Kommunalavdeling stab. Melding om vedtak - Nye oppgaver til større kommuner. Høring.

Transkript

1 Kommunalavdeling stab Regjeringen Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2014/ Else Gammelsrød/ Melding om vedtak - Nye oppgaver til større kommuner. Høring. Møtebehandling i Askøy Formannskap sak nr. 90/16 Formannskapet vedtok slik uttale: Askøy kommune har ingen vesentlige merknader til de foreslåtte lov- og forskriftsendringene i kap.3 i høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner. Det er viktig at overføring av oppgaver skjer slik at kommunen får god tid til forberedelser og opplæring. Dette må være en klar forutsetning at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Med hilsen Else Gammelsrød leder politisk sekretariat Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Vedlegg: Særutskrift av saken Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Klampavikvegen 1, 5300 Kleppestø Klampavikvegen 1, Kleppestø E-post: Telefaks: Org.nr: postmottak@askoy.kommune.no

2 Nye oppgaver til større kommuner. Høring. Særutskrift Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 90/ Saksbehandler: Else Kvernøy Bjørkhaug Arkivsaknr.: 2014/ Møtebehandling i Formannskapet Vedtak: (i samsvar med rådmannens innstilling): Askøy kommune har ingen vesentlige merknader til de foreslåtte lov- og forskriftsendringene i kap.3 i høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner. Det er viktig at overføring av oppgaver skjer slik at kommunen får god tid til forberedelser og opplæring. Dette må være en klar forutsetning at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune har ingen vesentlige merknader til de foreslåtte lov- og forskriftsendringene i kap.3 i høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner. Det er viktig at overføring av oppgaver skjer slik at kommunen får god tid til forberedelser og opplæring. Dette må være en klar forutsetning at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Behandling: Avstemming: Rådmannens innstilling: Enstemmig

3 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune har ingen vesentlige merknader til de foreslåtte lov- og forskriftsendringene i kap.3 i høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner. Det er viktig at overføring av oppgaver skjer slik at kommunen får god tid til forberedelser og opplæring. Dette må være en klar forutsetning at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. SAMMENDRAG Kommunal- og arbeidsdepartementet har sendt ut et høringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringer i forbindelse med at nye oppgaver skal overføres til større kommuner. Kommunene skal i dette høringsnotatet uttale seg om oppgaver som er drøftet i kap. 3. I kap. 4 nevnes andre oppgaveendringer, men disse skal håndteres i andre løp. Avgjøres av: Formannskapet Behandles i følgende utvalg: Formannskapet Videre saksgang: Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no/ innen Saksopplysninger: Med bakgrunn i at Stortinget har besluttet å overføre nye oppgaver til kommunene har Kommunalog moderniseringsdepartementet, 01.06, sendt ut et høringsnotat med forslag til lov og forskriftsendringer i forbindelse med overføring av nye oppgaver til kommunen. Se vedlegg. I notatet beskrives de enkelte oppgavene som skal overføres og det foreslås konkrete og nødvendige lovendringer. Våren 2017 blir det lagt fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunen, samtidig med forslag om kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Stortinget har også bedt regjeringen vurdere å øke det kommunale selvstyret på følgende sektorer: Navnsetting/adresse- og skiltpolitikken, beskrevet i kommuneproposisjonen Omtales ikke i dette høringsnotatet. Kommunalt ansvar for finansiering av skoleskyss for grunnskoleelever, beskrevet i kommuneproposisjonen Omtales ikke i dette høringsnotatet. Kommunenes mulighet for å utvide selvkostområdet innenfor vann, avløp og renovasjon gjennom et mer helhetlig miljøgebyr. Omtales ikke i dette høringsnotatet.

4 Overføring av tilskudd til frivilligsentraler, beskrevet i kommuneproposisjonen Omtales ikke i dette høringsnotatet. Samordning av den kommunale og statlige delen av NAV. Denne saken er fulgt opp i Meld. St. 33 ( ) og omtales ikke nærmere i dette høringsnotatet. Høringsnotatets kapittel 3 inneholder forslag til lov og forskriftsendringer og departementet ber særskilt om høringsinstansenes innspill til forslagene i dette kapitlet: Vigsler som i dag gjøres av notarius publicus Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Enkelte oppgaver etter forurensningsloven Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskudd til tiltak i beiteområder Kollektivtransport Noen av oppgaveendringene som Stortinget sluttet seg til skal håndteres i andre løp, se høringsnotatets kapittel 4. Disse er ikke en del av denne høringen. Endringene følges opp i egne prosesser fastsatt av de enkelte departementene og omtales i notatet kun for å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke oppgaver regjeringen tar sikte på å overføre til kommunesektoren. Dette gjelder blant annet: Tannhelsetjenester Basishjelpemidler Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet Oppgaver på rehabiliteringsområdet Tilskuddsordning under Landbruks- og matdepartementets område Konsesjonsbehandling av små vannkraftverk Enkelte oppgaver på politiområdet Vurdering: Høringsnotatet gjelder oppgaver til større kommuner, uten at det er nærmere definert hva som ligger i dette. I innstilling 333 S pkt. 2.2 er det sagt at kommuner må ha en minstestørrelse på til innbyggere. Slik rådmannen ser det vil Askøy dermed ble berørt av de nye oppgavene. Rådmannens kommentarer knytter seg til kapittel 3. AD 3.2 Barne- og likestillingsdepartementet og 3.3 Justis- og beredskapsdepartementet Vigsler som i dag gjøres av notarius publicus Vigsler foretas i dag av Prest i den norske kirke, Prest eller forstander i et registrert trossamfunn eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd ihht lov.

5 Notarius publicus Norske utenrikstjenestemenn Særskilt oppnevnt vigsler Stortinget har sluttet seg til forslaget om at domstolenes vigselsmyndighet overføres til kommunene. Den formelle prøvingen av ekteskapsvilkårene ligger til Folkeregisteret og dommernes rolle som vigsler vurderes helst å være av formell karakter. Fordeler som nevnes: Nærhet og bedre tilgjengelighet for de som ønsker borgerlig vigsel. Støre mulighet til tilpasninger mht tid og sted. Departementet foreslår at kompetansen til å foreta vigsler legges til ordføreren, varaordføreren og den eller de personer i kommunen som kommunestyret gir slik myndighet. Myndigheten legges til personer og ikke til rettssubjekter, noe som samsvarer med regulering i ekteskapsloven 12. Med personer her menes det personer som har et klart tilknytningsforhold til kommunen i form av å være folkevalgt, ansatt i kommunen eller har et ansettelsesforhold basert på åremål. Myndigheten bør etter departementets mening legges til personer i kommunens administrative ledelse. Dersom kommunestyret vedtar å delegere myndighet til å foreta vigsel til andre enn ordfører og varaordfører er det viktig at denne er skriftlig. Om vigsleren ikke har den nødvendige fullmakt på vigselstidspunktet blir ekteskapet en nullitet. Ad lovforslaget, se side 13 i høringsnotatet. Et viktig utgangspunkt for kommunal vigsel er at kommunens alminnelige vigselstilbud skal være gratis. Forhold som kommunen vil måtte ta stilling til er bl.a.: Skal brudefolk som ikke er bosatt i kommunen få adgang til vigsel her og skal i tilfelle kommunen få dekket kostnadene Skal kommunale vigslere kunne forestå vigsler også utenfor kommunens grenser og skal kommunen få dekket sine merkostnader Departementet påpeker viktigheten av at vigselsseremonien fortsatt skal ha et høytidelig preg og mener dette kan ivaretas ved å fastsette overordnede rammer for vigsler i kommunal regi. Lokaler: Det legges videre til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelig for vigsler. Det forutsettes fra departementet at økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Iverksetting: Det vurderes overføring til kommunene fra 01.januar Rådmannens vurdering: Rådmannen er ikke kjent med antallet borgerlige vigsler for Askøys innbyggere, og har derfor ikke noen formening om omfanget. Men med snart innbyggere kan vi vel gå ut fra at det vil ha et visst omfang. Siden myndigheten i utgangspunktet er lagt til både ordfører og varaordfører samtidig som kommunestyret kan delegere også til andre, både politikere og administrasjon, trenger ikke belastningen på den enkelte bli så stor.

6 Rådmannen er litt betenkt med hensyn til departementets kommentar om at kommunene har lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelig for vigsler. I Askøy rådhus har vi kommunestyresalen og formannskapssalen som de mest representative, men spørsmålet er om disse omgivelsene gir seremonien det høytidelige preg som forventes. Å tilrettelegge for et eget vigselsrom i rådhuset anses å være vanskelig. Administrativt blir det et merarbeid som må kompenseres økonomisk. Det er antydet at overføringen kan skje fra Det er her svært viktig at kommunen får god tid til forberedelser og at de som får vigselsmyndighet får god opplæring. Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus Notarialbekreftelser er et samlebegrep for alle oppgaver som lovgiver har lagt til notarius publicus i lov eller forskrift. De kan i hovedsak deles inn i: Vigsler Notarialbekreftelser(bekreftelse av underskrifter og kopier) Mer krevende notarialoppgaver, blant annet bekreftelse av kompetanse, mottakelse av forsikring og sjøprotester Stortinget har sluttet seg til forslaget om å legge notarialbekreftelser til kommunene. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at kommunene kun får myndighet til å utføre det som betegnes som enkle notarialbekreftelser, dette i tillegg til at domstolen, lensmenn, namsfogdene og politisjefer fortsatt kan utføre disse oppgavene som tidligere. For dokumenter som skal brukes i utlandet er det vanlig med et krav om notarialbekreftelse (for eksempel adopsjonssøknader.) Begrunnelsen for også å gi kommunen denne oppgaven er å lette innbyggernes tilgang til tjenesten. Departementet foreslår at de enkle notarialforretningene legges direkte til administrasjonssjefen, dette fordi kompetansen etter lov om notarius publicus er tillagt en person. Det vil i forskrift bli foreslått adgang til å delegere myndigheten fra administrasjonssjefen til andre ansatte i kommunen. Ad lovforslag, se side 15, forslag til forskriftsendring, se høringsnotatet side 17. Departementet legger til grunn at økonomiske og administrative konsekvenser av endret Rådmannens vurdering: Slik rådmannen vurderer forslaget virker det overkommelig. Det nevnes at Bergen tingrett i dag bruker litt i overkant at ett årsverk til notarialoppgavene. Det er bare de enkle notarialbekreftelsene som forslås at kommunene kan utføre. De kompliserte notarialoppgavene blir også i framtiden utført i domstolen. Rådmannen kan ikke, ut fra de foreliggende opplysningene, si noe om omfanget, men antar det vil være overkommelig. Ad 3.4 Klima- og miljødepartementet

7 Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Stortinget har sluttet seg til at fylkeskommunens myndighet til å fastsette utvidet jakttid for enkelte fremmede/introduserte arter etter 3 i forskrift om jakt- og fangsttider kan overføres til kommunene. Dette er arter hvor det i liten grad er nødvendig å ta hensyn til regional utbredelse og harmonisert jaktuttak. Myndigheten til å åpne for jakt før og etter ordinær jakttid for kanadagås og stripegås kan derfor overføres fra fylkeskommunen til større kommuner. Innlandsfiskeforskriften er fastsatt med hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven 34. Forskriften 2 omhandler arter det er tillatt å fiske etter, og fylkeskommunen kan forby fiske av arter det er tillatt å fiske på etter denne bestemmelsen dersom arten er truet lokalt eller regionalt. Kommunene har allerede ansvar for deler av fiskeforvaltningen, og det vil, slik departementet ser det, bidra til en mer effektiv forvaltning dersom kommunene også får ansvar for å vurdere hvorvidt det er behov for å innføre et slikt forbud. Stortinget har sluttet seg til at fylkeskommunens myndighet etter innlandsfiskeforskriften 2 tredje ledd kan overføres til kommunene. Ad forslag til forskriftsendring, se høringsnotatet side 20. Enkelte oppgaver etter forurensningsloven Stortinget har sluttet seg til at myndighet til å gi utslippstillatelse etter forurensningsloven 11 når det gjelder grønnsaksvaskerier og til å behandle saker vedrørende støy fra motorsportbaner, skytebaner og vindmøller kan overføres til kommunene. Ad Forslag til ny forskrift, se side 21,22 i høringsnotatet. Departementet legger til grunn at økonomiske og administrative konsekvenser av endret I følge departementet vil de foreslåtte endringene få begrensede økonomiske og administrative konsekvenser. Rådmannens vurdering: Rådmannen er positiv til at større kommuner kan få myndighet til å avgjøre utvidet jakttid for enkelte fremmede/introduserte arter. For Askøy kommune er særlig jakttid for Kanadagås en aktuell problemstilling. Innlandsfiskeforskriften 2 omhandler hvilke arter det er tillatt å fiske etter, og fylkeskommunen kan forby fiske av noen arter dersom arten er truet lokalt eller regionalt. Stortinget har sluttet seg til at denne myndigheten kan overføres til kommunene. Askøy kommune er positiv til denne endringen. Utslippstillatelser for mulig forurensende stoffer til vann eller luft, samt støy er i dag lagt til Fylkesmannen. Fylkesmannen har lang erfaring med slike saker. Når kommunene skal overta denne typen oppgaver vil man trolig i starten bruke litt lenger tid på sakene enn det fylkesmannen gjør. Rådmannen har likevel ikke innvendinger mot foreslåtte endringer etter forurensningsloven. Dette vil medføre at kommunen kan gi tillatelse etter forurensingslovens 11 til virksomhet som kan medføre forurensing på følgende områder; - Grønnsakvaskerier, med unntak av grønnsakvaskerier som er tilknyttet annen virksomhet som fortsatt skal konsesjonsbehandles av fylkesmannen - Støy og støv fra motorsportbaner

8 - Støy fra sivile skytebaner - Støy fra vindmølle. Ad 3.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Hovedmålet for den boligsosiale politikken er at flere vanskeligstilte skal få et egnet sted å bo. Økt boligtrygghet og etablering i eid bolig er sentrale delmål. Politikken skal også bidra til egnede boliger for personer med nedsatt funksjonsevne, samt generell økt tilgjengelighet i boligmassen. Husbanken forvalter flere tilskuddsordninger som på vegne av staten fordeles kommunene ut fra en helhetsvurdering. Kommunene behandler søknader fra enkeltpersoner og tildeler tilskudd etter behovsprøving. Det er viktige oppgaver som skal følges opp boligsosialt i tiden som kommer. Blant annet som følge av økte boligpriser kan det forventes at utfordringene og antall vanskeligstilte vil øke framover. Tilskudd til etablering vil være et viktig virkemiddel for å bistå vanskeligstilte med å etablere seg i egen eid bolig. Også antall eldre øker noe som krever flere tilgjengelige, tilpassede boliger. Tanken er at dette vil redusere behovet for institusjonsplasser og omsorgsboliger. Også behovet for hjelpemidler og hjemmetjenester blir mindre når boligen tilpasser der de bor. Etter dagens praksis har vi ordningene; tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig. Stortinget har sluttet seg til at midlene til etablering av den personrettede delen av tilskudd, dvs de to nevnte ordningene, blir innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Kommunene får altså, gjennom inntektssystemet tildelt statlig rammetilskudd basert på objektive kriterier. Det vektlegges at kommunen dermed får mer helhetlig ansvar for den boligsosiale politikken som dermed kan sees i sammenheng med andre velferdsområder. Det vil også være med forutsigbart for kommunen hvilke midler de har til disposisjon. De trenger ikke lenger søke Husbanken om midler, og Husbankens oppgaver på dette området bortfaller. Departementet foreslår å lovfeste at det skal være en kommunal oppgave å gi hjelp til boligetablering og boligtilpasning, ikke en rett til for enkeltindivid, men en plikt for kommunen til å vurdere søknader om finansiering. Det blir en skjønnsmessig vurdering av søknaden, men kommunen kan bare vektlegge saklige og relevante hensyn og ikke forskjellsbehandle søkere på en usaklig måte. Klager skal behandles eter reglene i forvaltningsloven 28, annet ledd. Husbanken vil fortsatt ha en rolle som veileder overfor kommunene på det boligsosiale området, blant annet gjennom tildeling av Husbankens lån og andre tilskudd. Departementet har vurdert hvor de nye oppgavene lovmessig skal plasseres og har funnet det hensiktsmessig å bygge ut bostøtteloven med et kapittel som slår fast kommunens plikter. Bostøtte er den viktigste boligsosiale ordningen, og kommunen er førstelinje i saksbehandlingen. Departementet mener at fordelene med å samle bestemmelsene i samme lov kan gjøre det lettere for kommunen å vurdere tilskuddene i sammenheng. Loven vil få nytt navn: Lov om bustøtte og kommunale bustadtilskott, og et nytt kapittel II : kommunale tilskudd til etablering og til tilpasning av bolig. Ad lovforslag, se høringsnotatet side 26,27

9 Departementet legger til grunn at økonomiske og administrative konsekvenser av endret Departementet mener at innlemmingen av tilskuddsordningene i rammeoverføringene vil ha begrensede konsekvenser for kommunene. Rådmannens vurdering: Kommunene tildeler og forvalter allerede tilskudd til etablering og til tilpasning av bolig. Det at ordningene i sin helhet overføres til kommunene vil antagelig ikke medføre vesentlig merarbeid for kommunen. Noen ressurser spares også ved at en ikke lenger må søke, samt dokumentere bruken av midlene. Kommunen vil imidlertid få noe administrativt merarbeid/ansvar med tilskudd til prosjektering og utredning av boligtilpasning. Dette har tidligere vært Husbankens ansvar. Ad 3.6 Kulturdepartementet Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene finansieres i dag delvis med midler fra overskuddet fra Norsk Tipping AS. De som ønsker å sette i gang bygging eller rehabilitering av slike anlegg, må ha idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planene for det enkelte anlegget for å kunne søke om og eventuelt få tilskudd i form av spillemidler. Kulturdepartementet forvalter spillemiddelordningen. Godkjenningsordningen er i utgangspunktet lagt til Kulturdepartementet, men departementet tildelte i 1992 kommunene myndighet til å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for de fleste anleggene, dvs. ca 90 % av søknadene. Dette gjelder blant annet idrettshaller, fotball- og friidrettsanlegg, skianlegg og friluftslivsanlegg. Kommunene er imidlertid ikke pålagt å foreta en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning og kan sende søknaden til departementet for vurdering og endelig avgjørelse av søknaden. Forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg har kommunene ikke hatt myndighet til, blant annet fordi det her er store krav til faglig kompetanse og erfaring. Stortinget har sluttet seg til at kommunene skal tildeles myndighet til å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg. Det forslås samme ordning som idrettsanlegg. Dette blir altså ikke en pålagt oppgave, men en myndighet kommunene selv vurderer om de vil benytte. Tildeling av myndighet vil kunne skje etter Kulturdepartementets beslutning med hjemmel i forskriften av 11. desember 1992 og endring av Kulturdepartementets Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Departementet legger til grunn at økonomiske og administrative konsekvenser av endret

10 Det er svært få angjeldende søknader og den foreslåtte endringen medfører derfor mindre økonomiske og administrative konsekvenser. Rådmannens vurdering Rådmannen har ingen merknader. Ad 3.7 Landbruks- og matdepartementet Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Nærings- og miljøtiltak finansieres over landbrukets Utviklingsfond under jordbruksavtalen. Ordningen som gjelder veibygging finansieres direkte over statsbudsjettet. Ordningen skal stimulere til økt verdiskapning i skogbruket ut fra regionale og lokale prioriteringer. Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for forvaltningen av nærings- og miljøtiltak i skogbruket i sin helhet kan overføres til kommunene, og mener at dette innebærer en forenkling. I dag er forvaltningen delt ved at tilskudd til veibygging og drift med taubane og hest forvaltes av fylkesmannen, og tilskudd til skogkultur og andre tiltak forvaltes av kommunene. Fordelingen skal følge samme system som tidligere men innebærer at fylkesmannen fordeler rammer til kommunene etter omfanget av tilskuddssøknader. Kommunene får ansvar for rapportering, kunngjøring, registrering, arkivering samt håndtering av klagesaker. Fylkesmannen vil være klage- og kontrollinstans. Kommunene skal utarbeide overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Ad forslag til forskriftsendring, se høringsnotatet side 33 Departementet legger til grunn at økonomiske og administrative konsekvenser av endret Rådmannens vurdering Rådmannen har ingen merknader til forslaget. Tilskudd til tiltak i beiteområder Tilskuddet til tiltak i beiteområder er forankret i jordlova og skal legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene. Tilskuddet inngår som en del av jordbruksavtalen. Etter gjeldende ordning fatter fylkesmannen vedtak om tilskudd etter en vurdering og anbefaling av kommunen. Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for forvaltning av tilskudd til tiltak i beiteområder kan overføres fra fylkesmannen til kommunene. Det foreslås at landbruksdirektoratet etter rammene i jordbruksoppgjøret fordeler ramme til fylkesmannen som viderefordeler til kommunene etter innmeldt behov. Dette vil ivareta behovet for regional oversikt og rovviltforvaltning. Fylkesmannen vil føre kontroll med kommunenes tilskuddsforvaltning. Departementet vurderer at dersom midlene fordeles på denne måten vil de økonomiske administrative konsekvensene, inkl. endringer i fagsystemer være moderate.

11 AD forslag til forskriftsendring, se høringsnotatet side 35,36. Departementet legger til grunn at økonomiske og administrative konsekvenser av endret Departementet vurderer at de økonomiske og administrative kostnadene, inkludert behov for endringer i fagsystemer vil være moderate. Rådmannens vurdering Rådmannen har ingen merknader. Ad 3.8 Samferdselsdepartementet Kollektivtransport (se side i høringsnotatet.) Kollektivtransport er et vidt begrep og omfatter i utgangspunktet mange forskjellige transportformer. Det er kun kollektivansvaret som ligger hos fylkeskommunen det er aktuelt å overføre, dvs. buss, båt, sporveier, tunnelbane og forstadsbane. I tillegg omfattes transportordninger for funksjonshemmede TT-transport for fritidsreiser for brukere som på grunn av funksjonsnedsettelse ikke uten betydelige ulemper kan bruke det ordinære rutetilbudet. Etter dagens ordning er det fylkeskommunen som har ansvar for tilskudd til rutetransport med motorvogn og fartøy innenfor fylkets grenser. Fylkeskommunen bestemmer hvilke ruter som skal inngå i tilskuddsordningen, nivået på tilskudd, standard på rutetilbudet og brukerbetalingen/takstene. Fylkeskommunen kan velge å drive kollektivtjenester selv eller kjøpe tjenester fra transportører. Stortinget har ved behandlingen av Meld. St.14 ( ) sluttet seg til at ansvaret for kollektivtransport, inklusiv TT-ordningen på visse vilkår kan overføres fra fylkeskommunen til store kommuner. Vilkårene er at kommunen omfatter et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion (geografisk funksjonelt område) har et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtransporttilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. kommunen må inngå et samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud. Det antas fra departementet å være gevinster å hente på å overføre ansvaret for kollektivtransporten til store kommuner. Ansvaret for transport av funksjonshemmede (TT-ordningen) ble i 1986 vedtatt lagt til fylkeskommunen.

12 Samferdselsdepartementet foreslår en egen ny lov om overføring av ansvaret for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen. Overføring av ansvaret fra fylkeskommunen skal være basert på søknad og avgjøres etter fastsatte vilkår og endelig beslutning treffes av Kongen. Kommunen skal kunne overta ansvaret for å kjøpe transporttjenester og yte tilskudd til slik transport innad i kommunen. Fylkeskommunen vil fremdeles ha ansvaret for kjøp av transporttjenester til den øvrige delen av fylket og for ruter som krysser grensen mellom kommuner. Det legges til grunn at innbyggere er et hensiktsmessig befolkningsgrunnlag for at en kommune skal kunne ha ansvaret for kollektivtransport. Ansvaret for skoleskyss ligger hos fylkeskommunen. Det foreslås ingen endring mht ansvar for skoleskyss. Departementet legger til grunn at økonomiske og administrative konsekvenser av endret Fylkeskommunen finansierer sitt ansvar for kollektivtjenestene gjennom de frie inntektene. Kommuner som får tildelt ansvar vil få tildelt økte midler, mens fylkeskommunen får færre basert på oppgavefordelingen. Rådmannens vurdering: I kapittel 3.8 brukes ordene «store kommuner» ikke større som ellers i høringsnotatet. Et ekspertutvalg har lagt til grunn et befolkningsgrunnlag på ca Dette innebærer at det i Hordaland bare er Bergen som kan søke om oppgaver på dette feltet. Skulle Bergen få ansvaret vil dette få betydning for økonomien til fylkeskommunen, og dermed indirekte også fylkets øvrige kommuner. Rådmannen tar til orientering forslaget men vil peke på viktigheten av at fylkeskommunen har en økonomi som styrker og videreutvikler kollektivtilbudet i Hordalands landkommuner de kommende år. Folkehelseperspektiv: Ikke direkte relevant, men en hensiktsmessig oppgavefordeling som gir kommunene økt selvstyre, lokal handlefrihet, en trygg økonomiforvaltning samt at tjenestene er mer tilgjengelig vil være bra også sett ut fra et folkehelseperspektiv. : Kommunene må i rammetilskuddene sikres en økonomi som gjør de i stand til å ivareta de nye oppgavene på en god og trygg måte. Det vises for øvrig til høringsnotatets kapitel 5 side 72. Kleppestø, den 26.august 2016

13 Eystein Venneslan Rådmann Marit Rinnan Kommunalsjef Rett utskrift: Else Gammelsrød