Rullering av kommuneplanen sentrumsavgrensing/senterstruktur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rullering av kommuneplanen sentrumsavgrensing/senterstruktur"

Transkript

1 Rullering av kommuneplanen sentrumsavgrensing/senterstruktur Kommuneplanens arealdel Arbeidsnotat Etat Teknisk drift 1

2 Innholdsfortegnelse Innhold Bakgrunn...3 Nye vedtatte føringer...3 Fylkesplanen...4 Kommunedelplanen Stjørdal Tettsted...5 Stjørdal sentrum er omgitt av avlastningssentre...5 Begrepene sentrum og senterformål...10 Innkomne innspill...10 Vurdering

3 Bakgrunn Dette notatet vurderer sentrumsavgrensingen i Stjørdal. Nye vedtatte føringer I planprogrammet til revisjon av kommuneplanen er senterstruktur og sentrumsavgrensing satt opp for utredning. I forkant av at planprogrammet ble vedtatt vedtok også formannskapet at det skal vurderes å avsette nye næringsarealer i sentrum og kommunedelene. I forbindelse med høring av IKAP sa kommunestyret; "Når det gjelder sentrum i Stjørdal vises det til at det ble vedtatt ny reguleringsplan den Kommunestyret mener at denne planen gir tiltstrekkelig muligheter til å utvikle Stjørdal sentrum på en god måte. Fra innholdet i Interkommunal arealplan for trondheimsregionenen vedtatt siteres: ikke nye kjøpesenterområder Når det i strategi 1d er lagt til grunn at det ikke skal utvikles nye sentra, er det presisert at dette også gjelder nye kjøpesenterområder. rikspolitisk bestemmelse for å styrke sentrumsområdene Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesenterstopp innebærer en skjerping av etableringspraksisen for kjøpesentra. Miljøverndepartementets utgangspunkt er at det er ønskelig å ha fokus på å styrke kommunenes sentrumsområder og å unngå bilbaserte kjøpesenter utenfor byer og tettsteder. Dagens klimautfordringer ligger til grunn for denne politikken. Også lokalisering inntil tunge kollektivakser for å ivareta universell tilgjengelighet framheves som viktig. status i Trondheimsregionen Med unntak av Sveberg har Trondheimsregionen som nevnt over unngått etablering av eksterne kjøpesenterområder langt utenfor bysenterområdene. Under den forrige kjøpesenterstoppen ble det avklart å samle kjøpesentra i avlastningssentrene Lade/Leangen og Tillerbyen, som sammen med Midt-byen skulle de være kjøpesesenterområder i forhold til regional handel i Trondheim. Lade/Leangen og Tiller-byen ligger inne i bystrukturen og utviklingen er nå, i samsvar med forutsetningene da de ble fastsatt, at disse områdene i seg selv blir mer og mer bymessig. Dette er en positiv utvikling og gjør områdene mer attraktiv, både for handel og opphold. Når kjøpesentra i regionen for øvrig også er etablert i eller nært sentrumsområdene, har Trondheimsregionen et godt utgangspunkt for å ivareta intensjonen i felles fylkesplan og i IKAP om et bærekraftig utbyggingsmønster. store forskjeller i bilandel Undersøkelser utført av Transportøkonomisk institutt viser at enkelte kjøpesentre utenfor byene har en bilandel på over 95 %, mens kjøpesentre med sentral plassering i byene har bilandeler helt ned til 3

4 20 %. Sentral lokalisering i byene og tettste-dene gjør at flere får kortere avstand og at flere kan reise miljøvennlig. handel og omlandsvurdering Ny Giv (Fylkesdelplan for areal og transport i Trondheimsregionen)gjelder fortsatt. Det har stor betydning for å redusere bilbasert handel at kjøpesentrene dimensjone res - i samsvar med det naturlige handelsomlandet. Dette er tatt opp i retningslinje og utfyllende kommentarer i fylkesdelplan Ny Giv. Både vedtak om strategiske valg for IKAP og den nye kjøpesenterstoppen fastslår at disse retninngslinjene i Ny Giv fortsatt gjelder. konsept storhandel etc Det lanseres nye konsept for handel under ulike betegnelser som storhandel/mega-stores etc. Gjeldende kjøpesenterstopp omfatter også slike konsept. I kommuneplanens arealdel for Trondheim legges til grunn at det ikke er behov for å utvikle handelsområder ut over de avlastningssentrene som er etablert. Dette, sett sammen med den felles fylkesplanens og Ny Givs intensjoner, er utgangspunktet for at IKAP følger opp dagens kjøpesenterstopp. Hensikten er å unngå byspredning og bilavhengighet. Dette gjelder også for nye handelskonsepter. bransjeglidning Det er en generell utvikling at lokaler for arealkrevende virksomhet, lager/engross etc utvikler seg gradvis til detaljhandel. Slik bransjeglidning er en utfordring i seg selv, men bør uansett ikke være grunnlag for videre ekspansjon av handel i ugunstige lokaliteter. Fylkesplanen Fylkesplanen for er til godkjenning i departementet og under pkt. 5 strategi 3 heter detfølgende: Eksisterende regionalpolitiske retningslinjer og strategier for lokalisering av kjøpesentre videreføres. Dette betyr at det skal legges vekt på å utvikle handelsmønstre som styrker eksisterende by- og tettstedssentre og som unngår unødvendig byspredning og økt bilavhengighet. Fylkesdelplan for areal og transport i Trondheimsregionen (Ny giv) og regionalpolitiske retningslinjer i Fylkesplanmelding nr (Arealmelding for Nord- Trøndelag) gir retningslinjer for lokalisering av kjøpesentre. Etablering av slike sentre over 3000m 2 i strid med disse retningslinjene skal avklares med regional myndigheter. Retningslinjene definerer: Detaljhandel med høy besøksfrekvens, slik som dagligvarer, klær, sko, offentlig tjenesteyting, kulturtilbud, servering, overnatting skal lokaliseres i området definert som sentrum i et interkommunalt eller kommunalt senter eller sentralt i et lokalt senter Foretninger som selger møbler, tepper, hvitevarer skal som hovedprinsipp lokaliseres i sentrum/sentralt. Unntak kan gjøres dersom det etter en grundig sentrumsanalyse kan 4

5 dokumenteres at sentrum av miljømessige grunner ikke kan romme forretninger av denne typen. Eventuelle lokaliseringer i ytterkant av sentrum skal legges i et definert avlastnings/bransjesenter. Areal og transportkrevende virksomheter med lav besøksfrekvens og liten andel fotgjengerkunder slik som større forhandlere av biler, motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler /hagesentre bør ikke få beslaglegge areal i sentrumskjernen, legges i ytterkant av sentrumsavgrensingen. Spesialforretninger innen samme bransje bør legges nær hverandre. Kommunedelplanen Stjørdal Tettsted Kommunedelplan Stjørdal Tettsted ble vedtatt 22. juni 2006 med en sentrumsavgrensing i planen benevnt S1 og S2. S1 er dagens Stjørdal sentrum mellom Ole Vigs gt og E14 og mellom Jernbanen og Breidablikkvegen. S2 er område vest for jernbanen og strekker seg nordover på Tangmoen. S2 skal ikke utvikles til senterformål før det er opparbeidet en tilfredsstillende kryssing av jernbanen for bil mellom S1 og S2. I S-områdene er det ment utviklet blandingsformål med boliger, forretninger, kontor og offentlig formål. Stjørdal sentrum er omgitt av avlastningssentre Avlastningssentre ble utredet (Scandiaconsult des 2001) og ble vedtatt i KST som grunnlag for sentrumsavgrensingen og avlastningssentre. Et av formålene med bestemmelser for avlastningssentrene var å trekke opp avgrensingen av selve bysentrum og avlastningssentre for spesielle bransjer. Avlastningssentrene har således i dag i henhold til gjeldende kommuneplan varegruppebegrensinger slik at sentrumsområdet ikke skal tappes for funksjoner som naturlig hører til et bysentrum. Stjørdal tettsted er omgitt av avlastningssentre som i gjeldende plan er definert til: E1 - Tangen Nord avlastningssenter for varegrupper knyttet til bolig Kommunestyret har i sak den vedtatt at Scandiaconsult rapport datert legges til grunn, men at det ikke skal være varegruppebegrensing på området. Fylkesmann og Fylkeskommune varslet innsigelse til reguleringsplan den gangen saken ble behandlet 5

6 hvis det ikke ble innført varegruppebegrensinger slik at det ikke var tillatt med matvarer klær og sko, sportsartikler, leker bøker eller annen detaljhandel. E2 - Vikaune områder for forretninger som forhandler plasskrevende varegrupper Kommunestyret har i sak den vedtatt at Scandiaconsult rapport datert legges til grunn. Her tillates boligbygging fra 3 etg på nordre del. E3 Evja - områder for forretninger som forhandler plasskrevende varegrupper Kommunestyret har i sak den vedtatt at Scandiaconsult rapport datert legges til grunn. Her tillates detaljhandel inntil 3000m3 E4 Sør for E14 området rundt Værnesgata - industri, kontor lager/transport/unntaksvis tillates særlig arealkrevende og/eller tungtrafikkskapende handelsvirksomhet som ikke lar seg innpasse i erversområdene E1 E4 og E10. Kommunestyret har i sak den vedtatt at Scandiaconsult rapport datert legges til grunn. I rapporten er arealet gitt status som eksisterende sentrum, mens det i kommuneplanen har status som avlastningssenter. E5 Vikans Gartneri - industri, kontor lager/transport/unntaksvis tillates særlig arealkrevende 6

7 og/eller tungtfikkskapende handelsvirksomhet som ikke lar seg innpasse i erversområdene E1 E4 og E10. E6 Del av Sutterøen (82/1) - industri, kontor lager/transport/unntaksvis tillates særlig arealkrevende og/eller tungtfikkskapende handelsvirksomhet som ikke lar seg innpasse i erversområdene E1 E4 og E10. E7 - Evja industri, kontor lager/transport/unntaksvis tillates særlig arealkrevende og/eller tungtfikkskapende handelsvirksomhet som ikke lar seg innpasse i erversområdene E1 E4 og E10. E8 - Hell Sandfærhus industri, kontor lager/transport/unntaksvis tillates særlig arealkrevende og/eller tungtfikkskapende handelsvirksomhet som ikke lar seg innpasse i erversområdene E1 E4 og E10. E10 Nedre Lillemoen Området ble lagt inn i kommuneplanen som Ervervsområde/avlastningssenter uten at det er omtalt i Scandiaconsult sin rapport, men ble lagt inn med bakgrunn i at arealet skulle avhendes fra Forsvaret. 7

8 I sentrumsnære områder benevnt BF 1-3 gjelder egne formingsbestemmelser for fortettingstiltak. Disse fremgår av eget vedlegg til bestemmelsene med kart og gjelder for de sentrumsnære områdene i Stjørdal tettsted. Reguleringsplanen for Stjørdal sentrum Reguleringsplanen for Stjørdal sentrum ble vedtatt I forarbeidet til denne reguleringsplanen presenterte en bredt sammensatt arbeidsgruppe en visjon (sist revidert ) "Stjørdal - en levende og fremtidsrettet by"; Det skal være variert aktivitet både på dag- og kveldstid. Den har et aktivt næringsliv og kulturliv. Det er utvikling og vekst. Det er hyggelig å gå en tur i byen for både ung og gammel. Det er fine byrom, pen arkitektur og et godt servicetilbud både for handel, rekreasjon og kultur. Bebyggelse, gater og plasser er formet slik at det er gode solforhold og le mot vind og regn. Byen preges av intime byrom, nærhet og lettvint adkomst og av middels høye hus. To av hovedmålene med sentrumsplanen var å; Skape en by med en blanding av boliger, arbeidsplasser og et rikt service-, kultur- og rekreasjonstilbud for alle aldersgrupper og Legge til rette for god næringsutvikling Det tillates alle typer virksomhet innenfor kategoriene forretning og kontor. Reguleringsplan Nedre Ringbane - avlastningssenter E10 Reguleringsplanen ble vedtatt og tillater varehandel som møbel og interiør, tepper, hvitevarer/elektro, byggevarer, planter og gartneri. Matvarer, klær, sko, sportsartikler, leker, bøker og annen detaljhandel tillates ikke. Det tillates forretningsmessig servicevirksomhet, så som kontor for lege, tannlege, fysioterapeut og lignende. Reguleringsplan for E14 - Ligaardvegen - Ny Kirkeveg avlastningsområde E3 Reguleringsplanen ble vedtatt , i god tid etter at kommunestyret hadde gitt sin tilslutning til sentrumsavgrensingen som er fulgt opp i alle senere reguleringsplaner. Område er regulert for forretninger som forhandler plasskrevende varegrupper, detaljhandel inntil 3000 m2 bruksareal, salg av trelast og andre større byggevarer. Det tillates forretningsmessig servicevirksomhet, så som for lege, tannlege, fysioterapeut og lignende. Reguleringsplan for Wessels veg del av E1 Tangen Nord 8

9 Reguleringsplan vedtatt følger opp avlastningssentertankegangen og reguleringen tillater varehandel som møbel og interiør, tepper, hvitevarer/elektro, byggevarer, planter og gartneri. Matvarer, klær sko, sportsartikler, leker, bøker og annen detaljhandel tillates ikke.. Reguleringsplan Tangen Nord - del av E1 Tangen Nord Reguleringsplanen er vedtatt Reguleringen tillater varehandel som møbel og interiør, tepper, hvitevarer/elektro, byggevarer, planter og gartneri. Matvarer, klær sko, sportsartikler, leker, bøker og annen detaljhandel tillates ikke. Reguleringsplan Sandfærhus Avlastningsenter E8 Reguleringsplanen tillater Parkering, kontor, industri og for en mindre del herberger og pensjonater. Kjøpesenterstopp Sommeren 2008 ble det gjenninnført kjøpesenterstopp i en nasjonal forskrift som medfører at bygningsmasse til kjøpesentre som ikke er i samsvar med fylkesplaner for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner som samlet er 3000 m2 eller mer ikke tillates utbygd så fremt arealet som skal bebygges ikke er definert som et sentrumsområde. Formålet med forskriften er å styrke by og tettstedsentrene og legge tilrette for miljøvennlig transportvalg, dvs unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil eller ønsker å bruke bil. Det overordnede og langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by og tettstedstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. Dette har for Stjørdal kommunes vedkommende ført til at arealer avsatt i avlastningssentre ikke kan bebygges med mer enn 3000 m2 selv om det i reguleringsplan er hjemlet større bygg med varegruppebegrensing. Dette har gitt noen nye utfordringer for kommunen, og den må derfor ta opp til vurdering om sentrumsavgrensingene er riktig satt. Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel I kommuneplanens samfunnsdel "Bystruktur og sentrumsutvikling finnes følgende formuleringer; Det er viktig både for kommunen og regionen at Stjørdal styrkes som regionsenter 9

10 Sentrumsavgrensing og avlastningssentre vurderes i lys av nye sentrale bestemmelser, regional arealplan og lokale behov. Begrepene sentrum og senterformål Sentrumsbegrepet har vært brukt ulikt i Stjørdal over tid og noen eksempler illustrerer dette. Det er nødvendig å skille på begrepene sentrum og senterformål. I bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel om utearealer i regulerings og bebyggelsesplaner (1995) videreført i planen av 2003 retningslinjer er sentrum avgrenset av Gammelverksgata, Ringvegen, E14 og E6. Kommuneplan av 1987 og 1992 er sentrumsområdet definert som blandet formål og avgrenset av Jernbanen, Skolegata, Gymnasgata, Ringvegen, Ringbanen, Forvarets areal, Jernbanen Sentrumsplanen av 1987 er avgrenset av Jernbanen, Skolegata, Gymnasgata, Ringvegen, Ringbanen, Forsvarets areal, Jernbanen. I kommunedelplan for Stjørdal Tettsted (2006) er senterformål avgrenset av Ola Vigs gate, Breidablikkvegen, Bebyggelsen rundt Kirkevegen, E14, E6, Elvegata, Løkkevegen, Innherredsvegen og avlastningssentra. Avgrensingen fra kommunedelplan 2006 er benyttet ved utformingen av ny sentrumsplan for Stjørdal (2008) og ved reguleringsprosess for Stasjonsområdet. Ved rulleringen i 2006 ble det altså tatt et nytt grep ved å definere et senterformål som er ment å bygge opp under en kompakt og bærekraftig byutvikling med hensyn til miljø, energibruk, transport. Dette ble fulgt opp i sentrumsplanen, og skal legge tilrette for oppfylling av visjonen "Stjørdal - en levende og fremtidsrettet by"..senterformål ble definert til et snevrere område enn det som i tidligere planer er avgrenset og er ment å beskrive det området som man ønsker den høyeste fortettingen og mest aktive byutviklingen. Dette er områdene S1 øst for jernbanen og S2 vest for jernbanen. Innkomne innspill Partiene H, Frp, Sp, V og Krf i Stjørdal Foreslår følgende endring: 10

11 Avlastningsentrene Tangen Nord og Evja innlemmes i sentrum. Det vil si at yttergrensene for sentrum blir i øst Evjegrøfta, og mot vest reguleringsplanen for Tangen Næringsområdes vestgrense, mot Ringveg Nord og mot Forsvarets eiendom og delvis inn på Forsvarets areal i sør. Forslaget er ledsaget av kart: Stjørdal landbruksforum (udatert) Det må settes klare grenser mellom sentrumsområdet og landbruks natur og friluftsområder (LNF) Ringveg Nord må bli grense mot nord, Evjegrøfta tilsvarende i øst. Det åpnes ikke for nye utbyggingsretninger som krever ny teknisk infrastruktur utover det som er i dag. Hvor er det blitt av grønn strek? Stjørdal Bondelag (udatert) Stjørdal bondelag mener at naturlige barrierer som skille /grense for bebyggelse i kommunen er positivt. Et godt eksempel på dette er bruken av Evja som barriere for bebyggelse østover fra sentrum. Forr-Bo Eiendom AS og Balstad Eiendom Holding AS datert

12 Henviser til kjøpesenterstopp og gjeldende kommunedelplan for Stjørdal Tettsted og mener at det er klart at det ikke er mulig å utvide Stjørdal som et regionalt handelssentrum innenfor det som er sentrumsavgrensingen i gjeldende plan. De sentrumsnære områder som i dag har handelsvirksomhet må gies rom for videre utvikling i samsvar med gjeldende reguleringsplan for Stjørdal sentrum. Sentrum må defineres til et langt større område enn dagens avgrensing Trondos datert Ønsker oppheving av sentrumsavgrensingen i Stjørdal slik at det kan tillates detaljhandel/dagligvarer på Lillemoen. og uten arealbegrensing på 3000 kvadratmeter og henviser til politisk flertall for dette. Ut fra dialog med Trondos oppfatter kommunen at de ikke ønsker etablering av kjøpesenter i dagens forståelse av dette med mange små butikker med felles inngang, men mulighet for å etablere dagligvarebutikk i størrelsesorden m3 og andre varegrupper som reguleringsplanen for Nedre Ringbane legger opp til; møbel, interiør, tepper, hvitevarer/elektro, byggvarer, planter og gartneri. Vurdering Faktisk arealsituasjon i Stjørdal tettsted Med bakgrunn i de plangrep som eromtalt ovenfor ligger det til rette for et godt grep om utviklingen av Stjørdal som en kompakt by. Samtidig skjer det en utviklling av boligtyngdepunktet i Stjørdal tettsted mot nordøst. Det er tilrettelagt for fortetting i de sentrumsnære boområdene og det er lagt inn i et betydelig antall nye eneboliger og boenheter i kjeder og rekker i Husbyåsen og Fosslia. Samtidig har det skjedd en viss utviklig av offentlige tjenester i området Fosslia og Husbyområdet i tillegg til handelsutviklingen på Evja og Lillemoen. På aksen Lillemoen Husbyfaret Fosslia foregår og vil det over tid foregå en utvikling av en bydel med en viss handel og offentlige aktiviteter som trafikklærerskole, barnehager, og andre offentlige helserelaterte funksjoner. Fylkesplanen 12

13 Fylkesplanen forutsettes å gjelde, og har uansett status som overordnet føring. Den har opplistet en del prinsipper som er riktige når en skal avgrense hvordan Stjørdal By bør utvikles. De bakeneforliggende argumenter i areal og transportplanlegging for en styrt og effektiv arealbruk er å redusere transportbehov, lavest mulig forurensing og effektiv avvikling av trafikk innenfor den infrastruktur som til enhver tid foreligger. Hvis kommunen velger å avgrense sentrum anderledes enn i dag skal det taes opp med regionale myndigheter, og det gjøres i dette tilfellet som en ordinær prosess for revisjon av kommuneplanen. Kommuneplanen Det er på det rene at Stjørdal kommune allerede i gjorde en grundig vurdering av forholdet til sentrumsavgrensing og avlastningssentre. utredningen ivaretok de interesser som skulle legges til grunn for en effektiv areal og transportpolitikk, sikre et kompakt senterformål i Stjørdal Tettsted og gjøre Stasjonsområdet Stjørdal Stasjon til et sentralt punkt i byutviklingen. Utredningen fra 2002 har ligget til grunn for all planlegging i tettstedet og ble stadfestet i kommunedelplan Stjørdal tettsted i 2006 med fremtidig byutvikling vest for jernbanen og ut mot sjøen. Stjørdal kommune har høye ambisjoner innenfor klima og energiområdet. Kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt med følgende mål: Stjørdal kommune har et særlig ansvar for å sørge for et klimavennlig og energiøkonomisk utbyggingsmønster. Tilrettelegging for klimavennlige reisemåter som gang og sykkelbruk, kollektivtrafikk og elbilbruk gjennomføres som langsiktige infrastruturtiltak. Det er grunn til å fremheve at Samfunnsdelen til kommuneplanen er vedtatt med følgende tiltak: Unngå bilbasert utbyggingsmønster i arealplanleggingen. Unngå spredning av trafikkskapende funksjoner som senterfunksjoner, handel osv. Unngå reguleringer som medfører økte kjørelengder Formuleringene må forståes slik at en skal søke å planlegge på en måte som gjør at bilbehovet ikke skal øke. Gang og sykkelavstand og gode kollektivtilbud vil være svar på mange av utfordringene innenfor dette feltet. 13

14 Sentrumskjernens utstrekning vil endres over tid. Ved eventuelle utvidelser av det sentrale handelsområdet bør det legges vekt på å oppnå funksjonell tilknyting til eksisterende sentrumskjerne og til eksisterende kollektivknutepunkter. En flytting av varehandel fra sentrum til avlastningsentre er ikke forenlig med å unngå bilbasert utbyggingsmønster såfremt det etter en grundig sentrumsanalyse kan dokumenteres at sentrum av miljømessige grunner ikke kan romme forretninger av typen møbler, tepper, hvitevarer (Fylkesplanmelding ). Stjørdal har ambisjonen om å være et handelssenter i regionen. En må derved kombinere ivaretakelsen av Stjørdal som regionsenter, de nasjonale hensyn til effektiv areal og transportplanlegging og de lokale behovene for å ha et livskraftig og levende sentrum. Det fordrer en restriktiv holdning i forhold til at forretning og kontorformålene ikke skal flyte for mye utover et stort område. Det må være riktig og fortsatt fortette, og sortere på hvilke formål som tillates i de ulike områdene i og rundt sentrum. Transportkrevende virksomhet bør etablere seg i nærhet til trafikknutepunkt og langs samleveger. Reguleringsplaner Alle reguleringsplaner med noen få unntak, som er vedtatt etter 2002 har fulgt opp kommunestyrets vedtak fra samme år og lagt til rette for at Kommundelplan Stjørdal tettsted kunne vedtaes med denne stødige kursen for byutvikling. Alle reguleringsplaner i avlastningssentrene som er behandlet etter dette prinsippet har bestemmelser om varegruppebegrensinger nettopp for å ivareta at Stjørdals senterformål ikke flyter utover på en måte som gjør at sentrum får redusert handelsutvikling i forhold til de sentrumsnære områdene. En sentral formulering i reguleringsplanene er; Matvarer, klær sko, sportsartikler, leker, bøker og annen detaljhandel tillates ikke. Denne bestemmelsen gjør at det ikke kan utvikles tradisjonelle kjøpesentere med alle varegrupper under samme tak, eller i et handelsområde utenfor sentrum av byen. Dette er med og sikrer at Stjørdal sentrum kan fremstå som en levende og fremtidsrettet by hvor det skal være variert aktivitet både på dag- og kveldstid med et aktivt næringsliv og kulturliv og hvor det er utvikling og vekst og er den konkrete oppfølgingen av kommuneplanen. Det er et unntak fra dette vedrørende området sør for E14, E4 i gjeldende plan. I reguleringsplanen for Værnesgata 13 A Minde vedtatt K-sak 115/06 er det ikke varegruppebegrensing, og planen bryter med kommuneplanen ved at det er åpnet for bolig, forretning og kontorvirksomhet i motsetning til at kommuneplanen hadde føring om industri, kontor og lager og tungtrafikkskapende handelsvirksomhet. I forbindelse med denne reguleringen ble det stilt krav om undergang under E14 som gjorde koblingen mellom sentrum og E4 tettere. Området har da 2 planskilte kryssinger av E14 for gående og syklende 14

15 og kan fungere som en del av sentrumsområdet. Område E4 kan dermed ansees som del av senterformålet og ligger tett knyttet sammen med eksisterende kjerneområde. På Evja E3 er det åpnet for detaljhandel inntill 3000 m2 og det er etablert 2 dagligvarebutikker på området. På Lillemoen E10 er det åpnet for varehandel med møbler og interiør, tepper, hvitevarer/elektro, byggevarer, planter og gartneri. Matvarer klær og sko, sportsartikler leker og bøker og detaljandel tillates ikke. PÅ E10 er det i planprosessene lagt til rette for at en del typiske sentrumsvarer trekkes ut i avlastningssenter på samme måten som på Tangen E1. Endringene som har skjedd gjennom reguleringsplaner er en viss oppmyking av sentrumsavgrensingen mot sør og en variert handelsvirksomhet i tettstedets østre områder. Det er dermed en realitet at området Evja/Lillemoen i dag er et område tilrettelagt for handel både med dagligvarer og større varegrupper. Dog er det i dette området ikke åpnet for handel med typiske sentrumsvarer som klær, sko, sportsartikler, leker, bøker og annen detaljhandel. Åpnes det for denne typen varer i dette området vil det svekke mulighetene for med full tyngde å utvikle sentrum. Området Evja/Lillemoen og Tangen bør ikke utvikles i retning av kjøpesentre eller storhandelkonsepter i sterk konkurranse med sentrumsområdet. Det vil være i strid med Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen og det er sannsynlig at det kompakte sentrum som Stjørdal har vil flyte utover. Grunnlaget for en effektiv sentrumsutvikling svekkes. Vurdering av innspillene Innspillene som kommer om utvidelse av sentrumsområdet har det til felles at de vil legge tilrettte for at Stjørdal sentrum skal få utvikle seg over et langt større området enn det er lagt opp til i kommundelplanens for Stjørdal tettsted (2006). Det er til nå i dette dokumentet dokumentert og argumentert for at Stjørdal sentrum har en kompakt struktur, og at det er viktig å bevare denne strukturen., altså bør en sikre at sentrumsavgrensingen ikke eser utover, men tvert i mot utvikles vestover mot stasjonsområdet og på lengre sikt trekkes over jernbanene til S2. 15

16 Partiene H, Frp, Sp, V og Krf i Stjørdal Stjørdal kommune er i landsammenheng en liten bykommune med litt over innbyggere som forventes å vokse til et sted mellom 25 og innbyggere i løpet av de neste 20 årene. Mye taler for en fortsatt sentralisering i mange tiår fremover med økende befolkning i Trondheimsregionen og derav vekst i Stjørdal. Stjørdal tettsted vil være et lite bysamfunn som fortsatt har behov for og har en styrke i et kompakt sentrum. Innspillet gir en sentrumsavgrensing som gir et areal innenfor sentrum i størrelsesorden 2,8 km 2. Trondheim kommunes definerte sentrumsområde Midtbyen er på ca 1 km 2, Innbyuggetallet i Stjørdal er pr i dag vel 21000, og innbyggertallet i Trondheim kommune er En sentrumsavgrensing på 2.8 km2 vil medføre at sentrumsformålene flyter utover og Stjørdal blir en lite kompakt by. Og det vil være utfordringer knyttet til å utvikle det kompakte senteret som det er lagt opp til i Stjørdal kommunes sentrumsplan. Det vil oppstå flere konfliktpunkter mellom byutvikling og gode boområder. Stjørdal landbruksforum (udatert) Det må være et mål for kommunen å ha en klar grense mellom dyrket mark og bebygde områder, herunder at Evja er en klar grense mot dyrket mark. En utvidelse av sentrumsformålet helt ut mot Evja i øst vil øke presset på dyrka mark i Stjørdal ytterligere. Dagligvarene og detaljvarehandel flyttes ut av bykjernen østover. Sentrum svekkes og areal som skulle vært nyttet til transportkrevende varegrupper må finne andre områder. Det er ikke god arealpolitikk i en situasjon hvor arealressursen er knapp. I den forstand at man i Stjørdal tettsted har behov for ulike arealkategorier. Det er et forståelig ressonement ut fra jordvernhensyn at det skal være klar grense mellom byen og LNF-områdene. Ved å utvide sentrumsavgrensingen helt østover med blandete formål for utbygging rett ut mot dyrket mark øker dette presset på dyrkajorda. Stjørdal Bondelag (udatert) Stjørdal bondelag er også opptatt av å bruke tydelige barierer som grense for utbygging. Det søkes gjort i planforslaget ved å sette klare skiller mellom dyrket mark og byggeområder, og viktige kulturlandskap og byggeområder. Synspunktet støtter opp om en klar vestlig retning av sentrumsutviklingen og ikke øke presset på dyrkajord i mot øst. Forr-Bo Eiendom AS og Balstad Eiendom Holding AS datert Innspillet er en oppfordring til å håndtere alle arealer likt innenfor Stjørdal tettsted, ved at det skal tillates sentrumsformål for et langt større område enn dagens avgrensing. Det vil bety 16

17 stor mulighet for at typiske varer og tjenester som hører hjemme i bykjernen trekkes utover som rene markedstilpasninger. Dette vil utfordre Stjørdal kommunes styrke; et kompakt sentrum. Trondos datert Trondos sitt innspill er konkret betinget av at de har kjøpt et areal som de ønsker å utvikle til handel og risikerer bare å få bygge 3000m3 på ei tomt som er regulert til langt mer. Det er forståelig at det ikke vil være formålstjenlig å begrense arealet til Trondos og samarbeidspartnere til 3000 m2 når arealet i kommuneplanen er avsatt til ervervsområde og regulert i tråd med ervervsområdeformålet til å kunne utnyttes langt mer. Det er et hovedskille mellom Trondos ønske og kommunens avgrensing av varegrupper her. Det er ikke lagt opp til å kunne etablere daglivarebutikk i området. Dette bør kunne vurderes særskilt ved reguleringsplan som er under arbeid. Trondos argumenterer for å flyte sin dagligvarehandel fra sentrum og ut på Lillemoen for å kunne sette i gang utbygging av sitt kvatal i sentrum. I så hensende er det mulig å tenke en midlertidighet i det forholdet. Uansett så er forholdet at de ønsker å etablere en dagligvarebutikk i området i tillegg til at det er regulert til møbel, interiør, tepper. Hvitevarer elektro planter og gartneri, altså en viss form for plasskrevende varegrupper. Så lange Trondos bare ønsker å etplere daglivarer i tillegg på Lillemoen er dette av mindre betydning enn om det skulle tillates alle typer detljvarer. EN så detaljert regyulering av varegrupper er det ikke anledning til å gjøre gjenom kommuneplanbestemmelser. Å utvide sentrum helt øst mot Evja er derfor en alt for grovmasket tilnærming. Det er derfor formålstjenlig å videreføre de viktige elementene som har ligget i arealplanleggingen over lang tid; Et kompakt sentrum, En varsomhet med å tillate for bredt varespekter utenfor dagens sentrumsavgrensing. Dette gjøres best med å videreføre dagens ordning med en konsentrert sentrumsavgrensing og videreføring av avlastningssentre med varegruppebegrensinger. Det er fortsatt god areal og transportpolitikk å legge til rette for byutvikling rundt Stjørdal Stasjon. Det bidrar til å kunne legge opp gode kollektivtilbud og ha et sentrumsområde med rimelige gangavstander til viktige funksjoner både for handel, servicesøkende og for arbeidsplasstilgjengelighet. Varehandel på areal over 3000 m2 skal forelegges regionale myndigheter før det tillates. Avlastningssentrene rundt Stjørdal tettsted må i henhold til god areal og transportpolitikk gies en høy utnytting. Med unntak av E6 og E8 ligger dagens ervervsområder ikke langt fra sentrumskjernen. Det vil derfor være helt urimelig at det skal legges en begrensing på 3000 m2 ved utbygging av disse områdene. Det bør derfor tillates å bygge mer enn 3000m2 så 17

18 lenge utbyggingen skjer innenfor rammen av gjeldende reguleringsplaner i området. Sentralt spørsmål er hvorvidt en skal tillate mer dagligvare i området Evja/Lillemoen. Tillatelse til de varegrupper som er kommet i området Evja/Lillemoen er som følge av forholdsvis ferske reguleringsplaner, vedtatt de siste 3 år. Fylkeskommunens arealmelding fra 2001 har vært gjeldende i hele planprosessen, og det er ikke gitt innsigelse til disse. Konklusjon Arealformålet sentrumsformål følger dagens plan. Dagens avlastningssentre benevnt Ervervsområdet (E-områdene) gis prinsipielt samme formål og funksjon med varegruppebegrensinger som i gjeldende plan. I henhold til nasjonal produktspesifikasjon for arealplan kan disse områdene benevnes næringsareal Arealbegrensingen på 3000 m2 for varehandel og andre servicefunksjoner skal ikke gjelde innenfor avlastningsentrene så lenge utbyggingen skjer i henhold til vedtatt reguleringsplan. Varegruppebegrensinger videreføres for alle avlastningssentre slik som i dag. I henhold til nasjonal produktspesifikasjon for arealplan (MD 2010) må avlastingssentrene gis benevnelsen Næringsformål. Eventuelle detlajerte spørsmål om varegrupper bør løses på reguerlingsplannivå. Området E4 sør for E14 omgjøres fra et avlastningssenter til del av sentrum. Forslag til bestemmelser Områdene S1 og S2 (Stjørdal sentrum og fremtidig sentrumsformål vest for jernbanen) er sentrumsformål hvor det tillates kombinerte formål bolig, foretning og kontor. Byggehøyder og utnyttingsgrad i sentrumsområdene fastsettes gjennom reguleringsplan, men det forutsettes høg utnytting av arealene. Område S3 er sentrumsformål hvor det tillates kombinerte formål bolig, foretning og kontor. Byggehøyder og utnyttingsgrad i sentrumsområdene fastsettes gjennom reguleringsplan, men det forutsettes høg utnytting av arealene. 18

19 Det må vær med en rekkefølgebestemmelse som sikrer tilstrekkelig grøntområder/lekeareal i sentrum sør for E14. Alle ervervsområder og F/K-områder i gjeldende plan konverteres til Næringsområder i ny plan og gies bestemmelser om hva de kan utnyttes til Gjeldende Plan Ny plan Bestemmelse om formål Kommentar S1 Sentum S1 Nyttes til senterformål med forretning kontor og boligformål S2 Nytt byområde S2 Nyttes til senterformål med forretning kontor og boligformål slik at arealene nærmest E6 ikke blir boligformål. Før utbygging kreves områderegulering E1 Del av Tangen N1 Nyttes til forretning og kontorvirksomhet og kan bebygges med mer enn 3000m 2 for varehandel når varegruppene er i tråd med gjeldende reguleringsplan E2 Vikaune/Wergelandsveien N2 Område for forretninger med plasskrevende varegrupper. E3 Evja N3 Område for forretninger som forhandler plasskrevende varegrupper E4 Næringsområde sør for S3 Nyttes til blandet bolig forretning og kontor Fortrinnsvis tilrettelegges det for næringsbebyggelse 19

20 E14 minimum i første og andre etasje E5 Vikans gartneri N4 Område for plasskrevende varegrupper Forutsettes brukt som i dag, men ved opphør av virksomheten skal området vurderes omgjort til boligformål. E6 Sutterøy N5 Område for næringsformål areal som skal komplettere næringsutviklingen på Leira, havna og småbåthavna.(bør fomuleres bedre) Omgitt av bolig men bør fortsatt holdes av til passende næringsvirsomhet, kontor, servicefunksjoner, konferanse, kurs E7 N6 Område for plasskrevende varegrupper E8 N7 Område for flyplassrelatert næringsvirksomhet. Sentralt ifht stamvegnettet, nyttes til Evja har tilstrekkelig kapasitet for dagligvarer. Området må bygge oppunder funksjoner som kan samvirke med HINT, området tåler en viss tungtrafikk, jamfør ny rundkjøring E14. Virksomheten her må passe sammen med Terminalområdet Trondheim Lufthavn, Flyplassrelatert virksomhet. E9 BF3. Fortettingsbestemmelser for BF3 gjøres gjeldende E10 N9 Nyttes til forretning og kontorvirksomhet og kan bebygges med mer enn 3000m 2 for varehandel når 20

21 varegruppene er i tråd med gjeldende reguleringsplan S Skatval/Fasteraune S 4 Kan bygges ut med blandet innslag av boliger og sentrumsvirksomhet som naturlig hører til et kommunedelsenter. Det forutsettes en høy utnyttingsgrad, tilvarende minimum 3 boliger pr daa byggeareal for bolig S Hegra Øst S5 Kan bygges ut med blandet innslag av boliger og sentrumsvirksomhet som naturlig hører til et kommunedelsenter. Det forutsettes en høy utnyttingsgrad, tilvarende minimum 3 boliger pr daa byggeareal for bolig S Hell S6 Kan bygges ut med blandet innslag av boliger og sentrumsvirksomhet som naturlig hører til et kommunedelsenter. Det forutsettes en høy utnyttingsgrad, tilvarende minimum 3 boliger pr daa byggeareal for bolig 21

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Egil Johansen, 75 53 16 19 07.05.2008 2006/8700 421.4 ejo@fmno.no Deres dato Deres referanse Bodø kommune Postboks 543, 8001

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2008/2816-3917/2009 / 511/132/L40 Saksframlegg Saksbehandler: Anita Henriksen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE Erik Sveistrup, seniorrådgiver Miljøverndepartementet, Avd. for regional planlegging Regional samling, Trondheim 23.10.2008 RPB om kjøpesentre Intro / bakgrunn

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 21.01.2013 2012/6417/INLA/420.0 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Ingrid Heggdal Larsen, 71 25 84 78 Vår ref. Fræna kommune 6440

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05. RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.2009 Om de nye nasjonale bestemmelsene for etablering av kjøpesentre

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

2014/5112 15/1113-4 23.07.2015

2014/5112 15/1113-4 23.07.2015 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 2014/5112 15/1113-4 23.07.2015 Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke etter rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre - etablering av nytt forretningsbygg

Detaljer

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner v,ommuje DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 Stavanger Deres ref Vår ref 200902614/0 Dato 3 JUN201C Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C

Detaljer

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021.

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021. Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Vår saksbehandler: Vegard Hagerup Malvik kommune TIf. 73 86 6446 E-post: vegard.hagerup@stfk.no Postmottak: postmottak@sttk.no Postboks

Detaljer

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Arealplansjef : 200703756 : O: : 69-2563 : Arne Lea : Marco Zanussi Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 13.02.08 16/08

Detaljer

Dette er annen gangs høring av forslag til kommuneplanens arealdel.

Dette er annen gangs høring av forslag til kommuneplanens arealdel. Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stflc.no Malvik kommune Vår saksbehandler: Vegard Hagerup lit. 73 86 64 46 E-post: vegard.hagerup~stfk.no Postboks 140 Postmottak: postmottak@stfk.no

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet Forslag til planprogram Reguleringsendring for Morstadjordet Innhold BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅL, INNHOLD OG DETALJERINGSGRAD I PLANARBEIDET... 5 RAMMER OG PREMISSER

Detaljer

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Vedlegg til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland utkast 27.10.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. REGIONALE SENTRE... 4 2.1 GRAN I

Detaljer

Prinsippsak - Etablering av kjøpesentre (med samlet bruksareal på over 3000 m2) utenfor sentrumskjernen og avlastningssenteret

Prinsippsak - Etablering av kjøpesentre (med samlet bruksareal på over 3000 m2) utenfor sentrumskjernen og avlastningssenteret Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.04.2011 23122/2011 2010/17048 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/53 Planutvalget 21.06.2011 Prinsippsak - Etablering av kjøpesentre (med samlet

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT:

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: HORDALAND FYLKESKOMMUNE Til høringsinstanser iflg. adresseliste Saknr. flv$ $&^ffl Dok.nr. / 3 O JAN 2008 Arkivar. *-f] 2, Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref 200800143-/PV

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

UTNYTTELSE - bakgrunn

UTNYTTELSE - bakgrunn UTNYTTELSE - bakgrunn Fra kommuneplanen: Minimum %BRA=140%. %BYA 60-80%. Maksimumsgrense for parkeringsplasser på bakkeplan med fri mulighet til parkering i kjeller, i p-hus, på tak og/eller felles parkeringsanlegg

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av nærings- og industriarealer og areal til offentlige formål September 2008 Byen Føske/Kletta og Lierkrysset Brandval Omregulering av aktivitetsområdet

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - OMRÅDEREGULERING - VESTBY SENTRUM

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - OMRÅDEREGULERING - VESTBY SENTRUM Vestby kommune - Sentraladministrasjonen Utvalgssak Saksbehandler: Bente Lise Stubberud Arkiv: // 0216 Arkivsaksnr.: 12/1542-14 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -34/12 29.10.2012

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 11.06.2013 Sak: 39/13 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Planforslag kommunedelplan Vestby Nord

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Planforslag kommunedelplan Vestby Nord Behandles i: Formannskapet KOMMUNEDELPLAN VESTBY NORD - MEGLING Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Planforslag kommunedelplan Vestby Nord 16.02.2011 F forespørsel om megling 2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

IKAP-2. Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

IKAP-2. Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers IKAP-2 Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Trondheimsregionen Hvorfor samarbeid i Trondheimsregionen Styrke Trondheimsregionens utvikling

Detaljer

Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet?

Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet? Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet? Av Holger Schlaupitz, fagleder i Norges Naturvernforbund, avd. for klima, energi og samferdsel Innlegg på konferansen Avfall Innlandet 2009 i regi av

Detaljer

Melding om vedtak i FU-sak 62/15 - Ski kommune - Kommunedelplan Ski øst

Melding om vedtak i FU-sak 62/15 - Ski kommune - Kommunedelplan Ski øst FYLKESADMINISTRASJONEN Ski kommune Postboks 3010 1402 SKI Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Einar Midtsund 21.04.2015 2013/10627-17/70283/2015 EMNE 143 Telefon 22055623 Deres dato

Detaljer

Forside Uten bilde. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) 1.-UTKAST PLANFORSLAG - høringsutkast

Forside Uten bilde. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) 1.-UTKAST PLANFORSLAG - høringsutkast Forside Uten bilde Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) 1.-UTKAST PLANFORSLAG - høringsutkast Felles formannskapsmøte 05.03.2010 Jon Hoem 1 Regionalt utgangspunkt: MÅL 2: Trøndelag skal

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TRØNGSLA N9, GNR. 102. BNR.161,TRØNGSLA NORD REGULERINGSBESTEMMELSER FLEKKEFJORD KOMMUNE

DETALJREGULERING FOR TRØNGSLA N9, GNR. 102. BNR.161,TRØNGSLA NORD REGULERINGSBESTEMMELSER FLEKKEFJORD KOMMUNE DETALJREGULERING FOR TRØNGSLA N9, GNR. 102. BNR.161,TRØNGSLA NORD REGULERINGSBESTEMMELSER FLEKKEFJORD KOMMUNE Plankart datert 22.12.11, sist revidert 26.6.2012 Plan ID 1004201303 GENERELT 1 Det planlagte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

Planforum 20. 05.15. v/ Trine Økseter Kundsen

Planforum 20. 05.15. v/ Trine Økseter Kundsen Planforum 20. 05.15 v/ Trine Økseter Kundsen Tynset tettsted 2015-2027 Tynset for alle! Kommuneplanarbeidet ALVDAL KOMMUNE TYNSET KOMMUNE Plan, byggesak og geodata Følg oss på vår hjemmeside: http://www.tynset.kommune.no/32348.kommuneplanarbeidet.html

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

MØTEINNKALLING. Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Ekstramøte i MØTEINNKALLING Møtetid: 04.05.2015 kl. 15:30 Møtested: Rådhuset, Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Utvalgssak. Vestby kommune - Plan, bygg, geodata PLM-11/15

Utvalgssak. Vestby kommune - Plan, bygg, geodata PLM-11/15 Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Thorstein Hymer Arkiv: // 0235 Arkivsaksnr.: 14/1027-17 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -11/15 16.03.2015 PLM-11/15

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601 2023), I-I r[ii A/\I),.t\. I IV IX 3 LANDSKAPSARKITEKTER MNLA. Røyken kommune Deres ref.: Vår ref.: TH Drammen, 28.10.2013 OMRÅDEREGULERING AV BÅTSTØ - VARSEL OM PLANOPPSTART OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM.

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Dato for siste revisjon av bestemmelsene : Rettet etter Bystyrets vedtak. 03.03.2015 Dato for godkjenning av (vedtaksorgan) : 26.02.

Dato for siste revisjon av bestemmelsene : Rettet etter Bystyrets vedtak. 03.03.2015 Dato for godkjenning av (vedtaksorgan) : 26.02. Byplankontoret Planident: k20110003 Arkivsak: 11/53460 og 07/44293 Tiller, kommunedelplan Planbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : Rettet etter Bystyrets vedtak. 03.03.2015 Dato for

Detaljer

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU Lifo Eiendom AS Detaljregulering med KU Midt mellom Hamar og Brumunddal Regulert til forretning og LNF Bakgrunn Utvikle egen eiendom med framtidig utvidelse i retning Brumunddal Krav i kommuneplanen om

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

VedleggBolig. Rolf Moe Skårvollen. Sørmoen- Flatreitan

VedleggBolig. Rolf Moe Skårvollen. Sørmoen- Flatreitan VedleggBolig Det har kommet mange innspill om potensielle områder til boligbygging i løpet av prosessen med Sentrumsplan Støren. Kommunen har i tillegg gjort selvstendige vurderinger av områder som kan

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Kommuneplanmelding om byutvikling. Regionalt planforum 9. september 2014 Birgitte Kahrs

Kommuneplanmelding om byutvikling. Regionalt planforum 9. september 2014 Birgitte Kahrs Kommuneplanmelding om byutvikling Regionalt planforum 9. september 2014 Birgitte Kahrs Vårt mål Å utarbeide et strategidokument som forklarer hovedprinsippene for den langsiktige byutviklingen. Langsiktig

Detaljer

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området Kommuneplanens forutsetninger 65 000 innbyggere i 2030? Høyt anslag 75 000 Middels 65 000 Lavt 55 000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4261/2014-39/43 15.05.2014 Saksbehandler: Kai Øverland Detaljplan for Ask Vestre gnr/bnr 39/48 mfl SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet 04.06.2014

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

Planen fremmes av Løvbergsmoen Eiendom AS. Konsulent for planarbeidet har vært Arealtek AS.

Planen fremmes av Løvbergsmoen Eiendom AS. Konsulent for planarbeidet har vært Arealtek AS. Elverum Kommune Planbeskrivelse Detaljplan Løvbergsmoen Næringspark, planid 201006 Vedlegg: 1. Plankart 1:1000 2. Bestemmelser 3. Innkommende merknader Bakgrunn Planen fremmes av Løvbergsmoen Eiendom AS.

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

Bærekraftig transport i en rural kontekst

Bærekraftig transport i en rural kontekst Bærekraftig transport i en rural kontekst Arbeidsverksted Lillestrøm 23. november 2015 Anders Tønnesen PhD Samfunnsgeografi Seniorforsker, Transportøkonomisk institutt (TØI) Lik befolkningsmengde ulikt

Detaljer

AV KJØPESENTER PÅ THOMASBAKKEN PRIVAT FORSLAG TIL DETALJREGULERING. KOMMUNENS FORELØPIGE RÅD, JF PBL

AV KJØPESENTER PÅ THOMASBAKKEN PRIVAT FORSLAG TIL DETALJREGULERING. KOMMUNENS FORELØPIGE RÅD, JF PBL Saksfremlegg Saksnr.: 09/1611-5 Arkiv: PLNID 19980002 Sakbeh.: Ulla Sennesvik Sakstittel: ETABLERING AV KJØPESENTER PÅ THOMASBAKKEN PRIVAT FORSLAG TIL DETALJREGULERING. KOMMUNENS FORELØPIGE RÅD, JF PBL

Detaljer

Kommuneplanmelding om byutvikling. Frokostseminar Næringsforeningen 01.10.2014

Kommuneplanmelding om byutvikling. Frokostseminar Næringsforeningen 01.10.2014 Kommuneplanmelding om byutvikling Frokostseminar Næringsforeningen 01.10.2014 Vårt mål Å utarbeide et robust strategidokument som forklarer hovedprinsippene for den langsiktige byutviklingen. Langsiktig

Detaljer

bodø Notat tilorientering KOMMUNE

bodø Notat tilorientering KOMMUNE bodø Notat tilorientering KOMMUNE Byplankontoret Dato 30.09.2013 Saksbehandler Knstin Stavnes Jordbru Telefon direkte. 75 55 53 58 Deres ref Løpenr 66431/2013 Saksnriver ref '...... 2013/5562 Arkukode.

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 4.4 Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum I forbindelse med høringen av Sandnes kommunes

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

Lillesand kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2006-2018 vedrørende Tingsaker strand

Lillesand kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2006-2018 vedrørende Tingsaker strand Statsråden Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkeshuset Serviceboks 606 4809 Arendal Deres ref Vår ref Dato 200603061- P/PSE Lillesand kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2006-2018 vedrørende Tingsaker

Detaljer

NOTAT ØSTRE TOTEN OMSORGSSENTER. Dato: 2011-03-31 Utarbeidet av: Nils Kristian Raddum

NOTAT ØSTRE TOTEN OMSORGSSENTER. Dato: 2011-03-31 Utarbeidet av: Nils Kristian Raddum NOTAT Dato: 2011-03-31 Utarbeidet av: Nils Kristian Raddum ØSTRE TOTEN OMSORGSSENTER Redegjørelse for prosjektet Det planlegges et nytt sentralt helse- og omsorgssenter i Østre Toten kommune. Noe av bakgrunnen

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Informasjonsmøte 09.02.2015 Kommuneplanens arealdel utsnitt sentrum Sentrumsplanen dekker lysebrunt areal Gjeldende reguleringsplan fra 2008 Sentrumsplanen

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 72/ l 4 Hovedutvalg for overordnet planlegging 31.03.2014

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 72/ l 4 Hovedutvalg for overordnet planlegging 31.03.2014 Ullensaker kommune Regulering SAKSUTSKRIFT /lott ATT re; EM Utv.saksnr Utvalg Møtedato 72/ l 4 Hovedutvalg for overordnet planlegging 31.03.2014 DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR 7/185, JESSHEIM NÆRINGSPARK.

Detaljer

Notat. Boligområder og egnethet. Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert 18.11.2013: Gitte føringer for egnethet: strukturelle rammefaktorer

Notat. Boligområder og egnethet. Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert 18.11.2013: Gitte føringer for egnethet: strukturelle rammefaktorer VEDLEGG 6.1 Notat Prosjektnummer / -navn 13056 Kommuneplan Skaun kommune Oppdragsgiver Skaun kommune PMU 06.05.2014 Saksbehandler Tittel Boligområder og egnethet Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert

Detaljer

Sarpsborg kommune - Kommunedelplan sentrum 2012 2023 - innsigelse

Sarpsborg kommune - Kommunedelplan sentrum 2012 2023 - innsigelse Sarpsborg kommune Postboks 237 1702 SARPSBORG Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2009/4427 421.3 GGA Vår dato: 06.09.2012 Sarpsborg kommune - Kommunedelplan sentrum 2012 2023 - innsigelse Vi viser

Detaljer

2 3 JUNI 2009. Bergen kommune søknad om samtykke etter rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre nytt IKEA varehus i Åsane

2 3 JUNI 2009. Bergen kommune søknad om samtykke etter rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre nytt IKEA varehus i Åsane FYLKESMANNEN. ^iw I SOGN OG FJORDANE Saksbehandler: Arvid Me lingen linj n' Telefon: 57 65 51 30 E post: anne@fmsf.no Bergen komnnuné Pb. 7700 5020 Bergen ^vardato HORDALAND FYLKESKOMMiaJSi 2009 Deres

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14 Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Innhold 1 Innledning hensikt med planprogrammet og formål med høringen... 3 1.1

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2008/2456 14/5353-9 23.07.2015 Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Detaljer

Kommuneplanen arealdelen 2015 - Brulandsvellene. Føredragshaldar: Rådmann Ole John Østenstad Dato: 24.03.2015

Kommuneplanen arealdelen 2015 - Brulandsvellene. Føredragshaldar: Rådmann Ole John Østenstad Dato: 24.03.2015 Kommuneplanen arealdelen 2015 - Brulandsvellene Føredragshaldar: Rådmann Ole John Østenstad Dato: 24.03.2015 Handelspark på Brulandsvellene Kva skjer rundt oss.. Bergen: Ålesund: IKEA kjøpt tomt Ålesund

Detaljer

Asker kommune ønsker lykke til med det videre kommuneplanarbeidet.

Asker kommune ønsker lykke til med det videre kommuneplanarbeidet. Lier kommune Sektor for samfunnsutvikling Postboks 205 3401 L1ER Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S09/924. TMIDTBO 140 &I3 20.08.2009 S09/924 L29779109 UTTALELSE

Detaljer