Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler
|
|
- Silje Øverland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Mobilitet Mobilitetsopplæringen skal utvikle blinde og sterkt svaksynte elevers evne til å orientere seg i omgivelsene. Målet er at elevene skal kunne ta seg fram fra et sted til et annet på en mest mulig selvstendig, effektiv og trygg måte. Mobilitetsruter Opplæring i mobilitet handler i hovedsak om at eleven lærer ulike mobilitetsruter. Det kan for eksempel være å lære veien mellom klasserommet og gymsalen og til og fra skolen. Mobilitetsruten består av ledelinjer og kjennemerker, der hvert kjennemerke er utgangspunkt for å finne fram til neste kjennemerke. Ledelinjer kan gi visuell, taktil eller auditiv informasjon. En ledelinje kan for eksempel være en husvegg, en hekk eller lyden fra en elv. Lange og kompliserte ruter har som regel flere kjennemerker enn korte og enkle ruter. Kjennemerker kan for eksempel være en stolpe, en fortauskant eller lyden fra en vifte. Kjennemerkene skal så langt som mulig knyttes sammen ved hjelp av ledelinjer. Målet for ruteopplæringen er at elevene skal kunne opptre så selvstendig som mulig når de deltar i ulike aktiviteter. Mobilitetsopplæring for blinde Personer som er blinde, har et omfattende behov for mobilitetsopplæring. Dette gjelder både blindfødte og de som har mistet synet som barn eller unge. Opplæringen omfatter blant annet bruk av mobilitetsstokk (hvit stokk), ledsagerteknikker og øvelse i å bruke taktile og auditive kjennemerker i orienteringen. For Side 1 av 9
2 blindfødte kan det være vanskelig å forstå begreper knyttet til rom og retning. Arbeid med slike begreper kan derfor betraktes som en grunnleggende del av opplæringen. Arbeid med mobilitetsteknikker og orientering bør primært foregå som en del av ruteopplæringen. Mobilitetsopplæring for sterkt svaksynte Mange sterkt svaksynte klarer seg så bra i kjente omgivelser at det kan være vanskelig å oppdage at de har problemer med å orientere seg og finne fram. Problemene blir gjerne mer synlige etter hvert som kravene til å ta seg fram på egen hånd øker. Det er utviklet egen metodikk for mobilitetsopplæring for svaksynte. Her er det lagt vekt på å kunne utnytte en synsrest ved å bruke visuelle kjennemerker og ledelinjer. Bruk av hjelpemidler som kikkert og digitalt kamera kan også være en sentral del av opplæringen. Temaer innenfor mobilitet Mobilitetsruter Temaet omfatter ferdigheter og forståelse som fremmer elevens mulighet til å ta seg selvstendig fram til sentrale aktiviteter ved hjelp av holdepunkter og hjelpemidler. Orientering Temaet omfatter ferdigheter og forståelse som hjelper eleven til å etablere eller holde retninger, og til å motta og forstå informasjon om ruter og rom. Mobilitetsteknikker Temaet omfatter å lære teknikker som hjelper eleven til økt selvstendighet, trygghet og sikkerhet. Innhold og progresjon Tabellene beskriver mål på tre nivåer og viser en progresjon i opplæringen. Noen elever kan ha en progresjon på alle nivåer, mens andre vil ha mål på første nivå som noe å strekke seg mot. Det er derfor viktig at pedagogen sammen med eleven og foreldre prioriterer mål som eleven har nytte av og mulighet for å mestre. Eleven kan arbeide med mål på forskjellige nivåer innenfor hvert tema og på tvers av temaer og ferdigheter. Mobilitetsruter NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 Reflekterer over hvilke ruter det er viktig å lære Tar initiativ til å lære nye ruter Planlegger og gjennomfører ruter i ukjente omgivelser, for Side 2 av 9
3 Kjenner prinsipper for bruk av taktile, auditive og/eller visuelle kjennemerker og ledelinjer i en rute Reflekterer over hva som kan brukes som kjennemerker og ledelinjer i en rute eksempel i forbindelse med skoleturer Bruker selvvalgte kjennemerker og ledelinjer i en rute Går enkle og trygge ruter på egen hånd i omgivelser der eleven ferdes daglig, for eksempel mellom busstoppet og klasserommet Beskriver en enkel og kjent rute med kjennemerker, ledelinjer og retningsendringer Har erfaring med offentlige transportmidler Reflekterer over eget behov for hjelp, og ber om nødvendig hjelp i konkrete situasjoner Avslår tilbud om hjelp på en høflig måte Går ruter i nærmiljøet som er viktige for å kunne delta i aktiviteter Beskriver en kjent rute