Regional Kraftsystemutgreiing

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional Kraftsystemutgreiing"

Transkript

1 Børtveit koplingsstasjon Regional Kraftsystemutgreiing Hovedrapport for Sunnhordland og Nord-Rogaland 10. utgåve SKL Nett AS Side 1

2 Innhald: 1. SAMANDRAG INNLEIING SKILDRING AV UTGREIINGSPROSESSEN UTGREIINGSOMRÅDET OG DELTAKARAR I PROSESSEN SAMORDNING MED TILGRENSA UTGREIINGSOMRÅDE SAMORDNING MED SENTRALNETTET SAMORDNING MED KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE PLANAR NETT-BRANSJEN I ENDRING FØRESETNADER FOR UTGREIINGSARBEIDET MÅL OG AMBISJONAR FOR UTGREIINGSARBEIDET Tidshorisont for utgreiinga Mål for leveringskvaliteten Mål for beredskap Verknader for miljø, naturressursar og samfunn Elektromagnetiske felt Kabel som alternativ til luftnett Arealutnytting ØKONOMISKE FØRESETNADER Kalkulasjonsmetode Investeringskostnader Avbruddskostnader Tapskostnader Eventuell restverdi Tilknytingsplikt og tapte produksjonsinntekter TEKNISKE FØRESETNADER Generelt Tekniske kriterier Termisk overføringsevne for komponentar Spenningsnivå i regionalnettet Spenningskvalitet Stabilitet Temperaturkorrigering av forbruk Bruk av feilstatistikk ved planlegging Prosedyrar for planlagde avbrudd SÆREIGNE TILHØVE INNAN UTGREIINGSOMRÅDET DAGENS KRAFTSYSTEM OVERFØRINGSGRENSER OG KRAFTBALANSE Sentralnettet Regionalnettet GENERELL SKILDRING AV OVERFØRINGSNETTET Nokre nøkkeltal om 300 kv sentralnett Nokre nøkkeltal om 66 kv regionalnett Hovednettet og regionalnettet Generelt OVERFØRINGSTARIFFAR SKL Nett AS Side 2

3 LEVERINGSKVALITET OG LEVERINGSTRYGGLEIK KRAFTPRODUKSJON OG ENERGIKJELDER Tilgang på elektrisk kraft Produksjonsanlegg Mini- og småkraft Vindkraft Bølgjekraft Gasskraft Bruk av Naturgass Fjernvarme i Skåredalen i Haugesund KRAFTFORBRUK OG PÅVERKNADER Overført effekt og energi Lastkategoriar og verknader for kraftforbruket Påverknad ved vindkraft i regionen Påverknad ved Mini- og småkraftverk Utveksling på viktige snitt DETALJERT SKILDRING AV OVERFØRINGSNETTET REGIONALNETTET VIKTIGE TILHØVE FOR UTNYTTING AV KRAFTSYSTEMET Nettdrift og driftskoplingar Jordslutningsstraumar Spenningstilhøve Nettap Reaktiv kompensering FORSYNINGSIKKERHETEN I UTGREIINGSOMRÅDET FRAMTIDIGE OVERFØRINGSTILHØVE DRIVKREFTER SOM PÅVERKAR SAMFUNNSUTVIKLINGA FORBRUKARFLEKSIBILITET ALTERNATIV FOR UTVIKLING I REGIONEN ENERGIBRUK OG ENERGIBALLANSE Energiballanse for dei ulike alternativa EFFEKTBALLANSEN Effektprognose Energiballanse for dei ulike alternativa UTVIKLING AV 300 KV HOVEDNETT Nord-Rogaland KOSTNADER VED LANGSIKTIG UTVIKLING AV KRAFTSYSTEMET NETTUTVIKLINGSPLANAR GJENNOMFØRTE ENDRINGAR SISTE ÅRA KONKRETE UTBYGGINGSPLANAR Nettutvikling regionalnett, Sunnhordland Fornying av regionalnettet i Sunnhordland - område Nord Ny 66 kv linje og sjøkabel Langeland Otteråi Oppgradering av 66 kv leidning Stord-Ekornsæter Ny trafo 66/22 kv Stord Transformatorstasjon Tilkopling av ny småkraft i Sunnhordland område nord Småkraft i Etne og Kvinnherad Sunnhordland område sør SKL Nett AS Side 3

4 Ny treviklingstrafo 300/66/22 kv i Blåfalli III Kraftstasjon /22 kv Transformator på Husnes Odda kv Stanavegen-Eitrheimsneset (1) kv Ringedalen-Åsen (2) Økt 300/66 kv transformatorkapasitet i Åsen/Tyssedal Ny 300/22 kv transformering i Røldal Nord-Rogaland Ølen tr.st Spanne tr.st Skåredalen tr.st Haugaland Næringspark Nye 66 kv linjer Ølen Våg Spanne Vindkraftprosjekt i Nord-Rogaland og Sveio REFERANSAR: KAPITTEL 10 ER UTGÅTT VEDLEGG: MEDLEMER I REGIONALT KRAFTSYSTEMUTVAL OG DELTAKARAR I UTGREIINGSPROSESSEN OVERSIKTSKART OVER UTGREIINGSOMRÅDET OG KRAFTLAGA SINE FORSYNINGSOMRÅDE (DETALJERT KART I GRADERT VEDLEGGSDEL) OMRÅDEKONSESJONÆRAR I UTGREIINGSOMRÅDET NETTKAPASITET FOR NY KRAFTPRODUKSJON SKL Nett AS Side 4

5 1. SAMANDRAG Regional kraftsystemutgreiing er ein grunnlagsrapport som skal bidra til samfunnsøkonomisk rasjonell utvikling av det elektriske kraftnettet. Rapporten inneheld viktige informasjon som dei ulike kraftaktørane nyttar når dei skal utvikle prosjekta sine, herunder Målsetjingar for framtidig kraftsystem og føresetnader for utgreiinsarbeidet Informasjon om kraftsystemet slik det er i dag Analysar og drøfting av faktorar som kan påverke behovet for kraft i framtida og Oversikt over aktuelle tiltak i nettet Dette dokumentet vert revidert kvart 2. år i samarbeid med dei andre kraftaktørane i Sunnhordland og Nord-Rogaland. I tillegg til overordna mål har vi i årets rapport hatt ekstra fokus på følende områder: Tilpasse rapporten til oppdatert forskrift og nye krav frå NVE Prognoser Overordna mål: Det er eit overordna mål at Regional Kraftsystemutgreiing skal vera eit grunnlagsdokument som gjev god oversikt over dagens kraftforsyningssituasjon, og legg til rette for framtidsretta og kostnadseffektiv utbygging av kraftnettet i regionen. Rapporten skildrar målsetjingar for mellom anna leveringskvalitet, miljøpåverknad og økonomi. I kapittel 5 og 6 vert eksisterande kraftsystem skildra. Her finst det oversikt over kraftproduksjon og mulig tilgang på vasskraft, vindkraft og andre aktuelle kraftkjelder. Ein vil og finna skildring av overføringsnettet samt oversikt over leveringstryggleiken dei siste åra. Regionalnettet er med nokre unntak godt utbygd med omsyn på kapasitet. Nokre av 66 kv leidningane og stasjonsanlegg har nådd teknisk levetid og skal behovsvurderast dei næraste åra. Figuren viser utviklinga for energi (GWh) og effekt (MW) dei siste åra. SKL Nett AS Side 5

6 Auke i energiforbruket grunna auken i folketal utgjer 12,7 GWh. Det temperaturkorrigerte energiforbruket har gått opp også siste året, noko som tyder på høg aktivitet i vare- og tenesteproduksjonen i regionen. Småindustri og teneteyting utgjer omlag 54 % av alminneleg elforbruk i regionalnettet. Forbruk i hushald utgjer då om lag 46 % av totalforbruket. Framtidige overføringstilhøve er skildra i kapittel 8 og 9. Det skal utarbeidast alternativ for utvikling av produksjon og forbruk basert på ulike forestillingar (scenarier) om korleis samfunnet vil utvikle seg i framtida. I denne kraftsystemutgreiinga er det etablert 3 alternativ som skal bidra til å gje ein oversikt over det mulige utfallsrommet for kraftbalansen i området i framtida: Miljø-alternativet, Forventa utvikling og Industri-alternativet. Det er forventa omlag 0,8 1,3 % årleg auke i elektrisitetsforbruket (alminneleg forsyning) over utgreiingsperioden. Viktige faktorar som kan påverke behovet for kraftnett i framtida er: Etablering av vindkraft Etablering av småkraft Utvikling og etablering av tenesteyting og industri Busetjingsmønster og samfunnsutvikling generellt Historikk over maksimal effekt og nokre prognosar for effektbehov frå 2014 er vist i figuren under. Figuren gjeld for heile utgreiingsområdet. Denne er basert på folketalsutviklinga i regionen og pågande aktivitetar: Tiltak i kraftnettet som er under planlegging for tida er m.a.: 66 kv kraftleidning Rullestad-Blåfalli for å løyse ut småkraft 66 kv kraftleidning Ølen Våg Spanne 66 kv kraftleidning Ekornsæter - Stord Langeland Otteråi Utskifting av krafttransformatorar Stord, Husnes m.m. SKL Nett AS Side 6

