FV 64 KÅRVÅG-BRUHAGEN

Transkript

1 Oppdragsgiver Snarveien AS Rapporttype Rapport FV 64 KÅRVÅG-BRUHAGEN KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

2

3 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 3 (37) FV 64 KÅRVÅG-BRUHAGEN KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: FV 64 Kårvåg - Bruhagen Referanse: Langelo, G. F. (2014). FV 64 Kårvåg Bruhagen, Averøy kommune. Konsekvensutredning tema Naturmiljø. Dokument nr.: 001 Filnavn: Snarveien Revisjon Dato Utarbeidet av Geir Frode Langelo Kontrollert av Lars Arne Bø Godkjent av Rita Løberg Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

4 4 (37) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ FORORD I forbindelse med kommunedelplan vedrørende ny veg fra Kårvåg til Bruhagen, er det gjort en konsekvensutredning for temaet Naturmiljø. Det er utredet konsekvenser i henhold til planprogrammet, som er fastsatt av Averøy kommune. I utredningen gjøres det rede for hvilke konsekvenser tiltaket vil gi for naturmiljøet. Utredningen er gjennomført av Rambøll Norge AS. Vi har under arbeidet mottatt verdifull informasjon fra flere kilder som takkes for bidragene. Dette gjelder ikke minst offentlige institusjoner som Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Averøy kommune. NB! Etter denne utredningen ble gjort er har det blitt lagt til 2 nye alternativ. Etter diskusjon og ønsker fra kommunen ble det i møte 6. oktober 2014 enighet om at konsekvensutredningen må synliggjøre både et alternativ med omfattende endringer og delvis ny veg men også et alternativ men mindre utbedringer av dagens trase. Det ble enighet om at følgende alternativ skal uttegnes til et godt nok nivå for en konsekvensutredning: 1. Snarveien 2. Best mulig standard i eller i nærheten av dagens trase 3. Mindre utbedringer langs eksisterende veg (0+) Denne utredningen ser på Snarveien opp mot dagens veg 0-alternativet. En sammenligning av Snarveien opp mot de andre alternativene er gjort i konsekvensanalysen. Rambøll

5 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 5 (37) INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING UTBYGGINGSPLANER METODE Datainnsamling Influensområdet Eksisterende informasjon Feltundersøkelser Retningslinjer Konsekvensutredning Vurdering av verdi Vurdering av omfang Vurdering av konsekvens Sammenstilling Avbøtende tiltak NATURVERDIER OG VERDISETTING Naturgrunnlaget Klima og vegetasjonssoner Berggrunn og løsmasser Overordnede karakteristiske trekk Oversikt over registrerte naturverdier Registrerte lokaliteter Rødlistearter Svartelistede arter Sammenstilling av registrerte naturverdier Verdisetting av 0-alternativet og delstrekninger VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER Alternativ Utbyggingsalternativet Delstrekning 0, nåværende veg Delstrekning 1. Litlangdalen ved fv 64 Storlykkja/fv Delstrekning 2. Storlykkja/fv 253 Hjelset Delstrekning 3. Hjelset- Bruhagen Sammenstilling og rangering Usikkerhet AVBØTENDE TILTAK OG MILJØOPPFØLGING Avbøtende tiltak Delstrekning Delstrekning 1. Litlangdalen ved fv 64 Storlykkja/fv Delstrekning 2. Storlykkja/fv 253 Hjelset Delstrekning 3. Hjelset- Bruhagen Miljøoppfølging FORHOLDET TIL NATURMANGFOLDLOVENS KAPITTEL II KILDER Skriftlige kilder Ramboll

6 6 (37) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 9.2 Muntlige kilder Rambøll

7 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 7 (37) 1. SAMMENDRAG Bakgrunn og formål På oppdrag fra Snarveien AS har Rambøll utført en konsekvensutredning på temaet naturmiljø i forbindelse med kommunedelplan for ny ved mellom Kårvåg og Bruhagen i Averøy kommune, Møre og Romsdal. Utbyggingsplanene Utgangspunktet for denne reguleringsplanen er et ønske om å få realisert en ny vegtrase på strekningen. Det er derfor lagt opp til at reguleringsplanen skal fremmes med denne nye traseen med tilhørende konsekvensutredning. Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdisetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper, vilt og ferskvann fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesiell naturverdi. Konsekvensvurderingen er gjort etter metode for ikke prissatte konsekvenser beskrevet i håndbok V712 fra Statens vegvesen. I tillegg er det foreslått tiltak som kan avbøte/redusere eventuelle negative konsekvenser av tiltaket. Datagrunnlag Det er utført innsamling av eksisterende data fra Naturbase og Artsdatabankens artskart, samt informasjon fra lokalkjente. I tillegg er det utført feltundersøkelser av Geir Langelo Geografisk er arbeidet avgrenset av et definert planområde med et influensområde som kan bli indirekte berørt, og disse til sammen utgjør utredningsområdet. Feltarbeidet ble konsentrert om områder med ny vegtrase, mens områdene langs eksisterende veg primært ble observert fra vegen med stikkprøver på steder av interesse. Registreringer Selve utredningsområdet ligger i et småkupert landskap i ytre fjordstrøk på Nordmøre. Berggrunnen er for det meste fattig med gneiser i det meste av området. Bare langs mindre deler av eksisterende veg er det noe glimmergneis/glimmerskifer/amfibolitt som kan gi opphav til en middels rik flora. Løsmassekartet viser marine strandavsetninger i deler av områdene. Slike avsetninger kan være kalkrike om det er avsatt skjellsand, og derfor ha potensiale for en rikere flora enn de fattige områdene rundt. I praksis er imidlertid det meste av disse områdene dyrket opp. Landskapet er mosaikkpreget, men dominert av skog. Det forekommer også flere innsjøer, samt en del kulturlandskap og kystmyr. Generelt har det meste av området reduserte naturverdier på grunn av kulturpåvirkning som fulldyrket mark, drenert myr og annen påvirkning. Av registrerte naturtypelokaliteter er det forekomster av kulturlandskapssjøer, beitemark, artsrik vegkant, viktig bekkedrag, edelløvskog, samt viktige artsområder for bl.a. fugl. Verdivurdering De største verdiene i utredningsområdet er knyttet til en rekke vannforekomster med en samlet sett rik fauna, fra elvemusling, til en rekke fuglearter som har hekke og leveområder knyttet til disse. Ramboll

8 8 (37) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Til sammen er det registrert 25 naturtypelokaliteter og vannforekomster. Konsekvenser De største negative konsekvensene for naturmiljøet er alle knyttet til påvirkning av vannforekomster. En vil i tillegg fremheve at datagrunnlaget for fugl og vilt er dårlig og at de bør foretas tilleggsregistreringer for å få et bedre grunnlag for å vurdere disse. Spesielt gjelder dette strekningen fra Bruhagen til Søfstad. Det er knyttet noe forventninger til at situasjonen for vannforekomstene lang dagens trase vil kunne bli bedre som følge av mindre avrenning fra veg, og også lavere grad av inngrep som følge av at nødvendige vegutbedringer på grunn av økt trafikk ikke vil gjennomføres om ny trase etableres. I hvor stor grad hekkende og rastende fugler i dette området vil få et bedre livsmiljø er vanskelig å vurdere, men man må kunne forvente at det bedres. Tabell 1 Verdier, omfang og konsekvenser for de ulike lokalitetene samt samlet for 0-alternativet og utbyggingsalternativet. Naturmangfold Verdi Omfang Konsekvens Lok 1 Middels/stor Intet 0 Lok 2 Stor Intet 0 Lok 3 Middels Intet 0 Lok 4 Middels Intet 0 Lok 5 Middels/stor Intet 0 Lok 6 Stor Lite positivt +/++ Lok 7 Middels/stor Lite positivt + Lok 8 Middels/stor Intet 0 Lok 9 Middels Intet 0 Lok 10 Middels/stor Middels positivt ++ Lok 11 Stor Lite positivt +/++ Lok 12 Middels/stor Lite positivt + Lok 13 Middels/stor Intet/lite negativt 0/- Lok 14 Middels/stor Intet/lite positivt 0/+ Lok 15 Middels/stor Lite negativt -/-- Lok 16 Middels/stor Lite negativt -/-- Lok 17 Middels Intet 0 Lok 18 Middels Lite negativt - Lok 19 Middels/stor Lite negativt -/-- Lok 20 Liten/middels Intet/lite positivt 0/+ Lok 21 Middels Lite positivt + Lok 22 Middels/stor Intet/lite positivt + Lok 23 Middels Middels positivt ++ Lok 24 Middels/stor Middels positivt ++/+++ Lok 25 Middels Middels positivt ++ Samla konsekvens Middels positiv ++ Beslutningsrelevant usikkerhet Stor Stor Rambøll

9 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 9 (37) Usikkerhet Datagrunnlag Datagrunnlaget for naturtyper og rødlistearter vurderes som forholdsvis godt i områder som direkte berøres av inngrep knyttet til vegutbyggingen. For vilt anses datausikkerheten for å være stor i den forstand at registreringene er gamle og fordi det ikke er foretatt feltregistreringer. Det har heller ikke lykkes å innhente kunnskap fra lokale personer om fuglelivet spesielt. Verdisetting Grunnlaget for å verdisette naturtypelokalitetene vurderes å være ganske godt. Det er knyttet usikkerhet til vilt og fugleliv. Spesielt blir usikkerheten stor i området rundt Vardøya i forhold til ev funksjonsområder for sjøfugl. Omfang Mangler i kunnskapsgrunnlaget gjør omfangsvurderingene usikre. I tillegg er det vanskelig å anslå omfanget av positive virkninger som følge av nedgradering og mindre trafikk på nåværende vegtrase. Det er på det rene at den vegen i dag går gjennom et sårbart område, og at fremtidige utbedringer vil påføre dette miljøet negative konsekvenser. Dette unngås ved å legge om vegen til den nye traseen. Konsekvenser Da det er knyttet usikkerhet til både datagrunnlaget, verdivurderingene og omfangsvurderingene, blir også konsekvensvurderingen usikker. Usikkerhetene knyttes både til positive og negative virkninger av prosjektet. En vil likevel anslå at summen av virkninger for dette tiltaket er positivt for sårbare naturmiljøer. Avbøtende tiltak og miljøoppfølging Generelt Midlertidige eller varige masseforflytninger (riggområder, anleggsveger) vil skade naturmiljøet og vegetasjonen. Generelt vil effektene av slike tiltak i myrområder normalt medføre svært langvarige og i praksis irreversible endringer av naturmiljøet. Tilbakeføring av stedegne masser kan i noen tilfeller redusere de negative effektene noe, mens forsøk på tilsåing normalt vil representere en forsterking av de negative effektene. I tillegg kommer mulige indirekte effekter av drenering og oppdemming, kanskje også forurensning. Delstrekning 0 Generelt vil viktige naturverdier langs denne delstrekningen enten få ingen, eller positive konsekvenser ved en etablering av ny vegtrase. En kan ikke se at det skulle være behov for spesielle avbøtende tiltak her. Delstrekning 1. Litlangdalen ved fv 64 Storlykkja/fv 253 Lokalitet 4, Syltjernet må beskyttes mot ødeleggelser under anleggsarbeidene. Om det er mulig å trekke veglinjen noe lenger bort fra tjernet vil det være fordelaktig. En kjenner ikke til om området ved tjernet brukes som hekkeplass, men vi vurderer dette som et egnet habitat for en rekke våtmarksarter. Dette bør derfor sjekkes i egnet tid på året slik at en kan få et grunnlag for å vurdere om det bør settes i verk spesielle tiltak, f.eks. ikke drive anleggsarbeid under hekketiden for ev arter som måtte hekke der. Lokalitet 5 må beskyttes med fysiske sperrer under anleggsperioden for å sikre at den ikke ødelegges av tunge anleggsmaskiner eller mellomlagring av masser. Ramboll

10 10 (37) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Bekken som tilhører vannforekomsten i lokalitet 18 bør undersøkes bedre før tiltaket settes i gang. Om den er viktig for anadrom fisk nedstrøms tiltaket vil det kunne føre til at en må sette i verk Vegen vil krysse/gå langs deler av vannforekomsten 110-R (lok 18). Forekomsten er et bekkefelt med mange småbekker. Den bekken som blir berørt renner ut i Hendvågen. Det er ikke kjent at den fører anadrom fisk opp hit, og trolig er den ikke årssikker i dette området. En vurderer det likevel som mulig at ål (VU) kan leve i vassdraget innenfor planområdet. For viltområdene er det generelt viktig å begrense fragmentering så mye som mulig. Med økende trafikkmengde over E39 vil det derfor være viktig å bygge faunapassasjer. Hvor disse skal plasseres bør inngå i plan for ytre miljø og avklares etter at det er gjort nye vurderinger viltområdene. Generelt må det ved anleggsarbeid gjennomføres tiltak for å unngå forurensning til luft, vann og jord. Delstrekning 2. Storlykkja/fv 253 Hjelset Grunnlagsdataene for vurdering av konsekvenser for fugl er dårlig, og en anbefaler at det gjøres en kartlegging på en egnet tid av året for å bedre disse. Spesielt gjelder dette ved sjøområdene som krysses. Om Tordøya brukes som hekke- eller myteområde bør det installeres viltsperrer på bruene for å hindre rovdyr som rev og katt tilgang. Delstrekning 3. Hjelset- Bruhagen Før arbeidene igangsettes bør det gjøres en vurdering av områdets betydning for hjortevilt. Spesielt fordi vegen blir liggende i overgangen mellom kulturmark og skog, noe som kan gjøre den utsatt for hyppige viltkryssinger. Dette vil være nødvendig kunnskap for å få etablert riktige løsninger for ev vilt overgang/underganger. Traseen gå innenfor nedbørsfeltet til Ingeborgsvatnet og Lomtjønna. Anleggsarbeidene kan føre til avrenning av slam og finpartikulært materiale fra sprengninger og graving. Det er kjent at spesielt partikler fra sprengninger kan være akutt dødelig for fisk. Det foreligger også en risiko for utilsiktede utslipp av kjemikalier, f.eks. olje og drivstoff. Det bør derfor gjøres sikringstiltak som hindrer utslipp av slikt materiale å nå vannene. Dette kan gjøres gjennom å etablere fangdammer nedenfor anleggsområdet. Miljøoppfølging Fuglefaunaen bør undersøkes på egnet tid av året før arbeidene settes i gang. Dette gjelder først og fremst våtmarksområder og sjøområder langs den planlagte vegtraseen. Det bør gjøres en mer grundig vurdering av hjorteviltets bruk av området fra Hjelset til Bruhagen, da en mistenker at dette er viktige viltområder som kan omme i konflikt med vegtraseen. Enkelte bekker, spesielt den med opprinnelse i Syltjørna bør undersøkes nedstrøms planområdet for ev anadrom fisk før arbeidene settes i gang. Forholdet til Naturmangfoldlovens kapittel II 8 Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske Rambøll

11 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 11 (37) tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» Vi mener kunnskapsgrunnlaget for dette prosjektet er middels godt for vegetasjon og naturtyper, men svakt for vilt og fugl. Spesielt gjelder det i området for ny trase. I kontakt med personer som har et viss lokal kjennskap til fuglelivet blir det opplyst at kunnskapen langs ny vegtrase er dårlig, og at det bør foretas en kartlegging. 9 Føre-var-prinsippet «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsvedtak.» Dårlig kunnskapsgrunnlag for vilt og fugl kan være en grunn til å bruke føre var prinsippet i dette tilfellet. Selv om konsekvensutredningen kommer ut med en positiv konsekvens i dette tilfellet, bygger dette likevel på at det ikke er uregistrerte naturverdier langs den nye traseen. Denne antagelsen kan være feil, og vi har derfor bedt om at det gjennomføres tilleggsregistreringer av fugl, og at kunnskapen om vilt styrkes gjennom grundigere samtaler med lokalkjente. 10 Økosystemtilnærming og samla belastning «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» Vegen er planlagt bygget gjennom et område som ikke er spesielt belastet med mye trafikk i dag. For det meste er det gjennom landbrukslandskap og ubebygde områder. Store deler av arealene er likevel i stor grad påvirket av menneskelige aktiviteter med drenerte myrer og kulturmark. Resten består for det meste av fattig knausmark og grunnlendeskog. Vegen bidrar noe til fragmentering av intakte naturområder. Positivt vil vegen bidra til mindre belastning og fremtidige vegutvidelser gjennom sårbare naturområder langs dagens trase. Det er vanskelig å kvantifisere hvor mye dette betyr, men lavere trafikktall vil i alle fall bidra til mindre utslipp av forurensede stoffer. I samband med vegutbyggingen bør en også se på mulighetene for delvis restaurering av de berørte naturverdiene, noe som kan styrke det positive omfanget av utbyggingen. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» Avbøtende tiltak vil i mange tilfeller føre til ekstrakostnader for tiltaket. Dette kan være stans i arbeidet under hekketiden av sårbare arter, endring av trase for å minske omfanget av miljøforringelser, bygging av viltoverganger/-underganger, og i enkelte tilfeller kompenserende tiltak for å veie opp for skader på naturmiljøet. Det er enda for tidlig å si hvilke tiltak som må gjøres i dette tilfellet, da en mangler vesentlige grunnlagsdata, da spesielt for fugl som i dette tilfellet anes for å kunne være potensielt viktig. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, Ramboll

12 12 (37) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ nåværende og framtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» Det kreves at en både under anleggs- og driftsfasen bruker mest mulig skånsomme metoder og maskiner, slik at utbyggingen ikke gjør mer skade enn det som er nødvendig. Dette innebærer også utførelse/realisering av avbøtende tiltak, samt at anleggsfasen må planlegges slik at den f.eks. ikke forstyrrer vilt eller fugl i sårbare perioder. Ellers skal det benyttes metoder som er sikre med hensyn til lav risiko for uønskede hendelser som utslipp av olje/drivstoff, at ikke større naturarealer enn det som er nødvendig ødelegges, og at det lages YM-planer og marksikringsplaner som ivaretar naturverdiene i nærheten av tiltaksområdet. Dette gjelder også å sørge for å hindre spredning av ev svartelistede arter. Rambøll

13 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 13 (37) 2. INNLEDNING På oppdrag fra Snarveien AS, har Norconsult utarbeidet planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning for to ulike veialternativer, inklusiv dagens veiløsning, 0-alternativet. I planprogrammet stilles det følgende krav til tema naturmiljø: Eksisterende informasjon om naturforholdene må gjennomgås, og det må gjennomføres en supplerende kartlegging av det biologiske mangfoldet i planområdet. Forholdet til Naturmangfoldloven må klargjøres. Tiltak som utfylling i sjø og tiltak som påverkar grunnvatn og overflatevann må vurderes etter vassforskrifta og vassrammedirektivet. DN`s naturbase viser at det finnes arter og artsområder som kan bli berørt av ny veitrase ved Bruhagen, på Tordøya og på Søfstadklubben. Ved passering av Ingeborgvikvatnet må inngrep minimeres. Ved Bruhagen bør en unngå inngrep i Strømselva og den rike edelløvskogen nord for elva. Utredningen må gi svar på i hvilken grad utbyggingsalternativet får konsekvenser for arealene som kommer til å beslaglegges, viktige viltområder, verdifulle naturtyper, rødlistede arter og viktige gyte- og oppvekstområder for fisk. Dette gjelder både for anleggsperioden og permanent. Konsekvensene må også sees i sammenheng med annen eksisterende og planlagt arealbruk i området. Mulig avbøtende tiltak skal beskrives. Utredningen er basert på metodikk etter vegvesenets håndbok V712. I tillegg er prosjektet vurdert i forhold til Naturmangfoldslovens kapittel 2 om alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Ramboll

14 14 (37) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 3. UTBYGGINGSPLANER Det er planlagt ny trase for Fv 64 fra Kårvågen og øst over Tordøya og videre til den igjen møter Fv 64 nord for Bruhagen. Figur 1. Figuren viser den planlagte traseen for ny fv 64 mellom Bruhagen og Kårvåg. Rambøll

15 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 15 (37) 4. METODE 4.1 Datainnsamling Influensområdet Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved gjennomføring av det planlagte tiltaket og tilhørende virksomhet, mens influensområdet også omfatter de tilstøtende områdene der tiltaket vil kunne ha en effekt. For vegetasjon og flora er influensområdet først og fremst knytt til tiltaksområdet, men det kan også tenkes at vegetasjonen kan bli påvirket en sone rundt dette, bl.a. som følge av dreneringseffekter, avrenning osv. En hensiktsmessig buffersone kan derfor være et om lag 40 meter bredt belte på hver side av vegtraseene. For fugl og pattedyr defineres denne sona noe bredere, da disse gruppene er mer arealkrevende. Vanligvis kan 100 meter fra tekniske inngrep være tilstrekkelig, men for enkelte arter, spesielt rovfugl, er influensområdet mye større, kanskje opp til 1 km. For akvatisk miljø er det i stor grad de hydrologiske forholdene som bestemmer influensområdet. For eksempel er avstanden for risiko for nedslamming av rogn eller muslinger avhengig av vannhastigheten i bekken eller elva Eksisterende informasjon Det er søkt i flere relevante, nasjonale databaser, primært Artsdatabankens tjeneste Artskart og DNs Naturbase. Det er i tillegg tatt kontakt med Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelingen, samt miljøansvarlig i Averøy kommune. Det er også gjort søk etter støttelitteratur som utredninger, naturtypekartlegginger m.m. i området, samt tatt kontakt med ressurspersoner som har kunnskap om området Feltundersøkelser Det er gjennomført feltundersøkelser hvor aktuelle utbyggingsstrekninger ble undersøkt, naturmiljøet vurdert generelt og spesielt verdifulle forekomster nærmere beskrevet. Disse ble utført 27. mai 2014 av Geir Langelo. Undersøkelsene ble gjort under gode værforhold. Hovedvekten ble lagt på undersøkelser av naturtyper og flora, inklusive lav og moser. Virvelløse dyr og sopp ble i mindre grad fanget opp. Vurderingene av vilt er først og fremst bygget på kjent kunnskap. Geografisk ble alle nye vegstrekninger prioritert, mens der eksisterende veier skal opprustes ble undersøkelsene gjort ved observasjoner fra vei, samt stikkprøver i marka der potensialet for verdifulle naturmiljøer virket lovende. 4.2 Retningslinjer Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL 33-1). Her er kravet til konsekvensanalyser lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres (Miljøverndepartementet 1999). Formålet med denne utredningen er å beskrive konsekvensene for naturmiljøet ved realisering av Snarveien. Ramboll

16 16 (37) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 4.3 Konsekvensutredning Vurdering av verdi Vurdering av verdi På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av en lokalitet eller et område. Verdien fastsettes på grunnlag av kriterier som er gjengitt i Tabell 2.1. Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter, benyttes DN-håndbok 13 for kartlegging av biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 2007) som metode. For verdisetting av viltområder er kriteriene og vektingen fra DN-håndbok 11 benyttet (Direktoratet for naturforvaltning 2001). Tabell 4. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. Prioriterte naturtyper Viktige viltområder Rødlistearter Ferskvannslokaliteter Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder med Naturtyper i verdikategori Naturtyper i verdikategori A for biologisk B eller C for biologisk biologisk mangfold mangfold som er mangfold Områder med stort artsmangfold representativ for Områder med stort i nasjonal målestokk distriktet artsmangfold i regional Områder med målestokk stort artsmangfold i lokal målestokk Viltområder og Viltområder og vilttrekk Viltområder og vilttrekk med vilttrekk med med viltvekt 2-3 viltvekt 4-5 viltvekt 1 Leveområder for Leveområder for arter i de Leveområder for arter i de tre arter i de laveste laveste trusselnivåer på strengeste rødlistekategoriene på trusselskategorien nasjonal rødliste nasjonal rødliste e på regional Leveområder for arter i de Områder med forekomst av flere rødliste tre strengeste kategoriene rødlistearter i lavere kategorier på regional rødliste og/eller de i strengeste kategoriene på regional rødliste Lokaliteter som er Ferskvannslokaliteter i Ferskvannslokaliteter i representative for verdikategori B eller C for verdikategori A for biologisk ferskvannsmiljøer biologisk mangfold mangfold i distriktet For verdisetting av ferskvannslokaliteter (i praksis fisk og elvemusling) er DN-håndbok 15 (Direktoratet for naturforvaltning 2001) benyttet. Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Ny norsk rødliste for 2010 ble offentliggjort 9. november 2010, og denne inneholder en del vesentlig endringer for mange organismegrupper i forhold til forrige rødlista, bl.a. på grunn av høyere kunnskapsnivå (dels gjennom økt innsats for å innhente informasjon), ny tolkning av tidligere data eller endring i bruken av retningslinjene for kategorien DD (Kålås m.fl. 2010). IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) blir benyttet i det norske rødlistearbeidet, i likhet med i de aller fleste andre europeiske land. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes): RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) Rambøll

17 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 17 (37) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i samt de viktige trusselsfaktorer. Verdivurderingene for hvert miljø/område angis på en glidende skala fra liten til stor verdi Vurdering av omfang Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike lokalitetene eller områdene. Omfanget vurderes for de samme lokalitetene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet. Omfang angis på en femdelt skala: Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt. Tabell 5. Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning (omfang). Viktige sammenhenger mellom naturområder Naturtyper Artsmangfold Ferskvannsforekomster Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i stor grad virke positivt for forekomsten og utbredelsen av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil i stor grad virke positivt på utbredelsen av viktige, og kvaliteten på ferskvannsforekomster Middels positivt omfang Tiltaket vil styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil virke positivt for forekomsten og utbredelsen av prioriterte naturtyper Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil virke positivt på utbredelsen av og kvaliteten på viktige ferskvannsforekomster Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av og kvaliteten på viktige ferskvannsforekomster Middels negativt omfang Tiltaket vil svekke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsforekomster Stort negativt omfang Tiltaket vil bryte viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsforekomster Vurdering av konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 5 er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en nidelt skala fra «meget stor positiv konsekvens» ( ) til «meget stor negativ konsekvens» ( ). Midt på figuren er Ramboll

18 18 (37) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Figur 2. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok V712 (Statens vegvesen 2006) Sammenstilling For hvert aktuelt alternativ angis en samlet konsekvens, i dette tilfellet bare 0-alternativet og utbyggingsalternativet. Alternativene er gitt en innbyrdes rangering etter konsekvensgrad. Rangeringen skal avspeile en prioritering mellom alternativene ut fra et faglig ståsted. Det beste alternativet rangeres høyest (rang 1). 4.4 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad i byggefasen, men hvor endringene har klare fordeler for naturverdiene. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet. Rambøll

19 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 19 (37) 5. NATURVERDIER OG VERDISETTING 5.1 Naturgrunnlaget Klima og vegetasjonssoner I følge Moen (1998) tilhører naturen i tiltaksområdet for det meste sørboreal vegetasjonssone. Typisk for denne sonen er dominans av barskog, men edelløvskog finnes i sørvendte lier. Vest for Sundsfjorden ligger tiltaksområdet i overgang mot boreonemoral sone, en sone som i større grad en sørboreale områder har varmekjær vegetasjon, samt mellomboreal sone som er typisk barskogdominerte områder. Vegetasjonsseksjonen tilhører sterkt oseanisk seksjon, humid underseksjon (O3h). Vegetasjon her er ifølge Moen (1998) karakterisert av vestlige arter og vegetasjonstyper som er avhengig av høy luftfuktighet Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i området er dominert av gneiser med et bar belter av glimmerskifer og glimmergneis langs 0-alternativet. ( Gneis er en hard og sur bergart, som bare gir opphav til en fattig flora, mens glimmerskifer kan gi grunnlag for en stedvis litt rikere flora. Løsmassene i området er for det meste en mosaikk mellom bart fjell/tynt dekke, marine strandavsetninger og myr/torvdekke. Figur 3. NGUs kart over berggrunn viser at det er gneiser med brede bånd av glimmergneis og glimmerskifer i området. Kilde: Ramboll

20 20 (37) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Figur 4. NGUs løsmassekart viser at det langs dagens E39 stort sett er en mosaikk av bart fjell/tynt dekke, marine strandavsetninger og myr/torvdekke. Kilde: Overordnede karakteristiske trekk Utredningsområdet ligger i et småkupert landskap på Nordmøre. Berggrunnen er fattig i utredningsområdet med gneiser, noe som i utgangspunktet bare gir grunnlag for en fattig flora. Noe strandavsetninger kan imidlertid gi grunnlag for litt rikere vegetasjon, men størsteparten av dette arealet er i bruk som intensivt drevet landbruksareal med fulldyrket mark. Dette begrenser selvsagt det biologiske mangfoldet på disse arealene. Landskapet forøvrig er mosaikkpreget, men i hovedsak knyttet til grunnlendt fattig knausskog. I tillegg berøres sjøområder med holmer, samt noe myr lengst vest. 5.3 Oversikt over registrerte naturverdier Registrerte lokaliteter Et søk i naturbase viser at det er registrert 11 viktige naturtyper innenfor eller like ved de foreslåtte veitraseene, to med stor verdi, seks med middels/stor verdi og tre med middels verdi. I tillegg til dette er det registrert et yngleområde for måkefugl, samt en rekke vannforekomster Rødlistearter Tabell 4. Registrerte rødlistearter innen prosjektets influensområde*. Artsgruppe Navn Status Funn i området Fugl Myrrikse EN Hosetvatnet Vipe EN Ingeborgvikvatnet, Hosetvatnet Fiskemåke NT Flere steder Sivhøne NT Hosetvatnet Gjøk NT Hosetvatnet Rambøll

21 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 21 (37) Knekkand EN Hosetvatnet Bergand VU Hosetvatnet Sivspurv NT Hosetvatnet Sothøne VU Hosetvatnet Storspove VU Hosetvatnet Vannrikse VU Hosetvatnet Gresshoppesanger NT Hosetvatnet Havelle NT Hosetvatnet Stær NT Flere steder Ærfugl NT Søbstad-Bådalen Stjertand VU Søbstad-Bådalen Bergirisk NT Søfstad Svartand NT Hosetvatnet Åkerrikse CR Hol Bådalen Taksvale NT Bådalen m/omegn Gulspurv NT Bådalen m/omegn Fisk og vannlevende dyr Ål VU Storvatnet, Haukåsvatnet Elvemusling VU Straumsvågen, Strømselva, Landlevende dyr Oter VU Trøin, v/sildvika Karplanter Småmyrull EN Myr n f Hoset 1969 Når det gjelder fugl, så er det området rundt Hosetvatnet som synes å være viktigst, med observasjoner av til dels høyt rødlistede arter. Langs den planlagte vegtraseen er det få registreringer, noe som imidlertid ikke nødvendigvis er et uttrykk for at dette ikke er et viktig leveområde for fugl. Lokalkjente (Paul Ingeborgvik) opplyser om hekkested for gråhegre på Søfstadklubben. Andre fugleinteresserte mener at fugl ikke er godt kartlagt langs den foreslåtte vegtraseen, og at informasjonen på Naturbase og Artskart kan gi et skjevt inntrykk. Det blir også fortalt om hekking av storspove, og at det er ugler i området Svartelistede arter Tabell 2 Svartelistede arter Navn Status Funn i området Hagelupin SE Fv 64 Ryllik LO Fv 64 Dagfiol LO Fv 64 Hundekjeks HI Søfstad Svarthyll LO Søfstad Sitkagran SE Søfstad Engsyre LO Søfstad Tunrapp NK Søfstad Parkslirekne SE Fv 64 Japanpestrot HI Fv 64 Ramboll

22 22 (37) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Sammenstilling av registrerte naturverdier Figur 5. Tabellen viser de avgrensa lokalitetene ved planområdet. ID Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse Verdi Verdilinjal Lok 1 Bruhagen, hasselkratt Edelløvskog - hasselkratt Middels/stor Lok 2 Bruhagen, bekk Viktig bekkedrag Stor Lok 3 Storvatnet Andre viktige forekomster Middels Lok 4 Syltjern Rik kulturlandskapsjø Middels Lok 5 Aspahaugen øst Artsrik vegkant Middels/stor Lok 6 Haukåsvatnet, bekk Viktig bekkedrag Stor Lok 7 Haukåsvatnet, tjern Rik kulturlandskapsjø Middels/stor Lok 8 Haukås, hasselkratt Rik edellauvskog Middels/stor Lok 9 Haukås, beitemark Naturbeitemark Middels Lok 10 Bafjæra Brakkvannspoller Middels/stor Lok 11 Hosetvatnet Rik kulturlandskapsjø Stor IID: BA Lok 12 Hosetvatnet og sør f Hosetvatnet Vannforekomst Middels/stor Lok 13 Viltområde, Vardøya Yngleområde fiskemåse/svartbak Middels/stor Lok 14 Storvatnet Vannforekomst, innsjø Middels/stor Rambøll

23 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 23 (37) Vannforekomst elv Lok R Middels/stor Lok C Sundsfjorden Vannforekomst kystvann Middels/stor C Vannforekomst kystvann Lok 17 Nekkstadfjorden Middels C Vannforekomst kystvann Lok 18 Henvika Middels R Vannforekomst elv Lok 19 Middels/stor R Vannforekomst elv Lok 20 Bådalselva Liten/middels R Vannforekomst elv Lok 21 Holselva (Baelva) Middels R Vannforekomst elv Lok 22 Nekkestadelva, Gulstadelva Middels/stor L Vannforekomst innsjø Lok 23 Hosetvatnet Middels R Vannforekomst elv Lok 24 Haukåsvatnet med bekker Middels/stor Lok C Baefjorden Vannforekomst kystvann Middels Lok R Straumselva Vannforekomst elv Middels/stor Verdien av planområdet er samlet vurdert til å ha Stor verdi. Ramboll

24 24 (37) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Figur 6. kartet viser plasseringen av de registrerte lokalitetene. Rambøll

25 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 25 (37) Figur 7. kartet viser plasseringen av de registrerte lokalitetene. Ramboll

26 26 (37) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Figur 8. kartet viser plasseringen av de registrerte lokalitetene. Rambøll

27 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 27 (37) Figur 9. kartet viser plasseringen av de registrerte lokalitetene. Ramboll

28 28 (37) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 5.4 Verdisetting av 0-alternativet og delstrekninger I dette tilfellet vil en etablering av utbyggingsalternativet få konsekvenser for verdier langs 0- alternativet. En vil derfor i det følgende også verdisette 0-alternativet og gi disse verdiene et omfang og en konsekvens ved en ev utbygging. Dette blir derfor i praksis en vegstrekning som vurderes på linje med de andre delstrekningene. 0-Alternativet Bruhagen Storlykkja/Fv253 Langs eksisterende veg (0-alternativet) ligger flere viktige naturtyper og vannforekomster, bl.a. en bekk mellom Storvatnet og Haukåsvatnet med stor verdi. Denne har imidlertid fått verdi A på grunnlag av registreringer av kongeøyenstikker som den gang var rødlistet. Kongeøyenstikkeren er ikke lenger rødlistet, men likevel regionalt sjelden. På grunnlag av dette mener vi at lokaliteten ikke skal ha større verdi enn viktig-b, noe som tilsvare middels/stor verdi. Videre berører vegen også flere andre viktige naturtyper, de fleste knyttet til vann, bl.a. Storvatnet, Haukåsvatnet, Bafjæra, og Hosetvatnet. I tillegg er det også knyttet verdi til vannforekomstene som ligger langsvegstrekningen. En vurderer naturverdiene til å ha stor verdi langs 0-alternativet. Utbyggingsalternativet, delstrekning 1. Litlangdalen ved fv 64 Storlykkja/fv 253 Langs delstrekning 1 er det registrert to viktige naturtyper, en artsrik vegkant (lok 5) med middels/stor verdi, og en rik kulturlandskapssjø (lok 4) med middels verdi. Naturverdiene langs denne strekningen er vurdert til: Middels/stor verdi. Utbyggingsalternativet, delstrekning 2. Storlykkja/fv 253 Hjelset Det er ikke registrert viktige naturtyper langs delstrekning 2. En vil likevel nevne at området kan ha verdi som viltområde i forhold til sjøtilknyttede fugler. Blant annet forteller Paul Ingeborgvik at det har, og stadig er en stor hegrekoloni som hekker i skogen på østsiden av Søfstadklubben. Strekningen omfatter for en stor del overgang mellom kulturmark og mindre påvirkede naturområder. Slike randsoner kan ha naturverdier både i form av oppholdsområde og beiteområde for vilt, samt beitemarksavhengige arter som f.eks. div sopp- og plantearter. I tillegg vil tiltaket krysse en vannforekomst (Sunsfjorden, lok 15) med verdi middels/stor. En vurderer dette området til middels/stor verdi. Utbyggingsalternativet, delstrekning 3. Hjelset- Bruhagen Langs delstrekning 3 er det registrert to viktige naturtyper som ligger i eller nær tiltaksområdet. Dette er en edelløvskog (lok med middels/stor verdi, samt en bekk (lok 2) registrert som viktig bekkedrag, den med stor verdi. Også her vurderes området til å ha noe verdi for vilt i forbindelse med overgangen mellom kulturmark og mindre påvirkede områder. Verdien vurderes til: Stor verdi. Verdien av planområdet er samlet vurdert til å ha Stor verdi. Rambøll

29 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 29 (37) 6. VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER 6.1 Alternativ 0 0-alternativet beskriver dagens situasjon i området og er et sammenligningsalternativ. Dagens situasjon refererer til nåværende forhold uten ny veitrase. Alternativet brukes som referanse ved vurdering og sammenstilling av omfang og konsekvenser av ny vei. 0-alternativet settes uansett pr definisjon til intet omfang. Med intet omfang vil også konsekvensen av 0-alternativet for naturmiljøet bli ubetydelig. I dette ligger at ev negative eller positive virkninger for 0-alternativet ved å realisere utbyggingsplanene vil påvirke omfanget i utbyggingsalternativet. En legger til grunn at arbeidet med opprusting av E39 fortsetter, og at en må påregne en oppgradering av nåværende trase selv om 0-alternativet skulle bli beholdt. 6.2 Utbyggingsalternativet Delstrekning 0, nåværende veg Anleggsfasen En forventer ikke noen sterkt økende trafikk langs nåværende strekning i forbindelse med anleggsarbeidet. Noe økt aktivitet i forhold til massetransport må en regne med, men ikke i en slik grad at det vil påvirke naturverdiene langs strekningen vesentlig. Driftsfasen Den eksisterende vegstrekningen vil bli regulert til lokalveg og trafikkmengden vil synke. Selv om det fremdeles blir behov for utbedringer og vedlikehold, vil denne aktiviteten bli vesentlig lavere. Bekken ved Haukåsvatnet (lok 6) og alle andre vannforekomstene med avrenning fra vegen vil få tilført mindre forurensning enn tidligere. Dette har positiv betydning både for naturmangfoldet, og for arbeidet med å få vannforekomstene opp til økologisk status god eller svært god. En må også anta et det vil føre til mindre forstyrrelser av fuglelivet ved Bafjæra og Hosetvatnet, selv om det er vanskelig å kvantifisere dette. En vurderer samlet omfang for delstrekning 0 til å være lite/middels positivt omfang Delstrekning 1. Litlangdalen ved fv 64 Storlykkja/fv 253 Anleggsfasen Langs denne vegstrekningen vil vegen gå lokalitet 5, en artsrik vegkant, men ikke berøre denne direkte. En vil anta at det bør være mulig å sikre denne mot nedbygging om dette tas med i YMplanen for prosjektet. Siden den har relativt høy verdi forutsetter vi at den tas hensyn til, og at anbefalingene i avbøtende tiltak blir fulgt. Videre vil vegen gå litt vest for lokalitet 4, Syltjørna. Dette er et tjern som er drenert med grøfter i nord og i vest og er i ferd med å gro igjen. Som våtmarksområde har denne lokaliteten en restverdi, og en C-verdi kan forsvares. Vegen vil etableres vest for tjernet, og vil ikke ha noen direkte påvirkning i anleggsfasen. Ved å inkludere lokaliteten i YM-planen slik at den beskyttes under anleggsarbeidene, så kan en ikke se at prosjektet skulle ha noen vesentlig negativ innvirkning på denne. Driftsfasen Den planlagte traseen berører ingen registrerte verdifulle naturområder. En har forutsatt at de to nærliggende lokalitetene (4 og 5) ivaretas gjennom YM-plan og marksikringsplan, slik at Ramboll

30 30 (37) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ midlertidig masselagring og brakkerigger, eller slitasje som følge av anleggsmaskiner ikke skjer i disse områdene. Vegen vil krysse/gå langs deler av vannforekomsten 110-R (lok 18). Forekomsten er et bekkefelt med mange småbekker. Den bekken som blir berørt renner ut i Hendvågen. Det er ikke kjent at den fører anadrom fisk opp hit, og trolig er den ikke årssikker i dette området. En vurderer det likevel som mulig at ål (VU) kan leve i vassdraget. Det er lite intakte restområder langs denne strekningen da myra vest for Storlykkja er grøftet og bare mindre områder står igjen. Trolig er også disse påvirket av dreneringen. Omfanget vurderes som lite negativt for vannforekomsten og intet omfang for lokalitet 4 og 5. Samlet omfang for denne strekningen vurderes derfor som «lite negativt omfang» Delstrekning 2. Storlykkja/fv 253 Hjelset Anleggsfasen Denne strekningen berører ingen naturtypelokaliteter, men vil få betydning for permanent og midlertidig påvirkning av vannforekomster. Det ligger også et område avgrenset som område for arter med særlig forvaltningsinteresse. Dette er nord for tiltaket, på Vardøya. Denne er registrert som hekkeområde for fiskemåke (NT) og svartbak, som er en ansvarsart for Norge. Dvs at mer enn 25% den totale populasjonen befinner seg i Norge. Støy og mye aktivitet i forbindelse med anleggsarbeidene vil potensielt kunne virke inn på hekkesuksessen om arbeidene foregår i hekketiden. Avstanden fra tiltaket til hekkestedet er ca. 650 meter, og langs deler av strekningen skjult bak Tordøya og Bogen. Det er ikke kjent hekkeaktiviteter på Tordøyskjæra. Den største risikoen for negative påvirkninger i anleggsfasen er utslipp av partikulært materiale fra anleggsarbeidene, spesielt i forbindelse med etablering av fylling i sjø og ev deponiområder i sjø. Slike inngrep vil også bidra til å modifisere vannforekomstene inngrepene blir gjort i. I tillegg vil ev utilsiktede utslipp av olje, drivstoff eller andre kjemikalier kunne påføre miljøet skader. Driftsfasen Avstanden fra den planlagte traseen til Vardøya er ca. 650 meter, og en må anta at dette er lang nok avstand til at området fortsatt kan nyttes som hekkeområde. Vannforekomstene lokalitet 16 og 18 vil få tilført forurensende stoffer fra den nye vegen. En kjenner ikke til eksempler på at slik forurensning skjer i et så stort omfang at det fører til endringer i økologisk eller kjemisk status. Trolig vil slike utslipp være relativt lav og bli uttynnet ganske mye i resipienten. I vannforekomster som allerede er påvirket bidrar det likevel negativt med hensyn til arbeidet som må gjøres for å endre statusen fra moderat til god (lokalitet 18). Ev hekkende eller mytende fugler på Tordøya vil kunne bli negativt påvirket om rovvilt som rev kommer over via brua. Omfanget for intakt natur der det ikke er registrert spesielle naturverdier er vurdert til å være middels negativt, da spesielt for Tordøya som får beslaglagt noe slike arealer. For vannforekomstene regnes omfanget for lite negativt omfang. Samlet regnes omfanget for denne delstrekningen som lite negativt omfang for registrerte naturverdier. Rambøll

31 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 31 (37) Delstrekning 3. Hjelset- Bruhagen Anleggsfasen Den planlagte vegtraseen langs delstrekning 3 vil ikke krysse noen registrerte viktige naturtyper. Vegen skal bygges gjennom et område med lite trafikk og aktiviteter forøvrig, dels gjennom intakt natur, og dels i kanten mellom kulturmark og intakt natur. Selv om det ikke er registrerte naturverdier i forhold til hb13 langs traseen så må en regne med at dette er et forholdsvis mye benyttet beiteområde for hjortevilt. En tror likevel ikke at anleggsaktivitetene vil hindre eller skremme viltet fra å oppsøke kulturmarksområdene. Videre vil traseen gå innenfor nedbørsfeltet til Ingeborgsvatnet og Lomtjønna. Anleggsarbeidene kan føre til avrenning av slam og finpartikulært materiale fra sprengninger og graving. Det er kjent at spesielt partikler fra sprengninger kan være akutt dødelig for fisk. Det foreligger også en risiko for utilsiktede utslipp av kjemikalier, f.eks. olje og drivstoff. Driftsfasen Ingen av de registrerte naturverdiene ligger innenfor influensområdet for den planlagte vegstrekningen. Vegen vil imidlertid danne en barriere for vilt som benytter kulturmarksområdene ved Hjelset som beite. Da vegen vil gå relativt nær og innenfor nedbørsfeltet til Ingeborgsvatnet og Lomtjønna vil en måtte påregne avrenning av forurensede stoffer fra vegen til vassdraget. Avstanden er relativt kort, og en må påregne forhøyede nivåer av enkelte stoffer i sedimentene. Vegen vil medføre inngrep i hittil intakte naturområder og vil bidra til å fragmentere disse områdene. Averøya har imidlertid fortsatt mye relativt uberørte områder. Og siden variasjonen i den naturen som går tapt sammen med at det for det meste er fattige områder på grunnlendt mark/knausmark så vil ikke det negative omfanget for disse restområdene være stort. Samlet omfang for delstrekning 3 regnes som lite negativt omfang. 6.3 Sammenstilling og rangering Tabell 3. Sammenstilling av konsekvensvurdering. Naturmangfold Verdi Omfang Konsekvens utbyggingsalternativet Lok 1 Middels/stor Intet 0 Lok 2 Stor Intet 0 Lok 3 Middels Intet 0 Lok 4 Middels Intet 0 Lok 5 Middels/stor Intet 0 Lok 6 Stor Lite positivt +/++ Lok 7 Middels/stor Lite positivt + Lok 8 Middels/stor Intet 0 Lok 9 Middels Intet 0 Lok 10 Middels/stor Middels positivt ++ Lok 11 Stor Lite positivt +/++ Lok 12 Middels/stor Lite positivt + Ramboll

32 32 (37) KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Lok 13 Middels/stor Intet/lite negativt 0/- Lok 14 Middels/stor Intet/lite positivt 0/+ Lok 15 Middels/stor Lite negativt -/-- Lok 16 Middels/stor Lite negativt -/-- Lok 17 Middels Intet 0 Lok 18 Middels Lite negativt - Lok 19 Middels/stor Lite negativt -/-- Lok 20 Liten/middels Intet/lite positivt 0/+ Lok 21 Middels Lite positivt + Lok 22 Middels/stor Intet/lite positivt + Lok 23 Middels Middels positivt ++ Lok 24 Middels/stor Middels positivt ++/+++ Lok 25 Middels Middels positivt ++ Samla konsekvens ++ Beslutningsrelevant usikkerhet Stor Stor 6.4 Usikkerhet Datagrunnlag Datagrunnlaget for naturtyper og rødlistearter vurderes som forholdsvis godt i områder som direkte berøres av inngrep knyttet til vegutbyggingen. For vilt anses datausikkerheten for å være stor i den forstand at registreringene er gamle og fordi det ikke er foretatt feltregistreringer. Det har heller ikke lykkes å innhente kunnskap fra lokale personer om fuglelivet spesielt. Verdisetting Grunnlaget for å verdisette naturtypelokalitetene vurderes å være ganske godt. Det er knyttet usikkerhet til vilt og fugleliv. Spesielt blir usikkerheten stor i området rundt Vardøya i forhold til ev funksjonsområder for sjøfugl. Omfang Mangler i kunnskapsgrunnlaget gjør omfangsvurderingene usikre. I tillegg er det vanskelig å anslå omfanget av positive virkninger som følge av nedgradering og mindre trafikk på nåværende vegtrase. Det er på det rene at den vegen i dag går gjennom et sårbart område, og at fremtidige utbedringer vil påføre dette miljøet negative konsekvenser. Dette unngås ved å legge om vegen til den nye traseen. Konsekvenser Da det er knyttet usikkerhet til både datagrunnlaget, verdivurderingene og omfangsvurderingene, blir også konsekvensvurderingen usikker. Usikkerhetene knyttes både til positive og negative virkninger av prosjektet. En vil likevel anslå at summen av virkninger for dette tiltaket er positivt for sårbare naturmiljøer. Rambøll