Invitt til felles avtale for revisjon av sosiale/etiske krav

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 06/2013 Fredag 8. februar 1. Invitt til felles avtale for revisjon av sosiale/etiske krav 2. Hardest kamp om veikontrakter på Sør-Østlandet 3. Frykter mindre effektivt KOFA 4. Lønn, arbeidsvilkår og innovasjon 5. Forsvaret redde for å nytte «galt regelverk» 6. Lange funksjonskontrakter åpner for gevinst 7. Satte grense for kommunal egenregipraksis 8. Vil ha meir målretta krav i tenestetilbod Invitt til felles avtale for revisjon av sosiale/etiske krav Espen Skistad i Konserninnkjøp i Oslo kommune og Difis Jenny Ählström. Oslo kommune skal inngå rammeavtaler for kontraktoppfølging av sosiale/etiske krav i leverandørkjedene. Alle offentlige virksomheter kan tegne seg som part på avtalen. Det koster ikke noe, men en tilknytningserklæring må sendes inn på forhånd. Gjennom minikonkurranser kan så den enkelte gjøre avtale med den eller de valgte leverandørene om en konkret kontroll av forholdene som egne varekjøp stammer fra. Prosjektet er et samarbeid med Difi, som bidrar med sin kompetanse på sosialt ansvarlige innkjøp i det offentlige. Espen Skistad i Konserninnkjøp i Oslo kommune forteller: - I mange tilfeller vegrer offentlige oppdragsgivere seg for å gi seg i kast med en slik revisjon av kontraktoppfølgingen bakover i leverandørkjeden. Dels skyldes det kostnader, dels usikkerhet på egen kompetanse. De avtalene vi nå skal inngå, åpner for at de oppdragsgivere som er med kan kjøpe denne typen tjenester av de leverandørene vi inngår kontrakt med. Flere oppdragsgivere på avtalene kan selvsagt slå seg sammen om et slikt oppdrag og dele regningen. For å komme på avtalene må det sendes en forpliktelseserklæring innen 1. mars til Konserninnkjøp i Oslo kommune. I Norge er for øvrig reglene slik at man ikke kan slutte seg til avtalen underveis. Derimot kan virksomheter som eventuelt har egen avtale på området, forplikte seg til å delta på Oslos rammeavtaler når egen avtale utløper. 1

2 Selv om ikke konkurransegrunnlaget er helt ferdig ennå, er det klart at viktige kvalifikasjonskrav blir erfaring fra liknende revisjoner, leverandørbesøk i utlandet, synliggjøring av nettverk, referanser fra store prosjekter o.l. Pris og oppdragsforståelse står sentralt blant tildelingskriteriene for inngåelse av rammeavtalene. Konserninnkjøp har drevet med revisjon i forbindelse med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår siden Det har vært to-tre revisjoner årlig. Kommunen har en egen avtale for denne typen revisjon. Samarbeid med Difi Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo kommune og Difi, hvor Oslo kommune står for den praktiske gjennomføringen av anskaffelsen og Difi bistår med sin kompetanse og sitt nettverk. Prosjektet støttes økonomisk av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Ansvarlig for dette prosjektet fra Difis side er Jenny Ählström: - Difi er en faglig medspiller i samarbeidet. Vi skal bl.a. utvikle en mal til bruk ved minikonkurransene, forteller hun. Oslo kommune planlegger selv å gjøre en minikonkurranse ganske raskt etter at rammeavtalen er i havn, og erfaringene skal benyttes til utviklingen av en slik mal. Etter hvert kommer flere minikonkurranser, erfaringsgrunnlaget blir bedre, og dermed økes også kvaliteten i malen. Noe kunnskap har vi fra tidligere, bl.a. at det er fornuftig å ta revisjonen her hjemme først, ikke å begynne med å dra til leverandørens produksjonssted. De to forteller at rapportene fra de ulike revisjonene som følger av avtalen, etter planen skal legges ut på anskaffelsesportalen til Oslo kommune. Formålet er at erfaringer skal deles, og at dersom det nylig har vært en revisjon hos en leverandør, kan man like gjerne lese rapporten om den, fremfor å belaste leverandøren med enda en revisjon kort tid etterpå. Effektivt og lønnsomt for alle, poengterer Skistad, som legger til at det ikke er et krav at rapportene skal legges ut på nettet, bare en sterk anbefaling om det. Du kan lese mer om Oslo-prosjektet her. Hardest kamp om veikontrakter på Sør-Østlandet Konkurransen om Statens vegvesens anleggskontrakter var i fjor størst på Sør-Østlandet. Der var også den gjennomsnittlige kontraktsverdien størst i Dette fremgår av en analyse som Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) har utarbeidet. For hele landet sett under ett var det 3,8 tilbydere pr. kontrakt. Det var en liten økning sammenliknet med året før. Nær seks av ti kontrakter hadde en verdi mindre enn 10 millioner kroner. MEF la nylig fram en analyse av markedssituasjonen i anleggsbransjen for 2012 med utgangspunkt i Statens vegvesens anbudsoversikt og tall fra SSB. Hovedpunktene er: Statens vegvesen hadde i 4. kvartal 2012 anbudsfrist for 64 kontrakter, mot 119 kontrakter i løpet av 3. kvartal. Samlet har det vært anbudsfrist for 484 kontrakter i regi av Statens vegvesen i 2012, mot 503 kontrakter i løpet av fjoråret. Utelater man samtlige driftskontrakter (vegdrift, drift av elektriske anlegg og grøntarealer) var antallet 443 kontrakter. 2

3 Samlet kontraktverdi Basert på laveste anbud per kontrakt hadde kontraktene i 2012 en samlet verdi på 17,7 milliarder kroner. Samlet verdi for 2011 var 16,2 milliarder kroner. Utelater man driftskontrakter (vegdrift, drift av elektriske anlegg og grøntarealer) er samlet verdi 14,1 mrd. kr (443 kontrakter), mot 12,6 mrd. kr i 2011 (479 kontrakter). Høyest samlet kontraktsverdi var det i Region Øst, med 7,5 mrd. kr, og lavest i Region Sør, med om lag 1,8 mrd. kr. På landsbasis i 2012 har det i snitt, for samtlige kontrakter, vært 3,8 tilbydere per kontrakt i regi av Statens vegvesen, mot 3,6 tilbydere i Det samme antallet tilbydere gjelder også for begge årene hvis man utelater samtlige driftskontrakter. Konkurransen har vært sterkest i Region Sør (Aust-Agder, Buskerud, Telemark, Vest-Agder og Vestfold) med 4,2 tilbydere per kontrakt, og svakest i Region Vest (Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane), med 3,6 tilbydere per kontrakt. Anbudsfrister Det var i 2012 anbudsfrist for flest kontrakter i regi av Statens vegvesen i Region Vest, med 118 kontrakter, og færrest i Region Midt (Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag), med 70 kontrakter. I 2012 hadde om lag 58 prosent av kontraktene i regi av Statens vegvesen en verdi under 10 millioner kroner, målt etter laveste anbud per kontrakt. MEF publiserer «Fakta og analyse» fire ganger i året. Neste «Fakta og analyse», for 1. kvartal 2013, vil bli publisert medio april. Frykter mindre effektivt KOFA KOFA blir et mindre effektivt organ etter den kraftige økningen i klagegebyrene sist sommer og etter at klagenemnda mistet retten til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkteanskaffelser. Det mener Bedriftsforbundet, som går hardt ut mot gebyrøkningen. Forbundet frykter mer korrupsjon som følge av denne økningen, og fremholder at klagenemnda er et godt organ for å sikre at vi holder korrupsjon og snusk i Norge på et lavt nivå. I en melding fra KOFA heter det at klagenemnda i siste halvår av 2012 mottok 11 klager i snitt pr. måned mot 28 i første halvår. Bare fem klager på ulovlige direkteanskaffelser er kommet inn siden gebyrøkningen 1. juli i fjor. Klagegebyret for vanlige klagesaker gikk opp fra 860 til Tidligere kostet det ingenting å klage på ulovlige direkteanskaffelser, mens det nå koster 1000 kroner. Nemnda har heller ikke lenger adgang til å ilegge overtredelsesgebyr, det er det domstolene som nå håndterer. Bedriftsforbundet Bedriftsforbundet frykter mer korrupsjon som følge av økningen i klagegebyrene. Advokat Eirik Kollerøy i forbundet sier til NRK Alltid Nyheter: - Bedriftsforbundet har sammen med NHO fremmet flere forslag som kunne gjøre at driftskostnadene til klagenemnda ikke behøvde å gå opp, selv om man ivaretok dagens 3

4 adgang til å klage. Det er klart at veldig mange småbedrifter nå vil kvie seg for å klage. Vi tror det at nemnda har hatt et noe høyt antall klager, skyldes at man har vært for dårlig til å informere om praksisen som nemnda har gått inn for i forhold til tolkningen av regelverket. Når våre innspill nå ikke er blitt lyttet til, burde et minimum være at de som får medhold i klagene, får tilbake dette gebyret på kroner. Korrupsjon og snusk Kollerøy mener at gebyret på kroner representerer en terskel, og peker på at selv om man får medhold i klagen, betyr ikke det at man vinner kontrakten. - Vi mener, fremholder han, at klagenemnda er et godt organ for å sikre at vi holder korrupsjon og snusk i Norge på et lavt nivå. Han er redd at mange nå føler at de er henvist til domstolene, der det lett kan bli enda dyrere. I sin begrunnelse for økningen i klagegebyrene la regjeringen bl.a. vekt på at det var mange useriøse klager, og at det var riktig å innføre en høy avgift for å få klagemengden ned. Kollerøy er uenig, og minner om at regjeringen henledet oppmerksomheten mot at det var oppunder 30 prosent som var useriøse klager. - Men, det var jo faktisk 70 prosent som var berettigede klager, fremhever han. Da burde man før man skrudde opp gebyret, forsøkt å informere mer om hvordan KOFAs praksis i forhold til regelverket var. Advokaten i Bedriftsforbundet mener økningen i gebyret og at man tar fra klagenemnda myndighet, gjør at nemnda blir et mindre effektivt organ. Forsvaret redde for å nytte «galt regelverk» Dei som kjøper inn for Forsvaret får om ikkje lenge enda eit regelverk å nytte. Det uroar dei, skal ein tru ei høyringsfråsegn frå Forsvaret Logistikkorganisasjon (FLO). Allereie i dag er det ikkje klart kva regelverk som skal nyttast, og no kjem enda eitt. Faren for å nytte «galt regelverk» er stor allereie i dag, skriv FLO, og dei nye føresegnene kan kome til å auke denne faren. No har dei den same lova om offentlege innkjøp som dei sivile òg har, og eit unntak frå denne. For unntaket har dei ein eigen, intern instruks som skal nyttast. Så kjem den nye attåt Forsvarsdepartementet har hatt på høyring framlegg til nye føresegner for forsvars- og tryggleikskjøp. Framlegget er laga i samarbeid med Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet (FAD). Det er direktivet som EU vedtok sommaren 2009, som no er på veg inn i norsk rett. Norge må, etter EØS-avtalen, gjere direktivet til norske reglar, men førebels er ikkje direktivet teke med i denne avtalen. Det er òg uklart når det blir. EU-landa hadde frist til august 2011 å gjere direktivet til reglar hos seg. Effektiv europeisk marknad Føremålet med direktivet er å etablere ei nye europeisk regelramme for kontraktar på området. Samstundes skal direktivet hjelpe til med å få opp ein effektiv marknad for forsvarsutstyr. Det skal verte ein opnare og gjennomskinleg marknad. Direktivet liknar mykje på dei reglane som gjeld for kjøp i dei klassiske sektorane (forvaltinga), men 4

5 inneheld nokre tilpassingar som er naudsynt ut frå det dei treng på forsvars- og tryggleiksområdet. Etter dette vert det ein tredeling av forsvarskjøpa i Noreg. Vanlege kjøp skal også framover gjerast etter lov om offentlege innkjøp med tilhøyrande føresegner. Nokre forsvarskjøp er unnateke frå dette regelverket etter EU/EØS-regelverket. Det gjeld kjøp som er naudsynte for tryggleiken i en nasjon osb. Her skal ARF nyttast det er ei stuttnemning for «Anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren» og er ein intern instruks. ARF kan òg fylle ut der dei vanlege føresegnene for forsvarskjøp vert gjort. Dei nye føresegnene, som no er på veg inn i landet, gjeld kjøp som ikkje er vanlege kjøp på line med sivile kjøp, men heller ikkje strategiske kjøp på line med det nemnde unntaket. Dei nye føresegnene går inn som føresegner til den noverande lov om offentlege innkjøp. Når skal dei nye føresegnene nyttast? Mykje av kjøpa til Forsvaret vert handtert av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). I si høyringsfråsegn peikar dei på utmaningar med enda eit regelverk, nemleg å kjenne til når dei skal nytte det eine eller andre. Det verkar som at dei nye føresegnene, heiter det i fråsegna, får eit avgrensa verkeområde. Grensa mellom dei to føresegnene og den interne instruksen vert framleis uklar. Departementet bør freiste å skrive meir presist når dei nye føresegnene skal nyttast og når ikkje. Faren for å nytte «galt regelverk» er stor allereie i dag. Dei nye føresegnene kan kome til å auke denne faren, og FLO rår til at departementet vurderer å skrive inn i dei nye føresegnene ut frå pedagogiske og brukarvenlege omsyn positivt kva kjøp reglane skal femne om. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Lønn, arbeidsvilkår og innovasjon Statens vegvesen og Jernbaneverket avdekker brudd på lønns- og arbeidsvilkår i fellesprosjekt og vegvesenet sjekker tilsvarende i forbindelse med Hardangerbru-byggingen. Nærings- og handelsdepartementet har gjort rammeavtale for bistand til styrerekruttering i statlige selskaper. En annen kontrakt er tildelt en leverandør med innovativt forslag til utnyttelse av biogass til bruk som drivstoff, og mer innovasjon: En svensk-norsk dialogkonferanse går av stabelen i Stockholm med fremtidens, høyteknologiske og miljøvennlige endreboliger som tema. Danskene sparer milliardbeløp på sitt statlige innkjøpsprogram, og i Sverige konkluderer en undersøkelse med at konkurranse bidrar til høyere kvalitet i eldreomsorgen. Avdekket brudd på lønns- og arbeidsvilkår (I) En nylig gjennomført undersøkelse avdekket brudd på bestemmelser knyttet til lønn og arbeidstid hos firmaer som jobber på Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Undersøkelsen er gjennomført av revisjons- og rådgivingsselskapet Deloitte på oppdrag av Jernbaneverket og Statens vegvesen. Fellesprosjektet ser meget alvorlig på de avvikene som ble funnet, og da spesielt at utenlandske ansatte avlønnes under norske minstetariffer og at bestemmelsene for arbeids- og hviletid ikke overholdes. Forholdene er nå rettet opp. 5

6 Avdekket brudd på lønns- og arbeidsvilkår (II) Statens vegvesen krever at den danske elektro-entreprenøren på Hardangerbrua dokumenterer at lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte er i samsvar med norsk regelverk, heter det i en melding på etatens nettsted. Like før jul ble vegvesenet oppmerksom på forhold som tyder på at utenlandske ansatte hadde lønns- og arbeidsavtaler som er i strid med norsk regelverk. Statens vegvesen har gått gjennom saken og sendt brev til entreprenøren, der byggherren blir bedt om å komme med sitt syn på saken. Vegvesenet vil avvente svar fra entreprenøren før man eventuelt går videre med saken. Hjelp til statlig styrerekruttering Nærings- og handelsdepartementet har nylig gjort rammeavtale om levering av bistand som ledd i departementets arbeid med styrevalg i enkelte selskaper der staten er eier. Andre departement i departementsfellesskapet kan benytte seg på avtalene og oppfordres til å gjøre så. Det gjelder i år to delkontrakter for å øke tilgangen på kandidater med ulik geografisk tilhørighet og egnethet for arbeid i selskaper med sektorpolitiske mål: Esholdt Executive AS (samme som i styrevalgåret 2012) tildeles kontrakt for rekruttering av styremedlemmer til selskaper med forretningsmessige mål (kategori 1 og 2 i Eierskapsmeldingen). Visindi AS tildeles kontrakt for rekruttering av styremedlemmer til selskaper med sektorpolitiske mål (kategori 4 i Eierskapsmeldingen). Innovativ løsning med biogass Det interkommunale selskapet Hias IKS og Norsk Vann utfordret sist høst teknologibransjen til å komme med innovative forslag til energiutnyttelse av biogass fra avfallsdeponi og avløpsslam. Idékonkurransen er et pilotprosjekt i Nasjonalt program for leverandørutvikling, et program i regi av NHO/KS. Nærenergi AS er nå kåret til vinner av konkurransen med et småskala oppgraderingsanlegg for biogass til bruk som drivstoff. Løsningen har potensial til å gjøre småskala oppgraderingsanlegg for biogass konkurransedyktige. Det kom inn fem meget interessante løsningsforslag, heter det, og forslaget til vinneren er premiert med kroner. Europeisk leverandørdialog om fremtidens eldreboliger 14. mars skal kommunene Lyngdal og Falun sammen arrangerer dialogkonferanse for leverandører og forskermiljøer på Clarion Hotel Arlanda Airport i Stockholm. De jakter på innovative løsninger for bærekraftige, høyteknologiske boligtilbud for eldre. Boligtilbudet de to kommunene sikter mot, skal være miljøvennlig, ha lave livsløpskostnader, forhindre stresset personale og legge til rette for økt livskvalitet for eldre med sammensatte behov. Byggeprosjektene skal starte i De to kommunenes planer er en del av EU-prosjektet InnoBuild. Påmelding til konferansen skjer via nettstedet Registeringen er åpnet. Sparer milliardbeløp på innkjøpsprogram 280 millioner kroner over de neste fire år og omkring mill. kroner i året. Så mye sparer staten på innkjøp som følge av de seneste innkjøpsavtalene for statlige institusjoner i Danmark. Effektiviseringen kommer fra den sjuende fasen i Statens Indkøbsprogram og kommer i tillegg til effektiviseringene på drøyt en milliard årlig fra 2012 som følge av de første seks fasene av programmet. I tillegg kommer effektiviseringer i de statlige, selveiende institusjonene, kommunene og regionene. 6

7 Avtalene i den sjuende fase omfatter kontormøbler, nettverkskomponenter, rengjøringsog forbruksartikler, flyttetjenester og kontorartikler. Avtalene trådte i kraft fra januar 2013, og er inngått av Statens Indkøb, som er en del av Moderniseringsstyrelsen. Konkurranse gir høyere kvalitet i eldreomsorgen En undersøkelse i regi av Svenskt Näringsliv viser at konkurranse gir høyere kvalitet i eldreomsorgen. Det er svenskenes nasjonalt benyttede kvalitetsindikatorer som er lagt til grunn i undersøkelsen. Resultatene viser at de private driverne skårer bedre enn de offentlige på åtte av indikatorene, de offentlige er bedre enn de private på en, og på to av indikatorene er forskjellene for små til å innebære noen forskjell. Undersøkelsen som er utført av konsulentselskapet Sirona, gjaldt drift av eldreboliger. Indikatorene er hentet fra Socialstyrelsens webverktøy Äldreguiden. Lange funksjonskontrakter åpner for gevinst Ved å gå over til bruk av kombinerte utbyggings- og vedlikeholdskontrakter ved bygging og vedlikehold av jernbaner, åpner det seg gevinster både økonomisk og miljømessig for ikke å snakke om for innovasjon. Dette er konklusjonen i en svensk licentiatavhandling som nylig er offentliggjort. Lange kontrakter med oppmerksomhet mot livsløpskostnader og kvalitet bør avløse korte kontrakter der «laveste pris» er avgjørende. Utfordringen nå er å dokumentere kvantitativt de mulige gevinstene, konkluderes det med i avhandlingen. Doktorand Sofia Lingegård ved Linköping Universitet står bak avhandlingen. Temaet er IPSO (Integrated Product Service Offerings), som er den engelskspråklige betegnelsen på funksjonskontrakter med livsløpsperspektiv, altså en kombinasjon av utbyggings- og vedlikeholdskontrakter. Hun har tatt for seg bygging og vedlikehold av jernbane i Sverige, men gjør det klart at hennes funn kan være relevante for tilsvarende oppgaver i andre land og sektorer. Materiale til sin forskning har hun hentet gjennom litteraturstudier, intervjuer med enkeltpersoner og grupper i bransjen og i tillegg undersøkelser. Trafikverket har stått for finansieringen av arbeidet med avhandlingen. Hun konstaterer at utbyggingskontrakter ofte inngås et helt annet sted i oppdragsgiverens organisasjon enn vedlikeholdskontraktene. En lang rekke produkter benyttes i bygging og vedlikehold, og miljøvirkningen er påtagelig. Hos så vel oppdragsgiver som leverandør er det lav motivasjon for innovasjon, nye produkter og metoder tas sjelden i bruk og laveste pris er hoveddriveren i valg av tilbyder. Fordeler og ulemper Det er flere fordeler med de kontraktene som for tiden benyttes i forbindelse med jernbaneutbygging og vedlikehold, konstaterer hun, ikke minst fordi det er en tilvant modell som er enkel å regne på. Imidlertid er den ikke optimal for innovasjon fordi den er detaljert i sine spesifikasjoner, standarder og teknologi. I tillegg har kontraktmodellene en innlåsingsvirkning på markedet, og det er mangel på informasjonsflyt mellom ulike kontrakter og aktører. Kjøperens konservative forretningskultur gjør det vanskelig å bane vei for nye kontrakttyper siden det innebærer å bryte gamle vaner, heter det. 7

8 På den annen side påpeker leverandørene at det ikke er noen barriere at de må gjøre organisatoriske grep for å tilpasse seg annerledes kontrakttyper enn dagens. Informasjonsflyt gjennom livsløpet Dersom det skal tas i bruk funksjonskontrakter med livsløpsperspektiv, krever det forbedret informasjonsflyt, som igjen vil virke stimulerende på innovasjon og gi inspirasjon til evalueringen av kontraktene, skriver doktoranden i sin avhandling. En annen fordel er at denne kontrakttypen innebærer mulige incentiver til å få entreprenøren trukket inn i planleggings- og designfasen. Her tas avgjørende beslutninger knyttet til livsløpet til prosjektet, og dermed til redusert miljøvirkning og totale livsløpskostnader. Resultatet er at kjøperen i større grad må rette sin oppmerksomhet mot livsløpskostnadene og hva han får av kvalitet gjennom livsløpet enn dagens kortsiktige prisbetraktninger. Funksjonskontrakter med livsløpsperspektiv vil formodentlig, slik Sofia Lingegård påpeker, være til fordel for så vel oppdragsgiver som leverandør. Risiko og usikkerhet er de utfordringene som står i sentrum i forbindelse med lange, kombinerte kontrakter. Gjennom informasjonsdeling og åpenhet mellom partene kan risikoen reduseres, likeledes mulighet for å reforhandle underveis, fordi det skjer endringer (f.eks. i trafikkvolumet). Utfordringene kan tas ad hoc eller man kan utvikle dyktighet og kompetanse på å håndtere risiko strategisk og derved får en fordel. Licentiatavhandlingen kan du lese her. Satte grense for kommunal egenregipraksis Når 25 prosent av omsetningen i et kommunalt eiet selskap som produserer bedriftshelsetjenester, stammer fra kunder som er andre enn eierne, kan ikke eierne tildele kontrakt til selskapet uten forutgående konkurranse. Slik konkluderte Högsta förvaltningsdomstolen i Finland nylig, og indikerte dermed en grense den praktiske organiseringen av kommunal tjenesteproduksjon. Bakgrunnen for saken (HFD ) var en anke til Högsta förvaltningsdomstolen etter en avgjørelse i Marknadsdomstolen, som er klageinstans for offentlige anskaffelser i Finland. En bykommune eier sammen med to såkalte samkommuner et aksjeselskap hvis formål er å ivareta bedriftshelsetjenesten for eierne. Selskapet produserer på oppdrag for kommunene slike tjenester for kommunene og for arbeidsgivere som virker i kommunene. Eierne hadde forpliktet seg til at de i en periode ikke skulle konkurranseutsette disse tjenestene, men la selskapet få kontrakten uten konkurranse først. Av selskapet omsetning besto 75 prosent av tjenester form oppdragsgiverne og resten av tjenester som selskapet utførte for eksterne kunder. Marknadsdomstolen hadde slått fast, etter en klage fra en potensiell konkurrent til det kommunalt eide selskapet, at tjenesten skulle vært satt ut på anbud. Denne avgjørelsen ble anket av eierne. 8

9 Kriterier for egenregi Högsta förvaltningsdomstolen konstaterer at denne typen egenregi, dvs. kontraktstildeling uten forutgående konkurranse, kan foregå dersom visse kriterier er oppfylte. Ifølge EU-domstolens rettspraksis dreier det seg om når eierne har slik kontroll over selskapet som over egne, interne avdelinger, og når det alt overveiende av virksomheten består i å betjene eierne. Det var særlig det andre av de to nevnte kriteriene som domstolen tok for seg. Her konstaterte den at det i Finland er lovpålagt med kommunal bedriftshelsetjeneste. Derimot har ikke kommunene plikt til, etter loven, å produsere eller sørge for tilsvarende som del av arbeidsgiveres bedriftshelsetjeneste. Retten foretok dermed et skille mellom hva som kommunen var lovpålagt og hva som var frivillig, og vurderte aksjeselskapets virksomhet ut fra det. Også foretak ute i markedet produserer slike tjenester, heter det, og kommunene har ingen spesiell grunn til å produsere slike tjenester for andre enn dem selv. Konkurrerer i det åpne markedet På denne bakgrunn kom domstolen til at ettersom eksterne kunder utgjorde 25 prosent av selskapets omsetning, var ikke «omsetningskriteriet» for egenregi oppfylt. Selskapet utfører med andre ord ikke hoveddelen av sin virksomhet for eierne. For denne delen av sin virksomhet konkurrerer selskapet med private leverandører i markedet, slo Högsta förvaltningsdomstolen fast. Høgsta förvaltningsdomstolens avgjørelse (på finsk). Kort sammendrag på svensk. Vil ha meir målretta krav i tenestetilbod Svenske kommunar er dårlege på å nytte kvalitetskrav ved tevlingar som gjeld botilbod innanfor eldreomsorg. Det går fram av ein studie som nyleg er offentleggjord. I studien vert det gjort framlegg om fleire tiltak for å lyfte kvalitetskrava i tevlingane. Mellom anna må talet på skal-krav ned, og dei som vert att, må rette seg mot mål og resultat. I dag fins det ofte fleire hundre skalkrav på ulike nivå i ei tevling, medan berre mindre enn 10 prosent av krava gjeld resultat av tenesta som skal gjerast. Health Navigator gjennomførde sist haust ein studie av korleis kommunane sikrar kvalitet i tevlingar som gjeld botilbod for dei eldste. 70 tevlingar i tida frå januar 2011 til juni 2012 vart undersøkte. Studien vart finansiert av Svenskt Näringsliv, Almega, Vårdföretagarna og Friskolornas Riksförbund alle arbeidsgjevarorganisasjonar med medlemmer som er knytte til tenesteområdet eldreomsorg. Mellom konklusjonane er eit framlegg om å redusere talet på såkalla skal-krav i tevlingsunderlaget. I dag, heiter det, er desse underlaga svært vidfemnande, ofte med fleire hundre skal-krav på ulike nivå. Dette gjer det vanskeleg både for oppdragsgjevarar og tenesteytarane. Tilrådinga frå undersøkinga er å leggje til grunn standardiserte krav, slik at kvar kommune kan leggje til eller trekkje frå og såleis rette merksemda mot det dei treng. 9

10 Tydelege mål Berre noko mindre enn 10 prosent av skal-krava som vert stilte i dag, gjelder resultat, går det fram av undersøkinga. Dersom merksemda i større grad vert retta inn mot resultat, vil dette kunne bidra til auka kvalitet på fleire måtar: aktørar som ikkje eignar seg, kunne avvisast, det kunne inspirere til høgare kvalitet og gje større plass for innovasjon gjennom redusert detaljregulering. Tydelege og robuste mål på kvalitet er ein føresetnad. Prisnivået på tenestene varierer mellom kommunane, utan at dei som står bak undersøkinga, finn ei direkte kopling mellom pris og kvalitet. Det er rett nok ein samanheng mellom pris og det som leverandøren tilbyr av tenester. Det leverandørane meiner det er mogeleg å levere, er påverka av om kommunen seier at dei kjem til å betale 1000 eller 1800 kroner for kvar brukar og døgn. Tilrådinga i studien er å leggje meir vekt på høg kvalitet ved dei ulike prisnivåa. Ambisjonar og tevlingsmodell Det er ikkje funne ein samanheng mellom ambisjonsnivå og val av tevlingsmodell, og ein kommune kan nå eit høgt eller lågt prisnivå utan omsyn til kva tevlingsmodell som vart vald. I alle tevlingar er det viktig, heiter det, at utforminga av tevlingsunderlaget speglar ambisjonane til kommunen. Til dømes må skal-krava halde eit høgt nok nivå der det er lågaste pris som gjeld. Like eins må den faste prisen vere høg nok der kvalitetskravet er styrande, og kvaliteten må ha stor nok vekt der det er vekting som gjeld der kvalitet kan vinne over pris. Ingen av tevlingane som vart undersøkte, hadde med seg særskilde stimulansar for å auke kvaliteten undervegs i avtaleperioden, som til vanleg var minst seks år om opsjonane vart tekne med. Målstyring med økonomiske vinstar, minimikrav til kvalitet der avtalen vert forlenga eller fastlagde spelereglar for betaling for kvalitetsfremjande innovasjon innanfor avtalen er døme til stimulansar, slik det går fram av studien. Studien finn du her. 10