STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

Transkript

1 STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD ÅRSMELDING 2012 Vedtatt i Stavanger kirkelige fellesråd

2 2

3 INNHOLD 1. INNLEDNING side 4 2. GENERELT side 6 3. PROSTIER/MENIGHETER.. side 8 4. KIRKENS SERVICETORG. side 8 5. PERSONAL/ANSATTE. side 9 6. FORHOLDET TIL STAVANGER KOMMUNE side BYGG OG ANLEGG.. side STAVANGER DOMKIRKE OG BISPEKAPELLET side GRAVLUNDSVIRKSOMHETEN. side KULTUR side NORSK ORGELFESTIVAL. side PROSJEKTER I 2011 side ØKONOMI OG REGNSKAP. side SLUTTKOMMENTAR side RÅD OG UTVALG side STATISTIKKER. side 28 Vedlegg 1: Kirkelige handlinger Vedlegg 2: Gudstjenester del 1 Vedlegg 3: Gudstjenester del 2 Vedlegg 4: Barnehage- og skolekontakt Vedlegg 5: Opplæring og diakoni barn Vedlegg 6: Opplæring og diakoni voksne Vedlegg 7: Kirkemusikk og kulturarbeid Vedlegg 8: Frivillig arbeid. Misjon og solidaritet Vedlegg 9: Offer, innsamling, gaver 3

4 1 INNLEDNING Årsrapporten for 2012 er utarbeidet på grunnlag av statistikker fra menighets- og gravlundsektoren. Det er viktig at alle enkelttiltakene sees i en større sammenheng. Tallene i en statistikk kan bare vise deler av det arbeid som utføres. Menighetsstatistikkene viser et høyt aktivitetsnivå i menighetene i Stavanger. Den enkelte menighet utarbeider egne årsmeldinger for sin egen virksomhet. Årsmeldingene viser et omfattende arbeid. Stavanger kirkelige fellesråd sin virksomhet skjer i medhold av kirkeloven 14 som sier: 14. Kirkelig fellesråds oppgaver. Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. Kirkelig fellesråd er ansvarlig for: a) bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) anlegg, drift og forvaltning av kirkegårder, c) opprettelse og nedleggelse av stillinger som lønnes over fellesrådets budsjett, d) anskaffelse og drift av menighets- og prestekontor, e) administrativ hjelp for prosten når staten yter tilskudd til det, f) g) anskaffelse av lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring. Kirkelig fellesråd foretar tilsetting av og har arbeidsgiveransvaret for alle tilsatte som lønnes over fellesrådets budsjett. Før tilsetting og fastsetting av instruks skal vedkommende menighetsråd gis anledning til å uttale seg. Kirkelig fellesråd kan bemyndige menighetsråd til å utøve tilsettingsmyndighet og andre arbeidsgiverfunksjoner for stilling hvor dette ellers ville ligge til fellesrådet. Kirkelig fellesråd kan også tildele utvalg som nevnt i 35 første ledd myndighet til å foreta tilsetting og treffe avgjørelser i saker som gjelder forholdet mellom soknene eller soknet som arbeidsgiver og de tilsatte. Kirkelig fellesråd forvalter inntekter og formue knyttet til kirke og kirkefond, midler som utredes av kommunen eller staten og midler menighetsråd stiller til fellesrådets disposisjon for å løse oppgaver i soknene. Regler om budsjettordning, regnskapsføring og revisjon gis av departementet. Kirkelig fellesråd utfører for øvrig de oppgaver som det til enhver tid er pålagt av Kongen eller departementet, eller som etter avtale blir overlatt det av det enkelte menighetsråd. Stavanger kirkelige fellesråd er organisert med et sekretariat under ledelse av kirkevergen. Sekretariatet er i dagligtale omtalt som Kirkevergen eller Kirkevergens kontor. Sekretariatet har sin juridiske handleevne avledet av soknene i Stavanger kommune. Det er 17 sokn i Stavanger kommune. Disse er organisert i to prostier. Kirkevergekontoret er førstelinjetjeneste for alle soknene. Stavanger kirkelige fellesråds virksomhet omfatter vedlikehold og drift av 17 soknekirker, 1 tidligere soknekirke, 3 kapeller, 4 kapeller på gravlund, 1 krematorium, 3 menighetssentre og 10 gravlunder hvorav 5 med driftsenheter. Videre omfattes virksomheten av arbeidsgiveransvaret for de fleste av medarbeiderne i menighetene og alle medarbeiderne på gravlundene. Fellesrådet har også ansvaret for menighetenes regnskapsførsel og utbetaling av lønn til ansatte i menighetsråd. Innenfor Stavanger kommune er det til sammen ca. 175 kirkelig ansatte inkludert menighetsansatte, ansatte i statlige stillinger og ansatte i permisjon. 4

5 KIRKER OG KAPELLER KIRKER Adresse Byggeår Status Type Merknad Bekkefaret kirke Svend Foynsgt Soknekirke Arbeidskirke Domkirken Haakon VII,s gt Soknekirke Basilika Fredet Frue Kirke Storhaugvn Kirke Langkirke Listeført Gausel kirke Heddevn Soknekirke Arbeidskirke Hillevåg kirke Veumsv Soknekirke Arbeidskirke Hinna kirke Gamlevn Soknekirke Arbeidskirke Hundvåg kirke Ulsnesvn Soknekirke Arbeidskirke Kampen kirke Seehusensgt Soknekirke Arbeidskirke Madlamark kirke Madlamarkvn Soknekirke Arbeidskirke Revheim kirke Revheimsvn Soknekirke Langkirke St.Johannes kirke Høgsfjordgt Soknekirke Langkirke Listeført St.Petri kirke Nytorget Soknekirke Basilika Listeført Stokka kirke Chr. Skredvigsv Soknekirke Arbeidskirke Sunde kirke Tranevn Soknekirke Arbeidskirke Tasta kirke Fagerstølvn. 9b 1977 Soknekirke Arbeidskirke Tjensvoll kirke Tellusvn Soknekirke Arbeidskirke Varden kirke Egersundsgt Soknekirke Arbeidskirke Vardeneset kirke Dusavikkrossen Soknekirke Arbeidskirke KAPELLER Austre Åmøy kpl Vågholmveien Kapell Bedehuskapell Bispekapellet Haakon VII,s gt Kapell Langkirke Fredet Hundvåg kapell Hundvågvn Kapell Bedehuskapell KAPELL (GRAVPLASS) Eiganes kapell Alexander 1910 Kapell/ Livssynsnøyt Kiellandsgt. 9 seremonirom Lagård kapell Kirkegårdsvn Kapell/ Livssynsnøyt Stavanger krematorium kapell Alexander Kiellandsgt. 11 seremonirom 1942 Kapell/ seremonirom Livssynsnøyt Tjensvoll kapell Henrik Ibsensgt Kapell/ Livssynsnøyt seremonirom MENIGHETSSENTER Bethel Løkkevn Menighetshus Eies av Dom Hafrsfjordsenteret Revheimsvn Menighetshus St.Johannes Høgsfjordgt Menighetshus Menighetssenter Varden menighetssenter Eigersundsgate Menighetshus Eies av Varden ANDRE OBJEKTER St.Petri menighetshus Rektor Steensgt. 7 Bedehus Eies av St.Petri Vassøy kapell Sørstrandveien 40b 1982 Bedehuskapell Privat eie BYGNINGER I GRAVLUNDSDRIFTEN DRIFTSENHET Type bygg Adresse Byggeår Kommentar EIGANES Driftsbygg Steingt Lager/Garasje Steingt. 68 HETLAND Driftsbygning Hetland Storhaugveien /1986 Bårehus Hundvåg Hundvågveien Driftsbygning Hundvåg Hundvågveien Klokketårn Hinna Grannesveien Lagerbygning Hinna Fredrik Quamsgt Driftsbygning Jåttå Jåttåveien LAGÅRD Driftsbygning Lagård Kirkegårdsveien

6 Lagerbygning Lagård Kirkegårdsveien REVHEIM Driftsbygning Revheim Revheimsveien Bårehus Revheim Revheimsveien TJENSVOLL Driftsbygning Tjensvoll Henrik Ibsensgt STAVANGER KREMATORIUM Krematorium driftsanlegg Alexander Kiellandsgt Utvidet GENERELT 31. desember 2012 var det innbyggere i Stavanger. Netto folketilvekst gikk noe opp i 2012 i forhold til Også flytteoverskuddet gikk noe opp. Omkring 18% av byens borgere har innvandrerbakgrunn. Befolkningsøkningen er fortsatt markant og utfordrende både for byen og kirken i byen. Kirken må planlegge i forhold til endringene både når det gjelder virksomheten i den enkelte kirke og for gravplassene. Tilveksten kan variere noe mellom soknene. Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn er større i sentrumsmenighetene en i de ytre bydelene. BEFOLKNINGSENDRINGER FØDTE/DØDE OG INNFLYTTING/UTFLYTTING. Folkemengde per 1. januar Fødte Døde Fødselsoverskudd Endringer i kalenderåret Innflyttinger Utflyttinger Flytteoverskudd Folketilvekst MEDLEMMER 7 av 10 er medlemmer av Den norske kirke i Stavanger. Det må konstateres at høymessen var bedre besøkt i 2011 enn i Kirkebesøket på søndagsgudstjenesten i Stavanger er blant det største i landet. Stavanger Domkirke var best besøkt, men har likevel betydelig færre besøkende enn i I 2011 gikk gjennomsnittsfremmøtet på søndagsgudstjenesten i Stavanger totalt for alle menighetene gått opp fra 132 til 140 i forhold til (145 i 2009). I 2012 er gjennomsnittsbesøket på høymessen falt til 129. Det er et ganske stort fall. Gjennomsnittsfremmøtet når en slår sammen alle typer gudstjenester i alle menighetene gikk også i 2011 opp fra 109 til 122 i forhold til (119 i 2009). For 2012 er gjennomsnittstallet imidlertid falt til 112. Det er en nedgang i antall gjennomførte høymesser i forhold til Det samlede tall på gudstjenester er imidlertid steget i forhold til i (1479 i 2011). Kirkebygget er mer og mer mest i bruk på hverdager. Mange menigheter har ulike kulturarrangementer. Statistikken viser at det ble holdt omtrent 400 arrangementer innenfor konsert- og kulturfeltet i kirkebyggene, som er noe færre enn i De fleste av disse var i menighetens regi. 6

7 Tabell for antall gudstjenester, fremmøte og gjennomsnitt per gudstjeneste 2012 Sønd.gudstj/høymesser sortert etter snitt Alle gudstjenester sortert etter antall arr. Sted Anta l l a rr. Fremmøtte Gj.s ni tt Sted Anta l l a rr Fremmøtte Gj.s ni tt Domkirken ,2 Domkirken ,5 Madlamark ,0 St.Petri ,0 Hinna ,9 Hundvåg ,3 Stokka ,3 Hinna ,7 Gausel ,2 Kampen ,5 Hillevåg ,6 Bekkefaret ,0 Tjensvoll ,3 Vardeneset ,9 Tasta ,2 Hafrsfjord ,2 Bekkefaret ,8 Gausel ,2 Hafrsfjord ,5 Sunde ,7 Vardeneset ,3 Varden ,5 Hundvåg ,2 St.Johannes ,1 Kampen ,6 Tjensvoll ,0 Sunde ,0 Tasta ,1 Varden ,0 Stokka ,5 St.Petri ,2 Madlamark ,4 St.Johannes ,7 Hillevåg ,6 Totalt ,1 Totalt ,9 Tot i ,7 Tot i ,0 Tot. i ,1 Tot. i ,6 Handlings- og økonomiplanen (HØP) Handlings- og økonomiplanen (HØP) for Stavanger kirkelige fellesråd utarbeides med utgangspunkt i strategiske vurderinger. Handlings- og økonomiplanen er fellesrådets forslag til budsjett for kommende år og planer for de kommende 4 år. De mål som er fastsatt i handlings- og økonomiplanene viser i forhold til tidligere perioder et forholdsvis stort behov for investeringsmidler til gravlundsvirksomheten og kirkebygg (nybygg/ombygg/utvidelser). Det er et betydelig etterslep for vedlikehold. For å holde kirkebygg, gravkapeller, driftsbygninger og andre kirkelige bygg i orden, blir det fortsatt nødvendig å intensivere oppmerksomheten om vedlikehold og å sette av tilstrekkelig midler. Beregninger viser at Stavanger kirkelige fellesråd bør ha tilgjengelig minst 6 mill. kroner per år for å kunne ha et forsvarlig vedlikeholdsarbeid. Den samlede bruksflate på bygningene er ca m2. 7

8 De mål som er fastsatt i handlings- og økonomiplanen for perioden 2012 er i det vesentligste fulgt opp. Det er et etterslep vedr rehabiliteringen av Hinna kirke, Revheim kirke og Frue kirke forsinket av ulike årsaker. Hinna og Frue regnes å være ferdige i løpet av I Revheim vil arbeidet reelt først starte i 2013 og gå inn i Innsparingskrav fra Stavanger kommune som tidligere er innført for virksomheten er videreført. I tillegg er det i bevilgningene fra kommunen de fem siste år ikke kompensert for prisstigning på varer og tjenester. Dette merkes nå i større og større grad. Vi har imidlertid hatt merinntekter som har hindret at manglende inndekning for prisstigning har ført til underskudd. Videre har mindre forbruk på lønnsiden vært medvirkende til å hindre at vi samlet sett kommer ut med underskudd. Mindre forbruk på lønnsområdet ved sjukdom og ledighet ser fremdeles ut til å måtte inngå som et av flere bidrag for å unngå innkjøpsstopp eller andre drastiske virkemidler for å kompensere for manglende prisjustering. 3 PROSTIER/MENIGHETER Stavanger har to prostier innenfor kommunegrensene, Stavanger domprosti med 9 menigheter og Ytre Stavanger prosti med 8 menigheter. Flere av menighetene har flere prekesteder enn soknekirken. Alle menighetene driver et omfattende arbeid blant alle aldersgrupper. Menighet Medlemmer pr Innbyggere pr Prosentvis pr Stavanger Dom ,7 63,3 61,3 domprosti Ytre Stavanger prosti: I alt Bekkefaret ,4 75,2 74,2 Hundvåg ,8 77,6 77,3 Kampen ,9 68,5 66,2 St ,5 57,3 55,0 Johannes St. Petri ,4 59,6 57,6 Stokka ,2 80,9 80,4 Tjensvoll ,9 75,4 74,3 Varden ,4 70,5 71,5 Madlamark ,1 79,7 72,0 Gausel ,0 70,7 69,0 Hafrsfjord ,0 77,0 77,7 Hillevåg ,7 68,1 68,4 Hinna ,5 76,0 75,1 Sunde ,2 72,3 71,7 Tasta ,6 76,3 76,3 Vardeneset ,7 79,2 77, ,8 72,2 71,2 4 KIRKENS SERVICETORG Med åpningstid fra oppnår servicetorget et av sine hovedmål, å være tilgjengelig for publikum og brukere. Servicetorgets arbeidsoppgaver består i hovedtrekk av sentralbord og ekspedisjonstjeneste, samt postbehandling. Videre administrative oppgaver knyttet til kirkelige handlinger som dåp og vielser, herunder kirkebokføring og administrative oppgaver knyttet til gravferdsmeldinger og festeforhold. Dessuten bidrar servicetorget i stor grad til økt mulighet for utadrettet menighetsarbeid ved utførelse av utsendinger og annet trykking av foldere og plakater for menighetene. Menighetene er flinke til å bruke servicetorget til dette, og gir positiv tilbakemelding på servicenivået. 8

9 5 PERSONAL/ANSATTE Personalarbeidet i Stavanger kirkelige fellesråd har som verdigrunnlag å legge til rette for menighetenes oppdrag om å vekke og nære det kristelige liv i soknet og for gravlundsvirksomheten - ha fokus på arbeidets egenart. Verdigrunnlaget for personalpolitikken i Stavanger kirkelige fellesråd legger vekt på at Enhver medarbeider skal oppleve å føle seg verdsatt i arbeidet. Den enkelte skal kjenne seg verdifull og kjenne arbeidsglede, og får benytte sin kreativitet, sine evner og sin kunnskap i arbeidet med de oppgaver som skal løses for felles mål. Målsetting for personalarbeidet: Å legge til rette for et mest mulig godt og aktivt arbeide i menighetene i Stavanger, slik at menighetsrådenes planer og vektlegginger blir best mulig fulgt opp Å legge til rette for at ansatte ved gravlundene gis mulighet til godt arbeid og utvikling slik at gravlundsvirksomheten forvaltes slik dens egenart tilsier. Legge til rette for et godt arbeidsmiljø og overvåke arbeidsmiljøet gjennom HMS-tiltak Bidra til opplæring, utvikling og profesjonalitet blant de ansatte Personalarbeidet skal utføres ryddig og rettferdig og all personalbehandling skal foregå etter de lover og regler som gjelder for personalforvaltningen. Yte rådgiving og veiledning, og bidra til at konflikter løses så tidlig som mulig. Bidra til godt samarbeid med prestetjenesten Personalavdelingen har mye av sitt fokus på den daglige drift og i utøvelse av den daglige personalforvalting, personalutvikling og strukturelt HMS-arbeid. Parallelt med de daglige driftsoppgavene, arbeides det med rekruttering og opplæring, og med strukturelle og organisatoriske utviklingsoppgaver. Viktige oppgaver er også saksbehandling for administrasjonsutvalget og arbeidsmiljøutvalget. Omfanget av oppgaver knyttet til personalarbeidet er stort og volumet på arbeidsoppgaver er stadig økende for personalavdelingen. Systematisk arbeid med helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) Systematisk HMS-arbeid har hatt høyt fokus også i 2012, hvor oppfølging av sykefraværet og vernearbeidet har hatt prioritet. Virksomhetens HMS-arbeid er blitt lagt merke til utenfor fellesrådet og blir tatt fram som eksempel for andre fellesråd og virksomheter. Det utarbeides en årlig HMS-plan med en rekke konkrete tiltak som skal følges opp gjennom året. Opplæring og fokus på forbedring av rutiner er sentralt i planen. Vernearbeidet vektlegges gjennom den systematiske overvåking av arbeidsmiljøet gjennom fysiske og psykososiale vernerunder, arbeidsmiljøkartlegging. Systematisk oppfølging av vaksinasjonsprogrammet for alle medarbeiderne ved gravlundene når det gjelder hepatitt B-vaksine og vaksiner mot difteri, stivkrampe og poliomyelitt er et av tiltakene som vektlegges. Prosjekt for å forebygge belastningsskader ved gravlundene er et annet tiltak i planen og er startet opp i Innføring av nettbasert personal- og HMS-håndbok er også innført i Systematisk overvåking av arbeidsmiljøet Det gjennomføres systematisk kartlegging av arbeidsmiljøet for alle ansatte ved menigheter og gravlunder over en toårs periode. Etter vedtak i AMU blir kartleggingen gjennomført for en enhet om gangen ved at medarbeiderne først svarte på kartleggingsskjema og hvor enhetens samlede resultat gjennomgås i en felles karteleggingssamtale i enhetene. Denne metoden for systematisk overvåking av arbeidsmiljøet er blitt et flaggskip i HMS-arbeidet i Stavanger kirkelige fellesråd, og metoden er blitt interessant for andre fellesråd, som ønsker å lære og benytte metodikken. Utover kartlegging av arbeidsmiljøet, er målsettingen å bidra til å skape et miljø i stabene hvor det skal være greit å ta opp samarbeid som ikke fungerer. Samtidig ansvarliggjøres den enkelte medarbeider gjennom å påpeke at alle har ansvar for først å ta opp det som skurrer med den det gjelder før en går videre med saken. Videre settes det fokus på medarbeidernes medvirkningsplikt i det å bidra til et godt arbeidsmiljø. Kartleggingen innbefatter fellesrådsansatte, statsansatte prester og menighetsansatte. Det lokale verneombudet for fellesrådsansatte og for prestene deltar, sammen med rådgiver for bedriftshelsetjenesten, prosten og personalsjefen. Samarbeidet med prostene er et viktig ledd i oppfølgingsarbeidet. Det at begge arbeidsgiverlinjene er representert i kartleggingssamtalene oppfattes som en styrke for prosessen. Etter Avtale om samordning av arbeidsmiljøet (jf 9

10 AML 4) med Stavanger bispedømmeråd, er arbeidsmiljøkartleggingen avtalt med bispedømmerådet før en gikk i gang. Personalsjefen er ansvarlig for kartleggingen. Medarbeiderne er positive til denne systematiske overvåking av arbeidsmiljøet, og deltar aktivt i kartleggingen med engasjement og gode dialoger i de enkelte staber. Dette legger til rette for at det blir lettere får ta tak i problemstillinger på et tidlig stadium. Sykefraværsoppfølging Sykefraværsprosenten i Stavanger kirkelige fellesråd er 4,8 %, mens sykefraværsprosenten på landsbasis er 6.6 %. NAV har innført krav og regler for oppfølging av sykefraværet, og fellesrådet har rutiner for sykefraværsoppfølging. Fellesrådet er IA-virksomhet, og i sykefraværsmålsettingen heter det blant annet at en skal ha fokus på arbeidsrelatert og ikke-arbeidsrelatert sykefravær, og følge opp slik at den sykemeldte kommer raskest mulig tilbake i arbeid. Målsettingen inneholder også videreføring av fellesrådets seniorpolitikk, og av arbeidet med å bidra til å bevirke arbeidsplasser i NAV-systemet. I sykefraværsoppfølgingen utarbeides det individuelle oppfølgingsplaner med hver enkelt arbeidstaker som er sykemeldt utover 4 uker, det gjennomføres dialogmøter i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og en forsøker å legge forholdene til rette for at medarbeidere skal kunne komme tilbake i arbeid på en god måte så tidlig som mulig. Samarbeidet med Stavanger bedriftshelsetjeneste og med IA-tjenesten (NAVs tjeneste for inkluderende arbeidsliv) er svært nyttig i arbeidet med sykefraværsoppfølgingen. Samarbeid med bedriftshelsetjenesten Fellesrådet har avtale med Stavanger Bedriftshelsetjeneste, hvor vi har vår egen kontaktperson/rådgiver. Bedriftshelsetjenesten deltar fast i møtene i Arbeidsmiljøutvalget og i arbeidsmiljøkartleggingen. Bedriftshelsetjenesten har i 2012 utført kartlegginger, undersøkelser og risikovurderinger, og bistått med Sykefraværsarbeid, dialogmøter Helseundersøkelser Bistand ved vernerunder og arbeidsmiljøkartlegging Vaksinasjonsprogram for gravlundsansatte Ergonomi tilrettelegging av arbeidsplasser Opplæring og undervisning Konflikthåndtering Gravlundsprosjektet Forebygging av slitasjeskader Rådgiving og bistand i konkrete saker Bedriftshelsetjenesten er viktig drahjelp i utviklingen av det systemiske HMS-arbeidet, i opplæring og i oppfølgingen av sykemeldte. Rekruttering Det er som alltid noe turnover og utskifting blant ansatte, slik også i Det var 16 tilsettinger. Turnover har bakgrunn i at medarbeidere slutter eller i omrokkeringer der en søker tilsetting i andre enheter i virksomheten. I gravlundsektoren var det relativt liten turnover med 5 tilsettinger i Det har også vært noe turnover både ved gravlundene og menighetene på grunn av langtidssykemeldinger eller barselpermisjon, noe som har medført at noen enheter har hatt en opplevelse av ustabilitet i personalgruppen. Når det gjelder rekruttering, kan det sies at ved faste ansettelser har en lykkes i å få tilsatt godt kvalifiserte medarbeidere i de stillingene som har vært utlyst. Et unntak her er Gausel menighet, hvor kateketstillingen måtte utlyses mange ganger før en fikk kvalifiserte søkere. Det er noe større utfordringer å dekke inn vikariater. Men også her har en lyktes i å få gode arbeidstakere til stillingene, ikke minst takket være at daglige ledere gjør et godt headhuntingsarbeide i tillegg til stillingsutlysningene. Menigheter I Hillevåg og Hinna menigheter har det vært tilsetting av daglige ledere. Ny kirketjener startet opp i Domkirken og i Sunde ble det tilsatt ny kantor i 50 % stilling. To menigheter rekrutterte trosopplæringsmedarbeidere i 2012, dette 10

11 var Hillevåg menighet med 100 % stilling og Hafrsfjord menighet med 50 % stilling. Tasta og Tjensvoll menigheter hadde tilsetting av diakon i hhv 75 % og 50 % stillinger. Gravlundene Ved gravlundene har også det vært lite turnover i Dette er rekruttering av ny driftsleder ved Hetland gravlund, nestleder ved Krematoriet og Revheim, fagarbeidere ved Lagård og Eiganes gravlunder. Ved kirkevergekontoret ble det tilsatt ny gravlundssjef. Etter interne omrokkeringer ble det omgjort ressurser til ITkonsulentstilling, og det ble så tilsatt ny personalkonsulent i 50 % stilling. Trosopplæring Ytre Stavanger prosti fikk trosopplæringsmidler fra Staten i 2010, hvor tildelingen skjedde etter normtall basert på antall døpte mellom 0 og 18 år i den enkelte menighet i prostiet. Dermed ble det kun de største menighetene som Gausel og Hinna som fikk tilnærmet et helt årsverk, mens de mindre menighetene fikk tildeling som utløste rundt 50 % stilling. De fleste av menighetene som fikk liten tildeling plusset på med innsamlede midler for å understøtte trosopplæringsarbeidet eller øke stillingsstørrelser. Tildelingen av trosopplæringsmidler har gitt positive ringvirkninger med større aktivitet og større fokus på trosopplæringsarbeidet i menighetene. De nye trosopplæringsstillingene har nå etter hvert funnet sin form, og et stort arbeid er på gang med å utvikle tiltak og å utarbeide trosopplæringsplaner. Seniorpolitikk Fellesrådet har etablert seniorpolitiske tiltak for medarbeidere mellom 62 og 67 år. Målsettingen med seniorpolitikken skal være å motivere seniorer til å stå i arbeidet og utsette å pensjonere seg med AFP. I tillegg skal seniorpolitikken bidra til at senior-arbeidstakere opplever seg ønsket og verdsatt i vår virksomhet. Seniorpolitikken består av Individuell seniorsamtale hvor senioravtale inngås Seniorvederlag Tilretteleggingstilskudd, med fokus på tilrettelegging av arbeidssituasjonen, opplæring og lignende eller Muligheter for 10 fridager i løpet av avtaleåret (for 100 % stilling), I 2012 har fellesrådet hatt 14 seniorer mellom år (12 årsverk), hvor 8 medarbeidere har inngått senioravtale og 3 senior- medarbeidere har sluttet dette året. Tilretteleggingstilskuddet er benyttet i større grad enn tidligere siden det ble tilrettelagt for en månedlig seniordag. Det er et bestemt inntrykk at senioravtalen med seniorvederlag og tilretteleggingstilskudd er positive insitament for de som ønsker å stå lenger i arbeid. Derimot har vi fra tidligere år erfart at når en medarbeider i lang tid har sett fram til pensjon og er fast bestemt på å gå av med AFP, slutter vedkommende - selv med tilbud om senioravtale. Totalt sett er tilbakemeldingene på fellesrådets seniorpolitikk fra de ansatte svært positive, og arbeidsgivers seniorpolitikk viser en holdning til seniorene som gir positive ringvirkninger i virksomheten. Målet er at seniortiltakene skal virke positivt inn når en arbeidstaker vurderer om han eller hun skal stå videre i arbeid eller pensjonere seg. Seniorvederlaget og tilretteleggingsmuligheter bidrar positivt for eldre arbeidstakere som ønsker å stå i jobb, men har liten innvirkning på beslutningen for en medarbeider som er fast bestemt på å gå av med pensjon. Opplæring Noe av det sentrale i opplæringsarbeidet i 2012 har vært lederutviklings og opplæringsprogram for daglige ledere i samarbeid med fellesrådene i Sandnes, Sola og Randaberg. Programmet gikk og 2 år og ble avsluttet våren Både eksterne og interne forelesere ble benyttet. Opplegget var kombinert med veiledningsgrupper. Programmet er bredt sammensatt med opplæring i økonomi, saksbehandling, lov- og avtaleverk, sammen med mer utviklingsrelaterte tema som setter fokus på lederrollen. I opplæringsarbeidet for øvrig så legges det så langt som mulig til rette for tildeling av kursmidler slik at alle yrkesgrupper blir tilgodesett ut fra de behov som meldes. I hovedsak er dette kurs til faglig oppdatering. Vi har også dette året hatt medarbeidere som deltar i grupper med arbeidsveiledning (ABV) i regi av Stavanger Bispedømme. 11

12 Fellesrådet innvilger økonomisk støtte til ansatte som gjennomfører etterutdanning. I 2012 var det 1 medarbeider som deltok i etterutdanning med lederutdanning i regi av Kirkens Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon og 1 medarbeider som startet mellomfagsstudium i verdibasert ledelse ved Diakonhjemmet. 1 medarbeider gjennomfører studium for trosopplærere ved Misjonshøgskolen og 1 medarbeider har gjennomført høyskolestudier som ledd i godkjenning etter krav i tjenesteordningene. Flere ansatte ved gravlundene har tatt spesifikke sertifikater og introduksjonskurs for nyansatte ved gravlundene. Det har vært gjennomført fagdager for gravlundsansatte, og medarbeidere ved gravlundene har deltatt på seminar om kirkegårdsarbeid. Gravlundsansatte gjennomførte sammen med medarbeidere fra kirkevegekontoret, fagtur til Berlin våren 2012 med besøk på flere gravlunder og på jødekirkegård. Turen var delfinansiert med egenandel. Velferd I pakt med innarbeidet tradisjon, arrangerte fellesrådet julebord i desember for ansatte og pensjonister på Hotell Atlantic. Tilstelningen hadde god oppslutning og fellesrådet fikk mange positive tilbakemeldinger i etterkant. Arrangementet er etablert som en julemarkering for alle ansatte både ved gravlundene og i menighetene og er en forventet markering blant fellesrådets ansatte, menighetsansatte, prester og fellesrådets pensjonister, som en god tradisjon. Kunstforeningen for fellesrådsansatte avsluttet en 3-årsperode i 2012, og det var dermed både A og B trekning med flott og variert kunst til utlodning blant medlemmene i kunstforeningen. Styret i kunstforeningen inviterte også til atelier-besøk hos kunstmaler Stanley Stornes i Sandnes, hvor Stornes fortalte om sin kunst og demonstrerte hvordan han arbeidet. Generelt De ansatte må berømmes for god arbeidsinnsats også i Mye godt arbeid utføres av ansatte ved gravlundene og i menighetene. Det er stort engasjement blant arbeidstakerne i virksomheten, og det utføres mye godt arbeid både i menigheter, ved gravlunder og ved kirkevergekontoret. Oversikt over arbeidstakere i Stavanger kirkelige fellesråd pr (Oversikten inneholder alle som er ansatt og hvor stor stilling de har, inkl. de som er i permisjon og i ordninger hjemlet i arbeidsmiljøloven. Den er ikke en samlet oversikt over antall årsverk i virksomheten.) Kontor/gravlund Stillingsbetegnelse Stillingsinnehaver Merknader Stillings hjemler Kirkevergens kontor Servicetorget Kirkeverge Thorstvedt, Svein Inge 100 % Gravlundsjef Skrede, Per Øyvind 100 % Personalsjef Rosenberg, Unn 100 % Økonomisjef Mossige, Arne Sigurd 100 % Bygg- og anleggssjef Kauf, Jan Henrik 100 % Konsulent Brekke, Helen 80 % Konsulent Hoang, Thi Truc 100 % Konsulent Lura, Marit (Perm. 20 %) 100 % Konsulent Svelland, Harald 100 % Konsulent Stokke, Margreta Vik 50 % It-konsulent Idsøe, Espen 100 % Driftsoperatør Dale, Kjell 100 % Servicetorgleder Hellestøl, Ellinor (Perm. 20 %) 100 % Konsulent Ørke, Berit (Perm. 10 %) 100 % Konsulent Kallestad, Sissel F. 60 % Konsulent Hoelgaard, Elin (+Vik. Ørke 10% + vakanse) 40 % Konsulent Konstali, Randi 100 % Sekretær Toril K. Røgenes 80 % Felles Kantor, begravelsesspill Bols, Tore 30 % Domkirken menighet Daglig leder Dykesteen, Randi 100 % Diakon Thaule, Inger Liv 100 % Domkantor Kjetilstad, Oddgeir 100 % 12

13 Domkantor Sarajishvili, Ivan (Perm. 70%) 100 % Domkantor Miller, Timothy (Vik. for Sarajishvili) 60 % Kirketjener Meling, Håkon 100 % Tilrettelegger Furuly, Einar 50 % Kirkevakt Kyvik, Benedikte (+65% i St. Petri) 35 % St. Johannes menighet Daglig leder Noddeland, Gjerulf 75 % Diakon Tjemsland, Eva 75 % Kantor Hansen, Edgar 100 % Kirketjener Olsen, Linda 41 % Vaktmester Fagralon, Niels 40 % St. Petri menighet Daglig leder Leidland, Bjørg 75 % Diakon Bertelsen, Tine 100 % Kantor Vikøren, Vidar 100 % Kirketjener/vaktmester Wathne, Kåre 60 % Trosopplæring Fasseland, Ragnhild (Vik.) 100 % Tilrettelegger Furuly, Einar 50 % Bekkefaret menighet Daglig leder Lende, Sigurd Olav 75 % Kantor Karpisova, Beena 50 % Vaktmester Wathne, Kåre 40 % Menighetssekretær Smith-Øvland, Arnhild 80 % Kirketjener Bekkefaret Y,s men (Dugnad) 15 % Hinna menighet Daglig leder Stokke, Margreta Vik (50%, resten vakant) 100 % Kateket Melangen, Kirsti 100 % Trosopplæring Eikrem, Geir 100 % Diakon Andersen, Gunhild 100 % Kantor Jordheim, Anne 100 % Vaktmester Johannessen, Torbjørn 40 % Kirketjener Dugnad 15,5 % Menighetsarbeider Inger Hammersmark 30 % Tjensvoll menighet Daglig leder Rasmussen, Else (Perm. 10%) 100 % Diakonimedarbeider Falch, Torill (Perm.) 50 % Diakonimedarbeider Kristiansen, Lena 50 % Kantor Seibt, Synnøve 100 % Kirketjener/vaktmester Haify, Nemir 60 % Hillevåg menighet Daglig leder Myklatun, Solveig 100 % Diakon Aadnøy, Oddbjørg Byberg 100 % Trosopplæring Hodne, Silje 100 % Kantor Hadland, Terje 100 % Kirketjener/vaktmester Nguyen, Thanh Dahn 60 % Kampen menighet Daglig leder Hellebust, Ole 75 % Kantor Steinnes, Kåre 100 % Kirketjener Hellebust, Ole 25 % Kirketjener Schmidt Johannesen, Ivar (+7 % Vik. i Domkirken) 43 % Diakonimedarbeider Vakant 30 % Hundvåg menighet Daglig leder Bryngelsson, Solveig 100 % Kantor Bols, Tore 70 % (Sola, Ingunn i 20%) 100 % Kateket Turid M. Rabenorolahy (Perm.) 100 % Menighetspedagog Våge, Silje (Vik. Rabenorolahy) 100 % Kirketjener/vaktmester Åreskjold, Morten 100 % Menighetsarbeider Ishak, Rafaat 45 % Diakonimedarbeider Torsteinbø, Mariann 50 % Organist, Vassøy Bols, Tore (Perm.) 20 % Kirketj. Vassøy Dugnad 6 % Renh. Hundvåg Henriksen, Marie 9,33 % Tasta menighet Daglig leder Helgeland, Turid 100 % Kantor Wegemo, Lena 40 % Kateket Hellang, Ingrid (Perm. 10%) 100 % Trosopplæring Marthinsen, Ine Linn (Vik. Hellang 10%) 90 % 13

14 Vaktmester Bøe, Jan Petter (Perm. 20%) 40 % Diakon Hanssen, Wigdis 75 % Kirketjener Vakant 15 % Madlamark menighet Daglig leder Sørlie, Berit Håland 100 % Kantor Sellevold, Knut 100 % Kateket Halås, Jan Steinar 100 % Vaktmester Nguyen Thanh Danh 40 % Trosopplæring Baltzersen, Jane B. 100 % Kirketjener Vakanse pr % Sunde menighet Daglig leder Brunstad, Helge 100 % Diakon Dyrstad, Kristin H. (Perm. 50%) 100 % Diakonimedarbeider Flaa, Anne Lise (Vik. Dyrstad) 50 % Trosopplæring Tangen, Margot 100 % Kantor Eikaas, Baard 50 % Menighetsarbeider Ascard, Kristin 20 % Kirketjener/vaktmester Pedersen, Astrid H. 60 % Hafrsfjord menighet Daglig leder Åreskjold, Ragna 75 % Kantor Kolos, Vit 100 % Kateket Vestøl, Grete S. 100 % Kirketjener Knut Amdal 20 % Vaktmester Pedersen, Astrid H. 40 % Menighetsarbeider Ascard, Kristin 21 % Renholder Slaattebræk Dagny M 40 % Stokka menighet Daglig leder Eikill, Anne Synnøve E. 100 % Menighetsarbeider Hodne, Unni T. 20 % Kantor Tjøstheim, Lars Inge 100 % Kirketjener Semhairy, Bann 14,08 % Vaktmester Haify, Nemir 40 % Varden menighet Daglig leder Kari W. Motland 90 % Diakon Tyvand, Brit R. M. (Vik. Noddeland 25%) 75 % Kantor Flatebø, Kristina 50 % Kirketjener/vaktmester Fagralon, Niels 60 % Gausel menighet Daglig leder Våge, Eli T. 100 % Kantor Monsen, Ernst 50 % Kateket Vakant 100 % Menighetspedagog Eidem, Live Egeland (Vik. kateket) 50 % Menighetspedagog Clausen, Brit Høien (Vik. kateket) 20 % Kirketjener/vaktmester Johannessen, Torbjørn 50 % Diakon Kindervaag, Solveig (Perm.) 30 % Diakonimedarbeider Svendsen, Sissel Ranveig (Vik. Kindervaag) 30 % Menighetspedagog Bakke, Anne May H. 100 % Vardeneset menighet Daglig leder Netland, Bente S (Perm.) 100 % Daglig leder Furfjord, Lill Inger (Vik. Netland) 80 % Diakon Høllesli, Åshild 100 % Kantor Berg, Ingrid E. 100 % Kirketjener/vaktmester Bøe, Jan Petter (Perm. 30%) 60 % Kateket Vidnes, Cathrine P. 50 % Programprodusent Håmsø, Andreas B. 100 % Trosopplæring (leder) Vidnes, Cathrine P. 50 % Organist, Austre Åmøy Bols Tore (Perm. Ola Ohm 10,67%) 20 % Renholder, Austre Åmøy Narin, Natthawut 8 % Eiganes gravlund Driftsleder Lunde, Jan Arild 100 % Fagarbeider/nestleder Jåtun, Kjell Helge 100 % Fagarbeider Østerhus, Olav 100 % Fagarbeider Samuelsen, Siri 100 % Arbeider Tjøstheim, Jan Chr. 100 % Arbeider Høysæter, Tone (Perm. 40%) 100 % Tjensvoll gravlund Driftsleder Pedersen, Hedly 100 % Fagarbeider Malmin, John M. 100 % 14

15 Fagarbeider Østebø, Steinar 100 % Arbeider Amland, Konrad 100 % Revheim gravlund Driftsleder Sola, Odd Kjetil 100 % Fagarbeider Sola, Arnstein K. 100 % Gravemaskinkjører Flikke, Bjørn 100 % Fagarbeider/nestleder Hinna, Per 100 % Lagård gravlund Driftsleder Børresen, Trond 100 % Fagarbeider Bui Van Loc 100 % Fagarbeider/nestleder Varhaug, Mari 100 % Fagarbeider Hansen, John Reidar 100 % Fagarbeider Korneliussen, Arvid 100 % Renholder Børresen, Heidi 37,23 % Hetland gravlund Driftsleder Bersagel, Svein 100 % Fagarbeider/nestleder Vakant (Salte) 100 % Arbeider Sola, Inga 100 % Arbeider Salte, Ommund Magne 100 % Arbeider Amaliksen, Kjell (Vik. Salte) 100 % Arbeider Aukland, Ann Brigitte 100 % Krematoriet Driftsleder Børve, Lasse 100 % Nestleder Kyle, Odd- Terje 100 % 6 FORHOLDET TIL STAVANGER KOMMUNE Forholdet til Stavanger kommune er regulert i hovedsak av kirkelovens 15 som beskriver kommunens økonomiske ansvar for kirkebudsjettet. Det er laget avtaler om hvordan samhandlingen skal i et avtaleverk fra 1996/97. Ordningen fordrer god kommunikasjon mellom kommunens virksomhet og kirkens virksomhet. Det er lagt opp til møtepunkter på ulike nivå, politisk ledelse i kommunen møter fellesrådets politiske ledelse, administrasjonen i kommunen på ulike nivå møter fellesrådets administrasjon. De tre praktiske områdene vi samhandler mest i forhold til er kirkebyggforvaltningen, gravlundsforvaltningen og IKT. Også på andre områder møtes vi på fra tid til annen. Kirkebygg og gravlund utløser fra tid til annen saker som behandles i kommunens organer. Stavanger kirkelige fellesråd opplever at det er et godt klima mellom kommune og kirke. Det er vilje til å finne løsninger. Stavanger kommune yter betydelige tjenester til kirkelig fellesråd. Frem til og med 1996 ivaretok kommunestyret den rollen som kirkelig fellesråd i dag har. Kunnskapen om den kirkelige forvaltning fantes i stor grad både i kommunestyre og administrasjon. Ettersom årene går er det nok merkbart at denne kunnskapen blir mindre når sentrale personer i politikken og administrasjonen slutter kommunens tjeneste. Dersom de gode samarbeidsrelasjonene skal fortsette er det viktig at kunnskapen om kommunens rolle og forhold til den kirkelige virksomheten holdes ved like. Stavanger eiendom Fellesrådet har samarbeid med Stavanger Eiendom når det gjelder prosjekter knyttet til bygninger. Stavanger Eiendom ivaretar prosjektledelsen på vegne av tiltakshaver. Bevilgede prosjektmidler overføres internt i kommunen til Stavanger Eiendom som også fører byggeregnskapet. Fase 2 i rehabiliteringen av Frue kirke ble prosjektert i Disse arbeidene er en videreføring av arbeidene fra De omfatter brannsikring m/sprinkler-anlegg, toalett i bygget, elektrisk anlegg og rehabilitering av bygningsmessige deler som måtte utsettes fra fase 1. Arbeidene er i skrivende stund (mai 2013) gjennomført. 15

16 Rehabiliteringen av Hinna kirke startet i Det ble avdekket et omfang som gikk ut over den bevilgede ramme. Prosjektet ble stoppet og bygget så halvferdig ut. Arbeiderne forlot kirken uferdig. Etter medieoppslag og politisk kontakt ble det lagt nye rammer ved tilleggsbevilgninger og nye planer for fullføring. Dette starter i Rehabiliteringen av Revheim kirke er blitt utsatt flere ganger. Planene er blitt omarbeidet for å tilpasses de økonomiske rammene. En har også bestemt seg for å gjøre færre endringer i bygget i forhold til de første planene, blant annet av bevaringsmessige hensyn. Planene er nå klare. De endrede planene blir behandlet i de kommunale organer i Av hensyn til de planlagte vielsene i kirken vil oppstart bli først når sommersesongen er over. Det er en utfordring å rehabilitere eldre bygninger som ofte er særlig slitte og dårlig fulgt opp. En særskilt utfordring utgjør de verneverdige byggene. I praksis er det tilnærmet umulig å avdekke alle skadeforhold og endringsbehov ved en vanlig tilstandsrapport. Prosjektene har nesten alltid vist seg å være mer omfattende enn forutsatt etter at prosjekteringen er kommet i gang. Estimatet er fastsatt etter beste skjønn innenfor en antatt kostnadsramme. Det er lagt inn buffer for uforutsette kostnader. Når disse rammene likevel ikke holder og overskridelsen i forhold til bevilgning blir uforholdsmessig stor, avsluttes prosjektene. Flere viktige ting kan være ugjort. Et nytt prosjekt blir etablert for å legge grunnlag for ny bevilgning. Denne situasjonen gjelder både Frue kirke og Hinna kirke. Denne problematikken skaper problemer for bruken av bygningene og er noe det må arbeides videre med i forhold til Stavanger kommune og Stavanger Eiendom. Stavanger Eiendom har på grunn av sin situasjon dessverre hatt begrenset kapasitet når det gjelder å bistå i vårt forhåndsarbeid ved forberedelse av investeringsbudsjettet. Dette blir da også en utfordring for oss. Vi har for øvrig god dialog med prosjektlederne Stavanger Eiendom, men med til dels betydelige utfordringer på det økonomiske plan. Kirkebyggene er spesielle i den forstand at de er unike bygg med en spesiell funksjon og rolle og har en spesiell oppmerksomhet i lokalmiljøet. Særlig utfordringer ligger på estetikk og utforming. I Hinna kirke var det publikum og medlemmer av bydelsutvalget som reagerte kraftig på manglende ferdigstilling og brakte saken til media. Erfaringen er at forhåndsarbeidet knyttet til forslag til investeringsbudsjett er endret for å sikre at omfang og kostander er så oppdatert som mulig. IT Stavanger kirkelige fellesråd ved menighetskontorene, gravlundsenhetene og kirkevergekontoret er knyttet til IKT systemet til Stavanger kommune ved en tjenesteytingsavtale. Stavanger kommune sørger for etablering og drift av de nødvendige linjer til enhetene. Virksomheten får den nødvendige driftshjelp og brukerstøtte til systemene. Det er avtale om kjøp av maskinvare. Av sikkerhetsmessige grunner er det ikke tillatt å bruke annen maskinvare på det interne kommunenettet enn den som er godkjent og satt opp av IT-avdelingen. Samarbeidet med IT-avdelingen i Stavanger kommune fungerer utmerket. Arbeidene med å etablere et sentralt kirkelig nettverk fortsatte i 2012, men stoppet opp på grunn av manglende statlige bevilgninger. Ambisjonen er på sikt å opprette et selvstendig kirkelig IKT-system hvor den kirkelige virksomheten samlet er med. Stavanger kirkelige fellesråd må vurdere tilslutning til dette nettverket når utredningsarbeidet er ferdig. Drift Kommunens bevilgninger i 2012 dekker ikke ønskede behov. Det gjelder på flere områder, men særlig byggvedlikehold. Viktige behov, gjerne knyttet til krav fra regelverk, kan ikke kan dekkes på kortere sikt. Når det gjelder bemanning, er det fortsatt udekkede behov. Dette vil nok komme fram i fremtidige forespørsler til kommunen i forbindelse med budsjettforslagene. De enkelte lokale menighetene tar stort økonomisk ansvar, også på områder som fellesrådet mener i større grad skulle vært dekket ved kommunale midler. Det er i kirkeloven en forpliktelse innenfor diakoni, kirkelig undervisning og kirkemusikk. Det er særlig på disse virksomhetsområdene vi mener at Stavanger kommune skulle dekket en større andel. 16

17 De kirkelige eiendommene overføring av hjemlene. Det må også bemerkes at hjemlene for de kirkelige eiendommene fremdeles ikke er rettet til fellesrådet i grunnboken slik det er forutsatt. Arbeidet med hjemmels-rettingen fikk ny giv høsten Dette vil være en komplisert prosess når det gjelder enkelte av byggene. Prosessen stoppet opp i 2010 og er fortsatt ikke tatt opp. Dette er svært uheldig. Budsjettarbeid Stavanger kirkelige fellesråd skal etter loven hvert år legge fram forslag til budsjett både når det gjelder investeringsbehov og til drift. Dette innarbeides i kommunens handlings- og økonomiplan for de kommende 4 år. Samspillet med kommunen innebærer at budsjettforslaget følges opp med dialog med kommunens administrasjon og med det politiske nivå. Dette er gjensidig åpne drøftinger. Fellesrådets økonomiske rammer og bevilgninger til investeringer vedtas i kommunestyrets budsjettmøte i begynnelsen av desember. I 2012 ble det nok en gang ikke vedtatt planer for investeringer for kirken ut over kommende budsjettår med unntak av forhold knyttet til Domkirken. Dette forholdet gjør det svært vanskelig for fellesrådet å legge langsiktige og forutsigbare planer for arbeidet. Dette forholdet er tatt opp i drøfting med ordfører og rådmann. Stavanger kirkelige fellesråd utarbeider hvert år et omfattende og informativt budsjettforslag. Vår erfaring er at dette dokumentet ikke kommer kommunens politikere i hende. Vi er blitt gjort kjent med fra vår paraplyorganisasjon Kirkelig Arbeidsgiver og interesseorganisasjon (KA) at det er lovgivers intensjon at fellesrådets budsjettforslag skal følge med som en informasjon. Vi håper at den praksis kan innføres også i Stavanger. 7 BYGG OG ANLEGG Stavanger kirkelige fellesråd er når det gjelder bygg organisert med en bygg- og anleggssjef, en driftsoperatør og 9 vaktmestre i kirkene. De ansatte ved gravlundsenhetene deltar også i en viss grad i bygningsvedlikeholdet på gravlundene. Bygg- og anleggssjefen har ansvar for planlegging og gjennomføring av tiltak knyttet til drift og vedlikehold i forhold til budsjett. Tiltak knyttet til investeringsmidler prosjekteres for det meste av Stavanger Eiendom. Bygg- og anleggssjefen representerer og følger disse tiltakene opp på vegne av fellesrådet. Bygg- og anleggssjefen er sentral i forarbeidene til drifts- og investeringsbudsjett. Investeringsprosjekt/Vedlikehold Investeringsbehov fremmes i årlig budsjettforslag til kommunen. Vedtatte investeringsprosjekt blir lagt inn i kommunens handlings & økonomiplan (HØP). Enkelte av de mindre prosjektene blir gjennomført i Fellesrådets egen regi. Større byggeprosjekt blir gjennomført av Stavanger kommune ved Stavanger Eiendom. Midler til vedlikehold er fortsatt for lavt i forhold til referansenivå for tilnærmelsesvis tilsvarende bygg. Manglende kontinuerlig vedlikehold over mange 10-år har medført en forringelse av tilstandsgraden. Flere bygninger fremstår som slitte og har tekniske mangler. Dette er blitt påpekt i budsjettprosessene over flere år. Manglende midler til vedlikehold vil over tid medvirke til at reparasjonene går over til større og mer kostnadskrevende vedlikehold/reparasjoner. I 2012 var volumet avsatt til vedlikehold 3,3 mill. kr. Av disse brukes snaut 1 mill til faste avtaler for tilsyns- og servicekostnader. Midlene for øvrig brukes til vedlikehold, reparasjoner og mindre utviklingsbehov i bygningene. Vedlikeholdet er organisert med faste leverandøravtaler for service på svakstrøm, sterkstrøm, brannslokkingsutstyr, klokker/ur, heis, vask og skadedyrbekjempelse med mer. Byggsjefen har gjennomført den årlige tilstandskontrollen sammen med driftsoperatøren, vaktmestre og daglig ledere.. Videre er det meldt inn behov fra menighetene. Slik er behov fanget opp når det gjelder bygg, inventar og løsøre. Akutte behov som oppstår i løpet av året meldes inn fortløpende. På bakgrunn av rapporter og innmeldinger er det satt opp prioriteringsrekkefølge på tiltak. Vedlikeholdstiltak iverksettes dels med egne kirketjenere/vaktmestre og dels med innleide firma. Når det gjelder drift og vedlikehold av kirker og kapell er gjeldende prioritering av tiltak videreført. Prioriteringen er: 17

18 1. Helse, miljø og sikkerhet (herunder alarmanlegg, vaktselskap) 2. Stoppe lekkasjer utenifra 3. Vannskader inne i bygget 4. Brannsikring 5. Tekniske installasjoner Driftsoperatør/Vaktmestre: Funksjonen som driftsoperatør er nå godt etablert og fungerer etter hensikten. Driftsoperatøren har base på Hetland driftsbygning. En av vaktmestrene er i tillegg frigjort i 40% av sin stilling for å bistå som driftsoperatør Vaktmestrene er periodevis med å gjennomføre vedlikeholdstiltakene sammen med driftsoperatøren. Flere av vaktmestrene har fagbrev innenfor byggfag. Disse trekkes inn i vedlikeholdsarbeid som ligger innenfor deres fag. Det er laget et avløsingssystem slik at en vikarierer for hverandre når en deltar i arbeider i et annet bygg. Akutte behov Det avdekket noen ganger alvorlige skader i kirkebygg eller driftsbygg. Skadene skyldes ofte feil konstruksjon og dårlig utført håndverk. Reparasjon av skadene er iverksatt og har på grunn av skadenes karakter pågått i lengre tid. I 2010 ble det avdekket skader i Madlamark kirke. Utbedringen av disse fortsatte i 2011 og 2012 og er nå på det nærmeste fullført. Dataverktøy Det er behov for bedre samlet oversikt over avvik og reparasjonsbehov i kirkebygningene og en god styring av de faste pålagte kontrollene innenfor brann og HMS. Brannvesenet har pålagt oss å kunne rapportere samlet at vi overvåker og følger opp kontrollene etter brannboka. Vi har inngått avtale med COWI as om bruken av dataverktøyet Synkarion. Det er et verktøy for styring av kontroller og et planleggingsverktøy for håndtering av avvik både innenfor brann og byggdrift. Implementering av dataprogrammet vil foregå i hele Oslo kirkelige fellesråd bruker samme programvaren. INVESTERINGSPROSJEKT BYGG 2012 Rehabilitering Frue kirke Rehabilitering ble startet opp i Prosjektet er blitt svært mye mer tidkrevende enn planlagt. Under arbeidet ble mer omfattende skader en forutsatt avdekket. Arbeidene med kirken fortsetter inn i 2013 (Se ovenfor) Rehabilitering Hinna kirke Mesteparten av 2010 og 11 gikk med til planlegging og prosjektering av tiltakene i bygget. Arbeidene pågikk i 2012, men ble stoppet senhøstes på grunn av manglende budsjettramme. Oppstart av restarbeidene utsettes til

19 Rehabilitering Revheim kirke Prosjekteringen av rehabilitering startet i Det har vært et omfattende arbeid. Det var planen å starte på rehabiliteringen i Det er ikke startet arbeider på bygget i Oppstart blir høsten STAVANGER DOMKIRKE OG BISPEKAPELLET Domkirkeutvalget forestår restaurering og vedlikehold av Domkirken og Bispekapellet for de midler som fellesrådet stiller til disposisjon. Utvalgets medlemmer er oppnevnt av fellesrådet. Midlene som utvalget forvalter er i hovedsak bevilgninger fra Stavanger kommune. I 2012 bevilget Stavanger kommune den faste posten på kr 1 million. I 2010 ble det bestilt en omfattende tilstandsanalyse av domkirke-bygget. Analysen ble utført av Rambøll as etter en tilbudsrunde. Hoveddelen av analysen ble levert i 2010, mens klimadelen ble levert i mai Analysen viser at bygget generelt er i ganske god stand. Det er likevel mindre utfordringer knyttet til enkelte bygningsdeler. Domkirkeutvalget har arbeidet med å lage plan for gjennomføringen av tiltakene. I 2013 vil det bli lagt frem en totalplan for alle aktuelle arbeider frem mot 2025, som er 900-års jubileum for Stavanger by. Behovene når det gjelder vedlikehold og utbedringsbehov av Domkirken anslås av prosjektledelsen fra Stavanger Eiendom til å være 6-7 mill kroner i gjennomsnitt per år i flere år fremover. Det er behov for å øke den faste overføringen på 1 mill kr. per år vesentlig. Stavanger kommune v/formannskapet vedtok i 2012 å nedsette en fast komite for å arbeide for at staten tar en større andel av kostnadene knyttet til vedlikeholdet av kirken, og for å arbeide for finansiering av de vedlikeholdsbehov som er nødvendige frem mot Komiteen ledes av varaordfører Bjørg Tysdal Moe. Øvrige medlemmer er Tora Aasland, Kari Helliesen, Terje Halleland, Roald Bergsåker og Thor Bjarne Bore. Kirkevergen er komiteens sekretær. Komiteen har til nå hatt to møter. 19

20 Domkirken sommerdrift Det store antallet besøkende i cruiseskip-sesongen utløste behovet for en særskilt sommerdrift i Domkirken. Det er bruk for styring og kontroll med antall personer i kirken, blant annet av sikkerhetsmessige grunner. Domkirkens sommerdrift ble etablert. Katedralvertene er sesongarbeidere. I perioden 1. mai til 15. sept. mellom kl. 09 og 16 tas det betaling for å besøke kirken. Stavanger kommune bevilget kr til oppstart-kostnader. Før øvrig utgjør betalingen driftsgrunnlaget. Første året ble et prøveår. Erfaringene som er gjort innebærer noen endringer for det kommende året. Billettprisen var kr. 20, personer betalte inngangspenger. 9 GRAVLUNDSVIRKSOMHETEN Visjon Gravlundene og krematoriet i Stavanger skal holdes i hevd og forvaltes etter den orden og verdighet som deres egenart tilsier. Personal / organisasjon Gravlundsvirksomheten er preget av en stabil personalsituasjon med lavt sykefravær. Mange medarbeidere har svært lang tjenestetid som gir en trygg og forutsigbar arbeidssituasjon. Det er en god sammensetning med varierende alder, flere kvinner enn noen gang og ulike kompetanse. Verdigrunnlaget for det daglige arbeidet. Medarbeiderne er organisasjonens viktigste ressurs. Vi vil ha fokus på motivasjon, arbeidsmiljø og en inkluderende personalpolitikk Det skal legges til rette for at den enkeltes evner og anlegg blir benyttet og videreutviklet Vi ivaretar sensitive menneskelige verdier og vil videreutvikle disse, jfr. folkets behov. Vi vil tilstrebe en rasjonell drift og fornuftig økonomiforvalting Gravlundsstrukturen har 6 driftsenheter inkl. krematoriet, ledet av driftsleder. 20