Læring i nettbasert undervisning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læring i nettbasert undervisning"

Transkript

1 Læring i nettbasert undervisning Analyse og vurdering av nettbasert kurs i generell kjemi Prosjektoppgåve i praktisk pedagogisk utdanning av Asbjørn Aarflot Praktisk pedagogisk institutt Hausten 2003

2 Innhald 1. Innleiing Kort presentasjon av kurset Innhald Fora Studentane...5 Motivasjon Teori om læring på nett Stadium ved bruk av læringsforum Analyse og vurdering av læringsforum Analyse av læringa og erfaringar ifrå e-læring Diskusjon på læringsforumet Sosialt nærvær på læringsforumet...11 Moglege årsaker til mangel av sosialt nærvær Kognitivt nærvær...15 E-post og rapportar Undervisningsnærvær...17 Design og organisering...18 Leggja tilrette for diskurs Stadium Konklusjon Litteraturliste

3 1. Innleiing Med auka bruk og tilgang til verdsveven ser ein at kurs for etter- og vidareutdanning i større grad blir nettbaserte. Dette gjeld ikkje berre allment tilgjengelege kurs ved universitet og høgskular, men i stor grad også interne kurs i større bedrifter ved såkalla bedriftsuniversitet (Guardian Weekly (2003)). Nokre kurs går så langt til å gjera heile innhaldet nettbasert slik at ein fysisk aldri ser verker lærar eller medstudentar. Men kva med læringa i desse kursa? Kva må ein gjera for å leggja til rette for læring? I 2003 har eg vore lærar i eit nettbasert fjernundersvisningskurs i generell kjemi, K101-F. Dette kurset er organisert av SEVU og har Professor Otto Grahl-Nielsen som fagleg ansvarleg. Mi rolle har ikkje vore å utvikla førelesningar eller føra logg over besøk til desse og eg vil derfor i liten grad diskutera rolla førelesningane har for studentane si læring i kjemi. Mi rolle har vore å kommunisera med studentane gjennom eit læringsforum på nett. Det eg vil sjå nærmare på er korleis ein kan få til eit kognitivt nærvær på eit læringsforum. Eller sagt i litt enklare termar; korleis kan ein få til læring på nett? For å koma nærmare nokre svar på dette spørsmålet vil analysera og vurdera aktivitet på læringsforumet ifrå mi eige side og studentane si side. Eg vil også trekkja fram nokre andre aspekt ved dette kurset sidan det er relevant for diskusjonen som heilheit. 3

4 2. Kort presentasjon av kurset For å kunne diskutera mi rolle som lærar i fjernundervisning i kjemi er det på sin plass å gi ein lett introduksjon for kva som er form og innhald i dette kurset. 1. Innhald Kurset er det same som K101 og går over 9 månadar, frå februar til november. Kurset gjev 5 vektal. Boka som ein nyttar er General Chemistry utgåve 3, av Raymond Chang. Denne boka er på engelsk. Pensum er definert ut i frå det som står i denne læreboka og omfattar emne som ein atomet og periodesystemet, likevekter, syre/base, termodynamikk, elektrokjemi, kjernekjemi, reaksjonskinetikk og enkel organisk kjemi. I tillegg til å læra seg desse emna skal studentane utføra 11 øvingar på laboratoriet i løpet av ei veke om sommaren. I utgangspunktet kan ein utføra desse øvingane lokalt dersom det finst tilstrekkelege ressursar til dette i form av utstyr og rettleiing. For kvar øving skal det førast ein rapport som vert retta og eventuelt godkjent av læraren. Kvar veke utanom sommarmånadane skal studentane leggja inn svar på ei obligatorisk oppgåve. Desse oppgåve er oppgåver ifrå pensumboka og opp mot eksamen blir det gitt eksamensoppgåver som obligatorisk oppgåve. Til alle desse oppgåvene vert det lagt ut løysningsforslag som også er på engelsk. Svara blir ikkje kommentert av læraren dersom det ikkje er feil som går igjen hjå alle studentane. Som vurderingsgrunnlag har er det ein midttermintest i vårsemesteret på 2 timar, ein laboratorietest i haustsemesteret på 1 time og ein skriftleg eksamen til slutt.. Midttermintesten og laboratorietesten er fleirvalstestar og vert vekta 20%, 10%, høvesvis, for den endelege karakteren. 2. Fora Studentane får tilgang til ein portal som inneheld førelesningar i Flash, ei interaktivitet -side med spørsmål og quiz også i Flash og til slutt eit læringsforum. Førelesningane er ei vidareutvikling av tradisjonelle førelesningar med inndeling i tema og med eksempel. Det største forskjellen er at studentane sjølv kan setja tempoet for førelesninga, stoppa og starta når dei vil og gå tilbake og hoppa fram etter eige ønskje. I tillegg har ein nytta seg av moglegheita til å leggja inn animasjonar for å betre illustrera den praktiske delen av kjemien i tillegg til dei andre tidlegare nemnte emna. 4

5 Læringsforumet er ein møteplass mellom lærar og studentar og studentar i mellom. Her er eigne stader å stilla spørsmål og her blir obligatoriske oppgåver lagt ut og svart på. I tillegg er det ei hovudside der all praktisk informasjon blir lagt ut. Det er denne sida studentane møter når dei logger seg inn på forumet. Mi oppgåve har vore å vera lærar for studentane og har til dette nytta læringsforumet. Her har eg lagt ut viktig administrativ informasjon samt oppgåver og nyttig hjelp. Sidan det er forumet eg har erfaringar med kjem det til å vera dette eg diskuterer. Figur 1 Læringsforumet med spørsmål og svar. 3. Studentane Ved kursstart var det totalt 61 påmeldte studentar og av desse var minst 46 lærarar. Gjennomsnittalderen var 40 år og studentane representerte heile Noreg ifrå Vadsø i nord til Egersund i sør. Det var eit stort fråfall fram til midtsemesterprøva i april der 35 studentar var oppmeldt. Vidare var det berre 25 som fullførte laboratoriekurset og til slutt nå berre 18 som skal ta eksamen 2. desember. Årsakene til det store fråfallet vart undersøkt i ei spørjeundersøking og av denne kom det fram at stor arbeidsmengde var det største problemet. I tillegg kjem ein grad av nettangst og generell dataangst, men den var ikkje framtredande i svara me fekk. 5

