TYIN SLUTTRAPPORT. Tjenesteyting infostruktur. TYINs programstyre: Inger-Berit Andersen, Handels- og Servicenærings Hovedorganisasjon, 97/98

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TYIN 1996 2001 SLUTTRAPPORT. Tjenesteyting infostruktur. TYINs programstyre: Inger-Berit Andersen, Handels- og Servicenærings Hovedorganisasjon, 97/98"

Transkript

1 TYINs programstyre: Inger-Berit Andersen, Handels- og Servicenærings Hovedorganisasjon, 97/98 Anne Biering, Narvesen AS, 96/00 Katarina de Brisis, Statskonsult, 96/97 Anne Grete Ellingsen, Handels- og Servicenærings Hovedorganisasjon, 96/96 Rune Fløisbonn, Universitetet i Oslo, 96/01 Lars L. Henriksen, (leder) Andersen Consulting AS 96 /01 Jan Einar Horne, Det Norske Veritas AS, 96/01 Bente Løwendahl, Handelshøyskolen BI, 96/01 Jens Weme Nielsen, Jernia ASA, 96/97 TYIN Tjenesteyting infostruktur SLUTTRAPPORT Leif Olsen, Handels- og Servicenærings Hovedorganisasjon 98/01 Bente Sollid-Hansen, Digital Hverdag/New Media Science, 98/01 Kontaktpersoner i Norges forskningsråd: Programkooridnator Helge Klitzing Postboks 2700 St. Hanshaugen 0130 Oslo Tlf E-post: Konsulent Randi Basmadjian Postboks 2700 St. Hanshaugen 0130 Oslo Tlf Redaksjon og grafisk design: Consilio Kommunikasjon AS Trykk: BK Vestfold Grafiske

2 TYIN et fremtidsrettet initiativ Satsingsområder Rundt 80 prosent av alle nordmenn jobber i tjenesteytende næringer og over halvparten av bruttonasjonalproduktet stammer derfra. Men hva vet vi om hvordan verdiskapingen skjer i denne sektoren? Bakgrunnen for at TYIN-programmet ble startet i 1996, var en økende forståelse av hvor viktige tjenesteytende næringer var blitt. Viktige for verdiskapingen i landet, for Lars L. Henriksen sysselsetting, kunnskapsutvikling og økonomi. Navnet TYIN kommer av "tjenesteyting" og "infostruktur", og sier noe om det gjensidig vekselspillet mellom informasjons- og kommunikasjonsvirkeligheten og tjenesteytende næringer. Fremveksten av Internettet har vært helt sentral i denne sammenhengen. Målet med programmet var å frembringe ny kunnskap om, og øke verdiskapingen innen de tjenesteytende næringer. Sentrale spørsmål man ønsket å belyse var: Hva er det som faktisk bidrar til verdiskapingen? Hvilke arbeidsmetoder er det som fungerer? Når hjelper hvilke virkemidler? Hvordan kan teknologien brukes fornuftig? I løpet av de seks årene TYINprogrammet har virket, har det vært Oslo, oktober 2001 Programstyret for TYIN Lars L. Henriksen Styrets leder jobbet på tvers av miljøer og fag med slike problemstillinger. Programmet har bidratt til varige samarbeidsrelasjoner mellom bedrifter, og mellom disse og kunnskapsmiljøer. Etter en innledende søkerunde, valgte vi å rette fokuset mot læring, organisasjon og samarbeid, nettbasert tjenesteyting og nye handels- og distribusjonsformer. Dette viste seg å være svært nyttige valg. Siden forskningsprogrammet startet, har nemlig det vi kaller kunnskapssamfunnet vokst frem og begreper som intellektuell kapital og e-læring fått en naturlig plass i vår virkelighet. På den måten var TYIN i forkant. De seks årene med TYIN har medført nyetableringer, en rekke nye tjenestekonsepter og økonomiske og praktiske gevinster. I tillegg har det gitt en økt forståelse av kunnskaps- og informasjonssamfunnet og metoder i tjenesteytende sektor. Det har utviklet seg ny kunnskap i forskningsmiljøene som er konkret og nyttig. Det er vårt håp at erfaringer fra TYIN kan brukes som drivkraft for den fremtidige verdiskapingen i den enkelte bedrift og i samfunnet for øvrig. Avgrensning av programområdet var den største utfordringen i begynnelsen av programperioden. Etter hvert kom styret frem til at programmet skulle drives med fokus på tre områder. I rapporten er det en nærmere presentasjon av tre prosjekter som hvert representerer sitt satsingsområde. Læring, organisasjon og samarbeid Omfatter læring og kunnskapsforvalting, organisasjonsutvikling, nettverk og samarbeid. Målsettingen er å gjøre bedrifter bedre i stand til å utnytte kunnskapsressursene de rår over. Prosjektet "KUNNE 2" er valgt som eksempel innenfor dette satsingsområdet. Dette prosjektet har som mål å øke verdiskapingen i bedrifter som selger kunnskapsbaserte tjenester. Nettbasert tjenesteyting Omfatter utvikling av tjenester knyttet til nye måter å produsere, formidle og presentere informasjon på. Prosjekter som baserer seg på effektiv bruk av kommunikasjonsnett er viktige her. I denne kategorien er det prosjektet "NEMLIG" som presenteres nærmere. Her er målet å utvikle en nettbasert læringsarena for etter- og videreutdanning innen grafisk bransje. Nye handels- og distribusjonsformer Forskning innen dette området, vil hovedsaklig gjelde problemstillinger knyttet til ulike aktører og funksjoner som er involvert i prosessen med å bringe varer fra produsent til sluttbruker. Prosjektet "Kundeorientert verdiskaping i logistikk-kjede" er nærmere beskrevet innen dette satsingsområdet. Prosjektet skal øke verdiskapingen i logistikk-kjeden i VVS-bransjen, ved å forbedre samarbeid, vareflyt og informasjonsstrøm. har en oversikt som viser alle prosjektene som er støttet av TYIN. Listen viser et stort antall prosjekter med betydelig potensiale. INNHOLD TYIN et fremtidsrettet initiativ 2 Satsingsområder 3 Hva har TYIN skapt? 4 Læring, organisasjon og samarbeid 6 Nettbasert tjenesteyting 8 Nye handels- og distribusjonsformer 10 Utgitt av programmet Tjenesteyting og infostruktur, Norges forskningsråd. Redaksjonen avsluttet november Opplag: eksemplarer Leif Olsen Anne Biering Rune Fløisbonn Jan Einar Horne Bente Løwendahl Bente Sollid-Hansen 2 3

