Gaular va»dra. Saml a p lan forvassdrag. Sogn og Fjordane fylke Førde kommune Gaular kommune Balestrand kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gaular va»dra. Saml a p lan forvassdrag. Sogn og Fjordane fylke Førde kommune Gaular kommune Balestrand kommune"

Transkript

1 Vassdragsrapport Sogn og Fjordane fylke Førde kommune Gaular kommune Balestrand kommune 11W9 W9,55 jq Saml a p lan forvassdrag Gaular va»dra 337 Gaularvassdraget Nystølen Sværefjorden Hårklau Gjerland p. Lauavatn Vikja Osen Videreforingsprosjekt for Gaulamassdraget

2 Umila Plan for vassdrag Siktemålet med Samla plan for vassdrag (Samla Plan) er å få ei meir sam1a, nasjonal forvalting av vassdraga. Samla Plan gir framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølgje av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skjer etter ei vurdering av kraftverksøkonomisk lannsemd og grad av konflikt med andre brukarinteresser som ei eventuell utbygging. vil føre med seg. Samla Plan gir vidare eit grunniag for å ta stilling til kva for vassdrag som ikkje bør byggjast ut, men disponerast til andre faremål. I alt omfattar Samla Plan vasskraftprosjekt tilsvarande omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Miljaverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdragsog elektrisitetsvesen og andre instansar. Regjeringa la våren 1985 fram stortingsmelding om Samla plan for vassdrag, St.meld. nr. 63 ( ). Samla Plan vil bli ajourført, første gong i ei stortingsmelding Denne stortingsmeldinga vil omtale ein del mindre prosjekt, som ikkje kom med i St. meld. nr. 63. Ho vil og ta for seg reviderte utbyggingsplanar for ein del av prosjekta sorn alt er vurderte, såkalla videreføringsprosjekt. Arbeidet med dei ulike fagområda skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen og andre etater er trekte inn. I kvart fylke er det oppretta ei rådgjevande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjekta i fylka, er det engasjert eigne medarbeidarar. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekvensar vert for kvart prosjekt sette saman i vassdragsrapportar. Ved sidan av utgrelingane om vasskraftprosjekta, vert følgjande brukarinteresser/tilhøve handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vern mot ureining, vassforsyning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transport, istilhøve og vasstemperatur og klima. Dessutan vert regionaløkonomiske verknader vurderte. Vassdragsrapportane vert fortløpande sende til høyring i vedkommande kommunar, lokale interesseorganisasjonar m.m. Vassdragsrapportane, saman med høyringsfråsegnene, dannar grunnlaget for den gruppevise prioriteringa i Samla Plan.

3 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljavernavdelinga 5840 Hennansverk FOR VASSDRAG FJORDANE 337 GAULARVASSDRAGET SEPTENBER 1986 ISBN NUMMER:

4 INNHALD FØREORD Side BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv Oversiktskart VASSKRAFTPROSJEKT VIDAREFØRINGSPROSJEKT Tidlegare vurderte alternativ i Samla plan Gaula Vidareføringsprosjekt Utbyggingsplanar Gaularfjell - Sværefjordprosjektet Hydrologi og magasin Driftsvassvegar Kraftstasjonar Anleggsvegar, anleggskraft, tippar og massetak Kompenserande tiltak Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknyting Kostnader Anleggsperiode Utbyggingsplanar i Haukedalen Hydrologi og magasin Vassvegar Pumpe- og kraftstasjon Anleggsvegar. Anleggskraft. Tippar Kompenserande tiltak InnPassing i produksjonssystemet. Linjetilknyting Kostnader Anleggsperioden Samla utbygging av Gaularvassdraget Hydrologi og magasin Vassvegar Kraftstasjonar Anleggsvegar. Anleggskraft. Tippar Kompenserande tiltak Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknyting Kostnader Anleggsperioden Samla utbygging 35 VERKNADER AV UTBYGGINGA 4.0 Verknader på naturmiljø Arealkonsekvensar Is og vasstemperatur Lokale klimaendringar Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk 51

5 4.5 Vassforsyning Vern mot ureining Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flaum-og erosjonsikring Transport 64 OPPSUMMERING 5.1 Sværefjordprosjektet Kraftprosjekt Konsekvensar Utbygging i Haukedalen Kraftprosjekt Konsekvensar Samla utbygging av Gaularvassdraget Kraftprosjektet Konsekvensar 73 Oversikt over fagrapportar 77

6 FØREORD Regjeringa vedtok 22. mars 1985 St.meld. nr.63 ( ) om Samla plan for vassdrag. Siktemålet med Samla plan er å få ei samla nasjonal forvaltning av vassdraga. Planen er derfor verken ein utbyggingsplan eller ein verneplan. Samla plan er det vurdert 540 prosjektalternativ i 310 vasskraftprosjekt. Det tilsvarar 40 TWh midlere årsproduksjon. Prosjektalternativ som gjev best kraftverksøkonomi og får minst negative følgjer for andre brukarinteresser er plassert først i dengruppevise prioriteringa. Alternativa er fordelt på 3 kategoriar i 15 grupper: Kategori I Omfattar prosjekt på i alt 11 TWh som straks kan konsesjonshandsamast for å hjelpe på kraftoppdekkinga i åra framover. I den første tida er det berre prosjekt i kategori I (gruppe 1-5) som kan konsesjonshandsamast. Kategori II omfattar prosjekt som kan nyttast til kraftutbygging eller andre føremål, 7 TWh (gruppe 6-8). Kategori III Omfattar prosjekt der dei tekniske løysingane som til no er vurdert, ikkje er aktuelle for kraftutbygging p.g.a. store konflikter med andre brukarinteresser og /eller høg utbyggingsptis (gruppe 9-15). Denne vassdragsrapporten er utarbeidd som del av Samla plan - arbeidet i Sogn og Fjordane. I forrige vassdragsrapport vart det konsesjonssøkte utbyggingsalternativet i Gaula plassert i kategori gruppe 11. Dei nye alternativa er ei vidareføring som tek sikte på å redusere dei negative konsekvensane samanlikna meci tidlegare utbyggingsplanar. Resultatet av vidareføringa vil inngå i ei ajourføring av Samla plan i Denne rapporten er eit supplement til vassdragsrapporten 337 GAULARVASSDRAGET (mai 1984), og disposisjonen er i samsvar med tidlegare form. For å unngå alt for mykje gjentaking vil vi for fleire kapittel vise til forrige vassdragsrapport. Oppbygginga av vassdragsrapporten for vidareføringsprosjektet er: Kap.1 Når det gjeld NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN viser vi til kap.1 i forrige vassdragsrapport (mai 1984). Kap. 2 Vi har ikkje skrive nytt kap.2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET, bortsett frå nokre små merkanader til naturvern og friluftsliv også her viser vi til forrige vassdragsrapport (mai 1984).

7 Kap.3 I og med at den konsesjonssøkte utbyggingsplanen er delt opp i tre alternativ, og særleg av di det er planar om overføringar til Sværefjorden, har vi tatt med heile det nye kap.3. Først i kap. 3 er det ei kort omtale av alternativet som tidlegare er vurdert i Samla plan (St.meld. nt. 63), -og kva som skil det frå vidareføringsplanane. Kap. 4 Kap. 5 Kap. 6 Vi har laga nytt kap.4 VERKNADER AV UTBYGGINGA, bortsett frå 4.12 Regional økonomi der vi viser til forrige rapport. Heile kap.5 OPPSUMMERING er utarbeidd på nytt. Når det gjeld tidlegare handsaming av Gaularvassdraget_c_ viser vi til kap.6 i forrige vassdragsrapport. Innleingsvis i kap. 3 er forrige SP handsaming av Gaula omtala. Det er ikkje laga nye temakart for vidareføringsprosjekta. Einaste kartmateriell er utbyggingsskissene i kap. 3 og oversiktskartet i kap.2. Fagrapportane som vassdragsrapporten byggjer på er laga av medarbeidarar (sjå liste etter kap. 5 OPPSUMMERING) innan fagsystemet. Koordinering av arbeidet og redigering er gjort av fylkesmedarbeidaren. Hermansverk AsmUnd Tysse

8 BRWSFORMER OG INTERESSER I VASSORAGET 2. 1 NATURVERN Når det gjeld nedslagsfeltet til Gaularvassdraget, viser vi i hovudsak til tidlegare vassdragsrapport basert på konsesjonssøkt utbyggingsplan. Universitetet i Bergen har på oppdrag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune føreteke samanliknande undersøkingar og vurderingar av 7 vassdrag i Sunnfjord og delvis Nordfjord ("Sunnfjordpakka") ihnan fagområda ferskvassbiologi (Raddum og Fjellheim) og botanikk (Skogen og Aarrestad).Førebels rapportar/samandrag ligg føre. Raddum og Fjellheim har samanlikna Gaular, Jølstra og Breimsvassdraget, og finn Gaular mest interessant av desse ut frå 7 av 8 kriterium. Berre når det gjeld forsuring kjem Gaular dårlegast ut. Dette gjeld særleg Eldalen, medan det ikkje er forsuringsproblem på strekninga Haukedalen Osen. Også Skogen og Aarrestad har forsøkt å verdikvantifisere dei same vassdraga ut frå botaniske kriterium. Gaular, Jølstra og Breim kjem i sum nokså likt ut, men Gaular er vurdert høgast ut frå kriterium som "spesielt verdifulle forhold", "klarhet, sammenheng" og "uberørthet". Når det gjeld representativitet (typeverdi), er Gaular vurdert eitt hakk lågare enn Jølstra og Breimsvassdraget. Dette skuldast først og fremst fattig fjellflora og ein gjennomgåande mangel på rike skogtypar. Når det gjeld v er vegetasjonen i følgje Skogen og Aarrestad artsfattig og triviell. Det er - med atterhald om mangelfulle undersøkingar særleg av mose og lav - ikkje påvist særleg rike eller interessante forekomstar. Ein kjenner ikkje til andre naturvitskaplege undersøkingar i området, men vassdraget er truleg for lite og for lite variert til å ha interesse som type- og/eller referansevassdrag. Innan nedslagsfeltet til Sværefjordvassdraget, er området kring Skardvatn mykje brukt til friluftsliv, med utgangspunkt frå Gaularfjellsvegen. Sjølve Sværadalen er kort, bratt og V-forma. Langs elva går ein fin sti (del av gamal ferdselsveg til Eldal og Haukedalen) som er noko brukt særleg som nedgangsrute frå Gaularfjellet.

9 HAIJKEDALSVN. lauvmn. c3g1la VIKSDAISVN MYRA 1 /... I, \ / ,..., \... l \ J i _ I L t \ I ) \ \ \ 1... \ \.. \ j

10 4 3 VASSKRAFTPROSJEKT VIDAREFORINGSPROSJEKT TIDLEGARE VURDERT ALTERNATIV I SAMLA PLAN Ved forrige handsaming av Samla plan vart eit utbyggingsalternativ tilnærma lik det konsesjonsøkte (med justering) vurdert. Det vart plassert i kategori III (gruppe 11), dvs, prosjekt basert på tekniske løysingar som ikkje er vurdert aktuelle for kraftutbygging p.g.a. svært stor konfliktgrad med andre brukarinteresser og/eller høge utbyggingskostnader. Verdien for området er svært høg når det gjeld naturvern, friluftsliv, vilt, fisk og kulturminne, og det var for desse bruksinteressene konfliktane var størst. For naturvern, vilt og fisk er - bortsett frå reint konkrete skadeverknader - den store type- og referanseverdien for vassdraget svært viktig. Dei viktigaste skilnadane mellom forrige samla planprosjekt og vidareføringa er ei oppdeling i tre alternativ og: Overføring av eit 80.7 km2 felt på Gaularfjell til Sværefjorden kraftverk. Utnytting av fallet mellom Steinbotsvatna/Skarvedalsvatnet og Nystølsvatnet til kraftproduksjon. - Overføring til Sværefjorden gjer at Arskog og Myravatn kraftverk går ut av planen. Det gjer også Vallestadfossen kraftverk (sjøl om den delvis vert erstatta av Lauvavatn kraftverk). Også ved Sværefjordprosjektet og utbygging i Haukedalen er type-og referanseverdi for heile vassdraget med i konsekvensvurderingane. Når det gjeld det konsesjonssøkte alternativet (forrige Sp-alt.) samanlikna med samla utbygging av Gaularvassdraget (vidareføringsprosjektet) er konsekvensvurderingane svært så like. Ved full utbygging er konsekvensane dei same om feltet frå Gaularfjellet vert ført til Sværefjorden eller utnytta mot/i hovudvassdraget.

