Av: Trine Charlotte Eikrem

Transkript

1 Er romantisk kjærlighet det gode samlivets forutsetning eller er andre måter å inngå ekteskap på mer fornuftig?... Vi har valgt Jane Austens historie om de to gifteklare søstrene og deres vei inn i ekteskapet styrt av fornuft og følelser. Av: Trine Charlotte Eikrem Jeg har i flere år jobbet klinisk og i forebyggende med mennesker fra andre opprinnelsesland enn Norge. Denne erfaringen har gitt meg en stor nysgjerrighet for og en overbevisning om at vi i bunn og grunn er veldig like, men at det er noen skjæringspunkter i kulturne som spiller seg ut forskjellig. Inngåelse av ekteskap er et av de områdene som kommer tydelig fram i dagens Norge. Mitt innlegg er en historie fra klinisk praksis. Jeg er invitert for å si noe i dag, fordi jeg de siste årene og spesielt de siste to årene har jobbet med ekteskap mellom to mennesker der minst en av partene ikke vil ha den andre; det vi kaller tvangsekteskap. Det har tidvis vært utfordrende å forberede dagens innspill og omstille meg til å snakke om ekteskap som ikke er kommet i stand på grunn av kjærlighet uten fordommer, for de ungdommene jeg har møtt de siste to årene sitter sterkt i hukommelsen og hjertet mitt. MEN temaet i dag er jo ikke tvangsekteskap, men Fornuft og følelser; om kjærlighet, kultur og ekteskap. Jeg har jobbet på familiekontor i fem år, og møtt mange par som Sissel beskriver. Jeg har også møtt mange par, der en eller begge parter har et annet kulturelt utgangspunkt enn det typisk norske. Når de kommer til oss på familiekontoret, er det med et ønske om en eller annen forandring i livet sitt. Det er kjærlighet som er hovedtemaet på familiekontoret: Kjærlighet til mann eller kone, kjærlighet til barn, foreldre osv. mangel på kjærlighet fravær av kjærlighet, og hvor vanskelig kjærlighet kan være. Jeg hørte akkurat Odd Børresen tenke høyt om kjærlighet og forelskelse. Er det sånn at vi har begynt å likestille kjærlighet og forelskelse? Han sa det som at poesi, bøker og filmer pusser og pusser på forelskelsen til den blir hellig og blir forelskelsen da borte, blir det på en måte som at Gud svikter. At drømmen om den evige kjærlighet er en hellig ting som ikke må ha sår. Også i 1

2 arrangerte ekteskap er det en forventning om at kjærligheten skal komme, men at den kommer etter at de har blitt et par. Det å skulle si noe om arrangerte ekteskap er problematisk. Jeg har møtt både unge og deres foreldre, som beskriver det samme ekteskapet veldig forskjellig, den unge som tvang, foreldrene som arrangert, men jeg vet jo samtidig at det finnes mange i Norge og ellers i verden som ser på ekteskapet som en for alvorlig institusjon til at to unge som er forelsket kan ta den avgjørelsen alene. Et ungt forelsket menneske er ikke stabil nok emosjonelt til å ta en så viktig avgjørelse som skal binde to familier sammen for alltid. Noen pakistanske mødre vi har snakket med kjenner seg igjen i påstanden om at det er vanskelig å være gode pakistanske foreldre i Norge. Handlinger som i Pakistan blir sett på som viktige og riktige/omsorgsfulle avgjørelser, som for eksempel det å finne gode kandidater for barna deres for å gifte seg, blir i Norge sett på som mas og i verste fall tvang. På den andre siden har jeg møtt mange unge som blir veldig provosert når arrangert og tvang plasseres sammen. De forteller alle historier om lykkelige arrangerte par, og opplever å bli plassert i offer-bås når arrangert og tvang sidestilles, og at en viktig del av deres kultur blir kriminalisert. Ingen god måte å oppnå dialog og gode løsninger på Jeg har møtt unge jenter som har kommet på kontoret mitt med stjerner i øynene fordi de skjønner at det ordnes i bakgrunnen av livene deres. Det hintes og det snakkes, og de har en tanke om hvem gutten det hintes om er. Det er stjerner av spenning og forventing heller enn redsel. De har ikke en tanke om at det kan gjøres på en annen måte, og er veldig fornøyde når de også liker søster, mor osv og det er en bra familie. De har ventet på anledningen lenge og gleder seg til å gå inn i en ny fase i livet. Jeg har også opplevd samme jente komme tilbake med noe som ikke kan beskrives som annet enn kjærlighetssorg, når det viser seg at den kommende svigerfamilien viste seg å ha skjulte agendaer (for eksempel for tydelig ute etter en økonomisk vinning) og de videre planene måtte skrinlegges. Drømmene om den framtiden måtte legges til side og søken etter en ny og verdig partner fortsetter, men 2

3 ikke av jenta selv. Mine forsiktige formaninger/utspørringer om de vet det kan være mange utfordringer med å gifte seg med en mann som er vokst opp i Pakistan når de selv er Norske, faller på stengrunn, for noe annet er ikke aktuelt. Familien er for viktig. Jeg har også møtt mødre til sønner i sutten av 20-årene som maser på sine foreldre om at de må skynde seg å finne en kone. De vil ha en pakistansk, men ikke ei som har vokst opp i Pakistan, og heller ikke i Norge, og foreldrene jakter i Danmark og England på en passende kone til sønnen sin. Det å finne en god partner er noe som hører til foreldrepliktene. -Heldigvis har jeg med meg disse historiene, for de ungdommene vi møter i Brobyggerprosjektet gir meg et sterkt ønske om å rope ut at ungdom ikke kan gifte seg med noen som skal komme til landet på familiegjenforening. -Det er en løsning som kanskje hadde reddet mine ungdommer, men som samtidig strider imot tanken om menneskers frie vilje og evnen til å gjøre egne valg. Hvor forskjellig er det og hva er forskjellig? Det som har slått meg, er at min oppvekst har gjort at jeg lett har kjent igjen problemstillingen, så jeg vil si noe om den: Jeg er fra Moelv. Moelv ligger i Ringsaker kommune, mellom mjøsbyene Hamar, Lillehammer og Gjøvik. Ringsaker var den kommuneni Norge som lengst hadde husmenn, noe vi alle er godt kjent meg gjennom Alf Prøysen. Jeg vokste opp i Moelv på 70 og 80 tallet, på den tiden Moelven bruk fremdeles var en hjørnesteinsbedrift, med rushtrafikk som Aksel Sandemose beskriver godt i En flyktningkrysser sine spor. Inndelig i sosiale lag var veldig tydelig, med arbeidere, funksjonærer, storbønder, presten, doktoren og direktøren. Dette var noe vi vokste opp med og noe vi hadde med oss når vi i tenårene begynte på å feste på bygdeungdomslags- fester. Det ble raskt tydelig hvem som var for bra og for dårlig for hvem, noe som allerede var forklart i læreres mer eller mindre gjennomtenkte kommenterer om slekt, foreldre og søsken opp gjennom skoleårene. Noen forhold var lagd i himmelen og alle skjønte at også foreldrene var veldig fornøyde med at han og hun hadde funnet hverandre.( Dette var forhold det ikke 3

4 alltid var like lett å bryte) Andre forhold var dømt til å mislykkes, og han eller hun fikk kanskje aldri muligheten til å bevise ovenfor venninner eller foreldre at han var annerledes enn storebror eller at det var mulig å ha tanker om en framtid selv med de foreldrene, som alle jo visste ikke var noe særlig. Det var også kanskje en grunn til at noen fikk gå på bygdeungdomslags-fester, der alle de unge kommende bønder var til stede, heller enn en vanlig fest på lokalet, selv om det var like mye medbrakt begge steder. Ved siden av disse festene var det andre fester, for storbøndene med spesielt inviterte venner, og jeg tenker at de festene har i seg mye av det samme som fester for spesielle sosiale til i Oslo: Muligheten for å finne en partner som passer for deg. Dette skal ikke være en historie om Ringsaker, men det er en historie som er fin å ha med seg, når jeg har møtt par og unge fra kulturer som vi beskriver som mer kollektivistiske. Det beskrives en total sosial oversikt og en tydelig tanke om hva som er en god brud eller brudgom, og mange av disse tankene er lett gjenkjennelige når man har vokst opp på den norske bygda. MEN det er en stor forskjell, og det er tanken om ære og at hvert individ lever og kan ta valg kun ut fra seg selv. Og at jenter og gutter er like frie til å ta valg. Tanken om arrangert ekteskap, når en storfamilie skal fungere sammen, er helt logisk. Ekteskap er for viktig til å være en avgjørelse som bare er opp til to personer. Det er ikke en avtale mellom to, men mellom to familier; ikke et privatanliggende men en kollektiv avgjørelse. Paret er henvist til hverandre, og er gift med en de ikke fungerer sammen med, er det ikke bare å gå. Det at foreldrene også skal like den (særlig kona til førstefødte sønn) som de skal bo sammen med resten av sitt liv, er fullt forståelig. Det er ikke bare to som skal respektere hverandre, men to hele familier. Når man får noen inn i familien som tradisjonen sier skal stelle deg som gammel, er det en trygghet å vite at hun kommer fra en god og omsorgsfull familie. 4

5 Dette er noe vi ser med motsatt fortegn for mange norske par som kommer til oss: Det vi ser på familiekontor, er at mange unge norske tar kontakt etter at de får barn. Det er kanskje først da at det virkelig blir tydelig at vi ikke har vokst opp i et vakuum. Da blir det tydeligere at vi har med oss forventninger om hva det vil si å være en far, en mor, et foreldre og kjærester. De tidligere små forskjellene kan bli helt uoverstigelige, og svigermor som bare var litt komisk slitsom før, blir helt uutholdelig med sin velmenende innblanding, og han tar ikke et oppgjør med sine foreldre, og han som har vært så for likestilling blir helt lik sin far, fjern og overlater alt ansvaret til henne. Hun på den andre siden blir akkurat som sin mor, maser og organiserer og gir ikke noe rom til ham. Når han skal gjøre noe, tar råd, mas og formaninger bort all lyst og alt eget initiativ. Også de to som hadde vært så enige på forhånd. En stor forskjell mellom ideen til ekteskapet gjør også noe med forventningene til parforholdet. Mens noen norske par kan oppleve at tosomheten og paret kommer i bakgrunnen når de får barn, er barn selve bekreftelsen på et vellykket arrangert ekteskap. Man blir gift for å få barn. Mange av parene som oppsøker familiekontor med bakgrunn fra kollektivistiske kulturer, har allerede opplevd at slekta har gjort sitt for å løse konflikten. Noen forteller om familieråd, der onkel og andre eldre er fløyet inn fra bokstavelig hele verden for å hjelpe paret til å komme fram til en løsning. Veldig annerledes enn mange norske foreldre/svigerforeldre, som også tar kontakt, for de er så fortvilet over å se at det unge paret ikke har det bra, men vil og kan ikke bry seg, for dette er privat om paret må løse det selv. Fordeler og ulemper med arrangerte ekteskap Arrangert kan være tvang. Noen av ungdommene vi har møtt, har ikke sagt noe til foreldrene i forkant; har ikke opplevd at det har vært rom for det. Når de etter at det har blitt holdt store fester i minst to land med flere hundre gjester og brukt store summer kommer og sier at de har opplevd seg presset, er det forståelig at foreldrene blir fortvilet. På samme måte som at det at det er så mange skilsmisser i vår kultur ikke betyr at alle kjærlighetsekteskap er dømt til å mislykkes, kan vi ikke si at arrangerte ekteskap kan sidestilles med tvang, men det er rom for mye sorg og 5

6 smerte hos de som ikke har opplevd at de har hatt et valg. Jeg snakket en gang med en ung indisk jente om forskjellen mellom arrangert og tvang. Hun sa hun selv hadde fått spørsmål fra sine foreldre om de skulle se etter en passende ung mann for henne. Hun ble da redd, men fikk forsikring og formaning fra sine foreldre om at dersom hun ikke var mer enn 99% sikker på om det var den riktige, så måtte hun si nei. Jenta er nå gift med en hun fant selv, men fortalt om prosessen med å få foreldrene til å godkjenne ham. For hennes familie var det viktig at hennes foreldre opplevde å ha en medbestemmelse, så hun spurte sin far, etter å ha fått god hjelp av andre til å legge inn et godt ord om den utvalgte. En annen kvinne fortalte meg at da hun kom som ung og nygift til Norge og til sin svigerfamilies hus, hadde hun mye og god støtte i sin svigermor, som passet på sin sønn og fikk han til å virkelig legge seg i selene for at hun skulle ha en god start på livet sitt i Norge. Moren ville ikke ha det på seg at den nye svigerdatteren ringte til sine foreldre og sa hun ikke hadde det bra, så hun ble båret på hendene og sønnen måtte virkelig jobbe. Ulemper er at man kan miste seg selv og sine egne følelser. Det er vanskelig å stå opp for at to menneskers lykke og frihet er viktigere enn flere titalls slektningers følelser. Det å måtte stå i dette sier det seg selv at kan være en stor bør på unge skuldre. På samme måte kan ansvaret som ligger i det FRIE valg være både handlingslammende og skape beslutningsvegring. Jeg spurte en av jentene i prosjektet; hun er selv blitt giftet bort, skilt og lever nå i et selvvalgt ekteskap uten å ha kontakt med foreldrene sine: Er det noe bra med arrangerte ekteskap? Hun kom med en lang og konkret liste: Arrangerte ekteskap blir bra når foreldrene finner en med samme interesse og like høy utdanning som jenta. Samme utdanning er viktig for å gi de unge et godt utgangspunkt for å få til en god kommunikasjon mellom det unge paret. Når det arrangeres et godt ekteskap, ses det også på utseende til de unge. De bør være på samme side av penhetsskalaen for å få et godt ekteskap. Når det gjelder 6

7 fordeler med arrangert ekteskap, så har man mer backup i et arrangert ekteskap enn i et kjærlighetsekteskap. I en familie som fungerer, kan jenta si til foreldrene at hun ikke har det bra, og så lenge det er de som står ansvarlig for valget, har de da plikt til å hjelpe henne av ekteskapet, de vil da også hjelpe henne til å bli gift igjen. Min jente bruker bildet om at det er vanskelig å gå i skostørrelse 38 når man er størrelse 40. dette gjelder også ekteskapet; det er ikke godt å bli presset inn i noe som ikke passer. Hun har bred støtte også fra vestlige forskere for påstandene sine. Likhet på flere felt er jo en god prediktir for et lykkelig forhold. Ved siden av dette med likhet, nevnes også FLAKS som en indikator. Dette er en faktor jeg vet at du Sissel også har snakket om. Konklusjonen hennes var: LIKE BARN LEKER BEST! Dette sammen med FLAKS (som jeg tenker også gjelder i norske par..) Vi blir i disse dager (og år etter år) underholdt av JAKTEN PÅ KJÆRLIGHETEN), der friere siles ut etter ulike kriterier. På mange måter gir dette oss et godt innblikk i hvordan man tenker ved arrangerte ekteskap: Den gifteklare har kandidater å velge imellom Kandidatene siles ut fra utseende, interesser, utdanning osv Man møter flere potensielle, noen forvinner med en gang, noen blir med videre. Noen utvalgte får treffe foreldre og gode venner, og kommer med innspill til den gifteklare. Det å oppsøke psykolog I det forebyggende arbeidet har mye av fokus vært å dempe tabu og stigmatisering i forhold til det å oppsøke psykolog. Vi jobber også med å finne ut hva som skal til for å gjøre norske psykologer mer oppmerksomme på å fange opp signaler fra mennesker som kommer fra andre kulturer. Det kan være at vi må legge om stilen vår noe for å vise at vi forstår, og vi har en jobb å gjøre for å bli sett på som brukbare hjelpere. 7

8 Det jeg har forsøkt å belyse, er at mye er likt, men mye er også forskjellig. Jeg tenker at et overfokus på kultur er like lite konstruktivt som å tenke at fultur ikke har noe å si. 8