Utdanningsforbundet Møre og Romsdals høringsuttalelse til. NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Transkript

1 Utdanningsforbundet Møre og Romsdals høringsuttalelse til NOU 2010:7 Mangfold og mestring Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Innledning Debatten i fylkesstyret ble gjennomført på grunnlag av NOU 2010:7 Mangfold og mestring, samt et forslag til høringsuttalelse utarbeidet av utdanningspolitisk utvalg (UPU). UPU har drøftet Østbergutvalgets utredning på flere av sine møter denne høsten. Lokallagene og fagforum voksenopplæring har blitt oppfordret til å komme med innspill. Det har ikke kommet inn svar fra lokallagene, men vi har mottatt høringssvar fra ett av medlemmene i fagforum voksenopplæring. Dette følger vedlagt i sin helhet. Østbergutvalget har etter fylkesstyrets mening lagt fram en solid utredning med et godt faglig fundament, og det har vært både lærerikt og inspirerende å arbeide med denne høringsuttalelsen. Vi støtter i all hovedsak utvalgets vurderinger og de foreslåtte tiltakene, det har imidlertid vært en utfordring å plukke ut de mest sentrale områdene og de tiltakene vi i første rekke mener bør prioriteres. Fylkesstyret i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal har valgt å konsentrere seg om følgende deler av utredningen: Gjennomgående perspektiver og helheten i NOU 2010:7 Kap 7, Barnehage og andre tilbud i førskolealder Kap 8, Minoritetsspråklige elever i grunnskolen Kap 9, Minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Kap 10, Innføringstilbud for nyankomne elever Kap 11, Opplæring spesielt organisert for voksne etter opplæringsloven Kap 12, Introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kap 20, Kompetanse Kap 21, Økonomiske og administrative konsekvenser Utvalget har kommet med gode, vel begrunnede forslag til tiltak. Utfordringen videre blir å få politiske beslutningstakere til å fatte de vedtak som er nødvendig for å sette tiltakene ut i livet. Som vi har pekt på i kapittel 21, vil det være av avgjørende betydning at det blir tilført friske, statlige midler til de tiltakene som krever økte ressurser. Det må en nasjonal satsning til for å få gjennomført utvalgets mange gode forslag. 1

2 Gjennomgående perspektiver og helheten i NOU 2010:7 Gjennomgående perspektiver og tverrgående tema i Østbergutvalgets utredning er knyttet til områder som - tidlig innsats - langvarig språkopplæring - flerspråklighet som verdi - kompetanse i opplæringssektoren - overganger mellom de ulike opplæringsnivåene - implementeringsutfordringer Vi ønsker innledningsvis å knytte noen synspunkter til disse temaene. Tidlig innsats Tidlig innsats er en gjennomgående tanke i utredningen, og et prinsipp vi fullt ut støtter. Det gjelder både innsats tidlig i det enkelte barns liv, dvs. tiltak knyttet opp mot førskolealder og barnehage. Det betyr også tidlig innsats når det avdekkes problemer i forhold til læringsprosesser og språklig utvikling. Tidlig innsats er dessuten avgjørende for sent ankomne barn og voksne, som må få den støtte og oppfølging de trenger for å lykkes i det norske utdanningssystemet og i arbeidslivet. Tidlig innsats vil også være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Langvarig språkopplæring Vi deler utvalgets grunnleggende syn på språklæring når de støtter seg til forskning som viser at barn tilegner seg kunnskap mest effektivt når de får opplæring på det språket som de behersker best. Utvalget løfter fram forskning som viser at innlæring av et andrespråk går lettest når elever får anledning til å utvikle et omfattende begrepsapparat på sitt morsmål. Langvarig morsmålsopplæring i grunnskolen er omfattet av gode resultater. Det å lære et nytt språk tar lang tid. Selv om en elev behersker språket i det daglige, er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å kunne utvikle akademiske ferdigheter i det nye språket. Dette tar gjerne 5 7 år. Flerspråklighet som verdi Målet for opplæringen etter M-87 var funksjonell tospråklighet. Moenutvalget (NOU 1995:12 Opplæring i et flerkulturelt Norge) viste også til at opplæring i et andrespråk skjer best og mest effektivt når barnet samtidig får opplæring i sitt morsmål. Dette utvalget pekte på opplæring på og i morsmål som grunnleggende for å fremme barns generelle språkutvikling og deres mulighet for optimal begrepsutvikling i en formativ livsfase. Østbergutvalget mener at flerspråklighet i større grad må fremmes som et ideal i opplæringen. Utvalget foreslår flere gode tiltak for å styrke morsmålets stilling, men etter vår mening bør funksjonell tospråklighet tilbake som mål for opplæringen av minoritetsspråklige elever i norsk skole. 2

3 Kompetansebehov i opplæringssektoren Det er behov for kompetanseutvikling i alle deler av opplæringssystemet, blant skole- og barnehageeiere, i PPT og den øvrige hjelpetjenesten. Vi er svært glade for at utvalget har vektlagt dette så sterkt i sin utredning. Flerkulturell og flerspråklig kompetanse må inn i grunn- og videreutdanning på alle nivåer, og blant alle faggrupper. Dette kunne vært kommentert og framhevet i tilknytning til de aller fleste kapitlene i utredningen. Vi har imidlertid valgt å utdype dette nærmere under kapittel 20, Kompetanse. Overganger mellom de ulike opplæringsnivåene Utvalget understreker behovet for gode rutiner for overføring av informasjon ved alle overganger i opplæringssystemet, og det pekes på hvor viktig skoleledernes rolle er i denne sammenheng. Det anbefales at det arrangeres møter mellom lærere og førskolelærere i barnehagen i forbindelse med barnas overgang til skole. Utvalget anser førskolelærerne og lærernes kjennskap til hverandres arenaer og læringsmiljø som like viktig som kjennskap til det enkelte barnet. På tilsvarende måte må overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn følges nøye. Før innsøkning til videregående opplæring, anbefaler utvalget informasjonsmøter med tolk. Utvalget framhever også betydningen av at rådgivere i grunnopplæringen har tilstrekkelig kunnskap om arbeidslivet. Dette er synspunkter vi fullt ut deler. Implementeringsutfordringer Dagens lovverk stiller krav om å gi flerspråklige et godt opplæringstilbud, men det er dokumentert at dette i varierende grad blir fulgt opp i praksis. Vi har med interesse merket oss den kritikken som er framsatt av professor i pedagogikk ved universitetet i Oslo, Kamil Özerk, mot nåværende bruk av kartlegging og enkeltvedtak i tråd med bestemmelsene i opplæringslovens 2-8. Han hevder at lovparagrafen presser rektorer og kommunene til å erstatte kartlegging som pedagogisk verktøy med kartlegging med tilfeldige instrumenter som juridisk dokumentasjon. (fra artikkelen Ble Stortinget ført bak lyset? i Aftenposten ). Özerk ser på nåværende ordning som stigmatiserende for minoritetsspråklige elever, fokuset blir flyttet fra flerspråklighet som en ressurs til manglende norskkunnskaper som et problem. Han mener det er sløsing med ressurser, tid som burde bli brukt til undervisning, brukes til kartlegging og dokumentasjon. Dagens ordning skaper usikkerhet og uforutsigbarhet og er vanskelig å forstå for innvandrerforeldre og deres organisasjoner. Dette er et perspektiv å ta med seg i den videre debatten, men det må sees opp mot den mangelfulle implementeringen av lov og regelverk som er avdekket. I kapittel 6, Opplæringssektoren Styring, økonomi og organisering, framgår det bl.a. av Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen, at skoleeiers manglende oppfylling av lovpålagte plikter, blant annet ivaretakelse av elevenes rettigheter, er på et uakseptabelt nivå. Riksrevisjonens undersøkelse 3

4 viser også at det i liten grad gjøres vurdering av om undervisningsgruppene er pedagogisk forsvarlige slik opplæringsloven forutsetter. Slike funn gjør at vi, på tross av bekymring om økt byråkratisering og stigmatisering, mener det er på sin plass med innskjerping av gjeldende lov- og regelverk, økt kontroll fra tilsynsmyndigheter og økte konsekvenser for barnehage- og skoleeier ved regelbrudd. Vi registrer at vi her er på linje med utvalget. Vi støtter spesielt utvalgets anbefalinger på følgende områder: Nasjonale standarder for pedagogtetthet i skolen, og færre grupper (klasser) for den enkelte lærer. Kravet i opplæringsloven til skolefaglig kompetanse på nivået over skolenivået må styrkes. Krav til barnehagefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen må innføres i barnehageloven. Fylkesmannen må gis en større rolle også når det gjelder informasjon og veiledning knyttet til kommuner og fylkeskommuner. Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner må gjennomgås med tanke på om det er tatt tilstrekkelig hensyn til ressursbehovet knyttet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Vi vil også anbefale økt bruk av øremerkede midler, bla. i form av tilskudd til kompetansehevingstiltak og gjeninnføring av øremerking av midler til særskilt språkopplæring. Behovet for dette mener vi kommer klart til syne i følgende utsagn i kap. 6: Utvalget har registrert en oppfatning i sektoren om at regelverket gjelder så langt pengene strekker. 4

5 Kap 7, Barnehage og andre tilbud i førskolealder Innledning Barnehagen er en del av utdanningsløpet, og i 2009 fikk alle barn over ett år rett til barnehageplass. Barnehagen er en viktig arena for tilegnelse av sosiale og språklige ferdigheter, kvaliteten på tilbudet er imidlertid av avgjørende betydning. Utvalget fremmer mange gode tiltak, både for å øke kvalitet og deltakelse. For minoritetsspråklige barn kan barnehagen stå i en særstilling i forhold til andre arenaer for muligheten til å praktisere norsk før skolestart. Når det gjelder spørsmål om retten til særskilt språkopplæring, støtter vi mindretallets innstilling (jf pkt 7.7). Forøvrig kan vi uten problemer gi vår tilslutning til utvalgets vurderinger og forslag. I det følgende har vi plukket ut det vi mener er de mest sentrale punktene. Forslag til tiltak 7.3 Deltakelse i barnehage OECD-rapporten fra 2009 om opplæring for minoritetsspråklige framhever kontantstøtten og høy foreldrebetaling som mulige økonomiske årsaker til at antallet minoritetsspråklige barns deltakelse i barnehage er lavere enn det den er for andre barn. Som viktige virkemidler for å fremme sosial utjamning, foreslår også Fordelingsutvalget (NOU 2009:10) utfasing av kontantstøtten og gratis kjernetid som universelt tilbud i barnehagen. På bakgrunn av dette, vil vi spesielt framheve følgende av Østbergutvalgets forslag til tiltak: På sikt ønskes gratis barnehage for alle. I dagens situasjon innføres gratis tid tilsvarende 20 timer i uken for alle barn i barnehage. Kontantstøtten utfases. 7.5 Barnehagens personale Departementet må følge barnehagenes bemanning og særlig graden av oppfyllelse av pedagognormen nøye. Det må utvikles tiltak som sikrer at det til enhver tid er tilstrekkelig med kompetent personale rundt barna, slik at kvaliteten ikke senkes i de barnehagene som er rammet av mye fravær og ustabilitet. En mer ambisiøs pedagognorm innføres i barnehagen. Kompetanse er et nøkkelord for kvalitet. Hver kommune må utarbeide en etterog videreutdanningsplan som omfatter både kommunale og private barnehager. 5

6 Når det gjelder innføring av en mer ambisiøs pedagognorm er vi helt enige, men det er viktig å poengtere at dette ikke må gå på bekostning av assistenter. Det er allerede for lite bemanning i barnehagen i forhold til de arbeidsoppgavene som skal utføres. Det er viktig å tenke langsiktig, økt bemanning vil kunne virke forebyggende i forhold til sykefravær, og en mer ambisiøs pedagognorm vil sikre mer tid til arbeid direkte med barna. Vi vil også understreke betydningen av å ha en styrer i hel stilling på hver enkelt barnehage/enhet. 7.6 Barnehagens betydning for sosialisering, tilhørighet og fellesskap Utvalget presenterer her ingen konkrete forslag til tiltak, men understreker pedagogenes ansvar samt betydningen av et tospråklig personale. For å integrere minoritetsspråklige og majoritetsspråklige barn i lek, ser utvalget det som viktig at personalet både har kjennskap og evne til å synliggjøre den kompetanse minoritetsspråklige barn har, en kompetanse som ikke alltid er like lett å få øye på som majoritetsbarnas kompetanse. Kompetanse og kunnskap hos personalet er viktig for å kunne flagge høyt begreper som toleranse, likeverd, respekt og frihet, begreper som er sterkt vektlagt i den nye formålsparagrafen. Utvalget understreker da også betydningen av at styrer og pedagogisk leder har gode kunnskaper i flerspråklighet og flerkulturelt arbeid. Når det gjelder språklig og kulturelt mangfold som en ressurs i barnehagen, kan vi vise til et godt eksempel fra vårt eget fylke. Bikuben barnehage i Sunndal kommune har deltatt i et nasjonalt kompetanseutviklingsprosjekt for barnehager siden Mer om dette kan leses i NAFOs Veien videre - Sluttrapport - Likeverdig opplæring i praksis! s Språk og språkutvikling Når det gjelder dette punktet støtter vi mindretallets forslag til tiltak: Individuell rett til språkstimulering/særskilt norskopplæring hjemles i egen bestemmelse i barnehageloven. Departementet gir nærmere forskrifter om omfang, organisering, kompetanse, m.v. Vi støtter fullt ut mindretallets begrunnelser for å fremme forslaget. (Se Østbergutvalgets utredning s. 125/126.) Økonomiske hensyn og administrative utfordringer kan ikke begrense retten til særskilt norskopplæring. Kartlegging av språkbruk og språkutvikling hos enkeltbarn bør begrenses til de barn som etter det pedagogiske personalets vurdering kan ha behov for ekstra støtte eller språkstimulering. Det er bra at det her presiseres at det er pedagogens vurdering som bør ligge til grunn for en kartlegging. 6

7 7.8 Om kartlegging og dokumentasjon av barns språkutvikling Det må utvikles tjenlig språkkartleggingsverktøy for barn med annet morsmål enn norsk slik at verktøy som er ment for å kartlegge enspråklige norske barns ferdigheter, ikke brukes på flerspråklige barn i mangel av noe bedre. Bruk av kartleggingsverktøy må alltid være faglig fundert. 7

8 Kap 8, Minoritetsspråklige elever i grunnskolen Innledning Vi støtter i all hovedsak utvalgets analyser og beskrivelser i dette kapittelet. Når det gjelder de enkelte tiltakene som foreslås, mener vi imidlertid at mindretallets forslag er bedre begrunnet og i større grad tar konsekvensen av de mangler som er pekt på i forhold til etterlevelse av dagens regler. Der utvalget har delt seg i et flertall og et mindretall, støtter vi mindretallets forslag. For øvrig har vi tatt med de forslag til tiltak som synes spesielt viktige å få gjennomført. Forslag til tiltak Særskilt språkopplæring Vi støtter utvalgets vurdering om at: - Dagens begrensning i retten til særskilt norskopplæring er uheldig. - Tospråklig fagopplæring og morsmålopplæring har en verdi i seg selv for å styrke elevenes flerspråklighet. - Foreliggende kartleggingsmateriale må forbedres. En må også være oppmerksom på at kartlegging av elevene for å identifisere de som har behov for særskilt språkopplæring, vil kunne bidra til klientifisering av elevene. - Elevens behov og norskspråklige ferdigheter må danne utgangspunktet for organiseringen av opplæringstilbudet. - Nyankomne elever vil ha behov for opplæring i egen gruppe, men siktemålet må være at minoritetsspråklige elever tidligst mulig integreres i sin ordinære klasse. - Muligheten for utvikling av sitt morsmål har betydning for den enkeltes kognitive og emosjonelle utvikling. Flerspråklighet har en verdi for den enkelte, og flerspråklighet vil i tillegg kunne styrke Norges muligheter for å lykkes i et globalt arbeidsmarked over tid. - Morsmålsopplæring har en verdi i seg selv som et ledd i utviklingen av flerspråklighet. Ut fra disse betraktningene, mener vi følgende tiltak er spesielt viktige: Opplæringslovens 2-8 endres slik at elever som blir overført til ordinær læreplan i norsk fortsatt skal kunne ha rett til særskilt språkopplæring. Elever med et annet morsmål enn norsk gis anledning til å få morsmålet sitt som fag med mulighet for påbygging gjennom skoleløpet, som alternativ eller tillegg til fremmedspråk. Tilbudet om å ta ikke-vestlige språk som fremmedspråk utvides. Som det framgår av det vi har skrevet under Flerspråklighet som verdi, ønsker vi at funksjonell tospråklighet gjeninnføres som mål for opplæringen. En logisk følge av dette, er at vi støtter mindretallets forslag (s. 183) om at opplæring i morsmål rettighetsfestes: Det innføres en generell individuell rett til morsmålsopplæring for minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring. 8

9 Et godt praksiseksempel som støtter dette synet, er den omtalte Trondheimsmodellen (s. 167 i utvalgets utredning). Mer informasjon om dette prosjektet finnes i strategiplanene Språk åpner dører og Likeverdig opplæring i praksis! Norge er et land med betydelige geografiske variasjoner, og utvalgets flertall mener at det i deler av landet vil være vanskelig å gjennomføre en individuell rett til morsmålsopplæring. De optimale løsningene vil kanskje ikke være realiserbare over alt og for alle, men etter vår mening betyr ikke det at en skal legge seg på minste felles multiplum. En må tilstrebe et regelverk og en praksis som gir et godt tilbud til så mange som mulig Ordinær læreplan i norsk Utvalgets forslag til tiltak støttes: Det nedsettes en arbeidsgruppe for justering av læreplanen i norsk slik at språklærings- og andrespråksperspektivet integreres Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Her støtter vi utvalgets mindretall som ikke kan se at det er grunnlag for å videreføre en ordning med valgfrihet for skoleeiere eller skoler når det gjelder å benytte læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Det kan ikke være nødvendig å påføre lærere arbeidet med å tilpasse den ordinære lærerplanen i norsk når det er utarbeidet en egen læreplan nettopp for dette formålet. Som en konsekvens av dette, må også kartleggingsverktøyet utarbeidet til denne læreplanen være obligatorisk. Dette kartleggingsmaterialet må imidlertid forbedres og forenkles for å bli et tjenelig verktøy. Vi støtter utvalgets syn om at kurs og veiledning i bruk av læreplanen og kartleggingsverktøy er nødvendig. Mindretallets forslag til tiltak (s. 185) støttes: Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal være obligatorisk å benytte. Kartleggingsverktøyet utviklet til læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal være obligatorisk å benytte Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter Utvalget peker på forskjellene i den foreliggende læreplanen i morsmål og læreplanene i andre fremmedspråk. Mens de sistnevnte har kulturforståelse som et viktig element, mangler dette i den førstnevnte planen. Morsmål framstår utelukkende som et instrument for norskspråksutviklingen. Vi deler utvalgets oppfatning om at dette er meget uheldig, og at læreplanen i morsmål derfor må revideres. 9

10 Utvalgets forslag til tiltak støttes: Eksisterende læreplan i morsmål for språklige minoriteter må revideres. Det må i tillegg utarbeides ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter som tar morsmålet sitt som fag. Denne planen skal bygges opp etter ordinær læreplan i norsk. 10

11 Kap 9, Vidaregåande opplæring Innleiing Utvalet si handsaming av vidaregåande opplæring er svært grundig og peikar på mange årsaker til at minoritetsspråkleg ungdom ikkje fullfører vidaregåande opplæring. Det er ei svært lang liste av gode tiltak som det er lett å vere samd i. Utvalet viser i økonomidelen at investeringar i barn og unge si utdanning vil lønne seg på sikt. I kap 9.11 under Utvalet sine vurderingar viser også utvalet til at det har vore ei positiv utvikling i minoritetsspråklege elevar si deltaking og fullføring av vidaregåande opplæring. Likevel peikar utvalet på at mange av desse elevane presterer lavt og har for svake grunnleggande ferdigheiter. Gruppa sett under eitt har ein fråfallprosent det er stor grunn til å vere bekymra over. Utvalet hevdar at dei tiltaka dei har presentert vil bidra både til auka gjennomføring og læringsutbytte for denne gruppa av elevar. Framlegg til tiltak Sidan det er svært mange og gode framlegg til tiltak vil vi plukke ut nokre som vi vil støtte spesielt Særskilt språkopplæring i vidaregåande opplæring Endring av opplæringslova 3-12 slik at elevar som vert overført til ordinær læreplan i norsk vert sikra rett til tospråkleg fagopplæring og /eller morsmålsopplæring. Høve for elevar å få morsmålet sitt som fag, eit alternativ eller eit tillegg til framandspråk. Tilbod om ikkje-vestlege språk må styrkast i vidaregåande opplæring. Slike språk må verdsetjast på lik linje med dei tradisjonelle framandspråka. Det må etablerast ei særskilt ordning for å kunne oppnå generell studiekompetanse eller yrkeskompetanse utan eksamen etter ordinær læreplan i norsk. Overgangsordninga 2010, muligheit til å ta eksamen etter NOA-planen må vidareførast inntil ny særskilt ordning føreligg. Det må utviklast eitt sett med testar for å vurdere norskferdigheitene på ulike nivå. 11

12 Språkstøtte i læretida Det bør utviklast og utprøvast språkstøtte i læretida Om inntak til vidaregåande opplæring Tilbod om eit ekstra år /innføringsår i innføringsklasse for elevar som har språkleg behov for det. Når det gjeld spørsmålet om eit år 0, er fylkesstyret delt i sitt syn på om det skal vere eit obligatorisk år. Eit mindretal stemte for følgjande formulering: Eit slik innføringsår bør ikkje berre vere eit tilbod, men eit obligatorisk år for dei elevane som ikkje har språklege ferdigheiter til å kunne følgje ordinær opplæring på norsk. Gjennom eit slikt år vil elevane kunne kvalifisere seg til å følgje undervisninga. Dette vil hindre at elevane fell frå ut i utdanningsløpet og vere eit godt tiltak for å få fleire til å gjennomføre og fullføre. Fleirtalet i fylkesstyret vedtok følgjande formulering: Eit slik innføringsår bør vere normalordninga for dei elevane som ikkje har språklege ferdigheiter til å kunne følgje ordinær opplæring på norsk. Gjennom eit slikt år vil elevane kunne kvalifisere seg til å følgje undervisninga. Dette vil hindre at elevane fell frå ut i utdanningsløpet og vere eit godt tiltak for å få fleire til å gjennomføre og fullføre. Eit år 0 må vere ein rett slik at skuleeigar pliktar å tilby dette på lik linje med vidaregåande opplæring elles. Ut frå erfaringar her i Møre og Romsdal, vedtok eit samla fylkesstyre følgjande: Vg1 over to år er eit tilbod ein del nyttar seg av. Dette gir ikkje god nok innføring i norskfaget slik det er i dag. Med to timar i veka blir det lite sjølv om ein får det over 2 år. Mange elevar synes også det er tungt at dei andre i klassen fortset på Vg2 medan dei skal ta til att med ei ny gruppe på Vg1. Dette kan også føre til at dei fell ut av skulen Rådgiving Minoritetsspråklege med behov må sikras utvida yrkesrettleiing. Minoritetsspråklege må få ei særleg god oppfølging av rådgivingstenesta for framtidig utdanningsval. 12

13 Om justeringar av læreplanar i fellesfaga Det må utarbeidas rettleiingar og kurs for lærarar om korleis ein skal yrkesrette undervisninga i fellesfaga. Her er det eit stort behov for fagdidaktisk kompetanse. Det er svært viktig av dei ulike utdanningsprogramma ikkje vert samanslått når dei skal ha undervisning i fellesfag. Samanslåing hindrar yrkesretting Økonomi Økonomisk insitament for å auke talet på læreplassar. Manglande læreplass er ei viktig årsak til fråfall i vidaregåande opplæring Tiltak for å betre gjennomføringa Mange av tiltaka som er nemnde her er allereie kommenterte i dei tidlegare kap. Vi vil i tillegg støtte dei følgjande tiltaka: Særleg merksemd på alle brekkpunkt og kritske overgangar. Denne gruppa elevar har nok også andre kritiske overgangar som norske ungdommar ikkje har i tillegg til dei som ein vanlegvis kjenner til i vgo Involvere partane i arbeidslivet med å skaffe læreplassar til minoritetsspråklege. Vi har tru på at dersom eleven får høve til å bli kjend med bedrifta og dei med han/ho, vil det vere lettare å planlegge læretid som er realistisk. Dette kan gjerast i for eksempel faget Prosjekt til fordjuping på Vg2, ein bør nytte heile dette året til å planlegge læretida. Tilbod til læreplassøkjarar, lærlingar og lærebedrifter om kostnadsfri norskspråkleg støtte. Færre grupper (klasser) for den enkelte lærer vil gi meir tid til rettleiing og oppfølging av enkeltelevar. 13

14 Kap 10, Innføringstilbud for nyankomne elever Innledning Utvalget peker på at tilbudet til nyankomne elever må ha fokus både på norskopplæring og nivåbasert undervisning i ulike fag, og behovet for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring for denne gruppa er stort. Ut fra prinsippet om tidlig innsats, er det viktig at denne elevgruppa får et innføringstilbud med en gang de begynner i norsk skole. Forslag til tiltak 10.3 Ulike modeller for innføringstiltak Generelt: Skal de nye ordningene få fotfeste og bli et tilbud til alle som har behov, er vi av den oppfatning at skoleeier må få pålegg om å følge nasjonale standarder. Før nye modeller tas i bruk, må det imidlertid, som utvalget peker på, fortas justeringer i lov- og regelverk. Det må bla. vurderes om nærskoleprinsippet i opplæringsloven bør endres, det må være mulig å avvike fra fag- og timefordeling, og det vil være formålstjenelig å gi fritak fra bestemmelsene om elevvurdering i en innføringsperiode. Utvalgets forslag til lov- og regelendringer i dette kapittelet støttes fullt ut. Modeller for innføringstilbud i grunnskolen: Utvalget skisserer to modeller for innføringstilbud i grunnskolen, innføringsklasse og innføringsskole. Vi støtter utvalgets vurderinger som konkluderer med at innføringsklasser i de fleste tilfellene vil gi det beste tilbudet, med størst mulighet for en god integrering i ordinær klasse på nærskolen. Vi støtter utvalgets vurdering av at grunnskoleopplæring etter 4A-1 kan fungere godt for elever som kommer sent i skoleløpet og har lite skolebakgrunn. Vi støtter anbefalingen om at tilbudet fysisk legges til en videregående skole, selv om kommunen er ansvarlig for å gi denne opplæringen. Det er uheldig at elever i ungdomsalder får opplæring sammen med sine foreldre, og det er heller ikke en god løsning at de blir gående på en skole med elever på yngre alderstrinn. Når det gjelder sent ankomne elever i årsalderen, synes vi modellen som Trondheim kommune har utviklet, virker spennende og bør kunne danne grunnlag for en nasjonal modell. 14

15 Modeller for videregående opplæring: Det er helt klart at behovet for et innføringstilbud før Vg1 har økt de siste årene. Ikke minst fordi stadig flere barn av arbeidsinnvandrere fra EØS-området har kommet til Norge med fullført grunnskoleopplæring fra hjemlandet, men uten norskkunnskaper. Disse elevene har behov for norskopplæring før de kan dra nytte av ordinær undervisning. Vi støtter utvalgets forslag om å innføre et år 0 for elever med svake norskferdigheter og / eller mangelfulle grunnleggende ferdigheter. Slike innføringsklasser må være et fylkeskommunalt tilbud. (Jf pkt om rett for elevene og plikt for skoleeier.) Som utvalget peker på, er det stor variasjon mellom fylkene når det gjelder antallet minoritetsspråklige elever. Det vil derfor være naturlig om ikke alle videregående skoler i et fylke gir dette tilbudet, men det må finnes flere steder, slik at elever i minst mulig grad må flytte for å kunne benytte tilbudet. Vi vil her vise til de svært gode erfaringene Fræna videregående skole i Møre og Romsdal gjorde med innføringsklasse for elever fra språklige minoriteter. De deltok i et prosjekt mot frafall i videregående opplæring som er omtalt på s. 80 i NAFOs Veien videre - Sluttrapport -Likeverdig opplæring i praksis! Det må også legges til rette for at minoritetsspråklige elever som har behov for det kan ta Vg1 over to år. Dette må, som utvalget skisserer, være et fulltidstilbud over to år, med forsterket norskopplæring og dobbel tid til å nå kompetansemålene for Vg1. Også elever som har gjennomført et år 0, skal tilbys Vg1 over to år hvis de har behov for det. Det er en forutsetning at verken et år 0 eller Vg1 over to år spiser av den 5-årige retten den enkelte elev har til å gjennomføre videregående opplæring. Som utvalget påpeker, vil det være viktig med fleksibilitet i tilbudene, slik at elever med gode ferdigheter i enkeltfag, kan følge ordinær undervisning i faget. For at elevene skal ta de omtalte ordningene i bruk, er det imidlertid viktig med positiv omtale og god rådgivning. Modellene må presenteres som normalordning for sent ankomne minoritetsspråklige elever. (Et mindretall i fylkesstyret ønsker, som referert i kap. 9, at et år 0 skal være obligatorisk for elever som ikke har språklige ferdigheter til å følge ordinær undervisning på norsk.) 15

16 Kap 11, Opplæring spesielt organisert for voksne etter opplæringsloven Innledning Utvalget mener at tiden er inne for et løft i voksenopplæringen. Dette er et syn vi deler. Det er viktig at regjeringen nå følger opp sine løfter fra St.meld. nr 44 ( ) om å satse spesielt på den gruppen voksne som har manglende grunnleggende ferdigheter og som ikke har gjennomført videregående opplæring. De må få styrket sine rettigheter, og det må tilbys fleksible løsninger som tar hensyn til behovet for å kombinere opplæring med arbeid og familieliv. Forslag til tiltak Utvalget har i dette kapittelet lagt fram 11 konkrete forslag til tiltak. Vi støtter de vurderinger og anbefalinger som utvalget kommer med. Spesielt vil vi framheve følgende punkter: Rettighetsfesting av særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring for voksne som får opplæring etter 4A i opplæringsloven. Dette må gjelde både for de som får grunnskoleopplæring etter 4A-1, og de som får videregående opplæring spesielt organisert for voksne etter 4A-3. I videregående opplæring bør det åpnes for at karakterer fra privatisteksamen i et annet fremmedspråk enn engelsk, kan erstatte engelskkarakteren. Utredning og utprøving av modeller for hvordan grunnopplæring for voksne kan kombineres med norskopplæring og introduksjonsordningen, og vektlegging av digitale basisferdigheter i opplæring som gis minoritetsspråklige voksne. For voksne som får grunnskoleopplæring etter Opplæringsloven 4A-1, må det utredes ulike former for økonomisk støtte / støtte til livsopphold. Hvis ikke, vil det fortsatt være et tilbud som velges bort av mange som trenger det. Voksne må gjøres bedre kjent med sine rettigheter og med de tilbud som finnes. Det må sikres lik praksis når det gjelder realkompetansevurdering. 16

17 Kap 12, Introduksjonsordningen og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Innledning Utvalget omtaler de foreslåtte endringene i introduksjonsloven og tilhørende forskrifter. Dette var ute på høring i 2009, og Utdanningsforbundet leverte da inn høringssvar. Våre synspunkter på de foreslåtte endringene antas derfor å være kjente, og utdypes ikke nærmere i denne sammenheng. Forslag til tiltak Vi støtter i all hovedsak utvalgets vurderinger og tilrådninger i dette kapittelet, men vil løfte fram enkelte tiltak, og også komme med noen tilleggsforslag. Generelt: Det er behov for en nærmere gjennomgang av den fremtidige organiseringen av, og innholdet i, opplæringen for voksne på alle nivåer. Ansvaret for opplæring etter introduksjonsloven overføres til KD. Utvalget viser hvor uheldig det er at deltakerne ofte må forholde seg til mange ulike læreplaner og tester, og at dette reguleres av ulike lovverk og sorterer under ulike departement. Introduksjonsloven må tilpasses opplæringsloven, og vi mener at all utdanning i Norge bør samles under ett og samme departement. Introduksjonsordningen: For å inkludere kvinner på best mulig måte i introduksjonsordningen, må familien sees under ett. Tilrettelegging og rollefordeling må være tema fra starten av. Fedrekvoten må utvides, og barna må sikres et barnehagetilbud mens foreldrene deltar i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet må tilpasses, og norskopplæringen må innrettes mot den utdanningen deltakeren allerede besitter: - Økt satsing på grunnskoleopplæring i programperioden for de som mangler grunnleggende ferdigheter, og utvidelse til tre år ved behov. - Kvalifiseringskurs for de som ønsker å ta høyere utdanning, og karriereveiledning og kurs i jobbsøkning for deltakere med høy utdanning. - NAV må komme inn med sine ordninger parallelt med norskopplæringen i starten av introduksjonsprogrammet. Norskopplæring og samfunnskunnskap: Det bør satses mer på differensiering av, og fleksibilitet i, norskopplæringen ut fra den enkeltes behov, og norskopplæringen bør 17

18 ses i sammenheng med andre kvalifiseringstiltak. Utvalget foreslår å utvikle et tilbud om gratis nettbasert norskopplæring. Vi mener det er riktig å satse på rimelige nettbaserte opplæringstilbud, men er redd for at krav om gratis opplæring lett kan gå på bekostning av kvalitet. Det er i dag utviklet gode nettbaserte opplæringsmoduler, for eksempel Min vei fra Grieg Multimedia, med god faglig og teknisk støtte som sannsynligvis vil svekkes hvis det blir krav om at det skal levers gratis. Rådgivningstjenesten må styrkes. Rådgiving i forhold til utdannings- og yrkesvalg må inn i opplæringsløpet, ikke bare som domene i læreplanen, men som et individuelt tilbud for å sikre forståelse for hvordan arbeidsmarkedet virker i Norge. Tilskuddsordningen må revurderes. Slik den virker i dag, kommer små og mellomstore kommuner dårlig ut. Vi deler utvalgets bekymring i forhold til at mange innvandrere ikke omfattes av retten til gratis norskopplæring. 18

19 Kap 20, Kompetanse Innledning Økt kompetanse på alle nivå i utdanningssystemet understrekes av utvalget som en nøkkelfaktor og en forutsetning for å oppfylle lovverkets bestemmelser om tilpassa og likeverdig opplæring for flerspråklige/minoritetsspråklige barn, unge og voksne. I tillegg til påfyll av kompetanse om flerspråklighet både innen lærerutdanningene og i yrkesutøvelsen, sier utvalget at det er nødvendig med en generell holdningsendring, både i opplæringssystemet og i samfunnet generelt, slik at flerspråklighet blir sett som en verdi for den enkelte og i samfunnet. Behovene for etter og videreutdanning synes særlig store innenfor videregående opplæring, voksenopplæringa og i barnehagen, men generelt trekker utvalget fram betydelige behov for kompetanseheving innen hele utdanningssystemet, inkludert PPT, skoleledere og kommunenivået. Ofte skyldes det manglende kompetanse at dagens regelverk ikke etterleves. Forslag til tiltak Utvalget legger fram 17 forslag til tiltak i kapittelet om kompetanse, og ingen av dem synes unødvendige eller kontroversielle vi kan gi vår støtte til alle de foreslåtte tiltaka! Noen er kortsiktige, andre langsiktige og dersom vi skal prioritere blant dem, vil vi trekke fram følgende: Kompetanseheving i yrkesutøvelsen. Det må tilbys etter og videreutdanning i hele opplæringssystemet, både innen generell flerkulturell kunnskap og innen andrespråkopplæring: De prioriterte områdene i den statlige videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet må snarest utvides til også å omfatte tilbud innen flerspråklighet, flerkulturell pedagogikk og flerkulturell forståelse. Det må også etableres et systematisk videreutdanningstilbud for førskolelærere. Flerkulturell forståelse, språkkompetanse språkutvikling og kompetanse i norsk som andrespråk må også inn i etter - og videreutdanningstilbud for skoleledere, for ledere i barnehagen, for lærere innen voksenopplæringa, samt for rådgivere. Endring i lærerutdanningene. Kompetanse i norsk som andrespråk, flerspråklighet, flerkulturell pedagogikk og flerkulturell forståelse legges inn som obligatorisk del av førskole og grunnskolelærerutdanningene, samt i PPU. Det opprettes et senter for språkutvikling. Utvalget trekker fram mange erfaringer fra prosjekt og lokal praksis, som må samles og systematiseres; kunnskapen og praksis innenfor tilbud til flerspråklige/minoritetsspråklige framstår som fragmentarisk og tilfeldig. Et slikt senter skal forske på hvordan en best mulig legger til rette for barns utvikling av flere språk. 19

20 I tillegg vil vi foreslå følgende: Pedagoger som har medbrakt lærerkompetanse fra andre land og som får denne godkjent av NOKUT, må få et tilbud om et særskilt introduksjonsprogram som inneholder norsk språk, samfunnsfag og offentlig forvaltning, slik at de kan få tilsetting i det norske utdanningssystemet. 20

21 Kap 21, Økonomiske og administrative konsekvenser Vi støtter utvalgets helhetlige samfunnsperspektiv når det gjelder økonomien i de foreslåtte tiltakene. Minoritetsspråklige barn, unge og voksne er en ressurs vi må investere i hvis vi seinere skal kunne høste i form av godt fungerende flerspråklige og flerkulturelle borgere. Norge har ikke råd til å la være. I den grad tiltakene som er skissert krever økte ressurser, mener vi det er av avgjørende betydning at kommuner, fylkeskommuner og høyere utdanningsinstitusjoner får tilført friske, statlige midler. Dette må bli en nasjonal satsning, bare slik kan vi oppnå at utvalgets mange gode forslag blir gjennomført i praksis. 21