Fisk. &Vilt. Kommunale mål i hjorteviltforvaltningen. Vestlendinger etabler samarbeid i hjorteforvaltningen!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fisk. &Vilt. Kommunale mål i hjorteviltforvaltningen. Vestlendinger etabler samarbeid i hjorteforvaltningen!"

Transkript

1 Fisk &Vilt Nr Forum for lokal vilt- og fiskeforvaltning Kommunale mål i hjorteviltforvaltningen Vestlendinger etabler samarbeid i hjorteforvaltningen! Fang og slipp hindring for lokal næringsutvikling? Østfoldinger satser på fisketurisme

2 Å kjenne sin besøkelsestid Sett fra et rettighetshaverståsted så har mye positivt skjedd i viltforvaltningen de senere årene. Ønske fra vår side har vært både å få til god forvaltning, samt at denne i størst mulig grad skjer i regi av utmarkslagene. Ny forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever gir gode muligheter for sistnevnte. I store deler av landet derimot ser det ikke helt ut som om private kjenner sin besøkelsestid. I en artikkel i dette bladet settes det fokus på organisering av det private samarbeidet i hjorteforvaltningen på Vestlandet. Her gjenstår det stedvis mye før en tilfredsstillende valdstruktur er på plass, at hjorten forvaltes etter bestandsplaner og der private står for den praktiske forvaltningen. Økt ansvarstaking fra vår side vil gi bedre grunnlag for næringsutvikling. Forvaltningen vil stedvis bli bedre. Aktiv forvaltning er den beste måten å hevde grunneierretten på, og rettighetshaverne vil ende opp med et handlingsrom for sin grunneierrett i tråd med intensjonen bak omlegging til lokal forvaltning. Roma ble ikke bygget på én dag. Organiseringsarbeidet på Vestlandet vil ta en del år. Vi håper på positiv støtte og godt samarbeid med det offentlige i dette arbeidet. I midten av november inviterer Direktoratet for naturforvaltning en rekke offentlige og private aktører til konferanse om hjorteviltforvaltning (elg, hjort, villrein og rådyr). Bakgrunn er både pågående omlegging i viltforvaltningen, forenkling av forskriftsverket og Skogeierforbundets og Bondelagets ønske om bedre og mer formalisert samarbeid på sentralt nivå. I 1995 ferdigstilte DN i samarbeid med en rekke aktører handlingsplanen Forvalting av hjortevilt mot I forordet til den trykte rapporten skriver DN at de har vedtatt å legge handlingsplanen til grunn for sitt arbeid på dette området. Av tiltakene som ble beskrevet, er noen fulgt opp bra andre ikke fullt så bra. Tanken om å gjøre opp status samt drøfte veien videre er god og viktig. Forhåpentligvis setter konferansen fokus på hva som er oppnådd så langt samt viktige utfordringer innen forsknings- og utviklingsarbeid i årene fremover. Om konferansen munner ut i en ny handlingsplan, en arbeidsgruppe, et fast sammensatt hjorteviltråd eller noe annet, er i utgangspunktet av underordnet betydning. Det som er viktig er at vi har klare og omforente mål samt en tilfredsstilende fremdrift i gjennomføring av aktuelle tiltak slik at målene nås innen rimelig tid. Svein Knutsen Veiledningsmateriell i utmarksforvaltning Fisk &Vilt Utgiver: Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund ISSN: Utvikling og redaksjonell produksjon SKOGeieren Lay- out Trond Brudevold Redaktør Svein Knutsen, tlf Adresse Norges Skogeierforbund P.B Vika, 0115 Oslo Trykk Naper Informasjonsindustri A/S Neste utgave November 2003 Side1 og 16: Erlend Haarberg Veiledere Pris Utgiver Organisering og forvaltning av innlandsfiske 60,- NSF Utmarkslaget - Forvaltning og saksbehandling 60,- NSF Driftsplanveileder for innlandsfisk 60,- NSF Fiskeregler for innlandsfiske 60,- NSF Lokal forvaltning og driftsplanlegging i vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye - Håndbok. 90,- NL Kreps i dammer og naturlige vann: muligheter for næring? 60,- NSF Kurshefte jaktlos* 60,- NSF Fisketurisme i laksevassdrag Håndbok 475,- NL Til ovennevnte hefte: Forretningsplan på CD- rom 1.495,- NL Jaktsalg 150,- SKI Jaktledelse 150,- SKI * Til dette heftet er det utarbeidet lydbånd (kassett) med engelske og tyske ord og uttrykk tilknyttet jakt. Pris kr 50,-/stk Eksempler på driftsplaner Driftsplan for Begna elv (Innlandsfisk) Gratis NSF Driftsplan for Mandalsvassdraget (Laksefisk) Gratis NL Driftsplan for Eidselva (Laksefisk) Gratis NL Driftsplan for Steinsdalselva (Laksefisk) Gratis NL Forkortelser: Norges Skogeierforbund (NSF), Norges Bondelag (NB), Norske Lakseelver (NL) og Skogbrukets kursinstitutt (SKI). For bestilling kontakt: Norges Skogeierforbund tlf fax Norske Lakseelver tlf fax Skogbrukets kursinstitutt tlf fax Porto og moms kommer i tillegg. 2

3 Fastsetting av kommunale mål og rammer i hjorteviltforvaltningen Av: Eivind Mauland 14 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever sier at rettighetshavere skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å få godkjent sine bestandsplaner. Forskriften forutsetter at det foreligger slike målsettinger - noe det i liten grad gjør. Målsettingene er et viktig grunnlag for den private planleggingen og for offentlig godkjenning. Dette bør kommunen nå få på plass! Økt selvstyre og forenkling Økt kommunalt selvstyre går som en rød tråd gjennom endringer i offentlig forvaltning. Det samme kan sies om oppgavefordelingen mellom offentlig og privat sektor. Det er et vedvarende søkelys på hvilke oppgaver som krever offentlig engasjement og hvilke som mer hensiktsmessig kan ivaretas av privat sektor. Kommunene står relativt fritt i sitt arbeide med å definere offentlige målsettinger, men forventes å reflektere sin plikt til å stimulere og legge til rette for bestandsplanlegging i privat regi. Helhetlig samfunnsansvar Viltfaglig har kommunen et godt og spennende utgangspunkt og kan definere målsettinger, som både tar hensyn til lokale bestandsutfordringer og lokal organisering av forvaltningen. Kommunen er imidlertid ingen sektormyndighet, men har et helhetlig ansvar for samfunnsutviklingen. Dette innebærer at kommunale målsettinger også skal ta hensyn til skader hjorteviltet påfører andre interesser og til hjorteviltet som grunnlag for næring og rekreasjon. Kommuner som tar ugangspunkt i denne helheten bør ha et godt utgangspunkt for å utarbeide tjenelige målsettinger. Kommuner som utformer målsettinger for å videreføre tradisjonell detaljstyring vil høyst sannsynlig oppleve stillstand og konflikter. Målstyring Kommunale målsettinger for hjorteviltforvaltningen bør med andre ord fange opp og avspeile kommunens faktiske rolle både som myndighetsorgan og som tilrettelegger og tjenesteyter. Ofte vil det være hensiktsmessig å utforme overordnede og langsiktige målsettinger som utdypes gjennom mer kortsiktige, konkrete og etterprøvbare delmål. De kortsiktige målene bør tilpasses lokale forhold og være gjenstand for årlig evaluering og eventuelt justering. Overordnede og langsiktige målsettinger er gjerne knyttet til bærekraftig forvaltning av arealer og bestander, samt til næringsmessig og rekreasjonsmessig nyttiggjørelse av viltressursene. Slike overordnede mål kan med fordel også fastsettes for oppgavefordelingen mellom privat og offentlig sektor. Eksempelvis ved at kommunen vedtar en målsetting om bestandsplanbasert forvaltning basert på godt organiserte og rasjonelle planenheter. Hva kommunen mener med godt organiserte og rasjonelle planenheter kan fremgå av delmålene eller av saksfremstillingen. Kommunen må påse at overordnede mål er innenfor rammen av nasjonale og eventuelt fylkesvise målsettinger. Delmålene kan for eksempel gå på kvalitet av kommunens tjenesteyting, tilpassning av bestandens størrelse til beite og skadesituasjon, innhenting og formidling av beslutningsunderlag, kvantitative og kvalitative mål knyttet til privat organisering/innhold av bestandsplaner, mål knyttet til kompetanse og kompetanseutvikling, håndtering av administrative oppgaver som fallvilt mv., næringsutvikling, jaktutøvelsen og ikke minst mål for den kommunale forvaltningen av økonomiske virkemidler. I forhold til rettighetshavernes arbeide med bestandsplanlegging er det viktig at kommunale målsettinger foreligger og er gjort kjent i god tid før selve planarbeidet starter. Videre bør kommunen unngå detaljerte kvalitetsmål knyttet til den biologiske delen av driftsplanbasert forvaltning. Planområder som har etablert hensiktsmessig og godt organisering bør ha stor frihet, så lenge den biologiske forvaltningen ikke strider med overordnede biologiske målsettinger. Inntill kommunene har fastsatt kommunale målsettinger for hjorteviltforvaltningen, vil kommunale avslag på søknader om bestandsplaner måtte begrunnes i hjorteviltforskriften generelle krav. Av hensyn til kommunal selvråderett gir 14 få føringer knyttet til bestandsplaner. Innfrir planområdet disse generelle kravene skal det mye til for at et kommunalt avslag blir stående om det blir påklaget. I de fleste kommuner vil det være naturlig å behandle og vedta målsettinger knyttet til hjorteviltforskriftenes 14 som et enkeltvedtak. Ikke minst fordi det haster med å få målsettingene på plass av hensyn til behandlingen av bestandsplaner. Målsettingene bør være gjenstand for ordinær høring til lokale aktører som berøres av vedtaket. Når det gjelder overordnede og mer langsiktige kommunale mål vil det ofte også være aktuelt å innarbeide disse knyttet til utarbeidelse og rullering av overordnede planer for kommunal virksomhet (kommuneplan/delplan). Et klassisk eksempel kan være arealforvaltning av viltets leveområder og målsettinger knyttet til næringsmessig og rekreativ utnyttelse av viltressursene. Kommunene må sette mål og rammer for den lokale elg- og hjorteforvaltningen slik at utmarkslagene vet hvilket handlingsrom de har i den planbaserte forvaltningen. Foto: Erlend Haarberg. 3

4 Hva ønsker den private forva Den generelle samfunnsutviklingen har satt sitt preg også på Norsk viltforvaltning. Økt lokalt ansvar og forenkling av offentlig sektor er nedfelt i nye forskrifter. Rettighetshaverne er gitt det praktiske og økonomiske ansvar for bestandsforvaltningen av høstbare viltarter. Omstilling er i seg selv krevende. Aktørene skal håndtere nye ansvarsområder og bekle nye roller. En sentral utfordring består i å samhandle for å bringe videre det beste i norsk viltforvaltningstradisjon. Hva ønsker den private forvaltningen seg av kommunene? Endring krever tid Utmarkslag ønsker seg forutsigbarhet fra kommunen i elg- og hjorteforvaltningen og at det gis et reelt handlingsrom når bestandsplaner skal utarbeides. Foto: Erlend Haarberg. Sammenlignet med andre forvaltningsområder har viltforvaltningen vært preget av offentlig detaljstyring. Mens det er relativt enkelt og raskt å foreta endringer på papiret er det ofte krevende å endre tradisjoner, holdninger og praktisk forvaltningsutøvelse. Noen deler av landet har kommet langt, andre sliter med å tilpasse seg endringene. Ser en på hjorteviltforvaltningen var utgangspunktet for omleggingen variert. Omlegging til en planbasert bestandsforvaltning i regi av rettighetshaverne var et lite skritt i områder med god organisering (store rasjonelle enheter), men en stor utfordring i kommuner med mange små og svakt organiserte vald. En viltforvalter i et vestlandsfylke gav i en samling uttrykk for at han var i mot hele omleggingen. Han så den rett og slett ikke gjennomførbar. Uttalelsen kom nok fra hjertet, men var neppe i samsvar med den politikk vedkommende var satt til å forvalte. Den var vel heller ikke egnet til å motivere kommuner eller rettighetshavere til innsats. Fra eget ståsted nikket jeg gjenkjennende til situasjonsbeskrivelsen. Den var i store trekke sammenfallende med vår situasjon på tidlig 90-tall. Det er imidlertid mye som kan utrettes på kort tid for å innfri intensjonene med omleggingen. En god start er å hente frem de gulerøttene en faktisk rår over og bruke dem. Stimulering og tilrettelegging Et sentralt punkt er at kommunene, i samsvar med hjorteviltforskriftens 14, skal stimulere og legge til rette for rettighetshavernes bestandsplanlegging. Her har 4

5 tningen seg av kommunene? Av: Eivind Mauland kommunene fått bedre virkemidler og større frihet enn tidligere. Rettighetshaverne forventer at denne selvråderetten brukes til å utforme retningslinjer for kommunale viltfond som fremmer planbasert forvaltning. For kommunen ligger det store besparelser i etablering av en godt fungerende privat forvaltning. Mange kommuner vil være tjent med å legge inn egne midler i sitt viltfond for raskere å oppnå resultater. For en kommune er det unektelig stor forskjell på drive bestandsforvaltning gjennom 30 til 40 vald kontra 3 til 4 godt organiserte planområder(vald) som selv står for bestandsforvaltningen. Kommunen skal også fremme planbasert forvaltning gjennom kommunale målsettinger og rammer ( 14). Kommunen bør utforme målsettinger og rammer, tilpasset lokal situasjon, men som klart tilkjennegir ønsket retning med hensyn til kvalitative forbedringer (planenhetenes arrondering og organisering). Mange kommuner vil være tjent med å drive sitt praktiske utviklingsarbeid i et samarbeid med regionale kompetansemiljøer og landbrukets lokale organisasjoner. Det gjelder både arbeidet med å organisere planenheter og arbeidet med å utvikle og revidere bestandsplaner. På den måten bidrar kommunene til å utvikle og opprettholde et godt kompetansetilbud innenfor viltforvaltningen. Kommunenes viktigste funksjon i viltforvaltningen er å være tjenesteyter. Kommuner som er dyktige i sin informasjonsformidling, som initiativtakere til kurs- og seminarer og til å sette i gang utviklingstiltak har gjerne også en godt fungerende rettighetshaverstyrt bestandsforvaltning og et godt samarbeid. Nylig utgitte kursbøker i målrettet elg- og hjorteforvaltning bør være til god hjelp. Kommunal bistand gjerne i form av sekretærfunksjoner for ulike råd og utvalg kan være et positivt og godt tiltak for å fremme samhandling og utvikling. Ofte kan slik bistand være hensiktsmessig i tilknytning til samarbeidsordninger på regionalt nivå. Reelt ansvar Erfaring viser at mange kommuner har vansker for å legge bak seg tradisjonell detaljstyring overfor rettighetshavere som har utviklet en bestandsplanbasert forvaltning. I noen tilfeller kan det sikkert være nødvendig og berettiget å kreve endringer i fremlagte bestandsplaner. Alt for ofte ser en imidlertid at kommuner setter krav om at omsøkt kvote justeres opp eller ned med noen få dyr som vilkår for å godkjenne bestandsplaner. Andre ganger forutsetter kommunen mindre endringer i planlagt sammensetning av jaktuttaket i avskytningsplanen. Bestandsplanforvaltningen skal ikke benyttes som et offentlig virkemiddel til å nå et mer presist uttak enn hva kommunen har mulighet til etter 15 (pålagt målrettet avskytning). Tvert imot må overføringen av praktisk ansvar for bestandsforvaltningen til rettighetshaver være reel for å fremme motivasjon og insitament. Alt for mange kommuner har hatt fokus på å servere bestandsplanforvalterne den rette biologiske medisinen, isteden for å signalisere at dette ansvaret nå ligger hos rettighetshaverne. Har man oppnådd rasjonelle og godt organiserte planenheter er det på alle måter et dårlig kommunalt signal å starte samarbeidet med å nekte godkjenning av bestandsplaner med grunnlag i biologisk flisespikkeri. For å sitere en profilert viltforvalter; Det er bedre å slippe rettighetshaver til bak rattet enn å ha ham kjeftende i baksete. Forutsigbarhet En annen artikkel i dette nummeret av Fisk & Vilt tar for seg kommunale mål og rammer i viltforvaltningen. Hjorteviltforskriftenes 14 krever at bestandsplaner skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Forskriften forutsetter at slike mål skal foreligge som en premiss for den private planleggingen. Et fåtall kommuner ser ut til å ha utviklet slike målsettinger. Dermed har den private forvaltningen heller ikke mulighet til å ivareta målene i sitt planarbeid. Man står da i den paradoksale situasjon at offentlig forvaltnings- og godkjenningsmyndighet krever at den private forvaltningen skal formulere målsettinger og ta hensyn til offentlige mål som ikke finnes. Det bør selvsagt ikke være slik at kommunen fastsetter sine målsettinger som ledd i behandlingen av rettighetshavernes bestandsplaner. Offentlige målsettinger må foreligge i tide til at den private forvaltningen kan ta hensyn til disse i sin planlegging. De kommunale målsettingene bør også være gjenstand for drøftinger med private aktører, for eksempel i form av høring, før behandling i kommunen. Romslighet Både hensynet til å nå målene med omleggingen og til å lykkes med en kvalitetsforbedring av viltforvaltningen, stiller krav til romslighet så vel innenfor offentlig som privat sektor. Rom ble ikke bygget på en dag. Forskjellene som preger viltforvaltningen i ulike landsdeler vil nødvendigvis måtte avspeiles i ulike prioriteringer. Det bør imidlertid uansett utgangspunkt, ikke levne tvil om retningen i utviklingen. Her har både rettighetshaversiden og overordnet offentlig forvaltning en viktig oppgave i å tydeliggjøre forventninger og krav overfor den kommunale viltforvaltningen. Foto: Erlend Haarberg.

6 Jaktrettshavere på Vestlandet For å lykkes i å realisere målet om en planbasert hjorteforvaltning, må først fundamentet bygges. Lag må organiseres og tilhørende vald godkjennes. Likevel er det store områder der slikt samarbeid er fraværende eller svakt utviklet. Det er da ikke grunnlag for å overta forvalteransvar. Trapper det offentlige ned innsatsen i hjorteforvaltningen i slike områder, kan dette føre til en negativ utvikling. Ved at rettighetshavere etablerer samarbeid og tar et forvalteransvar, etableres grunnlaget for en helhetstenking der forvaltning av både vilt, skog og andre utmarksressurser kan sees i sammenheng. Artikkelen bygger på stoff i boken Målrettet hjorteforvaltning som Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund gav ut på Landbruksforlaget tidligere i år. Av: Svein Knutsen Fådyrsvald svært utbredt I Vestlandsfylkene er det mange og store utfordringer knyttet til etablering av vald og tilhørende driftsenheter/utmarkslag. Valdstrukturen i de fleste kommunene preges av et høyt antall vald som hvert dekker et lite areal. Det private samarbeidet er rettet mot utøvelse av jakten og hvert vald har sitt jaktlag (noen vald har flere jaktlag). Derimot er det ofte ikke formalisert et samarbeid om forvaltning av hjorten (dvs. etablert lag med vedtekter). De private fremstår dermed ikke som forvaltere, men kun som jegere. Grunnlaget for å vedta og gjennomføre en bestandsplan er ikke tilstede under slike forutsetninger. I en prosess som tar sikte på å etablere et formalisert samarbeid gjennom et utmarkslag som dekker et større område/vald, vil man møte utfordringer av både faglig, praktisk og sosiologisk karakter. Formalisering av lagssamarbeid Figuren på neste side vises en tenkt situasjon før og etter organisering av en større driftsenhet (utmarkslag) i hjorteforvaltningen. De ulike teigene er både grunneierlag, sameier, offentlig eiendom og private eiendommer (men også stiftelser og bedrifter kan stå som eiere). Årlig tildeles disse fellingskvote fra kommunen. Valdene i området er relativt små og med et lavt antall fellingstillatelser hver. I et organiseringsarbeid gjennomføres en åpen, inkluderende og demokratisk prosess blant potensielle medlemmer. Ofte er det nødvendig å avholde flere møter i denne fasen. Det anbefales å etablere samarbeid med egen grunneierorganisasjon som kan bistå med å utarbeide forslag til vedtekter og nødvendige regler. Denne kan også bidra med arbeidskraft og sekretærtjenester for å sikre en god framdrift. Etter hvert oppnås det forhåpentligvis enighet blant jaktrettshaverne i området om å etablere ett stort vald og formalisert samarbeid gjennom et lag. Dette laget skal senere utarbeide bestandsplan som ledd i en stammerettet hjorteforvaltning. Laget som dannes kan ha ulike kategorier medlemmer. De vanligste vil være grunneierlag, private eiendommer, offentlige eiendommer, sameier eller grupper av grunneiere. Ett sameige må stå som ett medlem i laget. Typisk er også at jaktrettshavere som tidligere sto bak ett vald, samles om å bli ett medlem (dvs. at de skriver under felles innmeldingserklæring). På Vestlandet brukes ofte jaktfelt som navn på sistnevnte type medlem. I andre deler av landet, og der det jevnt over er langt større eiendommer, er det vanligere at den enkelte jaktrettshaver er direkte medlem i laget som utarbeider bestandsplanen. På Vestlandet anbefaler grunneierorganisasjonene vanligvis at det etableres lag der jaktrettshaverne bak det tidligere mindre valdet går sammen om en kollektiv innmelding og blir ett medlem. Hjortens ekspansjon i bestandsstørrelse stiller krav til samarbeid mellom jaktrettshavere over store områder. En av de største utfordringene i den sammenheng er å etablere store og godt arronderte vald. Foto: Erlend Haarberg. 6

7 etabler samarbeid! Dette fordi det er gjennomgående mange små eiendommer. En slik organisering gir færre medlemmer, forenkler arbeidet med administrasjon og drift og gjør det enklere å oppnå tilfredsstillende arealomfang. Gjennom å skrive under på innmeldingserklæring, gir medlemmene utmarkslaget ansvar for hjorteforvaltningen. Konkrete arbeidsoppgaver blir bl.a. å utarbeide bestandsplan og fordele fellingskvote blant medlemmene. Ofte vil det være aktuelt å utarbeide en del praktiske kjøreregler for eksempel for inndeling av lagsområdet i forvaltningsområder, fordeling av fellingskvote, håndtering av skadedyr, fallvilt, ettersøk, feilfellinger, kontroll, rapportering, osv. Slike regler vil ofte forebygge konflikter og lette arbeidet med å administrere laget. Innenfor rammer fastsatt av laget avgjør medlemmene fordeling av kvote internt og utarbeider regler for utøvelse av jakten. Når det gjelder næringsutvikling, vil dette vanligvis skje i regi av medlemmene eller enkeltgrunneiere. Utmarkslagene kan ha en eller flere viltog fiskearter innenfor sitt arbeidsområde. Noen arbeider utelukkende med hjorteforvaltning, mens andre har også småviltforvaltning og fiskeforvaltning i tillegg. Utover den biologiske forvaltningen, kan laget også brukes som en arena for diskusjon og samarbeid om utvikling av jaktsalg i næringsøyemed. Bruk av tvang Når det gjelder tvangsorganisering av privat samarbeid ved å nekte tildeling av fellingstillatelse til små vald, så har Stortinget tidligere gått imot dette. I Odelstingsproposisjon nr går det frem følgende: Loven hviler også på det prinsipp at den grunneier som disponerer et sammenhengende minsteareal har krav på fellingstillatelse. Derimot kan tvangsorganisering gjennomføres som bruksordning etter Lov om jordskifte eller etter viltlovens bestemmelser i kap. VIII, 37 (sammenslåing til felles viltområde). Geografisk avgrensing av valdet I teorien bør den geografiske avgrensingen av et vald fastsettes slik at den inkluderer en hjortestammes leveområde gjennom året. Da kan man lage én plan som står for forvaltningen av hele den aktuelle stammen. I praksis viser dette seg å være vanskelig fordi kunnskapen om områdebruk og eventuelle trekkruter ofte er lav. Videre vil valdet bli så stort at tilhørende utmarkslag får et for stort antall medlemmer, med alle utfordringer dette medfører. En del undersøkelser har vært og blir gjennomført i ulike landsdeler for å få kunnskap om hjortens områdebruk. Slike er kostnadskrevende og gjennomføres gjerne gjennom et regionalt samarbeid med kommuner, Fylkesmannens miljøvernavdeling og flere utmarkslag. Viltfondsmidler kan benyttes til å finansiere slike undersøkelser. Kunnskapen som fremkommer er viktig å bruke når vald skal avgrenses og det lokale og regionale samarbeidet skal utvikles. Ofte brukes barrierer som fjord, dalfører, elv, innsjø, vei, jernbane eller fjellområde når et vald skal avgrenses. Vær likevel klar over disse i hjortens øyne ikke alltid oppfattes som vandringshindre. Videre er det viktig at det beste ikke blir det godes fiende. I de fleste tilfeller vil det være et fremskritt å få større forvaltningsenheter enn nødvendigvis å fange opp hele leveområdet i en organisatorisk enhet. Erfaringsvis er det ikke alltid den faglige kunnskapen som kommer i første rekke når vald skal avgrenses. Ofte spiller sosiologiske forhold en viktig rolle. Også nye og gamle kommunegrenser har vist seg å være effektive barrierer for samarbeid. Her, som alle andre steder, er det viktig å fokusere på de faglige forbedringer som kan oppnås gjennom samarbeid. I tillegg er det mange stordriftsfordeler å hente på det administrative plan ved store driftsenheter/vald. Det kan imidlertid oppstå en del utfordringer og ulemper hvis de blir for store. Mangel på demokrati og svakt eierforhold til planer og vedtak kan bli konsekvenser. Av og til er eneste farbare vei å starte med mindre lagsområder/vald, og bruke flere år på å utvikle samarbeid over større områder. I slike tilfeller bør det gå frem av lagenes bestandsplaner at de skal delta i et regionalt samarbeid samt arbeide for sammenslåing med andre lag over tid. Elv Sameie Grunneierlag Private eiendommer Innsjø Større privat eiendom Større privat eiendom Private eiendommer Elv Grunneierlag Før organisering. Området består av mange små vald. Hvert av disse kan ha en eller flere jaktrettshavere. Elv Sameie Grunneierlag Private eiendommer Innsjø Større privat eiendom Større privat eiendom Private eiendommer Elv Grunneierlag Offentlig eiendom Privat Elv Privat Valdgrenser Valdgrenser Eiendomsgrenser Eiendomsgrenser Offentlig eiendom Etter organisering. Det er etablert ett stort vald og tilhørende lag. Jaktrettshaverne som tidligere hørte til ett vald, har meldt seg inn som ett medlem i laget. Ill.: Bjørn Norheim. Privat Elv Privat Egne og andres hjort Hvis det skal ha noen hensikt å utarbeide bestandsplan, må det gjennom valg av avskytningsstrategi være mulig å nå målene som er satt for bestanden. For å klare dette, er det viktig å finne en tilstrekkelig størrelse på valdet slik at man i størst mulig grad forvalter egne hjort. I denne sammenheng brukes begrepet leveområde. Med leveområde menes det området et dyr bruker gjennom livet. Hvis for eksempel kun 30 % av hjorten i eget vald er egne dyr (oppholder seg her gjennom året) og 70 % oppholder seg både på eget og andres vald, er det lite hensiktsmessig å utarbeide plan uten samarbeid med nabolagene. Andelen egne dyr øker med størrelsen på valdet. Selv om man lokalt mener å ha et stort vald, kan det vise seg at man deler en relativt stor andel dyr med nabovaldene. Disse kan bistå med råd innen organisering av det private samarbeidet i hjorteforvaltingen: Skogeigarlaget Vest tlf / Sogn- og Fjordane Skogeigarlag tlf / Skogeierforeninga Nord tlf Norsk Hjortesenter tlf

8 Evaluering av Sett-hjort og Vårteljing som verktøy i hjorteforvaltninga Norsk Hjortesenter arbeidar no med å evaluere Sett-hjort og Vårteljing som forvaltningsverktøy for hjorteforvaltninga. I eit fireårig prøveprosjekt har Sett-hjort blitt prøvd ut i 11 prøvekommunar på Vestlandet. I tillegg vert Vårteljing i dag brukt av mange hjorterike enkeltkommunar rundt omkring i landet. Evalueringsprosjektet er eit samarbeid med Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag. Kva er Sett Hjort og Vårteljing Kort fortalt går Sett-hjort ut på å registrere observasjonar av hjort under jakta (både dei som berre vert sett og dei som vert felt). Observasjonane vert sett i samanheng med kor mykje tid som vert nytta på jakt (tal timar og tal jegerar). Ut frå dette håper ein å kunne seie noko om endringar i bestandstilhøva over tid. Sett-hjort er bygd opp på tilsvarande måte som Sett-elg. Data frå Sett-elg registreringar har blitt nytta som verktøy innan elgforvaltninga gjennom mange år. Informasjonen frå desse registreringane har gitt verdifull kunnskap om bestandsendringar, og har vore ei viktig rettesnor for elgforvaltninga. Vårteljing av hjort føregår ved at ein på Av: Brigt Samdal og Vebjørn Veiberg, Norsk Hjortesenter nattetid registrerer hjort som beitar på innmarka om våren. Registreringane vert gjerne gjort frå bil med kikkert og lyskastar. Grunna varierande metodikk og rutinar ved registreringsarbeidet, har resultata frå denne innsatsen hatt ulik kvalitet. Talmateriale Prøveprosjektet for Sett-hjort vart starta gjennom Driftsplanprosjektet ( ) til Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag. Gjennom dei fylkesvise delprosjekta på Vestlandet sette ein i 1999 i gong innsamling av talmateriale frå registrering under jakta. Gjennom fire påfylgjande jaktsesongar har ein årleg samla inn i overkant av registreringar frå dei 11 kommunane. Fylgjande kommunar har vore med i prøveperioden for Sett-hjort ( ): Samarbeidspartar Evalueringa er finansiert gjennom Direktoratet for naturforvaltning sitt sentrale viltfond, tilskot frå kommunane som har vore med i prøveperioden, fylkesmennene på Vestlandet, Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag. Norsk Hjortesenter har hovudansvaret for evalueringsarbeidet, men samarbeidar med Ressurssenteret i Tingvoll og dei fylkesvise delprosjekta til skogeierforeninger og bondelag på Vestlandet. I tillegg gjer ein seg nytte av kompetansepersonar frå ulike fagmiljø. Målet med evalueringa av materiale og erfaringar frå Sett-hjort og Vårteljing, er å sikre at det framtidige registreringsarbeidet gir informasjon som medverkar til å styrke grunnlaget for ei langsiktig og berekraftig forvaltninga av ein felles hjortebestand. Gjennom vurdering av innsamlingsmetodikk, skjemautforming og organisering, skal ein kome fram til sterke og svake sider ved Setthjort og Vårteljing som verktøy. Evalueringa er derfor nøydd til å konsentrere seg om kva praktiske erfaringar som er hausta, og brukarane og styresmaktene sin oppslutnad, forventningar og haldningar til denne type arbeid. Ein må i tillegg forvente at ein gjennomgang av det innsamla materialet vil kunne gi svar på om metoden i si noverande form, har gitt samsvarande informasjon over dei åra den har vore prøvd. Møre og Romsdal: Tingvoll og Halsa. Sogn og Fjordane: Askvoll, Gaular, Førde og Jølster. Hordaland: Kvinnherad og Voss. Rogaland: Bokn, Vindafjord og Tysvær. Evalueringa av Vårteljing vil bli gjort med utgangspunkt i registreringsdata frå følgjande område: Møre og Romsdal: Tingvoll kommune (22 år med 1 teljedato). Sogn og Fjordane: Stryn kommune (7 år med 1 teljedato + forstudie i egna område). Hordaland: Voss kommune (9 år med 4 teljedatoar). Haugalandet (Nord-Rogaland/Sør-Hordaland): 4 år med 7 teljedatoar i 10 kommunar). I tillegg til dette datamaterialet har det gått ut spørjeskjema til 15 kommunar som i dag gjennomfører vårteljing. Sett hjort er en robust metode som summerer opp det alle jegere i et område observerer under jakta. Dette er langt bedre enn synsing basert på det en eller noen få jegere observerer. Foto: Erlend Haarberg. 8

9 ? Spørjeundersøking Ein vesentleg del av arbeidet knytt til ei eventuell vidareføring/innføring av Sett-hjort eller Vårteljing vil vere knytt til lokale forvaltningsledd. Erfaringane frå pilotarbeidet til frivillige prøvekommunar er derfor ei viktig informasjonskjelde. Forslag til organisering av oppgåver og motivering av involverte aktørar, er innspel som vil bli vektlagt. Folk sine haldningar er avgjerande for ei seinare suksessfylt gjennomføring. Ei samanstilling av erfaringsgrunnlaget og konstruktive endringsforslag frå ulike aktørar, vil derfor vere ein naturleg del av evalueringsarbeidet. Totalt 15 kommunar og 91 grunneigarar/valdansvarlege er blitt oppmoda om å svare på ei rekke spørsmål knytt til praktiske erfaringar, forventningar, oppfølging og eventuelle endringsforslag. I tillegg til at ei slik konkret tilbakemelding vil seie mykje om det arbeidet som allereie er gjort, vil det også peike på kva område forbetringstiltak bør prioriterast inn i mot. Gjennom evalueringsarbeidet står følgjande spørsmål sentralt: Kva er den forvaltningsmessige nytteverdien av Sett-hjort og Vårteljing? Kva haldbar informasjon kan ein få ut av desse registreringsmetodikkane? På kva geografisk skala kan resultata nyttast (bygd, kommune, region)? Er det ulike forhold som med fordel kan endrast i eit vidare arbeid? I tillegg ønskjer ein å gi konkrete tilrådingar knytt til: Ansvarsfordeling knytt til innsamling og bearbeiding av råmateriale, rapportering av resultat og vidare bruk av opplysningane. I prøveperioden for Sett-hjort har ein m.a. sett på fylgjande variablar: Samansetjing av ulike kategoriar (alder og kjønn) Sett-hjort per jegerdagsverk Sett kolle per sett bukk Sett kalv per sett kolle Felte av sette dyr Slaktevektutvikling Evalueringas innhald Ein gjennomgang av Sett-hjort og Vårteljing må sjåast i lys av at vi i utgangspunktet har lite presis informasjon om korleis den verkelege bestanden har endra seg. Nokon fasit til å kontrollere dei resultata ein kjem fram til eksisterar derfor ikkje. Evaluering lyt såleis i hovudsak fokusere på kva moglegheiter og avgrensingar som ligg i sjølve registreringsmetodikken, kvaliteten til det innsamla talgrunnlaget og organiseringa av dette overvakingsarbeidet. Mykje relevant kunnskap kan hentast frå det mangeårige arbeidet med Sett-elg. Dette verktøyet har blitt eit godt innarbeidd og uunnverleg hjelpemiddel innan elgforvaltninga. Ønskemålet er at ein på sikt også kan få utarbeidd eit tilsvarande verktøy til hjelp også for hjorteforvaltninga. I dag vert Vårteljing av hjort gjennomført etter ulik praksis. Dette gjeld både med omsyn til kva som blir registrert, når registreringane skjer og kva vekt den lokale viltforvaltninga legg i resultata ein får. Det er derfor eit ope spørsmål om dette arbeidet bidreg med relevant informasjon av praktisk nytte i si noverande form. Foto: Erlend Haarberg. Klar oppgåvedeling er viktig Om konklusjonen av evalueringa blir at innsamling av slik bestandsinformasjon har konkret nytteverdi for den lokale hjorteforvaltninga, er det viktig å finne fram til rasjonelle og tenelege oppgåvefordelingar for det vidare arbeidet. Denne fordelinga må stimulere engasjementet hos jegerar og grunneigarar, samtidig som nødvendig kvalitetskontroll, overhalding av tidsfristar og sikring av langsiktige løysingar vert tatt i vare. Dersom evalueringa anbefalar bruk av metodane i hjorteforvaltninga, vil ein utarbeide ei handbok for korleis metodane bør nyttast. Handboka skal både gje svar på kva slags informasjon ein kan få ut av metodane og korleis informasjonen kan nyttast i forvaltninga. Vidare vil det vere viktig å utarbeide ei rettesnor for korleis arbeidet skal gjerast i praksis, slik at ein unngår feil i utfylling av m.a. skjema. Datainnsamling mogeleg frå hausten Evalueringsarbeidet er nå inne i sin avsluttande fase, og ein håpar at alt skal vere klart før hjortejakta hausten Meininga er då å ha ferdigstilt både sjølve evalueringsrapporten, nytt skjema for utfylling under jakta, handbok for korleis arbeidet skal gjerast og forslag til oppgåvefordeling mellom ulike aktørar. Presisjonen på dei bestandsmåla ein i dag nyttar som avgjerdsgrunnlag, er i det store og heile svært dårleg. I så måte representerer eit kvart tiltak som kan betre denne situasjonen eit steg i rett retning. Dette er derimot ikkje eit argument for å bruke tid og ressursar på metodar som ikkje betalar seg i form av auka kunnskap om bestandssituasjonen eller bestandsutviklinga. Ei eventuell anbefaling om bruk av metodane vil difor leggje til grunn at det skal vere samsvar mellom innsatsen i registreringsarbeidet og kva ein kan hente ut frå materialet. 9

10 Fisketurisme I Mellom- Europa er gjedda en langt høyere skattet ressurs enn her i landet. Foto Børre Dervo. Norge har blant Europas største innlandsfiskeressurser, men de er kun i begrenset grad utnyttet for å skape inntekter til Bygde-Norge. I de aller fleste tilfeller selges kun fiskekort uten kobling til andre aktiviteter. Enkelte steder tas det derimot sikte på å utvikle et tilrettelagt fiske i en pakke som markedsføres og selges til bestemte målgrupper i inn- og utland. I Akershus og Østfold gjøres nettopp dette. I samarbeid med svenskene har Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold etablert prosjekt Fisketurism i grensland. Målet er blant annet å utvikle 50 husvære av høy standard som skal markedsføres i inn- og utland. Av: Svein Knutsen Innlandsfiske viktig for lokal verdiskapning Det finnes trolig flere tusen fiskekortområder for innlandsfiske i Norge. Disse bidrar til en turiststrøm som representerer et stort volum innenfor reiselivet i Norge. Uten dette tilbudet ville antall utenlandske turister som besøker Norge vært merkbart lavere. Inntektene fra fiskekortsalget isolert sett gir i de fleste tilfeller lite eller ingen utbytte til tilbyder. Derimot danner tilbudet grunnlag for inntjening hos lokale overnattingsbedrifter og varehandel. Et eksempel på et område der innlandsfisketurisme en viktig del av det lokale næringsgrunnlaget, er i Engerdal. Her omsettes det i et begrenset område fiskekort for ca. kr 1 million årlig. Fiskerne legger igjen et høyt antall overnattingsdøgn og bidrar til økt omsetning i den lokale varehandelen. Alt dette bidrar ikke nødvendigvis til mange nye arbeidsplasser, men til å sikre lokale arbeidsplasser. Derimot er årlig omsetning knyttet til alle former for fritidsfiske, unntatt fiske i lakseførende elver, beregnet til å være kr 1,2 milliard. Undersøkelser har vist at for hver krone som brukes på fiskekort, så legger en tilreisende fisketurist igjen ca. kr 10 kroner på kjøp av andre varer og tjenester lokalt. Dette er overnatting, mat, drivstoff, fiskeutstyr, osv. Alle disse varene gir ikke like god lokal verdiskapning. For eksempel gir kjøp av drivstoff lav lokal verdiskapning. Kjøp av overnatting og guiding gir derimot høy lokal verdiskapning. Det aller meste av inntektene fra fiskekortsalget i innlandet går til forvaltning av fiskeressursene, og lite utbetales som utbytte til fiskerettshaverne. På dette feltet hentes det aller meste av inntekten fra salg av andre varer og tilleggstjenester. Hvem er fisketuristen? Feriemotiver eller en blanding av slike er et komplisert felt, slik at det ofte er vanskelig å skille ut fisketuristen fra andre typer turister. Blant de som utøver innlandsfiske finnes mange ulike grupper og med ulike interesser, behov, betalingsvillighet, reisevaner osv. For å gjøre en forenkling kan de deles inn i tre grupper: 1) De som drar på ferie for å fiske ( spesialistene ) Ett eksempel på spesialist er fluefiskeren som drar til Trysilelva for å fiske stor harr med tørrflue. Betalingsvilligheten til slike fiskere er ofte god, men antallet er betydelig lavere enn for andre typer fiskere. Dette gjør at inntjeningen til entreprenørene som selger til spesialister kan være høy, men samlet sett legger andre typer fiskere igjen mer penger. 2) De som fisker mens de er på ferie ( familiefiskerne ) En stor del av denne gruppen er familier. De drar på ferie i sommerhalvåret til et sted der de både kan fiske og drive med andre aktiviteter for å dekke behovet til alle familiemedlemmene. Det sannsynlig at mange utlenlandske turister av denne typen velger Norge som ferieland nettopp fordi de kjenner til at fiskemulighetene her er gode. Fiske blir dermed et trekkplaster, men ikke det eneste målet med ferieturen. En annen målgruppe enn familier kan også være kamerat/venninnegjengen som liker å fiske. For disse er det sosiale fellesskapet og det å oppholde seg i naturen en like viktig del av opplevelsen. 3) Tilfeldighetsfiskerne Disse har med fiskeutstyret på turen i tilfelle det blir anledning til å fiske. I mange tilfeller kan både spesialisten, familiefiskeren og tilfeldighetsfiskeren være samme person, men ved ulike anledninger og med ulikt reisefølge. Hjemmemarkedet er størst Hjemmemarkedet er det desidert viktigste markedet for innlandsfiske. Det er enklest å nå og koster minst å bearbeide. Ved å selge til nordmenn unngår man også utfordringer knyttet til språk og eventuelle kulturforskjeller. Det å bearbeide utenlandske markeder tar tid og koster mye penger. Om man kan oppnå et tilfredsstillende volum på hjemmemarkedet, er det ingen grunn til å pådra seg de kostnadene som en utenlandsmarkedsføring medfører. Utenlandsmarkedet for norsk innlandsfiske er stort I 2001 undersøkte Norges Turistråd hvor mange turister fra ulike land som fisket mens de var på utenlandsferie. Resultatene herfra viste følgende: Tyskland ( ), Storbritannia ( ), Frankrike ( ), Nederland ( ), Italia ( ), Sverige ( ), Danmark ( ), Finland (80.000) og Spania (68.000). Bare i Tyskland viste det seg altså at 1.3 millioner av de som dro på utenlandsferie fisket på denne ferien. For Norges Turistråd er det gjort beregninger av antall inngående fiskereiser til Norge fra de nevnte land. Dette ligger i intervallet (konservativt anslag) og (realistisk anslag). Sverige er viktigst med reiser, etterfulgt av Tyskland (29.000). For en tilbyder av fiskepakker er det naturlig nok et mål å skape høy trafikk av kunder til destinasjonen. Dette innebærer å fylle alle uker i hele fiskesesongen med kunder. Mange forutsetninger skal stemme 10

11 en fremtidsrettet næring og mye arbeid må nedlegges for å nå dette målet. I mange tilfeller holder det ikke å kun henvende seg mot norske turister. Man må også henvende seg mot utenlandske markeder. For å nå sistnevnte er det i de fleste tilfeller nødvendig å samarbeide med en turoperatør i Norge eller et annet land og som samarbeider med et nettverk av operatører i mange europeiske land. Stedvis lang sesong Sesongens varighet varierer mye fra landsdel til landsdel og hvilken art det er snakk om. I store deler av landet vil fiske etter for eksempel ørret for det meste vare inntil 3. sommermåneder (men kanskje bare 5-6 uker i fjellet). Derimot kan sesongen for fiske etter for eksempel gjedde, abbor og gjørs vare fra isen går i april/mai og frem til november. Dette gjelder i første rekke i innsjøer på Sør- og Østlandet. Enkelte har klart å utvide sesongen ved å selge husvære og uke- eller weekendpakker til isfiskere. Typiske slike steder er gjerne langs større innsjøer med røye, ørret og sik. Østfoldinger satser på fisketurisme En potensiell lang sesong innen salg av fisketurismepakker har man i Østfold. Her har Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold (stiftelse som drives av Haldenvassdraget Skogeierforening, Viken Skogeierforening, fylkesbondelag og utmarkslag) sammen med svenskene etablert det 5- årige prosjektet Fisketurism i grensland. Prosjektet er et såkalt INTERREG IIIA-prosjekt Grenseløst samarbeid. Ifølge prosjektleder Torgeir Løvold er målene klare. Innen 5 år skal fisketurismen sysselsette 5 fiskeguider og det skal være utviklet 50 høystandard overnattingsenheter. Regionen skal ha utviklet markedskanal til det nordiske og utenlandske markedet og være etablert som en merkevare. Spesielt håper man den nye Øresundsbroen skal øke tilstrømningen av fisketurister fra kontinentet. Sesonglengden skal være på uker. En rekke tiltak skal gjennomføres for å nå målene. Det skal blant annet utvikles felles kvalitetsstandarder for alle produktene som blir del av satsingen. Husvære skal renoveres, brygger og utsettingsramper for båter skal bygges, og det skal utarbeides bunnkart for aktuelle innsjøer. Fisketurismeentreprenørene og de som driver overnattingsstedene og utvikler produktene) skal tilbys kurs i språk og kundebehandling. Det utvikles og gjennomføres kurs for fiskeguider. Dette startet i april, og 5 personer deltar. I kursets første del reiser man til Sverige for å lære av fiskeguider der som har drevet sin virksomhet i noen år. Trollingfiske (dorging) er populært i Sverige, og de norske guidene ønsker å utvikle konsepter der trolling inngår. Fiskeguidene skal også gjennomføre båtførerkurs og tilhørende sikkerhetskurs. Dette må utvikles fra bunnen av, da det ikke finnes passende tilbud i Norge, og det svenske kurset ikke blir godkjent av norske myndigheter. Guidene må, foruten å være flinke fiskere, ha god kjennskap til sjøene, lokalhistorien og kulturen i regionen. For å bygge opp fisketurismenæringen i regionen er det nødvendig med mye og målrettet markedsføring. I den forbindelse skal det arbeides mot fisketurismeoperatører rundt om i Europa. Internett skal tas i bruk, informasjonsmateriell skal utvikles og sportsfiske journalister og agenter skal inviteres på demonstrasjoner. Entusiasmen i forhold til pakket fisketurisme er voksende i regionen, og samarbeidet med svenskene ser allerede ut til å gi synergieffekter, mener Løvold. I Østfold skal det utvikles ukepakker med gjeddefiske som inkluderer overnatting, fiske og guiding. Foto Børre Dervo. 11

12 «Fang og slipp» dyreetisk ufo I desember 2002 ble den såkalte Dyrevelferdsmeldingen lagt frem. Her fokuseres det mest på dyr som holdes i forvaring av oss mennesker, men meldingen går også inn på utøvelsen av sportsfiske. Om fang og slipp sier den at bruk av metoden for kommersielle formål i forbindelse med sportsfiske vil være betenkelig. Departementet ser derfor behov for en gjennomgang av rammene for fang og slipp. Artikkelforfatteren er daglig leder i Norske Lakseelver og presenterer her denne organisasjonens syn på fang og slipp. Av: Finn Erlend Ødegård Undersøkelser viser at overlevelsen ved fang og slipp er svært høy ved riktig håndtering av fisken. Foto Svein Knutsen. Hva er fang og slipp? Rettet fiske med krav om tilbakesetting av fisk er et gammelt virkemiddel i norsk fiskeforvaltning. Rettet fiske vil si at sportsfiskerne pålegges å tilbakesette bestemte kategorier fisk slik at høstingen rettes mot de bestandene eller den delen av en bestand som man ønsker å beskatte. Vi har hatt lovpålagt minstemål for laks og krav om at vinterstøing (utgytt laks) skal tilbakesettes siden I mange laksevassdrag hvor laksestammene er så fåtallig at de ikke tåler beskatning er det i dag et rettet fiske etter sjøaure og rømt oppdrettslaks. I mange elver har rettighetshaverne innført krav om, eller oppfordrer til, at hunnlaks skal tilbakesettes for å øke antallet gyteegg. I andre laksevassdrag er det innført regler om at laks over en fastsatt størrelse skal tilbakesettes. Det som er nytt med fang og slipp er at fiskeren setter alle fisker som han eller hun fanger tilbake til vassdraget. Det er viktig å være klar over at det er en glidende overgang fra et rendyrket fang og slipp fiske til rettet fiske med aktiv tilbakesetting av fisk som er under minstemål, over størstemål eller av andre årsaker er feil kategori fisk. I dyrevelferdsmeldinga sier Regjeringen at Bruk av fang og slipp metoden for kommersielle formål er betenkelig. I brev av til fylkesveterinærene skriver Statens dyrehelsetilsyn at fiske basert på fiskemetoden fang og slipp er i strid med formålsparagrafen i dyrevernloven; Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål. I møte med Norske Lakseelver i april i år presiserte landbruksminister Lars Sponheim at dette kun gjelder dersom elveeierlagene markedsfører et rendyrket fang og slipp fiske. Landbruksmyndighetene aksepterer at sportsfiskere på et frivillig grunnlag setter tilbake fisk. Statens dyrehelsetilsyn har også engasjert seg i praktiseringen av rettet fiske ved at de i samme brev til fylkesveterinærene sier følgende: Fang og slipp for selektivt press på bestander og størrelser kan være akseptabelt i henhold til dyrevernloven, forutsatt at andelen fisk som settes ut er liten, og ikke er vesentlig skadd eller utmattet. Vi registrerte under fiskesesongen 2002 tilfeller hvor enkelte veterinærer engasjerte seg i lokale fiskereguleringer med rettet fiske, hvor de mente at andelen fisk som ble tilbakesatt var for stor og at fisket derfor var et fordekt fang og slipp fiske. Først innført i Nord-Amerika Denne måten å regulere fiske på oppsto i Nord-Amerika da myndighetene innførte ukeskvoter og døgnkvoter (bag limits) for ulike fiskearter. For at kvoten ikke skulle fylles for raskt begynte fiskerne å sette tilbake fisk. Etter hvert har fang og slipp blitt vanlig i Nord-Amerika og Europa. Ved fang og slipp fiske brukes lette fiskeredskap som for eksempel flue hvor mothakene på kroken er fjernet. I vassdrag hvor man setter tilbake all fisk som fanges, får man en tilnærmet naturlig størrelsesfordeling i fiskebestandene med en naturlig høy andel stor fisk. Dette gjør at fisket i slike vassdrag blir svært attraktivt for sportsfiskere som praktiserer fang og slipp fiske. I mange land som for eksempel England, USA og Canada, oppfordrer myndighetene sportsfiskerne til å praktisere fang og slipp for å styrke fiske- 12

13 svarlig? bestandene. Tyskland er det eneste landet som vi kjenner til at hvor fang og slipp fiske er forbudt. Mange sportsfiskere mener at det å sette fisken tilbake til vassdraget slik at den kan leve videre og føre genene videre, er mer etisk høyverdig enn å avlive fisken for å spise den. Retningslinjer for metoden er utarbeidet Tilbakesetting av fisk inngår både ved fiskemetoden fang og slipp og ved rettet fiske. Det er gjennomført betydelig forskning på overlevelse og gytesuksess til fisk som fanges og settes ut igjen. På bakgrunn av denne forskningen er det utarbeidet retningslinjer for hvordan fisket bør utøves for at fisken skal ha størst mulig sjanse til å overleve og kunne reprodusere. North Atlantic Salmon Conservation Organisation (NASCO), hvor Norge er medlem, har blant annet utarbeidet retningslinjer for fang og slipp fiske etter laks. Disse kan man få ved å henvende seg til Norske Lakseelver på tlf Når anbefalte retningslinjer for tilbakesetting av fisk følges, viser forskningsundersøkelser at overlevelsen er svært god. I forsøk med tilbakesetting av anadrome laksefisk er dødeligheten i snitt mindre enn 5 %. I Norge er det kun gjort forsøk på overlevelse og gytesuksess hos laks som tilbakesettes i Alta. Norsk institutt for naturforskning radiomerket 14 laks som ble fisket på stang i Alta i Alle laksene overlevde og var tilstede på kjente gyteplasser i gyteperioden. 1 laks ble fanget 2 ganger og ingen ble fanget flere enn 2 ganger. De fleste laksene dør naturlig etter gyting. De biologiske effektene av fiskemetoden fang og slipp er derfor svært positive. Uetisk å ikke avlive fisken? Det er den etiske siden ved fiskemetoden som gjør at noen er kritisk til dette fisket. Fang og slipp fiske bryter med de norske fangstradisjonene, hvor det å avlive fisken for å bruke den som matressurs er en viktig del av fiskingen. Metoden rendyrker opplevelsen ved at fisken settes tilbake igjen etter at den er fanget. Flere forskere innen fiskefysiologi advarer mot å ilegge fisk menneskelige følelser. Et eksempel som viser dette er meitemarken. Meitemark har ikke nervesenter (hjerne) og kan ikke føle smerter slik som pattedyr gjør. Årsaken til at meitemarken vrir og bøyer seg når den tres på fiskekroken er derfor trolig at den vil komme seg vekk fra en farlig situasjon. Den amerikanske nevrofysiologen James D. Rose fra University of Wyoming har i tidsskriftet Reviews in Fisheries Science vist at fisk mangler de deler av hjernebarken som oppfatter smerter hos pattedyr. Han mener derfor at fisk ikke kjenner smerte på samme måte som pattedyr. Vi må imidlertid anta at fisk som fanges på sportsfiskeredskap føler stress og ubehag. Når sportsfiskeren ikke har til hensikt å nyttiggjøre seg fisken som matressurs, men stresser fisken kun for egen spenning og rekreasjon, mener mange at dette er etisk uforsvarlig. Samtidig må vi erkjenne at alt sportsfiske handler om rekreasjon og lek med levende fisk. Dersom målsettingen er å minimalisere stress og ubehag som fisk måtte føle, bør alt sportsfiske og garnfiske forbys. Fisk bør da kun tillates å bli fanget i ruser hvor den tas opp og avlives på en mest mulig effektiv og skånsom måte. I tillegg til at fisk høstes og benyttes som matressurs, innehar sportsfiske en rekke andre aspekter som; rekreasjon, læring om natur, vilje til å ta vare på natur og verdiskaping i distriktene. Det blir derfor feil å gjøre spørsmålet om hvorvidt fisken skal spises eller ikke til den eneste parameteren vi måler etter når vi skal avgjøre om fisking er etisk forsvarlig. Fang og slipp ofte nødvendig for å utvikle attraktive produkter Sett i lys av den store næringsmessige betydning fisketurisme har i mange bygdesamfunn og den rekreasjonsmessige betydning som sportsfiske har for svært mange mennesker, mener Norske Lakseelver at både høstingsbasert sportsfiske og sportsfiske som er basert på fiskemetoden fang og slipp er etisk forsvarlig. Videre er det viktig at rettighetshaverne og lokale reiselivsbedrifter har mulighet til å utvikle et bredt spekter av attraktive fisketurismeprodukter som tilfredsstiller alle kategorier sportsfiskere. Lang fiskesesong og attraktive fiskebestander er to viktige suksesskriterier for lønnsomhet og verdiskaping i fisketurismenæringen. For å oppnå dette er det avgjørende at elveeierlagene får beholde muligheten til å fastsette fiskeregler for sine vassdrag som både fremmer fiskebestander som er attraktive for sportsfiske og som samtidig begrenser høstingen av fiskebestandene. Herunder mener Norske Lakseelver at elveeierlagene må kunne innføre kvoter og rettet fiske med aktiv bruk av tilbakesetting. Dette er en nødvendig forutsetning for å kunne utvikle et attraktivt, tilrettelagt sportsfiske. Dersom det innføres et forbud mot å praktisere et fang og slipp fiske, stenger vi samtidig et betydelig markedssegment ute. Det vil for mange sportsfiskere ikke være interessant å reise til Norge på fiskeferie dersom det er et krav at man må drepe fisken for å fiske her i landet. Et forbud vil også være svært vanskelig å kontrollere. Myndighetene må derfor ikke innføre et generelt forbud. Under forutsetting av at tilbakesetting av fisk følger anbefalte retningslinjer, må fang og slipp fiske være frivillig for den enkelte sportsfisker. Det blir spennende å se hva Stortinget mener om saken når de skal avgi innstilling til dyrevelferdsmeldingen 3. juni Organisasjonen Norske Lakseelver mener det offentlige ikke må nedlegge et generelt forbud mot fang og slipp, men at det må bli opp til den enkelte sportsfisker om fisken skal avlives eller settes ut igjen. Foto Børre Dervo. 13

14 V&F nytt Utmarkstidsskrift på nett For de som har tilgang til internett, så finnes det et eget tidsskrift her og som omhandler utmark (www.utmark.org). Målet med Tidsskriftet UTMARK er å formidle forskning om utmarksforvaltning til brukersida i en populærvitenskapelig form. Målet er å ta opp aktuelle tema til diskusjon, skape faglige diskusjoner og brytninger gjennom oppfølgende artikler, en spalte for «Meninger, erfaringer og debatt» og bokanmeldelser samt presentere internasjonale perspektiver på bruk og forvaltning av utmark. Tidsskriftet er et ikke-kommersielt foretak og er fritt tilgjengelig uten abonnementsavgift. Det utkommer med tre numre pr. år; normalt i februar, juni og oktober. Tidsskriftet drives på dugnadsbasis i samarbeid mellom brukere og forskere med interesse for utmarksspørsmål. Redaksjonsgruppa består av representanter fra Østlandsforskning, Høgskolen i Lillehammer, NINA, Friluftsrådenes Landsforbund og Norges Skogeierforbund < Konferanse om fisketurisme i laksevassdrag 6-7 oktober arrangeres en nasjonal konferanse om fisketurisme i laksevassdrag i Trondheim. Målet er å gi impulser til næringsaktører i tilknytning til videreutvikling av fisketurismen. Målgrupper er rettighetshavere, elveeierlag, reiselivsprodusenter, turoperatører og formidlere av laksefiske. Konferansen vil også ha interesse for utmarkslag og reiselivsbedrifter som driver fisketurisme i laksevassdrag og for personer i offentlig og privat forvaltning som arbeider med temaet. Det tilbys 40 deltakerstipend á kr 1.000,- til interesserte deltakere med begrensede muligheter til å finansiere reise og deltakelse. Videre er det avtalt inntil 45 % rabatt på flyreiser med SAS og 20 % på tog. I tillegg til konferansen arrangeres en fagtur søndag 5. oktober. Turen legges opp som en guidet busstur til ulike vald og fisketurismeforetak i tilknytning til elvene Gaula og Orkla. Arrangør av konferanse og fagtur er Norske Lakseelver i samarbeid med en rekke aktører. Mer informasjon og program finnes under Kontaktperson er Finn Erlend Ødegår på tlf Det er anslått at laksefiskerne årlig bidrar til en omsetning på ca. kr 1.2 milliarder i laksedalene. Anslagsvis 10 % av dette er salg av fiske. Resten er salg av andre varer og tjenester som fiskernes etterspør. Utfordringer i tiden fremover er spesielt å øke produktenes kvalitet. Dette kan gjøres gjennom utvikling av guiding, øke standarden på fasilitenene og ved å bedre tilretteleggingen. Vi har også store utfordringer innen merkevarebygging, markedsføring og salg og innen forvaltning av villaksbestandene. Slipp fisken fram! Ny DN Håndbok I februar utgav DN håndboken Slipp fisken fram! Fiskens vandringsmulighet gjennom kulverter og stikkrenner. Boken er ment å gi råd om hvordan disse kan utformes slik at de ikke representerer et hinder for fiskens vandringer i vassdraget. I tillegg inneholder den omtale av saksgang og regelverk, fiskens generelle krav og egenskaper samt erfaringer på feltet fra inn- og utland. Denne håndboken er desverre utsolgt og det vil ikke bli trykket flere. Derimot kan den lastes ned fra Studieringstilbud i elg- og hjorteforvaltningen godt mottatt Forsøk med utvidet jakttid På nyåret lanserte Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund kursene Målrettet elgforvaltning og Målrettet hjorteforvaltning. Selv om tilbudene først ble ferdige et stykke inn i studiesesongen, så har ca personer vært på kurs gjennom våren. Det ble gjennomført 130 studieringer for elg med ca deltakere. Til sammen 61 studieringer for hjort med 630 deltakere er gjennomført. Landbruksforlaget har så langt solgt ca eksemplarer av de to bøkene. Stor etterspørsel gjør at det blir trykket et 2. opplag like etter sommeren. I kommunene Stor-Elvdal, Skien, Jølster, Verdal, og etter all sansynlighet Skien og elgregionen Eikern/Lågen vil det i de nærmeste årene bli prøvd ut en ordning med elg- og hjortejakt frem til utgangen av november måned for de som praktiserer samjakt med småvilt- og storviltjakt. Forsøksordningen vil bli fulgt opp med en evaluering hvor en ser både på tilgangen på småviltjakt, konflikter med andre brukerinteresser og grunneiernes muligheter til større verdiskapning på jakten. NJFF, Norskog og Norges Skogeierforbund deltar i prosjektet, som kom i stand etter misnøye med jakttidene som ble fastsatt sist år. 14

15 Nasjonal utmarkssatsing gir resultater I perioden gjennomfører Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag det nasjonale prosjektet Næringsutvikling og driftsplanlegging i utmark. Tilknyttet dette er 15 regionale delprosjekter som drives av skogeierforeninger og fylkesbondelag. Arbeidsområder er innen organisering av privat samarbeid i utmarkslag, driftsplanlegging innen vilt- og fiskeforvaltning og utvikling av salgbare produkter. Satsingen gjennomføres i nært samarbeid med myndigheter på alle nivå. Årlig nedlegger organisasjonene ca. 20 årsverk i prosjektene. Nylig er resultater og aktiviteter i de to første årene oppsummert. Satsingen har så langt oppnådd følgende: Kurs og fagmøter 3 timer > Kurs og fagmøter en dag > Nye etablerte utmarkslag V&F nytt 669 stk. med til sammen deltakere 59 stk. med til sammen deltakere 87 stk. 118 km elvestrekning og km 2 utmarksareal. Næringsrettede aktiviteter 352 stk. i hovedsak produktutvikling og markedsføring. Rådgivende organer, private 30 stk. med samlet elvestrekning på 193 km og km 2 utmarksareal. Ferdigstilte driftsplaner fisk 27 stk. med samlet elvestrekning på 367 km og 88 km 2 innsjøareal. Ferdigstilte planer hjortevilt 104 stk. samlet utmarksareal på km 2. For tiden er det dialog mellom Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund om oppfølging av arbeidet innen utmarksbasert reiseliv etter at prosjektet avsluttes ved utgangen av Obligatorisk organisering av fiskrettshaverne. Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning har satt ned en arbeidsgruppe for å utrede hvordan organiseringen av fiskrettshavere, først og fremt i laksevassdrag, kan bli mer effektiv og forpliktende. Bakgrunnen er det pågående arbeid med å overføre det praktiske forvalteransvaret til rettighetshaversiden. Skal det skje, og ikke minst skal de overføres myndighet til å regulere uttaket av fisk, må det offentlige være sikre på at rettighetshaverne har styrke til å gjennomføre forpliktende vedtak som er bindene for alle grunneiere. Elgbeiteprosjektet i Agder og Telemark Utmarksavdelingen i Agder Telemark Skogeierforening (AT Skog) arbeider med å få i gang overvåkning av elgbeite. Målet er å avdekke status og å kunne følge hvordan elgbeite reagerer på endringer i stammens størrelse. I første omgang arbeides det gjennom et eget prosjekt for å få etablert overvåkning i tre utvalgte områder for å teste metodikk og interesse. I tillegg vil det bli arrangert et beitetakseringskurs august i Birkeland, Aust-Agder. Mange har meldt interesse for å komme i gang med beiteovervåkning, og kurset er ment som et tilbud til rettighetshavere som selv ønsker å starte overvåkning i sitt område. Prosjektet har samarbeid med to studenter ved NLH som skal skrive sin Mastergradsoppgave om elgbeite. Feltarbeidet i oppgavene vil omfatte elgbeitetaksering (overvåkingstakst) i deler av Vest-Agder og Telemark. Det vil også bli engasjert folk til å ta seg av takseringsarbeidet i et område i Aust- Agder. Interesse og initiativ hos den lokale grunneierstyrte viltforvaltningen er avgjørende for valg av takstområder. Takseringsopplegget vil bli gjennomført i samsvar med metodikk utarbeidet av Knut Solbraa, Institutt for skogfag, NLH. Gjennom prosjektet vil en teste om det er mulig å forenkle takseringen for å komme nærmere et opplegg som lar seg realisere med noe mindre innsats og kostnader. Målet med arbeidet er å komme frem til enkle takseringsopplegg som ivaretar forvaltningens kvalitetskrav og som den lokale forvaltningen kan gjennomføre. Arbeidet vil skje i nært samarbeid mellom den lokale forvaltningen, Fylkesmennene og AT Skog. Også flere andre steder i landet har en de samme problemene med nedsatt produksjon og kondisjon hos elgen som følge av lang tids overbeiting. Derfor vil resultater og erfaringer fra prosjektet ha interesse også utenfor AT Skog sin geografi. Resultatene fra prosjektet vil foreligge i Arbeidsgruppen fikk i oppdrag å Utrede tiltak som bedrer organisering av fiskerettshavere i ferskvann, herunder blant annet hvordan organiseringen kan gjøres mer hensiktsmessig og effektiv, samtidig som rettsikkerheten til den enkelte rettighetshaver ivaretas. Vurdere hvilke områder det er nødvendig at laget eller enheten kan fatte vedtak som forplikter alle rettighetshavere Vurdere obligatorisk organisering og beskrive hvordan en slik ordning kan utformes i praksis, og om det er nødvendig med endring i loven. Både Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund og Norske Lakselver er representert i arbeidsgruppen. Så langt ser det ut til at man enes om frivillige organiseringer, gjerne med bistand fra Jordskifteverket. Sluttføringen av arbeidet har dessverre måttet utsettes da Direktoratets medarbeider har fått pålegg om å prioritere andre oppgaver den nærmeste tiden. Vi kommer derfor tilbake til saken ved en senere anledning. 15

16

Fisketurisme og verdiskaping

Fisketurisme og verdiskaping Fisketurisme og verdiskaping Samhandling Grunneiere Reiselivsbedrifter Sportsfiskere Rica Hell Hotell 6. desember 2011 Finn Erlend Ødegård - Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 08.12.2011 1 Historisk

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012. Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer

Detaljer

Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget

Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget Trysil 24. april 2012 Børre K. Dervo Oppgaver Oppsummering av eksisterende kunnskap om fritidsfisket i vassdraget Sammenstille og analysere fiskekortstatistikk

Detaljer

Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag

Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag Fisketurisme Innland Fisketurisme innland er et felles prosjekt mellom Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund.

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever.

FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og DATO: DEPARTEMENT: AVD/DIR: FOR-2002-03-22-314 MD (Miljøverndepartementet) Dir. for naturforvaltning PUBLISERT: I 2002 hefte 3 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Arkivsak-dok. 10/02399-5 Saksbehandler Tonje Rundbråten Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 22.9.2010 UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Det åpnes

Detaljer

Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig

Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig Skoglovens formålsparagraf Viltlovens formålsparagraf Naturmangfoldloven?? Verdi for hvem - optimering Grunneier som aktiv

Detaljer

GRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD. Foto Arnold Hamstad

GRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD. Foto Arnold Hamstad GRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD Foto Arnold Hamstad UTGANGSPUNKTET FOR GRUNNEIERNES ENGASJEMENT I HJORTEVILTFORVALTNINGEN ER NEDFELT I VILTLOVEN Foto Arnold Hamstad

Detaljer

Velkommen til hjortakveld

Velkommen til hjortakveld Velkommen til hjortakveld Måndag 1. september Uggdal, Tysnes Opning: Velkomen til Hjortakveld! Hjortejakta 27: Oppsummering, resultat m.m. Hjortejakta 28: Avskytingsprofil, målsetjingar m.m. Forvaltningsplan

Detaljer

Hjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren

Hjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren Hjorteforvaltning i Jølster Finn Olav Myhren Om Jølster Ca 3000 innbyggere Viktigste næringen er landbruk. 11 millioner liter melk. 8 9000 sau på beite 196 000 dekar tellendeareal. Årlig kvote på ca500

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

Muligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013

Muligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013 Muligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013 Uttak av hjortevilt flere regelverk Forbud mot uttak uten hjemmel, Naturmangfoldloven 15

Detaljer

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: NÆRINGS- OG FORVALTNINGSUTVALGET Møtested: Møterom 3. etasje Møtedato: 13.05.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 07 40 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 10/629 K46 PMN/PMN/ES

MØTEINNKALLING. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 10/629 K46 PMN/PMN/ES Komité for viltsaker MØTEINNKALLING HOV, 15.04.2010 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 10/629 K46 PMN/PMN/ES MØTE I KOMITÉ FOR VILTSAKER 19.04.2010 Det vises til epost 14.04 og innkalles med dette

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

Framtidas hjorteforvaltning

Framtidas hjorteforvaltning Norsk Hjortesenter: Framtidas hjorteforvaltning Framtidas hjorteforvaltning Stein Joar Hegland FoU-leiar Norsk Hjortesenter Norsk Hjortesenter Norsk Hjortesenter: Framtidas hjorteforvaltning Kompetansesenter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG JAKT PÅ HJORT I HAMAR KOMMUNE INNSTILLING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Vilt- og

Detaljer

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Hjorteviltregisteret en forutsetning for en moderne og framtidsrettet hjorteviltforvalting? Odd N. Lykkja NINA naturdata as Røyrvikkonferansen

Detaljer

Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune

Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune KONGSVINGER KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune Foto av Per Rudi Vedtatt i Utvalg for teknikk 15. november 2005 STRATEGIDOKUMENT...1

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

Værnes 1 november 2012

Værnes 1 november 2012 Værnes 1 november 2012 Forvaltning av hjort på kommunenivå Arve Aarhus Utmarksavdelinga Vestskog/SFSkog Kjennsgjerningar All hjort dør av ei kule Vi kan styra utviklinga! Hjortebestandane har auka kraftig

Detaljer

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruksen gjelder også for jaktlag i andre kommuner som er knyttet til bestandsplanområder som administreres fra Bardu kommune. Skjemaer og innsamlet biologisk

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Ås kommune Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 19.08.2015 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk

Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk Tolga 7. desember 2011 Børre K. Dervo Innhold Metode Omsetning 0-alternativet Utvikling 0-alternativet Konsekvenser Metode Bygger på konsekvensvurderingene

Detaljer

Villreinnemnda for Forollhogna Referat fra møte lørdag 21. april 2012, kl 1000, sammen med villreinutvalgets årsmøte i Budalen.

Villreinnemnda for Forollhogna Referat fra møte lørdag 21. april 2012, kl 1000, sammen med villreinutvalgets årsmøte i Budalen. Villreinnemnda for Forollhogna Referat fra møte lørdag 21. april 2012, kl 1000, sammen med villreinutvalgets årsmøte i Budalen. Saksliste 06/12 Referat fra møte 28.02.12, Spidsbergseter 07/12 Søknad om

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

20/15 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning 24.04.2015. Forslag til forskriftsendring - heving av minsteareal i daa for hjort

20/15 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning 24.04.2015. Forslag til forskriftsendring - heving av minsteareal i daa for hjort Vågå kommune Arkivsak: 2012/162-39 Arkiv: Saksbehandlar: Laila Nersveen Utv.saksnr Utval Møtedato 20/15 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning 24.04.2015 Forslag til forskriftsendring - heving

Detaljer

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark «SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Erling L. Meisingset Bioforsk Bakgrunn Litt om utvikling av hjortebestanden i Norge Krav til kunnskap

Detaljer

Gjenutsetting av fisk

Gjenutsetting av fisk Gjenutsetting av fisk fang og slipp! Hva? Hvorfor? Hvordan? Gjenutsetting av fisk Utgitt av: Norges Jeger- og Fiskerforbund Norske Lakseelver Med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning ved Statens

Detaljer

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 22.10.2009

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 22.10.2009 Organisering av hjorteviltforvaltningen i Hedmark Innledning I forvaltningen av våre skogeiendommer er det slik i Norge i dag at det er delte roller og ansvar mellom forskjellige offentlige myndigheter

Detaljer

Oppstart - Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk

Oppstart - Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Journalpost.: 12/23641 FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 100/12 Fylkestinget 08.10.2012 Oppstart - Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Sammendrag Med bakgrunn i Fylkestingets

Detaljer

Grunneierorganisering og hjorteviltforvaltning i Åmot

Grunneierorganisering og hjorteviltforvaltning i Åmot Grunneierorganisering og hjorteviltforvaltning i Åmot Egil Håvard Wedul daglig leder / batchelor i utmarksforvaltning Organisering Åmot Utmarksråd (ca 95 % av arealet i Åmot) Viltstellområde Viltstellområde

Detaljer

Muligheter i dagens Hjorteviltregister

Muligheter i dagens Hjorteviltregister Muligheter i dagens Hjorteviltregister Foto: Synnøve Ingulfsvann Naturdatas viltkonferanse 7. november 2013 Ane Johansen Tangvik Disposisjon Hva er Hjorteviltregisteret Tilpasset forvaltning Sett og skutt

Detaljer

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER Øystein Aas, NINA Foredrag, Røyrvik, april 2008 Bakgrunn og mål Laksefiske handler om mange ting, om biologi, rekreasjon og næring fokus her

Detaljer

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen - Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen - «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var

Detaljer

Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold

Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold Flå 29/4/2015 Pål Sindre Svae Utmarksavdelingen Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag

Detaljer

Hjorteviltforvaltning på kryss og tvers. Kari Bjørneraas Naturdatas viltkonferanse 2012

Hjorteviltforvaltning på kryss og tvers. Kari Bjørneraas Naturdatas viltkonferanse 2012 Hjorteviltforvaltning på kryss og tvers Kari Bjørneraas På kryss og tvers i tid og rom Magnus Lagabøters landslov 1276 Forbud mot forfølgelsesjakt på ski etter elg Hver mann skulle øve seg i bueskyting

Detaljer

Det søkes med dette om godkjenning av "ØVRE KJOSEN"bestandsplanområde for jakt på elg og hjort. 70 300 daa.

Det søkes med dette om godkjenning av ØVRE KJOSENbestandsplanområde for jakt på elg og hjort. 70 300 daa. SINGUSDALSTORVALD, LENSEGRAV LI ELGVALD. Til Drangedal kommune, Viltforvaltningen Drangedal 14.06.2012. Gudbrandsvei 7, 3750 DRANGEDAL. SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDSPLANOMRÅDE. Det søkes med dette

Detaljer

Prosjektplan «Fishspot for hele Hedmark»

Prosjektplan «Fishspot for hele Hedmark» Prosjektplan «Fishspot for hele Hedmark» Regionrådet for Fjellregionen, august 2014 Kort beskrivelse: Sportsfiske eller fritidsfiske er den viktigste aktiviteten for reiselivet for store deler av Hedmark

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 02.05.2016

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 02.05.2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 22.04.2016 28980/2016 Håkon Slutaas Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 02.05.2016 Viltfond 2016 Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune har

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Viltnemnd innkalles til møte på Rådhuset 03.05.2016 kl. 19:30-00:00 Vararepresentanter

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 36/15 Næring og miljøutvalet 11.06.2015

SAKSFRAMLEGG. 36/15 Næring og miljøutvalet 11.06.2015 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2015/510 Løpenr. 5483/2015 Klassering K46 Sakshandsamar: Kolbjørn Snekvik, Landbrukskontoret Utvalsaksnr Utval Møtedato 36/15 Næring og miljøutvalet 11.06.2015

Detaljer

Trøgstad kommune Viltnemnd

Trøgstad kommune Viltnemnd INNKALLING/SAKSLISTE TIL VILTNEMNDSMØTE Tidspunkt: 19. mars 2013 kl. 18.30 Sted: Skjønnhaug, Trøgstad kommunehus Deltakere: Ellers møter: Ta med: Torbjørn Tveter, Henning Holtet, Kjetil Risebråthe, Jon

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 08.10.2014 76/14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 08.10.2014 76/14 SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 14/26859 Saksbehandler Bård Andreas Lassen Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 08.10.2014 76/14 Uttalelse til forslag om ny forskrift om beverforvaltning

Detaljer

Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv?

Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv? Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv? - Refleksjoner basert på en undersøkelse blant elveeiere i Norge og sammenligning av norsk og nordamerikansk lakseforvaltning Laks og verdiskaping,

Detaljer

Forskrift om forvaltning av hjortevilt

Forskrift om forvaltning av hjortevilt Side 1 av 9 Forskrift om forvaltning av hjortevilt DATO: FOR-2012-02-10-134 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 4 s 565 IKRAFTTREDELSE: 2012-02-15 ENDRER: FOR-2002-03-22-314

Detaljer

Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk

Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk Side 1 av 6 Dato Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk Departement FOR-2013-06-25-761 Klima- og miljødepartementet Publisert I 2013 hefte 10 Ikrafttredelse 25.06.2013

Detaljer

Kommunale målsetninger og interkommunalt samarbeid. Arne Magnus Hekne Hedmark fylkeskommune Hamar 18.04.12

Kommunale målsetninger og interkommunalt samarbeid. Arne Magnus Hekne Hedmark fylkeskommune Hamar 18.04.12 Kommunale målsetninger og interkommunalt samarbeid Arne Magnus Hekne Hedmark fylkeskommune Hamar 18.04.12 Kommunal plan - Prosess - Innhold Interkommunalt samarbeid 3. Mål for forvaltning av elg, hjort

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Vi viser til høring av forslag til målsettinger for hjortevilt i Ås kommune. Deres ref. 14/00123

Vi viser til høring av forslag til målsettinger for hjortevilt i Ås kommune. Deres ref. 14/00123 Fra: Eli Moe Sendt: 29. oktober 2014 19:20 Til: Ås kommune Kopi: Ellen Hougsrud Emne: Målsetting for hjortevilt i Ås kommune - høring. Deres ref 14/00123 Vedlegg: 14-03776-1

Detaljer

Dokument: 1. Brev frå Øvrebygda Storvald. Ang. fastsetjing av areal for tildeling av hjorteløyve, datert 29.08.08

Dokument: 1. Brev frå Øvrebygda Storvald. Ang. fastsetjing av areal for tildeling av hjorteløyve, datert 29.08.08 04/09 Oppstart av prosess - endring av minsteareal for tildeling av fellingsløyve på hjort i Fitjar kommune Sakshandsamar: Turid Verdal og Ole Kristian Trondsen Dokument: 1. Brev frå Øvrebygda Storvald.

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING

MØTEINNKALLING FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING MØTEINNKALLING FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING TID: 13.05.2008 kl. 10.00 STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Saknr. 14/1946-14 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Fylkeskommunen har jamfør forvaltningsreforma fått ansvaret for å forvalte deler av følgjande tilskotspostar:

Fylkeskommunen har jamfør forvaltningsreforma fått ansvaret for å forvalte deler av følgjande tilskotspostar: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 6.04.00 8900/00 Tormod B. B. Meisingset Saksnr tval Møtedato 7/0 Nærings- miljøutvalet Miljøutvalet Viltfondsøknader 00 Bakgrunn Fylkeskommunen har jamfør

Detaljer

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon:

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Regionalplan Kva er eit planprogram Føremål Bakgrunn/føringar Begrepsjungelen Tema i planarbeidet Metode Presentasjon av temakart; Biologisk leveområde

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Charlotte Fætten Aakerhus MEDL

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Charlotte Fætten Aakerhus MEDL Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Utmarksnemnda i Verdal kommune Møtested: Møterom 3 etg, Herredshuset Dato: 18.12.2008 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Magnus Tiller

Detaljer

MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE

MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: 01.06.2015 Tid: 19:30-21:30 MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE Saksnr. 13/15 14/15 15/15 Tittel VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE

Detaljer

Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14

Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14 Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14 -Elgforvaltningen og stor okse? -Tilrettelagt elgjakt. Ulike utleie former? Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA

Detaljer

Den produktiv elgstammen

Den produktiv elgstammen Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi

Detaljer

Hjort Direktoratet for naturforvaltning foreslår å utvide den ordinære jakttiden for hjort fra 10.09-15.11 til 01.09-23.12.

Hjort Direktoratet for naturforvaltning foreslår å utvide den ordinære jakttiden for hjort fra 10.09-15.11 til 01.09-23.12. Til Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Deres ref: Vår ref:ca Dato: 12.09.2011 Høring på forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1.

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Sakskart: Følgende medlemmer møtte:

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Sakskart: Følgende medlemmer møtte: Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 19/12 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 13.09.2012 Tidspunkt: 20:00 21.30 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbaasen og Mai

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31 02 46 31, v/ Svein Erik Lund.

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31 02 46 31, v/ Svein Erik Lund. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 16 17/08 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 20.08.2008 Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Status havbruksforvaltning i fylkeskommunen og veien videre

Status havbruksforvaltning i fylkeskommunen og veien videre Status havbruksforvaltning i fylkeskommunen og veien videre Cecilie Flatnes Myklebust Rådgivar akvakultur Regional- og næringsavdelinga Møre og Romsdal fylkeskommune Kva er ei fylkeskommune? Før rikssamlinga

Detaljer

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til adressater iht.liste Vår ref: Sak21/2015 Vår dato: 22.04.2015 Deres ref: Deres dato: 09.04.2015 Kvotevedtak - Hardangervidda villreinområde 2015 Saken gjelder:

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning- Vest Agder 2012. Ny hjorteviltforskrift. -En veileder til kommunene i Vest-Agder. -vi jobber med natur

Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning- Vest Agder 2012. Ny hjorteviltforskrift. -En veileder til kommunene i Vest-Agder. -vi jobber med natur Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning- Vest Agder 2012 Ny hjorteviltforskrift -En veileder til kommunene i Vest-Agder -vi jobber med natur Forord Den nye hjorteviltforskriften, «Forskrift om forvaltning

Detaljer

Forvaltningsreform 01.01.2010

Forvaltningsreform 01.01.2010 Forvaltning av innlandsfisk - aktører, regler, roller og oppgaver Stig Johansson Rica Hell 6.12-2011 Forvaltningsreform 01.01.2010 ..Fylkeskommunen får oppgaver knyttet til å sikre bestandene av de høstbare

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12 Laksefiske for alle! Vefsna, 28.03.12 Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i anadrome laksevassdrag Stiftet 1992 70 lakseelver 7000 fiskerettshavere ca. 70 % av all elvefanget

Detaljer

Mål og retningslinjer for forvaltning av elg og hjort i Gol kommune Kommunal temaplan

Mål og retningslinjer for forvaltning av elg og hjort i Gol kommune Kommunal temaplan Kommunal temaplan Behandlet og vedtatt i Vilt og innlandsfiskenemnda i sak 8/14 den 12.05.2014 og Utval for natur og næring i sak xx/14 den xx.xx.2014 1. Innholdsliste Innhold 1. Innholdsliste... 2 2.

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 Vedtatt i årsmøte 25.4.2009 Innhold 1: Planens status og formål 2: Områdebeskrivelse 3: Fiskeribiologiske forhold 4: Kultiveringstiltak 5: Informasjon og tilrettelegging

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen

Detaljer

GRUNNEIERNE OG SMÅVILTET

GRUNNEIERNE OG SMÅVILTET GRUNNEIERNE OG SMÅVILTET Vidar holte Norges Skogeierforbund Flå, 28. april 2015 1 2 3 ORGANISASJONER Norges Skogeierforbund (18 Skogeierlag) 7 Skogeierandelslag Norges Bondelag Fylkesbondelag Norskog Norsk

Detaljer

Forvaltning av hjortevilt i Haram kommune

Forvaltning av hjortevilt i Haram kommune Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 23 2008 Forvaltning av hjortevilt i Haram kommune Forvaltningen, bestanden, aktuelle mål og tiltak Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk Hovedkontor Frederik A. Dahls vei

Detaljer

Nye regler for lokal organisering

Nye regler for lokal organisering Nye regler for lokal organisering Ingar Aasestad Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i vassdrag med anadrom laksefisk Stiftet 1992 70 lakseelver fra hele Norge 7000 fiskerettshavere

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtet starter med befaring til Krokåsdalen oppmøte kl. 09.45 utenfor hovedinngang i Rådhuset. Kleppestø 07.06.2016

MØTEINNKALLING. Møtet starter med befaring til Krokåsdalen oppmøte kl. 09.45 utenfor hovedinngang i Rådhuset. Kleppestø 07.06.2016 MØTEINNKALLING Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnd Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 14.06.2016 Tidspunkt: 09:45 (med oppmøte utenfor hovedinngang i Rådhuset) Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011 Etter adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/16297 ART-FF-EYS 27.12.2010 Arkivkode: 456.3/1 Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011./.

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1. Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.11-2012 Samrådsgruppe miljøvernområdet Hovedansvaret for forvaltningen av

Detaljer

Klagernes anførsler Direktoratets merknader

Klagernes anførsler Direktoratets merknader Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/11639 ART-VI-KMV 01.10.2010 Arkivkode: 445.21 Oversendelse av klager på vedtak om lisensfelling

Detaljer

SAMARBEID OM ELGFORVALTNING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER. ERFARINGER FRA SALTEN VILTFORVALTNINGSRÅD

SAMARBEID OM ELGFORVALTNING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER. ERFARINGER FRA SALTEN VILTFORVALTNINGSRÅD SAMARBEID OM ELGFORVALTNING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER. ERFARINGER FRA SALTEN VILTFORVALTNINGSRÅD Samarbeidene kommuner i Salten Tysfjord Prosjekt Utmark Vi startet med prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Departementet har med heimel i naturmangfaldlova 62 anna ledd og tredje punktum, jf kongeleg resolusjon av 4. juni

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Hjorteforvaltning på veg framover

Hjorteforvaltning på veg framover Hjorteforvaltning på veg framover Hjort 2009, Florø 2. og 3. september 2009 Forhåndsmelding hjorteseminar Hjort 2009, Florø 2. og 3. september 2009 Hjorteforvaltning på veg framover! Vi har gjennom rekka

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

MIUETDALEN VILTLAG 201 1-2015. Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset

MIUETDALEN VILTLAG 201 1-2015. Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset 1 MIUETDALEN VILTLAG 201 1-2015 Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset I Bakgrunn Bakgrunnen for denne planen er dels de foregående planene for Mittetdalen viltiag, dels

Detaljer

Jaktturisme Hvordan lykkes?

Jaktturisme Hvordan lykkes? Jaktturisme Hvordan lykkes? Hvor finner man kundene? Hva skal man selge? Hva betales det? Krystallkulegløtt.. Arve Aarhus, prosjektleder Verdifull Jakt Per Martin Fosmark, prosjektkoordinator Verdifull

Detaljer