Rullering av kommuneplanen sentrumsavgrensing/senterstruktur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rullering av kommuneplanen sentrumsavgrensing/senterstruktur"

Transkript

1 Rullering av kommuneplanen sentrumsavgrensing/senterstruktur Kommuneplanens arealdel Arbeidsnotat Etat Teknisk drift 1

2 Innholdsfortegnelse Innhold Bakgrunn...3 Nye vedtatte føringer...3 Fylkesplanen...4 Kommunedelplanen Stjørdal Tettsted...5 Stjørdal sentrum er omgitt av avlastningssentre...5 Begrepene sentrum og senterformål...10 Innkomne innspill...10 Vurdering

3 Bakgrunn Dette notatet vurderer sentrumsavgrensingen i Stjørdal. Nye vedtatte føringer I planprogrammet til revisjon av kommuneplanen er senterstruktur og sentrumsavgrensing satt opp for utredning. I forkant av at planprogrammet ble vedtatt vedtok også formannskapet at det skal vurderes å avsette nye næringsarealer i sentrum og kommunedelene. I forbindelse med høring av IKAP sa kommunestyret; "Når det gjelder sentrum i Stjørdal vises det til at det ble vedtatt ny reguleringsplan den Kommunestyret mener at denne planen gir tiltstrekkelig muligheter til å utvikle Stjørdal sentrum på en god måte. Fra innholdet i Interkommunal arealplan for trondheimsregionenen vedtatt siteres: ikke nye kjøpesenterområder Når det i strategi 1d er lagt til grunn at det ikke skal utvikles nye sentra, er det presisert at dette også gjelder nye kjøpesenterområder. rikspolitisk bestemmelse for å styrke sentrumsområdene Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesenterstopp innebærer en skjerping av etableringspraksisen for kjøpesentra. Miljøverndepartementets utgangspunkt er at det er ønskelig å ha fokus på å styrke kommunenes sentrumsområder og å unngå bilbaserte kjøpesenter utenfor byer og tettsteder. Dagens klimautfordringer ligger til grunn for denne politikken. Også lokalisering inntil tunge kollektivakser for å ivareta universell tilgjengelighet framheves som viktig. status i Trondheimsregionen Med unntak av Sveberg har Trondheimsregionen som nevnt over unngått etablering av eksterne kjøpesenterområder langt utenfor bysenterområdene. Under den forrige kjøpesenterstoppen ble det avklart å samle kjøpesentra i avlastningssentrene Lade/Leangen og Tillerbyen, som sammen med Midt-byen skulle de være kjøpesesenterområder i forhold til regional handel i Trondheim. Lade/Leangen og Tiller-byen ligger inne i bystrukturen og utviklingen er nå, i samsvar med forutsetningene da de ble fastsatt, at disse områdene i seg selv blir mer og mer bymessig. Dette er en positiv utvikling og gjør områdene mer attraktiv, både for handel og opphold. Når kjøpesentra i regionen for øvrig også er etablert i eller nært sentrumsområdene, har Trondheimsregionen et godt utgangspunkt for å ivareta intensjonen i felles fylkesplan og i IKAP om et bærekraftig utbyggingsmønster. store forskjeller i bilandel Undersøkelser utført av Transportøkonomisk institutt viser at enkelte kjøpesentre utenfor byene har en bilandel på over 95 %, mens kjøpesentre med sentral plassering i byene har bilandeler helt ned til 3

4 20 %. Sentral lokalisering i byene og tettste-dene gjør at flere får kortere avstand og at flere kan reise miljøvennlig. handel og omlandsvurdering Ny Giv (Fylkesdelplan for areal og transport i Trondheimsregionen)gjelder fortsatt. Det har stor betydning for å redusere bilbasert handel at kjøpesentrene dimensjone res - i samsvar med det naturlige handelsomlandet. Dette er tatt opp i retningslinje og utfyllende kommentarer i fylkesdelplan Ny Giv. Både vedtak om strategiske valg for IKAP og den nye kjøpesenterstoppen fastslår at disse retninngslinjene i Ny Giv fortsatt gjelder. konsept storhandel etc Det lanseres nye konsept for handel under ulike betegnelser som storhandel/mega-stores etc. Gjeldende kjøpesenterstopp omfatter også slike konsept. I kommuneplanens arealdel for Trondheim legges til grunn at det ikke er behov for å utvikle handelsområder ut over de avlastningssentrene som er etablert. Dette, sett sammen med den felles fylkesplanens og Ny Givs intensjoner, er utgangspunktet for at IKAP følger opp dagens kjøpesenterstopp. Hensikten er å unngå byspredning og bilavhengighet. Dette gjelder også for nye handelskonsepter. bransjeglidning Det er en generell utvikling at lokaler for arealkrevende virksomhet, lager/engross etc utvikler seg gradvis til detaljhandel. Slik bransjeglidning er en utfordring i seg selv, men bør uansett ikke være grunnlag for videre ekspansjon av handel i ugunstige lokaliteter. Fylkesplanen Fylkesplanen for er til godkjenning i departementet og under pkt. 5 strategi 3 heter detfølgende: Eksisterende regionalpolitiske retningslinjer og strategier for lokalisering av kjøpesentre videreføres. Dette betyr at det skal legges vekt på å utvikle handelsmønstre som styrker eksisterende by- og tettstedssentre og som unngår unødvendig byspredning og økt bilavhengighet. Fylkesdelplan for areal og transport i Trondheimsregionen (Ny giv) og regionalpolitiske retningslinjer i Fylkesplanmelding nr (Arealmelding for Nord- Trøndelag) gir retningslinjer for lokalisering av kjøpesentre. Etablering av slike sentre over 3000m 2 i strid med disse retningslinjene skal avklares med regional myndigheter. Retningslinjene definerer: Detaljhandel med høy besøksfrekvens, slik som dagligvarer, klær, sko, offentlig tjenesteyting, kulturtilbud, servering, overnatting skal lokaliseres i området definert som sentrum i et interkommunalt eller kommunalt senter eller sentralt i et lokalt senter Foretninger som selger møbler, tepper, hvitevarer skal som hovedprinsipp lokaliseres i sentrum/sentralt. Unntak kan gjøres dersom det etter en grundig sentrumsanalyse kan 4

5 dokumenteres at sentrum av miljømessige grunner ikke kan romme forretninger av denne typen. Eventuelle lokaliseringer i ytterkant av sentrum skal legges i et definert avlastnings/bransjesenter. Areal og transportkrevende virksomheter med lav besøksfrekvens og liten andel fotgjengerkunder slik som større forhandlere av biler, motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler /hagesentre bør ikke få beslaglegge areal i sentrumskjernen, legges i ytterkant av sentrumsavgrensingen. Spesialforretninger innen samme bransje bør legges nær hverandre. Kommunedelplanen Stjørdal Tettsted Kommunedelplan Stjørdal Tettsted ble vedtatt 22. juni 2006 med en sentrumsavgrensing i planen benevnt S1 og S2. S1 er dagens Stjørdal sentrum mellom Ole Vigs gt og E14 og mellom Jernbanen og Breidablikkvegen. S2 er område vest for jernbanen og strekker seg nordover på Tangmoen. S2 skal ikke utvikles til senterformål før det er opparbeidet en tilfredsstillende kryssing av jernbanen for bil mellom S1 og S2. I S-områdene er det ment utviklet blandingsformål med boliger, forretninger, kontor og offentlig formål. Stjørdal sentrum er omgitt av avlastningssentre Avlastningssentre ble utredet (Scandiaconsult des 2001) og ble vedtatt i KST som grunnlag for sentrumsavgrensingen og avlastningssentre. Et av formålene med bestemmelser for avlastningssentrene var å trekke opp avgrensingen av selve bysentrum og avlastningssentre for spesielle bransjer. Avlastningssentrene har således i dag i henhold til gjeldende kommuneplan varegruppebegrensinger slik at sentrumsområdet ikke skal tappes for funksjoner som naturlig hører til et bysentrum. Stjørdal tettsted er omgitt av avlastningssentre som i gjeldende plan er definert til: E1 - Tangen Nord avlastningssenter for varegrupper knyttet til bolig Kommunestyret har i sak den vedtatt at Scandiaconsult rapport datert legges til grunn, men at det ikke skal være varegruppebegrensing på området. Fylkesmann og Fylkeskommune varslet innsigelse til reguleringsplan den gangen saken ble behandlet 5

6 hvis det ikke ble innført varegruppebegrensinger slik at det ikke var tillatt med matvarer klær og sko, sportsartikler, leker bøker eller annen detaljhandel. E2 - Vikaune områder for forretninger som forhandler plasskrevende varegrupper Kommunestyret har i sak den vedtatt at Scandiaconsult rapport datert legges til grunn. Her tillates boligbygging fra 3 etg på nordre del. E3 Evja - områder for forretninger som forhandler plasskrevende varegrupper Kommunestyret har i sak den vedtatt at Scandiaconsult rapport datert legges til grunn. Her tillates detaljhandel inntil 3000m3 E4 Sør for E14 området rundt Værnesgata - industri, kontor lager/transport/unntaksvis tillates særlig arealkrevende og/eller tungtrafikkskapende handelsvirksomhet som ikke lar seg innpasse i erversområdene E1 E4 og E10. Kommunestyret har i sak den vedtatt at Scandiaconsult rapport datert legges til grunn. I rapporten er arealet gitt status som eksisterende sentrum, mens det i kommuneplanen har status som avlastningssenter. E5 Vikans Gartneri - industri, kontor lager/transport/unntaksvis tillates særlig arealkrevende 6

7 og/eller tungtfikkskapende handelsvirksomhet som ikke lar seg innpasse i erversområdene E1 E4 og E10. E6 Del av Sutterøen (82/1) - industri, kontor lager/transport/unntaksvis tillates særlig arealkrevende og/eller tungtfikkskapende handelsvirksomhet som ikke lar seg innpasse i erversområdene E1 E4 og E10. E7 - Evja industri, kontor lager/transport/unntaksvis tillates særlig arealkrevende og/eller tungtfikkskapende handelsvirksomhet som ikke lar seg innpasse i erversområdene E1 E4 og E10. E8 - Hell Sandfærhus industri, kontor lager/transport/unntaksvis tillates særlig arealkrevende og/eller tungtfikkskapende handelsvirksomhet som ikke lar seg innpasse i erversområdene E1 E4 og E10. E10 Nedre Lillemoen Området ble lagt inn i kommuneplanen som Ervervsområde/avlastningssenter uten at det er omtalt i Scandiaconsult sin rapport, men ble lagt inn med bakgrunn i at arealet skulle avhendes fra Forsvaret. 7

8 I sentrumsnære områder benevnt BF 1-3 gjelder egne formingsbestemmelser for fortettingstiltak. Disse fremgår av eget vedlegg til bestemmelsene med kart og gjelder for de sentrumsnære områdene i Stjørdal tettsted. Reguleringsplanen for Stjørdal sentrum Reguleringsplanen for Stjørdal sentrum ble vedtatt I forarbeidet til denne reguleringsplanen presenterte en bredt sammensatt arbeidsgruppe en visjon (sist revidert ) "Stjørdal - en levende og fremtidsrettet by"; Det skal være variert aktivitet både på dag- og kveldstid. Den har et aktivt næringsliv og kulturliv. Det er utvikling og vekst. Det er hyggelig å gå en tur i byen for både ung og gammel. Det er fine byrom, pen arkitektur og et godt servicetilbud både for handel, rekreasjon og kultur. Bebyggelse, gater og plasser er formet slik at det er gode solforhold og le mot vind og regn. Byen preges av intime byrom, nærhet og lettvint adkomst og av middels høye hus. To av hovedmålene med sentrumsplanen var å; Skape en by med en blanding av boliger, arbeidsplasser og et rikt service-, kultur- og rekreasjonstilbud for alle aldersgrupper og Legge til rette for god næringsutvikling Det tillates alle typer virksomhet innenfor kategoriene forretning og kontor. Reguleringsplan Nedre Ringbane - avlastningssenter E10 Reguleringsplanen ble vedtatt og tillater varehandel som møbel og interiør, tepper, hvitevarer/elektro, byggevarer, planter og gartneri. Matvarer, klær, sko, sportsartikler, leker, bøker og annen detaljhandel tillates ikke. Det tillates forretningsmessig servicevirksomhet, så som kontor for lege, tannlege, fysioterapeut og lignende. Reguleringsplan for E14 - Ligaardvegen - Ny Kirkeveg avlastningsområde E3 Reguleringsplanen ble vedtatt , i god tid etter at kommunestyret hadde gitt sin tilslutning til sentrumsavgrensingen som er fulgt opp i alle senere reguleringsplaner. Område er regulert for forretninger som forhandler plasskrevende varegrupper, detaljhandel inntil 3000 m2 bruksareal, salg av trelast og andre større byggevarer. Det tillates forretningsmessig servicevirksomhet, så som for lege, tannlege, fysioterapeut og lignende. Reguleringsplan for Wessels veg del av E1 Tangen Nord 8

9 Reguleringsplan vedtatt følger opp avlastningssentertankegangen og reguleringen tillater varehandel som møbel og interiør, tepper, hvitevarer/elektro, byggevarer, planter og gartneri. Matvarer, klær sko, sportsartikler, leker, bøker og annen detaljhandel tillates ikke.. Reguleringsplan Tangen Nord - del av E1 Tangen Nord Reguleringsplanen er vedtatt Reguleringen tillater varehandel som møbel og interiør, tepper, hvitevarer/elektro, byggevarer, planter og gartneri. Matvarer, klær sko, sportsartikler, leker, bøker og annen detaljhandel tillates ikke. Reguleringsplan Sandfærhus Avlastningsenter E8 Reguleringsplanen tillater Parkering, kontor, industri og for en mindre del herberger og pensjonater. Kjøpesenterstopp Sommeren 2008 ble det gjenninnført kjøpesenterstopp i en nasjonal forskrift som medfører at bygningsmasse til kjøpesentre som ikke er i samsvar med fylkesplaner for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner som samlet er 3000 m2 eller mer ikke tillates utbygd så fremt arealet som skal bebygges ikke er definert som et sentrumsområde. Formålet med forskriften er å styrke by og tettstedsentrene og legge tilrette for miljøvennlig transportvalg, dvs unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil eller ønsker å bruke bil. Det overordnede og langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by og tettstedstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. Dette har for Stjørdal kommunes vedkommende ført til at arealer avsatt i avlastningssentre ikke kan bebygges med mer enn 3000 m2 selv om det i reguleringsplan er hjemlet større bygg med varegruppebegrensing. Dette har gitt noen nye utfordringer for kommunen, og den må derfor ta opp til vurdering om sentrumsavgrensingene er riktig satt. Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel I kommuneplanens samfunnsdel "Bystruktur og sentrumsutvikling finnes følgende formuleringer; Det er viktig både for kommunen og regionen at Stjørdal styrkes som regionsenter 9

10 Sentrumsavgrensing og avlastningssentre vurderes i lys av nye sentrale bestemmelser, regional arealplan og lokale behov. Begrepene sentrum og senterformål Sentrumsbegrepet har vært brukt ulikt i Stjørdal over tid og noen eksempler illustrerer dette. Det er nødvendig å skille på begrepene sentrum og senterformål. I bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel om utearealer i regulerings og bebyggelsesplaner (1995) videreført i planen av 2003 retningslinjer er sentrum avgrenset av Gammelverksgata, Ringvegen, E14 og E6. Kommuneplan av 1987 og 1992 er sentrumsområdet definert som blandet formål og avgrenset av Jernbanen, Skolegata, Gymnasgata, Ringvegen, Ringbanen, Forvarets areal, Jernbanen Sentrumsplanen av 1987 er avgrenset av Jernbanen, Skolegata, Gymnasgata, Ringvegen, Ringbanen, Forsvarets areal, Jernbanen. I kommunedelplan for Stjørdal Tettsted (2006) er senterformål avgrenset av Ola Vigs gate, Breidablikkvegen, Bebyggelsen rundt Kirkevegen, E14, E6, Elvegata, Løkkevegen, Innherredsvegen og avlastningssentra. Avgrensingen fra kommunedelplan 2006 er benyttet ved utformingen av ny sentrumsplan for Stjørdal (2008) og ved reguleringsprosess for Stasjonsområdet. Ved rulleringen i 2006 ble det altså tatt et nytt grep ved å definere et senterformål som er ment å bygge opp under en kompakt og bærekraftig byutvikling med hensyn til miljø, energibruk, transport. Dette ble fulgt opp i sentrumsplanen, og skal legge tilrette for oppfylling av visjonen "Stjørdal - en levende og fremtidsrettet by"..senterformål ble definert til et snevrere område enn det som i tidligere planer er avgrenset og er ment å beskrive det området som man ønsker den høyeste fortettingen og mest aktive byutviklingen. Dette er områdene S1 øst for jernbanen og S2 vest for jernbanen. Innkomne innspill Partiene H, Frp, Sp, V og Krf i Stjørdal Foreslår følgende endring: 10

11 Avlastningsentrene Tangen Nord og Evja innlemmes i sentrum. Det vil si at yttergrensene for sentrum blir i øst Evjegrøfta, og mot vest reguleringsplanen for Tangen Næringsområdes vestgrense, mot Ringveg Nord og mot Forsvarets eiendom og delvis inn på Forsvarets areal i sør. Forslaget er ledsaget av kart: Stjørdal landbruksforum (udatert) Det må settes klare grenser mellom sentrumsområdet og landbruks natur og friluftsområder (LNF) Ringveg Nord må bli grense mot nord, Evjegrøfta tilsvarende i øst. Det åpnes ikke for nye utbyggingsretninger som krever ny teknisk infrastruktur utover det som er i dag. Hvor er det blitt av grønn strek? Stjørdal Bondelag (udatert) Stjørdal bondelag mener at naturlige barrierer som skille /grense for bebyggelse i kommunen er positivt. Et godt eksempel på dette er bruken av Evja som barriere for bebyggelse østover fra sentrum. Forr-Bo Eiendom AS og Balstad Eiendom Holding AS datert

12 Henviser til kjøpesenterstopp og gjeldende kommunedelplan for Stjørdal Tettsted og mener at det er klart at det ikke er mulig å utvide Stjørdal som et regionalt handelssentrum innenfor det som er sentrumsavgrensingen i gjeldende plan. De sentrumsnære områder som i dag har handelsvirksomhet må gies rom for videre utvikling i samsvar med gjeldende reguleringsplan for Stjørdal sentrum. Sentrum må defineres til et langt større område enn dagens avgrensing Trondos datert Ønsker oppheving av sentrumsavgrensingen i Stjørdal slik at det kan tillates detaljhandel/dagligvarer på Lillemoen. og uten arealbegrensing på 3000 kvadratmeter og henviser til politisk flertall for dette. Ut fra dialog med Trondos oppfatter kommunen at de ikke ønsker etablering av kjøpesenter i dagens forståelse av dette med mange små butikker med felles inngang, men mulighet for å etablere dagligvarebutikk i størrelsesorden m3 og andre varegrupper som reguleringsplanen for Nedre Ringbane legger opp til; møbel, interiør, tepper, hvitevarer/elektro, byggvarer, planter og gartneri. Vurdering Faktisk arealsituasjon i Stjørdal tettsted Med bakgrunn i de plangrep som eromtalt ovenfor ligger det til rette for et godt grep om utviklingen av Stjørdal som en kompakt by. Samtidig skjer det en utviklling av boligtyngdepunktet i Stjørdal tettsted mot nordøst. Det er tilrettelagt for fortetting i de sentrumsnære boområdene og det er lagt inn i et betydelig antall nye eneboliger og boenheter i kjeder og rekker i Husbyåsen og Fosslia. Samtidig har det skjedd en viss utviklig av offentlige tjenester i området Fosslia og Husbyområdet i tillegg til handelsutviklingen på Evja og Lillemoen. På aksen Lillemoen Husbyfaret Fosslia foregår og vil det over tid foregå en utvikling av en bydel med en viss handel og offentlige aktiviteter som trafikklærerskole, barnehager, og andre offentlige helserelaterte funksjoner. Fylkesplanen 12

13 Fylkesplanen forutsettes å gjelde, og har uansett status som overordnet føring. Den har opplistet en del prinsipper som er riktige når en skal avgrense hvordan Stjørdal By bør utvikles. De bakeneforliggende argumenter i areal og transportplanlegging for en styrt og effektiv arealbruk er å redusere transportbehov, lavest mulig forurensing og effektiv avvikling av trafikk innenfor den infrastruktur som til enhver tid foreligger. Hvis kommunen velger å avgrense sentrum anderledes enn i dag skal det taes opp med regionale myndigheter, og det gjøres i dette tilfellet som en ordinær prosess for revisjon av kommuneplanen. Kommuneplanen Det er på det rene at Stjørdal kommune allerede i gjorde en grundig vurdering av forholdet til sentrumsavgrensing og avlastningssentre. utredningen ivaretok de interesser som skulle legges til grunn for en effektiv areal og transportpolitikk, sikre et kompakt senterformål i Stjørdal Tettsted og gjøre Stasjonsområdet Stjørdal Stasjon til et sentralt punkt i byutviklingen. Utredningen fra 2002 har ligget til grunn for all planlegging i tettstedet og ble stadfestet i kommunedelplan Stjørdal tettsted i 2006 med fremtidig byutvikling vest for jernbanen og ut mot sjøen. Stjørdal kommune har høye ambisjoner innenfor klima og energiområdet. Kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt med følgende mål: Stjørdal kommune har et særlig ansvar for å sørge for et klimavennlig og energiøkonomisk utbyggingsmønster. Tilrettelegging for klimavennlige reisemåter som gang og sykkelbruk, kollektivtrafikk og elbilbruk gjennomføres som langsiktige infrastruturtiltak. Det er grunn til å fremheve at Samfunnsdelen til kommuneplanen er vedtatt med følgende tiltak: Unngå bilbasert utbyggingsmønster i arealplanleggingen. Unngå spredning av trafikkskapende funksjoner som senterfunksjoner, handel osv. Unngå reguleringer som medfører økte kjørelengder Formuleringene må forståes slik at en skal søke å planlegge på en måte som gjør at bilbehovet ikke skal øke. Gang og sykkelavstand og gode kollektivtilbud vil være svar på mange av utfordringene innenfor dette feltet. 13

14 Sentrumskjernens utstrekning vil endres over tid. Ved eventuelle utvidelser av det sentrale handelsområdet bør det legges vekt på å oppnå funksjonell tilknyting til eksisterende sentrumskjerne og til eksisterende kollektivknutepunkter. En flytting av varehandel fra sentrum til avlastningsentre er ikke forenlig med å unngå bilbasert utbyggingsmønster såfremt det etter en grundig sentrumsanalyse kan dokumenteres at sentrum av miljømessige grunner ikke kan romme forretninger av typen møbler, tepper, hvitevarer (Fylkesplanmelding ). Stjørdal har ambisjonen om å være et handelssenter i regionen. En må derved kombinere ivaretakelsen av Stjørdal som regionsenter, de nasjonale hensyn til effektiv areal og transportplanlegging og de lokale behovene for å ha et livskraftig og levende sentrum. Det fordrer en restriktiv holdning i forhold til at forretning og kontorformålene ikke skal flyte for mye utover et stort område. Det må være riktig og fortsatt fortette, og sortere på hvilke formål som tillates i de ulike områdene i og rundt sentrum. Transportkrevende virksomhet bør etablere seg i nærhet til trafikknutepunkt og langs samleveger. Reguleringsplaner Alle reguleringsplaner med noen få unntak, som er vedtatt etter 2002 har fulgt opp kommunestyrets vedtak fra samme år og lagt til rette for at Kommundelplan Stjørdal tettsted kunne vedtaes med denne stødige kursen for byutvikling. Alle reguleringsplaner i avlastningssentrene som er behandlet etter dette prinsippet har bestemmelser om varegruppebegrensinger nettopp for å ivareta at Stjørdals senterformål ikke flyter utover på en måte som gjør at sentrum får redusert handelsutvikling i forhold til de sentrumsnære områdene. En sentral formulering i reguleringsplanene er; Matvarer, klær sko, sportsartikler, leker, bøker og annen detaljhandel tillates ikke. Denne bestemmelsen gjør at det ikke kan utvikles tradisjonelle kjøpesentere med alle varegrupper under samme tak, eller i et handelsområde utenfor sentrum av byen. Dette er med og sikrer at Stjørdal sentrum kan fremstå som en levende og fremtidsrettet by hvor det skal være variert aktivitet både på dag- og kveldstid med et aktivt næringsliv og kulturliv og hvor det er utvikling og vekst og er den konkrete oppfølgingen av kommuneplanen. Det er et unntak fra dette vedrørende området sør for E14, E4 i gjeldende plan. I reguleringsplanen for Værnesgata 13 A Minde vedtatt K-sak 115/06 er det ikke varegruppebegrensing, og planen bryter med kommuneplanen ved at det er åpnet for bolig, forretning og kontorvirksomhet i motsetning til at kommuneplanen hadde føring om industri, kontor og lager og tungtrafikkskapende handelsvirksomhet. I forbindelse med denne reguleringen ble det stilt krav om undergang under E14 som gjorde koblingen mellom sentrum og E4 tettere. Området har da 2 planskilte kryssinger av E14 for gående og syklende 14

15 og kan fungere som en del av sentrumsområdet. Område E4 kan dermed ansees som del av senterformålet og ligger tett knyttet sammen med eksisterende kjerneområde. På Evja E3 er det åpnet for detaljhandel inntill 3000 m2 og det er etablert 2 dagligvarebutikker på området. På Lillemoen E10 er det åpnet for varehandel med møbler og interiør, tepper, hvitevarer/elektro, byggevarer, planter og gartneri. Matvarer klær og sko, sportsartikler leker og bøker og detaljandel tillates ikke. PÅ E10 er det i planprosessene lagt til rette for at en del typiske sentrumsvarer trekkes ut i avlastningssenter på samme måten som på Tangen E1. Endringene som har skjedd gjennom reguleringsplaner er en viss oppmyking av sentrumsavgrensingen mot sør og en variert handelsvirksomhet i tettstedets østre områder. Det er dermed en realitet at området Evja/Lillemoen i dag er et område tilrettelagt for handel både med dagligvarer og større varegrupper. Dog er det i dette området ikke åpnet for handel med typiske sentrumsvarer som klær, sko, sportsartikler, leker, bøker og annen detaljhandel. Åpnes det for denne typen varer i dette området vil det svekke mulighetene for med full tyngde å utvikle sentrum. Området Evja/Lillemoen og Tangen bør ikke utvikles i retning av kjøpesentre eller storhandelkonsepter i sterk konkurranse med sentrumsområdet. Det vil være i strid med Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen og det er sannsynlig at det kompakte sentrum som Stjørdal har vil flyte utover. Grunnlaget for en effektiv sentrumsutvikling svekkes. Vurdering av innspillene Innspillene som kommer om utvidelse av sentrumsområdet har det til felles at de vil legge tilrettte for at Stjørdal sentrum skal få utvikle seg over et langt større området enn det er lagt opp til i kommundelplanens for Stjørdal tettsted (2006). Det er til nå i dette dokumentet dokumentert og argumentert for at Stjørdal sentrum har en kompakt struktur, og at det er viktig å bevare denne strukturen., altså bør en sikre at sentrumsavgrensingen ikke eser utover, men tvert i mot utvikles vestover mot stasjonsområdet og på lengre sikt trekkes over jernbanene til S2. 15

16 Partiene H, Frp, Sp, V og Krf i Stjørdal Stjørdal kommune er i landsammenheng en liten bykommune med litt over innbyggere som forventes å vokse til et sted mellom 25 og innbyggere i løpet av de neste 20 årene. Mye taler for en fortsatt sentralisering i mange tiår fremover med økende befolkning i Trondheimsregionen og derav vekst i Stjørdal. Stjørdal tettsted vil være et lite bysamfunn som fortsatt har behov for og har en styrke i et kompakt sentrum. Innspillet gir en sentrumsavgrensing som gir et areal innenfor sentrum i størrelsesorden 2,8 km 2. Trondheim kommunes definerte sentrumsområde Midtbyen er på ca 1 km 2, Innbyuggetallet i Stjørdal er pr i dag vel 21000, og innbyggertallet i Trondheim kommune er En sentrumsavgrensing på 2.8 km2 vil medføre at sentrumsformålene flyter utover og Stjørdal blir en lite kompakt by. Og det vil være utfordringer knyttet til å utvikle det kompakte senteret som det er lagt opp til i Stjørdal kommunes sentrumsplan. Det vil oppstå flere konfliktpunkter mellom byutvikling og gode boområder. Stjørdal landbruksforum (udatert) Det må være et mål for kommunen å ha en klar grense mellom dyrket mark og bebygde områder, herunder at Evja er en klar grense mot dyrket mark. En utvidelse av sentrumsformålet helt ut mot Evja i øst vil øke presset på dyrka mark i Stjørdal ytterligere. Dagligvarene og detaljvarehandel flyttes ut av bykjernen østover. Sentrum svekkes og areal som skulle vært nyttet til transportkrevende varegrupper må finne andre områder. Det er ikke god arealpolitikk i en situasjon hvor arealressursen er knapp. I den forstand at man i Stjørdal tettsted har behov for ulike arealkategorier. Det er et forståelig ressonement ut fra jordvernhensyn at det skal være klar grense mellom byen og LNF-områdene. Ved å utvide sentrumsavgrensingen helt østover med blandete formål for utbygging rett ut mot dyrket mark øker dette presset på dyrkajorda. Stjørdal Bondelag (udatert) Stjørdal bondelag er også opptatt av å bruke tydelige barierer som grense for utbygging. Det søkes gjort i planforslaget ved å sette klare skiller mellom dyrket mark og byggeområder, og viktige kulturlandskap og byggeområder. Synspunktet støtter opp om en klar vestlig retning av sentrumsutviklingen og ikke øke presset på dyrkajord i mot øst. Forr-Bo Eiendom AS og Balstad Eiendom Holding AS datert Innspillet er en oppfordring til å håndtere alle arealer likt innenfor Stjørdal tettsted, ved at det skal tillates sentrumsformål for et langt større område enn dagens avgrensing. Det vil bety 16

17 stor mulighet for at typiske varer og tjenester som hører hjemme i bykjernen trekkes utover som rene markedstilpasninger. Dette vil utfordre Stjørdal kommunes styrke; et kompakt sentrum. Trondos datert Trondos sitt innspill er konkret betinget av at de har kjøpt et areal som de ønsker å utvikle til handel og risikerer bare å få bygge 3000m3 på ei tomt som er regulert til langt mer. Det er forståelig at det ikke vil være formålstjenlig å begrense arealet til Trondos og samarbeidspartnere til 3000 m2 når arealet i kommuneplanen er avsatt til ervervsområde og regulert i tråd med ervervsområdeformålet til å kunne utnyttes langt mer. Det er et hovedskille mellom Trondos ønske og kommunens avgrensing av varegrupper her. Det er ikke lagt opp til å kunne etablere daglivarebutikk i området. Dette bør kunne vurderes særskilt ved reguleringsplan som er under arbeid. Trondos argumenterer for å flyte sin dagligvarehandel fra sentrum og ut på Lillemoen for å kunne sette i gang utbygging av sitt kvatal i sentrum. I så hensende er det mulig å tenke en midlertidighet i det forholdet. Uansett så er forholdet at de ønsker å etablere en dagligvarebutikk i området i tillegg til at det er regulert til møbel, interiør, tepper. Hvitevarer elektro planter og gartneri, altså en viss form for plasskrevende varegrupper. Så lange Trondos bare ønsker å etplere daglivarer i tillegg på Lillemoen er dette av mindre betydning enn om det skulle tillates alle typer detljvarer. EN så detaljert regyulering av varegrupper er det ikke anledning til å gjøre gjenom kommuneplanbestemmelser. Å utvide sentrum helt øst mot Evja er derfor en alt for grovmasket tilnærming. Det er derfor formålstjenlig å videreføre de viktige elementene som har ligget i arealplanleggingen over lang tid; Et kompakt sentrum, En varsomhet med å tillate for bredt varespekter utenfor dagens sentrumsavgrensing. Dette gjøres best med å videreføre dagens ordning med en konsentrert sentrumsavgrensing og videreføring av avlastningssentre med varegruppebegrensinger. Det er fortsatt god areal og transportpolitikk å legge til rette for byutvikling rundt Stjørdal Stasjon. Det bidrar til å kunne legge opp gode kollektivtilbud og ha et sentrumsområde med rimelige gangavstander til viktige funksjoner både for handel, servicesøkende og for arbeidsplasstilgjengelighet. Varehandel på areal over 3000 m2 skal forelegges regionale myndigheter før det tillates. Avlastningssentrene rundt Stjørdal tettsted må i henhold til god areal og transportpolitikk gies en høy utnytting. Med unntak av E6 og E8 ligger dagens ervervsområder ikke langt fra sentrumskjernen. Det vil derfor være helt urimelig at det skal legges en begrensing på 3000 m2 ved utbygging av disse områdene. Det bør derfor tillates å bygge mer enn 3000m2 så 17

18 lenge utbyggingen skjer innenfor rammen av gjeldende reguleringsplaner i området. Sentralt spørsmål er hvorvidt en skal tillate mer dagligvare i området Evja/Lillemoen. Tillatelse til de varegrupper som er kommet i området Evja/Lillemoen er som følge av forholdsvis ferske reguleringsplaner, vedtatt de siste 3 år. Fylkeskommunens arealmelding fra 2001 har vært gjeldende i hele planprosessen, og det er ikke gitt innsigelse til disse. Konklusjon Arealformålet sentrumsformål følger dagens plan. Dagens avlastningssentre benevnt Ervervsområdet (E-områdene) gis prinsipielt samme formål og funksjon med varegruppebegrensinger som i gjeldende plan. I henhold til nasjonal produktspesifikasjon for arealplan kan disse områdene benevnes næringsareal Arealbegrensingen på 3000 m2 for varehandel og andre servicefunksjoner skal ikke gjelde innenfor avlastningsentrene så lenge utbyggingen skjer i henhold til vedtatt reguleringsplan. Varegruppebegrensinger videreføres for alle avlastningssentre slik som i dag. I henhold til nasjonal produktspesifikasjon for arealplan (MD 2010) må avlastingssentrene gis benevnelsen Næringsformål. Eventuelle detlajerte spørsmål om varegrupper bør løses på reguerlingsplannivå. Området E4 sør for E14 omgjøres fra et avlastningssenter til del av sentrum. Forslag til bestemmelser Områdene S1 og S2 (Stjørdal sentrum og fremtidig sentrumsformål vest for jernbanen) er sentrumsformål hvor det tillates kombinerte formål bolig, foretning og kontor. Byggehøyder og utnyttingsgrad i sentrumsområdene fastsettes gjennom reguleringsplan, men det forutsettes høg utnytting av arealene. Område S3 er sentrumsformål hvor det tillates kombinerte formål bolig, foretning og kontor. Byggehøyder og utnyttingsgrad i sentrumsområdene fastsettes gjennom reguleringsplan, men det forutsettes høg utnytting av arealene. 18

19 Det må vær med en rekkefølgebestemmelse som sikrer tilstrekkelig grøntområder/lekeareal i sentrum sør for E14. Alle ervervsområder og F/K-områder i gjeldende plan konverteres til Næringsområder i ny plan og gies bestemmelser om hva de kan utnyttes til Gjeldende Plan Ny plan Bestemmelse om formål Kommentar S1 Sentum S1 Nyttes til senterformål med forretning kontor og boligformål S2 Nytt byområde S2 Nyttes til senterformål med forretning kontor og boligformål slik at arealene nærmest E6 ikke blir boligformål. Før utbygging kreves områderegulering E1 Del av Tangen N1 Nyttes til forretning og kontorvirksomhet og kan bebygges med mer enn 3000m 2 for varehandel når varegruppene er i tråd med gjeldende reguleringsplan E2 Vikaune/Wergelandsveien N2 Område for forretninger med plasskrevende varegrupper. E3 Evja N3 Område for forretninger som forhandler plasskrevende varegrupper E4 Næringsområde sør for S3 Nyttes til blandet bolig forretning og kontor Fortrinnsvis tilrettelegges det for næringsbebyggelse 19

20 E14 minimum i første og andre etasje E5 Vikans gartneri N4 Område for plasskrevende varegrupper Forutsettes brukt som i dag, men ved opphør av virksomheten skal området vurderes omgjort til boligformål. E6 Sutterøy N5 Område for næringsformål areal som skal komplettere næringsutviklingen på Leira, havna og småbåthavna.(bør fomuleres bedre) Omgitt av bolig men bør fortsatt holdes av til passende næringsvirsomhet, kontor, servicefunksjoner, konferanse, kurs E7 N6 Område for plasskrevende varegrupper E8 N7 Område for flyplassrelatert næringsvirksomhet. Sentralt ifht stamvegnettet, nyttes til Evja har tilstrekkelig kapasitet for dagligvarer. Området må bygge oppunder funksjoner som kan samvirke med HINT, området tåler en viss tungtrafikk, jamfør ny rundkjøring E14. Virksomheten her må passe sammen med Terminalområdet Trondheim Lufthavn, Flyplassrelatert virksomhet. E9 BF3. Fortettingsbestemmelser for BF3 gjøres gjeldende E10 N9 Nyttes til forretning og kontorvirksomhet og kan bebygges med mer enn 3000m 2 for varehandel når 20

21 varegruppene er i tråd med gjeldende reguleringsplan S Skatval/Fasteraune S 4 Kan bygges ut med blandet innslag av boliger og sentrumsvirksomhet som naturlig hører til et kommunedelsenter. Det forutsettes en høy utnyttingsgrad, tilvarende minimum 3 boliger pr daa byggeareal for bolig S Hegra Øst S5 Kan bygges ut med blandet innslag av boliger og sentrumsvirksomhet som naturlig hører til et kommunedelsenter. Det forutsettes en høy utnyttingsgrad, tilvarende minimum 3 boliger pr daa byggeareal for bolig S Hell S6 Kan bygges ut med blandet innslag av boliger og sentrumsvirksomhet som naturlig hører til et kommunedelsenter. Det forutsettes en høy utnyttingsgrad, tilvarende minimum 3 boliger pr daa byggeareal for bolig 21

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Utkast til Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-3. 1. Formål Formålet med bestemmelsen

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel

Overordnet senterstruktur og varehandel Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

Detaljer

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Egil Johansen, 75 53 16 19 07.05.2008 2006/8700 421.4 ejo@fmno.no Deres dato Deres referanse Bodø kommune Postboks 543, 8001

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Overordnet senterstruktur og varehandel Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Otta 17.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: REGULERINGSPLAN FOR KROKSTAD SENTEROMRÅDE I NEDRE EIKER.

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: REGULERINGSPLAN FOR KROKSTAD SENTEROMRÅDE I NEDRE EIKER. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 08/18657-3 Dato: 02.02.09 REGULERINGSPLAN FOR KROKSTAD SENTEROMRÅDE I NEDRE EIKER. HØRING INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET Administrasjonens

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2008/2816-3917/2009 / 511/132/L40 Saksframlegg Saksbehandler: Anita Henriksen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING

Detaljer

Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke til utvidelse av forretning i Rauma kommune

Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke til utvidelse av forretning i Rauma kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520 6404 MOLDE Deres ref Vår ref Dato 2015/5081 16/330 04.04.2016 Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke til utvidelse av forretning i Rauma kommune

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL

Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2015/323-20 15/5805-3 02.06.2016 Klage på vedtak om samtykke til etablering av outlet-senter i Sørlandsparken Øst i Lillesand

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 2015/ /

Deres ref Vår ref Dato 2015/ / Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 2015/4558 16/392-4 27.06.2016 Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke til utvidelse av Oasen Storsenter i Karmøy kommune

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Kommunedelplan for Nyhavna, sluttbehandling

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Kommunedelplan for Nyhavna, sluttbehandling Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 28.04.2016 Sak: 53/16 Tittel: Saksprotokoll: Kommunedelplan for Nyhavna, sluttbehandling Resultat: Arkivsak: 12/14816 Vedtak: 1. Bystyret vedtar forslag til kommunedelplan

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE Erik Sveistrup, seniorrådgiver Miljøverndepartementet, Avd. for regional planlegging Regional samling, Trondheim 23.10.2008 RPB om kjøpesentre Intro / bakgrunn

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 21.01.2013 2012/6417/INLA/420.0 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Ingrid Heggdal Larsen, 71 25 84 78 Vår ref. Fræna kommune 6440

Detaljer

Utdrag av - FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Vedtatt av Buskerud fylkesting 17. september 2003

Utdrag av - FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Vedtatt av Buskerud fylkesting 17. september 2003 Utdrag av - FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Vedtatt av Buskerud fylkesting 17. september 2003 Lokalisering og etablering/utvidelse av kjøpesentra VEDLEGG 2 Kjøpesenter etter Miljøverndepartementets

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05. RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.2009 Om de nye nasjonale bestemmelsene for etablering av kjøpesentre

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse (RPB) om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse (RPB) om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse (RPB) om kjøpesentre Seniorrådgiver Peder Vold, Miljøverndepartementet Nettverkssamling regional planlegging Tønsberg 22. mai 2008 RPB om kjøpesentre Lovhjemmel Innkomne uttalelser

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer TØI-rapport 1071/2010 Forfatter(e): Aud Tennøy, Tanja Loftsgarden, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Oslo 2010, 100 sider Sammendrag: Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer Handelsanalyser kan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021.

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021. Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Vår saksbehandler: Vegard Hagerup Malvik kommune TIf. 73 86 6446 E-post: vegard.hagerup@stfk.no Postmottak: postmottak@sttk.no Postboks

Detaljer

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013 1 Myrseter senter AS HANDELSANALYSE April 2013 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Tabeller... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Analysen... 6 3. Konklusjon... 11 Referanser... 11 Tabeller

Detaljer

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet Forslag til planprogram Reguleringsendring for Morstadjordet Innhold BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅL, INNHOLD OG DETALJERINGSGRAD I PLANARBEIDET... 5 RAMMER OG PREMISSER

Detaljer

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Arealplansjef : 200703756 : O: : 69-2563 : Arne Lea : Marco Zanussi Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 13.02.08 16/08

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg?

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg? Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg? Næringsforeningen Sentrumsutvikling på Nord-Jæren 09.12.15 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen skaper vi den grønne landsbyen Spørsmål:

Detaljer

2014/5112 15/1113-4 23.07.2015

2014/5112 15/1113-4 23.07.2015 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 2014/5112 15/1113-4 23.07.2015 Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke etter rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre - etablering av nytt forretningsbygg

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner v,ommuje DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 Stavanger Deres ref Vår ref 200902614/0 Dato 3 JUN201C Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet /13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet /13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 17.10.2013 61/13 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Formannskapet Saksbeh.: Ragnar Holvik 2013/2505 - L01

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Vedlegg til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland utkast 27.10.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. REGIONALE SENTRE... 4 2.1 GRAN I

Detaljer

Prinsippsak - Etablering av kjøpesentre (med samlet bruksareal på over 3000 m2) utenfor sentrumskjernen og avlastningssenteret

Prinsippsak - Etablering av kjøpesentre (med samlet bruksareal på over 3000 m2) utenfor sentrumskjernen og avlastningssenteret Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.04.2011 23122/2011 2010/17048 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/53 Planutvalget 21.06.2011 Prinsippsak - Etablering av kjøpesentre (med samlet

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

Gjennomføring av reguleringsplan Gulskogen senter

Gjennomføring av reguleringsplan Gulskogen senter Gjennomføring av reguleringsplan Gulskogen senter BAKGRUNN: Hva er en reguleringsplan? Hva er en midlertidig brukstillatelse? Trinn i en plan- og byggesakprosess Sentrale punkter i reguleringsplanen for

Detaljer

Tabell over forslagets konsekvenser (KU)

Tabell over forslagets konsekvenser (KU) Tabell over forslagets konsekvenser (KU) Konsekvenser av planforslaget framgår av tabell nedenfor, foruten i planbeskrivelsen generelt. Konsekvensene av KDP for Lade og Leangen er utredet med bakgrunn

Detaljer

IKAP Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. Hva har vi lykkes med - utfordringer videre. 06. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

IKAP Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. Hva har vi lykkes med - utfordringer videre. 06. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers IKAP Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen Hva har vi lykkes med - utfordringer videre 06. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Trondheimsregionen Hvorfor samarbeid i Trondheimsregionen

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

Strategi for næringsarealutvikling Trondheimsregionen. Esther Balvers, prosjektleder IKAP

Strategi for næringsarealutvikling Trondheimsregionen. Esther Balvers, prosjektleder IKAP Strategi for næringsarealutvikling Trondheimsregionen Esther Balvers, prosjektleder IKAP Felles Formannskapssamling Trondheimsregionen 18.mars 2016 IKAP samordnet areal- og transportutvikling spare jordbruksareal

Detaljer

Dette er annen gangs høring av forslag til kommuneplanens arealdel.

Dette er annen gangs høring av forslag til kommuneplanens arealdel. Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stflc.no Malvik kommune Vår saksbehandler: Vegard Hagerup lit. 73 86 64 46 E-post: vegard.hagerup~stfk.no Postboks 140 Postmottak: postmottak@stfk.no

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2015p 15/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2015p 15/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2015p 15/3111-11 Dato: 18.11.2016 REGULERINGSPLAN GUDBRANDSDALSVEGEN 187- HØRING/ OFFENTLIG ETTERSYN... &&& Sett inn saksutredningen under

Detaljer

UTNYTTELSE - bakgrunn

UTNYTTELSE - bakgrunn UTNYTTELSE - bakgrunn Fra kommuneplanen: Minimum %BRA=140%. %BYA 60-80%. Maksimumsgrense for parkeringsplasser på bakkeplan med fri mulighet til parkering i kjeller, i p-hus, på tak og/eller felles parkeringsanlegg

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksframlegg Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Leif Sølve Bjørkevoll FE - 144, HIST - 13/19 14/746 Saksnr Utvalg Type Dato

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT:

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: HORDALAND FYLKESKOMMUNE Til høringsinstanser iflg. adresseliste Saknr. flv$ $&^ffl Dok.nr. / 3 O JAN 2008 Arkivar. *-f] 2, Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref 200800143-/PV

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2016p163e 16/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2016p163e 16/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2016p163e 16/5054-15 Dato: 02.12.2016 ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR STORHOVE SØR - HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN... &&& Sett inn saksutredningen

Detaljer

PLAN : DETALJREGULERING FOR ET OMRÅDE MELLOM FV 506 OG LYEVEGEN, LYEFJELL

PLAN : DETALJREGULERING FOR ET OMRÅDE MELLOM FV 506 OG LYEVEGEN, LYEFJELL Arkiv: PlanID - 0253.01, K2 - L12 Vår ref: 13/2147-19 Journalpostid: 15/4898 Saksbeh.: Ubbo Busboom PLAN 0253.02: DETALJREGULERING FOR ET OMRÅDE MELLOM FV 506 OG LYEVEGEN, LYEFJELL Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Arendal 17.juni 2010

Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Arendal 17.juni 2010 Ny veileder for rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Arendal 17.juni 2010 Hva dere skal igjennom Hva har skjedd? Hva skjer? Betyr lokalisering noe?

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra Fylkesplanens bestemmelse om kjøpesenter

Søknad om dispensasjon fra Fylkesplanens bestemmelse om kjøpesenter Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 23.08.2016 62964/2016 2016/2289 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/47 Komite for plan, næring og miljø 31.08.2016 16/142 Bystyret 08.09.2016 Søknad

Detaljer

Innspill til kommuneplanens DEL 01 - Ørland Kommune. Brekstadbukta industri og boligområde

Innspill til kommuneplanens DEL 01 - Ørland Kommune. Brekstadbukta industri og boligområde Innspill til kommuneplanens DEL 01 - Ørland Kommune Brekstadbukta industri og boligområde 01.11.2012 Innholdsfortegnelse FORMÅLET MED INNSPILLET... 2 Oppdragsgiver... 2 Hensikt... 2 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

Regional plan for byer og tettsteder, Oppland fylkeskommune, februar 2016

Regional plan for byer og tettsteder, Oppland fylkeskommune, februar 2016 Høringsuttalelse Regional plan for byer og tettsteder, Oppland fylkeskommune, februar 2016 fra Byen vår Gjøvik Om Byen vår Gjøvik: Byen Vår Gjøvik er et interessefellesskap organisert som en næringsforening,

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av nærings- og industriarealer og areal til offentlige formål September 2008 Byen Føske/Kletta og Lierkrysset Brandval Omregulering av aktivitetsområdet

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Miljøverndepartementet P.b. 8013 Dep. 0030 Oslo Postmottak@md.dep.no Oslo, 25.10.2013 Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging OBOS takker for invitasjonen

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN PKT 1

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN PKT 1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Notat Utarbeidet av Bjørn Bertelsen Dato: 22.07.2014 Saksnr.: 201422078/1 Emnekode: EBYGG - 5210 PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Arcon Prosjekt AS Postboks 224 Sentrum 7801 NAMSOS Deres ref: Vår ref: TONTYH 2016/6809 Dato: 07.12.2016 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom:

Detaljer

Trondheimsregionen -Regional plan Interkommunal planlegging (IKAP) Oppfølging i kommuneplaner -Erfaringer -Noen tanker om planredskaper

Trondheimsregionen -Regional plan Interkommunal planlegging (IKAP) Oppfølging i kommuneplaner -Erfaringer -Noen tanker om planredskaper Trondheimsregionen -Regional plan 2003 -Interkommunal planlegging (IKAP) 2011 -Oppfølging i kommuneplaner -Erfaringer -Noen tanker om planredskaper Vegard Hagerup, planveileder Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området Kommuneplanens forutsetninger 65 000 innbyggere i 2030? Høyt anslag 75 000 Middels 65 000 Lavt 55 000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - OMRÅDEREGULERING - VESTBY SENTRUM

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - OMRÅDEREGULERING - VESTBY SENTRUM Vestby kommune - Sentraladministrasjonen Utvalgssak Saksbehandler: Bente Lise Stubberud Arkiv: // 0216 Arkivsaksnr.: 12/1542-14 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -34/12 29.10.2012

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir 1721/23/25 - Søknad om regulering til boligformål. Klage Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2007/6960 - /L12 Saksordfører:

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR BRYNE SENTRUM NY AVGRENSET HØRING

KOMMUNEDELPLAN FOR BRYNE SENTRUM NY AVGRENSET HØRING Arkiv: K1-143, PlanID - 1121.05 Vår ref: 13/482-153 Journalpostid: 16/16730 Saksbeh.: Yvonne van Bentum KOMMUNEDELPLAN FOR BRYNE SENTRUM 2015-2026 - NY AVGRENSET HØRING Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR BJERKVIK, NÆRINGSOMRÅDET ENRUM - BRATTDALEN

KOMMUNEDELPLAN FOR BJERKVIK, NÆRINGSOMRÅDET ENRUM - BRATTDALEN KOMMUNEDELPLAN FOR BJERKVIK, NÆRINGSOMRÅDET ENRUM - BRATTDALEN FORENKLET PLANBESKRIVELSE Dato: 07.april 2015 Enkel planbeskrivelse er utarbeidet i forbindelse 2. gangs offentlig ettersyn av kommunedelplan

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

MØTEINNKALLING. Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Ekstramøte i MØTEINNKALLING Møtetid: 04.05.2015 kl. 15:30 Møtested: Rådhuset, Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging Terje Kaldager Struktur for innlegget Dominerende utviklingstrekk Nasjonal og regional politikk Regionale eksempler Litt om innsigelser 2 Hvordan bruker

Detaljer

PS 14/41 Sluttbehandling - detaljregulering for City Nord, Stormyra - krav om lovlighetskontroll.

PS 14/41 Sluttbehandling - detaljregulering for City Nord, Stormyra - krav om lovlighetskontroll. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.04.2014 27250/2014 2013/4097 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/62 Bystyret 07.05.2014 PS 14/41 Sluttbehandling - detaljregulering for City Nord,

Detaljer

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU Lifo Eiendom AS Detaljregulering med KU Midt mellom Hamar og Brumunddal Regulert til forretning og LNF Bakgrunn Utvikle egen eiendom med framtidig utvidelse i retning Brumunddal Krav i kommuneplanen om

Detaljer

Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet?

Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet? Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet? Av Holger Schlaupitz, fagleder i Norges Naturvernforbund, avd. for klima, energi og samferdsel Innlegg på konferansen Avfall Innlandet 2009 i regi av

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TRØNGSLA N9, GNR. 102. BNR.161,TRØNGSLA NORD REGULERINGSBESTEMMELSER FLEKKEFJORD KOMMUNE

DETALJREGULERING FOR TRØNGSLA N9, GNR. 102. BNR.161,TRØNGSLA NORD REGULERINGSBESTEMMELSER FLEKKEFJORD KOMMUNE DETALJREGULERING FOR TRØNGSLA N9, GNR. 102. BNR.161,TRØNGSLA NORD REGULERINGSBESTEMMELSER FLEKKEFJORD KOMMUNE Plankart datert 22.12.11, sist revidert 26.6.2012 Plan ID 1004201303 GENERELT 1 Det planlagte

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

IKAP-2. Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

IKAP-2. Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers IKAP-2 Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Trondheimsregionen Hvorfor samarbeid i Trondheimsregionen Styrke Trondheimsregionens utvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

Bergen kommune- klage over avvisningsvedtak på søknad om samtykke til IKEA på Nyborg i Åsane

Bergen kommune- klage over avvisningsvedtak på søknad om samtykke til IKEA på Nyborg i Åsane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Postboks 14 6801 Førde Deres ref Vår ref Dato 200802376-/IA Bergen kommune- klage over avvisningsvedtak på søknad om samtykke til IKEA på Nyborg i Åsane Det vises til oversendelse

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 11.06.2013 Sak: 39/13 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR

Detaljer

Innspill fra Skifte Eiendom til foreløpig utkast til områderegulering for Kokstad Vest.

Innspill fra Skifte Eiendom til foreløpig utkast til områderegulering for Kokstad Vest. Innspill fra Skifte Eiendom til foreløpig utkast til områderegulering for Kokstad Vest. 1. Bakgrunn. Kokstad Vest ble tatt inn i KPA 2006 2017, som IKL 11 grunnet mangel på areal til næringsformål i Bergen.

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer