nr. 1 - feb side 2-3 Fastetid s:10 Givertjeneste s:9 Laba (17 år), DR Kongo 13 år gammel ble hun kidnappet av soldater

Transkript

1 @:men ASKØY MENIGHETSNYTT Fastetid s:10 Givertjeneste s:9 nr. 1 - feb side 2-3 FASTEAKSJONEN: Laba (17 år), DR Kongo 13 år gammel ble hun kidnappet av soldater fra en av DR Kongos mange opprørsgrupper. Tre år senere er hun tilbake i hjembyen Bukavu sammen med datteren Patricia på ni måneder. Hvem som er pappaen, vet ikke 17 år gamle Laba. I over to år byttet seks menn på å voldta henne kontinuerlig. - De slepte meg med ut i jungelen. Jeg var redd, men torde ikke gjøre motstand, forteller 17-åringen. På markedet klarte hun til slutt å rømme og komme seg på en lastebil. Turen endte i Goma. Der bodde søsteren, som hjalp Laba med penger til billett hjem til Bukavu. I Bukavu fikk hun tilbud om opphold på et senter for demobiliserte barnesoldater. Samtidig oppdaget Laba at hun var gravid. - Familien min regnet ikke med meg lenger. Jeg brakte skam over dem. Men gjennom arbeidet i prosjektet fikk de informasjon, og etter hvert forstod de at det som hadde skjedd, ikke var min feil. I dag bor jeg sammen med mine foreldre. Laba har fullført seks måneders syopplæring. Stolt viser hun fram yrkesbeviset.

2 Årets fasteaksjon har temaet Ungdom ut av krig og krise. Kirkens Nødhjelp ønsker denne gangen å sette søke- Tekst: Kirkens Nødhjelp. Foto første side:bente Bjerche Foto neste side: Hege Opseth lys på situasjonen til barn og ungdom i land der det har vært langvarige konflikter og harde krigshandlinger. Askøy tek ansvar! Ungdom starter ikke krig, men er de som rammes hardest av krig og krise. Deres grunnleggende ret- UNGDOM UT AV KRIG OG KRISE Barn og ungdom blir hardest rammet av krig og krise. Flere millioner barn og unge er flyktninger eller internt fordrevne, ofre for sykdom, underernæring, kidnapping, menneskehandel og seksuell vold. De må alle leve med de psykologiske konsekvensene som krig og krise fører med seg. TV-linsene tek oss med til mange menneske som treng hjelp og støtte. Av og til kan avmakta ta oss, fordi utfordringane er så store og mange. Siste året har slett ikkje vore noko unnatak i så måte. Og media er avhengig av å presentera nytt stoff, nye lagnader, heile tida. Fasteaksjonen tek oss med også dit TV-linsene ikkje kjem, eller der dei har vore og så reist sin veg. For fasteaksjonen representerer det faste, trufaste arbeidet som Kirkens Nødhjelp støttar i 70 land. Og mange, mange menneske har fått eit betre liv takka vere vår innsats her til lands gjennom fasteaksjonen. Ungdom ut av krig og krise er tema i årets fasteaksjon. Det er eit døme på at Kirkens Nødhjelp er der lenge etter at TV-linsene er nedpakka. For det tek tid å byggja born og unge opp att etter krigsherjingar og traumatiske inntrykk. Men det er avgjerande for framtida i eit land at dette skjer! Askøy har gjort ein flott innsats og hatt ein god framgang i fasteaksjonen dei siste åra, og er no med og trekkjer landsgjennomsnittet oppover! Det vitnar om trufast arbeid og stor gjevarglede! Takk for det! Og lukke til med å nå nye høgder! Gunnar Kartveit - regionskonsulent, Kirkens Nødhjelp - tigheter og krav på beskyttelse brytes systematisk. Hva kan vi gjøre for ungdom som vokser opp i en krigs- eller krisesituasjon for å gi dem et nytt håp og en framtid i fred? Hvordan forstår man hva fred er når man bare har opplevd krig og uro? Kirkens Nødhjelp arbeider for å forbedre levekårene for barn og unge i krig og krise og sikre deres rettigheter og behov for beskyttelse. Fakta: Det finnes barn og unge som deltar i væpnede styrker i verden. Ca av dem er jenter. 2 millioner barn og ungdom under 18 år ble drept i voldelige konflikter mellom Flere enn 6 millioner barn og ungdom er såret og/eller påført varige funksjonshemninger. Mer enn 20 millioner barn og unge er flyktninger eller internt fordrevne. Enda flere barn og unge er ofre for sykdom, underernæring, kidnapping, menneskehandel og seksuell vold, og lever med de psykiske konsekvensene av krig og krise. De fleste kriger er i fattige land. Det gjør de fattige enda fattigere. Barnedødeligheten øker i land med krig og krise fordi infrastrukturen ødelegges, og helsesystemet bryter sammen. Unges mulighet for utdannelse reduseres dramatisk i krig og krise. Kirkens Nødhjelps fokus i arbeidet med unge etter krig og krise: Støtte barn og ungdom både gutter og jenter som har deltatt i væpnede styrker. Arbeide mot menneskehandel og seksuell vold og overgrep. Gi psykososial støtte til mindreårige som har vært utsatt for vold og overgrep. Sikre at barn og unge deltar i beslutninger som gjelder dem. Bevisstgjøre myndigheter, ledere og foreldre om deres ansvar for å beskytte og sikre barns og ungdoms rettigheter. Gi barn og unge opplæring i å håndtere konflikter og bygge fred. Arbeide for at barn og unge skal få tilbud om skole og utdanning, og at de skal få oppleve å være ungdommer med tro på en framtid. Forebygge hiv og aids og sikre helsetilbud, spesielt reproduktiv helse. Øke barns og ungdoms tilgang til rent vann og trygge sanitære forhold. STATISTIKK FOR INNSAMLING PÅ ASKØY Fakta om fasteaksjonen 2005: F Årets aksjonsdag er tirsdag 4. april. F Norges nest største årlige dør-til-dør-innsamlingsaksjon etter NRKs TV-aksjon F Rundt menigheter deltar i aksjonen, og alle som vil delta, kan melde seg som bøssebærer eller sjåfør ved å kontakte det lokale menighetskontoret. F konfirmanter og voksne er ute og går med bøsse denne dagen. F.aksj. F.aksj. F.aksj. F.aksj. Kr./innb. Kr./innb. Folketall Askøy ,19 5,97 Strusshamn Erdal Ask Tveit Herdla

