LANDBRUKSPOLITIKK OG REGIONAL FORDELING AV PRODUKSJONEN: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LANDBRUKSPOLITIKK OG REGIONAL FORDELING AV PRODUKSJONEN: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER"

Transkript

1 LANDBRUKSPOLITIKK OG REGIONAL FORDELING AV PRODUKSJONEN: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER Therese Marie Mæland, Christopher Dane Bjørge, Randi Hodnefjell og Torhild Narvestad Anda ECN260: Landbrukspolitikk, høsten 2015

2 Innhold Innledning... 2 Kanaliseringspolitikken bakgrunn og virkemidler... 3 Konsekvenser av kanaliseringspolitikken... 6 Regional spesialisering i norsk landbruk... 7 Transport Lønnsomhet i korn- og husdyrproduksjon Konsekvenser av spesialisert kornproduksjon Konsekvenser av spesialisert husdyrproduksjon Diskusjon Referanser Innledning I perioden etter andre verdenskrig og frem til i dag har en sterk regional spesialisering preget norsk landbruk. Landbrukspolitikken på 50-tallet startet med å stimulere til en ønsket produksjonsfordeling som hadde som mål å redusere overproduksjon av melk og øke matkornproduksjonen. Denne politiske føringen omtales som kanaliseringspolitikken, og har ført til en regional produksjonsfordeling. Korn dyrkes i områdene med klimatiske og agronomiske forutsetninger for dette, hovedsakelig på flatbygdene på Østlandet. Husdyrproduksjonene er kanalisert til distriktene, med hovedtyngde på Jæren. Målet med kanaliseringspolitikken var å sikre landbruk i hele landet og størst mulig utnyttelse av det Norske arealgrunnlaget for matproduksjon. I denne oppgaven presenteres først bakgrunnen for kanaliseringspolitikken og virkemidlene benyttet for å gjennomføre politikken. Videre gjennomgås konsekvensene av kanaliseringspolitikken. Til slutt diskuteres forhold rundt den langsiktige bærekraften til kanaliseringspolitikken. Landbruksmeldingen Velkommen til bords vektlegger bærekraftig landbruk som en av de fire overordnede landbrukspolitiske mål, sammen med matsikkerhet, økt landbruk over hele landet og økt verdiskaping. Bærekraftig landbruk defineres i meldingen som beskyttelse av 2

3 arealressurser, produksjon av miljøgoder, sikre naturmangfold, være en del av løsningene på klimautfordringene og redusere forurensninga fra jordbruket (Regjeringen 2012). Miljømessige aspekter ved bærekraftbegrepet fremheves i oppgaven. Oppgaven søker også å belyse videre utvikling av trenden med en svekket kanaliseringspolitikk de senere årene. Kanaliseringspolitikken bakgrunn og virkemidler Før 2. verdenskrig hadde de fleste gårder i Norge allsidig drift, med både dyr og planteproduksjon. Etter krigen skulle landet gjenreises, dette førte med seg en sterk mekanisering med blant annet traktorens og melkemaskinens inntog. Antallet traktorer ble nesten tidoblet på ti år. Mekaniseringen førte til en enorm økning i arbeidsproduktivitet noe som gjorde at bøndene kunne ha flere dyr på gården og produserer mer. Den sterke økningen i produktivitet førte til en overproduksjon av husdyrbaserte produkter som melk og kjøtt. Som et tiltak for å regulere overproduksjonen ble derfor fokuset satt på korn i 1950 (Stabbetorp & Huus 2015). Under jordbruksforhandlingene i 1950 foreslo regjeringen at Statens Kornforretnings innkjøpspriser for norsk hvete, regnet i øre pr kg, ikke skulle settes lavere enn 1,5 ganger gjennomsnittlig utbetalingspris per liter melk ved meieriene. Prisen for de andre kornslagene skulle settes i et rimelig forhold til hveteprisen. Dette ble regnet som starten på kanaliseringspolitikken. Denne politikken ble etterhvert en fast del av den offisielle landbrukspolitikken i årene som fulgte. i 1955 kom første stortingsmelding om landbrukspolitikk etter krigen hvor man finner følgende: "av hensyn til produksjonsutvikling i jordbruket så bør kornprisen også i årene fremover ligge på et relativt høyt nivå. Departementet ser en utvidet korndyrking som nødvendig for å unngå overproduksjon av husdyrprodukter" (Vatn 1989). Overproduksjonen av husdyrbaserte produkter var særlig truende for melkebønder i fjell- og dalbygdene som hadde få andre alternativ, både innenfor og utenfor jordbruket. Et annet argument for å satse på korn var beredskap. På dette området ville en økt norsk kornproduksjon kunne være svært gunstig. Noe av bakgrunnen for 3

4 kanaliseringspolitikken gikk også på å redusere melkeproduksjonen her da det ble antatt at grovforbaserte husdyrproduksjoner på flatbygdene på Østlandet ville ha utkonkurrert disse produksjonene i distriktene ettersom det ville vært mer kostnadseffektivt (Vatn 1989). Det ønskede resultatet av kanaliseringspolitikken var at de som hadde gode forhold for å produsere korn, henholdsvis flatbygdene på Østlandet, skiftet over til ensidig kornproduksjon, mens områdene hvor forholdene var mindre ideelle fortsatte med husdyr og melkeproduksjon. For å stimulere denne utviklingen enda mer ble det i 1956 satt i gang et tiltak som hadde som mål å erstatte kraftfôrrasjoneringen med et nytt avgiftssystem. Avtalen gikk ut på at fôret skulle ha fri omsetning, men at prisene skulle være gradert. Det skulle bli mer lønnsomt å selge kornet enn å bruke det i egen husdyrproduksjon. Dette ble gjennomført ved at det ble lagt en avgift på omsetning av korn samtidig som prisene på kornet ble gradert etter størrelsen på bruket. De minste brukene fikk størst rabatter (Gjerdåker 1995). Målet med denne politikken var å tilpasse husdyrproduksjonen etter etterspørselen på markedet, samtidig som den skulle stimulere til økt produksjon av kraftfôrbaserte produkter som korn i de beste områdene. Resultatet fra dette var en sterk økning i Norsk kornproduksjon og utviklingen innen teknologi gjorde at økningen fortsatte (Gjerdåker 1995). Lønnsomheten vokste derimot ikke i samme grad som avlingene. Industrien hadde på den andre siden en sterkere økning i lønnsomhet, spesielt etter oljeeventyret startet. Man fryktet at det allerede reduserende antallet bruk skulle bli forsterket av de gode oljelønningene. I 1973 ble det oljekrise i hele verden som følge av Oktoberkrigen. Krisen førte også med en sterk mangel på korn som gjorde at regjeringen ønsket å øke selvforsyningsgraden i tilfelle noe slikt skulle skje igjen. Samtidig var inntektsnivået i landbruket lavt. I 1974 lå gjennomsnittslønna til bonden på 60% av gjennomsnittslønna til industriarbeideren, dette gjorde at presset fra bøndene økte. Det hele toppet seg under jordbruksoppgjøret i Misnøyen var på dette tidspunktet så stor at oppgjøret utløste skattenekten i Hitra aksjonen sommeren 1975 som spredte seg til flere deler av landet (Røynde & Gjerdåker 1996). Dette utløste prosessen som førte til opptrappingsvedtaket som ble 4

5 vedtatt 1.november Målet med vedtaket var å øke inntektsnivået i landbruket til samme nivå som industriarbeidere i løpet av tre stortingsperioder. Mer detaljerte mål kom året etter i stortingsmelding nr. 14 hvor det gikk fram at før 1990 skulle kornarealet økes med dekar, selvforsyningsgraden skulle økes fra 40% til 49% og det totale jordbruks arealet skulle økes med en million dekar. Denne politikken hadde stor suksess og målene var nådd allerede i 1982 under Wiloch regjeringen (Bunger & Hillestad 2013). Helt siden kanaliseringspolitikken ble innført har det med jevne mellomrom vært problemer med produksjonsregulering innen husdyrprodukter, det ble løst med forskjellige løsninger opp igjennom årene. Men problemet med overproduksjon av melk og underdekning av storfe kjøtt meldte seg stadig på nytt. Forskjellige løsninger var både forskjellige toprissystem og dyrere kraftfôr, men det var ikke før i 1983 at en fikk en endelig løsning på problemet. Da ble toprisordningen for melk innført. Målet med denne ordningen var tilpasse melkeproduksjonen til det et fastsatt mål på millioner liter melk som partene ble enige om i jordbruksoppgjøret i Ordningen gikk ut på at alle daværende melkeprodusenter fikk utdelt en produksjons kvote basert på historisk levering. Toprissystemet fungerte da slik at viss bonden leverte innenfor den beregnede mengden som kvoten var på fikk han full pris på melka. Leverte han derimot mer melk enn den gitte kvoten var på ville han få en redusert pris som ble fastsatt av Landbruksdepartementet årlig (Landbruksdirektoratet 2015). Fram til nå hadde politikken hatt fokus på selvforsyning, bedre inntektsnivåer for bonden og gode markedsreguleringen for å hindre overproduksjon. Under Brundtlands andre regjering skulle dette endres, landbruket skulle bli mer robust og kostnadseffektivt. Siden bønder var selvstendige næringsdrivende skulle inntektsnivået i større grad være avhengig av markedstilpasning. Inntektsnivået skulle ikke lenger sammenlignes med industriarbeider inntekt, i stede skulle man sammenligne utviklingen av inntekt i andre samfunnsgrupper basert på totalkalkylen. Totalkalkyelen er jordbrukets budsjett og totalregnskap, og beregner jordbruksandelen i BNP (Gjerdåker 1995). En annen viktig forandring var at kornprisene skulle reduseres og kompenseres for med arealtilskudd. Denne forandringen førte til lavere kraftfôrpriser som igjen førte til billigere husdyrprodukter for forbrukeren (Rystad 2015). Resultatet av denne politikken var at lønnsomheten gikk ned, noe som igjen 5

6 førte til en reduksjon i kornarealet. Denne nedadgående trenden har vart frem til i dag. Konsekvenser av kanaliseringspolitikken Kornproduksjon er i dag dominerende på Østlandet, mens husdyrproduksjonen i størst grad befinner seg i dal-, fjord- og fjellbygdene, samt på Jæren. Figur 1 viser totalt jordbruksareal i drift i 1959 sammenlignet med Det har det vært en økning i jordbruksareal i Hedmark, Oppland, Buskerud, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og særlig i Rogaland. For de resterende fylkene har det vært en nedgang i jordbruksareal i samme periode (Rognastad & Steinset 2012). Figur 1: Jordbruksareal (Farestveit et al.) i drift i Norge etter fylke i 1959 og 1951 (Rognastad & Steinset 2012) 6

7 Regional spesialisering i norsk landbruk Figur 2: Endring i arealbruk fra 1959 til 2014, målt i daa (Stabbetorp & Huus 2015) I årene etter innføringen av kanaliseringspolitikken, fra , var det en drastisk endring i arealutvikling på Østlandet, vist i figur 2. Et økende antall bønder valgte å legge om til kornproduksjon i denne perioden. Kornet ble dyrket på arealer som tidligere ble brukt til eng og beite. Denne omleggingen førte til en økt kornproduksjon på landsbasis, vist i figur 3. Det norske kornarealet ble tilnærmet fordoblet i perioden mellom tidlig på 1960-tallet og sent på 1970-tallet. I andre kornområder som Trøndelag ser man også en økning i kornarealet fra , mens resten av landet har hatt lite endring i kornarealene, og mer endring i engarealet (figur endring i arealbruk). I husdyrfylket Rogaland har det vært en økning I eng- og beiteareal i siden 1959 og frem til 2014 (Stabbetorp & Huus 2015). 7

8 Figur 3: Kornareal i Norge (Farestveit et al.) fra 1936 til 2012( Kilde: marknadsregulering.pdf ) Avlingen per dekar gikk også betydelig opp i perioden mellom 1960 og 1980, mye på grunn av nye kornsorter, bedre dyrkningsteknikk, gjødsel og plantevern. Dette kommer frem i figur 4. Etter 1980 var økningen i total avling mer moderat. I de siste årene har det vært en nedgang i kornareal, samtidig som avling per dekar har stagnert. Dette skyldes blant annet noe av kornarealet på Østlandet de siste årene er omlagt til grasproduksjon. Det er imidlertid ikke melkekua som er årsak til at engarealene her øker. Ammeku,sau og grasproduksjon for salg er hovedgrunner til omlegging. Rundballer har gjort det mulig å frakte surfôr over større avstander, og derav økt grasproduksjonen for salg. Av figur 3 ser man at nedgangen i totalt kornareal di siste årene har ført til at arealet i 2012 var tilsvarende som i

9 Figur 4: Avling i kg per dekar for bygg, havre og hvete fra 1959 til (Rognastad & Steinset 2012) Av tabell 1 ser vi at det i dag er stor variasjon i antall husdyr for de ulike fylkene. Generelt kan vi se at antallet husdyr er lavest på Østlandet, med unntak av Hedmark og Oppland, samt i Troms og Finnmark. Rogaland er fylket med høyest antall melkekyr, og også for de andre husdyrene er antallet høyt sammenlignet med de resterende fylkene (Landbruksbarometeret 2015). Tabell 1: Antall husdyr per fylke i 2015 (Landbruksbarometeret 2015) 9

10 Transport Regional spesialisering krever transport. Størsteparten av den totale kornproduksjonen skjer på Østlandet (80-85 %), mens hovedtyngden av den grovforbaserte husdyrproduksjonen skjer utenfor dette området. Østlandet produserer dermed et overskudd av forkorn, som fraktes til andre deler av landet. Produksjonsanlegg for kraftfor ligger spredt i landet. Mange steder i landet må kraftforet transporteres lange avstander til husdyrprodusenter. Fraktordningen for kraftfor bidrar til å utjevne ulempene med denne transporten. Formålet med ordningen er å utjevne fraktkostnader ved omsetning av kraftfor til husdyrproduksjon (StatensLandbruksforvalting 2012). Lønnsomhet i korn- og husdyrproduksjon Som kjent var økonomiske virkemidler sentrale grep for å regulere forholdet mellom melkeproduksjon og kornproduksjon. I tiårsperioden etter kanaliseringspolitiske tiltak ble gjennomført ser en at kornøkonomien styrkes relativt i forhold til melkeproduksjonen. På begynnelsen av 80-tallet økte lønnsevnen per time mer for melkeprodusenter, og fra 1999 styrkes lønnsevnen i melkeog saueproduksjonen vesentlig mer enn kornproduksjon, hvor lønnsevnen er fallende fra 1999 (Stabbetorp & Huus 2015). 10

11 Figur 5: Lønnsevne per time for melke-, saue- og kornbruk med i driftsgranskningene (Stabbetorp & Huus 2015) Konsekvenser av spesialisert kornproduksjon På størsteparten av det norske kornarealet drives det i dag ensidig kornproduksjon, med et vekstskifte bestående av ulike kornsorter og i mindre utstrekning olje- og proteinvekster (Vagstad et al. 2013). Dette medfører utfordringer med hensyn til plantehelse, ugress og jordfruktbarhet på kort og lang sikt. Jordas dyrkningsegenskaper påvirkes i stor grad av hvilke kulturer som dyrkes, dyrkningsteknikk, næringstilførsel og mengden biomasse som fjernes. Kanaliseringspolitikken gir lav husdyrtetthet og liten tilgang på husdyrgjødsel i disse områdene. Dette kompenseres med mineralgjødsel, for å dekke plantenes næringsbehov. Organisk materiale i jord er en viktig faktorer for jordens produksjonsegenskaper, og et moldinnhold på 4,5 6% ser ut til å være ideelt for bygg dyrking på mineraljord (Grønlund & Prestvik 2004). Riley og Bakkegard (2006) fant at åkerbruk har redusert relativ mengde organisk materiale i åkerjord på Sørøst-landet med 1,03 % årlig over en 50 års periode. Fravær av organiske gjødseltyper og ensidig kornproduksjon får stor betydning for mengden organisk materiale i jorden. Jordas evne til å holde på vann og næringsstoffer, motstå pakking og erosjon og opprettholdelse av biologisk mangfold i jorda påvirkes negativt når mengden organisk materiale i jorden synker. 11

12 Et moldinnhold på 3% anses som kritisk lavt. Selv om man har gått ut i fra at nivået av organisk materiale vil stabilisere seg på et visst nivå eter endring i arealbruk, fant Riley og Bakkegard (2006) grunnlag for en slik utflating i tap av organisk materiale i sin studie. Redusert jordarbeiding bidrar raskt til å snu utviklingen og øke innhold av organisk materiale i jorden, særlig i de øverste 10 cm (Riley og Bakkegard 2006). Tradisjonell jordarbeiding med høst eller vårpløying er et viktig ledd i ugressbekjempelse of for å holde ned smittepress. Vekstskifte med vekster som er mottakelige for de samme skadegjørerne, og redusert jordarbeiding, fører begge til økt bruk av plantevernmidler (Vagestad et al. 2013). Ensidig kornproduksjon i kombinasjon med redusert jordarbeiding øker smittepresset og forekomsten av mykotoksiner. Økt bruk av plantevernmidler kan være en uheldig utvikling mth. faren for skadelige virkinger på miljø. Dyrkning av gress og andre vekster med stort rotsystem bidrar til å stabilisere karbon i jorden (Gunther 2008). Dersom en økning i grovfordyrkingen på kornarealer resulterer i mer flerårig eng i ve kstskiftet, kan dette bidra til å stabilisere mengden organisk materiale i jorden. Tilbak eføring av organiske materiale i form av husdyrgjødsel eller kompost vil også kunne b idra til å stabilisere innholdet av OM I jorden (Grønlund et al. 2008), men er utfordrende å få til når produksjon og forbruk skjer i ulike deler av landet. Konsekvenser av spesialisert husdyrproduksjon I områder med konsentrert husdyrproduksjon konsentreres også husdyrgjødsla. Denne inneholder blant annet fosfor, i tillegg til en rekke andre plantenæringsstoffer. Fosfor er et av hovednæringsstoffene for planter, og er derfor sentral for forsyningssikkerheten. Det er imidlertid en grense for hvor mye fosfor plantene klarer å nytte seg av. Fosforet som ikke tas opp av plantene bindes til jordpartikler og er dermed utsatt for avrenning i områder hvor erosjon forekommer (NLR 2012). Oppmerksomheten rundt miljøkonsekvenser av fosforavrenning fra landbruket ettersom flere vann og vassdrag blir utsatt (Rød 2010). Miljødirektoratet oppfordrer til mer bærekraftig utnyttelse av fosfor. Over halvparten av fosforet som det gjødsles med i dag forblir lagret I jorda eller renner ut i vassdrag. I henhold til forpliktelser til 12

13 EU er det sentralt med en bedre utnyttelse og håndtering av fosfor. Ved en bedre utnyttelse av fosfor vil importen av mineralsk fosfor kunne reduseres betraktelig. Dette vil være I tråd med regjeringens satsing på bioøkonmi og EUs målsetninger om en sirkulær økonomi (Lindegaard et al. 2014). Husdyrgjødsel er den største fosforkilden i Norge, med tonn, mens den totale importen til Norge er på tonn fosfor årlig. Det er også store lagre av fosfor i jorda, og P-AL-tallet forteller hvor stort lageret er. Som man ser av figur 6 finner vi de høyeste P-AL-tallene i fylker med mye husdyr. Dersom P-AL tallet ligger på 14 eller høyere er tilstrekkelig for plantene, slik at en ikke trenger å gjødsel. Økning av husdyrbesetninger vil derfor øke utfordringene med å finne spredeareal for gjødselen det produserer(farestveit et al. 2015). Figur 6: Gjennomsnittlig P- AL- nivå i jordprøver for kommunene i Norge (Farestveit et al. 2015) 13

14 Diskusjon En sterk spesialisering av gårdsdrift kan gi stordriftsfordeler og sikre at gode arealer for korn blir brukt til dette, og at graset i utmarka utnyttes. Samtidig fører ofte en spesialisert produksjon til ensidig drift. Dette medfører at husdyrproduksjonen i distriktene er avhengige av forråvarer fra Østlandet slik det er i dag. Dette innebærer transportkostnader og miljøutslipp. Det samme vil gjelde dersom husdyrgjødsel skal transporteres motsatt vei. For å gi et riktig bilde av bærekraften til kanaliseringspolitikken er det avgjørende at flest mulig faktorer blir regnet med. For å redusere fôrtransporten og bedre fosforsituasjonen på Jæren kan en mulighet være å kanalisere svine- og kyllingproduksjon til Østlandet. Disse produksjonene er ikke avhengige av å utnytte grasarealene. Dette ville bidratt til økt bruk av husdyrgjødsel på Østlandet, og dermed bedre jordkvalitet. Samtidig ville det økt selvforsyningsgraden av fosfor i Norge. Istedenfor overforbruk i områder med konsentrert husdyrproduksjon i dag, vil en jevnere fordeling på landsbasis bidra til en mer bærekraftig utnyttelse av husdyrgjødselen. Dette er sett ut ifra et transport- og gjødselhensyn. En må også ta i betraktning sosiale forhold og at bygningsmassene i stor grad allerede er etablert andre steder. Den relative svekkingen av lønnsomheten i kornproduksjonen de siste 15 årene i forhold til melkeproduksjonen kan ha bidratt til at kornproduksjonen har gått ned i samme periode. Økonomisk lønnsomhet i kornproduksjon i forhold til melkeproduksjon har dermed snudd i forhold til hva kanaliseringspolitikken satte i gang, og kan på den måten bidra til å reversere noe av strukturendringene norsk landbruk har vært gjennom siden 1950-tallet. Melkekvoteordningen, samt store investeringskostnader gjør imidlertid sitt til at melkekua trolig ikke vil dominere på Østlandet i nær fremtid. Produksjoner som ammeku og sau er mer aktuelle, i tillegg til gris og kylling. 14

15 Andel produksjon av matkorn ses på som viktig for Norges selvforsyningsgrad. Dermed er det viktig å utnytte arealer tilpasset matkorn til dette formål. Ensidig kornproduksjon reduserer muligheten til å kontrollere plantevern med vekstskifte. I stedet løses utfordringer med økt sprøytemiddelbruk. Dette vil være en uheldig for bondens økonomi, og for miljøet og det biologiske mangfoldet. Husdyrgjødsel gir liv til jorda og bidrar til å øke innholdet av organisk materiale i jord. Mye kunstgjødsel på Østlandet, som er forsurende, krever også mer kalking. Kombinert med ensidig kornproduksjon kan dette også føre til økt avrenning og forurensing i lokale vassdrag For at jorda skal holde en høy kvalitet over lenger tid er det viktig å opprettholde innholdet av organisk materiale. Med mindre lønnsomhet i kornproduksjonen som det har vært de siste årene blir det også mindre penger til vedlikehold av jorda i form av grøfter og kalking som igjen fører til lavere avlinger og dårlige jordkvalitet jorder med grøfting og kalking. Redusert vedlikehold kan også komme av at arealtilskudd ikke gir insentiver til å investere i langsiktige tiltak som grøfting, da den meravlingen dette gir ikke bidrar til tilstrekkelig økonomisk gevinst. Jordbrukets klimagassutslipp og jordens evne til å binde karbon har ført til at det jobbes mye med å finne metoder som bidrar til mindre tap av organisk materiale i dyrket jord. Kanaliseringspolitikken og mål om økt kornproduksjon kan ses som en mulig konflikt mht. reduksjon av klimagasser. Spesialiseringen innenfor norsk landbruk, og særlig den store overgangen fra melk til kornproduksjon på Østlandet er ikke nødvendigvis bare et resultat av kanaliseringspolitikken. Kornproduksjon er lettere å kombinere med annet arbeid, som gjør det mulig å ha arbeid utenfor gården uten å måtte avvikle all drift. I melkeproduksjon er arbeidssituasjonen en helt annen, da man er bundet til gården i langt større grad. Det kreves også langt større investeringer på en melkegård i forhold til en korngård. Dette er faktorer som også kan ha bidratt til omlegging fra melk til korn i områder hvor det er mulig. Dette må tas med i betraktingen dersom man ønsker å "reversere" politikken. Økende engareal på tidligere kornareal, kan føre til at mer ekstensive beitearealer går ut av bruk og gror igjen. Dermed blir en mindre andel av nyttbart areal tatt i 15

16 bruk, som går på bekostning av selvforsyningsgraden. Samtidig kan en ensidig kornproduksjon gå ut over produksjonsevne på lang sikt med tanke på utarming av jorda. Nedgang i mengden organisk materiale i jorda kan få stor betydning for produksjonsevnen til jorda både på kort og lang sikt, og en slik utvikling vil ikke være bærekraftig. Økende grasproduksjon på Østlandet vil dermed bidra til bedre jordkvalitet dersom det inngår i et vekstskifte. Noe av utfordringen i å ha eng i vekstskifte med korn er imidlertid behovet for utvidet maskinpark. Til tross for at flere faktorer peker imot at kanaliseringspolitikken er bærekraftig på lag sikt, sett fra et agronomisk og miljømessig standpunkt, er det grep som kan gjøres for å endre dette. Opprettelse av biogass-anlegg basert på bruk av husdyrgjødsel kan bidra til lavere fosforavrenning. Nye alternative fôrkilder, som det blant annet jobbes med i prosjektet Foods of Norway, kan bidra til mindre fôrtransport. Dette er bare to eksempler på hvordan utvikling som allerede er i gang kan bidra til et mer bærekraftig kanalisert landbruk. Referanser Bunger, A. A. & Hillestad, M. E. (2013). Kornkammer under press- Verdiskaping i landbruk, næringsmiddel- og skogindustri i Oslo og Akershus: AgriAnalyse. Farestveit, T., Møyland, E. & Daae, I. A. (2015). Bedre utnyttelse av fosfor i Nroge: Miljødirektoratet. Gjerdåker, B. (1995). Bygdesamfunn i omveltning : Landbruksforlaget A/S. Grønlund, A., Zarruk, K. K. d., Rasse, D., Riley, H., Klakegg, O. & Nystuen, I. (2008). Kunnskapsstatus for utslipp og binding av karbon i jordbruksjord: Bioforsk Jord og Miljø. Landbruksbarometeret. (2015). AgriAnalyse. Landbruksdirektoratet. (2015). Produksjonsregioner for kumelkekvoter. Rapport fra arbeidsgruppe: Landbruksdirektoratet. Lindegaard, A., Aasrud, A., Andersen, A., Andresen, S. R., Asphjell, T., Backer, E. B., Birkeli, K., Ekroll, K., Frigstad, H., Gade, H., et al. (2014). Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling: Miljødirektoratet. NLR. (2012). Husdyrgjødsel - egenskaper og bruksområder: Norsk Landbruksrådgivning Viken. 16

17 Regjeringen. (2012). Meld. St 9 ( ). Tilgjengelig fra: st /id664980/?q=&ch=1 (lest ). Rognastad, O. & Steinset, T. A. (2012). Landbruket i Norge 2011: Statistisk Sentralbyrå. Rystad, S. (2015). De lange linjer - Norsk landbrukspolitikk Forelesningsnotat ECN260. Rød, L. M. (2010). Bruk av husdyrgjødsel på jordbruksarealer. Bioforsk FOKUS: Bioforsk. Røynde, O. & Gjerdåker, B. (1996). Kampen for økonomisk likestilling: Norges Bondelag. Tilgjengelig fra: for- okonomisk- likestilling/category2626.html (lest ). Stabbetorp, E. M. & Huus, A. (2015). Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produsjonsfordeling. Lederkonferansen i Norges Bondelag: Norges Bondelag. StatensLandbruksforvalting. (2012). Gjennomgang av fratordningene for korn og kraftfor: Landbruks og matdepartementet. Vagstad, N., Abrahamsen, U., Strand, E., Uhlen, A. K., Lund, H. J., Rognlien, A., Stuve, L. F., Stabbetorp, E. M. H., Manglerud, K. & Solberg, H. (2013). Økt norsk kornproduksjon utfordringer og tiltak: Regjeringen. Vatn, A. (1989). Landbrukspolitikk og regional spesialisering; effekten av kanaliseringspolitikken i norsk landbruk: Norges Landbrukshøgskole, Institutt for landbruksøkonomi. 17

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 12.02.2019 Schweigaardsgt. 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.9.215 15/513-9 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen i Norges Bondelag Kopi til Kanaliseringspolitikk, arealbruk og

Detaljer

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?

Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 14.01.2019 Schweigaardsgt 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Redegjør for kanaliseringspolitikken fra 1950- tallet Redegjør kort for den regionale spesialiseringen vi har hatt i norsk

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

Den norske jordbruksmodellen hva innebærer det?

Den norske jordbruksmodellen hva innebærer det? Den norske jordbruksmodellen hva innebærer det? Kurs i landbrukspolitikk Norsk Landbrukssamvirke 19.02.2019 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid

Detaljer

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strategi for økt matproduksjon i Gjemnes kommune Mål Visjon Hovedmål Strategi

Detaljer

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Myrenes rolle i klimagassregnskapet Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Hvordan skal vi få opp kornavlingene?

Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Ås, 5 sept 2011 Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Innenfor anvendt kornforskning skal Bioforsk være: Nasjonalt ledende og aktuell internasjonal

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

Dale sjekket årsveksten

Dale sjekket årsveksten Dale sjekket årsveksten Nyhet Dato: 16.08.2016 Landbruks- og matdepartementet I forbindelse med at landbruks- og matminister Jon Georg Dale var invitert til å åpne messa Markens Grøde i Rakkestad benyttet

Detaljer

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund KLIMAGASSER FRA JORDBRUK Arne Grønlund KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUKET Mill tonn CO 2 -ekv Prosent Metan 2,75 Lystgass 1,89 CO 2 0,06 Sum 4,70 Andel av total 9 % CO 2 fra jord og myr 1,50 Sum 6,20 Andel

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser HOVEDUTFORDRING FOR NORSK JORDBRUK: Vi vil ruste oss for tider med mer ekstremt klima, med både mer nedbør og mer tørke. Vi må derfor tilpasse

Detaljer

KANALISERINGSPOLITIKK OG REGIONAL SPESIALISERING

KANALISERINGSPOLITIKK OG REGIONAL SPESIALISERING ECN260 Landbrukspolitikk - Høst 2016 KANALISERINGSPOLITIKK OG REGIONAL SPESIALISERING Bilde fra: https://www.norddal.kommune.no/nyheitsarkiv/jordleige-og-strukturendringar-i-norsk-landbruk.43267.aspx Av:

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Vestlandsjordbruket. vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug

Vestlandsjordbruket. vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug Vestlandsjordbruket vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug Rapport 2 2016 Forfatter Hanne Margrete Johnsen og Christian Anton Smedshaug Tittel Vestlandsjordbruket vinn eller

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene

Detaljer

Endringer i arealbruk og antall mordyr figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner

Endringer i arealbruk og antall mordyr figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner er i arealbruk og antall mordyr 2008-2017 figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner Bakgrunn for publisering av notatet AgriAnalyse jobber for

Detaljer

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater

Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater Tidligere departementsråd Per Harald Grue Vitenparken Campus Ås 16. november 2016 Noen hovedpunkter

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjon: årsaker og konsekvenser

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjon: årsaker og konsekvenser Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjon: årsaker og konsekvenser 1 Innledning 3 Kanaliseringspolitikken 3 Utarming av jord 4 Utmarksbeite 5 Hva er utmarksbeite egentlig verdt 6 Produksjonstilskudd

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Korn- og kraftfórpolitikken

Korn- og kraftfórpolitikken Korn- og kraftfórpolitikken Gruppe 7 Susanne H. Løkkemoen, Helge Andre Mathisen, Stine Reitan & Solveig E. Wiger Innholdsfortegnelse Bakgrunn....3 Hovedtrekk i norsk korn- og kraftfórpolitikk.....4 Utviklingen

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon?

Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Innlegg på medlemsmøte i Hedmark Bondelag, 30 mai 2016 Aulaen, Norsk Skogbruksmuseum Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp 1937 1940 1943 1946 1949 1952 1955 1958 1961

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon

Detaljer

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62

Detaljer

Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg

Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg 1 av 7 Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg Uttalelse til Jordbruksforhandlingene 2011 Felles fagutvalg for korn, Akershus- og Østfold Bondelag. Innledning Nyhetsbildet

Detaljer

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv

Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Behovet for nasjonal matproduksjon i et globalt perspektiv Vil matproduksjon øke eller snarere gå ned i det 21. århundre? FNs klimapanels siste rapport tilsier at: Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjonen

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Kornproduksjon i Vestfold

Kornproduksjon i Vestfold Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Innspill til arbeidet med ny Stortingsmelding, onsdag 6. juni 2010 Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Audun Korsæth Forskningsleder

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk Frokostmøte Naturviterne 29.9.2016 Arne Grønlund Jordbruk er et sterkt naturinngrep Fjerning av naturlig vegetasjon Drenering Jordarbeiding Arbeide

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Rapport 8 2014 Forfatter Hanne Eldby og Eivinn Fjellhammer Tittel Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon

Detaljer

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,

Detaljer

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( ) Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

KARBONLAGRING I JORD

KARBONLAGRING I JORD KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» 1 Høringssvar til Meld. St. nr. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Felleskjøpet ber Stortinget legge til rette for en økt matproduksjon i Norge, og dermed en

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg

Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg v/ fagansvarlig Oddvar Tornes Nasjonalt kontaktforum biogass. Miljødirektoratet, Helsfyr 30.05.16 1 Verdikjeden Renseanlegg Biogass Utråtning Biogjødsel

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:

Detaljer

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

VEIEN TIL BEDRE MATJORD VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE

Detaljer

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet

Detaljer

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Markedsordningen for korn

Markedsordningen for korn Markedsordningen for korn Kurs i korn og kraftfôrpolitikkeni 14.01.2019 Per Christian Rålm Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar Sjølforsyningsgraden vår ligger stabilt under 50% og svinger med norsk

Detaljer

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? - Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? 1) Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Lars Peder Brekk «Den norske jordbruksproduksjonen har aldri vært høyere, og de siste ti årene har selvforsyningsgraden

Detaljer

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Klimaeffektivt landbruk

Klimaeffektivt landbruk Hurtigruteseminaret 2015; 23.-24. november Klimaeffektivt landbruk Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU Disposisjon 1. Viktige premisser for

Detaljer

Tirsdag 14. februar kl på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu.

Tirsdag 14. februar kl på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu. Hedmark Bondelag Tirsdag 14. februar kl. 10.00 på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu. Fylkesstyret avsetter 2 timer til dette kontaktmøte, og vi beregner 10 minutter (maks 15

Detaljer

Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus

Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus LANDBRUKSAVDELINGEN Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Jord blir til Jord blir til når bergarter brytes ned gjennom erosjon og forvitring.

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer