Det er en tid til å søke og en tid til å tape

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det er en tid til å søke og en tid til å tape"

Transkript

1 Prolog Det er en tid til å søke og en tid til å tape 29. januar 1983, Nashville, Tennessee Jeg sitter alene hjemme og ser på kveldsnyhetene, sliten og sulten etter dagens arbeid. Jeg spiser en kald pizzabit og ønsker det hadde vært blanquette de veau. Reportasjen kommer mot slutten av NBCprogrammet. Reporteren, Jessica Schwitch, står på et åpent torg og snakker ivrig over bråket omkring seg. «Det viser seg at den beryktede Slakteren fra Lyon, Klaus Barbie, befinner seg her i La Paz i Bolivia under navnet Klaus Altman. Den tidligere nazioffiseren, som var ansvarlig for tusenvis av henrettelser og deportasjoner under andre verdenskrig, er endelig funnet, etter at han forsvant for nesten førti år siden» Jeg prøver å konsentrere meg om det hun sier, men puster tungt. Jeg skyver meg nærmere fjernsynsskjermen, får et glimt av dette monsteret og grøsser. Kanskje det er over nå. Endelig kan det være over. For så mange. For oss. For meg. Jeg slår automatisk nummeret til Atlanta. «Slå på nyhetene, Mama! Skynd deg!» «Vi sitter og ser på, Emile,» hvisker hun. «Kanskje vi endelig kan få flere svar.» «Kanskje det, gutten min. Det vil tiden vise.» Jeg har lyst til å minne henne på at det gjør den ikke. Tiden har hemmeligheter, mange hemmeligheter, i hvert fall i denne saken. Tjue år med hemmeligheter. Så er det stemmen til bestemor jeg hører, stemmen fra tjue år tilbake. Du vet at det er viktigere ting i livet enn å finne svar. Noen

2 kommer du aldri til å finne andre finner du. Så lenge det aller viktigste spørsmålet er besvart, virker det ikke så uutholdelig ikke å vite svaret på de andre. Selvfølgelig tenker jeg på ham, men samtidig tenker jeg på henne og lurer på om hun er i Bolivia, og om hun har hjulpet dem å finne Slakteren. Kanskje du aldri får se meg igjen, Emile, men denne ene tingen skal jeg gjøre for deg. Det lover jeg. Jeg greier verken å spise kald pizza, sensurere eksamensbesvarelser eller noe annet. Jeg sitter som i transe mens det dukker opp et reklameinnslag på fjernsynsskjermen. Jeg gjorde som du sa, bestemor. Jeg ga opp. Jeg lot det ligge. I mange år. Men det er kommet tilbake. Dette kan jeg ikke ignorere. Jeg reiser meg fra sofaen, griper regnfrakken og går mot døren, som om jeg bare kan kjøre til flyplassen og ta et fly fra Nashville til Bolivia. Hva er det jeg tenker på? Men jeg er nødt til å gjøre noe. Jeg går inn på soverommet og trekker ut en tynn, innbundet tegneseriebok om Tintin, helten fra guttedagene. Jeg lar boken falle opp på midten, stirrer på de ødelagte sidene, kniper øynene sammen og sier høyt, som i bønn: «La det være over. Vær så snill å la det være over.» Men det er ikke over. Kvelden etter er fjernsynsnyhetene fulle av Klaus Barbies grusomheter. «Da noen bombet yndlingsrestauranten til Barbie, lot han fem fanger meies ned med maskingevær. Likene lot han ligge, til skrekk og advarsel. Da soldater fra det tyske luftforsvaret ble skutt i nærheten, åpnet Barbie en hel fengselsblokk, som for å tillate rømning. Da fangene løp, ble alle tjuefire skutt ned» På en eller annen måte virker det galt å få denne mannens redselsfulle grusomheter vist på riksdekkende fjernsyn som om smerten som rev familien min i stykker, bare er et bilde på en skjerm, flimrende og flatt. Ingen nyhetsreportasjer kan måle hvor dypt såret er.

3 «Etter hvert som krigen fortsatte mot Tysklands nederlag, slo Barbie ned på hele landsbyer. Et av hovedmålene hans var jødene i Lyon. Mange av dem var kommet som flyktninger til dette området da Paris falt. Sekretærene til Barbie konfiskerte juveler og andre verdisaker fra folk som ble brakt inn til forhør. Mange jøder levde ikke lenge nok til å se jernbaneplattformen i Auschwitz fordi Barbie stuet dem inn i kvegvogner, uten mat og vann. Siden turen tok flere uker, døde alle sammen. Tyskerne måtte bruke gassmasker da de skulle kvitte seg med likene.» Jeg vil ikke høre mer. Jeg slår av fjernsynet og finner frem Tintin-boken fluktmekanismen min. Kanskje jeg lengter etter en av spionhistoriene til far. Hvor mange ganger i løpet av de siste årene har jeg ikke forestilt meg at han kommer inn på rommet mitt med denne tegneserieboken i hånden, med springkniven skjult inni? Men det kommer ikke en historie til, det er jeg sikker på. Hvis jeg ikke forteller den selv. Jeg setter meg ved skrivebordet, åpner boken og stryker enda en gang fingeren over sidene det er skåret hull i. Jeg setter et ark i den gamle Smith Coronaen min og skrur den frem til det rene, hvite papiret kommer til syne. Jeg vet hvordan jeg skal begynne denne historien, selv om jeg ikke har noen anelse om hvordan slutten vil bli. Jeg begynner å skrive. Klakk, klakk, klakk. Tastene treffer papiret og trykker disse ordene i svart: Alt har sin tid.

4

5 Del 1 En tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet...

6 en «Du kommmer til å stortrives i Amerika, gutten min!» Det hadde mor alltid sagt. «En vakker dag skal vi reise dit, og du kommer til å elske det.» Min franske bestemor jeg kalte henne Mamie Madeleine var ikke like entusiastisk. «Det er et land uten historie, ungt og stolt og med mye å lære. Pass deg for Amerika, Emile.» Likevel sto hun med hevet hode dagen før jeg skulle forlate hjemlandet mitt, Frankrike, stolt og stri, slik jeg kjente henne så godt, og hvisket med klump i halsen: «Det kommer til å gå fint, Emile. Fatt mot!» Hun hadde kysset meg to ganger, en gang på hvert kinn, og standhaftig holdt tårene tilbake. Dagen etter gikk min mor, Janie Bridgeman de Bonnery, og jeg om bord i et Delta-fly på Orly, uten at det var noen der for å si adjø til oss. I løpet av hele den åtte timer lange flyturen sa jeg ikke ett eneste ord til henne, prøvde ikke å dempe raseriet som banket i tinningene mine, tenkte ikke en eneste gang på hvordan hun kunne ha det. Jeg var sikker på at mor var lettet; hun kom seg bort fra Frankrike, bort fra en tilværelse som hadde holdt kveletak på henne i femten lange år. Jeg syntes ikke synd på henne. Jeg følte bare et voksende, sydende raseri som ville ha eksplodert hadde jeg åpnet munnen. Måten flyet landet på i Atlanta ga et nokså presist varsel om de neste ni månedene av mitt liv humpete, faktisk så humpete at jeg grep papirposen i lommen foran meg og spydde i den. «Du er helt grønn i fjeset, Emile!» forkynte mor så hele flykabinen hørte det. «Æsj!» kom det fra en unge på den andre siden av midtgangen. Jeg stirret rasende på mor, prøvde ikke lenger å skjule sinnet jeg 12

7 kjente inni meg, og freste til henne på fransk: «Det er din feil, alt sammen! Alt er din skyld!» Hun skjønte at jeg snakket om en god del mer enn å kaste opp på et fly, men hun sa ikke noe for å forsvare seg. Hun bare fortsatte å snu og vende på et hvitt lommetørkle hun hadde i fanget, som om hun kunne vri ut den undertrykte spenningen fra de siste dagene. Jeg skulle ønske en stemme fra himmelen hadde hvisket til oss der vi satt i flyet som ristet og skaket: «Alt kommer til å bli annerledes nå, Emile. Alt i livet ditt kommer til å forandre seg.» Jeg var nesten fjorten år da jeg flyttet fra Frankrike til Amerika med mor. Jeg hadde ventet på en forandring, håpet på den i året som var gått å vokse meg høyere, utvikle muskler, se at jeg fikk hår under armene og på overleppen. Men akkurat den dagen vi sto på flyplassen i Atlanta, omgitt av stabler med bagasje, ønsket jeg ingen forandring. Jeg hadde lyst å rømme tilbake til det jeg alltid hadde hatt, det velkjente og trygge. «Ærlig talt, Emile, hjelp mannen med koffertene!» kommanderte mor. Jeg så sint på henne og begynte halvhjertet å løfte kofferter ned fra bagasjebåndet sammen med en svart mann i blå uniform. Mama tok også i. På tross av sin størrelse og sitt vesen i lysegul drakt og høyhælte sko så hun ut som en reklame for en eller annen fransk parfyme var mor en svært bestemt dame. Hun skjøv koffertene noen nesten halvparten så store som henne langs gulvet bort dit hvor portøren stablet dem nokså tilfeldig på en lang tralle. Omsider kom vi oss ut døren til en ventende drosje. «Alt dette får ikke plass, frue,» sa portøren litt unnskyldende. En rund, dyprød flekk kom til syne på hvert av kinnene til Mama, hun rynket pannen litt og sa: «Vel, da får vi ta to. Får du plass til alt i to drosjer?» «Jeg kan prøve, frue.» Han vinket enda en drosje inn til fortauskanten, og de tre mennene begynte å laste inn i bilene. Jeg sto på fortauet og så på, med armene foldet hardt over brystet. 13

8 Når mor var virkelig sint, brukte hun å bjeffe frem ordrer til alle som ville høre, samtidig som hun rasende trakk i ett av de perfekt nappede blonde øyebrynene sine. I dag trakk hun intenst, og innimellom vred hun hendene. Hun hadde på seg solbriller de som lignet brillene Jaqueline Kennedy hadde brukt på alle bildene av henne etter at mannen ble skutt i Dallas i Texas for et år siden. Mama brukte disse solbrillene så ingen skulle skjønne at hun hadde grått stortutet, når sant skal sies selv om du på en måte kunne se det siden nesen hennes var litt rødere enn kinnene, og leppene skalv litt. Jeg sto ved siden av henne og svettet, og lurte på hva i all verden jeg hadde kommet til. Jeg beklager, men det ser ut til at du må forlate Frankrike. Det var ordene Mamie Madeleine hadde brukt dagen før. Stemmen hennes hadde vært høy og opphisset, øynene morske og fulle av tårer, og hendene hennes skalv da jeg bar kofferter ut på gårdsplassen til familiegodset et trettenhundretalls château som var blitt omhyggelig restaurert, og hadde gått i arv fra generasjon til generasjon. Faren min var forsvunnet, og mor og jeg skulle reise tilbake til Amerika. Mama prøvde å forklare det. Hun klemte meg tett inntil seg og sa: «Jeg kan ikke bli her lenger, Emile. Det er for vanskelig. Din far din far har funnet en annen, og» Det var akkurat slik det skjedde. To dager senere satt vi på flyet med trettitre kofferter og esker. Mor var hoven og rød i ansiktet etter alle tårene og mine brølende protester: «Jeg vil ikke reise! Jeg vil ikke reise. Papa kommer snart tilbake. Han kommer alltid tilbake. Jeg blir her!» Jeg ga meg ikke. «Du tvinger ikke folk ut av landet sitt sånn uten videre! Jeg vil ikke reise. Jeg vil bli hos Mamie Madeleine. Jeg vil ikke reise!» Men det hjalp ikke. Selv om de til vanlig var erkefiender, hadde de to kvinnene som styrte livet mitt blitt enige om dette: Mor og jeg måtte forlate Lyon umiddelbart. Min franske far, Jean-Baptiste de Bonnery, hadde i lange tider 14

9 vært kjent for å forsvinne i flere uker om gangen. Mama bortforklarte det alltid som forretningsreiser, men jeg lot meg ikke lure. Papa var spion. Han arbeidet riktignok på et regjeringskontor som rådgiver for folk som skulle ta viktige beslutninger, men jeg hadde lest nok detektivbøker til å skjønne at dette bare var et skalkeskjul. «Han er involvert i spionasje, ikke sant, Mama?» Jeg hadde spurt mor rett ut seks måneder tidligere. «Jeg er ikke en liten unge lenger. Du kan fortelle meg sannheten.» Hun hadde stirret forvirret på meg, og deretter tvunget frem en latter. «Jeg fatter ikke hvor du får disse merkelige ideene fra, Emile. Kan du ikke slutte å lese de bøkene og gjøre noe fornuftig? Far er på forretningsreise, han kommer tilbake om ti dager.» Hun hadde alltid hatt rett, helt til nå. Portøren stuet kofferter inn i bagasjerom og baksete. «Vi skulle ha ventet på ham, Mama. Han kommer alltid tilbake. Hvorfor er det annerledes denne gangen? Jeg vil vite det!» Jeg skulle ikke ha snakket til henne på den måten. Hvis Papa hadde vært der, ville han gitt meg en ørefik for å snakke så respektløst til mor. Men det var jo det som var selve saken. Han var ikke der, og denne gangen var det noe som var annerledes. Likevel ville jeg ikke godta Mamas forklaring. Jeg hadde trodd på henne hele livet, men nå, den eneste gangen jeg hadde nesten ugjendrivelige bevis på at hun snakket sant, trodde jeg henne ironisk nok ikke. Hun visste sikkert mye mer enn hva hun sa til meg. Men jeg visste mer enn jeg fortalte henne også. Jeg visste mer enn jeg orket å fortelle noen. Det falt meg ikke inn at det var hyklersk å skjule ting for Mama, og samtidig ta for gitt at hun skulle legge alt åpent for meg. Jeg hadde satt meg fore å finne ut mest mulig om far, og alle visste at en edel sak rettferdiggjorde noen små uregelmessigheter underveis. Jeg subbet lydig bort til bilene da mor rakte sjåføren en konvolutt med en adresse rablet på baksiden. «Kan du finne denne gaten? Den ligger et stykke nord for sentrum, tror jeg.» 15

10 Den svarte mannen løftet på hatten: «Skal nok få dere dit, frue.» Hun hadde sagt det nokså lett og tilfeldig, men jeg skjønte at Mama ble lettet over svaret. Bestemoren min hadde flyttet etter at mor dro til Frankrike. «Dessuten,» la Mama bestemt til, «vil vi gjerne spise lunsj på The Varsity på veien. Tar dere ekstra betalt for å sitte på parkeringsplassen et kvarter?» Han så på Mama som om hun hadde bedt ham betale flybilletten hennes tilbake til Frankrike, men før han rakk å si noe, la hun til: «Jeg skal betale for kald appelsinjus og pommes frites til dere begge, og dere kan bestille fra bilen.» «Da er det sikkert greit, frue,» smilte han og trakk på skuldrene mens han kikket bort på den andre drosjesjåføren. De to drosjene svingte ut på motorveien, og litt etter litt kom Atlantas byprofil til syne utenfor vinduet. Det lignet ikke på Lyon. Lyon hadde to elver som møttes i sør, håndhilste og fløt videre sammen. Jeg kunne ikke se noe vann i det hele tatt i nærheten av Atlanta, bare firefelts motorveier, moderne skyskrapere og biler. Massevis av store, flotte biler. Det virket ikke som denne store byen skremte mor. «Først skal vi få oss litt mat, Emile,» sa hun da sjåføren svingte inn på den digre parkeringsplassen til en rød- og gulmalt restaurant med et høyt, loddrett skilt der det sto The Varsity. Det var midt på ettermiddagen i Amerika, men magen min trodde det var natt, og mat var det siste jeg var interessert i. «Men tut på ham, da!» ropte hun til sjåføren, for å få mannen i den andre drosjen oppmerksom på at hun veivet vilt til ham at han skulle svinge inn på parkeringsplassen. Mor og jeg gikk ut av bilen og inn i lokalet. «Dette skal visst være verdens største drive-in restaurant,» forklarte Mama. «I mange år var det bare mulig å bestille fra servitørene ved veikanten, men nå kan du bestille her inne også.» Restauranten hvis man kunne kalle den det var grell i far- 16

11 gene, stappfull av folk og luktet stekefett. Jeg hadde aldri vært i en restaurant der jeg måtte stå i kø for å bestille maten, men Mama geleidet meg som om hun skulle ha gjort dette hele livet. Selv om jeg ikke hadde matlyst, var tanken på amerikansk mat forlokkende. En diger svart kvinne med en rød papirhatt der det sto The Varsity, lente seg fram over disken og sa: «Værs go?» Øynene mine ble store, og jeg trodde først hun snakket et fremmed språk. Jeg mumlet «unnskyld» på engelsk og ble rød i fjeset. Hun gjentok det samme, ubegripelige ordet. Jeg kikket forskremt bort på mor, sikker på at hun heller ikke skjønte noe. I stedet lo hun for første gang på flere dager, og smilte vennlig til kvinnen. «Fortell nå damen hva du vil ha, Emile.» Da det ikke kom en lyd fra meg, pekte mor på et skilt bak disken med menyen. «Det er ikke som i Frankrike, Emile, men du kommer til å bli vant til det,» hvisket hun og bestilte for meg. «En hamburger. Løkringer og en Coca-Cola.» Hun sa ordene langsomt på engelsk som om hun allerede kunne kjenne smaken av maten, og at den var deilig noe som bekreftet for meg at til tross for tårene og de skjelvende leppene, var mor lettet over å være tilbake i hjembyen sin. «Jeg skjønte ikke hva hun sa, Mama,» klaget jeg da vi hadde funnet plass ved en annen lang disk og vaglet oss på to krakker med svart vinyltrekk. «Ta det med ro, Emile. Du må bare venne deg til det.» Lunsjen var ulikt alt annet jeg hadde smakt. Far gjorde ofte godlynt narr av amerikansk mat, men når han var borte på forretningsreise, pleide mor å lage stekt kylling eller annen stekt mat, og jeg hadde begynt å like en del sørstatsretter. Men denne maten var så fet at hånden min glinset etter at jeg hadde tatt opp en håndfull løkringer. Jeg småspiste av hamburgeren, svelget en av løkringene hel og skylte det ned med en slurk cola. Kvalmen jeg hadde kjent på flyet, 17

12 rørte seg i magen min, så jeg unnskyldte meg og fulgte skiltet med Toalett som hang i enden av det store rommet. På døren sto det med kraftige, svarte bokstaver: Bare for hvite. Jeg syntes det var merkelig, for noen av kelnerne var svarte. Da jeg kom tilbake til bordet, spurte jeg mor: «Hvor går svarte mennesker på do?» Mama så litt forvirret ut, så trakk hun på skuldrene og sa: «Det er annerledes her, Emile. Jeg skal forklare det for deg siden. Spis opp maten din. Jeg vil ikke at du skal komme skrubbsulten hjem til bestemor.» Hun trengte ikke å forklare, tenkte jeg. Det var helt tydelig: I Amerika mente hvite mennesker at de var mer verdt enn svarte. «Nå må vi gå, Emile,» sa hun, og reiste seg og gikk ut gjennom den store restauranten. Drosjesjåførene sto utenfor bilene sine og gomlet pommes frites og snakket sammen. De virket ganske fornøyde med avtalen. Så snart vi var kommet ut fra parkeringsplassen, begynte mor å rote i håndvesken sin. Hun tok opp et etui med rouge og så seg i det lille speilet. «Er du nervøs, Mama?» spurte jeg. Hun tvang fram en liten latter: «Ja, jeg er vel det, Emile. Jeg har ikke sett bestemoren din på femten år.» Så slik var det altså. Etter femten års taushet dukket Mama uanmeldt opp utenfor døren til sin mor med en tretten år gammel sønn og en bagasje på trettitre kolli. Huset til bestemor lå på en liten høyde, tilbaketrukket fra den brede, skyggefulle veien. Hagen var stor og vid med grønt gress og store trær. Brisen fikk det til å se ut som om trærne vinket til meg, ønsket meg velkommen til huset sitt. Det var faktisk slik huset til bestemor så ut; komfortabelt og hyggelig, som en du gjerne vil bli bedre kjent med, en som inviterer til å komme og leke. Veggene var kledd med grå trespon. Franske hus var bygget av murstein dekket med murpuss, eller av stein som hadde sin opprin- 18

13 nelse i middelalderen en gang. På venstre side av trehuset var det et utbygg som Mama kalte innebygd veranda. Det virket som et hyggelig, luftig sted, et kompromiss mellom inne og ute. De to drosjene svingte inn oppkjørselen og slo av motoren. Mama rørte seg ikke på et helt minutt. Hun har bare godt av å være vettskremt, tenkte jeg. Omsider, da sjåføren snudde seg og så på henne, sukket hun dypt og sa: «Nå får vi se om hun er hjemme. Kom igjen, Emile.» Jeg fulgte henne bortover den hellelagte stien som svingte seg fra innkjørselen til trinnene opp mot inngangen. Mama nølte igjen, så åpnet hun en nettingdør, noe jeg aldri hadde sett i Frankrike, og banket på døren bak. Hun ga meg et tynt lite smil, strøk en finger under solbrilleglassene og ventet. Kvinnen som åpnet døren var rund og trivelig et av Mamas amerikanske uttrykk med grått hår samlet i nakken. Hun tørket hendene på et falmet forkle, uten egentlig å merke seg hvem det var som var kommet, da Mama sa: «Hallo, mor.» Bestemoren min gispet. «Janie! Hva i all verden!» Så brast hun i gråt og strakte armene frem mot datteren, som hadde vært borte så lenge. Det så nesten ut som om Mama visnet der hun lot seg trekke inn i morens klem ved den hvite døren. Jeg trodde hun skulle være stiv og stolt, som den sinte tenåringen hun alltid hadde sagt hun hadde vært. Men der sto hun og gråt sammen med den fremmede i forkle, og tørket øynene uten å bry seg det minste om de svarte strekene maskaraen laget på lommetørkleet og i ansiktet hennes. «Jeg er så lei for det, mor. Jeg er så lei for det,» gjentok hun igjen og igjen. «Jeg var ikke flink til å svare på brevene dine. Men jeg leste dem alle sammen, og har gjemt på hvert eneste ett. Jeg er så lei for det. Og nå er vi kommet hit.» Bestemoren min la hendene om ansiktet mitt. «Emile. Du må være Emile. Å, Janie, sønnen din,» hvisket hun stille. «Det herlige barnet ditt.» Min franske farmor var en kvinne jeg respekterte, men jeg følte 19

14 straks at min amerikanske bestemor var en kvinne jeg kunne bli glad i. Hun ville ha vugget meg på fanget da jeg var liten, tenkte jeg, bakt småkaker og lest eventyrbøker for meg. Jeg likte henne umiddelbart, og skjønte at overlevde vi denne kulturforandringen, ville det være på grunn av henne. Mama snufset, tørket øynene og foldet sammen solbrillene. «Det er så mye å forklare, mor» begynte hun. «Det kan vente, Janie. La oss få inn bagasjen din.» «Er det i orden at vi bor her hos deg noen dager? Bare til vi får orden på saker og ting?» «Selvfølgelig, Janie. Selvfølgelig kan dere bli her.» Snart var den store entreen fylt med koffertene og veskene våre, og Mama rakte de to drosjesjåførene en bunke grønne sedler, som jeg visste var amerikanske dollar. Vi gikk gjennom entreen og inn i et rom bestemor kalte dagligstuen. Det var fullt av slitte, komfortable møbler og, best av alt, bøker, massevis av bøker som var plassert uten noe spesielt system paperbacker sto ved siden av eldgamle bøker i skinnbind. De fylte hyllene på begge sider av peisen. «Vær så god og sitt,» sa bestemor. Jeg så at hun hadde tusenvis av spørsmål i blikket, men hun stilte ikke ett eneste av dem. «Du er sikkert skrubbsulten, Emile. Har du lyst på et glass melk og et smørbrød med peanøttsmør og fruktgelé? Det er vel mat for gutter som vokser?» Jeg kikket spørrende bort på Mama, som smilte og blunket til meg. «Det høres flott ut, mor. Men du skjønner sikkert at Emile ikke har det minste greie på peanøttsmør og fruktgelé.» Bestemor så sjokkert ut og lot som om hun var rystet. «Er det sant? Tenke seg til!» «Vi har ikke peanøttsmør i Frankrike. Barn spiser baguette fylt med sjokolade når de er sultne.» «Vel, jeg er redd det er helt tomt for baguette og sjokola- 20

15 de hos meg, Emile,» sa bestemor med et muntert glimt i øyet. Jeg greide nesten ikke la være å le, og selv om magen min fremdeles prøvde å komme til hektene etter løkringene, sa jeg: «Det er helt i orden. Jeg tar gjerne et sånt smørbrød.» Jeg fulgte henne ut på kjøkkenet og satte meg ved et lite, firkantet hvitt bord, og snart dukket smørbrødet opp foran meg på en blå og hvit tallerken. Jeg undersøkte det, tok de to firkantene av flatt, hvitt brød fra hverandre, slik at jeg kunne se hva som var inni. Peanøttsmøret lignet en mørkere paté, gåseleverposteien min franske bestemor kjøpte på markedet hver uke. Oppå var det smurt noe mørkt lilla, glatt, blankt og skjelvende, noe som kom fra et glass der det sto Welch s druegelé. Jeg var mistenksom. I Frankrike ble druer brukt til vin. Dette klisset her lignet så visst ikke geleene og syltetøyet Mamie Madeleine laget av frisk frukt og bær fra hagen. Amerikansk mat er svært foredlet, Emile. Du kan aldri vite hva du putter i munnen. Jeg kunne høre advarselen til Mamie Madeleine da jeg la brødskivene sammen og nølende tok min første bit. I Frankrike var det stor synd å kombinere søte ting som gelé med salte ting som peanøttsmør. Men i samme øyeblikk smaksløkene mine ble presentert for peanøttsmør og gelé, avgjorde jeg at når det gjaldt dette, var jeg i hvert fall glad for å være i Amerika. «Kom, skal jeg vise dere rommene deres,» sa bestemor. Mama og jeg fulgte henne opp den buede trappen. Det lå to soverom på hver side av gangen vi kom opp i. «Her skal du se, Emile. Dette kan være ditt rom.» Jeg var svært forundret over at bestemor, uten noe som helst forvarsel, kunne ha klart et rom i huset sitt. I Lyon var det alltid en svær affære å ha gjester, om det så bare var til et måltid. Det var en begivenhet som tok mesteparten av en uke å forberede. Men her tilbød bestemor meg et fullt utstyrt rom og sa: «Jeg håper du vil trives her. Beklager tapetet.» Forundret tenkte jeg: Kanskje bestemor har ventet i femten år på at 21

16 datteren skulle komme hjem. Kanskje dette rommet har ventet nettopp på dette øyeblikket. Det var små gule blomster på tapetet, og på veggene hang det innrammede trykk av store, franske kunstnere jeg hadde lært om på skolen Monet og Pissarro og Toulouse-Lautrec ved siden av innrammede bilder av mor som ung. Sengen så ut som den var tiltenkt en liten pike med gult sengeteppe og en bølgende hvit sengehimmel over. «Du kan legge klærne dine i skapet der,» sa bestemor og pekte på dørene på begge sider av sengen. Da jeg satte den ene kofferten min på gulvet, la hun til: «Det er litt loftsplass ved kvistvinduet. Du kan bruke den også.» «Tusen takk, madame,» sa jeg da hun snudde seg for å gå. Hun snudde seg tilbake, tok hendene mine i sine og sa: «Du kan kalle meg bestemor, hvis du vil.» «Tusen takk, bestemor,» gjentok jeg. Jeg likte smaken av ordet kanskje til og med bedre enn smørbrødet med peanøttsmør og gelé. Det bestemor kalte kvistvinduet, viste seg å være et høyt vindu i et utbygg fra skråtaket. I mitt rom var resultatet en liten alkove der det var bygget inn et skrivebord under vinduet. Jeg stirret ut av dette vinduet og ned på hagen foran huset med de høye trærne, og på en bred gate bortenfor innkjørselen, der en ung kvinne trillet en barnevogn. Jeg følte meg plutselig svært trett, og dumpet ned på sengen. Jeg legger meg bare nedpå et øyeblikk, sa jeg til meg selv da jeg hørte stemmene til mor og bestemor forsvinne bortover gangen. Men øynene mine lukket seg av seg selv, og før jeg visste ordet av det drømte jeg om et gammelt slott, en annerledes bestemor og faren min, som gikk sin vei et stykke borte, mens han så seg over skulderen og sa advarende: «Pass deg for smørbrødene med peanøttsmør og gelé.» Da jeg våknet, skinte ettermiddagssolen inn gjennom kvistvinduet, 22

17 og rommet kjentes tett og ubehagelig. Søvndrukken åpnet jeg øynene, gikk ut av rommet og over gangen, der jeg fant mor liggende slik jeg selv hadde gjort for et øyeblikk siden; fullt påkledd på sengen i dyp søvn. Jeg listet meg tilbake mot trappen og gikk ned for å finne de andre koffertene mine i haugen drosjesjåføren hadde etterlatt seg ved entrédøren. Bestemor var ikke å se noe sted, så jeg bar bagasjen ovenpå og bestemte meg for å begynne å pakke ut. Jeg fjernet forsiktig pene stabler med klær fra den største kofferten, helt til jeg fant bøkene med Tintin-tegneseriene på bunnen. Det var ni stykker, innbundne, hver på størrelse med en ringperm. Jeg lot alltid som om jeg lignet på Tintin, den unge helten liten og smart, med et hode som gjerne ville løse mysterier. Jeg pleide å tenke at hvis jeg bare hadde en hund som Tintins trofaste Terry, ville alt være fullkomment. Jeg la bøkene på en lav hylle ved siden av kvistvinduet. Så, etter å ha lukket døren, begynte jeg å ta ut klærne av den neste kofferten og deretter pakke ut «samlingen min». Jeg la hver enkelt ting på sengen. Først de gamle, gulnede avisene, så boksen med tegnestifter, pennen og sykkelpumpen. Deretter tok jeg opp en liten oljekanne, en hårbørste med trehåndtak og enda en tegneseriebok. Jeg studerte det gule rommet for å finne et godt gjemmested for tingene. Mama måtte ikke få vite at jeg hadde tatt dem med. Hun hadde ikke likt dem i utgangspunktet. Mama marsjerte inn i rommet der Papa og jeg satt på sengen min, og tok oljekannen bryskt fra meg. «Jeg trodde vi var enige om at du ikke skulle gi ham flere slike gaver til bursdagen hans. Er du helt gal, Jean-Baptiste? Jeg vil ikke at Emile skal stelle med slike ting. Du skal ikke lære ham opp til å bli revolusjonær.» «Ta det med ro, Janie! Han er en gutt. Gutter trenger litt eventyr.» «Han er ni. Hører du han er ni år gammel! Han er et barn. Jeg vil ikke at du skal påvirke ham med de grusomme krigshistoriene dine. Du får ikke lov!» 23

18 Jeg så storøyd på mens de snakket sint til hverandre, min far på fransk og min mor, som alltid, på gråtkvalt engelsk, mens leppene hennes skalv av sinne. Jeg var rasende på henne fordi hun hadde avbrutt en av de få stundene jeg hadde alene med Papa. Etter hvert fikk han roet henne ned og forsikret at han ikke ville ødelegge hennes elskede sønn, men selv jeg kunne høre overbærenheten i stemmen hans latteren også. Fra da av holdt jeg oljekannen og alle de andre underlige bursdagsgavene Papa hadde gitt meg helt fra jeg var rundt fem og hver bursdag etter det skjult for mor. Jeg tror ikke hun så dem noen gang, og hun hørte i hvert fall ikke historiene Papa lavmælt fortalte meg. Jeg gikk bort til kvistvinduet, bøyde meg ned, trakk i en messingknott og åpnet den lille døren som var innfelt i veggen. Bak var det et loftsrom som tydeligvis løp i hele husets lengde, helt til det møtte et annet kvistvindu i det andre soverommet i den andre enden av gangen. Jeg tok hver av tingene på sengen og la dem i en av de minste, tomme koffertene mine, løftet den flatt opp foran meg og bar den forsiktig bort til vinduet. Så satte jeg den inn på loftsrommet, lettet over at de mest dyrebare skattene mine var kommet velberget fra Frankrike til Amerika og nå var trygt ute av syne. Mama visste det ikke, men jeg var sikker på at denne samlingen kunne føre oss tilbake til Papa. Så stakk jeg hånden i bukselommen og tok opp en klokke, en billig gammel sak som likevel tikket. Jeg snudde og vendte på den, holdt hardt omkring den og slapp den ned på sengen. Jeg ble helt tørr i halsen. Så tok jeg klokken opp igjen og tenkte: Han fikk ikke engang sjansen til å forklare det. Bare tre dager tidligere hadde Papa kommet inn på rommet mitt før jeg la meg, rusket meg i håret og sagt: «Gratulerer med dagen, mon grand.» «Men det er to måneder til bursdagen min, Papa.» Han stirret på meg et øyeblikk, de lyse blå øynene var gjennom- 24

19 skinnelige, det svarte håret falt ned i pannen. Han så bekymret ut. «Ja, jeg vet det,» hvisket han og tok opp en liten, innpakket eske fra dresslommen. «I år kommer den tidlig.» Jeg rev fort av innpakningspapiret, ivrig og spent. Det var en klokke i esken, en helt alminnelig klokke med lærrem. «Takk skal du ha, Papa. Tusen takk.» «Den virker ennå, Emile. Viser tiden like nøyaktig som den gjorde den gangen i 1943.» «Kan jeg beholde den?» «Selvfølgelig. Du kan ha den på armen, hvis du vil.» Han tvang frem et smil. Jeg ventet forventningsfull på historien. Hvert år, når Papa ga meg «den virkelig gaven» min, den jeg drømte om i ukevis før fødselsdagen, pleide han å avsløre enda en del av sin smertefulle fortid. Jeg vet ikke hvorfor han følte seg vel ved å fortelle meg skrekkelige historier fra krigen, men han ble annerledes disse kveldene. Han gjenopplevde fortiden med samme stolthet og glede som en tenåring som skryter til vennene sine. Men den kvelden sa Papa ingen ting på en lang, lang stund. Han fingret med klokken og strøk meg deretter kjærlig over kinnet. Leppene hans var stramme og smale. Igjen så han bekymret ut. Jeg snudde og vendte på klokken, og prøvde å mønstre nok mot til å spørre ham om den. Plutselig banket det på døren. Uten å tenke dyttet jeg klokken inn i fars hånd, og han la den tilbake i lommen. «Beklager at jeg forstyrrer, Jean-Baptiste, men det er telefon til deg» «Bare ta imot beskjed, Janie, så skal jeg ringe tilbake.» Jeg sukket lettet. Telefonen ville ikke avbryte denne spesielle stunden sammen med Papa. Men mor gikk ikke sin vei. I stedet kom hun bort til sengen og hvisket: «Jeg tror det er viktig, vennen min. En mann som kalte seg Rémi sa at jeg skulle si at han beklaget at han ringte så sent, men det gjelder en last med varer» 25

20 Før mor fikk avsluttet setningen, var Papa på bena. «Si til ham at jeg kommer, Janie.» Det eneste jeg fikk frem var: «Men, Papa!» Han lukket døren, kom tilbake til sengen og knelte ned, ansiktet fullt av anger og beklagelse. «Får jeg ikke høre historien i kveld da, Papa?» Jeg kunne se brystet hans heve seg, se hvordan han svelget. «Nei, ikke i kveld, gutten min.» Stemmen hans var rusten, som om halsen var tykk av gråt. Jeg følte en blanding av skrekk og stolthet over den sterke følelsesmessige reaksjonen hans. Så gjorde han noe han aldri hadde gjort før. Han slo armene om meg og klemte meg hardt inn til seg. «Jeg er nødt til å reise igjen, Emile.» «Du kom jo nettopp hjem.» «Ja, jeg vet det, men jeg må dra igjen.» «Når da?» «I morgen, lenge før du våkner.» «Det er greit, Papa. Du kan fortelle meg historien når du kommer tilbake.» «Ja.» Stemmen var halvkvalt. «Du er nesten fjorten, Emile. Nesten en mann. Ta godt vare på moren din mens jeg er borte, hører du?» «Klart det, Papa.» Han holdt meg fast et øyeblikk til, så kysset han meg på hodet og gikk ut av rommet. Det var først senere det gikk opp for meg at han ikke hadde gitt meg tilbake klokken. Jeg må ha sovnet da, for plutselig ble jeg vekket av gråt og utydelige ord, sinte ord. Det var bekmørkt ute. Jeg listet meg ut av sengen og lyttet ved døren. Rommet til foreldrene mine lå litt lenger nede i gangen. Mama gråt, og Papa snakket svært bestemt. «Ro deg ned, Janie det er best for alle. Du må ikke miste fatningen, lov meg det.» 26

21 Gråten og samtalen fortsatte en god stund, men jeg greide ikke å skjelne mer av det som ble sagt. Til slutt krøp jeg til sengs igjen og sovnet. Neste morgen var far borte. Jeg gikk på skolen, takknemlig for at det var planlagt klassetur til de romerske ruinene og museet i nærheten av Vieux Lyon. Jeg hadde sett dem flere ganger, men jeg likte historie og visste at det ville holde tankene mine fanget. Vi gikk bortover en av de brolagte gågatene i Vieux Lyon. Solen skinte klart. Det var en praktfull dag tidlig på høsten, og jeg og vennene mine tøyset og lo og ertet jentene. Langs alle gatene satt folk på utendørskafeer og spiste og drakk. Da vi ruslet forbi en kafé, bråstoppet jeg og lot vennene mine gå i forveien. Ved et bord ikke mer enn fem seks meter fra meg satt far. Jeg kunne se profilen hans. Han hadde på seg den samme dressen som kvelden før, men det bekymrede uttrykket var helt borte. Han smilte, lente seg forover og så ut som han storkoste seg der han snakket med en ung kvinne på andre siden av bordet, med hånden over hennes. Det var noe forferdelig og intimt ved måten han tedde seg på. Det var veldig lenge siden jeg hadde sett far slik bekymringsløs og lykkelig. Jeg fikk en tung, vond følelse i magen og trodde jeg skulle kaste opp, men jeg bare sto der, ute av stand til å røre meg. Jeg hadde lyst til å hilse på ham, rope et hei, men den vonde følelsen var for sterk. I et kort øyeblikk møttes blikket vårt, fars og mitt. Han virket svært overrasket men bare et øyeblikk så en total likegyldighet, som om jeg ikke eksisterte, som om han aldri noensinne hadde sett meg før. Ved det ene, kalkulerende blikket hørte jeg ham rope i ørene mine: Gå vekk! Gå vekk! og jeg løp for å ta igjen vennene mine. Jeg hadde hørt om elskerinner. Frankrikes historie var spekket med saftige historier om dem. Alle de gamle kongene hadde hatt sine. Men av en eller annen grunn kunne jeg ikke tro at far hadde en, og at jeg nettopp hadde sett henne. 27

22 Jeg kjente en brå smerte over sviket hans, husket den harde klemmen fra kvelden før, kjærligheten i øynene hans og nå dette likegyldige blikket, totalt uinteressert. Likevel tvilte jeg ikke på at han ville komme inn på rommet mitt den kvelden og forklare alt. Han hadde ikke reist sin vei han hadde støtt på en gammel venn, bare en venn, og de hadde spist lunsj sammen. Han hadde en forklaring, det var jeg sikker på. Men far kom ikke tilbake, og dagen etter pakket mor koffertene våre, og dagen etter det igjen sto vi på jernbanestasjonen i Lyon, på vei til Paris og Amerika. På jernbanestasjonen ga Mamie Madeleine, rød i øynene og stram i ansiktet, meg enda en runde kyss på kinnene og en liten eske. «Denne er til deg, Emile.» Da toget suste mot Paris, åpnet jeg den og fant fars klokke. Nå satt jeg og holdt den i hendene, mens varme tårer rant nedover kinnene. Jeg var nesten fjorten og oppførte meg som om jeg var fem. Det var ikke noe mystisk ved at vi var i Amerika. Alle kunne skjønne hvorfor. Min far hadde en elskerinne, min mor hadde oppdaget det, og hun ville vekk. Eller kanskje hun hadde visst om affæren lenge, og til slutt fått nok. Stakkars Mama, jeg burde synes synd på henne, men det eneste jeg ville akkurat da var å skynde meg tilbake til Lyon, finne far og høre ham fortelle en fengslende historie om det han hadde opplevd under krigen, og hvorfor han hadde gitt meg denne klokken to måneder før jeg fylte fjorten. 28

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN

Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge

Detaljer

Hvem av de andre? To av ungene snorket, de lå stille på stolraden og sov. Den tredje lå lent utover tre stoler, med et

Hvem av de andre? To av ungene snorket, de lå stille på stolraden og sov. Den tredje lå lent utover tre stoler, med et Hvem av de andre? Hun hørte suset fra mennesker da hun gikk inn døren. Hørte det svake sukket fra dørene som lukket seg bak henne. Visste at hun måtte gå, gå bort til de andre menneskene, stille seg i

Detaljer

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina.

Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare Pass på hodet. Har du tak i armen? Ja. Og så beina. Puls? Nei. Pupiller? Nei Hvordan ser de ut? Jeg vet ikke. Svarte. Er de fiksa? Fiksa? Fiksert. Tømt. Døde. Få se. Jepp. Han er kald, han her. Rett ut armene hans. Hallo! Er du der? Ja. Sorry. Jeg ble bare

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Den som er bak speilet. Knut Ørke Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Leser du meg så lett?

Leser du meg så lett? Leser du meg så lett? Skrevet av: zion den sep 27, 2016 Tagget i: Sex, naken, erotikk Følelsen kom krypende. Jeg fikk frysning og kjente gåsehuden flytte seg over hele kroppen. Jeg følte at blikket hans

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. AMATØRENE Av: Pål Sletaune (IVER) Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. EXT. GATE UTENFOR/INT. GATEKJØKKEN ETTERMIDDAG En litt forhutlet skikkelse kommer

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter 1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn,

Detaljer

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN Roman forlaget oktober 2010 Det var den sommeren som var så varm at det virket som om den aldri skulle ta slutt. Jeg var på vei inn da Goggen kom ut av heisen med håndkle over

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

F R I F R A D E N A N D R E V E R D E N

F R I F R A D E N A N D R E V E R D E N F R I F R A D E N A N D R E V E R D E N Av: Tuva Haugseth Føttene sparker rundt henne, og armene veiver i luften. Det lyse, slitte håret henger helt flatt ned mens hun skriker så høyt hun kan. En tåre

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

Mahmona Khan. Når du minst venter det

Mahmona Khan. Når du minst venter det Mahmona Khan Når du minst venter det Om boken: Et lys nærmet seg og lyste opp hele sidespeilet. Charlotte øynet et håp. Den som kom kjørende ville helt sikkert oppdage henne. Hun trengte hjelp! Charlotte

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Gro Dahle Amerika Noveller

Gro Dahle Amerika Noveller Gro Dahle Amerika Noveller Takk til Eva Takk til familien min so much depends upon a red wheel barrow glazed with rain water beside the white chickens William Carlos Williams, 1923 Golfstrømmen Amerika,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Skjult. Av Loni Pedersen, 08.07.2012

Skjult. Av Loni Pedersen, 08.07.2012 Skjult. Av Loni Pedersen, 08.07.2012 Ada Dagene på kontoret blir lengre og lengre. Lurer på om han mistenker noe, jeg tror han aner at noe ikke stemmer. Alt utenom disse møtene virker så meningsløst; late

Detaljer

Ingunn Aamodt. Marg & Bein

Ingunn Aamodt. Marg & Bein Ingunn Aamodt Dukken Marg & Bein Utgitt i serien: Dødelig blitz - Arne Svingen Grusom spådom - Ingunn Aamodt Dødens glassøye - Jon Ewo Kannibalen - Ingunn Aamodt Mannen fra graven - Jon Ewo Den aller ondeste

Detaljer

mennesker leser og drikker kaffe

mennesker leser og drikker kaffe Agnès Martin-Lugand Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe Oversatt av Maya Veel Westberg Til Guillaume og Simon-Aderaw, mitt liv Vi regner med at han vil komme seg igjen etter en viss tid, og vi anser

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både 24.11.1984 På skråss mysterium Marit tenkte ofte på hva som skjer efter at vi dør, og mamma og mormor hadde fortalt at når vi dør, blir vi engler, og får vinger. En dag sto Marit og så på mamma, som skulle

Detaljer

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Skrevet av Lindsay Buck, Childnet International Illustrert av Ciara Flood

Skrevet av Lindsay Buck, Childnet International Illustrert av Ciara Flood Skrevet av Lindsay Buck, Childnet International Illustrert av Ciara Flood Det var en varm sommerkveld. Digiduck satt på rommet sitt, han var ferdig med alle leksene og koste seg med spill på internett

Detaljer

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman Rannveig Leite Molven Der skyene begynner Roman Han er fremdeles der da jeg kommer tilbake, sovende akkurat som noen timer tidligere. I halvmørket er ansiktet hans utydelig, men måten han puster på gjør

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

DEN USYNLIGE GUTTEN. Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

DEN USYNLIGE GUTTEN. Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas DEN USYNLIGE GUTTEN Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas Roller Mamma Pappa Eila Magnhild Muffe Mods Eldar Ambassadøren Konsul Knutzen Konsul Knauzen Forteller

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

JEG HAR VENTET PÅ DEG

JEG HAR VENTET PÅ DEG Mirjam Kristensen JEG HAR VENTET PÅ DEG Roman Forlaget Oktober 2014 MIRJAM KRISTENSEN Jeg har ventet på deg Forlaget Oktober as, Oslo 2014 Bokdesign: Frode Helland Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Detaljer

Barry Lyga. Blod av mitt blod. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Blod av mitt blod. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Blod av mitt blod Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til foreldrene mine. Ironisk nok. Del én Oppover klippeveggen Kapittel 1 Jazz åpnet øynene. Connie åpnet øynene. Howie åpnet øynene.

Detaljer

Ingrid Winters makeløse mismot

Ingrid Winters makeløse mismot Janne S. Drangsholt Ingrid Winters makeløse mismot Roman Tusen takk til Kjetil Til min egen familie Where are you heading? Everything is already here. Ted Hughes 1 Marimbalyden lot seg ikke ignorere. Etter

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Jostein Gaarder. Froskeslottet

Jostein Gaarder. Froskeslottet Jostein Gaarder Froskeslottet 1988, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25364-5 Bibliotekutgave - kun

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Markus og den store fotballkjærligheten

Markus og den store fotballkjærligheten Klaus Hagerup Markus og den store fotballkjærligheten Forfatteromtale: Klaus Hagerup er forfatter, dramatiker, regissør og utdannetskuespiller. Han er særlig kjentfor de fem bøkene om Markus.Den første

Detaljer

Frank Lampard. Frankie vs Pirat FK. Oversatt av Aleksander Melli

Frank Lampard. Frankie vs Pirat FK. Oversatt av Aleksander Melli Frank Lampard Frankie vs Pirat FK Oversatt av Aleksander Melli Til moren min, Pat, som oppmuntret meg til å gjøre lekser innimellom fotballslagene rundt om i huset, og som fremdeles er med meg hvert skritt

Detaljer

FORFATTERENS NOTAT Hendelsene det blir fortalt om i denne boken er ikke virkelige, selv om de kunne ha vært det, noe virkeligheten selv har vist. Enhver likhet med virkelige hendelser og personer er derfor

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer