Biogass som drivstoff for busser. «Biogass fra nye biologiske råstoffkilder»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biogass som drivstoff for busser. «Biogass fra nye biologiske råstoffkilder»"

Transkript

1 Biogass som drivstoff for busser «Biogass fra nye biologiske råstoffkilder» Juni 2012 Med støtte fra:

2

3 Forord Denne rapporten er utarbeidet for prosjektet; Biogass som drivstoff for busser - «Biogass fra nye biologiske råstoffkilder». Rapporten er utarbeidet med faglig bistand fra følgende samarbeidspartnere: HOG Energi ved Ove Lunde, Nelson Rojas, Stein Bjørlykke og Per Kragseth COWI AS ved Svein Sande Vitamar AS ved Bjørn Myrseth SIM Næring AS ved Vidar Høivangli Gasnor AS ved Stein Petter Eriksen Dessuten har Karl Ludvik Ådland i Vestskog AB og Asbjørn Bergheim i Iris bidratt med faglige råd. En stor takk til våre samarbeidspartnere og sponsorer; Transnova, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Sunnhordland Kraftlag, Gasnor AS og SIM Næring AS, for bidraget til prosjektet. Bergen, 28. juni 2012 Ove Lunde Daglig leder Nelson Rojas Prosjektleder 1

4 SAMMENDRAG Biogass produseres fra biologisk materiale gjennom anaerob forråtnelse eller ved termisk behandling. Biogass er en metanrik gass som når den blir renset kan erstatte naturgass fra fossile lagre. Biogass regnes som CO 2 -nøytral. Biogassen blir nå i stadig større grad tatt i bruk som drivstoff i transportsektoren, der den representerer et drivstoff som i liten grad bidrar til luftforurensing samtidig som den reduserer CO 2 -utslippene. Dersom utviklingen mot miljøvennlig og klimanøytral transportsektor skal fortsette, er det viktig å få etablert nok produksjonskapasitet for biogass. Denne studien tar for seg potensialet for produksjon biogass fra råstoff i Hordaland, med vekt på å identifisere nye råstoffkilder som råstoff fra oppdrettsnæringen og skogbruket. Gassbussene som alt går i Bergen går på naturgass. I gjennomsnitt går gassbussene km i året og bruker 0,6 Sm 3 naturgass pr km. Dette betyr at en gassbuss bruker oppunder Sm 3 naturgass pr år, tilsvarende 0,5 GWh energi i året. Gjennomsnittlig utkjørt distanse for samtlige busser i Bergen er imidlertid km (TØI 2012) slik at en buss i gjennomsnitt bare bruker 0,3 GWh i året. Bergen er alt i gang med å bygge et biogassanlegg i Rådalen. Dette skal produsere biogass fra avløpsslam og er forberedt for utvidelse med et byggetrinn for våtorganisk avfall. Oppdrettsnæringen utvikler seg mot lukkede anlegg, og dermed blir oppsamling av slam aktuelt. Slammet består både av fekalier og fôrspill. Volumet er stort, men metanutbyttet foreløpig noe usikkert. Død fisk, slo og avskjær er imidlertid svært gode råstoff for biogassproduksjon. Bare den døde fisken Hordafor samler inn i dag, representerer råstoff nok til produksjon av biogass for dobbelt så mange gassbusser som Skyss har i Bergen i dag. Den store ressursen som er identifisert er trevirke. Skogbruket i Hordaland har til i dag ikke utnyttet greiner og topper, heller ikke gjengroingsvirke langs veier og i kulturlandskapet og skog på byggeland. Det er krevende både mht. logistikk og finansiering å utnytte ressursen, men med de rette rammevilkår representerer bare disse uutnyttede ressursene et biogasspotensiale nok til å drifte hele Skyss sin bussflåte i Bergen. Det teoretiske potensialet dersom en vil utnytte virket som i dag blir eksportert til slip, er langt større. Skal disse råstoffene bli utnyttet, er det viktig at Norge fører en aktiv og helhetlig politikk med sikte på å realisere de ressursene som er tilstede. Det er mulig å gjøre store deler av tungtransporten klimanøytral, noe som ville gitt et vesentlig bidrag til våre målsettinger i klimapolitikken. Det er det viktig å stimulere fremveksten av lokale og regionale initiativ. Biogass kan produseres og brukes lokalt, dette bidrar til bærekraft og verdiskaping i tillegg til miljøgevinsten som oppnås. Rapporten viser at det er riktig og mulig å bygge ut produksjon av biogass og foreslår at det arbeides videre med produksjonsanlegg både i Bergen og på Stord, samt sikre økt bruk av biogass som drivstoff i offentlig transport. 2

5 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OMDANNING AV BIOMASSE TIL ENERGI HVA ER BIOMASSE METODER FOR OMDANNING BIOGASSPRODUKSJON I EUROPA PRODUKSJONSANLEGG DEPONIGASS MENGDER OG MÅLSETTING I EU BIOGASS I SVERIGE BIOGASS I NORGE TILVEKST OG PRODUKSJONSPOTENSIAL EKSISTERENDE OG PLANLAGTE ANLEGG POTENSIALET FOR BIOGASS I NORGE BIOGASS I HORDALAND RÅSTOFF FRA JORDBRUKSVEKSTER HUSDYRGJØDSEL DEPONIGASS MATAVFALL FRA HUSHOLDNINGER STORKJØKKENAVFALL AVLØPSSLAM SEPTIKSLAM RÅSTOFF FRA INDUSTRI FISKEAVFALL OG SLAM FRA OPPDRETTSNÆRINGEN GASSIFISERING AV TREVIRKE OPPSUMMERING KAPITEL 5 - BIOGASSRESSURSER I HORDALAND TRANSPORT AV BIOGASS KOMPRIMERT FORM FLYTENDE FORM GASSBUSSER TILGJENGELIGE GASSBUSSER VIDEREUTVIKLING AV GASSBUSSER STØRRE BUSSDEPOTER I HORDALAND GASSFORBRUK ANBUDSORDNINGER CASESTUDIER RÅDALEN

6 8.2 SUNNHORDLAND BEHOV FOR STATLIGE RAMMEVILKÅR KONKLUSJONER OG FORSLAG TIL VIDERE ARBEID KILDER OG LITTERATUR FIGURER Figur 1: Termisk omvandling (SINTEF)... 7 Figur 2: Levende metangassfabrikk... 8 Figur 3: Anlegg for behandling av avløpsslam... 9 Figur 4: Skjematisk oversikt biogassanlegget til IVAR (brosjyre IVAR)... 9 Figur 5: Biogassanlegg Figur 6: Biogassanlegg i Østerrike Figur 7: Skjematisk skiss deponigass ekstraksjon Figur 8: Biogassproduksjonen i EU- landene Figur 9: Totalt sluttforbruk av energi, etter energivare Eksklusive råstoff Figur 10: Netto innenlands sluttforbruk av energi, etter sektor Figur 11: Gjennomsnittlig tømmerpris i løpende kroneverdi og 2009-kroner Figur 12: Utvikling av tilvekst og avvikling Figur 13: Biogasspotensiale i Norge Figur 14: Biogasspotensiale pr fylke Figur 15: Oppsamlet metan og metanutslipp fra deponier Figur 16: Avfallsplan for BIR Figur 17: Energipotensiale fra biogassressurser fra industri Figur 18: CNG utslipps ytelelse for Euro Figur 19: Fyllestasjoner for gassbusser Figur 20: planlagt bussanlegg i Rådalen Figur 21: Situasjonsplan Rådalen Figur 22: Illustrasjonsplan Rådalen Figur 23: Gasskjeden, Kilde: Arne Rannestad, ENOVAs gasseminar (samt flere) TABELLER Tabell 1: EU-mål for biomasseproduksjon Tabell 2: Biogasspotensial Tabell 3: Biogassproduksjon i Sverige etter anleggskategori Tabell 4: Produksjon av biogass i Sverige til ulike formål Tabell 5: Teoretisk energipotensial fra biogassressurser i Norge Tabell 6: Innsamlet avfall fra BIR-kommunene Tabell 7: Innsamlet septikslam Tabell 8: Annet råstoff for biogass Tabell 9: Biogasspotensiale fra oppdrettsnæringen Tabell 10: Mulige virkeressurser i Hordaland Tabell 11: Biogass ressurser i Hordaland Tabell 12: Mengder råstoff Rådalen Tabell 13: Sluttprodukter i biogassanlegg BILDER Foto 1: Biogassanlegg i Penkun Foto 2: GoBiGas - Göteborg energi Foto 3: Jarl M. Andersen Foto 4: AtBs gassbussdepot i Trondheim, foto: AtB Foto 5: Skyss gassbussdepot på Haukås, foto: Bjarte Årvik, Skyss Foto 6: Mercedes, 18 m lavgulv. Foto: Skyss Foto 7: Tata gasshybrid

7 1 INNLEDNING Biogass brukt som drivstoff for transportsektoren, er et svært godt alternativ både i forhold til klima og luftforurensing. I Hordaland er det bygget opp infrastruktur for naturgass som drivstoff i Bergen og på Stord. Overgang fra diesel til biogass i busser og tunge kjøretøy reduserer CO 2 - og NOx-utslipp, partikkelutslipp, og støy. Dette er spesielt gunstig for luftkvaliteten i de store byene. Fylkeskommunen har vedtatt å kjøpe inn nye gassbusser til Bergen sentrum og Bergen kommune har vedtatt å bygge biogassanlegg. Forholdene ligger til rette for en utfasing av naturgassen til fordel for biogass i transportsektoren. Denne rapporten skal se på hvilke muligheter vi har for å utvide produksjonen av biogass ved å ta i bruk nye ressurser, ressurser vi har rikelig av i Hordaland, som råstoff fra oppdrettsnæringen, råstoff fra skogbruket og våtorganisk avfall, i tillegg til materiale fra landbruket. Rapporten er skrevet som en del av prosjektet Biogass som drivstoff for busser - «Biogass fra nye biologiske råstoffkilder». Prosjektet har hatt arbeidsvisjonen: «Hordaland - En nyskapende region med biogass som drivstoff for å nå vedtatte klimamål» Med bakgrunn i dette har prosjektet hatt tre målsetninger: 1. Innsikt: å få innsikt i de muligheter som finnes for å produsere biogass fra ulike råstoff 2. Samspill: å utvikle samhandling mellom ulike leverandører av biologisk materiale, transportsektoren, myndigheter og FoU, slik at en kan sikre langsiktige rammer som grunnlag for å utvikle kompetanse, teknologi og innovasjon 3. Handling: å sikre identifisering, forankring og igangsetting av konkrete handlinger som skal bidra til å nå hovedmålet Rapporten skisserer i utgangspunkt innsikten om mulighetene som er blitt avdekket. Parallelt til denne rapporten er det blitt utviklet en rekke relasjoner til nøkkelaktører i regionen som er blitt presentert for tankene som er grunnlaget for rapporten og funnene. Forslagene vi har kommet med i denne rapporten er blitt godt mottatt av aktørene og det er kommet signaler fra flere av disse som indikerer at biogass vil være en viktig satsing i Hordaland fremover. Temaene som rapporten tar opp er bl.a. metoder og teknologier, status på biogassproduksjon i Europa i Norge og Hordaland, transport av biogass, gassbusser, to casestudier på produksjonsanlegg i Hordaland, og en beskrivelse av nødvendige rammevilkår for å realisere biogass. Til slutt konkluderes det med anbefalinger om grep som må gjøres for å sikre biogass i Hordaland og forslag for videre arbeid. 5

8 2 OMDANNING AV BIOMASSE TIL ENERGI 2.1 Hva er biomasse Biomasse er en fellesbetegnelse for alt materiale med biologisk opphav. Det inkluderer dermed plantevekster på land slik som trevirke fra skogsdrift og dyrkingsprodukt som gras, korn og oljevekster, men også såkalt akvatisk biomasse i ferskvann og i sjøen som tang, tare, alger og plankton. Biomassen kan brukes direkte uten videre bearbeiding til brensel og fôr, og etter ulik grad av videre bearbeiding til byggematerial, papp/papir, kjemikalier, elektrisk strøm, flytende biodrivstoff, biogass mv. Bruken av biomasse til ulike formål varierer naturlig nok med tilgangen på råstoff ut fra naturgitte forhold som gjør at Brasil for eksempel har verdens største produksjon av bioetanol basert på dyrking av sukkerroe, Sverige har en høy utnyttelsesgrad av skogsvirke til biobrensel, i Tyskland utnyttes jordbruksprodukter og husdyrgjødsel til elektrisitetsproduksjon, mens Norge, Finland og Østerrike har en høyt utviklet treforedlingsindustri. Biomassen kan grupperes etter opprinnelse, etter foredlingsgrad, etter nedbrytingsegenskaper osv. alt etter hvilken utnyttelse en ønsker å beskrive eller fokusere. Sett i forhold til energiproduksjon kan det være naturlig med en inndeling som kan gi et bilde av ulik foredlingsgrad, der en for eksempel kan starte med trevirkebasert biomasse og gå videre i en deling som til en viss grad også gir et bilde av gradvis lettere nedbrytbart organisk material: Trevirke som ikke er bearbeidet (skogsavfall, ved, flis, bark) Bearbeidet trevirke (pellets, briketter, industrielle biprodukt) Bygg - og anleggsavfall (trevirke, emballasje) Park - og hageavfall Jordbruksvekster (korn og halm, oljevekster, gras, hurtigvoksende skog) Alger Organisk avfall fra husholdninger og næringsliv (matavfall, papir/papp, slakteriavfall, fiskeavfall) Slam og husdyrgjødsel (avløpsslam, slam fra næringsmiddel - og treforedlingsindustri) 2.2 Metoder for omdanning Trevirke All biomasse kan brukes til energiproduksjon. Biomassen kan omdannes til varmeenergi ved forbrenning. Brennverdien har en stor spennvidde. Omdanning av fossilt brensel som olje og naturgass, gir en økning av CO 2 i atmosfæren, mens den kontinuerlige tilveksten av biomasse gjør at forbrenning og annen omdanning av biomasse til energi blir sett på som mer klimavennlige alternativ. Med økende fokus på klimaproblematikken er det også en økende interesse for omdanning av biomasse til bioenergi som kan erstatte fossil energi både som brensel i form av fyringsolje og som drivstoff. Omdanning av trevirke til energi ved såkalte termiske prosesser kan foregå på mange måter, og de ulike energiformer og bruksmåter vil være i innbyrdes konkurranse ut fra lokale forutsetninger, markedspriser, teknologiutvikling, avgiftssystem, støtteordninger mv. Figuren nedenfor gir en illustrasjon av de fleste metoder og alternativer. 6

9 Figur 1: Termisk omvandling (SINTEF) Forbrenning av trevirke er den eldste og fortsatt mest benyttede metoden for omforming av trevirke til energi. Sluttproduktet av forbrenning er varme og aske. Varmen kan benyttes direkte eller mer "indirekte" til fjernvarme, eller den kan ved oppvarming av vann til damp gi elektrisitet som sluttprodukt ved omforming i en dampturbin. Dersom en ønsker et sluttprodukt som kan nyttes som drivstoff i kjøretøy, må omformingen skje via pyrolyse eller gassifisering. Gassifisering er en prosess med tilførsel av en begrenset mengde oksygen som gjør at en bare får en delvis oksidering av karbonet i trevirket. Prosessen gir en brennbar gass som kan benyttes på flere måter, til elektrisitetsproduksjon i en gassturbin, til fjernvarme via en dampkjel, eller til drift av kjøretøy via en gassraffinering. Ved pyrolyse varmes brenselet opp uten oksygentilførsel, og vi får pyrolyseolje, trekull og brennbar gass som prosessresultat. Oljen kan brukes til drivstoff eller kraftproduksjon via motor eller gassturbin, og den brennbare gassen kan benyttes i gassturbin, motor eller kjel for produksjon av kraft og/eller varme. Pyrolyse gir således flere muligheter for transport og lagring, og en mer fleksibel anvendelse enn gassifisering. Gassifisering og pyrolyse er forholdsvis nye og kompliserte prosesser som er lite aktuelle i "småskala" Korn og oljevekster Omdanningen av disse vekstene til energi skjer i hovedsak ved industrielle prosesser som gir flytende produkter i form av etanol eller biodiesel. Etanol er en bensinerstatning som kan brukes til innblanding i bensinen helt opp til nesten ren vare. Produksjonen er i hovedsak basert på olje- sukker- eller stivelsesrike vekster som for eksempel sukkerrør, mais eller hvete. Biodiesel er en dieselerstatning som kan brukes i ren form eller innblandes i diesel. Biodiesel produseres av rapsolje, soyaolje, palmeolje og i Norge også av fiskeavfall. Etanol og biodiesel er omstridt fordi dyrkingen av råstoffet kan fortrenge matproduksjon på dyrkbart areal, og/eller føre til utvidet hogst av regnskog for å skaffe nytt dyrkingsareal for de aktuelle olje- eller sukkerholdige vekstene. 7

10 I Europa baseres produksjonen i hovedsak på importerte vekster. Dyrking av råstoff for produksjon av etanol eller biodiesel er lite aktuelt i Norge. Hos oss er interessen i økende grad rettet mot såkalt 2. generasjons biodrivstoff fra råvarer som trevirke og halm som inneholder betydelige mengder karbohydrater i form av cellulose og lignin. Flere forskningsmiljøer arbeider med utvikling av nye prosesser og med prosessene pyrolyse og gassifisering som er nevnt ovenfor Organisk avfall, slam og husdyrgjødsel Omdanningen av disse råstofftypene til energi skjer i hovedsak ved at det organiske materialet i en prosess uten tilførsel av oksygen omdannes til metangass. Denne gassen kan videre benyttes til oppvarminga av vann til for eksempel fjernvarmeformål, til drift av turbin for elektrisitetsproduksjon, eller ved en oppgradering til "ren biogass" som kan brukes til drivstoff i stedet for, eller i en blanding med naturgass. Prosessen som foregår er nedenfor vist som en "levende" metangassfabrikk (Henrik Lystad, Avfall Norge) Figur 2: Levende metangassfabrikk Ved omdanning av de nevnte avfallstypene er det to primære hovedmål med prosessen: Å omdanne det organiske materialet til en type gass som gir energiinntekter uten negativ klimapåvirkning Å få et sluttprodukt i form av biorest som er hygienisert og stabilisert i samsvar med gjødselvareforskriften, slik at det kan anvendes til de nyttigs mulige bruksformål Figurene nedenfor viser tradisjonelle anlegg for behandling av avløpsslam med et hygieniseringstrinn basert på forpasteurisering og en såkalt termofil utråtning for stabilisering. Ved denne prosessen foregår selve utråtningen ved ca. 55 grader C. 8

11 Anaerob utråtning kan også foregå ved en noe lavere temperatur (37-40 grader o C) som en såkalt mesofil prosess. Varmeutnytting i de enkelte trinn i prosessen oppnås gjennom varmeveksling og ved en kontinuerlig innpumping gjennom råtnetanken. Kravet til hygienisering er en eksponeringstid på 1 time ved 70 grader. Alle partiklene i slammet skal utsettes for denne eksponeringen uten at det oppstår kortslutningsstrømmer. Såkalt termisk hydrolyse eller tørking kan være alternative hygieniseringsmåter. Tørking gir et betydelig mindre volum av bioresten, og tørking kan være interessant dersom en lykkes med forsøk som nå er i gang (Stavanger) med videreforedling til "handelsgjødsel". Tørkeprosessen er imidlertid så komplisert og kostbar at den ikke er aktuell uten at anlegget skal behandle forholdsvis store mengder, og at det er lange transportavstander som kan gjøre en volumreduksjon transportøkonomisk gunstig. Figur 3: Anlegg for behandling av avløpsslam Figuren nedenfor gir en skjematisk oversikt over slambehandlingsanlegget til det interkommunale selskapet IVAR, der avløpsvann fra Stavanger, Sandnes og flere nabokommuner behandles, og der slammet blir omdannet til biogass og en tørket biorest i et anlegg like ved avløpsrenseanlegget i Mekjarvik. Et oppgraderingsanlegg for metangassen ble satt i drift i 2010, slik at det nå kan leveres gass av drivstoffkvalitet som bl.a. kan blandes inn på naturgassledningen fra Kårstø til Jæren som går like forbi Mekjarvik. Figuren nedenfor viser bl.a. råtnetanker (3) og tørking/avvanning (5,6,7). Figur 4: Skjematisk oversikt biogassanlegget til IVAR (brosjyre IVAR) 9

12 3 BIOGASSPRODUKSJON I EUROPA 3.1 Produksjonsanlegg Anaerob nedbryting av vått slam fra avløpsrenseanlegg i råtnetanker har vært en vanlig metode for produksjon av biogass i mange tiår, helt fra den tid en begynte å samle avløp fra byer og større tettsteder i høygradige renseanlegg. Energien i den produserte metangassen har i første omgang vært brukt til oppvarming lokalt i renseanleggene, etter hvert også brukt til oppvarming av vann til fjernvarmenett, men også i stort omfang avbrent i fakkel fordi en ikke så utnyttingsmuligheter. Mot slutten av forrige hundreår fikk vi en gradvis økning av biogassproduksjonen i anlegg med anaerob utråtning, særlig i Tyskland og Østerrike. Råstoffkildene ble i tettsteder og byer gradvis utvidet fra slam til kildesortert matavfall, og i økende omfang ble jordbruksprodukter som mais og husdyrgjødsel brukt som råstoff i produksjonen. Tyskland er den største produsent av biogass i Europa med ca anlegg i drift før Bare i 2010 ble det bygd 920 nye anlegg i Tyskland, med en samlet effekt på 400 MW, og det forventes produsert minst like mange i Deretter vil antallet trolig minke pga. strengere EU-krav til energiutnyttelse. Antall anlegg er stort fordi det bygges mange relativt små anlegg hos bøndene som utnytter gylle til biogassproduksjon som igjen omdannes til elektrisitet slik det er vist i figuren nedenfor: Figur 5: Biogassanlegg Kartet over Østerrike for situasjonen i 2008 med 294 anlegg i drift, viser den desentraliserte anleggsstrukturen som er vanlig i Europeiske landbruksområder som henter sitt råstoff "fra bondens marker" med korte transportavstander. Gjennomsnittlig størrelse er 260 kw installert effekt, og gassenergien benyttes i hovedsak til elektrisitetsproduksjon. 10

13 Figur 6: Biogassanlegg i Østerrike Selv om gjennomsnittsstørrelsen er forholdsvis beskjeden, bygges det også store anlegg basert på jordbruksråstoff. Et av verdens største biogassanlegg bygges nå i Penkun i Tyskland, nær grensen til Polen i Vest Pommern. Foto 1: Biogassanlegg i Penkun På et område som dekker et areal tilsvarende 20 fotballbaner bygges 40 standardiserte råtnetanker som hver har en diameter på 50 meter og et volum på m3. Råstoffet for biogassproduksjonen er i hovedsak mais og gylle fra det lokale jordbruksområdet. Hver enhet produserer 500 kw elektrisk strøm som gir en total effekt på 40 MW for hele biogassparken. Anleggskostnad 78 mill. Euro. I tillegg til anlegg basert på jordbruksprodukter, produseres selvsagt en god del biogass fra avløpsslam, organisk avfall, slakteriavfall mv. Disse anleggene er lokalisert i nærheten av byene, og en del av denne gassen oppgraderes slik at den kan føres inn på det lokale naturgassnettet eller omformes til varmt vann til bruk i lokalt fjernvarmenett. Oppgraderingen koster såpass mye at det er lite aktuelt i mindre anlegg. Jo større, jo bedre heter det om aktualiteten av oppgradering til den naturgasskvalitet som også er nødvendig for drivstoff til kjøretøy. 11

14 3.2 Deponigass Deponering av organisk avfall gir en nedbryting uten tilførsel av oksygen, og deponiet blir gradvis en "råtnetank" som produserer metangass som vil lekke ut gjennom overflaten der det er minst motstand. Noen steder blir denne energirike gassen samlet opp i "sugerør" og avbrent til oppvarming av vann lokalt ved deponiet, men tildekking av deponier og systematisk nedsetting av gassbrønner for å redusere den ukontrollerte utlekkingen blir først iverksatt i større omfang etter at det ble fokusert på CO2 og klimaendringer. Metangassen blir sett som "ca. 23 ganger mer skadelig enn CO 2 ", og det blir satt i gang omfattende nedsetting av brønner på deponi i de fleste Europeiske land. Storbritannia er det absolutt ledende land i Europa når det gjelder å ta i bruk den gassen til energiformål, og figurene nedenfor viser noen av prinsippene for uttak og bruk av energien. Figur 7: Skjematisk skiss deponigass ekstraksjon 3.3 Mengder og målsetting i EU Biogassproduksjonen i Europa stimuleres av følgende relevante punkt i EU målsettinger fastsatt i fornybardirektivet: Den totale energibruken skal reduseres med 20 % innen 2020 CO 2 - utslippene skal reduseres med 20 % Innen 2020 skal 20 % av energien komme fra fornybare kilder Minimum 10 % av energien i transportsektoren skal komme fra fornybare kilder i 2020 I 2010 var energibruken fra fornybare kilder ca. 8,5 %, og det var et svært lite omfang av bioenergibruk i transportsektoren i andre land enn Sverige. Figuren nedenfor viser produksjonen i EU-landene, målt som mill. oljeekvivalenter (1 Mtoe = 11,63 TWh). Inndelingen av "kakene" (fra lys grønn til mørk grønn) viser andelen fra deponi, slam og "andre" som i stor grad er landbruk 12

15 Figur 8: Biogassproduksjonen i EU- landene For å oppnå de skisserte EU-mål for 2020 må produksjonen fra jordbruksbasert biomasse økes, og det er beregnet en endring fra 2004 for den totale bioenergiproduksjonen (inklusive direkte biobrensel) som vist i tabell: Kilde 2004 (TWh) 2004 (%) 2020 (TWh) 2020 (%) Biomasse fra skog Biomasse fra jordbruk Avfall Import Total Tabell 1: EU-mål for biomasseproduksjon De land som har størst biogasspotensial fra jordbruket synes å være følgende: Land Potensial 2020 (TWh) Frankrike 60 Tyskland 40 Spania 38 Polen 36 Romania 24 Tabell 2: Biogasspotensial 13

16 3.4 Biogass i Sverige Sverige har satset stort på bioenergi for å redusere sin oljeavhengighet, og vært ledende i Norden når det gjelder produksjon og bruk av bioenergi som skogsflis til fjernvarme, briketter, pellets mv. til oppvarming, og ikke minst i form av biogassproduksjon der metangassen oppgraderes til drivstoff. Internasjonalt regnes Sverige som ledende når det gjelder anvendelse av biogass i transportsektoren. Allerede i 1997 ble satt i drift anlegg som produserte biogass som ble brukt i busser og i kommunale kjøretøy. I Sverige er det nå over gassbiler og mer enn 125 fyllestasjoner i Sør-Sverige. Biogassen erstatter gradvis naturgass som gassdrivstoff, og andelen biogass er i 2010 ca. 65 % av den totale gassbruken til drift av kjøretøy. Sveriges målsetting for 2020 er bl.a.: Veitransporten skal gjennom effektivisering og nye brenseltyper redusere oljeforbruket med %. Utviklingen av biogassproduksjonen for hver anleggskategori er vist i tabellen nedenfor med energimengde i GWh. Tabell 3: Biogassproduksjon i Sverige etter anleggskategori Det er interessant å se at det skjer en reduksjon i deponigassproduksjon etter at det ble forbudt å deponere organisk avfall. Produksjonen fra industrianlegg er noenlunde stabil, men det er en vesentlig økning i produksjon fra såkalte "samråtningsanlegg" der biomassen kan være både slam, kildesortert matavfall og husdyrgjødsel. I motsetning til Tyskland og mange andre europeiske jordbruksland er det i Sverige liten produksjon fra gårdsanlegg. 14

17 Tabellen nedenfor viser bruken av produsert biogass til ulike formål, målt i GWh. Tabell 4: Produksjon av biogass i Sverige til ulike formål Bruken til fjernvarme og fakling av deponigass går nedover, mens oppgradering til drivstoffgass viser en vesentlig økning. Sverige satser også stort på forskning og utvikling, noe som fremgår av følgende pressemelding fra det svenske næringsdepartementet den : Pengar till forskning och utveckling av biogas i Göteborg beviljat EU-kommissionen har idag efter statsstödsprövning godkänt det beloppsmässigt största forsknings- och utvecklingsstödet sedan Sverige gick med i EU. Kommissionens beslut innebär att GoBiGas-projektet beviljas ett ekonomiskt stöd av Energimyndigheten på 222 miljoner. - Vi måste både rädda klimatet och fortsatt kunna transportera oss. Att Sverige satsar på utveckling av andra generationens biodrivmedel är därför oerhört viktigt. Det bidrar till att minska transportsektorns klimatpåverkan, säger näringsminister Maud Olofsson. GoBiGas-projektet är en stor satsning på produktion av biogas genom termisk förgasning av biobränsle och spill från skogsbruket. Förgasningsanläggningen är planerad att byggas i två etapper, där etapp ett är tänkt att tas i drift i slutet av 2012 och den andra är planerad att genomföras efter utvärdering av den första etappen. Projektet drivs i samarbete mellan Göteborg Energi och E.ON. Det er beregnet at anlegget i løpet av 2020 skal kunne levere så mye som 1 TWh med biogass til gassnettet i vestlig Sverige. Dette tilsvarer omlag 30 prosent av dagens forbruk i Göteborg eller nok gass til personbiler. Råstoffet til dette anlegget vil være biobrensel fra dagens omfattende skogsdrift i sørlige Sverige, der en også satser stort på innsamling og utnyttelse av topper og grener som ellers blir så dårlig utnyttet at det kalles "spill". Etter produksjon av syntesegass i gassifiseringsanlegget vil denne bli oppgradert i en metaniseringsdel til en kvalitet som gjør at biogassen kan blandes med naturgass i det forholdsvis omfattende gassnettet i Göteborgområdet. Forholdene i Göteborg ligger godt til rette ved at en har råstoff, distribusjonsnett, ulike muligheter for bruk av gassen (varme, drivstoff, elektrisitet), og kompetanse til forskning og utvikling fra dagens anlegg for biogassproduksjon av slam (Ryavärken), de store energiaktørene (E-ON/Gøteborg Energi) og universitet (Chalmers). 15

18 Foto 2: GoBiGas - Göteborg energi 16

19 4 BIOGASS I NORGE Sett i forhold til det totale energiforbruket, er energiproduksjonen basert på biomasse liten i Norge. Statistikken for 2010 fra SSB viser følgende: Figur 9: Totalt sluttforbruk av energi, etter energivare Eksklusive råstoff Av det rekordhøye energiforbruket i Norge på 244 TWh i 2010, utgjorde sluttforbruket basert på ved, avlut, avfall 5,3 %, eller 12,9 TWh. Andelen fjernvarme som var basert på biomasse er usikker, men om vi antar ca. 50 %, så vil det totale sluttforbruket basert på biomasse bli ca. 14,8 TWh. I 2006 var tilsvarende mengde ca. 14,5 TWh. Om lag halvparten er vedforbruk i husholdninger, og størstedelen ellers er biobrensel i trelast og treforedlingsindustrien for å dekke eget behov for termisk energi. Utviklingen av energiforbruket i Norge fordelt på sektorer viser en økning i forbruket i husholdninger og transport, mens industriens energiforbruk er redusert siste 5 år. Diagrammet fra SSB for perioden viser et tydelig utslag av finanskrisen i 2009 for de fleste sektorer. Figur 10: Netto innenlands sluttforbruk av energi, etter sektor

20 Sett i forhold til dagens bruk av bioenergi innen de ulike sektorer, kan vi si at transportsektoren har det største prosentvis potensial, da det er en ubetydelig del av energiforbruket i transportsektoren på 56 TWh i 2010 som er basert på bioenergi. Både nasjonalt og internasjonalt er det stadig økende fokus på bruken av biomasse som energikilde til erstatning for fossil energi. Biomassen går inn i det naturlige kretsløpet, og International Energy Agency (IEA 2007) har vurdert den fremtidige teknologiutvikling og bioproduksjonen slik at bioenergi i løpet av hundreåret kan bli en viktigere energibærer enn mineralolje i dag, og dekke 1/3 av verdens behov for energi. SSB skriver følgende på sine hjemmesider om målsettingen i EU: I 2009 ble det vedtatt et EU-direktiv som sier at andelen fornybar energi innenfor EU skal øke til 20 prosent innen Dette er mer enn en fordobling av fornybarandelen fra nivået i 2005, som var på 8,5 prosent i snitt i EU-landene. Alle EU-landene har fått individuelle krav til økning i fornybarandel. Det er også et eget transportmål som sier at andelen fornybar energi innenfor transport skal være 10 prosent i alle EU-landene innen Direktivet er EØS-relevant, så det vil derfor trolig også bli implementert i Norge. Norge er i forhandlinger med EU om vårt mål for I Stortingsmelding nr. 34 ( ) om Norsk Klimapolitikk har regjeringen konkretisert følgende målsetting: Regjeringen ønsker økt produksjon og bruk av bioenergi. Ulike departementer forvalter virkemidler som påvirker utviklingen i produksjon og bruk av bioenergi. Regjeringen vil sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen Tiltakene vil ta utgangspunkt i eksisterende økonomiske virkemidler og nye eller justerte lovbestemmelser. Tiltakene kan blant annet være støtte til utbygging av infrastruktur, justering av plan- og bygningslovens bestemmelser med sikte på strengere krav til kommunene om planlegging for miljøvennlig energibruk, miljøvennlig materialvalg i bygg og anlegg, måltrettet bruk av Enovas og Landbruks- og matdepartementets virkemidler for økt produksjon av biobrensel og leveranse av biovarme. 4.1 Tilvekst og produksjonspotensial Det teoretiske tilvekstpotensial i Norge er ca. 425 TWh/år. Av dette er hele 100 TWh akvatisk biomasse. Den årlige tilveksten av skog, torv, halm, husdyrgjødsel og akvatisk biomasse som i prinsippet kunne benyttes til bioenergi i Norge er anslått til 140 TWh. Totalt energiforbruk i Norge var som nevnt ovenfor 244 TWh. Sett i forhold til den teoretiske tilveksten synes en økning i bruken av biomasse tilsvarende 14 TWh innen år 2020 å være en beskjeden økning, men sett i forhold til dagens nivå vil det tross alt bety en dobling i løpet av 9 år. I rapporten "Bioenergi i Norge - potensialer, marked og virkemidler" (ØF-rapport nr. 17/2007) er den tilgjengelige tilgangen på biobrensel vurdert slik: Fra jordbruket (i hovedsak halm) Fra husdyrgjødsel (biogass) Fra avfall Fra rivingsvirke SUM 1,8 TWh 1,2 TWh 1,0 TWh 1,0 TWh 5,0 TWh 18

21 For å nå en målsetting på 14 TWh sier den nevnte rapporten at "resten må hentes fra skogen", da det synes lite realistisk å øke produksjonen av oljevekster ved å gå over til slik produksjon på areal som i dag brukes til matproduksjon. Energi fra alger er ikke sett som et aktuelt potensial i større målestokk nærmeste 10 - år. Økningen i utnytting fra skogen må komme fra: Tilvekst som ikke er utnyttet i dag Økt bruk av avvirkningsrester GROT (greiner og topper) Trevirke som i dag brukes til andre formål For å utløse potensialet i skogsavvirkning vil skogeierne selvsagt kreve at de får en bedre netto lønnsomhet enn de har ved dagens bruk eller manglende bruk av skogen. Da må en snu en utvikling som vist i figuren fra SSB nedenfor som viser at tømmerprisen omregnet til dagens kroneverdi er mer enn halvert i løpet av 30 år. Figur 11: Gjennomsnittlig tømmerpris i løpende kroneverdi og 2009-kroner Dette viser igjen på forholdet mellom tilvekst og avvirkning i figuren fra ØF -rapport nr 17/2007, der vi ser at det årlige hogstkvantumet har vært forholdsvis stabilt de siste 80 årene, mens volumet av skogen og den årlige tilveksten av ny skog er doblet i denne perioden. Figur 12: Utvikling av tilvekst og avvikling 19

22 SSB sier ellers følgende om utviklingen i skogbruket: I løpet av de siste 80 år er antall ansatte i skogbruket og skogsindustrien halvert, og den tradisjonelle skogsarbeideren er erstattet av hogstmaskiner I løpet av de to siste tiårene er årlig plantet areal og arealet det er utført ungskogpleie på, mer enn halvert, og bygging av skogsbilveier redusert til under en sjettedel Konkurranse mellom råstoff og energiformer Som nevnt ovenfor, kan ulike typer biomasse omdannes til ulike energiformer ved hjelp av gamle velkjente metoder som for eksempel vedfyring, eller ved nye metoder som er under utforsking og utvikling som for eksempel pyrolyse og gassifisering. Formålet med å vise alle former for biomasse som energiråstoff og de fleste omdanningsmetoder, er å vise at de fleste råstoff kan omdannes til flere energiformer, og at de ulike energiformene i flere tilfelle vil være i innbyrdes konkurranse. Skogsvirke kan således uten videre bearbeiding brukes til ved, men en videre bearbeiding gjør trevirket egnet til omdanning til celluloseindustriens behov for prosessdamp, eller ved gassifisering til biogass for bruk i transportsektoren. Alle disse formene vil tilfredsstille ønsker om klimatiltak og erstatning av fossilt brensel, men hvilken form som skal eller kan velges vil være avhengig av en rekke forhold som for eksempel følgende når det gjelder omdanning av trevirke: Lokal råstofftilgang (ulik i Østfold og Finnmark) Kostnadsnivå for avvirking og transport (flatt terreng/bratt terreng, skogsbilveier etc.) Lokal industriell virksomhet (treforedlingsindustri i nærheten) Forsknings - og utviklingsmiljø (læresteder, laboratorium, industri) Alternative bioenergiformer (biodiesel, etanol) Prisnivå og tilgang på alternativ energi Myndighetenes støtteordninger (Enova, Transnova) Myndighetenes avgiftspolitikk (kfr. endringer av "dieselavgiften") Som eksempel på denne typen konkurranse kan nevnes at sponplateindustrien viser en tilbakegang i Sverige ved utvidet bruk av trevirke til bioenergi. Vi ser et konkurranseforhold mellom biodiesel, etanol og biogass til drivstoff i kjøretøy, mellom bruken av husdyrgjødsel direkte til gjødning eller som råstoff til biogass, og mellom bruken av matavfall til kompost eller via biogassanlegg til produksjon av metan. Videre kan den produserte metan brukes til produksjon av elektrisk energi, til fjernvarme, eller oppgradert ved fjerning av CO 2 som drivstoff i kjøretøy. Formålet med denne rapporten er å vurdere mulighetene for produksjon og bruk av biogass som drivstoff i Hordaland. Men det er ikke mulig å få et noenlunde realistisk bilde av en fremtidig situasjon uten å være klar over de ulike faktorer og konkurranseforhold som vil påvirke energiproduksjon og energibruk i fremtiden. Vi kan slå fast at alle typer råstoff fra fast trevirke til matavfall og alger kan omdannes til en biogass som kan brukes som drivstoff. Ulike typer råstoff er mer eller mindre tilgjengelige i ulike landsdeler, og ulike produksjonsmetoder er mer eller mindre aktuelle ut fra råstofftype, erfaringer, kostnadsnivå og teknologisk utvikling. 20

23 4.2 Eksisterende og planlagte anlegg I forhold til Sverige, som i 2010 hadde 229 biogassanlegg i drift, er antall anlegg i drift i Norge 26 større anlegg, og 7 gårdsanlegg. Total gassproduksjon tilsvarer ca. 220 GWh. Dette er ca. 15 % av den svenske energiproduksjonen. Slam fra avløpsrensing er det viktigste råstoffet i 23 av de norske anleggene, mens 3 anlegg har matavfall som råstoffkilde. I rapporten "Biogass som drivstoff for busser" fra HOG Energi i 2010 er det gitt en oversikt over større norske anlegg i drift og under bygging. De anlegg som til nå er i drift eller under planlegging for driftsstart de nærmeste år, er anlegg for anaerob utråtning i råtnetanker. Differansen mellom anleggene gjelder i hovedsak dimensjonerende mengder og følgende forhold: Matavfall som dominerende råstofftype: Ecpro/Verdal, GLØR/ Lillehammer, HRA/Ringerike, EGE - Esval/Oslo, Lindum/Drammen, VESAR/ Vestfold Avløpsslam som dominerende råstofftype: IVAR/Stavanger, Bækkelaget/Oslo, FREVAR/Fredrikstad, Rådalen/Bergen Noen anlegg har et trinn med termisk hydrolyse før råtnetanken: Ecpro/Verdal, GLØR/Lillehammer, Lindum/Drammen Når det gjelder bruk av biogassen, så er energien i hovedsak brukt til oppvarming lokalt til egen produksjon/avløpsrenseanlegget eller til drift av generator for strømproduksjon. Anlegg for oppgradering av biogassen til bruk som drivstoff i kjøretøy er til nå bygget ved følgende anlegg: FREVAR/Fredrikstad, Bækkelaget/Oslo, IVAR/Stavanger Fredrikstad Biogass har i flere år levert biometan til seks busser og ca. 30 kommunale kjøretøy, men sett i forhold til Sverige er bruken av biogass til drivstoff svært beskjeden. Etter bygging av oppgraderingsanlegg i 2009 leverer nå IVAR biogass gjennom Lyse sitt gassnett til drift av gassbusser og drosjer i Stavanger. Ved biogassanlegget på Bækkelaget i Oslo ble det også bygget oppgraderingsanlegg i 2009 der AGA leverer gass til en stasjon i Groruddalen Miljøpark der Veolia Miljø bruker gassen til sine renovasjonsbiler. I 2010 var det ca. 30 slike biler i drift. Også ved Oslo Energi (EGE) sitt nye anlegg på Esval, Romerike er det planlagt oppgradering av metangassen til bruk i Oslo sin busspark. Planene for det som kan bli det største anlegget i Norge og et av de største i Norden ble lansert i en pressemelding i juli 2011: Pressemelding fra Biokraft AS og Fiborgtangen Vekst AS: Vil etablere Norges største biogassproduksjon på Fiborgtangen Biokraft AS og Fiborgtangen Vekst AS har inngått forpliktende samarbeid med mål om å etablere Norges største biogassproduksjon på Fiborgtangen. Målet er å komme i gang med en biogassproduksjon tilsvarende 75 GWh/år (ca Nm3 metangass) rundt årsskiftet

24 - 2013, og med muligheter for en dobling av produksjonen over tid. Biogassen skal oppgraderes til drivstoffgass, og markedet er blant annet gassbussflåten i Trondheims-området. - Vi har brukt tid på å vurdere flere gode lokaliseringsalternativ for vår første biogassetablering. Etter en samlet vurdering fremstår Fiborgtangen og samarbeidet med Fiborgtangen Vekst og Norske Skog som det beste valget, sier daglig leder Håvard Wollan i Biokraft AS. - Vi har realisert Norges største og mest moderne behandlingsanlegg for marint kategori 2 biprodukt på rekordtid, og vi har allerede startet oppsamlingen av kategori 2 biprodukt fra norske oppdrettslokaliteter. Målet er å følge opp denne suksessen og gjennomføringsevnen i biogassprosjektet sammen med Fiborgtangen Vekst, Norske Skog Skogn og andre samarbeidspartnere, fortsetter Wollan. - Vi ser mange fordeler ved å behandle råstoffet som Biokraft og Norske Skog Skogn kan tilføre i en felles produksjonsprosess. Denne samlede biomassen sammen med Fiborgtangens industrielle miljø og gode logistikk kan gi grunnlag for en storskala biogassproduksjon på Fiborgtangen, sier Olav Dehli, daglig leder i Fiborgtangen Vekst AS. For Norske Skog Skogn vil etablering av et biogassanlegg i tilknytning til vårt renseanlegg for avløpsvann være et av flere pågående prosjekter som ved synergi med vår etablerte aktivitet kan gi oss forutsetninger for en betydelig bedret konkurransekraft, sier administrerende direktør Svein Aurstad i Norske Skog Skogn AS. Biokraft AS, i regi av datterselskapet Biokraft Marin AS, har langsiktige avtaler med norske laksoppdrettere for oppsamling av marint kategori 2 biprodukt. Dette biproduktet behandles ved det nye moderne anlegget i Selva, og videreforedles til klimanøytral fyringsolje og biogass-substrat. En stor andel av dette biogass-substratet planlegges transportert til Fiborgtangen for å sammenblandes med bioslam fra Norske Skog Sogn sin papirproduksjon. Den sammenblandede biomassen blir så gjenstand for en forbehandling før den føres inn i en bioreaktor hvor metangassen utvinnes. Biokrafts biogass-substrat og Norske Skogs bioslam danner til sammen et godt grunnlag for storskala biogassproduksjon. 4.3 Potensialet for biogass i Norge Det er utført flere studier av potensialet for biogass i Norge. Etter oppdrag fra Enova gjennomførte Østfoldforskning AS og UMB i 2008 en Potensialstudie for biogass i Norge. Rapporten Fra biomasse til biodrivstoff fra 2007 viser en interessant tabell der det er vurdert hva som er det teknisk/økonomiske potensialet. Vi har valgt å vise resultatene fra begge de nevnte rapportene fordi dette indikerer hvor vanskelig det er å gi noenlunde troverdige data innen dette fagfeltet. Potensialstudie for biogass i Norge 2008 Fra biomasse til biodrivstoff Råstoffkilde Energipotensial GWh Råstoffkilde Tilgjengelig GWh Teknisk/øk onomisk GWh Husholdninger 644 Storhusholdninger 149 Organisk avfall Handel 501 Industri 401 Halm 575 Husdyrgjødsel Landbruk Avløpsslam 266 Avløpsslam Deponier 292 Deponigass SUM SUM Tabell 5: Teoretisk energipotensial fra biogassressurser i Norge 22

25 Vi ser bl.a. at potensialet i deponigass er svært ulikt vurdert, noe som viser at det ikke finnes et tilfredsstillende pålitelig grunnlag for å angi deponigassmengden. Således har vi også sett at myndighetene har nedjustert den prosentvise andelen av metangass fra deponi i forhold til andre kilder i Norge fra % i 1990 årene til 4-5 % i Det er også store avvik for de andre råstoffkategoriene når det gjelder mulig potensial, og kanskje mest interessant å konsentrere seg om det som i nærmeste fremtid kan være teknisk/økonomisk nyttbart. Figuren nedenfor viser fordelingen i tabellen fra Potensialstudie for biogass i Norge. Figur 13: Biogasspotensiale i Norge Husdyrgjødsel har et stort mengdepotensial, og biogass av dette råstoffet kan produseres i forholdsvis enkle anlegg med tradisjonelle råtnetanker, slik det finnes mange tusen av i Tyskland. I Stortingsmelding om klimatiltak er det satt som målsetting at 30 % av norsk husdyrgjødsel skal omdannes til biogass inne Det begynner å haste, for det er i 2011 en ubetydelig produksjon fra 6-7 gårdsanlegg i drift. Dette forklares med driftsstrukturen i norsk landbruk, der det er forholdsvis små enheter og dårlig lønnsomhet ved bygging og drift av gårdsanlegg for det enkelte bruk. Omlegging til samdrift og større enheter bør gjøre denne utnyttelsen av husdyrgjødsel mer interessant, men bøndene mener at bygging og drift ikke er lønnsomt uten omfattende støtteordninger, slik de har i mange EU-land. Det fremgår av en ny rapport fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), at økonomien i biogassproduksjon fra husdyrgjødsel er så svak at produksjonen ikke vil øke vesentlig uten bedre rammevilkår. NILF har også funnet at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved biogassproduksjon er langt høyere enn tidligere antatt. Flertallet av EU-landene som produserer strøm av biogass, gir en støtte på mellom 38 og 115 øre per levert kwh., og det synes helt opplagt at det ikke er mulig å øke produksjonen fra husdyrgjødsel i Norge uten en eller annen form for støtte. Men også dette er problematisk fordi at en satsing på biogass kan komme i direkte konflikt med prinsippet regjeringen har lagt til grunn for innføring av grønne sertifikater: Subsidier til ny kraft skal gå dit de utløser mest ny kraft for pengene. I Rogaland ble det for noen år siden lansert planer om å bygge Nordens største biogassanlegg med en tilførsel av ca tonn husdyrgjødsel og ca matavfall årlig i Hå biopark på Jæren. Dette skulle gi en energiproduksjon på ca. 70 GWh. Etter avslag på søknad om statlig støtte i 2010 ble prosjektet redusert i omfang, men ser nå ut til å bli realisert av selskapet IVAR som vil avslutte 23

26 kompostering av matavfall i eksisterende anlegg på Hogstad og overføre avfallet til et biogassanlegg på Hå. I tillegg er det ønskelig å ta inn fiskeavfall og gjødsel fra hønseri, griseproduksjon og pelsdyrfarmer, da disse har lite spredeareal i forhold til produksjonen. Gjødsel fra storfe synes å være ute av bildet som råstoffgrunnlag. Ingen av de tidligere nevnte studiene Fra biomasse til biodrivstoff fra 2007 og Potensialstudie for biogass i Norge fra 2008 inkluderer treavfall som et aktuelt råstoffpotensial for biogass i nærmeste fremtid, men i disse og andre rapporter som er nevnt tidligere antydes en mulig årlig uttaksmengde tilsvarende GWh fra de norske skoger. Det er ikke tilveksten som begrenser avvirkningen, men betalingsvilje, støtteordninger, infrastruktur, terrengforhold, transportavstander mv. Når det gjelder trevirke brukt som drivstoff har det i Norge vært sterkest fokus på omdanning av denne typen biomasse til etanol eller biodiesel, særlig i tilknytning til de store cellulosefabrikkene i Østfold, Grenland og Nord Trøndelag. Men omdanning til biogass ved pyrolyse eller gassifisering er som før nevnt under utvikling i et stort forskningsprosjekt (GoBiGas) i Göteborg, og vi ser i 2011 at Enova har gitt støtte til to prosjekt som retter seg helt eller delvis mot biogassproduksjon basert på trevrike. Vi viser nedenfor pressemeldinger fra Enova om prosjekt ved Borregaard og Skogn: Enova støtter biogassanlegg på Borregaard Torsdag 18. august besøkte olje- og energiminister Ola Borten Moe, Borregaard Fabrikker i Sarpsborg. Enova har tildelt Borregaard 30 millioner kroner til bygging av et nytt anlegg som både skal rense avløpsstrømmer fra industriprosessene og produsere biogass. Foto 3: Jarl M. Andersen - Fornybar energiproduksjon er et viktig satsingsområde for regjeringen. Tildelingen viser nok en gang potensialet for konvertering fra fossile energikilder til fornybar energi i industrien. Økt interesse for å investere i nye miljøvennlige løsninger viser at aktørene i industrien tar fremtidens utfordringer på alvor. Alle industrivirksomheter bør gjennomgå egen energibruk for å sikre at energi brukes effektivt og at mulighetene for bruk av fornybar energi utnyttes, sier oljeog energiminister Ola Borten Moe. Tildelingen vil utløse økt fornybar energiproduksjon på 34,9 GWh biogass pr år. Den produserte gassen vil bli benyttet til bedriftens tørking av lignin, og vil erstatte tungolje og propan. De totale investeringene knyttet til det nye anlegget er beregnet til 150 mill. kr. Anlegget kan produsere inntil 45,9 GWh biogass pr år. Anlegget vil i startfasen produsere ca. 37 GWh pr. år, men en planlagt utvidelse av fabrikken forventer å gi en økning til 45,9 GWh fra år

27 Enova støtter Biokraft med 120 millioner kroner Fiborgtangen Biokraft AS på Skogn i Nord- Trøndelag får 120 millioner kroner i støtte fra Enova til bygging av et anlegg for produksjon av blant annet varme og elkraft basert på høytemperatur gassifisering av biomasse. Anlegget vil ha behov for tonn trevirke pr. år og det er forventet at biokraftanlegget årlig skal levere en energimengde på 270 GWh, fordelt på 100 GWh el kraft og 170 GWh termisk energi. Den termiske energien skal benyttes ved Norske Skog på Skogn. Byggingen av anlegget skal etter planen starte i november 2011 og produksjonsstart planlegges i november Prosjektet anses å være banebrytende i internasjonal målestokk og vil i tillegg til energileveransene gi kompetanse og erfaring innen gassifisering av biomasse. - Med dette prosjektet sikres Norske Skog fornybar varme til sine prosesser samtidig som vi får på plass et fullskala anlegg som demonstrerer banebrytende teknologi på sitt område. Det sier adm. dir. Nils Kristian Nakstad i Enova. - I Norge vil vi ofte se at nærhet til et stort industrielt varmebehov er en forutsetning for å kunne bygge levedyktige biokraftanlegg. Ved slik samlokalisering sikrer man nær full energiutnyttelse, sier Nakstad. Restproduktet fra anlegget skal i første omgang brukes som ren fyllmasse, men kan på sikt videreutvikles til mer høyverdige produkter som for eksempel isolasjonsmateriale. Fiborgtangen Biokraft AS eies i dag av NTE Holdning AS, Norske Skogindustrier ASA, Allskog Holding AS og Fiborgtangen Vekst AS. Vi har tidligere nevnt en pressemelding fra Biokraft og Fiborgtangen Vekst AS om et biogassanlegg for slam fra trevirkeindustrien og marint råstoff der biogassen skal levers til kjøretøydrift. Aktiviteten i Nord Trøndelag er dermed imponerende med to anleggstyper under planlegging, i hovedsak basert på trevirkebasert råstoff, men med ulike prosesser (anaerob utråtning og gassifisering). Vi ser at det ved Borregaard ikke er spesifisert hvilken metode som vil bli brukt til omdanning av trevirke til biogass, men gassifisering er i tidligere studier nevnt som et aktuelt alternativ. I Enova sine meldinger om de to prosjektene er det ikke nevnt noe om bruk av gass til drift av kjøretøy. Det er her tale om bruk av energien til egne energikrevende prosesser. 25

28 5 BIOGASS I HORDALAND 5.1 Råstoff fra jordbruksvekster Vi ser at det i EU landene er en sterk satsing på utvidet bruk av jordbruksvekster som råstoff til biogassproduksjon. Mais og andre kornsorter er ikke aktuelle på Vestlandet av naturgitte forhold, men andre oljevekster og såkalt hurtigvoksende energiskog kan selvsagt dyrkes. Det kreves imidlertid en omlegging fra dagens arealbruk innen jordbruket for at dette skal få et omfang som gjør det interessant som satsingsområde med sikte på biogassproduksjon. 5.2 Husdyrgjødsel Som vist i tidligere tabeller og figurer blir husdyrgjødsel sett som den største råstoffkilden nest etter trevirke på landsbasis. Diagrammene nedenfor viser potensialet av flere råstoffkilder pr fylke. Vi ser at husdyrgjødsel er den dominerende råstoffkilden målt i GWh for de fleste fylker med unntak av Oslo, Akershus og Finnmark. Rogaland har det største potensialet, dobbelt så stort som Hedmark og Nord Trøndelag. Potensialet i Hordaland er stipulert til mer enn 100 GWh. Figur 14: Biogasspotensiale pr fylke Omdanning av husdyrgjødsel til biogass har mange positive effekter, både fordi en kan redusere luktulemper ved spredning, resirkulere næringssalt, og redusere klimagassutslipp som er forholdsvis store både i form av metangass og lystgass. Men når vi ser at det er problem med å få i gang biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel i Rogaland, er det selvsagt ingen grunn til optimisme i vurdering av potensialet for Hordaland. 5.3 Deponigass I rapporten Potensialstudie for biogass i Norge er det vist en figur med beregnet metanutslipp fra deponi og oppsamlet metan. Denne viser at Hordaland synes å ha den største deponigassmengden, men en forholdsvis liten del "oppsamlet metan". Vi må også være oppmerksom på det forholdet at 26

29 mesteparten av "oppsamlet metan" brennes i fakkel uten energiutnyttelse. For Hordaland sin del gjelder dette ca. 80 % av de 20 GWh som er antydet som "oppsamlet metan". Figur 15: Oppsamlet metan og metanutslipp fra deponier Deponert mengde fra BIR-området utgjorde tidligere ca. 50 % av totalmengden i fylket, og deponeringen av lett nedbrytbart organisk avfall i Hordaland ble halvert etter oppstart av forbrenningsanlegget i Rådalen i Utover i det neste tiåret ble mengden til deponi gradvis også redusert ved de 5 deponi som har vært i drift (Kjevikdalen, Eide, Mjelstad, Bjørkemoen, Svartasmåget i kommunene Lindås, Fjell, Osterøy, Voss og Fitjar). Etter det såkalte "deponiforbudet" i 2009 er det ubetydelig tilførsel av nedbrytbart avfall til deponi i Hordaland". Men nedbrytingen fortsetter likevel i lang tid fra de nevnte deponiene, og fra tidligere nedlagte. Således er det i klimaplanen for Bergen antydet mulighet for å ta ut opp mot GWh fornybar energi fra deponiet i Rådalen fremover mot Ved dette deponiet er det tidligere produsert strøm ved hjelp av en gassmotor, men det har etter avslutting av deponidriften ikke vært optimal gassdrift ved nedsetting av nye gassbrønner og utpumping av sigevann. Dagens grunnvannsnivå er dermed så høyt at det kreves store investeringer for å få en vesentlig økning i det kontrollerte uttaket av gass. Sett i forhold til bruken av deponigass til kjøretøydrift, så er deponigassen mindre interessant enn reaktorgass fordi den har et varierende metaninnhold som i gjennomsnitt er ned mot 45 %, mens reaktorgassens innhold er opp mot %. Med gradvis minkende gasspotensial, og forholdsvis store investeringer for økning i gassuttak og oppgradering synes det lite aktuelt å inkludere deponigass som et potensial for drivstoff i fylket. 5.4 Matavfall fra husholdninger Den gjennomsnittlige "produksjonen" av matavfall i norske husholdninger har vært noenlunde konstant i området kg pr person pr år siste år. Med et gjennomsnitt på 100 kg/person, blir den produserte mengden matavfall fra husholdninger i Hordaland med et folketall på ca innbyggere lik 0,1 x = tonn i Men når en skal vurdere hvor mye av dette som er praktisk tilgjengelig for biogassproduksjon, må en ta hensyn til følgende forhold: 27

30 Våtorganisk, Tonn/år De fleste kommuner stimulerer til hjemmekompostering ved holdningskampanjer og gebyrreduksjon Selv om det innføres kildesortering, havner en betydelig mengde i restavfallet. I tettbygde byområder er det i praksis vanskelig å plassere mange beholdere og få en effektiv innsamlingsordning. Dette forholdet er illustrert i avfallsplanen for BIR, der det er beregnet ulikt innsamlingsomfang som vist i figuren nedenfor: BIR, alle kunder BIR uten Årstad/ Bergenshus Innsamlingsgrad kg/innb. Figur 16: Avfallsplan for BIR Innsamlet mengde pr abonnent/innbygger ved kildesortering varierer med type ordninger som velges. Noen har valgt innsamling av poser med ulik farge for hver avfallstype som legges i samme beholder hos abonnenten, og der avfallsfraksjonene sorteres i et sentralt såkalt optisk sorteringsanlegg (Oslo, Tromsø). De kommunene som har innført kildesortering i Hordaland, har valgt oppsamling i egne beholdere for hver avfallsfraksjon. Innholdet i disse beholderne hentes i egne henterunder, eller med såkalt tokammerbil. Det er til dels store variasjoner i sorteringseffekten, og dette kan ha mange årsaker, som for eksempel vist ved målinger i Kristiansandregionen. Der ble det oppnådd en innsamling som tilsvarte over 70 kg/person/år i en periode etter at det ble gjennomført en omfattende informasjonskampanje. Etter litt tid avtok sorteringseffekten igjen. Målinger ved innføring av optisk sortering i Oslo viser nå en innsamling som tilsvarer ca. 50 kg/pers/år. Ut fra de opplysninger som er innhentet i Hordaland, ser gjennomsnittseffekten ut til å være på omlag samme nivå. I Hordaland er det innført kildesortering i alle kommuner så nær som de 8 BIR-kommunene, og innsamlet matavfall behandles i følgende komposteringsanlegg: Eide på Sotra - behandler matavfall fra Fjell og Øygarden (FjellVAR) Bioplan Lindum i Odda - behandler matavfall fra Indre Hordaland Miljøverk (IHM) og Odda Svartasmoget, Fitjar - behandler matavfall fra Nordhordland (NGIR) og Sunnhordland (SIM) 28

31 Tabellen nedenfor bygger på følgende forutsetninger: Gjennomsnittlig produsert mengde matavfall er 100 kg/person/år Ca. 20 % av abonnentene utenom BIR-området hjemmekomposterer, men halvparten av matavfallet fra disse går likevel i restavfallet I BIR kommunene totalt er omfanget av hjemmekompostering ca. 6 % Mengden til felles innsamling tilsvarer det som går til kompostering for selskapene NGIR, IHM, SIM og FjellVAR I tabellen er inkludert kommunene Gulen og Solund i Sogn og Fjordane som er medlem i selskapet NGIR, mens Etne er utelatt fordi de leverer til Haugalandet Selskap/ kommune Kommuner Folketall Produksjon Til restavfall Heimekomp Felles behandling tonn/år tonn/år tonn/år tonn/år BIR FjellVAR NGIR IHM SIM Odda SUM Tabell 6: Innsamlet avfall fra BIR-kommunene Sett ut fra dette, så kan vi si at dersom BIR innførte kildesortering, og en i tillegg gikk over fra kompostering til biogassproduksjon for de mengdene som i dag komposteres, så kan en regne med ca tonn matavfall pr år. Dette vil si ca. halvparten av produsert mengde. En økning i mengde ved reduksjon av hjemmekompostering er neppe politisk gjennomførlig. Dermed er det tiltak som kan bevisstgjøre abonnentene og effektivisere sorteringen som vil gi det største vekstpotensialet. Men det er tvilsomt om en kan regne med større økning enn % som gjennomsnitt, og dermed en maksimal mengde på ca tonn/år. I den gjennomførte oppsummeringen er det ikke tatt hensyn til økonomi. Når kostnader ved dagens ordninger trekkes inn i vurderingen blir bildet mer komplisert. Behandlingskostnaden for kompostering er fra ca. 400 kr/tonn til opp mot ca kr/tonn. I tillegg til behandling, kommer transportkostnaden til et eventuelt biogassanlegg. Dette må trolig være et sentralt anlegg for hele fylket dersom det skal være økonomisk forsvarlig sett i forhold til de alternative behandlingsmetodene. For noen av kommunene kan dette gi en reduksjon i transportkostnad i forhold til i dag, for andre blir det en økning. Mengdetabellen ovenfor viser imidlertid at BIR kommunene har ca. 70 % av totalmengden, og at spørsmålet om BIR vil gå i gang med kildesortering er mye viktigere enn vurdering av innsamlingseffekter for de kommunene som allerede har innført sortering og innsamling til felles behandling. I BIR sin avfallsplan for er det antydet en gebyrøkning på ca. kr kr/abonnent dersom kildesortering og innsamling til felles behandling skal gjennomføres. I Trondheim er tilsvarende omlegging til sortering og biogassbehandling beregnet å gi en gebyrøkning på 620 kr. 29

32 At det kan produseres energi i form av biogass som kan erstatte fossilt brensel kan være en miljøgevinst i forhold til dagens energigjenvinning Rådalen der matavfallet omformes til fjernvarme og elektrisitet, men restproduktet i form av biorest er ingen ressurs i vår landsdel med overflod av husdyrgjødsel. Denne resten må trolig transporteres til Østlandet for å finne nyttige bruksformål i jordbruket. Bygging av en egen linje for produksjon av biogass fra matavfall er lite aktuelt før en har sikret en innsamlet mengde på tonn/år. Dette kan gi energimengde i form av biogass på ca GWh. 5.5 Storkjøkkenavfall Dette er avfall som i tidligere tider ofte ble hentet fra byens hotell og restauranter av bønder i byenes nærområder og brukt til grisemat. I Bergen ble det i regi av Renholdsverket samlet inn og behandlet slikt avfall i et behandlingsanlegg på Rå inntil slutten av 1990-årene. Som følge av epidemier med kugalskap etc. ble det imidlertid innført skjerpede forskrifter fra myndighetene som gjør at slikt avfall i dag må gjennomgå hygienisering med høy temperatur før restproduktene kan benyttes til gjødselformål. I planarbeidet for biogassanlegget som skal bygges for avløpsslam i Bergen, er det foreløpig forutsatt å ta inn forbehandlet storkjøkkenavfall fra Bergensområdet i en mengde på ca tonn/år. Dette antas å gi en biogassmengde på ca. 3 GWh/år. Det er selvsagt et teoretisk potensial for økning av mengden ved utvidet innsamling fra institusjoner, hotell og restauranter i kommunene i Hordaland. Men en slik innsamling av forholdsvis få tonn pr. kommune blir kostbar dersom en ikke kan se slik innsamling i sammenheng med annen transport. Diverse metoder for egenbehandling i større hotell for å redusere volumet synes å være den mest interessante utviklingen i det siste. Det teoretiske potensialet er i rapporten Potensialstudie for biogass i Norge beregnet til ca. 12 GWh, men i praksis bør dette trolig reduseres til ned mot 4-5 GWh. 5.6 Avløpsslam Slam fra høygradige renseanlegg Den dominerende slamprodusenten i Hordaland er i dag renseanlegget i Knappenfjellet ved Grimstadfjorden i Bergen. Slammet avvannes i anlegget til et tørrstoffinnhold på ca. 30 %, så det får en konsistens omlag som våt myrjord før det kjøres til videre behandling/mellomlagring i VA-etaten sitt slambehandlingsanlegg i Rådalen. Den årlige mengden er ca tonn, og slammet er etter behandling delvis brukt på skogsveier i Fana. Nå er denne bruksmåten avsluttet, og slammet fordeles på behandlingsstedene Sløvåg og Simadalen, der henholdsvis Miljøtransport AS og Bioplan Lindum AS driver hver sine komposteringsanlegg. I Bergen skal de største renseanleggene oppgraderes i perioden , og slammengden vil øke til følgende nivå ut fra de siste prognosene: 2015 ca tonn 2030 ca tonn Et biogassanlegg er under prosjektering i Rådalen, og det skal være driftsklart for mottak av slam fra de først oppgraderte renseanlegg våren Dette anlegget er nærmere beskrevet i et eget punkt. Mengden avløpsslam vil ikke øke vesentlig i fylket utover de mengder som er stipulert for Bergen uten at det bygges høygradige renseanlegg flere steder. Omfanget av slik utbygging/oppgradering er 30

33 avhengig av resipientforholdene og antall personer i de andre tett befolkende områdene i fylket. Der tilførselen til resipienten overstiger personekvivalenter kan slike anlegg bli aktuelle. Potensialet for økning i slammengden fra avløpsanlegg utenom Bergen synes dermed størst fra Askøy, Fjell og Stord. Den totale mengden fra disse eventuelle anleggene vil maksimalt tilsvare % av mengdene i Bergen. Det er lite aktuelt å bygge egne biogassanlegg for de forholdsvis små renseanleggene i de andre tettstedene i fylket. Dersom dette slammet skal omdannes til energi, er det trolig mest aktuelt å transportere slammet til behandling i Rådalen. Med den stipulerte slammengden i Bergen i 2030 vil gassproduksjonen fra slam tilsvare en energimengde på ca. 22 GWh., og det maksimale potensial ved tilførsel fra andre kommuner kanskje opp mot 25 GWh. 5.7 Septikslam Dette er avløpsslam som samles inn fra septiktanker for enkelthus i spredt bebyggelse som ikke er knyttet til felles avløpssystem, fra hytter og fritidsbebyggelse, men også fra større felles slamavskillere for byggefelt og hyttefelt. Den mest benyttede metoden for oppsamling av slam er i dag den såkalte mobile avvanning, der septikslam avvannes i en bil som pumper opp slam fra septiktankene og avvanner underveis mellom hver septiktank. Produktet blir en forholdsvis bløt, nesten flytende masse med tørrstoffinnhold ca 15 %. I dag behandles dette videre i komposteringsanlegg i Sløvåg i Gulen, Simadalen i Eidfjord, Eide på Sotra og Svartasmåget i Fitjar. Da det ikke innsamles slam fra hver septiktank årlig, men etter en avtalt frekvens avhengig av tilknytting, blir det store årlige variasjoner i mengde, avhengig av hvilke henterunder som kjøres. Ut fra de opplysningene vi har, kan mengden i fylket være omlag på følgende nivå: Selskap/kommune Tonn/år Bergen/BIR 1500 FjellVAR 1300 NGIR 2000 IHM 1000 SIM 2400 Odda 100 SUM 8300 Tabell 7: Innsamlet septikslam Med økende utbygging av offentlige avløpssystem for å fange opp stadig mer av bebyggelsen i felles anlegg som kanskje oppgraderes til høygradige renseanlegg, må vi heller regne med en reduksjon enn en økning i mengden av denne type slam. Rett nok kan en økning i hytte- og fritidsbebyggelse gi en mulig økning fordi disse i større grad ønsker innlagt vann og høy standard på bad og toalettløsninger, men vi ser også at mange hyttefelt bygger naturbaserte løsninger som gir mindre slammengde. I Bergen skal septikslam tilføres biogassanlegget, og det er antatt at gassproduksjonen fra denne biofraksjonen vil bli ca. 0,2 GWh. Av tabellen ovenfor ser vi at mengden i Bergen utgjør ca. 20 % av totalmengden i fylket, og vi kan dermed antyde et totalt potensial tilsvarende ca. 0,8 GWh dersom alt septikslam omdannes til biogass. 31

34 5.8 Råstoff fra industri Det teoretiske energipotensialet fra industri er stipulert til ulike mengder i ulike studier, delvis avhengig av den måten en inkluderer eller ekskluderer industri basert på trevirke. Figuren nedenfor fra rapporten Potensialstudie for biogass i Norge viser potensial og fordelig der en bare inkluderer slam fra treforedling, ikke fast trevirke til for eksempel gassifisering. Figur 17: Energipotensiale fra biogassressurser fra industri I Hordaland kan vi se bort fra slam fra treforedling, kornavrens og slakterier/kjøttproduksjon. I Bergen kommune sitt skisseprosjekt for biogass i 2006, ble følgende fraksjoner kartlagt som "annet råstoff" for biogass: Leverandør Type avfall Mengde Dagens behandling (tonn/år) Hansa Borg bryggeri Mask & Berme 500 Dyrefôr Tine Vestlandsmeieriet Melkeprodukt 200 Dyrefôr TORO Diverse tørrvare 1100 Herdla + diverse mottak Compact AS, Søfteland Diverse tørrvare 90 Biogass Danmark Delikat Fabrikker Diverse tørrvare 50 Ukjent disponering O Kavli AS Diverse tørrvare 50 Ukjent disponering Diverse Bakeri Brød 30 Dyrefôr Hordafor, Austevoll Fiskeavfall/ensilasje 4500 Biogass Danmark Tabell 8: Annet råstoff for biogass Både tørrstoffmengde og energiinnhold er variabelt for de enkelte fraksjoner i tabellen. Om noen av disse fraksjonene kan behandles i biogassanlegget som bygges i Rådalen vil i hovedsak være avhengig av prisnivået i forhold til dagens alternativ. Ved dimensjonering av anlegget er det foreløpig lagt inn en mengde på ca. 300 tonn "annet råstoff" som tillegg til storkjøkkenavfallet. Men det er ingen problem med å øke dette mottaket, særlig fordi det er lenge før slammengdene når et nivå som vil "fortrenge" andre fraksjoner. Ut fra figuren som viser det teoretiske potensialet på landsbasis er fisk og fiskeavfall det største potensialet. I kyst- og oppdrettsfylket Hordaland er denne andelen trolig større enn landsgjennomsnittet, da her er lite slakteriavfall og avfall fra treforedling og korn. 32

35 5.9 Fiskeavfall og slam fra oppdrettsnæringen Oppdrettsnæringen er opptatt av å få bukt med lakserømming, lus og forslamming av sjøbunnen. En av løsningene er å bygge lukkede anlegg i sjø, noe som kan føre til at det blir mulig og nødvendig å fange opp fôrspill og fekalier fra anlegget. Dette kan på sikt bli en viktig ressurs for biogassproduksjon. Prosjektet tar sikte på å peke på mulige tekniske organisatoriske og økonomiske aspekter ved en slik løsing. På lang sikt kan oppdrettsnæringen i Hordaland bidra med betydelige mengder biogass som drivstoff Beskrivelse av slam Fra fiskeoppdrett blir det produsert flere typer slam og avfallsprodukter som kan være råstoff for biogass produksjon. Dette er: 1. Slam som produseres i form av fekalier fra fisken og fôrrester 2. Død fisk som samles opp i settefiskanlegg og matfiskanlegg 3. Biprodukter i form av slo og fillet avskjær fra sløying og videre bearbeiding av fisken 1) Slam fra fekalier og fôrrester Dette slammet produseres fra klekkerier i ferskvann og fra landbaserte matfiskanlegg. Merdanlegg i sjø produserer også slikt slam. Dette slammet er sterkt fortynnet og sammensetningen fremgår av vedlegg 1. Bergheim et al. (2011) angir følgende mengde og sammensetning av sedimenterbart slam under merdanlegg pr. tonn produsert laks ved en fôrfaktor på 1,15: 1150 kg fiskefôr gir flere m 3 slam med lavt tørrstoffinnhold som inneholder: 385 kg BOD (organisk materiale) 13 kg N 6 kg P Per i dag har vi ikke sikre data over hvor stor del av slammet som kan oppsamles fra merdanlegg. Derfor må slike beregninger bygge på målinger fra rensing av avløpsvann fra settefiskanlegg. Etter avvanning har en oppnådd slam med et tørrstoffinnhold på % (Bergheim, 2011). Litt forsiktig kan vi beregne at 1,15 kg fôr produserer 1 kg fisk og 1 liter slam. 2) Oppsamling av død fisk Dette gjøres som en del av de daglige rutinene ved alle anlegg både i ferskvann og i sjø som oppdretter fisk. Avhengig av vann temperatur vil dette avfallet være i varierende grad av forråtnelse. Sammensetningen vil være som for hel fisk, ca. 70 % er vann og resten tørrstoff i form av proteiner, fett og aske. 3) Biprodukter fra prosessering av oppdrettet fisk Dette er slo og filet avskjær samt hoder og rygg ben. Dette er helt ferskt og av en kvalitet som egentlig gjør det egnet til menneskemat. Ca prosent er vann og resten tørrstoff i form av proteiner, fett og aske. 33

36 Fiskeoppdrett Fiskeoppdrett er i Norge en forholdsvis ny næring som startet i 1960 årene. I løpet av de siste 50 årene har næringen vokst betydelig. Hordaland er et av de største oppdrettsfylkene. På landsbasis vil det i 2011 bli produsert litt over en mill. tonn rund vekt, vesentlig laks ( tonn), regnbueørret (ca tonn), torsk (ca tonn) og kveite (ca tonn). Samlet for forbruk vil være ca. 1.5 mill. tonn. Grunnlaget for lakseproduksjonen er smolt som produseres i landbaserte anlegg, settefiskanlegg som forsynes med ferskvann. Vanligvis er det gjennomstrømmende vann, men det er en utvikling mot gjenbruk av vannet, såkalte resirkuleringsanlegg. Her vil det slippes ut mindre mengder vann og en større del av slammet vil kunne samles opp (Bergheim, 2011). Merk at slammet fra resirkuleringsanlegg vil ha omtrent samme sammensetning som slam fra gjennomstrømningsanlegg og mengden pr. kg fôr vil være høyere pga. bedre renseeffekt. Ingen av settefiskanleggene i Hordaland er basert på resirkulering. I settefiskanleggene produseres laks opp til ca. 100 gram. Laks på denne størrelse gjennomgår en fysiologisk forandring som gjør at de kan leve i sjøvann og blir da kalt smolt. Smolten overføres til merder i sjøen hvor den fôres videre opp til salgbar laks med en gjennomsnittsstørrelse på 4-5 kg. Strømmen i sjøen fører vann gjennom merden. Dette vannet gir fisken tilgang på oksygen og fjerner samtidig avfallsstoffene som fisken produserer. Avfallsstoffene føres ut med strømmen. Avfallsstoffene er oppløste stoffer, partikulært stoff (fra fiskens avføring) og uspist fôr Lokalisering av anlegg Settefiskanlegg er plassert på land en rekke steder i fylket hvor det er tilgang på ferskvann i betydelige mengder. Størrelsen på anleggene varierer. I Hordaland var det i settefiskanlegg i drift. Disse produserte ca. 61 mill. yngel og i snitt blir dette 1.2 millioner smolt a ca. 100 gram per anlegg. Matfiskanlegg form av merder i sjøen er lokalisert over hele fylket med en konsentrasjon i de ytre deler av fylket, se kart, vedlegg. For å drive oppdrett trenger eieren konsesjon og i Hordaland er det i alt ca. 164 konsesjoner. Hver konsesjon gir normalt tillatelse til å ha et maksimum biomasse på 780 tonn på en lokalitet. De største settefiskanleggene er: Sævareid Fiskeanlegg, Fusa Kommune, 10,7 mill. smolt Fjon Bruk, Sveio Kommune, 5 mill. smolt Salar Bruk, Meland Kommune, 5 mill. smolt Matfiskanlegg i form av merder i sjøen er lokalisert over hele fylket med en konsentrasjon i de ytre deler av fylket, se kart, vedlegg 4. For å drive oppdrett trenger eieren konsesjon (tillatelse) og i Hordaland er det i alt ca. 164 tillatelser. Hver tillatelse gir normalt lov til å ha maksimum biomasse på 780 tonn på en lokalitet. Flere tillatelser kan drives på samme lokalitet og dette er i dag det vanlige, med to til fem tillatelser drevet sammen på en lokalitet. Når fisken på lokaliteten etter måned er slaktet ut, blir lokaliteten brakklagt en periode på noen måneder eller mer. Tillatelsene brukes da på en annen lokalitet. Slik flyttes virksomheten rundt. 34

37 5.9.3 Eiere av anlegg Eiere av settefiskanlegg er gitt i vedlegg 5. Noen eiere driver flere settefiskanlegg og i Hordaland er det 29 eiere av de 51 settefiskanleggene som var i drift i I Hordaland var det i følge Fiskeridirektoratet 160 tillatelser (konsesjoner) tildelt for produksjon av matfisk. Disse eies av 32 selskaper. Størrelsen av selskapene varierer fra en tillatelse (tillatt biomasse 780 tonn) til 34 (selskapet Lerøy Vest). Andre store selskaper er Alsaker Fjordbruk (12 tillatelser) og Marine Harvest (11 tillatelser). Merk at tillatelsene kan flyttes innen fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Slammengder Slam fra settefisk Basert på en gjennomsnittlig smoltstørrelse på 100 gram og en årlig produksjon på 57,7 millioner stk. fisk (50,1 mill. smolt av laks og 7,6 mill. stk. settefisk av ørret) blir biomassen som produseres i Hordaland tonn. For laksesmolt og settefisk av ørret kan vi regne at ett kg for gir 1 kg fisk og 1 liter slam. En liter slam vil ha en vekt på litt over 1 kg. Dette vil i alt for alle anlegg gi en samlet slam mengde på tonn. Nesten alle settefiskanlegg (et par unntak er merder i ferskvann) ligger på land og det vil være mulig å samle opp slam ved å la avløpsvannet gå gjennom en trommel filter eller lignende. Rensing av avløpsvann og videre behandling av utskilt slam representerer ekstra kostnader. Installasjon av trommelfiltre vil kreve betydelige investeringer og krever også noe energi. Trommelfiltre vil også kreve plass, enten på land eller som flytende anlegg i sjø. Etter filtrering må slammet pumpes opp på samletanker, igjen investeringer og behov for plass. Vi kan enkelt regne at et gjennomsnittsanlegg i Hordaland produserer én million smolt. Den årlige slammengden vil da være ca. 80 tonn etter filtrering. Alle anlegg har veiforbindelse og slammet kan hentes med bil. Mange settefiskanlegg ligger også ved sjø slik at innsamling med båt er mulig. Slam fra matfisk Matfiskproduksjonen i Hordaland var i 2010 følgende: Laks Ørret Totalt tonn tonn tonn Regner vi konservativt en fôrfaktor på 1,15 (1,15 kg fôr gir 1 kg fisk), så var for forbruket tonn. Dette vil gi anslagsvis tonn slam per år. Fordi produksjonen skjer i åpne merder i sjøen kan dette slammet i dag ikke samles opp. Flyttes hele eller deler av oppdrettsnæringen på land, vil avløpsvannet kunne filtres og slammet samles opp. Dette vil innebære store investeringer og høyere driftskostnader. Totalkostnaden vil bli vesentlig høyere enn i dag og en slik utvikling er ikke realistisk. Det arbeides også med landbaserte anlegg som skal oppdrette fisken til ett kg før den settes ut i merder. Her vil det bli mulig å samle opp slam. Men det vil eventuelt ta noen år før slike anlegg er i drift. En annen løsning vil være å oppdrette fisken i flytende lukkede anlegg. Investeringene og driftskostnadene vil her være lavere enn for landbaserte anlegg. De økte driftskostnadene vil være i størrelsesorden 0,5-1,5 kr per kg til pumping av vann og i tillegg kommer høyere avskrivninger enn i dag. Slike anlegg vil eliminere problemene knyttet til lus og rømming. 35

38 Oppsamlingen av slammet kan gjøres i flytende tanker hvor slammet regelmessig hentes med båt. For å gjennomføre en slik omlegging av produksjonen kreves en teknologiutvikling som nå sakte er kommet i gang. Oppkonsentrering av slammet vil være nødvendig og dette vil også kreve teknologiutvikling. Det er derfor grunn til å tro at det vil ta år før slam fra matfiskanlegg i noen mengder vil være tilgjengelig. Slam (materiale) fra død fisk Både settefiskanleggene og matfiskanleggene har krav om oppsamling av død fisk. Selskapene må også ha avtale med godkjent selskap om henting av materialet. Død fisk samles opp daglig. Den males opp og ensileres med syre slik at ensilasjen får en ph på 4,0 eller lavere. Da stopper all bakterievekst og ensilasjen kan lagres på tank i lengre tid. Ensilasjen er luktfri. Dødeligheten ved settefiskanlegg er normalt lav og fisken dør ofte ved en størrelse på 0,2-5 gram. Biomassen av død fisk blir derfor lav. Regner vi gjennomsnittlig størrelse til 3 gram og setter dødeligheten til 15 %, så vil et settefiskanlegg med en årlig produksjon på 1 million fisk produsere 450 kg død fisk pr. år. Dette blir for alle fylkets 51 settefiskanlegg samlet ca. 23 tonn. Ensilasjen fra settefiskanleggene samles i dag inn av Hordafor AS. og anleggene må betale kr 2,00 per kg for innsamlingen som gjøres med båt. Ved matfiskproduksjonen vil dødeligheten fra smolten settes i sjøen til slakting være %. Men en del av fisken forsvinner (går i forråtnelse) og blir ikke samlet opp. Total mengde innsamlet død fisk i Norge er til tonn per år. Det er flere firmaer som driver slik innsamling. De to største er Hordafor AS lokalisert i Salthella i Austevoll og Scanbio AS lokalisert i Bjugn i Sør-Trøndelag. Hordaland har ca. 16 % av Norges produksjon av laks og ørret og regner vi at tonn samles inn på landsbasis, så blir mengden død fisk i Hordaland ca tonn. Oppdretterne må betale Hordafor AS kr. 2,00 per kg for å få den ensilerte død fisken hentet. Biprodukter fra slakting og bearbeiding Når laks og ørret skal slaktes fraktes den levende med brønnbåt til et slakteri. I Hordaland er det 11 godkjente slakterier. Slo utgjør ca. 12 % av fiskens vekt rund. Sloet fjernes før fisken pakkes for eksport eller brukes til videre bearbeiding. Ved bearbeiding til fillet med skinn, produseres det ytterligere 15 % biprodukter i form av hode, rygg ben og trimme avskjær. Men bare en liten del av laksen og ørreten bearbeides videre etter sløying. De tonn laks og ørret som ble produsert i Hordaland i 2010 gav ca tonn slo. Dersom vi antar at 10 % av fisken bearbeides videre til fillet, så gir dette ytterligere ca tonn biprodukter. I alt vil det være ca tonn biprodukter fra laks og ørret i Hordaland. Biproduktene hentes i dag i fersk tilstand av Hordafor AS og betales med kr 1,00 per kg. Blir avfallet ensilert betales 0,10 kr ekstra. 36

39 5.9.5 Bruk i dag Noen av de store settefiskanleggene i Hordaland Fylke har i dag påbud om å rense avløpsvannet. Oversikt over hvilke anlegg som har slikt pålegg har fylket per i dag ikke (personlig meddelelse fra Lars Andresen, Hordaland Fylke). Men Fjon Bruk i Sveio har filtrert fra slam siden Her blir slammet tilsatt kalk (for å få ph 12 eller høyere slik at patogene virus og bakterier drepes) og blir brukt av lokale bønder til spredning som gjødsel. Fjon Bruk opplyste at det blir færre bønder som vil bruke slam og selskapet er interessert i å være med i en innsamlingsordning. Sævareid Fiskeanlegg, Fusa Kommune, samler opp slammet med trommelfilter og deretter sedimentering. Her oppnås et tørrstoffinnhold på %. Sævareid Fiskeanlegg ser behov for å bli kvitt slammet på en enkel måte. I dag leveres slammet til kompostering og betaler for å få det levert. Også Fitjar Laks på Stord samler opp slam. Regelen er at slam fra mindre settefiskanlegg går ut med avløpsvannet. Slam fra de fleste settefiskanlegg og samtlige matfiskanlegg blir ikke oppsamlet og anvendt i dag. Død fisk blir som allerede nevnt samlet inn med tankbåt av Hordafor AS. Hos Hordafor AS blir dette materialet varmebehandlet til 133 o C. Det blir deretter eksportert til Danmark hvor det brukes til produksjon av biogass. Kravet om varmebehandling før eksport er av hygieniske grunner. Det er uklart om Hordafor AS får betalt noe for død fisken ved levering i Danmark utover kostnaden ved varmebehandling. Hordafor AS. ønsker å få død fisk brukt til pelsdyr for, men har så langt ikke lykkes med å få dette til. (Opplysningene om død fisk er gitt av Jørgen Seliussen, kvalitetssjef ved Hordafor AS). Dersom død fisk materialet brukes i Hordaland, vil trolig kravet om oppvarming falle bort eller bli endret til et krav om oppvarming til 85 o C. Alt dette vil redusere kostnadene for råvaren. Biprodukter fra slakting og videreforedling brukes i dag til produksjon av olje og proteinkonsentrat. Oljen er av god kvalitet og går til humant konsum eller til bruk i dyrefor (annen fisk enn laks) og er godt betalt. Proteinkonsentratet brukes til dyrefôr. Det er grunn til å tro at disse anvendelsene betaler så godt for dette råstoffet at eventuell anvendelse som basis for biogass blir for dyrt Muligheter for bruk av avfall Som det fremgår av det foregående, så blir en del slam fra settefisk i dag samlet opp, mens slam fra matfisk ikke blir samlet opp. For slam fra settefiskanlegg er det en forholdsvis enkel teknologiutvikling som skal til for å samle opp slammet (Bergheim et al. 2011). En teknologi som blir utviklet i USA, Geotextile bags, synes være en lovende og fleksibel metode for å få konsentrert opp slammet (James M. Jernand et al. 2011). Merk at det også arbeides med bruk av slam fra Åsen Settefisk A/S i Trøndelag både som potensielt gjødselprodukt til landbruket og som råstoff for bioenergi. For matfisk er situasjonen ganske annerledes. For matfisk kreves utvikling som vil ta tid og koste betydelig. Deretter vil implementeringen av teknologien kreve store investeringer. Det vil derfor ta år før slikt slam eventuelt kan bli tilgjengelig. Biproduktene fra slakting blir i dag samlet inn og bearbeidet til godt betalte produkter og er trolig uaktuelle for produksjon av biogass. Materialet fra død fisk, ca tonn i Hordaland, brukes, etter varmebehandling, i dag til biogass produksjon i Danmark. Dette er en råvare som like gjerne kunne vært bruk til biogassproduksjon i Hordaland. Merk at Hordafor AS også samler inn død fisk fra andre deler av landet. 37

40 I 2011 regner Hordafor AS med å behandle tonn materiale fra død fisk. Ved å bruke materialet lokalt vil en spare frakt til Danmark og kanskje kostnader ved oppvarming. Hordafor AS har innsamlingssystem og lagring ved sitt anlegg på Salthella i Austevoll på plass. For dette materialet ligger alt til rette for bruk til biogass med etablert innsamling og lager Oppsummering biogasspotensiale fra oppdrettsnæringen Råstoff Slammengde Død fisk Slo og avskjær Settefisk tonn Matfisk tonn Sum Tonn (avrundet) Metanutbytte 8nm3/tonn slam (xx) 337nm3/tonn (x) 337 nm3/tonn (x) Energiutbytte GWh/år Tabell 9: Biogasspotensiale fra oppdrettsnæringen Pr. i dag er det slam fra settefiskproduksjon, død fisk og slo og avskjær som er tilgjengelig Gassifisering av trevirke Enovarapporten om biogasspotensialet i Norge (Østlandsforskning og UMB 2008) har pekt på biogass fra trevirke som en vesentlig ressurs. Et anlegg for gassifisering av trevirke er under prosjektering i Göteborg. Her satses det på å utnytte greiner og topper (GROT) fra skogbruket til biogassproduksjon, i første omgang 30 MW, eller ca. 240 GWh, men i neste byggetrinn regner de med å produsere 80 MW. Teknologien knyttet til gassifisering er ennå under utvikling, men Göteborg Energi har et mål om % utnyttelse og en energieffektivitet på 90 %. Vestlandet har store uutnyttede skogsressurser. Bare i Hordaland er tilveksten nå på hele m 3 mens uttaket i dag ligger på m 3 pr år (Kilde: Landstakseringen). Ca. ¼ av dette er GROT. For landet som helhet brukes det i dag 15 TWh bioenergi. Energiproduksjonen kan økes med TWh bare fra skogbruket. Da er også GROT og tilgroingsvirke tatt med. (Kilde: St.meld. 39 ( ) bioenergimeldingen). Dersom skogsressurser blir gassifisert i stor skala, vil dette være den virkelig store biogassressursen i Norge. Tiltaket kan gi 5 mill tonn CO 2 -reduksjon på landsbasis, og kan langt på vei bidra til en klimanøytral tungtrafikk i Norge. Ifølge skogsbruksnæringen blir GROT og tilgroingsvirke liggende ubenyttet i dag fordi det er vanskelig å oppnå en pris som gjør det lønnsomt å samle det opp. Dermed går denne ressursen i forråtnelse, noe som innebærer CO 2 -utslipp uten energiutnyttelse. Tiltak som gjør at denne ressursen blir tatt i bruk vil dermed både ha en klimaeffekt og være av økonomisk interesse for skogbruksnæringen. 38

41 I Hordaland vil GROT representere et volum på rundt m 3 årlig dersom hele tilveksten blir utnyttet. Dagens uttaksvolum gir m 3 GROT. I tillegg kommer tilgroingsvirket. Regner vi at m 3 kan samles inn til sammen av GROT og tilgroingsvirke, er dette råstoff nok til å produsere 10 mill. sm 3 biogass eller 100 GWh. Hele skogstilveksten ville gitt over 100 mill. Sm 3 eller 1TWh bare i Hordaland. For å utnytte spillvarmen fra gassifiseringsprosessen, er det gunstig å legge produksjonsstedet i tilknytning til et fjernvarmenett. Rådalen peker seg dermed naturlig ut som produksjonssted. Skulle en ønske et produksjonssted nær de største skogsressursene i Hordaland, er det Hardanger/Voss som peker seg ut. Sett i forhold til tradisjonelle biogassanlegg med råtnetanker, er anleggene for gassifisering/pyrolyse svært kostbare høyteknologiske anlegg som bare er aktuelle for større mengder råstoff. I Bergen er det planlagt og gitt konsesjon til BKK Varme AS for bygging av to bioenergianlegg på ca GWh i Loddefjord og Åsane som skal levere varmeenergi til lokale fjernvarmenett. Men brenselet til disse anleggene er ikke skogsvirke, men returtrevirke fra byggevirksomhet etc. Det er ellers etablert et nytt selskap på Voss (Hordaland Bioenergi AS) som tar sikte på produksjon av bioenergi basert på returvirke og lokalt skogsvirke Mulige virkeressurser i Hordaland Hordaland Årsvolum Vilkår ressursbruk - % av ressurser Treslag fm Gran Furu Lauv Tabell 10: Mulige virkeressurser i Hordaland Kilde: Karl Ludvik Ådland, Vestskog AB Dette er tall basert på Landskogstakseringen Tilveksten er i dag kommet opp i 1 mill. fm 3 Hvis vi forutsetter at andelen virke som går til trelast er som i dag, og en satser på å utvikle et utjevnet realistisk bærekraftig uttak, får vi følgende ressurser tilgjengelig for energiformål/massevirke til treforedlingen: Andel til energi Gran / sitka: fm 3 Furu: fm 3 Lauv: fm 3 Sum: fm 3 tilnærmet 550 GWh Her er det forutsatt at 40 % for gran/sitka, 50 % for furu og tilnærmet 100 % for lauv går til energi/massevirke. For treslagene furu og lauv er potensielt årsvolum tilgjengelig i dag, mens potensielt volum for gran vil måtte bygges opp over en periode på 5-10 år. Særlig for treslagene furu og lauv, må markedssituasjonen bedres dersom volumene skal realiseres. 39

42 550 GWh er det teoretiske volumet til energi slik Vestskog vurderer potensialet innenfor de tradisjonelle sortimentene. Dette innebærer at en for en vesentlig del av volumet prismessig må konkurrere med massevirkeindustrien. I dag betales massevirke levert kai med 380 kr/fm 3, dvs tilsvarende 0,19 kr/kwh Andre sortiment GROT: Heltre lauv: Annet virke: Et hogstvolum av gran/sitka bygd opp over 5-10 år tilsier et brutto GROT-omfang på om lag 140 GWh. Pr. dato tar vi ikke ut GROT, og det er vanskelig å anslå hvor stor andel av potensialet som kan/vil bli tatt ut dersom en har et lokalt marked for GROT. Virke fra gjengroingsareal/veikantrydding m.m. Svært aktuelt sortiment som vi i dag ikke utnytter. Ukjent, ikke kartlagt volum, men ressursen er vesentlig. Rydding av tomte-/næringsareal. Tall frå entreprenører i Hordaland tilsier et volum på GWh. Virke som i dag i hovedsak blir redusert/deponert. Pris og realistiske transportavstander inn til biogassanlegg vil være avgjørende for råstoffvolum. Det vil derfor være enklere å anslå virkestilgang dersom en tar utgangspunkt i konkret biogass- produksjon lokalisering, volumbehov m.m. For GROT og tilgroingsvirke vil det være naturlig å flise virket før transport. En bil vil da kunne ta med seg 100 m 3 løs masse tilsvarende 40 fm 3 eller KWh. Et første anlegg for gassifisering bør kunne regne med å få tilgang på minst 100 GWh som i dag ikke blir utnyttet. 40

43 5.11 Oppsummering kapitel 5 - Biogassressurser i Hordaland Kapittel Råstoff Potensial i GWh 5.1 Jordbruksvekster Husdyrgjødsel Deponigass Matavfall husholdninger Storkjøkkenavfall Avløpsslam Septikslam Råstoff fra industri (-fisk) Slam fra settefisk 1 Slam fra matfisk 15 Død settefisk 0 Død matfisk 90 Slo og avskjær Trevirke 550 Sum 1016 Tabell 11: Biogass ressurser i Hordaland Totalt er det identifisert råstoff nok til å produsere rundt 100 mill. Sm 3 metangass tilvarende 1 TWh fra biologisk avfall. Brukt til drivstoff i busser kunne dette volumet forsynt over busser med biologisk basert metangass. Trevirke er den absolutt største ressursen, men også den som er mest kapitalkrevende å utnytte. Bare den delen av skogsvirket som i dag ikke blir utnyttet - GROT, tilgroingsvirke og skog fra utbyggingsarealer - representerer et biogasspotensiale på GWh, nok til å drifte hele Skyss sin bussflåte i Bergen. Det lettest tilgjengelige råstoffet er avløpsslam og matavfall fra storkjøkken og husholdningene, til sammen 57 GWh hvorav råstoff til kanskje GWh lar seg samle inn. Dette er råstoff nok for drivstoff til rundt 100 busser. Dessuten bør den døde fisken Hordafor samler inn kunne brukes i her i stedet for å levere det til den danske biogassproduksjonen. Denne ressursen representerer ytterligere 90 GWh lett tilgjengelige ressurser. Tilsammen kan disse ressursene forsyne over 300 busser med ren biogass. Husdyrgjødsel og slam fra oppdrettsnæringen er ressurser som i dag i liten eller begrenset grad er utnyttet. Disse ressursene kunne ha gitt klimanøytralt drivstoff nok til 200 busser, men er nok tyngre å få realisert. Deponigassvolumene vil bli redusert med tiden slik at store investeringer knyttet til denne ressursen er lite realistisk. Slo og avskjær fra fiskeindustrien har et stort volum og er lett å samle, og kunne gitt drivstoff til 160 busser, men råstoffet blir godt betalt og utnyttet til menneskemat i dag og vil ikke være så lett å få hånd om. 41

44 6 TRANSPORT AV BIOGASS Det er tatt utgangspunkt i at 2,3 millioner Sm 3 (1 Sm 3 = 1 standard kubikkmeter = 1 kubikkmeter ukomprimert gass ved 15 grader Celsius) biogass skal transporteres fra produksjonsanlegg til 3 forskjellige fyllestasjoner for busser. Forbruket på de forskjellige fyllestasjoner er forutsatt likt fordelt. Distribusjonsløsninger tar utgangspunkt i to alternative energibærere med komprimert og flytende biogass. Generelt vil transportkostnadene være en funksjon av trekkekostnader og investeringskostnader for hengere til transport av komprimert- eller flytende gass. Det eksisterer ikke statistikk for gjennomsnittlige transportkostnader for denne type transport. I følge Norsk Lastebileierforbund skyldes dette at det er mange parametere som vil avgjøre en slik pris, og at det å operere med prisnormer vil få konkurransemessige konsekvenser. F.eks. vil trekkekostnaden avhenge av veistandard på det aktuelle stedet, vedlikeholdskostnader, drivstoffpriser, lønnskostnader, kapitalavskrivning for trekkvogn, bompenge- og fergekostnader, laste og lossetider, teknisk krav til trekkevogn, krav til sjåfør og avstand mellom produksjonssted og sluttbruker, osv. Transportøkonomisk institutt (TØI) har i rapporten Rammebetingelser i transport- og logistikkmarkedet: 1150/2011, beregnet transportkostnaden for semitrailere i Norge til 15,66 kr/km. Dette er en distanseavhengig gjennomsnittsbetraktning, basert på en hastighet på 60 km/t. De distanseavhengige kostnadene utgjør om lag 40 %. Det må benyttes egne traller for komprimert gass og for nedkjølt flytende gass. Tradisjonelle hengere for komprimert gass, har vært basert på høytrykksflasker laget av stål, med høy vekt, høye vedlikeholdskostnader og trykk på inntil 300 bar. I dag eksisterer det hengere for komprimert gass basert på komposittflasker med vesentlig lavere vekt, forventede lavere vedlikeholdskostnader, og noe høyere toleranse for trykk. Kompositthengere vil variere i størrelse og lastevolum, og kan typisk frakte om lag Sm3 eller Sm3 med gass. Antallet hengere vil være en funksjon av antall fyllestasjoner, volumer og backup løsninger. Det bør som et minimum regnes inn en henger pr. fyllestasjon pluss en-to hengere som er tilgjengelig for transport/refylling på produksjonsanlegg. Prisen for en slik henger vil ligge i størrelsesorden 3-6 mill. kr avhengig av lastevolum. Levetiden for en henger vil blant annet avhenge av veistandard og bruksomfang. Bruken av hengeren må godkjennes og sertifiseres. Det kjøretøytekniske er hjemlet i kjøretøyforskriften, mens det gasstekniske blir godkjent av Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap(DSB). Typisk levetid for en henger med flaskebank vil være 7-10 år. Ved transport av flytende gass, vil en benytte tradisjonelle LNG hengere, som er vakumisolerte dobbelmantlede hengere med rustfri innertank og karbonstål utvendig. Tanken er bygget etter gjeldende regelverk, og har en fraktkapasitet på Sm3. På lik linje med trykkhengere skal det kjøretøytekniske være godkjent i henhold til kjøretøyforskriften, mens det gasstekniske skal godkjennes av DSB. Typisk vil en henger for flytende gass koste i størrelsesorden 3 mill. kr. Forventet levetid er 15-år, avhengig av bruk. Avskrivning og kapitalisering er en bedriftsøkonomisk vurdering og vil variere. 42

45 Dersom det antas en transportavstand mellom produksjonssted og sluttbruker på 100 km, og en trekkekostnad på 25 kr/km, vil transportkostnaden ligge i størrelsesorden øre/sm 3 avhengig av teknologivalg på henger. I tilfellet med kompositthenger med 4500 Sm3, vil det være behov for over 500 tur/retur transporter til sluttbruker. I tilfellet med nedkjølt flytende gass vil transportbehovet være begrenset til under 80 tur/retur transporter til sluttbruker. Transportkostnaden er høyere enn TØI sine beregnede kostnader. Vi har imidlertid lagt til grunn at det er noe høyere lønnskostnader for sjåfører, og høyere investeringskostnader for trekkvogn. Med en årlig produksjon på 2,3 mill. Sm 3 pr. år, og en antakelse om investeringer i nødvendig transportkapasitet vil vi med 10-års levetid få en kapitalavskrivning av denne investeringen i størrelsesorden øre/sm 3. Tilsvarende vil alternativet med flytende gass ligge i størrelsesorden 25 øre/sm 3. Transportkapasitet er følsomt for økte produksjonsvolum. Spesielt vil behovet for antall hengere være betydelig høyere dersom en løsning med komprimert gass blir foretrukket. En fordobling av produksjonsvolumet vil også kunne fordoble investeringsbehovet i hengere. Med økte volum er det heller ikke usannsynlig at transportavstanden øker, og dermed transportkostnadene. 6.1 Komprimert form Det forutsettes tradisjonelle hengere/flak med kapasitet på Sm 3 pr. henger. Nattfylling av busser, slik at det er mulighet for fylling av flak på dagtid. Det er med dette utgangspunktet behov for tre fyllestasjoner med komprimert biogass (CBG). Samtidig må det tas høyde for at det må etableres backup løsninger i de periodene biogassleveransene er ustabile, og utilstrekkelige i forhold til behovet. For å kunne sikre leveransene må det legges til grunn at det må etableres en fyllestasjon med flytende naturgass og fordamperanlegg (LCBG). Det årlige transportomfanget vil omfatte om lag 500 enheter pr. år. Det må legges til grunn at det må investeres i om lag 4-6 hengere for biogass. 6.2 Flytende form Det forutsettes bruk av tradisjonelle hengere for flytende naturgass (LNG) med en kapasitet på Sm 3. Med en årlig produksjon på 2,3 mill. Sm 3 vil det være mulig å frakte fulle hengere med flytende biogass (LBG) hver 4-6 dag til fyllestasjonene Det er da tilstrekkelig med en henger. Alle fyllestasjoner utrustes med flytende biogass og fordamperanlegg. Alle stasjoner vil være tilrettelagt for backup løsninger med bruk av LNG. Transportomfanget ved nedkjølt flytende biogass vil være under 80 enheter pr. år, som representerer en reduksjon av transportomfanget med 85 %. sammenliknet med komprimert form. Etter vår vurdering vil miljøregnskapet ved biogassanlegget fremstå som langt bedre ved å velge løsningen med flytende nedkjølt biogass. Det er i dag tilgjengelig en rekke semihengere for transport av flytende nedkjølt gass. Gasnor har tilgjengelig 16 semihengere for frakt av LNG, og fleksibiliteten knyttet til flytende gass er vesentlig større enn komprimert. I Sverige og i Rogaland er de fleste av eksisterende tankstasjoner koblet til naturgass-/lokale biogassnett, eller frittstående CNG stasjoner. Det er nå en klar trend i at nye tankstasjoner stadig oftere bygges som LCNG stasjoner. Dette skyldes at etterspørselen etter gass øker samtidig som det settes store krav til forsyningssikkerhet og tilgjengelighet. Samtidig ser en at det kommer et behov for utbygging av infrastruktur for tanking av flytende gass til tunge kjøretøy, som på sikt trolig vil gi et tilsvarende behov for busser. 43

46 Det er en klar trend at man ønsker å erstatte eksisterende CNG/CBG anlegg med LCNG/LCBG anlegg. I Trollhättan, Örebro og Västerås har alle uttalt tydelig ønske om å erstatte CBG med LBG. Det er i dag svært lite flytende biogass tilgjengelig i Europa. Gjennom stadig flere og større LCNG anlegg, vil markedsgrunnlaget for flytende biogass være voksende. Et aktuelt marked kan være skipsfarten og onshore power supply for skipsflåten som ligger i Bergen og omland Havnedistrikt. Slik vi ser det vil markedspotensialet utover lokale brukere (busser) være svært begrenset dersom Biogass Bergen velger å tilby biogassen i komprimert form. Lange transportavstander vil forsterke dette. Etter vår vurdering vil komprimert biogass være mindre forretningsmessig interessant på sikt. Basert på ovennevnte vil det ut fra en transportvurdering være signaler på at store produksjonsvolumer av biogass samt lange avstander mellom produksjonssted og sluttkunde skulle tilsi en løsning med produksjon av flytende biogass. Mindre volumer og korte avstander tilsier en løsning med produksjon av komprimert biogass. 44

47 7 GASSBUSSER Gassbussflåten i Norge er under rask utbygging. Fra en forsiktig start med noen få busser i prøveprosjekt i Trondheim, Fredrikstad og Haugesund, har det i det siste året blitt bestilt større flåter gassbusser i flere av de største byene. I løpet av 2012 vil minst 400 gassbusser være i drift. Drivkraften er forventingen om tilgang på biogass som vil gjøre bussene klimanøytrale, og de rene motorene som sparer byluften for helseskadelige utslipp. Den samme tendensen kan også spores i Europa ellers, og dette har ført til at stadig flere produsenter kan tilby busser som går på gass. Foto 4: AtBs gassbussdepot i Trondheim, foto: AtB 7.1 Tilgjengelige gassbusser Foto 5: Skyss gassbussdepot på Haukås, foto: Bjarte Årvik, Skyss Volvo Modellspekter: Lavgulv fra 12 til 18,75 m Motorvarianter: HK 1400 NM 9,4 liter Miljø: Tilfredsstiller EEV Totalt levert: ca.150 busser siden 2009 Iveco Irisbuss Modellspekter: Lavgulv fra 10,5 til 18,0 m Minibusser fra 7 til 9 m Motorvarianter: HK 1300 NM 8 liter På minibuss: 146 HK 350 NM Miljø: Tilfredsstiller EEV og Euro 6 Totalt levert: ca store busser 45

48 MAN Modellspekter: Lavgulv fra 12 til 18,75 m og Laventre fra 12 til 18,75 m Motorvarianter: HK NM 10 eller 12,8 liter Miljø: Tilfredsstiller EEV og Euro 6 Totalt levert: ca motorer hvorav i busser Solaris Modellspekter: Lavgulv fra 12 til 18,75 m og Laventre fra 12 til 18 m Motorvarianter: HK 1356 NM 8,9 liter Miljø: Tilfredsstiller EEV Totalt levert: ca.520 busser siden 2006 Foto 6: Mercedes, 18 m lavgulv. Foto: Skyss Mercedes Modellspekter: Lavgulv fra 12 til 18 m Minibusser fra 7 til 9 m Motorvarianter: HK 1250 NM 12 liter På minibuss 156 HK 240 NM 1,8 liter Miljø: Tilfredsstiller EEV Antall levert: ca. 200 store pr. år Scania Modellspekter: Lavgulv og laventre 12 m, chassis til 18 m og snart 14,8m Motorvarianter: HK 1250 NM 9,3 liter Miljø: Tilfredsstiller EEV Totalt levert: ca. 300 busser de siste 10 årene 46

49 Temsa Tilbyr 12 m CNG bybuss. Tempus og Tata Tilbyr gasshybrid. Foto 7: Tata gasshybrid 7.2 Videreutvikling av gassbusser Dreiemomentet for en gassmotor har tidligere ikke vært på høyde med en dieselmotor, men dette er i ferd med å forandre seg ettersom utviklingen av gassmotorene skyter fart. Det er også ventet at kostnadsforskjellene mellom gass og dieselmotorer skal gå ned etter hvert som dieselmotoren på grunn av utslippskrav må utstyres stadig mer for å rense avgassen, mens mange gassmotorer alt tilfredsstiller Euro 6. Det viser seg nå også at gassbussene slipper ut langt mindre av den skadelige delen av NOx-forbindelsene, NO2, enn dieselbussene. Figur 18: CNG utslipps ytelelse for Euro 6 47

50 7.3 Større bussdepoter i Hordaland Hordaland fylkeskommune har ansvar for kollektivtransporten i Hordaland. Fylkeskommunen er i ferd med å innføre anbudsprinsipp for innkjøp av transporttjenestene i fylket. Dette har medført store investeringer for fylkeskommunen i nye bussdepot som fylkeskommunen selv eier. Noen er også kjøpt av Tide som til nå har vært eier av depotene. Skyss, som er en egen avdeling i fylkeskommunen, er fylkeskommunens utøvende organ innen kollektivtransporten. Skyss har inngått 10 busskontrakter med til sammen 810 busser, dessuten 4 ferjekontrakter på 17 strekninger, herav en på naturgass, 4 hurtigbåtkontrakter, 6 båtkontrakter og en bybanekontrakt med 14 vogner. Skyss har nå hånd om en rekke tomter og depoter, se kart. Haukås er tilrettelagt for tanking av naturgass og 37 Mercedes leddbusser tanker der. Depotet kan tilrettelegges for utvidelse av kapasiteten på naturgasstanking. Depotet på Mannsverk skal utvides til å betjene 44 gassbusser som nå er i operasjon i Bergen sentrum. Også depotet på Straume har tankanlegg for naturgass frem til 25. juni 2012, men dette er basert på en transportløsning for komprimert gass, CNG. Haukås og Mannsverk blir forsynt med gass gjort flytende ved nedkjøling, LNG. All gassen blir i dag levert av Gasnor fra deres CNG- og LNG-anlegg på Kollsnes i Øygarden. Figur 19: Fyllestasjoner for gassbusser Hvor mange depot som skal klargjøres for naturgass/biogasstanking er ikke avklart pr. i dag. Askøy, Stord og kanskje Odda kan bli aktuelle, siden stedene alt har naturgass tilgjengelig, og ikke minst tomten i Rådalen, like ved biogassanlegget til Bergen kommune. Bergen kommune bygger biogassanlegg i Rådalen basert på avløpsslam. Det er planlagt et nytt bussanlegg i Bergen sør like ved biogassanlegget. Det ligger godt til rette for at det nye anlegget kan ha en flåte med busser basert på biogass som drivstoff levert fra biogassanlegget rett over veien. Anlegget har kapasitet til vel 50 busser med muligheter til utvidelse. Figur 20: planlagt bussanlegg i Rådalen 48

51 7.4 Gassforbruk Gassbussene i Bergensområdet er blant de bussene som kjører mest km pr. år i gjennomsnitt. Gassforbruket er 0,547 Sm 3 pr km, noe som betyr at de 81 nye gassbussene som går i Bergen i dag bruker årlig vel 4 mill. Sm 3 gass. For en gjennomsnittlig busspark kan en regne at 3 busser bruker 1 GWh årlig da utkjørt distanse er lavere i gjennomsnitt. 7.5 Anbudsordninger Norske eksempler De siste store anbudene på gassbusser er gjort av AtB i Trondheim, Ruter i Oslo og Skyss i Bergen. AtB hadde utarbeidet evalueringskriterier der miljø ble tillagt en vekt som førte til at biogass kom best ut. Skyss og Ruter hadde på forhånd bestemt hvilke bussruter som skulle kjøres med gassbusser. Alle steder var det transportørselskapet som gjorde avtale med gasselger om kjøp av drivstoffet, mens depotet med tankingsutstyret eies av kollektivselskapet/fylkeskommunen. I Oslo planlegger Energigjenvinningsetaten nå å behandle biogassen helt frem til ren, flytende biogass Forslag til anbudsordninger Det er viktig for utviklingen av biogass i kollektivtransporten at operatørene får hånd om biogassen slik at den ikke blir brukt til formål som er mindreverdige i forhold til drivstoff i bussflåten, som for eksempel bruk til oppvarming. Derfor er Stockholmsmodellen så interessant. Her garanterer kjøperen av transporttjenestene, Stockholm Lokaltrafik, firmaet som kjøper rågassen av kommunen og oppgraderer den til drivstoffkvalitet, et fast avtak av gass til en forutsigbar pris. I neste omgang kan Stockholm Lokaltrafik vende seg mot operatørene og be om pris på transporttjenester der pris og mengde på biogassen som inngår alt er kjent. Dette gjør at usikkerhet om tilgjengelighet for biogass, usikkerhet rundt salg av biogass og pris på gassen elimineres slik at det blir mer attraktivt å investere i denne verdikjeden. Slike avtaler bør gjøres med tilstrekkelig lengde da utvikling av markedet tar tid. 49

52 8 CASESTUDIER 8.1 Rådalen Hovedformålet med anlegget som prosjekteres i Rådalen er å behandle de økende slammengdene etter oppgradering av de største avløpsrenseanleggene i Bergen kommune. VA etaten i Bergen er byggherre, og anlegget vil i første byggetrinn bli dimensjonert for følgende typer og mengde råstoff målt som 100 % tørrstoff. Råstoff tonn/år tonn/år Sum avløpsslam Septikslam Storkjøkkenavfall Frityrolje Fett 5 10 Glykol SUM totalt Tabell 12: Mengder råstoff Rådalen Foreløpig er det ikke gjort avtale med Avinor om behandling av glykol fra et nytt avisingsanlegg på Flesland, men søknaden om utslippstillatelse for biogassanlegget inkluderer denne avfallstypen. I søknaden er det også tatt forbehold om å kunne tilføre andre avfallstyper som for eksempel fiskeavfall, fiskeensilasje, avfall fra næringsmiddelindustri mv. Det er foreløpig forutsatt at biogassanlegget i Bergen skal tilfredsstille biproduktsforordningen (70 grader Celsius i en time). Endelig prosessdesign blir avklart i løpet av våren Sluttproduktene i biogassanlegget kan oppsummeres som vist i tabellen nedenfor: År Gassmengde (Nm 3 ) Energimengde (GWh) Biorest tonn (30 % TS) , , Tabell 13: Sluttprodukter i biogassanlegg Det er behov for en energimengde tilsvarende ca. 5-7 % av produsert mengde til interne prosesser i anlegget, men det vurderes å bruke overskuddsenergi fra forbrenningsanlegget til dette formål, slik at mesteparten av energien i metangassen kan avsettes til eksterne bruksformål. For avsetning av biogassen ser en foreløpig to alternativ: Oppgradering av biogassen fra et metaninnhold på ca. 65 % til ca. 98 % ved biogassanlegget, og levering av denne gassen til en ekstern aktør for videre bruk i kjøretøy eller andre formål Installasjon av gassmotor og produksjon av elektrisitet Det er ikke tatt endelig beslutning om bruksmåten, men de fleste forhold taler for en oppgradering av gassen til drivstoffkvalitet lokalt i Rådalen, og salg av oppgradert gass til drivstoff i Bergensområdet. Dette blir avklart i løpet av 2012, og avtalepart for drivstoffmottak trolig valgt etter anbudskonkurranse i Utnyttelse av energien i biogassen forventes selvsagt å gi en inntekt, mens den videre bruk av bioresten trolig vil gi en kostnad som langt overstiger inntektene av bioenergien. 50

53 Kvaliteten på bioresten skal tilfredsstille gjødselvareforskriften (FOR ) og bystyret i Bergen formulerte seg slik i sitt vedtak om biogassanlegget i 2010: "Biogassanlegget må utformes for å optimalisere miljø og klimaeffekter og bioresten skal behandles med mest mulig gjenbruk av bioresten som en ressurs." På grunn av de lokale forholdene, er det lite realistisk å forutsette at de forholdsvis store mengder biorest kan disponeres av lokalt landbruk. Men det er grunn til å nevne at det ved biogassanlegget til IVAR i Stavanger settes i drift et forsøk med tørking og videreforedling av bioresten til et gjødselprodukt som eventuelt kan nyttes i jordbruket på linje med kunstgjødsel. Dersom dette viser seg teknisk og økonomisk vellykket, kan et lignende tiltak bli aktuelt i Bergen. Slik situasjonen er på markedet for biorest pr. i dag, er det mest aktuelt å avholde en tilbudskonkurranse der ulike aktører inviteres til å gi pris på henting og sluttdisponering av bioresten fra anlegget. At avsetningen av bioresten konkurranseutsettes vil trolig bidra til at kompetente markedsaktører klarer å finne en rasjonell og miljøvennlig avsetning, enten denne skjer til kornareal på Sørlandet eller på Østlandet, eller til markeder for matjord/hagejord/anleggsjord lokalt eller på landsbasis. Lokaliseringen i Rådalen nær eksisterende forbrenningsanlegg gir fordeler både med hensyn til energiutnyttelse og bruk av energi, og med hensyn til reduksjon av luktulemper ved at luft fra biogassanleggets mottaksdel kan ledes til forbrenningsanleggets bunker som har konstant undertrykk. Det er som før nevnt ikke innført kildesortering av matavfall i BIR-området, både fordi dette gir en høyere kostnad enn dagens behandling og fordi det er usikkert om en omlegging gir en ønskelig bedring av miljøeffekten når en tar hensyn til alle lokale moment i et miljøregnskap. Ved lokalisering av anlegget har imidlertid Bergen kommune stilt krav om at anleggets tomteareal og arrangement skal gi plass til en eventuell fremtidig utvidelse for mottak av matavfall. Dette bør i så fall skje ved at matavfallet behandles i en egen linje med separate råtnetanker. Ved lokalisering og arrangement som vist på situasjonsplanen er biogassanlegget plassert nord for dagens forbrenningsanlegg tett opp mot fjellveggen i nord, og det er avsatt plass til eventuelle råtnetanker for matavfall. 51

54 Figur 21: Situasjonsplan Rådalen Figur 22: Illustrasjonsplan Rådalen 52

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Hovedsponsorer: «Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Nelson Rojas Prosjektleder HOG Energi Innhold I) Bakgrunn for prosjektet: Fakta og bakgrunn Biogass

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Presentasjon på Gasskonferansen i Bergen 30.april 2009 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse

Detaljer

Råstoffer - tilgjengelighet

Råstoffer - tilgjengelighet Råstoffer - tilgjengelighet Foredrag på Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Produksjon av biogass og biogjødselrealisering

Produksjon av biogass og biogjødselrealisering Produksjon av biogass og biogjødselrealisering av nærings-, miljø og klimatiltak. v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS DIHVA. Slamløsninger for Vestland 6. - 7. Juni 2018 1 Rense- og slambehandlingsanlegg

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

ECOPRO AS. v/tore Fløan

ECOPRO AS. v/tore Fløan ECOPRO AS v/tore Fløan Nøkkelinformasjon Fabrikken har vært i ordinær drift siden 2008 Fabrikkinvestering ca kr200mill Modulær fabrikk utvidelse kan gjøres med marginale kostnader Drift 24/365 av 8 faste

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.

Detaljer

Praktiske erfaringer med biogassanlegg

Praktiske erfaringer med biogassanlegg Praktiske erfaringer med biogassanlegg Norsk landbruksrådgiving Klimaseminar 15. og 16. oktober 2009 Ivar Sørby Vestfold Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hvorfor biogass? Status i Norge Hvordan

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Enova støtte til biogass

Enova støtte til biogass Enova støtte til biogass Nasjonalt kontaktforum for biogass Miljødirektoratet, Oslo 11 desember 2015 Enova SF Enova SF eies av Olje- og energidepartementet Enovas formål: Enova skal drive frem en miljøvennlig

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold

Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold Bakgrunn: Økte slammengder Biogass-prosessen Gassproduksjon Forskningsprosjekt Stikkord: Skogsbilvei/turvei Hordvikskogen 2 Krav

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland

Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Seminar Avfallsforum Rogaland. Clarion Hotel Energy- 16.11.17 Behandlingsanlegg Slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren Matavfall

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Den Magiske Fabrikken og veien fram. KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS

Den Magiske Fabrikken og veien fram. KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS Den Magiske Fabrikken og veien fram KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS Politisk bestemte mål Material- og ressursgjenvinning av avfall Reduksjon av klimafarlige

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass Innspillmøte biogass Siri Sorteberg og Christine Maass Historikk rapporter utgitt av Klif 2005: Rapport «Reduksjon av klimagassutslipp i Norge», så blant annet på produksjon av biogass fra husdyrgjødsel

Detaljer

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Implement konferanse november 2014 Martin Sigmundstad Prosjektleder Biogass Rogaland Utgangspunkt = Landbruk Rogaland har landets

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor (hans.hoen@umb.no) TEMAER Bærekraftighet - Eksempel skog Bioenergi Ta med

Detaljer

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn Odin Krogstad Biokraft AS Hell 8. mai 2014 Hvorfor biogass som drivstoff? 2 Hvorfor biogass som drivstoff? Klimanøytralt Ingen giftgassutslipp Ingen partikulære

Detaljer

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Utvikling av biogass i Norge II Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass

Detaljer

Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen:

Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen: INNSPILL TIL ENERGIMELDINGEN Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen: 1. Innledning Norsk Gassforum viser til de store klima- og miljømessige fordelene ved å erstatte

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Biogass i Sogn. Johannes Idsø og Torbjørn Årethun. Høgskulen i Sogn og Fjordane

Biogass i Sogn. Johannes Idsø og Torbjørn Årethun. Høgskulen i Sogn og Fjordane Biogass i Sogn Johannes Idsø og Torbjørn Årethun Høgskulen i Sogn og Fjordane 8. februar 2013 1 2 Biogass i Sogn Innledning I desember 2012 tok SIMAS kontakt med Høgskulen i Sogn og Fjordane. Oppdraget

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Biogass en ny mulighet?

Biogass en ny mulighet? Biogass en ny mulighet? Henrik Lystad Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper)

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt

Detaljer

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy Presentasjon s.1 Endres i topp-/bunntekst Vi leverer framtidens energiløsninger Norge Vannkraft 11 Fjernvarme 1 Nett 1 Strømsalg 1 Telekom 10-15 Pellets

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE TIL: FRA: MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. PROSJEKTGRUPPA INDUSTRIELL CO2 FANGST VED BRUK AV BIOENERGI NORSKOG, AT-SKOG, FYLKESMANNEN

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS. Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger

Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS. Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger Slambasert avfall som regional Vestlands-ressurs Sambehandling

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Biogasshybrid busser i Bergen

Biogasshybrid busser i Bergen Biogasshybrid busser i Bergen Demonstrasjonsprosjekter - miljøtiltak i praksis Nelson Rojas Prosjektleder Norsk Gassforum Oslo, 7. November 2013 HOG Energi HOG Energi fremmer viktige strategiske energisaker

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold

Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt Oslo 27.01.2016 Lars Tveitan Østvold Agenda 1. The Linde Group 2. Biogass, et «kinderegg» 3. Hvorfor

Detaljer

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Erlend Solem Bioenergidagene 2014 Fakta om Transnova: Opprettet ifm. klimaforliket i 2009 10 ansatte Lokalisert i Trondheim 90 mill.

Detaljer

Biologisk avfall i den sirkulære bioøkonomien

Biologisk avfall i den sirkulære bioøkonomien Biologisk avfall i den sirkulære bioøkonomien Tilbake til kretsløpet Bioseminar i Avfallsforum Rogaland, Stavanger 16.11.17 Henrik Lystad Fagsjef Henrik.Lystad@avfallnorge.no @henriklystad Sirkulær økonomi

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Myter og fakta om biodrivstoff

Myter og fakta om biodrivstoff Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG)

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG) Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG) Dessverre er pris «høy» og tilgjengelighet lav foreløpig... NOx seminar, 6. september 2018 Karen Sund, Sund Energy

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

-Går vi over bekken etter vann?

-Går vi over bekken etter vann? -Går vi over bekken etter vann? Hvem er vi? Litt fakta: Skriftet navn fra Norske Sjømatbedrifters Landsforening til Sjømatbedriftene i mai 2018. En landsdekkende politisk uavhengig arbeidsgiver- og næringslivsorganisasjon

Detaljer

BIOGASS SOM DRIVSTOFF I HORDALAND BIOGASSPRODUKSJON FRA NYE BIOLIGISKE RÅSTOFFKILDER SØKNAD OM I STØTTE.

BIOGASS SOM DRIVSTOFF I HORDALAND BIOGASSPRODUKSJON FRA NYE BIOLIGISKE RÅSTOFFKILDER SØKNAD OM I STØTTE. Bergen kommune Klimaseksjonen Postboks 7200 5020 Bergen Att: Klimasjef Eva Britt Isager Bergen 31.mai 2011 BIOGASS SOM DRIVSTOFF I HORDALAND BIOGASSPRODUKSJON FRA NYE BIOLIGISKE RÅSTOFFKILDER SØKNAD OM

Detaljer

VERDISKAPING, SYSSELSETTING OG MILJØKONSEKVENSER FRA BIOGASSPRODUKSJON PÅ ØSTLANDET

VERDISKAPING, SYSSELSETTING OG MILJØKONSEKVENSER FRA BIOGASSPRODUKSJON PÅ ØSTLANDET VERDISKAPING, SYSSELSETTING OG MILJØKONSEKVENSER FRA BIOGASSPRODUKSJON PÅ ØSTLANDET Den skandinaviske biogasskonferansen 2018 Eivind Magnus, partner, THEMA INNHOLD Hva representerer tallene for verdiskaping?

Detaljer

Biogass i landbruket

Biogass i landbruket Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene

Detaljer

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Ås, 11. oktober 2007 Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en lukket biologisk prosess hvor organisk materiale

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer