OPPSTARTSSAK BOLIGPLAN - UTVIKLING OG UTBYGGING AV TILPASSEDE BOLIGER OG BOLIGOMRÅDER

Transkript

1 ArkivsakID.: 11/5157 Arkivkode: FE- Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 025/11 Omsorgskomiteen /11 Kommunestyret OPPSTARTSSAK BOLIGPLAN - UTVIKLING OG UTBYGGING AV TILPASSEDE BOLIGER OG BOLIGOMRÅDER RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Kommunestyret anser vedtak 3b) om utvikling og utbygging av tilpassede boliger og boligområder i KS-sak 098/09 Handlingsplan for helse, omsorg og sosiale tjenester, som levert gjennom denne saken og sak: 071/11 handlingsplan for rusrelaterte utfordringer og tiltak /11 Handlingsplan for institusjon og hjemmebaserte tjenester /11 Organisering av boligforvaltningen 2. Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag til grunn for alt boligsosialt arbeid: Bolig først. Bolig er en grunnleggende menneskerettighet og ikke et privilegium man skal gjøre seg fortjent til. Deltagelse i samfunnet. Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid, familieliv og samfunnsdeltagelse. Gode steder å bo. Boforholdene skal vurderes etisk og juridisk opp mot definerte standardkrav. Kvaliteten på alle boliger skal være god og plassert i boområder som fremmer livskvalitet. Universell utforming av boliger og boligområder skal gi grunnlag for trygghet og redusert behov for bistand. Ingen midlertidighet. Permanente botilbud bedrer livssituasjonen, all midlertidighet forverrer. Fra leie til eie. Flest mulig skal kunne eie egen bolig for å kunne ta del i den verdiøkningen som kan bedre levekårene. Offentlig ansvar. Kommunen skal drive en aktiv boligpolitikk og ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler. Lengst i egen bolig. Fremtidens velferdsutfordringer skal blant annet løses ved at flest mulig kan bo lengst mulig i egen bolig. Brukerinnflytelse. Brukernes egne synspunkter, vurderinger og valg skal tillegges grunnleggende vekt. 3. Kommunestyret ber rådmannen om å starte arbeidet med en helhetlig boligplan etter plan- og bygningsloven. Rådmannen bes om å fremme et planprogram som beskriver arbeidet i løpet av våren Boligplanen skal bestå av to delplaner: Delplan 1 skal beskrive boligpolitikkens bidrag for fremtidig velferdsproduksjon og

2 levekårsutvikling. Delplan 2 skal beskrive boligpolitikkens bidrag for fremtidig verdiskaping, vekstkraft, attraksjon og næringsutvikling Omsorgskomiteen Møtebehandling: Det ble stemt over rådmannens forslag til vedtak som ble enstemmig foreslått vedtatt. OMK-025/11 Vedtak: 1. Kommunestyret anser vedtak 3b) om utvikling og utbygging av tilpassede boliger og boligområder i KS-sak 098/09 Handlingsplan for helse, omsorg og sosiale tjenester, som levert gjennom denne saken og sak: 071/11 handlingsplan for rusrelaterte utfordringer og tiltak /11 Handlingsplan for institusjon og hjemmebaserte tjenester /11 Organisering av boligforvaltningen 2. Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag til grunn for alt boligsosialt arbeid: Bolig først. Bolig er en grunnleggende menneskerettighet og ikke et privilegium man skal gjøre seg fortjent til. Deltagelse i samfunnet. Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid, familieliv og samfunnsdeltagelse. Gode steder å bo. Boforholdene skal vurderes etisk og juridisk opp mot definerte standardkrav. Kvaliteten på alle boliger skal være god og plassert i boområder som fremmer livskvalitet. Universell utforming av boliger og boligområder skal gi grunnlag for trygghet og redusert behov for bistand. Ingen midlertidighet. Permanente botilbud bedrer livssituasjonen, all midlertidighet forverrer. Fra leie til eie. Flest mulig skal kunne eie egen bolig for å kunne ta del i den verdiøkningen som kan bedre levekårene. Offentlig ansvar. Kommunen skal drive en aktiv boligpolitikk og ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler. Lengst i egen bolig. Fremtidens velferdsutfordringer skal blant annet løses ved at flest mulig kan bo lengst mulig i egen bolig. Brukerinnflytelse. Brukernes egne synspunkter, vurderinger og valg skal tillegges grunnleggende vekt. 3. Kommunestyret ber rådmannen om å starte arbeidet med en helhetlig boligplan etter plan- og bygningsloven. Rådmannen bes om å fremme et planprogram som beskriver arbeidet i løpet av våren Boligplanen skal bestå av to delplaner: Delplan 1 skal beskrive boligpolitikkens bidrag for fremtidig velferdsproduksjon og levekårsutvikling. Delplan 2 skal beskrive boligpolitikkens bidrag for fremtidig verdiskaping, vekstkraft, attraksjon og næringsutvikling Kommunestyret Møtebehandling: Omsorgskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