7 2. INNLEIING NVE etablerte i 1988 ordninga med regional kraftsystemutgreiing for å systematisera energiplanlegginga på fylkesnivå. Føremålet var å fastsetje langsiktige mål og klarare retningslinjer for utviklinga av kraftsystemet, med revidering kvart 4. år. I perioden vart Kraftsystemutgreiinga revidert årleg, og vart regulert av Forskrift om energiutredninger (foe) (2003) [1] samt rettleiing [10]. Frå 2007 stiller styresmaktene (NVE) krav om ein offentleg hovedrapport tilpassa målgruppa politikarar, journalistar og andre interessentar og ein grunnlagsrapport med tekniske og meir detaljerte opplysningar. Frå 2013 er det gjort gjeldande oppdatert Forskrift om energiutgreiingar, med krav om oppdatering kvart 2. år. Utgreiingane skal bidra til ei samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet, og hovudmålet er eit godt og tenleg kraftnett slik at kundane får nok elektrisk kraft, med høg oppetid og med rett kvalitet. Gjennom utgreiingsarbeidet vert det lagt vekt på å skapa lokale prosessar som bidrar til god koordinering mellom nettselskapa, og målsetjinga med arbeidet er å framskaffa og systematisera den informasjonen som er nødvendig for å gjera rette tiltak og investeringar. Kraftsystemutgreiinga vert nytta av nettselskapa som eit grunnlagsdokument for å byggje ut og vedlikehalde kraftnettet. Dette dokumentet utgjer hovedsrapporten, og er den 10. utgåva sidan oppstart i Vi tek gjerne i mot tilbakemeldingar på rapporten. Merknader vil verta vurdert fortløpande. Sunnhordland Kraftlag er i brev datert utpeikt som utgreiingsansvarleg selskap av NVE. Utgreiinga vert sendt NVE kvart andre år innan 1. juni, og NVE nyttar denne mellom anna som grunnlag for handsaming av konsesjonar. Planområdet omfattar SKL, Haugaland Kraft (HK), Suldal Everk og Odda Energi sine forsyningsområde. SKL Nett AS Side 7

8 3. SKILDRING AV UTGREIINGSPROSESSEN 3.1. UTGREIINGSOMRÅDET OG DELTAKARAR I PROSESSEN Utgreiingsområdet strekkjer seg frå Boknafjorden i sør, til Bjørnafjorden i nord, og omhandlar kommunane Austevoll, Fusa, Tysnes, Bømlo, Fitjar, Stord, Kvinnherad, Odda, Etne, Sveio, Vindafjord, Tysvær, Bokn, Haugesund, Karmøy og Utsira, Sauda, Suldal samt del av Hjelmeland. Av store forbrukarar av elektrisk kraft innom utgreiingsområdet, kan nemnast Haugesund by, Norsk Hydro - Karmøy Fabrikker og Sør Norge Aluminium, Statoil Kårstø, Eramet Sauda, Boliden i Odda og Tizir Titanium & Iron i Odda. Sjå ellers kartvedlegg for oversikt over området. I Nord-Rogaland er, i tillegg til SKL, Haugaland Kraft (HK), Saudefaldene og Suldal Elverk eigarar av konsesjonspliktige regionalnettsanlegg, og er ansvarlege for planlegging i område der dei har ansvar for forsyning. I Odda kommune planlegg og driv Odda Energi regionalnett med spenning 66 kv samt ein 300/66 kv trafo i Sentralnettet. I Sunnhordland planlegg og driv SKL sentralnett og regionalnett med spenningane 300 og 66 kv. HK og SKL har samarbeid om planlegging og drift av nokre regionalnettsanlegga. I tråd med oppdatert Forskrift om energiutgreiingar vart det valgt nytt kraftsystemutval i kraftsystemmøte 24. sept Utvalet består av 5 medlemmer utan om SKL, og medlemene er lista opp i vedlegg SKL held sekretariat for utvalet. Utvalet skal bistå utgreiingsansvarleg i utgreiingsarbeidet, herunder: Bistå med innhald i rapporten etter behov (R.nett konsesjonærar) Behandle og uttala seg om kraftsystemutgreiinga før denne vert vedteken, innspel på disposisjon, fokusområde og innhald mv Diskusjonspartner i generelle saker som vedkjem drift og utvikling av regionalnettet Uttala seg om konsesjonssaker for anlegg som ikkje samsvarar med gjeldande kraftsystemutgreiinga. Oppnevne (valgnemd) evt. utvalg/ad hoc grupper som får mandat til å behandle spesielle saker Kraftsystemutvalget skal ha minst to møter i tidsperioden mellom kraftsystemmøte ved oppstart av utgreiingsarbeidet og sluttføring av kraftsystemutgreiinga. Utan om møtene vert det lagt opp til kommunikasjon via telefon og epost. Enkeltsaker og dokument vert sendt ut på høyring med høveleg frist for tilbakemelding. Det vert etter behov halde arbeidsmøter for å drøfte konkrete problemstillingar og saker. SKL Nett AS Side 8

9 3.2. SAMORDNING MED TILGRENSA UTGREIINGSOMRÅDE Geografisk grensar utgreiingsområdet for Sunnhordland og Nord-Rogaland mot Lyse Nett i sør, BKK Nett i nord, og Skagerak Nett og Agder Energi Nett i aust. Det er nødvendig samordning på følgjande område: Jondal kommune ligg i BKK sitt utgreiingsområde men er delvis forsynt over 66 kv linje frå Jukla i Mauranger, som ligg i SKL sitt utgreiingsområdet. Det er aktuelt å mate småkraftproduksjon mot Mauranger. Området nord for Jøsenfjorden i Hjelmeland kommune ligg under SKL sitt utgreiingsområdet, og grensar til Lyse sitt utgreiingsområde. Deltakarane i utgreiingsbeidet for regionalnettet i Sunnhordland og Nord-Rogaland har alle som målsetting å vidareutvikla samarbeidet seg imellom og mot andre anleggskonsesjonærar i sentral- og regionalnettet SAMORDNING MED SENTRALNETTET SKL og HK eig saman med Statnett 300 kv sentralnett i ringen Sauda Blåfalli - Husnes - Stord - Spanne (Haugesund) - Håvik (Karmøy) Kårstø - Sauda. Nettet er ein viktig del av forsyninga i området, som i tillegg til alminneleg forsyning skal forsyna Norsk Hydro - Karmøy Fabrikker og SørNorge Aluminium på Husnes med elektrisk kraft. Transformering i Spanne og Håvik eig SKL saman med HK. Sentralnettet er delvis parallellt med regionalnettsanlegga i området, og utgjer i tillegg knutepunkta mot omverda for regionen. Suldal-området er i hovedsak tilknytt Statkraft sine anlegg i Hjorteland og Saurdal. Odda-området er forsynt over Statnett si 300 kv linje Sauda- Nesflaten-Åsen. Utstrekning og drift av sentralnettet i vårt område har difor stor betydning for leveringstryggleiken i området. Vi har difor i dette arbeidet - og i ulike samanhengar forøvrig - hatt nødvendig kontakt med Statnett om tilhøve som gjeld drift, koordinering, planarbeid, overføringskapasitet, m.v. Det kan og nemnast at Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet, som tredde i kraft 17. mai 2002, ytterlegare formaliserer dette samarbeidet. Det er mellom anna utarbeidd lokale vedlegg som inneheld tekniske opplysningar om driftstilhøve for regionalnetta. Desse vedlegga er fylkesvise. I 2011 vart det gjennomført lastflytanalysar i samarbeid med mellom anna Statnett og BKK for å sjå på lastflyten frå nord til sør i samarband med innmating av småkraft og vindkraft. Resultata frå arbeidet og analysane er samanfatta i dokumentet «Straumnettet på Vestlandet mot 2025». Statnett har no beslutta oppgradering av leidningen Samnanger - Sauda. SKL Nett AS Side 9

10 3.4. SAMORDNING MED KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE PLANAR Regional Kraftsystemutgreiing for Sunnhordland og Nord-Rogaland er eit grunnlagsdokument som i hovedsak omhandlar lagsiktige målsetjingar og behov for vidare utvikling av det elektriske kraftnettet. Utgreiingane skal bidra til samfunnsmessig rasjonell utbygging og drift av kraftnett på regionalt nivå, og hovedmålet er at kraftnettet skal vera innretta og dimensjonert for å møta framtidig utvikling. Kraftsystemutgreiing vert såleis eit av hovedelementa i den totale energiplanlegginga, men fangar ikkje opp alle elementa som kjem inn under omgrepet energiplanlegging. Forskrifta om energiutgreiingar inneheldt tidlegare eit kapittel om lokale (kommunale) energiutgreiingar. Desse skulle auke kunnskapen om lokal energiforsyning og alternativ på dette området, og gjennom dette bidra til rasjonell utvikling av energisystemet. Desse utgreiingane gav ikkje dei ønska verknadane og vart lite nytta i praksis. Ordninga med lokale energiutgreiingar vart difor fasa ut i Hordaland Fylkeskommune gav i 2000 ut Fylkesdelplan for Vindkraft Med denne planen ønskjer dei å gjera vindkraft til ein del av den fylkeskommunale energipolitikken på ein samfunnstenleg måte. Hordaland fylkeskommune gav i 2012 ut Klimaplan for Hordaland Denne klimaplanen har eit tiltak, som er retta mot Energibruk (Smartnett Forstudie). Rogaland Fylkeskommune gav i 2007 ut Fylkesdelplan for Vindkraft. Med denne planen ønskjer dei mellom anna å sikre tilstrekkeleg og stabil energi til alle deler av Rogaland samt å stimulere til balansert utnytting av fornybar energi Nett-bransjen i endring Reiten-utvalget la våren 2014 fram rapporten «Et bedre organisert strømnett», etter oppdrag frå Olje- og Energidepartementet. I rapporten vert det gitt ulike tilrådingar, som vil kunne bidra til ein meir rasjonell nettstruktur framover. Dei viktigaste tilrådingane er: Selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomheta og aktivitetar innan produksjon, omsetning og marknad vil kunne bidra til å unngå uheldig samanblanding, og bidra til større fokus på nettdrifta. Dette vil også gjere det enklare å slå saman nettselskap. Det bør utpeikast Distribusjonsnett System Operatørar (DSO) med utgangspunkt i gjeldande kraftsystemutgreiingsområder, og dessa må få ansvar for samordning og koordinering på tvers av konsesjonsgrensene, slik at ein oppnår rasjonelle investeringar i nettet. Regionalnettet bør utgå som nettnivå, og bør innlemmast i distribusjonsnettet. Nettselskapa si tilknytingsplikt bør utvidast til å gjelde heilt fram til produksjonsanlegg/forbruk i nettet. Det foreslås endring i NVE sin reguleringsmodell, slik at eigne kostnader vert dekka med 30 % (30/70 mot tidlegare 40/60), dette for å auke fokuset på kostnadseffektivitet. Kompetanseforskrifta bør fjernast då omsynet til leveringskvalitet og beredskap synest å vera dekka opp gjennom Beredskapsforskrifta. SKL Nett AS Side 10

11 4. Føresetnader for utgreiingsarbeidet Ordninga med regional kraftsystemutgreiing er heimla i Energilova 7-1 [2] og i Forskrift om energiutredninger [1]. Utbygging av kraftanlegg er heimla i Energilova. Utbygging og drift av kraftanlegg er i tillegg regulert av Tilsynslova Mål og ambisjonar for utgreiingsarbeidet Overføringsnettet er ein viktig del av infrastrukturen i samfunnet, og er underlagt energipolitiske føringar for til dømes leveringstryggleik. Det er difor av stor betydning å utvikla regionalnettet på ein måte som bidrar til eit trygt og effektivt energiforsyningssystem: Overordna mål: Det er eit overordna mål at Regional Kraftsystemutgreiing skal vera eit grunnlagsdokument som gjev god oversikt over dagens kraftforsyningssituasjon, og legg til rette for framtidsretta og kostnadseffektiv utbygging av kraftnettet i regionen. Ambisjonen er at utgreiinga i stor nok grad gjev ein oversikt over dagens kraftforsyningssituasjon, som eit utgangspunkt for den vidare utviklinga av regionalnettet. Utgreiinga må drøfte utbyggingsalternativ og skisser til løysingar for dei alternativ for samfunnsutvikling som ein ser for seg dei næraste åra. Detaljplanlegging og prosjektering inngår ikkje i dette planarbeidet. Dei konkrete tiltaka har dei ulike netteigarane sjølve ansvar for å vidareutvikla. Utgreiingsarbeidet er ein kontinuerleg prosess, med bidrag frå alle regionalnettskonsesjonærane, og der rapporten med vedlegg vert oppdatert kvart andre år. Utgreiinga vert vidare nytta av NVE i sitt arbeid med handsaming av meldingar og søknader om konsesjon m.v. Det skal takast nødvendig omsyn til påverknad frå andre energibærarar. Dokumentet skal vera tilpassa føringane gjevne i forskrift om energiutgreiingar. Det er forutsett samfunnsøkonomiske vurderingar i utgreiingsarbeidet, noko som gjer at det er nødvendig å ta i betraktning parallelle nettnivå - fordelingsnettet og sentralnettet. Utgreiinga presenterer difor ein del hovuddata for sentralnett og distribusjonsanlegg. Utgreiinga skal i nødvendig grad vurdere kva nettnivå det er rasjonellt å investere i. I denne samanheng er det gjort berekningar der fordelingsnettet er forenkla representert. Utgreiinga er og i hovedsak knytt til utbygging og i mindre grad omhandla kortsiktig teknisk/økonomisk drift. SKL Nett AS Side 11

12 Tidshorisont for utgreiinga Utgreiinga har ein tidshorisont på 20 år. Ambisjonen er å gi høgast detaljeringsgrad for analysar og forventa tiltak som kjem første 10 åra i utgreiingsperioden. For siste del av utgreiingsperioden er det mindre grunnlag og dårlegare føresetnader for å planleggja, så her vil detaljeringsnivået vera mindre Mål for leveringskvaliteten Forskrift om leveringskvalitet stiller krav til ulike aktørar om å bidra til å sikre tilfredstillande leveringskvalitet i kraftsystemet. Leveringskvalitet er eit omgrep som omfattar leveringstryggleik og spenningskvalitet samt nokre ikkje-tekniske element som service, informasjon i samband med feil og vedlikehald osb. Leveringstryggleik kan karakteriserast med talet på avbrot i året, årleg avbrotstid og ikkje levert energi (ILE). Kraftlaga er pålagt å rapportera nøkkeltal for dette til NVE. Målsetjinga er at kvalitet på spenning og frekvens osb. skal oppfylle til ein kvar tid gjeldande forskrifter og normer for bransjen, og ellers tilfredstilla dei normale behov som kundane har innanfor ei balansert vurdering mellom kunden sitt behov og nettselskapet sin ressursbruk Mål for beredskap Det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalysar for alle kraftforsyningsanlegg. Ut frå tilhøve som er avdekka her er det etablert beredskapsplanar for å kunne møte ulike uønska hendingar som kan oppstå. Hovudmålsetjinga med beredskap i kraftforsyninga er å ha tilpassa beredskapslager, vaktordningar, kommunikasjon og rutinar for å møta dei situasjonar som kan oppstå slik at overordna måletjing om eit samfunnsøkonomisk rasjonellt kraftsystem vert oppnådd Verknader for miljø, naturressursar og samfunn Det er stort fokus på miljøinteresser i samband med lokalisering av nettanlegg. Det kan her nemnast frykt for helserisiko hos menneska som bur nærme overføringsanlegg, arealbruk, busetnad, bumiljø og estetisk oppleving av netanlegg, infrastruktur og bianlegg, friluftsliv og rekreasjon, landskap og kulturminner, naturmangfald og utslipp/forureining. Det blir lagt vekt på å minimalisere beslag på jord og skogbruksareal samt å planlegge ut frå å minimalisere visuelle verknader for busetnad. Eksisterande og planlagt infrastruktur blir tatt omsyn til i planleggingsfasen av nye overføringsanlegg. Landskap, kulturminner og naturmangfald blir kartlagt for å minimalisere skadeverknader visuelt og unngå negative konsekvensar på naturmangfaldet. Naturmangfaldloven tar utgangspunkt i at all natur skal forvaltast kunnskapsbasert. Dette medfører plikt til også å greia ut og vurdere konsekvensane tiltaket får for naturmangfaldet. Det vert lagt vekt på å ha god dialog med dei ulike interessegruppene, og på å trekkja dei med i planlegginga svært tidleg i prosjektet. Då det er viktig å skapa forståing for eit prosjekt, er det viktig med god informasjon og vilje til forståing for dei innvendingar som kjem fram. SKL Nett AS Side 12