11 3 D FAUIA YIDAREHRINGSPROSJEKT I Saala Plan er handsama ei utbygging av Gaularvassdraget som er identisk med det prosjektet som det er søkt konsesjon på i 1972 med endringar i 1977 og avtale med Gaular kommune i 1982 om vasslepping og andre ytelser. Dette prosjektet vart plassert i kategori III i Samla Plan, vesentleg grunna vassdragetsinstore type- oq referanseverdi. Dette er konsekvensar som går på sjølve vassdraget og ikkje på prosjektutforminga med avbøtande tiltak. Det vert no fremja nye utbyggingsplanar i vassdraget. Dette er planar som ikkje heng så mykje saman som dei tidlegare.dei nye planane vert lagt fram i tre deler: Sværefjordprosjektet Utbygging i Haukedalen Samla utbygging av Gaularvassdraget Utbyggingane omfattar dei tre kommunane: Førde, Gaular og Balestrand

12 6 1 Vasskraftressursane på Gaularfjellet kan nyttast i ei kraftutbygging mot Balestrand. Dei mange vatna høgt til fjells gjev gode magasintilhøve. Det er fleire moglege kombinasjonar, men i hovudprinsipp finn ein at plassering av ein kraftstasjon 3. Sværefjorden er kraftverksøkonomisk svert gunstig. I tillegg er det sett på ein mindre kraftstasjon ved Nystølsvatnet. Driftstilhøva for denne stasjonen kan verte noko vanskelege, då ein er avhengig av at vegen over Gaularfjellet er open om vinteren. Sverefjorden kraftverk nyttar fallet mellom Risbotnvatn/Nystølsvatn og fjorden, eit fall noko over 700 m. Nystølen kraftverk nyttar fallet frå Steinbottenvatna/Skarvedalsvatnet og ned til Nystølsvatnet, eit fall på vel 200 a. I alt vert 8 vatn regulert. Det vil bli bygd ca. 10 km anleggsveg på Gaularfjellet. Samla installasjon 99 MW Rraftproduksjon medel år 437,5 GWh Fordeling vinter/sommar 78/22 Rostnad pr ,0 mill.kr Utbyggingspris 1,16 kr/kwh Det er tre vassmerker i Eldalen, mellom Viksdalsvatnet og Gaularfjellet. VM 900 Eldal oppretta nedlagt 1956 VM 1414 Gjermundstad 1963 VM 1504 Byttevatn 1965 Vassmerka gjev gode data for avrenninga frå det aktuelle fjellområdet. Nedanfor er gjeve eit oversyn over nytta felt og restfelt ned til Viksdalsvatnet i Gaularvassdraget og ned til Sverefjorden.

13 Felt Arel ka Spesifikt avløp 3 Nidlere avløp l/s km /smill.m3/år Norddalsvatn 4, ,46 14,5 Steinbotnvatna 14,8 90 1,33 42,0 Skarvedalsvatn 9,0 90 0,81 25,5 Nystølen kraftverk 28,4 92 2,60 82,0 Nystølsvatn 13,0 90 1,17 36,9 Risbotnvatn 10,5 85 0,89 28,1 Skålebotn 6,8 90 0,61 19,2 Trollabotnvatna 22,0 90 1,98 62,4 Nytta felt Gaulafjell 80,7 90 7,25 228,6 Skardvatnet m.m. til 5,5 90 0,50 15,6 Sværefjorden Sværefjorden kraftverk 86,2 90 7,75 244,2 Restfelt Sværefjord 10,5 70 0,74 23,2 Restfelt Nyravatn 46,5 80 3,72 117,3 Restfelt Nyravatn - 53,6 70 3,75 118,3 Viksdalsvatn Totalt restfelt til 100,1 75 7,47 235,6 Viksdalsvatn Ved ei utbygging vert vassføringa redusert til 3,7 m3/s ved Nyravatn i snitt over året. Ein reduksjon på 66%.,Der elva frå Eldalen kjem ut Viksdalsvatnet vert vassføringa 7,5 m4/s. Ein reduksjon på 49%. Dersom ein ser på heile vassdraget finn ein at vatnet som vert ført ut av Gaularvassdraget og nytta til kraftproduksjon i Sværefjorden utgjer 15% av den totale vassmengda. Den vassmengda som i dette prosjektet vert ført frå Gaularfjelletil Sværefjorden, vart i det tidlegare konsesjonssøkte prosjektet ført gjennom tunnel frå Risbotnvatn til Dalsfjorden. Vassføringa i elva til Sværefjorden vert redusert med omlag 1/3.

14 Magasin Regulert vatn ArT N.V. H.R.V. L.R.V. Magasinwlum ka mill. m' Norddalsvatn 0,8 1094,0 1094,0 1079,0 9,5 ø. Steinbotnv. 0,2 914,2 931,0 912,6 6,5 N. Steinbotnv. 0,4 912,6 931, ,5 Skarvedalsvn. 1,6 931,0 931,0 886,0 37,5 Nystøl kr.v. 66,0 ø. Trollabotnv. 0,8 962,0 965,0 937,0 13,2 N. Trollabotnv. 0,7 866,0 870,0 854,0 9,9 Nystølsvatn 1,3 713,6 713,5 703,0 10,4 Risbotnvatn 0,9 690,0 713,5 675,0 55,0 Sværefjord kr.v. 154,5 Dei gode magasintilhøva vil dempe flaumane i Eldalen og vil gje stor overvekt av vinterkraft. Magasinprosenten for Nystøl kraftverk vert 80 og for Sværefjorden kraftverk 63. Norddalsvatnet vert seqa 15 m ved ein 500 m lang tunnel. Magasinvolum 9,5 mill.m All transpor til anleggsstaden må utførast med helikopter. øvre Steinbotnvatn vert senka 1,6 m ved ein kort kanal. øvre og Nedre Steinbotnvatn vert dezt opp til k. 931, slik at dei kommuniserar med Skarvedalsvatnet. Damstaden ved utløpet av Nedre Steinbotnvatn er på fjell og det er planlagt ein platedam med max. høgde 20 m og lengda på damkrofa vert 212 m. Nedre Steinbotnvatn vert senka 6 m. Totalt 19 mill.m magasin. Skarvedalsvatnet Vert fenka 45 m og kommuniserer med Steinbotnvatna. Magasin på 37,5 mill.m. øvre Trollabotnvatn senkes 25 m ved ein kort tunfel og heves 3 m ved to korte betongdammer. Magasinvolum 13,2 mill.m. Nedre Trollabotnvatn senkes 12 m ved ein tunnfl og heves 4 m ved ein 84 m lang betongdai. Magasinvolum 919 mill.m. Nystølsvatnet vert senka 10,5 m ved ein tunnel der ilisbotnvatn og Nystølsvatn kommuniserar. - Magasin på 10,4 Køyring av kraftverket vert lagt opp slik at vasstanden i Nystølsvatnet kan haldast oppe heile sommaren. Risbotnvatnet vert heva 23,5 m ved ein fyllingsdam plassert i Lona nedanfor utløpet av vatnet. Max. høgde på fyllingsdammef vert 55 m og lengda av damkrona 340 a. Totalt daavolum ca a. Vatnet vert i tillegg senka 15 a. Totalt magasin 55 mill.m. Det må lagast ein kort tunnel mellom vatnet og Lona for å kunne utnytte magasinet fullt ut. Omløpstunnel vert laga i samband med tunnel til Skålebotn for å halde vatnet borte frå damstaden i byggetida. Overløpet vert

15 laga i samband med ein sekunderdam av betong på 60 m lengde og max. høgde ca. 5 a. Vatn frå eit 6,8 km2 stort felt i Skålebotn vert ført over til Risbotnvatnet ved to tunnelar 1,2 km og 0,6 km lange. Nystølen kraftverk Frå ein kraftstasjon i dagen ved Nystølsvatnet fører ein driftstunnel ca. 1000a lang med stigning 1 : 6 fram til tunnelen mellom Steinbotnvatn og Skarvedalsvatn. Det må leggjast ca. 100m røyrgate frå stasjonen og inn i driftstunnelen. Tunnelen vert å utføre ved hjuldrift og tverrpnittet vert av den grunn større enn behovet tilseier, ca. 15 ni. Sværefjorden kraftverk Tunnelen mellom Risbotnvatn og Nystølsvatn vert driven frå eit tverrslag ved Torsnesstølen. Vatn frå Vetle Eikjadalen kan takast inn på tunnelen i eit bekkjeinntak. Frå tunnelen mellom Risbotnvatn og Nystølsvatn vert driven ein tunnel mot Sværefjorden og toppen av trykksjakta. I driftstunnelen vert laga eit tverrslag øvst i Sværeskardet for plassering av tippaasser og ventilasjon av tunnelen. TrYkksjakta på 1000 m vert råsprengt. Kraftstasjonen må leggjast m inn i fjell og med avlaupstunnel til fjorden. NystØlen kraftstasjon Kraftstasjonen vert liggande i dagen ved Nystølsvatnet. Kraftverket nyttar fallet mellom Skarvedalsvatnet/Steinbotnvatna og Nystølsvatnet. Midlere brutto fallhøgde 206 m Effektiv fallhøgde 200 a, Energiekvivalent 0,47 kwh/m' Installasjon Francisturbin 9 my Max. slukeevne 5,2 m /s Brukstid timar Midlere tillaup 82,0 3 mill.a Tillaåpsenergi 38,6 GWh Ved produksjonsberekningane rekna med 15% vintertilsig og 90% utnytting av magasina. 'on Vinter 33,7 GWh Wh Det er rekna med 7 månader vinter og 5 månader sommar.

16 Sværefjorden kraftstasjon Kraftstasjonen vert lagt i fjell nede ved Sverefjorden. P.g.a. råsprengt trykksjakt må stasjcmen ha god fjelloverdekning. Det er mogeleg å få til dykka utlaup i. fjorden dersomd ette er ynskjeleg. Fallhøgda vert omlag 700 m og installasjonen 1 stk. vertikal Peltonturbin. Midlere brutto fallhøgde Effektiv fallhøgde EnergiekviValent Installasjon Peitonturbin Max, slukeevne Brukstid Midlere'tillaUp Tillaupsenergi Ved produksjonsberekningane reknwmed 20% vintertilsig og 90% utnytting av magasina.. e 1 Vinter309,0 GWh 0'" 702a 695 z 1,65 kwh/m4 90 MW 15,0 a3/s 4430 timar 244,2 402,9 GWh Det er tekna med 7 månader vinter og 5 månader sommar. Frå Rv. 5 over Gaularfjellet vert det bygd anleggsveg fram til damstad Steinbotnvatn, påhogg Skarvedalsvatn, påhogg Torsnesstølen og til damstad Risbotnvatn med massetak. Totalt 10 ka anleggsveg. Det må byggjast 20 kv kraftlinje frå eksisterande linje ved Myravatn og fram til alle dei ovafor neade anleggsstadane. Til saman ca. 20 km linje. Til fyllingsdammen ved Risbotnvatn vert nytta morene, grus og stein. Materialane vert å hente frå området i narleiken av damstaden, samt tippmassar frå tunnelane. Dei totale tippmassane for anlegget vert i storleik m3 fordelt på fleire plassar. Ca halvparten av massane m vil ein få ved tunnelpåhogget ved Torsnesstølen. Ein del av tippmassane må kunne nyttast til dambygging ved Risbotnvatn og til vegbygging. Ved 3 kraftstasjon i Sværefjorden vil ein få tippaassar i strleik m. Tippaassane-ved Nystølsvatnet vert i storleik m og må plasserast i terrenget og såast til, dersom ikkje massane kan nyttast til tenelege føremål.

17 Data for kraftverk Kraftverk Nystølen Sverefj. 1. TILLØPSDATA Nedbørsfelt()m2) 28,4 86,2 Midlere tillaup 82,0 244,2 Tillaupsenergi IGWh) 38,6 402,9 Magasin (mill.m)(%) 66,0/80 154,5/63 Midlere hr.fallh. Im) Energiekvi.(kWh/m ) 0,47 1,65 Installasjon (MW), 9,0 90,0 Maks. slukeevne (mj/s) 5,2 15,0 Brukstid (timar) PRODUKSJON Vinterprod.(GWh/år) 33,7 209,0 Sommarprod.(GWh/år) 4, Total prod.(gwh/år) 38,5 399,0 Utbyggingskostn. inkl. 7% rente i byggetida Kostn. pr (mill.kr) 508,0 Utbyggingskostn. (kr/kwh) 1,16 Kostnadsklasse Byggetid år 4 V Midlerf energiekv. (kwh/m ) Auka prod. (GWh/år)

18 Dei store tippaassane må plasserast og prøvd nyttast best mogleg. Steinzassane ved kraftstasjonane bør i størst mogleg grad nyttast til samfunntenlege føremål. Noko av tippmassane i fjellet kan nyttast i fyllingsdammen ved Risbotnvatn og til vegbygging. Dei massane som ein ikkje kan nytta vert plassert i terrenget og tilsådd. Massetaka til fyllingsdammen må ordnast slik at dei ikkje vert som store sår i landskapet. Det er ikkje rekna med vasslepping. Det er mogleg med uttak av vatn frå kraftstasjonen i Sverefjorden til ev. vassforsyning eller vatning. Magasinet i Nystølsvatnet er det mogeleg å halde i nærleiken av normal vasstand heile sommaren. 1 Anleggskraftlinja frå Myravatn, over Gaularfjellet fram til Nystølsvatnet bør byggjast slik at linja vert permanent. Nystølen kraftverk kan da knytast til denne 20 kv linja. Det er mogeleg linja bør fortsette ned i Vetlefjorden og knytast saman med 20 kv linjenettet der. Sverefjorden må knytast til samkøyringsnettet ved ei 132 kv linje. Linje tilknytinga kan skje inn på linja frå kraftverket i Vetlefjorden. Nystølen og Sverefjorden kraftverk Prisnivå Reguleringsanlegg Senking Norddalsvatnet Dam Steinbotnvatn Regulering Trollebotnvatna Senking og tunnel Skarvedalsvatn Dam Risbotnvatn Overføringsanlegg Overføring Skålebotn Driftsvassvegar Driftstunnel Nystølen kr.v. innk.røyrgate Driftsvassveg Sværefjorden kr.v. Kraftstasjoner Bygningszessig Nystølen kraftstasjon Sverefjorden kraftstasjon Kraftstasjoner Maskin, Elektro Nystølen kraftstasjon Sværefjorden kraftstasjon Mill.kr 4,0 11,0 7,0 17,0 63,0 8,0 10,0 89,0 3,0 33,0 17,0 53,0

19 13 - Vegar.Anleggskraft 17,0 Bustader.Verkstad 3,0 Kompenserande tiltak 2,0 Uforutsett 34,0 10.Investeringsavgift 31,0 11.Planlegging.Administrasjon 28,0 12.Erstatninger 12,0 13.Finansieringskostnad 66.0 Sum 508,0 mill.kr Samla produksjon i GWh i dei to kraftverka vert som følger: Nystølen Sverefjorden kraftverk kraftverk Totalt Vinterkraft 33,7 309,0 342,7 GWh Sommarkraft 4,8 90,0 94,8" Sue 38,5 399,0 437,5 GWh Prosjektet gir 78% vinterkraft. Utbyggingspris:508.0 mill.kr = 1,16 kr/kwh 437,5 mill.kwh Byggetid 4 år. Bemanning ca. 200 mann. Nystølen kraftverk bør byggast samtidig med Sværefjorden kraftverk. Det vert variasjonar i arbeidsstyrken då mykje av arbeidet vert å utføre høgt til fjells. Dambygging kan berre utførast om sommaren. Arbeide elles på Gaularfjellet om vinteren er avhengig av at ein kan halde vegen over fjellet open.

20 V.U. - SKJEMA - 14 SVÆREFJORDEN KRAFTVERK OG NYSTØLEN KRAFTVERK Norddalsv. 20,1 30, ,5 S e nbotnv , 5 40,3 79,5 89,0 54,0 Skarvedalsv Trollebotnv. 65,2 Skålebotn 0 19,2 0 31,7 0 12,8 0 21, , ,1 Risbotn- 90,7 vatn 46, , , ,4 36,9 17,2 60;9 Nystølen Nystølsvatn Kraftverk Skardvatn 154,5 244,2 Sværefjorden ,65 Kraftverk 15,0 1,65

21 LENGDEPROF1L VÆREFJORDEN KRAFTVERK /A1 1110/ 416 Gyttevotft 6,161, isslwisselve Elv frå Steinbotn lissiesevatis 5111 lasmots shormadietwe insint SVAIN INRV SOO 601 VIKSDAISVAI Nt 1 16 S friffigssan I ;5 55 I. lie sissen 111doudyennfor vossa UNGMPROFIL Et OAtEN Skardvatn 1100 K XIO f rå sjøen Sværefjorden LENGDEPROF I L SVÆRADALEN

22 UTBYGGINGSN16A-N SVÆREFJORDEN ~. Steinbotnvatn 19, ' 28,4/82,0 thberddalsvatn 9, Skarvedalsvatn 37, _ Nystølen^krv. 9 57,8/162,2- - Nystølsvatn 10, , ,0 713, wilå Risbotnvatn / Tro11abotnvatna 23, I 1 kah 'I Sverefjorden kr.v. 90 Te nforklarin : Tidl. reg. vatn. cfall>regulert vatn Uregulert vatn [11 Kraftstasjon.Grense nedslagsfelt

23 UTBYGG I NGSPLAN 'SVÆREFJORDEN "' / ø / Steinbotnva 19, ,4/82,0 9 NOrddalsvatn 9,5 ; 'N Skarvedalsvatn 37,5 Jf Nys;ø1in-krv. 9 57,8/162,2 ; Nystolsvatn 10,4 y 713, Risbotnvatn 55,0 713, I. Trollabotnvatna 23, Sværefjorden kr.v. 90 Te nforklarin : Eksisterande veg Anleggsveg -a----3fkraft1inje Taubane Tipp

24 1 U s r ukeda e. Planane omfattar ein pumpestasjon og to kraftstasjonar. Gjerland pumpeverk og Hårklau kraftverk nyttar vatnet frå eit høgtliggande fjellområde mellom Haukedalen og Jølster. Vatnet vert samla i eit 13 km langt takrenneprosjekt og pumpa opp i hovudmagasinet i Gjerlandsisvatnet. Hårklau kraftverknyttarfallet på 675 z mellom Gjerlandsisvztnet og Haukedalsvatntt. Xraftstasjonen er plassert inne i. Hårklaufjellet og adkomsten til stasjonen vert laga i samband med ein 1100 m lang vegtunnel. Frå utløpet av Haukedalsvatnet blir vatnet ført i tunnel til ein kraftstasjon ved Lauvavatnet. Brutto fallhøgde mellom Haukedalsvatnet og Lauvavatnet er 117 m. I elva mellom Haukedalsvatnet og Lauvavatnet ligg Vallestadfossen. Det er rekna med vasslepping i elva slik som avtalt mellom Gaular kommune og Sogn og Fjordane fylke. ovu a f tb Ha len au va n. Samla installasjon ink. pumpe Samla produksjon med frådrag for pumping Fordeling vinter/sommar Utbyggingskostnad pår Utbyggingspris 145 MW 360 GWh 87/ mill.kr 1,90 kr/kwh, 3. 2 dr lo i a i. I det aktuelle område er det to vassmerker som er nytta som grunnlag for dei hydrologiske data: V.M. 616 Haukedalsvatnet oppretta 1936 V.M Grønengstølsvatnet 1965 Vassmerka gjev gode data for avrenninga i Haukedalen. Nedafor er.. gjeve eit oversyn over nytta felt og restfelt i Haukedalen.

25 1 9 - Felt InntaktskoteAreal ca.m.o.h. 2 km Spesifikt avløp 2 1/s km Midlere avløp 3 /s mill.m /år Tredjevatn - 28,9 121,5 Bekk til Mevatn 790 1,3 121,5 Breelva ,6 121,5 Vatn k ,3 121,5 Dalevatn 778 7,1 95 Tverrgrovvatn 910 3,0 95 Skryklingen 800 3,9 95 Gyrva 820 1,8 95 3,51 110,7 0,16 1,53 5,0 48,3 0,16 5,0 0,67 0,28 21,3 9,0 0,37 11,1 0,17 5,4 GJERLAND PUMPE 59,9 Gjerlandsisvatn 8,7 90 Nesisvatn 980 1,2 90 HARKLAU KRAFTVERR 69,8 6,85 0,78 0,11 7,74 216,4 24,7 3,4 244,5 Restfelt Haukedalen. LAUVAVATN KRAFTVERK 137,1 75,5 206,9 10,34 326,1 18,08 570,6 Magasin Regulert vatn Arel ka N.V. H.R.V. L.R.V. Magasinvolum mill.m Tredjevatn 0,9 778,0 782,0 768,0 12,5 Gjerlandsisv. 2,0 936,0 971,0 886,0 146,5 Haukelandsvatn 9,6 296,4 296,4 294,4 18,0 Gjerland pumpeverk nytter Tredjevatnet sommagasin. Hårklau kraftverk nytter3magasina i Tredjevatnet og Gjerlandsisvatnet, tilsaman 159, mill.m. Lauevatn kraftverk får totalt eit magasin på 177 mill.mj. Tredjevatnet. Vatnet vert heva 4 m ved ein betongdam, og senka 10 m ved overføringstunnel. Dammen vert lang, men gjennomsnittleg berre eit par meter høg. Magasinvolum 12,5 mill.mj. Tredjevatnet ermagasin for Gjerland.pumpeverk. Gjerlandsisvatnet vatnet vert sterkt regulert og får eit magasinvolum på 146,5 mill.m3. Magasinet forutsettes fylt ved pumping i sommarhalvåret. Det er planlagt ein 40 m høg fyllingsdamed morepjerne. Damkrona vert 160 m lang og dammen får eit volum på a masse. Overløpet vert i fjell ved sida av dammen. Senking av vatnet skjer gjennom

26 tillaupstunnelen til Hårklau kraftverk. Dammen bør bygges etter at anlegget er satt i drift for å unngå problemer med vatn i byggetida. Haukedalsvatnet Haukedalsvatnet vert inntaksmagasin for Lauvavatn kraftvfrk. Vatnet vert senka 2 m. Dette gir eit magasinvolum på 18 mill,m. Flaumvasstanden i Haukedalsvatnet vil etter regulering verte noko. Lågare enn i dag. Senking av vasstanden i vatnet vil medføre noko sikrings- og forbygningsarbeider i strandkanten rundt vatnet. Fylket har inngått avtale med Gaular kommune om vasslepping frå 3 utløpet av Haukedalsvatnet. Vassleppinga utgjer totalt 106 mill.m vatn over året. 15% av vassleppinga vert i vinterhalvåret..3 V Gjerland pumpe Tunnel Tredjevatn - Gjerland pumpe Tunnel Gjerland pumpe - Sjakt Skråsjakt til Gjerlandsisvatnet 13020m - 10 m m - 10 m2, 200 m - 3 ra- Hårklau kraftverk Tunnel Gjerlandsisvatn - topp trykksjakt 3640 m - 12 m2, Pansra trykksjakt 810 m - 3,4,m' Avløpstunnel 460 m - 15 m' Lauvevatn kraftverk Trykktunnel Haukedalsv. - Kraftstasjon Avløpstunnel 3000m - 25 m2 500 m 25 m2 um e- Gjerland pumpestasjon Tredjevatnet og den 13 km lange tunnelen med 7 bekkeinntak ligg omlag 200 m lågare enn Gjerlandsisvatnet ved fullt magasin. Gjerland pumpestasjon er plassert inne i fjellet på ca. kote 760 og stasjonen pumper vatnet frå takrennetunnelen og Tredjevatnet OPP i Gjerlandsisvatnet gjennom ein ca m lang tunnel som sluttar med ei sjakt. Det er planlagt installer to like pumper i stasjonen. Effektiv pumpehøgde 185 m, energiekvivalent 0,59 kwh/m4 Installasjon (2 x 15) 30 My Kapasitet 14 m /s Brukstid 4270 timar Midlere tillaup 216,4 mill.m3

27 Vinter 37 GWh Hårklau kraftstasjon Kraftstasjonen er plassert inne i fjellet på nordsida av Haukedalsvatnet. Adkomsten til stasjonener tenkt laga i samband med ein vegtunnel gjennom Hårklaufjellet. Kraftverket nyttar fallet mellom Gjerlandsisvatnet og Haukedalsvatnet der ein pansra trykksjakt fører vatnet ned i kraftstasjonen med avløpstunnel ut i Haukedalsvatnet. Midlere brutto fallhøgde Effektiv fallhøgde Energiekvivalent Installasjon Peltonturbin Max. slukeevne Brukstid Midlere tillaup. Tillaupsenergi 647 m 642 m 1,54 kwh/mj 85 my 16 m /s 4250 timar mill.mj 376,5 GWh Lauvavatn kraftstasjon Kraftstasjonen er plassert i fjellet på nordsida av Lauvavatnet. Inntaket til kraftverket vert i utløpet av Haukedalsvatnet som er planlagt regulert 2 m ved senking. Det vert bygd ein inntaksdam av betong med ei stor klappeluke i elveløpet ved inntaket. Ein 3 km lang trykktunnel fører vatnet ned i kraftstasjonen, Herifrå vert vatnet ført ut i Lauvavatnet gjennom avløpstunnelen. Fallet mellom Haukedalsvatnet og Lauvavatnet er på 117 m. Det er rekna med vasslepping i elva mellom Haukedalsvatnet og Lauvavatnet som fastlagt i avtala mellom Gaular kommune og Sogn og Fjordane fylke. Midlere brutto fallhøgde 117 m Effektiv fallhøgde 111 m Energiekvivalent 0,265 kwh/m3 Installasjon Francis turbin 30 MW Max. slukeevne 31,5 m3/s Brukstid 4100 timar Midlere tillaup 570,6 mill.a: VasslePPing Pr. år 106,0 mill.mj Tillaup minus vasslepping 464,6 mill.m3 Tillaupsenergi totalt 151,2 GWh

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK. Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK

VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK. Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK VIERMYR OG AUSTDØLA KRAFTVERK Austdølvatnet sett mot nord BROSJYRE FOR ORIENTERING OM VIERMYR- OG AUSTDØLA KRAFTVERK November 2010 INNLEIING Statkraft er eit statseigd kraftselskap som er Noregs største

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00. Tittel Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.02.2015 Tid: 15:00 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/15 11/803 NVE si innstilling for bygging av Leikanger kraftverk - merknader frå Leikanger

Detaljer

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune 29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

Bygging av Mork kraftverk i Erdal

Bygging av Mork kraftverk i Erdal Informasjon i samband med konsesjonssøknad Bygging av Mork kraftverk i Erdal Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Juni 2008 Mork kraftverk as Innleiing Mork kraftverk as (under stifting) har i medhald av

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009

Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009 Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/1003-1 Saksbehandlar: Bodil Gjeldnes Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutval for teknikk og miljø 39/09 29.04.2009 Kommunestyret 25/09 12.05.2009 Vedlegg 1 Tillatelse

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

)amla plan. for vassdrag

)amla plan. for vassdrag )amla plan for vassdrag Siktemålet med Samla plan for vassdrag (Samla Plan) er å få ei meir samla, nasjonal Corvalting av vassdraga. Samla Plan gir Cramlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølgje av

Detaljer

Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune. Førde, 18.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Småkraft AS Søknad om løyve til bygging av Fossevika småkraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar.

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38096/14 Dykkar

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV Avgjerd av: Dette utvalet Saksh.: Kari Weltzien Vik Arkiv: Objekt: Arkivsaknr

Detaljer

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn

Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Erverv av grunn ved Vangsnes vassverk for sikring av råvatn Rammevilkår for VA sektoren Bergen 24.04.2015 Agenda 1. Geografi og topografi 2. Historikk 3. Vassvegane på Vangsnes 4. Erverv 5. Erfaringar

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Vi viser til høyringsdokumentet og synfaring i området 24. september. Fylkesmannen har fått utsett høyringsfrist til medio oktober.

Vi viser til høyringsdokumentet og synfaring i området 24. september. Fylkesmannen har fått utsett høyringsfrist til medio oktober. Sakshandsamar, innvalstelefon Anniken Friis, 5557 2323 Gry Walle, 5557 2332 Vår dato 21.10.2014 Dykkar dato 05.05.2014 Vår referanse 2014/5754 561 Dykkar referanse 14/807 NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46 Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune ADRESSE COWI AS Magasinvegen 35 5700 Voss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INNHALD 1 Samandrag s 1 2 Innleiing s 2 3 Regelverk s 23 4 Vurdert område

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE

FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 5. mars 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal FRÅSEGN ENDRING AV GRENSE FOR VERMEDALEN NATURRESERVAT I RAUMA KOMMUNE Viser til dykkar ref. 2008/5281/KJLY/432.4 Naturvernforbundet kjenner

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Fuglestadelva, Hå kommune

Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftproduksjon i Luster kommune I Luster kommune vert det produsert ca 3300 gwh årleg, Luster er ein stor kraftkommune i nasjonal samanheng

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Driftsplanlegging og Tilsig

Driftsplanlegging og Tilsig Driftsplanlegging og Tilsig Jarand Røynstrand Kraftrelatert hydrologi, produksjonsplanlegging, meteorologi og klima Trondheim 16-17 november 2010 Innleiing Vart spurt om å snakk litt om erfaringar i forbindelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk

Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Sjå adressatar Deres ref. Vår ref. Dato 12/3814-2 10.12.2012 Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde avgjerd i sak om klage på avslag på søknad om dispensasjon for bygging av småkraftverk Vi viser til vedtak

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre Møteprotokoll Stølsheimen verneområdestyre Utval: Møtestad: Kulturhuset, Voss Dato: 17.09.2013 Tidspunkt: 11:00 13:00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Hans Erik Ringkjøb Nestleder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Møteprotokoll. Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00

Møteprotokoll. Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Møteprotokoll Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Funksjon Ivar Kvalen Leiar Sven Flo Nestleiar

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK Vedteken i kommunestyret 25.10.11, sak K 87/11. FØRESEGNER 1 GENERELT 1.1 Desse føresegnene gjeld for området innanfor plangrensa på plankartet. Utbygging av området

Detaljer

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl ROS analyse 17.09.2011 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 1 2 Analyse... 2 3 Vurdering... 3 3.1 Grunnlag for vurdering... 3 3.2

Detaljer

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Konsekvensvurdering av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Tilleggsvurderingar til 2. gongs høyring Balestrand den 19.11.2009 Innhald Konsekvensutgreiing for utbyggingsområde..

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE.

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. Reguleringsføresegner. (pbl. 26) Reguleringsføremål. (pbl. 25) I planområdet er det regulert inn følgjande reguleringsføremål:

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER Reguleringsplanen vart vedteken i kommunestyret 09.06.1075, stadfest av fylkesmannen i brev 18.09.1975, revidert 02.02.1976 (sjå plankart). Mindre endring

Detaljer

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Formannskapet 27.08.2015 069/15 IH Avgjerd av: Saksansv.: Inger Hilde Arkiv: K2-S11, K3-&13 Arkivsaknr.: 15/1236 Sigdestad

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Småkraft prosessen Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Utvikling av eit småkraft projekt Forprosjekt Organisering av rettar og selskap Konsesjonssøknad eller melding Konsesjon? Finansiering Sal av kraft Planlegging

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2015/2374-9 Hildegunn Furdal Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen ehandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: rådhuset Møtedato: 06.06.2007 Tid: Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: rådhuset Møtedato: 06.06.2007 Tid: Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling MØTEINNKALLING Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: rådhuset Møtedato: 06.06.2007 Tid: Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 16/07 07/710 MØTEPLAN FOR 2. HALVÅR

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Rapport. Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010

Rapport. Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010 Rapport Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010 Sak: Jotunheimen nasjonalpark. Rydding av gamalt søppel i Fannaråken-området. Rapport. Frå oppsynsmann:

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B

Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B ROS ( risiko og sårbarheit) Sjekkliste for endringar og nye tiltak Del A Dato: 16.1.2014 O.W. A1 Vik Sentrum.

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

DØSJAGROVI KRAFTVERK DØSJAGROVI, VASSDRAGSNR. 075.6 LUSTER KOMMUNE I SOGN OG FJORDANE

DØSJAGROVI KRAFTVERK DØSJAGROVI, VASSDRAGSNR. 075.6 LUSTER KOMMUNE I SOGN OG FJORDANE DØSJAGROVI KRAFTVERK DØSJAGROVI, VASSDRAGSNR. 075.6 LUSTER KOMMUNE I SOGN OG FJORDANE SØKNAD OM VASSDRAGSKONSESJON 1.0 Innleiing Døsjagrovi Kraftverk 1.0 INNLEIING 1.1 Om søkjaren Harastølen AS og Luster

Detaljer

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE April 2013 Samandrag Målsettinga med denne norma er å bevisstgjere kommunale- og private utbyggarar om overvassproblematikk og overvasshandtering etter moderne idear om

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Viser til søknad om utplassering av båt, oversending frå Lom fjellstyre ved deira sak 6/2014.

Viser til søknad om utplassering av båt, oversending frå Lom fjellstyre ved deira sak 6/2014. NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Lom fjellstyre SAKSBEHANDLAR: KARI SVEEN ARKIVKODE: 2014/2381 - DATO: 10.04.2014 JOTUNHEIMEN NASJONALPARK - DISPENSASJON - UTPLASSERING AV BÅT OG OPPBEVARINGSKASSE

Detaljer

Bruk av NO dig/utblokking i Eid kommune - erfaringar. Eid kommune v/ Per Bøen

Bruk av NO dig/utblokking i Eid kommune - erfaringar. Eid kommune v/ Per Bøen Bruk av NO dig/utblokking i Eid Eid kommune v/ Per Bøen Eid kommune har hatt 4 prosjekt der det har vore gjennomført utblokking/krekking av vasslinje. Alle desse prosjekta er knytt til Kaldekloven vassverk,

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Fleire søkjarar Søknad om løyve til å byggje fem småkraftverk i Luster kommune i Sogn og Fjordane høyring

Fleire søkjarar Søknad om løyve til å byggje fem småkraftverk i Luster kommune i Sogn og Fjordane høyring Luster kommune 6868 GAUPNE Vår dato: 27.03.2015 Vår ref.: 201106573-8, 200900318-11, 201101110-9, 201205014-11, 201404142-8 Arkiv: 312 Sakshandsamar: Dykkar dato: Erlend Støle Hansen 22 95 98 26 Dykkar

Detaljer

Fleire søkjarar - Søknader om løyve til å byggje fire småkraftverk i Rissa, Åfjord og Verran - høyring

Fleire søkjarar - Søknader om løyve til å byggje fire småkraftverk i Rissa, Åfjord og Verran - høyring vassdrags- og energidirektorat N VaNorges E Adresseliste Vår dato: 27 FEB2014 Vår ref.: NVE 200901815-06, 201006240-09, 201201019-10, 201300101-07 /bth og lami Arkiv: 312 Sakshandsamarar: Deres dato: Brit

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

REGULERINGSPLAN FØRESEGNER, PLANKART. Eiksundsambandet Fv 47 Hp 01/02 Berkneset - Steinnesstranda. Ålesund. Ørsta. Volda

REGULERINGSPLAN FØRESEGNER, PLANKART. Eiksundsambandet Fv 47 Hp 01/02 Berkneset - Steinnesstranda. Ålesund. Ørsta. Volda REGULERINGSPLAN FØRESEGNER, PLANKART Eiksundsambandet Fv 47 Hp 01/02 Berkneset - Steinnesstranda Hareid Ålesund Langevåg Sulasund 61 Volda og Ørsta kommuner Fosnavåg Ulsteinvik 61 Saksbehandling etter

Detaljer

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune Statens vegvesen Reguleringsplan for Fossatromma Vøringsfossen Fossli i Eidfjord kommune AKTUELLE TILTAK INNAN PLANOMRÅDET I eit forprosjekt som er utarbeidd av arkitekt CarlViggo Hølmebakk AS, er det

Detaljer

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1 4.1. Overordna mål... 2 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4.2.1. Område 1. Stranda... 3 4.2.2. Område 2. Liabygda... 4 4.2.3. Område 3. Sunnylvsfjorden... 5 4.2.4.

Detaljer

Gammalt kraftverk, stor kultur

Gammalt kraftverk, stor kultur Gammalt kraftverk, stor kultur Det gamle kraftverket på Valen Valen asyl vart etablert på Valen i 1910 som Hordaland fylkes sitt sjukehus for sinnslidande. Den 28 oktober 2010 var det hundre år sidan dei

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Breheimen nasjonalparkstyre hadde møte 3.6.2014. I møte vart søknaden handsama.

Breheimen nasjonalparkstyre hadde møte 3.6.2014. I møte vart søknaden handsama. BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Strynefjellet landskapsverneområde Mysubytta landskapsvernområde Høydalen landskapsvernområde Mørkridsdalen landskapsvernområde Vigdalen landskapsvernområde Høyrokampen naturreservat

Detaljer

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN REGULERINGSPLAN SOLALI FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN PLANDOKUMENT: - PLANUTGREIING OG REGULERINGSFØRESEGNER - PLANKART. MÅLESTOKK 1:5000. - ILLUSTRASJONSPLAN PLANUTGREIING. s. 1 1.BAKGRUNN

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige

2/12 Søknad om motorferdsel på og vedlikehald av vegar i Traudalen Rygg og Grov sameige STYRET FOR NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE Håkon Myrvang Ola Tarjei Kroken Oddmund Klakegg SAKSBEHANDLAR: ALF ERIK RØYRVIK ARKIVKODE: 2012/3162-432.2 DATO: 11.07.2012 NAUSTDAL-GJENGEDAL LANDSKAPSVERNOMRÅDE

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista.

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista. Fra: eve@fmva.no [mailto:eve@fmva.no] Sendt: 7. juni 2012 09:03 Til: bjorn.larsen@nina.no; Rikstad Anton Kopi: pkl@fmva.no; Pål Alfred Larsen; ksg@fmva.no; Ørnulf Haraldstad; ehe@fmva.no; atkr@fmva.no;

Detaljer