3 Hva har TYIN skapt? Kunnskap er makt Erfaringene og kunnskapen som har utviklet seg i løpet av disse årene er svært betydningsfull. Kunnskap som et vesentlig konkurransefortrinn har kommet sterkt på dagsorden, og et viktig resultat av TYIN-programmet er nettopp at man har funnet fram til verktøy som gjør det mulig å utnytte bedrifters kunnskapsressurser bedre. Det har også utviklet seg ny og verdifull kunnskap i forskningsmiljøene, som man blant annet har begynt å ta inn i undervisningsopplegg i flere universitetsmiljøer. Bedrifter som lever av sin kunnskap alene, eller ved å gjøre kunnskap til en stadig viktigere del av den fysiske varen, utgjør nå en betydelig del av norsk næringsliv, og antallet er økende. Gjennom TYINprogrammet er det forsket på hvordan immaterielle verdier kan være verdiskapende, og hvordan man best kan forvalte, videreføre og videreutvikle kunnskap. Nyskaping og nye nettverk Programmet har gjennom omfattende prosjektnettverk bidratt til å skape varige samarbeidsformer mellom forskjellige bedrifter, og mellom bedrifter og ulike kunnskapsmiljøer. Det har gradvis utviklet seg en økt forståelse av informasjons- og kunnskapssamfunnet, 7 nye bedrifter har sett dagens lys gjennom TYIN-programmet, og et hundretalls virksomheter har innført nye tjenestekonsepter og forretningsområder 430 bedrifter har deltatt og nye tjenester, metoder og arbeidsprosesser har sprunget fram. Bedre form for læring Innenfor området e-læring, har man lykkes å få forskere, brukere og kursutviklere til å jobbe sammen om læringsarenaer. Vi ser at mye av dagens opplæring over nett bare kopierer metodene fra klasseromsundervisning eller brevkurs. Gjennom TYIN-programmet har man satt læringen i fokus og utviklet nye metoder å bruke nettet på. Selve denne læringsarenaen skal kommersialiseres og tjenester basert på dette skal selges til andre aktører. Når det gjelder verktøy, har et prosjekt utviklet en prototype på et program for kommunikasjon og søk som benyttes i nettlæringen. TYIN har støttet Det står mer om 279 prosjekter dette emnet senere i rapporten. Økonomisk og menneskelig gevinst Konkrete forretningsmessige og økonomiske resultater fra prosjektene vil oftest ikke foreligge før om noen år, men likevel kan man se noen klare gevinster av TYIN allerede nå. Økt kunnskap om hvordan informasjonsflyt, tillit og rollefordeling påvirker de forskjellige som er involvert i en logistikk-kjede, gir mer effektive måter å samarbeide på. I et prosjekt i VVSbransjen, hos Brødrene Dahl, antydes det en forbedring i logistikkostnadene på 15 prosent og kjedens ytelse med 10 prosent. Likevel er kanskje den viktigste gevinsten en økt forståelse av kjøpsmønstre, og en større innsikt i hva som egentlig foregår i prosessen og i kommunikasjonen mellom leddene. Dette prosjektet er beskrevet nærmere senere i rapporten. 270 millioner kroner i offentlig støtte har skapt FoU-virksomhet for 750 millioner kroner 4 5

