Hva lærer vi av? Ove Njå

Transkript

1 Hva lærer vi av? Ove Njå

2 Eller.

3 Evaluering granskning undersøkelse - etterforskning? Smart Teoretisk Galt Rett A-teoretisk Dumt

4 Ledelsen ved UiS anbefaler alle ansatte å lese 22. julikommisjonens rapport. Kunnskapsdepartementet har hatt planen på høring, også hos høyere utdanningsinstitusjoner. Kommisjonen anbefaler at ledere på alle nivå i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke grunnleggende holdninger og kultur knyttet til risikoarbeid. Beredskap gjelder alle og det anbefales at alle ansatte i det minste leser kommisjonens oppsummeringer og anbefalinger.

5 Hvem er vi? De rammede (ofre, skadde, pårørende) De direkte involverte (personell i; nødetatene, «frivillige», beredskapsforvaltningen, statsapparatet, mediedekningen) De indirekte involverte (øvrige nødetater, beredskapsforvaltning, statsapparatet, politikere) Mulighetskonsulentene (U&H-sektoren, F&Uinstitutter, konsulenter, mediene) Befolkningen

6 Læring - hva er det? Master i risikostyring og samfunnssikkerhet 2 år Teorier Case Analyse Resultater og refleksjon Problembasert undervisning har vært prinsippet siden studiet i samfunnssikkerhet ble startet i 1999.

7 Definisjon på læring (ACCILEARN) processes related to establishing new knowledge aiming to implement changes to, gaining deeper comprehension of and/or confirming the basis for current apprehensions and practices (Braut & Njå, 2009)

8 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold Involvering PERSON Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Kontekst Beslutningstaking og Respons Refleksjon (Sommer, Njå & Braut)

9 Tre metaforer Læring som tilegnelse (Thorndike, Skinner, Piaget) Tilegnelse av individuelle kunnskaper og ferdigheter Individuell kognitiv tilnærming Læring som deltakelse (Vygotsky, Schön, Lave, Wenger) Deltakelse og involvering i sosiale systemer Sosial og kulturell tilnærming Læring som kunnskapsutvikling (Nonaka, Takeuchi, Engeström, Bereitner, Paavola, Lipponen, Hakkarainen) Kunnskapsgenerering er en dynamisk prosess Problembasert tilnærming

10 Hvilke krav må stilles til dokumentene? Innhold Evalueringen må bygge på relevant teori som belyser handlingsvalgene Evalueringen må ha et definert forhold til kriterier som anses som god praksis Kontekst Rapporten må beskrive situasjonsforhold som er relevante for læringsaktører Det må være en sammenheng mellom rammene, omgivelsene (konteksten) og vesentlige læringsmoment Involvering Rapporten må gi tydelig retning for læringen og forventet utvikling for aktørene Aktørene må se motivasjonen for læringsaktivitetene

11 Hva hemmer læring fra rapportene? Ansvarsfokusering i granskningene fremfor læringsformål Uklare begreper vedrørende hva som er utfordringene; kultur, holdninger, risikoerkjennelse, med mer Man forledes til å tro at 22. juli er et fremtidig dimensjoneringskriterium Kommisjonens anbefalinger er i hovedsak rettet mot et nasjonalt nivå Del IV læring, sterk ubalanse mellom negativ og positiv kritikk, ikke motivasjonsfremmende Økonomiske rammer og feildisponeringer

12 Hva fremmer læring fra rapportene? Aktørenes umiddelbare reaksjoner og igangsettelse av egenevalueringer Aktørenes umiddelbare iverksetting av lokale og regionale prosjekter Rapportenes provoserende presentasjoner får den enkelte til å reise spørsmål ved egen institusjon og rolle i fremtidige kriser Tilrådningene! Underliggende samfunnskrav om endringer de kan ikke neglisjeres

13 Oppsummerende bemerkninger Kravene til 22. juli aksjonene (inkl forebyggende) var ekstreme - de inkluderte stor usikkerhet og krevde kunnskapsbasert atferd. Det som var aktuelt der og da var ikke prosedyrer, men at de hadde handlingsrom Må unngå beslutningsvegring Løsningen må ikke bli mer operative sentrale staber Vi har fått demonstrert store behov for kunnskapsgenerering: Nye og kjente behov og allerede igangsatte forskningsaktiviteter; Selv om det er vanskelig å se at, spesielt kommisjonens rapport, er orientert om læring, er det nå opp til alle relevante aktører å utnytte mulighetene «Stavangermodellen»?