Organisasjonskultur. Artikkelen er skrevet av Marthe Amundsen

Transkript

1 Organisasjonskultur Artikkelen er skrevet av Marthe Amundsen I denne artikkelen kan du lese om begrepet organisasjonskultur. Artikkelen er utarbeidet til bruk i Studentlivs lederkurs, men kan også fungere som en selvstendig artikkel. Begrepsavklaring Begrepet organisasjon skiller seg fra både sosial gruppe og institusjon. Organisasjon - Noe mennesker kan lage ut fra forskjellige fellesskapsinteresser. Her er det et felles mål som knytter menneskene sammen, og man har etablert prosedyrer eller retningslinjer som samordner arbeidet til deltakerne mot realisering av disse felles målene. En organisasjon er et sosialt system som er bevisst konstruert for å realisere bestemte mål (Definisjon fra Etzioni 1982, i Jacobsen & Thorsvik 1997). Sosial gruppe - Her kan vi ikke snakke om bestemte mål eller fastsatte prosedyrer/retningslinjer. En sosial gruppe kan for eksempel være en familie eller en vennekrets. Institusjon - Noe som samfunnet har opprettet med tanke på å et bestemt formål, dvs. noe som samfunnet bruker for å nå et mål (løse sine oppgaver/mål). Organisasjonskultur forskjellige definisjoner (Organisasjonskultur er) et mønster av grunnleggende antagelser oppfunnet, oppdaget eller utviklet av en gitt gruppe etter hvert som den lærer å mestre sine problemer med ekstern tilpasning og intern integrasjon som har fungert tistrekkelig bra til at det blir betraktet som sant, og som derfor læres bort til nye medlemmer som den riktige måten å oppfatte på, tenke på og føle på i forhold til disse problemene. 1 I Scheins definisjon er det grunnleggende at vi ikke kan snakke om organisasjonskultur uten å knytte begrepet kultur til en eller annen 1 Schein 1985, I: Jacobsen & Thorsvik 1997:103 1

2 gruppe i organisasjonen som deler et sett av grunnleggende antagelser. For det andre viser Schein at kultur er basert på læring. Læring viser til hvordan man tilpasser den måten som en virksomhet er blitt utført på tidligere, til nye erfaringer og forandringer som man oppfatter i en arbeidssituasjon. Det er viktig å forstå at kultur utvikles etter hvert som en gruppe lærer å mestre sine problemer både i forhold til omgivelsene (for eksempel klienter, kunder og leverandører) og problemer med intern integrasjon (for eksempel hvordan man skal kommunisere og samarbeide med andre grupper i organisasjonen). For det tredje forteller denne definisjonen oss at kulturen kun opprettholdes så lenge medlemmene i organisasjonen oppfatter den som riktig. For det fjerde understreker Schein at den gjeldende kulturen i en gruppe vil bli lært bort til nye medlemmer som den riktige måten å oppfatte, tenke og føle på. Her viser Schein hvordan nye medlemmer sosialiseres inn i organisasjonens meningsverden. Denne definerer hva som er riktig og hva som er galt, og hvordan ting gjøres her hos oss. Organisasjonskultur er den måten vi gjør tingene på her hos oss. 2 Med utgangspunkt i denne populærdefinisjonen lister Ulstein opp noen trekk som beskriver begrepet og forteller oss måten det brukes på: Organisasjonskulturen er oftest ubevisst Organisasjonskultur omfatter de selvinnlysende reglene som aldri er blitt formulert, vaneløsningene, den delen av verdensbildet som tas for gitt osv. Organisasjonskultur er ikke observerbare hendelser eller interaksjonsmønstre (slik den populære definisjonen antyder), men heller tankesystemer eller mentale skjemaer. Organisasjonskultur er medlemmenes felles grunnleggende antagelser om virkeligheten slik den er, om hvordan virkeligheten burde være og om organisasjonens rolle. 2 Ulstein 1998:s