3 KST-173/11 Vedtak: 1. Kommunestyret anser vedtak 3b) om utvikling og utbygging av tilpassede boliger og boligområder i KS-sak 098/09 Handlingsplan for helse, omsorg og sosiale tjenester, som levert gjennom denne saken og sak: 071/11 handlingsplan for rusrelaterte utfordringer og tiltak /11 Handlingsplan for institusjon og hjemmebaserte tjenester /11 Organisering av boligforvaltningen 2. Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag til grunn for alt boligsosialt arbeid: Bolig først. Bolig er en grunnleggende menneskerettighet og ikke et privilegium man skal gjøre seg fortjent til. Deltagelse i samfunnet. Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid, familieliv og samfunnsdeltagelse. Gode steder å bo. Boforholdene skal vurderes etisk og juridisk opp mot definerte standardkrav. Kvaliteten på alle boliger skal være god og plassert i boområder som fremmer livskvalitet. Universell utforming av boliger og boligområder skal gi grunnlag for trygghet og redusert behov for bistand. Ingen midlertidighet. Permanente botilbud bedrer livssituasjonen, all midlertidighet forverrer. Fra leie til eie. Flest mulig skal kunne eie egen bolig for å kunne ta del i den verdiøkningen som kan bedre levekårene. Offentlig ansvar. Kommunen skal drive en aktiv boligpolitikk og ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler. Lengst i egen bolig. Fremtidens velferdsutfordringer skal blant annet løses ved at flest mulig kan bo lengst mulig i egen bolig. Brukerinnflytelse. Brukernes egne synspunkter, vurderinger og valg skal tillegges grunnleggende vekt. 3. Kommunestyret ber rådmannen om å starte arbeidet med en helhetlig boligplan etter plan- og bygningsloven. Rådmannen bes om å fremme et planprogram som beskriver arbeidet i løpet av våren Boligplanen skal bestå av to delplaner: Delplan 1 skal beskrive boligpolitikkens bidrag for fremtidig velferdsproduksjon og levekårsutvikling. Delplan 2 skal beskrive boligpolitikkens bidrag for fremtidig verdiskaping, vekstkraft, attraksjon og næringsutvikling. SAKSBEHANDLER: Leder Tove Akre og prosjektleder Per Olaf Skogshagen SAMMENDRAG: Handlingsplanen for helse, omsorg og sosiale tjenester fra 2009 utløste en rekke oppfølgende saker, tiltak og aktiviteter. Alle vedtakene fra saken anses som fulgt opp. Denne saken er utløst av denne sakens vedtak 3b) Sak om utvikling og utbygging av tilpassede boliger og boligområder. Dette vedtaket vurderes å være avlevert gjennom saker tilknyttet organisering av boligforvaltningen, sak om handlingsplan for rusrelaterte utfordringer og sak om institusjon - og hjemmebaserte tjenester. Behovsvurderingene, politikken og tiltakene beskrevet i disse

4 sakene legges til grunn for videre arbeid. Prioritering og finansiering av det enkelte tiltak, inkludert nødvendig driftsøkonomi, avklares årlig i strategidokumentet. Arbeidet har også gitt viktige innspill til det verdigrunnlag som Larvik kommune praktiserer i alt sitt boligsosiale arbeid. Samtidig er boligsosialt arbeid et stort politikkområde i utvikling, både i nasjonal og regional sammenheng. Det vurderes at denne verdiplattformen er viktig å synliggjøre for kommunens videre arbeid, dette løftes derfor frem til vedtak. Saken legger også opp til oppstart av et arbeid med en helhetlig boligplan, som favner boligpolitikkens bidrag til både velferdsproduksjon og verdiskaping. Boligsosiale målsettinger vil være helt grunnleggende og viktig for dette arbeidet. Etablering av en sentral koordinerende funksjon vil også være en forutsetning for god måloppnåelse i arbeidet. HANDLINGSROM: - KS- sak Larvik kommune - Boligsosial handlingsplan KS-sak 098/09: Handlingsplan for helse, omsorg og sosiale tjenester KS-sak 071/11: Handlingsplan for rusrelaterte utfordringer og tiltak KS-sak 115/11: Handlingsplan for institusjon - og hjemmebaserte tjenester KS-sak 129/11 Organisering av boligforvaltningen - Strategidokument Boligsosialt utvikingsprogram, partnerskap med Husbanken (BASIS) - KOU 2008: 1 Boligsosiale forhold og utfordringer i Larvik kommune. - NOU 2011: 15 Rom for alle - NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg - Plan og bygningsloven - Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) - Lov om kommunale helse og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) - Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen FAKTISKE OPPLYSNINGER: Bakgrunn I Plan- og bygningslovens 3-1 heter det at all planlegging etter denne loven skal fremme befolkningens helse, motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Helse og omsorgsloven presiserer at Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Også sosialtjenesteloven fastslår at Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen presiserer at Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

5 Denne lovens forankrer også kommunens ansvar i boligforvaltningen ved formuleringen Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dessuten fastslår denne loven kommunens ansvar for midlertidige botilbud: Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. I tillegg til plikten kommunen har til å medvirke til boliganskaffelse for vanskeligstilte i boligmarkedet, er det de siste årene gitt en rekke nasjonale og lokale føringer og forventninger til verdigrunnlaget for kommunens arbeid med bolig-, omsorg- og sosiale tjenester. I Handlingsplan for helse, omsorg og sosiale tjenester ble det slått fast at: Koblingen mellom bolig og tjenester skaper de største utfordringene for gjennomføringen av en sosial boligpolitikk. Både på kommunalt og statlig nivå viser det seg at koordinering og samordning av tjenester er krevende. Flere må få en bolig og et hjem å organisere sine liv ut fra. Det er viktig at det boligpolitiske ansvaret i kommunen er tydelig. Det er i kommunen folk bor og utfordringene må derfor løses lokalt. Dette har vært utgangspunktet og ambisjonen å adressere i alle de sakene som har blitt fremmet som oppfølging av handlingsplanen. Verdigrunnlag Flere forskningsarbeider, utvalgsarbeider, Husbanken og NOU 2011:15 Rom for alle (Boligmeldingen) gir forventninger til verdigrunnlaget boligpolitikken og boligarbeidet skal forankres i: Verdigrunnlag i boligsosialt arbeid Bolig gir mer velferd. Alle har behov for et sted å bo og derfor må bolig være en sentral del av velferdspolitikken. Boligens betydning i velferdspolitikken kan synes underkommunisert. Ved bedre å ta hensyn til bolig i samfunnsplanleggingen generelt, og i det forebyggende boligsosiale arbeidet spesielt, kan levekår bedres for mange. Bolig må, sammen med helse, utdanning og inntektssikring, forankres som den fjerde av velferdspolitikkens pilarer. (NOU 2011:15 Rom for alle) Å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn, og bolig er et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Viktigheten av å ha et sted å bo gjenspeiles også i menneskerettighetene der retten til bolig er nedfelt. Visjonen for boligpolitikken i Norge er at alle skal kunne bo godt og trygt. (Kommunal og regionaldepartementet: Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet (2008)) Bolig først Bolig er en menneskerett. Bolig er en grunnleggende menneskerettighet og ikke et privilegium som man skal gjøre seg fortjent til. Boevne skal ikke vurderes før bolig tilbys. Housing first er et relativt nytt konsept i arbeidet med bosetting og bistand til bostedsløse. Arbeidet skiller seg på viktige punkter fra tidligere bostedsløshetsarbeid i Norge. Modellen er basert på ordinær bolig integrert i et vanlig bomiljø og en standard husleiekontrakt også for de (aller) mest vanskeligstilte. Den skiller bolig og tjenester slik at boforholdet ikke er avhengig av mottakelighet for tjenester. Den bygger på skadereduksjon heller enn rehabiliteringsmål. Den forutsetter omfattende og koordinerte tjenester. (Husbankens informasjonssider, Housing first, 2011) Tilretteleggelse for deltakelse i samfunnet Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. For enkelte er ikke tilgang til bolig tilstrekkelig. Også et tilbud av tjenester vil være nødvendig for

6 å kunne bo. Å ha en adresse er ofte også en forutsetning for å kunne motta nødvendige velferdstjenester. (NOU 2011:15 Rom for alle) Gode steder å bo En uegnet bolig kan ha mangelfulle kvaliteter som for eksempel fukt og råte. En uegnet bolig, eller bomiljø, kan også bety at det er et misforhold mellom boligens kvaliteter og husstandens behov. For eksempel kan boligen være for liten i forhold til antall husstandsmedlemmer eller at den ikke er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Et uegnet bomiljø kan være et miljø utsatt for støy- og trafikkplager, eller at forhold i bomiljøet virker truende på velferd og sikkerhet. Boligen er grunnleggende viktig i et folkehelseperspektiv. (NOU 2011:15 Rom for alle) Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. (Lov om folkehelsearbeid: 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid) Universell utforming Universell utforming handler om et inkluderende samfunn. Målet er at alle skal kunne ferdes fritt uten for mange hindringer i hverdagen. Universell utforming betyr ikke spesialtilpasning til enkeltpersoner eller grupper, men skal sikre god tilgjengelighet og brukbarhet for alle. (Husbankens informasjonssider, 2011) Ingen midlertidighet i boligsituasjonen Bostedsløshet er mangel på egen bolig. Bostedsløse skal ikke administreres mellom ulike tiltak - uten at boligproblemet blir løst og på en slik måte at mange midlertidige oppholdssteder forverrer istedenfor forbedrer vedkommende sin situasjon. (Husbankens informasjonssider, Housing first, 2011) Det er satt som mål at bruken av midlertidig bolig skal reduseres og at ingen skal bo der i mer enn 3 måneder. Undersøkelser viser at kommunene benytter ulike former for midlertidig bolig, som campingplasser og hospits. (Kommunal og regionaldepartementet: Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet (2008)) Eie, verdiskaping, levekår Boligpolitikken som har vært ført har jevnt over vært god. Satsningen på at flest mulig skal eie sin egen bolig, har gitt folk flest mulighet til å ta del i velstandsutviklingen. For dem som ikke har tatt del i denne utviklingen, er terskelen inn i boligmarkedet blitt stadig høyere. Boligmarkedet er dermed blitt en sentral kilde til ulikhet, noe som underbygger behovet for en styrket offentlig innsats. Alle har behov for et sted å bo og derfor må bolig være en sentral del av velferdspolitikken. Boligens betydning i velferdspolitikken kan synes underkommunisert. Ved bedre å ta hensyn til bolig i samfunnsplanleggingen generelt, og i det forebyggende boligsosiale arbeidet spesielt, kan levekår bedres for mange. Bolig må, sammen med helse, utdanning og inntektssikring, forankres som den fjerde av velferdspolitikkens pilarer. Det er god samfunnsøkonomi i å føre en aktiv og sosial boligpolitikk. Det viktigste er imidlertid anerkjennelsen av at alle trenger en bolig og et hjem for å kunne leve et verdig liv. Det skal være rom for alle. (NOU 2011:15 Rom for alle)

7 Offentlig ansvar, kommunale tomter og prosjekter Oppgaver som tidligere var sentrale i den kommunale boligpolitikken, som tomtekjøp og tilrettelegging for boligbygging, kan tilsynelatende se ut til å ha blitt nedprioritert. Dette kan ses i sammenheng med den boligsosiale vendingen fra slutten av 1980-tallet, hvor hovedfokuset for boligpolitikken ble endret fra å være universelt innrettet mot hele befolkningen til å bli mer selektivt innrettet mot de vanskeligst stilte. (Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske kommuner. NOVA 5/11) Bolig som en del av behandlingen Gjør en trygg bo-situasjon til en del av behandlingen. Et godt bo- og oppfølgingstilbud kan være starten på et bedre liv for mange. Et varig bo-tilbud gir trygghet og må være et selvstendig mål også for personer som har hatt et tungt rusmisbruk i mange år. Å være oppmerksom på hvilket behov den enkelte har, er helt avgjørende for at personer skal klare å bo i boligen sin og beholde den over tid. Hvilken oppfølging den enkelte har behov for, varierer. Det kan være behov for en å ta kontakt med når man føler seg utrygg, behov for støtte når det kommer uønsket besøk og man mister kontrollen, behov for praktisk hjelp til å holde orden, hjelp til å handle og huske å spise og til å betale husleie. (Stoltenbergutvalget. Rapport om narkotika: Behandling og oppfølging, 2010) Brukerinnflytelse Brukernes egne valg i egne liv skal være grunnleggende for boligsosialt arbeid. Ved tildeling skal det være valgmuligheter mellom ulike boliger. I booppfølging skal det hele tiden legges vekt på at det er brukerne selv som bestemmer. (Husbankens informasjonssider, Housing first, 2011) Helhetlig boligpolitikk Til tross for at de boligsosiale handlingsplanene skal være et helhetlig boligpolitisk strategidokument for kommunene, berøres spørsmål knyttet til utbyggings- og boligforsyningspolitikk bare i svært begrenset grad i de boligsosiale handlingsplanene. Dette kan tyde på at det boligsosiale planarbeidet ofte skjer uavhengig av det øvrige planarbeidet på det boligpollitiske området. Kommunene ser ut til å arbeide ut fra et klart skille mellom det de ofte uttaler som tradisjonell og sosial boligpolitikk. Mangel av balanse mellom disse to boligpolitiske områdene vil i mange tilfeller redusere muligheten for å få en samordnet og helhetlig lokal boligpolitikk. De boligsosiale utfordringene legger i så fall begrensede føringer på utbyggings- og boligforsyningspolitikken. (Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske kommuner. NOVA 5/11) Hvordan vi bor og hvor vi bor, er faktorer som har betydning for velferd og levekår. (NOU 2011:15 Rom for alle) ØKONOMISKE KONSEKVENSER: Saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser, men de verdier som legges til grunn i denne saken, vil gjennom den kommunale tjenesteproduksjonen, kunne påvirke den totale samfunnsøkonomien, eksempelvis: Mennesker som blir plassert i midlertidige bofohold, forverre ofte sin egen livssituasjon. Dette øker behovet for oppfølgingstjenester og helsehjelp. Raskt i egen bolig vil derfor kunne redusere tjenestebehovet. Nasjonal forskning og erfaringer fra Larvik, viser at mangel på tilfredstillende bosituasjon, hindrer arbeidsmarkedstilknytning og evne til deltakelse i samfunnet for øvrig. Lettere tilgang til arbeid, gjennom egen bolig, vil kunne redusere kommunens utgifter. Formidling av startlån og hjelp til innbyggere som går fra leiemarkedet til eierskap av egen bolig, har ingen særskilte økonomiske konsekvenser for Larvik kommune, men

8 er kanskje et av de viktigste strategiske elementene for å påvirke fattigdomssituasjonen for noen innbyggergrupper i Larvik. Lengst i egen bolig vil kunne få noen tjenestemessige konsekvenser, men i en helhetlig og langsiktig tilnærming til denne verdien, vil utgiftene til sykehjemsplasser kunne reduseres. Avhengig av hvilket nivå for minstestandard kommunen definerer for innleide boliger, får dette ulike økonomiske konsekvenser. Det kreves driftsmidler å vedlikeholde og rehabilitere nedslitte og til dels, ødelagte boliger. Samtidig vil en investering i boveiledning eller tilsvarende sosialt arbeid, kunne forebygge at beboere med dårlige boferdigheter ødelegger og bor boligene i stykker. På den annen side vil dette boligsosiale arbeidet, bidra til å redusere behovet for rehabilitering av boliger. Dersom barn vokser opp i gode boliger og i ordnede boforhold, vil sannsynligheten være stor for at behovet for andre hjelpebehov reduseres. Utkastelser er kostnadsdrivende for kommunen, og den som mister boligen sin har likevel krav på bolig. En foretningsførsel og økonomisk oppfølging av leietakere i kommunalt eide og innleide boliger, vil gjennom et boligsosialt perspektiv kunne bidra til å redusere antall utkastelser. ALTERNATIVE LØSNINGER: Larvik kommune kan la være å vedta et verdigrunnlag, eller utforme et verdisett som i mindre grad poengterer boligen som den fjerde velferdspilaren. Larvik kommune har i dag ikke en helhetlig boligplan med tydelige politikkutformuleringer og forventningsbeskrivelser til administrasjonen. Kommunestyret kan vedta at dette er et tilstrekkelig ambisjonsnivå og at de enkelte handlingsplanene fremmes hver for seg, i tråd med dagens praksis. VURDERINGER OG KONSEKVENSER: Rådmannen anser, gjennom denne saken, at vedtak 3b) om utvikling og utbygging av tilpassede boliger og boligområder i KS-sak 098/09 Handlingsplan for helse, omsorg og sosiale tjenester er levert. Verdigrunnlag Rådmannen slutter seg til de vurderinger, prioriteringer og føringer som angis i NOU 2011:15 Rom for alle som grunnlag for fremtidig verdiplattform i boligsosial politikk. Boligsosialt arbeid Rådmannens oppfatning er at bolig gir mer velferd. Alle har behov for et sted å bo og derfor må bolig være en sentral del av velferdspolitikken. Betydningen av egen boligen synes nedvurdert i utformingen av velferdspolitikken. Ved bedre å ta hensyn til bolig i samfunnsplanleggingen generelt, og i det forebyggende boligsosiale arbeidet spesielt, kan levekår bedres for mange. I kommunens tverrfaglige arbeid, mener rådmannen at, bolig, sammen med helse, utdanning og inntektssikring, forankres som den fjerde av velferdspolitikkens pilarer. Dette bør få større oppmerksomhet, særskilt i arbeidet med barn og unge som er i vanskeligheter. Rådmannen ser at boligkvalitet og bomiljø må bli bedre, og midler til vedlikehold må sikres. En betydelig satsing på boliger for personer med rusavhengighet, psykiske lidelser og dobbeltdiagnoser, sammen med bedre oppfølgingstjenester, skal gi kommunene bedre muligheter til å løse de største boligsosiale utfordringene.

9 Det å eie sin bolig har mange fordeler og bør bli mulig for flere enn i dag. Dagens leiemarked kan forsterke problemene for vanskeligstilte. For mange vil det å eie sin bolig derfor være både et bedre og rimeligere alternativ. Larvik kommune har en betydelig formidling av startlån til dette formålet i dag, og det er viktig at dette fokuset opprettholdes. Rådmannen mener at Larvik kommune skal ha klare mål for det boligsosiale arbeidet, og at dette må integreres i det øvrige planverk. Bolig først Husbanken fremmer en politikk som beskriver at bolig er en grunnleggende menneskerettighet og ikke et privilegium som man skal gjøre seg fortjent til. Boevne skal ikke vurderes før bolig tilbys. Rådmannen ser at verdivalg som dette utfordrer tjenestene som opplever at boligsosialt arbeid er vanskelig på grunn av enkelte innbyggergruppers valg av livsførsel og måte å bo på. Men rådmannen mener likevel dette ikke skal utelukke vurderinger av nye arbeidsmetoder. Det er arbeidsformer internasjonalt, og særlig i byer med store innbyggergrupper med sammensatte behov, som har gode erfaringer med å sette egen bolig som forutsetning for behandling og oppfølging. Det hevdes at evne til samfunnsdeltakelse og reduksjon av egent rusbruk, fordrer tilgang til egen bolig i et godt bomiljø. Tilretteleggelse for deltakelse i samfunnet Rådmannen gir tilslutning til at et eget sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Bolig og boligsosialt arbeid er en avgjørende del av kommunenes arbeid for å kunne forebygge helseproblemer. Samhandlingsreformen styrker betydningen av det boligsosiale arbeidet og av en tett kobling mellom bolig og tjenesteapparatet. Rådmannen ser at kommunen står overfor store velferdsoppgaver. Det å løse disse oppgavene krever også oppmerksomhet om den enkeltes boligsituasjon, og evne til å finne helhetlige og individuelt tilpassede løsninger som både ivaretar bolig, trening på ferdigheter som fordres i egen bolig og behov for omsorg. Dette er oppgaver som ikke bare er kostnadskrevende, men også kompetansekrevende. Den sosiale boligpolitikken kan ikke løse oppgavene alene. Den boligpolitiske måloppnåelsen avhenger av at kommunene kan levere også på de andre velferdsområdene. Gjennom Handlingsplanen for Helse, omsorg og sosiale tjenester var målet å peke på behovet for pleie- og omsorgstjenester, og at alle skulle få et tilfredsstillende og mest mulig likeverdig tilbud uavhengig av blant annet bosted. Boligens betydning i eldreomsorgen antas å få en stadig større rolle. Rådmannen mener det må legges til rette for hjemmebaserte tjenester, og det kan utsette behovet for en sykehjemsplass eller kommunal omsorgsbolig. Utviklingen krever at helse-, omsorgs- og boligpolitikk må være integrert Gode steder å bo. For å dekke opp morgendagens behov innen omsorgssektorene i kommunen, er det nødvendig med utvikling av nye modeller. Morgendagens brukere vil kreve nye former for omsorg og pleie, og kravene til kvalitet vil innebære økt vektlegging av omgivelsenes betydning. Rådmannen mener at en helhetlig omsorg i egen bolig må innebære mulighet for: Sosial kontakt både i og utenfor boligen Å kunne delta i aktiviteter sammen med andre Å oppleve mestring og egenverd uansett funksjonsnivå Skape trygghet som fremmer vilje til å bo i egen bolig

10 I følge Høyland & Ribe (2005) handler et godt liv ikke bare om bra tilgjengelighet i egen bolig, men også om å kunne nå fram til funksjoner som er utenfor boligen. Det gjelder for eksempel servicefunksjoner, butikker, kafeer, kulturinstitusjoner og rekreasjonsområder. I tillegg handler det om å kunne være en del av ulike sosiale nettverk som familie, venner og nabolag. Dette betyr at bomiljøet er en viktig faktor for å opprettholde nettverk og sosiale relasjoner, og for å gi et hverdagsliv med mening. Rådmannen mener derfor at Larvik kommune må ta aktivt grep i arealpolitikken, som gjør det mulig å planlegge og bygge ut for fremtidens behov for å se tjenester, livskvalitet og økonomisk handlingsrom i en sammenheng. Kvaliteten på boliger og bomiljø skal være god, også for vanskeligstilte. Et godt og tilpasset tilbud er viktig for at de kommunale boligene skal bidra til å stabilisere framfor å destabilisere livene til personer i sårbare situasjoner. Opphoping av kommunale boliger på et sted, kan være et hinder for sosial inkludering, og føre til dårlige bomiljøer som påvirker beboernes livskvalitet og levekår. Dette er særlig belastende for barn. Rådmannen vil at Larvik kommune skal utvikle standarder som setter klare grenser for etisk og juridisk kvalitet, på de boliger kommunen leier inn fra stiftelsen, foretaket og private. Rådmannen ser også betydningen av at Larvik kommune sikrer overgangen fra boligsosiale planer og kommunens Strategidokument, til effektiv fremskaffelse av boliger, hensiktsmessig vedlikehold og nybygging, samt forretningsførsel som forebygger utkastelse. Utforming av boligen og fellesarealer Universell utforming bygger på prinsippet om at alle mennesker, så langt det lar seg gjøre, skal ha like muligheter til å benytte seg av produkter, bygg og uteområder. Dette vil gi større trygghet og frihet for den enkelte, gjøre flere mennesker mer selvhjulpne og redusere behovet for assistanse fra andre. Utfordringen ligger i implementering av god praksis i langsiktig planarbeid på alle samfunnsnivå. Forskning viser at livsløpsstandard og boliger uten terskler og kanter er nødvendige, men ikke tilstrekkelige virkemidler for at folk skal kunne bo hjemme i egen bolig. Rådmannen ser at det også i denne sammenheng er viktig at Larvik kommune i all sin planlegging skal fremme omgivelser som sikrer deltakelse i sosiale, kulturelle og sosiale aktiviteter. Dette er viktige kvaliteter som kan bidra til å imøtekomme behovet for en helhetlig omsorgssituasjon. Kommunens boligplanlegging bør bidra til at innbyggere har høy grad av egenomsorg og bor i eget hjem så lenge som mulig. Rådmannen ser også at det er viktig at Larvik kommune gjennom utbyggingsavtaler og reguleringsplaner, sikrer en integrering av seniorboliger og bygg til boligsosiale formål i ordinære boligområder. Boligplanleggingen skal motvirke isolasjon og fremme folkehelse blant alle innbyggergrupper. Et av regjeringens boligpolitiske hovedmål er å øke antall boliger som er til gjengelige for personer med funksjonsnedsettelser. Behovet for tilrettelagte boliger øke sterkt i årene fremover i forbindelse med den demografiske utviklingen og veksten i andelen eldre. Den lave tilveksten av nye boliger og det faktum at mange av disse boligene heller ikke er tilgjengelige for bevegelseshemmede, gjør at rådmannen mener det også blir nødvendig å fokusere på tilgjengelighet i eksisterende boligmasse. Rådmannen gir tilslutning til boligmeldingen som peker på forbindelsen mellom boligpolitikk og folkehelse. Sett fra det offentliges side er noen av disse faktorene styrbare, men de må styres med politiske virkemidler. Rådmannen mener at betingelsene for å drive helsepolitikk framover også avhenger av hvilket samfunn man skaper gjennom boligpolitikken dvs. hvilke boliger, hvilke omgivelser, inspirasjon til aktivitet og for noen, grad av trygghet boligen innehar. Hva den kan tilby av teknologi og menneskelig bistand ved behov.

11 Rådmannen mener at tilbud om universelt tilpassede, egnede boliger i bofellesskap, samlokaliserte eller som selvstendige - med lett tilgang på nødvendig bistand og dermed stor grad av trygghet -, vil kunne redusere etterspørselen etter institusjonsplasser. Ikke midlertidige boligløsninger Bostedsløshet er mangel på egen bolig. Det er ikke ensbetydende med at du ikke har tak over hodet, du er også bostedsløs hvis du bor hos andre, uten egen adresse. Rådmannen ser betydningen av at bostedsløse ikke administreres mellom ulike tiltak - uten at boligproblemet blir løst. Rådmannen ser at mange midlertidige oppholdssteder antakelig vil forverre istedenfor forbedre vedkommende sin situasjon. Rådmannen vil at i Larvik kommune skal alle tildeles egen bolig så raskt som mulig, og ikke senere enn tre måneder etter søknadstidspunktet. Det er også viktig at den tildelte boligen er en egnet bolig. Eie, verdiskaping, levekår Rådmannen ser at kommunalt utleietilbud kan være hensiktsmessig i tilfeller der det er vanskelig å finne en tilfredsstillende bolig i det private markedet. Press i boligmarkedet vil gjøre det vanskeligere å finne en egnet bolig, og vanskeligstilte kommer ofte sist i køen hos private utleiere. Et kommunalt botilbud kan være den beste muligheten for enkelte til å kunne ha en god livssituasjon. For noen kan en tilrettelagt bosituasjon innebære færre ekstrabelastninger. Rådmannen mener at eierskap til egen bolig kan bidra til økt selvrespekt og nærmere tilknytning til lokalsamfunnet. Eie kan også gi bedre sosial integrasjon av sårbare grupper, og således være til fordel både for vanskeligstilte og andre. Det å eie sin egen bolig kan derfor bidra til å bekjempe fattigdom og motvirke marginalisering. Rådmannen ser at eierskap til egen bolig har mange fordeler og bør bli mulig for flere enn i dag. Dette gjelder særlig for personer med stabil, om enn lav inntekt. Dagens leiemarked kan forsterke problemene for vanskeligstilte. Det å eie sin egen bolig gjør det derfor mulig å ta del i den generelle verdiutviklingen. En boligeier vil også bygge opp egenkapital gjennom avdragsbetalinger på boliglån. I tillegg vil inflasjon bidra til å bygge opp egenkapital, da den reduserer realverdien av boliglånet. Oppbygging av egenkapital vil danne grunnlag for videre boligkarriere, og vil gjøre lavinntektsgrupper mer robuste til å håndtere uforutsette hendelser. Rådmannen mener at i Larvik skal undersøkelser og vurderinger for overgang til eiemarkedet fortsatt være en del av den ordinære saksbehandlingen ved boligformidling gjennom Boligkontoret. Offentlig ansvar Det er en nasjonal visjon om at alle skal kunne bo godt og trygt. Hovedmålene for å nå denne visjonen ble satt i St.meld. nr. 23 ( ). Begrepet sosial boligpolitikk har i økende grad blitt brukt de seneste årene som utgangspunkt for omsorg, sosialisering og rehabilitering av svakstilte grupper. Målet har vært at så mange som mulig skal få bo i egen bolig med tjenester adskilt fra boligen, og mange institusjoner er nedlagt. Noen av de svakstilte vil imidlertid ikke være i stand til å etablere og opprettholde en stabil boligsituasjon uten tett oppfølging. «Boligsosialt arbeid» har blitt en samlebetegnelse for arbeidet med å skaffe de fattigste og svakstilte i samfunnet egen bolig, hjelp til å mestre sin boligsituasjon og til å finne sin plass i nærmiljøet. Rådmannen ser at det boligsosiale området er et fragmentert felt. Det eksisterer flere ulike virkemidler, og regelverket på området er komplisert og omfattende. Dette stiller krav til stor

12 grad av samordning mellom flere sektorer og flere forvaltningsnivåer. Erfaringer fra ulike studier tyder imidlertid på at kommunene ofte mangler en samordnet organisering og planlegging av det boligsosiale arbeidet. Rådmannen ønsker å bøte på dette ved å arbeide mot mer samordning. I tråd med vurderingene i KS-sak 129/11 Organisering av boligforvaltningen, etableres en koordinerende ledelsesfunksjon hos rådmannen. Grovt sett kan vanskeligstilte på boligmarkedet beskrives som en stor gruppe med forholdsvis enkle behov for bolig. Ofte er dette personer som primært trenger hjelp til å fremskaffe bolig i den private eller kommunale boligmassen, og/eller økonomisk bistand for å dekke boutgifter. I tillegg vil enkelte ha behov for en bolig som er tilpasset sin nedsatte funksjonsevne. Dette er med andre ord behov det kommunale tjenesteapparatet burde være organisert for å ivareta. En relativt sett liten gruppe har i tillegg behov for sammensatte tjenester, og det er for denne gruppen de boligsosiale utfordringene er store. Rådmannen ser at brukere med et sammensatt tjenestebehov krever en koordinert innsats fra flere tjenesteenheter, eller en horisontal samordning. Videre har disse brukerne ofte behov kommunen må tenke nytt omkring, slik at de også krever en vertikal samordning mellom politikk, planer, økonomi og praksis. Rådmannen har initiert et partnerskap med Husbanken for å etablere et boligsosialt utviklingsprogram. Formålet med dette utviklingsprogrammet er å presentere anvendt kunnskap om hvordan kommunen kan løse koordineringsutfordringene knyttet til å etablere en helhetlig og tverretatlig tilnærming til den boligsosiale virksomheten. Rådmannen ser at dette innebærer utfordringer av både strategisk og operativ art. I dette programmet er det de strategiske utfordringene som er vektlagt. Rådmannen mener at Larvik kommune skal utvikle arbeidsmetoder som øker effekten av de eksisterende virkemidlene, blant annet gjennom boligsosialt utviklingsprogram i partnerskap med Husbanken. Lengst i egen bolig I dag bor få personer i kommunen på institusjon. Personer med psykiske lidelser bor i stor utstrekning i egen bolig, og mottar hjelp fra psykisk helsevern og hjemmebaserte tjenester. Utviklingen har nok knyttet boligpolitikken og helse- og omsorgspolitikken sammen. Et helhetlig hjelpeapparat er ansett som en viktig forutsetning for en trygg og stabil bosituasjon. Rådmannen mener at Larvik kommune fortsatt må arbeide med å tilpasse seg økt ansvar og flere oppgaver, samt øke sin kompetanse på det boligsosiale fagfeltet. Målet er å ha en aktiv sosial boligpolitikk. Rådmannen ser at en styrket sosial boligpolitikk er nødvendig for at bolig skal være en likeverdig del av den samlede velferdspolitikken, et korrektiv til fordelingspolitikken og et sikkerhetsnett for dem som ikke klarer seg på egen hånd. Den sosiale boligpolitikken legger grunnlaget for å bistå den enkelte til et mer stabilt og verdig liv. I tillegg vil en aktiv, koordinert og forebyggende innsats spare samfunnet for kostnader. Det er ikke bare eldre som skal bo i våre fremtidige tilpassede boliger. Det er flere som trenger det. Og dersom vi ikke skal segregere innbyggere med særskilte behov fra andre mennesker, må vi tenke flere tanker på en gang. Rådmannen ønsker at verdier som verdighet, trygghet og felleskap blir løftet frem som sentrale verdier i utbygging og tilrettelegging av boliger som er tilpasset. Verdien av å få bruke sine ferdigheter i dagliglivets aktivitet, og i størst mulig grad ha kontroll over eget liv fremheves som et viktig ledd i å ivareta menneskets verdighet og trivsel. Tilgjengelighet

13 handler ikke lenger bare om snusirkelen på badet og brede nok dører til rullestolen. Det handler om tilgjengelighet til det meste «access to society». Nødvendig tilrettelegging og brukerinnflytelse Brukerinnflytelse og partnerskap med familie og lokalsamfunn er sentrale strategier for å realisere en aktiv omsorg for alle. Helsefremmende arbeid er spesielt viktig for at både eldre og andre skal oppleve høy livskvalitet og en meningsfull tilværelse på tross av sykdommer, funksjonssvikt og livsvanskeligheter. Forskning viser, som nevnt, at det å bo og få hjelp i egen bolig er det som best fremmer helse og livskvalitet, og som også best samsvarer med de ønsker befolkningen selv gir uttrykk for. En stabil bosituasjon vil ofte være en forutsetning for vellykket behandling og rehabilitering. Helhetlig planlegging Rådmannen registrerer at regjeringen ser det som en viktig utfordring for kommuneplanleggingen å sørge for at boligbyggingen blir en integrert del av en framtidsrettet by og sentrumsutvikling. Rådmannen mener at måten kommunen planlegger, leder og organiserer den boligsosiale virksomheten på, også har stor betydning for hvilken effekt de enkelte individrettede virkemidlene har. Rådmannen hevder dette er en viktig sukessfaktor. Rådmannen mener at «god organisering» i første rekke dreier seg om å oppnå det en ønsker med minst mulig ressursbruk. Det boligsosiale arbeidet innebærer en innsats på tvers av horisontale og vertikale skiller i den kommunale organisasjonen. Utfordringen vil være å etablere en klar organisasjonsstruktur med tydelig ansvarsfordeling og retningslinjer for gjennomføring av ulike arbeidsoppgaver. Rådmannen mener dette forutsetter for det første at kommunen har klare operative mål og ambisjoner. Videre må kommunen ha god kjennskap til aktuelle virkemidler, og den må sørge for at de ulike virkemidlene gis tilfredsstillende ressurser. En målrettet innsats innebærer også å ha god oversikt over både situasjonen på boligmarkedet generelt og for ulike vanskeligstilte grupper spesielt, herunder hvilke tiltak som fungerer bra og mindre bra med hensyn til å ivareta ulike prioriterte søkergruppers behov. Sistnevnte forutsetter gode rapporteringsrutiner for å sikre informasjonsflyt og en løpende evaluering av tjenestetilbudet. Rådmannen mener at en helhetlig tilnærming til det boligsosiale arbeidet innebærer at kommunen har en gjennomtenkt strategi for sin innsats. Her er utarbeidelse av en helhetlig boligplan viktig, både for å tydeliggjøre målene i den lokale boligpolitikken og for å klargjøre ansvar for gjennomføring av ulike tiltak. Strategisk planlegging omfatter blant annet dimensjonering av ressurser, kartlegging av behov, utarbeide tiltak og delegere ansvar for gjennomføring av disse, etablere rapporteringsrutiner, samt utarbeide krav til de som skal utføre ulike tiltak. Verdiskaping Foreløpig i denne saken har rådmannen fokusert på det boligsosiale aspektet i boligpolitikken. Rådmannen mener at kommunen i et verdiskapingsperspektiv også bør formulere politikkområder for flere innbyggergrupper. For eksempel har det i senere år vært uttalt at Larvik kommune ønsker å tiltrekke seg unge innbyggere, men det finnes ikke en uttrykt politikk for etablering av boliger tilpasset ungdom. Heller ikke er det noen politikkformulering for etablering av boområder med særlig fokus på barnefamilier. Rådmannen mener at attraktivitetsarbeidet for Larvik kommune vil styrkes med tydeligere politikkformuleringer for en ambisiøs boligutbygging som retning for kommunens arealplanarbeid.

14 Rådmannen vurderer at Larvik kommune vil ha vansker med å nå vedtatte mål for samfunnsog tjenesteutviklingen, med mindre følgene utfordringer møtes aktivt: Det er ønskelig med større næringsvekst, og færre unge som står utenfor utdanning og arbeid. En for stor andel unge, sett opp mot andre sammenlignbare kommuner i, forblir sosialhjelpsmottakere. Det er viktig å redusere dette antallet, både ut fra et levekårsperspektiv og ut fra et økonomisk perspektiv for kommunen. En større befolkningsvekst, spesielt i aldersgruppen 0-67 år, er ønskelig for å øke de kommunale inntektene, få en mer optimal befolkingssammensetning, og økt gjennomsnittsinntekt og utdanningsnivå. Rådmannen foreslår derfor at det iverksettes et arbeid med en boligplan del 1 som en strategi for Velferd som forutsetning for vekst. Innsatsen her ønsket bred for alt boligsosialt arbeid, uavhengig av alder og livssituasjon. En prioritert innsats bør rettes på mot unge som faller utenfor normale løp for utdanning og arbeid. Tilgang til egnet bolig vurderes som avgjørende for å redusere risiko for et livsløp utenfor de normale samfunnsarenaene, noe som igjen gir stor risiko for dårlig helse og påfører kommunen store utgifter i et livsløpsperspektiv. Likeledes bør boligplanen del 2 utformes som en strategi for Vekst som forutsetning for velferd. Rådmannen vurderer at det er et relativt stort potensiale for økt verdiskaping i Larvik-samfunnet og økte inntekter til kommunen gjennom en offensiv satsing på boligbygging, spesielt for småbarnsforeldre. Befolkningsvekst som resultat av økt boligbygging gir vekst i næringslivet (boligdrevet næringsvekst), og er gunstig for lokal omsetning og lokale arbeidsplasser i et velferdsperspektiv. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Handlingsplan for helse- omsorg og sosiale tjenester doc Rett utskrift bevitnes og sendes saksbehandler for oppfølging Larvik, for rådmannen Torill Åsheim