Torvet i Trondheim desember 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Torvet i Trondheim desember 2012"

Transkript

1 Torvet i Trondheim desember 2012

2 Forord Innhold Torvet skal utvikles som det naturlige møtestedet i Midtbyen, for alle byens brukere - både til hverdag og fest. Det er det overordnede målet i dette planforslaget. Mange premisser har endret seg siden det forrige planforslaget for Torvet ble vedtatt for sju år siden. I byplanleggingen er det en økt bevissthet omkring bylivet som suksessfaktor for et velfungerende bysentrum. En attraktiv by er avhengig av gode gangforbindelser og pulserende aktivitet på gateplanet; med handel, serveringssteder, gode møteplasser og kulturaktiviteter. Et samarbeid mellom private og offentlige aktører er nødvendig for å oppnå det og for å gjenskape et levende torg. Gjeldende gatebruksplan for Midtbyen er premiss for arbeidet. Det samme er prinsippene om universell utforming. Rådmannen har gjennomført en omfattende prosess for å utvikle prosjektet videre. Grunnlaget for planarbeidet som nå er gjennomført i regi av Trondheim kommune, er oppsummert i rapporten Trondheim Torv Konceptbeskrivelse (Gehl Architects, juni 2011). Planforslaget er resultat av en rekke samrådsmøter med brukere, ekspertgrupper, andre myndigheter, gjennomført en åpen medvirkningsprosess; Torvet skal landes, med fullskala iscenesettelse av et foreløpig planutkast og workshops hvor alle kunne delta. I tillegg ble planutkastet presentert og illustrert på internettsiden som var åpen for kommentarer og innspill. Planskissen ble også presentert i en rekke åpne møter, og har vært diskutert i massemedia og på internett. Planforslag som presenteres her er bearbeidet og endret på bakgrunn av de mange innspillene vi har fått. Det er i tillegg avholdt egen designkonkurranse for møbler og permanent hverdagsscene. Konkurransen ble vunnet av HUS Arkitekter AS og resultatet er innarbeidet i planforslaget. Trondheim kommune, desember 2012 Einar Aassved Hansen Kommunaldirektør for byutvikling Sammendrag...3 Bylivet i fokus...4 Aktive kanter gir liv...6 Dekket det store bygulvet...10 Gode steder å være...12 Belysning...14 Marked og arrangement...16 Scener på Torvet...18 Vann, lek og kunst gir opplevelser...20 Vegetasjon...22 Vi tar vare på historien...24 Arkeologi...26 Teknisk infrastruktur

3 Sammendrag Hovedelementet i planen er den aktive kantsonen. Den gir rikelig med plass for uteservering, opphold og handel i direkte tilknytning til bygningene. Enkle tiltak vil styrke bygningenes kontakt mot kantsonen. Torvet får et robust og vakkert natursteinsdekke av høy kvalitet som underbygger det storslagne med plassen. Soluret og platået ved sokkelen til Olav Tryggvason skiller seg tydelig ut med mosaikk og funklende lyspunkter. De skrå ganglinjene løser funksjonelle krav til vann. Torvet vil få mange gode steder å være og nesten tusen mennesker kan sitte godt. Vinneren av designkonkurransen for gatemøbler har skapt en serie med store variasjonsmuligheter for sosial samhandling folk imellom. Den nye hverdagsscenen skal være et lavterskeltilbud til byens lag, foreninger og kulturliv og vil fungere som et samlingssted når den ikke er i bruk som scene. Det store taket er et sceneloft som kan romme permanent utstyr som gjør scenen enkel å bruke uten store økonomiske løft. Scenetaket i kobber er en vakker skulptur som blir en ny attraksjon i Trondheim. Belysning er viktig for trygghet og god kveldsstemning på Torvet. Kantsonen skal være godt opplyst mens midtsonen er dunkel med effektbelysning. I tillegg vil scenetaket re- kobber. Marked og arrangement får gode vilkår på vann og forankringspunkter legger godt til rette for slik aktivitet. Vann, lek og kunst gir opplevelser og gjør Torvet til et spennende sted å oppsøke. Den store oppholdssonen krydres med lekepunkter som skaper spenning og nysgjerrighet. Et nytt vannsøyler opp fra dekket, vil være en magnet for lek og aktivitet. Torvet får en grønn innramming av allégatene som omkranser plassen. Noen få trær som står inne på plassen former små intime rom og bidrar til le. Store plantekasser ved benkene gir farge og frodighet til områdene hvor menneskene oppholder seg lengst. Historien om byen og Torvet tas vare på når aksene markeres i dekket og de historiske perspektivene holdes åpne over plassen. Virkningen av Olav Tryggvasonstatuen bevares ved at soluret og kompassrosa er hovedmotiv også i den nye dekket. lag fra middelalderen bare 40 cm under asfalten og alle inngrep i det krever sannsynligvis arkeologiske utgravninger. Det ligger store utfordringer i å fundamentere et steindekke uten å berøre kulturlaget og det er behov for graving for framføring av vann, strøm, forankringspunkter og fundamenter. Opprusting av Torvet omfatter et nokså stort anlegg for teknisk infrastruktur. Ved gatevarmeanleggene må det ligge dreneringsrenner. Det må etableres strømforsyning og -uttak for belysning, scene og arrangementer. I tillegg skal branntekniske hensyn ivaretas med vanntilførsel og oppstillingsplass for langs Sommergården via Kongens gate. 3

4 Bylivet i fokus Tema: Grunntanken bak planen - derfor foreslår vi denne løsningen for Torvet. Formålet med å fornye Torvet er å styrke bylivet i Midtbyen. Torvet skal opparbeides til et sted som innbyggerne i Trondheim er stolte av og bruker aktivt i dagligliv, kulturliv og fest. Torvet skal styrke sin posisjon som et pulserende sted med mangfold, opplevelser, handel og gode oppholdssteder for alle. Utformingen som denne rapporten beskriver bygger på menneskenes ønsker og behov. Med det grunnlaget vil ideén i prosjektet kunne forstås også om mange år. Torvet som byens midtpunkt Et opprustet torg vil styrke forbindelsen mellom handelsbyen og kulturbyen, skape en sterkere destinasjon for innbyggere og turister og gi oss et knutepunkt for fotgjengerens ferdsel gjennom byen. Torvets potensial ligger her: å utnytte strømmen av mennesker å legge til rette for handel, hvile, samtaler, lek og andre hverdagsaktiviteter i tillegg til små og store arrangement. Det er mennesker på Torvet Plasseringen midt mellom viktige mål og sentrale akser i byen, gjør at det så å si alltid er mange mennesker på Torvet. Selv om mange allerede bruker Torvet som passasje på sin ferd gjennom gode grunner til å oppsøke byrommet om det igjen skal bli byens storstue. Det handler om å gi mulighet for handel, rekreasjon og sosiale aktiviteter i tillegg til muligheten for å passere. Torvet blir meningsfullt som byens storstue om alt dette foregår samtidig. mange praktfulle torg. De kan være svært forskjellige. Men trass i ulike utforminger forholder menneskene seg overraskende likt til muligheter og utfordringer. Fellesnevner for svært mange av de vellykka plassene er at de dekker noen grunnleggende behov: Beskyttelse Komfort Magi Beskyttelse og trygghet Menneskenes behov for beskyttelse er konkret og handler om trygghet i forhold kriminalitet. Det skal være mulig å velge om man vil synes godt, eller forsvinne i mengden når man oppholder seg på Torvet. God synlighet er viktig for å hindre kriminalitet, men må balanseres mot å bli for synlig på den åpne plassen. Om man ikke ønsker å delta men bare iaktta, skal det være mulig. På samme måte vil det styrke Torvet som sted for rekreasjon, hvile og lek at det også er et sted for planlagte arrangementer. Et godt belysningskonsept øker tryggheten på Torvet. Et godt sted å være Ønsket om komfort betyr at Torvet må utformes slik at det blir godt og enkelt å bevege seg rundt, godt å sitte på ulike måter, godt å prate, godt å se og godt å møtes. 4

5 Det skal være ledelinjer, god plass og åpne gjennom Midtbyen. Den spontane sosiale aktiviteten er avgjørende for et folkerikt torg. Gode og varierte offentlige oppholdsplasser i de luneste og mest solrike delene av Torvet, øker muligheten for det. Med våre kalde årstider er det naturlig å legge gatevarme i de viktigste gangarealene, slik at det alltid er godt å gå på Torvet. Dette kan tenkes utvidet til for eksempel områdene med benker og markedsboder, og vil måtte avveies mot energikilder og miljøhensyn. Magiske øyeblikk Vellykka torg gir menneskene små og større magiske opplevelser. Hva som utløser følelsen av fascinasjon varierer fra person til person. Andre menneskers aktivitet på Torvet, blomsterprakt, vakre bygninger eller små underfundige innslag i dekket eller møbler kan gi opplevelser utenom det helt dagligdagse. Den daglige trivselen øker når dimensjoner og skala er nærmere menneskets egen. Gode benker, vegetasjon og ikke minst kantsonen med rom for kommersiell aktivitet ved fasadene bidrar åpner for store arrangement som gir mange mennesker felles storslagne øyeblikk. I store deler av året må aktiviteten inne i bygningene være motoren for bylivet. Det gjelder også på Torvet. Aktive fasader med innganger, vinduer med innsyn til lokalene innenfor og lys bidrar til å gjøre Torvet til et spennende sted. Med en tilpasset kantsone ligger alt til rette for å ta tak i dette. Belysning bidrar ofte til å skape magiske byrom. Den nye scenen er et sterkt bidrag til det. Med plass for alt Ønsket om høy aktivitet og mange formål på Torvet krever at ting plasseres smart. få. I planforslaget har hverdagsaktivitetene høy prioritet. De ulike funksjonene er lagt til hovedsoner, uten at systemet skal være rigid. Servering, opphold og lek er plassert i områdene med mest sol og best lé. Det innebærer at områdene i store trekk kan beholde sitt preg og sin funksjon under vil ta aktivt del i det som skjer på den nye hverdagsscenen. beskrivelser og begrunnelser tema for tema. Det vrimler overalt, men mange mennesker følger noen hovedstrømmer over Torvet Menneskenes hovedstrømmer Torvet Hovedområder for servering og opphold er i nord, ved Hornemansgården og Trondheim Torg 5

6 Aktive kanter Tema: Kantsonen og bygningene som omkranser Torvet Et aktivt og hyggelig byrom er avhengig av bygningene og aktiviteten inne i dem. For at Torvet skal kunne bli et attraktivt og naturlig møtested må alle bygningene, og særlig førsteetasjene, fylles med publikumsrettet virksomhet som kafeer, restauranter, butikker og kulturtilbud. Fasadene må åpnes og gis variasjon og aktivitetene innenfor må bre seg ut i det offentlige byrommet. Jo mer intensiv publikumsvirksomhet som lokaliseres i bygningene rundt Torvet, jo mer vil bygningene bidra til livet på plassen. Publikumsattraksjoner i bygningene vil også styrke grunnlaget for annen, mer sporadisk aktivitet, marked og arrangement som skal fylle resten av plassen. Hovedelementet i planen er kantsonen som gir rikelig plass for uteservering, opphold og handel i direkte tilknytning til bygningene og virksomhetene på innsiden. Ferdselsåren som inngår i kantsonen er trinnfri, godt og behagelig opplyst, fri for is og snø om vinteren. Ferdselsåren gir også naturlig leding for blinde og svaksynte. Torvet deles inn i tre soner; en aktiv kantsone med en alltid framkommelig ferdselsåre i ytterkant en markert og taktil ramme som overgang mellom disse. Foto: Gehl Architects Mc Donalds på Torvet gir god kontakt mellom inne og ute. Planen gir mulighet for uteservering som kan forsterke dette som et aktivt sted. Eksempler på lune serveringssoner og aktive fasader. (Foto: Gehl Architects) 6

7 Illustrasjonen viser ferdselsåra i kantsonen. Kantsonen gir plass til bl.a. uteservering, som her utenfor Sommergården. 7

8 Bygningene som omkranser Torvet Kongens gate 16 og 18 Kongens gate 14B, Sommergården Kongens gate 7, Hornemansgården Kantsonen i nordøst har den beste klimatiske forutsetningen for å kunne utvikles for helårs uteservering og opphold. Disse to bygningene har en åpen fasade på bakkeplan. Dette gir gode muligheter for aktivitet som henvender seg til det offentlige rommet og bidrar til å viske ut skillet mellom inne og ute. Her kan det vurderes etablert baldakin eller en arkade tilpasset bygningenes arkitektur som gir tak over uteservering langs hele fasaden. Trepaléet fra 1775 er, sammen med Hornemansgården, en viktig del av miljøet på Torvet. Det er gode solforhold, men noe vind fra Stiftsgårdsparken og Sommerveita. Den høye kjellermuren begrenser kontakt mellom inne og ute, men fasadene er likevel så attraktive at kantsonen bør utnyttes til uteservering og opphold. Planen viser vegetasjon som vil redusere vind langs fasaden. Fasadene kan aktiveres ved å ta i bruk portrommet og hovedinngangen mot Kongens gate. Hvelvkjelleren kan åpnes mot portrommet. Muligheten for en ny utvendig trapp fra Torvet ned til kjelleren bør undersøkes nærmere i samarbeid med antikvariske myndigheter. Deler av Hornemansgården er oppført så tidlig som før 1730, anlegget er fredet og utgjør en karakterfull og historisk viktig del av Torvets særpreg. Fasaden mot Torvet har relativt høy første etasje og det er i dag lite kontakt mellom aktivitetene inne i bygningene og Torvet. Den ene døra mot Torvet inn til Festsalen bør utnyttes best mulig til å skape interaksjon mellom lokalene, bakgården og byrommet. Festsalen bør fylles med aktivitet større deler av døgnet, gjerne servering, og det bør etableres uteservering i kantsonen i tilknytning til inngangen. Resten av fasaden er en attraktiv bakvegg for offentlig opphold med svært gode solforhold. 8

9 Munkegata 19, Matzowgården Munkegata 22, Forenedebygget, og Kongens gate 9, Trondheim Torg Munkegata 26, Residence og Munkegata 30, Burger King En idé om mathall og restaurant i tilknytning til torghandel er lansert for denne eiendommen. Dersom ny virksomhet blir aktuelt, vil dette gi en god utnyttelse av hele bygningsmassen, inkludert den glassoverdekte bakgården, som kan bidra til mer aktivitet på Torvet. Selv om den toetasjes murbygningen fra 1840-årene har en høy første etasje, ligger hovedinngangen sentralt på hjørnet og det er muligheter for god kontakt til en større uteservering langs fasaden i Munkegata. Trondheim Torg er en sterk publikumsmagnet, men har bare én aktiv inngang mot Torvet. Baldakinen som gir lé inntil fasaden kan forlenges langs hele kjøpesenterkomplekset sammenhengende fra Kongens gate og langs hele Forenedebygget til Munkegata. Baldakinen bør ha en lys underside og kan gjerne være oppbrutt med glassfelt. Det bør bør fylles med publikumsintens virksomhet. Hele fasaden i første etasje bør ha utstillingsvinduer som er åpne og inviterende og uten bakvegger. Baldakinen kan gi gode muligheter for handel og servering i kantsonen i tilknytning til aktiviteten inne i bygningene. Vinterhaven på hjørnet mot Kongens gate er moden for rehabilitering. Den ble etablert for å øke kontakten mellom innendørs servering og folkelivet på Torvet, men dette fungerer bare delvis i dag på grunn av ødelagt takvindu, mørk farge og gardiner. I tillegg er vinterhaven innrammet av en bred mur og plantefelt som skaper avstand mellom plassen og aktiviteten inne i bygningen. Butikklokalene på bakkeplan i nybygget mot Kongens gate må ferdigutvikles og tas i bruk. Det samme gjelder serveringog handelslokaler i kjeller/1. etasje mot Munkegata. Trappa til Residence framstår i dag som en litt overdimensjonert og livløs del av inngangspartiet for kontorbygget. oppholdssted for offentligheten og bli en attraktiv velkomst til Torvet fra nordre del av Munkegata. Restauranten Burger King har en inngang på et attraktivt hjørne mot Torvet. Bygningene småskala byrom med gode klimaforhold. Restaurantvirksomheten har potensial til å skape mer aktivitet på plassen. Det ligger godt til rette for uteservering i denne lune kroken. 9

10 Dekket det store bygulvet Tema: Et dekke som er fleksibelt, storlagent og rikt på detaljer. Torvet skal først og fremst bli et godt sted å være til hverdags, men det også skal lett kunne rigges til arrangementer og fest. et robust og vakkert natursteinsdekke av høy kvalitet som underbygger det storslagne ved Torvet. Den trinnfrie overgangen fra den åpne plassen til bygningene gir maksimal mellom bygningene og plassen enklere og føring for utforming av plassen. Det viser også de mange innspillene som er kommet i planprosessen. Lokal skifer Det store bygulvet skal få et robust, vakkert og enhetlig mønster i natursteinsheller. Lokal skifter i varierende formater, lagt i romersk forband er foreslått som hoveddekke. I dette dekket er det lagt inn variasjoner i form av linjer som markerer hovedaksene, kvadrantene og viktige ganglinjer diagonalt. Linjene bryter leggemønsteret i hoveddekket, men steinpaletten som er tenkt brukt, skal være avstemt med hoveddekket slik at kontrasten blir nedtonet. Linjene løser også funksjonelle krav til universell utforming (ledelinjer) og avrenning Mosaikk med lys Det sentrale motivet i dekket er kompassrosen og soluret. Hovedmotivet framheves ved hjelp av varierte materialer i en mer detaljert mosaikk enn resten av plassen. Kompassrosa, soluret og platået ved sokkelen til Olav Tryggvason legges i en natursteinstype som skiller seg tydelig ut fra resten av dekket. For eksempel kan lys stein som understreker stjerneformen. I steinen legges det ned funklende lyspunkter. kantsonen legges det en ramme i et annet steinmateriale som skiller seg både taktilt og i farge fra hoveddekket på Torvet. Fordi ramma er et lite område, kan tradisjonell brostein brukes uten at det reduserer tilgjengeligheten til Torvet for alle. Ramma vil fungere som en møbleringssone for gateelementer. Her plasseres lysstolper, søppeldunker og kummer for vann, strøm og lignende. I denne sonen står også trærne og vannposten på Torvet. Ramma vil i tillegg være ei naturlig ledelinje langs kantsonen. 40 cm fra middelalderen dekket skal tåle store belastninger. Tunge kjøretøy skal kunne stå på og kjøre over plassen. Tunge installasjoner skal kunne rigges. Den største utfordringen ligger i den fredete middelaldergrunnen. På det minste ligger denne 40 cm under kunne bygge et sterkt dekke på tradisjonell innledet et samarbeid med Sintef Byggforsk i Trondheim. Sintef Byggforsk og Trondheim kommune vil gjennom samling av kunnskap og erfaring og et opplegg med utprøving og testing, arbeide frem en løsning for et solid dekke for gulvet på Torvet. Solur og kompassrose får en ny materialbruk og blir dekkets hovedmotiv. Hoveddekket blir lagt i naturstein med mønster av romersk forbandt. Endring av leggeretning i mønsteret gir en tydelig markering i dekket. Steinen i ramma rundt torgplassen er tenkt lagt med en annen struktur enn hoveddekket. Dette gir god kontrast mellom dekkene.(foto: Gehl Architects) Kantsonen ønskes lagt med skifer i samme mønster som foran Hornemannsgården. 10

11 11

12 Gode steder å være Tema: Slik skal nesten tusen kunne sitte godt. Gode offentlige oppholdssoner er viktig for at Torvet skal bli en naturlig møteplass. Dette ble også etterspurt av mange i medvirkningsprosessen. Der noen seg. Det må derfor etableres et stort antall sitteplasser på de mest attraktive stedene der det er sol, le og mye å se og oppleve: Hele nordøstre hjørne, langs fasaden på Hornemansgården og inngangen til Trondheim Torg er slike områder. I Kongens gate er møbleringssonene på nordsiden solfylte og velegnet til opphold. Sokkelen rundt Olav Tryggvassonsstatuen og den permanente scenen, vil også være viktige oppholdselementer på det nye Torvet. Til sammen er det planlagt opp imot 1000 sitteplasser på Torvet og i Kongens gate. De offentlige oppholdssonene skal gi varierte sittemuligheter for alle. Grupper av benker inviterer til sosiale situasjoner, men det skal også være behagelig å sitte alene og fristende å sette seg ned som første person. Oppholdsmøblene skal være tiltalende som elementer på plassen, også uten mennesker. Det skal være aktivitet med lek og vann inntil oppholdssonen i nordøst, mens det ved Hornemansgården skal være mer fredelig. Alle oppholdssonene skal gjøres frodige med sommerblomster i kasser. Kravene til universell utforming skal ivaretas. Gode benker med rygg og armlen plasseres spredt utover med jevn avstand på m og inntil gangsonene. Det skal legges til rette for rullestoler inntil oppholdsmøbler og bord. Oppholdsmøblene er store og behagelige. dem ved mange store arrangement. Det er mye vind i gateløpene i Midtbyen og på Torvet. En klimaanalyse for Torvet viser at vinden kommer mest fra nord opp Munkegata Oppholdssonen i nordøst med lekepunkter og fontener og fra Stiftsgårdsparken/Sommerveita om sommeren. Om vinteren er framherskende vindretning fra sør ned Munkegata og fra vest via Kongens gate. For å dempe vinden og gjøre Torvet best mulig for opphold er benker med høy rygg tenkt som leskjerm på Torvet i munningen mot Munkegata nord og sør. 12

13 Vegetasjon er også brukt for å dempe vinden. Endeveggene på sykkelskurene i Kongens gate vest og Munkegata kan også utformes som leskjermer og plasseres med tanke på å bremse vind. Leskjermer i kantsonen ved Sommergården kan inngå i uteserveringsmøblementet og bidra til vindskjerming på Torvet. Vinneren av designkonkurransen for gatemøbler på Torvet foreslår å utvikle en møbelserie med noen større grunnelementer som suppleres med mindre elementer som bord, leskjermer, ryggstø, armlen og lignende etter behov. I tillegg inngår plantekasser, lekeelementer og leskjermer i vinnerens designkonsept. Oppholdssonen i solveggen ved Hornemansgården har kontakt med markedet. Alternativ A: Løs møblering. Sittemøblene og blomsterkassene er ikke fundamentert i bakken og kan derfor for å møblere Torvet på ulike måter. Her er vist tre ulike møbleringsalternativer; en stram, en løs og en mellomting. De ulike møbleringsalternativene vil på ulikt vis påvirke Torvets karakter og den sosiale samhandlingen folk imellom. Oppholdssone ved Trondheim Torg. Alternativ B: Stram møblering. Medvirkningsaktivitetene viste at løse bruskasser tilførte Torvet dynamikk og aktivitet. Menneskene tok dem i bruk og preget deler av plassen med aktivitet og opphold på svært ulike måter. I videre arbeid vil det vurderes om design av en bærbar torvstol kan gi menneskene på Torvet samme muligheter og opplevelser i framtida. Scenegulvet har i utforming og materialvalg et slektskap til møbelserien og er et stort og Ett Ett av av møbelseriens grunnelementer supplert med lite godt oppholdsmøbel. supplert bord, leskjerm med lite og bord, ryggstø. leskjerm og ryggstø.illustrasjon: HUS Arkitekter AS. Alternativ C: Mellomløsning for møblering. 13

14 Belysning Tema: Hvordan lys skaper trygghet og gir liv Lyssettingen av Torvet er brukt bevisst for å skape trygghet og god kveldsstemning i byrommet. Lysdesignet gir en god romfølelse og gjør det lett å orientere seg i mørket. For å få ønsket virkning er det viktig at det kunstige lyset er avstemt i forhold til hverandre og omgivelsene. Kantsonen skal være godt opplyst. I rammen i dekket rundt torgplassen plasseres 4-5 meter høye lysmaster med armatur som gir et varmt og jevnt lys i hele kantsonen. Strølys fra bygninger og lys fra baldakiner kaster også lys ut i kantsonen. Det foreslås å lyssette fasadene på Fasadebelysningen må fremheve det enkelte byggs særpreg, og samtidig være tilpasset lyset i byrommet. Dette styrker kantsonene og innrammingen av Torvet. Når lyset er tilpasset bygningenes egenart, vil det framheve mangfoldet i bygningsmassen samtidig som det virker samlende på rammen rundt rommet. Trærne lyssettes som egne skulpturer De få trærne som står inne på Torvet er viktige for byrommet. De fremheves med lyssetting i mørket. Lyskilder legges i bakken og lyser opp trærne nedenfra. Trærne vil stå fram som skulpturer i byrommet og skifte karakter etter årstidene. Gatetrærne i Kongens gate nærmest Torvet er også opplyst nedenfra. Dette styrker innrammingen av byrommet. Dunkel midtsone med effektbelysning Midtrommet på Torvet får en mer avdempet belysning enn kantsonene. Kun de viktigste elementene framheves. Kompassrosa og platået rundt Olav Tryggvason får funklende små lyspunkter og vannsøylene i fontenene opplyses nedenfra. Belysning fremhever skulpturenes egenart Olav Tryggvason skal være sentral på Torvet også i mørket. Søylen lyssettes av lyskilder i platået og statuen lyses opp av lyskastere plassert på bygninger rundt Torvet. Vannskulpturen Watermusic får egen lyssetting som fremhever skulpturen med en avstemt skyggedannelse. Skulpturen rammes inn av et lyssatt lite basseng. Oppholdssonene får trygg og stemningsskapende belysning Oppholdssonene med offentlige benker skal være forsiktig opplyst. I tillegg til strølys fra kantsonene er det foreslått å gi oppholdssonene en stemningsfull belysning fra én mast i hver hovedsone. Dette kan gjerne være en lyskaster som legger et mønster over sittesonen og tilfører en egen effekt. Oppholdssonene kan f. eks lyssettes som denne plassen i Fredriksberg: lys fra lyskaster med sjablon kaster et mykt lys med mønster ned på sitteplassen. Kompassrosa og platået rundt Olav Tryggvason er planlagt med funklende lyspunkter tilsvarende disse fra Helsingborg Havnefront (foto: ÅF Lighting) Hverdagsscenen vil være et vakkert opplyst element, spesielt når den ikke er i bruk som scene. Taket på scenen har en bred kant som er perforerte integrert mellom sjiktene og gjør scenetaket til et vakkert og identitetskapende element på Torvet. Vannsøylene i fontenen lyses opp fra lyspunkter i bakken. Det gir mulighet for et vakkert fargespill. (Foto: ÅF Lighting) 14

15 Belysningen understøtter funksjonene på Torvet og iscenesetter et eget kveldsbilde 15

16 Marked og arrangement Tema: Torghandel, markedsboder og telt rette for marked. Torghandel skal ha en sentral plass på Torvet. Som utgangspunkt samles all torghandel i sørøstre hjørne av Torvet der den ligger også i dag. Det legges til rette med vannpost og mulighet for uttak av strøm. Ved plassmangel kan reserveområdene i Kongens gate øst tas i bruk. Markedsområdet i Kongens gate øst vil også være fast reserveoppstilling for markedsbodene når det er andre arrangement på Torvet. Gulvplass, strøm og vann Innenfor kantsonen på Torvet er det mulig å disponere nesten hele området til et midlertidig arrangement. For å møblene plassert i ytterkanten i de gode oppholdssonene med godt lokalklima. Hverdagsscenen er plassert slik at den lett kan brukes til små arrangement med opptil 1500 tilskuere. Når stor scene på sørøstre kvadrant er i bruk ligger den faste scenen slik at den ikke skygger for store publikumsarealet samtidig som den kan ha andre funksjoner som for eksempel HCtribune. Det er lagt til rette med god tilgang på strøm og vann for store arrangement. Telt på Torvet må ha åpne fasader Arrangement har ofte behov for å benytte telt. Da er det viktig at veggene er åpne eller har store vinduer slik at det ikke blir en innestengt aktivitet, men at det på samme måte som med bygningene rundt Torvet, er god kontakt mellom det som skjer inne og menneskene utenfor. Det ønskes i hovedsak ikke store telt med innvendige gater, men mindre telt som kan skape gatesituasjon på Torvet i sammenheng med gangaksene. I detaljprosjektet må det lages bruksplaner med forslag til hvordan Torvet skal brukes ved ulike anledninger. Løsninger for parasoller, boder og telt, forankring av disse, strømuttak m.m. løses i detaljprosjektet. Store telt med lukka fasader og innvendige gater gir lite byliv. Julemarkedet er et stemningsfullt arrangement i adventstida. Bondens marked har brukt små telt med åpne vegger og skap en intim bygate på Torvet. 16

17 Torghandelen skal ha en framtredende plass på Torvet. 17

18 Scener på Torvet Tema: Scener til hverdag og fest - for amatører og profesjonelle, små og store arrangement. Torvet er en naturlig arena for opptredener. Arrangement for mer enn 1500 tilskuere krever rigging av egen scene. En vurdering av plassering av scener til ulike formål på Torvet konkluderer med følgende: Det vil bli lagt til rette med uttak av strøm med tilstrekkelig kapasitet i tilknytning til sceneplasseringen. Mobil seremoniscene Til bruk ved spesielle seremonier kan mobil scene plasseres i gateløpet Kongens gate øst. Der vil scenen ligge som gir vakre TV-motiv. Samtidig holdes den viktige aksen opp mot Nidarosdomen åpen. Scenen vil stenge for aksen og fotgjengerstrømmen i Kongens gate øst og kan derfor bare settes der ved spesielle anledninger. Permanent hverdagsscene Scenen plasseres på sørvestre kvadrant. Her vil scenen knyttes til viktige gangakser og være synlig for for mange forbipasserende. Plasseringen gjør at scene blir liten. Dette er også den luneste sonen i vinterhalvåret. Hverdagsscene skal være et lavterskeltilbud scenen som en arena for formidling på Torvet. Det er viktig at scenen skal fungere som et naturlig samlingssted når den ikke er i bruk til opptreden. Designkonkurranse Det er gjennomført en designkonkurranse for scene og møbelserie. Scenen i bygges ut og den har et romslig sceneloft som rommer nedsenkbare vegger, standard utstyr og samtidig gir mulighet til rigging av ekstra utstyr. Samarbeid med ekspertgruppe I arbeidet med ny hverdagsscene har prosjektgruppa samarbeidet med fagfolk med lang erfaring fra arrangement på Torvet. Gruppa har gitt innspill til plassering av scene, utforming av scenetekniske krav og gode råd til juryen under juryens arbeid. I følge større arrangører og leverandørene er permanent hverdagsscene ikke egnet for utvidelse til stor konsertscene. Store arrangement har så spesielle behov at det må rigges særskilt for hvert arrangement. Planen viser plassering av de ulike scenene. Mobil scene for store arrangementer Slike scener plasseres på sørøstre kvadrant. Her er det god tilgang via søndre del av Munkegata for tiltransport av utstyr. Det er god tilgang på backstagefaciliteter i Hornemannsgården samtidig som denne plasseringen ikke stenger for den store publikumsstrømmen i Kongens gate mot Prinsens gate. Scenen harmonerer godt med omgivelsene og møblene på sørvestre kvadrant. 18

19 Nedfellbare scenevegger vil gi ramme rundt artistene og skjerme for lys i butikkene. (Ill.: Hus Arkitekter AS/Visualis) Vurdering etter innspill tilfeldig forbipasserende er en større fordel ved fasadene. Hvis hverdagsscenen plasseres for backstage i form av telt el. vil legge beslag Det har kommet innspill om at permanent enn ulempen ved eventuell uro fra de som i dette området vil arealet til opphold og lek bli på ytterligere områder. Dette kan gi et mindre hverdagsscene bør stå i nordøstre kvadrant ut ikke stanser. attraktivt hverdagstorg. mot Munkegata. Begrunnelsen er forstyrrende Av hensyn til bebyggelsen rundt, må en scene belysning fra bygg, butikker og annet samt at Prosjektgruppa har også vurdert forslaget redusere visuelle forstyrrelser ved Trondheim i nordøst trolig være lavere enn vinnerscenen området ved Trondheim Torg beskrives som om plassering av hverdagsscene i nordøst; Torg fra designkonkurransen. Den vil dermed ikke gi urolig for arrangementer. Arrangører som nørdøstre kvadrant er den klimatisk beste samme rom for fast sceneutstyr i scenetaket. sonen på Torvet i sommerhalvåret og er Ved rigging og tiltransport av utstyr til scenen erfaring med ny plassering. Deres erfaring er derfor prioritert til opphold og lek. Området er vil store deler av dette attraktive offentlige Dette er en ulempe for arrangørene, kanskje møblert med offentlige møbler og det er lagt oppholdsområdet måtte stenges av. De samme spesielt for de som arrangerer for første gang økt synlighet for arrangementet. Erfaringen ulempene vil serveringsarealene ved fasadene eller svært sporadisk og ikke har eget utstyr eller er også at potensialet for mer publikum fra og fjerne noen av trærne som skygger for sol til Kongens gate 16 og 18 få. Eventuelt behov ressurser til å leie. 19

20 Vann, lek og kunst gir opplevelser Tema: Slik blir Torvet spennende. Torvet har lang tradisjon som vannpost. I en by med rent og godt vann, bør vannet fortsatt spille en rolle både som nyttevann, som aktivitet og estestisk element. Vannpost på sørøstre kvadrant på Torvet har lang tradisjon. Ill: Schrødersamlingene. Vannposten ved Hornemansgården, WaterMusic-skulpturen på nordøstre kvadrant (Fritz Røed 1980) og Fugl Phoenix (ukjent kunstner, ca 1915) ved Recidence er vannelementene på Torvet i dag. Disse elementene er integrert i den nye planen. Water Music og mosaikkbildet på Forenedebygget. Vannpost En ny vannpost vil stå ved Hornemannsgården i den taktile ramma, hvor den blir godt synlig og lett tilgjengelig uten å stå i veien. Det etableres en vannrenne med små kulper i tilknytning til vannposten. Fugl Phoenix. Fugl Phoenix Fugl Phoenix kan bli et viktig element på den lille plassen utenfor Munkegata 30. Ved å gi fuglen ny belysning og lyssette vannet, vil den få en mer framtredende rolle i skumring og mørke uten å bli dominerende. Fontenanlegg I tillegg til disse elementene foreslås et mer framtredende vannelement som skaper liv, bevegelse og attraksjon. Det punkter med vannstråler som spruter opp fra dekket som slanke søyler. Fontenen er plassert i nord, ved Munkegateaksen, godt synlig og nært til den største og luneste oppholdssonen. Vannet vil gi sanseopplevelser og være en magnet for lek og aktivitet. Anlegget vil gjøre Munkegataaksen vakker og glitrende og de våte steinene vil speile himmelen. Vannsøylene kan varieres i høyde og dominans etter vindforhold, temperatur, arrangement, årstid og lignende. Vannstrålene kan lyssettes og gi en ekstra effekt i skumring og mørke. Dysene på fontenen integreres i dekket så ikke noe stikker opp og danner snublekant. Dermed vannet er avstengt på vinterstid. WaterMusic i sørvest hvor den vil spille opp mot mosaikkbildet av Roar Wold (1970) på veggen av Forenedebygget. Her vil kunstverket få en mer sentral plass. Ved å etablere en sittekant rundt bassenget vil publikum få bedre kontakt med vannet og den vil bli et aktivt element på denne delen av Torvet. Eksempel på vannpost og vannrenne. Den nye fontenen kan i enkelte situasjoner få samme uttrykke som den i Swinemünde. Foto: Grete Emblemsvaag. 20

21 Lek Torvet skal være et spennende møtested for folk i alle aldre. Plassen skal ikke være en lekeplass i tradisjonell forstand, men inspirasjon til lek og aktivitet. I Kongens gate vest, nærmest Torvet, etableres et aktivitetsområde som om sommeren består av større leke- og aktivitetselementer som bl.a. innbyr til scating. På vinteren kan Det legges til rette for å inspirere til fri leik og aktivitet på det åpne plassgulvet. Skatere tar trolig i bruk hverdagsscenen, og kantene forsterkes så de tåler dette. Lekepunktene kan plasseres inn i mellom benkene, trygt inntil der man sitter, men mest i ytterkant for å unngå å sjenere de som ønsker ro. En mulighet er å supplere møblene i oppholdssonene med elementer som sporer til lek og undring om vinteren. Dette kan for eksempel være glassmontere med interaktivt lys, varmesøkende kuler eller folk rart utseende og speiler belysningen rundt; elementer som skaper magi. Eksempel på lekeaktiviteter kan være dansematte med lyd, kaleidoskop, brettspill og steinharpe. Foto: Richter Spielgeraete GmbH For å gjøre Torvet attraktivt for foreldre med barn kan det i tillegg etableres lekepunkter i tilknytning til den mest attraktive oppholdssonen på nordøstre kvadrant. Dette kan være lave, spennende teknologielementer som integreres i og krydrer oppholdssonen, og gjør mennesker i alle aldre nysgjerrige. Foto: City Manager Islekområde i Kongens gate vest. 21

22 Vegetasjon Tema: Prydtrær, blomsterurner og leplanting. Torvet omkranses av allégater. De danner og representerer det frodige innslaget i omrammingen av byrommet. De få trærne inne på Torvet myker opp det stramme byrommet, former små mer intime rom og bidrar til å skape le. Trærne i allégatene rundt Torvet skaper en frodig ramme rundt byrommet. hestekastanje fra ca Dette treet er viktig for hele Torvet og vil lokalt skape en spesiell intim situasjon ved sitteplassene og kantsonen rundt treet. Middelaldergrunn og teknisk infrastruktur gjør det vanskelig å plante nye trær på Torvet. Eksisterende trær blir tatt vare på eller skiftes ut med nye, men noen trær er fjernet for å skape bedre solforhold inn til fasadene. Trærne på sørsiden av Kongens gate mellom Torvet og slik at de står i Kongens gate på østsiden av Torvet. Dette gir bedre oppholdssoner og bedre gangsoner på sørsiden av gata. De øvrige allétrærne inn mot Torvet bevares og skjøttes med nødvendig fornyelse som en del av kommunens løpende trepleie for bytrær. Blomsterurner i oppholdssonene I oppholdssonene plasseres store blomsterkasser som inngår i Torvets nye møbelserie. Kassene er ca 1,8m x 1,4 m i trekant og kan romme både frodige sommerblomster og små trær. Plantene gir le og skjerming i oppholdssonene. Samtidig bringer de farge og frodighet til områdene der mennesker oppholder seg lengst. Plantekar med frodige sommerblomster skaper le og skjerming i oppholdssonene. Det er en utfordring å skape gode nok vekstforhold for planter på et sted med så intensiv bruk som Torvet. Blomsterurnene foreslås utformet med innsatser som kan forhåndsdyrkes et annet sted og som kan byttes ut med friske planter ved behov. Om vinteren kan innsatsene i urnene skiftes ut med lys og varmepunkter, eller andre elementer for lek og opplevelse. Leplanting i Sommerveita. For å bremse trekken fra nord gjennom Sommerveita og styrke forbindelsen mellom Stiftsgårdshagen og Torvet, er det foreslått å plante busker i en plantekasse ved hjørnet av Sommerveita 3 (sportsbutikken) og store busker innenfor gjerdet på den sørligste delen av Stiftgårdshagen. Statsbygg er positive til dette tiltaket og bringer det videre inn til slottsforvaltningen. 22

23 Hestekastanjen i nordøstre hjørne skaper en helt spesiell stemning i oppholdssonen, men er viktig for hele Torvet. 23

24 Vi tar vare på historien Tema: Torvet i endring gjennom mange hundre år. Trondheims byplan, skapt av generalmajor Cicignon etter den omfattende bybrannen i 1681, er i dag et kulturminne av nasjonal verdi. Cicignons byplan har formet Midtbyen slik vi kjenner den i dag. Byplanen er derfor uløselig knyttet til byens karakter og identitet. Gatesystem fra 1681 Selve plankartet fra 1681 viser kun et grovmasket gatenett som er lagt over det middelalderske gate- og veitesystemet. Dette systemet overlevde til en viss grad som en underdeling av de store kvartalene. men sier ingenting om bruk, utforming eller disponering av gaterommene. Cicignons plan la rammer for en bystruktur som var robust og framtidsrettet. siktaksene er det som skiller planen fra de enklere rutenettsplanene som ellers preget byplaner i Norden på denne tiden. Munkegata, den brede aksen mellom Nidarosdomen og Munkholmen, utgjør barokkens point de vue. Det lange perspektivet med et utsiktsmotiv kjennetegner særlig datidens hagekunst og er best kjent fra slottsanlegget og byplanen i Versailles. Torvet, som er det største barokktorg i Norge, ligger i denne aksen. Torvet er i tillegg et vidstrakt siktrom i seg selv. Opprinnelig hadde nok plassen dekke av sand og jord. Gradvis kom fast dekke av kuppelstein og brostein. Skrå linjer i broleggingen kan være rester etter eldre gater og veiter. Gamle bilder viser at det var markerte linjer på kryss og tvers. Mønsteret var funksjonelt betinget og uten symmetri i forhold til hovedaksene eller plassens hovedform. Dagens utforming av plassgulvet, og de elementene som er plassert der, har ingen spesiell forankring i Cicignons byplan, selv om plassen har en klassisk utforming. Statuen reist i 1921 Olav Tryggvasonstatuen er det viktigste enkeltelementet på plassen i dag. Statuen, som ble utformet av billedhugger Wilhelm Rasmussen og oppført i 1921, er blitt et landemerke og et ikon for byen. Statuen er plassert i krysset mellom Munkegata og Kongens gate, i siktaksen mellom domkirka og Munkholmen. Den har en form og plassering som en obelisk i bylandskapet etter klassiske idealer. Statuen bryter det lange perspektivet i Munkegataaksen, men inne på torvet gir ikke den smale søylen og det knappe fundamentet store bindinger for utformingen eller bruken av plassgulvet. Cicignons byplan 1681 (kilde: Statsarkivet) Torvet 1893 (Foto: Trondheim Byarkiv) 24

25 Soluret anlagt i 1930 Soluret og kompassrosen som ikke er en del av det opprinnelige kunstverket med Olav Tryggvasonstatuen, bidrar til å understreke statuens dominante rolle på plassen. Soluret med kompassrosen i steinmosaikk ble anlagt i forbindelse med markeringen av 900-årsdagen for Olav den Helliges død og Trøndelagsutstillingen i Idéen om å gjøre søylen med Olav Tryggvason til viseren, også kalt gonomen, i et solur, kom fra ingeniør Brochman. Soluret er etablert som dekorelement i dekket og er lagt om, endret Bilene tok over Torvet Etter dette er det først og fremst bilismen som har styrt utformingen av plassen. Monumentet, plassert midt i krysset mellom to hovedgater, skapte et problem av plassen utformet som en rundkjøring. Soluret ble en markering av kjørearealet og sokkelen til Olav Tryggvasonsmonumentet ble stående som en sentraløy. Strålene i granitt i asfaltdekket har forsterket det sirkulære motivet i gulvet. For å bevare Torvet slik det fremstår i Cicignons barokke byplan må plassen først og fremst holdes åpen. Dermed beholdes hovedformen. Dette planforslaget legger vekt på å styrke plassens kanter og forsterke nettopp byrommets hovedform. Hovedaksene i byplanen; Munkegata og Kongens gate, er holdt åpne over plassen, uten nye vertikale elementer. Aksene er markert i dekket. Mønsteret fører linjene i hovedgatene over plassen som i dag. Skrålinjene som kommer i tillegg representerer en variasjon og en detaljering av det store plassgulvet. De ivaretar samtidig funksjonelle behov for universell tilgjengelighet. Virkningen av Olav Tryggvasonstatuen er bevart ved at soluret og kompassrosa er valgt som hovedmotiv i også i det nye plassgulvet. Torvet 1937 (Foto: Trondheim byarkiv) 25

26 ogi tenfor den tettbebygde delen byen. Området var i hele brukt til jordbruksaktiviteter, yrking. Registreringer viser på Torvet har en tykkelse på r, og at de delvis ligger like overflate. Utbredelsen av g fra middelalderen er noe er sannsynlig at det finnes over deler av området, på 26 e mindre inngrep. Sørøstre Arkeologi inner under bakken. Torvet med minst inngrep sammen med deler av Kongens gate øst. sin helhet innenfor det dete kulturminnet Tema: Kulturminner Det under utført bakken. arkivgjennomgang av en Trondheim. Inngrep i gravetiltak på Torvet etter ca dete kulturminner Torvet er forbudt ligger i sin helhet I innenfor tillegg har man kunnskap om elementer og t foreligger tillatelse det fra automatisk fredete ledningsanlegg kulturminnet i grunnen fra tidligere som. Middelalderbyen Trondheim. nødvendigvis Inngrep i har medført graving. ene kun åtte byer som allerede i ble oppfattet og omtalt som derbyene er de største nde automatisk fredete Norge. Disse byenes torie er i dag lite synlig; n være bygninger som kirker, anlegg eller ruiner av slike. trukturen kan gjenfinnes i s veiter og gater. v sporene er imidlertid ikke er i kulturlag i bakken. enn 1537 er automatisk e spor etter menneskeheten, tter reformasjonen, anses r i den arkeologiske kulturarv. automatisk fredete kulturminner er forbudt med mindre det foreligger tillatelse fra Utfordringer Riksantikvaren. Middelalderbyene i middelalderen ble oppfattet og omtalt som byer. Middelalderbyene er de største sammenhengende automatisk fredete kulturminner i Norge. Disse byenes middelalderhistorie er i dag lite synlig; synlige spor kan være bygninger som kirker, klostre og borganlegg eller ruiner av slike. Deler dagens veiter og gater. Hovedparten av sporene er imidlertid ikke synlige og ligger i kulturlag i bakken. Kulturlag eldre enn 1537 er automatisk fredet, men alle spor etter menneskeheten, også fra tider etter reformasjonen, anses som elementer i den arkeologiske kulturarv. Torvet Torvet ligger utenfor den tettbebygde delen av middelalderbyen. Området parseller. var i hele middelalderen brukt til jordbruksaktiviteter, hovedsakelig dyrking. Registreringer viser at kulturlagene på Torvet har en tykkelse på 0,3 1,0 meter, og at de delvis ligger like under kulturlag fra middelalderen er noe uklar, men over deler av området, på tross av mange mindre inngrep. Sørøstre kvadrant peker seg ut som den delen av Torvet med minst inngrep sammen med deler av Kongens gate øst. Det er utført en arkivgjennomgang av gravetiltak på Torvet etter ca I tillegg har man kunnskap om elementer og ledningsanlegg i grunnen fra tidligere som nødvendigvis har medført graving. Det ligger store utfordringer i å fundamentere et steindekke uten å berøre kulturlaget. Det er foretatt mange gravinger på Torvet og man må forutsette at grunnen har ujevn bæreevne noe som kan føre til at steindekket kan sprekke. Det må derfor gjøres tiltak for å sikre at dekket blir stabilt og robust. Det er tatt hensyn til arkeologi i planlegging av fall og høyder. De områder som er hittil er minst berørt av tidligere gravearbeider forsøkes bevart i størst mulig grad. Utfordringer Det ligger store utfordringer i å fundamentere et steindekke uten å berøre kulturlaget. Det er foretatt mange gravinger på Torvet og man må forutsette at grunnen har ujevn bæreevne noe som kan føre til at steindekket kan sprekke. Det må derfor gjøres tiltak for å sikre at dekket blir stabilt og robust. Det er tatt hensyn til arkeologi i planlegging av fall og høyder. De områder som er hittil er minst berørt av tidligere gravearbeider forsøkes bevart i størst mulig grad. Det vil likevel være behov for graving for framføring av infrastruktur, forankringspunkter og fundamenter. Dette er tiltak som må omsøkes, men vil i størst mulig grad legges langs tidligere gravde Det vil likevel være behov for graving for framføring av infrastruktur, forankringspunkter og fundamenter. Dette er tiltak som må omsøkes, men vil i størst mulig grad legges langs tidligere gravde parseller. Den nye utescenen er plassert over Torggarasjen som strekker seg utover Torvet fra Trondheim Torg. Byggingen av scenen er derfor ikke avhengig av arkeologiske undersøkelser. Den nye utescenen er plassert over Torggarasjen som strekker seg utover Torvet fra Trondheim Torg. Byggingen av scenen er derfor ikke avhengig av arkeologiske undersøkelser. Skissen viser registrerte arkeologiske utgravninger og andre gravearbeider som er gjennomført på Torvet gjennom årene.

27 Illustrasjonen sammenligner høyden på dagens overkant dekke og overkant dekke i den foreslåtte løsningen med trinn- og kantfritt dekke og jevnt fall. Kongens gate 16 og 18 Sommergården Residence Høydedifferanse i overkant dekke farge min max -0,4-0,3-0,3-0,2-0,2-0,1-0,1 0,0 0,0 0,1 0,1 0,2 0,2 0,3 0,3 0,4 0,4 0,5 0,5 0,56 Trondheim Torg Hornemannsgården Høydeplan Torget - sammenligning dagens situasjon og løsning med jevnt fall Målestokk 1:25 27

28 Teknisk infrastruktur Tema: Løsninger for blant annet strøm, toaletter og avfall. Vann og avløp Det er gjort en tilstandsvurdering av avløpsledningene på Torvet. Ingen av dem er av en slik tilstand at de må skiftes ved graving. To strekninger vil være aktuelle for renovering, men dette kan gjøres uten noen form for oppgraving og vil etter planen bli utført i Det er i dialog med TBRT (Trøndelag Brannog Redningstjenste) avdekket et behov for Torvet. Drenering Høyder og fallforhold blir endret når Torvet plasseringer av sluk. I forbindelse med restaurering av soluret i 2001 ble det etablert sju nye sandfang. Disse kan i stor grad benyttes som Langs gangaksene som er planlagt med snøsmelteanlegg, er det viktig at vannet raskt ledes bort. Dette for å unngå at den tinte snøen fryser på igjen og danner issvuller langs kantene. Drensrennene kan utformes slik at de fungerer som ledelinjer for blinde og svaksynte. Dette gjelder spesielt langs ganområdene i kantsonen, og langs ganglinjene over Torvet. Klimatiske endringer gjør at vi opplever overbelastning på ledningsnettet i perioder med kraftig nedbør. Vannet som faller på Torvet bør ikke belaste ledningsnettet direkte. Dette kan gjøres ved at overvannet samles opp og slippes på ledningsnettet over tid. Det vurderes å benytte deler av det underjordiske toalettet til magasin for fordrøyning. Toalett Det er i dag et offentlig toalett på Torvet, på fortauet i gateløpet til Munkegata sør. Dette er et område som kan gi verdifull kontakt mellom Det er også en av de solfylte delene av Torvet. Det er viktig at et offentlig toalett står der folk gate vest, utenfor Trondheim Torg. Plaseringen vil være god, - mellom Torvet og nytt kollektivknutepunkt i Prinsens gate. Det er tilgang til vann og avløp. Den indre delen av dagens toalett kan gjenbrukes, men det utformes med nytt fasademateriale som er bedre tilpasset Torvets design. Kabler I bakken under Torvet ligger et stort antall kabler. Kabelanleggene blir ikke direkte berørt av en ombygging, men vil få sterkt redusert tilgjengelighet. Mye av kabelanleggene som ligger i bakken er gamle. Kabeletatene vurderer tilstand som god så lenge de får ligge urørt. Erfaringsmessig vil det likevel være behov for ekstra kapasitet, og det bør legges ned trekkerør for framtidig behov og utskifting. Strømforsyning Det legges til rette for konserter og arrangement på Torvet. Det mangler i dag tilstrekkelig kapasitet for store arrangement på Torvet. Det løses med en ny trafo for strømforsyning. Trafoen kan plasseres under bakken. Gamle underjordiske er en mulighet, eller P-anlegget under Trondheim Torg. Ny belysning Det må etableres ny strømtilførsel for belysning på Torvet. Den bør ha egen kurs, slik at man har mulighet til å slukke belysningen ved arrangement uten at andre gater mørklegges. Strømuttak Til mindre arrangementer, torghandel og marked må det etableres nye strømuttak med egne målere. Slike uttak integreres i dekket eller i lysmastene. arrangement på Torvet. Løsningene må gi mindre behov for å trekke ledninger oppe på bakken. Uttak av strøm må integreres i dekket, lysstolper eller andre faste installasjoner. Den taktile rammen mellom kantsonen og den åpne plassen er godt egnet og planlagt for slike elementer. Avfall I dag er det plassert åpne avfallsdunker for søppel på Torvet. Disse tømmes daglig i sommerhalvåret, og fungerer godt i forhold til kapasitet, lukt og tilgjengelighet. Det er vurdert om det kan etableres et system for avfallssug, der alle avfallsdunker på Torvet tilknyttes et mobilt sug. Siden ikke er etablert noe sentralt avfallssug i midtbyen, må man ha en container for mottak av avfall, helst nedgravd i bakken. Denne må tømmes 1-2 ganger i uken, avhengig av kapasitet. Det må så legges rørforbindelse mellom hver avfallsdunk og containeren, noe som vil kreve omfattende graving. I tillegg vil alle avfallsdunker måtte få en permanent plassering, noe som gjør også vil gi en uforholdsmessig stor kostnad, og avfallssug anbefales derfor ikke. Avfallsdunker vil inngå i nytt designprogram for Torvet sammen benker, lysmaster og annet. Brannberedskap Det er i dialog med TBRT kartlagt hvor brannog redningsbiler vil ha behov for adkomst og oppstilling. Tilgjengelighet er ivaretatt ved at den alltid fremkommelige ferdselssonen har en bredde som også er tilpasset utrykningskjøretøy. Ønskede oppstillingsplasser er planlagt uten møblering og annet fast utstyr. Fig. Eksempel på toalett, Bragenes Torg i Drammen, foto John Magne Aasen. 28

RJUKAN RING BYENS SCENE

RJUKAN RING BYENS SCENE SLÅ PÅ RINGEN LYS VANN BEPLANTNING BETONG RJUKAN RING BYENS SCENE Rjukan har i alle dager høstet av naturens ressurser. Allerede da man begynte å utnytte Rjukanfossens dramatiske krefter ble byens særlige

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

Soltorget Prosjektet foreslår en utvidelse av eksisterende Rjukan Torg til en aktivitetsflate som omslutter rådhuset og biblioteksbygningene. Torget bearbeides som en stor "bygning" med forskjellige rom

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass Status 09/2009 Byromsprosjekter Innhold Byrommene vil få stor betydning, for det er her de kreative hodene ønsker å møtes for å utveksle ideer og utvikle

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet oppgave Stavanger eiendom ønsker ideer og alternativer til utvikling av Vålandshaugen i Stavanger. Idéene skal vise en mulig tilkobling mellom Vålandstårnet og vannbassengene og et helhetlig grep for selvet

Detaljer

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti.

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. Buss-stoppet i Strandgata. Skiltet med buss-stopp blir borte under skyggen av trekronene. Rutetabellen

Detaljer

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket

Detaljer

MATERIALPLAN FOR GATEGULVET I LANGGATA MED SIDEGATER.

MATERIALPLAN FOR GATEGULVET I LANGGATA MED SIDEGATER. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/06148-12 Saksbehandler Berit Solheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 11.12.2013 MATERIALPLAN FOR GATEGULVET I LANGGATA MED SIDEGATER. SAKEN GJELDER

Detaljer

Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget

Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget MED VERKSTED SOM UTGANGSPUNKT Den 11. juni i år ble det avholdt verksted med fokus på hvilke opplevelser og aktiviteter det er mest viktig å legge

Detaljer

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar Belysning i et historisk perspektiv Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar BELYSNING FØR Smie i Sinsenbakken,1903 Innføring av offentlig gatebelysning i Christiania

Detaljer

God stemning med riktig belysning

God stemning med riktig belysning LYS OG SKYGGE: Dagslyset fyller rommet, og skaper samtidig spennende lys og skyggevirkninger. God stemning med riktig belysning Interiørbelysning er avgjørende for trivselen. Men godt lys er ikke nødvendigvis

Detaljer

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 PLANBESKRIVELSE Planens formål: Hensikten med planen er å etablere sentrallekefelt for bydelen Nedre Storhamar, og legge til rette

Detaljer

John Collets Plass - forening med trikkesløyfa

John Collets Plass - forening med trikkesløyfa John Collets Plass - forening med trikkesløyfa LAA 215 - UMB 2012 Prosjektoppgave: Konseptutvikling og detaljprosjektering av et byrom Student: Christian Grønn Oppsummering av analyse Konsept Illustrasjon

Detaljer

Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune

Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune Dato for siste revisjon: 20.10.05 Dato for kommunestyrevedtak: 1 GENERELT Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense.

Detaljer

Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Byplankontoret Planident: r20140020 Arkivsak:12/542 Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene

Detaljer

TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED

TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED TORGET I BERGEN FIRE MARKEDER - ETT STED KONSEPT Vi har arbeidet med 4 markeder som sammen danner en ny plass i Bergen - markedsplassen. De 4 markedene er; det opprinnelige fisketorget bestående av utendørs

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

Kommunalteknikk. Byrom i Trondheim. Foto: Carl-Erik Eriksson. Landskapsarkitekt Magnhild Lunde

Kommunalteknikk. Byrom i Trondheim. Foto: Carl-Erik Eriksson. Landskapsarkitekt Magnhild Lunde Kommunalteknikk Byrom i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson Landskapsarkitekt Magnhild Lunde Byrom i Trondheim Hva får kommunen til selv og hva får kommunen til sammen med andre? Hvorfor ble Ladeparken

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg Eksisterende bygg Registrering og opptegning av eksisterende bygg Plan, snitt og fasader av 6 bygninger og 2 tun 1. 3. 2. 4 5. 4. 6. Innhold Transformasjonsklasser Bygg 1 - redskapsbod Bygg 2 - bolig

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 Tryggheim Forus Skisse for uteområdet Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 INNHOLD 1. GENERELT 2. HOVEDGREP I PLANEN 3. AMFI MED TILHØRENDE ELEMENTER 4. BALLEK 5. TARZANLØYPE/JUNGEL 6. ANDRE ELEMENTER

Detaljer

BODER PÅ TORGET: IDÉKONKURRANSE 30.APRIL 2015 - MOTTO: STAVANGER KOMMUNE - PARK OG VEI

BODER PÅ TORGET: IDÉKONKURRANSE 30.APRIL 2015 - MOTTO: STAVANGER KOMMUNE - PARK OG VEI BESKRIVELSE: DETALJBESKRIVELSE. BRUKSOMRÅDER: Stavanger kommune ønsker å få utviklet en bod som skal kunne nyttes på Torget, Domkirkeplassen og andre sentrale steder. Den skal kunne brukes til torghandel

Detaljer

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

48 tips. som gjør boligen din funksjonell 48 tips som gjør boligen din funksjonell UNIVERSELL UTFORMING EN BOLIG TIL BRUK I ALLE LIVSFASER Den som er frisk, sprek og fleksibel, tenker kanskje ikke over det så ofte, men har nok likevel irritert

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 1 FORMÅL Hensikten med reguleringsplanen er å sikre bymessig utbygging av et kvartal i Meierigata. Planen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TORG OG PLASSER I HAMAR.

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TORG OG PLASSER I HAMAR. RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TORG OG PLASSER I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 Retningslinjer for bruk av torg og plasser i Hamar. Plassenes utforming, størrelse og tilrettelegging er faktorer som må vektlegges

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I KRISTIANSAND, Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/42 AskeladdenID: 131051 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Nye Torvet P-hus, oppstart av planarbeid og forslag til planprogram

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Nye Torvet P-hus, oppstart av planarbeid og forslag til planprogram Saksprotokoll Utvalg: Bygningsrådet Møtedato: 18.03.2014 Sak: 40/14 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Nye Torvet P-hus, oppstart av planarbeid og forslag til planprogram Resultat: Behandlet Arkivsak:

Detaljer

ESTETISKE OG ARKITEKTONISK PREMISSER FOR OPPARBEIDELSE AV GATER OG PLASSER I SENTRUM

ESTETISKE OG ARKITEKTONISK PREMISSER FOR OPPARBEIDELSE AV GATER OG PLASSER I SENTRUM Oslo kommune Levende Oslo Fagutvalget Forslag til disposisjon ESTETISKE OG ARKITEKTONISK PREMISSER FOR OPPARBEIDELSE AV GATER OG PLASSER I SENTRUM Første utgave: 29.01.2006 Utarbeidet for arbeidsutvalgets

Detaljer

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010

Design din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010 Design din egen hage Hagedesign er spennende. Og profesjonell hjelp er alltid det beste, men mye kan du gjøre selv for å få system på hagen din. Nøkkelordet er god planlegging. Har du hagen du ønsker deg?

Detaljer

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Du skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune

Du skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Du skal få en dag i mårå Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Velkommen til en kronologisk vandring mot universell utforming av Hamar by s uterom. Torggata ( gågata ) Triangelen Strandgata Veilederen for

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN Hovedideer Moloen i havna med sin åpne steinfylling, inspirerer til et bygningsmessig grep som kan inkludere et strammere mololøp med et mere presist møte mellom molo

Detaljer

Kunst i offentlige rom 2000-2014 Kari Elise Mobeck. Kari Elise Mobeck 2015 e-post: mobeck@online.no

Kunst i offentlige rom 2000-2014 Kari Elise Mobeck. Kari Elise Mobeck 2015 e-post: mobeck@online.no Kunst i offentlige rom 2000-2014 Kari Elise Mobeck Nøstet Olderskog skole 2014 Skulpturen forestiller et «nøste» av betong, som ligger på et plan av malmfuru. Nøsteformen er robust, enkel og tydelig. Det

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS PRESENTASJON BOLIG KORSGATA Trondheim Fasade mot sør ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Maryann Tvenning. Eksteriørfoto: Ogmund Sørli. Interiørfoto: Eline Hellebust MUR 3/05 11 Tomten er på 380

Detaljer

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er PLAN 2013118 INNKOMNE MERKNADER MED PLANSJEFENS KOMMENTAR Innkomne merknader Forslagsstillers kommentar Plansjefens kommentar Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, brev datert 29.10.2014 Planforslaget

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 452R Søndre Myntgata, alternativ A, B og C Kongsberg kommune Bestemmelsene er sist revidert 24.11.14 1. PLANTYPE OG PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen er en detaljplan

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 SAK : Retningslinjer for uteservering i Hamar Retningslinjene for uteservering skal virke sammen med annet lovverk, forskrifter og retningslinjer

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV KOMMUNAL GRUNN TIL UTESERVERING Arkivsaksnr.: 05/04752

Saksframlegg. Trondheim kommune. RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV KOMMUNAL GRUNN TIL UTESERVERING Arkivsaksnr.: 05/04752 Saksframlegg RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV KOMMUNAL GRUNN TIL UTESERVERING Arkivsaksnr.: 05/04752 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar forslag til retningslinjer for utleie av offentlig areal til uteservering

Detaljer

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven Universell utforming I bevaringsverdige bygningsmiljøer Risør kommune v/heidi Rødven Risør handelsby, treby, empire 1971 Blant Sørlandsbyenes trehusmiljøer står Risør i en særstilling, ingen steder finner

Detaljer

Belysningsskolen. Stemningsfull belysning bidrar til at vi kan fortsette å kose oss i hagen.

Belysningsskolen. Stemningsfull belysning bidrar til at vi kan fortsette å kose oss i hagen. Belysningsskolen 2013 Stemningsfull belysning bidrar til at vi kan fortsette å kose oss i hagen. Se på hagen som et ekstra rom i huset også i årets mørkeste måneder! Vi bruker stadig mer tid på hagen.

Detaljer

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse. PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.

Detaljer

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Dette dokumentet skal fungere som en sjekkliste når man går rundt i byggverk og ser om kravene i henhold til lovverk og Norges Blindeforbund sine krav er oppfylt.

Detaljer

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT 1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart datert 28.11.2011. 2 Formål Området

Detaljer

Et alternativt forslag som skaper noe nytt og vitalt, samtidig som det bevarer noe gammelt og verneverdig.

Et alternativt forslag som skaper noe nytt og vitalt, samtidig som det bevarer noe gammelt og verneverdig. Et alternativt forslag som skaper noe nytt og vitalt, samtidig som det bevarer noe gammelt og verneverdig. 1 Innledning En ny innholds- og arealdisponeringsplan for et helt sentrumskvartal (Kvartalet innenfor

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016 I LY Bussveien plan og designkonkurranse 15/25023 - Februar 2016 INNHOLD HOVEDGREP En holdeplass Alternativer Konsept 03 ARKITEKTUR Situasjonsplan - Stokkavik 1:500 Situasjonsplan - Niels Juels gate 1:500

Detaljer

VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER

VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER VEDLEGG 7.1 TIL PLAN NR. 1759 LEKE- OG OPPHOLDSAREALER Detaljreguleringsplan med reguleringsbestemmelser for: Stenberg 14/5-2. Byggetrinn og del av Krokstranda sør 14/2 m. fl. i Kroken TROMSØ 28.08.12

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Trøgstadveien 4B, NO-1807 Askim Tel: +47 69 00 17 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5114247

NOTAT Norconsult AS Trøgstadveien 4B, NO-1807 Askim Tel: +47 69 00 17 80 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5114247 Til: Askim kommune Fra: Glava AS ved Norconsult Dato: 2013-04-30 Ny illustrasjoner og supplerende kommentarer til områderegulering Glava, Askim Om opplevelsen av nytt lager Fotomontasjene under viser fasader

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010 N Fotomontasje bebyggelsesforslag Fredrikstad sykehus har en praktfull beliggenhet sentralt i en historisk bydel og med fl otte sol og utsiktsforhold. Bebyggelsen består grovt sett av høyblokker med sengeposter

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate SPINN RKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås rkitekt Christies gate PROSJEKTBESKRIVELSE / when simplicity meets complexity - sykkel i Trondheim

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

«Hit eit steg, og dit eit steg»

«Hit eit steg, og dit eit steg» «Hit eit steg, og dit eit steg» Nasjonal konferanse- universell utforming -tilgjenge og likeverd innan 2025 Bybanen i Bergen. En Bybane for alle! (?) Bergen, 27-28 september 2012 Diskriminerings - og tilgjengelighetsloven

Detaljer

NOTAT. Til: Ungdommenes Bystyre. Byplankontoret v/nadja Sahbegovic. Orientering om En blå tråd

NOTAT. Til: Ungdommenes Bystyre. Byplankontoret v/nadja Sahbegovic. Orientering om En blå tråd NOTAT Til: Ungdommenes Bystyre -17 () Fra: v/nadja Sahbegovic Orientering om En blå tråd Trondheim kommune er i gang med prosjektet En blå tråd, og ønsker å informere Ungdommenes bystyre om tiltak som

Detaljer

Universell utforming av UiO - Campus Blindern Oppgradering i perioden 1994 til 2011. Innlegg på uu-seminar i Bergen 9. juni 2016 Bjarne Aasen MNLA

Universell utforming av UiO - Campus Blindern Oppgradering i perioden 1994 til 2011. Innlegg på uu-seminar i Bergen 9. juni 2016 Bjarne Aasen MNLA Universell utforming av UiO - Campus Blindern Oppgradering i perioden 1994 til 2011 Innlegg på uu-seminar i Bergen 9. juni 2016 Bjarne Aasen MNLA UIO BLINDERNAKSEN - KONKURRANSEPROSJEKT 1925 Blindernplatået

Detaljer

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE (En ekstrakt av Arve J. Nilsens foredrag i Risør 5.mai 2010, knyttet til fremleggelse av Prosessverktøyet

Detaljer

BACstone Ferdige moduler som limes opp på 1-2-3.

BACstone Ferdige moduler som limes opp på 1-2-3. PANTONE 7454 PANTONE 1955 C: 50 M: 24 Y: 0 K: 10 C: 0 M: 100 Y: 60 K: 37 BACstone Ferdige moduler som limes opp på 1-2-3. BACstone Quatro steinpaneler Nå tilbyr vi ennå en serie trappemoduler. Steinpaneler

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BERGEN TINGHUS Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 165/173 AskeladdenID: 174931 Referanse til landsverneplan: Kompleks 64 Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland Vågsalmenning, Bergen kommune, Hordaland Arkeologisk tilsyn ved etablering av vannledning Katharina Lorvik NIKU prosjektnummer/årstall 124/2012 Berørt område Vågsalmenning Gnr/Bnr 166/52 Oppdragets art

Detaljer

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Pilotprosjekt universell utforming Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Prosjekt med brukermedvirkning, Agnar Mykles plass, Klostergata NAL, Oslo, Seminar 7.mai 2009 Universell utforming i uteområder

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ Tilgjengelig bolig Sjekkliste alle rom i bolig 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ 1 Soverom Er soverommet funksjonelt og sikkert? at soverommet ligger

Detaljer

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K

H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K FREDRIKSTAD KOMMUNE H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K OPPSUMMERING WORKSHOP med ungdommer fra Frederik II videregående skole og representanter fra ungdomsrådet 6. november 2014 Workshop den

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ «BYFORM OG ESTETIKK» KONSEKVENSUTREDNING 30.03.2015 VEDLEGG 10 UTARBEIDET AV SIVILARKITEKT MNAL FINN KLEIVA BODØ AIRPORT HOTEL KONSEKVENSUTREDNING

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002.

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002. REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM

Detaljer

Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum»

Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum» Prosjekt «Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum» foto: Slottsfjellmuseet Forvaltning av arkeologiske kulturminner»videre er det et uttrykt mål i norsk miljøpolitikk at et representativt utvalg

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig xxxr Forslag til bestemmelser er sist revidert 11.06.2013 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering

Detaljer