Prinsippsak om flystøy og utvidelse av flyplassen med en ny rullebane
|
|
- Sturla Jacobsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: /15 Emnekode: ESARK 1122 Saksbeh.: MEIV Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: Prinsippsak om flystøy og utvidelse av flyplassen med en ny rullebane I kommuneplanens arealdel (KPA) er eksisterende rullebane og terminaler på Bergen lufthavn Flesland avsatt til flyplassformål. I tilknytting til flyplassen er det vist hensynssoner for flystøy. Med bakgrunn i støyretningslinjen (T-1442 Støy i arealplanlegging) tar hensynssonen høyde for en fremtidig situasjon med to rullebaner. Dette hindrer bygging av boliger som kan få støyproblemer dersom rullebane 2 blir bygget ut. Avinors masterplan for Bergen lufthavn Flesland skisserer behov for en ny rullebane i perioden En utvidelse av flyplassen må hjemles i plan- og bygningsloven og avklares i en overordnet arealplan. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal flyplasser med planlagt rullebane på over meter konsekvensutredes (KU). I planprogram for kommuneplanen vedtatt i bystyret 19.november 2014, er KU av to rullebaner på Bergen lufthavn tatt med i listen over ønskede utredninger. En avklaring av langsiktig arealbruk i flystøysoner er også tatt med. Fagetaten vil med dette fremme en prinsippsak hvor disse to utfordringene ses i sammenheng, i tråd med byrådssak 1056/16 om justert fremdriftsplan, vedtatt 11.februar Hensikten med en prinsippsak er å løfte frem et tema for bystyret før det foreligger et endelig planforslag til arealdelen. Bakgrunnen er å gi bystyret mulighet til å vedta overordnede føringer som skal innarbeides i planforslaget. Prinsippsakene blir ikke gjenstand for egen høring. Det er planforslaget av KPA som legges ut til offentlig ettersyn, og eventuelle justeringer vil bli behandlet av bystyret ved annen gangs behandling av arealdelen. Anbefalt forslag fra fagetaten: 1) Utviklingen i passasjertall og flybevegelser tilsier at det ikke vil bli behov for en rullebane 2 i arealdelens planperiode Det er likevel viktig at arealet rundt flyplassen ikke disponeres på en måte som utelukker en fremtidig utvidelse av flyplassen. Støysonene i tilknytting til flyplassen må derfor fortsatt ta høyde for to rullebaner på Bergen lufthavn. 2) Bergen kommune viderefører en restriktiv arealpolitikk for nye boliger i flystøysonene. Det gis åpning for mindre tiltak i ytre del av gul flystøysone, men med tydelige kriterier for grenseverdier og avbøtende tiltak.
2 3) Kommuneplanens arealdel fastsetter støysoner og kriterier for planperioden. 4) Det opprettes et formalisert samarbeid mellom Avinor, Fylkesmannen i Hordaland og kommunen om rutiner for fornyelse av støyprognoser koordinert med planrullering. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes Etatsleder/plansjef Mette Iversen prosjektleder Digitalt vedlegg: Konsekvensutredning av to rullebaner, Bergen lufthavn Flesland ( ) Side 2 av 14
3 SAKSUTREDNING 1. BAKGRUNN Bergen lufthavn, Flesland åpnet offisielt som sivil lufthavn 2.oktober I dag er Bergen lufthavn Norges nest største flyplass med 5,9 millioner reisende i året (2015). I tillegg er det stor helikoptertrafikk til oljefeltene i Nordsjøen. Flyplassen har én rullebane med en lengde på 2990 meter. Banen er 45 meter bred, og dimensjonert for de aller største flytyper. Den militære flystasjonen på Flesland er nedlagt, men Forsvaret eier fremdeles store arealer på og rundt flyplassen. Bergen lufthavn, Flesland er en regional flyplass for Vestlandet. I Nasjonal transportplan (NTP) pekes det på at luftfart er viktig for folk og næringsliv, og gir både byer og distrikter rask tilgang til nasjonale og internasjonale kontakter og markeder. Dette er avgjørende for landets og regionenes konkurransekraft og bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting. Regjeringens overordnede mål er et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. I Regional transportplan for Hordaland heter det: Luftfarten er særs viktig i Noreg samanlikna med andre land. Den er avgjerande for ein desentralisert nærings- og busetjingsstruktur, er viktig for turismen, gjer det mogleg med landsomfattande kultur- og sportsaktivitetar og ikkje minst er luftfart viktig innan helsesektoren i form av akuttberedskap og pasienttransport. Det er forventa ein framleis sterk vekst i flytrafikken om lag 40 % fram mot Miljømessige restriksjonar og høghastighetsbaner vil kunne dempa etterspurnaden noko. For Hordaland og Bergensområdet er flyplassen viktig for å gje næringsliv og reiseliv eit godt tilbod for utenlandsreiser der det ikkje er alternative reisemidlar og lange innanlands reiser. Avinor har det overordnede ansvaret for lufthavnene. Avinor utarbeider masterplaner som et hjelpemiddel for budsjettering, koordinering og detaljplanlegging av tiltak på lufthavnen. Masterplan for Bergen lufthavn ble oppdatert i 2014 (Masterplan 2014 for perioden med perspektiver for en tidshorisont til 2065). Den redegjør for en etappevis utbygging av lufthavnen i et 50 års perspektiv. I følge masterplanen vil behovet for en ny rullebane tre inn når passasjertallet når 8,1 millioner, det vil si ved 40 flybevegelser per time. Prognosen anslår at kapasitetsgrensen overskrides i 2026, eller i 2039 dersom helikoptertrafikken flyttes fra Flesland. I grunnlagsdokument til Nasjonal transportplan ( ) blir det opplyst at Avinor har gjennomført en ny vurdering av behovet for rullebanekapasitet ved Bergen lufthavn, Flesland med basis i ny trafikkprognose fra januar I denne er det lagt til grunn en svakere trafikkvekst og en annen sammensetning av flytyper enn i tidligere prognoser. Behovet for en rullebane 2 er derfor forventet å inntreffe først i For å ivareta lufthavnens betydning også i fremtiden, pekes det på at det er viktig å sikre arealer for en rullebane 2. Side 3 av 14
4 I KPA er eksisterende rullebane og terminaler på Bergen lufthavn Flesland avsatt til flyplassformål. En eventuell utvidelse av flyplassen må etter plan- og bygningsloven hjemles i en overordnet arealplan. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal flyplasser med planlagt rullebane på over meter konsekvensutredes (KU). I tråd med planprogram for kommuneplanen , BERGEN MOT 2030 (vedtatt ), har kommunen derfor fått utarbeidet en konsekvensutredning for to rullebaner på Bergen lufthavn Flesland. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel Støyretningslinjen (T-1442 Støy i arealplanlegging) stiller krav om at det utarbeides et støysonekart for lufthavnen. Støysonekartet settes sammen av verste situasjoner pr i dag og en prognose minimum 10 år fram i tid. I KPA er støysonene innarbeidet som hensynssoner. Disse tar høyde for en fremtidig situasjon med to rullebaner. Dette er et føre var-prinsipp for å unngå bygging av boliger som kan få støyproblemer dersom rullebane 2 blir bygget ut i fremtiden. Side 4 av 14
5 2. KONSEKVENSUTREDNING FOR TO RULLEBANER Avinor har deltatt ved utarbeidelse av utredningsprogram og bidratt med grunnlagsdokumenter, men det er Bergen kommune som har betalt for konsekvensutredningen. Følgende alternativer er utredet: Alternativ 0: Dagens situasjon med 1 rullebane (inkludert regulerte utvidelser) Alternativ 0+: 1 rullebane og flytting av helikoptertrafikken Alternativ 1: 2 rullebaner (i tråd med Avinors masterplan fase 3B/C) Vesentlig endring i kommuneplanens arealdel skal beskrive virkninger for miljø og samfunn (pbl 4-2). Følgende tema er utredet: Metoden for utredningen tar utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok V712, Konsekvensanalyser. I tillegg er det utarbeidet en samfunnsøknonomisk analyse, en vurdering av lokale konsekvenser og en egen risko- og sårbarhetsanalyse. I denne saken gjengir vi konsulentens oppsummering og anbefaling. Konsekvensutredningen i sin helhet ligger som digitalt vedlegg til saken. Side 5 av 14
6 En oppsummering av konsekvensene av alternativ 1 (2 rullebaner) opp mot alternativ 0/0 pluss (1 rullebane) er oppsummert i tabellen: Skalaen er: +++ = stor positiv konsekvens, ++ = middels positiv, + = liten postiv, 0 = ubetydelig, - = liten negativ, -- = middels negativ, --- = stor negativ Tabellen leses eksempelvis slik: Rullebane 2 vil få middels negative konsekvenser for friluftsliv Oppsummering og anbefaling hentet fra konsekvensutredningen: Konsekvensutredning (samfunnsøkonomisk analyse) Fordelene med rullebane 2 er at den i stor grad reduserer trafikantenes kostnader og tidsbruk. Avinor har beregnet nyttevirkninger utover kostnadene til i størrelsesorden 5 mrd kroner. Ulempene med rullebane 2 er lokalt først og fremst knyttet til negative landskapsvirkninger og tapte naturmangfoldsverdier og at den økte kapasiteten gir større Side 6 av 14
7 belastninger på et vegnett som mangler kapasitet allerede med dagens utforming. Tiltaket har imidlertid virkninger utover det lokale. For mange områder i bydelene Laksevåg og Ytrebygda vil det være ulemper knyttet til forringelse av boligområder/nærmiljø og friluftsområder pga økte støysoner. I et kommunalt og regionalt perspektiv er det verdt å merke seg at rullebane 2 vil øke Bergen sitt totale klimagassutslipp med i størrelsesorden 10 prosent. Risiko og sårbarhet Området for rullebane 2 fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbar. Det er derfor lite som skiller alternativ 1 (2 rullebaner) og alternativ 0 (en rullebane) mht dette temaet. Lokale virkninger Bolig-/stedsutvikling: Det er beregnet at et potensial på 3100 boenheter, en skole og en barnehage går over fra å være uten støy til å være støyutsatt (ligge i gul flystøysone) som en følge av rullebane 2. Mye av dette vil være tapt potensial pga støynivået. Det evt tapte potensialet utgjør 8% av Bergens boligbehov frem til Det er imidlertid verdt å merke seg at det evt tapte potensialet i stor grad deier seg om fortetting i områder som ikke er prioriterte fortettingsområder. Det er ingen senterområder som blir berørt (Blomsterdalen ligger allerede i gul sone ved en rullebane) og det er lite av det beregnede potensialet som er knyttet opp mot bybanetraseen til lufthavnen. Det er riktignok ca 1500 boenheter i "felt" som kan gå tapt og som må erstattes enten ved feltutbygging andre steder eller ved at man øker fortettingsmålet for sentrumsområdene. Betydningen begrenset kapasitet kan få for næringsliv og befolkning: God flytilgjengeliget med hyppig, rask og pålitelig flyforbindelse er viktig for utviklingsmulighetene i mange bedrifter og også ønsket om å være lokalisert i regionen. En etterspørsel etter flyreiser som over tid vokser utover kapasitetsgrensen på Flesland vil gi ulemper, særlig for næringslivet, men også for innbyggerne. Måloppnåelse En rullebane 2 vil sikre at man oppfyller mål om et effektivt og tilgjengelig transportsystem, men vil bidra til en svekkelse knyttet til oppfyllelse av miljømål. Andre momenter I Norge har de makroøkonomiske vekstprognosene blitt revidert nedover etter oljeprisfallet i Trolig vil veksten de nærmeste årene bli noe lavere enn det som er lagt til grunn i Avinor sin Masterplan. Behovet for rullebane 2 vil dermed komme senere enn det året (2026) som er angitt i Masterplanen. Dette understøttes av opplysninger fra Avinor som selv har gjort en ny vurdering av tidspunkt for ny rullebane basert på nyere prognoser for flytrafikk fra TØI (Trafikkøkonomisk institutt). Behovet for ny rullebane kan, i følge Avinor, nå ligge så langt fram som i år 2040, men Avinor presiserer at det er en stor grad av usikkerhet i forhold til faktiske tidspunkt. I tillegg finnes det tiltak på flyplassen som kan gjennomføres for å utsette tidspunktet ytterligere. Gevinstene ved rullebane 2 kommer først når etterspørselen overstiger lufthavnens kapasitet. Ny kapasitet bør eventuelt først etableres når ulike Side 7 av 14
8 kapasitetsøkende tiltak på flyplassen, som kan forsvares kostnadsmessig, er gjennomført. Også økt bruk av prismekanismen for å påvirke etterspørselen vil kunne bidra til økt passasjerkapasitet innenfor rammen av dagens ene rullebane. På lang sikt kan det imidlertid ikke avvises at etterspørselen etter flyreiser blir så høy at det kan være behov for en rullebane 2 på Flesland. Det tilsier at om man ikke inkluderer rullebane 2 i kommuneplanens arealdel nå, kan det fortsatt være gode grunner til å beholde den eksisterende båndleggingen av støysonene rundt en mulig rullebane 2. Dersom man ikke beholder støysonene for to rullebaner vil det kunne skje en utstrakt boligbygging i disse sonene. Hvis man da senere ser behov for en rullebane 2 vil man enten måtte bygge en rullebane som medfører at vesentlig flere blir utsatt for støy (noe som kunne vært forhindret) eller så må man flytte flyplassen. Hvis behovet for en ny rullebane kommer veldig langt frem i tid kan imidlertid støysonene ha fått noe mindre utstrekning pga bedre flytyper. Støykartene for 2030 tar høyde for at det kommer forbedrede flytyper, men lenger frem i tid enn dette er vanskelig å forutse. Flyteknologien er under stadig utvikling. Alternativ bruk av det aktuelle arealet er også et moment i vurderingen. Fortsatt forsvarsformål, friluftsliv, idrett eller næring kan være aktuelt i stedet for å legge inn rullebane 2 (lufthavnsformål) i kommuneplanen nå. Av disse er det etablering av næring som i størst grad vil kunne hindre en etablering av en ny rullebane i fremtiden. Konsulentens anbefaling Masterplan for Bergen lufthavn Flesland skisserer behov for en ny rullebane i år Den mest sannsynlige utviklingen synes imidlertid nå å være en noe svakere utvikling i passasjertall og flybevegelser enn forutsatt. I tillegg finnes ulike tiltak som kan gjennomføres for å utsette behovet for en ny rullebane ytterligere. På bakgrunn av dette synes det ikke grunnlag for å legge inn en ny rullebane i kommuneplanens arealdel nå, da ny kommuneplan har et tidsperspektiv frem til På lang sikt kan det uansett ikke avvises at etterspørselen etter flyreiser blir så høy at det kan være behov for en rullebane 2 på Flesland. Det tilsier at om man ikke inkluderer rullebane 2 i kommuneplanens arealdel nå bør man uansett ikke bruke det aktuelle arealet til formål som er irreversibelt i forhold til dette. Det er også gode grunner til å beholde den eksisterende båndleggingen av støysonene rundt en mulig rullebane 2. Støysonene vil kunne komme til å hindre (eller utsette) byggingen av en god del boliger, men hovedvekten av dette potensiale ligger ikke i kommunens prioriterte fortettingsområder og det utgjør en beskjeden del av boligutbyggingspotensialet i Bergen. Side 8 av 14
9 3. FLYSTØY Utgangspunkt Nasjonale føringer for behandling av støy i arealplanlegging framgår av retningslinje T-1442/2012, med tilhørende veileder M-128. Gjennom KPA gjøres kriterier og grenseverdier rettslig bindende for nye byggetiltak. (I tillegg er det gitt egne forskrifter for hva som er tillatt støybelastning for eksisterende bebyggelse, og for støykildeeiers forpliktelser, men dette er ikke tema her). Støy er et betydelig folkehelseproblem. Nasjonale målsettinger fra Stortingsmelding 26 ( ) slår fast at støyplager skal reduseres med 10 % innen 2020 sammenlignet med Utviklingen går foreløpig motsatt vei. Bergen har nylig vedtatt egne målsettinger gjennom Handlingsplan mot støy (bystyresak 5/15). Her framgår det at Bergen skal være en foregangskommune innen arbeid med støy, begrense støy som påvirker helse og trivsel og vektlegge støy i all arealplanlegging. Støy inndeles i soner basert på beregnet støynivå. Kriterier for soneinndeling fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) Rød støysone er i de fleste tilfeller en forbudssone for støyfølsomme tiltak som boliger, skoler og barnehager. Avvikssituasjoner kan tillates (primært fra trafikkstøy i prioriterte fortettingsområder), men det må stilles strenge krav til avbøtende tiltak. Side 9 av 14
10 Gul støysone er i utgangspunktet en vurderingssone der støynivået fortsatt er for høyt, men der det kan åpnes for nye støyfølsomme tiltak basert på konkrete vurderinger og mulighet for effektive avbøtende tiltak. I tillegg kan kommunene innføre grønne soner eller stille områder. Bystyret har tidligere bedt om at grønne soner innarbeides i kommuneplanen, og det arbeides med dette. Temaet behandles ikke nærmere her. Nedre grense for gul flystøysone er L den 52 db mot 55 db for vegtrafikk og 58 db for bane. Skalaen er logaritmisk, og en økning på 3 db er en dobling av lydenergien. Menneskets subjektive opplevelse av endring i lydnivå kan beskrives som godt merkbar ved 3 db økning og dobling ved 10 db økning (som tilsvarer en tidobling av lydenergien). Støy fra flytrafikk er spesielt krevende av flere årsaker. Varigheten av en enkelt støyhendelse er lang, lyden kommer ovenfra, nivåvariasjonene er store, og frekvensinnholdet gir store energibidrag i ørets mest følsomme område. Flytrafikken følger heller ikke faste baner, og særlig i områder i forlengelsen av rullebanens lengderetning kan lydinnfall komme fra flere retninger. Det er vanskelig å gi bygninger en stille side, og å sikre uteoppholdsarealer med tilfredsstillende kvalitet. Blant annet på grunn av dette opereres det med lavere grenseverdier for flystøy enn for andre støykilder. I tillegg er det viktig å være oppmerksom på at flystøy baseres på beregninger, og ikke på målinger. Dette skyldes at måling er svært krevende og må baseres på lange serier korrigert for værforhold, og fordi tiltak normalt skal dimensjoneres til en prognosesituasjon år fram i tid. Dagens situasjon Både konsekvensutredningen og støyhandlingsplanen beskriver status for flystøysituasjonen, og for dette temaet bygger støyhandlingsplanen på Avinors handlingsplan mot støy. I utgangspunktet er det mer krevende å finne gode løsninger for støyfølsomme tiltak i gul flystøysone enn i gul sone fra andre støykilder, særlig fordi mulighetene for effektive avbøtende tiltak er mindre. I den gjeldende kommuneplanperioden har vi i tillegg en spesiell og uavklart situasjon som gir ekstra problemer for behandling av byggesaker i gul flystøysone. Det er flere årsaker til dette: Hvilke avbøtende tiltak som er aktuelle i gul sone er ikke tilstrekkelig avklart Ulike støyprognoser benyttes parallelt på ulike forvaltningsnivåer Innføring av nye prognoser og rullering av den juridiske planen samsvarer ikke i tid Det er avvik mellom KPA og nasjonale målsettinger for støykvalitet på uteareal, uten at dette var tydelig drøftet og avklart på forhånd (KPA tillater 55 db uavhengig av støykilde, og dette gir 3 db høyere nivå enn T-1442 for flystøy). Samtidig er kravet til støynivå på fasade uendret, og må ofte overskrides dersom KPA-kravene til uteoppholdsarealer benyttes Denne situasjonen er uheldig for det offentlige, på grunn av unødvendig høy ressursbruk til saksbehandling og klagebehandling, og for utbyggere som kommer i en lite forutsigbar situasjon. Side 10 av 14
11 Gjeldende kommuneplanbestemmelse om støy er gjengitt nedenfor (i noe forenklet versjon): 13 Støy I rød støysone tillates ikke oppføring av ny støyfølsom bebyggelse, herunder boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Bruksendring av eksisterende bygning til støyfølsomt formål eller andre tiltak som gir økning i antall boenheter tillates heller ikke. I gul støysone kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes i byggeområder, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. (tabell fra T-1442) Kvalitetskrav til uteareal Uteareal ved skoler og barnehager og utendørs oppholdsareal for bolig i henhold til pkt. 10 skal ikke ha støynivå over Lden = 55 db. Privat uteplass kan lages som vinterhage/innglasset balkong i følgende områder: sentrum (S1 og 8), bydelssentra og i senterområder langs bybanen (sør t.o.m. S 21 Lagunen) dersom dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig kvalitet. Tiltak mot vegtrafikkstøy og banestøy I gul støysone skal arealplanlegging og søknad om tiltak dokumentere at alle boenheter blir gjennomgående og får lavere utendørs støynivå enn Lden = 55 db på stille side. Stille side skal også være skjermet i forhold til støy fra andre støykilder. Minst halvparten og minimum 1 av soverommene i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon, og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares. I rød støysone kan det ikke bygges boliger eller gis tillatelse til nye boenheter uten at området samtidig skjermes slik at utendørs støynivå kommer under 65/68 db. Det må dokumenteres at luftkvalitet innendørs og på utendørs oppholdsareal blir tilfredsstillende, jf. nasjonale mål for lokal luftkvalitet. Unntak: I kommuneplanens lokalsentra kan det vurderes å øke disse grenseverdiene til Lden = 70 db og i øvrig sentrumsformål til Lden = 73 db for støy fra vei og bane. Nødvendige forutsetninger for dette er at det dokumenteres god kvalitet på fasadetiltak, inneklima og stille side (støysituasjon, luftkvalitet og lysforhold), og at nødvendige utredninger, avveininger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom reguleringsplan. Kort om status i andre flyplasskommuner Ingen andre storbyer har flyplassen innenfor egne kommunegrenser. Vi har likevel sett nærmere på hvordan Bodø og Sola har organisert sine kommuneplaner med tanke på flystøytemaet. Planene er vedtatt i henholdsvis 2014 og Begge kommunene har valgt å vise til T-1442 i kommuneplanbestemmelsene, uten å gi nærmere rammer for unntak i vurderingssonen. Bodø åpner gjennom en retningslinje for å gi unntak fra støygrensene i gul flystøysone for tiltak som kan dokumentere støykvaliteten på fasade og uteoppholdsarealer, men uten nærmere kriterier. Dette anbefales ikke som løsning for Bergen, fordi det vil oppstå svært mange unntakssituasjoner som ikke er entydig beskrevet. Dette vil være spesielt problematisk for effektiv byggesaksbehandling. Ved Oslo lufthavn Gardermoen har luftfartstilsynet fastsatt en forskrift om støyforebygging, som blant annet gir regler om natt-trafikk og korridorer for trafikken. Bergen kommune ønsker i henhold til støyhandlingsplanen å arbeide for en tilsvarende forskrift. Diskusjon Støy fra en flyplass av Fleslands størrelse påfører omgivelsene betydelige ulemper knyttet til helse, trivsel og begrensninger både for eksisterende bebyggelse og for ny arealbruk. Store arealer kan ikke benyttes til støyfølsomme byggeformål. Det er også lite hensiktsmessig med arbeidsplassintensive næringer på grunn av ubalanse mellom boliger og arbeidsplasser i bydelen. Side 11 av 14
12 I det følgende diskuteres noen hovedspørsmål: 1. Rammebetingelser for bygging 2. Saksbehandling basert på forutsigbarhet eller beste tilgjengelige kunnskap 3. Støy fra en eventuell flyplassutvidelse 4. Tettere tverretatlig samarbeid om flyplassrelaterte spørsmål 1. Rammebetingelser for bygging Fagetaten legger til grunn at det bør finnes et handlingsrom for ny utbygging i gul flystøysone, selv om utfordringene er større enn for annen trafikkstøy. Gul støysone er ikke en forbudssone. Støyfølsomme tiltak kan tillates i gul støysone for andre støykilder enn flytrafikk dersom det tas støyhensyn i en tidlig planfase. Dette bør det også være rom for i gul flystøysone. Tidligere støyretningslinjer T-1277 (gjeldende til 2005) åpnet for ny boligbygging basert på kommunens totalvurdering i flystøysone 1 (den ytterste av daværende 4 soner). Denne sonen var definert av et støynivå mellom 50 og 60 db(a), som ikke uten videre kan likestilles med dagens støyindikator L den, men som grovt sett overlapper ytre del av gul flystøysone. Utfordringen ligger i å: finne en forsvarlig balanse mellom støyhensyn og et tjenlig utbyggingsmønster finne forsvarlige kriterier for avbøtende tiltak Flystøysonene dekker store arealer som i utgangspunktet kan være egnet for boligbygging, og som til dels har attraktive naturgitte kvaliteter. Dette gjelder særlig dersom flyplassen utvides med en ny rullebane. Potensialet er størst i Ytrebygda sør for flyplassen og i Laksevåg. I dag pågår det reguleringsprosesser på ulike stadium for inntil boenheter (basert på private reguleringsplaner registrert hos kommunen). Disse planene forutsetter i varierende grad avvik fra normal støystandard, og vil ha ulike effekter sett opp mot kommunens arealpolitiske målsettinger. I Ytrebygda er det ønskelig med flere boliger for å bedre balansen mellom boliger og arbeidsplasser, men dette kan håndteres utenfor flystøysonene. De fleste av de nevnte prosjektene er ikke i tråd med kommuneplanens fortettingsstrategi og mål om gåby. Basert på kommuneplanens samfunnsdel er det ingen nye byggeområder for bolig i flystøysonene som er viktige for byutviklingen. Et unntak fra dette er området rundt Blomsterdalen lokalsenter og Birkelandsskiftet terminal. Dette håndteres i forslag til kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland. Fagetaten finner det ikke naturlig å arbeide for nye store boligprosjekter innenfor støysonene, og ser ingen tungtveiende faglige hensyn for å argumentere for vesentlige avvik fra støymålsettingene. Av hensyn til den enkelte tomteeier er det likevel rimelig å finne fram til et rammeverk som kan gi rom for en viss stedstilpasset utvikling i etablerte byggeområder i den ytre og minst belastede delen av gul flystøysone. For å imøtekomme dette bør det utarbeides unntaksbestemmelser som avklarer rammebetingelsene. Hvilke avvik fra T-1442 som kan anbefales for støynivå på fasade og privat/felles uteareal må drøftes nærmere med helseetaten, akustisk fagmiljø og støyfaglig myndighet. Også krav til størrelse for utearealer må gjennomgås. Forslag til nye kommuneplanbestemmelser vil bli utformet etter en tverrfaglig prosess, og vil bli presentert i høringsforslaget. Side 12 av 14
13 2. Saksbehandling basert på forutsigbarhet eller beste tilgjengelige kunnskap KPA kan enten vise fastsatte støysoner og kriterier for hele planperioden (strategi A), eller baseres på den til en hver tid best tilgjengelige kunnskap i form av prognoser og grenseverdier (strategi B). Støysoner kan beskrives som et varsel om at støy må være et tidlig tema i planlegging og saksbehandling. Samtidig er støy en form for variabel energi som ikke uten videre egner seg for juridisk kartfesting. Forutsetninger for støyberegningene endrer seg over tid, og også grenseverdier etter T-1442 kan endres. Rammebetingelsene for nybygging kan enten bli enklere eller strammere. Det er ikke nødvendigvis hensiktsmessig å definere et støynivå geografisk og juridisk slik det er gjort i gjeldende KPA. Kommunen står også fritt til å fastsette grenseverdiene for de enkelte støysonene for hele kommuneplanperioden, eller å knytte planen opp til gjeldende grenseverdier etter T Det siste alternativet vil fange opp eventuelle justeringer underveis i planperioden. Dette kan gi bedre samsvar mellom akustiske fagutredninger, som kreves i mange saker, og kommunens saksbehandling. Valg av strategi må avveies mot behovet for forutsigbarhet for aktører i byggebransjen. KPA må bygge på en av disse strategiene. Begge har sine styrker og ulemper. 3. Støy fra en eventuell flyplassutvidelse - betydningen av støysonenes geografiske omfang Hvilke områder som påvirkes av flystøy er avhengig av om man bygger en ny rullebane, og av en situasjon med eller uten helikoptertrafikk. Punktet er relevant og viktig både for eksisterende bebyggelse i støysonene og for nye tiltak. Skal KPA innta en føre var-holdning basert på mulig støy fra en ny rullebane? Dette er et svært viktig spørsmål både for folkehelse, kostnad/konsekvensomfang for en eventuell framtidig flyplassutvidelse og for mulighet for ny boligbygging. Kommunen har allerede gjennom to kommuneplanperioder (KPA 2006 og KPA2010) valgt å følge en restriktiv linje for ny utbygging i en framtidig utvidet flystøysone ved å vise støysoner for to rullebaner. Fagetaten anbefaler at dette prinsippet videreføres, basert både på kommunens langsiktige utbyggingsmønster og på potensielt store framtidige støyproblemer for nye beboere. 4. Tettere tverretatlig samarbeid om flyplassrelaterte spørsmål Fagetaten anbefaler at kommunen tar initiativ til et tettere formelt samarbeid mellom luftfartsmyndighet, støymyndighet og planmyndighet om flyplassrelaterte spørsmål. Samferdselsdepartementet beskriver "myndighetsmessig samordning" som et felles ansvar i forbindelse med høring av en støyforordning i oktober 2014 (EU nr 598/204). Et svært aktuelt spørsmål er å avklare felles kjøreregler for fornying av støyprognoser, slik at dette kan knyttes tidsmessig til rulleringen av KPA. Dette bør være fullt mulig siden prognosen kan ha en tidshorisont på opptil 20 år. Dersom det er grunnlag for enighet om dette kan det styrke argumentet for å legge den best tilgjengelige kunnskapen til grunn for kommunens saksbehandling (jf. spørsmål 2 over). Side 13 av 14
14 4. FAGETATENS ANBEFALING Fagetaten mener det er viktig at areal rundt flyplassen ikke disponeres på en slik måte at det utelukker eller vanskeliggjør en fremtidig utvidelse av flyplassen. Bergen lufthavn Flesland er en regional lufthavn, og det er vanskelig å finne alternativ lokalisering. Avinors masterplan ble rullert i Her anslår man at det vil bli nødvendig å åpne en ny rullebane i 2026, for å unngå at det innføres restriksjoner i fly- og/eller helikoptertrafikken. Masterplanen bygger på prognoser fra 2011 og legger til grunn at det ikke kommer noen høghastighetsbane som kan konkurrere med fly. Med bakgrunn i oljeprisfallet i 2014 har prognosene for passasjervekst endret seg. I grunnlagsdokument til ny Nasjonal transportplan ( ) opplyses det at en svakere trafikkvekst og annen sammensetning av flytyper tilsier at behovet for en ny rullebane først vil inntreffe i Utvidelse av lufthavnen med en ny rullebane vil medføre en rekke ulemper, men flyreiser er også viktige for næringsliv og befolkningen. Fagetaten mener det er uheldig å tillate omdisponering av arealet rundt flyplassen på en måte som utelukker en fremtidig utvidelse. Fagetaten foreslår at arealet ikke fastsettes som lufthavnformål ved denne rulleringen, men at støysonene i tilknytting til flyplassen tar høyde for to rullebaner. Fagetaten foreslår at det i planprosessen vurderes om arealet kan gis en midlertidig utnyttelse når Forsvaret frigir arealet. En midlertidig utnyttelse må være reversibel og ikke støyfølsomt. Et aktuelt formål kan være støyende og arealkrevende formål. Støy er et betydelig folkehelseproblem, og støy fra flytrafikk er spesielt krevende. Av hensyn til folkehelsen mener fagetaten at Bergen kommune må viderefører en restriktiv arealpolitikk for nye boliger i flystøysonene. I ytre del av gul flystøysone bør det kunne gis åpning for mindre tiltak basert på tydelige kriterier for grenseverdier og avbøtende tiltak. Flystøysonene dekker store arealer som kan være egnet for boligbygging, men med unntak av Blomsterdalen lokalsenter og områdene rundt Birkelandskiftet kollektivterminal, inngår ikke disse områdene i kommunens strategi om en kompakt by. Fagetaten foreslår at kommuneplanen fastsetter støysoner og kriterier for planperioden (strategi A). Prognosene som legges til grunn har en tidshorisont på år fram i tid. Dette forutsetter et bedre samarbeid mellom flyplasseier (Avinor), Fylkesmannen i Hordaland og kommunen, slik at man er enig om frekvensen og grunnlaget for nye støyprognoser. Dersom det likevel skulle bli behov for å rullere støysonene raskere enn resten av arealdelen, vil det være mulig å fremme en bystyresak om at nye støyprognoser skal legges til grunn og deretter legge nye støysoner inn i det digitale plankartet. Fagetaten anbefaler at kommuneplanen viderefører en føre var-holdning knyttet til bygging i støysonen for en eventuell framtidig rullebane 2. Side 14 av 14
PRINSIPPSAK OM 2 RULLEBANER OG FLYSTØY METTE IVERSEN OG ARNE MATTHIESSEN. Orientering i komite for miljø og byutvikling 2.
PRINSIPPSAK OM 2 RULLEBANER OG FLYSTØY METTE IVERSEN OG ARNE MATTHIESSEN Orientering i komite for miljø og byutvikling 2. mai 2016 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Konsekvensutredning a Konsekvensutredning
DetaljerKonsekvensutredning av to rullebaner Bergen lufthavn Flesland Innspillskonferanse transport. Mona Hermansen, Norconsult,
Konsekvensutredning av to rullebaner Bergen lufthavn Flesland Innspillskonferanse transport Mona Hermansen, Norconsult, 17.03.16 1 Bakgrunn Masterplanen skisserer behov for ny rullebane i år 2026 Planprogram
DetaljerByrådssak 206/16. Prinsippsak om flystøy og utvidelse av flyplassen med rullebane to ESARK
Byrådssak 206/16 Prinsippsak om flystøy og utvidelse av flyplassen med rullebane to UHSA ESARK-1122-201430417-20 Hva saken gjelder: I forbindelse med arbeidet med ny kommuneplanens arealdel 2016-2030 fremmer
DetaljerFAGDAG støy i arealplanlegging
FAGDAG støy i arealplanlegging 23.Oktober 2013 Marit Lillesveen Fylkesmannen i Oslo og Akershus NASJONALT FORVENTNINGSBREV ETTER NY PBL 6-1 Støy er et av miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge.
DetaljerFoto: Grethe Lindseth STØY - REGELVERK. Frode Engtrø assisterende fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Foto: Grethe Lindseth STØY - REGELVERK Frode Engtrø assisterende fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag T-1442/2012 Støyseminar 15.08.2016 >70 65-70 55-65 Nasjonale mål for støy Støyplagen skal reduseres
DetaljerYtrebygda, gnr. 112, bnr. 246, Ådlandsstraumen 40. Klage over tillatelse til oppføring av bolig
Byrådssak 212/16 Ytrebygda, gnr. 112, bnr. 246, Ådlandsstraumen 40. Klage over tillatelse til oppføring av bolig ANLS EBYGG-5210-201436010-36 Hva saken gjelder: Saken gjelder klage over tillatelse til
DetaljerSaksnummer: Bergen,
Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Komite for miljø og byutvikling Postboks 7700 5020 BERGEN Kopi: Etat for byggesak og private planer Saksnummer: 201431776 Bergen, 27.12.2015 SUPPLERENDE
DetaljerMay Hilde Johnsen. Flystøy 107-496 Langenesvn 12
May Hilde Johnsen Flystøy 107-496 Langenesvn 12 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU01 98812001 Kunde: May Hilde Johnsen Flystøy 107-496 Langenesvn 12 Sammendrag: Utendørs flystøy er beskrevet
DetaljerKarl Rickard Persson Kaisa Gjertsen. Støy i arealplanlegging
Karl Rickard Persson Kaisa Gjertsen Støy i arealplanlegging Støy Uønsket lyd Mennesker reagerer ulikt på støy Dokumentert at støy kan føre til redusert helse- og livskvalitet Økt stress som følge av støy
DetaljerRAPPORT. Flystøy /81/34 ALVØEN EIENDOMMER AS VOSS AKUSTIKK STØYFAGLIG VURDERING TIL REGULERINGSPLAN OPPDRAGSNUMMER RIAKU03_REV1
ALVØEN EIENDOMMER AS Flystøy 130-80/81/34 OPPDRAGSNUMMER 99688003 STØYFAGLIG VURDERING TIL REGULERINGSPLAN VOSS AKUSTIKK UTARBEIDET AV TORMOD UTNE KVÅLE KONTROLLERT AV BERNT HEGGØY Endringsliste REV. DATO
DetaljerStøyhensyn i arealplanlegging
Støyhensyn i arealplanlegging Plan- og byggesakskonferansen 11.11.2015 Bjørn Arne Karlsen overingeniør FMTR Innhold i denne presentasjonen 1. Hvorfor støy som tema i arealplanlegging? 2. Regelverk/retningslinjer
DetaljerMålselv kommune. Fagerlidal. Støyberegning i henhold til T Oppdragsnr.:
Målselv kommune Fagerlidal Støyberegning i henhold til T-1442 2015-09-23 0 2015-09-23 HaSkj RHa FrObe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult
DetaljerSTØYREGELVERKET HVA HVEM HVOR REGELVERK MYNDIGHET ANVENDELSE ET FORSØK PÅ ET OVERSIKTSBILDE. Fylkesmannen i Rogaland v/johan Tore Rødland
STØYREGELVERKET HVA HVEM HVOR REGELVERK MYNDIGHET ANVENDELSE ET FORSØK PÅ ET OVERSIKTSBILDE Fylkesmannen i Rogaland v/johan Tore Rødland 1 Lover Lover relevant for ulike typer støysaker (myndighet) Plan-
DetaljerStøyrapport. Skytterdalen 2-4, gnr. 83 bnr. 45 og 188 Bærum kommune. Planakustikk AS
Skytterdalen 2-4, gnr. 83 bnr. 45 og 188 Bærum kommune Støyrapport Prosjektnummer: 5094-01/2017 Dok. nr. Skytterdalen 2-4, Bærum Rev.: Dato: 18.5. 2017 Utarbeidet av: Svein Klausen Gnr.83 bnr 45 og 188,
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201208987/12 Saksbeh.: BJBE Emnekode: EBYGG-5351 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:
DetaljerAKU01 Side: 2 av INNLEDNING
Side: 2 av 14 1. INNLEDNING Norconsult AS er engasjert for å foreta en støyvurdering foreksisterende bebyggelse som følge ombygging av Flyplassvegen i Bergen kommune i forbindelse med reguleringsarbeid.
DetaljerStøy i arealplanlegging
Støy i arealplanlegging Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 /2012 Svein Klausen, seniorrådgiver Hvem og hva er Miljødirektoratet? forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Mats A. Giske OPPRETTET AV. Mats A. Giske
OPPDRAG Kvislaparken OPPDRAGSNUMMER 10205738 OPPDRAGSLEDER Mats A. Giske OPPRETTET AV Mats A. Giske DATO KVALITETSKONTROLL Svenn Erik Skjemstad Innledning Dette notatet vurderer utendørs støynivå fra veitrafikk
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Mats A. Giske OPPRETTET AV. Mats A. Giske
Nord OPPDRAG Lund Østre OPPDRAGSNUMMER 29423001 OPPDRAGSLEDER Mats A. Giske OPPRETTET AV Mats A. Giske DATO KVALITETSKONTROLL Bjørn Thomas Melhus Innledning Dette notatet vurderer støynivå utendørs fra
DetaljerTromsø kommune. Boliger øst for Tromsø lufthavn. Veg- og flystøy.
Tromsø kommune Boliger øst for Tromsø lufthavn. Veg- og flystøy. Innhold 1 Innledning... 1 2 Situasjon... 1 3 Kriterier for støy... 2 4 Prinsippløsninger for fly+veg støybeskyttelse... 3 5 Beregnet vegtrafikkstøy
DetaljerMaksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.
COWI AS har på oppdrag fra Rygge kommune utført beregninger av vegtrafikkstøy og vurdering av flytrafikkstøy på uteområder og ved fasader i sammenheng med reguleringsplan for planlagte omsorgsboliger mellom
DetaljerTrafikkstøy og fortetting. Støyseminar 15. sept 2016 Kari Elisabeth Paulsen, Byplankontoret Trondheim kommune
Trafikkstøy og fortetting Støyseminar 15. sept 2016 Kari Elisabeth Paulsen, Byplankontoret Trondheim kommune Støy= Søvnproblemer Stress Høyt blodtrykk Diabetes Overvekt Hjerte- og karlidelser.. Lyd Støy
DetaljerHelga og Torleif Straume. Flystøy gnr. 35, Bnr. 34 m.fl., Fjell kommune
Helga og Torleif Straume Flystøy gnr. 35, Bnr. 34 m.fl., Fjell kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU02 12343001 09.12.2014 Kunde: Helga og Torleif Straume Flystøy gnr. 35, Bnr. 34 m.fl.,
DetaljerRevisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012
Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012 Hva og hvem er Klif? Tidligere SFT Vi ligger under Miljøverndepartementet Gir Miljøverndepartementet
DetaljerSTØYRAPPORT. Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. Plan 0485 i Sola kommune.
STØYRAPPORT Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen Oppdragsgiver: Dato: 1. november 2011 Plan 0485 i Sola kommune FORORD Statens vegvesen har
DetaljerOppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU01 Revisjon: 0 Revisjonsdato:
RAPPORT Kongsgårdmoen skole Kunde: Kongsberg Kommunale Eiendom KF v/ Brynjar Henriksen Sammendrag: Planlagt ny skole oppfyller retningslinje T 1442. Oppdragsnr: 47063 00 Dato: 13.08.2013 Rapportnr: AKU01
DetaljerKaisa Gjertsen 3 nov Støy som miljøproblem - og støy i arealplanlegging
Kaisa Gjertsen 3 nov. 2017 Støy som miljøproblem - og støy i arealplanlegging Støy er det lokale miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge Støy er det lokale miljøproblemet som rammer flest mennesker
DetaljerNOTAT SAMMENDRAG. Spesialrådgivning
NOTAT OPPDRAG E16 Hønenkrysset DOKUMENTKODE 313234-100-AKU-021213 EMNE E16 Hønenkrysset - Trafikkstøy TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen OPPDRAGSLEDER Bernt Mikal Larsen KONTAKTPERSON
DetaljerAntall sider inkl denne: 10
Minister Ditleffs vei 8B 0862 Oslo Rapport Rapport nr.: 785/2013 Til: itre as Åsveien 14 1712 Grålum Att.: Anne Gro Lamberg annegro@itre-as.no Fra: Minister Ditleffs vei 8, 0862 Oslo v/ Eyjolf Osmundsen
DetaljerE39 Otneselva - Hestnes
Statens Vegvesen og Halsa kommune E39 Otneselva - Hestnes Reguleringsplan - detaljregulering Støyrapport 22.01.2014 Oppdragsnr.: 5130975 Reguleringsplan - detaljregulering Oppdragsnr.: 5130975 Dokument
DetaljerRAPPORT. Torvdalsveien 1, boliger. Knut Grevstad. Sweco Norge AS Vest Akustikk. Frode Eikeland (utførende) Frode Atterås (kvalitetskontroll)
Knut Grevstad Torvdalsveien 1, boliger Oppdragsnummer 99113001 Sweco Norge AS Vest Akustikk Frode Eikeland (utførende) Frode Atterås (kvalitetskontroll) 1 (14) S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen,
DetaljerStøyrapport for regulering
Askhøgda, Ask sentrum, felt 17 gnr. 42 bnr. 133 Gjerdrum kommune Støyrapport for regulering Prosjektnummer: 5091/2016 Dok. nr. Askhøgda, Gjerdrum kommune Rev.: Dato: 30.9. 2016 Utarbeidet av: Svein Klausen
DetaljerNesttunbrekka 86 AS. Boliger Nesttunbrekka, g.nr. 42 b.nr. 85 Støyfaglig del til reguleringsplan.
Nesttunbrekka 86 AS Boliger Nesttunbrekka, g.nr. 42 b.nr. 85 Støyfaglig del til reguleringsplan. RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU01 98789001 Kunde: Nesttunbrekka 86 AS Boliger Nesttunbrekka,
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201311457/7 Saksbeh.: YNLO Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:
DetaljerStøyvarselkart for vegtrafikk et godt hjelpemiddel?
Forebygging av støyplage Støyvarselkart for vegtrafikk et godt hjelpemiddel? Torunn Moltumyr Støyvarselkart Hva er det? Støysonekart som vegvesenet utarbeide for eksisterende veger og oversender kommunene
DetaljerRetningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet
NOTAT OPPDRAG Skibberheia 21 DOKUMENTKODE 10200816 RIA NOT 001 EMNE Veitrafikkstøy TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER TRAFO arkitektur AS OPPDRAGSLEDER Kim Ervik KONTAKTPERSON Anette Saxe SAKSBEH Kim Ervik
DetaljerArborethaugen AS. Flystøy gnr. 102, bnr 149, 24, m.fl. Arborethaugen
Arborethaugen AS Flystøy gnr. 102, bnr 149, 24, m.fl. Arborethaugen RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU01 99586001 Kunde: Arborethaugen AS Flystøy gnr. 102, bnr 149, 24, m.fl. Arborethaugen Sammendrag:
DetaljerINNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV...
Innhold INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV... 5 UTENDØRS STØYFORHOLD MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJER... 5 ANBEFALTE KRAV FOR OPPFØRING AV BOLIG I STØYSONER... 5 INNENDØRS STØYNIVÅ - BYGGEFORSKRIFTENE...
DetaljerRapport Rapport nr.: 655/2009
Minister Ditleffs vei 8 0862 Oslo Rapport Rapport nr.: 655/2009 Til: Nils Haugrud Øvre Slottsgate 12 0157 OSLO Fra: Minister Ditleffs vei 8, 0862 Oslo v/ Eyjolf Osmundsen Telefon: 22 23 79 70 E-mail.:
DetaljerYtrebygda, gnr. 105, bnr. 25,40 m.fl., Hjellestad Marina, Reguleringsplan, Arealplan-ID , 2. gangs behandling. Planen anbefales ikke vedtatt
Byrådssak 163/17 Ytrebygda, gnr. 105, bnr. 25,40 m.fl., Hjellestad Marina, Reguleringsplan, Arealplan-ID 61890000, 2. gangs behandling. Planen anbefales ikke vedtatt MASR ESARK-5120-200817698-84 Hva saken
DetaljerBergen lufthavn Flesland Utredningsprogram for konsekvensvurdering av ny rullebane
Bergen lufthavn Flesland. 7.1.2015 Utredningsprogram for konsekvensvurdering av ny rullebane 1. Innledning I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal flyplasser med planlagt rullebane på over
DetaljerInnspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune, Minde Allmenning
1 opus bergen as Bergen kommune Plan- og bygningsetaten v/ Mette Iversen Deres ref.: 201418880 Vår ref.: p17034 Dato: 22.12.17 Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune, Minde Allmenning 1.
DetaljerMULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Levik v/rv 13 - Planlagt hytteområde Lyd
Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 2. Krav og retningslinjer... 3 3. Beregninger... 3 3.1 Beregningsforutsetninger... 4 3.2 Beregningsresultater... 4 VEDLEGG A : Definisjoner. VEDLEGG B : Støysonebestemmelser.
DetaljerKRISTOFER JANSONS VEI 58, BERGEN KOMMUNE Vurdering av støy fra veitrafikk
RAPPORT : Dato : 15.10.2018 Antall sider : 9 Antall vedlegg : 1 KRISTOFER JANSONS VEI 58, BERGEN KOMMUNE Vurdering av støy fra veitrafikk Oppdragsgiver: Fortunen AS v/ Heidi Hauen Utført av: Kontrollert
DetaljerOppdragsnr: 66017 Dato: 19. januar 2015. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 19. januar 2015
RAPPORT Nautneset vest - Reguleringsplan Kunde: Aukra kommune v/ Svein Rune Notøy Sammendrag: Estimert trafikkøkning på Nautnesvegen som følge av utvidelse av eksisterende industrihotell/brakkerigg utgjør
DetaljerVERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Støyutredning Marius Stav Leo Hauge Marius Stav
RØNVIKVEIEN UTVIKLING AS RØNVIKVEIEN 71 STØYFAGLIG UTREDNING ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 FORSKRIFTER OG
DetaljerPraktiserting av T-1442 (2012)
sigurd.solberg@sweco.no Praktiserting av T-1442 (2012) Utbygging av støyømfintlige formål God sakshåndtering-boliger K Sikre som tidlig tema FM Binde plangrep: Hva er tillatt? Hva må gjøres? FM R Sikre
DetaljerSLETTENVEGEN, BERGEN KOMMUNE
RAPPORT : 10822600-0-R01 Dato : 13.05.2016 Antall sider : 11 Antall vedlegg : 0 SLETTENVEGEN, BERGEN KOMMUNE VURDERING AV INNENDØRS OG UTENDØRS LYDNIVÅ FRA FLYSTØY FOR GNR/BNR 108/190 Oppdragsgiver: Jørgen
DetaljerVegtrafikkstøy KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Nygårdshaven Søgne DOKUMENTKODE 313888 RIA NOT 001 EMNE Veitrafikkstøy TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Søgne kommune OPPDRAGSLEDER Kim Ervik KONTAKTPERSON Ola Frøysland SAKSBEH Kim Ervik
DetaljerNOTAT Trondheim kommune, Utbyggingsenheten, v/ Sidsel Laupstad
NOTAT Til: Trondheim kommune, Utbyggingsenheten, v/ Sidsel Laupstad Kopi: Bergersen Arkitekter v/rita Morken, Selberg Arkitekter v/neil Van Est og Prosjektutvikling Midt-Norge v/ingmar Askeland Utført
DetaljerKlage - Bergen - gnr 106 bnr Hjellestad - oppføring av nybygg bolig - dispensasjon
Saksbehandler, innvalgstelefon Brooke Wilkerson, 5557 2323 Svein Kornerud, 5557 2027 Vår dato 23.09.2015 Deres dato 02.09.2015 Vår referanse 2012/5557 421.3 Deres referanse 12/1070 Bergen kommune Postboks
DetaljerHELLEVEIEN 131 INNHOLD. Sammendrag/konklusjon 2. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier Utendørs Innendørs 4 2.
GISLE HAUGLAND HELLEVEIEN 131 STØYUTREDNING, REVISJON 1 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag/konklusjon 2 1 Innledning 2 2 Forskrifter
DetaljerOppdragsnr: 66013 Dato: 25. november 2014. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 25. november 2014
RAPPORT Åsdalen - Reguleringsplan Kunde: Aukra kommune v/ Kjell Lode Sammendrag: Det tiltenkte området for tjenesteyting ligger i gul støysone for veitrafikkstøy fra Fv215. For at grenseverdiene skal bli
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Mats A. Giske OPPRETTET AV. Mats A. Giske
OPPDRAG Humlehaugen - støy fra vegtrafikk OPPDRAGSLEDER Mats A. Giske DATO OPPDRAGSNUMMER 22827001 OPPRETTET AV Mats A. Giske KVALITETSKONTROLL KJAA Humlehaugen 21 Dette notatet vurderer støynivå utendørs
DetaljerBlådalen Eiendomsutvikling AS. Støyvurdering Blådalen boligprosjekt
Blådalen Eiendomsutvikling AS Støyvurdering Blådalen boligprosjekt RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU01 98437001 Kunde: Blådalen Eiendomsutvikling AS Støyvurdering Blådalen boligprosjekt Sammendrag:
DetaljerRegelverk, målinger og beregninger
Regelverk, målinger og beregninger Ingunn Milford, seksjonsleder Akus3kk Hva jeg vil snakke om: Forskrift om begrensnings av forurensning, kap 5 - Setter krav innendørs m/tiltaksplikt for anleggseier -
DetaljerMølla boligområde, Blakstad - Arendal Vurdering av støy fra veitrafikk
NOTAT NR.: 1 Side : 1 av 6 Dato : 18.09.17 Vår ref. : 21000300-1-N01 Vedlegg : 3 PROSJEKT: TEMA: OPPDRAGSGIVER: UTFØRT AV: KONTROLLERT: Mølla boligområde, Blakstad - Arendal Vurdering av støy fra veitrafikk
DetaljerApeltunvegen 2, Bergen
ARTEC Prosjekt Team AS Apeltunvegen 2, Bergen Støyutredening til reguleringsplan 2015-09-07 Oppdragsnr.: 5014636 Dokument nr.: 5014636-rev 3 Apeltunvegen 2, Bergen Støyutredening til reguleringsplan Revisjon:
DetaljerNOTAT Oppdragsgiver: Hjertnes Bolig I AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: Orientering. Chr. Hvidts plass 3
Til: Fra: Pål Badski Norconsult AS v/ Ånund Skomedal Dato 2018-03-14 Chr. Hvidts plass 3 Vurdering av trafikkstøy 1. Orientering Norconsult AS har på oppdrag Hjertnes Bolig I AS, foretatt beregninger av
DetaljerNamsos kommune STØYBEREGNING BRUTOMTA
Namsos kommune STØYBEREGNING BRUTOMTA 27.09.11 Trønder-plan AS Støyberegning Brutomta Side 2 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL A GENERELL DEL 0 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 2 REGELVERK... 4 3 TRAFIKKDATA...
DetaljerRAPPORT. Reguleringsplan E16 Turtnes Øye STATENS VEGVESEN, REGION ØST OPPDRAGSNUMMER STØYVURDERING UTGITT 00 UTGITT FOR KOMMENTARER
STATENS VEGVESEN, REGION ØST Reguleringsplan E16 Turtnes Øye OPPDRAGSNUMMER 6258001 STØYVURDERING 00 FOR KOMMENTARER SWECO NORGE AS OSL AKUSTIKK Kunde: Statens Vegvesen GAUTE VARTDAL HÅKON EIVIND LARSEN
DetaljerNOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Planområdet SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Fossegrenda HVS DOKUMENTKODE 4161-RIA-NOT-001 EMNE Støyvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune / Pir II AS OPPDRAGSLEDER Morten Nilsen KONTAKTPERSON Inger Johanne
DetaljerStøyutredning: Veitunnel KILA
Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Notatnr.:A1 Oppdragsnr.:5012450 Til: Fra: Sør-Varanger kommune Norconsult AS Dato: 4.6.2014
DetaljerFantoft Park. Rapport Vegtrafikkstøy. for Opus Bergen AS mars 10. Kilde Akustikk AS
Kilde Akustikk AS Rapport 5294-1 Fantoft Park Vegtrafikkstøy Utsnitt av reguleringsplan. Siste revisjonsdato plankart 18.2.2010. for Opus Bergen AS mars 10 Rapport 5294-1 10 sider Voss Versjon Vår ref
DetaljerM E M O R A N D U M. Innendørs støynivå er ikke vurdert i denne rapporten. Støy fra andre støykilder er ikke inkludert i støykartleggingen.
M E M O R A N D U M Prosjekt nr. Oppdragsgiver Dato 4944-036 Ard Arealplan 19. des 2016 Prosjekt/oppdrag Bergveien 1 Tema Støyberegninger for reguleringsplan Sender Margrét Aðalsteinsdóttir, EFLA Distribusjon
DetaljerNOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Krav og retningslinjer. Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Lier hageby DOKUMENTKODE 128205-RIA-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Lier Boligutvikling AS OPPDRAGSLEDER Vemund S. Thorød KONTAKTPERSON Civitas AS /v Tine Aagesen SAKSBEH
DetaljerVågeveien 27, Fjell kommune
Kilde Akustikk AS Rapport 5874-1 Vågeveien 27, Fjell kommune Vegtrafikkstøy Kun til illustrasjon for Arkitekt Rolv Eide juni 11 Rapport 5874-1 9 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss
DetaljerN o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer
N o t a t 312850-02 Oppdrag: Midtdeler E16 Gile - Botilrud Dato: 5. desember 2012 Emne: Oppdr.nr.: 312850 Til: Statens vegvesen Region sør Ingvild Skaug Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av:
DetaljerSteinsvikvegen 254, Bergen kommune
Kilde Akustikk AS Rapport 5517-1 Steinsvikvegen 254, Bergen kommune Vegtrafikkstøy Steinsvikvegen 254 RIMI butikk FV179 Eksisterende bygningsmasse skal erstattes med to boligblokker. for ABO Plan & Arkitektur
DetaljerNærøysund Entreprenør AS BEREGNING AV STØY FRA VEGTRAFIKK
Nærøysund Entreprenør AS BEREGNING AV STØY FRA VEGTRAFIKK NÆRØYSUND PANORAMA Vikna kommune revidert 11.06.12 Side 2 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL A GENERELL DEL 0 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 2 REGELVERK...
DetaljerReguleringsendring, Gnr/Bnr 159/46 Gamle Drammensvei 152
Martin Rønning Gamle Drammensvei 152 Støyvurdering 2012-08-30 Oppdragsnr.: 5123516 0 2012-08-30 FROBE JAM JAM Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult
DetaljerRAPPORT. Utrustningsbygget - RIAku GC RIEBER EIENDOM AS RAPPORT OPPDRAGSNUMMER RIAKU SWECO NORGE AS VEST AKUSTIKK ESPEN HATLEVIK
GC RIEBER EIENDOM AS Utrustningsbygget - RIAku OPPDRAGSNUMMER 99658001 SWECO NORGE AS VEST AKUSTIKK ESPEN HATLEVIK 12.12.2013 Espen Hatlevik (Utførende) Frode Atterås (Kvalitetskontroll) Endringsliste
DetaljerNOTAT Støyvurdering mulighetsstudie Nannestad
Oppdragsgiver: CLEMENS TOMTEUTVIKLING AS Oppdragsnavn: Mulighetsstudie og innspill kommuneplan Nannestad Oppdrag Oppdragsnummer: 9018-01 Utarbeidet av: Stian Ruud Vaktdal Oppdragsleder: Simen Stori Tilgjengelighet:
DetaljerN o t a t
N o t a t 312014-14-1 Oppdrag: E134 Gvammen Århus Dato: 13. januar 2012 Emne: Oppdr.nr.: 312014-14-1 Til: Statens vegvesen Region sør Trude Holter Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av: Erling
DetaljerSTØYVURDERING FELT B1, f_n1 og BF1
Q:\Prosjekt\2013\410364 Lade Alle 59-63\2. FAG\Fag_støy\Notat-støy.docx side 1 Notat Vedr: STØYVURDERING FELT B1, f_n1 og BF1 LADE ALLÉ 59-63, TRONDHEIM KOMMUNE Innledning I forbindelse med utarbeidelse
DetaljerPROSJEKTLEDER. Kjetil Follesø OPPRETTET AV. Kjetil Follesø
KUNDE / PROSJEKT Håne Invest AS RIAKU Hetlevikstraumen Bergen detaljregulering PROSJEKTNUMMER 98706005 PROSJEKTLEDER Kjetil Follesø OPPRETTET AV Kjetil Follesø DATO REV. DATO DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL:
DetaljerFv388 Utbedring av Brekkebakkene Ringebu kommune Reguleringsplan
1 Fv388 Utbedring av Brekkebakkene Ringebu kommune Reguleringsplan Vegtrafikkstøy Generell orientering Støynivået langs en veg er avhengig av bl.a. trafikkbelastningen oppgitt i antall kjøretøyer lette
DetaljerBjarne Kjellevold. Flystøy 140/27 Leirvikstølen 21
Bjarne Kjellevold Flystøy 140/27 Leirvikstølen 21 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU01 98790001 Kunde: Bjarne Kjellevold Flystøy 140/27 Leirvikstølen 21 Sammendrag: Utendørs flystøy er beskrevet
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT KOBOLT EIENDOM AS Støyvurdering, Trondhjemsvegen 4, Gjøvik PROSJEKTNUMMER 28218001 PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV DATO REVIDERT DATO KVALITETSSIKRET AV Tore Sandbakk DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN
DetaljerOppdragsnr: 25125 10 Dato: 10. desember 2014. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 6 Revisjonsdato: 24. februar 2015
RAPPORT Romsaas B3 Jessheim Hage Kunde: Solon Eiendom v/anders Winter Andersen Sammendrag: Ny bebyggelse er planlagt slik den skjermer mot støy fra E6 og Romsaas Alle. Mest mulig sammenhengende fasader
DetaljerBruk av hensynssoner i kommuneplanens arealdel
Bruk av hensynssoner i kommuneplanens arealdel Nettverkssamling for kommunal planlegging Gardermoen 27.mai 2013 Mette Iversen Bergen kommune Kommuneplanens arealdel 2010-2021 - Meldt oppstart 3.mai 2009
DetaljerSTØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 26.06.2014
STØYVURDERING Bolig felt Nannestad sentrum - Nannestad Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 26.06.2014 På forespørsel fra STUSIONSW AS er det foretatt
DetaljerOppdragsgiver: Solnes Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Solnes Dato: 2009-04-01 Til: Fra:
Oppdragsgiver: Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Dato: 2009-04-01 Til: Fra: Morten Lysheim, Stokke kommune Alf Haukeland REVISJON AV KAPITTEL 3.2 STØY
DetaljerSTØYVURDERING Byggefelt Hersjømoen - Ullersmo Kommune
STØYVURDERING Byggefelt Hersjømoen - Ullersmo Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 17.07.2017 På forespørsel fra Norgeshus ingeniør- og arkitektkontot
DetaljerInnledning MERKNAD TIL FORSLAG NY KPA
MERKNAD TIL FORSLAG NY KPA 2018-2030 Innledning Sweco Norge AS er et tverrfaglig rådgivnings-selskap med rundt 1 300 ansatte fordelt på 30 kontorsteder. Vi tilbyr rådgivningstjenester innen et bredt faglig
DetaljerStøyvurderinger for Buskerud handelspark
Steen & Strøm Eiendomsutvikling AS Støyvurderinger for Buskerud handelspark April 2008 Rev. juni 08 Oppdragsnr.: 5007119 Side: 3 av 7 Dato: 27.06.08 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN...4 GRENSEVERDIER...4
DetaljerRetningslinjer Supplerer bestemmelsene Har ikke direkte rettsvirkning
Bestemmelser Rettslig bindende virkning Generelt 1. 18 gjelder for a. arealplanlegging og etablering av tiltak som gir nytt støyfølsomt bruksformål i støybelastet område b. etablering av nye støykilder
DetaljerHAVSTADODDEN, ARENDAL Vurdering av støy fra veitrafikk
RAPPORT : Dato : 01.12.2017 Antall sider : 8 Antall vedlegg : 2 HAVSTADODDEN, ARENDAL Vurdering av støy fra veitrafikk Oppdragsgiver: Stært & Co. a.s. Utført av: Kontrollert av: Katrine Arnesen Holger
Detaljeri nattperioden kl
2. Krav og retningslinjer 2.1 T1442 Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T1442 1. Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EUregelverkets metoder og målestørrelser, og er
DetaljerINNLEDNING.
INNHOLD FORORD... 1 INNLEDNING... 3 REGELVERK/GRENSEVERDIER... 4 Utendørs støyforhold... 4 Definisjoner... 4 Anbefalte krav for oppføring av bolig i støysoner... 4 FORUTSETNINGER... 5 Trafikktall... 5
DetaljerSTØYVURDERING FELT B1, f_n1 og BF1
Q:\Prosjekt\2013\410364 Lade Alle 59-63\2. FAG\Fag_støy\Notat-støy.docx side 1 Notat Vedr: STØYVURDERING FELT B1, f_n1 og BF1 LADE ALLÉ 59-63, TRONDHEIM KOMMUNE Innledning I forbindelse med utarbeidelse
DetaljerSTØYVURDERING Franshagan boligfelt - Eidsvoll Kommune
STØYVURDERING Franshagan boligfelt - Eidsvoll Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 04.12.2017 På forespørsel fra Romerike Arkitekter AS er det foretatt
DetaljerArcon Prosjekt AS BEREGNING AV STØY FRA VEGTRAFIKK
Vedlegg 6 Arcon Prosjekt AS BEREGNING AV STØY FRA VEGTRAFIKK HØKNESLIA Namsos kommune 26.04.12 Side Vedlegg 2 av 6 6 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL A GENERELL DEL 0 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 2 REGELVERK...
DetaljerInnspill til ny kommuneplan Fredrikstad
NOTAT Innspill til ny kommuneplan Fredrikstad Oppdragsnr: 50109-00 Dokumentnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 29. september 2017 Oppdragsansvarlig: Anders Isebakke Utarbeidet av: Anders Isebakke Kontrollert
DetaljerSOLHAUG BOLI GOMRÅDE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Gjeldende regelverk Støysoner 2. 3 Støyberegninger Underlag og metode 3 3.
ARKPLAN AS SOLHAUG BOLI GOMRÅDE STØYVURDERING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Gjeldende regelverk 2 2.1 Støysoner 2 3 Støyberegninger
DetaljerSivilingeniør Godhavn har ervervet eiendommene Odd Husbys veg 17 og 17A, gnr 103 bnr 164 og gnr 103 bnr 371 i Trondheim kommune.
NOTAT Oppdrag Odd Husbys veg 17/17A Dato 2011-02-02 Notat nr. 002 Til Sivilingeniør GODHAVN AS Rambøll P.B. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM Kopi Solem Arkitektur as T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no
DetaljerOPPHEVING AV RAMMETILLATELSE - AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.
ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no
DetaljerHåmmålsfjellveien i Os kommune. Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området
Håmmålsfjellveien i Os kommune Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området Rapport utarbeidet av Feste NordØst as Utarbeidet av: Knut-Olav Torkildsen Kontroll
DetaljerC-rap-001 Støyutredning--- Kommunedelplan Radøy Sør
Rambøll Norge AS C-rap-001 Støyutredning--- Rambøll Bergen AS Kommunedelplan Radøy Sør (Rev. 0) 2008-01-21 Kommunedelplan Radøy Sør C-rap-001 Støyutredning Oppdragsnr.: 5070144 Oppdragsgiver: Rambøll Bergen
DetaljerOppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato:
RAPPORT Båhusveien 1 Utendørs støyutreding for regulering Kunde: Boligbyggelaget USBL Sammendrag: Deler av planlagt bebyggelse vil iht. beregningene bli liggende i gul støysone. Det er overskridelse av
Detaljer