i nærmiljøet med kjennemerker, ledelinjer og retningsendringer Vurderer selv hvilke mobilitetshjelpemidler som er hensiktsmessige i en rute Formidler eget behov for tilrettelegging i ulike situasjoner Reflekterer over betydningen av universell utforming Velger mellom alternative ruter som fører til samme mål Går ruter i sterkt trafikkert nærmiljø, der dette er aktuelt, for eksempel mellom hjem og skole Går en ukjent rute som på forhånd er forklart av andre Bruker GPS for å finne fram Bruker servicetjenester ved hjelp av telefon og Internett for å bestille billetter og ledsagertjenester Orientering NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 Bruker begreper om egen Orienterer seg i rom med Orienterer seg i rom Side 3 av 9
4 kropp, for eksempel rygg, mage, bryst, knær og føtter Kjenner til begrepene høyre og venstre Har erfaring med de vanligste begrepene for posisjon og relasjon, for eksempel foran, bak, under, over og mellom Kjenner til de vanligste geometriske grunnformene som firkant, trekant og sirkel Kjenner til begrepene nord, sør, øst og vest Kjenner til begrepene 90-, 180- og 360-graders vendinger Bruker hendene til å kjenne forskjeller mellom ulike overflater Bruker føttene til å kjenne overganger og forskjeller i underlaget, for eksempel hellinger og overgang fra gress til grus utgangspunkt i egen kropp Bruker og forstår begrepene høyre og venstre Bruker og forstår begreper som beskriver posisjon og relasjon Refererer til geometriske former for å beskrive omgivelsene, for eksempel en firkantet plass, et y-kryss eller et avrundet hjørne Bruker og forstår begrepene nord, sør, øst og vest Utfører 90-, 180- og 360- graders vendinger Bruker hendene til å finne viktige funksjoner og holdepunkter for orienteringen, for eksempel taktile skilt og dørhåndtak Bruker føttene og den hvite stokken til å følge ledelinjer og finne kjennemerker Bruker føttene for å ta vinkelrett og parallell retning fra et objekt/kjennemerke med utgangspunkt i andre referanser enn egen kropp Bruker høyre og venstre ut fra andre perspektiver enn egen kropp Bruker modell, skisse og/eller kart for å forstå posisjoner og relasjoner i omgivelsene Er fortrolig med begreper knyttet til gater og trafikkmønster, for eksempel parallell trafikk, kryssende trafikk og rundkjøringer Orienterer seg ut fra himmelretningene nord, sør, øst og vest Utfører 45- og 135- graders vendinger Bruker hendene til å orientere seg på fysiske installasjoner, f.eks. heispanel og billettautomater Bruker føttene for å ta retning 45 grader fra et objekt/kjennemerke. Side 4 av 9
5 Har erfaring med å bruke synet til å få oversikt (visuell skanning) Har erfaring med å orientere seg ut fra visuelle peilepunkter, for eksempel en stolpe eller et kirkespir Holder retning uten ledelinje ved å krysse rom innendørs Kjenner til lydkilder som hjelp til orientering, for eksempel en elv eller en heis Prøver ut ekkolokalisering som hjelp i orienteringen, for eksempel hører når husveggen tar slutt eller blir oppmerksom på endeveggen i en korridor Reflekterer over hvor lang tid det tar å gå en rute Velger selv de teknikkene som er mest hensiktsmessige for visuell orientering. Holder retning uten ledelinje ved å krysse en åpen plass inne og ute Krysser lite trafikkert vei med og uten fortauskant i nærmiljøet der dette er aktuelt Bruker lyder som holdepunkter i orienteringen, for eksempel ved å finne dusjen i gymgarderoben ut fra lyden av rennende dusjvann Bruker ekkolokalisering til å følge ledelinjer og oppdage hindringer, for eksempel følge en husvegg ved hjelp av hørselen og oppdage biler som er parkert på fortauet Vurderer eget tidsbehov for å gå en rute Bruker digitalt kamera for å zoome inn objekter som kan være til hjelp i orienteringen Krysser trafikkerte gatekryss i nærmiljøet der dette er aktuelt, for eksempel mellom hjem og skole Bruker lydkilder til å bestemme egen plassering i omgivelsene, for eksempel går midt på fortauet ved hjelp av lyden fra parallell trafikk Bruker lydkilder til retningsorientering, for eksempel ved å bruke lyden fra trafikken for å ta retning i et veikryss Bruker ekkolokalisering til å identifisere holdepunkter, for eksempel en hekk eller en stolpe Vurderer tidsbehov ved bruk av ulike transportmidler i en rute Side 5 av 9
