Vedlegg til handlingsprogram ( )

Transkript

1 Vedlegg til handlingsprogram ( ) 1

2 Innhold Sentrumstiltak... 4 Gang- og sykkeltiltak... 7 Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtiltak

3 3

4 Sentrumstiltak Når det gjelder trafikkløsninger i sentrum er det fortsatt uløste oppgaver. Utbygging av kollektivsystemet (bybane og matebuss-system) krever kapasitet i gatenettet. Tilsvarende vil en videre utbygging av sykkelvegnettet kreve plass. Det er fortsatt usikkert når en Skansentunnel er på plass og dermed må alle transportgruppene sine behov løses på eksisterende gatenett, og dette fører til at ulike behov må prioriteres opp mot hverandre. På denne bakgrunn arbeides det med en samlet trafikk- og gatebruksplan for Bergen sentrum som vil gi premisser for trafikale tiltak og endringer i gatebruken i sentrum. Konklusjonene fra trafikkplanen vil være bestemmende for videre prioritering av videre gateopprustning i sentrum. Forholdet til andre planer Sentrumsgruppen sitt arbeid bygger på mål, premisser og strategier i overordnede planer som: Kommuneplan for Bergen Kommunedelplan for sentrum Nasjonal transportplan Regional transportplan Planlegging av trafikkløsninger i sentrum er knyttet tett opp til følgende andre planprosesser: Utredning av bybanetrasé sentrum-åsane Planlegging av Skansentunnel (under oppstart) Fremtidig kollektivsystem i Bergen sentrum (div. utredninger i regi av fylkeskommunen/skyss) En rullert tiltaksplan vil på flere områder være avhengig av avklaringene for disse store prosjektene. I tillegg foreligger det politiske vedtak som gir føringer for aktuelle tiltak, eksempelvis etablering av en sammenhengende sykkeltrasé gjennom sentrum, samt prioritering av fremkommeligheten for kollektivtrafikken i sentrum. Disse elementene vil være bestemmende for valg av trafikkløsninger på kort og lang sikt og gateopprustningstiltak som blir utløst av dette. Prioritering av transportgrupper Som et holdepunkt ved eventuell behov for prioritering mellom brukergrupper anbefales følgende prioriteringsrekkefølge: 1. Kollektivtrafikk 2. Gangtrafikk 3. Sykkeltrafikk 4. Varelevering 5. Øvrig biltrafikk Dette er ikke en absolutt prioriteringsrekkefølge for ethvert prosjekt, men retningsgivende der problemstillinger/behov må veies opp mot hverandre. I dette er det lagt følgende vurderinger til grunn: Kollektivtrafikken er det viktigste transportmiddelet for betjening av store transportvolum til/fra Bergen sentrum. Utbygging av bybanenettet er i gang og det må prioriteres gategrunn til fremføring av bybanenettet samt matebusser. Gangtrafikken i Bergen sentrum kan prioriteres gjennom å øke gangareal, fortausbredder etc. I tillegg vil avlastning av sentrum for biltrafikk og lavere fartsnivå for biltrafikken bidra til å forbedre forholdene for gående. 4

5 Sykkel er også en prioritert transportgruppe. Primært er det ønskelig med egne sykkeltraseer, men hensynet til blant annet kollektivtrafikken og gangtrafikken setter noen begrensninger for hva som er mulig å reservere for sykkel gjennom sentrum. Tilrettelegging for sykkel kan også bedres ved trafikkavlastning av sentrum, lavere kjørefart for biltrafikken, sykkelvennlig veidekke mv. I noen tilfeller kan shared space være en hensiktsmessig løsning når det ikke er tilstrekkelig areal til å prioritere alle transportgruppene. Det er ønskelig å redusere biltrafikken til/fra og gjennom Bergen sentrum, blant annet på grunn av miljømessige hensyn. Det er ønskelig at mest mulig av gjennomgangstrafikken benytter hovedvegsystemet rundt sentrum. Nødvendige behov for biltransport i sentrum i forhold til beboere, handel og næringsliv/varelevering bør reguleres slik at trafikkmengdene er begrenset, fartsnivået lavt og parkering løses i stor grad i anlegg utenfor sentrumskjernen. Prioritering av tiltak i perioden Sentrumsgruppens forslag til gateopprustning og aktuelle planprosjekt for perioden 2014 til 2017 går frem av tabell 1 under. Tabell 1: Gateopprustning og trafikale tiltak Område Tiltak Status 1. Kong Oscars gate /Vågsbunnen Fornying av teknisk infrastruktur, gatedekke etc. Demping av trafikkmengde ved hjelp av «shared space» løsninger. Ferdig forprosjekt. Detaljprosjektering startet. Mulig byggestart fra Videre arbeid med trafikk- og gatebruksplan for sentrum Videre arbeid med trafikkplan for sentrum synkroniseres med bybaneplanen. Det betyr i første omgang å avvente tilleggsutredninger og avklaringer rundt trasévalg høsten Det åpnes imidlertid for å arbeide videre med problemstillinger for sentrumsveinettet rundt den indre bykjernen. Aktuelle problemstillinger er håndtering av innspill fra kollektivsiden m.h.t. sykkelløsning og holdeplasser for buss. I tillegg er det behov for å jobbe med koordineringen av løsninger i forhold til bybaneplanen, herunder prinsipp for sykkelløsning (sykkelveg, sykkelfelt) og gatebruksløsninger i området Torget, Bryggen, Øvregaten og Kong Oscars gate. 5

6 6

7 Gang- og sykkeltiltak Bergensprogrammets byggeprogram for 2013 og prosjekter som forventes tildelt midler gjennom Nasjonal transportplan er prioritert øverst av prosjektene i perioden, da dette er prosjekter med antatt avklart finansiering, som pågår eller vil ha oppstart høst 2013/vår Øvrige infrastrukturprosjekter i perioden er prioritert etter følgende hovedkriterier: 1. Gjennomføring av fysiske tiltak som plan- og ressursmessig er mulig å gjennomføre i perioden med fokus på sentrum og manglende lenker i hovedrutenettet. I prioriteringen av prosjekter sett i sammenheng over lengre strekninger, og punkter hvor det er manglende lenker. 2. Planlegging av tiltak på hovedrutenettet for gjennomføring fra 2015, med fokus på sentrum, manglende lenker i hovedrutenettet og Nasjonal Transportplan (NTP). 3. Oppgradering av eksisterende hovedrutenett med fokus på å skille gående/syklende og kryssutbedringer. Prioriterte plan- og byggeprosjekter Forslag til plan- og byggeprosjekter for perioden 2014 til 2017 går frem av tabellen under. Pri Prosjektnavn/område Tiltak Km Status 1 Sentrum sør. Fra Kryss Lars Hillesgt./Agnes M. gt. til byparken. 2 Totlandsvegen; Ulsmåg og Bjøllebotn Ny sykkelveg med fortau mellom Agens M. og Rasmus Meyers Allé Ny gang og sykkelveg mellom Ulsmåg og Bjøllebotn 0,5 Bygging pågår, ventes ferdigstilt årsskiftet 2013/ ,4 Bygging pågår, ventes ferdigstilt i løpet av Kringsjåveien; Laksevågneset - Lyngbø 4 Bybanen, ny bro ved Skjoldstølen 5 Bybanen, langs Fanaveien forbi Fanablikk 6 Fyllingsdalen sør; Allestadveien - Skarphaugen 7 Sandslivegen-Sandsli- Kokstad; Langs planlagt bybane. Inngår i bybaneplanen. 8 Steinsvikveien; Forbi Fagerheim. Inngår i bybaneplanen 9 Ny gs-bro mellom hovedbrannstasjon og Hellern/Amalie Skram vgs. 10 Fabrikkgaten; Fjøsangerveien - Nye sykkelfelt på strekningen Laksevågneset Lyngbø. Ny bro med sykkelveg med fortau fra Fanablikk til Skjoldstølen Ny sykkelveg med fortau forbi Fanablikk med påkobling til Osbanen. Det skal etableres ny/oppgradert sykkelveg på med fortau mellom Allestadveien og Skarphaugen. Nytt tilbud for gående og syklende parallelt med bybanen. Strekninger med ny sykkelveg med fortau og gang- og sykkelveg Ny tilbud for gående og syklende parallelt med bybanen. Strekninger med ny sykkelveg med fortau og gang- og sykkelveg Det skal etableres ny og utvidet gang- og sykkelbro på Nonnestien mellom Florida og Nygårdstangen. Det skal etableres sykkelveg med fortau mellom 0,5 Prosjektering er gjennomført og oppstart bygging er planlagt høst ,1 Forventes ferdigstilt november ,15 Forventes ferdigstilt november ,8 Inngår i reguleringsplan for kollektivfelt på strekningen. Prosjektering pågår. Fysisk oppstart er forventet i løpet av Bybanen byggetrinn 3 er startet opp. Tiltaket forutsettes gjennomført parallelt. Ferdigstilling 2016/2017. Bybanen byggetrinn 3 er startet opp. Tiltaket forutsettes gjennomført parallelt. Ferdigstilling 2016/ ,1 Prosjektering er startet opp. Fysisk etablering kan starte opp i løpet av ,5 Forprosjekt er utarbeidet, sendes på høring høsten Kan starte opp i 7

8 Pri Prosjektnavn/område Tiltak Km Status Inndalsveien 11 Salhusvegen; Del av reguleringsplan som ikke er gjennomført. 12 Salhusvegen; Kort parti som mangler ved «Salhuskrysset» (3,0 m vist som «fortau» i planen). 13 Kronstad; Kronstad - togtrase - Kanalvegen 14 Bjørgeveien; Straumeveien - Sandeidet 15 Sykkel i sentrum; Hovedruter og bydelsruter som ikke inngår i bybanereguleringen, samt generelle tiltak for å bedre forholdene for syklister i sentrum. 16 Hjellestadveien; Blomsterdalen - Hjellestad Fjøsangerveien og Inndalsveien Det skal etableres sykkelveg med fortau fra Ulset sykehjem til Ulsetstemma Det skal etableres sykkelveg med fortau fra Åsamyrane til avgr. regplan Ulset vest Sykkelveg med fortau parallelt med eksisterende jernbanelinje. Ny sykkelveg med fortau på strekningen Straumeveien- Sandeide, og overgangsbro ved Strømme gård. Det må tilrettelegges for sykkel på en rekke delstrekninger i sentrum. Det skal etableres gang- og sykkelveg ,1 Strekningen inngår i reguleringsplan for Ulset vest. Kan starte opp i 2014/ ,4 Må avklares parallelt med strekningen Ulset sykehjem til Ulsetstemma. Kan muligens starte opp i 2015, avhengig av tilgrensendeprosjekt. 0,7 Inngår i områdeplan for Mindemyren, detaljplan under utarbeidelse. Kan startes opp fysisk i 2014/ ,1 Planforslag er utarbeidet. Ventes på offentlig høring høsten Kan startes fysisk 2015/2016.? 4,2 Inngår i reguleringsplan for Hjellestadvegven. Fysisk oppstart kan skje 2016/2017. Nærmere beskrivelse av prosjektene: Sentrum sør, Fra Kryss Lars Hillesgt/Agnes M. gt til byparken Det etableres ny sykkelveg med fortau og sykkelfelt på strekningen mellom krysset Lars Hilles gate/agnes Mowinckels gate og frem til byparken (Rasmus Meyers Allé). Totalt bygges det cirka 500 meter sykkelveg med fortau og 150 meter med sykkelfelt. Prosjektet er under utførelse og ventes åpnet ved årsskiftet 2013/2013. Totlandsvegen, Ulsmåg og Bjøllebotn Det pågår bygging av ny gang og sykkelveg mellom Ulsmåg skole (krysset Elvenesvegen/Totlandsveien) til Bjøllebotn. Hovedformålet med prosjektet er å bygge gang- og sykkelveg fra Bjøllebotn til Ulsmåg skole. Strekningen utgjør totalt cirka 1400 meter. Prosjektet ventes ferdigstilt i løpet av Kringsjåveien Laksevågneset Lyngbø Prosjektet innebærer en funksjonell og estetisk opprusting av strekningen fra kryss ved Nygårdsvikveien til Lyderhornsvegen. Tiltaket innebærer at strekningen blir mer trafikksikker og får tilrettelegging for gående og syklende. Det etableres sykkelfelt på strekningen. Prosjektet ventes startet opp høsten