4 Læring, organisasjon og samarbeid Tverrfaglig kunnska psledelse Kunne 2 "Kunnskapsforvaltning er ikke noe man kan lese seg til. Det er noe man lærer seg i prosessen." Omfanget av bedrifter som selger kunnskapsbaserte tjenester øker stort. Vi opplever en slags "kunnskapsrevolusjon" der fler og fler lever av kunnskaps-salg. Det er vanskelig å si hva som egentlig overleveres mellom leverandør og kunde, og hvilke ringvirkninger overleveringen får utover den enkelte bedrift. Kunnskapsinnholdet øker også i forhold til det fysiske produktet. Uansett hvilket produkt man lager, så er kunnskapen omkring det stadig mer dominerende. Det er som om vekten av varen i forhold til prisen minker fordi større og større del av det du kjøper er kunnskap. Det er krevende å forvalte den viktige kunnskapsressursen. KUNNE 2 er ment å bidra til å utvikle den norske kunnskapsøkonomien, og omfatter delprosjekter der forskere og bedrifter skaper praktiske resultater sammen. Det handler om å utvikle kunnskap om kunnskap i teori og praksis. Hva er skapende? Målet med KUNNE 2 har vært å øke verdiskapingen i kunnskapsbaserte bedrifter og få opp nye arbeidsformer som kan videreføres til andre miljøer. Og ikke minst; å forstå mer av prosessen som foregår. Hvilke immaterielle verdier er skapende? Hvordan forvaltes intellektuell kapital best? Hvilke grep skal til for at man lærer? Prosjektet er skreddersydd til, og omhandler KIFT-bedrifter (Kunnskapsintensiv Forretningsmessig Tjenesteyting) og aktivitetene fokuserer på erfaringsoverføring og læring. Målet er å styrke næringslivets kompetanse, og på den måten gjøre bedriftene bedre i stand til å utnytte de kunnskapsressursene de rår over. Evnen til å forvalte kunnskapsressurser blir svært sentral for fremtidens konkurranse i forretningsmessig virksomhet. Interessen for intellektuell kapital har økt betydelig både nasjonalt og internasjonalt. Å dele kunnskap 10 bedrifter har deltatt i KUNNE 2- prosjektet til nå, og så godt som alle prosjektene har resultert i innføring av ny praksis og nye tenkemåter for å skape, forvalte eller anvende kunnskap. Omkring 15 metoder, prototyper eller modeller er enten ferdigstilte eller under forberedelse. En viktig del av de nye metodene går ut på å dele erfaringene de ansatte hele tiden gjør seg i sitt daglige arbeid. Dette er noe som vanligvis ikke er bevisstgjort og organisert i bedriftskulturer. Det er ofte et problem at kunnskapen medarbeiderne tilegner seg ikke når ut til de andre i bedriften, og at kunnskapsdeling derfor lett blir basert på tilfeldigheter. Les mer om prosjektet på: EKSEMPLER EKSEMPLER EKSEMPLER EKSEMPLER EKSEMPLER EKSEMPLER EKSEMPLER EKSEMPLER Fortellingens fortrylling Computas er en ledende leverandør av tekniske løsninger for kunnskapsforvaltning, og har vært med på KUNNE 2 fra starten. Bedriften ønsket å styrke sin evne til å ta vare på og dele erfaringene de ansatte gjør seg i jobben sin. Computas lever selv av å hjelpe andre bedrifter med å forbedre sin interne kunnskapsstyring, og har gjennom prosjektet brukt og videreutviklet sin egen "medisin". utviklet nye moduler for kunnskapsdeling på intranettet som de nå også selger ut eksternt. "Elektroniske gule lapper" er