6 Reflekterer over hvordan avstanden til en lydkilde bedømmes Bestemmer omtrentlig avstanden til en lydkilde som er i ro Bestemmer omtrentlig avstanden til en lydkilde som er i bevegelse Arbeider med enkle kart, for eksempel kart over klasserommet og skoleplassen Bruker enkle kart som støtte i ruteopplæring Kjenner til bruk av kompass Bruker kartskisse for å få oversikt over et større område Bruker kompass og/eller GPS i orienteringen Mobilitetsteknikker NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 Kjenner til beskyttelsesteknikkene høy og lav beskyttelse Har erfaring med ledsagerteknikkene ledsagergrep skifte side Bruker beskyttelsesteknikkene i naturlige situasjoner Gjør seg nytte av ledsagerteknikkene i naturlige situasjoner Vurderer hvilke beskyttelsesteknikker som er hensiktsmessige å bruke i ulike situasjoner Kan instruere seende i ledsagerteknikkene i ulike situasjoner vending trange passasjer dører fra og mot trapp opp og ned sette seg på en stol som står i en rekke sette seg på en stol som står ved et bord fri ledsaging Side 6 av 9
7 ledsaging ved løping ledsaging i ulendt terreng ledsaging ved skigåing Har erfaring med orienteringsteknikkene sporing ta retning vinkelrett Bruker orienteringsteknikkene i naturlige situasjoner Vurderer hvilke orienteringsteknikker som er hensiktsmessige i ulike situasjoner ta retning parallell finne mistet gjenstand Bruker visuell skanning og visuelle peilepunkter (gjelder svaksynte) Har erfaring med stokkteknikkene diagonalteknikk sporing med stokk Bruker stokkteknikkene i naturlige situasjoner Vurderer hvilke stokkteknikker som er hensiktsmessige i ulike situasjoner pendelteknikk pendel glideteknikk trapp opp og ned Organisering av opplæringen Rett til opplæring i mobilitet innebærer at eleven har rett til ekstra timer utover det ordinære timetallet. Det må være elevens behov som er styrende for hvordan disse timeressursene fordeles over tid, og hvordan opplæringen organiseres. Kanskje har eleven behov for ekstra ruteopplæring når det introduseres en ny aktivitet i et av de ordinære skolefagene, for eksempel svømmeopplæring som foregår i en svømmehall i nærmiljøet. I videregående opplæring får eleven ofte en skolevei som innebærer bruk av offentlige transportmidler og kanskje overganger fra et transportmiddel til et annet. Den videregående opplæringen kan også foregå på ulike arenaer, noe som krever at eleven lærer ruter utover veien til og fra skolen. I slike sammenhenger er det naturlig å intensivere opplæringen slik at eleven blir i stand til å ta seg fram så Side 7 av 9
8 selvstendig som mulig til de aktivitetene han eller hun skal delta i. Andre ganger vil eleven kanskje ha behov for mer kontinuitet i arbeidet med orienterings- og mobilitetsteknikker. Da kan det være hensiktsmessig å sette faste mobilitetstimer på planen over en lengre periode, eller å legge mobilitetsopplæringen til tider på året da værforholdene ikke hindrer framkommelighet og orientering. Ruteopplæringen omfatter både innendørs- og utendørsruter på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. Arbeid med spesielle orienterings- og mobilitetsteknikker bør primært integreres i ruteopplæringen. For noen elever kan det være vanskelig å forstå hensikten med teknikkopplæring hvis den tas ut av sin funksjonelle sammenheng. For disse elevene vil en godt planlagt mobilitetsrute i seg selv skape en klart strukturert opplæringssituasjon. Når nytten av teknikkene er demonstrert i den naturlige ruten, kan det være aktuelt å øve spesielt på teknikkene i tilrettelagte situasjoner utenfor rutene. Det er mest hensiktsmessig å organisere ruteopplæringen som individuelle arbeidsøkter. Opplæring i ferdigheter som å bruke kart og kompass kan med fordel organiseres som en del av den ordinære opplæringen, slik at eleven kan arbeide sammen med klassen. Det bør være et tett samarbeid mellom eleven, skolen og hjemmet om prioriteringer av ferdigheter og ruter, og om hvordan opplæringen skal organiseres. Elevens foresatte kan gjerne delta i noe av opplæringen. De vil da få trygghet for at elevens sikkerhet er ivaretatt, og de kan motivere eleven til å bruke mobilitetsferdighetene i aktiviteter som foregår utenom skoletiden. Eksempel på tilrettelegging av en aktivitet Eksempel på tilrettelegging for opplæring av ferdigheter innenfor temaet Mobilitetsruter. Målbeskrivelse: Eleven går enkle og trygge ruter på egen hånd i omgivelser på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. I forbindelse med prioritering av ruter er det særlig viktig å ta hensyn til følgende forhold: Elevens funksjon, ønsker og behov Vanskegraden vurdert på bakgrunn av egenskaper i miljøet, for eksempel kvaliteten på kjennemerker og ledelinjer Sikkerhet Det er viktig at eleven deltar i planleggingen, og at læreren skaffer seg informasjon om eleven gjennom observasjon og samtaler. Når det er tatt en avgjørelse om hvilken rute som skal prioriteres, bør læreren planlegge opplæringen ved å lage en detaljert beskrivelse av den ruten eleven skal gå. Rutebeskrivelsen gir informasjon om hvilke kjennemerker og ledelinjer eleven bør bruke i ruten. Beskrivelsen er en støtte for læreren og bidrar til systematikk i opplæringen. Noen elever vil ha nytte av at læreren eller de selv lager et kart som beskriver mobilitetsruten og eventuelt området rundt. Side 8 av 9
9 Første gang eleven går ruten, hjelper læreren eleven med å rette oppmerksomhet mot kjennemerkene, og lærer eleven hva han eller hun skal bruke som ledelinje fram til neste kjennemerke. For noen elever kan det være nødvendig å se på veien mellom kjennemerkene i ruten som separate etapper der hver etappe er et delmål i seg selv. Etter hvert som eleven blir kjent med ruten, trenger han eller hun mindre hjelp til oppmerksomhetsrettingen. Kanskje går eleven gradvis over fra å bruke lærervalgte til å bruke egenvalgte kjennemerker og ledelinjer. Det er viktig at læreren trapper ned hjelpen og øker den fysiske avstanden til eleven etter hvert som eleven blir mer selvstendig i å bruke kjennemerker og ledelinjer. Fant du det du lette etter? JA NEI bilitet/ Side 9 av 9
Opplæring i mobilitet - for blinde og sterkt svaksynte
Opplæring i mobilitet - for blinde og sterkt svaksynte Mobilitetsopplæringen skal utvikle blinde og sterkt svaksynte elevers evne til å orientere seg i omgivelsene. Målet er at elevene skal kunne ta seg
DetaljerVeileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler
Tidlig innsats Utdanningsdirektoratet Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Veilederen om opplæring i ferdigheter i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske
DetaljerVeileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler
Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Veilederen om opplæring i ferdigheter i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler gjelder elever som er blinde
DetaljerVeiledning om opplæring i punktskrift. mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler. Opplæringsloven 2 14 og 3 10.
Veiledning om opplæring i punktskrift mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler. Opplæringsloven 2 14 og 3 10. Med bistand fra en arbeidsgruppe bestående av Inger Larsen, Astrid Vik, Lars Bjørndal, Arne
DetaljerPED6659. av barn, unge og voksne med synshemming, vår 2010. Informasjon angående praksis og veiledning
PED6659 Mobilitet i et førlighetsperspektiv. Mobilitetsopplæring av barn, unge og voksne med synshemming, vår 2010 Informasjon angående praksis og veiledning Velkommen som student til PED6659 Mobilitet
DetaljerPed6659 Mobilitetsopplæring av synshemmede barn, unge og voksne PROGRAM. Studiesamling 1: Tirsdag 23. fredag 26. januar 2018.
Ped6659 Mobilitetsopplæring av synshemmede barn, unge og voksne PROGRAM Studiesamling 1: Tirsdag 23. fredag 26. januar 2018 NTNU og Statped Ped6659 Mobilitetsopplæring synshemmede barn, unge og voksne.
DetaljerVeileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler
Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Om veilederen Veilederen om opplæring i ferdigheter i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler gjelder elever
DetaljerEnkle ledsagerteknikker
Enkle ledsagerteknikker Ledsaging Blinde og svaksynte trenger fra tid til annen hjelp fra seende til å ta seg fram, f.eks. på steder hvor man ikke er godt kjent. I slike situasjoner kan usikkerhet oppstå
DetaljerVoksnes rett til opplæring - Syn
Voksnes rett til opplæring - Syn Søknader til fagavdeling syn. Vår fagavdeling jobber i forhold til voksne som har nedsatt synsfunksjon. Vanlige årsaker til dette er: Genetisk betinget (syndromer) Skade
DetaljerHvordan orienterer vi når vi ikke ser?
Hvordan orienterer vi når vi ikke ser? Bruk av arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning i bygg og uteområder Direktoratet for byggkvalitet og Statens vegvesen/vegdirektoratet den 15. januar
DetaljerFysisk tilrettelegging for mennesker med synshemming
Fysisk tilrettelegging for mennesker med synshemming Universell utforming Per Fosse og Magnar Storliløkken Bildemateriell i ll også fra Arne Kjeldstad, Huseby Hvem er vi? Presentasjon Huseby og Tambartun
DetaljerGode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene
Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på
DetaljerSkolen et oversiktelig landskap også for synshemmede?" Arne Kjelstad Bengt Elmerskog. Rehabilitering av skoleanlegg. Sterkt svaksynte Blinde
Rehabilitering av skoleanlegg Lillestrøm m 27. - 28. oktober 2005 Skolen et oversiktelig landskap også for synshemmede?" Sterkt svaksynte Blinde Forbedre orienteringsforholdene Øke tilgjengeligheten/ organisering
DetaljerIda S. Harildstad, Vegdirektoratet. Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis
Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis Forskningsprosjektet Samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Direktoratet for byggkvalitet
DetaljerTilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.
Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst
DetaljerVeileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler
Veileder om opplæring i, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Punktskrift Punktskrift brukes av personer som er blinde, og av personer som har så ned satt synsfunksjon at de ikke kan lese visuell
DetaljerABC med punktskrift. Lese- og skriveopplæring for elever som skal lære punktskrift i en inkluderende skole.
ABC med punktskrift Lese- og skriveopplæring for elever som skal lære punktskrift i en inkluderende skole. Astrid Kristin Vik, PhD Jorun Hauge, seniorrådgiver 21. mars 2017 ABC med punktskrift Samarbeidsprosjekt
DetaljerGode råd ved utforming av butikk
Butikk for alle 1 Gode råd ved utforming av butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan
DetaljerInformasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte
Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av
DetaljerEvaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt
Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt Orientering og veifinning Samstemte: Hovedprinsippet skal være å utforme omgivelsene så logisk og enkelt
DetaljerEn liten bok om. Ledsaging
En liten bok om Ledsaging UTGITT AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR DØVLINDE 2017 2 Innledning I denne boken gis det praktiske råd og forslag til teknikker som kan være til nytte i hverdagslivet. Boken
DetaljerUNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG
UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming
DetaljerSynshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106
Synshemmet i byen Hva er viktig for god orientering? Oversikt De synshemmede Hele reisen Forenkling av bybildet Nær døren - opplevelser Estetikk og krav til byrommet Norges ti hyppigste øyelidelser Aldersrelatert
DetaljerGode råd til en bedre utformet butikk
Butikk for alle Gode råd til en bedre utformet butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerEstetisk, trygt og tilgjengelig
Estetisk, trygt og tilgjengelig Et samfunn for alle Kari Wiik daglig leder fylkeskontoret i Møre og Romsdal 1 million nordmenn (ikke bare synshemmede) får hvert år skader som følge av bygningsmessige
DetaljerGIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde:
GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.4 2004 Hindringer stanser blinde: Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen Bli med Gunnar på «hindringstur»!
DetaljerBegynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte
Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Edvart Sæter Huseby kompetansesenter 2011 Huseby kompetansesenter, Oslo 2011 ISSN 1503-271X ISBN 978-82-7740-997-9 Foto på forsiden
DetaljerFoto: Knut Opeide Gående
Gående 1 Syklende Trygt fram hele året? Ingrid Rindal Øvsteng, Statens vegvesen Vegdirektoratet 2 Jeg vil si noe om: Mål Prinsipper og bakgrunn Utfordringer Bodø Foto: Tom Melby 3 BILDE AV GOD DRIFT. Hva
DetaljerUTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI
UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn
DetaljerUniversell utforming. Kollektivkurs Bergen 21. januar Nina Prytz Koordinator for Universell utforming Region Vest
Universell utforming Kollektivkurs Bergen 21. januar 2015 Nina Prytz Koordinator for Universell utforming Region Vest Universell utforming tilfører kvaliteter i menneskeskapte omgivelser som er positive
DetaljerÅrsplan i kroppsøving - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i kroppsøving - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr. uke: 2 Lærer: Evelyn Haugen Assistent: Timo Pappe Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle
DetaljerSkolens plan for trafikksikker skole. Enga skole
Skolens plan for trafikksikker skole. Enga skole Buss Gjelder fra og med januar 2018 Enga skole 2017/2018 Vi ønsker at alle våre elever skal være trygge i trafikken, både på skolevei og på turer i skoletiden.
DetaljerBjørkelangen Svømmegruppe
Bjørkelangen Svømmegruppe Svømmeskolehåndbok for foreldre og foresatte Velkommen til deg som er forelder og eller foresatt. Denne svømmeskolehåndboka er laget for å informere om innhold av de forskjellige
DetaljerGÅ TRYGT SELV UTEN SYN!
GÅ TRYGT SELV UTEN SYN! - TILGJENGELIGE OMGIVELSER UTGJØR FORSKJELLEN - Sluttrapport for HR-prosjekt 2008/3/0024 Rehabilitering Prosjektansvarlig: Norges Blindeforbund Prosjektleder: Ove R. Leganger, Rehabiliteringskonsulent
DetaljerInformasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte
Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn for prosjektet Trafikkagenten Bymiljøetaten (BYM) har fått i oppgave å foreta en grunnleggende kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak
DetaljerForberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)
Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer
DetaljerSkoleundersøkelse om mobbing
Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være
DetaljerVeileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler
Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Bruk av tekniske hjelpemidler Blinde og sterkt svaksynte benytter en rekke tekniske hjelpemidler for å kompensere for synstapet.
DetaljerPunktskrift er et skriftsystem som består av opphøyde tegn som leses taktilt ved en lett berøring med fingertuppene.
Opplæring i punktskrift - for blinde og sterkt svaksynte Punktskrift brukes av personer som er blinde eller har så nedsatt synsfunksjon at de ikke kan lese visuell skrift på en funksjonell måte. Skriftsystemet
DetaljerByggteknisk forskrift (TEK17)
Byggteknisk forskrift (TEK17) Forrige Neste Vis all veiledningstekst Skriv ut 12-6 II Inngangsparti, sikkerhet i bruk, kommunikasjonsvei, rom og lignende 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsveier
DetaljerHVORDAN UNIVERSELL UTFORMING
HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING Marius Espnes Landheim, Universell utforming AS 28. september 2010 Utsagn fra Gjøvikregionen: Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende
DetaljerOrienteringsteknikk- veivalg O=PI ICE VIRUS LEGO COCOS
Løperutvikling Mange ulike fysiske og mentale egenskaper og ferdigheter innvirker på en prestasjon. Dette gjelder i særlig grad for orienteringsprestasjoner For å systematisere, huske,forklare og konkretisere
DetaljerTilgjengelighet- Universell utforming.
. Tilgjengelighet og universell. Skilting av innvendige bygg. Ledelinje. Glassmarkører. . I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1.2009, er både offentlig og privat virksomhet
DetaljerRETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014
RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 SAK : Retningslinjer for uteservering i Hamar Retningslinjene for uteservering skal virke sammen med annet lovverk, forskrifter og retningslinjer
DetaljerSkolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen
Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar
DetaljerIsabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer
Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet
DetaljerVennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs:
Vennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs: Karmøy svømmeklubb følger Nasjonal plan for svømmeopplæring og bygger på Norges Svømmeskole sin progresjon ved gjennomføring av svømmeopplæring.
DetaljerProsjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger:
Kollektiv Alta BRA søknader 2013 Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: 1. Sannstidsinformasjon (SIS) medsøker er Finnmark fylkeskommune 2. Kurs i universell
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår
DetaljerVurdering og progresjon i kunst og håndverk
Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i
DetaljerElevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)
Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker
DetaljerGeometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.
Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives
DetaljerSLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN
SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN Et prosjekt av HLF - Hørselshemmedes landsforbund 2009-2010 Husbankens referanse: 2009/782-3 1 Innledning Prosjektet God lyd i skolen ble gjennomført av HLF i løpet av 2009
DetaljerOpplæring i Kart og Kompass
Opplæring i Kart og Kompass 3 gode grunner til å lære seg KART &KOMPASS 1. Du må vise at du kan bruke kart og kompass på tur, for å få «Jeg er beredt» merket 2. Programmerket: Kart og Kompass 3. Du går
DetaljerTrekk skuldre bakover press
TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke
DetaljerPreferansebasert opplæring
Viktigste kilde: Preference Based Teaching (2005), Dennis H. Reid og Carolyn W. Green Preferansebasert opplæring Foto: Geir Hageskal Kontroll over eget liv Kontroll over eget liv er høyt verdsatt i vårt
DetaljerEksempel på grubliser
Utviklende læring 3. trinn innhold eksempel på ukeplan og oppgaver 4. trinn innhold eksempel på ukeplan og oppgaver 5. trinn - hva nå? Tilpasset opplæring Erfaring fra ulike perspektiv - foreldre - lærer
DetaljerSpesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå!
TEMA: Glatt Gress Grad og vekting av funksjonalitet er et av de heteste temaene når keepertrening blir diskutert når dagens og morgendagens keepere skal trenes og formes. Funksjonalitet betyr å gjøre øvelser
DetaljerGod læring gjennom mestring, fellesskap og trivsel
God læring gjennom mestring, fellesskap og trivsel Velkommen! Velkommen som foresatt. Velkommen som samarbeidspartner gjennom 7 år. Slapp av, det ordner seg med ungene Stolte av skolen vår. Håper det smitter.
DetaljerThe Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerBruk av ASK for elever med blindhet og ASF
Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF Gruppen har større problemer enn seende knyttet til det å kunne igangsette aktivitet og være fysisk aktiv og handlende i forhold til verden Gruppen er sårbar
DetaljerUtfordringer knyttet til mobilitet for personer med moderat eller alvorlig synssvekkelse
Utfordringer knyttet til mobilitet for personer med moderat eller alvorlig synssvekkelse En teoretisk og praktisk tilnærming til fagfeltet Per Fosse Bjørn Sigurd Grindheim Harald Martinsen Magnar Storliløkken
DetaljerNorges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg
Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Dette dokumentet skal fungere som en sjekkliste når man går rundt i byggverk og ser om kravene i henhold til lovverk og Norges Blindeforbund sine krav er oppfylt.
DetaljerExtrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Rehabilitering 2009/3/0206 SLUTTRAPPORT. Sanselig mobilitet. Et prosjekt i regi av Norges Blindeforbund
Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering Rehabilitering 2009/3/0206 SLUTTRAPPORT Sanselig mobilitet Et prosjekt i regi av Norges Blindeforbund Prosjektleder Unn Ljøner Hagen Støttet av Forord Prosjektet
DetaljerKort innføring i kart, kartreferanser og kompass
Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til
DetaljerRogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?
Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på
DetaljerProduktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2013-10-21 Definisjon: Kommentar: Alle Taktile indikatorer (ID=859) Taktile indikatorer er standardiserte
DetaljerDet tredje: avdelingens fysiske miljø
Det tredje: avdelingens fysiske miljø Ved å velge å se på relasjoner gjennom det tredje sier vi også at det tredje er en svært viktig del av menneskers måte å kommunisere på. Da må det fysiske miljøet
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13
INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...14 1.1 Betydningen av de fysiske omgivelser for blinde og svaksynte...14 1.2 Blinde og svaksyntes
DetaljerTrafikksikkerhetsarbeid i skolen
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon
DetaljerFormål for kroppsøving i grunnskolen:
Svar på så mange som du føler du har grunnlag for. Jeg er klar over at alle ikke har grunnlag for å svare på alt Formål for kroppsøving i grunnskolen: Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang
DetaljerLærerveiledning uke 2-7: Geometri. volum, overflate og massetetthet Kompetansemål Geometri Måling Læringsmål Trekantberegning Kart og målestokk
Lærerveiledning uke 2-7: Geometri. volum, overflate og massetetthet Geogebra - Anders film - Nappeinnlevring Kompetansemål Geometri undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar
DetaljerFORSTANDSUTVIKLINGEN (KYLÉN) SuS
FORSTANDSUTVIKLINGEN (KYLÉN) SuS 31.03.17 1 2 3 Fellestrekk: * generelle lærevansker * store individuelle variasjoner * større behov for hjelp i daglige situasjoner sammenlignet med normalbefolkningen
DetaljerVeileder: Kartleggingsskjema del 1
Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Organisering 1. Lage planer/oversikt over daglige/ukentlige gjøremål 2. Huske daglige gjøremål eller aktiviteter (Personlig stell, ivaretakesle av egen helse, huslige
DetaljerRammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
DetaljerUniversell utforming på Maihaugen?
Universell utforming på Maihaugen? Føringer Stortingsmelding 49 (2008-2009) Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for
DetaljerKROPPANMARKA BARNEHAGER Okstad og Okstadvegen
KROPPANMARKA BARNEHAGER Okstad og Okstadvegen KROPPANMARKA BARNEHAGER Vi ble sertifisert for Grønt Flagg for Trafikksikkerhet 13. september 2012 TRAFIKKSIKKERHET Trafikksikkerhet har siden 2005 vært et
DetaljerPlan for trafikksikkerhet. Grua skole. Lunner kommune
Plan for trafikksikkerhet Grua skole Lunner kommune Revidert mai 2018 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved
DetaljerÅrsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014
Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014 Uke Emne Mål Innhold Arbeidsmåte/ organisering 34 Slåball følge regler og prinsipp for samhandling og fair play 35 Håndball Landhockey følge regler og prinsipp
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert. Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? ,1
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Blindern videregående skole (Høst 2017) - TOTAL Høst 2017 27.11.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.
DetaljerTrafikksikkerhetsarbeid i skolen
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike
DetaljerKrav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by
Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Kommunevegdagene 2011 Ingrid R. Øvsteng, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 23.mai 2011 Vi har ulike
DetaljerKROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse
KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Idrettsaktivitet: Kompetansemål: eleven skal kunne 1. trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst 2016 07.12.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært
DetaljerElverum, For Lillian Lommerud. Tone A Rymoen. Stedfortreder/konstituert enhetsleder. Fjeldmoraveien barnehage
Innledning: Elverum kommune er en trafikksikker kommune. Dette forplikter oss i Fjeldmoraveien barnehage til å jobbe systematisk med og utvikle trygge og gode oppvekstmiljøer, og å forebygge skader og
DetaljerEvenes syn- og mestringssenter Et sentrum for opplæring og kunnskap for synshemmede 2017
DM 150133 Evenes syn- og mestringssenter Et sentrum for opplæring og kunnskap for synshemmede 2017 Evenes syn- og mestringssenter ligger i Evenes kommune, helt nord i Nordland fylke. De nærmeste byene
DetaljerPlan for trafikksikkerhet
Plan for trafikksikkerhet Roa barnehage Lunner kommune 1 Barnehagens retningslinjer for turer med bil og buss Felles kommunale retningslinjer for å ivareta barnas sikkerhet ved turer utenfor nærmiljøet
DetaljerPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I STAVÅSBAKKEN BARNEHAGE
PLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I STAVÅSBAKKEN BARNEHAGE Innledning: Elverum kommune er en trafikksikker kommune. Dette forplikter oss i Stavåsbakken barnehage til å arbeide systematisk med å utvikle trygge
DetaljerFoto: Fredrik N. Jensen
05.12.2014 Foto: Fredrik N. Jensen «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest
DetaljerVILDE HEGGEM. Kan han si: bli. Roman FORLAGET OKTOBER 2017
VILDE HEGGEM Kan han si: bli Roman FORLAGET OKTOBER 2017 Det är hennes tunga öde, att uppleva sin första kärlek redan som barn. UNICA ZÜRN Han kommer inn i rommet. Han kommer gjennom døren og inn i rommet.
DetaljerByvandringsrute sammen med Komite for Byutvikling og Komite for helse og sosial
Byvandringsrute sammen med Komite for Byutvikling og Komite for helse og sosial Følgende rute ble valgt: Start ved drosjeholdeplassen utenfor Gamle Rådhus Vågsalmenning Nedre Korskirkealmenning Hollendergt
DetaljerTURDAGER Vi bruker nærmiljø når vi går på tur. Barnas viser stor glede når de besøker nye lekeplasser, og det styrker vennskap mellom barna på en
Leirelva Oktober 2015 Denne måneden har det vært fokus på å skape gode relasjoner mellom barna. Dette har vi gjort gjennom å organisere mindre lekegrupper. Her blir det fin ro til å skape gode lekestunder.
DetaljerElevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016
Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt
DetaljerElevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel ,7.
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Figgjo skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært
DetaljerPERIODEPLAN 1. TRINN
PERIODEPLAN 1 TRINN UKE 45-47 Ormestad skole Navn: PERIODE 1: UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE
DetaljerUtforsk mønster og former Barnehagens siste år 60 minutter
Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Utforsk mønster og former Barnehagens siste år 60 minutter Utforsk mønster og former er et barnehageprogram der barna sammenligner former og finner likheter og forskjeller.
Detaljer