Ny fornybar varmeenergi i Norge En utredning om varmemarkedet og Varmeanleggsordningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny fornybar varmeenergi i Norge En utredning om varmemarkedet og Varmeanleggsordningen"

Transkript

1 ØF-rapport nr. 12/2001 Ny fornybar varmeenergi i Norge En utredning om varmemarkedet og Varmeanleggsordningen av Morten Ørbeck, Birgit Leirvik og Eiliv Sandberg Revidert utgave

2 Tittel: Forfattere: Ny fornybar varmeenergi i Norge En utredning om varmemarkedet og Varmeanleggsordningen Morten Ørbeck, Birgit Leirvik og Eiliv Sandberg ØF-rapport nr.: 12/2001 ISBN nr.: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Referat: K067 Varmemarkedet og Varmeanleggsordningen Norges vassdrags- og energidirektorat Morten Ørbeck Denne rapporten gir en kartlegging av utviklingen i energibildet generelt og mer inngående av bruken av vannbåren varme basert på bioenergi, spillvarme og av varmepumper. Videre analyseres potensialer, barrierer og suksessfaktorer for økt utbredelse av slik vannbåren varme. Avslutningsvis drøftes hvordan virkemiddelbruken best kan innrettes for å nå nasjonale energipolitiske mål. I dette ligger det en evaluering av Varmeanleggsordningen, men utredningen går lenger enn vanlig innenfor tiltaksevalueringer mht. analyser av markedsutvikling og konkurranseforhold og øvrig virkemiddelbruk på området. Sammendrag: Emneord: Norsk Vannbåren varme, varmeanlegg, bioenergi, spillvarme, varmepumper. Dato: 31. oktober 2001 Antall sider: 131 Pris: Kr. 280,- Utgiver: Østlandsforskning Serviceboks N-2626 Lillehammer Telefon Telefax

3 Forord Dette evaluerings- og utredningsprosjektet er utført på oppdrag fra, og er finansiert av, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Prosjektet er igangsatt i forbindelse med at forvaltningen av offentlige bevilgninger innrettet mot energiomlegging overføres fra NVE til det nyopprettede statsforetaket Enova SF med virkning fra Rapporten gir en kartlegging av utviklingen i energibildet generelt og mer inngående for bruken av vannbåren varme basert på bioenergi, spillvarme og varmepumper. Videre analyseres potensialer, barrierer og suksessfaktorer for økt utbredelse av slik vannbåren varme. Avslutningsvis drøftes hvordan virkemiddelbruken best kan innrettes for å nå nasjonale energipolitiske mål. I dette ligger det en evaluering av Varmeanleggsordningen, men utredningen går lenger enn vanlig innenfor tiltaksevalueringer mht. analyser av markedsutvikling og konkurranseforhold og øvrig virkemiddelbruk på området. Arbeidet med prosjektet har vært ledet av Morten Ørbeck og er utført i samarbeid med Birgit Leirvik, Østlandsforskning og Eiliv Sandberg fra Energiråd Øst. Under arbeidet har vi fått verdifull bistand fra en rekke involverte aktører i varmemarkedet, herunder regionale enøksentra, ulike bransje- og interesseforeninger og utvalgte enkeltbedrifter og -personer. Dette både i form av statistikker og informasjon om pågående aktiviteter og i form av synspunkter på markedsforhold og offentlig virkemiddelbruk. Lillehammer/Hamar, oktober 2001 Svein Erik Hagen Forskningsleder Morten Ørbeck Prosjektleder

4 4

5 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLINGER STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I ENERGI-/VARMEMARKEDET INNLEDNING STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I SAMLET ENERGIBRUK VARMEMARKEDET Varmeandelen i energiforbruket Nærmere om oppvarmingssystemer og vannbåren varme Fjernvarme Sluttforbruk av biobrensel Varmepumper og spillvarme Markedstrender KORT OM RÅSTOFFGRUNNLAG OG POTENSIALER Potensialet for økt spillvarmeutnytting Potensialet for økt energiutnytting av avfall Råstoffgrunnlaget for bioenergi Estimerte potensialer i NOU 1998: STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I ENERGIPRISENE Priser på ny fornybar energi Priser på olje og elektrisitet Lange linjer i energiprisutviklingen AVGIFTSPOLITIKKENS BETYDNING Energiavgifter i Norge og Sverige Nærmere om fritaksordninger i energiavgiftene Avgift på sluttbehandling av avfall Merverdiavgiften Investeringsavgiften LØNNSOMHET OG FØLSOMHETSBEREGNINGER Innledning Følsomhetsanalyse - Større anlegg Følsomhetsanalyse - Småanlegg Noen sluttmerknader EVALUERING AV VARMEANLEGGSORDNINGEN INNLEDNING BESKRIVELSE AV ORDNINGEN Bakgrunn og hensikt Innretning av ordningen 1997 og Innretning av ordningen 1999, 2000 og Organisering Virksomheten i tall RESULTATEVALUERING

6 3.3.1 Mål og strategi for Varmeanleggsordningen Praktisering av ordningen i lys av målstrukturen Resultater BRUKERSYNSPUNKTER PÅ ORDNINGEN HØRINGSUTTALELSER FRA FORENINGER/ORGANISASJONER VARMEANLEGGSORDNINGEN SOM FORTSATT VIRKEMIDDEL OM RASJONALET FOR VARMEANLEGGSORDNINGEN HAR VARMEANLEGGSORDNINGEN VÆRT ET FORNUFTIG VIRKEMIDDEL? FORSLAG TIL VIDERE VIRKEMIDDELBRUK REFERANSER

7 Sammendrag Hovedtrekk i energiutviklingen Samlet innenlandsk sluttforbruk av energi i Norge utgjør 227 TWh/år, fordelt med 53 TWh/år på transport og 174 TWh/år på stasjonær energibruk. Stasjonær energibruk i Norge har, i motsetning til i Sverige, vokst betydelig gjennom både og tallet. Sterkest har veksten vært i elektrisitetsforbruket, bl.a. fordi direkte eloppvarming har vært det dominerende oppvarmingsalternativ i nye næringsbygg og boliger. De senere åra har det imidlertid vært en viss vekst i vannbåren varme - særlig på boligsiden. Andelen nye eneboliger med vannbåren varme er for eksempel økt fra 11 prosent i 1997 til 29 prosent hittil i Sluttforbruk av bioenergi, både i form av treavfall i skogsindustrien og ved i husholdningene, har vært jevnt økende og utgjør nå 15,4 TWh/år. I tillegg har det siden midten av 1980-tallet utviklet seg en viss fjernvarmesektor, i hovedsak avfallsbasert, som nå står for nettoleveranser på 1,5 TWh/år. Bruk av varmepumper og spillvarme fremkommer ikke direkte av energistatistikken, kun indirekte gjennom reduksjon i sluttforbruk av energi (enøk). Årlig salg av varmepumper er imidlertid mer en doblet gjennom 1990-tallet og det er i dag installert varmepumper som anslås å gi en samlet årlig varmeproduksjon på 4,0 TWh og en samlet årlig energibesparelse på 2,5 TWh. Mål og rammebetingelser for energiomlegging Stortinget vedtok på grunnlag av St.meld. 29 ( ) et mål for økt bruk av vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme tilsvarende 4 TWh/år innen Dette skulle oppnås gjennom gradvis opptrapping av el-avgiften og tilskudd. Varmeanleggsordningen er hovedelementet på tilskuddssiden, men også andre ordninger under kapittel (BSI, bransjenettverk mv.), og under SND m. fl. bygger opp under satsingen. Olje- og el-prisene utgjør imidlertid den viktigste rammebetingelsen for økt utbredelse av nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. Både som følge av økte markedspriser internasjonalt og økte avgifter, er olje- og elprisene økt betydelig de siste årene. Dette har sammen med tilskuddsordningene, bortfall av elavgiftsfritak for tilfeldig kraft, utvidede investeringsavgiftsfritak og innføring av avgift på sluttbehandling av avfall, bidratt til en vesentlig forbedring av konkurransesituasjonen for nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. De lønnsomhets- og følsomhetsberegninger som er foretatt i utredningen av et utvalg typiske nær- og fjernvarmeanlegg, samt pelletskamin og varmepumpe i småhusbebyggelse, viser at disse har en internrente i intervallet 7-18 prosent uten støtte. De ligger således rundt hva som er nødvendig for å utløse investeringene. 7

