PRESIDENTEN ORD FRA. Tl"ygve Sorlie President NIRF INTERNREVISOREN 4 G 96

Transkript

1 REVISOREN

2 ORD FRA PRESIDENTEN D et har v:;err en travel h0s( bade i foreningsregi og el~ lers. De flcsrc av foreningens akriviteter er blirr gjennomf0ft j henhold til planen, og vi har forhapentligvis tart naeo Here skrirt i riktig retning for a realisere foreningens visjon. NIRF's diplomeringsnemd hadde mete 11 november. 35 (21 i fjor) kandidater hadde s0kt om diplometing. Av disse hie 19 personer diplomerr. Foreningen gratulerer sa meger. De fleste av de kandidarene som ikke hie diplomerr hadde coren for kart relevant praksis chef praksis som ikke vat tilfredssrillende dokumentert. 3 av s0kerne er oppfordrer til a sende inn ytterligere dokumentasjon. 9 av s0kerene fikk avslag i denne omgang og 4 vii bli diplomert inneo oeste m0te i diplomeringsnemden hvis de innen da kan dokumemere lang nok praksis. Amall diplomerte interne revisorer 0kte med dene til 127 (64 pa den Norske ordningen og 63 pa den Nordiske ordningen») dvs % av medlemsmassen. Kravet til a s0ke am :1 bli Diplomert Intern Revisor er at kandidaten ikke har Hoen enkeltkarakcer fra scudiekurset pa BI som er d1l.rligere enn 3.00 og at vedkommende har minst 2 ars praksis fra intern revisjon som er utfort i henhold til lia's srandarder. leg oppfordrer de som tilfredsstiller kravene om allerede na a forberede sin soknl1.d'til motet i diplomeringsnemden i november neste ar. Kontah sekrerariatet for a motra soknadsskjema. Management programmet (ioperasjonell Revision og Administrativ Kvaliretssikringi' sam NIRF gjennomforer i samarbeid med BI har allerede hatt to sam linger. Programmer har i ar rekordstor appslutning med 63 piimeldte studemer, I ar var det far forste gang flere sam sokte seg til studiet enn det var plass til Disse rna dessverre vente til neste ill Responsen fra srudemene er sa langt mcget positiv, At sa mange vclger il ta dem: srudiet lover godr for ineernrevisjonsprofesjonen i fremeiden. Antaller CIA's i Norge er fomatr 20. Vi haper imidlertid at vi vii ha Aere nar de 10 personene som var oppe ril eksamen i november far vite resultatene. IIA Inc. vii i det kammende aret arbeide hardt for a 0ke imeressen for CIA eksamen pa verdens-basis, Hva dette innebrerer vii dere se mer til i fremtiden. Hinil er det pi verdens-basis utstedt 23,000 sertifikater. Av medlemsmassen i IIA er 23% av medlemmene i Nord Amerika sertifiserte mens bare 3% av medlemmene menfor Nord Amerika er sertifiserte. IIA Inc. har sam miusetning a oke andden til 30% i Nord Amerika og til 15 % for hele verden innen ar Norsk Bank Revisor Forening (NBRF) hadde 28 oktober en fugkonferanse i forbindelse med deres 75 ars jubiieum. Undertegnede holdt en kort hilsningstale til jubilanten pa deres mottagelse i Norges Bank ag overrakte en liten appmerksomhet i form aver bilde med tittel (En dag i oktober,) pa vegne av NIRF. Pa konferansen ble den norske oversettelsen av COSO rapporten (bare rammeverket) affisielt utgitt. Selve utgivelsen er et samarbeid mellom NIRF og NBRF. leg haper at dette kan vrere stanen til et tenere samarbeid med NBRF i fremtiden. European Confederation of Institutes of Internal Auditing (ECIIA) hadde mote i Roma 16 november. P:1 motet ble 3 nye land tatt opp i ECIIA slik at den i dag besrar av 23 medlemsland og representerer mer enn 12,000 interne revisorer i Europa. NIRF er et av medlemslandene. IIA Inc. hadde 2 og 3 dcsember sitt forste,(global Forum». Til forumet var det invitcrt delegater fra aile de landene IlA er represemcrt i. Det stilte delegater fra i ait 55 land. leg stilte sam delegat fra Norge, HcnsiJuen med forumet var a diskutere den fremtidige organiseringcn pi verdens-basis av IIA og a diskutere strategier for hvar og hvardan IIA ber konsentrere sin innsats i fremtiden. IIA Inc. har i den senere tiden oppgradert sine tjenester pi internet. leg oppfordrer aile som har anledning til det a beseke hjemmesidene til IIA. Disse finner dere pa Aile ansatte i IIA Inc. kan ogsa o;'i nas via Adressen er forste bokstaven i fornavnet og hele etternavnet til persanen clerc vii sende til etterfulgt Kjen'ner clere n'avnet pa de dere vii komme i kontakt med er det bare a skrive. Hvis dere il&e' kjenncr navnet kan dette finnes pi IIA's hjemmesider, NIRF har vren i kontakt med IIA Inc. ag det er meget sannsynlig at NIRF om kort tid vil ha sine egne sider pa internet pil den adressen sam er nevnt ovenfor. Om kort tid vil NIRF's medlemmer begynne a morta ct nyn blad fra IIA Inc.. Dette er IIA Today som kommer ut ca. hver maned. Tidligere inneholdt dette bladet stort setr informasjon som bare var imercssant for revisorene i Nord Amerika. Bladet er na omarbeidet og vii innehoide nyheter og artikler som har interesse ogsa utenfor Nord Amerika. ECIIA vii for fremtiden disponere 2 sider i dette bladet for a komme med nytr fra Europa. leg haper dere Gnner at blader er nytrig, Fra januar 1997 vil IIA stam!;i publisere et nyn 24 siders magasin sam vii kamme ut 3 ganger i firer. Magasinet vii omhandle Control Self Assessmem (CSA). Et arsabonnement for dette bladet tilbys IIA medlemmer far $ 35 og for ikke medlemmer $ 100. Vcd a abonnere blir man ogsa medlem av IIA's nyc CSA senter som apner samtidig. Senteret vii danne et forum for i dele suksessfulle CSA teknikker og praksis) veilcdning m.h.t. CSA implemcntering, CSA,seminarer, rabatt pii CSA works~ hops, seminarer og materiel!. Kontakt lla customer service df: 00 I CXf. I for yr- terligere informasjon dler a abon~ nere. Avslutningsvis appfordrer og utfordrer jeg dere aile som vanlig til a verve en (eher flere) venn ag/eller kollegaxh foreningen. Fareningen.flir stadig flere medlemmer,sa det kan virke sam am mine oppfordringer virker. Foreningen har pt. 380 aktive medlemmer hvilket' er en okning pi 31 elier 9.18% siden farrige nummcr. 0kningen de siste 12 manedene er fra 317 til 380 som tilsvarer %. lia Inc. har 0;1 mer enn 55,000 medlemmer i 102 land. 32,000 av disse er i USA og Canada. Foreningen bestar na av 155 chapters i USA og Canada og 37 chapters og 22 national institutes utenfor USA og Canada. Foreningen er som kjenr apen for aile sam jobber med elier har interesse for fagomradet intern revisjon samt de med interesse for intern kanrroll De sam har ansvaret far eller har utstrakt komakr med imernrevisjon ved at de siner,j sryret cller bedriftens ledelse kan ogsa were medlcmmer. la Aere vi er i foreningen, desto mer nyne kan du ha av forcningen. Fareningen trenger deg og du trenger foreningen. Og husk: ((Utsen ilci<e til i morgen det du kan gjore i dag!» Til slutt vii jeg onske derc abe en rikrig god jui og et gadt og fremgangsrikdir i Tl"ygve Sorlie President NIRF Internet mal!:trygvesorlie@iac. hydro,com X400: C=no;A=te!ernax; P= hydro; O=IOC; S=Sorlle; G=Trygve INTERNREVISOREN 4 G 96

3 INNHOLD 2 Ord fra Presidenten 4 Redaksjonens spalte 5 ECIIA - vart faglige nettverk i Europa 7 Omstillinger i Posten 9 Intern revisjon i Posten I I I 3 NBRF 75 ar Tema: Revisors ansvar Medlemsm0te 14 Kursoversikt 15 Management program met - evaluering og oppf01ging 19 Verdt a vite 21 Corporate governance 23 Misligheter og internkontroll 26 Utvikling og anvendelse av en Risikoovervakningsmodell, del I 29 Foreningsnytt 31 Pa tampen INTERNREVISOREN

4 REDAKSJONENS SPALTE Som julekvelden pa kjerringa - Den nye finansministeren advarte i h0st fra Stortingets talerstol om at varsellampene igjen blinker for norsk 0konomi. Konjunkturoppgangen er i ferd med a ga ur av kontroll og ende med overoppheting og inflasjon. De fleste kommentatorer mener at faren er reell. Der stopper enigheten. Historien gjentar seg aldri, den dukker alltid opp i nye versjoner med en ny miks av kjente og overaskende elementer. Derfor kan ingen legge blakopi av garsdagens l0sninger pa fremtidige problemer. Dessuten er det til og med fa som kan bli helt enige om hva som egenrlig skjedde sist, og hva man derfor burcle kopiere. Er det riktig a stabilisere kronekursen, eller skal pengepolitikken brukes til a stabilisere inflasjon og konjunkturer, eller er det opposisjonens 0kte bevilgningsforslag som er avgj0rende? Som interne revisorer har vi litt andre problems tillinger a bale med. Linken til samfunnsutviklingen generelt er imidlertid relevant for de fleste virksomheter. Hvor ligger risikoen? Hva er tiltakene? Det eneste som nesten er helt sikkert er at <moen» ogsa i fremtiden vil ga pa st0rre og mindre smeller. For interne revisorer blir hovedutfordringen a medvirke til at det ikke blir yare virksomheter. Artikler i bladet sdr for forlatterens egne synspunkter, og er ikke n0dvendigvis i samsvar med NIRFs offisielle synspunkt.

5 E ella -vart faglige nettverk i Europa ECIIA fakta The European Confederarion of Institutes ofinternai Auditing (EClIA) ble grunnlagr i EClIA skal markedsf0re og utvikle den profesjonelle praktisering av intern revisjon i Europa til Forde! for fagprofesjonen i det enke!te medlemsland. Nyvalgt president Giovanni Grossi (t.v.) og avtroppende pres. Jean-Pierre Carine EClIA bestar idag av f01gende 23 medlemsland, som representerer over interne revlsorer: Be!gia Danmark Frankrike Finland Hellas.Irland Israel Italia Luxembourg Malta Nederland Norge Portugal Spania Storbrirannia Sveits Sverige Tsjekkiske republikk Tunis Tyrkia Tyskland Ungarn 0sterrike Tanken med denne artikkelen er a gi et innblikk i ECIIA med hensyn pa formal, organisering, arbeidsoppgaver osv. Kort sagt, hva de med tillitsverv i ECIIA gj0r for deg som intern revisor. tekst: Richard Nylen EClIA er styrt av en general-forsamling (General Assembly), hvor hvert medlemsland har en stemmeberertiget de!taker. Presidenten i NIRF, Ttygve S0r1ie, er Norges representant i general-forsamlingen, som avholdes 2 ganger i aret, siste gang den 16.november i Roma med den iralienske fecening som verrskap. Gereralforsamlingen utnevner en Executive Committee. som sryrer de 10pende arbeidsoppgaver. Videre besdr EClIA av 3 profesjonelle arbeidsurvalg, bemanner med frivillige krefrer fra det enkelte medlemsland. I till egg har EClIA for f0rste gang engasjen en Executive Director pa del tid. Jean-Claude Carteau fta Luxembourg ble utnevnt pa generalforsamlingen i november. EClIA hac erkjent at organisasjonen hac behoy for ressurser utover dagens fri villige og ubetalte innsats fta mange ildsjelet. EU's Green Paper Av viktige saker EClIA har arbeidet med i 10pet av 1996, vii jeg fremheve arbeidet i forbinde!se med Europakommisjonens Green Paper, som omhandler lovbefalt revisors rolle, posisjon og ansvar innen den europeiske union. Selv om lovbefalt revisjon er hovedrema, behandler The Green Paper revisjon generelr i re!asjon til styring og lede!se av bedrifrer. INTERNREVISOREN

6 Nyvalgt ECIIA Executive Committee Fro venstre: Giovanni Grossi, President Diana Arenas, Treasurer Sten Bjelke, Secretary {vo Streda, Vice President Professional Development Anne Merethe Bel/amy, Vice President Professional Practices Jean~Pierre Garitte, Past President (Mike Fabrizius, Senior Vice Chairman of the Board of the IIA - giest po siste generolforsamfing) Neil Cowan, Vice President Professional Services ECIIA har derfor benyttet ani edningen og gitt konktete og verdifulle innspill pa vegne av oss internrevisorer. Oet er spesielt gitt kommentarer omlering etablering og vedlikehold av effektive interne kontroll og styringssystemer i bedrifter. ECIIA hevder at dette setter lerav til kompetanse som ofte ledelsen ikke besi tter i tilstrekkelig grad. Denne kompetansen mener ECIIA kan tilbys gjennom etablering av en kompetent og profesjonell intern revisjons funksjon, hvilket burde v.-ere pabudt i organisasjoner over en angitt st0rrelse eller med gitte iboende risiki knyttet til forretningsaktiviteter. ECIIA har i denne forbindelse ogsa forfattet en separat avhandling med tittel 'Position Paper on Internal Auditing in Europe'. (Tidligere omtalt i Internrevisoren). CIA eksamen ECIIA har arbeidet med utdanningsopplegget for intern revisorer, og da spesielt med Certified Internal Auditor (CIA) utdannelsen. Det har v.-ert ECIIA's oppfatning at del 4 av eksamen burde tilpasses europeiske forhold. ECIIA's innsats har resulrert i at IIA Inc. na har gitt ECIIA tillatelse til a utvikle del 4 av CIA eksamen i trad med urviklingen innen Europa. Oette arbeidet krever na innsats fra medlemsorganisasjonene rundt om i Europa. NIRF Medlemmene i NIRF har fordel av foreningens aktive engasjement i ECIIA for derigjennom it bygge nettverk og knytte kontakter med erfarne ut0vere for dd, veiledning og erfaringsurveksling blant et 0kende antall interne revisorer i Europa. Ta kontakt hvis du 0nsker a bidra i en av arbeidsurvalgene i ECIIA. Det er en god anledning til a styrke din faglige innsikt, samtidig som du bidrar til felleskapet innen var profesjon. Husk van motto: PROGRESS THROUGH SHARING Richard Nylen, siv.o/,., CIA, DipU.R. er styremedlem i NlRE Hall arbeider i Avdelillgfor Tilsyn i Saga Petroleum ASA. INTERNREVISOREN 4 e 96

7 OMSTllllNGER I POSTEN Etter vedtak i Stortinget skal Postverket omgj0res fra forvaltningsbedrift til statlige saerlovselskap fra I. desember Internrevisoren har sett litt pa hva dette bet yr. Samtidig har vi bes0kt internrevisjonen i Posten som sikkert har en spennende tid foran seg. tekst: Espen Opjordsmoen Ingenting er som det var Nedleggelse av pastkanror sleaper like stare b01ger sam andre middels jordskjelv i lakalsamfunnene rundt om i landet. Da er det ild,e mate pa hvor glad Ola og Kari er i sitt kj"re postkonror - som de imidlertid ikke er innom sa ofte lenger. For en som na og da har et travelt "rend ved skranken, selvsagt i rushtiden, virker k0ene konstante, men all statistikk gir tydelig beskjed om at skranketrafikken faller som en stein. Beskjeden fra Posrverket og departemenret er Idar. Tilpassing av ekspedisjansnettet er n0dvendig - fart - dersam ikke pengene i stadig st0rre grad skal brukes til a subsidiere en tjeneste sam like raskr blir mindte etterspurt. Dersom falk flest trenger et samlingspunkt i bygda, er det kanskje like bra a apne en kafe? Posrverkets virksomhet skal v"re selvfinansierende, men staten skal gi kompensasjan far metkastnadene ved a appretthalde et samfunnspil.!agt serviceniva ved pastbehandlingen utaver det sam er bedrifts0kanamisk 10nnsomt. Staten ~msker a oppna de overordnede malene pa en mest mulig kostnadseffekriv mate, mens Posten selvsagt 0nsker gode resultater ved a tilby de <jenester falk har behov for. Den raske teknologiske urviklingen ag kundenes krav til de <jenester som tilbys, stiller Posrverket overfar store utfordringer. Tilbudet av alternative tjenester 0ker raskt. Som forvaltningsbedrift skulle Startinget hvert ar fastsette budsjett far Posrverket som var underlagt bevilgningsregelemenret og andre statlige regelverk. Dette regelverket er ikke akkurat tilpasset en forretningsbedrift som i stor grad er ursatt for konkurranse. Forretningsmessig handlefrihet og fleksibilitet som gj0r det mulig med raske forretningsmessige avgjereiser, kombinert med en mulighet til langsiktig og forutsigbar planlegging av aktivitetene, er bal,grunnen for at tilknytningsformen na er endret. Politikk og marked I staten er det i havedsal, ta hovedtilknytningsformer som benyttes. Enren er en virksomhet organisert som forvaltningsargan (inkludert forvaltningsbedriftene) eller som et statseid selskap (statsaksjeselskaper, statsforerak og s",rlovsselskaper). Forvaltningsarganene er juridisk og 0konamisk en del av staten og er underlagt star grad av politisk styring. De politiske malene er fremtredende ag statsriidens styringsansvar relativt detaljert. Farvaltningsbedriftene er i stor grad selvfinansiert og har en del utvidete fullmakter, men den tette bindingen til det palitiske og kanstitusjonelle ansvaret f0rer til begrenset selvstendighet i den 10pende driften, og tunge beslutningsprosesser. Statseide selskaper er selvstendige juridiske enheter, og starens ekonomiske ansvar er begrenser til den kapital som er skutt inn i selskapet, med ansvar ogsa for a dekke fordringshavere i statsfaretak. De politiske mil.!ene er fartsatt til srede, mer og mindre uttrykt i rammebetingelsene, men den forretningsmessige driften er Hille underlagt palitisk styring. Driften av selskapet skal altsa sra i forhold til mil.! som kan tealiseres ved markedstilpasning og produkturvilding, og ild,e i forhold til politiske mal som f.eks. bosetting, sysselsetting, fordeling eller stabilisering. Posten og markedet Posrverket hadde en omsetning pa ca. INTERNREVISOREN 4 e 96

8 10 milliarder kr Basistjenestene er brevpos[, distribllsjon av aviser og blad i abonnement og ordin",r postpakke. Postbanken har plikr og eneren til a tilby sine grunntjenester i hele Postverkets nett. Brevtjenesten bidro i 1995 med ca. 55 0/0 av inntektene, mens lettgodstjenesrene sto for ca. 130/0, internasjonal post ca. 9%, postbanktjenestene ca. 12% og 0vrige tjenester ca. 11 % av de samlede inntekter. Restrukrureringen av ekspedisjonsnenet scar hoyt pa dagsordenen og vii sild<ert skape mye politisk St0y. Millet er a oppfylle kravene til serviceniva i et pastnett som er tilpasset behovet for grunntjenester og supplerende tilleggstjenester hos bedrifter og privatpersoner. Brevet ffi0ter konkurfanse fra kurerselskaper, elektronisk post, 01, men har vist en relativt stabil utvikling. Utfordringene ligger ikke minst i forhold til a utvilde markedet innenfor «massekommunikasjol1», «direktereldamc)) og «(dialogmarkedsf0- ring):>. Innenfor lerrgods er det satset pa grunnlagsinvesreringer i effekrive produksjonssystemer og teknologi. Millene er forst og fremst a kunne tilby neste dags levering over et sa storr geografisk omdide som mulig, forutsigbart og presist med profesjonell kundeser VICe. Posten ovenok Statens Datasentral i 1995 for il effektivisere og utvide IT-virksomheten. Et eksempel pil produkrer som kombinerer fysisk informasjonsformidling med moderne datateknologi er hybridpost. I stedet for at Posten formidler Ferdig prod userte brev, mortar de brevene i elekrronisk form og foretar selve brevproduksjonen ved Postens brevsentra. Et an net eksempel er tjenester innen tesponshiindtering. Posten star for datafangsten ved feks svarkuponger og overleverer informasjonen i elektronisk form for videre bearbeiding hos kunden. Sael"lovselskap og handlefrihet Overgangen til s"'rlovselskap inneb", rer at staten ut0ver sin styring av Pastverket ved at samferdselsministeren er selskapets eier ag generalfarsamling. Generalforsamlingen utpeker styret sam har den farretningsmessige ledelsen av selskapet. Gjennom generalfarsamlingen kan statsraden gi n~rmere retningslinjer for ledelsen av selskapet, som avkastningskrav og utbynepolitikk. I vedtektene vil selskapet bli pillagt a legge frem en plan for virlcsomheten til generalforsamlingen, og denne vii danne grunnlaget far en melding til Stortinget am virksomheten 11Vert andre ar. Postverket vii amakelig fortsatt fa monopol pa lukket brevpost (inmil 350 grl, men det er ellers foreshitt a etablere en konsesjonsordning for farmidling av postsendinger. Samferdselsdepartementet 0nsker derfor a opprette et eget regulawrorgan som skal f0re tilsyn med postmarkedet, bl. a ved a pase at konsesjonsvilldr og mal for service blir fulgt opp. Flertallet i Postverkets styre 0nsket en tilknytning som aksjeselskap med staten som eier av aile aksjene. De mente dene ville v",re den best egnede selskapsformen, som ville gi selskapet rammebetingelser pa linje med de viktigste konkurrentene. De ansartes representanter anbefalte en tilknytningsform som statsselskap med hjemmel i s",dov (s"'rlovselskap), basen pa innstillingen fra «Kost01utvalget». Nilr det siste alternativet ble valgt, er det nok f0rst og fremst begrunnet utfra den betydelige motstanden mot {(markedstankegangen» i store deler av opposisjonen pa Stortinget, og i fagbevegelsen. Forslaget til s",dov tar utgangspunkt i aksjelovgivningen, men avviker bl.a nar det gjelder bestemmelser som regulerer de ansattes rertigheter. Derte springer ut av regjeringens intensjonserld~ring om omstiiling under trygghet i offen dig sekror. De tilsane i s",rlovselskapet vii ikke Ienger vrere statstjenestemenn, men allikevel ha personalmessige ordninger sam f.eks fortrinnsrett til ny statsstilling i inntil ert ar. INTERNREVISOREN 4 96

9 Vi presenterer: INTERNREVISJON I POSTEN «Intern revisjon i Posten skal arbeide forebyggende. Vi 0nsker fa bli oppfattet som en ressurs som sl<aper merverdi i selskapet.» P a vei til Sveinung Svanbetg, som leder internrevisjonen i Posten, og na altsa ikke lenger kan tirulere seg srarstjenesremann, er det grunn til a teflekrere litt over de IYsiske omgivelsene som m0tet oss i det offenrlige rommet. En kjent atkitekt i hovedstaden hat fotklart hvordan utformingen av Siottets fasade umykket maler, distanse og opph0yet verdigher. Den skranende bald<en oppovet mot inngangen, som delvis et skjulr, og balkongen h0yt det oppe, over oss. Motsatsen er den nedovetskdnende plassen ved Universitetet, som ender opp i et btedt inngangspatti det du blir oppfordret til a bevege deg inn. Postens senttalledelse holder til i et byggverk som uten tvil git uttryilli for gamle tidets mal<tspriik og bytakratimodell. Service og matkedskontaler et ikl<e det f0tste du tenket pa, fot a si det slik. Vel inne er det imidlettid den nye ;era som m0tet deg. Stot vennlighet og lyse lokaler. Vi blir nesten frister til a ftitre ut interne hemmelighetet som f.eks rerutadtessa til julenissen, men lar det v~re. - Grovt sagt er posten utsatt for konkurranse pa 70% av tjenestespekretet, mens bedtifren nok har v;ett noe preget av en tradisjonell forvaltningskulrur, sier Svanberg. Vi rar na en tilknytningsform som gj0r det mulig med omstillinger mye raskere. Billedlig uttrykt vil Posten kunne fungere sann cirka 80% som et aksjeselskap. Hva det konkret vil bery av endringer for internrevisjonen er det selvsagt ild{e mulig it si bestemt allerede na. Vi rar kanskje noe mer klarhet i det etter it ha behandlet en ekstern rappott som tar for seg deler av kontrollstrukturen i virksomheten. I den gjennomgangen vil interntevisjonen bli vurdett i forhold til andre funksjoner med kontrollansvar, for a se hvordan vi kan utnytte ressursene best mulig. Vi ser imidlettid ikl<e for oss grunnleggende endringer i en internrevisjon som ble opprettet i Det vi jo vet sillliett er at Riksrevisjonen blir erstattet av en ny valgt ekstern revisor. Det vii f0re til at vi rna fusre ass noe pa regnskapssida. - Vi er direkre undedagt postvetkets ledelse ved administrerende direkt0r. Revisjonen er en av hans stabsfunksjoner i ledelsen av selskaper. Vi arbeider med utgangspunkt i a v;ere forebyggende i forhold til problemer ved a kombinere tre hovedfunksjoner: Radgivende, informerende og kontrollerende. I var hovedinstruks heter det om formalet til Intern revisjon: Intern revisjon skal bistii administrerende direkt0f med a se etter at en tilfredsstillende intern kontroll/kvalitetssikring er etablert og funksjonerer som forutsatt, slik at Posten drives:, effekrivt, * rasjonelt, * forsvarlig, * i samsvar med overordnede mal, vedtak og forutsetninger., Hovedinstruksen viser til at lias standarder og retningslinjet skal legges til grunn for Intern revisjon i Posten. Dette kommer Idart frem i beskrivelsene av hvordan formalet skal opplylles: Intern revisjon skal se errer hvorvidt: '" den 0konomiske og operative informasjon er palitelig og neyaktig, policy, planer, retningslinjer, lover og forskrifter ettedeves * aktiva/eiendeler er forsvarlig sikret "" bruken av ressurser er 0konomisk og rasjonell, etablerre formal og malsettinger for driften eller prosjekter 0ppIYlles - I var korte historie har det nok allerede vrert en dreining mer og mer i retning av a legge velu pa «konsulentrollen» i forhold til dcontrollerrollen». Vi var i starrfasen opptatt av a holde uavhengighetsfanen heyt, mens vi idag har et mye mer avslappet forhold til slike spersmal. Vi har forrsatt et bevisst forhold til rollen som revisjon, men vi har idag en mer moden og avldart forankring i virksomheten. Derfor er det ikl<e na sa vikrig a stadig presisere var objektivitet og uavhengigher. Revisjonen opplever en bevisst holdning til rollen fta ledelsen, og vi rar god backing bl.a ved implementering av COSO-filosofien. - Vi er idag 19 personer i Intern revisjon. Av disse sitter 12 her i Postens sentralledelse, mens 7 har tilhold i Oslo, Bergen, Kristiansand og Troms0. En savidt liten avdeling rna selvsagt trekke lasset sammen, men vi har organisert oss slik at fern funksjonsledere s;edig hat ansvat for ulike funksjonsomriider. I tillegg er det en riidgiver for henholdsvis planarbeidet og metodefelret. Posten har opprettet en stilling innenfor risk management med overordnet ansvar for risikovurdering, initiering og oppf01ging av tiltak. Funksjonen ble plasserr her hos oss for a ha et felles milj0, og slik at vi kunne dra sterst mulig nytte av hverandre. -Alle i Intern revisjon kommer fra stillinget i Posten. Dette var en bevisst strategi da avdelingen ble oppretter. Kunnskap om bedriften og kompetanse innenfor ulike funksjoner i virksomheten ble tillagt stor velu. Vi gjennomferer kun operasjonell revisjon og har derfor lagt stor vekt pi! it skaffe oss kompetanse pa dette felter. Samtlige i Intern revisjon har derfor gjennomfert INTERNREVISOREN

10 BI-oppla:ringen innenfor operasjonell revisjon og administrativ kvaliterssikring. Et av funksjonsomradene vi legger stor vekt pol. er IT. De tre medarbeideme som spesielt arbeider med ITomradet har, eller er i ferd med a gjennomf0re CISA-eksarnen. - I planprosessen har vi ikke kommet frem til noe egnet verkt0y med vekttall og score eller andre matematiske uttryid( for prioritcringer. Oet er heller ingen strategi a va:re syldisk med full deknigsgrad over tid. Omradedefinisjoner foreligger, men vi legger vekt pol. at dene iid(e skal gi et statisk bilde av virksomheten. Alle avdelingene i sentralledelsen vii nok va:re bes0kt av oss i 10pet av en 2-3 arsperiode, men det er andre hensyn som styrer prioriteringene. Utgangspunktet er ledelsens sa:dige satsinger og prioriteringer innenfar selskapet. Dette kan va:re slike forhold som kvalitetsmal innenfor A-post, sykefrava:r og HMS, gevinsrer av omstillingsprosessen, 01. Posten har [eks en idar malsetting nar det gjelder hvor mye av A-posten som skal va:re fremme neste dag. Derte er et sva:rt senrralt punkt for ledelsens prioriteringer. Det er ldart der ogsa dermed star sentralt i yare prioriteringer. ko og konsekvens sert i relasjon til planer, mal eher strategier for selskaper. Revisjonssjefens arsplan blir behandlet i Revisjonskomiteen, som er et radgivende organ for administrerende direkt0r. I denne radgivende komi teen, som Sam leder av redaksjonskomiteen i NIRF, gjorde Sveinung Svanberg en stor jobb med a IDfte bladet Monge QV NJRFs medlemmer kjenner revisjonssjefens kreotive og sosiale egenskaper. - Vi har lagt opp en prosess som bade 0ker engasjementet omkring vart arbeid og som gir oss nyttige innspill ril prioriteringer. Alle postregionene og avdelingene her i huser sender oss forslag til revisjoner. Forslagene skal v::ere vurderr og begrunner i forbold til risialtsa ikke har noen funksjon i forhold til styret, sitter forretningsdirekt0ren (som ogsa er viseadministrerende), 0konomidirekt0ren og en regionsjef. Bade planen og de halvarlige rap portene, som behandles i komiteen, er allikevel fullt lit revisjonssjefens ansvar og produkt overfor administrerende direkt0r. - Revisjonsrapportene fra de ulike revisjonene blir brukr aktivt i oppf0lging- en av enhetene. Vi er inne i en fase ml, der vi fors0ker a ntviide en bedre prosess runclt kommunikasjonen etter en revisjon. Tidsfaktoren er vesentlig for a ill igang et positivt engasjemenr omkting de forholdene vi tar 0pp. Pol. oppsummeringsffi0tet skal vi derfor na ha Ferdig en forel0pig rapport med hovedpunktene presenrert i matriseform. Vi haper med det a ill til en raskere, mer akrueh og ressursbesparende rapportenngsprosess. - For oss er det viktig at revisjonen blir oppfattet som en positiv ressurs has alle ledd i selskapet. Vi 0nsker a bli bruin i forbedringsarbeidet. Da er det viktig for oss a vite om vi gj0r en god jobb, og hvor yare forbedringsomrader ligger. En av matene a ill kunnskap om det pol., er a sp0rre andre. For hver revisjon blir derfor enhetene oppfordret om a /ylle ut et relativt omfattende SP''' reskjema om hvor tilfreds de er med den jobben vi har gjort. Sa langt er tilbakemeldingene jevnr over oppl0ftende. Hva om tilbaleemeldillgene er noe forget av <ifry/?ten» for a kritisere l'evisjonen? Utfra den maten vi og mange revisjoner i dag jobber pa, skal vi ikke overdrive faren for det. Allikevel fors0ker vi a f0lge opp slike feilkilder i informasjonen, b1.a ved a snaldte apent om dette overfor de enherene der tilbakemeldingene har va:rt ensidig positive. INTERNREVISOREN 4 e 96

11 o NBRF 7S AR! Tema: «Revisors ansvar» Gratulerer! Norsk Bankrevisoriorening (NBRf) fyller 75 ar i ar,og foreningen markerte dette pa stiftelsesdatoen 28.oktobel' med jubileumsl<onferanse pa Handverkeren M~tesenter i Oslo med etteri~lgende mottakelse i Norges Bank og festmiddag pa Handverkeren Restaurant. NIRf gratulerer Norges eldste revisorforening med jubileet! en sittende leder, Rolf Kare S"'ther, matte innledningsvis medgi at foreningen ikke hadde kontroll med alt; regjeringsskifte og nye statsriider kom Iitt overraskende pal F0Igen ble at det store trekkplasteret - finansminister Sigbj0rn Johnsen - ikke kunne kaste glans over forsam Iingen og meddele sine tanker om banlduisen - 5 ar etter. Foruten a gramlere foreningen med jubileet, vil redaksjonskomiteen benytte anledningen til a gi et lite innblildc i temaet «Revisors ansvar ved bekreftelse etter internkontrollforskriftens 3-2». COSO-rapporten F0r jeg vier dette temaet oppmerksomhet, vii jeg gi uttrykk for glede pa revisorstandens vegne generelt og gi NBRF anerkjennelse for at de har fatt oversatt deler av den kjente COSOrapporten til norsk. Boka ble gitt som en jubileumsgave til deltalcerne. I den anledning hadde foreningen engasjert Andtew o. Bailey, professot fra Universitetet i Illinois - for menge kjent som medlem av COSO - til konferansen. Han, sammen med «vax egen» professor T. Flemming Ruud, gjorde en visitt innom COSO-rapportens bakgrunn og innhold. Ja, for det ble bare en visitt. Mine forventninger var muligens for store i forhold til den avsatte tiden disse professorene disponene. Begge var meget engasjerte, og anrall transparenter impanerte. Teksten Iiksom flerret over Ierretet. Oet fikk meg til a tenke pa en karakteristildc jeg har h0rt v"'rt bruin en annen gang: «Gar det fortere na, sa blir det film!» Men moro var det I",ll, som vi sier oppover pa Toten-traktene. Revisors ansvar I og med statsriidens forfall fikk professor dr. juris Viggo Hagstr0m fra Universitetet i Oslo dobbelt sa lang tid enn f0rst bestemt pa sitt foredrag om «Revisors ansvan). Det hadde han god brukt for. Foredraget var, slik som foredrag fra jurister og professorer skal v",re, grundig og analyserende med henvisning til norgeshistoriens ulike clammer inntatt i Rettstidene - fra arhundreskiftet og oppover. Oet skaper den rette historiske sus pa en slik jubileumsdag! Min urfordring her blir a gi et kort resyme fra hovedtrekkene i foredraget. Utgangspunktet er altsa internkontrollforskriftens (IK1') 3-2 som bestemmer at en instans utenom den operative organisasjonen skal vurdere kvaliteten pa bankens intern kontroll. Forskriften pii.legger ildce bankene a ha internrevisjon til a urf0re denne uavhengige kvalitetsvurderingen, men der det er etablert slik revisjon skal de utf0re dette. Erstatningsansvarlig Spenningen i foredraget dreide seg altsa om hvorvidt revisor lean bli erstatningsansvarlig for a ha rapportert om at den interne kontroll er god/fungerer, hvis det i ettertid viser seg at den ikke har fungert. Elementer fra den sakalte bankkrisen pa simten av 80- tallet er vel eksempler gode nok. Innledningsvis ga Hagstr0m en karakteristikk av IKF 3-2 og sa at denne bestemmelsen bare er en presisering av selskapsrettslige forpliktelser som kunne v",rr utledet pa annet grunnlag, jfr. sryrets ansvar for oppf0iging av intern kontroll. Nar det gjelder sanksjonsreglene, er det straff, bevillingstap og erstaming som rna vurderes. En forseelse rna vurderes i forhold til Iovens begreper forsettelig, grovt uaktsomt og uaktsornt. For a gj0re en Iengre juridisk betenkning kart, sa vii «(fiormalsituasjonen» f0rst og fremst dreie seg om uaktsomhet, og da er det i tilfelle erstamingsansvaret som er aktuell sanksjon mot overtredelsen. Hagstr0m konlduderer med at overtredelse av IKF 3-2 vil v",re erstatningssanksjonerte. Skal imidlertid revisor bli erstatningsansvarlig, rna vedkommende ha gjort seg skyldig i et uaktsomt forhold (<<aktsomhetsnorm»), og i rillegg at det rna va::re en arsakssammenheng rnellom revisors uaktsomhet og de tap som er lidt. INTERNREVISOREN 4 e 96

12 Rolf Kare S;;ether, leder NBRF Aktsomhetsnorm Nih det gjeldet aktsomhetsnormen og dens innhold, vil den v; re styrt av profesjonsansvaret. I dag tyder dommeravgj0relser pa at profesjonsansvaret generelt sett tillegges betydelig veln. Utgangspunktet er at det legges en streng profesjonell norm til grunn ved revisors faglige urf0relse av arbeidet, og at feillett kan hoi des for uaktsomme. Med andre ord vii revisors rapport etter IKF 3-2 som gir et feilaktig inntrykk av bankens interne kontroll, slik at bankens risikoelementer ikke blir hensyntatt, lett f0re til at revisor ma sies a ha opptriidt uakrsomt. For a unnga a bli holdt uaktsom, ma revisor kunne frambringe forhold SOm tilsier at det var «unnskyldelig» at vedkommende ikke oppdaget de risikoelementer som sen ere materialiserer seg. Et «problem» med IKF 3-2 er at den ikke angir noe videre om de handlinger revisor plikter a foreta urover at det skal gis en rapport til styret og daglig leder. Langt pa vei vii revisors plikter v; re bestemt av de tiltak banken selv har vedtatt implementert, jfr. IKF 2-1. Arsakssammenheng Det andre kravet til revisors erstatningsplikt er arsakssammenhengen. Vanligvis vii arsaksbilde til at en bank er braln i tapsposisjon eller 0konomisk sammenbrudd, v~re noksa samrnensarro Men hvis revisors forsemrnelse kan sies a ha vrert «disponerende» for senere tap, er disse rerrslig sett en arsal{. Siden revisors bekreftelse etter IKF 3-2 i urgangspunktet vil ha konsekvenser for styrets og daglig leders forvaltning av banken, vii et erstatningsktav som hovedregel bare tilkomme selskapet, og ildce innskytere og aksjon~rer. lempning Et erstamingsktav kan lempes, jfr. skadeserstamingslovens 5-2, eks. hvis ansvaret er urimelig tyngende. Men dette er ikke tilstreld{elig. «Skyldforholdet» rna vurderes, og man kommer tilbake til begrepene forsettelig, grovt uaktsomt og uaktsomt. Tidligere har vi sagt at uaktsomhet vii v; re «norrnalsituasjonen)}. Da kan det i h0yden bli tale om bot, og dennes sterrelse rna ventes a va::re underordnet i forhold til det 0konorniske erstatningsansvaret revisor kan komme i. F0rst ved grovere skyldgrader - forsett og grov ualcrsomhet - vii straffeansvaret komme inn med tyngde. Ogsa her vil jeg gj0re en lengre betenkning kort, og oppsumrnere det slik: forsett og grov ualusomhet vil ildze kunne gi lempning i ersratningsansvaret, det kan utlese straffeansvar og revisor kan miste sin bevilling, forsettelig kan v; re en riktig karakteristikk hvis revisor unnlater a rapportere etter IKF 3-2, hvis det skjer en bevisst og betydelig nedprioritering av oppdraget, eller hvis det foreligger en bevisst tilsidesettelse av forskjellige kvalitetssiktingsprosedyrer, grovt uaktsornt kan det va::re hvis revisors opprreden er kvaliflsert ldanderverdig eller det er sterke mangler pa almomhet. Vi snaldzer her om en betydelig faglig svikt som kan medf0re bebreidelser, at revisor har satt seg ut over faglige remingslinjer eller det kan ha v; rt en betydelig svikt i rapporteringen. Avslutning Jeg vil gj0re en refleksjon til slurt, for egen regning. Hvis Viggo Hagstroms Professor dr.juris Viggo Hagstrom,Vio «tolkning}} av interne revisorers ansvar etter IKF 3-2 er korrekt, bor det settes igang et arbeid for a urvilde god revisorskildc for denne rapporteringen. Imidlertid sitter jeg igjen med en f01else av at Viggo Hagstr0rn i sin vurdering «blander sammen)} revisorfunksjonene til en ekstern og en intern revisor, og at den interne revisors ansvar treldces for langt. Jeg haper derfor at noen folger opp disse synspunktene og eventuelt gir en n; rmere avldaring pa ansvarsforholdet. 0yvil1d Sunde redal?sjollskomiteen INTERNREVISOREN 96

13 MEDlEMSM0TE - NIRF - Operasjonell revisjon organisert som prosjektarbeid Medlemsm0tet ble holdt 19. september med ovennevnte tema. Foredragsholder var Roar Gulbrandsen, manager fra Coopers & lybrand. I innledningen ble det stilt sp0rsmiil om operasjonell revisjon kunne organiseres sam et prosjektarbeid? Videre tok medlemsm0tet for seg f01- gende omtader innenfor prosjektstyring: Hva kjennetegner er prosjekt Her ble de karal<teriske trekkene ved et prosjekt gjennomgatt. Ttekk sam gj0r at prosjektarbeidet blir vesensforskjellig fra de daglige gj0remiilene i en linjeorganisasjon. Stikkordmessig kan en si at et prosjekt: A. er en engangsoppgave A. skallede fram til et bestemt resultar A. ktever forskjellige typer av ressurser A. er begrenset i tid Metode for prosjektstyring Her ble metoden «Malrettet Prosjektstyring» presemett. Dette er en metode som er urviklet over Here af (fom 1970) av Coopers & Lybrand Consulting. Metoden er i bruk innenfor fiere offendige og private selskaper, og boken som foredraget basette seg pi er oversatt til flere sprcik. Pa grunn av den knappe tiden matte innholdet i metoden gjengis forholdsvis kortfattet. Foruten hva som kjennetegnet et prosjekt ble f01gende belyst: "If Fallgruber ved prosjektarbeid "If Konkrete mater a arbeide pa og hjelpemidler som st0tter opp under arbeidsmaten "If Overordnet planlegging og organisering av et prosjekt "If Gjennomgang av detaljplanlegging og detaljorganisering "If Oppf01ging "If Forskjellige kategorier av roller prosjektdeltakerne b0r ha, og betydningen av et godt samspill mellom dem. "If Kvalitetssikring av prosjektarbeidet Caseoppgave I tiilegg til den teoretiske fremstillingen ble det lagt opp til a utatbeide en milepa,]splan for et «prosjekt» basert pa operasjonell revisjon av en bedtifts LIS-systemer. Caset ble desverre noe amputert pa grunn av at amall deltagere var langt fiere (38) enn pameldte (25). Dene medf0rte at lokalene ble altfor sma til den avsluttende caseoppgaven. Her rna vi for fremtiden skjerpe oss. Det minste vi kan gj0re nar vi deltar pi medlemsm0ter er a melde ass p~l Avslutning Til slutt vii vi ra talcke foredragsholder for et innholdsrikt foredrag, som tross lokalitetsprolemene ble gjennomf0tt pa en utmerket mate. INTERNREVISOREN 4 e 96

14 Nedenfor har vi laget en oversikt over kurser som arrangeres av NIRF og andre beslektede foreninger. Listen er ikke utt<lmmende. Vi har tau med de kursene sam vi mener kan vrere av interesse / relevante for medlemmer av NIRF. For ytterligere informasjon og piimelding kan dere henvende dere til de respektive foreninger. Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Kurstittel Tidspunkt NIRF-kurs: Operasjonell revisjon del II januar -97 (bygger pa innf0ringskurset) (Ansvarlig: Paul Bellamy) Misligheterl0konomisk urroskap (Ansvarlig: Einar D0ssland) Risikohancircring (Ansvarlig: T. Flemming Ruud) Egenevaluering/Control Self Assessment (Ansvarlig: besremmes senere) februar mars -97 B.-9.april -97 Harstad EI Alta ElOsio ED Haugesund ED Stavanger NSRS ansvarligfor fllgende: ED Kristiansand ElOsio ElOsio EI Sandefjord EI Fredrikstad Molde ElAIesund ED Bergen B. januar januar januar januar -97 IS. januar -97 lb. desember desember januar januar januar januar januar -97 IS. januar -97 Internrevisorkonferansen EI Rica Park Horel, Sandefjord 5.-6.mai -97 S;;erskilt invitasjon til hvert enkelt Imfs vil bli sendt ut til aile medlemmer. Der vil faglig innhol og opplegg bli na;rmere beskrevet, samt hvor kurset arrangeres. Deltakerlignende selskaper Skatte- og regnskapsmessige problemstillinger EI Vika Atrium, Oslo 16. januar -97 For ytterligere info171zasjon og plimelding, kontakt NSRF,. tekfim ,fax For ytterfigere informasjon og pame/ding, kontakt NIRF-sekretaiatet; tlf ,Jax The institute of Internal Auditors (IIA) Kurstittel Tidspunkt 56th International Conference 6.-9.juli -97 (Philadelphia, PAl Norges kommunerevisoriorbund Kurstittel Generell revisjonsmetodikk (Oslo og Haugesund) Rev. metodikk for reell forvaltningsrevisjon (Oslo og Haugesund) Tidspunkt sept okt O.sept-97 og 16.okt-97 57th International Conference (Dallas/Ft. Worth, TX) juni -98 For ytterligere illformasjon og pame/ding, Iwntakt lia's Customer Service Cente!; tlf (Ext 1),fax Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF) i samarbeid med Norges Registrerte Revisorers Forening (NRRF) Kurstittel Skatredagene 1996 NRRS allsvar/igfor fllgellde: EI Bergen 4) Trondheim Bodo Tidspunlct 17. desember januar januar -97 Mislighecer og uregelmessigheter (Stavanger og LiIlehammer) Risiko og vesendighetsvurderinger (Alra og Oslo) Bevis (Alra og Oslo) Forvaltningsrevisjonsprosjekter (Oslo) 23.april-970g 29.okt april-970g 16.sepr april-970g 17.sepr mai-97 For ytterligere informasjon ogplimelding, kontakt NKRF serviceko!lt01; tlf Pameldingsfristen er normalt 6 ullerfor kursstart. INTERNREVISOREN 4 e 96

15 Management program met i Operasjonell revisjon og administrativ kvalitetssikring - Evaluering og Oppff2Jlging Mallagemellt pl'ogra11lmet Opel'asjollellrevisjoll og admi Ilistrativ kvalitetssikl'illg el' et sell trait element i litdmmillg av illte11lrevisorer i Norge. Ettel' gjellll011lfort progra11l kallmall sake godkje1l11else som «Dipiomert llltem Revisor». ](mldidatme S011l hal' gje1l11011ifort program11let hal' ogsa gode forutsetllillgerfor a avlegge eksamm for dell illtemasjollale titte- 1m «Certified llltemaialiditor». Professor T. Flemming Ruud, PhD og statsautorisert revisor er (agansvarlig for programmet siden hasten Ruud har tidligere ViErt ansatt sam professor po Handefshoyskolen BI, fagsekretrer i NSRF, og sam forste~ amanuensis po Norges Handels~ hoyskofe. Han er for tiden professor i ekstern og intern revisjon ved Universitetet i StGal/en, Sveits og er ansvarlig for oppbygging og gjennomfaring av undervisningsprogrammet i internrevisjon i Sveits. av: Proftssor T. Flemming Ruud I. Innledning og oversikt Programmet har va:rt arrangert i BIregi som en del av BIs Master og Managementsiden studieii.ret I forbindelse med ar tilstmmmingen til programmet har 0ket til 80 studenrer i innev~rende srudiear1) var det 0nskelig a gjennomf0re en evaluering for a sikre at programmers niva innholds- og kvalitetsmessig er tilfredsstillende. Siden program met st0ttes (Endorsed Internal Auditing Program) av IIA er det naturlig med en vurdering av programmet ogsa. Som evalueringsansvarlig ble Andrew D. Bailey, PhD, CIA, CMA, CPA engasjert. Bailey leder School of Accountancy ved University of Illinois, Urbana-Champaign som er rangen som der ledende universireter i USA innen regnskaps- og revisjonsundervisning. Bailey er ogsa professor II ved Handelsh0yskolen BI, Member of Board of Trustees og Vice-Chairfor Education, Academic Relations Committee i the Institute of Internal Auditors, han har va:rt president of American Accounting Association og er akriv i en rekke akrivirerer med rilknytning til fagmiljoet. Bailey gjennomf0rte evalueringen basert pa fjorilrets studium. Som ledd i kontinuerlig forbedring av programmet er en rekke av Baileys anbefalinger inmatt i arets program. Det folgende beskriver hovedpunktene i Baileys forslag og foretatte endringer. 2. Evaluel"ingsarbeidet Evalueringsarbeidet tok utgangspunkt i det generelle Masrerprogrammets mal. I evalueringsarbeidet foretok Bailey intervjuer med en rekke sentrale al(t0rer i ledelsen og styringsgruppen for Master of Management programmet pa BIs Senter for Lederutdanning, med forelesere i programmer, rued representanter for NIRF og med studenter. Gjennom dette fikk han god innsikt i programstruktur, -form og gjennomforing som basis for sine anbefalinger. 2.1 Programmets mal og struktur Management programmer Operasjonell revisjon og administrativ kvalitetssikring inn gar ibis program Master of Management. Etter tre gjennomf0rte managemenr programmer samt et avsluttende fordypningsprogram (totalr 40 vekttall) kan kandidater oppna denne tittelen som er godkjent av Undervisningsdepartementet. Management programmet Operasjonell revisjon og administrativ kvalitetssi/,ring har som hovedmal a gi deltagerne inngaende forstilelse for samspillet mellom bedrifters og organisasjoners etablerte strategier og mal, og hvordan kvalitetssikring og god intern kontroll kan bidra til a na disse kostnadseffektivt. Deltagerne rar innsikt i den operasjonelle revisors rolle, funksjon og arbeidsmetodikk, herunder hvordan intern og operasjonell revisjon kan etableres og organiseres innen de definerte arbeidsomrilder, og hvor- 1 )For studiearet 1996f97 deltar 65 studenter po BI Senter (or Lederutdanning i Oslo og 15 po et separat program i Alesund som starter i desember. INTERNREVISOREN 4 e 96

16 dan revisor rapporterer til de rerre nivaer i organisasjonen. Hensikten er videre a gi deltagerne kunnskap i metoder for a evaluere styrings- og kontrollsystemer. Kvalitetssikringen omfarrer de samlede behov for administrativ styring og kontroll og skal silere at operative enheter fungerer i overensstemm else med etablerte mal og strategier pa en effektiv mate. Professor Bailey analyserte forst de forskjellige aspekter av strukruren og den akademiske ledelesen av Master of Management modellen som BI har utarbeidet for lederutdanningsprogrammet. Bailey fant modellen meget interessant og anbefalte at andre undervisningsinstitusjoner, inklusive hans egen i USA, vurderer en slik tilsvarende struktur ogsa. Derre er en s::erlig interessant anbefaling i lys av den interesse samfunnet generelt serr viser for etterutdanning og livslang laering. Pa basis av dette gir Bailey i sin rapport flere anbefalinger i form av strategiarbeid, bruk av informasjonsteknologi samt faglige akademiske vurderinger og oppfolging av herelerefter for BIs vedkommende. I tillegg df0fter han inntaksleriterier for studentene og om det ville v:ere hensiktsmessig a stille strengere opptald<rav til programmet. Dette er forhold som BI allerede har under vurdering, men endelig konldusjoner er ikke trukket. For managementprogrammet i operasjonell revisjon generelr sett konkluderer Bailey at «han er imponert over..programmet.. (og) at programmet er en sul<sess. Det /wmbinerer teo rei og pra/esis pa en mate som gior at studentene fir en god utdamzelse i operasjonell revisjon» (fritt oversart). Programmer ma derfor kunne sies ar del' i stor grad rilfredssriller malene. Dene betyr imidlertid ild", ar inter kan eller bar endres og Baileys viktigsre vurderinger og BIs oppfolging av disse beslerives nedenfor. 2.2 Samarbeid i utvikling og drift av program met dias endorsement» av programmet forursetrer et n:ert sarnarbeid mellom BI og NIRF. Til a sorge for dette er del' nedsatt er rad besriiende av henholdsvis rre og to representanter fra NIRF og BL Han df0frer om NIRF bor ha flertall i riidet for er al<ademisk fag, men viser til at dette har historiske arsal<er fra programmer ble inntatt som et management program pa BL lia har som en del av sitt «endorsement» av programmet sriller er belop til disposisjon for utvikling av programmet. Bailey foreslar at dette anvendes til blant annet a vektlegge utvikling av studentenes muntlige og skriftlige kommunikasjonsevner. 0ket vektlegging av edb-bruk og forsriielse i undervisningen ville i folge Bailey kunne bidra til a styrke programmer og BIs stilling som ledende innen fagomradet. Rader besluttet i mote i augusr a stille midler til riidighet for utvikling av bedre undervisningsmateriell for programmet. Med hensyn ril integrering av edb i undervisningen er dette onskelig, men behover er trolig mindre for et managementprogram hvor gjennomsnittsalderen er hoyere og deltageme allerede har rimelig god edbkompetanse. BI-LU vurderer imidlertid hvordan dette omriider kan styrkes pa en hensikrsmessig mate. Dagens elelmoniske sokemuligheter pa bibliotek bidrar ogsa til utvikling av studentenes edb-komperanse. Bailey konkluderer for ovrig ar del' n:ere samarbeidet mellom NIRF og BI fungerer godr og er et eksempel pi hvordan IIA onsker it se forholdet mel- 10m praksis og undervisning. Bailey papeker imidlertid at samatbeidet kan utvikles ytterligere til besre for begge parter. 2.3 Innhold og undervisning Emneoversik og -sarnmensetning Management programmet omfatter en rekke emner sam internrevisorer bruker i sin hverdag, og er innholdsmessig basen pa lias «Common body of Imowledge». Emnene listes her stiklwrdsmessig for hovedomriidene. Kontrollbegrepet, rammeverk og modeller Behovs- og ettersp,melsmekanismer for kontroll Kvaliterssikting og kvalitetsstandarder, sertifisering Rapportering og kommunikasjon av okonomiske styringssysremer Internkontrollforskrifter Profesjonsetiklr og interne revisjonsstandarder Arbeidsmetodikk i operasjonell revisjon Relasjoner og samarbeid med andre revisjonsfunksjoner Egenevaluering (<<control self assessment») Kommunikasjon og rapportering Organisering og ledelse av internrevisjon Programmet begrenses ild<e til disse temaene, men er under kontinuerlig vurdering og utvikling. Bailey konkluderer med at han er overbevist om at programmet gir en rimelig dekning av de temaer som er relevant for operasjonell revisjon. Han ser imidlertid en mulig bekymring ved at studentene ild«ser sammenhengen mellom de forskjellige deler av programmer slik programmet ridligere har v:ert strukturert. For a silere at studentene :1.r oversikt INTERNREVISOREN 4 96

17 og ser sammenhengen i programmer er forelesningsrekkefelgen endret for innevrerende studiear. I stcdcn for a direhe fokusere pa intern kontroll innledningsvis i de ferste moduler, introduseres en oversikt over intern revisjonsprosessen umiddelbart i ferste modul slik at studentene bedre ser sammenhengen i emnene i programmet. Detre gir mulighet for et begrepsmessig rammeverk som emnene og de enkelte forelesere kan struhurere forelesningene til. Ferste modul ble innledet med et foredrag av Thorstein 0verland, viseadministrerende i Kreditkassen, som satre ledelsens forventninger til intern revisjonen i fokus. I till egg innfertes foredrag om utvilding og evaluering av organisasjonens strategi og maisetting i den ferste modulen ved f0rsteamanuensis 0ystein Fjeldstad, Handelsh0yskolen BI Akademisk ys. pral<sisorientering Bruk av en rekke forelesere, ikke minst praktiserende revisorer, bidrar til at forskjellige synspunher kommer frem, herunder prahiske problemstillinger. Dette er positivt, men stiller ogsa samtidig hay til integrering ay foreleserne ril a danne et hele. Bailey umyld<er en viss skepsis til om undervisningen i programmer i for stor grad domineres av praktikere. Selv om praktiserende revisorer kan bidra med verdi full praksiskontakt, kan det ogsa bidra til at programmet blir for praksisretret, det kan gi undervisningen karaher av opphering, og mangle tilstrekkelig akademisk karakter. En del av forelesningene gjennomf0res dessuren ved at to forelesere er tilstede. Dene bidrar til bedret samordning av rcmaer) konsistent behandling av materialet og 0ket kontakt mellom studenter og lrerekrefter. Pa grunn av det heye studenttallet er dene ogsa enskelig av pedagogiske hensyn. BI har pa sin side arbeidet med dene og har bidratt til at den akademiske innretningen sikres ved at en swrre andel forelesninger foretas av BI-tilsane. I studieiiret 1995/96 ble ca. 25% av undervisningen gjennomfert av alcademisk tilsane mens andelen i innevrerende studidir eker til over 40%. For et profesjonsorienterr program som dette er det ogsa viktig at pral(sis vektlegges. Bailey dt0fter ogsa om andelen som undervises av praktiserende revisorer b0r fordeles pa flere personer. Mens forhold som mangfold og bredde taler for dene, kan problemer med samordning og relasjon til flere personer tale imor. Balansen mellom teori og praksis fungerer saledes rimelig bra, men BI forrsener a vurdere dene og er innstilt pa a felge opp samt bruke nedvendige ressurser pa a fa til en hensiktsmessig balanse Undervisningsform Videre papeker Bailey at balansen mellorn kunnskaps- og evneutvilding ber vurderes. Han papeker at mens han ildce ser problemer med kunnskapsinnholdet i programmet, stiller han mer sp0rsmal ved hvordan innlreringen skjer. Fra hans stasted ser han eksmpelvis gjerne at utvilding av muntlige og skriftlige kommunikasjonsevner og analytiske evner vektlegges mer. Bailey dt0fter ogsa i tillegg til kunnskap og merodeutvikling, fremmer the Common Body of KnoUlledge Til v. professor Andrew D. Baifey, Universitet i Illinois. Tif h. professor T. Flemming Ruud. holdningsskapende aktiviteter (<<attitudes»). Bailey foreslar ogsa a trekke inn fakultet som kan bistii i utvilding av studentenes skrifdige og mundige kommunikasjonsevner. Der er vanskelig a vrere uenige i dene selv om forskjeller mellom det amerikanske og norske undervisningssystem her forekommer. Kulturelle og kunnskapsmessige forhold pavirker ogsa dene, herunder deltakernes forkunnsimper og praktiske erfaring, og mer analyse skal gjennomferes fer det foretas berydelige endringer i programmet for a tilrettelegge dene annerledes. Bruk av gruppearbeid, diskusjoner i plenum, kommunikasjon i og urenfor forelesninger samt arbeid og veiledning i forbindelse med det skriftlige prosjektarbeidet bidrar blant annet til a dekke disse forhold pa en rimelig god mate. Bailey etterlyser ogsii mer oppf0lging i form av oppfolging av hjemmearbeid og periodiske eksamener, selv om dette nok ville kreve en annen undervisningsform enn den etablerte. Ny teknologi endrer dene perspektiver noe. Dagens kommunikasjonsmidler tillater 10pende kontain via elektronisk post og telefax. Dette er enda kun del vis i bruk da ild,e alle er tilknynet netter, men er i rask endring. INTERNREVISOREN

18 2.4 Evaluering av studentene Studentene blir evaluerr for gjennomf0ring av programmet pa basis av en 5 timers eksamen og en prosjektoppgave, med henholdsvis 40% og 60% vekt. Bailey foreslar som nevnt ovenfor mer hjemmearbeid, kortfattede pt0ver (<<quizzes»), deleksamener og fotmalisert sp0rsmaisstilling i seminarene for a sikre at studentene arbeider jevnlig. Detre er for tiden neppe en form de fleste studenter finner tjenlig og som passer det norske lynnet selv om det kunne va::re 0llSkelig a silcre at studentene tilegner seg stoffet 10pende. Kravet om prosjektoppgave er ogsa en mate a fa dette til, om enn studentene selvsagt kan la v",re a studere aile omrader. Allikevel vil dagens evalueringsform i form av relativt stor vekr pa prosjektoppgave bidra til a ldarlegge kunnskapsnivaet. Om eksamen omfatter en rekke emner, kan den ikke garantere at aile viktige emneomrader dekkes. Bailey dt0fref om prosessen som leder til utarbeidelse og retting av eksamen er stringent nok og at kun de som har vist tilsterekkelig kunnskap og forsraelse besrar eksamen. Detre er fothol som f01- ges opp og overvakes 10pende, og som vil bli gjenstand for ny vurdering for innev::erende af. 2.5 Forberedelseskurs til CIA eksamen NIRF arrangerer hvert ar eksamen for den internasjonale tittelen «Certified Internal Auditor». Selv om management programmer s0ker a deldce lias Common Body of Knowledge skal et management program som dette ikke va::re prima::rt retter mot en profesjonseksamen som CIA Examination. Bailey foreslar imidlertid at detre kan vaere hensiktsmessig som et frivillig tilbud til studentene etter a ha avslurret managementprogrammet. Et slikt forberedelseskurs ble fmste gang holdt i Bl regi i samarbeid med NIRF i qor h0st med fire samlinger. H0sten 1996 var det 8 deltagere. Tilsvarende kurs planlegges gjennomf0rt ogsa h0sten 1997 med noe flere samlinger med start i august/september. 2.6 Aktiviteter i tilknytning til - men utenfor studiet I tillegg til de ai<tiviteter som foregar innen selve studiet, treldeer Bailey frem eksempler pa betydningen av at studentene kan delta pa frivillige utviklingsprogram. I forbindelse med programmet arrangerte Flemming Ruud i april 1996 en studietur til Universitetet St. Gallen og selskaper i Zuerich. Deltagerne ble presentert for sentrale aspekter innen Fager av internrevisjonsledere i ABB, Credit Suisse, Post og Telefon, De sveitsiske jernbaner, Swiss Bank Corporarion, og offen dig revisjon i kanton Bern. I till egg filde deltagerne en reldee kulturelle og utenomfaglige inntrykk som man opplever pa en slik studietur. Tilsvarende tur planlegges for april En weekendsamling ble ogsa arrangerr pa Lillehammer. Seks studentprosjektoppgaver ble i tillegg til andre foredrag presentert. Studieturer som dette bidrar i till egg til den faglige laering av teoretiske og pral<tiske emner ogsa til samhold og gruppef0lelse blant deltagerne. 3. Malgruppe og demografi I tillegg til a v",re en meget attraktiv og relevant rilleggsutdannelse for revisorer som atbeider i forskjellige revisjonsformer (ekstern-, intern-, offentlig- og andre), omfatter malgruppen 0konomer, edb-eksperrer, ingeni0rer, jurister og ansatre i offen dig og privat forvaltning sa vel som andre som rekrutreres til stillinger innen interu og operasjonell revisjon samt forskjellige former fot kvalitetssikring og -revisjon. Studentene arbeider full eller deltid og gjennomsnitdig har de 9 ars praksis. Gjennomsnittsalder er 35 at med spredning fra 24 til 54 ar. Tidligere utdanningsbakgrunn er varierr bade med hensyn til studiearr og lengde. Arets studenter er nogenlunde jevnt fordelt i fire grupper med met enn fire af, fire :lrs studier, tre af og mindre enn tre ar. Sistnevnte gruppe rna ha mer praksis for a kompensere for kortere utdannelse. Bailey dt0tter at studentene i hovedsak har lang yrkeserfaring og mange har allerede god oversikt over fagomradet. Det stiller s"'rlige krav til forelesernes pedagogiske tilrettelegging nar utdannelsesbalegrunn og pralcsis spenner vidt. Dette er forhold BI arbeider kontinuerlig med bade med hensyn til dette managementprogrammet og generelt for Master of Management. 4. Markedsanalyse Bailey vurderer ogsa i sin analyse om det er tilstrekkelig ettersp0rsel til a forrsette programmet med tilsvarende antall studenter. Med de gode jobbmulighetene det er i intern revisjon, ofte i st0rre nasjonale og multinasjonale selskaper og organisasjoner samt i offendig forvaltning, set detre ildee ut til a va:re et moment av bekymring. I det amerikanske US News and Report ble intern revisjon nylig rangert som et av de 20 mest attralctive karrierevalg. Detre skyldes blant annet et antall uheldige situasjoner i det private n", ringsliv og offentlig forvaltning som har gitt et 0kende behov for forsraelse av kontroll og styring i otganisasjoner. Den operasjonelle revisor har nettopp D INTERNREVISOREN

19 denne inngaende farstiielse far drift ag systemer ag bidrar med verdifulle innspill tilledelsen am driftsmessige farhald gjennam a identifisere, male ag kommunisere resultatene av sine unders0kelser. Fra den store flommen av informasjon og nyheter fra det store l.ltiand, form idler Internrevisoren denne gangen f01gende to meldinger fra IIA og ECIIA. S. Oppsummering og konklusjon Bailey gjennamf0rte evalueringen etter appfardring fra ass sam er ansvarlig far pragrammet. Gjennamgangen var svam nyttig da det setter s0kelyset pa problemamrader ag farhald sam har patensiale far farbedringer. Sam beskrevet identifiserer Bailey en del amdider sam med fardel kan endres. En del av disse amradene amhandler farhald sam allerede er under endring ag farbedring. For programmer generelt sett sier vi ass farn0yd med Bailey's havedkanklusjan med at "han er imponert ova.programmet.. (og) at programmet er en suksess. Det kombinerer tforei og p,.aksis pa en mate som gig,. at studentene fill' en god utdannelse i operasjonell revisjon>' (fritt aversatt). I betral<tning av at dette er det fjerde aret programmet gjennamf0res pa en akademisk institusjan rna det kunne kankluderes at programmet tilfredsstiller savel malgruppe sam averordnede mal. Dette hetyr imidlertid ild,e at intet lean eller b0r endres, ag pragrammet vii bli gjenstand far ny appf01ging ag farbedring 10pende. Sam far et gadt gjennamf0rt internrevisjansprosjekr har jeg bedt Andrew Bailey gjennamf0re en «fallaw-up» av evalueringen ag hvilke tiltak BI har gjennamf0rt i Far 0vrig mattas synspunkrer ag innspill til endringer med taklc. IIA ESTABLISHES CONTROL SELF-ASSESSMENT CENTER The institute of 1m ern a! Auditors (IIA) has a1l110111lced its establish1llent of a Control Self-Assess1lle1lt Center which will offer guidance, training, and C01ll- 11l111lication opportunities to individuals e1lgaged ill the practice of Control Self-Assess11le1lt (CSA). CSA is a pawerful taal af carparate gavernance that can be used by internal audit, management, and orber functions to examine and assess buisiness process and control effectiveness within the organization. CSA helps auditors evaluate informal or subjective controls that could not be reviewed in the past in areas such as ethics, management philosophy, and human resource practices. By encouraging employee involvement, CSA solicits open communication, teamwork, and continuous improvement. CSA assures the Board of Directors and senior management that the organization is meeting its objectives. The lia CSA Center will provide its participants with: A forum for sharing new information, innovative techniques, and successful practices. The CSA Sentinel, an exclusive tri-annual newsletter. Professional guidance on CSA implementation. A series of CSA seminars, and upon satisfactory completion, a CSA Qualification. Prioriry invitation to The IINs popular CSA Conftrence and a special half-day workshop for CSA Center participants only. CSA workshops and seminars at lia member prices. IrA member prices on CSA educational products and research reports. An annual directory of CSA Center participants. INTERNREVISOREN

20 The CSA Center, which will open in January 1997, will also foster development of the body of knowledge surrounding implementation of control models (COSO, CoCo, Cadbury, and others) that use control self-assessment workshops and techniques. Annual entollment in the Control Self-Assessment Center will be $ 35 (U.S) for IIA members and $100 (U.S.) for persons who are not IIA members. Enrollment is open to anyone interested in CSA, including internal auditors, audit committee members, management, and internal control specialists. IIA nonmembers who wish to receive just the CSA Sentinel may do so for only $35 annually. A recognized leader in the CSA field, The IIA provides numerous opportunities for CSA training and education. Currently, The IIA offers a variety of CSA, including Control Self-Assessment: Making the Choice, and Control Self-Assessment: Experience, Current Thinleing, and Best Practices; a CSA seminar tracle which includes courses on Introduction to CSA, value-added Business Controls, Evaluating Internal Controls: A COSO-Based Approach, and Assessing Risk: A Better 1%y to Audit; and an annual Control Self-Assessment Conference which attracted a record number of attendees in NIRf medlemshandbok NIRF beklager kvaliteten pa innbindingen pa f0rsteutgaven av foreningens mecllemshandbok. Trykkeriet har patatt seg ansvaret og opplyser at feillimtype ble benyttet. De beklager at dette skjedde, og har s0rget for at utgivelsen av denne utgave av handboka saledes ble utf0rt lcostnadsfritt for NIRF. Pa balcgrunn av dette besluttet styret at eksisterende f0rsteutgave ikke trykkes opp pi!. nyrr, men at en revidert og oppdatert 2. utgave utgis erter at generalforsamlingen j 1997 er avholdt. EClIA BRANCH GROUPINGS Shlce The EellA has good experiences with the branch group for the paper and pulp iudustry, we imeud to set up some m01'e brauch groups f01' the audito!'s of special bl'allches. The advantages of this special interest groups are numerous: discuss and evaluate best practices in this spescial branch, exchange of experiences, arrange qualified seminars, create a stable network of people representing the major institutions in this sector in Europe, etc. In the meantime three groups are almost ready to take off. The coordinators of this groups are: BANKING: RAILWAYS: ENERGY: Mr. Bernt Gyllensward Skandinaviska Enskilda Banken Phone: Fax: Mr. Sten Bjelke Swedish State Railways Phone: Fax: Mr. Ivo Streda Cez a.s. Czech Power Company Phone: Fax: Kick-off-meetings are scheduled for next year. But we still need some more participants. So please do contact the leaders of your local branch groups, workshops, round tables etc. and invite them to arrange a participation of your country. If you are interested in a not yet existing branch group or if you have any remarks or questions please do not hesitate to contact Norbert Plhalcphone , fax INTERNREVISOREN 4 G 96