Årsplan for 2009 for tema truete og sårbare arter Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Pr 26.
|
|
- Karsten Hetland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsplan for 2009 for tema truete og sårbare arter Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Pr 26. Jan Periodeplan f.o.m t.o.m Årsplan for 2009 Deltakere i prosjektgruppe: Beate Løken (LMD), Freddy Engelstad (FD/Forsvarsb.), Jan Henning L Abée-Lund (OED/NVE), Bjørn Iuell (SD/Vegdir.), Terje Klokk (MD/DN) Organisering: Terje Klokk (DN) leder prosjektgruppen. Det er også opprettet en rådgivende gruppe; John Atle Kålås (ADB/NINA), Ivar Gjerde (Inst. for Skog og Landskap), Rolf Anker Ims (UiTØ), Reidar Andersen (NTNU). Den rådgivende gruppa knytter til seg andre eksperter etter behov. Tilgrensende kartleggings- og overvåkingsaktiviteter og samordning med disse: Aktivitetene knyttet til kartlegging og overvåking av trua arter i Interdep-regi må vurderes i sammenheng med med bl. a. kartlegging av biologisk mangfold etter DNs håndbøker 11,13,15 og 19, og den kartleggingen av miljøverdier som foregår innenfor skogbruksplanleggingen (MiSregistreringer). Det er et mål at aktiviteter i regi av Interdep-utvalget skal utfylle og supplere allerede igangsatte tiltak. Likeså må et planlagt overvåkingsopplegg for trua arter vurderes i sammenheng med det som allerede foregår av nasjonale overvåkingsprogrammer som TOV, SEAPOP, 3Q, rovdyrovervåking, Landsskogtakseringen, overvåking i regi av NGOer (bl a NOF), og andre relevante overvåkingsopplegg. Interdep-aktivitetene bør også planlegges og gjennomføres i tilstrekkelig kontakt med Artsdatabanken slik at det også kan legges til rette for å produsere kunnskap som er nyttig ved utarbeidelse av den nye rødlista i Det nye Artsprosjektet og arbeidet med Naturindeks vil også kunne ha relasjoner mot Interdep- arbeidet med truete arter. 1
2 Periodeplan f.o.m t.o.m Økning budsjett Ut fra signaler fra MD er det budsjettert med en økning på 2 mill fra rammen vi hadde i Prosjektgruppen går inn for å styrke den profilen som allerede er valgt med kartlegging og overvåkning av truete arter gjennom en såkalt hot-spot tilnærming. Med en økning i budsjettet er det mulig og både få et faglig bedre resultat og også å forsere tempoet noe. Prosjektgruppen er av den oppfatning at det er rasjonalt å styrke de pågående hovedaktivitetene framfor å ta inn nye tema. Det ble i 2008 lagt en plan for prioritering av 7 ulike hot-spots fram til og med Denne planen følges. Prosjektgruppen vil videre prioritere at en rapporterer ferdig de hot-spots en har jobbet lengst med framfor å ta fatt i nye. Når det gjelder overvåkning er dette med i det som skal gjøres for hvert enkelt hot-spot habitat, men prosjektgruppen for truete arter vil anbefale at det arrangeres en felles workshop med de andre prosjektene der tema er overvåkning av trua arter og naturtyper. Det anbefales også at det utarbeides en kommunikasjonsplan for hele programmet. Prosjektgruppen forutsetter da at dette dekkes av fellesmidler for hele programmet. Begrunnelse for valg av tiltak og prioritering: Bakgrunn - for en mer samlet strategi I tilsvarende dokument som dette datert 27. april 2007 la vi opp til prioriteringer innenfor en årlig ramme på 10 mill. I det samme dokumentet sa vi også at vi ikke ønsket å binde opp bestemte aktiviteter for resten av planperioden fordi vi i 2007 skulle bestille en utreding som skulle være et viktig faglig dokument for en videre prioritering. Denne utredningen (NINA Rapport Truete arter og ansvarsarter: kriterier for prioritering i kartlegging ) danner grunnlaget for de videre prioriteringer med dokumentasjon, kartlegging og overvåkning av hot-spot habitater for truete arter. Basert på anbefalinger i denne rapporten og diskusjoner Prosjektgruppa hadde i 2008 med den Rådgivende gruppa, ønsket en da å prioritere aktiviteter under en mer tydelig og samlet tilnærming. Prinsipper- for en mer samlet strategi Prosjektgruppen ønsker for resten av inneværende planperiode ( ) å prioritere aktivitet knyttet til arealer med gode forekomster av arter og særlig rødlistearter (såkalte hot-spot habitater). En hovedbegrunnelse for dette er at for artsgrupper med mange rødlistede arter og et dårlig kunnskapsgrunnlag (eks. insekter og sopp) vil en slik tilnærming i den fasen vi nå er gi bedre kost-nytte enn en kartlegging og overvåkning knyttet opp mot enkeltarter. Et utvalg av de antatt viktigste av slike habitater er listet opp i konklusjonskapitelet i NINA rapport 317 (se tabell 11). Arbeidet videre vil da bestå i å kartfeste forekomster av slike habitater på nasjonalt nivå, dokumentere artsinventar (inkludert regionale variasjoner), og fastsette disse arealenes relative betydning for aktuelle rødlistearter. Det vil også være aktuelt å se på arealmessig utvikling av 2
3 habitatet (både tilbake i tid og prognoser framover) og identifisere viktige trusselfaktorer. Det bør også utvikles overvåkningsopplegg som kan dokumentere arealmessig endring for selve habitatet, og som også kan dokumentere endringer for forekomster av arter i habitatet. En slik tilnærming medfører altså at en vil søke å prioritere artsrike habitater med et stort antall rødlistearter. Registrering av enkeltarter bør være aktiviteter relatert til en 'hot-spot' tilnærmingen, men der en også ønsker en dokumentasjon av hvor viktig de aktuelle hot-spot habitatene er for den totale norske bestanden for de rødlistearter som har sterk tilknytning til slike arealer. Det betyr at prosjektgruppen ønsker at mesteparten av aktivitetene under Delprosjekt I (se arbeidsbeskrivelse for 2007) styres mot en slik hot-spot tilnærming. Valg av hot-spot typer vil da gi føringer både på hvilke artsgrupper som er aktuelle og hvilke geografiske områder som skal ha fokus. Det er nå laget en framdriftsplan for hvilke hot-spot habitater som en skal gå videre med i planperioden. Dette for best mulig å utnytte den kompetansen som samlet finnes innenfor de fagmiljøene som er involvert. For hvert hot-spot habitat skal følgende dokumenteres: 1. Beskrivelse /avgrensing av hotspothabitatet 2. Kartfesting av nasjonale forekomster av hotspothabitatet 3. Dokumentasjon av artsinventar (inkl. regionale variasjoner) 4. Vurdering av arealenes relative betydning for de tilstedeværende rødlisteartene 5. Vurdering av arealmessig utvikling (fremover/bakover) inkludert trusselfaktorer 6. Utvikle overvåkingsopplegg for habitatet og artene der Prosjektgruppen bestilte i 2007 en vurdering av prediksjonsmodellering som verktøy basert på en litteraturoversikt. Rapporten gir en meget god oversikt over anvendelsen av dette verktøyet. Det er viktig at slik modellering anvendes i det videre arbeidet når en anser det som et nyttig verktøy. En ser absolutt at prediksjonsmodellering av forekomst av både enkeltarter og naturtyper blir enda mer aktuelt når en får mer høyoppløslige kart og bedre kunnskap om hvilke parameter som er viktig for enkeltarters forekomst. Slik modellering er imidlertid ikke tatt inn som et eget tema i Det arrangeres et fagseminar om dette teamet 4. Februar 2009 i Trondheim. Landskogstakseringen har nå gjennomført et helt omdrev der en har registrert MiS flater. Det foreligger nå statistikk for hvor mange av de ulike MiS enhetene som er fanget opp gjennom et omdrev. For noen MiS enheter (som liggende død ved) er forekomstene så vidt frekvente at det bør være mulig å bruke dette systemet for å få nyttig statistikk for forekomst og endring av slike habitat/livsmedium. Beklageligvis foreligger det ennå ikke noe rapporterte data fra de biologiske undersøkelsene som er gjort (vedboende sopp og billegnag). Prosjektgruppa foreslo at det skulle arrangeres en workshop i 2008 der en ved bakgrunn i data som foreligger vurderer muligheter og nytteverdi for habitatovervåkning/artsovervåkning knyttet opp mot Landskogstakseringen. Denne workshopen er utsatt til slutten av februar Prosjektgruppen vil sette av noen midler i 2009 til oppfølging, men vil ikke kunne ta konkret stilling til dette før workshopen er avholdt. 3
4 Med den strategien for det videre arbeidet på truete arter som prosjektgruppen nå foreslår vil det være enda mer nødvendig at vi har en tett kontakt med gruppen som arbeider med naturtyper i Interdep. Dette gjøres og det foreslås bl a en felles workshop på overvåkning av truete arter og naturtyper i
5 Periodemål 1: Forbedre forvaltningsrelevant kunnskap om rødlistearter gjennom kartlegging og overvåkning Aktiviteter/tiltak/produkter: (i prioritert rekkefølge) 2.1: Identifisere arealer som har høy tetthet av rødlistearter. Slike hotspot habitater velges ut fra tilgjengelig kunnskap. Kartlegging og overvåkning av trua arter skjer i hovedsak i slike hot-spot habitater, men slike arealers relative betydning for de aktuelle rødlisteartene må dokumenteres. 2.2 Sjekke ut mulighetene for å nytte Landskogstakserings som grunnlag for overvåkning av trua arter. Gjennomføre felttest. Beregnet kostnad: Årlig ramme på 6 mill 0,5 mill årlig ramme Hvem utfører? Andre involverte? NINA, UiO, SABIMA og flere Skog og Landskap i samarbeid med NINA, UiO og eventuelt andre Indikatorer for framdrift: Antall hot-spot habitater som kartlegges og overvåkes. I løpet av 2010 bør en ha dokumentert 7-8 av de mest artsrike og viktigste hot-spot habitater for trua arter i Norge og iverksatt overvåkning Navn og antall på trua arter som kartlegges og overvåkes i de samme hot-spot habitatene Avklare de undersøkte hot-spot'ene sin relative betydning for norsk forekomst av aktuelle rødlistearter Avklart hvilke muligheter Landskogstakseringen har for overvåkning av habitat/livsmedium som er viktige for rødlistearter Avklart hvilke muligheter Landskogstakseringen har for overvåkning av trua arter Eventuelt iverksatt overvåkning på trua arter 5
6 Begrunnelse for valg av tiltak og prioritering: Begrunnelsen for aktivitetene er gitt ovenfor under Planperiode (se også Faglig grunnlag på slutten av dette dokumentet). Prosjektgruppen mener at den valgte tilnærmingen gir et godte grunnlag for en mer homogen og fokusert prosjektportefølje. Vi viderefører den tilnærmingen som ble prioritert i Tilnærmingen med hot-spots vil dokumentere artsinventar i en del naturtyper som er viktige for rødlistearter og vil være et viktig grunnlag for bl a vurderingene av trua naturtyper som Artsdatabanken vil sette i gang i etterkant av en Ny Norsk Naturtypeinndeling. Dokumentasjon av artsinventaret gir også direkte kunnskap til den naturtypekartleggingen som foregår. Informasjon og kommunikasjon. Aktivitetene i tidligere Delprosjekt I og II genererte i 2007 og 2008 svært mange medieoppslag. Det er i tillegg laget flere populærartikler og flere er under planlegging (se NINA Mini-rapport 241 Framdriftrapport for feltarbeid 2008 ). Det er imidlertid behov for å ha en mer samlet kommunikasjonsplan. Alle stedfesta data om rødlisteforekomster skal inn i databaser med innsynsmuligheter for almenheten. Artsdatbankens Artsobservasjoner og Artskart er her sentrale De ansvarlige for delprosjektene er også ansvarlig for generell informasjon til målgruppen interesserte brukere. Dette vil skje gjennom populærpublisering samt informasjon på sentrale nettsider. (NINA har egen nettside for sine prosjekter) Resultater fra aktivitetene er meget relevant for det internasjonale 2010 målet. Det må planlegges informasjon fra prosjektene som rettes mot 2010 målet. Det lages egne informasjonsopplegg mot media etter hvert som det produseres interessante data. Dette sees i sammenheng med en kommunikasjonsplan for alle Interdep-aktivitetene 6
7 Aktivitetsplan og budsjett for 2009 Prioritet Utførende ) Identifisere arealer med begrenset forekomst som har en høy tetthet av rødlistearter, registrering av artsinventar, vurdere/dokumentere aktuelle arealtypers relative betydning for aktuelle rødlistearter (herunder administrasjon, informasjon og populærpublisering) 2) Digitalisering og sammenfatning av tidligere artssøk 1 1 NINA, UIO i samarbeid med SABIMA og andre samarbeidspartnere UiO /SABIMA 5,55 mill 0,20 mill 4)) Sjekke ut mulighetene for å bruke Landskogstakseringen som grunnlag for overvåkning av trua arter. Gjennomføre felttest 1 Inst. for Skog og Landskap i samarbeid med NINA og andre samarbeidspartnere 0,50 mill Drift: 5) Drift av styringsgruppe og rådgivende gruppe 1 Prosjektgruppen 0,25 mill Sum prioritet 1 aktiviteter 6,50 mill 7
8 Aktiviteter som tas inn i tillegg som følge av økning i budsjettet for 2009: Tidligere plan på framdrift for hot-spot s undersøkelsene følges (sist revidert 21. Okt 2008), men generelt anbefales det å prioritere ferdigrapportering av de hot-spots en startet med før nye påstartes. Intensivstudier har tidligere vært foreslått for de tre hotspot-habitatene Hule eiker, Baserik mark Oslofjord og Naturbeitemark, for å kunne gå i dybden på punktene 2, 4 og 5 i mandatet. Disse kan nå prioriteres. Her vil det være naturlig å kombinere bruk av modellering og feltarbeid, spisset mot mandatets oppgaver. Dette vil være et viktig bidrag for å designe et godt overvåkingsopplegg og for å forstå resultater av overvåkingen. Kostnad: kr på hver av de 3 hotspot-habitatene, totalt kr 900 kr. Oppskalering av K&O-aktiviteten innenfor hotspot-habitatet sand fra pilot til fullskala, inkludert utvidelse av K&O-fokus til flere artsgrupper (edderkopper) og flere samplingsmetoder. Når det gjelder edderkopper har vi allerede innsamlede data som det ikke har vært ressurser til å artsbestemme og analysere. Edderkopper som gruppe har en høy andel trua arter, og sandhabitater som f.eks elvebredder er et viktig habitat for flere av disse. Det vil derfor være verdifullt å utvide overvåkingsdesignen til også å inkludere edderkopper. Kostnad: +300 kr Oppskalering av artsfokus på baserik mark Oslofjorden. Hittil har det ikke vært rom for å sette inn vitenskapelig ansatte på denne biten, men er kun planlagt bruk av frivillige (Sabima). En økt bevilgning gir rom for å benytte ressurspersoner i flere av de samarbeidende institusjonene til K&O. Her kan både karplanter, lav, sopp og insekter være aktuelle artsgrupper. Også artsovervåking av strandplanter på Lista, som tidligere har blitt kuttet på grunn av begrensede rammer, kan tenkes inkludert her. Dersom Prosjektgruppa ønsker økt enkeltartsfokus, vil dragehode + dragehodeglansbille være et naturlig artspar fra NINA-rapport 317. En avveiing mellom disse ulike aktivitetene har ikke vært mulig å gjennomføre på den korte tiden vi har hatt til disposisjon. Kostnad: kr Oppskalering av K&O på hul eik, som blant annet vil gi mulighet for å undersøke lav på tidligere felleeiker på Vestlandet. Dette vurderes som et verdifullt supplement til tidligere kartlegging. Det kan også være aktuelt å gjennomføre skoghistoriske studier av eik, med tanke på å bedre kunne besvare punkt 2 i mandatet. For øvrig bør sluttrapportering på hot-spot habitatet hule eiker prioriteres Kostnad: +500 kr 8
9 Faglig grunnlag for strategien videre Et av hovedproblemene både når det gjelder kartlegging og overvåking av rødlistearter er at det ikke er mulig å tilpasse en bestemt metodikk for alle arter eller artsgrupper. Blant rødlisteartene er det alle mulige utbredelsesmønstre, fra relativt vanlige arter spredt over hele landet til ekstremt sjeldne arter som kanskje har bare én enkelt lokalitet. I tillegg er kunnskapsnivået for ulike artsgrupper svært forskjellig, fra grupper som pattedyr, fugler og karplanter der en har relativt god kunnskap om utbredelse og økologi til de enkelte artene, til insektgrupper, moser og lav der det ikke er mulig å få en god oversikt over utbredelse uten en formidabel feltinnsats. Ved utvikling av metoder for kartlegging og overvåking må en ta hensyn til dette og hele tiden også vurdere hva en kan få igjen for resursinnsatsen. Nedenfor beskrives 4 hovedgrupper av metodikk for en tilnærming til kartlegging og overvåking av trua arter. 1) Et nasjonalt randomisert nettverk for innsamling av informasjon som vil gi representativ og presis informasjon både om populasjonsstørrelse og bestandsendring dersom en har tilfredsstillende datastørrelse og arter med relativt god/stabil oppdagbarhet. For rødlistearter vil vi anta at dette vanligvis bare vil være egnet for et begrenset antall av våre mer vanlige artene (de som er rødlistet pga bestandsnedgang, dvs. etter IUCN sitt A-kriterium). Et slikt design vil for øvrig trolig ha størst potensial sett i forhold til arealforekomst og arealendringer for viktige areal/naturtyper for rødlistearter. 2) Stratifisert randomisering ( betinget nettverk i utvalgt 'arealtyper' ) betinget, tilfeldig utvalg (Et slikt opplegg vil kunne egne seg for arter med mer sjelden forekomst og som har relativt snevre habitatkrav (smal nisjebredde) innenfor veldefinerbare arealtyper. Dette pga. at en slik fordeling for en art vil gi muligheter for god kvalitet på den stratifisering som må gjøres. Slik datainnsamling vil når stratifiseringen er 'relevant' og datastørrelsen tilfredsstillende gi representativ og presis informasjon for arter med relativt god/stabil oppdagbarhet. Om slik datainnsamling begrenses til bare noen få arealer vil det være svært vanskelig å argumentere for at målt forekomst og eventuelle endringer er representative for større areal. 3) Mer komplett datainnsamling i spesialareal som er klart definert, begrenset i forekomst og med høy forekomst av trua arter (hot spots). For noen slike arealtyper kan det trolig utføres en mer komplett registrering av forekomst av disse og forekomster av en del viktige arter kan registreres mer eller mindre komplett. For de arter som bare finnes i denne type habitat vil dette gi representativ og presis kunnskap, mens informasjonen vil bli mindre representativ for arter som også finnes i større eller mindre grad i andre habitat. Overvåking i slike arealtyper vil gjerne dekke hele organismegrupper, eller sett av arter med preferanser for den utvalgte 'naturtypen'. 9
10 4) Spesialtilpasset overvåking av prioriterte arter med svært sjelden forekomst. For mange av de aller sjeldneste artene er det nok bare å innse at de ikke kan kartlegges og overvåkes på en systematisk måte som gir representativ informasjon og tilfredsstillende presisjon. Det er også opplagt at det for mange arter ikke finnes innsamlingsmetodikk som gir god nok oppdagbarhet til at vi får presisjon som gir tilfredsstillende teststyrke. I slike tilfeller må en bare akseptere at forvaltning og rødlistevurdering må baseres på mer usikker kunnskap og indirekte slutninger. Slik mer usikker kunnskap kan være endringer målt for et utvalg av kjente forekomster. Når det gjelder måling av endringer for kjente forekomster må en være klar over at slike målinger for mange realistiske situasjoner er forventet å vise bestandsnedgang selv om dette ikke er situasjonen for den totale bestanden av arten. For slike arter må en være sikker på at en med stor sannsynlighet overvåker alle norske bestander om overvåkningen skal ha verdi. I praksis er denne tilnærmingen aktuell kun for godt synlige arter der en har god oversikt over utbredelsen, og at arten har lav spredningsevne. Det er ikke realistisk å se for seg at et stort antall enkeltarter kan overvåkes. Siden artene vi her snakker om i all hovedsak har begrenset utbredelse og små bestand, er overvåkingen ressurs- og kostnadskrevende. I prioritering av arter for overvåking blir det dermed viktig å veie ulike kriterier relatert til artenes verdi eller interesse på den ene siden og kostnad / ressursbruk ved overvåking av dem på den andre siden. Bare unntaksvis (for arter som har en begrenset utbredelse, er lett synlige og med god kunnskap om utbredelse), vil det være aktuelt å overvåke enkeltarter. I stedet for å ta utgangspunkt i enkeltarter velger vi nå å konsentrere oss om en tilnærming som tar utgangspunkt i antatt spesielt viktige habitater for trua arter. Dette er da basert på den kunnskapen vi besitter pr dato. Dette betyr en tilnærming som hovedsakelig dekkes av alternativ 3) ovenfor. Med utgangspunkt i en kost-nytte vurdering, de rammene vi har til rådighet, og hva som gjøres av øvrig overvåkning av trua arter i Norge tror vi dette er den beste tilnærmingen videre i planperioden. Utsjekkingen av Landskogstakseringen som et system for å overvåke trua arter/hot-spot habitat for trua arter kommer inn under 1) ovenfor. Når det gjelder videre satsing på overvåkning foreslås det en workshop i 2009 der en ser på overvåkning av truete arter og naturtyper sammen. 10
Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold
Fra: Prosjektgruppe for naturtyper og truede arter Til: Interdep.utvalget Dato: 24. mars 2010 Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Prosjektgruppe: naturtyper og truede
DetaljerHva sier den nye rødlista?
Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum
DetaljerFor å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.
1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre
DetaljerNaturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.
Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak
DetaljerKartlegging og tilrettelegging av naturtypedata
Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag
DetaljerSamfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger
Foto: Jussi Evertsen Samfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger Ivar Myklebust, Artsdatabanken 200608 Disposisjon Foto: Otto Frengen Internasjonale strømninger viktige føringer
DetaljerArtsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen
Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger
DetaljerARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE
ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens
DetaljerInformasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m.
Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. FM-samling Kongsberg juni 2010 Pål Theodorsen, DN Naturbase og Artskart De viktigste kildene til stedfestet informasjon om biologisk
DetaljerForvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN
Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for
DetaljerFagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre
Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling
DetaljerVeien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum
Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking
DetaljerKunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus
Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon
DetaljerDragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp
Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Seminar hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 3.11.2016 Innledning Flere prosjekter Handlingsplan +
DetaljerBiologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning
Biologisk mangfold Evaluering av dokumentasjonen Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Organisering Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med
DetaljerRødlista og ryper. John Atle Kålås, Artsdatabanken. Røros 18. mars 2015
Rødlista og ryper John Atle Kålås, Artsdatabanken Røros 18. mars 2015 Hva skal jeg snakke om Hva er en rødliste Hva vet vi om bestandsendringer for rypene Bestandsendringer for fugler i fjellet Men først
DetaljerForskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA
Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter
DetaljerOvervåking av arter og naturtyper med handlingsplaner. Reidar Hindrum, DN
Overvåking av arter og naturtyper med handlingsplaner Reidar Hindrum, DN Generelt Foreløpig er det 1. prioritet å kartlegge utbredelsen av HP artene, overvåking (OV) kommer i neste omgang for de fleste
DetaljerForvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008
Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder
DetaljerNye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess
Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,
DetaljerKonsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011
Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk
DetaljerHvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges?
Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Anders Bryn Naturhistorisk Museum, UiO NiN-kurs 23. mars 2017 10.15 11.00 Foto: Anders Bryn, Ringsaker Rødliste for naturtyper Habitat
DetaljerMiljøtilstanden i norske skoger
Landbruks- og matdepartementet Miljøtilstanden i norske skoger Ivar Ekanger, Skogforum Honne, 1. november 2018 Torbjørn Tandberg Torbjørn Tandberg Ressurs- og miljøtilstanden Skogressurser Treslagsfordeling
DetaljerStatus og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver
Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen
DetaljerRapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012
PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer
DetaljerNy organisering av naturtypekartleggingen
Vår dato: Vår ref: 06.08.2015 B2222601/SMS Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Ny organisering av naturtypekartleggingen Det vises til vårt brev av 2. mars 2015
DetaljerNaturmangfold på nett tips om kartverktøy
Naturmangfold på nett tips om kartverktøy Eva Kittelsen Fylkesmannen i Vestfold, miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen Fagseminar om naturmangfoldloven, Tjøme, april 2012 8 (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD Evaluering av dokumentasjonen i småkraftprosjekt
BIOLOGISK MANGFOLD Evaluering av dokumentasjonen i småkraftprosjekt Geir Gaarder ORGANISERING Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med hjelp
DetaljerHandlingsplan for elvemusling og tiltaksmidler for prioriterte arter. Jarl Koksvik (DN), Værnes
Handlingsplan for elvemusling og tiltaksmidler for prioriterte arter Jarl Koksvik (DN), Værnes 10.01.2012 Handlingsplanen En av de første handlingsplanene for arter Bakgrunn Som ledd i å stoppe tapet av
DetaljerØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland
DetaljerNaturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF
Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF 28.11.2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning Naturindeks 2010 åpnet
DetaljerNaturmangfold og Tromsdalen
Naturmangfold og Tromsdalen Om begreper for naturverdi, hvem har utredet, hva er utredet, Tromsdalen i Kommunalt mangfoldperspektiv, direkte berørte naturverdier Trond Rian Begreper for naturmangfold Hvordan
DetaljerHva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
DetaljerNatur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart»
Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Lanseringsseminar for bruk av NiN ved MiS-kartlegging, 8. juni, 2018 Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005, etter
DetaljerNaturkunnskap i forvaltninga statusgjennomgang og grunnlag for arealplanlegging og utredninger
Naturkunnskap i forvaltninga statusgjennomgang og grunnlag for arealplanlegging og utredninger Plansamling Trondheim 22.9.2010 Seniorrådgiver Pål Theodorsen, DN Temadata i planlegging Grunnlag for kunnskapsbasert
DetaljerArtsdatabankens årsrapport for 2007
1 Artsdatabankens årsrapport for 2007 1. Styret Styret hadde i 2007 følgende sammensetning. *Karl Baadsvik, NINA, styreleder Øystein Wiig, Universitetet i Oslo *Arne Bjørge, Havforskningsinstituttet Dommasnes,
DetaljerStans tapet av naturmangfold!
Stans tapet av naturmangfold! Rådgiver: Anne Breistein Tipshefte til kommuner om arbeid med fremmede arter Paraplyorganisasjonen Sabima Norges sopp- og nyttevekstforbund Norsk biologforening Norsk entomologisk
DetaljerErfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.
Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets
DetaljerMETODISK TILNÆRMING PÅ MILJØ OG KULTURMINNER
Vedlegg METODISK TILNÆRMING PÅ MILJØ OG KULTURMINNER Undertemaene naturmiljø, kulturmiljø og landskap danner grunnlaget for det felles temaet miljø og kulturminner som DN og RA har fått ansvaret for i
DetaljerAnne Sverdrup Thygeson, NMBU 6/6/2017
Tema Bakgrunn: ARKO + NMBU Nasjonal overvåking metoden foreløpige resultat Anne Sverdrup Thygeson, NMBU Fagseminar Hule eiker, 6. 7. juni 1 2017 Nytt fra eikeforskningen Isolasjon Skjøtsel Klimaendringer
DetaljerKartlegging og overvåking av fremmede arter
Kartlegging og overvåking av fremmede arter DNs fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Sandvika 8. juni 2011 Rune Halvorsen NHM, UiO Hvorfor kartlegge og overvåke fremmede arter? Spredning av fremmede,
DetaljerKartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013
SABIMA kartleggingsnotat 9-2013 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Reidun Braathen Side 1 av 6 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Det
DetaljerNaturtypekartlegging og økologisk grunnkart
Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks Ingvild Riisberg Seksjon for miljøovervåking og karlegging Foto: Øyvind Haug Et rent og rikt miljø Dette er oss
DetaljerDersom dataene skal kunne legges inn i Naturbase må metodikken i DN håndbok 13 og 19 følges. Håndbøkene finnes på DNs hjemmeside (www.dirnat.no).
Retningslinjer for: Innsending av naturtypedata og artsdata til Naturbase, Artsobservasjoner og andre databaser som er tilgjengelige gjennom Artskart (06.03.2009 oppdatert 03.06.2011) 1 Naturtypedata etter
DetaljerVassdragsseminaret Arild Lindgaard Artsdatabanken
Vassdragsseminaret 2009 Arild Lindgaard Artsdatabanken Disposisjon Naturtyper i Norge Vannrelaterte naturtyper Ny Rødliste 2010 Foto: Arild Lindgaard Hvorfor NiN? Behov for et heldekkende type- og beskrivelsessystem
DetaljerStortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
DetaljerNoen tanker omkring forvaltning av arter Hva kan miljøforvaltningen gjøre for å heve kvaliteten på forvaltningen?
Noen tanker omkring forvaltning av Hva kan miljøforvaltningen gjøre for å heve kvaliteten på forvaltningen? Bjørn Rangbru Regjeringen ønsker Naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig
DetaljerNytt fra Artsdatabanken
Nytt fra Artsdatabanken Svalestjertlarve (Papilio machaon) Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data 14.06.2012 Bodø Nils Valland Hvor er artsdata? Kilder som fylkesmannsembetene kan høste av
DetaljerNiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes
NiN-kartlegging Erfaringer og tanker Foto: Roy Mangersnes Solbjørg Engen Torvik Ecofact siden 2013, Ambio Miljørådgivnining før det NiN-kartlegging for Miljødirektoratet i 2015 NiN-kartlegging for MD i
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerHandlingsplan mot mink. Johan Danielsen
Handlingsplan mot mink Johan Danielsen Mink (Neovison vison) Innført til Norge for pelsdyravl på 1920-tallet Ville bestander av mink i norsk natur fra 1930-tallet I dag er arten etablert i hele Norge med
DetaljerOmrådevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel
1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase
DetaljerOppfølgingsprosjektet for verneområder status per august Bård Øyvind Solberg, Alta
Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august 2011 Bård Øyvind Solberg, Alta 24.8.2011 Formål og ambisjoner Milepæler Gjennomføring Status for ulike naturtyper/naturkvaliteter Oppsummering Formål
DetaljerFoto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017
Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den
DetaljerRødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?
Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Oslo - 25. mars 2015 Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-
DetaljerVurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.
Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal
DetaljerNaturforvaltning i sjø
Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles
DetaljerMiljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen
Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav Per G. Ihlen Småkraft - undersøkelser av moser og lav Bakgrunn: Mose- og lavfloraen er sentrale tema
DetaljerArtsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust
Artsdatabanken og rødlista Naturdatas viltkonferanse Stjørdal 061115 Ivar Myklebust Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdepartementet, som også oppnevner styret Nasjonalt fellesforetak,
DetaljerSkogbruksplanlegging med miljøregistrering
Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal
DetaljerGrunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder
DetaljerMiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1396
MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1396 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: MiS-registreringer i Fjaler
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/1346-47 KOMMUNEDELPLAN FOR NATURMANGFOLD - FORANKRING AV NATURTYPEKARTLEGGING 2017 Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:
DetaljerMiljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder
Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder SEAPOP-seminar 5-6 april 2011 Anne E Langaas prosjektleder Det er et mål å sikre at den aktivitet som utøves i norske havområder
DetaljerPlanprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer
Notat Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Utkast 1, april 2013 1: Innledning planprogram I henhold til plan- og bygningslovens (PBL) 4-1 skal det utarbeides planprogram som grunnlag
DetaljerHandlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen
Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning De store
DetaljerNiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur
NiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur Skog og Tre 2018 2018 05 31 Gardermoen Rune Halvorsen NHM, UiO Tema Påstand: NiN gir objektiv inndeling og beskrivelse av natur. Spørsmål:
DetaljerNaturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum
Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning
DetaljerNaturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.
Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.
DetaljerBilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et
Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et manøvreringsreglement som tilfredsstiller alle brukerinteressene
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751
Saksframlegg Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om truede
DetaljerUTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan
DetaljerTruete arter og ansvarsarter: Kriterier for prioritering i kartlegging og overvåking
317 Truete arter og ansvarsarter: Kriterier for prioritering i kartlegging og overvåking Anne Sverdrup-Thygeson, Tor Erik Brandrud, Harald Bratli, Erik Framstad, Jan Ove Gjershaug, Gunnar Halvorsen, Oddvar
DetaljerPEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge
PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall
DetaljerOm økosystemer og økosystemtjenester
Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold
DetaljerRapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018
Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Eiendomsnavn: Norges brannskole, Tjeldsund Eiendomsnr: 809 Registrering 2018 Dato for registrering (feltarbeid): 3.august 2018 Registrator: Kristin Sommerseth
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien
Detaljer11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune
Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.
DetaljerNaturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerUtvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark
Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel Fagsamling om naturmangfoldloven, 15.10.2013 Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Om utvalgte naturtyper Hva ønsker man å oppnå: - Å ivareta biologisk
DetaljerSkogbruksplanlegging Ny organisering?
Skogbruksplanlegging Ny organisering? Kongsberg 30.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap Status skogbruksplanlegging andel kartlagt areal Fylke Hovedplan areal (daa) Skogbruksplan Sum avsluttet
DetaljerREDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN
PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet
DetaljerKunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye
Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskap viktig for vurderinger etter NML 8: Å finne ut hvilket naturmangfold som kan påvirkes
DetaljerArter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Sigrun Skjelseth www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland http://kart.naturbase.no/ Arter i Norge ca. 44 000 registrert (~
DetaljerRapport fra befaring biologiske skogregistreringer
Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport Oslo1 Oppdragsgiver Glommen Skog v/ Andreas Natvig Skolleborg Oppdragstaker Feltbefaring utført av Rapport skrevet av Dato for befaring 07. november
DetaljerNasjonal handlingsplan for hubro
Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling
DetaljerMILJØREGISTRERING I SKOG
MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:
DetaljerMo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak
DetaljerKartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus
Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo
DetaljerCopernicus-piloter i Miljødirektoratet. Rebekka Borsch, seniorrådgiver Miljødataseksjonen
Copernicus-piloter i Miljødirektoratet Rebekka Borsch, seniorrådgiver Miljødataseksjonen Arbeidsgruppa for fjernmåling Består av 20 personer fra fagseksjoner som representerer de relevante hovedtjenester
DetaljerMelding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Mål og rammebetingelser, tiltak for å nå målene?
Velkommen til bords Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Mål og rammebetingelser, tiltak for å nå målene? Forskrift for utenlandske treslag Regionale skog- og klimaprogram Skien, 4. seot.
DetaljerGardermoen, 10. oktober Snorre Henriksen
Gardermoen, 10. oktober 2012. Snorre Henriksen Disposisjon Rødlista for arter Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger Rødlista
DetaljerLILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD
LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):
DetaljerStatus og nyheter - verneområdeseksjonen. Fagsamling vern og forvaltning Trysil, 24 august 2010 Seksjonsjef Knut Fossum
Status og nyheter - verneområdeseksjonen Fagsamling vern og forvaltning Trysil, 24 august 2010 Seksjonsjef Knut Fossum Skogvern Status frivillig vern 77 områder med ca. 165 km 2 prod.skog er så langt vernet
DetaljerNotat Hule eiker. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB Revidert LMB
Notat Hule eiker Prosjekt: 401 E18 Rugtvedt - Dørdal Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av 28.08.2017 Opprettet LMB 08.09.2017 Revidert LMB Innledning Hæhre Entreprenører har i forbindelse med endring
DetaljerNatur i Norge (NiN) og Landskapstyper
Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november
DetaljerKARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE
KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS
Detaljer