Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger 2010
|
|
- Atle Kristoffersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger 2010 Ragnar Nymoen Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. 11. november 2010 Sammendrag I dette notatet benyttes Norwegian Aggregate Model (NAM) til å framskrive variablene som utgjør de makroøkononomiske pensjonsforutsetningene. Resultatene viser at NAM predikerer et likevektsscenario som er forskjellig fra den makroøkonomiske situasjonen i I hovedscenariet blir langsiktig rente 5,1 % og lønnsveksten 4,4%. I notatet blir NAM prognosene sammenlignet med forutsetningene i NRS veiledningen om pensjonsforpliktelser og med estimater fra lange historiske tidsserier for rente og inflasjon. 1 Innledning Dette notatet inneholder framskrivninger fra den makroøkonomiske modellen NAM (Norwegian Aggregate Model). NAM er en økonometrisk modell for norsk økonomi som er konsistent med hovedtankeskjemaet for sammenhengen mellom rente og inflasjon i en liten åpen økonomi, se Nymoen (2007a) De primære interessevariablene i framskrivningene er rente, inflasjon og lønnsvekst. Framskrivningshorisonten i beregningene er lang helt fram til Dynamiske prognoser med lang tidshorisont byr på flere metodologiske utfordringer. For eksempel tilsier økonomisk teori at lønnsvekst på kort sikt er avhengig av en lang rekke variable (arbeidsledighet, oppgjørsform, avgiftsendringer) og at den er sterkt betinget av nåsituasjonen. Derimot sier teorien at lønnsveksten på lang sikt bare avhenger av et par variable, først og fremst prisvekst i utlandet og innenlandsk produktivitetsvekst og at den er uavhengig av nåsituasjonen. Siden det er grunn til å tro at sammenhengen mellom interessevariablene rente, inflasjon og lønnsvekst er annerledes på lang sikt enn på kort sikt, er det spesielt utfordrende å lage prognoser som er internt konsistente for alle framskrivningshorisonter, slik veiledningen legger opp til. I praksis er det neppe noen annen måte åtadettekravetheltpåalvorpå,ennvedåbenytteenmodellsomharentydige løsninger på kort sikt, på lang sikt og for alle mellomliggende horisonter. NAM er en slik modell. 1 Notat skrevet på oppdrag av Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Alle synspunkter og vurderinger er forfatterens egne, og skal ikke tillegges KLP eller noen av de ansatte i KLP. Nymoen (2007a) inneholder en nærmere begrunnelse for metoden som benyttes i dette notatet. Nymoen (2007b) inneholder tilvarende prognoser som ble laget i mars Dette synspunktet er nærmere begrunnet i Nymoen (2007a). NAM er dokumentert i Bårdsen og Nymoen (2009). Prognoser fra NAM har blitt publisert minst to ganger i året siden Evaluering av prognosene blir publisert på internet: 1
2 NAM er basert på kvartalsdata og er i utgangspunktet utviklet for prognoser og analyser på 1-5 års sikt. Det sier seg selv at man kan stille spørsmål om relevansen av å bruke NAM til å lage prognosene for så lang framskrivningshorisont som det er snakk om her. Ett svar på dette spørsmålet er at modellen er relevant fordi den kan brukes til å vurdere om dagens makroøkonomiske situasjon er nær ved, eller langt fra, å være en stabil likevektssituasjon. Videre vil modellen fortelle hvordan et dynamisk forløp framover i tid vil være: fra en initial ulikevekt, mot en likevektssituasjon. Informasjonsinnholdet i prognosen er jo større, jo mer nåsituasjonen er preget av ulikevekt. NAM prognosene kan derfor være et nyttig supplement til framskrivninger som bygger på forventningene i markedsdata, eller på forlengelse av prognoser som i utgangspunktet er laget for en betydelig kortere tidshorisont. Estimering av variablenes langsiktige (matematiske) forventninger burde, prinsipielt sett, være et sentral punkt i forutsetningene for pensjonsforpliktelsene, jf Wilkie (1995). I et vedlegg til dette notatet har jeg, som en referanse, tatt med to eksempler på en framgangsmåte som benytter lange tidsserier for rente og inflasjon til å estimere forventningene til disse to variablene. 