8 Bakgrunn og mål for Varmeanleggsordningen På bakgrunn av forslag fra en interdepartemental arbeidsgruppe ble det i 1997 innført en tilskuddsordning som skulle bidra til å utvikle et velfungerende marked for bioenergi i aktuelle områder. Denne støtteordningen er videreført under navnet Varmeanleggsordningen og har hatt en årlig ramme på rundt 80 mill. kroner. Innretning av og kriteriene for støtteordningen har vært til dels betydelig endret i perioden. I 1998 ble ordningen utvidet til også å omfatte øvrige nye fornybare energikilder (jordvarme, solvarme med mer), samt økt bruk av varmepumper og økt utnyttelse av industriell spillvarme. Hovedmålsettingen for Varmeanleggsordningen er å øke bruken av nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Delmålene er, slik vi har tolket det, I) å utvikle lokale markeder for bioenergi, II) å bidra til utbygging av infrastruktur for vannbåren varmedistribusjon og III) å fremme kostnadseffektive prosjekter. NVE prioriterer dermed prosjekter som omfatter samarbeid mellom flere aktører (i en region), prosjekter som omfatter bygging av infrastruktur og prosjekter med høyt energiutbytte per støttekrone. Etter behandlingen av Energimeldingen, og vedtaket om 4 TWh/år innen 2010, har NVE internt fastsatt et resultatmål for ordningen på 400 nye GWh/år. Resultater fra Varmeanleggsordningen Status per er at det i perioden totalt er mottatt 808 søknader og innvilget støtte til 262 prosjekter, hvorav 49 er avbrutt. Medregnet de avbrutte er det samlet gitt tilsagn på 425 mill. kroner og prosjektenes samlede stipulerte energiutbytte er på 2,5 TWh/år. Dette gir et gjennomsnitt per prosjekt på 1,62 mill. støttekroner og 10 GWh/år. Gjennomsnittlig energiutbytte per støttekroner er på 6,1 kwh/kr totalt, og 5,5 kwh/kr når avbrutte prosjekter holdes utenfor. Når NVE beregner effekten av støtteordningen i forhold til målet om 400 nye GWh/år holdes energiutbyttet fra brenselproduksjon og forprosjekter samt avbrutte prosjekter utenfor. Dette gir et netto stipulert energiutbytte fra Varmeanleggsordningen for på GWh/år som fordeler seg med 36% på prosjekter basert på avfall, 26% på bioenergi, 23% på spillvarme og 8% på hhv. varmepumper og diverse. Tilsvarende fordeling av tilskuddene er 40% på bioenergi, 22% prosent på avfall, 18% på varmepumper, 14% på spillvarme og 7% på diverse. Dette viser at avfalls- og spillvarmeprosjektene har klart høyere energiutbytte per støttekrone enn bioenergi og varmepumper. For øvrig har energiutbyttet per støttekrone vært fallende gjennom ordningens virkeperiode. Både fallet i energiutbytte, og forskjellene i energiutbytte mellom ulike energikilder, kan delvis forklares med et fåtall meget store prosjekter med høyt energiutbytte i første del av perioden. Utviklingen skyldes altså mer endret tilfang av søknader til NVE, enn at NVE ikke har fulgt opp egne prioriteringer. 8

9 Hovedpunkter fra evalueringen Endringene i ordningens målstruktur, strategier, kriterier og prioriteringer synes i hovedsak å ha skjedd nedenfra basert på erfaringer fra saksbehandlingen. Evalueringen tyder på at disse endringene har vært formelt riktig kommunisert og forankret oppover i systemet, dvs. til NVEs ledelse, til OED, til andre berørte departement og til Stortinget. Endringene har imidlertid bare delvis blitt gjort eksplisitte i form av en revidert målstruktur/strategi. På et operativt nivå finnes det dermed en målstruktur/strategi i form av en delvis taus etablert praksis. Dette gjør det vanskelig å vurdere resultater av ordningen: Uten en klar målstruktur og en uttrykt strategi blir det uklart hva resultatene skal måles i forhold til. De ulike delmålene i ordningen er ikke godt nok operasjonaliserte, spesielt gjelder dette for satsingen på lokale markeder for bioenergi og utbygging av infrastruktur. Vi har i vår resultatevaluering delvis rekonstruert en målstruktur med delmål for ordningen og forsøkt å finne frem til indikatorer som kan si noe om i hvilken grad målsettingene er oppfylt. Ved å sammenligne avslåtte og innvilgende søknader finner vi få systematiske forskjeller mht. geografisk spredning, prosjektstørrelse eller energiutbytte per støttekrone, noe en kunne forventet ut fra uttrykte prioriteringer i ordningen. Dette skyldes i følge NVE at mange av de avslåtte søknadene med høyt energiutbytte er avslått av formelle årsaker ved at de enten faller utenfor ordningen, har mangelfullt utfylte søknader eller er for lønnsomme til å få støtte. Når disse søknadene holdes utenfor finner NVE at de støttede prosjektene er større og har høyere energiutbytte per støttekrone enn de som ble avslått etter en realitetsbehandling. Likevel bekreftes det at uttrykte kriterier og prioriteringer bare er delvis retningsgivende i saksbehandlingen, bl.a. fordi de er til dels motstridende: På den ene siden ønskes flest mulige kwh/år i direkte målbart sluttforbruk per støttekrone. På den annen side har man delmål om å utvikle lokale markeder for biobrensel, utbygging av infrastruktur for vannbåren varmedistribusjon og ikke minst et kriterium om at støtten skal være utløsende (addisjonalitet). NVEs saksbehandlere må derfor utvise et betydelig skjønn og avveie ulike hensyn under behandlingen av den enkelte søknad. Innenfor evalueringen har vi ikke kunnet gå inn i de enkelte prosjekter for å vurdere hvordan dette skjønnet er utøvd. Våre samtaler med saksbehandlerne og innspillene fra brukersiden tyder imidlertid på at saksbehandlingen har vært grundig og kompetent og har søkt å ivareta ulike mål og hensyn. Problemet er at den blir vanskelig å etterprøve, og at saksbehandlerkompetansen blir vanskelig å overføre til nye/andre. I tillegg blir det uklart hvilke kriterier som egentlig gjelder for å få støtte. Dette underbygges av brukerundersøkelsen hvor flere peker på at kriteriene er uklare og til dels motstridende, at det er vanskelig å forstå de prioriteringer som gjøres mellom ulike prosjekter, og at kriteriet om energiutbytte per støttekrone ikke kan gjøres på tvers av prosjektkategorier. Addisjonalitet viser til i hvilken grad den støttede aktiviteten kommer i tillegg til det 9

10 aktivitetsnivået en ville hatt uten virkemiddelet. Vi har vurdert dette i forhold til kriteriet i ordningen om at støtten skal fungere utløsende. Vi har for svakt datagrunnlag til å vurdere dette godt nok, men det er indikasjoner på at dette kriteriet i de fleste tilfeller er oppfylt. Vi har også vurdert ordningens addisjonalitet i forhold til mulige ringvirkninger. Det vises her til at det volum som ordningen har initiert så langt har bidratt til markedsutvikling, herunder til oppbygging av erfaringer og kompetanse, noe som kan stimulere aktivitet også utenfor ordningen. I tillegg har ordningen bidratt til å utvikle et nett av profesjonelle aktører som selger varme fremfor enkelte energibærere. Dette er et viktig bidrag for å avhjelpe usikkerhet og investeringsvegring hos brukerne. Støtten til prosjekter med fjernvarmenett o.a. infrastruktur er viktig mht. forbruksvekst og senere tilkobling av nye varmeanlegg og brukere. Uansett vil ringvirkningene av Varmeanleggsordningen mht. etablering av infrastruktur og markedsmodning først være fullt synlig etter at ordningen er avviklet, og da målt ved den videre utvikling og ved oppegående markeder. NVEs interne resultatmål om 400 GWh pr. år er slik vi forstår det ikke i samsvar med mål og strategier for energiomlegging i Energimeldingen siden det ikke har vært meningen at prosjekter støttet gjennom Varmeanleggsordningen alene skal bidra med hele økningen på 4 TWh i Videre kan målet ta fokus vekk fra Varmeanleggsordningens funksjon som bidragsyter i forhold til å legge til rette for økt bruk av vannbåren varme i et lengre tidsperspektiv, herunder utvikle infrastruktur. Brukersynspunkter på ordningen De fleste av våre informanter er positive til ordningen som sådan (hva ville situasjonen vært uten?), men peker også på en del problematiske forhold: Det er problematisk at det tar for lang tid fra prosjektering til endelig avgjørelse om støtte, noe som bl.a. kan henføres til at det er kun èn søknadsfrist per år. Kriteriene for å få støtte er uklare og delvis motstridende, og det er vanskelig å forstå hvordan prioriteringer gjøres mellom ulike prosjekter. Manglende presisering av hvilke forutsetninger som skal legges inn i beregningene (priser, levetider, avkastningskrav osv.) og manglende kontroll/oppfølging av gitte opplysninger, kan medføre at opplysningene tilpasses for å oppnå støtte. Ordningen er skreddersydd for store prosjekter og store/flergangs byggherrer, og fanger ikke opp jungelen av småanlegg/boliger (et viktig segment mht. vekst i elforbruket og behovet for effektavlastning). En sjablonpreget tilskuddsordning for ulike kategorier småanlegg foreslås av flere. Tilskuddsordningen bør suppleres med låne- og garantiordninger. Nær halvparten av respondentene gir uttrykk for at det, selv om de ser ordningen som et godt enkelttiltak, er av langt større betydning at det gjøres noe med de generelle 10

11 rammebetingelsene for ny fornybar energi. Høringsuttalelser 7 av 9 foreninger og organisasjoner som organiserer sentrale aktører i og rundt Varmeanleggsordningen har gitt en høringsuttalelse. En del av synspunktene her samsvarer med synspunktene i brukerundersøkelsen: kriteriene er uklare og det er en svakhet at en baserer seg på tall oppgitt av søker èn søknadsfrist og lang saksbehandlingstid er problematisk ønskelig med en garantiordning for å bedre forutsigbarheten for prosjektene husholdninger/små anlegg bør inkluderes Grunnlaget for en Varmeanleggsordning I vår vurdering av rasjonalet for Varmeanleggsordningen har vi ikke eksplisitt fokusert på hvordan og hvorvidt den er egnet for å håndtere eventuelle markedsimperfeksjoner i energimarkedet, men vært mer pragmatiske og tatt utgangspunkt i det kvantitative målet for energiomlegging som Stortinget har sluttet seg til. Generelt tilsier hensynet til kostnadseffektivitet at bruk av avgifter bør være et sentralt virkemiddel både for å internalisere miljøkostnadene bedre i energiprisene, og i arbeidet med å nå det nasjonale målet for energiomlegging. I tilfeller hvor det er vanskelig å utforme et avgiftssystem som treffer den aktivitet man ønsker å påvirke eller når hensynet til styringseffektivitet (sikker måloppnåelse) veier tungt, kan også administrative virkemidler være hensiktsmessig. Tilskuddsordninger kan ofte ha preg av å være avlatsordninger innført i mangel av politisk vilje til å ta i bruk de mest kostnadseffektive virkemidlene. Når vi likevel mener at en tilskuddsordning av typen Varmeanleggsordningen kan forsvares i en tidsbegrenset periode, skyldes dette at nye fornybare energikilder er preget av umodne markeder og informasjonsmangel. Videre kan det argumenteres for behovet for å stimulere tilrettelegging for fremtidige pris- og avgiftsforhold som ellers kan påføre aktørene og samfunnet store omstillingskostnader. Alt i alt mener vi at Varmeanleggsordningen har vært et relativt vellykket tiltak så langt. Hvis støttede prosjekter iverksettes som planlagt må ordningen kunne sies å gi et viktig bidrag i forhold til politiske mål og prioriteringer innenfor relativt beskjedne økonomiske rammer og med moderate administrative kostnader. Ordningen synes i tillegg å ha lykkes med å utvikle markeder og markedsaktører som kan bidra til at utviklingen fortsetter også etter at ordningen eventuelt avvikles. 11

12 Veien videre Med virkning fra overføres nettselskapenes arbeid med lovpålagt enøk og NVEs forvaltning av tilskuddsmidler til omlegging av energisektoren til Enova SF. Enova organiseres som et statsforetak og virksomheten skal finansieres gjennom et nyopprettet energifond. Den foreliggende utredningen bør gi Enova et grunnlag for det videre arbeidet med tilskuddsmidler for redusert energibruk og energiomlegging. Det er Enovas oppgave å ta avgjørelser i forhold til den konkrete innretningen på virkemidlene, men vi vil likevel peke på noen forhold som det er viktig å ta i betraktning: Målstruktur og strategi for ordningen bør gjøres klarere og mer eksplisitt ved at overordnet mål og ulike delmål ordnes i en struktur som gjenspeiler strategien for arbeidet. En instans over saksbehandlernivå bør regelmessig foreta en samlet og overordnet vurdering av prinsipielle forhold i søknadsbehandlingen og av endringer i ordningens innretning underveis. Satsingen hittil på store anlegg og flergangs byggherrer har bidratt til høyt volum og til å utvikle et aktørnett av profesjonelle utbyggere og leverandører av varme, noe som er viktige forutsetninger for videre markedsutvikling. Det er imidlertid et spørsmål om utviklingen med stadig mindre prosjekter på søkerlisten indikerer at deler av dette potensialet nå er uttømt. Et opplegg med en sjablonmessig støtteordning for mindre anlegg, som i dag faller utenfor ordningen, kombinert med heving av effekt-/arealgrensen for individuell søknadsbehandling bør vurderes. Sjablonstøtten bør kunne fastsettes slik at energiutbytte per støttekrone kommer opp mot mange større anlegg. Hovedspørsmålet er om en kan utforme et slikt system med god addisjonalitet, dvs. uten for store problemer med gratispassasjerer. Hvis en fremover ønsker å opprettholde flere separate delmål for ordningen, må det i sterkere grad klargjøres hvordan disse skal operasjonaliseres og innbyrdes vektes. En mulig løsning kan være separate delordninger med tilhørende (kvantitative) resultatmål for hhv. utbygging av infrastruktur, satsing på lokale markeder for bioenergi (brenselproduksjon/-distribusjon mv.), og for investeringer i ulike typer varmeanlegg (avfall, spillvarme, bioenergi, varmepumper, solenergi osv.) For øvrig påpeker brukerundersøkelsen og høringsuttalelsene omtalt foran flere svakheter og forbedringspunkter for Varmeanleggsordningen som Enova bør vurdere. Vi har imidlertid ikke funnet å kunne gi nærmere drøftinger og anbefalinger rundt disse påpekningene i denne utredningen. Uansett hvordan man velger å innrette ordningen videre, mener vi det er viktig at man setter klare og operasjonaliserbare mål og legger til rette for en løpende effektevaluering. Dette vil gi grunnlag for å revurdere virkemiddelbruken underveis. I denne sammenheng er det også viktig at Enova løpende overvåker den samlede 12

