Til rette ektefolk Holdninger til homofili og ekteskap

Transkript

1

2 Til rette ektefolk Holdninger til homofili og ekteskap

3 Portal Akademisk utgir vitenskapelige monografier og antologier. Publiserte bøker 2011 Til rette ektefolk. Holdninger til homofili og ekteskap Unni Langås og Paul Leer Salvesen (red.)

4 Til rette ektefolk Holdninger til homofili og ekteskap Unni Langås og Paul Leer-Salvesen (red.)

5 Portal forlag 2011 ISBN: Design: Apostolos Spanos, Script Omslag: Brandon Leach Omslagsbilde: Per Ove Sødal Trykk: InPrint, Latvia Alle henvendelser om denne boken kan rettes til: Portal forlag AS Gimlemoen Kristiansand Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller fotografiloven eller i strid med avtaler inngått av KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

6 Innhold Forord 9 Tone Hellesund Kjærligheten er jo det viktigste av alt. Parforholdet som selv-konstituerende arena 12 Helle Ingeborg Mellingen I disse vitners nærvær. Om vigselsritualer og ekteskapslov i et språkhandlingsperspektiv 27 Tor Vegge Sakral tekst og homofilidebatt i Norge 44 Paul Leer-Salvesen Intervju med Øivind Benestad 66 Paul Leer-Salvesen Naturens argumentative kraft 77 Unni Langås Trusselretorikk og framtidsscenarier i debatten om kjønnsnøytral ekteskapslov 88 Kjetil Hafstad Hundre års protest mot forandring. Kirkelig motstand mot skilsmisse, serieekteskap og kjønnsnøytralt ekteskap 105 Levi Geir Eidhamar Mannlig samkjønnet seksualitet i muslimske samfunn. Kulturelle praksiser kontra normative idealer 123

7 APPENDIX Ekteskapsloven 145 Ritual for borgerlig vigsel 181 Vigsel i Den norske kirke 184 Olav Skjevesland Kjønnsnøytral ekteskapslov en kritisk vurdering 188 MorFarBarn 10 grunner til at kjønnsnøytral ekteskapslov ikke er noen god idé 192 Kristne og muslimske ledere Skjebnevalg for Norge? 196 Per Lønning Kjønnsnøytralt ekteskap en selvmotsigelse 199 Erling Johannes Husabø Ekteskap er ikkje kjønnsnøytralt 201 Medarbeidere 204

8 Forord Denne boka er en samling vitenskapelige artikler og kommentarer om synet på ekteskap mellom homofile par. Den aktuelle bakgrunnen er de endringer i ekteskapsloven som ble vedtatt av Stortinget 17. juni 2008, og som trådte i kraft 1. januar Endringene innebar at par av samme kjønn nå har rett til å gifte seg og adoptere barn på lik linje med heterofile par, og dessuten at kvinner i samkjønnede ekteskap har rett til å bli vurdert for assistert befruktning. I forbindelse med endringen er det utarbeidet et nytt borgerlig vigselsformular. Den norske kirke og andre trossamfunn har fått vigselsrett, men ikke vigselsplikt, og det er opp til kirken selv å endre liturgien for vigsler. Før liturgien blir endret, kan prester i Den norske kirke ikke vie homofile par, og vielse må derfor inntil videre skje borgerlig. Endringer i bioteknologiloven innebærer at lesbiske par kan søke om å bli vurdert for assistert befruktning. Den parten som ikke er biologisk mor, får under tre forutsetninger betegnelsen medmor i barneloven: 1) hvis hun har godkjent befruktningen; 2) hvis den har skjedd på godkjent helseinstitusjon: 3) hvis sædgivers identitet er kjent. Endringene i ekteskapsloven har mange aspekter, og de angår både svært intime og følelsesmessige forhold, juridiske og etiske forhold, og forhold knyttet til religion og tradisjon. Til rette ektefolk. Holdninger til homofili og ekteskap belyser denne komplekse tematikken i et historisk og aktuelt perspektiv, og bringer fram kunnskaper som ikke alltid er synlige eller eksplisitterte i massemediene. Boka åpner med en artikkel av Tone Hellesund, som drøfter hvorfor parforholdet har kommet til å inneha en slik sentral og symbolsk rolle for både homobevegelsen og mange homofile. Mens homobevegelsen på 1970-tallet var opptatt av å fokusere på enkeltmennesker og ikke på parforhold, er det partnerskap, adopsjon og ekteskap som har stått øverst på dagsordenen gjennom og 2000-tallet. Kjærlighet og parforhold spiller også en sentral rolle i individuelle livsfortellinger, og artikkelen diskuterer kjærlighetens sentrale rolle i autentisitetens tidsalder. I sin artikkel ser Helle Ingeborg Mellingen på de to vigselsritualene, det borgerlige og det kirkelige, og drøfter hvordan disse svært forskjellige tekstene og ritualene formidler ulike syn både på ekteskapet og på de enkelte personene som gifter seg. Vielsen er i hennes perspektiv, som er underbygd av performativitetsteori, en språklig, kroppslig og rituell handling som både befester og utfordrer samlivsnormer. Den fungerer heller ikke bare som en vielse av et par, men som en grense for hvem som er innenfor og utenfor selv om denne grensen nå er flyttet.

9 10 Forord Tor Vegges artikkel er en tekstkritisk studie av bibelbruk i offisielle kirkelige uttalelser med særlig henblikk på omtalen av homofili og homofil praksis. Med utgangspunkt i en diskusjon av den sakrale teksten, påpeker Vegge hvordan det oppstår spenninger mellom denne sakrale teksten og de ulike fortolkernes og teologiske disiplinenes tekstforståelse (bibelvitenskap og historisk-kritisk bibelforskning). I de offisielle tekstene som Vegge undersøker, blir Skriften etablert som en sakral tekst hevet over historiske forandringer og gjort til uttrykk for Guds klare, autoritative stemme. Likevel er det enighet blant forfatterne om at Skriften har skiftet mening i for eksempel spørsmålet om undertrykkelse av kvinner. Når det gjelder homofili derimot tyr disse skriftfortolkerne til det de mener er Skriftens historiske mening. Vegges argumentasjon munner ut i understrekingen av at også den sakrale teksten må leses kritisk, og sågar at det er en plikt å kritisere tolkningstradisjonen. Intervjuet med Øivind Benestad gir et klart innblikk i den konservative kristnes forsvar for det heterofile ekteskapet og de argumenter som denne posisjonen støtter seg til. Sentralt står synet at den naturgitte forskjellen mellom kvinne og mann også gjør ekteskapet naturgitt, det vil si at det ifølge naturens orden bare er to av forskjellig kjønn som hører sammen i ekteskap. Dette natursynet blir så satt inn i en idé om skaperordningen, som er gitt en gang for alle av Gud, og som det ikke tilligger menneskene å endre på. Paul Leer-Salvesen går inn på denne argumentasjonen i sin artikkel, hvor han påviser dens historiske røtter i antikkens filosofi og middelalderens teologi. Et hovedsynspunkt med forankring i naturretten var at ekteskapet er til for to personer av forskjellig kjønn og har reproduksjon som eneste formål. Ekteskapet er seksualitetens naturgitte fullbyrdelse. Denne tankegangen lever i beste velgående i vår tids lærebøker i etikk, skriver Leer-Salvesen, der den ofte blir supplert med henvisninger til Bibelen. Leer-Salvesen avslutter sin artikkel med et blikk til Sverige, der Svenska kyrkan ikke bare har åpnet for ekteskap mellom homofile, men også innført et vigselsrituale som passer for enkjønnede par. Debatten om den nye ekteskapsloven var til tider svært skarp, og sterke meninger ble ytret både skriftlig og muntlig. Unni Langås har sett på utvalgte innlegg fra motstandernes side og funnet en stor mengde formuleringer som bærer trusselens preg. Mange kritikere av loven er opptatt av å formidle hvor ille det vil bli i framtida hvis den blir vedtatt. Verdien av det heterofile ekteskapet vil bli forringet, og hele vår nåværende samfunnsform vil bli endret. Artikkelen setter denne retorikken i sammenheng med bibelske referanser selv om slike sjelden blir uttrykt direkte, og spør hvilket menneskesyn som tenkemåten uttrykker. Kjetil Hafstad har reflektert over ekteskapslovens historie og gitt en moralfilosofisk kommentar. Han viser hvordan kirkens negative holdning til skilsmisse, homofilt ekteskap og serieekteskap har en lang tradisjon, men også hvordan den historisk sett alltid har stått i kontrast til reelt eksisterende samlivsformer. Disse har vært langt mer heterogene og varierende enn den kirkelige idealiseringen av det livslange monogame og heteroseksuelle ekteskapet gir inntrykk av. Hafstads intensjon er å sette de berørtes perspektiv opp mot den dogmatiske avvisningen av

10 Forord 11 skilsmisse, seriemonogami og kjønnsnøytralt ekteskap, og drøfte mulighetene for en ny og konstruktiv teologisk tilnærming. Avslutningsvis har vi med en artikkel om islamske kulturers syn på homofili og homofil praksis. Levi Geir Eidhamars artikkel skjelner mellom to sider ved forholdet mellom islam og samkjønnet seksualitet. På den ene siden står de normative etiske idealene basert på spekteret av islamske fortolkninger av de hellige skriftene Koranen og hadithlitteraturen. På den andre siden står praksiser og kulturelle tradisjoner i ulike muslimske samfunn. Artikkelen retter hovedfokus mot det siste aspektet i fortid og nåtid og viser hvordan det ved siden av det offisielle islamske forbudet mot homofili befinner seg en stor variasjon av holdninger og homofil atferd. I et appendix har vi trykt opp ekteskapsloven, det borgerlige vigselsritualet, Den norske kirkes vigselsritual, samt de korte innleggene i debatten som er gjenstand for analyse. Boka er et resultat av forskningsprosjektet Diskurser om ekteskap og seksuelle minoriteter i perioden fra partnerskapsloven til kjønnsnøytral ekteskapslov. Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for nordisk og mediefag og Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder. Vi vil takke Fakultet for humaniora og pedagogikk for trykketøtte til utgivelsen. Kristiansand, januar 2011 Unni Langås Paul Leer-Salvesen

11 Medarbeidere Øivind Benestad er utdannet teolog fra Det norske menighetsfakultetet og er ordinert prest. Han har arbeidet 22 år i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, blant annet som studentprest i Portugal og på Agder. Nå er han informasjonskonsulent i organisasjonen Åpne dører. Han tok initiativet til kampanjen Verd å vente på i 2004 og er hovedredaktør for bladene Homofili og kristen tro og Kjønnsnøytral ekteskapslov? Nei takk! Han er prosjektleder for nettstedene og Benestad er medlem av Agder bispedømmeråd fra Levi Geir Eidhamar er førstelektor i religionsstudier ved Universitetet i Agder. Han har blant annet publisert Jødedommen og Islam (sammen med Dagfinn Rian, 1998), Små mennesker stort mangfold. Om religioner og livssyn i barnehagen (2002), Religioner og livssyn (redaktør, 2004), Den Andre. Etikk og filosofi i skolen (sammen med Paul Leer-Salvesen og Vigdis Hølen, 2007) og Nesten som deg selv (sammen med Paul Leer-Salvesen, 2008). Han leder Religionsstudier i Asia. Kjetil Hafstad er professor i systematisk teologi ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Har arbeidet med spørsmål om samlivsmoral og publisert mange bidrag, blant annet Frihetens Festning - så fast en borg, Oslo Har skrevet om det onde, blant annet i skjul som noe godt i Frihetens Fiende. Essays om ondskap, frihet, menneskeverd, Oslo Og gitt bidrag til tenkningen om oppdragelse i Ouvertyre over kroppens flukt, idealers makt og mulighet i utdanning, Oslo Har dessuten publisert omfattende innen områder som tenkning om kirke, historie og kontekstuell tenkning. Har virket i redaksjonen av Kirke og Kultur siden 1971 og ledet større forskningsprosjekter i samvirke med institusjoner i blant annet Sør-Afrika, Norden og Tyskland. Tone Hellesund er seniorforsker ved UNI Rokkansenteret og førsteamanuensis II ved AHKR, Universitetet i Bergen. Hun har bl.a. publisert bøkene Kapitler fra singellivets historie (2003), Identitet på liv og død. Marginalitet, homoseksualitet og selvmord (2008) og bidratt i antologiene Norsk homoforskning (2001, red. Marianne C. Brantsæter et al.) og Les-

12 Medarbeidere 205 biske og homofile i møte med helse- og sosialtenesta (2006, red. Anbjørg Ohnstad og Kirsti Malterud). Hun arbeider nå på et Europeisk forskningsprosjekt om personer som lever utenfor konvensjonelle kjernefamilier. Unni Langås er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder. Har publisert Forandringens former. En studie i Liv Køltzows forfatterskap (1998), Tanke til begjær. Nylesingar i nordisk lyrikk (sammen med Sigrid Bø Grønstøl, 2001), Kroppens betydning i norsk litteratur (2004), Dialog. Eldrid Lundens dikt (2007) og Dialogues in Poetry. An Essay on Eldrid Lunden (2010). Har også redigert Den litterære kroppen. Artikler om kropp og tekst fra Edda til i dag (2005) og vært medredaktør av Nordisk kvindelitteraturhistorie, bind IV (1997). Er styreleder for Norges forskningsråds program for kjønnsforskning ( ) og arbeider p.t. med et prosjekt om traumets litteraritet. Paul Leer-Salvesen er professor i teologi og etikk ved Universitetet i Agder. Har blant annet publisert Menneske og straff (1991), Tilgivelse (1999), Min skyld (2002), Forsoning etter krenkelser (2009). Har også skrevet romaner, barne- og ungdomsbøker, essaysamlinger og lærebøker i etikk. Arbeider for tiden med et prosjekt om vold, kjønn og menneskesyn. Helle Ingeborg Mellingen er stipendiat ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder. Hun er tilsatt på forskningsprosjektet Diskurser om ekteskap og seksuelle minoriteter i perioden fra partnerskapsloven til kjønnsnøytral ekteskapslov, som er et samarbeid mellom Institutt for religion, filosofi og historie og Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder. Tor Vegge er førsteamanuensis i religionsstudier ved Universitetet i Agder. Har publisert Innføring i boka om Evas ætt. Bibelkunnskap (sammen med Carl Smith-Gahrsen, 1999), The Literacy of Jesus the Carpenter s Son. On the literary style in the words of Jesus (2005), Paulus und das antike Schulwesen. Schule und Bildung des Paulus (2006), Retorikk og stil i det greske nytestamentet og i nyare norske bibelomsetjingar (2007), Antike Bildungssysteme im Verhältnis zum frühen Christentum (2008), Barn og opplæring i gresk-romerske miljø (2009), Polemic in the Epistle to the Colossians (2010).