6 Motivasjon Det ville vore feil å berre sjå på læringsutbyttet studentane har ifrå å læra på nettet om ein ikkje og tek omsyn til kva som motiverer studentane til å læra kjemi. Av svar ifrå studentane går det klart fram at motivasjonen for å ta kurset er for å læra om kjemi og for lærarane sin del vera betre utrusta til å imøtekoma elevane sine svar. Det er ikkje ønskje om auka lønn som er drivkrafta, men for nokon er det klart eit ønskje om å utvida undervisningskompetansen og gjera seg meir attraktiv for framtidige arbeidsgivarar. Desse studentane er med andre ord ikkje motivert ut ifrå eksterne krav til å ta dette kurset. Dei er ikkje, som mange andre studentar, avhengig av å stå på eksamen for vidare studie og forholdet til lånekassen. Det kan og tenkast at når desse studentane synest at dei har lært nok kjemi eller at det blir litt for tøft at det er lettare å hiva dette studiet på båten. Samstundes er det klart at studentane vil ha noko handfast tilbake for all tida dei har investert og det i form av eit papir som stadfester bestått eksamen. Sidan studentane ikkje er avhengig av å få eit godt resultat på eksamen, men har eit genuint ønskje om å læra kjemi bør ein prøva å motivera studentane gjennom kjemien og ikkje med ytre faktorar som eksamensresultat. Men å utfordra studentane i kjemi over nett er utfordrande og krev tid av både student og lærar. Eit anna moment som ein ikkje må gløyma som gjeld fleirtalet av fjernstudentar er at dei tek dette i tillegg til jobb (ofte 100%) og kanskje har familie å ta hand om. Det medfører at om det er endringar på jobb eller i familielivet vil ein revurdera om ein vil forsetta. Dette har me sett i fleire tilfelle. Dette gjeld også sjølvsagt om kurset er meir tidkrevjande enn det ein fyrst rekna med. 6

7 3. Teori om læring på nett 1. Stadium ved bruk av læringsforum Nixon og Salmon (1996) meiner å ha identifisert 5 stadium i e-læring som ein ny student må gå igjennom for å oppnå sjølvstendig læring. Desse 5 stadia er utforma etter deira erfaringar med to universitetsstudium ved Open University i Storbritannia. Stadium 1 Tilgang I det første stadiet treng studentane hjelp til å koma på nettet. Det er viktig at det er problemfritt for studentane å få tilgang til læringsforumet. Problema kan skuldast vanskar med programvare, maskinvare og nettverket. Dersom studentane i her møter motgang og problem kan dei lett bli demotiverte og såleis ikkje eingong starta på kurset. Det er derfor viktig at det er mogleg å få hjelp med eigne tekniske problem. Ein bør i størst mogleg grad vera tilgjengeleg for hjelp når studentane treng hjelp. Det er i dette stadiet lite fruktbart å pressa studentane med obligatoriske tekniske oppgåver sidan desse kan skapa større frustrasjon og demotivasjon. Det er også viktig å klargjera at teknologi blir verdifull når den blir bruk av menneske. Når ein skriv inn ei melding er det ikkje til ein datamaskin, men til eit anna menneske bak ein datamaskin. Stadium 2 Introduksjon og sosialisering Eit kvart medium med kommunikasjon har ein kode. Studentane vil i stor grad skapa sin eigen kode for læringsforumet, men dei er i starten usikre på kva som er lov og ikkje lov eller retta sagt; kva er som seg hør og bør?. Her kan læraren gi informasjon om nettvett for å gjera studentane mindre usikre på dette nye mediet. På dette stadiet er det vanleg å observera at ein enkelte studentar ser seg omkring, men vel førebels å ikkje gi bidrag til læringsforumet. Dette er ei ganske vanleg adferd og som må aksepterast. Etter kvart som studentane blir meir fortrulege med forumet vil ein sjå at dei skrivne meldingane på forumet blir mindre formelle. Utsjånad og eigne krav til formell skriving blir mindre og det utviklar seg ein munnleg tone. Stadium 3 Informasjonssøking og nye vegar 7

8 Studentane innser at det er svært mykje informasjon å henta, men har vanskar for å finna det dei er ute etter. Oppgåva for læraren vil her vera å dirigera studentane med samtalar og henvisningar. Læraren si rolle i dette stadiet er mindre i dei to føregåande der det er kritisk at læraren viser seg og er tilgjengeleg. Ein vil også sjå at aktiviteten aukar og at studentane blir til dels overivrige etter å diskutera nye emne. Stadium 4 Interaksjon/samhandling I dette stadiet går studentane saman i opne samtalar. Dei er likevel avhengig av ein lærar for å stimulera til diskusjon og gi nye emne til diskusjon. Læraren oppsumerar diskusjonar og relaterer dei til pensum. Stadium 5 - Grenseforskyving I dette stadiet ser studenten seg sjølv som ansvarleg for læringa og treng lite eller inga støtte. Studentane tek initiativet til nye diskusjonar og kan gjerne vera forutan læraren. I tillegg ser studentane etter nye måtar å bruka læringsforumet og kjem med konkrete ønskje om endringar. Nixon og Salmon (1996) konkluderer med at det er svært viktig å gi aktiv støtte i starten eit kurset. Vidare må læraren effektivt arbeida for å få studentane til å sjå nytta av læra på nett og rettleia studentane mot stadium 5 som gir autonom læring. 2. Analyse og vurdering av læringsforum Garrison og Anderson (2003) har sett nærmare på e-læring og har kome fram til eit rammeverk med tre element som er tilstade i eit læringsforum (community of inquiry). Til kvart av desse elementa har dei funne kategoriar. Dette rammeverket er tenkt å bli brukt som eit verktøy for analysera og vurdera e-læring og gjera denne betre. Ein oversikt er gitt i Tabell 1. Dette rammeverket gjeld i ikkje berre for e-læring, men blir i denne oppgåva bli diskutert i lys av e-læring. Sentralt står dei tre elementa; kognitivt nærvær, sosialt nærvær og undervisningsnærvær. Kognitivt nærvær er omhandlar i kor stor grad det blir utvikla kognitive skjema hjå studentane (Gunn Imsen (1995)). Kognitivt nærvær i eit læringsforum kan delast inn i 4 fasar. Dei ulike fasane er liste i Tabell 1. Denne lista minner litt om lista til Nixon og Salmon (1996). Først ser ein problemet, så søkjer ein informasjon om dette, neste fase er å koma fram til ei løysning og til slutt testa denne løysninga. 8

9 Sosialt nærvær er at studenten og læraren kan kommunisera med dei andre som person til person. Det vil sei at ein ikkje vert hindra ved bruk av datamaskin, men forstår at det er verkelege personar ein kommuniserer med. Å få til sosialt nærvær i eit teksbasert læringsforum er vanskeleg. Ved å nytta eit munnleg språk og bruk av emotikoner (døme: :-) ;-) :D ) og andre måtar å uttrykka kjensler vil ein skapa eit tryggare miljø. Slik vil ein då lettare få studentane til å bli sosiale på nett. Sosialt nærvær vil byggja opp om kognitivt nærvær sidan det vil føra til at studentane grupperer seg og utvekslar tankar og idear. Undervisningsnærværet bind saman alle elementa i eit balanser og funksjonelt forhold i overeinstemming med måla for læringa og behov og evner til studentane. Ei svært omfattande oppgåve! Det er klart at dette vil stilla store krav til læraren som skal sjå til at dette er på plass. Til kvar av desse tre elementa har ein indikatorar som ein kan bruka for å vurdera i kor stor grad kvart element gjer seg gjeldande i læringsforumet. Eksempel på slike indikatorar er gitt i Tabell 1 og eg kjem til å diskutera desse nedanføre. Tabell 1 Element med tilhøyrande kategoriar og indikatorar for eit læringsforum. (Garrison og Anderson (2003)) Element Kategori/fase Indikator (eksempel) Kognitivt nærvær Utløysande hending Utforsking Integrering Innstilling Kjensle av forundring Utveksling av informasjon Binde saman nye idear Testa Bruka nye idear Sosialt nærvær Affekt Open kommunikasjon Gruppetilhøyre Uttrykka kjensler Gi kompliment Oppfordra til samarbeid Undervisningsnærvær Design og organisering Leggja til rette for diskurs Direkte instruksjonar Fastsetta pensum Gi personlege meiningar Fokusera diskusjonane 9

10 4. Analyse av læringa og erfaringar ifrå e-læring 1. Diskusjon på læringsforumet I løpet av dei 9 månadane kurset har gått har det vore liten grad av sosialt nærvær. Det er ein god del studentar som ikkje har lagt inn ei melding under spørsmål og svar, men halde seg til å leggja inn svar på obligatoriske oppgåver. Studentane har lagt inn om lag 250 meldingar under spørsmål og svar, medan eg som lærar har lagt inn 121 meldingar. Dei aller fleste meldingane til studentane omhandlar praktiske/administrative spørsmål og problem og det er derfor det er så mange svar ifrå meg i forhold til studentane. Det har ikkje på nokon tidspunkt vore diskusjonar om kjemi som fleire enn 3 studentar har delteke i. Å føra ein skriftleg diskusjon over nett er svært annleis enn det å prata ansikt til ansikt i verbal form. Ein kan ikkje sjå kroppsspråket til den ein diskuterer med og det er derfor vanskeleg å få respons og vita kva denne tyder. Likevel kan det vera bra med ein skriftleg kommunikasjon. Ved læring på nett er alle like. Eventuelle fysiske hemmingar og fysisk framtoning vert ikkje synlege. Ein er det ein skriv og alle stiller i prinsippet med likt utgangspunkt. At ein er det ein skriv kan for mange vera skremmande I vårt læreforum er det ikkje mogleg å føra ein diskusjon i sanntid. Læringsforumet gir berre høve til ein asynkron form for kommunikasjon. Ein kan ikkje som ein er van med på LuVit senda enkle meldingar som poppar opp på skjermen til ein medstudent. Ein kan ikkje gi personlege meldingar til lærar eller medstudentar utan å senda e-post. Det ein kan gjera er å senda inn ei melding i spørsmål og svar utan å vita om når denne blir lest av lærar og medstudentar. Språket i slike meldingar kan bli formelt og preglaust og slike er ein indikator på lite sosialt nærvær. Asynkron kommunikasjon har likevel sine klare fordelar. Ein kan ha ein diskusjon som går over fleire dagar og sjølv velja når ein vil senda inn svar og kommentarar til diskusjonen. Ulempa med denne form for diskusjon er at det er mykje lettare for studentane å velja og ikkje delta i diskusjonen. Det er ingen som krev eit svar for ein særskild student. Her må læraren etter beste evne syta for at det er eit sosialt nærvær på læringsforumet. Utan dette vil studentane ikkje sjå fordelen av å bruka læringsforumet 10

11 som ei form for læring og interaksjon, men berre ein stad ein skal leggja inn oppgåver og kommunisera med læraren. Eit anna moment som er viktig ved asynkron diskusjon er talet på aktive diskuterande studentar. Det er svært viktig, og då særleg i starten, å ha ei gruppe av aktive diskuterande studentar som bruker læringsforumet og viser sosialt nærvær. Desse studentane vil dra med seg fleire om dei er mange nok, men om dei er for få vil det bli for få innlegg til å halda diskusjonen levande. Ein kan nesten seia at det finst eit kritisk tal for aktive diskuterande studentar. Dersom det er færre enn dette vil dei aktive diskuterande studentane etter kvart gi opp sidan dei sjølv ikkje får det læringsutbyttet dei er ute etter. For å nøra opp om den diskusjonen som finst på læringsforumet er det viktig at læraren kjem med bidrag. Desse treng ikkje og bør kanskje ikkje vera fasitsvar eller svar som drep diskusjonen. Det er freistande og å svara på spørsmål som studentar kjem stiller med ein gong. Desse kan ein med fordel liggja ubesvart ein dag eller to. MEN, det er viktig at ein snarast gir ein kommentar til spørsmålet. Her kan ein sei noko om relevansen til spørsmålet og samtidig eksplisitt oppfordra andre studentar til å prøva seg. Ved å gjera dette oppnår ein fleire ting. Ein har gitt studenten ei kjensle av å ha gitt eit bidrag til læringsforumet og stilla eit godt spørsmål Dette vil senka terskelen for denne og andre studentar til å stilla nye spørsmål. Samtidig gjer ein det klart at det ikkje er læraren si oppgåve å gi fasitsvar og fungera som eit orakel, men at denne helst skal vera ein ordstyrar i diskusjonen. Men kanskje den viktigaste faktoren er at andre studentar då får senka terskelen for å gi eit svar. Det ligg i her at det ikkje er nødvendig å gi eit heilt korrekt svar og at ein ikkje treng å svara på alle spørsmål i innlegget. Dette har eg ved nokre tilhøve fått til å læringsforumet. Etter mi erfaring er det også ein fordel om læraren på førehand skriv at han kjem til å gi eit svar etter 1-2 dagar. Då veit studentar som svarer at deira svar også vil bli lest og kommentert av læraren. 2. Sosialt nærvær på læringsforumet Affekt Språket har for det meste vore av ein formell karakter. Studentane har likevel uttrykt kjensle i form av dette forstår eg ikkje! og nokon andre som er frustrert?. Dette er ein indikator på sosialt nærvær på forumet, men sidan det er så få meldingar av slik 11

12 karakter og av di desse i liten grad vert følgd opp av medstudentar kan det etter mi meining ikkje brukast som ein indikator på for affekt i sosialt nærvær (sjå Tabell 1). Det har heller ikkje vore særleg bruk av humor i meldingane og studentane har i liten grad prata om seg sjølv og sitt som ikkje har direkte relevans til sin eigen læringssituasjon. Dette er klare indikatorar for at studentane ikkje viser affekt på læringsforumet. Større grad av affekt vil gjera forumet tryggare som klart er ein fordel når studentane vurderer om dei skal leggja inn ei ny melding. Open kommunikasjon I dei tilfelle studentar har starta ein ny tråd/diskusjon har det vore eit spørsmål som vore stilt og ikkje forsøk. Etter oppfordringar ifrå mi side har desse spørsmåla blitt stilt på ein slik måte at også andre studentar kan svara og andre har prøvd seg. Likevel er det ikkje fleire enn om lag 10 studentar totalt som har engasjert seg i diskusjonar, og då ikkje på same tid. Studentane har ikkje nytta læringsforumet til å stilla spørsmål direkte til ein medstudent og bruk av namn til andre student er fråverande. Positivt er det at studentane har vore flinke til takka for responsar frå andre studentar til sine eigne spørsmål. Det går klart fram at dei som i størst grad har brukt læringsforumet også er flinkast til å kommentera andre sine svar og stilla nye spørsmål. Gruppetilhøyre Forsøk på å prøva å gruppera studentane i kollokviegrupper på 4-5 studentar etter geografisk bustad førte ikkje fram. Ideen bak å gruppera studentane i grupper var at desse skulle kunne diskutera seg i mellom i lukka fora og arbeida med dei same oppgåvene til kvar veke. Etter kort tid vart ein del av desse gruppene mindre sidan studentar trakk seg ifrå kurset. Det var tilløp til diskusjonar i desse gruppene, men sidan det var så tidleg i kurset vart det ikkje diskusjonar som gjekk ut over den obligatoriske oppgåva. I eit nytt forsøk vart desse gruppene omorganisert, men desse har ikkje vorte nytta. Likevel veit at i nokre tilfelle har studentane møtt kvarandre ansikt til ansikt og fått diskutert og løyst oppgåver i lag. I tillegg veit eg at det var samarbeid om skriving av rapportar. 12

13 Moglege årsaker til mangel av sosialt nærvær I ei spørjeundersøkinga til studentane gjekk det fram at dei ikkje nytta læringsforumet sjølv om dei gjerne ville at det skulle fungera. Altså; ideen med læringsforumet er svært god, men det har ikkje verka etter intensjonane. Nokre av studentane innser deira eige ansvar for at forumet skal vera aktivt. Nokre peikar på at det ekkelt å blottleggja si eiga kjensle av kunnskapsløyse på denne måten. Dette er ikkje ulikt eitkvart fora for læring der studentane vel minste motstands veg og ser på seg sjølv som passiv mottakarar av kunnskap. Men det kan vera at det ikkje berre er kunnskapsløysa ein ikkje vil blottleggja. Ei melding som blir lagt inn vil bli der så lenge kurset går. Dersom ein skriv noko feil vil det bli ståande og det vil gjera det endå viktigare for studenten at svaret er godt som igjen vil auka terskelen for å leggja inn ei melding. Det er umogleg å framtvinga ein dialog i eit kvart forum. Ein dialog må vera på begge partane sine premissar. Det ein som lærar kan gjera er å oppmoda til diskusjon og gjera det tydeleg for studentane kva utbytte dei sjølv vil få dersom dei deltek i ein diskusjon. Datatekniske faktorar Diskusjonssida heiter spørsmål og svar. Dette oppmodar ikkje studentane til uoppfordra og skriva om eit nytt emne. Eit betre namn ville kanskje vore diskusjon. Då ligg det i tittelen at ein her skal diskutera og ikkje berre stilla spørsmål og få svar. Samtidig går ein vekk ifrå den underliggande kjensla at det er studentane som skal stilla spørsmål og læraren som skal gi svar. Ein del studentar har kome med klager til ein likningseditor me har for å skriva matematiske likningar og reaksjonslikningar. Denne har skapt store frustrasjonar når studentane skal skriva ei ny melding og har ført til at færre meldingar har blitt publisert. Problem med denne likningseditoren har også ført til alt det i enkelte tilfelle har vore umogleg å lesa publiserte meldingar. Dette endrar fokus ifrå innhald mot form i publisering av meldingar. Eit anna teknisk problem er at det ikkje har vore mogleg for meg eller studentane å kven som til ei kvar tid er inne på læringsforumet. Ein veit med andre ord ikkje om nokon kjem til å lesa innlegget før ein eventuelt får eit svar. Nyare forum gir ein oversikt over kven som er innlogga og i tillegg kan ein få lista opp kor mange gonger ei melding har blitt lest. Dette er noko som etter mi meining vil vera med å styrka det 13

14 sosiale nærværet på eit læringsforum sidan ein klarare får vita at det er andre der ute sjølv om det ikkje umiddelbart viser igjen i form av svar og kommentarar. Tid Sjølv om studenten ser nytta av å delta i diskusjonar er det ein faktor som har vore lite diskutert som eg hevdar er svært viktig; Tid! For det første må studentane bruka tid til å setja seg inn i bruk av læringsforumet. Dette er for dei færraste intuitivt og det blir ein del prøving, feiling og undring. Når dette er på plass må ein bruka meir tid til å delta i diskusjonar som kanskje ikkje er akkurat det ein sjølv er interessert i akkurat då. For mange av studentane er det å studera kjemi eit overskotsprosjekt. Ein gjer så mykje ein har tid til når ein har tid. Når studentane blir pressa hardt på andre område som rapportføring av laboratorieforsøk vil dei bruka mindre tid til å diskutera på læringsforumet. Dette var klart tilfellet i dei to første månadane etter sommarferien. Nå må også nemnast at eg som lærar heller ikkje hadde mykje tid til å delta på læringsforumet sidan retting av rapportar tok svært mykje tid. Føring av laboratorierapportar blir diskutert nærmare under eit eige kapittel. Av svar på spørjeundersøkinga til studentane går det fram at det er store forskjellar i kor mykje tid dei nyttar på å studera kjemi. Ein oppgjev å bruka 2 timar per veke medan ein anna brukar 20 timar per veke. Etter mi meining er bør ein student kunne nøya seg med å bruka om lag 10 timar per veke. Noko meir enn dette vil gå for mykje ut over privatlivet/familielivet sidan desse timane i utgangspunktet er fritid. At det er så stor forskjell i tid studentane brukar til å studera vil nødvendigvis gi utslag i forskjellar i kunnskapsnivå. Nokre vil vera på høgda med det som blir gjennomgått medan andre vil halta etter og knapt kunne gi eit fornuftig svar på den obligatoriske oppgåva. Likevel er eg ikkje fått eit inntrykk at forskjellar i kunnskapsnivå har vore til hinder for bruk av læringsforumet som ei kjelde til auka kunnskap. Kjemi er eit tidkrevjande fag og med omsyn til den bakgrunnen mange av studentane har med lite kunnskap i matematikk og kjemi ifrå før av vil det vera endå meir tidkrevjande for desse studentane. Det blir heldigvis ei løysing på dette ved neste kurst sidan ein då skal halda Kjem100 som er på 10 studiepoeng og som ikkje krev like mykje kunnskap om kjemi på førehand. 14

15 Læraraktivitet Læraren har eit ansvar for å tilrettelegga for sosialt nærvær med å gå føre som eit godt eksempel og gi råd og vink til korleis ein kan bruka læringsforumet. Eg vil gå nærmare inn på dette under analyse og vurdering av undervisningsnærvær 3. Kognitivt nærvær Som tidlegare nemnt vart det lagt ut ei obligatorisk oppgåve kvar veke. Svar til denne skulle leggjast inn på læringsforumet under ein eigen kategori. For å svara på desse oppgåvene må studentane setja seg inn i stoffet og læra noko. Derfor er det heilt klart eit kognitivt nærvær på læringsforumet. Fasit for desse oppgåvene vert lagt ut så snart fristen for leggja inn oppgåva går ut. Sjølv om det har vore intensjonen har det ikkje, så langt eg har sett, vore mykje samarbeid studentane i mellom om dei obligatoriske oppgåvene. Men kva med kognitivt nærvær ut over dei obligatoriske oppgåvene? Studentane viser etter mi meining svært lita evne til å undra seg å stilla spørsmål med den teori som blir presentert. Dei er kanskje flinke til å utforska og å leita etter svar, men det er alltid svaret dei er ute etter. Slik blir det gjerne i eit fag som dette, kjemi. Strukturen i faget er lagt opp slik at studenten skal læra seg nokre emne og kunne bruka formlar og teori til å rekna på oppgåver. Til tidlegare eksamenar er det for det meste rekning som ligg til grunn for svara. Det er lite opne spørsmål. Kvifor det er slik har eg ikkje heilt klart for meg sidan kjemi opnar for ein heil del spørsmål som kan diskuterast utan tal og formlar. Det kan tenkjast at rekneoppgåver er lettare å retta og ikkje minst vurdera. Det er også lettare for studentane sidan dei kan gå igjennom tidlegare eksamenssett og stort sett vita kva slags type oppgåver dei får til eksamen. Men når studentane er klar over at eksamen blir slik vil dei heller ikkje gå inn i pensum, men læra seg det dei treng til eksamen. Dette er etter mi meining ein uheldig situasjon. Ved nokon tilfelle og då særleg før testar og nå rett før eksamen har det vore diskusjonar om sentrale tema. I svar og kommentar i desse diskusjonane har nokre studentar vist ei evne til å integrera gjeldande teori og forklara denne på ein ny måte. Dessverre er det alt for få som har gjort dette. 15

16 E-post og rapportar Sjølv om intensjonen var at all fagleg kommunikasjon mellom lærar og studentar skulle gå gjennom læringsforumet vart det ikkje mogleg å retta rapportar for laboratoriearbeid der. I staden for vart det avtalt slika at studentane skulle levera inn rapportane som vedlegg i e-post. Dette var langt ifrå ei ideell løysning, men det var den einaste me såg teneleg. Ei betre løysning ville kanskje vore å eit samarbeid om føring av rapport slik der t.d. ein kunne skriva rapportar parvis. Då har kvar student ikkje berre seg sjølv og læraren å svara tilfredstilla, men også ein medstudent. Når andre skal bruka det ein gjer legg ein seg gjerne meir i selen og sørgjer for at resultatet held mål. Ifrå kommentar ifrå studentar kjem det fram at dei lærte mykje av å føra rapportane, men det tok alt for mykje tid. Det vil sei at læringsutbyttet relativt til tida som måtte til var for lågt. For mange var det nytt å bruke Word og liknande program på eit slikt nivå som trengst for å skriva rapportar. Ein må kunne leggja inn tabellar, halda orden på stilar og ikkje minst skriva formlar på ein oversikteleg måte. Dette var det mange spørsmål om og det tok heilt klart vekk fokus ifrå det som eigentleg skulle vera i fokus, kjemien i kvar enkelt laboratorieøving. I tillegg til Word måtte vart studentane oppfordra til å nytta rekneark for diverse utrekningar. Dette fann dei aller fleste vanskeleg, men samtid var dei svært interesserte i læra meir om bruk av t.d. Excel. Igjen tok det fokus vekk ifrå det reint faglege og mot tekniske løysingar. For å letta på rapportskrivinga laga eg på førehand ferdige malar for føring av kvar av dei 11 rapportane. I desse malane går det klart fram kva som skal vera med av observerte verdiar/hendingar og utrekna verdiar. Desse malane vart ikkje levert ut før etter at kurset var ferdig. Dersom dei var klare på førehand ville det kanskje ha vore lettare for studentane å konsentrera seg om det faglege i staden for det organisatoriske. På same tid er det farleg å gi ut slike malar sidan ein student kan bli for fokusert på malen og ikkje tek seg til å undra seg om det som ikkje blir nemnt i malen. Føring av rapportar har eg sjølv mykje erfaring av og veit at det er helst dei flinkast som har utbytte av rapportføringa slik den var her. Dersom ein heng etter og ikkje forstår kva ein gjer har ein heller ikkje føresetnadar for å forstå det ein skriv (kopierer inn) i rapporten. Det endar opp i frustrasjon over kva som skal vera med og kva som må til for at den skal bli godkjent. Målet blir å få rapporten godkjent og ikkje få vurdert sjølve innhaldet i den. Dette gjaldt for mesteparten av studentane. Eg vil 16

17 likevel trekka fram to studentar som jobba svært godt med føring av rapportar. Desse var etter mi meining fagleg sterke og hadde derfor kunnskapen som måtte til for å gå inn i ein diskusjon om fagleg innhald i rapporten. Førsteutkastet var alltid svært bra og når det var noko å påpeika var dei etter forklaring glad for å få retta dette opp sidan det og retta opp feil i deira generelle tenkjemåte i kjemien. Det er mi meining at ein må endra på korleis studentane skal dokumentera sin kunnskap av laboratoriearbeidet. Eit enkelt grep som kan gjerast er at studentane skriv rapporten same dag som dei gjer øvinga på laboratoriet. På grunn av omfattande laboratoriearbeid var ikkje det mogleg i dette kurset, men det vil vera mogleg i neste kurs sidan ein då berre skal ha halvparten så mykje laboratoriearbeid. Dette vil frigjera mykje tid for både studenten og for læraren som igjen kan nyttast til å gå djupare inn i pensum. Eit anna grep er som tidlegare nemnt å gruppera studentane både for utføring av øvinga på laboratoriet og føring denne som rapport. 4. Undervisningsnærvær Undervisningsnærvær går på det arbeidet eg som lærar gjer på læringsforumet. Når eg tok til på denne oppgåva hadde eg ikkje pedagogisk utdanning. Mi erfaring som undervisar var avgrensa til å vera gruppeledar i kjemi og matematikk for studentar ved UiB og i tillegg eit halvår som vitenskapleg assistent ved kjemisk institutt der eg rettleia studentar i laboratoriearbeid. Sjølv om eg ikkje var klar over det var eg nok ein svoren behaviorist. Det var om å gjera å gi studentane oppgåver slik at dei brukte nok tid på kjemi. Eg var ikkje kjend med Piaget si læring om bygging og reorganisering av kunnskap som skjema gjennom akkommodasjon og assimilasjon av ny kunnskap (Gunn Imsen (1995)). Mi manglande pedagogiske kunnskap medførte at eg ikkje såg nokon alternativ til den design og organsering som alt var laga for kurset. I mi rolle som nettlærar vart eg frustrert over at eg ikkje kunne nytte dei vante hjelpemiddela. Det fantes inga tavle, det var ikkje mogleg å prata med studentane og eg hadde ingen moglegheit til å direkte gå inn å hjelpa studentane i deira arbeid. Rask tilbakemelding Når studentane har gitt positive eller negative tilbakemeldingar om mi lærarrolle så er det eit tema som går igjen; rask tilbakemelding. Det ser ut som for meg at dette er noko studentane ikkje berre set pris på, men også krev. Ei rask tilbakemelding vil sei at 17

18 seinast kjem ein kommentar til eit ny melding innan eit døgn. Raske tilbakemeldingar gjeld i ennå større grad retting av rapportar. Her vart dessverre slik at dei som leverte først ikkje fekk raske nok tilbakemeldingar medan dei som leverte sist fekk innan eit døgn. Årsaka var at det tok tid til å setja seg inn i spørsmåla og framgangsmåten til studentane. Etter kvart fekk som eg fekk betre oversikt gjekk det raskare å retta nye innleveringar. Sidan det var den same studenten som var først ute å levera alle rapportane fekk denne mykje dårlegare service enn dei andre studentane. Ein student går så langt som å sei at: og gir svært raske tilbakemeldingar, noe jeg tror er en av forutsetningene for at dette nettbaserte studiet kan fungere. Dette var den studenten som var sist til å levera rapportar derfor fekk betre oppfølging. Design og organisering Å designa og organisera eit kurs over nett krev meir førebuingar enn eit vanleg kurs. Det er nødvendig for at studentane skal koma vidare ifrå stadium 1 og starta på læringsprosessen (Nixon og Salmon (1996)). I tillegg til å ha eit hensiktsmessig verktøy for læring på nett, t.d. eit læringsforum, må ein og sørgja for at studentane har kunnskapar eller lærer å bruka dette. Her vil eg påstå at me feila sidan det ikkje var avklart på førehand kven som hadde ansvar for at studentane kom seg inn på læringsforumet. Eg var ikkje trygg nok på mi eiga rolle som lærer og visste ikkje kor langt eg kunne gå for å hjelpa studentane. Ved nokre tilfelle tok eg kontakt med studentar per e-post og til slutt telefon for å få dei med. Dessverre vart nok dette gjort for seint slik at dei datt av lasset. Det er derfor viktig at ein på førehand identifiserer moglege problem og har løysninga klar dersom den skulle oppstå. Ein må også vera klar over at dette er ei tidkrevjande periode for læraren som for min del var frustrerande sidan studentane ikkje kjem rast nok i gang med å læra kjemi. Dette kurset var meint til å kjørast på same måte som det føregåande kurset. Men det var ein stor forskjell talet på studentar. Sist gong, som og var første gong, var det berre om lag 10 studentar. Denne gongen var det som tidlegare studentar som meldte seg på kurset. I utgangspunktet skulle ikkje det medføre mykje meirarbeid for meg som lærar, men det gjorde det sidan læringsforumet er relativt tungt å administrera med omsyn til obligatoriske oppgåver. 18

19 Obligatoriske oppgåver Formålet med dei obligatoriske oppgåvene var å få studentane til jobba i eit jamnare tempo og ikkje i skippertak. Det var etter kommentarar ifrå studentar på det føregåande kurset at ein valde å gjera oppgåvene som vart lagt ut kvar veke til obligatoriske. Oppgåvene vart henta ifrå læreboka. Som lærar var eg oppteken av at det skulle vera eit tilgjengleg løysningsforslag. Dessverre vart det derfor så og sei berre rekneoppgåver og ikkje oppgåver som studentane seg i mellom kunne diskutera. Eg kan godt forstå at studentane ikkje såg det som nyttig å leggja inn svar på desse oppgåvene. Sidan det var så mange studentar var det ikkje tid til å personlege kommentarar til studentane på deira svar på obligatoriske oppgåver. Eg prøvde dette første gongen, men fann raskt ut at det ville ta alt for mykje tid å gjera kvar veke. Tilbakemeldingane til desse kommentarane var svært gode og det gjekk klart fram at studentane gjerne ville ha dette. Dersom ein veit at det ein legg inn ikkje vil bli kommentert ser ein ikkje nytta av å leggja det inn. Då kan ein like gjerne gjera det for hand med blyant og papir som tek mykje mindre tid. I utgangspunktet var det eit krav at studentane skulle levera inn obligatorisk oppgåve kvar veke for å få rett til å ta midttermintest og såleis også gå opp til eksamen. Dette er eit rimeleg hardt krav med tanke på allereie nemnde tidspress (arbeid, familie) som studentane har. Difor valte eg å ikkje vera for strikt med desse oppgåvene. Dersom det viste seg at det var studentar som ikkje leverte inn oppgåver fleire veker på rad tok eg kontakt med desse for å få vita om eventuelle problem noko som ofte viste seg å vera tilfelle. Kvaliteten på svara var svært varierande. Det er likevel svært oppmuntrande å sjå at dei har blitt mykje betre mot slutten av studiet. Nå er det svara mykje meir stringente og har substans. Tidlegare fekk eg inntrykk av at ein helst berre la inn desse oppgåvene for å tilfredstilla kravet om obligatorisk innlevering. Eit anna moment her som må takast med er at dei vart oppfordra til å bruka ein temmeleg tungvindt likningseditor. Denne har me fått mange klager på og kjem til å bytta den ut. For meg som lærar er det nærmast umogleg å handheva det at oppgåva er obligatorisk. Ein kan ikkje forventa at kvar student, kvar veke skal leggja inn svar på ei oppgåve. Det vil vera studentar som av personlege årsaker ikkje har fått tid til svar på oppgåva og å nekta denne vidare rett til studie tener verken kurset elle studenten. Men ei slapp handheving medfører er at ein forstår at det ikkje er så viktig å levera inn desse oppgåvene. 19

20 Dersom ein vil at studentane skal svara på obligatoriske oppgåver kvar veke trur eg at det kan vera nyttig å ikkje bruka så mykje pisk, men heller litt gulrot. Eg har høyrt om kurs andre stader der ein får ein slags bonuspoeng for å gjera oppgåver som blir gitt kvar veke. Desse bonuspoenga vil gi uttelling til eksamen og er så ein behavioristisk måte å auka motivasjonen hjå studentane. Det er viktig her at det skal vera mogleg å oppnå toppkarakter utan å ha levert inn nokon oppgåver. Dei skal med andre ord premiera aktive studentar, men ikkje straffa flinke studentar. Eg trur at det ville vore betre om ein hadde oppgåver som fordra til diskusjon mellom studentane og som dei på førehand visste at det ikkje var ein fasit på, men at eg som lærar, ville kommentera og oppsummera diskusjonen etter ei gitt tid. Oppgåver som ein må diskutera krev også at elevane må tenkja meir sjølvstendig. I staden for å rekna ut ein gitt storleik på same måte som eksempel i boka kan ein gi spørsmål om denne storleiken. Kva tyder den, kvar blir den brukt, kva må ein ta omsyn til når ein skal bruka den? Slike spørsmål kan i større grad få studentane ut i mental ubalanse og såleis gi akkommodasjon av ny kunnskap i staden for assimilasjon. Det er ei stor utfordring for læraren å få til reorganisering av gamle kunnskapsskjema til ca 40 år gamle studentar. Men eg meiner bestemt at ein likevel må prøva og til dette vil dei obligatoriske oppgåvene vera eit nyttig verktøy. Ein lærar bør ha som mål at studentane skal læra å bruka faget og sjå ut over det som er pensum. Ved å gi oppgåver til diskusjon kan ein få studentane til å tenkja ut over det som er definert som pensum og sjå på relevansen faget i samfunnet. Dette bør ikkje vera ei uoverkommeleg oppgåve for eit så naturnært fag som kjemi. Leggja tilrette for diskurs Det er viktig at læraren går føre med eit godt eksempel for bruk av læringsforumet. Her gjeld det at læraren kan gi nye emne til diskusjon og er flink til å rosa studentane for bidrag. Læraren har eit ansvar for at studentane kjenner eit sosialt nærvær på læringsforumet. Eg må nok medgi at eg kanskje ikkje har vore flink nok på dette området. Studentane har ikkje blitt utfordra nok med nye emne. Årsaka er at eg trur at dei alt har nok å gjera og ikkje treng å få endå meir å tenkja på. Dersom ein prøver å starta ein diskusjon bør eg ein vera rimeleg sikker på at denne blir følgd opp. Dersom den ikkje blir følgd opp vil den ha den motsette effekten enn intensjonen; læringsforumet vil framstå som dødt. 20

21 Eit anna forsøk på å få i gang diskusjonar var å oppmoda til å gi kommentarar til andre studentar sine oppgåver. Her sa skreiv eg eksplisitt til studentane at dei ikkje kunne forventa å få kommentarar på eigne svar dersom ein ikkje kommenterte andre sine svar. I starten var det nokon som tok tak i denne utfordringa, men det vart ikkje følgd opp av dei andre studentane. Eg trur at eit problem her er at det er ferdige fasitsvar. Det er lite å diskutera opp mot ein fasit. Enten forstår ein fasiten og då har ein ikkje eit behov for å diskutera eller så skjønar ein ikkje fasiten og då vil ein nødig blottleggja at ein ikkje forstår. Det er inga lett oppgåve ein har som lærar når ein skal leggja til rette for diskurs på eit læringsforum på nett. Her trur eg at erfaring er viktig. Ikkje berre erfaring med å vera lærar, men og erfaring i bruka nettet som ei kjelde til kunnskap. Det finst eit stor mengd med ulike fora der ute som ein kan diskutera. Mest omfattande er nok news - grupper med tema for alle og ein kvar, men det finst også eigne fora der ein møtest for å diskutera og finna informasjon. Eit godt eksempel er t.d. Dersom læraren er kjend med slike grupper ifrå før vil han vera meir sikker og trygg i si framferd som lærar på eit læringsforum og kan lettare retteleia studentane i bruk av dette. 5. Stadium I forhold til Nixon og Salmon (1996) si oppdeling av stadium ved bruk av læringsforum meiner eg at berre nokre få, om nokon, av studentar har brukt læringsforumet aktivt for å finna informasjon og er såleis på stadium 3. Dei aller fleste medan dei aller fleste ikkje har kome opp til stadium 3 og nyttar ikkje læringsforumet som ei kjelde til kunnskap. Årsaka til at studentane ikkje er komne opp på høgare stadium er nok at det er ein mangel på sosialt nærvær og ikkje minst at undervisningsnærværet kunne vore betre. Med fleire aktivt diskuterande studentar bør det vera mogleg å få nokre av desse opp på dei neste stadia og såleis vera meir uavhengige av læraren for å læra. Likevel trur eg at i eit fag som kjemi er det viktig at læraren er heile tida til stades og forklarer begrep og viser si eiga måte å løysa oppgåver på. At nokon studentar skal nå opp til stadium 5 ser eg på som nærmast utopisk, men er likevel villig til å prøva. Kanskje med mi erfaring i frå dette kurset vil eg kunne rettleia studentane i riktig retning? 21

22 5. Konklusjon Det er klart at læringsforumet i dette nettbaserte kurset ikkje har fungert slik det bør gjera. Det er har ikkje blitt brukt verken av studentar eller lærar på ein måte som gjer det verdt å bruka masse tid. Årsaka til dette er nok at eg som lærar ikkje har vore flink nok til å leggja til rette for eit sosialt nærvær som byggjer opp om eit kognitivt nærvær og læring. I tillegg er det manglar i design og organisering av kurset og då særleg med tanke på obligatoriske oppgåver som gjer at læringsforumet ikkje får vist sitt fulle potensial. Men ein må ikkje gløyma at det tek tid å læra og å leggja til rette for læring. Ønskje om å aktivisera studentane på læringsforumet må vegast opp mot den tida dei har til å bruka på læring. Derfor er det viktig at ein på førehand tenkjer nøye igjennom design og organisering av kurset og legg ein open plan for studiet. Det er klart at dette kurset har hatt eit for omfattande pensum i forhold til den tida som studentane kunne bruka til å studera. Derfor ser eg fram mot neste kurs, Kjem100 kjemi i naturen, då pensum blir nær halvert, men med like lang tid til å studera. I tillegg vil ein i eit pilotprosjekt for dette kurset ta i bruk den nye e-læringsplatformen som UiB har kjøpt, ClassFronter. Denne er datateknisk sett meir stabil og opnar for eit større sosialt nærvær sidan studentane kan ta i bruk chat-funksjonar og til og med video om det skulle vera ønskjeleg. Administrering av ClassFronter vil sannsynlegvis vera tidkrevande før kurset startar, men bør etter kursstart vera effektivt slik at mest mogleg ressursar ifrå læraren si side kan bli brukt til å støtta opp om studentane si læring. 22

23 6. Litteraturliste 1. *Garrison, D.R. og Anderson, T. (2003). E-learning in the 21st Century. London: RoutledgeFalmer. 2. Gunn Imsen (1995), Elevens verden. 3. *Guardian Weekly, October 30 November *Nixon, T. og Salmon, G., Computer-mediated learning and its potential i (1996) Supporting the learner in open and distance learning / edited by Roger Mills and Alan Tait 23

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette? I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten

RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten Instruks for munnleg eksamen for lærar Frå forskrift til opplæringslova 3-18. Lokalt gitt eksamen Kommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale eksamenar.

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling

Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling 1 Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling og visse konsekvensar:... 6 Ulike roller i Fronter...

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Å løyse kvadratiske likningar

Å løyse kvadratiske likningar Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF 1 INNHOLD OM RETTLEIAREN... 3 FUNKSJONANE PÅ «MIN SIDE»... 3 MINE SAKER...

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer