Buskerud fylkeskommune

Transkript

1 1 Vedlegg Høringsuttalelser til styringsgruppas forslag til Politikk for museum og kulturhistoriske samlinger INNHOLD Buskerud fylkeskommune... 1 Drammens Museum for kunst og kulturhistorie... 2 De norske skolehistoriske samlinger... 5 Drammen Historielag... 6 Drammen Byhistoriske Senter... 8 Drammen og Omegn busshistoriske forening... 9 Buskerud fylkeskommune Vi viser til høringsutkastet Politikk for museum og kulturhistoriske samlinger. Buskerud fylkeskommune har følgende faglige bemerkninger og innspill: Del 1: Punkt 1. Innledning Det vises til at Drammen kommune ser sine planer i sammenheng med Buskeruds fylkeskommunes planverk. Det er positivt, men det er ikke en ny museumsplan som fylkeskommunen utarbeider. Det er en Strategi for museumsutvikling i Buskerud Strategien vil sannsynligvis være ferdigstilt våren Punkt 3.1 Drammens Museum Under punktet organisering, er det korrekte at det er seks konsoliderte museer i Buskerud og at museene fikk ansvar for sine spesifikke fagområder gjennom museumsplanen fra Beskrivelsen om at bygningsmassen på Friluftsmuseet er en viktig forvaltningsoppgave for Drammens Museum på vegne av Buskerud fylkeskommune, oppleves som ansvarsfraskrivelse fra Drammens kommune. Drammen kommune har som vertskommune et betydelig ansvar for sitt museum. For Buskerud fylkeskommune er det viktig å poengtere at dette bør defineres som et samarbeidsområde for Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune. Punkt 4.4 Tilskuddsfordeling til museum Buskerud fylkeskommune jobber mot en endring og opptrapping av fordeling av det regionale driftstilskuddet frem mot 2015, hvor fylkeskommunen skal stå for 60 % av tilskuddet og kommunene for 40 % av tilskuddet til museene. Dette gjelder for alle de konsoliderte museene og deres vertskommuner. Det er positivt at fordeling av driftstilskudd avtalefestes mellom Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune. Del 2: Punkt 2.1 Drammens Museum Det er lite beskrevet hva som er kommunens forventninger til satsingsområder og drift.

2 2 I del 1 punkt 2.1 sies det at planen er ment å belyse hvordan Drammen kommune best skal bidra til: Formidling av byens og innbyggernes historie til byens befolkning: kunnskap og opplevelser Økt bruk av formidlingsarenaene Forsvarlig bevaring av byhistorisk materiale For Drammens Museum blir det lite belyst hvilke tiltak kommunen skal iverksette for å oppnå dette. Punkt 2.4 Det er et positivt tiltak at det utarbeides en egen kommunedelplan for kulturminner i tråd med anbefalinger fra Buskerud fylkeskommune. Det er allerede gjort i Hurum og Lier, og påbegynt i Nedre Eiker. En egen kommunedelplan for kulturminner er et viktig styringsdokument. Punkt 2.7 Det er positivt at det settes fokus på digitalisering i planutkastet. Digitalisering vil også bli et viktig punkt i Strategi for museumsutvikling i Buskerud , og er et av hovedsatsningsområdene for arbeidet med museene i fylket fra Buskeruds fylkeskommunes side. Drammens Museum for kunst og kulturhistorie De ulike aktørene en presentasjon. 3. Drammens Museum Også dette saksfremlegget/utkastet før høringen er preget av at kommunen ser sin museums- og kulturminnepolitikk i sammenheng med de to andre forvaltningsnivåene. Dette bifaller Drammens Museum. Fremstillingen av Drammens Museum er dekkende, men vi gjør oppmerksom på et par justeringer. På side 6 i utkastete fra omtales Museets kunstavdeling og undervisningsavdeling. Drammens Museum har ikke lenger noen kunstavdeling. Den ble nedlagt og personalet oppsagt etter den økonomiske krisen i Billedkunstaktiviteten i museet er i dag totalt integrert som en del av museumsdriften. Det er heller ingen undervisningsavdeling ved Drammens Museum. Den kulturelle skolesekken er et stort og viktig prosjekt, som det brukes betydelige ressurser på, men museet er helt og holdent prosjektorganisert. Dette gir i vårt tilfelle en meget stor rasjonaliseringsgevinst. Kommandolinjer er direkte, byråkratiske mellomledd og flerleddede rapporteringsrutiner unngås, og fremdrift, produktivitet og budsjettstyring blir effektivisert. Dette er den viktigste grunnen til at Drammens Museum bruker relativt få ressurser på lønnsutgifter. Prosjektorganisering gjør også at ledelsens styringsrett og organisasjonens evne til å endre seg, blir mer effektiv og mer fleksibel enn ved en linjeorganisasjon. Museet ønsker også å påpeke en mulig misforståelse knyttet til setningen på side 6: Omtrent 5 % av samlingen er til enhver tid utstilt. Setningen gjengir et korrekt saksforhold, men dette må ikke tolkes dit hen at det er et kvalitetsmessig likeverdig (med de 5 %) og variasjonsmessig uutnyttet potensiale på 95 % av den totale samling. Dette kan misforståes og det har i en tidligere utredning gjort for museet blitt hevdet at med et så sort antall gjenstander og med ca. 50 gjenstander pr. utstilling, har samlingen et potensiale på et meget stort antall utstillinger, anslått til flere hundre utstillinger. Det er dessverre ikke mulig.

3 3 Det som henger fremme er museets toppstykker (faglig vurdert av staben) og enkelte av gjenstandsgruppene er svært store i forhold til det som er velegnet, eller påkrevet, til utstillings- og formidlingsformål. Men, når dette er sagt er det fremdeles en del gjenstander det mangler forsvarlige rom til å vise. Dette gjelder særlig nyere billedkunst, kunsthåndverk og design, en del av samlingen som er og vil bli prioritert med tanke på nye innkjøp. Museet har dessuten deler av samlingen som er i en så slett stand at det vil måtte saneres. Deler av samlingen er dessuten i en tilstand som gjør at det er svært ressurskrevende å gjøre dem egnede til utstillingsformål. Museet mangler adekvate utstillingssteder og resurser til etablering, drift og bemanning ved eventuelle nye utstillingssteder. Arkiv. Museet er positive til det arbeid som nå gjøres i Drammen Byarkiv. Museet regner med å ha et fortsatt godt samarbeid med byarkivet. Erfaringene med hjelp og støtte under forberedelsene til Jubileumsutstillingen lover godt. Langsiktig politisk plan Det er tre oppgaver vi vil gi en uttalelse om: Museet ser svært positivt på den nye mulighet for et godt samarbeid med kommunen om en ny og enklere drift og bruk av Friluftsmuseet på Spiralen. * Kommunens langsiktige plan er at Skolehistoriske samlinger blir konsolidert med Drammens Museum. Museet har lenge argumentert mot dette ut fra faglige og ressursmessige og arenamessige hensyn, og har gjennom 10 år vært i dialog med kommunen om dette. Siden dette nå tas opp som et prioritert ønske fra kommunen, stiller museet seg positive til å inngå forberedende møter med tanke på å kunne komme i gang med forhandlinger om hvordan en eventuell konsolidering kan gjennomføres. Drammens Museum kjenner både fra egen erfaring og gjennom samtaler med andre museer i Norge, godt til hva som må til for å få til en vellykket og bærekraftig konsolidering, og hvilke fallgruver man må unngå. * Byhistorisk senter frivillige lag og foreninger. Her er det viktig at alle interessenter samles både organisatorisk og fysisk. Formålet med konsolideringen i den nasjonale museumspolitikken er å bygge færre, faglig- og økonomisk sterkere enheter. Dette bør også gi retningen til arbeidet med de lokalhistoriske samlingene. Dersom skolehistoriske samlinger ikke blir konsolidert med Drammens Museum, bør de være navet i et konsolidert lokalhistorisk senter, som en permanent base for utstilling og formidling. Dersom det lykkes med en konsolidering av skolehistoriske samlinger og museet, bør allikevel alt det lokalhistoriske samles på ett sted. Dette bør ses sammen med planen om et kunst- og kultursentrum på Strømsø skole. Der er det så stor bygningsmasse at det er behov for ulike typer brukere og aktivitet. Planen om å omgjøre Strømsø skole til et kunstog kultursenter, bør også ses i sammenheng med et kulturforum i Drammen. Kulturforumet kan bli en koordinator for hele denne aktiviteten og kanskje bli et styre for Nye Strømsø Kulturprosjekt. Konsolidering bør skje både organisatorisk og rent pragmatisk ved at så mye som mulig aktivitet samles på ett sted. Dette er nødvendig for at det blir en langvarig og ønsket løsning på de ulike grupper som driver med kunst og kultur i Drammen. NB Red.anm.: Punktene nedenfor er museets høringsuttalelse til saken om tilskuddspolitikk på kulturområdet, jfr. egen bystyresak. Uttalelsen er også relevant her.

4 4 Drammens Museum synes det er et utmerket initiativ å se hele byens kulturvirksomhet under ett. Det er videre positivt at det skilles mellom de institusjonelle aktørene og det frivillige amatørkulturlivet. Kommunens forhold til institusjonene bør som foreslått organiseres gjennom driftsavtaler og årlige dialogmøter. 1.1 Delmålet for museums- og kulturminnepolitikken er økt bruk. Dette er museet enig i at er ønskelig. Kravene og forventningene til økt bruk bør være realistiske i forhold til de ressurser som er tilgjengelige hos de forskjellige aktørene. Dersom en vurdering tilsier at dagens bruk viser god ressursutnyttelse og effektivitet i forhold til rammevilkårene (midler, befolkningens sammensetning og -størrelse) bør delmålet anses som oppnådd dersom man over lang sikt greier å opprettholde et høyt aktivitets- og bruksnivå. Rene kvantitative mål bør ikke være enerådende. For eksempel vil et museums betydning ha ringvirkninger og en kulturell betydning som ikke utelukkende er kvantitativt bestemt. Et sammenligningsgrunnlag kan være de ressurser som stilles til disposisjon for bandysporten i Drammen, med heldekkende kunstfrossen isflate med full drift (måking/vanning) etc. Besøket på bandykamper er i kvantitative termer meget begrenset, mens bandysportens betydning som identitetsskapende faktor og som inspirasjon for egen treningsaktivitet, er allikevel av uvurderlig betydning. Eventuelle nye innsatsfaktorer for å øke bruk av institusjonene må hele tiden veies opp mot kvalitetsreformens krav og de angjeldende institusjoners eller gruppers formål og vedtekter. Resultatindikatorer foreslås å være å evaluere i hvilken grad de kulturpolitiske signaler er fulgt opp. Dette punktet henger sammen med: Ambisjonsnivået ved utgangen av 2011 vil være økt overordnet politisk styring og kontakt gjennom dialogmøter. Drammens Museum ønsker en enkel og stabil kommunikasjonsform med Drammen Kommune. Mye har endret seg i den måten dette har skjedd på det siste tiåret og museet ser nå positivt frem til dialogmøter direkte mellom museets ledelse og representanter fra kommunen. Det er svært viktig at dette skjer på et overordnet nivå og i forbindelse med avtaler og vurdering av samarbeidet. Museet stiller også krav til sine samarbeidspartnere og et dialogmøte legger nettopp opp til det. En dialog åpner for å gi uttrykk for gjensidige, realistiske krav og forventninger. I tillegg til at representanter fra styrene i mottakerinstitusjonen møter til dialogmøter, må den administrative og faglige ledelsen være med. Etter ordlyden å dømme i planutkastet økt overordnet politisk styring - kan det virke som om Drammen kommune her beveger seg bort fra armelengdes avstandsprinsippet. Dette prinsippet er styrende for Statens kulturpolitikk, og nåværende politiske ledelse gir uttrykk for at dette prisnippet skal styrkes heller enn svekkes. Det er svært viktig at kommunens forhold til institusjonene følger samme logikk og praksis som de øvrige to forvaltningsnivåer. Museet ser det som en viktig anerkjennelse at Staten verdsetter den jobben museet gjør. I kapitel 3 i Notat, Tilskudd til kulturlivet amatørkulturen i fokus, Forslag til overordnede føringer for tilskuddspolitikken på kulturområdet, ses institusjonenes forhold til kommunene i forhold til fylkeskommunene og staten. Dette ser Drammens Museum som en positiv og bærekraftig innstilling. Museet vil derfor også understreke betydningen av at armelengdes avstand prinsippet også følges og at de kulturpolitiske krav og forventninger som de nasjonale, overordnede politiske føringen gir, også ses som retningsgivende for kommunens. Det hele ses så i forhold til kvalitetsreformen og museets deltagelse i nettverk. Det hele ses dessuten i forhold til de overordnede føringer som styrer Drammens Museums arbeid, nemlig formålet i Stiftelsen. Stiftelsens styre er museets øverste myndighetsorgan. Kommunens evaluering bør ses i sammenheng med rapporteringen til Staten. Det er svært viktig, faktisk av avgjørende betydning, at dette ses i sammenheng, siden den overordnende

5 5 kulturpolitiske styringen for norske museer er at museene skal være konsoliderte og styrt av egne, uavhengige styrer og med en faglig sterk og ressursmessig forsvarlig stab med en velfungerende og effektiv organisasjonsmodell. Den årlige rapporteringen til kommunen som det leggs opp til i Plan for Museum og kulturhistoriske samlinger, samkjøres med rapporeringen til Staten, som er meget grundig. Å samordne gode, grundige og allerede innarbeidede vurderings- og rapporteringsrutiner, hindrer økt byråkratisering, som enten vil kreve større personalressurser eller som vil ta noe fokus bort fra de faglige og formidlingsmessige oppgavene. Dialog med kommunen i forkant av statstøtte bør legges til dialogmøtet, slik at kommunens tilskudd ses i sammenheng med totaldriften og det samlede forvaltningsansvaret. Behovet for ekstra innsatsfaktorer på kommunalt nivå blir best synlig i en slik sammenheng. Ved et godt samarbeid og partnerskap etter slike retningslinjer, vil målet å sikre regionalt bærekraftige institusjoner, fortsatt kunne innfris. Bærekraft forutsetter relevante ressurser, forutsigbarhet og realistiske forventninger Notatet åpner for at det gis kommunale midler til innkjøp av kunst til Stiftelsens samlinger. Dette er meget positivt. Det diskuteres nå i nettverket at norske museer blir mer attraktive for hverandre dersom deres samlinger blir bedre. Det sier seg selv at et slikt tilskudd gis uten føringer. Museet må selv på strengt faglig grunnlag vurdere hva som skal kjøpes inn. De norske skolehistoriske samlinger På styremøte i De norske skolehistoriske samlinger (Dnss) ble følgende vedtatt: Dnss slutter seg til styringsgruppas forslag, punkt 2.2 om en konsolidering inn under Drammens Museum. Vi ber om at den nåværende økonomiske støtten styrkes med en utvidelse til en full stilling til daglig leder, fra dagens tilskudd med 30 % til 100% stilling. Dette fordi en ønsker en utvidet tilgjengelighet for publikum til samlingene, både gjennom utstillinger, bruk av Strømsfjerdingen til skolehistoriske framvisninger for skoleklasser og til alminnelig museumsarbeid med innsamling, registrering, dokumentasjon og formidling på nett og i utstillingslokaler. Dnss ønsker å ha samtaler med kommunen om konsolideringsprosessen og videre utvikling. I den forbindelse vil vi ha en driftsavtale med kommunen. Til punkt 3.2 organisering - gjør vi oppmerksom på behovet for utstillingsplass til: - dokumentasjon av utviklingen av skolehistorien i Drammen og landet for øvrig fra ulike tidsperioder: ca 1910 og ca 1950 og klasserom for naturfagundervisning på slutten av tallet og til ca rom til dokumentasjon av byens husmorskole fra ca 1910 til rom til dokumentasjon av kong Olavs klasserom med inventar, skolebøker og gjenstander slik Drammen kommune mottok samlingen som gave fra Slottet i rom med eksempler på inventar, skolemateriell og undervisningsopplegg for andre skoleslag Dnss har derfor behov for seks klasserom på gamle Strømsø skole for å imøtekomme behovet som skissert ovenfor. Det er naturlig at en skolehistorisk gjenstandssamling har en skole som base for utstillinger og aktivitet. Styret i Dnss mener at et ideelt sted for den store gjenstandssamlingen bør være i den gamle byfolkeskolen, Strømsø skole. Sammen med andre brukere, f.eks. et

6 6 byhistorisk senter og kunstnere, vil skolen bli en dynamisk arena som retter blikket både mot fortid, nåtid og framtid. Drammen Historielag Generelle kommentarer: Drammen Historielag opplever meldingen som en nedvurdering av de ikke-profesjonelle aktørene innenfor det lokalhistoriske arbeidet. Amatørenes faglige tyngde og kompetanse bør ikke undervurderes. Her finnes det grupper og enkeltpersoner som gjennom lang og sterk interesse for særlige lokalhistoriske områder og temaer har opparbeidet en kunnskap og spisskompetanse innenfor sine interesseområder. Å ikke anerkjenne dette, og ikke minst la være å involvere og ivareta denne kompetansen på en god måte, vil etter vår mening være et stort tap for det lokalhistoriske arbeidet. Det er et faktum at enkeltsamlinger og betydelige deler av det offisielle museumsnorge s nåværende samlinger, er samlet og bevart takket være ildsjeler og dedikerte amatører. Kommentarer til strategiene i forhold til de ulike aktører / områder: 2.1. Drammens Museum. Drammen Historielag deler den bekymring som fremkommer i meldingen vedrørende manglende vedlikehold av museets bygninger mv. Det bør derfor utarbeides forpliktende rammer og planer for dette. Her er det pr. dags dato et betydelig etterslep. Vi opplever at det mangler planer for ettersyn og vedlikehold. Som eksempler nevnes: Brannstasjonen i Gropa, Gulskogen gård, Friluftsmuseet mv. Dette må være et prioritert område, og det må vurderes øremerking av midler, og en tettere politisk oppfølging og styring på dette området De norske skolehistoriske samlinger. De norske skolehistoriske samlinger må innenfor en konsolidert modell sikres selvstendige rammer som gjør det mulig å ivareta og formidle eksisterende samlinger, samt kunne motta nytt materiale av historisk interesse / verdi Byhistorisk senter frivillige lokalhistoriske lag og foreninger. Vi viser her til det første av tre prinsipper som er nevnt i St.prp.nr.1 ( ) hvor det understrekes hva som skal være retningsgivende for den fremtidige organisering av museumssektoren: - å bevare og styrke lokalt engasjement og deltakelse i kulturvernet. Vi mener at det er av avgjørende betydning å sikre at dette prinsippet blir ivaretatt, slik at lokal kunnskap, innsatsvilje og engasjement blir stimulert og trukket aktivt med i innsamling, ivaretakelse og formidling av den lokale historien. For å kunne ivareta ovenstående prinsipp, samt å kunne sikre allerede eksisterende samlinger og ressurser, og ikke minst å sikre en fremtidig systematisk og samordnet innsamling av verdifullt lokalhistorisk materiale, mener vi at en snarlig opprettelse av et lokalhistorisk senter er en absolutt nødvendighet. Vi har gjennom ulike avisoppslag de siste årene sett at verdifullt lokalhistorisk materiale har blitt ivaretatt av institusjoner utenfor byens grenser. Vi har også registrert at Drammens Museum og byens bibliotek har måttet overføre samlinger og kildemateriale til Eiker arkiv. Drammen Historielag har stor respekt for, og er takknemmelige for at Eiker arkiv har påtatt seg ansvar for Drammens historiske arv, men mener at slikt materiale og slike samlinger

7 hører hjemme innenfor byens grenser, og at dette er et ansvar som kommunen sammen med de ulike aktørene i denne meldingen må ivareta. Et lokalhistorisk senter vil være avhengige av forpliktende økonomiske rammer i form av driftsavtale med Drammen Kommune. Vi mener også at man i den videre prosessen må vurdere om en konsolidering av et slikt lokalhistorisk senter kan være riktig vei å gå, og at man således innhenter erfaringer fra andre kommuner som har slike sentere. I spørsmålet om lokalisering mener Drammen Historielag at følgende alternativer må vurderes grundig: 1. Strømsø skole. 2. Tidl. Strømsø vgs. (Innholder også en av Drammens historiske bygninger som har hatt ulike funksjoner; rådstue og skole). 3. Kobbervik gård Kulturminner. Drammen Historielag bifaller utarbeidelse av en kulturminneplan innen Vi ber i denne sammenheng om at det blir vurdert, ut i fra dagens kjennskap til et betydelig etterslep på vedlikeholdssiden, om det er nødvendig med strakstiltak på enkelte områder Byarkivet. Byarkivet må sikres gode muligheter for innsamling og ikke minst formidling av lokalhistorisk materiale. Drammen Historielag ber om at man også vurderer en bredere tilnærming av hva slags materiale som skal ivaretas av et byarkiv Biblioteket. Biblioteket vil med sin strategiske plassering i byen være en sentral og viktig formidlingsarena, og man bør derfor i det videre arbeidet med strategien se nærmere på de muligheter dette gir for formidling av bibliotekets egne samlinger, men også et tett samarbeid med andre aktører Formidling, digitalisering og publikumsutvikling. Innenfor dette området mener Historielaget at det blir svært viktig å få til et bredt formalisert samarbeid mellom aktørene, og en samordning av formidling, utstillinger og markedsføring. Drammen Historielag bifaller fokuset på digital formidling, men vil peke på at det også må sikres gode arenaer for fysisk formidling av gjenstander, miljøer mv. Pr. i dag sitter ulike aktører på et betydelig lokalhistorisk kildemateriale i form av fotodokumentasjon, og dette bør kunne være et område hvor man snarlig kunne få til et samarbeid i forhold til registrering og digital formidling. Avslutning Drammen Historielag er glad for at man nå får en slik samlet plan på plass. Vi har gjennom de seneste årene sett at byens eksisterende institusjoner innenfor dette området, ikke har klart å ivareta og sikre lokalhistorien på en god nok måte, og det er fare for at verdifullt lokalhistorisk materiale har gått tapt for alltid. Heldigvis har institusjoner utenfor Drammen kjent sin besøkelsestid og ivaretatt noe av det vi Drammensere ikke har klart.. Vi mener derfor at det nå er på høy tid å sette fokus på, og sikre ressurser og en hensiktsmessig organisering for en bredere og bedre ivaretakelse av den lokalhistoriske arven.

8 Drammen Byhistoriske Senter Det er med stor interesse vi har sett frem til å lese utkastet til Drammen kommunes museumsplan. Vi er glad for at frivilligheten er tatt med i den langsiktige planen. Våre kommentarer konsentrerer seg om punkt: Byhistorisk senter frivillige lokalhistoriske lag og foreninger. Status: Vi kan opplyse at det pr i dag er 22 aktuelle lag og foreninger som inngår i prosjekt Drammen Byhistorisk Senter. Styringsgruppen i Drammen Byhistorisk Senter anser det også som ikke hensiktsmessig å konsolidere med Drammens Museum. Selv om foreningene er amatørbaserte, betyr ikke det at det er mangel på faglig tyngde og ekspertise innenfor de fagfelt foreningene representerer. Det er også vanskelig å vurdere om påstanden om volum og duplikater av gjenstander skal ha noen avgjørende betydning i denne sammenheng. Som vi også har påpekt i tidligere notat ønsker vi et nært samarbeid med Drammens Museum. Strategi: Prosjekt Drammen Byhistoriske Senter er glad for kommunens ønske om å bidra til å etablere et byhistorisk senter i Drammen, og samtidig bidra til å avklare, innen 2012, hvor et slikt senter skal etableres. Det er av stor betydning at det blir en snarlig avklaring på stedsvalg, bl.a av hensyn til fremtidig organisasjonsmodell og finansiering. Drammen Byhistoriske Senter er positive til en samlokalisering med De norske skolehistoriske samlinger, og ser det som svært nødvendig at Drammen Eiendom er aktive i utredningsprossesen for å finne en egnet lokalisering. Generelle kommentar: Vi er av den oppfatning at et byhistorisk senter bør etableres sentralt i byen, av hensyn til gode adkomstmuligheter for både byens egne innbyggere og turister. Området rundt Gyldenløves plass peker seg, i denne sammenheng, ut som et meget attraktivt sted. I umiddelbar nærhet har vi 2 gode alternativ: Alternativ 1: Strømsø skole Strømsø skole, som nå er fraflyttet, vil kunne egne seg meget godt. Alternativ 2. Strømsø videregående skole. Vår oppfatning er at den eldste delen av Strømsø videregående skole også er et godt alternativ. Det er en fredet bygning fra 1808 som tidligere har vært byens rådhus. Buskerud Fylkeskommunes frigivelse av bygningen vil være en unik anledning for Drammen kommune til å tilegne seg og ta vare på byens gamle rådhus. I tillegg til ovennevnte forslag tillater vi oss og fremme et nytt alternativ 3: Alternativ 3. Kobbervik Gård Drammen Sjømansforening vil i løpet av sommeren 2011 flytte til nye lokaler på Drammen Havn, og lokalene på Kobbervik gård vil bli ledige. Alle alternativene oser av historie, noe som bør være med i vurderingen av lokaliseringssted.vi ser frem til et nært samarbeid med Drammen Eiendom for å finne frem til egnet sted..

9 9 Drammen og Omegn busshistoriske forening Vi ser positivt på at det utarbeides en politikk for museum og kulturhistoriske samlinger i Drammen, men er litt bekymret for fremdriften. Vi er også litt bekymret for om det legges tilstrekkelig vekt på de ulike behovene for magasinering som eksisterer for de ulike samlingene. Vår forening har relativt store objekter (busser) som er unike i nasjonal (og tildels internasjonal) sammenheng, og de trenger naturlig nok stor plass. Bussene er for det meste kjørbare, og vi holder dem ved like gjennom årlig vedlikehold som blant annet innebærer flytting mellom lager og godkjent kontrollinstans. Det er derfor behov for lagerplass som sikrer at ikke bussene forfaller. Vi har videre en rekke mindre objekter som har tilknytning til bussnæringen, og også disse trenger tilfredsstillende lagerplass. Vi mottar støtte fra Drammen kommune til blant annet leie av lagerlokaler, og det er viktig for oss at denne støtten videreføres minst på dagens nivå for å sikre at vi kan ta vare på det historiske materiellet. Vi er enig i strategien som fremkommer i pkt 2.3 i høringsnotatet, og håper strategien som skal utarbeides innen 2012 ta hensyn til vår forenings spesielle behov.