Årsrapport Innledning. Aktiviteter

Transkript

1 Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmets hovedmål: NORKLIMA skal gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og fremtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak. Virkeperiode: Økonomi Programmets finansieringskilder: MD (38,1), UFD (5,5), FKD (1,0), LMD (2,5), Fond (41,0) (mill. kroner) Disponibelt budsjett i 2005: 88,1 mill. kr Forbruk i 2005: 92,1 mill. kr. Aktiviteter Viktigste aktiviteter i 2005 Styringsdokumenter Programstyret har i 2005 nedlagt mye arbeid med Handlingsplan for Planen er relativt omfattende og gir en analyse av pågående prosjekter og prioriteringer for nye prosjekter sett i forhold til programmets målsettinger. Planen ble godkjent av Divisjonsstyret i desember. Det har også vært en aktiv dialog med Divisjonsstyret for å finne et egnet rapporterings- og styringsverktøy for Store programmer. Prioriteringer, satsinger og tiltak i 2005 Nye og avsluttede prosjekter i 2005 I 2005 ble i alt avsluttet 12 forskerprosjekter, mens det ble satt i gang 22 nye prosjekter, herav 14 forskerprosjekter, hvor 4 er samarbeidsprosjekter med Nederland og UK angående raske klimaendringer, 5 er større, nasjonalt integrerte prosjekter, samt annen støtte til 8 mindre prosjekter (bl.a. utenlandsopphold for 4 stipendiater). De større, integrerte prosjektene omfatter arktisk marinbiologi med bruk av det nye marinlaboratoriet i Ny-Ålesund, arktiske marine ressurser i Barentshavet, ekstreme værhendelser og skredfare, utveksling av biogeokjemiske komponenter fra norske vassdrag, og vitenskapelig, økonomisk og politisk betydning av reduksjon av mengden sotpartikler i atmosfæren. Internasjonalt samarbeid Søknadene og prosjekttilsagnene i NORKLIMA dokumenterer at kvaliteten på norsk klimaforskning er svært høy, og svært internasjonalt orientert. NORKLIMAs prosjekter har stor grad av internasjonalt samarbeid. Ca. halvparten av de løpende prosjektene har oppgitt utenlandske miljøer som aktive samarbeidspartnere. NORKLIMA opprettholder det internasjonale fokuset.

2 NORKLIMA var medarrangør av transatlantisk klimakonferanse i Washington DC "Climate, Oceans and Policies -- Challenges for the 21st Century". Internasjonalt programsamarbeid (ERA-NET) er et virkemiddel for å sikre en god kobling mellom norske og internasjonale forskningsaktiviteter. NORKLIMA er partner i tre ERA-NET som alle startet opp I SKEP (Scientific knowledge for environmental protection) er et prosjekt hvor initiativet ble tatt av Environment Agency (England og Wales) og Naturvårdsverket (Sverige). SKEPs mål er å styrke forskning som ligger til grunn for miljøpolitikk. Det dekker de fleste miljøforskningstema; klima, forurensning, biologisk mangfold, naturvern. SKEP hadde oppstartsmøte juni 2005, og arbeidet er kommet godt i gang. SKEP vil kunne sikre god kobling mellom norske og internasjonale forskningsaktiviteter. Få mer målrettet arbeid med hensyn til forskning for politikkutforming på miljøsiden, herunder klima. EUROPOLAR (European Polar Consortium). Nettverket består av et konsortium av 25 departementer og forskningsråd fra 19 europeiske land. Det må betraktes som det viktigste redskapet for å knytte sammen europeiske aktuelle myndigheter og polar forskning. Kontakt mellom godt etablerte land innen polar forskning og land som i så måte er kommet kortere, som i Sentral- og Østeuropa. Nettverket vil kunne muliggjøre samordnet finansiering innen aktuell forskning, og en forbedret utnyttelse av forskningsinfrastruktur. NORKLIMA deltar som partner og er aktivt med i de delene av prosjektet som søker å koordinere nasjonale europeiske