13 På bygningssida er det lagt stor vekt på å tilpassa stasjonane omgivnaden og miljøet dei ligg i. Stasjonar som ligg nær busetnad vert ofte teikna av arkitekt i nært samarbeid med naboar og lokale styresmakter Elektromagnetiske felt Rundt alle straumførande ledningar og elektrisk utstyr finnes det elektriske og magnetiske felt. Det er vanlig å bruke nemninga elektromagnetiske felt som ein samlebetegnelse for elektriske og magnetiske felt. Generelt kan elektromagnetiske felt ikkje frikjennas som mulig forklaring på negative helseverknadar, men nyare forsking tyder på at eventuelle verknader er beskjedne. Det kan likevel ikkje avvisas at det kan være en svak samanheng mellom nærleik til kraftleidningar og negative helseverknadar. I mai 2005 vart det gjeve ut ein ny rapport [3] om magnetfelt og helse. Denne vart utarbeidd på oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Olje- og Energidepartementet (OED), og Statens strålevern var ansvarleg for rapporten. Rapporten er tilgjengeleg på Statens strålevern si heimeside: I rapporten heiter det: Arbeidsgruppen anbefaler at nåværende praksis videreføres ved at man velger alternativer som gir lavest mulig magnetfelt når dette kan forsvares i forhold til merkostnader eller andre ulemper av betydning. Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg, anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4 µt som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper. I den grad det er mogleg prøver ein på planleggingstadiet å leggja anlegga i trygg avstand frå busetnad, slik at tilrådd grense for magnetfeltet (0,4 µt) kan overhaldast. Dersom tilrådd grense ikkje kan overhaldast, må alternative tiltak drøftast. Netteigarane vil til ei kvar tid følgja dei pålegg og grenseverdiar som vert kravd frå styresmaktene. Det er og viktig at ein har ein "informasjonsberedskap" slik at dei som tek kontakt om slike spørsmål vert møtt med god, sakleg informasjon og forståing for eventuelle problem. Auka bruk av kabling er krav som ofte vert reist både i samanheng med desse problema og andre miljøfaktorar. Dette vil ha store kostnadsmessige konsekvensar. Vi viser til publikasjon om jordkabel som alternativ til luftleidning [4]. Andre tiltak som ulike faseopphengskonfigurasjonar som alternativ til det tradisjonelle planopphenget har vore/vil bli vurdert i kvart enkelt tilfelle ut frå det ein vil oppnå i feltreduksjonar kontra kostnader og ev. andre miljøfaktorar som estetikk o.l. HK og SKL har apparat for måling av lavfrekvent magnetfelt og utfører òg målingar for andre lag i regionen Kabel som alternativ til luftnett Ofte vert det stilt krav frå ulikt hald om kabling i staden for luftlinje. Både jordkabel og sjøkabel for høgare spenning (66 og 300 kv) er vesentleg dyrare enn luftlinje og vert difor SKL Nett AS Side 13

14 som oftast vurdert å ikkje vera samfunnsøkonomisk lønsamt. NVE publikasjon (KTE-notat nr. 42/2003) «Kabel som alternativ til luftledning» konkluderer med følgjande; «NVE finner ikke grunnlag for å revidere eksisterende administrativ praksis/kablingspolicy. Etter NVEs vurdering bør krav om kabel fortsatt møtes med en konkret vurdering av hvorvidt ekstrakostnadene står i et rimelig forhold til den nytte som oppnås. NVE legger til grunn at kostnadsforholdene for kabelanlegg tilsier at det er mest å oppnå i forhold til estetikk, nærmiljø og arealbruk, ved at kabling prioriteres i distribusjonsnettet.» Arealutnytting Arealutnytting er eit problemområde ein møter både ved ombygging av eldre overføringsanlegg og bygging av nye. Ein del av dei aktuelle anlegga i denne utgreiinga er frå byrjinga av talet. Mindre vekt på m.a. arealutnytting og begrensa med utstyr for transport i vanskeleg terreng, gjorde at anlegga ofte vart bygt i område som var lett tilgjengelege, som langs veg eller sjø. Ved ombygging av desse anlegga vert straks spørsmålet om eventuelle nye traséar reist, og det kan verta aktuelt med omlegging av deler av traséen. Traséutnytting og framtidige overføringstilhøve/-behov tilseier at luftleidningar kanskje bør byggjast med større overføringsevne enn aktuelle prognoser og nettanalyser skulle tilsei. Det er relativt liten auke i anleggskostnadene med å gå opp eit tverrsnitt no, medan auke i tverrsnittet på eit seinare tidspunkt er svært kostbart. Normal båndleggings bredde for luftlinjer 66 kv 26 meter 420 kv 40 meter 4.2. Økonomiske føresetnader Investeringar i kraftnettet skal vera basert på samfunnsøkonomiske vurderingar. Analysar og vurderingar i dette dokumentet er utført som forenkla samfunnsøkonomiske vurderingar i samsvar med metodiske krav og føringar frå NVE [1]. Følgjande faktorar skal inngå i vurderingane: Estimerte investeringskostnader (Anleggskostnader) Forventa avbruddskostnader for nettkundane Tapskostnader (elektriske tap) Eventuell restverdi Det er ikkje teke omsyn til drifts- og vedlikehaldskostnadane då det i dei fleste tilfelle ikkje påverkar utfallet av vurderingane. Det skal vurderast minst ein alternativ løysing i tillegg til anbefalt løysing og nullalternativet. Det skal vere størst detaljeringsgrad for tiltak som ligg inne i første 10 års-periode. Sikker straumforsyning er særs viktig for å ha eit velfungerande service- og tenestetilbud i dagens moderande samfunn. Det vert difor, i tillegg til reint økonomiske planleggingskriterier, operert med retningsgjevande planleggingskriterier for gjenopprettingstider ved driftsforstyrringar i regionalnettet som fører til at kundar vert straumlause. SKL Nett AS Side 14

15 Målsetjinga å gje dei straumen attende snarast råd, og seinast innan 3 timar. I dei fleste tilfeller tyder dette planlegging iht. N-1. Vurdering av N-1 tek utgangspunkt i maksimal belastning og normale driftsforhold. Dei ulike kostnadselementa og metodikk er skildra nærare i teksten under Kalkulasjonsmetode I hovudsak vert nåverdi-metoden nytta som kalkulasjonsmetode. Analyseperiode vert 40 år. Det nyttast 4,0 % kalkulasjonsrente.alle kostnader er referert til år Dette samsvarar med anbefalingar frå NVE, og er i tråd med rundskriv R-109/14 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv utgitt av Finansdepartementet 2014 [13] Investeringskostnader I plansamanheng vil ein her nytte ein kombinasjon av erfaringstal for eigne anlegg og tal frå kostnadskatalogar, t.d.[5]. For byggtekniske anlegg nytter ein stort sett eigne erfaringer/individuelle kostnadsoverslag. Ein tek omsyn til restlevetida til anlegget ved slutten av analyseperioden ved å finne annuiteten over anleggets levetid og kapitaliserer så denne over analyseperioden Avbruddskostnader Når nettkundane opplever avbrudd i straumforsyninga, er dette ei ulempe som medfører kostnader for kvar enkelt kunde. Kostnadselement fell i utgangspunktet altså ikkje på nettselskapet. NVE har difor innført KILE-regelverk [6], som syter for at desse avbrotskostnadane vert belasta nettselskapa. KILE står for Kvalitetsjustert inntekt ved ikkje levert energi, og tyder i praksis at nettselskapet får redusert inntekta dersom avbrudd fører til att nettkundar misser straumforsyninga. Frå 2015 vert det innført nye KILE-satsar. Metoden for beregning av KILE er komplisert, og det krevst difor beregningsprogram [11] for å estimere avbruddskostnadane. Grunnsatsane for beregning ved referansetidspunkt er vist i tabell under. I tillegg er det ulike justeringsparameter. KILE-kostnaden skal også justerast i høve til konsumprisindeksen. SKL Nett AS Side 15

16 Tabell : Kostnadsfunksjon for spesifikke avbruddskostnader, der r=avbruddsvarighet oppgitt i timar. Avbruddskostnaden skal i tillegg korrigerast for aktuell månad, dag og time, og i tillegg dersom avbruddet er varsla. Berekninga er altså nokså komplisert. Avbrudd 0,5 minutt 1 time 2 timar 4 timar 24 timar Jordbruk Husholdning Industri Handel og tenester Offentleg verksemd Eldreven industri Tabell : Tabellen viser KILE-satsar ved 1 MW avbrot ved referansetidspunkt (ugunstigste tidspunkt) for nokre varigheiter (2012-kroner). Det er òg innført ei tilleggsordning med direkte utbetaling til sluttbruk ved svært langvarige avbrudd som varer meir enn 12 timar, jfr. [6]. Svært langvarige avbrudd skal normalt ikkje forekoma, og inngår difor ikkje i forenkla samfunnsøkonomiske vurderingar av tiltak Tapskostnader For berekning av kapitaliserte tapskostnader nyttar ein prinsippa i Planleggingsbok for kraftnett [5], herunder Brukstid for tap t vert normalt nytta for forbruk. Dersom faktisk brukstid for tap kan kan estimerast høvesvis nøyaktig, vert denne brukstida nytta. Til grunn for bedriftsøkonomiske tapsberekningar ligg ein gjennomsnittleg kraftpris på 35 øre/kwh Eventuell restverdi Eventuell restverdi kan hentast frå bokført verdi i anleggsregisteret Tilknytingsplikt og tapte produksjonsinntekter Det er innført tilknytingsplikt både for produksjonsanlegg og forbruksanlegg. I dette ligg det at nettselskapa har ei plikt til å greie ut, søkje konsesjon og investere i nødvendige nettanlegg dersom tiltaket er samfunnsøkonomisk rasjonelt, noko som skal bidra til effektiv utbygging av lønsame produksjonsanlegg. Det samfunnsmessige tapet for produksjonsanlegg som ikkje vert realisert kan utreknast etter følgjande formel: PRODTAP NV = (Årsproduksjon x områdepris) NV Utbyggingskostnad* - (D&Vkostnad) NV * Utbyggingskostnad er samla utbyggingskostnad for produksjonsanlegg og produksjonsrelaterte nettanlegg. D&V = Drift og vedlikehald. Tilknyting kan utsetjast til det er driftsmessig forsvarleg, men utbygging må ikkje utsetjast utan grunn. Departementet kan gi unntak frå tilknytings- og investeringsplikta dersom tiltaket ikkje er samfunnsøkonomisk rasjonelt. SKL Nett AS Side 16

17 I den grad dette regelverket kan føre til usemje om kven som bør ha investeringsplikt, bør slike problemstillingar takst opp med NVE eller departementet Tekniske føresetnader Generelt Regionalnettet i utgreiingsområdet er utbygd for 72 kv systemspenning (66 kv driftsspenning), og vert betrakta som overliggande distribusjonsnett. Regionalnettet er godt tilpassa distribusjonsnetta i regionen, og det skal difor store endringar til i overføringsbehov for at det skal vera kostnadseffektivt å vurdera høgare spenningsnivå, som td 132 kv. Utfordringa for oss i denne utgreiingsperioden vil vera å halda fram med å utvikla regionalnettet til beste for samfunnet og basert på rammevilkåra slik dei er i dag. Ein er no inne i ein periode med ombygging av eldre kraftleidningar, der mange av desse strekningane har to parallelle leidningar som truleg blir erstatta med ei masterekke. For strekningar med to parallelle leidningar, står ein friare til å driva vedlikehald og risikoen for at driftsforstyringar skal føra til KILE er mindre. Dette er argument som talar for å halda begge leidningane i drift så lenge dette er kostnadseffektivt. Ellers vert nye alternativ og tidspunkt for desse vurdert ut frå forenkla samfunnsøkonomiske vurderingar. Dei viktigaste faktorane som påverkar utforming og dimensjonering, kan grovt delast inn som følgjer: Tekniske krav Krav frå styresmakter/forskrifter Persontryggleik Kvalitetskrav/leveringtryggleik Tekniske dimensjoneringsdata Metodikk for prognosering mv Driftstekniske krav/vedlikehald mv Miljømessige krav Ved nettplanlegging er vurdering av leveringstryggleik og reserve viktig. Ein ønskjer anlegg med stor driftstryggleik som gjev forbrukarane høg leveringstryggleik. Det kan likevel vera tekniske og økonomiske tilhøver som gjer det nødvendig å avgrensa denne tryggleiken. Ei viktig oppgåve vert difor å vurdera rett nivå og rette midlar for slik leveringstryggleik. Figur 2.1 viser føretrekt struktur og leveringstryggleik: 1. Overføringsnettet inkludert Sentralnettet bør vera dimensjonert for full reserve til hovedområda. Dette vil i praksis bety tilstrekkeleg tilgjengeleg effekt på 66 kv nivå ved utfall av kva som helst leidning/hovedtransformator. Odda har berre har ein tilførsel frå Nesflaten via Røldal. Spanne har heller ikkje full reserve per i dag. 2. Som hovedregel er regionalnettet dimensjonert for full reserve (ikkje nødvendigvis momentan) til delområde, dvs. tosidig/dobbel innmating. SKL Nett AS Side 17

18 3. For enkelte mindre transformatorstasjonane innan delområde kan det etter samfunnsøkonomiske vurderingar aksepterast at det ikkje er installert full reserve. Tilfredstillande reserve må då søkjast nådd via 22 kv nettet og eventuelt med naudkoplingar. Figur 2.1 Modell for kraftsystem (org./geografi) Tekniske kriterier Termisk overføringsevne for komponentar Tekniske komponetar i kraftnettet vert tilverka etter gjeldande normer og krav, ofte IECnormer eller liknande, og termisk grenselast for komponentar er ein viktig parameter. For luftleidningar vert termisk grenselast bestemt når leidningen vert konstruert ved at det vert sett ei øvre temperaturgrense for linetråden, for at ein skal kunne opretthalde nødvendig høgde over terreng. Overføringsevne til ein luftleidning vil derfor variere med lufttemperaturen. Termisk grensestraum for liner beregna i høve til Planleggingsboka (REN) [5]. Eldre luftleidningar vart normalt dimensjonert for enten 40 eller 50 grader C. I dag vert luftleidningar dimensjonert for minimum 80 grader C. SKL Nett AS Side 18

19 Termisk overføringsevne for liner og kablar er oppgitt i eige vedlegg for ulike omgjevnadstemperaturar. Leverandørdata er nytta for kablar. Det er også oppgitt dimensjonerande linetemperatur Luftleidningar og kablar med tilhøyrande endepunktskomponentar kan normalt belastast kortvarig (inntil 15 min.) med inntil 120 %. Transformatorar kan lastast ut over si nominelle yting avhengig av aktuell lufttemperatur, og ved 0 C tillet ein ei last på 125 % av påstempla straum i maksimallasttimen og 115 % kontinuerleg, jfr. IEC-norm [7] Spenningsnivå i regionalnettet Spenningsnivået i regionalnettet må til ei kvar tid vere tilpassa omsetningsnivået til installerte transformatorar slik at ein held nominell sekundærspenning. Historiske tilhøve gjer at spenningsnivået er lågt i deler av nettet. Det er ei måletjing å på sikt heve spenningsnivået i 66 kv nettet til kv Spenningskvalitet Det skal førast tilsyn med at ein til ei kvar tid oppfylle dei krav normer og forskrifter set til spenningskvalitet med omsyn til deformasjon av sinuskurve, frekvensvariasjonar, spenningsendringar (hurtige og langsomme) m.v. Dette bør skje i samarbeid med kraftlaga i området. Spenningskvaliteten er regulert i Forskrift om leveringskvalitet [8] Stabilitet I tilfelle med høg produksjonsinnmating i relativt sett svake nett / lange overføringslengder kan margin mot stabilitetsgrensen vere avgrensande for overføringskapasiteten i nettet. Går ein ut over stabilitetsgrense vil ein oppleve effekt- og spenningspendlingar utan naturleg demping og overføringa må reduserast, ev. koplast ut. Teoretisk berekning av stabilitetsgrenser i nettet er utfordrande, men bør utførast for eksempel i område med aukande småkraftinnmating og relativt sett høg nettimpedans Temperaturkorrigering av forbruk I nettplanlegging er det normal praksis å temperaturkorrigere forbruket for alminneleg forsyning mot ein felles referanse for lettare å kunne samanlikne forbruk frå år til år. Framtidig effektprognose vert beregna ut frå såkalla ekstrem tunglast, som vert bestemt i høve til lågaste 3-døgn middeltemperatur med 10 års returtid for målestasjon Karmøy Lufthavn, med temperaturreferanse 10,6 C. Det vert nytta temperatur-korrigeringsfaktoren 1 % pr C for 70 % av forbruket. Energiforbruket vert korrigert ut frå graddøgntalet for målestasjonen Karmøy Lufthavn. Det vert korrigert for 30 % av energiforbruket. Normalt graddøgntal er Graddøgnstalet er eit mål for generelt oppvarmingsbehov over døgnet, og vert nytta til å temperaturkorrigere energiforbruket når ein har behov for å samanlikne energiforbruk frå år til år. Energiforbruket vert korrigert etter formelen E*(1-k) + E*k*Gn/G, der E er ukorrigert energiforbruk, Gn er graddøgnstalet i eit normalår, G er graddøgnstalet i det året SKL Nett AS Side 19

20 som skal korrigerast og k er korreksjonsfaktoren som seier kor stor del av energiforbruket som skal temperaturkorrigerast (K for einebustad er normalt 0,55) Bruk av feilstatistikk ved planlegging Feilstatistikk ved planlegging av kraftnett vert henta frå Planleggingsbok for kraftnett [5]. Feilstatistikk vert mellom anna nytta for å estimere avbruddskostnader Prosedyrar for planlagde avbrudd I samsvar med Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet 17 skal driftsstansar som kan påverke andre konsesjonærar innmeldast til og godkjennast av systemansvarleg (Statnett). Rutinar for dette er nærare skildra i håndbok Statnetts håndtering av planlagte driftsstanser (ref ), som er tilgjeneleg på Statnett si heimeside Særeigne tilhøve innan utgreiingsområdet Generelt Utgreiingsområdet er eit typisk vestnorsk kystområde med klimatiske og topologiske forhold. Store deler av linjenettet i regionen går gjennom kupert og vanskeleg terreng, og nokre område har vanskar med hakkespetthol, rasfare og liknande. Kystnært leidningsnett er utsett for saltbelegg. Nettet vert difor karakterisert som godt over middels vanskeleg å drifte og vedlikehalde. I overføringsnettet inngår ein stor del sjøkablar og mellom desse har vi nokre djupe fjordkryssingar, som gjer det utfordrande å drifte. Vidare fins det òg ein del fjordspenn. I utgreiingsområdet er det 13 kraftlag med ansvar for distribusjon. Den tettaste busetnaden finn vi i Haugesund, på Karmøy og Stord. Ut over dette er det i området ein spreidd busetnad med eit eller to typiske tettstrok innan kvart kraftlag sitt forsyningsområde, som stort sett følgjer kommunegrensene. Dette gjer at det, sett på bakgrunn av forbruket i området, etter tilhøva er mange transformatorstasjonar i regionalnettet. Eit anna særskilt trekk er innslaget av kraftintensiv industri med Eramet Sauda, Boliden Odda, Tizir Titanium & Iron, og aluminiumsverka Hydro Karmøy og SørAl på Husnes. Denne industrien har vorte sett under press den siste tida grunna høge kraftprisar og svingande konjunkturar. Området har også stort potensial for utbygging av småkraft, og utbygging er godt i gang. Det er flaskehalsar for innmating av småkraft i fleire deler av utgreiingsområdet, noko som er omtalt andre stader i dette dokumentet. Det er mange områdekonsesjonærar i området, og det er utvikla eit nødvendig og godt samarbeid mellom regionalnetteigarar og dei lokale kraftlaga innan drift- og vaktsamarbeid. Samarbeidet gjeld fleire tema, så som teknisk drift, planarbeid, IT,måling/AMS m.v. og gjennom utarbeiding av denne utgreiinga. Av miljømessige restriksjonar kan det nemnast at utgreiingsområdet i 2005 fekk Folgefonna nasjonalpark, som strekkjer seg over kommunan Odda, Kvinnherad, Jondal, Etne og SKL Nett AS Side 20

21 Ullensvang, med dertilhøyrande restriksjonar for utbygging. Det er òg område som går under omgrepet Kulturlandskap (m.a. på Høyland i Stord kommune) og som det derved ikkje er ønskjeleg å føra fram elektriske anlegg. Systemjording 66 kv nettet i regionen er spolejorda, og det er utplassert jordslutningsspolar ulike stader i nettet, jf vedleggsdel. 300 kv nettet er direktejorda. SKL Nett AS Side 21

22 5. Dagens kraftsystem 5.1. Overføringsgrenser og Kraftbalanse Sentralnettet Lasta i regionen i 2013 er om lag 1500 MW i tunglast, 1350 MW middellast og 1180 MW i lettlast. Overføringskapasiteten Mauranger-Samnanger er om lag 570 MW ved 20 C, noko som gjer denne leidningen til ein flaskehals i nettet. Sauda Liastølen vart sett i drift hausten Gasskraftverket på Kårstø er sjeldan i drift, men kan utgjere ein beredskap for regionen. Ser ein på innmatingstilhøva i hovednettet (300 kv) inn til regionen, så er det varierande behov for både import og eksport. I tunglast (vinter) er det ofte importen til vårt område både over Saudasnittet (Sauda-Nesflaten og Sauda-Hylen) og over linja frå Samnanger. I sommarhalvåret er det ofte lastflyt sørover frå BKK-området og vidare gjennom vårt område til Lyse sitt område, dette grunna mykje produksjon som skal matast ut frå Vestlandet. Statnett har no fått konsesjon, og har nyeleg starta oppføring av 420 kv forbindelsen Sima Samnanger. Denne linja vil ytterlegare betra leveringstryggleiken og auka kapasiteten i regionen vår. Linja vil truleg stå ferdig i I samband med elektrifisering av Utsira-høgda (2020) og mulig utviding av aluminiumsproduksjonen ved Hydro Karmøy er det venta at industrilasta kan auke med inntil 800 MW. Dette er ikkje nettet dimensjonert for. Statnett har difor, i samarbeid med SKL og andre aktørar i regionen, starta arbeidet med ei konseptvalgutgreiing for å sjå på forsterking i SKL-ringen, som består av sentralnettet vest for Sauda-Blåfalli. Konseptvalutgreiinga er venta å ver klar for ekstern kvalitetssikring våren Regionalnettet Sett under eitt kan ein seia at regionalnettet i Sunnhordland/Nord-Rogaland fram til 2008 har vore relativt moderat belasta i normal drift sjølv i tunglast. Dette skuldast m.a. 300 kv ringen Blåfalli - Stord - Spanne - Sauda som har avlasta fleire regionalnettsliner i området. Ein ser no at kapasiteten fleire stader i nettet i stadig aukande grad vert nytta fult ut, særleg i Haugesundområdet der kapasiteten til tider har lagt visse restriksjonar på drifta. Ein går difor no inn i ein ny periode med behov for større investeringar i nettet. Tekniske overføringsgrenser er skissert i kap Detaljert oversikt over overføringgrenser er vist i vedlegg kap. 11. I Odda Energi sitt delområde er det flaskehals mot Sentralenettet i dag (T3 Åsen), som medfører produksjonsbegrensning (ca. 25 MW). Dette problemet vil auke ytterlegare ved tilkobling av meir produksjon. Dette gjeld også i Røldal. Som nemnt tidlegare er linjene i hovudsak dimensjonert for 50 C linetemperatur. Etter kvart som lasta aukar, kan det verta aktuellt å oppgradere enkelte leidningar til ein høgare temperatur. SKL Nett AS Side 22

23 5.2. Generell skildring av overføringsnettet Området mellom Bjørnefjorden og Boknafjorden og Sauda/Suldal er ei naturleg geografisk eining når det gjeld kraftsystemutgreiing. Regionalnettet i området er eigd av Sunnhordland Kraftlag (SKL), Haugaland Kraft (HK) og Suldal Elverk. Det er ikkje noko direkte samband frå området mot nord/sør til andre Nettselskap i fylka på regionalnettsnivå. Detaljert oppgåve over dei elektriske anlegga i regionen, og kven som er eigar, er å finna i grunnlagsrapporten. Ei oversikt over dei kraftlaga utgreiingsområdet omfattar, er vist i vedlegg 1. SKL er eigd av 6 kraftlag i Sunnhordland og Nord-Rogaland samt Stord Kommune og BKK. Dei største eigarane, HK (40,5 %) og BKK (33,4 %), er vertikaltintegrerte aksjeselskap. HK, som har ansvar for distribusjon i Nord-Rogaland og Sveio kommune i Hordaland, har eit forbruk som svarar til om lag heile SKL sin produksjon. SKL leverer krafta på 66 kv spenningsnivå og HK eig og driv eigne 66 kv overføringsanlegg. BKK eig 33,4 % etter oppkjøp av aksjar frå Kvinnherad Kommune, Stord Kommune, Austevoll Kraftlag og Fusa Kraftlag. Dei andre eigarane ligg i Sunnhordland og har ein samla eigardel på 26 %. Kraftlaga er organisert som partlag. Via regionalnettet vert krafta levert på 22 kv spenningsnivå på sentrale stader i kraftlaga sine område. Etne Elektrisitetslag, som òg ligg i Sunnhordland, er ikkje medeigar i SKL. HK er eit vertikalt integrert energiverk som forsyner kommunane Haugesund, Karmøy, Utsira, Bokn, Vindafjord, Tysvær, Sauda og Sveio. HK har eigne produksjonsanlegg og 66 kv overføringsanlegg. Suldal Elverk er kommunalt eigd, og får sitt kraftbehov dekka av konsesjonskraft. Det er i hovedsak SKL, HK og Suldal Elverk, som planlegg og byggjer konsesjonspliktige anlegg som vert omfatta i denne utgreiinga. I området er det ei rekke kraftintensiv verksemder som får krafta levert direkte frå 300 kv sentralnettet eller eigne kraftanlegg. Dei største er Hydro Aluminium Karmøy Fabrikker, Sør- Norge Aluminium AS, Eramet Sauda og Statoil Kårstø Nokre nøkkeltal om 300 kv sentralnett 300 kv leidning Trafo Utveksl.punkt Sluttkundar Eigarselskap Luftl. (km) Kabel (km) Antal Antal Antal Sunnhordland Kr.lag 67 11,4 3,8 5 0 Haugaland Kraft 13,1 1,5 1,2 0 0 Statnett SKL Nett AS Side 23

24 Tala er henta frå anleggsregister for teknisk rapportering, samt underlag frå Statnett Nokre nøkkeltal om 66 kv regionalnett 66 kv leidning Trafo Utveksl.punkt Sluttkundar Eigarselskap Luftl. (km) Kabel (km) Antal Antal Antal Sunnhordland Kr.lag Haugaland Kraft Suldal Elverk Odda Energi Saudefaldene Figur 4.2 gjev ein oversikt over alderen på kablar og leidningane. Gjennomsnittsalder er om lag 36 år. Figur 4.2 Alderssamansetjing for 66 kv linjene i utgreiingsområdet Figur 4.2 Alderssamansetjing for 66 kv kablene i utgreiingsområdet Tilsvarande viser figur 4.3 alderssamansetting for transformatorane i regional og sentralnettet. Gjennomsnittsalderen her er om lag 29 år. SKL Nett AS Side 24

25 Figur 4.3 Alderssamansetjing for transformatorane i utgreiingsområdet Hovednettet og regionalnettet Generelt Ei skjematisk framstilling av kraftsystemet frå produksjon til forbrukar er vist i figur 3.1. Det vert nytta ulike inndelingar og namn for ulike nettnivå. Dei mest vanlege omgrepa er vist på figuren: KRAFTSTASJON HOVEDNETT REGIONALNETT FORD.NETT FORD.NETT SENTRALNETTET HØGSPENT LÅGSPENT G kv kv kv 0,4-0,23 kv Figur 3.1 Skjematisk framstilling av kraftsystemet Sentralnettet (300 kv hovudnett), med ringsambandet Sauda - Kvinnherad - Stord - Haugesund - Karmøy - Kårstø Sauda, saman med Blåfalli - Mauranger og 300 kv sambanda Sauda - Hylen - Saurdal og Sauda - Nesflaten utgjer hovudnettet i Sunnhordland og Nord- Rogaland. Knyting mot det øvige norske hovudnettet er det i 300 kv linjene Hylen/Liastøl mot Førre, Nesflaten/Suldal mot Røldal og vidare mot Åsen, og Mauranger BKK (Samnanger). I tillegg har ein knytting mot 420 kv systemet i Saurdal. Det er 300/66 kv transformering i Kvinnherad, Stord, Haugesund, Karmøy, Sauda og Odda. Dei kraftintensive industriverksemdene Hydro Aluminium Karmøy Fabrikker, Søral og Statoil Kårstø har i tillegg 300/22 kv transformering. Regionalnettet i området er bygd og vert drive med 66 kv spenning. Det er ikkje aktuelt å gå over til anna systemspenning på dette nettnivået. Det meste av eigenproduksjonen til regionalnettseigarane i området skjer i Blåfalli, Etne og Eikelandsosen. SKL Nett AS Side 25

Oppgradering av 300 kv-kraftledning Mauranger Samnanger

Oppgradering av 300 kv-kraftledning Mauranger Samnanger Oppgradering av 300 kv-kraftledning Mauranger Samnanger 1 Mauranger Samnanger Dette er ein kortversjon av Statnett si melding til styresmaktene om planane for fornying av den eksisterande kraftleidningen

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. Kvinnherad kommune MØTEINNKALLING Utval Investeringsutvalet Møtedato 12.8.2014 Møtestad Rådhuset Møtetid 09:00 - AGENDA: Gjennomgang av situasjonen for kraftfondet Endringar i allokering? Val av forvaltar

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE

INFORMASJONSBROSJYRE Øvre Bredvatnet, foto: Gunnar Bjørlykke INFORMASJONSBROSJYRE 66 kv Tomasgard - Tryggestad SFE Nett AS 02 SFE Nett ønskjer å orientere om planane for bygging av 66 (132) kv leidning frå Tomasgard til Tryggestad,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast

Detaljer

Erfaring med KILE rapportering FASIT-dagene 2010. Ved Tor Bjarne Smedsrud FASIT ansvarleg i Suldal Elverk

Erfaring med KILE rapportering FASIT-dagene 2010. Ved Tor Bjarne Smedsrud FASIT ansvarleg i Suldal Elverk Erfaring med KILE rapportering FASIT-dagene 2010 Ved Tor Bjarne Smedsrud FASIT ansvarleg i er lokalisert på vestlandet, nord/aust i Rogaland Geografisk Høgspentnett Høgspentnett Historikk Starta 1916 Kommunalt

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

OEDs kontaktmøte med kraftbransjen 29. oktober Agnar Aas. vassdrags- og energidirektør

OEDs kontaktmøte med kraftbransjen 29. oktober Agnar Aas. vassdrags- og energidirektør NVE sitt arbeid med beredskap OEDs kontaktmøte med kraftbransjen 29. oktober 2008 Agnar Aas vassdrags- og energidirektør Det store biletet Positiv utvikling Kraftbalansen 160 140 120 100 Avbrotsstatistikken

Detaljer

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Konseptvalgutredning (KVU) august 2015 4 Konseptvalgutredning Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet 2 Sammendrag Forord Det er flere store planer om

Detaljer

Regional Kraftsystemutgreiing Hovudrapport for Sunnhordland og Nord-Rogaland

Regional Kraftsystemutgreiing Hovudrapport for Sunnhordland og Nord-Rogaland Børtveit koplingsstasjon Regional Kraftsystemutgreiing Hovudrapport for Sunnhordland og Nord-Rogaland 12. utgåve 2018-2040 Haugaland Kraft AS Side 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. DAGENS KRAFTSYSTEM...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3 Side 1 av 6 Utarbeida av: Frank Robert Simon Nettsjef Årdal Energi Side 2 av 6 1. Regelverk 3 2. Forskrifta sin ordlyd 3 3. Kontrollmynde ved klage 3 4. Informasjon til kunde 3 5. Praktisering av anleggsbidrag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL

SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL Av Arne Jan Engen og Marius Eilertsen, Sweco Norge AS Samandrag Gjennom dei siste åra har det i Europa etablert seg ei erkjenning om at energiforsyninga må

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna MANDAT OG ORGANISERING versjon 3, jan. 2018 Fagleg nettverk for folkehelse, helsefremjing og førebygging Bokn Bømlo Etne Fitjar Haugesund Jondal Karmøy

Detaljer

St.meld. nr. 9 ( )

St.meld. nr. 9 ( ) St.meld. nr. 9 (2000-2001) Kraftutvekslinga mellom Noreg og Danmark Tilråding frå Olje- og energidepartementet av 27. oktober 2000, godkjend i statsråd same dagen Kapittel 1 St.meld. nr. 9 2 1 Bakgrunn

Detaljer

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER Av Magne Lorentzen Kolstad, SINTEF Energi Sammendrag Begrensninger i nettkapasitet er i dag én av hovedutfordringene mot integrasjon av ny fornybar

Detaljer

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna Utkast arbeidsgruppe sept. 17,mxv Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna MANDAT OG ORGANISERING Godkjent av Samhandlingsutvalet nov. 2017 Fagnettverk kommunalt ØH døgntilbod Sentrum behandlingssenter

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Magnar Selbervik Arkivsak: 2016/69 Løpenr.: 910/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Saka gjeld: SØKNAD OM 132 KV SJØKABEL EIKSUND - RJÅNES TILRÅDING

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk

Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo 26.06.2019 Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk Grøvla Kraft AS ønskjer å auke slukeevna ved eksisterande anlegg elva Grøvla i Førde kommune

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Møtetid: Møtestad: 31.10.2011 kl Korrespondanse pr e-post Medlemer som ikkje kan møta, må melda frå til Kundetorget tlf 5349 6645 eller e-post: post@stord.kommune.no Varamedlemer

Detaljer

Ekstraordinært årsmøte 2017

Ekstraordinært årsmøte 2017 Dato: Onsdag 13.11.2017 Stad: Bømlo kulturhus, Svortland Kl.: 18.00, registrering frå 17:00-17:50 Saksdokument ekstraordinært Side 1 av 23 SAKLISTE SAK 1. GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE... 2 SAK

Detaljer

Søknad om fjerning/riving av eksisterende 66 kv linje Uskedalen - Langeland i Kvinnherad og Tysnes kommuner, Hordaland.

Søknad om fjerning/riving av eksisterende 66 kv linje Uskedalen - Langeland i Kvinnherad og Tysnes kommuner, Hordaland. NVE v/konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Stord 30.10.2014 Vår ref. 113774 Saksbehandler Vidar Sagen-Roland Sider 11 Søknad om fjerning/riving av eksisterende 66 kv linje Uskedalen -

Detaljer

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005 Innhald i foredraget Lovgrunnlag KRAV TIL BRANNVANN I VANNFORSYNINGEN Sivilingeniør Tobias Dahle Uttak av brannvatn frå kommunalt leidningsnett - eksempel frå

Detaljer

Kraftsystemutredninger -dagens praksis og fremtidenes utfordringer. Plenumsmøte 2008 Anne Sofie Ravndal Risnes asrr@nve.no Nettseksjonen NVE

Kraftsystemutredninger -dagens praksis og fremtidenes utfordringer. Plenumsmøte 2008 Anne Sofie Ravndal Risnes asrr@nve.no Nettseksjonen NVE Kraftsystemutredninger -dagens praksis og fremtidenes utfordringer Plenumsmøte 2008 Anne Sofie Ravndal Risnes asrr@nve.no Nettseksjonen NVE Disposisjon Hva er kraftsystemutredninger Innhold og krav til

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200803028-19 Arkivnr. 81 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Valnemnda Fylkestinget Møtedato 11.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

BUSETTING NÆR HØGSPENTANLEGG. Informasjon om magnetfelt frå høgspentanlegg

BUSETTING NÆR HØGSPENTANLEGG. Informasjon om magnetfelt frå høgspentanlegg BUSETTING NÆR HØGSPENTANLEGG Informasjon om magnetfelt frå høgspentanlegg INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEIING 2 HØGSPENT OG ELEKTROMAGNETISKE FELT 3 RETNINGSLINJER OG GRENSEVERDIAR 3 HELSEEFFEKTAR AV MAGNESTFELT

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Time Kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2017-2020 Vedteke av kommunestyret 08. november 2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS INNHALDSOVESIKT Innhaldsovesikt... 1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet

Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet 28.10.2009 Mål og avgrensing Innhald Aktuelle problemstillingar Innspel og spørsmål (joar.helgheim@sfj.no el. Idar.sagen@sfj.no)

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.08.2014 50627/2014 Ketil Valde Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 02.09.2014 Fylkesrådmannens tilråding 12.09.2014 Fylkesutvalet 22.09.2014

Detaljer

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE.

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE. Vår ref. Vår dato NVE 9800452-5 02 09 98 MM/AVE/912-653.4 Dykkar ref. Dykkar dato Tussa Nett AS Dragsund 6080 GURSKØY Sakshandsamar: Arne Venjum, MM 22 95 92 58 Tariffering av kundar med lang brukstid

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Liland transformatorstasjon i Bergen kommune. Fråsegn til konsesjonssøknad.

Liland transformatorstasjon i Bergen kommune. Fråsegn til konsesjonssøknad. REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2015/9503-4 Saksbehandlar: Jan Nordø og Øystein Skår Saksgang Saksframlegg Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.10.2015 Fylkesutvalet 29.10.2015 Liland transformatorstasjon

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Bjerkreim Kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2017-2020 Vedtatt av kommunestyret 2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS INNHALD INNHALD... 1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON BJERKREIM KOMMUNE... 3

Detaljer

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS 24.08.2009 2 Storforshei Ørtfjell Fagervollan Langvatn Reinforsen Sjona Gullsmedvik

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 13.05.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Arkivsak

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

SOGN OG FJORDANE ENERGI

SOGN OG FJORDANE ENERGI SOGN OG FJORDANE ENERGI Johannes Rauboti, konsernsjef Fylkestinget, Loen, 13. juni 2017 Denne presentasjonen Om SFE og resultatet 2016 Investeringsplanar og emisjon i SFE Utgreiingar med andre selskap

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer

AU sak 13/14 Høyringsuttale frå Vestlandsrådet til rapporten "Et bedre organisert strømnett"

AU sak 13/14 Høyringsuttale frå Vestlandsrådet til rapporten Et bedre organisert strømnett AU sak 13/14 Høyringsuttale frå Vestlandsrådet til rapporten "Et bedre organisert strømnett" Bakgrunn Ei ekspertgruppe har overlevert rapporten «Et bedre organisert strømnett» til Olje- og energidepartementet

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE.

RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. RETNINGSLINER FOR GRUNNRETTAR TIL HØGSPENTANLEGG I KVINNHERAD ENERGI AS (KE) SITT FORSYNINGSOMRÅDE. Vedtekne av styret i Kvinnherad Energi AS, 17.10.2005, sak: 19/05. HØGSPENTLUFTKABEL 1. KE SINE RETTAR

Detaljer

Utgreiing om framtidig strategival for nettverksemda

Utgreiing om framtidig strategival for nettverksemda Utgreiing om framtidig strategival for nettverksemda Grunnlag: Rapport av 20. oktober 2010 Eirik Jørum, ECgroup Trondheim Innhald 1. Innleiing 2. Hovudpunkt frå strategiarbeid våren 2010 3. Utfordringar

Detaljer

ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2014

ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2014 ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2014 Etne Elektrisitetslag. Nyvoll, 5590 Etne www.etneelag.no 1 Etne El-lag Årsmelding frå styret VALNEMND Valnemnda har i 2014 vore følgjande: Torunn Stålesen leiar. Alf Ove Birkenes

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/15 11/803 NVE si innstilling for bygging av Leikanger kraftverk - merknader frå Leikanger

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

Nettariffar gjeldande fra 01.11.2014

Nettariffar gjeldande fra 01.11.2014 Nettariffar gjeldande fra 01.11.2014 Nettariffar Overføringstariffane er sett opp etter kva type anlegg som tek ut straumen; bruksområde og/eller uttaksstorleik. Dei ulike overføringstariffane skal dekka

Detaljer

Grunneigarmøte Ny 132 kv kraftleidning Kjønnagard-Myrkdalen Tilleggsøknad for trasé via Oppheimsdalen

Grunneigarmøte Ny 132 kv kraftleidning Kjønnagard-Myrkdalen Tilleggsøknad for trasé via Oppheimsdalen Grunneigarmøte Ny 132 kv kraftleidning Kjønnagard-Myrkdalen Tilleggsøknad for trasé via Oppheimsdalen 21.09.2017, Vossestølen Hotell 1. Opning ved Voss Energi Nett AS 2. Orientering frå Jøsok Prosjekt

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: rådhuset Møtedato: 06.06.2007 Tid: Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: rådhuset Møtedato: 06.06.2007 Tid: Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling MØTEINNKALLING Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: rådhuset Møtedato: 06.06.2007 Tid: Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 16/07 07/710 MØTEPLAN FOR 2. HALVÅR

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2009-2012 Vedtatt av kommunestyret i Hjelmeland 17.12.2008 0 INNHALDSLISTE 1. BAKGRUNN 2 2. LOVHEIMEL

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Reguleringsplan for Bergebakkane

Reguleringsplan for Bergebakkane Reguleringsplan for Bergebakkane ROS-analyse Dokument nr.: 66-1 A 18.06.2012 Revidert rasfarevurdering KH SKL SKL 0 11.06.2012 Utgjeven for bruk KH SKL SKL Rev. Dato Revisjon Av Kontr. Godkj. Tittel :

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

Forslag til ny forskrift om energiutredninger. Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen

Forslag til ny forskrift om energiutredninger. Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen Forslag til ny forskrift om energiutredninger Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen g Hvorfor foreslås endringer? Nettmeldingen Forsyningssikkerhet Behov for mer detaljert forskriftstekst Forslag

Detaljer

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 10.05.2016 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2017/3067-8 Hilde Kjelstrup Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen

Detaljer

Sakspapir KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR SVEIO OG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANEN

Sakspapir KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR SVEIO OG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANEN Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Åse Aleheim N - 101 16/153 Saksnr Utval Type Dato 040/16 Hovudutval teknisk/næring PS 05.09.2016 031/16 Hovudutval oppvekst/kultur PS 05.09.2016 099/16 Formannskapet

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Hardanger - Voss - Samnanger. Nettforsterking for å opna for ny vasskraft

Hardanger - Voss - Samnanger. Nettforsterking for å opna for ny vasskraft Hardanger - Voss - Samnanger Nettforsterking for å opna for ny vasskraft Mange planar om ny kraft I utgreiingsområdet: Ca. 170 prosjekt - over 600 MW 90 konkrete prosjekt så langt Planar om fire vindkraftparkar

Detaljer

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND FREDAG 2 FEBRUAR 2018 kl , ADVANTEC STORD

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND FREDAG 2 FEBRUAR 2018 kl , ADVANTEC STORD REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND FREDAG 2 FEBRUAR 2018 kl. 09.30-14.00, ADVANTEC STORD Desse møtte: Liv Østervold Austevoll kommune (t.o.m sak 05/18) Odd Harald Hovland Bømlo kommune

Detaljer

FRAMTIDIG FERJELEIE PÅ VARALDSØY I KVINNHERAD KOMMUNE

FRAMTIDIG FERJELEIE PÅ VARALDSØY I KVINNHERAD KOMMUNE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200306601-10 Arkivnr. 815 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 14.05.2008 22.05.2008 FRAMTIDIG FERJELEIE

Detaljer

Etablering og drift av kraftselskap

Etablering og drift av kraftselskap Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten

Detaljer

VIDARE FYLKESKOMMUNALT ENGASJEMENT I ARBEIDSMARKNADSBEDRIFTENE

VIDARE FYLKESKOMMUNALT ENGASJEMENT I ARBEIDSMARKNADSBEDRIFTENE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Arkivsak 200801439-108 Arkivnr. 015 Saksh. Smørdal, Jon-Rune Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2012 VIDARE FYLKESKOMMUNALT ENGASJEMENT I ARBEIDSMARKNADSBEDRIFTENE

Detaljer

Kva type støttemurar er søknadspliktige og kva er unntatt frå søknadsplikt?

Kva type støttemurar er søknadspliktige og kva er unntatt frå søknadsplikt? Send søknad til: Bremanger kommune Rådhuset Postboks 104 6721 Svelgen Kva type støttemurar er søknadspliktige og kva er unntatt frå søknadsplikt? Når du skal setje opp støttemur er det tre ulike kategoriar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/197

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/197 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/197 Sogn og Fjordane revisjon IKS - endring av selskapsavtalen. Rådmannen si tilråding: Kommunestyre vedtek endring av 4 i selskapsavtalen

Detaljer