[6-14] Garanterer «hvit» jul. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Desember 2014

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Desember 2014 [6-14] si magasinet Garanterer «hvit» jul 10 Side 1 si magasinet 6/2014 Hedret for nytt ungdomsrom 4 Kringsjåtunet 20 år 14 Øye for oppgavedeling 18

2 Innhold SI Magasinet 6/14 3 Leder: Hjem til jul 4 Norske helter: Hedret for nytt ungdomsrom 6 Barne- og ungdomsposten: Fikk klovner i gave 7 I beredskap: Øvde på smittemistanke 8 Omstilling somatikk: Anbefaler faglige endringer må jobbe: Garantert «hvit» jul 14 Inviterte til feiring: Kringsjåtunet 20 år 16 Innholdsrike fagdager: Kompetanseløft med lokal kompetanse 17 Pasientreiser Folldal: Markerte motstand, men tapte kampen 18 Jobbglidning: Øye for oppgavedeling 19 Diagnostisk samarbeidspartner: Kvalitetstiltak som bør fortsette 20 I nyhetene siden sist 22 Landsomfattende nettverksmøte: Samlet til samtale om dialog 24 Divisjon Eiendom- og Internservice: Gode tilbakemeldinger på tjenestene 25 Stor deltakelse: Super DIPS superbrukerdag 26 Bruk av tavlemøter: Enkelt men genialt 27 Forebyggingskonferansen: Frisk på forhånd 28 Motivasjon: Gi hverandre den gode pasningen 29 Avdeling for medisinsk biokjemi: Tildelt IA-prisen 30 Brukerkonferanse: Samvalg er et godt valg 32 Jubileum: Feira sprek 95-åring 33 Internasjonal anerkjennelse: Pris for beste posterpresentasjon 34 Sertifisering til Grønt sykehus: Miljøeksamen 36 Tvangskonferansen: Må se mennesket bak sykdommen 37 Kongsvinger: Åpnet ny legevakt 38 Veien videre 40 Brukerutvalget: Omstilling langt inn i framtiden Ansvarlig utgiver: n Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon kommunikasjon@sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: n Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Astrid Bugge Mjærum Telefon n Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Herman Stadshaug Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Ellen Qvale Økelsrud Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Torvild Sveen Telefon n Webredaktør: Trine Sylju Arntsen Telefon n Redaksjonen avsluttet n Vi tar forbehold om feil og endringer n Foto forside: Line Fuglehaug Målgruppe: n Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende og andre. Grafisk produksjon: n Layout: Hege Holt Borgen, SI n Trykk: Møklegaard Printshop AS n Opplag: ISSN: n ISSN (trykket utgave) n ISSN (elektronisk utgave) Side 2 si magasinet 6/2014

3 Leder: Hjem til jul En av mine absolutt favorittfilmer er Bent Hamers «Hjem til jul». Det er en filmatisering av Levi Henriksens novellesamling «Bare mjuke pakker under treet». Den skildrer historier om en høytid som setter tilværelsen på spissen for mange. I filmen blir vi kjent med mennesker i ulike aldre og ulike livssituasjoner. Vi har nok alle sammen en historie vi kunne fortalt i filmen. Sterke historier med viktige rollefigurer, og kanskje med latter og muligens tårer. Min historie ville vært om min egen jul på sykehus. Da jeg ikke kom hjem til jul. Om julaften, dagen som skilte seg ut i et langt opphold på en intensivavdeling. Om liv og redselen for død. I tillegg til at min lille familie ville fått roller, var det en sykepleier som ville fått hovedrollen i den historien. Det var midt på dagen på julaften. Ut av vinduene så vi snø og lys, og det var mange biler på veiene. I avdelingen, og rundt omkring i kriker og kroker på sykehuset, var det mange som hadde besøk. Fra klokken 14 ble det mer og mer stille. Utenfor og innendørs. Jeg tenkte hele tiden på hva jeg pleide å gjøre hjemme på de ulike tidspunktene gjennom dagen. Tre nøtter til Askepott, legge pakker under treet, spise fersksuppe med flatbrød og kjenne lukten av pinnekjøttet. Men hjemme hadde vi knapt vært på flere måneder. Nå var hjemme på sykehuset. Det nærmet seg vaktskiftet og jeg var spent på hvem som skulle komme for å være sammen med oss. Hvem som skulle gi livsnødvendig hjelp denne kvelden. Vi hadde minst en sykepleier hos oss hele tiden og jeg mislikte stort sett skiftene. De representerte usikkerhet. Hvem kommer nå? Er det noen vi kjenner? Inn kom Randi. Kontaktsykepleieren vår. Hun hadde egne tradisjoner i julen, men i kveld skulle hun være sammen med oss. Hun skulle pleie, overvåke, dokumentere, ha kontakt med legene og hun skulle ta seg av hele familien. Det vi til vanlig, på jobb, kaller pasient- og pårørendedialog handlet om kjernen av god kommunikasjon den kvelden. Det betydde så uendelig mye for meg at den som skulle være sammen med oss kjente oss litt fra før. Var interessert i oss. Visste hva vi likte, visste hva vi var redd for. Hvem som pleide å spise hva og når. Hvem som begynte å grine og hvem som begynte å le når noe uventet oppstod. Aller mest skulle hun passe på et liv. Deretter skulle hun ta utgangspunkt i oss. Vårt behov og vår historie. Det klarte Randi. Hun klarte det hver dag, og spesielt i julen. Jeg tror ikke Randi, eller alle de andre sykepleierne, legene, vaskepersonalet, kjøkkenpersonalet, ingeniørene, eller de andre som var på jobb, visste hvor mye de betydde for meg den kvelden. De var dyktige fagfolk som visste at vi som pasienter og pårørende først anerkjente fagligheten hvis den ble formidlet til oss på en forståelig måte og ved å ta utgangspunkt i oss og vår historie. Historiene i «Hjem til jul» formidler glede og sårbarhet. I sykehusene våre i julen finnes begge deler. Min familie fikk dra hjem med en helt frisk liten gutt etter fem måneder på intensivavdelingen. Takket være faglighet, talent og omsorg. Nærmere 700 ansatte i Sykehuset Innlandet skal jobbe på julaften. Dere gjør en utrolig viktig jobb. God jul. Kommunikasjonsdirektør Følg oss på Når det ringer fra media Alle henvendelser fra media kan henvises til sykehusets pressetelefon, som da vil håndtere forespørselen i samråd og etter avtale med akuttmottaket/vakthavende lege. Tjenesten er bemannet hele døgnet. Pressetelefonen: Side 3 si magasinet 6/2014

4 Norske helter: Hedret for nytt ungdomsrom Av: Line Fuglehaug Rett før påske i år fikk 16 år gamle Ingvild Sønsteli Aasen sjokkbeskjeden. Legene hadde påvist kreft. Diagnosen var akutt lymfatisk leukemi, og foran seg hadde hun måneder med sykehusbesøk og behandling. Foto: Privat Kampen mot sykdommen har i månedene etterpå tatt det meste av 16-åringens tid. Til tross for påkjenningen både fysisk og psykisk har Ingvild gjort seg bemerket og blitt et kjent navn for mange. Nylig fikk hun også heltestatus, da VG, TVNorge og Gjensidigestiftelsen arrangerte prisutdelingen Norske helter. Blogg Da Ingvild fikk diagnosen i april ble livet snudd på hodet på et øyeblikk. Ikke bare familiens planlagte påskeferie måtte avlyses, men både sommerferieplaner og høstens planlagte skolestart på videregående måtte settes på vent. Det ble lange dager og mange uker på sykehus, både på Lillehammer og i Oslo. Jeg fikk massevis med meldinger fra kjente, og for å kunne klare å svare alle opprettet jeg en blogg, forteller Ingvild. Det ble ikke mange innleggene før interessen eksploderte og hun hadde flere tusen lesere. Det tok helt av. Bloggen min «Mitt liv med leukemi» ble lest av stadig flere, og både Nettavisen og Side2 kontaktet meg for intervju, forteller hun. På et tidspunkt var bloggen blant topp ti på blogglisten til blogg.no. Pasient: Det har blitt mange og lange uker og måneder på sykehus for 16 år gamle Ingvild Sønsteli Aasen. Plantegning: Ingvild tegnet tidlig en skisse om hvordan hun ønsker at det nye ungdomsrommet skal innredes. Side 4 si magasinet 6/2014

5 Overraskelse: I tillegg til prisen ble Ingvild overrasket med kroner fra Gjensidigestifelsen og bistand til oppussing fra Sinnasnekkeren. Høytidelig: Under tv-sendingen Norske helter på TVNorge mottok Ingvild Sønsteli Aasen prisen Årets initiativtaker. Prosjekt ungdomsrom Etter flere måneder med sykehusopphold fikk Ingvild i oktober en idé. Sykehuset på Lillehammer har i flere år vært en barne- og ungdomspost med pasienter fra 0 til 18 år, og har både lekerom for de minst og et ungdomsrom for de eldste. Problemet var bare at ungdomsrommet var blitt ganske utdatert og umoderne. Når man er mye på sykehus mistar man veldig mye privatliv, og må være mye sammen med foreldre. Jeg savnet et rom der jeg kunne slappe av og hvor jeg kunne være sammen med andre ungdommer, forteller Ingvild. Hun bestemte seg for å gjøre noe med saken, og ba om tillatelse til å samle inn midler til en oppgradering av ungdomsrommet. På bloggen startet hun en pengeinnsamling til nytt ungdomsrom og responsen var like eksplosiv som bloggens oppstart. Jeg håpte i utgangspunktet på litt hjelp til å få sponset noe interiør og utstyr, men i løpet av kort tid har det kommet inn over kroner, forteller en strålende fornøyd Ingvild. Heltestatus Mens pengegavene strømmet inn til kontoen for nytt ungdomsrom fikk Ingvild en dag en overraskende telefon fra hovedstaden. Jeg ble oppringt fra et ukjent nummer og det var fra produksjonsselskapet for Norske helter som skulle lage direktesendingen på TVNorge 7. desember. De fortalte at jeg var nominert til prisen Årets intitiativtaker, og ville gjerne komme til Lillehammer for å gjøre opptak med meg i forkant, forteller Ingvild. Kort tid senere fikk hun besøk av et kamerateam som filmet både på sykehuset der oppussingen av ungdomsrommet var i gang og på skolen på Vinstra der hun nå er elev. Under opptakene på Vinstra ble det avslørt at jeg fikk prisen, og jeg ble invitert til å komme til Oslo for å motta den under direktesendingen, forteller hun. Like før utdelingen skulle Ingvild i gang med en ny runde høydosecellegift, og var derfor nervøs for å være for syk til å kunne være til stede. Med god hjelp fra sykehuset gikk alt bra. Alle har gjort det de kan for at jeg skulle være i form akkurat den dagen. På avdelingen på Lillehammer var de til og med klare for å stille med sykepleiere og bil fra Hjemmesykehuset for å bli med til Oslo slik at jeg kunne få behandling underveis, forteller en takknemlig Ingvild. Overraskelse Under tv-sendingen og prisutdelingen fikk Ingvild enda en stor overraskelse. Da hun gikk på scenen var det nemlig ikke bare prisen hun kunne ta i mot. Jeg ble helt satt ut da jeg fikk vite at Sinnasnekkeren og Gjensidigestiftelsen gir til prosjektet mitt. Det betyr at vi nå har dobbelt så mye penger til disposisjon, sier den glade 16-åringen. I tett samarbeid med barne- og undomsposten vil hun nå finne gode tiltak å bruke pengene på, både til innkjøp av utstyr til det nyoppussede ungdomsrommet og kanskje også oppussing av pasientrom og andre oppholdsrom for tenåringspasientene. Det er veldig hyggelig å bli satt pris på, men det viktigste for meg er at jeg håper å kunne bidra til at ungdom som må være på sykehus får det litt lettere og koseligere. Det tror jeg prosjekt ungdomsrom har bidratt til, smiler hun. Side 5 si magasinet 6/2014

6 Klovnesjekk: Avdelingssykepleier Gina Marie Brendløkken holder gavesjekken som hun sammen med aktivitør Gro Lisbeth Hofstad (t.v.) mottok av representanter fra DHL. Barne- og ungdomsposten: Fikk klovner i gave Sykehusklovnene Barne- og ungdomsposten på Lillehammer fikk nylig overraskende besøk av Sykehusklovnene. Besøket var en gave fra fraktselskapet DHL. Av: Line Fuglehaug Det var en veldig hyggelig gave å få, både for avdelingen og pasientene, sier avdelingssykepleier Gina Marie Brendløkken. Henvendelsen fra DHL var overraskende, og gaven ble godt mottatt. Det var ganske fullt i avdelingen da Sykehusklovnene kom, og pasientene satte stor pris på besøket, forteller hun. Barn og unge som er innlagt på sykehus kan være i en vanskelig situasjon, og Brendløkken var imponert over måten klovnene møtte pasientene på. Det var langt fra noe tradisjonelt «sirkus» som kom på besøk. Det var profesjonelle skuespillere som var opptatt av å sette seg inn i den enkelte pasients situasjon, og tilnærme seg hver enkelt på en forsiktig måte. De hadde ingen tradisjonell forestilling, men oppsøkte og besøkte pasientene på deres premisser, forteller hun. At dette tilbudet er viktig for barn og unge i sykehus ble hun overbevist om under besøket. Det gir noe ekstra i sykehushverdagen til de som er innlagt. De formidler en glede og positivitet, med en alvorlig og fin undertone. Jeg håper vi får muligheten til å inngå nye avtaler om slike besøk i avdelingen, sier Brendløkken. Klovnevisitt: Sykehusklovnene underholdt barn og unge i avdelingen med sine spesielle sykehusklovnerier. Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Klovnene bidrar til positive opplevelser og pusterom for barn og unge i en ellers krevende livssituasjon. Oppstarten til det som i dag er Sykehusklovnene oppsto i 2001 på Ullevål sykehus. I dag er Sykehusklovnene en ideell organisasjon bestående av 15 spesialtrente klovner. I 2013 hadde Sykehusklovnene til sammen pasientmøter og møter totalt, inkludert pårørende og helsepersonell. Det er en dobling fra Side 6 si magasinet 6/2014

7 I beredskap: Øvde på smittemistanke Det har i høst vært stort fokus på beredskapen for ebolasmitte etter epidemien i Vest-Afrika. Også i Sykehuset Innlandet pågår det fortløpende beredskapsarbeid for å være forberedt på eventuelle smittetilfeller. Rutiner er gjennomgått og oppdatert i tråd med nasjonale krav, utstyr kjøpt, informasjon oppdatert og øvelser gjennomført. I november gjennomførte ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet og Oppland sivilforsvarsdistrikt en omfattende øvelse på Gjøvik. Av: Line Fuglehaug I september ble en norsk lege smittet i Sierra Leone og det skapte mye oppmerksomhet da hun ble fraktet hjem til Norge for behandling ved Oslo Universitetssykehus. Få uker senere ble hun skrevet ut av sykehuset og erklært frisk. Ebolaepidemien i Vest-Afrika har i løpet av høsten krevd over 6000 menneskeliv. i øvelse, sier Åsengen. Det var 85 personer som deltok under øvelsen på Gjøvik. Det har vært svært nyttig å gjennomgå denne tematikken og få det på dagsorden. Nå jobbes det med enkle løsninger for sanering av pasienter som kommer direkte til sykehus uten å ha vært forhåndsrenset på annet sted i forkant, sier han. Øvelse: Under øvelsen på Gjøvik fikk personell fra både sivilforsvaret, ambulansetjenesten og akuttmottaket trent på bruk av sivilforsvarets renseenhet for CBRN-håndtering. Prosedyrer Målet med øvelsen var å trene på sanering og rens av personell som er utsatt for såkalte CBRN-hendelser, altså smittsomme sykdommer som følge av kjemisk, biologisk, radiologisk eller nukleær påvirkning. I tillegg til ambulansepersonell deltok personell fra operasjon, anestesi og akuttmottaket ved sykehuset på Gjøvik under øvelsen. Det er viktig for oss at våre mannskaper føler seg trygge på hvordan de skal opptre i en situasjon med kjemikalier eller ebolasmitte, sier regionleder ved ambulanseavdelingen, Håvard Åsengen. Selv om det er liten risiko for å komme i kontakt med pasienter smittet av ebola i vårt område, er det viktig at rutiner og prosedyrer er godt kjent. Det er viktig å øve på det man gjør sjelden. Det er strenge regimer på hvordan man skal sannere pasienter og beskytte seg selv for å forhindre ytterligere smitte, sier Åsengen. Samarbeid For å sikre god håndtering av mistenkte smittetilfeller er det svært viktig at alle prosedyrer er godt kjent hos alt personell som kommer i kontakt med pasienten. Det er mange hensyn å ta i situasjoner der det er mistanke om CRBN-smitte. Bare det å gjøre seg kjent med, og trene på på- og avkledning av beskyttelsesutstyr er nyttig. Også grovsanering og rengjøring ved bruk av sivilforsvarets dusjarmaturer og saneringshenger er god trening. Det styrker beredskapen å dra nytte av sivilforsvaret med samhandling Side 7 si magasinet 6/2014

8 Omstilling somatikk: Anbefaler faglige endringer Med bakgrunn i faglige anbefalinger har arbeidsgruppen for Omstilling somatikk nå levert sine forslag til hvilke funksjoner som bør endres i Sykehuset Innlandet. Nå venter nye utredninger før høring og beslutning. Av: Torvild Sveen Fulgte behandlingen: Spente tilhørere fulgte styrets behandling av arbeidsgruppens rapport og forslag til ny organisering av de somatiske tjenestene i Sykehuset Innlandet. Arbeidsgruppen har levert en god rapport basert på faglige vurderinger og anbefalinger. Kildematerialet er omfattende og gir trygghet for at anbefalingene er faglig forankret utover lokale erfaringer og synspunkter, sier fagdirektør Toril Kolås i Sykehuset Innlandet. Hun ønsker foreløpig ikke å ta standpunkt til forslagene til modellene i arbeidsgruppens rapport, men mener de faglige anbefalingene bør følges opp i videreutviklingen av det somatiske pasienttilbudet i Sykehuset Innlandet. De ulike modellene som er foreslått er beskrevet på Sykehuset Innlandets nettsider. Behov for ytterlige informasjon Det er et økende fokus på kvalitet og pasientsikkerhet fra myndighetenes og eiers side. Arbeidsgruppen for omstilling somatikk påpeker i sin rapport at behovet for endring i Sykehuset Innlandet først og fremst er knyttet til at organisasjonen har flere små og sårbare fagmiljøer innenfor viktige pasienttilbud. Små og sårbare fagmiljøer gir blant annet store utfordringer når det gjelder kravene om tverrfaglighet i behandlingen og pakkeforløp for kreftpasienter og andre pasientgrupper. Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree, foreslo at tilleggsutredninger knyttet til gjennomføringsevne og faglige konsekvenser skulle gjennomføres før en helhetlig sak sendes ut på høring. Dette var styret enig i da de behandlet saken i sitt møte 28. november. Lang-Ree mener det også er riktig å innhente signalene i ny helseog sykehusplan før styret fatter endelig beslutning om omstillingstiltakene i den somatiske virksomheten. Det innebærer en noe lengre gjennomføringsplan. Styret får presentert tilleggsutredningene i styremøtet 23. april Det vil samtidig legges en plan for det videre arbeidet, sier Lang- Ree. Involvering Styret ga ros til rapporten da de fikk den presentert i styremøtet. Styrerepresentant for de ansatte, Lars Olav Fjose mente imidlertid at innholdet måtte kvalitetssikres før det ble lagt til grunn for videre arbeid, og foreslo et eget styrevedtak om dette. Styret brukte tid på å diskutere forslaget, men Fjose fikk ikke støtte fra de øvrige Side 8 si magasinet 6/2014

9 Reaksjoner Kritisk: Ansattrepresentant i styret, Lars Olav Fjose, ønsket en ytterligere kvalitetssikring av den faglige rapporten. styremedlemmene. Styrets nestleder, Paul Hellandsvik, sa at han ikke hadde noen grunn til å tvile på rapporten fra arbeidsgruppa og viste til over 300 henvisninger til nasjonal og internasjonal litteratur i rapporten. Hvem av oss skal kvalitetssikre kvalitetssikringen, spurte Hellandsvik. Han mente imidlertid at det burde opprettes referansegrupper som kunne komme med innspill i det videre arbeidet, og fikk støtte for det fra blant andre ansattrepresentant Jørgen Hurum. Dersom disse prosessene skal få legitimitet er det viktig at fagfolkene deltar, sa han. I arbeidet med å vurdere konsekvensene av forslagene i rapporten vil dermed fagrådene bli tatt med på råd. I styrets endelige vedtak, som ble fattet mot Lars Olav Fjoses stemme, heter det at «Styret ber administrerende direktør foreta arealberegninger og kostnadsberegninger samt faglige konsekvensvurderinger av modellene, eventuelt justerte modeller. Styret ber om å få fremlagt tilleggsrapporten i styremøtet 23. april.» Det var knyttet stor spenning til innholdet i fagrapporten, og som ventet ble det i etterkant av presentasjonen og styrebehandlingen debatt om innholdet. Rapporten skapte reaksjoner både internt i divisjonene og saken fikk stor oppmerksomhet i media. Vi gjengir her noen uttalelser om rapporten: Styret må ta inn over seg at dette også kan bli en permanent løsning for framtiden. I så måte er det et uomtvistelig faktum at Elverum har en bygningsmasse og en arealutnyttelse med et betydelig potensial. Erik Hanstad, ordfører i Elverum (H) Sykepleierne er den største faggruppa i sykehuset. Det er kritikkverdig at de ikke er representert verken i referansegruppa eller i konsulentarbeidet. Bente Irene Aaland, leder i Norsk Sykepleierforbund, Hedmark Forutsigbart mobiliseres det mot framlagte forslag. Posisjoner og aktører innenfor og utenfor sykehusene er langt på veg identiske med tidligere prosesser. Dette er like naturlig nå som før. Endringer skaper motstand. Dels også engstelse blant berørte. Hallvard Grotli, politisk redaktør i Gudbrandsdølen Dagningen Hamar er det selvfølgelige valget for et allsidig akuttsykehus i Hedmark. Hoveddelen av befolkningen i Hedmark bor i Hamar-regionen. Det må veie tungt. Morten Aspeli, ordfører i Hamar (Ap) Dersom denne utredningen ikke handler om hovedsjukehusprosessen, så burde det være enkelt å la Fjellregionen jobbe videre uten uro, og skrinlegge arbeidsgruppas forslag. Bersvend Salbu, ordfører i Tynset (SV) Fornøyd styreleder Styreleder Bente Mejdell sa at det er en omfattende og godt dokumentert rapport som er framlagt. Jeg synes at det å ha fått denne rapporten nå, er en viktig milepæl. Vi har strevd med å finne inngangen til en omstilling innenfor somatikken. Pasientsikkerhet og kvalitet skal stå i sentrum, i takt med utviklingen. Det er den erkjennelsen som gjør at vi må handle nå, så lenge realiseringen av en ny struktur ligger opp mot 15 år fram i tid, sa Mejdell, som viste til de krav og retningslinjer som foreligger har ført til at Innlandet har mistet flere tilbud til Oslo-regionen. Det er viktig for pasientene at de har trygghet for sin behandling, men det skaper utfordringer for Sykehuset Innlandet at vi har små og sårbare fagmiljøer. Det er ingen overraskelser i rapporten, men det gir godt dokumenterte svar på de spørsmålene vi har hatt lenge, sa Mejdell. Jeg og alle som er tilknyttet rehabiliteringssenteret er Solås evig takknemlig for den fantastiske jobben de har gjort med meg og utfører med alle i samme situasjon som meg. Rolf Bjerkvoll, pasient Det tas ikke hensyn til den gjensidige avhengigheten mellom fagområder når akutt ortopedi og kirurgi foreslås løsrevet fra de andre fagområdene. Overlege Even Reinertsen ved SI Gjøvik Det er ikke logisk å flytte traumeberedskapen vekk fra der folk flest bor. Per Christian Aasarmoen, traumekoordinator ved SI Gjøvik Vi er kjent med at dette er et forslag og ikke en endelig beslutning. Men det ligger i kortene at råd fa en arbeidsgruppe kan bli tungtveiende i en omfattende prosess. Marie Olsen, verneombud og spesialsykepleier ved Fysikalsk medisin og rehabilitering, Gjøvik. Side 9 si magasinet 6/2014

10 Tilbringer julaften på jobb: Garantert «hvit» jul! Jordmor Magnhild Storbæk Røed Fødeavdeling, Elverum Selv synes jeg det er koselig å jobbe på julaften, det er nok mer trist for dem hjemme, ler Magnhild. Nå har hun store barn, og innrømmer at det var litt verre å være borte julekvelden når de var små. Det er heldigvis en del år mellom hver gang, så det har ikke vært noe stort problem, forteller hun. Erfaringen er at det er relativt rolig på jobb julaften, men fødsler skjer da som alle andre dager. Det kan like godt skje julekvelden, men ellers forsøker vi å lage litt ekstra kos på jobb for alle som tilbringer kvelden i avdelingen, sier hun. Mens ribbe- og pinnekjøttlukta sprer seg i de tusen hjem julekvelden er tusenvis av helsearbeidere landet rundt på jobb, som alle andre dager, kvelder og netter i året. Bare i Sykehuset Innlandet tilbringer nærmere 700 ansatte julaften på et sykehus eller en ambulansestasjon. SI Magasinet har snakket med et lite knippe av årets julevakter, og ikke en eneste av dem uttrykte misnøye eller frustrasjon over årets feiring. Vi ønsker alle disse, og alle andre kollegaer som tilbringer julekvelden på jobb, en fin kveld og god jul. Av: Line Fuglehaug Sykepleier Hanne Ulvåknippa og kreftsykepleier Heidi Åslie Medisinsk sengepost, Elverum Når man jobber i helsevesenet er man forberedt på at det blir julefeiring på jobb av og til. I år er det vår tur, sier de to sykepleierne. De forteller at det varierer fra år til år hvor travelt det er på jobb julekvelden, men at Mens ribbe- og pinnekjøttlukta sprer seg i de tusen hjem julekvelden er de tusenvis uansett forsøker av helsearbeidere å lage julestemning for landet pasientene. rundt på jobb, som alle andre dager, kvelder og netter i året. Bare i Sykehuset Innlandet tilbringer om lag ansatte julaften på takknemlige denne kvelden. et sykehus eller en ambulansestasjon. Vi dekker blant annet langbord for alle som ikke er sengeliggende, og vi prøver å sette av litt ekstra tid til stell av hår og påkledning til de som ønsker det, forteller de, og legger til at pasientene ofte er ekstra Det er en spesiell dag også for pasientene, og de uttrykker stor takknemlighet for at noen er der for dem også da. Sykepleier Edith Møller Poulsen Ortopedisk sengepost, Elverum I år blir det to feiringer. Først en liksom-jul med gaver hjemme, og så en julekveld på jobb. Jeg har nemlig barnefri julaften og meldte meg derfor frivillig til å jobbe. Dermed er jeg sikret fri neste år, sier Edith. Dette blir hennes første julekveld på jobb på Elverum, men hun har hørt at det pleier å være god julestemning på avdelingen. Vi skal nok sørge for å gjøre litt ekstra stas på pasientene denne kvelden og sørge for at alle får en fin kveld, sier hun. Side 10 si magasinet 6/2014

11 Stråleterapeut Ole Trygve Pedersen Stråleenheten, Gjøvik Noen må jo jobbe selv om det er jul, sier Ole Trygve Pedersen. Selv om de avslutter behandlingene litt tidligere enn vanlig julekvelden, er de mange som skal tilbringe romjula på jobb. Pasientene har jo behov for behandling uavhengig om det er jul. Vi prøver å tilpasse slik at flest mulig pasienter får avsluttet behandlingen før jula starter, mens andre starter opp rett etter julaften, forteller han, og legger til at det i desember er en topp i antall pasienter til strålebehandling. Det blir derfor ordinær aktivitet ved enheten gjennom hele jula. Litt kos blir det imidlertid tid til. Det er veldig god stemning her i jula og vi får jevnt tilsig av konfekt, godterier og god mat så sulte skal vi ikke, ler han. Sykepleier Kari Synnøve Thoresen og sykepleier Inger Amb Barne- og ungdomsposten, Lillehammer Ungene syns det er litt kjedelig at jeg skal på jobb julaften, men selv syns jeg det er mye lettere nå enn når de var små, sier tenåringsmamma Kari Synnøve. Både hun og kollega Inger Amb sier julejobbing hører med når man har turnusyrke. Jula hjemme får vi tilpasse til litt før og litt etter, sier de. Nå er de klare for julefeiring på jobb, og røper at de også håper å få nissebesøk. Vi har hørt at han har vært innom her tidligere år ja. Det er en spesiell kveld for både ansatte og pasienter så det blir alltid litt ekstra kos. Side 11 si magasinet 6/2014

12 Hjelpepleier Ellen Jøraanstad, hjelpepleier Pia Gundersen, sykepleier André Johannesen, sykepleier Regine Mæhlum og overlege Dag Amundsen Medisinsk sengepost, Kongsvinger Alle skal jobbe julekvelden. De ser fram til hyggelig samvær med gode kollegaer og litt ekstra for pasientene. Det er så koselig å gå runden med nisselue på, det blir alltid godt mottatt av pasientene, sier Pia Gundersen. Hun innrømmer likevel at hun gjerne skulle vært hjemme med sine. Selvfølgelig vil barna helst ha mamma hjemme, men det blir nok litt jul tidlig på dagen med grøt og Tre nøtter til Askepott, så da er det helt greit å gå på jobb. Overlege Dag Amundsen innrømmer at han gjerne skulle hatt fri julaften. Etter mange år i helsevesenet er det ikke noe uvanlig å jobbe julaften, men jeg misliker det mer og mer. Familien er heller ikke veldig glad for at jeg må jobbe, men godtar at det blir slik av og til. Overlege Arn Meland og turnuslege Mari Kaspersen Kirurgisk avdeling, Lillehammer Jeg skal ikke påstå at jeg rakk opp hånden og meldte meg frivillig til å jobbe julekvelden, men noen må ha vakt, og det er ikke verre for meg enn for andre, sier Mari Kaspersen. For både henne og overlege Arn Meland falt turnusen slik at det ble julaftenjobbing på dem. Skal du ha vakt julaften i år også? utbrøt datteren min da jeg fortalte hjemme at jeg måtte jobbe, forteller Meland. Han jobbet nemlig på julaften i fjor også. Det er imidlertid bare en av veldig få ulemper med å jobbe i sykehus, understreker Meland. Som turnuslege er Kaspersen forberedt på at det blir mange julaftener på jobb i årene som kommer. Det er like greit å bli vant til det, ler hun. Julekvelden ser de fram til å få servert julemiddagen på jobb. Vi håper det blir tid til å kanskje få mulighet til å spise den sammen med gode kollegaer, men det kommer jo an på hvor travelt det er, og det varierer veldig også på julekvelden, sier de. Hjelpepleier Anna Margrete Hoås Kirurgisk sengepost, Tynset Julekvelden vil jeg, som de fleste andre, helst feire hjemme i lag med familien. Men når en har valgt omsorgsyrket med turnus- og helgedagsjobbing må en ta sin tørn en og annen julekveld også. I år blir jeg og ektefelle Joar for første gang alene i jula, så det blir en tidlig ribbemiddag før jeg drar på vakt og han til kaffe hos min bror med familie. Da slipper han heldigvis å sitte alene hele kvelden. Pakkeåpning tar vi når jeg kommer hjem fra jobb. I romjula fyller vi huset med barn, svigerbarn og barnebarn. Jeg gleder meg både til det og en julekveld på jobb. Side 12 si magasinet 6/2014

13 Anestesisykepleier/ambulansearbeider Morten Tømmerholen Ambulasjonen, Gausdal Bare i ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet vil det være 80 personer på jobb på julaften. En av dem er Morten Tømmerholen. I år faller turnusen slik at jeg har vakt på julaften. For min del går det helt fint, så får jeg heller feire litt ekstra med ungene i nyttårshelga, sier han. Julekvelden tilbringer han dermed med makkeren sin på ambulansestasjonen. Vi skal nok kose oss med litt enkel julemat, som er lett å løpe fra og rask å varme opp. Det er veldig uforutsigbart om det blir en rolig eller travel kveld. Noen ganger er det svært stille, mens det andre ganger er mange oppdrag. Vi skal være klare til å ta de oppdragene som kommer, sier han. Sykepleier Kari Anne Faråsengen AMK Innlandet Det er første gang jeg skal ha vakt julekvelden her ved AMK-sentralen på Gjøvik. Jeg har jobbet et par julekvelder tidligere ved ambulansen på Gjøvik, så jeg vet at det er en dag som kan være vanskelig for mange. Mye kan skje, men jeg håper det blir en stille og rolig kveld. Vi som skal jobbe har et håp om å kunne samles til et godt måltid sammen, men vi må ta kvelden som den kommer og vil sitte klar til å ta i mot de henvendelsen som kommer, sier Faråsengen. Psykiatrisk sykepleier Wenke Gamme og vernepleier Kjetil Stubberud Ø-hjelp 1 og 2, Sykehuset Innlandet, Reinsvoll Jeg syns det er givende å jobbe på julekvelden. Denne vakten er ofte preget av høytidelighet og ro i avdelingen. På ettermiddagen spiser vi julemiddag og på kvelden deles det ut en pakke til alle pasientene og oss ansatte, sier Wenke Gamme. Også Kjetil Stubberud ser fram til å feire jul på jobb. Jeg syns det er helt greit å feire julen sammen med hyggelige pasienter og kollegaer. Det er ofte de samme som jobber sammen disse dagene. For min del blir det lite julefeiring utenom, ettersom jeg stort sett skal tilbringe tiden på jobb hele jula, sier Stubberud. Side 13 si magasinet 6/2014

14 Inviterte til feiring: Kringsjåtunet 20 år Av: Line Fuglehaug I år feirer barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling Kringsjåtunet på Lillehammer stort jubileum. Det koselige tunet i utkanten av sentrum vekker lite oppmerksomhet, men har gjennom sine 20 år hatt en sentral rolle i en mange ungdommers liv. KRINGSJÅTUNET n Barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling i Sykehuset Innlandet. n Tok imot de første ungdommene i desember n De tre avdelingene på Kringsjåtunet består av et tverrfaglig team som tilbyr utredning og behandling innen psykisk helsearbeid for barn og unge i alderen år i samarbeid med familie og nettverk. n Oppholdet er basert på frivillighet gjennom samtykke. n Søknad om plass på Kringsjåtunet må gå via den lokale poliklinikken (BUP) Fraværet av institusjonsfølelse slår deg allerede når du parkerer utenfor Kringsjåtunet. Bare skiltet som forteller deg at du har kommet til BUP-døgn Sykehuset Innlandet vitner om bygningenes aktivitet. Åpnet dørene Da de begynte å planlegge hvordan 20-årsjubileumet skulle markeres på Kringsjåtunet, bestemte de seg tidlig for at ungdommene skulle stå i fokus. Mange er nysgjerrige på stedet, og vi fant ut at vi ønsket å bruke jubileet til å vise oss fram og gjøre tilbudet vårt bedre kjent. Dette valgte vi å gjøre ved å arrangere en åpen dag der interesserte kunne komme på besøk for å få vite mer om oss, forteller enhetsleder Per Strandhaug. Til arrangementet kom det om lag 70 besøkende, deriblant både naboer, ungdommer som har vært pasienter ved Kringsjåtunet, foreldre til nåværende og tidligere pasienter og også familiemedlemmer av ansatte. Det var ulike tema på programmet for dagen, med blant annet omvisning og en tidligere pasients fortelling om hvordan det var å være innlagt ved institusjonen. Det ble et fint arrangement som vi fikk gode tilbakemeldinger på, forteller Strandhaug. Stort behov Kringsjåtunet har hele Innlandet som opptaksområde, men ettersom BUP også har en døgnavdeling på Sanderud er størsteparten av pasientene fra Oppland. Det er driftsmidler til 9 sengeplasser, men ved hjelp av en liten bygningsmessig tilpasning har de kapasitet til å ta i mot 11 ungdommer. Det er om lag 3000 liggedøgn ved Kringsjåtunet årlig. Behovet er nok større enn kapasiteten. Vi har imidlertid et svært godt samarbeid med poliklinikkene, slik at vi hele tiden gjør nøye vurderinger av hvilke ungdommer som har størst behov og ikke minst best nytte av det behandlingstilbudet Kringsjå kan tilby, sier Per Strandhaug. Også overlege og barne- og ungdomspsykiater Anne Godal understreker at Kringsjåtunet er en del av et større behandlingsapparat, og at det gode samarbeidet med både politiklinikker, barne- og ungdomsposten i sykehuset og den kommunale helsetjenesten gjør at de klarer å utnytte kapasiteten og kompetansen på en god måte. Selv om en ungdom er innlagt her i noen måneder er det ikke slik at de er syke når de kommer og friske når de drar. Før de kommer har de vært innom andre deler av behandlingsapparatet og når de skrives ut får de en nøye tilpasset og planlagt oppfølgingsplan, sier Godal. Hvordan har omstillingsprosessene innenfor Psykisk helsevern påvirket driften av Kringsjåtunet? Omstillinger er alltid krevende, men endring er ofte positivt. For Kringsjåtunet har driften vært relativt stabil de siste årene, og vi har som mål å tilpasse oss de endringene som kreves og legge opp driften slik at vi får mest og best mulig behandling ut av de ressursene vi til enhver tid har til rådighet, sier Per Strandhaug. Han legger til at det å være tilknyttet en så stor divisjon som Psykisk helsevern er i Sykehuset Innlandet har en klar fordel. Vi har stor nytte av å være del av et så stort fagmiljø med så mye kompetanse, selv om vi har fysisk beliggenhet utenfor sykehuset, sier han. Aktiviteter Ungdommene som kommer til Kringsjåtunet fordeles på tre avdelinger, Nordre, Søndre og Vestre. Ungdommene legges inn med ulike diagnoser som alvorlig spiseforstyrrelser, vansker knyttet til ADHD, angst eller depresjoner. Ofte er utfordringene sammensatte. Kringsjåtunet skiller seg fra andre behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten på den måten at ungdommene Side 14 si magasinet 6/2014

15 får en mer helhetlig behandling gjennom hele døgnet, sier overlege Anne Godal. Hverdagen på Kringsjåtunet er travel for ungdommene som er innlagt. I tillegg til behandlingsopplegget er det skole tilknyttet Kringsjåtunet, både for de som har skoleplikt og rett. Det er fylkeskommunen som drifter skolen, og samarbeidet der er veldig bra og betyr mye for ungdommene. Skolen gjør at de ikke mister undervisning eller må avbryte utdanningsforløp selv om de er innlagt, sier Godal. I tillegg legges det opp til en rekke aktiviteter for de innlagte ungdommene. Det legges mye vekt på det sosiale og det å fungere i et fellesskap under oppholdet. Vi forsøker å legge opp til en hverdag som inneholder varierte aktiviteter for at ungdommene ikke bare skal fokusere på det som er vanskelig men gjennom ulike miljøtiltak oppleve mestring på områder de klarer, sier Strandhaug. besøk, fordi de føler en trygghet og tilhørighet til stedet, og ønsker å holde kontakt med personalet de har knyttet sterke relasjoner til, forteller Godal og Strandhaug. Våren 2015 planlegges det også å innlede en større studie om hvordan effekten av behandlingen kan måles og dokumenteres. Viktig er det også å merke seg at det ikke er bare ungdommene som ser ut til å trives på Kringsjåtunet. Vi må sies å være en stabil arbeidsplass. På de 35 årsverkene vi har jobber de ansatte her i gjennomsnitt i åtte år. Det betyr en stabil personalgruppe der de ansatte kjenner hverandre godt, noe som styrker kontinuiteten i arbeidet, kompetansen og også relasjonen til ungdommene, mener de. Samhold: Det gode arbeidsmiljøet blir sett på som en viktig faktor for god pasientbehandling på Kringsjåtunet. Her er et tilfeldig utvalg ansatte samlet til fotografering. Hjemmekoselig: Tilbakemeldingene fra ungdommene som har hatt opphold på Kringsjåtunet tyder på at det er et godt sted å være, forteller enhetsleder Per Strandhaug og overlege Anne Godal. Godt miljø Hvilken effekt behandlingen de innlagte ungdommene ved Kringsjåtunet har er vanskelig å måle konkret, men både brukerundersøkelser og annet tyder på at tilbudet er viktig og betyr mye for de som blir innlagt. Vi får jo fortløpende tilbakemeldinger fra de som er her. Ofte er de motvillige og skeptiske når de kommer, men når de skal skrives ut ønsker de å være lenger. I tillegg opplever vi stadig at ungdommer som har hatt opphold her tidligere kommer tilbake på Side 15 si magasinet 6/2014

16 Innholdsrike fagdager: Kompetanseløft med lokal kompetanse Jeg er stolt over at vi på Fagdagene på Kongsvinger har fått vist fram kompetansen og kunnskapen som våre egne ansatte har. Det styrker arbeidsmiljøet og fellesskapsfølelsen vår. Av: Torvild Sveen Programansvarlige: Fire fagsykepleiere og avdelingssjefen selv hadde utarbeidet programmet for Fagdagene på Kongsvinger. Fra venstre Turid Øveråsen, Anneli Godtlund, Ingunn Haugsbø Gulli, Hege Sæther og Sølvi Helgedagsrud. Ordene tilhører Ingunn Haugsbø Gulli, avdelingssjef ved avdeling for kirurgi ved sykehuset på Kongsvinger. I tre dager, fra onsdag 5. til fredag 7. november, var nærmere 250 ansatte med på ulike aktiviteter på sykehuset. Faglig utvikling Det viktigste formålet med fagdagene våre, er å sikre en faglig utvikling og ytterligere kvalitet i vår pasientbehandling. Det bedrer pasientsikkerheten vår. I det daglige arbeidet har vi ikke tid til å gå gjennom så omfattende program, men vi har ryddet plass for at våre ansatte får nødvendig og viktig skolering i løpet av disse tre dagene, sier Haugsbø Gulli, som videre forteller at det er et omfattende prosjekt. Jeg har hatt hjelp av fire gode fagsykepleiere i planleggingen av Fagdagene og på de tre dagene har vi engasjert flere som har vært møteledere gjennom de ulike sesjonene, sier Haugsbø Gulli. På programmet stod blant annet fagseminar om brannskader fra brannskadeavsnittet på Haukeland universitetssykehus, massive blødninger, stomi-stell og andre interessante tema. Tverrfaglig Avdelingssjefen mener dette tiltaket lønner seg godt i det lange løp. Jeg synes det er viktig å bygge tverrfaglige relasjoner, på tvers av seksjoner og avdelinger. Vi har folk på huset som tar et tak, tar ansvar for sine fagfelt og som bidrar til kunnskapsheving hos oss alle sammen, sier Haugsbø Gulli, som sier dette styrker arbeidsmiljøet ved sykehuset. Gjennom praktiske øvelser og teoretiske forelesninger, så har vi lagt til rette for at vi kan øve oss gode. Blant annet har vi gjennomført en øvelse med akutt syke barn. Ved å øve sammen, har anestesisykepleier, jordmor og barnepleier fått øvd sammen på kommunikasjon og praksis. Da oppdager vi små detaljer som vi kan rette opp i og som gjør oss bedre, sier hun. Disse tre dagene fikk også de ansatte opplæring i lovpålagte oppgaver, slik som brannvern for operasjonsavdelingen og intensivavdelingen. I tillegg fikk alle gjennomgått og oppdatert sin kunnskap om hjerte-lunge-redning. Prosjekt i prosjektet Ett annet spennende prosjekt under Fagdagene var at sykepleierstudentene ved høgskolen tok over driften av den kirurgiske sengeposten. All elektiv aktivitet, med unntak av noe poliklinisk aktivitet, ble innstilt disse tre dagene, og man tok kun imot øyeblikkelig hjelp. Under kyndig veiledning av erfarne sykepleiere, fikk studentene et godt innblikk i livet og utfordringene på sengeposten. Det er bra at de får prøvd seg litt mer enn vanlig, sier Haugsbø Gulli, som sier Fagdagene skal få sin evaluering. Jeg er imidlertid stolt over at så mange har bidratt til at vi fikk så gode samlinger, sier avdelingssjefen, som fant midler både fra kurspotten og velferdskontoen for å komme i havn økonomisk. Praktisk: Mange fikk oppdatert kunnskap og øvd på hjerte-lunge-redning. Side 16 si magasinet 6/2014

17 Pasientreiser Folldal: Kamp: Ansatte og politikere kjempet til siste slutt mot nedleggelse av Pasientreiser sitt kontor i Folldal. Markerte motstand,men tapte kampen Et enstemmig styre i Sykehuset Innlandet vedtok på sitt møte i slutten av november å legge ned Pasientreiser Innlandet sitt kontor i Folldal. Både ansatte ved kontoret og politiske representanter møtte opp til styremøtet for å markere motstand mot forslaget. Pasientreiser Innlandet er i dag fordelt mellom to steder. Hovedkontoret i Moelv har 20 årsverk mens kontoret i Folldal har 4,8 årsverk, fordelt på fem ansatte. Da saken om å slå sammen de to kontorene ble behandlet i styret, uttrykte styremedlemmene at saken var vanskelig. Også divisjonsdirktør for Prehospitale tjenester Geir Kristoffersen erkjente at saken er krevende fordi den berører ansatte. Forslaget om å flytte kontoret i Folldal handler ikke om at de ansatte ikke gjør en god nok jobb. Dette handler om et behov for å effektivisere driften og utnytte ressursene våre på best mulig måte, sa han. Både ansatte ved Pasientreiser sitt kontor i Folldal og lokale politikere var til stede for å markere sin motstand da styret i Sykehuset Innlandet behandlet saken. De var naturligvis skuffet over styrets vedtak. Dette er en trist dag for Folldal, konkluderte ordfører Egil Eide. Av: Line Fuglehaug Side 17 si magasinet 6/2014

18 Jobbglidning: Øye for oppgavedeling Snart stikker de: De fire sykepleierne illustrerer sin nye oppgave med en overdimensjonert sprøyte. Fra venstre øyesykepleier Ellen Jonstad Christiansen og operasjonssykepleierne Berit Ingeborg Westgaard, Berit Elisabeth Selen og Linda Engering. Ved Øyeavdelingen på Elverum tas nå såkalt jobbglidning i bruk for å gjøre driften enda mer effektiv. Fire sykepleiere ved avdelingen overtar en av oppgavene som tidligere kun har vært utført av legene. Av: Line Fuglehaug Jobbglidning har de senere årene blitt stadig mer vanlig i helsevesenet. Nye behandlingsmetoder og den teknologiske utviklingen gjør at stadig flere sykdommer og plager kan behandles, diagnoser stilles tidligere og folk lever lenger enn før. Dette innebærer stadig flere pasienter å behandle, og selv om helsepersonell jobber mer og mer effektivt vokser pasientkøene. Frigjør ressurser Oppgaven som de fire sykepleierne ved øyeavdelingen nå skal overta fra legene er såkalt intravitreale injeksjoner av pasienter med AMD, aldersrelatert makula degenerasjon, som er den hyppigste årsaken til synstap hos eldre. Tidligere var det ingen behandling for denne sykdommen, men etter at denne behandlingen ble tilgjengelig har pasientgruppen vært sterkt økende. Dette er en behandling som stagnerer synstapet hos eldre. Det er en ressurskrevende behandling ettersom pasientene må ha injeksjoner hver fjerde til sjette uke. Ved å la sykepleiere utføre injeksjonene frigjør man legekapasitet til andre operasjoner og poliklinisk behandling, sier avdelingssjef Lena Rømmen Ovli. Hun forteller at sykepleierne har vært gjennom en grundig opplæring i forkant. De har vært på kurs, hospitert og fått opplæring av lege. I tillegg har vi i desember en praktisk opplæring der sykepleierne utfører slike injeksjoner på griseøyer, forteller hun. Gleder seg Sykepleierne som nå får opplæring i behandlingen gleder seg til å ta fatt på de nye arbeidsoppgavene. Det er stor forskjell på det å se på og å utføre behandlingen selv. Vi føler imidlertid at vi får god opplæring slik at vi er trygge på gjennomføringen når vi skal utføre dette på pasientene, sier de. Pasientene vil også få god informasjon i forkant. Vi har allerede begynt å informere om at behandlingen framover vil bli utført av sykepleierne, og pasientene har vist stor tillit til dette og bare gitt positive tilbakemeldinger, forteller Lena Rømmen Ovli. Mer fordeling Når denne rutinen er godt innarbeidet ved øyeavdelingen på Elverum er planen å gjennomføre tilsvarende oppgavefordeling også ved øyeavdelingen på Lillehammer. Der vil vi gå i gang med samme opplæring og håper å få etablert samme rutiner i løpet av neste år, sier Ovli. Hun ser heller ikke bort fra at jobbglidning kan benyttes også til andre oppgaver i avdelingen. Når sykepleierne overtar oppgaver fra legene, er det naturlig å se på om også enkelte av deres oppgaver kan overføres til andre, som for eksempel helsesekretærene. I dag utfører de blant annet synsfeltundersøkelser som tidligere ble utført av sykepleiere, forteller hun. Ressursutnyttelse Det stilles stadig strengere krav til effektivitet og jobbglidning kan være et effektivt verktøy for å utnytte ressursene i helsetjenestene på best mulig måte, mener assisterende divisjonsdirektør Elverum-Hamar Håvard Kydland. De har hatt flere jobbglidningsprosjekter i divisjonen med gode erfaringer. Han viser også til at flere andre sykehus har innført ordningen med at sykepleiere utfører injeksjoner på AMD-pasienter med gode resultater. Jeg er sikker på at dette tiltaket vil være positivt både for ansatte, pasienter og kapasiteten ved vår avdeling, sier han. Side 18 si magasinet 6/2014

19 Diagnostisk samarbeidspartner: Kvalitetstiltak som bør fortsette Bedre pasientflyt og mer effektiv bruk av laboratorietjenesten var målet med prosjektet Diagnostisk samarbeidspartner som ble innledet i Sykehuset Innlandet i vår. Når prosjektet nå avsluttes er konklusjonen at tiltaket gir bedre kvalitet i tjenestene. Avdeling for medisinsk biokjemi fikk et stipend på en halv million kroner fra Bioingeniørfaglig institutt til prosjektet. To bioingeniører ble ansatt i en halv stilling hver i prosjektet, en på Hamar og en på Kongsvinger. Tettere på sengepostene Tre sengeposter i Sykehuset Innlandet har deltatt i prosjektet, medisinsk avdeling på Hamar og kirurgisk og medisinsk avdeling på Kongsvinger. Prosjektet har gått ut på at de to prosjektbioingeniørene Heidi Kolseth og Marianne Larsen har jobbet på sengepostene og hatt tett dialog med rekvirentene om de ulike analysene og rekvireringsrutinene. Når vi nå skriver sluttrapporten for prosjektet ser vi at en slik løsning gir mange positive effekter, og at målet om en mer effektiv bruk av laboratorietjenesten oppnås når bioingeniørene har et tettere samarbeid med de som bestiller prøvene, sier avdelingssjef ved Avdeling for medisinsk biokjemi på Hamar, Lisbeth Vedde. De to bioingeniørene i prosjektet har blant annet deltatt på morgenmøter, pre visitter og visitter. Erfaringen vår er at et slikt samarbeid i langt større grad sikrer at det ikke blir tatt flere prøver enn nødvendig og at man bestiller de riktige prøvene utfra hva man ønsker svar på, sier Kolseth og Larsen. Tallene i sluttrapporten viser blant annet at antall prøver ved kirurgisk avdeling ble redusert med hele 43 prosent i prosjektperioden. Et annet konkret resultat er en reduksjon i svartiden på TroponinT-prøver, som blant annet tas ved diagnostisering av hjerteinfarkt. Ved medisinsk avdeling på Hamar ble svartiden redusert fra 100 minutter til 58 minutter. Mangler ressurser Prosjektet ble finansiert med stipendmidler og per i dag er det ikke ressurser til å fortsette ordningen, selv om den har god effekt. Vi mener at resultatene av arbeidet er så gode at en slik ordning burde innføres i alle Sykehuset Innlandets avdelinger, men dette er selvfølgelig et ressursspørsmål. Vi skulle ønske at det var mulig å finne en løsning på dette finansiert på tvers av divisjonene, sier avdelingssjef Lisbeth Vedde. Også i sengepostene som har deltatt i prosjektet har tilbakemeldingene vært svært positive. Opplevelsen er at ordningen har gitt bedre forståelse og rutiner for rekvirering. På Hamar har 82 prosent av legene oppgitt at det var nyttig å ha med bioingeniørene på morgenmøter og visitter. I Danmark praktiseres diagnostisk samarbeidspartner i alle sykehus. Der har de løst ressursutfordringene ved å investere i mer automatisert utstyr i laboratoriene for å frigjøre personell til å jobbe i klinikken. I Sykehuset Innlandet er det store investeringsbehov i laboratoriene de neste årene. Da håper jeg man ser mulighetene og verdien av å bytte ut nåværende utstyr med mer automatisert teknologi, sier Vedde. Pasientsikkerhet Sykehuset Innlandet har en struktur som er særlig utfordrende for oss som skal levere riktige prøvesvar til riktig tid. Vi er fordelt på seks somatiske og to psykiatriske sykehus som alle har laboratorievirksomhet. Kvalitet og pasientsikkerhet står sentralt i hele Sykehuset Innlandets virksomhet og bruk av diagnostisk samarbeidspartner er et svært godt tiltak innenfor dette området, mener Vedde, og legger til at dette burde vært et eget punkt i pasientsikkerhetsprogrammet. At de riktige prøvene blir tatt til riktig tid, og at prøvesvarene analyseres og besvares raskt, er en avgjørende faktor for pasientbehandlingen, sier Vedde. Av: Line Fuglehaug Gode resultater: Gjennom tettere samarbeid med sengepostene har prosjektet Diagnostisk samarbeidspartner dokumentert at laboratorietjenestene kan utnyttes på en bedre måte til det beste for pasientene. Fra venstre: Overbioingeniør Heidi Kolset, avdelingssjef Lisbeth Vedde og bioingeniør Marianne Larsen. Side 19 si magasinet 6/2014

20 I nyhetene siden sist Hva skriver mediene om sykehuset vårt? Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene. GD 6. november Fredag ettermiddag starter årets bedriftsfest i Håkons Hall. Steinspruten Bilglass-cup har overtatt etter det som en gang ble startet som Fina-cup. Arrangøren, bedriftsidrettslaget på Sykehuset Innlandet, har aldri lagt skjul på at dette skal være en turnering for dem som ønsker seg en helg med fotballmoro og en liten fest. Det er 22. gang at bedriftslaget arrangerer denne cupen, og det er forventet rundt deltakere. Turneringen innledes med stort sett lokale kamper på fredag. Lørdag spilles resten av de innledende kampene, mens det søndag er sluttspill. Finansavisen 10. november Canon har inngått en av de største rammeavtalene i Norden for sikre utskrifter. Endringene i klassiske skriversalg får leverandørene til å legge vekt på tilleggstjenester. I et år har en sikkerhetsløsning kjørt som pilot hos Sykehuspartner, og nå skal de rulles ut i stor skala til hele region Sør- Øst. Det er Sykehuset Innlandet som står først i køen. Avtalen går over tre år og har en verdi på 20 millioner kroner. Det er de ansatte som etterhvert skal kunne skrive ut og være sikker på at selve utskriften bare leveres til dem. Det gjør de ved å autentisere seg med et personlig kort på skriveren man bruker. Effekten er ikke bare økt personvern og datasikkerhet. Canon anslår også at papirforbruket vil reduseres med 30 prosent etter at løsningen er rullet ut. HA 11. november Tegning er alvor, sier direktør Morten Lang- Ree i Sykehuset Innlandet. Så har han da også blitt korsfestet av Mikkelsen. Men etterpå spikret han seg opp sjøl, eller så har noen andre i administrasjonen i SI gjort det. På Lang-Rees langvegg henger alle Oddmund Mikkelsens tegninger av sjukehusdirektøren i prydelige rekker. Forleden var tegneren invitert til å kikke på galleri Innlandet. For sjøl om Morten Lang-Ree riktignok kvapp skikkelig da han åpnet avisa ved påsketider, den gang T-kodesaken var på sitt mest betente, så skjønte han symbolikken, tok tegningen. Og tar den stadig. Hvordan man reagerer i øyeblikket har jo sammenheng med den situasjonen man er oppe i, og den var presset, sier han. Nå fungerer korsfestelsen og de ti andre politiske karikaturtegningene som et ypperlig konversasjonsløsemiddel, her løsner samtalen og smilet, før partene setter seg til konferansebordet. OA 14. november Ikke alle idrettslag gir fra seg penger. Onsdag banket Thor Halvard Ugland og Morten Korslund fra Raufoss og Gjøvik sykkelklubb på døra til barnepoliklinikken ved Gjøvik sykehus. Med seg hadde de en sjekk til avdelingen på kroner. Bruk dette til noe som skaper aktivitet, sa Ugland. Det er strengt tatt ikke vanlig at idrettslag strør om seg med penger til veldedige formål. Således kan sykkelklubben sies å være noe for seg selv. Vi har hatt et spesielt opplegg i år, som vi kalte Red Edition. Dette har på en måte vært en klubb innenfor klubben, hvor satsingen var lagkonkurranse innen landeveisritt. Vi var 35 mann som hadde Oslo - Trondheim som hovedmål. Alle deltakerne la inn et eget pengebeløp. I tillegg skaffet Red Edition sponsorpenger fra forskjellige kanter. Side 20 si magasinet 6/2014