3 innhold Mitt Bibelvers Side 2 Side 5 Side 6 Side 8 Side 9 Side 10 Side 11 Side 12 Side 13 Side 14 Side 15 Side 16 : Årests fasteaksjon : Hva er kirken? : Ny kapellan : Besøkstjeneste : Menighetsrådene : Givertjeneste : Y s men : Gudstjenester : Slekters gang : Plakater : Annonsører : ASKØY MENIGHETSNYTT Redaktør: Kapellan Tor Dag Kjosavik epost: tor.kjosavik@ askoy.kommune.no Redaksjon: Tove Sneås Skauge Johannes Kyte Layout: Øyvind Lerø oyvind.lero@hjemme.no Forsidefoto: Kasserer:Sissel Larsen Giro: Tor Dag Kjosavik REDAKTØREN HAR ORDET Stat og kirke Når dette nummeret havner i postkassene er innstillingen fra Gjønnes-utvalget offentliggjort. Gjønnes-utvalget er det fjerde offentlige utvalget som har behandlet forholdet stat-kirke i løpet av de siste 100 år. Hovedkonklusjonen har vært kjent en stund. Av utvalgets 20 medlemmer er det et fåtall som vil beholde dagens statskirkeordning. Det er også et lite mindretall som vil skille stat og kirke helt. Den debatten som allerede har startet, er altså ikke ny. Vi kan heller si at det har vært en kontinuerlig debatt om dette temaet de siste 100 årene, en debatt som også har vært uavhengig av utvalg og innstillinger. Det politiske klimaet nå tilsier at det denne gang vil bli forandringer slik som det f. eks. har blitt i Sverige. Hvilken modell og hvor lang tid det vil ta før forandringene kommer er ikke godt å si. Det er interessant å se at skillelinjene i debatten ikke går fram av det forholdet en selv har til kirken. Vi kan lett tenke at de som ikke selv deler den kristne tro eller sjelden eller aldri går i kirken, vil helt klart gå inn for et skille, mens aktive kristne vil beholde dagens ordning. Men slik er det ikke. Mange bekjennende kristne ser det som en uting at staten skal blande seg opp i kirkens saker og vil at Den norske kirke skal bli en fri kirke, skilt fra statlig styring. Frikirkefolk og humanetikere finner hverandre og går inn for et absolutt skille mellom stat og kirke. Andre vil gjerne beholde ordningen selv om de går lite i kirken. De har funnet sitt åndelige hjem i en av de frivillige organisasjonene og ser at dagens ordning gir store fordeler for deres eget arbeid, ikke minst økonomisk, selv om Dnk for dem bare er statens religionsvesen. Så har vi mennesker som er svært kritiske til kirkens presteskap og forkynnelse. De vil allikevel beholde statskirkeordningen. De mener at den garanterer lav terskel og stor takhøyde. Staten bør fortsatt utnevne biskoper slik at hele den folkekirkelige bredde blir ivaretatt. De snakker høyt om fare for utestengelse og diskriminering, og mener at vi må få en ordning som hindrer at kirken utvikler seg til en trangsynt sekt. Flertallet ser foreløpig ut til å ha havnet på et mellomstandpunkt. De mener at kirken må få større frihet. Samtidig bør Dnk ha en særstilling i samfunnet all den tid 90 % av befolkningen bærer sine barn til dåp og selv er medlemmer av kirken. Vi kan altså vente oss en intens debatt framover der gamle synspunkter vil bli båret frem med stor iver. Debatten vil foregå innenfor kirkens vegger og blant de mest aktive kirkemedlemmene. Mange er bekymret for at kirken skal splittes og bli delt opp i små frikirker. Andre ser store muligheter hvis flere mennesker får større ansvar for og et klart eierforhold til kirken. Men uansett hvilken modell som til slutt blir stående, må vi håpe og be om at debatten ikke må føre til mistenkeliggjøring og splittelse. Kirkeordningen er ikke et mål i seg selv. Vi må ha en ordning som gir kirken de beste muligheter til å nå moderne mennesker med evangeliet. Neste nummer kommer i uke 14. Frist for levering av stoff: onsdag 22. mars. Kom til meg alle som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett. Matt. 11, Dette bibelverset er godt å lene seg til og hvile i når en strever og livet kjennes tungt og vanskelig. Det er godt å vite at det er en som står klar til å ta imot oss, en som har tid til oss samme hvor vondt vi har det eller hvor travelt vi har klart å få det i livet vårt. Jesus vil gi oss hvile, men han vil også at vi skal ta på oss det som er hans åk og lære av ham. Det fordrer at vi holder oss tett til ham, ikke bare i de tunge stundene, men også i tider når livet er lettere å bære. I Nytestamenteutgaven Godt nytt fra 1975 har Annie Vallotton illustrert bibelverset ovenfor med en enkel strektegning som for meg er mer talende enn mange ordrike forklaringer. Børa av skyld og skam og nederlag lesser han av oss og over på sin egen rygg! Tegningen viser en krumbøyd Jesus som strever med den tunge børa, likevel sier han åket er godt og byrden lett. Den kjentes ikke slik da vi selv dro rundt på den. Det finnes et annet bilde som gjerne er mer kjent; mennesket som nærmer seg korset bøyd til bakken under den tunge syndesekken. Ved korset får han legge sekken fra seg, og så går han videre i livet rakrygget og trygg på at børa virkelig er tatt vekk Tove Sneås Skauge fra ryggen og gjemt og glemt ved korset. Det er du og jeg som får lov til å lesse av oss de tunge børene våre og legge dem ved korsfoten eller om du vil over på Jesu rygg. Det er vi som får del i den hvilen han vil gi oss. Vilkåret er at vi kommer til ham, og at vi er villig til å dele børa vår med ham, villige til å la ham ta den av oss og over på seg. TEOLOGI TEOLOGI Hva er kirken? Når vi i dag bruker ordet kirke tenker vel de fleste mennesker enten på kirkehuset eller på kirken som organisasjon. Ordet er en oversettelse av det greske ordet ekklesia som brukes mye i Det nye testamente. Men der er ikke ordet brukt for å beskrive noen bygning og knapt nok noe organisasjon. Derimot brukes det for å beskrive de personene som samles for å høre Guds ord forkynt. av: Tor Dag Kjosavik Ordet betyr egentlig de som er kalt ut dvs, fra folkemengden. Ordet brukes også på gresk for å beskrive verdslige forsamlinger, for eksempel om mennesker som samles i et interessefellesskap. Dette betyr selvsagt ikke at ordet ikke også kan beskrive huset det mennesker samles. Den første kirken eller menigheten i Jerusalem var liten og hadde ikke noe eget hus. Senere får vi høre om ulike hus der mennesker kom sammen. Dette kaller vi gjerne husmenigheter. Etter hvert som tusener av mennesker lot seg frelse, ble det nødvendig for de kristne å bygge egne gudshus synlig slik jødene hadde synagoger. De ble også kalt ekklesia. Behovet for organisering vokste også fram. Dette kan vi også se i NT. Jesus hadde selv utnevnt Peter til leder og når Paulus grunnla menigheter i Lilleasia og i Europa, var ikke disse helt selvstendige og uavhengige. Han førte selv tilsyn med dem. Slik vokste det etter hvert fram organisasjoner som ble mer eller mindre uavhengige alt etter hvilket land de befant seg i og hvilke språk og folkegrupper de omfattet. Samtidig ser vi at NT omtaler den universelle kirke som kalles Guds kirke (1 Kor 10,32) og av lokale enhetene. I bibeloversettelsen av 1978/85 og i den siste utgaven av NT oversettes ekklesia med kirke når det gjelder det universelle og med menighet når det dreier seg om lokale forsamlinger. Senere i kirkens historie oppstod det også ulike kirkesamfunn pga splittelse og uenighet om lærespørsmål og organisering. Hvem er kirken? I dagens kirkedebatt som dreier seg veldig mye om hvordan kirken skal organiseres og om hvem som skal bestemme i den, svirrer mange ulike ord og begreper i luften. Vi hører om statskirke, folkekirke, kirken selv og om den geografiske menighet. Her dreier det seg altså om kirken som organisasjon eller om kirken som et personalt begrep. Da blir det et spørsmål om hvem som egentlig tilhører kirken. Da kan det blitt for enkelt å si at kirken er alle dets døpte medlemmer og at alle dermed selvsagt har samme rett til å bestemme i kirken. Hvis 90 % av befolkningen er døpt og er står som formelle medlemmer i kirken, kan det lett bli et krav om at kirkens røst og mening må være den samme som folkeflertallets. For oss som tilhører en luthersk kirke, er det derfor viktig at vi går til denne kirkens bekjennelsesskrifter for å se om de kan hjelpe oss til å finne svaret på hvem kirken er. I den augsburgske bekjennelse (CA) het det i artikkel 7: Om kirken. Likeledes lærer de, at det bestandig vil forbli én, hellig kirke. Men kirken er de helliges forsamling, hvor evangeliet læres rent og sakramentene forvaltes rett. Ordet hellige gir kanskje inntrykk av en slags supermennesker som nærmest er feilfrie, men saken er den at Bibelen kaller alle som tror evangeliet, hellige (2 Kor 1,1). Tanken om den rene menighet CA artikkel 8 slår fast at selv om kirken i egentlig forstand er de helliges og sant troendes forsamling, er det også hyklere og onde mellom dem. Men dette betyr ikke at vi skal gå på jakt for å skille ut disse eller prøve å finne ut hvem som holder mål og har den rette tro. Kirken og den enkelte menighet skal også være åpen for alle som ønsker å høre til kirken. Jesus selv advarer i en lignelse mot forsøk på å luking i Guds åker(matt 13,30). Det har også vist seg i løpet av kirkens historie at alle forsøk på å skape rene menigheter har endt opp i strid og sektdannelser. I følge Luther har det derfor ikke noen mening å skjelne mellom en synlig og en usynlig kirke, ved at vi tenker at den synlige kirken er alle døpte medlemmer, men den usynlige kirke er de som virkelig tro. Luther sier: Kirken er skjult og de hellige er ukjente: Men den sanne kirke er samtidig synlig ved at det finnes bestemte kjennetegn. Der evangeliet forkynnes rent og sakramentene forvaltes rett, finnes det også troende for til Guds ord er det knyttet et løfte om at det ikke skal vende tomt tilbake. Derfor skal vi ikke være opptatt av hvem som egentlig tilhører Guds univeselle kirke, men heller hvor den sanne kirken er. Kirkens grunnvoll Samfunnet som kirken befinner seg midt i, er i stadig forandring. Verden er en annen enn da Bibelen ble skrevet. Folks oppfatning av hva som er rett og galt forandres også og kirken står stadig overfor nye utfordringer. Stadig møter også kirken krav om forandring og tilpasning. Og ett av kravene er at kirken ikke må ha meninger som går imot det som de fleste mener. Kirken kan på den ene siden havne i en konservatisme som forteller at noe er rett fordi de fleste har ment at det var rett i tidligere tider. På den andre siden fristes kirken til å la forkynnelse og moral tilpasses godtfolks oppfatninger for å virke så inkluderende som mulig. I denne spenningen er det nødvendig å minne om noen ord i ett av brevene til Paulus i Ef 2,20: Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. Kirken møter hele tiden utfordringen til å tolke Guds ord i en ny tid med nye problemstillinger, men grunnvollen for kirkens liv og lære kan ikke forandres. Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus. (1 Kor 3,11). Guds kirkes grunnvoll ene er Herren Jesus Krist. Ved ord og vann alene den er hans verk for visst. Da han på korset døde, han vant den som sin brud, så den sin Gud kan møte i rettferds rene skrud. NoS 537

4 Jan Helge Gram Eggestøl prestevikar på Askøy Besøkstjeneste Med utdanning frå dei tre teologiske fakulteta og praksis som studentprest, døveprest og speidarprest tykkjest det som om Jan Helge Gram Eggestøl, prestevikar på Askøy for to år, er ein særs allsidig person. Søndag 15. januar vart han innsett i tenesta under ei gudsteneste på Erdal, der han hovudsakeleg skal ha sitt virke. Prost Erling Kopperud og kapellan Egil Hjortland deltok under gudstenesta i eit nesten fullsett kyrkjerom på ungdomsskulen, der soknerådsformann Vigleik Stoveland las opp biskopens kallsbrev. Tekst og bilder: Harald Gjøsæter Eggestøl fortel at han er 43 år og er oppvaksen i Ølen. Hans kristelege bakgrunn karakteriserer han som ganske brei, med basis både i bedehus og KFUK-KFUM. Etter ein periode som ungdomssekretær tok han fatt på teologistudiet. Han hadde tankar om å reisa ut som misjonær, men av ymse grunnar vart ikkje det noko av. I staden vart det presteteneste, først studentprest, så døveprest, og dei ti siste åra kapellan i Fyllingsdalen kyrkjelyd. Kona heiter Kari Øritsland, og kjem frå Hinna. Ho er i design- og kommunikasjonsbransjen. Saman har ekteparet tre born i tenåra; Ingvild, Håvard og Olav. - Det såg ut for at du trivdest under den første gudstenesta hos oss. Er gudstenesta noko du set særleg stor pris på som prest? - Eg er svært glad i å arbeida med gudstenester, og å stimulera til at kyrkjelyden i gudstenesta skal fungera som eit levande samfunn. Eg meinar at det er dette samfunnet som skaper ei gudsteneste. Det er viktig for meg at gudstenesta blir skapt saman med nokon. At det ikkje er presten og organisten sitt prosjekt, men at det er noko som kyrkjelyden gjer saman. Difor er eg oppteken av å skape ein gudstenestekultur der den einskilde kjenner seg trygg nok til å bruka sine gåver. - Sjølv har eg liturgisk vidareutdanning og har tru på å bruka det mangfald av uttrykk som er i våre liturgiar og vår songtradisjon. Eg tenkjer at ei gudsteneste er eit reelt møte mellom den levande og skapande Gud og det livet som utfaldar seg i kvardagen der vi lever. Eg har og tru på at om vi maktar å skapa eit livsnært samfunn, er det også rom for andeleg erfaring. Den kyrkjelyden der vi er trygge for kvarandre og tenkjer godt om kvarandre, er eit samfunn der det er godt å vera. - Kva er du særleg flink til, og tør du å fortelja noko om dine svake sider? - Eg trur eg er særleg flink til å involvera andre, og er oppteken av at det den einskilde er god til og likar å drive på med, skal han verta utfordra til å arbeida med. Ulike menneske har fått ulike gåver. Tenk å kunna gjere noko til ære for Gud, som har skapt oss og gjeve oss desse gåvene! Når det gjeld mine svake sider, så kan eg gjerne nemna merkantilt arbeid, og heller ikkje EDB har eg heilt taket på. Men motivasjonen for å bli betre er stor! På spørsmål om kva han gler seg mest til å ta fatt på, svarar Eggestøl at han ser fram til å leita opp og gripa fatt i nye samarbeidsfelt og prosjekt som i utgangspunktet kanskje ikkje er så enkle å få auga på. - Eg trivest med å møta den einskilde der han er i livet. Om eg kan få vera ein prest som gjennom å gå saman med den andre og la den andre få høve til å sjå nye perspektiv på sitt eige liv, er det flott. Eg trur at alle er unike og at Gud har eit ønskje og ein visjon for kvar og ein av oss. - Har du noko tilknyting til Askøy frå før? - Det har eg ikkje. Mitt blikk på Askøy er heilt ope, og for tida er eg svært oppteken av å sansa. Landskapet er flott og eg trivest med at det er så nær sjø og hav. Lyset er godt. Omgivnadene merker eg tilfører meg noko, berre etter den korta tida eg har vore her. Det er også fascinerande å møta nye kyrkjerom. Kyrkjehusa på Askøy er svært ulike og det opplever eg er interessant og gjev høve til eit Under ei gudsteneste i Erdal 15. januar vart Jan Helge Gram Eggestøl innsett som prestevikar i Askøy for to år. Etter gudstenesta fekk han gode ord og blomar hjå prost Erling Kopperud. variert gudstenesteliv. Kva kyrkjelydsarbeid utanom gudstenesta er du mest oppteken av? - Eg vil nok ha eit ope blikk for, og prioritera det som alt er i gong, men må også sjå om det er naturleg å starta noko nytt. Utgangspunktet må vera at det er nokon som vil noko. I Fyllingsdalen engasjerte eg meg i speidararbeid. I speidarmiljøet har eg høyrt at nokon kallar meg speidarpresten. Det er ein flott tittel. Eg er oppteken av naturen og at vi må ta vare på skaparverket. I Erdal og Florvåg vil eg få ansvar for førti konfirmantar. Dei vil eg gjerne bruka mykje tid på. For tida er mest oppteken av andeleg utvikling. Det å vere open for at Gud kan forma meg og skapa noko nytt, er spennande. Å leve som kristen er å oppdaga Guds nærvær. Heilaggjering er å la Gud arbeida med meg, men også at eg sjølv strekkjer meg mot å leva eit sant og ekte liv. Å bli den eg er, skapt av Gud og frigjort i Kristus, er eit fantastisk perspektiv på livet. Og sjølvsagt vil eg konsentrera meg om arbeidet Erdal sokneråd. Det er eit flott råd med svært dyktige medlemar. Dei har sitt mandat frå folket i Florvåg og Erdal, og eg har mitt mandat frå biskopen. Saman skal vi gjera det vi kan for at den nye kyrkja kan bli eit kraftsenter i kyrkjelyden og lokalmiljøet. Der skal det vere mogleg å bli utfordra både andeleg, sosialt, kulturelt og intellektuelt. Det er så mange gode krefter og så utruleg med talent i kyrkjelyden. Det handlar om å dra lasset saman og la nye Erdal kyrkje verta ein møtestad og ein heim der det er godt å væra. sin utsende legg berre til: Ta godt mot nyepresten! REDEGJØRELSE Bjørgvin bispekontor har sendt ut følgende melding vedrørende prestesituasjonen på Askøy: Kapellan Trond Egill Moe er etter eget ønske innvilget permisjon i 2 år fra sin stilling som kapellan på Askøy. Han skal i den tiden tjenestegjøre som kapellan i Fyllingsdalen prestegjeld, i Laksevåg prosti. Moe vil bli boende i tjenestebolig på Askøy i permisjonstiden. Kapellan Jan Helge Gram Eggestøl vil tjenestegjøre i Askøy prestegjeld med primæransvar for Erdal sokn i denne tiden. Jan Helge Gram Eggestøl har tidligere arbeidet bl.a. som døveprest og de siste ti år har han vært kapellan i Fyllingsdalen menighet. Han startet sin tjeneste på Askøy ved årsskiftet. noe for deg? Kanskje du nå tenker hva er dette, eller hvem gjelder dette? For å ta det siste først. Egentlig gjelder det mange. Det gjelder alle dere som kan tenke dere å være en del av menighetens besøkstjeneste her på Askøy. Vi har allerede en gruppe som har gått på kurs og som har lyst å gjøre en innsats. Men vi ønsker å ha flere med fordi vi har et stort ønske om og tro på at vår tjeneste betyr mye i hverdagen til mange mennesker her på Askøy. Hva dette går ut på kan du lese om i det som nå kommer. Av soknediakon Jannicke Monstad Hana Har du lyst til å glede en annen? Som besøker har du muligheten. Mange mennesker, særlig eldre, er ensomme og mye alene. Som frivillig besøker i besøkstjenesten kan du gjøre noe med dette. Besøkstjenesten er en del av menighetens diakonale arbeid. Målet er at mennesker skal få oppleve fellesskap og kontakt. Hvem kan være frivillige besøkere? Viktigst er at du har lyst og at du har litt fritid å gi andre mennesker som trenger det. Kontakt og fellesskap er det viktigste Hva kan besøkstjenesten omfatte? Besøk/sosial kontakt Følge ut (spasertur, følge til lege osv). Enkle ærend og tjenester Følge til gudstjenester, eldretreff o.a. Telefonvenn Hvor ofte? Det vanlige er en times tid en gang i uken/hver fjortende dag. I utgangspunktet er det behov for at du besøker en person. Står jeg alene som besøker? Besøkerne samles ca. tre ganger i året til å samtale over tema og utveksle erfaringer Det er mulighet for nye besøkere til å gå på kurs dersom de ønsker det. Kan du tenke deg å bruke noe av fritiden din på å være med i en slik diakonal tjeneste? Menighetene på Askøy har ønske om å være med i denne tjenesten og skal vi lykkes i dette er du en viktig person! Den som sprer velsignelse, trives godt, den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv. Ordspråkene Hvem er tilbudet om besøkstjeneste for? Du som er mer alene enn du ønsker, er isolert, ensom. Om du har både hjemmehjelp, hjemmesykepleie og nære pårørende. Du som trenger følge for å komme deg ut, enten bare for å spasere, eller for å bli hjulpet til et eldresenter, for å få kjøpt deg sko osv. Du som har slitne pårørende som trenger avlastning Besøkstjenesten gjelder for alle aldersgrupper, men det er mest eldre vi får vite om. Når du nå har lest dette har du kanskje sett at du kan være en besøker, eller at du er den som ønsker å få besøk. Uansett på hvilken side du er ønsker vi at du tar kontakt. Du kan ringe soknediakonen i Askøy på telefon , eller kirkekontoret på telefon Vi som allerede er med i denne tjenesten samles på Kirkekontoret i Kleppestø torsdag 23. februar, kl Har du lyst å være med er du velkommen til å møte opp da! KYRKJEskyss til gudstenester i Herdla kirke Kontakt Ivar Eidsaa, tlf

5 Menighetsrådene i Askøy Bønnekasser I neste nummer vil vi komme med en nærmere presentasjon av de nye menighetsrådene. Takk! Med dette vil vi rette en hjertelig takk til alle de menighetsrådsmedlemmene som fullførte sine verv ved utgangen av Takk for godt samarbeid og for alt dere har gjort for menighetsarbeidet i de respektive råd. Øystein Skauge, sokneprest Ask menighetsråd: Øystein Robbestad, leder Jon Magne Sønstabø Marianne Steen Gunvor Sagstad Connie Haugland Pernille Marie Romarheim Erstad. Varamedlemmer: Øyvind Fluge Grethe Berglund Odd Magne Utkilen Stig Ove Normann Erdal menighetsråd: Vigleik Stoveland, leder Inger Lillian Hjortland Linda Helen Stendal Lystrup Trude Jorunn Hovi Kjell Roald Bergsvik Bodil Birkenes Varamedlemmer: Grethe Oddny Hovden Eide Turid Åselie Rise Harald Gjøsæter Aslaug Marie Yddal Vestbøstad Tone Myking Andersen Herdla sokneråd Reidun Eli Håpoldøy, leder Ivar Eidsaa Karen Skråmestø Terje Knut Halvorsen Randi Sørhaug Geir Kvinge Varamedlemmer: Therese B. Ellingsund Anny Vassliås Bekkenes Linda Sivertsen Træet Nina Osberg Fauskanger Menighetsrådet i Strusshamn Nils Arne Sæbø, leder Trond Thorsen Johannes Kyte Bertha Pauline Vik Siv Klubben Mosevoll Sigurd Tonheim Varamedlemmer: Linda Aslaug Guttormsen Karl Johan Tangset Lillian Nesheim Per Erling Pedersen Cecilie Bettina Larsen Menighetsrådet i Tveit Doris Karin Stikholmen, leder Thor Arne Borlaug Grethe Kråkenes Jan Ingve Grønnevik Berit Hilde Brunchorst Garmann Leif Olaf Monsen Varamedlemmer: Erita Nilsen Bjørg Husevåg Ellingsund Kjell Arne Halln Pedersen Lillian Ovidia Hetlevik Norunn Lilly Andreassen For 7-8 år siden ble det satt opp bønnekasser i alle kirkene. De står ute i våpenhuset på et bord sammen med penn og papir. Et oppslag oppfordrer kirkegjengere til å skrive ned bønnebegjær på en lapp og legge den i bønnekassen. De kan skrive ned ønsker om forbønn for seg selv eller for andre, Hvis det skal bes for andre med navns nevnelse, må det være klarert med vedkommende på forhånd. Bønnelappene vil bli båret fram til alteret under salmen etter prekenen og presten vil ta bønnen med i menighetens forbønn. Den første tiden etter at disse bønnekassene ble satt opp, ble det ofte lagt flere lapper i kassene ved hver gudstjeneste. Men nå har det stilnet og kassene er sjelden i bruk. Vi minner derfor kirkegjengerne på disse kassene og oppfordrer alle som ønsker forbønn for seg eller for andre til å bruke dem med frimodighet. Fil 4, 6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! TDK Givertjeneste Vi er i gang med det store prosjektet som menighetsrådene i Strusshamn og Tveit har stilt seg bak. Oppstart av ny menighet på Juvik/Krokås og menighetsutvikling i Tveit. Menighetsprest Arve Hansen Haugland ble innsatt i tjenesten i begynnelsen av januar. Finansieringen av prosjektet er langt på veg bygget på en frivillig givertjeneste. Dette har det vært orientert om i kirkene i Strusshamn og Tveit, og en del givere har allerede meldt seg og lovet å bidra med til dels store beløp gjennom kommende år. Men vi trenger flere givere, og oppfordrer til å sende inn slippen nedenfor til: Givertjenesten i Askøy prestegjeld Kirkekontoret Florvågveien KLEPPESTØ I Strusshamn er det pr. 25. januar lovet et beløp tilsvarende kr i løpet av Denne menigheten må i alt skaffe ca kr i løpet av året. Giverbarometer: I Tveit er det til samme tid lovet kr i løpet av Målet i Tveit er at menigheten bidrar med ca kroner. Begge menighetsrådene vil legge penger i prosjektet fra menighetsrådets kasse. Ja! Jeg vil bidra med følgende beløp til givertjenesten i Askøy prestegjeld: " Årlig beløp: Kroner... Dette fordeles med kr..... oen gang pr mnd oen gang pr kvartal ohalvårlig oårlig (kryss av for ønsket alternativ) Nødvendig bankgiro tilsendes! Et rom for stillhet, bønn og meditasjon. Pusterom kan ta en liten pause og forhåpentligvis også få litt påfyll både for kropp og sjel før du igjen går ut i hverdagen. et rom der du ojeg ber om at beløpet innberettes til skattemyndighetene for å få refusjon over skatteseddelen. Mitt personnummer er: (11 siffer)... Beløpet skal registreres i ostrusshamn menighet otveit menighet (viktig at du krysser av) Vi spiser et måltid mat sammen, vi har en stille meditasjonsvandring i kirken og vi avslutter Med hilsen med nattverd Du er velkommen til et anderledes fellesskap i Ask kirke tirdag 21. februar, tirsdag 21. mars, tirsdag 18. april og tirsdag 23. mai. Vi starter kl og holder på til kl pusterom Navn:..... Telefonnummer: Adresse:... Egenhendig signatur:...

6 Familiesidene Fastetid Faste gjør festen større - Fasten gjør at skillet mellom høytid og hverdag blir større, og festen blir tydeligere. Hjemme hos Vigdis og Rune Øystese har de over flere år markert fasten ved å unnvære TV-titting. De hadde nemlig fjernsynsfaste. - Fra askeonsdag til påskeaften har vi hatt fjernsynsfaste, fra ungene var små og helt fram til i dag, forteller Vigdis Berland Øystese. Unntaket var søndagene, da var det fastefri; søndagene er alltid festdager i kirkeåret, og ved å unnta dem fra fasten, blir de løftet fram på en spesiell måte. Da barna var små, var vi helt uten fjernsyn i fasten, men etter hvert som de ble større, fikk de velge enkelte program. Det er bevisstgjørende både for store og små å se gjennom TV-programmet for kommende uke for å finne det vi virkelig ønsker å se. Da oppdager vi fort at det er mye der som kan unnværes! Vi er hjemme hos Vigdis og Rune Øystese på Berland. Rune er bortreist til Eritrea, men Vigdis Berland Øystese forteller gjerne fra tiden da barna var hjemme, og familien gjennomførte fjernsynsfaste i fastetiden. I dag er det bare yngstemann som bor i barndomshjemmet til Vigdis på Berland. De andre har for lengst flyttet hjemmefra. Mas - Med fire barn i huset, ble det ikke mye mas om å få slå på TV en? - Nei, mas på å få se TV hadde vi ikke noe særlig av, men samtidig må jeg innrømme at det ikke var noen av barna som syns det var særlig festlig. De syntes det var litt kipt, men de oppdaget også at de fikk tid til helt andre ting. Og så kunne de jo springe ned til besteforeldrene som bodde i underetasjen og se TV der. De hadde ikke noen slike restriksjoner. Nå, etter at barna har blitt voksne, kan de se at det også hadde sine fordeler å ha fjernsynsfri og få bedre tid til andre ting. til andre oppgaver. Dette var litt utfordrende for oss voksne. For vi kunne ikke ta fra barna et gode og ikke gi noe tilbake. Det betydde at Rune og jeg måtte være mer aktive med blant annet høytlesning og spill. Rune er spesielt flink til det å lese høyt. Vi ønsket også å forberede påsken ved å lese fra Bibelen og snakke om det som hendte på bibelens tid. Vi prøvde også å snakke om at det å ha goder, ikke er en selvfølge, og at det er mange som mangler det mest nødvendige i hverdagen. Fastebøssen kan være en synlig hjelp til å tenke på hva andre savner, og hva vi kan bidra med. Tidstyv - Men var det ikke fristende å slå på TV en etter at barna hadde lagt seg? - Nei det kunne vi ikke gjøre, en avtale er en avtale, og vi vil ikke lure barna våre. Behovet er heller ikke så stort. Jeg føler ofte at fjernsynet er en tidstyv. Jeg er ikke noe særlig glad i å se TV. Fjernsynet låser deg mer fast enn hva f.eks. radioen gjør, men samtidig må jeg innrømme at det er kjekt å se TV-program i lag. Bevisst hva du forsaker - I andre religioner, for eksempel islam, så er fastetiden mye tydeligere enn i vår kirke; hvorfor er ikke fastetiden så sentral i folks bevissthet i den vestlige verden? - Jeg tror det har noe med at vi er ikke vant til å forsake så mye, med mindre det gjelder Tekst & foto: Johannes kyte vi skal kjøpe noe som vi har lyst på. Vi låner heller pengene. Jeg tror at ved å ta så mye inn i livet vårt som vi gjør i dag, både ting og aktiviteter, så blir noe forskjøvet, men gjerne uten at vi tenker over det. Ved å unnvære noe, blir du mer bevisst på det du har, og det du forsaker. Men folk må selvsagt finne ut hva de vil bruke fastetiden til selv, om det er fjernsynsfaste, snopefaste eller andre ting de vil forsake. For det å unnvære noe som betyr noe, har egenverdig i seg selv. Jeg hadde ønsket at fasten kunne gli mer inn i folks bevissthet. For det å redusere hverdagsnytelsen gjør at skillet mellom høytid og hverdag blir mye tydeligere, og festen blir enda større. Y s men et forum for kameratskap og samfunnsengasjement Vi har sett dem i aksjon på kirkemiddager i Stusshamn, friluftsgudstjenester på Dronningen og møtt dem i andre sammenhenger de siste 10 årene: Askøy Y s Men s club. I 9 år har denne klubben eksistert, men fortsatt er det mange som lurer på hva Y s men er for noe. Av Roald Øvrebø - Vi har kanskje ikke vært så flinke til å informere om oss selv, sier president Thor Lütchen Lehn Han forteller at Y s men er en internasjonal organisasjon med klubber i 72 land fordelt på alle kontinenter. - I Norge har organisasjonen 1765 medlemmer i 70 klubber. Medlemmene er voksne kvinner og menn som ønsker å gjøre en aktiv innsats for det lokale barne- og ungdomsarbeidet tilknyttet Norges KFUK-KFUM eller den lokale menighet. Vårt motto er: Vi vedkjenner oss den plikt som medfølger hver rett! Klubben på Askøy ble stiftet i 1997 og har i dag 23 mannlige medlemmer. Mange av de andre klubbene i Norge har både kvinnelige og mannlige medlemmer. På Askøy har vi imidlertid sett behovet for å ha et møtested for menn. Derfor er vår klubb en ren mannsklubb, sier Lütchen Lehn. Han forteller at klubben skal være et kameratslig møtested med høy takhøyde og lav terskel. - Y s men er en klubb med kristent fortegn. Det ønsker vi å være tydelig på, men vi ønsker å være like tydelig på at her skal være rom for alle, enten man har et avklart eller mer uavklart forhold til kristen tro. - Vi har møter en i måneden. På møtene er det et aktuelt foredrag, enkel servering, en kort andakt eller kveldstanker, og klubbsaker. I tillegg til møtene drar vi på turer/utflukter og støtter lokalt barne- og ungdomsarbeid innen KFUK-KFUM. Vårt prosjekt i denne sammenheng har vært Skotnes leirsted. Askøy Y s Men s Club har også engasjert seg i internasjonalt samarbeid. Dette har særlig kommet til uttrykk i form av samarbeid med vår vennskapsklubb i Litauen, Vilnius Y smen s Club. Vi hadde stort besøk av denne klubben her på Askøy sommeren 2004, og var på gjenvisitt i Litauen høsten Dette har vært noen av de store høydepunktene i klubbens historie. De månedlige klubbmøtene er vår viktigste aktivitet. Her legger vi vekt på kameratskap og personlig utvikling i et kristent miljø. Foredraget er det sentrale på disse møtene. Vi ønsker Sommeren 2004 hadde Askøy Y s Men s club besøk av vennskapsklubben sin i Vilnius. å oppmuntre til samfunnsengasjement. Derfor tar vi opp en rekke forskjellige emner på klubbkveldene våre. Det kan variere fra lokale saker og saker som er aktuelle på nasjonalt plan, til internasjonale tema. Denne våren får vi blant annet besøk av stortingsrepresentant Laila Dåvøy som vil ta et tilbakeblikk på tiden hennes som statsråd, og vi får besøk av Pål Håvard Giezendanner og Erlend Spurkeland som skal ha en kveld med tema Kjør ne på ferjo. Førstnevnte er utvandret askøyværing og vi tror det kan bli en morsom kveld med de to humoristene. Programmet for øvrig utover våren ser slik ut: Tirsdag 7. februar: Sturla Olsen: Å være ortodoks kristen i Norge. Tirsdag 14. mars: Her står vi? Hvor går vi? Tirsdag 4. april: Laila Dåvøy: Det å være statsråd. Tirsdag 9. mai: Håvard Giezendanner/Erlend Spurkeland: Kjør ne på ferjo! Tirsdag 13. juni Blåtur i det grønne. Dersom du er interessert å være med oss er det bare å stikke innom på en av de aktuelle kveldene. Vi holder til i Voll, ved siden av lensmannskontoret i Kleppestø, og starter møtene klokken Du kan også ta kontakt med noen av styremedlemmene: Thor Lütchen-Lehn (president), tlf Steinar Haugen, tlf , Roald Øvrebø, tlf , Jørgen Løchen, tlf eller Arne Hansen, tlf Gi noe tilbake For motivasjonen for ha fjernsynsfaste var nettopp det å ha tid til andre ting. Vi fikk mer tid til hverandre og mer tid slanking. I dag sparer vi ikke når I mange år har Askøy Y s Men s club hatt friluftsgudstjeneste på Dronningen en av søndagene i september. Bildet er fra en av disse gudstjenestene hvor et av medlemmene i klubben, Lars Hana er prest.

7 Vi gratulerer de hjem som har fått sine barn døpt. Vi ønsker de nygifte til lykke. Vi lyser fred over dem som har gått bort. Gudstjenester 22. feb apr Såmannssøndagen Høymesse. Kapellan Hjortland. Dåp. Offer til Høgmesse. Vikarprest Hellemann. Nattverd. Offer til Bibelselskapet. Haugland og kapellan Kjosavik. Nattverd. Offer til Bibelselskapet. Lillebror barnehage Gudstjeneste. Menighetsprest Hansen Haugland. Offer til Tveit Gudstjeneste. Menighetsprest Hansen Haugland. Offer til Kristi forklarelsesdag Høymesse. Sokneprest Skauge og kapellan Kjosavik. Dåp og nattverd. Offer til Storfamiliegudstjeneste. Kapellan Gram Eggestøl. Dåp. Offer til Tveit kl Haugland. Dåp. Offer til Familie og media Søndag før faste Høymesse. Kapellan Gram Eggestøl. Nattverd. Offer til misjonsprosjektet i Mali. Høgmesse. Kapellanene Hjortland og Kjosavik. Dåp. Offer til kyrkjelydsarbeidet. Haugland. Nattverd. Offer til Askeonsdag Strusshamn Fastegudsteneste. Sokneprest Skauge. Nattverd. Offer til søndag i faste Høymesse. Kapellan Hjortland. Dåp. Offer til Sjelesorgsenteret på Haraldsplass. Lillebror barnehage Familiegudstjeneste. Sokneprest Skauge. Offer til menighetsarb. Strusshamn Lovsangsgudstjeneste. Kapellan Hjortland og soknediakon Monstad Hana. Dåp. Offer til Tveit Høymesse. Sokneprest Skauge. Nattverd. Offer til menighetsarb Ask Fastegudsteneste. Vikarprest A. M. Haugland. Nattverd. Offer til søndag i faste Høgmesse. Kapellanene Hjortland og Kjosavik. Dåp og nattverd. Offer til Normisjon. Haugland. Nattverd. Offer til Erdal ungdomsskole Høymesse. Kapellan Gram Eggestøl. Nattverd. Offer til Menighetens årsmøte Tveit Fastegudstjeneste. Kapellan Hjortland. Konfirmanter deltar. Nattverd. Offer til søndag i faste Haugland. Nattverd. Offer til Temagudstjeneste. Sokneprest Skauge og soknediakon Monstad Hana. Dåp. Offer til Basar. Tveit Familiegudstjeneste. Kapellanene Gram Eggestøl og Kjosavik. Dåp. Offer til Lillebror barnehage Familiegudstjeneste. Menighetsprest Hansen Haugland. Nattverd. Offer til Herdla Fastegudsteneste. Vikarprest A. M. Haugland. Offer til kyrkjelydsarbeidet Maria budskapsdag Høymesse. Kapellan Gram Eggestøl. Nattverd. Offer til Storfamiliegudstjeneste. Kapellan Hjortland. Nattverd. Offer til Herdla Høgmesse. Vikarprest A. M. Haugland og kapellan Kjosavik. Nattverd. Offer til Israelsmisjonen. Tveit Gudstjeneste. Menighetsprest Hansen Haugland. Offer til søndag i faste Familiegudstjeneste. Kapellan Gram Eggestøl. Dåp. Offer til KFUK/M. Kirkekaffe/saft. Familiegudstjeneste. J. Mydland. Lysglimt deltar. Offer til Maisha Mema. Høymesse. Sokneprest Skauge. Dåp. Offer til Menighetens årsmøte. Tveit Høymesse. Kapellan Hjortland. Nattverd. Offer til Menighetens årsmøte. Lillebror barnehage Familiegudstjeneste. Menighetsprest Hansen Haugland. Offer til Palmesøndag Høgmesse. Vikarprest A. M. Haugland. Dåp. Offer til kyrkjelydsarbeidet. Høymesse. Kapellan Gram Eggestøl. Nattverd. Offer til Skjærtorsdag Ask Bo- og Omsorgss Vikarprest A. M. Haugland. Nattverd. Helsetunet Kapellan Hjortland. Nattverd. Ravnanger Bo- & Oms Kapellan Gram Eggestøl og soknediakon Monstad Hana. Nattverd. Ask Høymesse. Kapellan Gram Eggestøl. Nattverd. Offer til Herdla Høgmesse. Kapellanane Hjortland og Kjosavik. Nattverd. Kveldsmat i kyrkjelydshuset etter gudstenesta. Tveit Haugland. Nattverd. Offer til menighetsarbeidet Langfredag Langfredagsgudstjeneste. Kapellan Gram Eggestøl. Langfredagsgudstjeneste. Kapellan Hjortland. Offer til Påskenatt Ask Påskenattsgudstjeneste. Sokneprest Skauge og kapellan Kjosavik. Nattverd Påskedag Høytidsgudstjeneste. Kapellan Hjortland. Dåp. Offer til Misjonsselskapet. Høgtidsgudsteneste. Vikarprest A. M. Haugland og kapellan Kjosavik. Dåp og nattverd. Offer til Sjømannskirken. Høytidsgudstjeneste. Sokneprest Skauge. Dåp. Offer til Menighetsfakultetet. Tveit Høytidsgudstjeneste. Kapellan Gram Eggestøl. Dåp. Offer til påskedag Høytidsgudstjeneste. Sokneprest Skauge. Dåp og nattverd. Offer til MINIGLIMT Miniglimt er et barnekor for 4-6-åringer, og øver på Erdal Ungdomsskole hver mandag kl Alle barn mellom 4 og 6 år er velkomne! SLEKTERS GANG Døpte Vigde Gravferd Uke 47: Maren Tangen Eriksen Hektor Pehrson Gammelsrød Alexander Oksnes Storebø Tomine Lavik Stien Marthe Sofie Gumucio Nyheim Jenny Margrethe Gumucio Nyheim Johannes Rosè Walderhaug Kari Skiftesvik Tønjum Thomas Tveit Brynjulfsen Amalie Arnesen Casper Helgesen Romarheim Nicolai Hegg Vestli Mathilde Olsen Uke 48: Joachim Furnes Haugland Uke 49: Malin Aga Berland Lars-Jacob Hunstad Anne Maren Karlsen Nyland Elias Soltvedt Anna Victoria Plassen Liam Oben Pettersen Emilie Kopecka Nilsen Uke 50: Stian Soldal Wergeland Uke 51: Oliver Holgersen Johansen Lasse Hauge Granheim Maire Hauge Jensen DÅPSKJOLER Tveit menighet har dåpskjoler til leie: Kr 200, per stk. Henvendelse / ASKØY PRESTEGJELD Administrasjonssjef Oddmund Sagstad Kontor Mobil Privat Konsulent/ menighetssekr. Håkon Andersen Kontor Sekretær Gro O. Nielsen Sentralbord Kontorfullmektig Gunnar B. Rasmussen Kontor Uke 51: Lillian Mathisen og Øyvind Fromreide Uke 52: Kristin Eikevåg og Oddvar Lotsberg forts. døpte: Uke 1: Filip Voinea Rong Aksel Karlsen Kleivtun Isabel Eikemo Nilsen Uke 3: Cornelie Larsen Kinn Kristine Ramsvik Mads Roness Ida-Sofie Stølen Mikalsen KIRKEKONTORET Man - Fre kl Florvågvn. 6, 5300 Kleppestø Telefon Telefaks KIRKENE Strusshamn Ask Erdal Herdla Tveit KIRKEGÅRDENE Pb. 77, 5302 Strusshamn Telefon Faks Oppsynsmann Torstein Berntsen Mobil Kantor / organister: Gerd Inger Eide Yddal Kontor Privat Terje Haugom Privat Jolanta Ravnanger Privat Dåpsopplæringskonsulent Anne Helene Gjengedal Kontor Kateket Reidun Jofrid Bødal Kleppestrand Kontor Privat Mobil Uke 47: Jan Kåre Velsvik f Oddlaug Gustava Kråvik f Håkon Konrad Gjøsæter f Knut Bertin Nytun f Malvin Andreassen Skråmestø f Kirsten Alida Eide f Uke 49: Marvel Gerda Adelheid Iversen f Steinar Bøe f Torleiv Bjarne Joranger f Ingrid Kristine Indrebø f Uke 50: Turid Floen f Aslaug Ragnhild Andreassen f Karl Johan Tangset f Petra Birgitte Nytun Olsen f Emil Andreas Larsen f Uke 51: Henry August Andreassen f Wilhelm Kristoffersen f Uke 52: Gunnar Abrahamsen f Ungdomsdiakon Endre Dåvøy Kontor Privat Mobil Diakon Jannicke Monstad Hana Kontor Mobil Privat Sokneprest Øystein Skauge Kontor Mobil Privat Uke 1: Klara Daae f Tore Thorson f Harald Arne Haugland f Uke2: Alma Birgitte Mathiassen f Alfred Marvin Arnesen f Tordis Fredrikke Lerø f Reidar Alfred Kristiansen f Karl Johan Solheim f Magda Lavik f Uke 3: Ludvig Bård Edvardsen f Bjarne Hauge f Odd Olav Olsen f Hans Aasebø f Kirkeskyss til gudstjenester i Tveit kirke Kontakt Thor-Arne Borlaug, tlf Kapellan Egil S. Hjortland Kontor Mobil Privat Kapellan Tor Dag Kjosavik Kontor Mobil Privat Kapellan Jan Helge Gram Eggestøl Kontor Privat Mobil Menighetsprest Arve Hansen Haugland Kontor Privat Det må være noe feil i listen over vigde!

8 PLAKATER Temakvelder våren 2006 Temakveldene i Strusshamn kirke fortsetter til våren. kl Struss- Fredag 24 mars hamn kirke K o n s e r t Programmet dette halvåret blir preget R o l a n d U t b u l t av salmer og sanger, vi skal både synge og lytte til salmehistorien februar fortsetter Oddvar Jensen med Luthers salmeskatt om Martin Luthers salmediktning. 16. mars vil Helge Gudmundsen (bildet), kjent fra Salmer og sanger til alle tider i NRK, lede en salme- og sangkveld. 20. april blir det imidlertid ingen sangkveld. Denne kvelden kommer Gunnar Wiik, kirkevergen i Bergen, for å snakke om Livsglede - om å være et levende menneske / gleden i å være et medmenneske. Vi ønsker folk fra alle menigheter i alle kroker på Askøy hjertelig velkommen til temakveldene. Det er godt å møtes, godt og fint å kunne bidra med noe i samtalen og fint å dele en kopp te eller kaffe sammen. Formiddagstreff i Tveit kirke 20. febr: Døveprest Lars Hana forteller fra arbeidet og holder andakt 20. mars: Misjonens dag. Områdeleder i NMS, Alfhild Vassel Eide 24. april: Sang av Kjellaug Nilsen. Andakt UNGDOMSKAFEEN PÅ KLEPPESTØ SENTER PÅ ASKØY TRENGER FRIVILLIGE MEDARBEIDERE! Ungdomskafeen er: et diakonalt arbeid blant ungdommer på Kleppestø senter drevet av kirken i samarbeid med Kleppestø senter og kommunen åpent hverdager kl et åpent sted for ungdom med mulighet for voksenkontakt og samtale Du bør: være over 20 år - ingen øvre grense ha en diakonal holdning overfor ungdommer helst kunne være på Ungdomskafeen en fast dag i uken/annen hver uke kl (evt. en del av tiden, f.eks. kl 16-18) Du får: Askøy kirkekontor Tlf eller Voksne kr 80 Barn kr 40 Familie kr 200 Arr: Strusshamn familiekor Tveit menighet I løpet av våren blir det arrangert to temakvelder i Tveit kirke Tirsdag 28. februar kl : Dikt og sangkveld v/lyriker Haldis Reigstad Tema: Tett ved sida mi Enkel servering Tirsdag 25. april kl : Salmekveld v/salmedikter Arve Brunvoll Tema: Salmar frå den vide jord Guds kyrkje, syng kring vide jord! Strusshamn kirkekor deltar Enkel servering en utfordrende, men givende tjeneste bli kjent med mange ungdommer et godt fellesskap med medarbeiderne på Ungdomskafeen Er dette noe for deg? Ta kontakt med ungdomsdiakon Endre Dåvøy, epost: endre.davoy@askoy.kommune.no tlf / Den norske kirke Shalom Askøy Ta kontakt med en av oss i styret, om du/dere ønsker å bli medlem av Shalom Askøy. Det koster ingenting. Det er nok at dere er enig i Israelsmisjonens formål! Tors. 23. febr kl 1930 Misjonsmøte: Elbjørg Therkelsen Follese bedehus Lør. 8. april kl 1700 Påskemåltid- samarbeid med Askøy NLM Odd Bjarne Skogestad Kleppe bedehus Lør. 29 og søn 30. april Kretsårsmøte Torleif Elgvin Norheimsund Man 1. mai kl 1100 og mai-stevnet: Torleif Elgvin (kl 1100) xxxx (kl 1400) Bibelskolen Bildøy Ons. 31. mai kl 1900 Husmøte hos Odland, Erdal 28. juni 2. juli Sommerstevne Grimstad Det vil nok komme flere arrangementer fremover våren, enn de som er i denne listen. Følg med i kretsens egne publikasjonar, i avisene, og på Israelsmisjonens nettside: Med vennlig hilsen: Gunnar Johnstad, Paul Odland, Bernt Johan Steffensen Styret for Shalom Askøy Sta. Sunniva Boklade Ikoner kirkemusikk bøker - bønn, meditasjon og kristen mystikk Nettbutikk: VELKOMMEN TIL ASKØY SENTER 8-20 (18) Kvernøy & Nikolaisen Mekaniske verksted Lindhaugen, 5303 FOLLESE TLF: , MOB: ANDERSEN & SØNN RØRLEGGERFORRETNING AS POSTBOKS KLEPPESTØ TELEFON DIN LOKALAVIS PÅ trenger gaver for å kunne gis ut. Benytt kontonr: STRUSSHAMN SENTER TELEFON: KLEPPESTØ ALT I STØP OG MURARTIKLER GiB B E R G E N B E G R A V E L S E S B Y R Å Verdighet Informasjon om alternativ Samtale i hjemmet Parkering Sløyfetrykkeri Fotograf E T Kleppestø Senter Kleppestø GRAVFERDSTJENESTEN I.B A/S Tilbyr hjelp, rådgivning og bistand ved begravelser og bisettelser DØGNBETJENT TELEFON FAGFOTOGRAFEN PÅ ASKØY RØRLEGGERFORRETNING 5305 FLORVÅG Vi utfører alle typer oppdrag innenfor elektroinstallasjon: el-kontroll av bolig elverks utbygging veilys utbygging installasjon av tele /data energiøkonomisering Ta kontakt for en hyggelig EL-Prat Nærområde: BERGEN MED OMLAND DAMSGÅRDSVEIEN ASKØY MØBLER KLEPPESTØ MØBLER: GARDIN: STRUSSHAMN SENTER KLEPPESTØ SENTER Kontor: Florvågveien 6, 5300 Kleppestø Telefon: Faks: : m e n

9 Skrevet av Kaya Meby Steen SOLO PÅ STRILELAND Han elsker pasta, og digger urge. Han er sjef på bordtennis, og anser seg selv for å være en menneskekjenner. Han har gjennomlevd tyve vintre, og er glad i livet. Han har en solid tro på gutta boys oppi himmelen, og er en nøktern optimist. Hadde du spurt hvilke tre ting han ville tatt med til en øde øy ville han sagt kniv, fiskestang og en god venn(som også kunne tatt med tre ting.) Askøys nye ettåring er ikke hvem som helst. Askøys nye ettåring er Bernt Olav Rimmereid. Storyen Han vokste opp i en kristen familie, og kan hjemmeleksa si. Der er intet spørsmålstegn bak Gud og Jesus, og Bibelen er en kul bok. Han ble fort avhengig, og er ennå hekta. Han har vanket i bedehus og søndagsskoler, og senere ervervet seg kunnskap og erfaring som leder på sommer, jul, høst, vår, vinter og sankthans leirer.. Med andre ord; mye kunnskap og erfaring. Han har entret øya vår, den vakre og helt unike øya vår, med innbyggere og fjorten sauer. Og han liker den. Han liker å være her. Faktisk, så storkoser han seg. Han henger på ungdomskafeen første gangen vi tar en prat. Praten blir überkjapp, og alle fakta skribles hurtig ned på en serviett, i mangel av en notisbok. Hvorfor ettåring på Askøy? spør jeg, mens jeg mumler noe om at vår lille øy kanskje ikke er verdens navle Bernt Olav legger hendene på bordet, som for øvrig er fullt av brødsmuler etter dagens ungdom, som nettopp har hatt gourmet-lunsj (brødmat) på ungdomskafeen. Jeg så en plakat på bibelskolen der de søkte etter ettåringer, og ble interessert. sier han, med verdens største selvfølgelighet. Bibelskolen?, spør jeg, litt fortumlet. Ja, Bibelskolen på Bildøy, jeg gikk der før jeg kom hit, svarer Bernt. Aha, hvor er Bildøy hen da? spør jeg, hellig overbevist om at stedets eksistens er i Langtvekkistan. Sotra kommer det klart fra gutten, og hele min innbilte plattform av geografisk kunnskap raser sammen i et stort hav av uvitenhet. Bernt Olavs hengivenhet til øya vår er altså et resultat av at han selv er stril.. Hva er kjekkest? Bernt Olav trommer fingrene på bordplaten, og rynker øyenbrynene. Etter noen hmm-er, ehh-er og jah-er, blir konklusjonen at det kjekkeste er dagene alt klaffer. Han synes ellers det er interessant å se hvordan vår kjære statskirke funker i praksis, og ha muligheten til å delta i et viktig kristent arbeid. Han klimprer på gitaren med småttisene i Miniglimt, og elsker det faktum at unger er rare. Han suller på Teasing, og bidrar dermed sterkt til å øke et forhåpentligvis økende medlemstall. Konfe-kidsa på TS har også blitt Bernts kall. Noe han synes er knall. Vi fortsetter å snakke om gutta boys i himmelen, inspirasjon og fremtidsplaner. Bernt Olav er positiv og smilende, og latteren sitter løst. Fjortisene ved bordtennisbordet roper ham bort, ber ham om å umiddelbart innfinne seg; de vil ha duell. Her såes ingen tvil om at kidsa digger Bernt`n. Men han får definitivt tøff konkurranse. Fjortisene vet hva de driver med.. Før bordtennis-mesteren vender tilbake til sitt rette element, poengterer han atter en gang at jeg MÅ skrive at dette var Guds plan. At Bernt Olav Rimmereid endte opp som ettåring kan man altså takke sjefen for. Og da er det bare en ting å si; Kjære Gud, planlegg litt flere ettåringer. J