programmer innen polar klimaforskning. CIRCLE (Climate impact research coordination for a larger Europe). Målet er å koordinere europeisk forskning på konsekvenser av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer. Det skal legges til rette for forskning som det er behov for hos beslutningstakere på nasjonalt og europeisk nivå. CIRCLE har et klart fokus på effekter og tilpasninger, og inkluderer ikke forskning på tiltak for å motvirke klimaendringer. Klimaforskningen har i stor grad felles problemstillinger i flere land, slik at det er et område hvor man kan få mye igjen, både kvalitetsmessig og mht relevans/gyldighet, ved større grad av internasjonalt samarbeid. Et annet virkemiddel for å sikre en god kobling mellom norske og internasjonale forskningsaktiviteter, var en felles utlysning i 2003 mellom UK (NERC), Nederland (NWO) og Norge av midler til studier av raske klimaendringer i havet (RAPID). De norsk midlene er finansiert av forskningsprogrammet MARE, som nå er gått inn i programmet HAVET OG KYSTEN. Formidlingstiltak I 2005 ble kommunikasjonsplanen ferdigstilt og godkjent. Oppfølging av planen er i gang, og videreføres i Fra 2005 kan særlig nevnes: NORKLIMAs avtale med tidsskriftet Cicerone om popularisering av stoff fra NORKLIMA er videreført, og det gis bedre synliggjøring og breddedekning av NORKLIMA i bladet. Videre ble det arbeidet med nyheter på NORKLIMAs nettsted og med grafisk profil på programmets nettsider og publikasjoner. Nøkkeltall, aktiviteter i 2005 Antall prosjekter: 69, derav 22 nye i 2005 Antall dr.grads.stipendiater: 33, derav 11 kvinner (33%) (totalt 27 årsverk) Antall postdoktorstipendiater: 49, derav 12 kvinner (24%) (totalt 36 årsverk) Antall deltakende bedrifter: Ingen 2

3 Administrasjon Antall møter i programstyret i 2005: 4 Administrative kostnader i 2005: 2,2 mill. kr. Resultater Høydepunkter og funn Nye klimascenarier for Norge. RegClim prosjektet er et koordinert nasjonalt prosjekt, ledet av Meteorologisk institutt, som utarbeider klimascenarier basert på avanserte klimamodeller. Prosjektet har lagt frem nye resultater om mulige klimaendringer over den neste 100 år i Norge og nære regioner. I følge RegClims prognoser vil årlig gjennomsnittstemperatur stige med mellom 2,5 og 3,5 ºC, mest i innlandet og i nord. Antall mildværsdager om vinteren øker i lavlandet og i Arktis. Nedbøren øker med mellom 5 og 20 %. Økningen blir størst langs kysten i sørvest og helt i nord. Sommeren blir tørrere på Østlandet og Sørlandet. Ekstreme nedbørsmengder vil bli opptre oftere. Forekomsten av sterk vind vil øke over hele landet. Mer info: Nord-Atlanteren blir mindre saltholdig Store deler av Nord-Atlanteren er blitt mindre saltholdig enn tidligere. Økt smelting av isbreer og økt nedbør i Arktis har ført til større tilførsel av ferskvann til arktiske og sub-arktiske havområder. Det koordinerte nasjonale prosjektet NOClim ( som ledes av Bjerknessenteret, fokuserer på studier av prosesser som styrer varmetilførselen til havområdene utenfor Norge. Prosjektet har i 2005 publisert resultater som for første gang kvantifiserer hvor mye ferskvannstilførsel som har forårsaket den observerte endringen i saltholdigheten i vannmassene i Nord-Atlanteren. Økningen i ferskvannsinnholdet siden 1960-tallet tilsvarer et lag ferskvann på ca. 3 meters tykkelse i Nord-Atlanteren, og ca. 1,8 meter i havene utenfor Norge. Hvis tilførselen av ferskvann fra Arktis fortsetter å øke, kan dette ha betydning for styrken på Golfstrømmen. Grønlandsisen vokser på toppen Forskere ved Nansen-senteret i Bergen leder en studie av avsmelting og tilvekst av den store iskappen som dekker det meste av Grønland. Økt smelting og tilførsel av ferskvann til havet vil kunne få viktige følger for havklimaet. Studien, som er basert på satellittmålinger, viser at innlandsisen har vokst med 6 cm per år i høyder over 1500 moh. i perioden Derimot så smelter den med 2 cm per år på lavere høyder. Studien har beregnet en netto vekst av iskappen på 5.4 cm per år. Det knytter seg store usikkerheter til graden av avsmelting langs kysten, noe som denne studien ikke har fokusert på. Andre studier tyder mye større kalvingsaktivitet på breene enn tidligere og økning i avrenning av ferskvann til havet. Det avgjørende for massebalansen til iskappen er lufttemperaturen. Hvis man får en temperaturøkning på ca. 3 ºC vil man få stor nedsmeltning. Hvis temperaturøkningen blir mindre, vil isbreen fortsette å vokse i høyden, men smelte langs kantene. Vegetasjonsdekket på Finnmarksvidda i endring Prosjektet PhenoClim, ledet av NORUT IT i Tromsø, har vist at vegetasjonsdekket i studieområder på Finnmarksvidda endrer seg betydelig. Det skyldes antakelig både overbeiting og klimaendringer. De siste 40 årene er arealet av bjørkeskog på Finnmarksvidda nær fordoblet, mens det er en betydelig nedgang i arealet som er dekket av lav, som er viktig næring for tamrein. Da problemet med overbeiting ble mindre, økte likevel ikke lavdekket igjen i den grad man kunne forvente, mens andre plantearter ble mer vanlige i de arealene som tidligere var dekket av lav. Dette har ført til redusert vinterbeitekapasitet for rein i enkelte skogsområder og lavereliggende fjellområder. Varmere vær og 3

4 mer regn om sommeren er trolig hovedårsaken til dette. Mer info: Resultatindikatorer for 2005 Avlagte doktorgrader: 0 Vitenskapelig publisering: 566 artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee, 58 andre vitenskapelige artikler, 41 bokbidrag. Annen publisering/formidling: 49 brukerrettede formidlingstiltak, 213 allmenrettede formidlingstiltak, 248 oppslag i massemedia Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte NORKLIMA er kommet godt i gang og har startet opp en rekke interessante forskningsprosjekter. Totalt omfatter prosjektporteføljen nå 69 prosjekter, hvorav 15 er større koordinerte, tverrfaglige prosjekter. Det er ingen vesentlige avvik eller forsinkelser i programmet. NORKLIMA har fått i gang forskning på nye områder innenfor klimatematikken, og har styrket koblingene til annen forskning (stoffkretsløp, ressursforvaltning, næringsinteresser). Det erkjennes imidlertid at det fortsatt er behov for langsiktig styrking av forskningen innenfor enkelte tema og fagområder, spesielt samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Faglig innretning Programmet er kommet godt i gang med forskning på forståelse av klimasystemet og klimaendringer. Ved at mye av klimasystemforskningen er rettet mot marint miljø, gir den også et utgangspunkt for forskning på konsekvenser av klimaendringer for viktige økonomiske sektorer (fiskeri, oljevirksomhet, shipping). Det kan bl.a. nevnes at programmet er involvert i flere artikler i Science i 2005 innen marin klimaforskning. Disse er bl.a. viktige bidrag til debatten om fremtidig svekkelse av Golfstrømmen. Det er utarbeidet nye klimascenarier for Norge mot 2100 som skal benyttes i virkningsstudiene i andre NORKLIMA-prosjekter. Det er imidlertid fortsatt ikke full dekning av alle problemstillingene knyttet til denne delen av programmet. NORKLIMA har pr i dag bare to prosjekter angående effekter på fysisk miljø, og disse omhandler hhv. ekstreme værhendelser under klimaendringer og konsekvenser mht hyppighet og lokalisering av ras og skred, og forurensningsrisiko og vannforvaltning under endrete klimabetingelser. I forhold til målsetningen om å framskaffe kunnskap av stor samfunnsmessig betydning er det klart at det er udekkete behov for forskning på konsekvenser av klimaendringer for utsatt infrastruktur, bygninger o.a. Innenfor effekter på biotiske systemer er det forholdsvis stor aktivitet med størst dekning av grunnleggende forskning på hvordan klimaendringer påvirker økologiske systemer og biologiske prosesser, særlig populasjonsdynamiske forhold. Forskningen er rettet mot både marine og terrestre økosystemer, med en overvekt mot det marine. Flertallet av prosjektene tar for seg arktiske økosystemer. Her har norske forskningsmiljø levert bidrag helt i den internasjonale forskningsfronten. Viktige resultater er oppnådd bl.a. i beskrivelse av betydningen av ulike lokale og regionale klimavariable for synkronitet hos pattedyr-populasjoner, eksemplifisert med rådyr. En studie av erosjon i jordbruket konkluderer foreløpig at norsk jordbruk ikke i vesentlig grad blir mer erosjonsutsatt i fremtiden enn det har vært til nå. 4

5 Forskningen innen effekter på samfunnet har et godt utgangspunkt med hensyn til forståelse av hvordan viktige prosesser og mekanismer påvirkes av klimaendringer. Aktiviteten i 2005 omfatter 6 prosjekter, inkl ett stort prosjekt som har gitt viktige bidrag til forståelsen av sårbarhet og tilpasningsevne til klimaendringer. For øvrig er hovedvekten av forskning angående effekter på samfunnet knyttet til økonomiske konsekvenser av klimaendringer for jord- og skogbruk, fiskerier og handel. Programstyret vil øke den samfunnsfaglige forskningen under NORKLIMA Det er en utfordring for programmet å utnytte prosjektene som grunnlag for utforming av tilpasningsstrategier. Det tas sikte på å også å sette i gang forskning på hvordan klimaendringer kan påvirke det norske samfunnet gjennom endringer i internasjonal politikk, sosiale forhold eller nødssituasjoner som følge av klimaendringer (for eksempel økt hyppighet av flom eller tørke i utsatte land). Strategiske prioriteringer NORKLIMA har kommet langt i å utvikle god nasjonal arbeidsdeling mellom sterke miljøer, mellom bl.a. universitetene og ulike forskningsinstitutter. NORKLIMA satser på samarbeid og koordinering med sikte på robuste miljøer: Fokus på store, koordinerte prosjekter: antallet har økt fra 4 i 1997 til 8 i Programstyret tar sikte på å lyse ut flere slike koordinerte prosjekter i fremtiden. NORKLIMA har en god geografisk fordeling i prosjektporteføljen. På den naturvitenskapelige siden kan programmet vise til høy kvalitet, både ut fra referee-vurdering av søknader og publisering av resultater i høyt meritterte internasjonale tidsskrifter. Innenfor samfunnsfag er det er det fortsatt en oppgave for programmet å mobilisere flere av beste fagmiljøene til å satse på klimaforskning. Programmet legger spesiell vekt på tverrfaglighet, og dette er reflektert bl.a. i plandokumenter og i siste tildeling av prosjektmidler. Større, tverrfaglige prosjekter er også med på å styrke den nasjonale arbeidsdelingen (se ovenfor). Til nå er næringslivet ikke aktive deltakere i programmet, men det arbeides for å sette i gang KMBprosjekter, muligens i samarbeid med RENERGI eller PETROMAKS. Utfordringer framover Budsjettsituasjon gjør det pr i dag ikke mulig å oppfylle alle programmets mål og delmål, eller fullt ut dekke funksjonen som stort program. Få bedre dialog og samarbeid med brukere av klimaforskning, og på den måten øke engasjementet i klimaforskning blant departementer og i næringslivet. Få fram flere integrerte klimaforskningsprosjekter, som kan bidra til økt tverrfaglighet og større grad av kobling mellom grunnforskning og anvendt forskning. Engasjere nye forskningsmiljøer i klimaforskning, spesielt samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer. Øke samfunnsfaglig kompetanse i administrasjonen Få en bredere dekning av forskning på konsekvenser av klimaendringer for næringsliv, samfunnsplanlegging og beredskap. Koble norsk og internasjonal forskningsaktivitet. Målgrupper Generell innretning: Forvaltningen, forskersamfunnet, næringslivet og allmennheten 5

6 Sterke forskningsmiljøer: Bl.a. Universitetene, Nansen, Bjerknes, Miljøinstituttene, Meteorologisk inst., Polarinstituttet, Cicero, Havforskningsinst. Næringsliv eksempler på berørte interesser: Finansnæringen som investor, Skadeforsikring, Bygg & anlegg, Vannkraft, Landbruk/skogbruk, Fiskeri/oppdrett, Olje/gass Utfordringer på bakgrunn av status i forhold til opprinnelige planer Det arrangeres en nasjonal klimakonferanse 2. mai 2006, av NORKLIMA i samarbeid med Klimaforskningsutvalget og administrasjonen i RENERGI. Konferansen vil være sentral i å få fram kunnskap om klimaendringer, betydningen for samfunnsmessige beslutninger og hva norsk klimaforskning kan bidra med i internasjonalt perspektiv. Konferansen er et viktig tiltak for å øke kontakt med brukere og skape møteplasser for forskningen. Den skal gi bedre formidling av klimaforskningen som grunnlag for politikkutforming i flere departementer. Det er fortsatt behov for prioritering av prosjekter som øker forståelsen av klimasystemet. NORKLIMA vil i 2006 styrke og fornye forskningen knyttet til klimautviklingen og klimascenarier for Norge og norske nærområder. Dette inkluderer også klima i Arktis. Polar klimaforskning har høy prioritet i NORKLIMA. Det vil bli satt i gang aktivitet innenfor dette temaet i forbindelse med avslutning av pågående prosjekter. NORKLIMAs satsing på polar klimaforskning vil være knyttet til det internasjonale polaråret. Innenfor samfunnsfag er det er det fortsatt en oppgave for programmet å mobilisere flere av beste fagmiljøene til å satse på klimaforskning. Det er behov for større, tverrfaglige prosjekter som dekker flere samfunnssektorer og problemstillinger som i dag ikke omfattes av programmet. NORKLIMA vil aktivt engasjere samfunnsvitenskapelige miljøer i dialog om dette, forut for en utlysning i Det er en utfordring for programmet å utnytte prosjektene som grunnlag for utforming av tilpasningsstrategier. Involvering av næringsliv er en hovedutfordring for NORKLIMA. Klimaforskning bidrar til mer forutsigbarhet om fremtidens miljøbetingelser, og er dermed verdifullt for utvikling av norsk næringsliv. Programmet må jobbe for å få forankret denne forståelsen i næringslivet og dermed skape grunnlag for ny forskning. NORKLIMA vil bl.a. arrangere seminarer for ulike næringslivsbransjer I forhold til viktige samfunnssektorer som energi og petroleumsvirksomhet, vil forskning på konsekvenser av klimaendringer best gjennomføres i samarbeid med programmene som dekker disse sektorene. NORKLIMA arbeider derfor for å få i gang samarbeid med RENERGI angående konsekvenser av klimaendringer for energiproduksjon, energietterspørsel og forsyningssikkerhet, og med PETROMAKS angående konsekvenser av klimaendringer for olje- og gassvirksomhet offshore. Det er et mål å få utviklet fellesutlysninger med disse to programmene i løpet av Hva er det kritiske faktorene for programmet: Det er kritisk for programmet at frafallet av fondsmidler ved utgangen av 2006 blir kompensert med nye midler fra Videre er det behov for styrking av administrativ bemanning, ved tilføring av samfunnsvitenskapelig kompetanse (rådgiver). 6