9 Bybanen, ny bro ved Skjoldstølen Det skal etableres oppgradert gang- og sykkelbro fra Fana blikk til Skjoldstølen som del av bybanenbyggetrinn II. Strekningen utgjør 100 meter over Fanavegen. Strekningen er en del av gamle Osbanen og bygges som sykkelveg med fortau. Prosjektet ventes ferdigstilt høst/vinter Bybanen, gs-tilbud langs Fanavegen Det skal etableres oppgradert tilbud for gående og syklende langs Fanavegen ved Fana blikk som del av bybanen byggetrinn II. Strekningen er på total 150 meter. Strekningen tilrettelegges med sykkelveg med fortau. Prosjektet ventes ferdigstilt høst vinter Fyllingsdalen sør: Allestadveien - Skarphaugen Det skal etableres ny/oppgradert tilbud for gående og syklende med sykkelveg på med fortau på strekningen mellom Allestadveien og Skarphaugen. Strekingen utgjør total 800 meter. Prosjektering for tiltaket pågår. Fysisk oppstart er forutsatt i løpet av Sandslivegen Sandsli Kokstad, tiltak parallelt med bybanen Det skal etableres nytt tilbud for gående og syklende parallelt med bybanen på strekningen mellom Lagunen og Flesland (Byggetrinn III). Det skal etableres sykkelveg med fortau og gang- og sykkelveg på strekningen fra Sandslivegen til Kokstad. Bybanen byggetrinn 3 er startet, og etableringen av tilbudet for gående og syklende er forutsatt å skje parallelt med ferdigstilling i 2016/2017. Steinsvikveien ved Fagerheim, tiltak parallelt med bybanen Det skal etableres nytt tilbud for gående og syklende parallelt med bybanen på strekningen mellom Lagunen og Flesland (Byggetrinn III). Det skal etableres sykkelveg med fortau og gang- og sykkelveg ved Fagerheim (Råstøl) Bybanen byggetrinn 3 er startet, og etableringen av tilbudet for gående og syklende er forutsatt å skje parallelt med ferdigstilling i 2016/2017. Gang- og sykkelbro på Nygårdstangen Ny gang- og sykkelbro på Nonnestien fra Florida til Nygårdstangen inngår i reguleringsplan for Nygårdstangen. Eksisterende broløsning svært smal og er av midlertid karakter. Det er behov for å etablere et nytt og utvidet tilbud for gående og syklende på strekningen. Ny videregående skole og nytt badeanlegg åpner om få år og det er behov for at tilbudet er på plass innen dette tidspunktet. Broen utgjør en totalstrekning på 100 meter. Prosjektering av ny bro er startet opp. Fabrikkgaten, Fjøsangerveien-Inndalsveien Det skal etableres sykkelveg med fortau mellom Fjøsangerveien og Inndalsveien frem mot ny høyskole på Kronstad, og videre mot Haukeland sykehus. Strekingen er totalt på cirka 500 meter. Forprosjekt er utarbeidet, sendes på høring høsten Kan igangsettes høst Salhusvegen, del av reguleringsplan for Ulset vest Det skal etableres nytt tilbud for gående og syklende fra nord for Ulset sykehjem til Ulsetstemma som inngår i reguleringsplan for Ulset vest. Strekningen utgjør total cirka 1000 meter og skal etableres som sykkelveg med fortau. Prosjektet kan starte opp fysisk 2014/2015. Salhusvegen, kort parti nord for Åsamyrane Det skal etableres nytt tilbud for gående og syklende fra Åsamyrane til Ulset sykehjem. Strekningen utgjør total cirka 0,4 og bør vurderes i sammenheng med strekningen Ulset sykehjem-ulsetstemma. Prosjektet kan starte opp fysisk 2014/2015, men er avhengig av tilgrensede Prosjekter. Kanalveien-Kronstad Det skal etableres ny sykkelveg med fortau på/parallelt med toglinjen mellom Kanalveien og Kronstad. Totalt utgjør denne strekningen 700 meter. Strekningen inngår i områdeplan for 9

10 Mindemyren som har vært ut til offentlig høring. Detaljplan for sykkelveg med fortau er under utarbeidelse. Kan startes opp fysisk i 2014/2015. Bjørgevegen, Straumevegen-Sandeidet Det skal etableres ny sykkelveg med fortau langs Sælenvatnet og Bjørgeveien mellom Straumevegen og Sandeidet. Totalt utgjør denne strekningen 1100 meter. Strekningen inngår i reguleringsplan for strekningen som pågår. Reguleringsplanforslaget ventes vedtatt sommer 2014, og arbeidet med strekningen kan starte fysisk 2014/2015. Hjellestadvegen Det skal etableres gang- og sykkelveg på strekningen fra Blomsterdalen til Ådland bro. Dette er en parsell av strekningen fra Blomsterdalen Hjellestad, som er Fysisk oppstart kan skje 2016/2017. Prioriterte plan- og byggeprosjekter for riksveg (NTP) Tabellen under viser prioriterte prosjekt, i skrivende stund, for perioden 2014 til Pri Prosjektnavn/område Tiltak KM Status 1 Minde allé - Fabrikkgaten Ny sykkelveg med fortau på jernbanelinje mellom Minde Allé og Frabrikkgaten 2 Fanavegen mot Stend; Fra Rådal og forbi nytt kryssområde for E39. 3 Kryssing av Fjøsangerveien; Solheimsgt - Fjøsangerveien - Fabrikkgaten 4 Gyldenpriskrysset og Carl Konows gate 5 Osbanen øst for Lagunen sør; Breddeutvidelse. 7 Osbanen/Fanavegen; Skjoldskiftet - Fana Blikk - Søråskrysset Det skal etableres nytt tilbud for gående og syklende fra Rådal mot Stend, forbi kryssområdet for E39 i Rådal. Det skal etableres ny planskilt kryssing for gående og syklende under Fjøsangerveien fra Solheimsgaten sør til Fabrikkgaten. Nytt tilbud for gående for gående og syklende mellom Gyldenpris og Allén, samt Fyllingsveien. Osbanen skal oppgraderes til sykkelveg med fortau på strekningen Oppgradert sykkelveg med fortau fra Skjoldskiftet til Søråskrysset. 1,3 Grunnerverv ventes startet opp høst Fysisk oppstart i løpet av 2014.? Inngår i reguleringsplan for E39. Prosjektering pågår Ventes startet opp i ,9 Reguleringsplanarbeid pågår. Planforslag ventes klart høsten Kan startes ,4 Det er utarbeidet forprosjekt for strekningen. Planarbeids starter opp høst Kan fysisk startes 2015/ ,5 Inngår i reguleringsplan for Rådal/Lagunen. Fysisk oppstart kan skje 2015/ Det pågår arbeid med forprosjekt og reguleringsplan. Kan startes fysisk 2016/2017 Minde Allé Fabrikkgaten (NTP) Tiltaket innebærer nytt tilbud for gående og syklende mellom Minde Allé og Fabrikkgaten på den eksisterende jernbanelinjen på strekningen. Strekningen utgjør på cirka 1,3 km som i dag har manglende tilbud for gående og syklende. Strekningen er en vil bli en del av Fanaruten mot Bergen sentrum. Reguleringsplan for tiltaket ble vedtatt mai Grunnerverv ventes startet opp høsten 2013 og fysisk oppstart er forutsatt i løpet av 2014 Gang- og sykkeltilbud i Rådal, langs Fanavegen (NTP) Det skal etableres nytt tilbud for gående og syklende fra Rådal mot Stend, forbi kryssområdet for E39 i Rådal. Prosjektering pågår, og fysisk bygging ventes å starte opp i løpet av Kryssing av Fjøsangerveien, Solheimsgaten nord-fabrikkgaten (NTP) 10

11 Det skal etableres ny planskilt kryssing for gående og syklende under Fjøsangerveien fra Solheimsgaten sør til Fabrikkgaten. Strekningen utgjør total cirka 900 meter sykkelveg med fortau og kulvert under Fjøsangerveien. Reguleringsplanarbeid pågår. Planforslag ventes klart høsten Kan startes 2014/2015. Gyldenpris og Carl Konow gate (NTP). Det skal etableres nytt tilbud for gående og syklende i Carl Konows gate mellom Gyldenprisveien og Allén (Damsgård hovedgård). Arbeidet inkluderer også planarbeid for å få etablert fortau lang Fyllingsveien mellom Carl Konows gate og Herman Grans vei, samt å bedre gang- og sykkelforbindelsene på Gyldenpris. Strekningen utgjør totalt cirka 2400 meter og inkluderer sykkelfelt, fortau og sykkelveg med fortau. Planarbeidet startes opp i løpet av høsten Fysisk bygging kan starte i løpet av 2015/2016. Osbanen øst for Lagunen (NTP) Gang- og sykkelvegen på tidligere Osbanen skal oppgraderes sykkelveg med fortau øst for Lagunen i retning mot Stend. Strekningen utgjør total 500m og inngår i områdeplan for Lagunen. Fysisk bygging kan starte i løpet av 2015/2016. Osbanen/Fanavegen, Skjoldskiftet-Søråskrysset (NTP) Gang- og sykkelvegen på tidligere Osbanen på strekningen skal oppgraderes til sykkelveg med fortau, og kryss på strekningen skal sikres for å gi god fremkommelighet. Reguleringsplanarbeid pågår. Kan startes fysisk 2016/

12 12

13 Trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetstiltakene vil i stor grad samsvare og må sees i sammenheng med tiltaksplanen for trafikksikkerhetstiltak som nå er under revidering. Trafikksikkerhetsplan for Bergen kommune legges frem som egen sak i Bergen kommune. Planen og tiltaksplanen legges deretter frem for politisk behandling i Hordaland fylkeskommune. 13

14 14

15 Kollektivtiltak Generelle punkter som det er sentralt å være oppmerksom på: Bussens rolle fremover med buss som: Tilbringersystem for Bybanen Kapasitetssupplement til Bybanen Direktetilbud som alternativ til Bybanen (bytte underveis i reisen har avvisende funksjon) Dekning av andre målpunkt enn Bybanen Mer egnet for lengre reiser (f. eks. Åsane Sandsli) Tverrgående/ reiser på tvers av bybanekorridoren(e) Men: Forutsigbarhet er nøkkelen til å øke kollektivandelen Behov for omprioritering av vegareal, men hvor kan dette la seg faktisk gjennomføre? 4 hovedgrupper med tiltak: 1. Fremkommelighet 2. Holdeplasser/ terminaler 3. Informasjonstiltak 4. Innfartsparkering Fremkommelighetstiltak: Kollektivgruppens forslag til fremkommelighetstiltak for perioden 2014 til 2017 går frem av tabellen under. Område Tiltak Status Fyllingsdalen del 1: Fyllingsdalsveien: Allestadveien Skarphaugen Kollektivfelt retning Oasen (inkl. ny G/S veg) Reguleringsplan godkjent, prosjektering startet. Oppstart høst 2014 Kollektivfelt Fyllingsdalen Første etappe fra Allestadvegen til Skarphaugen ved FotoKnudsen inkluderer kollektivfelt og ny gangog sykkelveg retning Oasen, en strekning på ca. 900 meter. Foreløpige kostnadsoverslag for hele prosjektet er på ca. 130 mill kr, og det er planlagt fysisk oppstart i løpet av høsten Prosjektet skal finansieres hovedsakelig over programområde kollektiv, med bidrag fra gang- og sykkel. Tiltaket vil gi økt attraktivitet både for kollektivtilbudet og gående og syklende i området. Vegen har i dag en ÅDT på ved Allestadveien, og ved Skarphaugen mot Oasen. Tiltaket er en del av prosjekt for sammenhengende kollektivfelt gjennom Fyllingsdalen. Del 2 omfatter strekningen Skarphaugen Oasen terminal rundkjøring ved Vital, der reguleringsplan er under utarbeidelse. Del tre omfatter strekningen fra rundkjøring ved Vital til Løvstakktunnelen, forprosjekt er her under arbeid. Mindre fremkommelighetsstudie Ved etablering av sanntidsinformasjon vil kollektivgruppen få et vesentlig bedre verktøy for fremkommelighetsmålinger og dokumentasjon av behov. Det vil derfor bli gjennomført et mindre prosjekt med utgangspunkt i FREM-rapporten 2008, som skal danne grunnlag for kollektivgruppens arbeid i neste 4-årsperiode. 15

16 Fremkommelighetstiltak øvrige: Område Tiltak Status ASP Prøveprosjekt basert på sanntidssystemet Skisseprosjekt Festningskaien Snu kollektivfelt Prosjekt Sentrumsgruppen Aktiv signalprioritering (ASP) Innføring av sanntidsinformasjon for busstrafikken gir mulighet til å utnytte den tekniske infrastrukturen til også etablering av Aktiv signalprioritering (ASP). Innføring av ASP vil kreve tekniske tilpasninger i sanntidsinformasjonssystemet, samt i Statens vegvesens tekniske baksystemer for signalstyring. Kristiansand arbeider med innføring av ASP basert på samme system som benyttes av Skyss. Det er en målsetning om å bruke erfaringer fra Kristiansand til innføring i Bergensområdet. Festningskaien Prosjekt i regi av sentrumsgruppen. Kollektivgruppen vil snu dagens kollektivfelt til retning nord i stedet for sør. Endringen er avhengig av fremdrift i prosjektet med flytting av sikkerhetsgjerder langs Festningskaien. Sentrumsgruppen vil, sammen med Havnevesenet, etablere en arbeidsgruppe bl.a. med tanke på fordeling av areal knyttet til flytting av gjerdene. Gang- og sykkelgruppen vil også melde inn behov i samme prosjektet. Fremkommelighetstiltak riksveg: Område Tiltak Status Haukås Breistein Kollektivfelt retning nord mot kryss Breistein. Knyttet til etablering av Eikåstunnel Skisseprosjekt Fjøsangerveien Sambruksfelt Ikke avklart Olsvikkrysset Kollektivfelt Olsvikkrysset Storavatnet terminal Fysisk oppstart H 2013 Haukås Breistein Med ny planfri kryssing for E 39 i Vågsbotn og firefelts Eikåstunnel vil dagens køopphoping i Vågsbotn retning nord flyttes til strekning mellom nordlig utløp av Eikåstunnelen (ved innskrenking fra fire til to felt) og det lysregulerte Breisteinkrysset. Kollektivgruppen vurderer behov for kollektivfelt retning nord på strekningen frem til Breisteinkrysset. Det er ikke vurdert som aktuelt å lede busser fra nord over gamleveien (Vikaleitet). Fjøsangervegen Det er lokal forankring av sambruksfelt i Fjøsangervegen både i Bergen kommune, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune. Sambruksfelt er foreløpig ikke innført på grunn av manglende godkjennelse av politiet (skiltmyndighet i Bergen). Saken har også vært til vurdering i Vegdirektoratet, med anmodning om prøvestrekning mellom Fjøsanger og Kanalvegen. Olsvikkrysset Kollektivfelt Olsvikkrysset Storvatnet terminal er mulig å realisere innenfor eksiterende vegareal, og vil kompensere for saktegående kø på strekningen i rush. Tiltaket finansieres med riksvegmidler og er planlagt for realisering samtidig med kollektivfelt Olsviktunnelen Storavatnet terminal (Bergensprogrammet) i

17 Kollektivterminaler: Område Tiltak Status Sletten terminal Oasen terminal Sentrumsterminalen Nyetablering Ny terminal del av prosjekt kollektivfelt Fyllingsdalen Oppgradering til universell utforming, sikre tilstrekkelig holdeplasskapasitet og fremkommelighet busser Reguleringsplan oversendt Bergen kommune Reguleringsplan under arbeid Skisseprosjekt Bergen busstasjon sør Eget prosjekt Prosjektering Sletten terminal Etablering av Sletten terminal vil gi et bedre tverrgående tilbud til Sletten/ Landås og omkringliggende områder, gi nye områder forbindelse mot Bybanen, og fungere som endepunkt med gode fasiliteter for stamlinje 3 og busslinje over Wergeland vil kunne forlenges slik at den også gir et tilbud mot Sletten Da det ikke finnes slik mulighet i dagens situasjon, har dette høyest prioritet av terminalene. Målsetningen med etablering av kollektivterminal på Sletten er at bybane og buss i størst mulig grad skal fungere som deler av et integrert kollektivnett. Ny terminal på Sletten vil knytte sammen Bergensdalen og gjøre det lettere å reise på tvers, og vil sikre områdene Lægdene, Sollien, Nattlandsfjellet og Sædalen kontakt med Bybanen både sør- og nordover, samt kontakt med det største bydelssenteret i Bergensdalen. Sletten er allerede i dag et sentralt, men lite funksjonelt, byttepunkt for reisende med Bybanen som skal videre til barne- og videregående skole i området og Haukeland universitetssjukehus, og har behov for utvikling dersom planene om bedre tverrkommunikasjon i Bergensdalen og lettere tilgang til bydelssenteret på Sletten skal kunne realiseres. Tiltaket vil kunne legge til rette for økt kollektivandel på denne type reiser. Sentrumsterminalen Kollektivgruppen har et eget skisse-/ forprosjekt med hovedfokus på universell utforming av sentrumsterminalen. Sentrumsterminalen er definert som gatene Christies gate, Olav Kyrres gate, Nordahl Bruns gate, Allehelgens gate og Torget, samt bybanestoppet i Byparken. Målsetningen er at alle busslinjer i sentrum skal kunne tilby en holdeplass med universell utforming. Universell utforming av sentrumsterminalen vil gi inngrep i sentrumsgatene, særlig med tanke på kansteinshøyde, dekkelegging (brostein vs. asfalt), etablering av informasjonspunkt og rydding av gangakser. Det videre prosjektet må gjennomføres i nært samarbeid med sentrumsgruppen i Bergensprogrammet. Sentrumsterminalen har i dag et vesentlig høyere antall busser og påstigende enn Bergen busstasjon, samtidig som den dekker flere boliger og arbeidsplasser enn busstasjonen. Det er i dag f.eks. ca. 210 busser i makstimen (07:30 08:30) i Christies gate, et antall som ikke vil bli redusert vesentlig selv med forlenging av Bybanen til Åsane (jf. eget notat om bussbevegelser i sentrum). Oppgradering av sentrumsterminalen omfatter i første fase (2013) utskifting av leskur på midtperrong i Olav Kyrres gate for å sikre passasje for barnevogner og rullestoler. Forprosjektet deler videre inn forslag til tiltak i ulike faser, avhengig av omfang. Bergen busstasjon sør Bergen busstasjon er det eneste nasjonale kollektivknutepunktet i Hordaland. Fylkestinget godkjente desember 2012 forskottering av inntil 60 mill kr med statlig refusjon i handlingsprogramperioden , og midlene belastes således ikke Bergensprogrammet. Første byggetrinn i oppgraderingen av Bergen busstasjon sør ble fullført i april I lys av Bergen kommunes forslag til planer for området 17

18 blir det nå lagt til grunn en nedskalert versjon av det opprinnelige prosjektet, som i stor grad nyttiggjør eksisterende oppgradering. Når terminal sør står ferdig skal den betjene fjernruter og regionale ruter. Endeholdeplasser: Åpning av Bybanen, kombinert med større endringer i rutetilbudet, har medført at behov for endeholdeplasser med plass til regulering av busser og sjåførfasiliteter har blitt endret. Ikke minst gjelder dette i områder som har fått økt frekvens. Snu- og reguleringsplasser buss: Område Tiltak Status Kråkenes/ Bergveien Etablere nytt område for regulering Prosjektering Hesjaholtet Ny endeholdeplass med regulering linje 4 Prosjektering ferdig Kråkenes/ Bergveien Tiltaket sto opprinnelig på plan og byggeprogrammet for 2013, men har ikke vært planmessig avklart. Inkluderes derfor i 2014, omfatter snu- og reguleringsplass for buss på Kråkenes etter ruteomleggingen. Hesjaholtet Tiltaket er klart for utlysning, og inkluderer ny endeholdeplass med reguleringsplasser for buss og sjåførfasiliteter. Dette vil gi en mer hensiktsmessig trase for stamlinje 4, og på sikt bidra til å lette noe av presset på Oasen terminal. Oppgradering av holdeplasser: Område Tiltak Status Stamlinje 3: Støbotn Åsane terminal Stamlinje 5/6: Vadmyra - Lyderhornsveien Stamlinje 5: Eidsvågneset ++ Oppgradere holdeplasser Oppgradere holdeplasser Oppgradere holdeplasser Prosjektering Prosjektering Prosjektering 18

19 Innfartsparkering: Innfartsparkering regnes som et kollektivtiltak, og håndteres derfor gjennom kollektivgruppen i Bergensprogrammet. Innfartsparkering kan delvis være i konflikt med ønsket om å opprettholde et lokalbusstilbud, men det er likevel stor politisk oppmerksomhet rundt tiltaket. Område Tiltak Status Birkelandsskiftet Prosjekteres og etableres som del av Bybanen BT3 Finansieres over programområde kollektiv Prosjektering Åsane Reguleres som del av Bybanen BT4 Behov for regulering Skarphaugen Del av prosjekt kollektiv Fyllingsdalen del 1 Prosjektering Sandeide Kommunal plan for innfartsparkering? Behov for regulering Birkelandsskiftet I forbindelse med Bybanens byggetrinn 3 til Flesland skal det etableres innfartsparkering ved den nye terminalen i Birkelandsskiftet. Det vil bli etablert totalt 280 plasser, fordelt på to etasjer. Prosjektet er kostnadsregnet til ca. 100 mill. kr, og skal stå ferdig til åpning av Bybanen til Flesland. Arbeidet med innfartsparkeringen er en del av Bybanens byggetrinn 3, og finansieres over programområde kollektiv i Bergensprogrammet Åsane I Åsane er det i dagens situasjon større etterspørsel enn tilbud av innfartsparkering. Det er imidlertid naturlig at dette inkluderes i bybaneprosjektet, bl.a. med tanke på valg av trase. Skarphaugen og Sandeide Skarphaugen innfartsparkering er en del av arbeidet med kollektivfelt gjennom Fyllingsdalen (del 1). Området vil først bli benyttet som riggområde for utbygging av kollektivfelt. Det er heller ikke meldt om kapasitetsproblem ved dagens innfartsparkering ved Oasen. Bergen kommune vil vurdere alternativ bruk av riggområdet for Ringveg vest (Sandeide) til innfartsparkering som erstatning for Skarphaugen. 19

20 20

21 Område Tiltak Status Sandslikrysset: Etablering av ny kryssløsning. Oppstart høst 2014 Rv 580 Sandslikrysset Tiltaket er lokalt forankret i bystyresak om utviding av Bergensprogrammet. I behandlingen av bompengesøknaden i bystyret den 20. februar 2012 ble det lagt til grunn at tiltak i Sandslikrysset blir innarbeidet i prosjektporteføljen for Bergensprogrammet. Dette er videre forankret i St.prp.143S ( ) «Utviding og finansiering av Bergensprogrammet med tredje etappe av Bybanen m.m.». Utbygging av Sandslikrysset finansieres ved et spleiselag mellom ulike aktører. Foruten statlig og privat finansiering er det føringer om at Bergensprogrammet bidrar med midler fra programområdene. (Tiltaket er i St.prp. 143S ( ) omtalt som et tiltak som skal belastes programområdene for gjennomføring i , med realisering tidligst mulig i perioden. Det er ventet en varig innsparing på Ringveg vest byggetrinn I på 36 mill.kr. Det foreslås å benytte innsparingen til delfinansiering av Sandslikrysset. Dette blant annet for å benytte muligheten for å redusere belastningen på programområdene og for ikke å la midler tiltenkt gang- og sykkel og kollektiv i så stor grad komme fremkommelighetstiltak i form av mer «tradisjonelle» vegtiltak til gode. Tiltaket er dermed tenkt finansiert slik: Private næringsaktører sitt bidrag til prosjektet 120 Statlig bidrag i perioden Forskuttering fra Bergensprogrammet i perioden , (med refusjon fra staten i 2018) 20 Varig innsparing Ringveg vest byggetrinn I, (bompenger) 36 Bidrag fra Bergensprogrammet over programområdene 4 SUM 240 Oppføringen på 20 mill.kr. i 2014 er til prosjektering og grunnerverv. Tiltaket har en beregnet byggetid på to år og vil realiseres i løpet av 2015/2016.posten programområder). 21