et annet verktøy som er utviklet og som høster stor applaus. Får noen en liten ide eller gjør en erfaring skrives det ned og kommer opp på skjermen hos alle de andre. "Fortellingens fortrylling" har ført til bedre ytelse og styrket kunnskapsformidling i Computas. Bedriften prøver ut og bruker fortellermetodikken internt først, for så å kommersialisere dette og selge det ut til andre bedrifter som er deres kunder. Kunnskapsoverføring en gullgruve Erichsen & Horgen er en rådgivende ingeniørbedrift innen VVS-klima, kulde og energi. Bedriften ble med på KUNNE 2 for å bli bedre til å organisere den daglige driften og bli flinkere til å ta vare på og utnytte kunnskapen i bedriften. I motsetning til Computas skal Erichsen & Horgen ikke selge løsningene sine ut. sammensetting av personer vært studert. Å få avlivet myter om hva som koster penger, og å få skjulte kostnader frem i lyset har også vært et mål. Konkrete endringer er at det har grodd fram en ny kunnskapsoverføring mellom seniorene og juniorene, og at man har begynt å ta med juniorene ut til kunden. Selv om dette koster mer, viser det seg at man får igjen for det senere kreativt og økonomisk. Bedriften har også blitt bedre til å se at det er koblingen mellom forskjellige personer som skaper verdi. Tradisjonelt begynner man gjerne å organisere en konsulentbedrift etter samme mønster som det man Gjennom perioden dette prosjektet har pågått, har de er vant til fra produksjonsindustrien. Dette var også Et annet resultat er at man har utviklet bedre verktøy ansatte i konsulentselskapet Computas begynt å tilfelle for Erichsen & Horgen. Men en rådgivende for å analysere hva slags jobb som til enhver tid skal formidle viktig informasjon gjennom historiefortelling. I forskermiljøet har man, gjennom dette prosjektet, bedrift som selger sin kunnskap, har andre mekanismer utføres, for å finne de rette personene til oppdraget. I Historiefortelling er et utradisjonelt virkemiddel i fått prøvd ut og studert virkningen av fortellingen som og behov. Det er blant annet vanskelig å noen prosjekter er å levere raskt svært viktig. I andre profesjonelle sammenhenger.ved å dyrke fortellingen et vesentlig verktøy. Det er grodd frem ny kunnskap beregne effektivitet etter antall dager og antall er bakgrunnskunnskap det viktigste, mens i prestisjejobber som formidlingsform har Computas skapt ny innsikt og metodikk som kan nyttes i andre liknende mennesker: Den geniale ideen kan ofte dukke opp er det gjerne det faglige som er i fokus. og funnet et velfungerende verktøy for å dele og prosjekter og bedrifter i ettertid. på et tidlig tidspunkt i prosessen eller ikke i det hele formidle kunnskap. På bedriftens intranett for tatt. Og med godt samarbeid mellom ansatte kan Når det gjelder forskningsresultater er de konkrete eksempel, opplyser medarbeiderne hverandre om gode løsninger dukke opp raskt. og nyttige for videre bruk. Erfaringene fra dette faglige, organisasjonsmessige og mellommenneskelige prosjektet brukes direkte som videre verktøy for 6 forhold gjennom levende historier. Computas har I løpet av tiden prosjektet har pågått har bedre å kunne styre andre kunnskapsbedrifter. 7 arbeidsmetoder, kunnskapsoverføring og

5 Nettbasert tjenesteyting Læring på nett Nemlig Grafisk bransje alene investerer over arbeidsdager i etter- og videreutdanning hvert eneste år. Hvordan kan ny teknologi kombinert med nye pedagogiske metoder brukes til å få mer ut av denne investeringen? Dette spørsmålet var bakgrunnen for at grafisk bransje tok initiativet til forskningsprosjektet NEMLIG. NEMLIG har som hovedmålsetting å utvikle en nettbasert læringsarena som gir bedre og billigere læring enn det som er tilgjengelig i dag. Hvordan beskrive og utvikle en fremtidig arbeidsplass der læring er en integrert del av arbeidet? Prosjektet består av de teoretiske arbeidspakkene pedagogikk, verktøy- og systemutvikling og evaluering, samt en praktisk arbeidspakke med bedriftspiloter i tillegg til administrasjon og spredning. Prosjektet skal både resultere i forskningsrapporter til allmenn benyttelse, og konkret næringsutvikling for de involverte bedriftene og kursutviklerne. Lærling mester Ofte ser man at ny teknologi blir benyttet som et verktøy for å realisere gamle pedagogiske metoder. Et typisk eksempel er at man slavisk overfører lærerbøker til nettet, uten å benytte seg av de mange nye pedagogiske muligheter som ligger i datamaskinen. NEMLIG er basert på en pedagogisk metode som i prosjektet omtales som "Samarbeid mellom ulike kulturer skaper en læringsform som spiller på flere strenger enn den tradisjonelle E-læringen" "lærling mester modellen." Målet er at brukerne skal lære på samme måte som en lærling som veiledes av mesteren mens han eller hun utfører sitt daglige arbeid. Prosjektet peker på en svakhet ved andre opplegg for nettbasert undervisning: Løsningene som hittil er presentert er stort sett elektroniske brevkurs der læreren ber eleven om å løse oppgaver. I NEMLIG er det brukerne som setter dagsorden ved å melde seg på temagrupper og oppsøke den kunnskapen de trenger, når de trenger den. Temagruppene er databaser der brukerne kan navigere og søke i fast lærestoff om temaet, og i tidligere diskusjoner og spørsmål. Brukerne deler på denne måten kunnskapen med hverandre, og det bygges opp mer og mer innhold i læringsarenaen. Alt styres gjennom et vindu som alltid ligger på skjermen til deltakerne. Mange av arbeidsoperasjonene som skal læres blir vist som videoopptak eller simuleringer på datamaskinen. Deltakerne kan følge videoopptaket mens de selv gjør det samme arbeidet på datamaskinen. I simuleringene må man gjøre operasjonene riktig for å komme videre. Nytt verktøy og nye læringsmetoder Prosjektet har lykkes i å få folk fra helt ulike kulturer og tradisjoner til å jobbe sammen. Det har grodd fram ny kunnskap om hvordan ny teknologi kan brukes på nye pedagogiske metoder. Forskere, brukere og kursutviklere har sittet side om side og utviklet en ny form for nettlæring. Teknologien og pedagogikken har gått hånd i hånd og måttet lære hverandres språk. Til nå har det kommet klart fram at nettbasert læring i arbeidssituasjoner gir veldig gode muligheter til å ta vare på motivasjon, aktivitet, konkretisering, variasjon, individualisering og samarbeid. Opplæringen har ført til den ønskede kompetansehevingen blant brukerne, og alle er samstemte i at dette er en bedre måte å lære på enn tradisjonelle kurs. Gjennom NEMLIG-prosjektet har det grodd fram en stor grad av bevissthet rundt IKT som verktøy for læring i fremtidens arbeidsliv. Alle læringsarenaene som er skapt vil videreføres kommersielt hos kursutviklerne. Den kunnskapen som sitter igjen i Kristian Gurvin er en av de ansatte ved Kampen Grafisk som går på kurs. Her sammen med Kirsti Næss, prosjektleder for NEMLIG ved Institutt for grafiske medier. (Foto: Aftenposten) forskningsmiljøene om en pedagogisk tilnærming til internett-teknologien, skal utnyttes og brukes videre i andre sammenhenger. Prosjektet har også utviklet en prototype på et kommunikasjons- og søkeprogram som brukes ved læring på nettet. Når prosjektet ferdigstilles i alle sine faser skal NEMLIG ende opp i en løsning for etter- og videreutdanning der de ansatte utvikler den kompetansen de trenger, når de trenger den, uten å avbryte arbeidet. Potensialet er enormt. Les mer om prosjektet på: 8 9

6 Nye handels- og distribusjonsformer Kundeorientert ver diskaping i VVS-bransjen Hvor mye vet vi egentlig om det som skjer i en logistikk-kjede? Om kjøpsmønstre, og om kommunikasjonen mellom de forskjellige leddene som er involvert? Hvordan er det mulig å øke verdiskapingen med tanke på det beste for kunden? &!58JBA3-bcihhg! Målet med dette prosjektet er å få mer kunnskap om, og å øke verdiskapingen i VVSbransjen. Det skal føre fram til en større viten om fremtidige behov for logistikk og IT, og metoder, løsninger og teknologi som brukes i dag analyseres. Tillit og samhandling Det var langt fra noen krise i vareflyten da Brødrene Dahl startet prosjektet "Kundeorientert verdiskaping i logistikk-kjeden". Rør-grossisten fikk logistikk-prisen i 2001, noe som tyder på orden i egne hyller. Men alt kan forbedres, og forskningsprosjektet har fokusert på hvordan rollene som produsent, leverandør og rørleggerbedrift kan optimaliseres til det beste for sluttkunden. Selv om utgangspunktet er logistikk og vareflyten derfor kommer i fokus, er innfallsvinkelen utradisjonell. I stedet for ensidig å måle hvordan lastebilene utnyttes og hvor mange artikler som kan fjernes fra lageret, har man også tatt utgangspunkt i hvordan tillit, rollefordeling og informasjonsflyt påvirker prosessen. Da vare- og informasjonsflyten ble undersøkt kom det raskt fram at antall telefoner mellom rørlegger og grossist, og grossist og leverandør var svært høyt. Det ble brukt mye tid på små ordrer. Dette tyder på at tilliten mellom leddene behøvde å styrkes. Gevinster på flere plan Konkrete økonomiske resultater fra prosjektet vil ikke foreligge før noen år etter prosjektavslutning, men allerede nå er det mulig å antyde en økonomisk gevinst. Styringsgruppen mener det er realistisk med et mål om å forbedre logistikk-kostnadene med 15 prosent og logistikk-kjedens ytelse med 10 prosent. Likevel er kanskje den viktigste gevinsten en økt forståelse av kjøpsmønstre, og en større innsikt i hva som egentlig foregår i prosessen og i kommunikasjonen mellom leddene. Det er ofte uklar kommunikasjon, manglende tillit og manglende forståelse for hverandres arbeidsoppgaver, som forsinker og vanskeliggjør flyt mellom ulike ledd i en logistikk-kjede. De fem deltakerbedriftene som utgjør denne kjeden, har allerede økt sin strategiske kompetanse betydelig når det gjelder teknologiske løsninger, relasjoner og samarbeide. Nå ser man på konkrete forandringer. Tiltak planlegges innen vareflyt, lagerhåndtering, funksjonsavklaring i kjeden, ordrehåndtering og bruk av datasystemer som erstatning for manuelle kontakter. Brødrene Dahl har utviklet en egen "pumpeskid", der pumper o.a. til et indirekte kjøleanlegg er skrudd på plass i en stålramme som sklir nøyaktig inn gjennom en normal døråpning. VVS-sektoren har aldri tidligere vært gjenstand for analyse og forskning. Gjennom TYIN-programmet har det nå kommet ut verdifull kunnskap om denne næringen som vil være nyttig for andre i bransjen, og for mange andre bedrifter som arbeider på en måte der flere ledd er involvert i en logistikk-kjede

Strategi for Puls-programmet Kortversjon

Strategi for Puls-programmet Kortversjon Strategi for Puls-programmet 2003-2005 Kortversjon Sist oppdatert 3. juli 2003 Se også egen lysark-presentasjon Innhold 1. Bakgrunn 2 2. Visjon 3 3. Mål 3 4. Målgrupper 3 5. Relasjoner til andre programmer

Detaljer

Arbeidstilsynets strategi

Arbeidstilsynets strategi Innholdsfortegnelse Innledning 3 visjon og målbilde 4 strategi for perioden 2017-2019 3.1 Strategisk område: Forebyggende arbeidsmiljøarbeid 3.1.1 Strategisk mål: Styrke arbeidsmiljøarbeidet i risikoutsatte

Detaljer

Velkommen til prosjektledersamling for Puls-programmet april 2004

Velkommen til prosjektledersamling for Puls-programmet april 2004 Velkommen til prosjektledersamling for 20.-21. april 2004 Øystein Strandli Dette vil jeg snakke om Programmet for samlingen Praktisk informasjon Det nye Forskningsrådet Om Planlagte utlysninger av midler

Detaljer

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

Elektronisk bestilling til nøye eller besvær? Erfaringer med elektronisk bestilling og faktura

Elektronisk bestilling til nøye eller besvær? Erfaringer med elektronisk bestilling og faktura Elektronisk bestilling til nøye eller besvær? Erfaringer med elektronisk bestilling og faktura Heidi C. Dreyer, SINTEF/NTNU SMARTLOG seminar 26.-27. mai 2004 1 Elektroniske bestillinger - B2B Undersøkelse

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

Hva skal til for at forvaltning og næringsliv tar forskningsresultatene i bruk?

Hva skal til for at forvaltning og næringsliv tar forskningsresultatene i bruk? Hva skal til for at forvaltning og næringsliv tar forskningsresultatene i bruk? CEDREN seminar 24. april 2014 Jan Bråten, sjeføkonom Vi lever i en epoke med eksplosiv vekst i produksjon, forskning og informasjon

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Serviceledelse Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng, og kan legges opp som deltidsstudium over 1 år. Innledning

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU

Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU Hanne Hægh, VISKOM (tlf Arne Krokan, NTNU (tlf 970 11 835) Kontaktperson NTNU Sjur Larsen sjur.larsen@ntnu.no tlf 958 52 913 Programmet

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser 1 500 mrd pr år Offentlig sektors etterspørsel etter fremtidsrettede løsninger er et av de mest kraftfulle virkemidlene

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

BEDRIFTSØKONOMI. På kun 5 til 7 timers kurs vil deltagerne lære blant annet:

BEDRIFTSØKONOMI. På kun 5 til 7 timers kurs vil deltagerne lære blant annet: BEDRIFTSØKONOMI På kun 5 til 7 timers kurs vil deltagerne lære blant annet: Økonomiforståelse - verdiskapning. Lære å sette opp balanseregnskap. Lære å sette opp resultatregnskap. Bruk av nøkkeltall og

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

Utvikling av scenariometodikk: teknologistøttet problembasert læring i studiet Arktisk naturbruk og landbruk

Utvikling av scenariometodikk: teknologistøttet problembasert læring i studiet Arktisk naturbruk og landbruk Utvikling av scenariometodikk: teknologistøttet problembasert læring i studiet Arktisk naturbruk og landbruk Rådgiver Tina Dahl, ANL studiet, Universitetet i Tromsø Prosjektseminar ved Norgesuniversitetet,

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi?

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? : Prosjekt Digital Innsikt Gardermoen, 6. november 2013 Aleksander Øines, Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Et universitetsbibliotek for fremtiden

Et universitetsbibliotek for fremtiden Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Innovasjon i offentlig sektor RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Forskningsrådet har ønsket KUNNSKAPSOVERSIKT AKTØRDIALOG Regionale møter med forskere og forskningsbrukere POLICYDOKUMENT

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Innotikk å vikle ut sammenhengene mellom innovasjon og kompetanse. Reidar Gjersvik SINTEF. reidar.gjersvik@sintef.no. Teknologi og samfunn

Innotikk å vikle ut sammenhengene mellom innovasjon og kompetanse. Reidar Gjersvik SINTEF. reidar.gjersvik@sintef.no. Teknologi og samfunn Innotikk å vikle ut sammenhengene mellom innovasjon og kompetanse Reidar Gjersvik SINTEF reidar.gjersvik@sintef.no 1 Innovasjon og kompetanse den enkle sammenhengen? Innovasjon nye produkter og tjenester?

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I NAV-KONTOR

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I NAV-KONTOR 1 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I NAV-KONTOR PROSJEKT KLAR KUNNSKAP - LÆRING - ARBEIDSINKLUDERING Fylkesmannen Fylkesmannen i i Østfold i Buskerud NAV Østfold NAV Buskerud NAV Rygge NAV Hurum NAV Moss NAV Røyken

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Når forskning og bedriftutvikling gir suksess Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Et prosjekt med fremdrift og entusiasme Deltakere i LAP-prosjektet Brukerbedrifter: Forskningsinstitusjoner

Detaljer

Fra teori til praksis. Helga Bognø

Fra teori til praksis. Helga Bognø Fra teori til praksis Helga Bognø - Må lære av arbeidslivet Forskningsminister Tora Aasland (SV): Det har vært for stor avstand mellom teori og praksis ved studiene. Studier ved høgskoler og universitet

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Nettverkssamling Betong og byggearbeid i arktisk klima Relevante virkemidler for FoU Narvik 5. oktober 2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Mobilisering - hvordan jobber vi regionalt? Vi skal

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Superbrukere som kunnskapsaktivister

Superbrukere som kunnskapsaktivister Superbrukere som kunnskapsaktivister - suksess for bedrift, ansatte og kunder Seminar HSH 21. september 2005 av Kine Dahl Visma ASA Holding selskap Visma Software ERP CRM E-commerce Visma Services Regnskap

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR TOLGA KOMMUNE

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR TOLGA KOMMUNE KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR TOLGA KOMMUNE 2014-2018 Vedtatt i kommunestyret 30.10.2014 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s. 3 2. Tolga kommunes kommunikasjon skal være «Åpen», «aktiv» og «kompetent s.

Detaljer

Forskningsrådets politikk for immaterielle rettigheter (IPR)

Forskningsrådets politikk for immaterielle rettigheter (IPR) Forskningsrådets politikk for immaterielle rettigheter (IPR) Adm direktør Arvid Hallén Ingeniørenes Hus 30. jan 2008 Hvorfor er IPR blitt et tema (i Norge)? Verdiskapingsutfordringen En nøkkel: Vår evne

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no

Detaljer

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden U-vett Universitetets videre- og etterutdanning Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden 2008 2010 Utfordringene og fremtidige handlingsvalg De mest sentrale utfordringene for U-vett er -

Detaljer

Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad

Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad ToF X, ToF 1, ToF 2 ToF X ToF 1 Hvor skal vi legge listen? ToF 2 Elevenes forventninger og lærerens ønsker Hvordan

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX- XXXX Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Forskning og innovasjon i kommunesektoren. Idun Lyngstad og Erna Wenche Østrem, Norges forskningsråd

Forskning og innovasjon i kommunesektoren. Idun Lyngstad og Erna Wenche Østrem, Norges forskningsråd Forskning og innovasjon i kommunesektoren Idun Lyngstad og Erna Wenche Østrem, Norges forskningsråd Hva er de viktigste utfordringene for din kommune/fylkeskommune i et 10- årsperspektiv? 3 minutters summing

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

En innovasjon blir til: Digital støttespiller

En innovasjon blir til: Digital støttespiller Foto: Jo Michael En innovasjon blir til: Digital støttespiller Dialogkonferanse Digital støttespiller, Trondheim 14. mai 2014 St. Olavs hospital, Klinikk for rus og avhengighetsmedisin og Stavne Arbeid

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2016 «Nærhet til kunnskap» Justert strategisk plan 2013 2016 Vedtatt i styremøte 05.12.13 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart s samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike og

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN 3 INNLEDNING Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype Universitetet i Bergens (UiB)

Detaljer

Elektronisk forretningsdrift og verdikjedesamarbeid

Elektronisk forretningsdrift og verdikjedesamarbeid Elektronisk forretningsdrift og verdikjedesamarbeid Et samarbeidsprosjekt mellom små- og mellomstore bedrifter tilsluttet Leverandørnett Ormen Lange Ivar Barlindhaug, davinci Consulting AS Bjørn Haukebø,

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Arbeidsplassutforming

Arbeidsplassutforming Arbeidsplassutforming I dag ser vi endringer i arbeidslivet og i offentlig forvaltning. Arbeidsoppgaver og måter å samarbeide på har endret seg i de siste tiårene. Endringer i tjenesteyting, spesialisering

Detaljer

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover. Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200604560 200604010-/AKH 23.01.2007 Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer