Oslo Havn KF Havnedirektøren

Transkript

1 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 76/09 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Terminalavdelingen/Eiendomseksjonen Saksbehandler: Gjertrud Melhus Dato: Saksnummer: 2009/258 Sak: Oslo Havn KFs forhold til ulovlig og uønsket aktivitet på sine områder Saken gjelder: Havnestyret har etterspurt hva Oslo Havn KF som grunneier og forvalter av areal har hjemmel til å gjøre i forhold til ulovlig og uønsket aktivitet på landarealet. Nedenfor følger en kort orientering om dagens situasjon. 1. Ulike typer ulovlig og uønsket virksomhet på landarealet Oslo Havn KF forvalter et betydelig areal langs sjøkanten i Oslo sentrum. Den sentrale og attraktive beliggenheten fører til at havnearealene til tider tiltrekker seg både ulovlig og uønsket virksomhet. Narkotikasalg og narkotikabruk, kjøp av sex, salgsvirksomhet uten skriftlig tillatelse fra kommunal grunneierrepresentant, avfallskasting på gaten eller utenfor oppsatte søppelkasser, tagging, oppsett av plakater og lignende uten tillatelse fra grunneier, samt forstyrrelser av den offentlige fred og orden er eksempler på ulovlig virksomhet som av og til kan forekomme i havneområdet. Tigging er videre et eksempel på uønsket, men nå i utgangspunktet lovlig virksomhet som kan forekomme. Ulovlig virksomhet er virksomhet som er forbudt ved lov, forskrift eller vedtekt. I Oslo er gjeldende politivedtekt av den , se vedlegg. 2. Grunneiers råderett over egen grunn Det offentlige har privat autonomi når det gjelder rådighet over egen eiendom og kan foreta de rettslige disposisjoner som tilligger eier. Langt på vei gjelder de samme regler for det offentlige som for private. Eiendomsretten medfører for eksempel plikt for andre til ikke å skade eiendommen og til å respektere eierens rådighet. Og ved avtale kan man få avtalemotparten til å påta seg plikter. Det finnes imidlertid grenser for hvilke plikter som kan etableres på denne måten. Visse begrensninger følger av for eksempel: havnelov, nabolov, bygningslov, friluftslov som gjelder

2 Oslo Havn KF Side: 2 for alle. Dessuten er den offentlige eiendomsrett begrenset når det gjelder områder og anlegg som er beregnet for allmenn bruk, for eksempel veier, broer, gater, torg. En kommune kan for eksempel ikke i kraft av sin eiendomsrett forby noen til å kjøre eller gå i gatene. For Oslo Havn er det med hjemmel i havneloven vedtatt forskrifter som gir ulike retningslinjer for havnedistriktet. Forskriftene regulerer hhv. bruk av og orden i Oslo Havn, tankbåters anløp, oljehavna på Sjursøya og fartsbegrensninger i sjøen. På grunn av havnedriften er visse terminalområder, samt ISPS-områder, avstengt for allmennheten. Siktemålet med forskriftene som kan vedtas med hjemmel i havneloven er å gi kommunen myndighet til å fastsette ordensmessige forskrifter for å få til en praktisk og trafikkmessig regulering av havneområdet innen rammene av formålet med loven. Havneloven åpner ellers blant annet for at: - dersom fartøy, kjøretøy eller andre gjenstander og anlegg kan volde fare eller skade, så kan det nedlegges forbud mot videre bruk eller arbeid eller pålegges andre nødvendige tiltak innen en bestemt frist. Tilsvarende gjelder fjerning av vrak og gjenstander som synker, strander, forlates eller henlegges. Pålegg om skjerming eller forbud mot bruk av lys fra land av hensyn til ferdselen på sjøen kan også fastsettes (havneloven 18). - enhver har plikt til å rette seg etter de pålegg som kommunen eller havnestyret gir etter loven. Dersom det må handles raskt, og utferdiget forelegg ikke blir etterkommet, eller det er tid til eller mulig å finne noen som det kan utferdiges pålegg mot, kan tjenestemann uten forutgående varsel sperre av område på sjø eller land og nødvendig berge, fjerne eller ta i forvaring kjøretøy, fartøy, vare eller gjenstand. Foregående punkt gjelder også vrak og gjenstander som er sunket, strandet, forlatt eller henlagt (havneloven 20). - er et arbeid på noe vesentlig punkt utført i strid med havneloven eller noen bestemmelse gitt i medhold av loven, kan kommunen eller havnestyret utferdige forelegg mot eier eller rettighetshaver med pålegg om at det ulovlig utførte skal fjernes eller rettes innen en frist som settes i forelegget (havneloven 30). Forelegg kan også utferdiges mot den som ellers unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i havneloven. -kommunen eller havnestyret eller den dette bemyndiger kan kreve arbeid eller bruk uten tillatelse eller i strid med loven stanset eller at bruken opphører. Om nødvendig kan det kreves bistand fra politiet. (havneloven 29) Byggearbeid igangsatt uten at det er innhentet tillatelse etter havneloven er et eksempel på ulovlig arbeid. Havnelovens straffebestemmelser retter seg mot overtredelser som faller inn under loven. Krenkelser av annen lovgivning, herunder forhold av privatrettslig karakter faller utenfor havneloven. 3. Bortvisning og bruk av fysisk makt Det må antas at grunneier, i kraft av eiendomsretten, må kunne anmode personer som utøver ulovlig virksomhet om å avslutte virksomheten og forlate området. Alternativt kan grunneier kontakte politiet og be om bistand. Politiet kan bistå med å bortvise personene. Ulovlig virksomhet kan evt. anmeldes. I medhold av forskriften om bruk av og orden i Oslo havn kan havneadministrasjonen begrense eller forby adgangen til kommunenes havnearealer og havneanlegg, jfr. forskriftens paragraf 3-2. Videre må enhver rette seg etter de bestemmelser og pålegg som havneoppsynet gir i forbindelse med bruken av kommunens havnearealer og havneanlegg. Kommunens havnearealer og havneanlegg må ikke uten havneoppsynets tillatelse brukes til

3 Oslo Havn KF Side: 3 virksomheter som faller utenom havnens normale aktiviteter. Som havnearealer og havneanlegg regnes enhver bygning, innretning eller land- eller sjøareal som brukes til havneformål. Dersom noen nekter å rette seg etter de bestemmelser og pålegg som gis av havneoppsynet angående ulovlig virksomhet på landarealet, så kan man anmode politiet om bistand. Bruk av fysisk makt er i alminnelighet forbudt, ikke bare for private personer, men også for myndigheter. Det må foreligge hjemmel i lov for at fysisk makt kan anvendes. Ganske vidtgående adgang til lovlig tvangsanvendelse er lagt til politiet, ifbm. opprettholdelse av ro og orden, i forbindelse med straffeforfølgning og i forbindelse med bistand ved håndhevelsen av forvaltningsvedtak. Det er bare adgang til slik tvangshåndhevelse når det er gitt anvisning i eller i medhold av lov. Eksempelvis kan politiet iht. politiloven 7 gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser, gripe inn for å avverge eller stanse lovbrudd, og i slike tilfeller blant annet bortvise og fjerne personer. Iht. politiloven 9 kan politiet videre innbringe berusede personer som forstyrrer den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, forulemper andre eller volder fare for seg selv eller andre. 4. Nærmere om tigging Tigging er i utgangspunktet ikke straffbart lenger. Forbudet mot tigging som tidligere stod i løsgjengerloven ble opphevet i Tigging anses i dag som et sosialt problem som må løses ved andre virkemidler enn straff. Aggressiv og truende tigging er imidlertid fortsatt straffbart i og med at slik tigging vil kunne rammes av bestemmelser i straffeloven. Eksempler på hva som fortsatt kan anses som straffbar tigging fremkommer av teksten i tidligere løsgjengerlov 13:»Den, som betler paa en truende maate eller i forening med nogen anden eller under falske foregivender, som han søker at gi tiltro ved kunstgrep eller skriftlige bevidnelser, eller som medvirker hertil, straffes med fængsel indtil 3 maaneder, hvis han ikke fældes efter 2 eller 4.» De handlingene som bestemmelsen retter seg mot, kan etter omstendighetene i dag rammes av straffelovens bestemmelser om ordensforstyrrelse ( 350), hensynsløs atferd ( 390 a), tvang ( 222), trusler ( 227) og bedrageri ( 270). Medvirkningsansvar, for eksempel for utsteder av falsk erklæring som benyttes ved tigging, kan etter omstendighetene straffes som dokumentfalsk (straffeloven 182) eller for medvirkning til bedrageri (straffeloven 270 siste ledd). Kommunene har mulighet til å kunne regulere tigging gjennom politivedtekter. I Bergen har politiet og kommunale myndigheter laget en strategi for å redusere det som kalles for uønsket tigging og tigging kombinert med for eksempel salg av roser. Politivedtekten i Bergen krever at den som vil drive innsamling av penger og kalt tigging - må sende melding til politiet. Tiggere risikerer anmeldelse, dersom de senere påtreffes av politiet uten at melding er inngitt. I følge erfaringene fra Bergen så avslutter tiggerne sin virksomhet heller enn å sende inn de meldingene som kreves. Personer som i tillegg til tigging driver salgsvirksomhet; for eksempel salg av roser, blir

4 Oslo Havn KF Side: 4 videre gjort oppmerksom på at slik virksomhet forutsetter kommunal tillatelse og bare kan foregå på anvist sted. Tigging kan altså begrenses gjennom politivedtektene. Oppsummeringsvis så kan Oslo Havn KF i utgangspunket ikke gjøre noe med vanlige tiggere som sitter ved et skur eller på et åpent område. 5. Nærmere om kommersiell eller ikke-kommersiell virksomhet uten skriftlig tillatelse fra kommunal grunneierrepresentant Det følger av politivedtektene for Oslo 7-3 at det er forbudt å benytte kommunal grunn til kommersiell eller ikke-kommersiell virksomhet, herunder uteservering, vareutstilling, lagerplass, arrangementer, markeringer med mer, uten skriftlig tillatelse fra kommunal grunneierrepresentant. I sommer var det imidlertid flere personer som drev salgsvirksomhet/gatesalg, for eksempel salg av solbriller og vafler, på områder tilhørende Oslo Havn KF uten å på forhånd innhente skriftlig tillatelse fra havna. Dette skjedde flere ganger ved Operaen og ved Aker Brygge. Havneoppsynet oppfordret på dagtid selgerne til å avslutte salgsvirksomheten og forlate arealet, dette med vekslende respons. De fleste selgerne pakket sammen så snart de ble anmodet om å avslutte salgsvirksomheten. Flere av selgerne kom imidlertid igjen og stilte seg opp på nytt noe senere. En av selgerne nektet å etterkomme anmodningen om å avslutte virksomheten, noe som førte til at han ble anmeldt. Politiet henla imidlertid saken, på grunn av at de ikke kunne prioritere saken. Vi ble imidlertid oppfordret til å kontakte politiets operasjonssentral, dersom selgeren fortsatte sin virksomhet, slik at de da kunne bistå. Selgeren fortsatte og det ble gjort forsøk på å ringe politiets operasjonssentral, men det viste seg imidlertid vanskelig å komme igjennom. Havneoppsynet anmodet politiet om å følge opp havnearealet på kveldstid. Politiet har oppgitt at de ønsker å få bukt med ulovlig salgsvirksomhet og at de vil utarbeide en strategi for dette. Vi er i løpende dialog med politiet om dette. På trebryggene på Aker Brygge har Oslo Havn KF inngått en avtale med Bryggedrift AS om at de er ansvarlige for bortvisning av personer som driver ulovlig eller uønsket virksomhet. Oppsummeringsvis så kan Oslo Havn KF kun anmode personer om å avslutte evt. ulovlig salgsvirksomhet på et åpent areal. Etterkommes ikke anmodningen, så kan politiet kontaktes for bistand til bortvisning. Den som utøver den ulovlige virksomheten kan videre anmeldes. Henlegges anmeldelsen, kan man påklage denne eller alternativt anmelde vedkommende person på nytt. Havnedirektørens vurderinger: Det arbeides kontinuerlig med å holde kaier rene og trivelige, og med å holde uønsket og ulovlig virksomhet unna, med de virkemidlene vi har. Dette er en av utfordringene vi har ved å ligge midt i en by. Strekningen Aker Brygge-Akerselva er områder som er både for havnetrafikk og rekreasjon/kommersielle/kulturelle formål med stor årstidsvariasjon. Vi har god kommunikasjon med alle parter som er involvert i dette. Vi mener at det fungerer rimelig bra, og at vi bruker en riktig mengde ressurser på dette.

5 Oslo Havn KF Side: 5 Havnedirektørens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Dag H. Sem direktør Terminalavdelingen Vedlegg: 1 Gjeldende politivedtekt for Oslo av den