2 NAM prognoser for perioden Nymoen (2007b) presenterte prognoser for årene , med 2007(3) som første prognoseperiode. Hovedbildet fra den prognoserunden var relativt stabil KPI-inflasjon over hele periode, omlag 2,2 %. Noe lavere lønnsvekst (samlet lønnskostnad pr time) etter 2010, men fremdeles forholdsvis høy (4,5 % på lang sikt ). Renta på 5 års statsobligasjoner ble stabilisert på 5,5 %. i den prognosen. Siden 2007 har NAM blitt videreutviklet som modell for norsk makroøkonomi, noe som tilsier at modellens prognoseegenskaper kan ha blitt forbedret. Et annet viktig punkt gjelder initialbetingelsene som, særlig på grunn av finanskrisen og dens internasjonale ettervirkninger, er forskjellige fra En basisprognose I den nye prognoserunden har jeg benyttet den nyeste versjonen av NAM, som er estimert med data til og med 2010(2). Simuleringsstart (første prognoseperiode) er 2010(3). Med referanse til finanskrisen, er kanskje den viktigste forutsetningen at Norges Bank følger sin pengepolitiske handlingsregel i hele prognoseperioden. Rentebeslutningene i 2. kvartal 2010, og så langt i 3. kvartal, er konsistent med en slik antakelse. Når det gjelder øvrige forutsetninger er de viktigste antakelig: 1. Vi har forutsatt at 3månedersrenta(euro området) øker fra 0,7 % til 4,0 % i løpet av 2014, for deretter å holdes konstant. 2. Den lange renta i utlandet (10 års rente i euro området) falt ikke like mye som korte renter (3 måneders rente i euro området) under og etter finanskrisen. I 2. kvartal 2010 var lang rente 3,8 % og kort rente av 0,7 %. NAM prognosen er basert på at de lange rentene gradvis øker til 4,5 % innen
3 a) Inflasjon b) Lønnsvekst c) Rente d) Nettorente Figur 1: Dynamisk simulering av NAM, med start i 2010(3) og med slutt i 2035(4). Se teksten for omtale av forutsetninger og usikkerhet. Grafene gir NAM prognosene som årsgjennomsnitt. Historiske tall for er tatt med i begynnelsen av hver graf for sammenlikningens skyld. Graf a) viser inflasjonen (KPI basert), graf b) lønnsveksten (timelønn), graf c) 5 års rente og d) nettorenta (rente - lønnsvekst). 3. Inflasjonen ute (handelsveid) er satt til 1,7 i , 1,9 % i 2013 og 2,0% resten av perioden. Det forutsatte utenlandske rentenivået på 4,5 % kan sies å være representativt for perioden etter Høyeste verdi på denne renta var 5,6 %, i Den laveste renta var 3,3 %, som inntraff i Sett under ett kan forutsetningene i 1-3 kanskje sies å være i overensstemmelse med et syn om at verden etter finanskrisen vender tilbake til en situasjon med forholdsvis god realøkonomisk vekst, samtidig som inflasjonen forblir moderat. 4. For perioden følger offentlig konsum og oljeinvesteringene framskrivningene i SSBs siste prognoser (Økonomiske Analyser (ØA) 4/2010). For perioden har vi satt de årlige vekstratene til 2 % for konsum og til 1 % for oljeinvesteringene. 5. Elektrisitetsprisen følger SSB prognoser i ØA 4/2010 i perioden , deretter 2,5 % vekst. 6. Oljeprisen holdes på dagens nivå ut 2011, deretter 2,5 % vekst. Prognoser fra makroøkonomiske modeller blir ofte overstyrt ved hjelp av brukerbestemt restleddsjustering. Dette er ikke gjort i denne NAM framskrivningen, som således er en ren modellprognose. 3
4 Tabell 1: NAM simuleringer for perioden års glidende gjennomsnitt. Talliprosent. Inflasjon KPI Lønnsvekst Femårsrente Nettorente ,1 4,8 3,8-1, ,7 3,3 4,1 0, ,2 4,2 5,1 0, ,2 4,4 5,1 0, ,3 4,4 5,1 0, ,3 4,4 5,1 0,7 Figur1viserNAMprognoseneforinflasjon, lønnsvekst og rente fra 2010 til 2035 (faktiske tall fra 2000 til 2009 er også vist). Siden utenlandsk prisvekst (i fremmed valuta) er forutsatt lik 2 %, og inflasjonsmålet er 2,5 %, er det ikke overraskende at den langsiktige inflasjonsprognosen ligger mellom disse verdiene. Lønnsprognosen går mot et langsiktig likevektsnivå på omlag 4,4 %. Nominell femårsrente stabiliseres på 5,1 % som er omtrent 2 prosentpoeng høyere enn dagens rentenivå. Dette har sammenheng med den forutsatte økningen i utenlandske renter, til 4,5 %, men også opprettholdelsen av inflasjonsstyringsregimet (med renten som virkemiddel) i hele prognoseperioden. Prognosen for nettorenta (panel d) blir også positiv i denne kjøringen. Tabell 1 oppsummerer figuren i form av 5 års gjennomsnitt, mens tabell 3 i vedlegg A viser årstallene som er plottet i figur 1. En likevektsrente på 5,1 % er ikke spesielt høyt i et lengre tidsperspektiv. I vedlegg B viser jeg at data fra 1860 til 2003 gir opphav til estimater på henholdsvis 4,6 %, 5,2 % og 5,4 %, avhengig av hvilken estimeringsmetode som benyttes. Dersom vi skifter perspektiv og i stedet ser på den nære forhistorien, blir vurderingen av likevektsrenten i NAM prognosen likevel den samme. Perioden med inflasjonsstyring har vært preget av lav inflasjon som først og fremst skyldes import av rimelige industri- og ferdigvarer fra Kina og andre lavkostnadsland. Gjennomsnittet på KPIJAE inflasjonen, som målet for pengepolitikken har vært knyttet til, er 1,7 % over perioden 2000(1)-2010(2). Likevel er gjennomsnittet for femårsrenta såvidt høy som 4,6 % i samme periode, med 6,8 % som høyeste verdi (i 2002(2)). Dette faktum underbygger at rentebanen i tabell 1 er konsistent med fortsatt inflasjonsstyring, slik som det er forutsatt i prognoseberegningen. 2.2 To alternative prognosebaner (scenarier) Ved å endre forutsetningene 1-6 ovenfor kan det genereres scenarier med både høyere og lavere norsk likevektsrente. Vi foretar små endringer i anslagene i basisalternativet. For enkelhets skyld endrer vi kun forutsetningene for utenlandsk inflasjon og rente. De alternative forutsetningen vil etter våre vurderinger ligge innenfor rimelige usikkerhetsintervaller for de eksogene variablene. 4
5 Alternativ A (høyere inflasjon og rente i utlandet) Dersom vi legger til grunn noe høyere utenlandsk inflasjon, 2,5 % i stedet for 2,0 % og noe høyere 3 måneders rente, 4,3 %, endres den langsiktige norske 5 års renta til 5,4 %. Lønnsveksten endres ikke mye: den blir 4,6 % i dette scenariet. Alternativ B (fortsatt lav inflasjon og rente i utlandet) Dersom utenlandsk inflasjon settes til 1,7 % og utenlandsk 3 måneders rente settes til 3,4 %, gir NAM at den norske 5 måneders renta stabiliseres på 4,6 %. Heller ikke i dette alternativet endres lønnsveksten mye: den blir 4,3 % i scenariet med vedvarende lav inflasjon og rente i utlandet. Tabell 2 inneholder en oppstilling av 5 års gjennomsnitt for de to variablene, i de tre simuleringene. Tabell 2: Basissimulering, Alternativ A (høyere inflasjon) og Alternativ B (lavere inflasjon). 5 års glidende gjennomsnitt. Tall i prosent. 5 års rente Lønnsvekst Basis Alt A Alt B Basis Alt A Alt B ,1 5,0 4,2 3,3 4,2 3, ,1 5,3 4,6 4,2 4,3 4, ,1 5,3 4,6 4,4 4,4 4, ,1 5,4 4,6 4,4 4,5 4, ,1 5,4 4,6 4,4 4,6 4,3 2.3 Simulering av NRS pensjonsforutsetninger Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) utgir Veiledning Pensjonsforutsetninger. Den siste versjonen av veiledningen, fra september 2010, inneholder forutsetninger om lønn og inflasjon som avviker fra prognosene i NAM simuleringen ovenfor. 2 I NRS forutsetningene er langsiktig rente 3,2 %, lønnsvekst 4% og innenlandsk inflasjon 2%. 3 Dette er lavere lønnsvekst og rente enn det de tre NAM simuleringene gir. Differansen mellom NAM prognosene og NRS forutsetningene er i seg selv ikke overraskende, sett på bakgrunn av forskjellene i informasjonsgrunnlag og beregningsopplegg. NRS forutsetningene er for eksempel neppe ment å gjelde for en likevektssituasjon. NAM prognosene derimot ender i en likevektssituasjon, men etter et dynamisk forløp som er betinget av nåsituasjonen. På tross av de metodologiske forskjellene kan det være interessant å undersøke hva renteprognosen i NAM blir, dersom vi legger til grunn NRS forutsetningene om lønnsvekst og innenlandsk inflasjon. Intuitivt vil NAM da gi et langsiktig rentenivå som er høyere enn i basisscenariet. Det er fordi vi i dette eksperimentet ønsker å redusere innenlandsk inflasjon og lønnsvekst i forhold til basissimuleringen, under ellers like forutsetninger, og i NAM virker renta dempende på lønns- og prisveksten. Helt i tråd med dette finner vi, med 4,0% lønnsvekst og 2,0 % innenlandsk inflasjon, NRS veiledningen refererer til rn simulert 30 års obligasjonsrente på 3,2 %. 5
6 at den langsiktige prognosen for 5 års renta blir 5,4%, mens NRSs beregningopplegg som nevnt gir 3,2 % som langsiktig renteforutsetning. 3 Avslutning Dette notatet viser dynamiske prognoser for inflasjon, rente og lønnsvekst, fram til Basisprognosen fra den makroøkonometriske modellen NAM viser et dynamisk forløp for lønnsveksten: I starten av prognoseperioden blir lønnsveksten noe lavere enn det den var i årene Videre utover i framskrivningsperioden øker lønnsveksten raskt mot 4,4 %, som er den langsiktige likevektsverdien i denne NAM prognosen. Renta på 5 års statsobligasjoner øker gradvis gjennom hele perioden, til en rentesats på 5,1 %. I to alternative scenarier blir rentenivået på lang sikt henholdsvis 5,4 % og 4,6 %. Realismen av forutsetninger og resultater har blitt vurdert både i lys den nære forhistorien og med referanse til estimering av likevektsrente og likevektsinflasjon over en lang historisk periode, se vedlegg B. Ved estimeringen av NAM er det benyttet dataserier som går tilbake til starten av 1980 tallet, og for noen av modellens relasjoner også enda kortere. Det er derfor liten grad av overlapp mellom det informasjonssettet som NAM prognosen bygger på, og de to lange tidsseriene som vi har benyttet i vedlegget. Det har vært lite systematisk arbeid med å utnytte denne typen informasjon i forbindelse med langsiktige prognoser i Norge. Resulatene i dette notatet tyder på at en videreutvikling av denne tilnærmingsmåten kan gi relevant informasjon. I praksis kan også benyttes sammen med andre anslag, som de i fra NAM, i en ensembleprognose. En annen potensiell videreutvikling, som er direkte knyttet til NAM som modell, er å spesifisere en utenlandsblokk i modellen for blant annet å sørge at det automatisk blir generert internt konsistente prognoser på rente, inflasjon og økonomisk vekst i utlandet. 6
7 A Basissimuleringen, detaljerte resultater Resultatene i basissimuleringen i figur 1 og tabell 1 benytter en versjon av NAM som er estimert med data til og med 2010(2). De viktigste forutsetningene for de eksogene variablenes utvikling er angitt i hovedteksten. Tabell 3 viser resultatene for utvalgte endogene variable. Tabell 3: NAM simuleringer for perioden Tall i prosent. B Prognoser fra lange historiske tidsserier. Rentenivået har endret seg mye i løpet av historien, bl a i takt med om økonomien har vært preget av forventninger om høy eller lav inflasjon. For eksempel var gjennomsnittlig rente på 10 års statsoblisasjoner 4,35% for perioden 1922 til For perioden var gjennomsnittet 9,72%, mens den nåværende perioden med lave inflasjonsforventninger, fra 1995 til 2006, gir en gjennomsnittsrente på 5,60%.. Ved hjelp av moderne økonometriske metoder er det mulig å bringe denne tilnærmingen et skritt videre og estimere den langsiktige likeveksrenta som en parameter i en økonometrisk modell. Fordi vi er interessert i en likevektsparameter er det viktig å justere utvalget ved å fjerne ekstremobservasjoner. Denne trimmingen av utvalget kan gjøres på en objektiv måte ved hjelp av Autometrics, som er en del av økonometriprogrammet OxMetrics, Doornik og Hendry (2007). Autometrics inneholder to metoder for å finne ekstremobservasjoner: Den første metoden går ut på først å estimere en tidsrekkemodell på hele utvalget og teste for signifikante restledd ( outliers ). Deretter re-estimeres modellen med dummyer for ekstremobservasjonene. Den andre metoden (dummy-metning) går ut på å inkludere dummyer for alle observasjonene i utvalget i initialmodellen og å beholder de signifikante dummyene i sluttmodellen, se Doornik (2009). 7
8 Vi tar utgangspunkt i modellen (B.1) = , der betegner norsk 10 års rente i år og er et stokastisk restledd. Vi benytter Autometrics og utvalgsperioden er fra 1860 til Erfaringsmessig vil metoden med dummy-metning gi flere brudd-dummyer i sluttmodellen enn den første (store restledd). Dette gjelder også i vårt tilfelle. Estimering med dummy-metning gir 22 brudd-dummyer i sluttmodellen, mens metoden med store restledd bare gir 6 dummyer for store restledd. De estimerte likevektsrentene er vist tabell 4. Tabell 4: Estimering av likevektsrente basert på likning (B.1) og med data fra Resultater fra to metoder for automatisk modellvalg i Autometrics. I begge metodererdetbenyttetsignifikansnivå 1 %. Likevektsrente Standardfeil Eliminerte observasjoner Outlier 5,2 % 1,1 6 Dummy metning 4,6 % 0,43 22 Diagnostiske tester viser at modellen med dummy-metning har residualer som er tilnærmet hvit-støy. Modellen basert på metoden med å eliminere outliere fra utvalget har også tilfredstillende egenskaper fordi residualene er uten autokorrelasjon, selv om det gjør seg gjeldende noe residual heteroskedastisitet. Gjennomsnittet til 10 års renta over utvalgsperioden er 5,4 %. Dersom trimmingen av utvalget ved hjelp av dummyer har noe for seg gir gjennomsnittet et litt for høyt estimat på likevektsrenta. Grunnen er at et flertall av ekstremobservasjonene er år med unormalt høye renter. Disse estimatene utgjør selvsagt ingen fasit, men siden de bygger på en lang tidsserie er det interessant at de viser såvidt god overensstemmelse med det som er likevektsrenta i NAM prognosene. For noen år siden publiserte Norges Bank sitt syn på den langsiktige tremånedersrenten. Den nøytrale, langsiktige renten ble da anslått til å ligge i intervallet 5-6 prosent jf Bernhardsen og Gerdrup (2006). 4 Jeg har også sett på en tilsvarende metode for estimering av likevektsinflasjon. Ved bruk av dummy-metning blir modellen som rapportert i Figur 3. Estimatet på likevektsinflasjonen blir: 2 14 % (standardfeil: 0 58), som er svært nær den langsiktige inflasjonsprognosen i NAM. 4 Dette er basert på en anslått realrente på 2,5%-3,5% og likevektsinflasjon på 2,5% 8
9 Figur 2: Output fra Autometrics. INF er inflasjonsraten. 1/U^2-M er 1 2 som avvik fra gjennomsnitt (der er ledighetsraten). er dummier som Autometrics har klassifisert som år med unormalt høy/lav inflasjon er derfor 1 i 1878 og null ellers.ww2 er en sammensatt dummy for okkupasjonsårene
10 Referanser Bårdsen, G. og R. Nymoen (2009). Macroeconometric Modelling for Policy. I T.C., M. og K. Patterson (red.), Palgrave Handbook of Econometrics Vol 2, kapittel 17, side Palgrave Mac-Millan. Bernhardsen, T. og K. Gerdrup(2006). Den nøytrale realrenten. Penger og kreditt, 34 (4), Doornik, J. og D. H. Hendry (2007). Empirical Econometric Modelling. PcGive 12.. Timberlake Consultants LTD, London. Doornik, J. A. (2009). Autometrics. I Castle, J. og N. Shephard (red.), The Methodology and Practise of Econometrics, kapittel 8, side Oxford Univeristy Press, Oxford. Nymoen (2007a). Makroøkonomiske pensjonsforutsetninger Et prognoseperspektiv. Notat datert 13. mars Nymoen, R. (2007b). Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger. Notat datert 15 mars Wilkie, A. (1995). More on a Stochastic Asset Model for Actuarial Use. British Actuarial Journal, 1, With discussion. 10
Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger
Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger Ragnar Nymoen Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. 15. mars 2007 Sammendrag Vi benytter Norwegian Aggregate Model (NAM) til å framskrive
DetaljerSamfunnsøkonomisk analyse Rapport
Samfunnsøkonomisk analyse Rapport 5-06 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler i makro-økonomiske pensjonsforutsetninger for perioden 06-05.
DetaljerØkonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014
Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler
DetaljerØkonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger Rapport 2/2017
Rapport /07 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger 07-05 Ragnar Nymoen Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler
DetaljerØkonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2015-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 26-2015
Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 6-05 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. -0 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler i makroøkonomiske
DetaljerØkonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger
Rapport /018 Økonometriske prognoser for makroøkonomiske pensjonsforutsetninger 018-035 Ragnar Nymoen Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler
DetaljerSamfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 9-2013. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG. Ragnar Nymoen
Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 9-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Vi presenterer kvantitative prognoser for lønnsveksten i kommunesektoren i perioden 2013-2017. Hovedprognosen
DetaljerLønnsprognoser for kommunene og landet
Rapport 1/019 Sammendrag Lønnsprognoser for kommunene og landet 019-03 Ragnar Nymoen Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) er blitt benyttet til å framskrive lønnsveksten i kommunesektoren.
DetaljerLønnsprognoser for kommunene og landet,
Rapport 1/2017 Sammendrag Lønnsprognoser for kommunene og landet, 2017-2021 Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) er benyttet til å framskrive lønnsveksten i kommunesektoren. Lønnsveksten
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen
DetaljerForventningsundersøkelsen 1.kvartal 2003
Forventningsundersøkelsen 1.kvartal 2003 Forventning om lavere lønnsvekst og økt lønnsomhet i bedriftene Bedriftslederne, som deltar i Norsk Gallups forventningsundersøkelse, forventer en lønnsvekst i
DetaljerKonjunkturutsiktene i lys av NB 2008
1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag
DetaljerFinansavisens gjesteskribent 20/3 2010. En oljeprisforklart børs. Ragnar Nymoen.
Finansavisens gjesteskribent 20/3 2010 En oljeprisforklart børs Ragnar Nymoen. Stupet i oljeprisen høsten 2008 bidro vesentlig til at børsindeksen falt så kraftig som den gjorde. Dette bekreftes av en
DetaljerForventningsundersøkelsen 4.kvartal 2003:
Forventningsundersøkelsen 4.kvartal 2003: Næringslivslederne tror på høyere prisvekst Næringslivslederne som deltar i TNS Gallups Forventningsundersøkelse for Norges Bank, oppjusterer i 4. kvartal sine
DetaljerNAM og modellbaserte makroøkonomiske prognoser
NAM og modellbaserte makroøkonomiske prognoser Ragnar Nymoen Valutaseminaret 2014, 3. februar 2014 1 / 41 Norwegian Aggregate Model Flytdiagram for NAM Exchange rate E Import price PI Policy rate i Wage
DetaljerLønnsprognoser for kommunene og landet
Rapport 1/2018 Sammendrag Lønnsprognoser for kommunene og landet 2018-2022 Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) er benyttet til å framskrive lønnsveksten i kommunesektoren. Lønnsveksten
DetaljerSamfunnsøkonomenes prognosepris
Samfunnsøkonomenes prognosepris Presentert av Genaro Sucarrat Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI http://www.sucarrat.net/prognoseprisen/ 3. februar 2014 Årets prognosepris: Deles ut til
DetaljerPasser inflasjonsmålstyringen Norge?
Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerPengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18.
Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. april 1 Pengepolitiske regimer i Norge etter 181 181 183 18 187 1931 1933 19
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerEn ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).
Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.
DetaljerInflasjonen i 2003 og 2004: Har Norges Bank empirisk belegg for sitt syn?
Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Inflasjonen i 2003 og 2004: Har Norges Bank empirisk belegg for sitt syn? I de fleste disipliner er det en regel at fagfolk bygger sine uttalelser
DetaljerLønnsdanningen i Norge: Hovedtrekk og betydning for måloppnåelse om høy sysselsetting
Lønnsdanningen i Norge: Hovedtrekk og betydning for måloppnåelse om høy sysselsetting Ragnar Nymoen http://folk.uio.no/rnymoen/ Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 20. september 2011. Spørsmål: Hvilke
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er
DetaljerAS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!
AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Vår 2008 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de definert?
DetaljerGjennomføringen av pengepolitikken
Gjennomføringen av pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Norges Banks konferanse om pengepolitikken. mars Foliorenten og importvektet valutakurs (I-) 8 8 Foliorenten (venstre akse) I- (høyre akse)
DetaljerStabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?
Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig
Detaljermakroperspektiv. Ragnar Nymoen Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, 23. januar 2007.
http://folk.uio.no/rnymoen/ Økonomisk institutt Universitetet i Oslo. Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, 23. januar 2007. .. "Hva skjer...?" Disposisjon.. "Hva skjer...?" Disposisjon.. "Hva skjer...?"
DetaljerPengepolitikken i Norge
Pengepolitikken i Norge Forelesning Øistein Røisland Pengepolitisk avdeling, Norges Bank Rolledeling i den økonomiske politikken Finanspolitikken: - Inntektene fra petroleumssektoren overføres til Petroleumsfondet
DetaljerBedre lønnsomhet og flere ansatte i næringslivet
Forventningsundersøkelsen 4.kvartal 2004: Bedre lønnsomhet og flere ansatte i næringslivet TNS Gallups Forventningsundersøkelse viser i 4. kvartal at norske bedriftsledere oppfatter lønnsomheten i egen
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard
DetaljerForventningsundersøkelsen 2.kvartal 2003
Forventningsundersøkelsen 2.kvartal 2003 Svekket optimisme blant næringslivsledere Flere av næringslivslederne, som deltar i Norsk Gallups Forventningsundersøkelse for Norges Bank, oppgir at lønnsomheten
DetaljerFrokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud
1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Nord. mai SG 5, Region Nord, Bodø Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale
DetaljerOppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt
DetaljerPengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011
Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 11 Pengepolitiske regimer i Norge etter 11 11 13 1 17 1931 1933 19 August 1971 Desember
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land
DetaljerForventning om bedre lønnsomhet og flere ansatte i næringslivet
Forventningsundersøkelsen 3. kvartal 2005: Forventning om bedre lønnsomhet og flere ansatte i næringslivet TNS Gallups Forventningsundersøkelse viser i 3. kvartal at norske bedriftsledere fortsatt oppfatter
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 3.4.2018 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Sør. mai SG 5, Region Sør, Kristiansand Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og
DetaljerMakroøkonomiske prognosemodeller: Teori, metode og anvendelse
Makroøkonomiske prognosemodeller: Teori, metode og anvendelse Ragnar Nymoen http://folk.uio.no/rnymoen/ Økonomisk institutt Universitetet i Oslo Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal, 3. september 2012.
DetaljerForventningsundersøkelsen 3.kvartal 2003:
Forventningsundersøkelsen 3.kvartal 2003: Bedre tider i næringslivet og forventninger om økt sysselsetting Et flertall av næringslivslederne som deltar i TNS Gallups Forventningsundersøkelse for Norges
DetaljerNasjonalbudsjettet 2007
1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?
DetaljerMODELLBASERTE PROGNOSER FOR KOMMUNELØNN 2015-2019. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 17 2015. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr.
Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 17 2015 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Rapporten benytter den makroøkonomiske modellen NAM til framskrivninger av lønnsveksten i den private
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst
DetaljerSamfunnsøkonomenes prognosepris 2009
NINA SKROVE FALCH Frischsenteret RAGNAR NYMOEN Universitetet i Oslo Samfunnsøkonomenes prognosepris 2009 Samfunnsøkonomenes prognosepris ble delt ut for fjerde gang på Samfunnsøkonomenes frokostmøte 11.
DetaljerSensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005
Sensorveiledning: ECON 30 Våren 005 Ved sensuren blir begge oppgaver tillagt samme vekt. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 18.10.2016 Disposisjon Kort oppsummering fra sist Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring
DetaljerSeminaroppgaver i ECON1310 våren 2018
Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018 Økonomisk aktivitiet og økonomisk politikk Hensikten med seminarene er å lære å anvende pensum gjennom å løse oppgavene. Det forventes at alle studenter forsøker å
DetaljerHovedstyremøte. 27. september BNP for Fastlands-Norge. Sesongjustert, annualisert vekst fra forrige halvår. Prosent.
Hovedstyremøte 7. september BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert vekst fra forrige halvår. Prosent. Med kraft Uten kraft - -. halvår. halvår. halvår. halvår Kilde: Statistisk sentralbyrå
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 12.10.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide
Detaljer: "Penger, implementering av rentebeslutningen og sentralbankens balanse" ved Marie Norum Lerbak, MB MOA
Program 13.00-13.45: "Penger, implementering av rentebeslutningen og sentralbankens balanse" ved Marie Norum Lerbak, MB MOA 13.45-14.05: Pause. Kaffe og boller serveres utenfor auditoriet 14.05-14.50:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten
DetaljerForskrift om pengepolitikken (1)
Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.
DetaljerNORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU
NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål
DetaljerHovedstyremøte. 26. april 2006. Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 1/06
Hovedstyremøte. april Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport / Hovedstyrets vurdering er at foliorenten bør ligge i intervallet ¼ - ¼ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 9.
DetaljerBruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011
Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september Pengepolitiske regimer i Norge etter 86 86 8 84 874 9 9 946 August 97 Desember 97
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert
DetaljerPENGEPOLITIKK KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 19. OKTOBER 2017
PENGEPOLITIKK KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 19. OKTOBER 2017 Renten må jeg bry meg om den...? Renten må jeg bry meg om den...? Lån Boliglånsrente (årlig) Renteutgifter
DetaljerForventning om økt prisvekst neste 12 måneder
Forventningsundersøkelsen 4. kvartal 2005: Forventning om økt prisvekst neste 12 måneder TNS Gallups Forventningsundersøkelse for 4. kvartal viser at det ventes økt prisvekst neste 12 måneder. Økonomenes
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten
DetaljerPengepolitikk under et inflasjonsmål
Professor Tommy Sveen BI 20. oktober, 2017 TS (BI) BST 1612 20. oktober, 2017 1 / 35 Introduksjon Litt om meg Siviløkonom fra BI (1993) og doktorgrad fra NHH (2001) Professor i makroøkonomi, jobbet på
DetaljerForventningene om prisvekst neste 12 måneder er blitt lavere
Forventningsundersøkelsen 1. kvartal 2006: Forventningene om prisvekst neste 12 måneder er blitt lavere TNS Gallups Forventningsundersøkelse for 1. kvartal 2006 viser at forventningene til prisveksten
DetaljerAvveiinger i pengepolitikken
Avveiinger i pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Centre for Monetary Economics/BI,. juni Bytteforhold til utlandet med varer Indeks.99=, Norge, med olje,,,, Fastlands-Norge, Danmark Finland Sverige,
DetaljerForventning om renteøkning og høyere priser blant husholdningene
Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2005: Forventning om renteøkning og høyere priser blant husholdningene TNS Gallups Forventningsundersøkelse viser at andelen husholdninger i 2. kvartal som forventer
DetaljerPrognoser, usikkerhet og valg av renteforutsetning i pengepolitikken
Prognoser, usikkerhet og valg av renteforutsetning i pengepolitikken Visesentralbanksjef Jarle Bergo Valutaseminaret. Disposisjon Valg av renteforutsetning i prognosearbeidet Analyseverktøyet i prognosearbeidet
DetaljerKapittel 5 Priser. 5.1 KPI-JAE, anslag og usikkerhet i IR 2/02. Tolvmånedersvekst. Prosent. 5
Kapittel Priser Hovedstyret juni. KPI-JAE, anslag og usikkerhet i IR /. Tolvmånedersvekst. Prosent. % % 7% 9% Gjennomsnittsverdi april og mai :, Hovedstyret juni . KPI-JAE. Totalt ) og fordelt etter importerte
DetaljerPENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 28. OKTOBER 2014
PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 8. OKTOBER Renten må jeg bry meg om den...? Renten må jeg bry meg om den...? Lån Boliglånsrente (årlig) Renteutgifter
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,
DetaljerHovedstyremøte. 25. januar Vekstanslag Consensus Forecasts. Norges Bank. Norges Bank. anslag oktober anslag januar. Kilde: Consensus Forecasts
Hovedstyremøte. januar Vekstanslag Consensus Forecasts anslag oktober anslag januar anslag oktober anslag januar Japan Asia uten Japan Japan Asia uten Japan Verden Nord- Vest- Amerika Europa Øst- Latin-
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerHovedstyremøte. 31. mai 2006. Vekstanslag Consensus Forecasts Anslag på BNP-vekst gitt på ulike tidspunkt. Prosent. Verden Nord- Vest- Amerika Europa
Hovedstyremøte. mai Vekstanslag Consensus Forecasts Anslag på BNP-vekst gitt på ulike tidspunkt. Prosent anslag februar anslag april anslag mai anslag februar anslag april anslag mai Asia uten Verden Nord-
Detaljer3. kvartal 2014 29.08.2014
3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert
DetaljerAktuell kommentar. Sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene. Nr Ida Wolden Bache og Tom Bernhardsen *
Nr. 9 Aktuell kommentar Sammenhengen mellom styringsrenten og ne Ida Wolden Bache og Tom Bernhardsen * * Ida Wolden Bache er seniorrådgiver i Pengepolitisk avdeling og Tom Bernhardsen er spesialrådgiver
Detaljer4. kvartal 2014 28.11.2014
4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen
DetaljerFleksibel inflasjonsstyring
Fleksibel inflasjonsstyring Sentralbanksjef Svein Gjedrem Børsgruppen BI Sandvika 9. mars Forskrift om pengepolitikken Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)
ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver
DetaljerStrateginotat 1/04. Inflasjonsrapport 2/2004
Strateginotat / Inflasjonsrapport / Strateginotat / Gjennomføringen av pengepolitikken fram til. juni. Drøftet i hovedstyret 5. februar og vedtatt av hovedstyret. mars.. Innledning Norges Banks operative
DetaljerMakroøkonomiske prognoser
Ragnar Nymoen http://folk.uio.no/rnymoen/ Økonomisk institutt Universitetet i Oslo Konferanse KLP FS, 13. sep 2012. Disposisjon Litt generelt om metodologi for prognosemakeri for lønn, inflasjon og rente
DetaljerEn tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap
En tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap Magnus Kvåle Helliesen NOTATER / DOCUMENTS 2019 / 23 I serien Notater publiseres dokumentasjon, metodebeskrivelser,
DetaljerForventningsundersøkelser for Norges Bank
Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2010 08.03.2010 Forord Perduco utfører på oppdrag fra
DetaljerForventninger om høyere prisvekst neste 12 måneder
Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2006: Forventninger om høyere prisvekst neste 12 måneder TNS Gallups Forventningsundersøkelse for 2. kvartal 2006 viser at det nå ventes høyere prisvekst neste 12 måneder
DetaljerPengepolitikk i teori og praksis
Pengepolitikk i teori og praksis da Wolden Bache Pengepolitisk avdeling, Norges Bank 16. oktober 2008 Disposisjon 1. Pengepolitikken i Norge 2. En enkel modell for pengepolitisk analyse 3. Modeller for
DetaljerUTVIKLING AV NAM TIL EN PROGNOSEMODELL FOR KOMMUNELØNN
Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 12-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Rapporten dokumenterer relasjoner for lønnsdannelsen i stat og kommune. Ved å inkludere disse relasjonene
DetaljerECON 1310: Forelesning nr 10, Pengepolitikk i åpne økonomier
ECON 1310: Forelesning nr 10, Pengepolitikk i åpne økonomier Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 3. april 2008 1 1 Pengepolitiske kanaler I en åpen økonomi er mye av pengepolitikkens
DetaljerForventningsundersøkelser for Norges Bank
Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 02.06.2009 Forord Perduco utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise
DetaljerNorges Bank. Hovedstyret. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Norges Bank Finansiell Stabilitet
Norges Bank Hovedstyret Sentralbanksjef Svein Gjedrem Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Norges Bank Pengepolitikk Norges Bank Finansiell Stabilitet Norges Bank Kapitalforvaltning (NBIM) Norges Bank Administrasjon
DetaljerLøsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130
Andreas Mhre April 15 Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 13 Oppgave 1: E(XY) = E(X(Z X)) Setter inn Y = Z - X E(XY) = E(XZ X ) E(XY) = E(XZ) E(X ) E(XY) = - E(X ) X og Z er uavhengige, så
DetaljerNORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI
NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 15. OKTOBER 15 Agenda Internasjonal økonomi Olje og norsk økonomi Pengepolitikken Agenda Internasjonal
DetaljerRagnar Nymoen. Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal, 26. april 2010.
Makroøkonomiske prognoser Ragnar Nymoen http://folk.uio.no/rnymoen/ Økonomisk institutt Universitetet i Oslo Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal, 26. april 2010. Snø i indre Sogn Innledning: Snø i indre
DetaljerBudsjettrenter
Budsjettrenter 2015-2018 Kommunalbanken har de siste årene laget forslag til budsjettrente / flytende rente til bruk i kommende budsjett- og økonomiplanperiode. Renteforslagene er utarbeidet for kommuner
Detaljer