3 Organisasjonskulturen er stabil over tid, styrer medlemmenes atferd i organisasjonen og gir organisasjonen særegne trekk som skiller den fra andre organisasjoner. 3 Organisasjonskultur er de sett av felles delte normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når menneskene handler med hverandre og omgivelsene 4 I denne definisjonen er det viktig å legge til en historie-/erfaringsdel. Definisjonen kan tolkes dit hen at organisasjonskulturen kan trekkes ut av organisasjonens historiske kontekst. En vesentlig del av kulturen er overlevert erfaring organisasjonens tradisjon. Kultur er grunnlaget for identitet og dannelse av grupper Det latinske ordet colere, som er opphavet til vårt kulturbegrep, betyr å bearbeide. I vid forstand viser begrepet kultur til trekk ved vår tenkning, erfaring og kunnskap om tilværelsen og våre ideer, verdier og normer i livet. Mennesker søker hele tiden etter å finne mening eller orden i tilværelsen. Dette gjør vi ved å tolke virkeligheten på vår spesielle måte. Vi kan forstå kultur som et nedarvet etisk levevis som gjennom tilvenning får mennesker til å tenke og handle på en bestemt måte, for eksempel i en familie, i en organisasjon eller i et samfunn 5 Disse etiske kodene kan variere fra hvordan man spiser og kler seg til hvordan man skal samhandle og skille mellom rett og galt. Overalt hvor mennesker samhandler, vil det finnes kulturer som et overlevert mønster av meninger og etiske koder. Kultur blir dermed grunnlaget for identitet og dannelse av grupper. Alle mennesker sosialiseres inn i kultur som skaper orden, forutsigbarhet og mening for den enkelte. Gruppekulturen vil prege 3 Ulstein 1998:s Bang 1995, I: Ulstein 1998:s Fukuyama 1995, I: Jacobsen & Thorsvik 1997:s

4 hvordan den enkelte tankemessig konstruerer seg bilder og oppfatninger av virkeligheten, og hvordan vedkommende handler. 6 Leder har ansvar for hvordan organisasjonskulturen utvikler seg Leadership is culture-influencing activity, the management of meaning 7 Dette betyr ikke nødvendigvis at det er lederne som skaper eller endrer kulturen, men at ledelse er en kulturell manifestasjon som påvirker andre manifestasjoner, som for eksempel den delte forståelsen av mål, arbeidsmåter og miljøet. Ledelse skjer alltid innenfor en kontekst. Vi kan ikke si at ledelse utøves fra et nullpunkt, det vil alltid være en kontekst der som påvirker måten ledelsen utøves på. Dette betyr at ledelse vil bli påvirket av den eksisterende kulturen i organisasjonen og de forskjellige meningsmønstrene som er utviklet gjennom historien (tradisjonen). Det er vanlig å snakke om hvordan ledere påvirker og endre kulturen, men her understrekes det at man må se ledelse i forhold til den allerede eksisterende kulturen i den enkelte organisasjon. Ledere prøver heller å bringe den eksisterende kulturen videre enn å avvike fra den. Mesteparten av ledelse er kulturdrevet ved at delte meninger og normer informerer ledere om hvordan de skal handle. Det blir viktig for lederne å tolke kulturen i den enkelte organisasjon. Ledelse skjer inne i kulturen heller enn på utsiden. 8 Ledelse handler mye om å tolke de signalene, de tegnene som gis i organisasjonen. For å utøve god ledelse er det viktig at lederen klarer å 6 Jacobsen & Thorsvik: s Alvesson 2001:s Alvesson 2001:s.116 4

5 tolke kulturen i organisasjonen og ikke bryter med den tradisjonen som ligger som organisasjonens grunnlag. Nye ideer og initiativer lykkes bedre hvis de passer inn med de dominerende verdiene og meningene. Det finnes alltid forventninger til ledelse i en organisasjon, og ved å ta disse forventningene i betraktning vil ledere bli bedre forstått som overførere (videreførere) enn herrer av kulturen. Ledere bør handle som cultural engineers. De influerer den pågående reproduksjonen og korrigeringen av organisasjonskulturen betydelig mer enn noen andre medlemmer i organisasjonen. 9 Ledelsens atferd har stor betydning for hvordan medlemme i organisasjonen opplever kulturen, ledelsen setter en standard for sosialt klima, grad av varme og støtte, formidlingsformer, systemer for belønning og straff og grad av aksept for individuell autonomi. Dette er viktig å merke seg i organisasjoner med flat struktur; det vil alltid finnes en ledende gruppe som er med på å sette en kulturell standard (i kombinasjon med den allerede eksisterende standarden). Det er helt naturlig at man som organisasjonsmedlem legger merke til hva ledelsen rutinemessig foretar seg og hva lederen spør om eller er opptatt av. Her er det ekstra viktig å være oppmerksom på at ens egen ubevisste atferd former kulturen like mye som bevisst lederfilosofi gjør. Det vil alltid være en fordel om lederen er bevisst i sin omgang med medlemmene og reflekterer over handlingsmønstre. Organisasjonskultur - og lederens innvirkning på den - henger sammen med hvilken struktur organisasjonen har. De fleste studentforeningene følger en tilnærmet flat struktur. Situasjonen endrer seg i det men for eksempel går over til en sterk sentralisert struktur, hierarkisk organisering. Da vil det være en mer lukket kultur og man vil danne seg egne subkulturer i organisasjonen kulturer som kanskje står mot hverandre. 9 Alvesson 2001:s.117 5

6 I en forening med mye utskifting er det viktig å tenke langsiktig når det gjelder organisasjonskultur. Vervet som leder har en kort levetid (ett til to semestre) og det vil derfor ikke være fordelaktig med total endring av kulturen. Derfor er det grunnleggende at lederen setter seg inn i foreningens historie og tradisjon slik at han/hun kan videreføre foreningens kultur i den beste retningen. Langsiktig tenkning er også viktig for å unngå at enkelte grupper i foreningen prioriteres suboptimering. Helheten er helt sentral i slike foreninger. Suboptimering kan ødelegge den etablerte organisasjonskulturen og skape egne kulturer innad i foreningen. Dette kan føre til at grupper i foreningen står mot hverandre og isolerer seg fra hverandre. For å unngå dette er det viktig at lederen/ledelsen er tydelig i sitt arbeid. Lederen er med på å skape den virkeligheten foreningens medlemmer tolker ut fra. Et viktig punkt her er at lederen jobber med å utvikle samforståelse i forhold til foreningens visjon, mål og strategi. Kreativitet og endring Hva er kreativitet? Kreativitet handler om å se nye muligheter det å kunne sette sammen kjente ting på nye måter. Kreativitet er en prosess. Kreativitet er opplevelse. Kreativitet er holdninger. Kreativitet handler om å stå på, ikke gi opp, men lete og leke videre på jakten etter noe nytt og bedre. Kreativitet er å tørre tørre å gå på ukjente veier. Det er prosessen som bestemmer om du er kreativ, ikke produktet. Produktet kan være mer eller mindre vellykket, men det betyr ikke at du ikke har vært kreativ underveis. Det at du ikke gir opp, men stadig forsøker nye veier, nye alternativer, viser at du arbeider kreativt. Hva er endring? Organisatorisk endring innebærer at noe forandres. Dette kan skje på ulike måter. Et alternativ er at det utvikles nye elementer i 6

7 tillegg til de organisasjonen allerede har. Dette kan for eksempel være en forening som oppretter et helt nytt verv, eller en helt ny undergruppe. Alternativt kan eksisterende elementer koples sammen eller splittes opp på en ny måte. Dette kan medføre en total endring av organisasjonens struktur. Organisatorisk endring kan også skje ved at man forkaster eksisterende elementer. Dette kan innebære at noe helt nytt kommer i stedet, men også at det gamle forkastes. Endring innbærer i mange tilfeller en nytenkning; at man skal gjøre noe nytt. Her ser vi en klar sammenkopling mellom kreativitet og endring. Men kreativitet er et videre begrep enn endring da kreativitet kan foregå uten at organisasjonsendring finner sted. I tillegg er det viktig å poengtere at endring ikke alltid representerer noe nytt. Ofte kan vi observere at organisasjoner går tilbake til gamle og velkjente organisasjonsstrukturer, målsettinger og lignende March og Olsen

8 Kilder Alvesson, Mats (2001). Understanding organizational culture. London: SAGE Publications. Erlien, Bente (1997) Intern kommunikasjon Tano Aschehoug Fløistad, Guttorm (1991) Kunsten å omgås hverandre Gyldendal Fogh Kirkeby, Ole (2001) Organisasjonsfilosofi Samfundslitteratur Grendstad, Nils Magnar (1990) Hva styrer min adferd Didakta Hjerkinn Haug, Stig (2002) Stigs bok om kreatvitet Chr. Skibsteds forlag Jacobsen, Dag Ingvar og Thorsvik, Jan (1997) Hvordan organisasjoner fungerer. Innføring i organisasjon og ledelse Bergen: Fagbokforlaget. Strand, Torodd (2001) Ledelse, organisasjon og kultur Bergen: Fagbokforlaget. Ulstein, Kristen (1998) Organisasjon og ledelse i frivillig arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Rasmusson, B. og Grön, L. (1996) Medarbeiderskap Stockholm: AmuMedia. Røvik, Kjell Arne (1998) Moderne organisasjoner: Trender i organisasjonstenkningen ved tusenårsskiftet. Bergen: Fagbokforlaget Steen Jensen, Ingebrigt(2002) Ona fyr Dinamo Ulstein, Kristen (1998) Organisasjon og ledelse i frivillig arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Wollebæk, Dag og Sivesind, Karl Henrik (2000) Er deltakelse i frivillig arbeid nyttig på arbeidsmarkedet? Publisert i Søkelys på arbeidsmarkedet, 2000 årgang 17: Wollebæk, Dag og Selle, Per (2002) Det nye organisasjonssamfunnet. Demokrati i omforming Bergen: Fagbokforlaget 8