13 aktivitet på området fornybar energi, spillvarme og varmepumper. Dette både for å fange opp, og å kunne hensynta, ringvirkninger av sine virkemidler, samt for å kunne overvåke utvikingen i forhold til målet om samlet aktivitetsøkning på 4 TWh/år i

14 14

15 1 Bakgrunn og problemstillinger Norges vassdrags- og energidirektorat har siden 1990 hatt ansvaret for introduksjon av energieffektive produkter, enøk og nye fornybare energikilder. Aktivitetene innen bioenergi var i perioden begrenset til enkeltstående prototype- og demonstrasjonsprosjekter. I 1996 ble det økt fokus på bioenergi som et alternativ til vannkraft, spesielt etter kraftsituasjonen høsten 1996 og vinteren I forbindelse med Stortingets behandling av Klimameldingen, St. meld. nr. 41 ( ), ba Stortinget Regjeringen legge frem et forslag til energiprogram for satsing på nye og fornybare energikilder, legge fram en plan for å øke bruken av biobrensel og å opprette en tilskuddsordning for å stimulere til opparbeidelse av kommersielle markeder for bruk av varmepumper, bioenergi og solenergi. Sommeren 1996 ble det etablert en interdepartemental arbeidsgruppe for bioenergi, ledet av Olje- og energidepartementet (OED) og bestående av representanter fra Miljøverndepartementet (MD) og Landbruksdepartementet (LD), og med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som sekretariat. Arbeidsgruppen publiserte sin rapport i januar 1997, der en både gav en beskrivelse av dagens bruk av bioenergi, og av muligheter for økt utnyttelse. Rapporten beskrev også hvordan en økt økonomisk satsing burde gjennomføres. NVE fikk ansvaret for den praktiske gjennomføringen av den økte satsingen på bioenergi. Målet med satsingen ble formulert som.å utvikle et velfungerende marked for bioenergi i aktuelle områder gjennom å sikre forpliktende deltakelse fra sentrale aktører på tilgangs- transport-, omdannings- og forbrukssiden, gi støtte til informasjons/kompetanseutvikling og utvikling av infrastruktur og teknologi, og kreve at de rammebetingelser som kan fastsettes lokalt tilpasses bioenergi. Det må legges vekt på å se utviklingen av infrastruktur for bioenergi i sammenheng med infrastrukturen i elsystemet og økt bruk av vannbaserte oppvarmingssystemer. (OED 1997) Det er denne satsingen som førte til etableringen av en støtteordning for bioenergi i Støtteordningen er videreført under navnet Varmeanleggsordningen. Det årlige tilgjengelige støttebeløp gjennom ordningen har, med unntak av oppstartsåret 1997, vært på rundt 80 mill. kroner. Kriteriene for støtteordningen har vært endret i perioden: I 1997 var ordningen i all hovedsak fokusert mot bioenergi. Siden 1998 er bruk av varmepumper, industriell spillvarme og solvarme inkludert I 1997 var det et krav om interkommunalt samarbeid i prosjektene, dette kravet ble 15

16 fjernet fra og med 1998 I 1997 var det mulig å søke om støtte til forprosjekter mv. Dette ble fjernet fra ordningen fra og med 1998 Prioriteringen av kostnadseffektive og større anlegg er blitt mer uttalt Virksomheten innenfor Varmeanleggsordningen ble internt evaluert i 1999, men har ikke tidligere gjennomgått en ekstern evaluering/utredning. Den eksterne evalueringen/utredningen som er rapportert i det følgende er en del av en systematisk gjennomgang av flere statlige virkemidler rettet mot enøk og introduksjon av nye fornybare energikilder (NFE) i forbindelse med opprettingen av statsforetaket Enova, som skal overta store deler av denne virksomheten fra NVE. Med bakgrunn i utredningens formål gitt av NVE som oppdragsgiver i tilbudsinvitasjonen av har vi delt oppdraget i 3 delområder: Kap 2: Generell utredningsdel som skal: Vurdere utviklingen av varmemarkedet, både aktiviteter med og uten offentlig støtte. Identifisere barrierer og suksessfaktorer for økt utbredelse av vannbåren varme. Kap 3: Evalueringsdel som skal: Evaluere erfaringene med Varmeanleggsordningen så langt mht. målsetninger, strategier, tiltak, resultatmåling og administrative konsekvenser. Kap 4: Konklusjons- og tilrådningsdel som skal: Vurdere Varmeanleggsordningen som virkemiddel og gi en anbefaling for fremtidig virkemiddelbruk for å nå målet om 4 TWh mer vannbåren varme. Vurdere Enovas muligheter for å påvirke utviklingen av varmemarkedet frem mot Formålet med utredningen/evalueringen er å gi de bevilgende myndigheter en mulighet til å bedre kontrollen av de offentlige midler som er brukt, samt gi grunnlag for å innrette de offentlige virkemidler best mulig i forhold til det videre arbeid med enøk og nye fornybare energikilder. Rapporten er disponert i tråd med delområdene nevnt over. 16

17 2 Status og utviklingstrekk i energi-/varmemarkedet 2.1 Innledning Dette kapittelet inneholder en generell utredning om utviklingen av varmemarkedet og om barrierer og suksessfaktorer for økt utbredelse av vannbåren varme. Først gis det en generell omtale av status og utviklingstrekk i norsk energibruk, bl.a. med referanser til situasjonen i Sverige. Deretter ser vi nærmere på utviklingstrekk innen varmemarkedet og fjernvarme og i bruken av nye fornybar energikilder, spillvarme og varmepumper. Deretter ser vi status og utviklingstrekk i energiprisene og avgiftspolitikkens betydning før vi avslutningsvis foretar noen lønnsomhets- og følsomhetsberegninger av et utvalg typiske anlegg. 2.2 Status og utviklingstrekk i samlet energibruk Samlet norsk sluttforbruk av energi var i følge SSBs foreløpige energibalanse for 2000 på 223 TWh, hvorav 54 TWh medgikk til transportformål og 169 TWh til stasjonære formål. Dette er noe lavere enn i 1998, som er siste år med endelige tall. Energiforbrukets sammensetning mht. energibærer og brukergrupper i 1998 fremgår av tabell 2.1. Figur 2.1 viser utviklingen i samlet innenlandsk sluttforbruk av energi i Norge i perioden fordelt på energibærer. Siden det ofte fokuseres på svenske sammenlikninger i energipolitikken har vi valgt å ta med svenske tall. Figur 2.1 viser en betydelig vekst i norsk energibruk de siste 25 åra, både med og uten transportsektoren. I perioden økte total energibruk med 43 prosent. I transportsektoren var økningen 86 prosent og blant stasjonære brukere 33 prosent. I stasjonært forbruk er det særlig elektrisitetsforbruket som har økt. 17

18 Tabell 2.1: Innenl. sluttforbruk av energi etter energibærer og bruker. TWh tilført i 1998 Ved Elektrisk kraft Kull og koks avlut og avfall Oljeprodukter Gasser I alt Herav uprior. Fjernvarme Sum Industri og bergverk 16,4 8,7 10,4 5,6 48,7 3,7 0,2 90,0 * Bergverk 0,0 0,0 0,5 0,0 0,5 0,0 0,0 1,0 * Treforedling 0,0 7,0 1,9 0,0 6,3 0,9 0,0 15,3 * Prod. kjemiske råvarer 3,3 0,0 1,1 4,8 6,7 0,3 0,1 16,0 * Jern,stål, og ferrolegeringer 7,7 0,0 0,1 0,2 7,6 1,5 0,0 15,7 * Prod. av ikke-jernholdige metaller 1,2 0,0 0,7 0,4 18,8 0,1 0,0 21,1 * Annen industri 4,1 1,7 6,1 0,2 8,7 1,0 0,1 20,9 Transport 0,0 0,0 52,1 0,0 0,7 0,2 0,0 52,8 * Banetransport 0,0 0,0 0,3 0,0 0,6 0,0 0,0 0,9 * Lufttransport 0,0 0,0 7,6 0,0 0,0 0,0 0,0 7,7 * Veitransport 0,0 0,0 35,2 0,0 0,0 0,0 0,0 35,2 * Sjøtransport 0,0 0,0 9,1 0,0 0,0 0,0 0,0 9,1 Andre brukere 0,0 6,7 16,1 0,1 60,1 3,6 1,2 84,2 * Fiske 0,0 0,0 5,7 0,0 0,1 0,0 0,0 5,8 * Jordbruk 0,0 0,0 1,8 0,0 1,8 0,4 0,0 3,6 * Priv. & off. tjensteyting mv. 0,0 0,0 5,0 0,1 23,1 3,0 0,9 29,0 * Private husholdninger 0,0 6,6 3,7 0,0 35,0 0,3 0,3 45,7 Sum netto innenlands forbruk 16,4 15,4 78,7 5,6 109,4 7,5 1,4 227,0 Kilde: ØF på grunnlag av SSB Figur 2.1: Innenl. sluttforbruk av energi i Norge og Sverige, , TWh/år tilført NB! Transportoljer mv. Fyringsoljer Kull/koks/gass Elektrisitet Fjernvarme Biobrensel Norge NB! Sverige Transportoljer mv. Fyringsoljer Kull/koks/gass Elektrisitet Fjernvarme Biobrensel Kilde: ØF på grunnlag av Energimyndigheten (2000) og SSB/NOS Energistatistikk flere år. Figur 2.2 viser at den stasjonære energibruken har økt både i industrien og i andre brukergrupper, og at det er elektrisitet som står for veksten i begge grupper. I tillegg har det vært vekst i industriens bruk av kull, koks og gass og i bruken av biobrensel, både i industri (biprodukter i skogsindustrien) og husholdningene (ved). Oljeforbruket har gått tilbake i alle stasjonære anvendelser. 18

19 Figur 2.2: Stasj. energibruk i Norge etter bruker og energibærer. TWh/år tilført Industri 100 Husholdn., priv. og off. tjenestesektor Annet Oljeprodukter Elektrisitet Annet Oljeprodukter Elektrisitet Kilde: ØF på grunnlag av SSB Ny fornybar energi, spillvarme og varmepumper i statistikken Hva kan så SSBs energistatistikk fortelle om status og utviklingstrekk for bruken av ny fornybar energi, spillvarme og varmepumper? Som det fremgikk av tabell 2.1 var situasjonen i 1998 et sluttforbruk av bioenergi på 15,4 TWh regnet som tilført energi, i form av trebrenselanlegg i treforedlings- og trelastindustrien og husholdningenes vedforbruk. Og videre et sluttforbruk av fjernvarme, som i hovedsak er produsert ved bruk av avfall, biobrensel, spillvarme og varmepumper, på 1,4 TWh. Dette er det målbare omfanget av bruken av nye fornybare energikilder, spillvarme og varmepumper med bakgrunn i energistatistikken. Energiutbytte fra varmepumper installert hos sluttbruker vil aldri fremkomme i noen energistatistikk som annet enn redusert elektrisitetsforbruk. Erstatter varmepumpen oljefyring vil faktisk elektrisitetsforbruket øke. Heller ikke intern spillvarmeutnyttelse vil fremkomme direkte i energistatistikken. Også dette er egentlig en form for energiøkonomisering hvor man utnytter eksternt tilført energi mer effektivt. Økt spillvarmeutnyttelse vil derfor kun fremkomme i form av reduksjoner i energibruk. I avsnitt 2.3 blir det sett nærmere på status og utviklingstrekk i bruken av ny fornybar energi, spillvarme og varmepumper. 19

20 Hva med forholdet til Sverige? I Sverige, jf. figur 2.1, er samlet innenlands sluttforbruk av energi nær dobbelt så stort som i Norge. Det samme forholdet gjør seg gjeldende hvis vi kun ser på stasjonær energibruk, dvs. holder transportdrivstoff utenom. Regnet per innbygger er imidlertid samlet energibruk i Sverige kun 44 MWh/år mot 51 MWh/år i Norge og det stasjonære 34 mot 39 MWh/år. Mens energibruken har økt betydelig i Norge var total energibruk i Sverige i 1999 om lag som i 1976, mens det stasjonære var redusert. Det er betydelige forskjeller i sammensetningen av energibruken landene i mellom. Elektrisitet samt kull og koks har en større andel av energiforbruket i Norge enn i Sverige, mens fjernvarme og biobrensel og i noen grad olje har større betydning i Sverige. Dette kan bl.a. forklares med (jf. Ørbeck & Rydehell, 1998): Ulik industristruktur ved at: o Norge er tung på kjemisk og metallurgisk industri som både er elektrisitetsintensiv og storforbruker av kull og koks, bl.a. som reduksjonsmiddel. o Sverige har en langt større skogbasert industri som (i likhet med i Norge) produserer og forbruker betydelig mengder biobrensel i form av eget produksjonsavfall (avlut, bark, flis mv.). Sverige har, i motsetning til Norge, lange fjernvarmetradisjoner og omfattende fjernvarmenett, høye energi-/miljøavgifter (for andre enn industrien) som favoriserer fjernvarme i alminnelig forsyning, foruten en langt større tilgang av trebrensel til fjernvarmeproduksjon, både fra skogen og treindustrien. Foruten at elektrisitet og fjernvarme spiller ulik rolle i det norske og svenske energisystemet, er det store forskjeller i måten dette fremstilles på. I Norge står vannkraften for over 99 prosent av elektrisitetsproduksjonen. I Sverige sto vannkraften i 1998 for kun 47 prosent, mens kjernekraften hadde en tilsvarende andel og kraftvarme de resterende 6 prosent. Det bør understrekes at disse svenske andelene varierer tildels betydelig fra år til år, bl.a. avhengig av vanntilsig. Selv om det er vanskelig å direkte sammenlikne norsk og svensk produksjon av fjernvarme siden den svenske er mer enn 20 ganger større (regnet etter brenselforbruk), kan man likevel si at norsk fjernvarmesektor først og fremst er avfallsbasert, mens man i Sverige har en mer sammensatt struktur, jf. figur 2.3. Vi ser her at utbyggingen av fjernvarme i Sverige fram mot begynnelsen på 1980-tallet var oljebasert. Utover på og 1990-tallet har imidlertid andre energibærere overtatt og stått for veksten. De siste 10 åra er det særlig bruken av trebrensler som har økt. 20

21 Trebrensel Avlut/torv mv. Avfall Varmepumper Spillvarme Elkjeler Kull og gass Olje Figur 2.3: Tilført energi i svensk fjernvarmeprod. etter brenseltype, TWh/år Kilde: Energimyndigheten 2000 Hva med forholdet til andre europeiske land? Det er ikke bare i forhold til Sverige at Norge ligger høyt mht. energibruk per innbygger og mht. høy elektrisitetsandel i energiforbruket. Mens årlig norsk energiforbruk som nevnt tilsvarer 51 MWh/innbygger var vektet gjennomsnitt i EU i 1998 kun 30 MWh/innbygger. Bare Luxemburg og Finland ligger høyere enn Norge. Videre fremgår det av figur 2.4 at Norge sammen med Sverige, Finland, Østerrike og Portugal ligger over EU-gjennomsnittet mht. andel ny fornybar energi i sluttforbruk. Videre ser vi at elektrisitetsandelen er høyere i Norge enn i noen EU-land, og over det doble av EUgjennomsnittet. Dette motsvares av mer fjernvarme hos våre nordiske naboer og for øvrig høyere andeler olje og gass. Det understrekes at figur 2.4 gjelder fordelingen av total energibruk inkl. transport og at olje inkl. bensin og diesel da naturlig vil utgjøre en større andel av energibruken i land med mildere klima og mindre energiintensiv industri enn Norge. 21

22 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Kull Naturgass Olje Elekstrisitet Fjernrvarme Ny fornybar energi 30 % 20 % 10 % 0 % Belgia Danmark Finland Frankrike Hellas Irland Italia Luxemburg Nederland Portugal Spania Storbritannia Sverige Tyskland Østerrike Sum EU Norge Figur 2.4: Sammensetning av samlet sluttforbruk av energi i EU-land og Norge 1998 Kilde: European Commission, Energy in Europe, 2000 Annual Energy Review samt SSB. 2.3 Varmemarkedet Varmeandelen i energiforbruket Mye av energibruken er knyttet til formål hvor man vanskelig kan skifte energibærer. Mest typisk krever mye maskiner og utstyr, både i boliger, industri og andre næringsbygg, elektrisitet. Mht. oppvarming er derimot valgmulighetene langt større. Energibruk til oppvarming angir dermed et slags øvre tak for potensialet for overgang til vannbåren varme basert på ny fornybar energi, spillvarme og varmepumper. Hva kan så energistatistikken fortelle oss om oppvarmingsandelen i energibruken? Når det gjelder industriens energibruk på til sammen 90 TWh/år tilført kan det anføres at: Bruken av kull og koks (16,4 TWh), som i hovedsak skjer i smelteverksindustrien (som reduksjonsmiddel mv.) og i sementindustrien ( åpen varme ), kan i liten grad erstattes med vannbåren varme. Derimot representerer dette forbruket et høyst interessant potensial for overgang til for eksempel trebrensel. Dette fordi vi får en entydig effekt på norske klimagassutslipp, en effekt som er mer tvilsom hvis biobrensel skal erstatte elektrisk oppvarming. Samlet står kull- og koksforbruket for ca. 15 prosent av norske CO 2 -utslipp, dvs. mer enn alle norske personbiler. Videre er kull og koksforbruket interessant fordi det allerede er eksempler på at det er erstattet 22

23 med trebrensel på tross av at det alt vesentligste av kull- og koksforbruket er fritatt for CO 2 -avgift. Dette kan indikere et potensial for økt trebrenselbruk, og reduserte CO 2 - utslipp, til lavere samfunnsøkonomiske kostnader enn innen mange andre (CO 2 - avgiftsbelagte) sektorer. Elektrisitetsforbruket i industrien er på 48,7 TWh/år, hvorav treforedling, metallindustri og produksjon av kjemiske råvarer alene står for nær 40 TWh/år. Det meste av industriens elforbruk er knyttet til prosesser og maskindrift som fordrer elektrisitet, men en mindre andel vil være knyttet til oppvarmingsformål inkl. tørkeprosesser og lignende. Forbruket av uprioritert kraft vil i de fleste næringer nyttes til termiske formål. Oljeforbruket på 10,4 TWh/år benyttes i all hovedsak til oppvarmingsformål inkl. tørkeprosesser og lignende. Industriens forbruk av gass skjer i hovedsak til produksjon av kjemiske råvarer. Når det gjelder husholdningene hadde de i 1998 et samlet energiforbruk på 46 TWh. Foruten bruken av ved og andre biobrensler nyttes 35 TWh elektrisitet og 4 TWh olje. Videre hadde privat og offentlig tjenesteyting et samlet energiforbruk i 1998 på 29 TWh, hvorav 20 TWh fastkraft, 3 TWh uprioritert kraft og 5 TWh olje. Energibruk i bygninger (boliger og næringsbygg) kan deles på to hovedformål: Termiske formål (oppvarming, tappevann) krever kun varme av en viss temperatur Tekniske formål (lys, utstyr) krever elektrisitet Det er stor sesongvariasjon i bruk av energi både for boliger og næringsbygg. Dette skyldes spesielt oppvarmingsbehovet vintertid i Norge. Mens bruk av energi til tekniske formål er relativt jevnt fordelt over året, er energibruk for termiske formål svært varierende. Foruten oppvarmingsbehovet er det de senere år også vært økende krav om kjøling i sommerhalvåret, spesielt i nye nærings- og institusjonsbygg. Bygningsnettverkets energistatistikk for 2000 opererer i likhet med SSBs energistatistikk med et samlet energiforbruk i husholdninger/boliger på 46 TWh. Videre opereres det med et samlet energiforbruk i yrkesbygg på 34 TWh. Dette er 5 TWh mer enn energibruken i privat og offentlig tjenesteyting, noe som må antas å referere seg til annet enn prosesser i industrien. I følge Bygningsnettverkets statistikk utgjør oppvarming 63 prosent av energibruken i boliger og 53 prosent i yrkesbygg. Videre står elektrisitet for nær 70 prosent av oppvarmingen i både boliger og yrkesbygg: 23

24 Bygningsnettverkets tall i TWh/år: Boliger Yrkesbygg Total energibruk * Herav til oppvarming * Herav elektrisitet til oppvarming 20 12,5 * Herav annen oppvarming 9 5,5 Oppvarming av boliger og næringsbygg har de siste 25 årene vært dominert av direkte elektrisk oppvarming. Det har også vært vanlig med punktvarmekilder som parafin- og oljekaminer samt vedfyring. Selv om også Sverige har et ikke ubetydelig innslag av direkte el-oppvarming er andelen langt lavere enn i Norge, jf. figur 2.5 som viser fordelingen av oppvarming på energikilder i de nordiske landene. Dette forklares i NOU 1998:11 bl.a. med forhold som: Ulikt boligmønster med mer frittstående hus i Norge og mer leiligheter i Sverige. Sverige har hatt differensierte tilknytningsavgifter for elektrisitet til teknisk formål og oppvarmingsformål, samt at de har hatt et større innslag av tidsvariable strømtariffer. Offentlige finansieringsordninger og eierformer har en større dominans i Sverige enn i Norge. Figur 2.5: Energikilder for oppvarming i Norden. Kilde: Nordvärme (Figuren hentet fra NOU 1998:11) I tillegg er det åpenbart at de relativt lave strømprisene i Norge, sett i forhold til de fleste andre land er en medvirkende årsak til bruken av elektrisitet i oppvarming, jf. tabell

25 Tabell 2.2: Internasjonale elpriser per , (S)øre/kWh Mellomstor Husindustri 1 Holdninger 2 Australia, Sydney Belgia Danmark Finland Frankrike Hellas Irland, Dublin Italia 83 - Japan, Tokyo Kanada, Montreal Luxemburg Nederland, Rotterdam - 87 Norge Polen Portugal Spania Storbritannia, London Sverige Tyskland, Hamburg Østerrike - 84 Kilde: Energimyndighetenn i Sverige: Elmarknaden Pris inkl. avgifter men uten mva for bedrift med 10 GWh/år, 2,5 MW og 4000 timer 2 Pris inkl. avgifter og mva. for husholdning med kwh/år Nærmere om oppvarmingssystemer og vannbåren varme Norge utmerker seg ved en høy elandel til oppvarming. Direkte elektriske oppvarmingssystemer gir ingen fleksibilitet for brukeren med hensyn på valg av energikilde. Direkte elektriske oppvarmingssystemer gir heller ingen mulighet for lagring av energi utover det som kan lagres i bygningskroppen. Punktvarmekilder gir til en viss grad fleksibilitet med hensyn på energikilde, særlig der hvor en har kombinasjon mellom olje/parafin og vedfyring. Det er sjelden punktvarmekilder tilfredsstiller komfortkravene, slik at de ofte suppleres med elektrisk oppvarming. Luft/luft varmepumper, som i antall i dag er den dominerende varmepumpetypen internasjonalt, er også å regne som en punktvarmekilde. Vannbårne varmeanlegg eller sentralvarmeanlegg gir en helt annen mulighet for fleksibilitet ved at distribusjonssystemet i huset og vannet i varmerørene er det samme, uansett hvilken energikilde som benyttes. Vann har dessuten stor varmekapasitet og er egnet for energilagring. Slik lagring er vanlig i land hvor det er forskjell i tilgjengelighet og pris på energi natt og dag. Vannbårne varmesystemer kan benytte lavkvalitet (lavtemperatur) energi, og er normalt en forutsetning for å utnytte spillvarme, varmepumper etc. 25

26 Vannbårne varmesystemer eller sentralfyringsanlegg for alt fra eneboliger til store næringsbygg ble installert inntil tilgjengelighet og pris på elektrisitet utkonkurrerte slike systemer på det norske markedet på 60-tallet. Utbygging av norsk vannkraft medførte god tilgjengelighet og lav pris på elektrisitet, foruten gode bruksegenskaper og gode produkter. Oljekrisen på 1970-tallet forsterket overgangen til elektrisk oppvarming. I følge Bøeng og Nesbakken (1999) hadde 62 prosent av norske husholdninger elektriske ovner og/eller varmekabler som viktigste oppvarmingskilde i Vedovn/peisovn/peis var viktigst hos 18 prosent og sentralfyr hos 7 prosent. Resten fordelte seg på ulike kombinasjoner. Tabell 2.3 og 2.4 viser fordelingen på oppvarmingskilde i ulike typer boliger og andre bygninger i 2000 og Disse viser at elektrisitet alene eller i kombinasjon med vedfyring er klart vanligste oppvarmingskilde i nye boliger. Kombinasjonen el/ved er spesielt vanlig i eneboliger og tomannsboliger, mens mange rekkehus- og blokkleiligheter, i likhet med en stor del av nærings-/institusjonsbyggene, ikke har annet enn elektrisk oppvarming. Det bygges knapt nye bygg med tradisjonelle oljebaserte sentralvarmeanlegg, med unntak av visse typer yrkes-/institusjonsbygg. Tabell 2.3: Antall nye leiligheter etter oppvarmingskilde og boligtype og År 2000 Enebolig Tomanns Rekkehus Blokk mv. Annet Alle typer Oljefyringsanlegg og kombinasjoner 0,6 % 0,3 % 0,4 % 1,9 % 17,1 % 1,4 % Oljefyrt ildsted og kombinasjoner 0,7 % 0,8 % 0,5 % 1,2 % 0,0 % 0,8 % Ved 0,5 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % Elektrisitet 6,7 % 10,4 % 23,4 % 45,4 % 55,2 % 20,6 % Elektrisitet/ved 78,8 % 71,9 % 57,8 % 20,7 % 18,5 % 58,9 % Annet/uoppgitt 12,8 % 16,4 % 17,7 % 30,9 % 9,2 % 18,1 % Sum, prosent 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Sum, leiligheter År 1990 Enebolig Tomanns Rekkehus Blokk mv. Annet Alle typer Oljefyringsanlegg og kombinasjoner 0,4 % 0,5 % 0,7 % 0,1 % 1,0 % 0,4 % Oljefyrt ildsted og kombinasjoner 0,9 % 0,7 % 0,5 % 0,3 % 1,0 % 0,6 % Ved 0,5 % 0,5 % 0,0 % 0,3 % 0,8 % 0,4 % Elektrisitet 8,6 % 11,4 % 26,7 % 43,2 % 39,6 % 23,5 % Elektrisitet/ved 68,4 % 63,5 % 54,1 % 24,5 % 32,1 % 50,9 % Annet/uoppgitt 21,1 % 23,4 % 17,9 % 31,7 % 25,5 % 24,2 % Sum, prosent 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Sum, leiligheter Kilde: ØF på grunnlag av SSB

27 Tabell 2.4: Nytt bygningsareal etter oppvarmingskilde og bygningstype og 2000 År 2000 Boliger Industri Kontor/forr. Skole/helse Andre bygg Alle bygg Oljefyringsanlegg og kombinasjoner 0,9 % 8,9 % 7,5 % 17,0 % 1,1 % 4,4 % Oljefyrt ildsted og kombinasjoner 0,9 % 1,1 % 0,3 % 1,2 % 0,1 % 0,7 % Ved 0,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 5,9 % 1,2 % Elektrisitet 16,9 % 40,3 % 48,9 % 35,0 % 10,5 % 25,7 % Elektrisitet/ved 61,2 % 1,5 % 3,4 % 3,7 % 20,0 % 32,1 % Annet/uoppgitt 19,7 % 48,2 % 39,9 % 43,1 % 62,5 % 35,9 % Sum, prosent 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Sum, 1000 m År 1990 Boliger Industri Kontor/forr. Skole/helse Andre bygg Alle bygg Oljefyringsanlegg og kombinasjoner 0,4 % 8,0 % 4,4 % 18,6 % 5,2 % 3,2 % Oljefyrt ildsted og kombinasjoner 0,9 % 1,3 % 0,8 % 0,0 % 2,7 % 1,1 % Ved 0,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 9,3 % 1,2 % Elektrisitet 18,3 % 42,0 % 38,3 % 46,4 % 31,2 % 26,9 % Elektrisitet/ved 53,9 % 0,3 % 1,1 % 2,1 % 11,8 % 32,0 % Annet/uoppgitt 26,0 % 48,5 % 55,4 % 32,9 % 39,7 % 35,6 % Sum, prosent 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Sum, 1000 m Kilde: ØF på grunnlag av SSB Økt utbredelse av vannbårne varmesystemer er sett på som nødvendig både for å redusere el-avhengigheten og øke energifleksibiliteten, herunder å kunne ta i bruk mer ny fornybar energi, spillvarme og varmepumper. Statistikken over sier lite om status og utviklingstrekk innen andre nye fornybare energikilder enn vedfyring, og når det gjelder utbredelsen av vannbåren varme utover oljebasert sentralvarme. Det må antas at fjernvarme finnes under annet/uoppgitt, mens varmepumper muligens kan finnes både under elektrisitet, elektrisitet/ved og under annet/oppgitt. Omfang og endring i andelen annet/uoppgitt gjør det også vanskelig å si noe entydig om utviklingen fra 1990 til I følge Varmeinfo (www.varmeinfo.no) har imidlertid markedet for vannbåren varme vært i stabil vekst gjennom 1990-tallet. Dette underbyggs bl.a. av salget av varmepumper, jf. senere omtale. SSBs statistikk over vannbåren varme i nye eneboliger siden tyder på at trenden fortsetter. Som det fremgår av tabell 2.5 har andelen fullførte eneboliger med vannbåren varme økt fra 11,2 prosent i 1997 til 28,1 prosent hittil i 2001 (1.-3. kvartal). Videre ser vi at andelen gjennomgående har vært høyest i Oslo, Østfold, Hedmark, Akershus, Buskerud og Hordaland. Tilsvarende statistikk er foreløpig ikke tilgjengelig for annet enn eneboliger. 1 Denne statistikken utarbeides på bakgrunn av et spørreskjema som kvartalsvis sendes alle eiere av ferdigstilte eneboliger i foregående kvartal som ledd i det løpende arbeid med en prisindeks for nye eneboliger. Svarprosenten ligger på rundt 50 prosent, men SSB har ingen indikasjoner på at de som svarer skiller seg fra de som ikke svarer. 27

28 Tabell 2.5: Andel nye eneboliger med vannbåren gulvvarme , Prosent Østfold 17,6 26,0 38,6 43,4 44,9 Akershus 17,0 21,0 31,4 33,3 33,0 Oslo 13,3 28,4 50,9 40,7 55,0 Hedmark 14,1 24,4 32,8 41,2 37,2 Oppland 9,2 21,0 29,8 29,8 35,4 Buskerud 17,9 27,2 37,3 33,9 33,3 Vestfold 8,8 18,2 28,5 28,4 29,6 Telemark 0,0 8,1 14,1 23,3 18,5 Aust-Agder 3,7 13,8 13,7 12,3 18,4 Vest-Agder 6,7 11,9 17,0 19,1 22,4 Rogaland 8,2 10,2 16,0 15,8 16,9 Hordaland 19,0 25,0 29,5 30,0 30,5 Sogn og Fjordane 7,3 12,1 28,1 23,4 28,7 Møre og Romsdal 6,2 8,8 14,4 16,1 21,4 Sør-Trøndelag 12,8 13,6 16,8 20,0 24,0 Nord-Trøndelag 10,6 12,9 14,7 26,9 29,3 Nordland 7,4 13,6 29,5 18,0 23,3 Troms 6,6 17,8 14,8 25,9 32,1 Finnmark 12,2 16,5 16,7 8,3 18,2 Landet 11,5 17,3 24,8 26,1 28,1 Kilde: SSB Fjernvarme Som tidligere nevnt er utbyggingen av norsk fjernvarmesektor i stor grad avfallsbasert. Kostnadene forbundet med fjernvarmedistribusjon gjør at fjernvarme kun er lønnsomt når det kan baseres på langt billigere energibærere enn det sluttbrukerne selv kan kjøpe. Som tabell 2.6 viser var utbyggingen, målt ved investeringsaktivitet, særlig sterkt rundt midten av 1980-tallet, laber i første halvdel av 1990-tallet, for så å ta seg opp igjen de seinere åra. I 2000 var likevel investeringene lavere i nominelle kroner enn på midten av 1980-tallet. Som også figur 2.6 viser har både produksjon og forbruk vært økende. Det er som nevnt avfall som er viktigste energibærer og som har stått for mesteparten av veksten i tilført energi, mens det er tjenesteytende næringer som har stått for det meste av veksten på brukersiden. I 2000 var samlet brenselforbruk på 2,2 TWh, bruttoproduksjonen 1,9 TWh og fjernvarmeleveransene målt hos kunde 1,5 TWh. 28

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Vingelen i Tolga 22. mars 2006

Vingelen i Tolga 22. mars 2006 Vingelen i Tolga 22. mars 2006 Arild Kvikstadhagen på oppdrag fra: Viggo Iversen Leder markedsområde varme og vind Agenda Om Enova Nasjonale utfordringer for det norske energisystemet, energiproduksjon

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS Innledning Resultater fra forskjellige prosjekter Modellutvikling (eplan og TRANSES)

Detaljer

Stort energi- og miljøpotensiale

Stort energi- og miljøpotensiale Hvorfor bør vi satse på ved? Edvard Karlsvik Stort energi- og miljøpotensiale Fordobling av vedforbruket til 15 TWh/år Reduksjon av partikkelutslipp med 90% Stasjonær energiproduksjon i Norge 2001 Energiproduksjon

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Biobrensel i Norge: marked, potensial og barrierer

Biobrensel i Norge: marked, potensial og barrierer ØF-rapport nr. 18/2003 Biobrensel i Norge: marked, potensial og barrierer av Ståle Størdal Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark og Buskerud fylkeskommuner

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

NBBLs byggestatistikk for 2013 er basert på innhenting av tall innhentet fra NBBLs medlemslag.

NBBLs byggestatistikk for 2013 er basert på innhenting av tall innhentet fra NBBLs medlemslag. BYGGEST ATI STI KK Nor s kebol i gby ggel ag by gger Forord NBBLs byggestatistikk har informasjon boligbyggelagenes virksomhet knyttet til å fremskaffe nye boliger til medlemmene. Denne statistikken er

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Støtte til eksisterende bygg

Støtte til eksisterende bygg Støtte til eksisterende bygg Kristiansand 17.april 2013 Jan Peter Amundal Enovas tilbud til eksisterende bygg Eksisterende bygg Kartleggingsstøtte Ambisiøs rehabilitering Passivhus Lavenergibygg Varmesentraler

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Bioenergi - dagens bruk og fremtidig satsing i det nordiske energimarkedet

Bioenergi - dagens bruk og fremtidig satsing i det nordiske energimarkedet Erling Diesen, direktør i Norges vassdrags- og energiverk Bioenergi - dagens bruk og fremtidig satsing i det nordiske energimarkedet Innledning I internasjonal energiterminologi inngår bioenergi i begrepet

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler 1 Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler av Fagdirektør Torstein Bye, SSB Hva er egentlig det relevante

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2 Østfoldkonferansen Agenda Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS Bedriftspresentasjon Sammen bedre på klima Hva kan moderne miljøvennlige vedovner

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Det er en nokså vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Energiloven og energieffektivisering. Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007

Energiloven og energieffektivisering. Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Energiloven og energieffektivisering Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Delutredningens mandat Begrepet energieffektivitet Drøfting av begrepet Ulike måleparametre skal beskrives Sammenligning

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer