Oppsummering etter dialogmøte med FoU-miljøer

Transkript

1 Norges forskningsråd Oppsummering etter dialogmøte med FoU-miljøer Dialogmøte for å fremskaffe nytt kunnskapsgrunnlag for helse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsrelatert FoU i PETROMAKS2

2 Perspektiver fra plenumsdiskusjonen Er den norske modellen under press? Stikkord her er: standardisering internasjonalisering trepartssamarbeidet Sikkerhet er ulikt fordelt, det gjelder også fordeling av risiko i kontrakter, avhengighetsforhold og ulikhet mellom aktørene, kompetanse, kompensasjon, konkurranseforhold og markedsendringer. «Sikkerhetskortet» brukes av både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Måten dette gjøres på, viser at HMS handler om mer enn kuttskader og støyplager, og at fordeling av ressurser og privilegier mellom aktørene i bransjen er ulik. PETROMAKS 2 er avgjørende for å finansiere forskning som gjør forskningsmiljøene i stand til å se om reguleringsregimet fungerer som det skal. Det har over tid bygget seg opp en økende grad av krav til dokumentasjon. Det blir viktig for forskningen å ta ansvar for at sikkerhet og økonomi går hånd i hånd. Hva er de kostnadsdrivende elementene innenfor HMS? Hvordan kan sikkerhets- og arbeidsmiljøforskningen bidra til å identifisere de kostnadsdrivende elementene? Og hvordan kan man forene økonomiske prinsipper, risikostyring og sikkerhetsarbeid? Petroleumstilsynets nye definisjon av risiko. -Hvordan ta den i bruk og følge den opp? Nyere forskning viser at det kan være fruktbart med økonomiske evalueringer innen arbeidshelse og sikkerhet. Er det mulig å overføre metodikk fra andre områder for å studere petroleumsindustrien? Slike studier kan bidra til å belyse om utgifter til HMS er en kostnad eller en investering. Bransjen er lei av mange enkeltstudier/innsamling av data, men dette ser imidlertid også ut til å være et premiss for gode forskerprosjekter innenfor arbeidsmiljø. Spørsmål om proxygrupper: Kan vi i større grad benytte oss av grupper under tilsvarende arbeidsforhold? Vil dette gi samme relevans og vitenskapelige kvalitet som ved direkte studier offshore? Det er litt ulik erfaring med hvor enkelt/vanskelig det er å komme offshore for å gjøre studier. De som er mest vant til å jobbe med industrien problematiserer dette mindre. Vi står overfor et generasjonsskifte innenfor flere forskingsområder slik som baromedisin og sikkerhetsforskning. Derfor er det viktig å ha fokus på forskerrekruttering fremover. Det er vanskelig å hente inn industristøtte til FoU-prosjekter nå, og derfor blir satsingen viktig for å opprettholde kompetansebasen. Forskningen kan bidra til å heve kompetansen hos Petroleumstilsynet (Ptil). Dersom Ptil ser at de øker sin kompetanse basert på våre prosjekter så vil det gjøre HMS-satsingen i PETROMAKS 2 mer relevant for dem. Digitalisering og økende grad av automatisering og autonome løsninger fører også til en rekke utfordringer med arbeidsmiljø og sikkerhet. Grensesnittet mellom mennesker og teknologi flytter seg, men forsvinner aldri altså er menneske-maskin alltid dagsaktuelt som tema. De som forsker på sammenhengen mellom menneske-maskin må inn i designfasen. Faktorer som reduserer handlingsrommet og marginene for å håndtere uforutsette hendelser er blant annet: 1

3 Økende grad av kompleksitet i de tekniske barrierene Nye og mer optimaliserte modeller for drift av modne felt Rasjonalisert drift mht. bemanning Minimumsbemannede installasjoner med stor grad av flerfaglighet mellom drift Utstrakt bruk av kampanjevedlikehold hvor bemanningen varierer svært mye på installasjonen. Nye felt vil antagelig bruke optimaliserte driftsmodeller fra modne felt. Hvordan kan man sikre at samhandlingen mellom teknologi og mennesket er med tidlig i designet, samtidig som man unngår en naiv tro om at teknologi er den eneste driveren. Integrasjon av arbeidsmiljø og storulykke vet vi hvordan godt arbeidsmiljø påvirker storulykkerisiko? Kan enda flere og nye driftsmessige utfordringer for arbeidsmiljø og sikkerhet fanges opp allerede i designfasen? Norge skal være verdensledende innen HMS i petroleumssektoren. Da burde vi kunne svare på om petroleumsaktivitet fører til kroniske sykdommer. Datafangst/informasjon om hvem som har gjort hva offshore, er en kritisk mangel for å realisere gode og viktige forskningsprosjekter. Vi trenger en offentlig tilgjengelig base med oppdatert, fullstendig register over ansatte samt jobbhistorikk, og dette vil muliggjør koblingen mot diverse sykdomsregistre. Det er behov for flere målinger, men prosjekter som bruker samlede målinger fra flere selskaper vil kunne gi mange interessante studier. Det kan være vanskelig å finne individer hos arbeidsgiver hvor man tillater å kartlegge kombinasjonseksponering med alvorlige helseutfall. Det er behov for å videreutvikle verktøyene for å lage metodikk for personlig verneutstyr sett i sammenheng med eksterne påvirkninger særlig i nordområdene. Slike verktøy og metodikk kan bidra til at vi kan forebygge eksponering for støy eller andre eksterne påvirkninger på mye mer persontilpasset måte. Hvilke sikkerhetsfilosofier tar vi med oss fra Nordsjøen til Barentshavet, hvor må vi begynne på nytt? Kan vi finne nye løsninger for å ivareta hensynet til beredskap i nord? Vi vil se på arbeid i nordområdene, betydningen av avstander og årstidsbestemt drift på psykologiske og organisatoriske arbeidsforhold og vurdere om det kan være behov for en ny sikkerhetsfilosofi i sårbare områder. Arbeid i kalde omgivelser og konsekvenser for kognitiv funksjon av blant annet temperatur, varighet, risikofaktorer og mekanismer for kuldeskader inklusive tiltak for forebygging. Det forekommer også respiratoriske endringer i kulde som må tas hensyn til. 2

4 Internasjonalt samarbeid Faglig sett står Norge sterkt innen risiko og risikostyring på tvers av alle bransjer. PETROMAKS2 har bidratt til det internasjonale samarbeidet i prosjektene. SAFERA var et positivt bidrag, men samarbeidet var kortvarig. Internasjonalt samarbeid må gjøres langsiktig. Nettverksmidler kan også være et godt virkemiddel for internasjonalisering. Videre bør man pløye dypere i de internasjonale samarbeidene. Størrelsen på midlene er ikke like viktige som en viss grad av forutsigbarhet når det kommer til internasjonalt samarbeid. Internasjonalt samarbeid må heller ikke bli en tvangstrøye, for da risikerer man at programmet gjør seg selv en bjørnetjeneste. Det er mye mer internasjonalt samarbeid i miljøene enn det som kommer frem i en enkel evaluering, men miljøene velger formen og innholdet her selv. Internasjonalisering kan gjøres gjennom eksport av teknologi internasjonalt og på denne måten kan man nå like mange som gjennom publisering dvs. samarbeid med eksportrettede leverandører Forholdet mellom virkemidler i Forskningsrådet Integrasjon mellom HMS og øvrig teknologisatsing i PETROMAKS 2 Integrasjon mellom HMS-satsingen i PETROMAKS 2 og øvrig teknologisatsing i programmet er i utgangspunktet positivt, men det er viktig å være bevisst på departementets roller dette gjelder spesielt avgrensninger knyttet til ytre miljø vs. arbeidsmiljø. Det ligger forventinger om et styrket samarbeid mellom HMS-satsingen i PETROMAKS 2 og andre programmer som har fokus på sikkerhets- og arbeidsmiljø i Forskningsrådet. Flere miljøer påpekte at ikke-teknologiske aspektet er vanskelig å få finansiert andre steder. Flerfaglighet/tverrfaglighet Diskusjon omkring flerfaglighet finne gode eksempler på at det kan fungere og bruke det som inspirasjon. Et godt eksempel er sikkerhetsforskningsfeltet. Våre programmer og virkemidler må innrettes slik at de ikke bidrar til å lage barrierer, men at de istedenfor muliggjør flerfaglige prosjekter. Tverrfaglig samarbeid må imidlertid ikke bli en tvangstrøye. Tverrfaglighet har en tendens til å dra FoU i retning av utvikling. Det bør være rom for rene disiplinære prosjekter innenfor grunnforskning med høy vitenskapelig kvalitet. Det bør være tverrfaglighet der tverrfagligheten styrker prosjektene, men ikke for tverrfaglighetens egen skyld. Virkemiddelbruk Med knappe ressurser bør miljøene samarbeide der de har synergier, men Forskingsrådet burde også legge til rette for en rød tråd i utlysningene. Dette kan sørge for å stimulere til mer gjennomslag på sentrale områder der forskningsmiljøene står bak et felles budskap. Derfor må både Forskningsrådet og forskningsmiljøene lete etter synergier. Satsingen bør kanskje også i større grad prioritere forskning om forhold som påvirker sikkerhetsnivået i næringen, men som næringen selv sannsynligvis ikke vil finansiere. Forskning på forhold som påvirker risiko for storulykker bør fortsatt være et satsingsområde. Det bør også legges til rette for noen lengre studier. 3

5 Spesiell tematikk med tiltagende interessemotsetninger bør ikke basere seg for ensidig på en modell der forskningen er avhengig av finansiering fra den ene parten- arbeidsgiversiden. Her bør det istedenfor åpnes for uavhengige grunnforskningsprosjekter. Det er også viktig å styrke fokus på forskerrekruttering og utdanning fremover da flere miljøer nå står overfor generasjonsskifter. Innlegg fra miljøene om FoU-utfordringer NTNU HMS Det er hovedsakelig tre miljøer i på NTNU er rettet mot HMS. Under innlegg fra miljøene ble noen av hovedutfordringene trukket frem, blant annet sikkerhetsarbeid under kostnadspress. Et av spørsmålene som kom opp under innlegget var om dagens analyser gir merverdi? Det kom også frem at sikkerhetstiltak må vise tydeligere økonomisk verdi for bedriftene. Det er viktig å bevare kompetansen i miljøene dette gjelder særlig PhD-prosjekter og rekruttering av nye forskere. Noen utvalgte utfordringer: Øke verdien av analyser: Må svare på de riktige spørsmålene? Utvikle nye barrierefilosofier (prinsipper) tilpasset nye rammebetingelser Ny tilnærming til formulering av akseptkriterier for risiko NTNU - Baromedisin PETROMAKS 2-programmet er helt klart det viktigste bidraget for finansiering av NTNU- miljøet innenfor baromedisin. Det er vanskelig å måle implementering av resultater innenfor baromedisin da forskningen er rettet mot grunnforskning. For første gang er det etablert et samarbeidsprosjekt mellom Haukeland og NTNU, noe som kan bli et fruktbart samarbeid. Det er også gjort forsøk på å skaffe finansiering gjennom EU samt FRIPRO-programmet i Norges forskningsråd, men dette har ikke båret frukter ennå. Hjerte/kar-risiko hos yrkesdykkere Dykkevirksomhet i Nord vil kunne gi nye utfordringer knyttet til kulde Ser at metningsdykkere får endret sammensetning av immunforsvaret. Hvordan kan dette brukes fremover? UiB Yrkesmedisinsk avdeling Det er økt risiko for leukemi for arbeidere som er eksponert for benzen. Det er gjort utfyllende forskning på benzeneksponering og risiko for kreft sammen med Kreftregisteret. Sensitivitet for kjemisk eksponering vil føre til større krav til hvem som kan jobbe med hva, og personlig tilpasning av verneutstyr. Nye biomarkører for eksponering Neste generasjons helsemonitoreringssystemer 4

6 UiS / IRIS / SEROS FoU-miljøet har etablert et godt samarbeid med SINTEF og NTNU. Forskningen har tverrsektoriell relevans, og det er viktig å forstå styrker, svakheter og sårbarhet i det norske sikkerhetsregimet - spesielt sett i lys av endringer i industrien og rammebetingelser. Usikkerhet vektlegges i større grad i risikostyring, men det er fortsatt for umodent til at vi kan se hvordan dette skal følges opp av industrien i praksis (om dette kan skje ved hjelp av standardisering, internasjonalisering, fokus på kostnader). Det kan også være økende grad av interessemotsetninger hos partnere i arbeidslivet. Den norske modellen er under press Hvordan skal ny risikodefinisjon følges opp Forståelse for og håndtering av overraskelser og det utforutsette Viktig at det er rom for helt uavhengig grunnforskning uten påtvunget industrisamarbeid i noen prosjekter Økonomiske prinsipper, risikostyring og sikkerhetsarbeid SINTEF IKT Miljøet forsker på bekledning for ekstreme påkjenninger og samarbeider mye med industrien. Noen satsningsområder har vært beslutningsstøtte for arbeidere i tøffe arbeidsmiljø: blant annet når det gjelder forebygging av hørselsskader og kommunikasjon i støyende omgivelser, digital samhandling og koordinering under store ulykker. Teknologi i daglig bruk, sentralisert vs. desentralisert beslutningstaking Våke over / overvåkning, datasikkerhet og tilgang til data, misbruk av data SINTEF Teknologi og samfunn Risikoanalyser må bli mer relevante for drift enn de er i dag, dvs. at dette skal fungerer som et dynamisk verktøy. Både barrierestyring og risikoanalyser må vise bruksverdi og praktisk nytte. Dagsaktuelle problemstillinger er: nordområdene og omstilling/kostnadsreduksjoner, etterpåklok på forhånd fortsatt mye å hente på å lære av prosesser som gjør at man lykkes eller mislykkes. Hvordan lukke gapet mellom design og drift? (kostnadseffektivt sikkerhetsarbeid) Barrierestyring i praksis (integrering av teknologi og organisasjon, digitalisering, datafangst og forenkling) Sikkerhet i sårbare områder (sikkerhetsfilosofier, nye løsninger) Sikkerhetskultur i perioder med sterk omstilling 5

7 IFE Halden Hvorvidt tverrfaglighet er hensiktsmessig avhenger av problemstillingene. Det er en utfordring for forskningsmiljøene når de skal søke på et program eller en utlysning der man på generelt grunnlag oppfordrer til tverrfaglighet. Grensesnittet mellom mennesker og teknologi flytter seg, men vil aldri forsvinne altså er sammenhengen mellom menneske-maskin alltid dagsaktuelt som tema. Integrasjon av arbeidsmiljø og storulykke reiser spørsmålet: Vet vi hvordan godt arbeidsmiljø påvirker storulykkerisiko? Barrierestyring (oversikt over on-line risikobilde, operasjonelle og organisatoriske barrierer) Digitalisering har fremdeles grensesnitt til mennesker. Hva er akseptabelt samspill? Det må legges til rette for samhandling allerede i designfasen. Styrke sikkerhetsperspektivet i designfasen (Human Factors, grensesnitt til mennesker, barrierestyring i drift) Integrering av HMS og storulykke STAMI Arbeidshelse ble trukket frem som et av de spesielt sterke forskningsfeltene i Norge. Det har vært mindre kultur for åpenhet innenfor petroleumsindustrien enn i resten av arbeidslivet. Eksponeringsprofilen i sektoren er i endring og det er derfor viktig at forskningen er tidsriktig og følger endringene i bransjen. Om HMS er en kostnad eller investering er et særlig omdiskutert tema. Enkelte hevder at 1 krone som investeres i HMS, gir tilbake 2 kroner i økt produksjon. Noen utvalgte utfordringer er: Økonomiske intervensjoner Virkninger av arbeidstidsordninger Støy og risiko for hjertekarsykdom Arbeid i nordområdene Eksponeringer som følge av grønt fokus Utvikling av ny eksponeringsmålingsteknologi inkl. eksponeringskartlegging Epidemiologiske studier Kreftregisteret Den største utfordringen har vært å finne ut hvem som har gjort hva offshore, hvilket eksponeringsregime de har vært utsatt for offshore. Det er dårligere oversikt i petroleumsbransjen enn i andre bransjer. Det å hente inn gode data er den største utfordringen for kartlegging og forskning på kroniske sykdommer på offshore ansatte. Etter forskrift om utførelse av arbeid er arbeidsgivere pålagt å føre register over arbeidstakere utsatt for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier. Eksponering er ikke godt dokumentert, og det finnes ikke oversikt over hvem som har jobbet hvor Muligheten til å koble data mot diverse andre sykdomsregistre. 6