I forbindelse med endringen av departementsstrukturen har myndigheten for konsekvensutredningsregelverket

Transkript

1 Byrådssak 1352/14 Høringsuttalelse til utkast til forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven og forskrift om miljøvurderinger av tiltak etter sektorlover UHSA ESARK Hva saken gjelder: Det vises til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vedrørende høring av forslag til forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven (planforskriften). Høringen går parallelt med Klima og miljødepartementets (KLD) høring i brev om forslag til forskrift om miljøvurderinger av tiltak etter sektorlover (forskriften om miljøvurderinger). Ansvarsforholdene mellom departementene er redegjort for i høringsnotatet. De to forskriftene har samme formål og hjemles begge i plan- og bygningsloven, men aktuelle planer og tiltak er regulert av ulikt lovverk og har ulik ansvarlig myndighet. Høringsforslagene er nært beslektet og det anses derfor hensiktsmessig å avgi høringssvar samlet. Høringsfrist er 10. oktober 2014 for begge forslagene. I forbindelse med endringen av departementsstrukturen har myndigheten for konsekvensutredningsregelverket blitt delt ved at: - KMD er ansvarlig for konsekvensutredningsregelverket for planer etter plan- og bygningsloven - KLD er ansvarlig for konsekvensutredningsregelverket for tiltak og planer etter annet lovverk, jf. plan- og bygningsloven kapittel 14. Bakgrunnen for endringsforslag Bakgrunnen for at bestemmelsene foreslås revidert er sammensatt: Dels at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har konstatert mangelfull implementering av gjeldende EU-rett i det norske regelverket. ESA har i brev 10. juli 2013 til Miljøverndepartementet (letter of formal notice) varslet at det vil kunne bli åpnet sak mot Norge dersom krav som følger av de to relevante EU-direktivene ikke følges opp i norsk regelverk. Samtidig har departementene funnet behov for å gjøre andre endringer i gjeldende regelverk for å oppnå forenklede og forbedrede prosess- og utredningsbestemmelser. Regelverket er også oppdatert som en følge av endringer i nasjonalt regelverk. Formålet med bestemmelsene i høringsforslagene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer etter tiltak kan gjennomføres. Forskriftene viderefører for øvrig mye av gjeldende regulering på feltet. Gjeldende rett Gjeldende Forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven av 26. juni 2009 (KU-forskriften) regulerer saksbehandlingen av planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Bestemmelsene gjelder for nærmere bestemte planer og tiltak innen alle sektorer, bortsett fra 1

2 petroleumsvirksomhet og havbaserte energitiltak. Bestemmelsene om konsekvensutredninger sikrer at allmennheten og andre får informasjon om virkningene av planer og utbyggingstiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn. Retten til slik informasjon om konsekvensene av inngrep i miljøet er grunnlovsfestet i Norge (Grunnloven 110b). Hva er foreslått? Dagens forskrift om konsekvensutredninger er foreslått opphevet og erstattet av to forskrifter: Én for konsekvensutredning av planer etter plan- og bygningsloven og en for miljøutredning av tiltak etter andre sektorlover (herunder energiloven, forurensingsloven, naturgassloven, vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, akvakulturloven, reindriftsloven). Nedenfor, under saksutredningen, følger en oversikt over endringsforslag i hver av forskriftene og disposisjonen i forskriftenes Vedlegg I-IV. Disse vedleggene angir hva som skal konsekvensutredes/ miljøvurderes og krav til innhold i utredningene/vurderingene. Fordi små tiltak også kan ha store konsekvenser for miljø og samfunn, er størrelseskriteriet fjernet som avgrensningsvilkår for om konsekvensutredning skal gjennomføres. Konsekvensutredninger og feltundersøkelser foreslås utarbeidet eller godkjent av person med relevant faglig kompetanse. Bestemmelsen har til hensikt å sikre at forslagsstiller har et bevisst forhold til valg av utreder og ikke kun fokuserer på pris i tilbudene. Forslaget inneholder tidsfrister for hvor lang tid en konsekvensutredning, samt fastsetting av planprogram, kan ta - for å unngå at prosjekter må vente uforholdsmessig lenge på oppstart. Det innføres krav om å overvåke signifikante skadevirkninger identifisert i konsekvensutredningen. Hensikten med flere av endringene er å legge til rette for redusert saksbehandlingstid og ressursbruk, og dermed bidra til et mer effektivt og fleksibelt regelverk. Departementene opplyser for øvrig at det vurderes om det kan være aktuelt med flere forenklingstiltak enn dem som framgår i høringsforslaget. Endringsforslaget medfører både at flere planer og tiltak kan bli underlagt utredningskrav, samtidig som at det lempes på prosesskrav i andre deler av planarbeidet. Kommunen bør se på om endringene er egnet til å fungere etter intensjonen som til dels er forenkling og effektivisering - og vurdere om forslagene kan få utilsiktede konsekvenser. Siden noen av endringene er en direkte konsekvens av nasjonal implementering av EU-direktivene, antas det at høringsinstansenes syn vektlegges i størst grad for de nasjonalt initierte endringsforslagene. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser Når den nye forskriften trer i kraft oppheves gjeldende forskrift av 26. juni Planer og tiltak som ikke var omfattet av gjeldende forskrift vil ikke bli vurdert etter ny forskrift dersom saksbehandlingen startet opp før gjeldende forskrift trådte i kraft. For planer og tiltak som er tatt opp til behandling på grunnlag av krav i gjeldende forskrift, skal bestemmelsene i den nye forskriften legges til grunn ved videre behandling av saken. Intern foreleggelse Saken er sendt ut til en rekke fagetater internt i Bergen kommune. Både Etat for byggesak og private planer, Etat for plan og geodata, Byantikvaren, Vann- og avløpsetaten og Grønn etat har avgitt innspill til høringsuttalelser, jf. saksutredning nedenfor. Trafikketaten har meddelt at de ikke har innspill til høringen. Fagetatene er overveiende positive til endringsforslagene, men har konkrete merknader til enkelte punkter og enkelte foreslår noen endringer på nærmere angitte punkter. Hovedpunktene i fagetatenes innspill er tatt med i saksutredningen nedenfor byrådets innstilling. Byråden for byutvikling, klima og miljø er i hovedsak positiv til høringsforslagene og anbefaler at Bergen kommune avgir samlet høringsuttalelse i tråd med det som framgår i det følgende: 2

3 «Bergen kommune er i hovedsak positiv til de framlagte høringsforslagene, og mener forslagene inneholder flere tiltak som kan gi forenkling og bedre kvalitet på konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven og for miljøvurderinger etter sektorlover. Når det gjelder de to forslagenes utforming, vil en bedre samordning av språk og disposisjon føre til at de materielle og prosessuelle forskjellene trer klarere fram. Det vil gjøre regelverket mer tilgjengelig og enklere for dem som skal bruke det i det daglige. At konsekvensutredninger og feltundersøkelser utføres av personer med relevant faglig kompetanse, vil sikre at konsekvensutredning holder et generelt høyere faglig nivå. Kommunen ser behov for en nærmere avklaring av hvem som skal anses som kompetent faglig person, og når. Videre anses det positivt at det stilles krav om bruk av standardiserte metoder, innleggelse av innsamlede av data i databaser og tilgjengeliggjøring av dokumenter på internett, noe som vil bidra til økt kunnskapsgrunnlag for forvaltningen i senere saker. Hvordan en slik plikt til å legge inn data skal følges opp i praksis, bør angis nærmere. Når det gjelder krav om at det skal utarbeides et sammendrag av konsekvensutredningen, forutsetter kommunen at dette vil være forslagsstillers ansvar. Kommunen er usikker på om unntaket fra kravet om planprogram/utredningsprogram for tiltak etter vedlegg II vil gi en mer effektiv og forenklet saksbehandling. Vår vurdering er at utarbeidelse av planprogram/utredningsprogram er et nyttig og viktig verktøy i oppstartsfasen, både for forslagsstiller, sektormyndighet og for høringsinstanser. Vi mener derfor at planprogrammet/utredningsprogrammet ikke bør sløyfes, da det er fare for at den tidsgevinsten som oppnås i oppstartfasen spises opp seinere pga. økt fare for mangelfulle utredninger. Kommunen ber om at overgangsbestemmelsene gis en mer smidig utforming, fordi flere av de nye bestemmelsene og prosedyrene kan bli ressurskrevende og forsinkende hvis de skal innpasses i pågående planarbeid. For planer som allerede er vedtatt igangsatt burde derfor den nye forskriften, i en romslig overgangsperiode, bare anvendes så langt den passer og ikke medfører merarbeid. Kommunen har for øvrig følgende kommentarer til enkeltpunkter i de to forslagene: Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven: - 6 sjette ledd: kommunen foreslår at man opprettholder dagens formulering «Plan- eller utredningsprogrammet skal fastsettes innen rimelig tid, normalt senest innen 10 uker etter frist for uttalelser.» Bakgrunnen for dette er at fristen kan være vanskelig å overholde. Det vises videre til at den øvrige planprosessen pågår uavhengig av en slik frist. - Vedlegg III-listen: Det pekes på at kriteriet om inngrepsfritt naturområde (INON-område) er tatt ut, og departementet bes vurdere om dette kan tas inn igjen på listen, om mulig med en klarere definisjon. Bakgrunnen for dette er at kommunen i dag bruker dette kriteriet som et grunnlag for å kreve konsekvensutredning av deponi for steinmasser. - Vedlegg III bokstav b): Kommunen ber departementene vurdere om kulturminner eller kulturmiljø som er vernet etter plan- og bygningsloven også skal omfattes, slik det er etter dagens forskrift. Slik endringen foreligger i dag, gir dette en svekkelse av vernet. - Vedlegg IV. Kommunen foreslår et eget strekpunkt om effekt av klimaendringer: «-Risiko for alvorlige ulykker, ras, skred eller flom.» - Det bør være bedre samsvar mellom vedlegg III som angir vesentlige virkninger for miljø og samfunn og vedlegg IV bokstav b) som angir hvilke virkninger som skal beskrives og vurderes i konsekvensutredningen. - Vedlegg IV: Kommunen har følgende forslag til endring (merket med kursiv): «- Vannmiljø, inklusiv drikkevannskilder, jfr. relevante bestemmelser i vannforskriften» 3

4 Forskrift om miljøvurderinger av tiltak etter sektorlover - Vedleggene I III. Vi er positive til at man nå har fått en mer omfattende og presis opplisting av tiltak og oppfangingskriterier. - Vedlegg III bokstav b): Kommunen ber departementet vurdere særskilt om kulturminner eller kulturmiljø som er vernet etter plan- og bygningsloven også skal omfattes, slik det er etter dagens forskrift. Slik endringen foreligger i dag, kan det gi en svekkelse av vernet. - Det bør være bedre samsvar mellom vedlegg III som angir vesentlige virkninger for miljø og samfunn og vedlegg IV bokstav b) som angir hvilke virkninger som skal beskrives og vurderes i konsekvensutredningen. - Vedlegg IV: Kommunen foreslår et eget strekpunkt om effekt av klimaendringer: «-Risiko for alvorlige ulykker, ras, skred eller flom.» - Vedlegg IV bokstav b: Kommunen foreslår at det i fjerde siste strekpunkt tilføyes «tilgang til daglige gjøremål» e.l. Bakgrunnen for dette er at snarveier og smett, som ikke har status som infrastruktur etter plan- og bygningsloven, kan ha stor betydning tilgang til gang- og sykkelveger, kollektivnett, idrettsanlegg mv. Det er heller ikke sikkert at slike forbindelser fanges opp av de andre strekpunktene. - Vedlegg IV «Barn og unges oppvekstvilkår» bør vurderes tatt inn igjen. Bergen kommune har for øvrig ingen merknader til høringsforslagene.» Vedtakskompetanse Det følger av byrådets fullmakter, jf. bystyresak 294/13, at byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Siden adgangen til å vedta planprogram i private planer er delegert til byrådet, anses byrådet kompetent til å kommentere endringer i krav til planprogram. Det vises til at øvrige endringer i forslaget i stor grad er følger av vedtatte EU-direktiv. Saken anses derfor ikke å innebære prinsipielle avveininger som bør forelegges bystyret. Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med byrådens redegjørelse i saken. 2. Melding om vedtak sendes bystyrets kontor. Dato: 16. september 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Henning Warloe byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: Høringsbrev - høring av forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven Høringsnotat - høring av forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven Høringsbrev - høring av forskrift om miljøvurderinger av tiltak etter sektorlover Høringsnotat - høring av forskrift om miljøvurderinger av tiltak etter sektorlover Saksutredning: 4

5 I det følgende er de to høringsforslagene kort gjennomgått og fagetatenes merknader er i hovedsak gjengitt. Forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven (planforskriften) Oversikt over de viktigste endringene følger i skjemaet nedenfor: Endringsforslag i forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven som en følge av implementering av EUdirektivene: Områdereguleringer som fastsetter rammer for senere detaljregulering av tiltak i vedlegg I og vedlegg II omfattes/vurderes, jf. SEA-direktivet Det skal lages et sammendrag av konsekvensutredningen, jf. EIA-direktivet Virkninger skal overvåkes og oppfølgende undersøkelser skal gjøres offentlig tilgjengelig, jf. SEA-direktivet Endringer om behandling av planer eller tiltak med grenseoverskridende virkninger, jf. EIA-direktivet (og Espoo-protokollen) Omstrukturering, supplering og bortfall av størrelseskriterier, jf. EIA-direktivet Supplering av kriteriene for vurdering av vesentlige virkninger, jf. EIA-direktivet Endringsforslag som en følge av nasjonale forhold: Bestemmelse 2/ Vedlegg II Vedlegg III Bestemmelse Bestemmelse om at forslagsstiller selv skal vurdere om planen kan få 4 vesentlige virkninger (kvalitetssikres av myndighetene) Bestemmelse om unntak fra kravet om planprogram 5 Presiseringer av krav til innhold i, og fastsetting av, planprogram, herunder tydeliggjøring av frist for å fastsette planprogrammet (10 uker). 6 Bestemmelse om at planmyndighet kan avslutte saksbehandlingen ved å unnlate å fastsette planprogram Bestemmelse om at konsekvensutredninger skal utføres av personer med 7 relevant faglig kompetanse Bestemmelse om bruk av standardiserte metoder og innleggelse av 8 innsamlede data i databaser Bestemmelse om at dokumentene skal gjøres tilgjengelige på internett 11 Bestemmelse om bruk av planprogram som grunnlag for valg av konsept for statlige tiltak som omfattes av reglene for konseptvalgutredning Endringer og presiseringer i bestemmelsen om avklaring og endring av rollen som ansvarlig myndighet Endringer som en følge av at KLD er nasjonalt kontaktpunkt for FN Espoo-konvensjonen med protokoll Endringer og suppleringer av kriteriene for vurdering av vesentlige virkninger Endringer og presiseringer av rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen (krav til metode og kompetanse hos utredere) Vedlegg III Vedlegg IV 5

6 Planforskriften er fulgt av fire vedlegg (I-IV) som angir hva som skal konsekvensutredes Vedlegg I 2 planer som alltid skal behandles etter forskriften a) Regionale planer med retningslinjer for utbygging b) Kommuneplanens arealdel (gjelder kun de delene som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan) c) Kommunedelplaner med områder for utbyggingsformål d) Områdereguleringer som omfatter nye områder til utbyggingsformål e) Områdereguleringsplan på mer enn 15da som fastsetter rammene for senere detaljregulering av tiltak i vedlegg I og II f) Reguleringsplaner for tiltak i vedlegg I Bokstav f gjelder ikke for reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet på overordnet plannivå, og der reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan. Forhold som er tilfredsstillende utredet på overordnet nivå skal ikke utredes på nytt. Vedlegg II 3 Planer som skal vurderes nærmere etter vedlegg III: a) Områderegulering på mindre enn 15da som fastsetter rammer for senere detaljregulering av tiltak i vedlegg I og II b) Områderegulering som innebærer andre vesentlige endringer av kommuneplan enn angitt i 2d. c) Reguleringsplaner for tiltak i henhold til en liste over 71 ulike oppfangingskriterier Vedlegg III Vedlegg III består av et sett med kriterier for vesentlige virkninger, som skal benyttes for å avklare om planer og tiltak etter vedlegg II skal konsekvensutredes. Vedlegg IV Vedlegg IV gir rammer for krav til innhold i forskriften. Innspill fra fagetatene til planforskriften Byantikvaren er i hovedsak positiv til alle tiltak som kan forenkle saksbehandlingen uten at det skjer på bekostning av sikkerheten for en grundig og forsvarlig saksbehandling på kulturminner. I forhold til endringen i 4 som omhandler kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn, hvor konflikter med særlig verdifulle landskap, kulturminner eller kulturmiljøer kommer inn. Gjeldende 4 bokstav a (i forslaget endret til bokstav b) er endret fra å gjelde både vernet og fredete kulturminner og kulturmiljøer til å bare gjelde fredede kulturminner. Fredede kulturminner er kulturminner som er beskyttet av kulturminneloven. Mens vernede kulturminner er vernet igjennom bestemmelser/ hensynsoner i plan- og bygningsloven. Forandringen av bestemmelsen vil være en kraftig svekkelse av forskriften for vernede kulturminner. Etat for byggesak og private planer anfører at delingen kan i noen grad gjøre arbeidet med konsekvensutredninger mer komplekst da det blir to heller enn ett regelverk å følge. De to forslagene til forskrift er svært like, men noen ulikheter i vedlegg III og IV forekommer. Nødvendigheten av disse ulikhetene synes uklar. For å hindre misforståelser vil en full samordning nok være en fordel. Det gjøres nyttige presiseringer i forhold til henholdsvis SEA og EIA direktivene. Begge forslagene har til hensikt å forenkle behandlingen av tiltak etter vedlegg II. Forslagene til forenkling vil i hovedsak forventes å gjøre prosessene enklere og mindre tidkrevende. Bl.a. foreslås det å gjøre unntak for kravet om planprogram for reguleringsplaner som gir grunnlag for utbygging av tiltak nevnt i vedlegg II. Eventuelle utredningsbehov forutsettes å komme frem gjennom planarbeidets tidlige fase og gjennom 6

7 varslingsfasen. Når planprogram kreves, settes en frist på 10 uker for fastsettelsen av dette. Det forutsettes også at planprogram kan samordnes med eventuelle konseptvalgutredninger. Kriteriet for krav om konsekvensutredning i forhold til tiltakets størrelse og omfang faller bort og erstattes av et mer nyansert sett av kriterier som legges til grunn for å avgjøre om tiltaket må konsekvensvurderes eller ikke. I forhold til reguleringsspørsmål er dette en relevant endring. Tiltakshaver forutsettes selv i større grad enn tidligere å oversikt over konsekvenser av tiltaket og å sjekke ut om tiltaket vil kreve konsekvensutredning. Det stilles krav om at arbeidet med konsekvensutredning, herunder feltundersøkelser skal utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Nærmere avklaring og presisering av hva dette innebærer, samt hvordan det avgjøres hva som er tilstrekkelig kompetanse, er mindre klart. Dette kan i mange tilfeller være problematisk. Alt i alt synes forslagene til nye forskrifter om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven så vel som etter annet regelverk å kunne bidra til bedre, mer effektive og i mange tilfeller mindre ressurskrevende plan- og utredningsprosesser. Etat for plan og geodata har i hovedsak anført følgende: - Etter departementets vurdering vil unntaket fra kravet om planprogram for reguleringsplaner for tiltak etter vedlegg II gi en mer effektiv og forenklet planbehandling. POGs vurdering er at utarbeidelse av planprogram er et svært nyttig og viktig verktøy i oppstartsfasen, både for forslagsstiller, planmyndighet og for høringsinstanser. POG mener derfor at planprogrammet ikke bør sløyfes. Det må i stedet vurderes om planprogrammet for disse planene kan fastsettes administrativt, etter fullmakt, i stedet for politisk. - Etter POGs syn vil det bli vanskelig å overholde ti-ukersfristen for fastsettelse av planprogram. Det understrekes videre at planprosessen pågår kontinuerlig, uavhengig av en slik frist, og foreslår at formuleringen i gjeldende forskrift videreføres: Plan- eller utredningsprogrammet skal fastsettes innen rimelig tid, normalt senest innen 10 uker etter frist for uttalelser. - POG har ingen kommentarer til at størrelseskriteriene etter vedlegg II fjernes, dette gjaldt i praksis svært få saker, og er positive til at man nå har fått en mer omfattende og presis opplisting av tiltak og oppfangingskriterier. - POG har merket seg at kriteriet om inngrepsfri naturområde (INON-område) er fjernet fra vedlegg IIIlisten. Bergen kommune har tidligere benyttet dette kriteriet for å stille krav om utarbeidelse av KU for en reguleringsplan for deponi av steinmasser. Det anføres derfor at det vil være en fordel at kriteriet kommer inn igjen på listen, med en klarere definisjon. - Forslagsstiller skal selv vurdere om det skal utarbeides KU og planprogram for planen. POG understreker at denne vurderingen må gjøres av personer med relevant fagkompetanse, og begrunnelsen må dokumenteres. - Planprogram og planbeskrivelse med konsekvensutredning skal utarbeides av personer med relevant faglig kompetanse. Dette er ikke alltid situasjonen i dag. Det er store variasjoner når det gjelder det planmaterialet som fremmes for politisk behandling fra private forslagsstillere og konsulentbransjen, og mye holder ikke faglig kvalitet. Det innebærer at planmyndighet må bruke uforholdsmessig mye ressurser på å kvalitetssikre materialet. Dette er etter vår vurdering en viktig årsak til at planprosessene i dag tar så lang tid. - POG merker seg at forslagsstiller også skal sørge for at data som er innsamlet i KUprosessen skal legges inn i gjeldende databaser. POG er usikre på hvordan dette skal kunne følges opp og kontrolleres. - POG er positive til at det ved linjetiltak som hovedregel skal utredes to alternativer, men stiller spørsmål ved om dette også skal gjelde gang- og sykkelvegprosjekter. - Det stilles nå krav om at det skal utarbeides et sammendrag av KU-en. POG forutsetter at dette også vil være forslagsstiller sitt ansvar. For noen av vedlegg I-tiltakene kan man vurdere om det vil være hensiktsmessig å presentere sammendraget i en egen brosjyre. - I forslag til 10 står det at planmyndighet skal fastsette vilkår for å avklare og belyse, overvåke og begrense vesentlige virkninger av planen, og at planmyndighet kan bestemme at det skal utarbeides et 7

8 miljøoppfølgingsprogram. Grunnlaget for slike vurderinger skal inngå i KU-en, jf. VEDLEGG IV pkt. b) Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen. - POG kan ikke se at alle konseptvalgutredninger for samferdselsprosjekt er fanget opp av KUkriteriene i tilstrekkelig grad, vi nevner for eksempel Konseptvalgutredning for transportsystemet i Bergensområdet. - Overgangsbestemmelsene bør vurderes. For planer som allerede er vedtatt igangsatt burde den nye forskriften bare anvendes så langt den passer, i en romslig overgangsperiode. Vann- og avløpsetaten til krav til innhold i konsekvensutredningen i vedlegg IV, og har 2 merknader til dette vedlegget. 1) Drikkevannskilder Vi ser positivt på at formuleringen: «Vannmiljø, jf. relevante bestemmelser i vannforskriften» nå er med som eget strekpunkt. Drikkevannskilder er en del av vårt vannmiljø, men er så viktig i forhold til andre vannforekomster at det bør presiseres nærmere. Forurensing av overflatekilder og grunnvannsforekomster kan få store konsekvenser. Det er derfor viktig at strekpunktet presiserer dette. F.eks. «- Vannmiljø, inklusiv drikkevannskilder, jfr. relevante bestemmelser i vannforskriften» 2) Alvorlige ulykker, ras skred eller flom Vedlegg III angir kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Her nevnes at planer skal behandles etter forskriften dersom de bl.a. medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred eller flom (bokstavpunkt l). Dette er viktige vurderingskriterier, spesielt med tanke på effekt av klimaendringer. Det er derfor viktig at dette også kommer med som eget strekpunkt i vedlegg IV på lik linje med strekpunkt «- Risiki ved havstigning» som også er en effekt av klimaendringer, f.eks. «-Risiki for alvorlige ulykker, ras, skred eller flom.» Generelt bør det være bedre samsvar mellom vedlegg III som angir vesentlige virkninger for miljø og samfunn og vedlegg IV pkt b) som angir hvilke virkninger som skal beskrives og vurderes i konsekvensutredningen. Grønn etat For Grønn etat sin del er det særlig bokstav d, e og f i bestemmelse 3.15, Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger (vedlegg III), som er relevante. Grønn etat kan ikke se at foreslåtte endringer av disse punktene vil medføre nevneverdige konsekvenser for hvordan forhold knyttet til natur og miljø blir vurdert. Når det gjelder endringsforslag knyttet til 7, 8 og 11, anses disse endringene som positive. At konsekvensutredninger utføres av personer med relevant faglig kompetanse, anses av Grønn etat som en forutsetning for at konsekvensutredningen skal holde et akseptabelt faglig nivå. Bruk av standardiserte metoder, innleggelse av innsamlede av data i databaser og tilgjengeliggjøring av dokumenter på internett vil bidra til et økt kunnskapsgrunnlag for forvaltere og arealplanleggere i kommunen. Trafikketaten har ingen innspill til høringssaken. Forskrift om miljøkonsekvenser etter sektorlover Oppsummering av de mest relevante endringene: Endringer begrunnet i lys av EU-direktiver: Endring i ( 7). Bestemmelsene i EIA-direktivet artikkel 3 er tatt inn for å klargjøre kravene direktivet stiller mht. konsekvensutredningen. Det er også tatt inn en bestemmelse om at det skal lages et sammendrag av konsekvensutredningen, jf. EIA-direktivet. Endring i ( 9) slik at det framgår at virkninger skal overvåkes og at oppfølgende undersøkelser skal gjøres offentlig tilgjengelig, jf. SEA-direktivet. Endringer i ( 13) om behandling av tiltak eller planer med grenseoverskridende virkninger Noen endringer i vedlegg I; mindre endringer i enkelte tiltak. 8

9 En omfattende omstrukturering og supplering av vedlegg II i tråd med EIA-direktivet annex II. Supplering av vedlegg III (tidligere 4) slik at det tar opp i seg manglende hovedelement fra EIAdirektivet annex III. Nasjonalt begrunnede endringer: Ny 3 om forenklet behandling av vedlegg II tiltak. Noen presiseringer av krav til innhold i planprogram ( 4) Noen presiseringer mht. fastsetting av program ( 5) Ny bestemmelse ( 7) om at utredninger skal utføres av personer med faglig kompetanse. Ny bestemmelse ( 8) om bruk av standardiserte metoder og innleggelse av innsamlede data i databaser. Endring av bestemmelsen om offentliggjøring av vedtak (gjeldende 13). Endring i bestemmelsen om utvidelser og endringer av vedlegg I tiltak, forenkling ved at det ikke stilles krav om melding. Noen endringer i vedlegg IV i lys av naturmangfoldloven og vannforskriften. Støy og friluftsliv er også tatt inn som aktuelle utredningsteam. Vedlegg I 2 tiltak som alltid skal behandles etter forskriften: Nærmere spesifiserte tiltak innenfor: - Industri, bygg og anlegg mm. - Infrastruktur - Utvidelser og endringer av vedlegg I-tiltak - Kommunen er ikke ansvarlig myndighet for noen av vedlegg I-tiltakene. - Vedlegg II 3 tiltak hvor det skal vurderes om de faller inn under kriteriene i vedlegg III: Nærmere spesifiserte tiltak innenfor: - Jordbruk, skogbruk, akvakultur - Utvinningsindustri - Energi og industri Kommunen er kun ansvarlig myndighet for noen av jord- og skogbrukstiltakene i vedlegg II. Dette gjelder tiltak for intensivt landbruk, nydyrking, nyplanting av skog eller treslagskifte >500 daa og landbruksveg > 5 km. Vedlegg III Vedlegg III består av et sett med kriterier for vesentlige virkninger, som skal benyttes for å avklare om planer og tiltak etter vedlegg II skal konsekvensutredes. Vedlegg IV Vedlegg IV gir rammer for hva konsekvensutredningen skal omfatte. Merknader fra fagetatene til forskrift om miljøvurderinger etter sektorlover Byantikvaren, Etat for byggesak og private planer og Vann- og avløpsetaten sine høringsuttalelser til forskrift om miljøvurderinger er likelydende med dem som er gjengitt ovenfor til planforskriften. Trafikketaten har ingen innspill til høringssaken. Etat for plan og geodata sine kommentarer - Etter departementets vurdering vil unntaket fra kravet om utredningsprogram for tiltak etter vedlegg II gi en mer effektiv og forenklet saksbehandling. Vår vurdering er at utarbeidelse av utredningsprogram er et nyttig og viktig verktøy i oppstartsfasen, både for forslagsstiller, sektormyndighet og for høringsinstanser. Vi mener derfor at utredningsprogrammet ikke bør sløyfes, da det er fare for at den tidsgevinsten som oppnås i oppstartfasen spises opp seinere pga. økt fare for mangelfulle utredninger. 9

10 - Vi har ingen kommentarer til endringene i vedleggene I III. Vi er positive til at man nå har fått en mer omfattende og presis opplisting av tiltak og oppfangingskriterier. - I vedlegg IV bokstav b foreslås en del tema tatt ut og noen nye tatt inn. Vi er ikke enige i at tilgang til gang- og sykkelvegnett ikke er relevant å vurdere for tiltak etter sektorlovene. Snarveier og smett som ikke har status som infrastruktur etter pbl., kan ha stor betydning for folks tilgang til f. eks. gang- og sykkelveger, kollektivnett, idrettsanlegg mv. Det er heller ikke sikkert at slike forbindelser fanges opp av de andre strekpunktene. I fjerde siste strekpunkt foreslås derfor tilføyet «tilgang til daglige gjøremål». Vi er dessuten usikre på om punktet barns og unges oppvekstvilkår bør utgå. - Forslagsstiller skal selv vurdere om det skal utarbeides konsekvensutredning for tiltak etter sektorlovene. Denne vurderingen må gjøres av personer med relevant fagkompetanse, og begrunnelsen må dokumenteres. - Utredninger skal utarbeides av personer med relevant faglig kompetanse. Dette støttes. - Vi merker oss at forslagsstiller også skal sørge for at data som er innsamlet i KUprosessen skal legges inn i gjeldende databaser. Vi er usikre på hvordan dette skal kunne følges opp og kontrolleres. - Det stilles nå krav om at det skal utarbeides et sammendrag av KU-en. Vi forutsetter at dette også vil være forslagsstiller sitt ansvar. - Overgangsbestemmelsene bør vurderes gitt en mer smidig utforming. Flere av de nye bestemmelsene og prosedyrene kan bli ressurskrevende og forsinkende hvis de skal innpasses i pågående planarbeid. For planer som allerede er vedtatt igangsatt burde den nye forskriften i en romslig overgangsperiode bare anvendes så langt den passer og ikke medfører merarbeid. Grønn etat har ingen vesentlige merknader til forslaget til ny forskrift, men ønsker å peke på noen punkter som etaten anser som positive forslag til endringer. Nytt forslag til bestemmelser i 7 om krav til konsekvensutredningen, sjette ledd, som omhandler at konsekvensutredningen og feltundersøkelser skal gjøres av personer med relevant faglig kompetanse, anser Grønn etat som positivt. Bestemmelsen har til hensikt å sikre at forslagsstiller har et bevisst forhold til valg av utredere og ikke kun fokuserer på pris i tilbudene. Dette vil også kunne sikre at konsekvensutredning holder et generelt høyere faglig nivå. Nytt forslag til fjerde ledd i 8 om høring og offentlig ettersyn av søknad med konsekvensutredning, setter krav til at innsamlede data skal systematiseres i henhold til gitte standarder der dette foreligger. Dette skal sikre god kvalitet på konsekvensutredningene. Bestemmelsen tar også for seg at innsamlede data skal gjøres tilgjengelig for offentlige myndigheter slik at de kan legges inn i offentlige databaser. Tiltakshaver skal selv registrere arter i Artsobservasjoner til Artsdatabanken, mens naturtyper oversendes Fylkesmannen inntil det vil være mulig for tiltakshaver selv å legge inn data i Naturbase. Det skal utarbeides veileder med oversikt over aktuelle databaser og tilhørende standarder for registrering av data. Bestemmelsen tar utgangspunkt i at det vil være samfunnsmessig lønnsomt at innsamlede data gjøres tilgjengelig på denne måten. Grønn etat støtter dette fullt ut, og anser det som svært verdifullt for senere offentlig saksbehandling at innsamlede data gjøres offentlig tilgjengelig for å styrke kunnskapsgrunnlaget. I bestemmelsene tilhørende 9 om hensyntaken til konsekvensutredningen ved vedtak og gjennomføring foreslås en endring, blant annet i første ledd som omhandler at vedtaksmyndigheten ved behandlingen av søknaden skal ta hensyn til konsekvensutredningen og høringsuttalelsene til denne. Dette betyr at saksbehandler hos vedtaksmyndigheten må redegjøre for, og gi en vurdering, av innkomne uttalelser. Grønn etat mener dette vil bidra til at det i større grad sikres at innhentet kunnskap i konsekvensutredningen og innkomne merknader fra berørte myndigheter og interesseorganisasjoner tas hensyn til. Saksbehandlingen vil også gjøres mer åpen og gjennomsiktig på denne måten. Det er ellers foretatt en presisering i vedlegg III, fjerde ledd vedrørende kravene til vurdering av naturmangfold, som nå i stor grad implementerer kapittel II i naturmangfoldloven. Dette vil bidra til å styrke og synliggjøre vurderingsgrunnlaget for konsekvenser for naturmangfold på en helhetlig måte. 10