Universitetet i Stavanger Styret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetet i Stavanger Styret"

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 89/13 Fakultetenes og Arkeologisk museums strategier for ephortesak: 2011/5151 Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Dokumenter i saken: Strategi for Det humanistiske fakultet med risikovurdering Strategi for Det samfunnsvitenskapelige fakultetet med risikovurdering Strategi for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet med Handlingsplan og risikovurdering Strategi for Arkeologisk museum med risikovurdering Saken gjelder: I denne saken legger universitetsdirektøren fram fakultetenes og Arkeologisk museums strategier for og risikovurderinger av disse. (TN har kalt sitt dokument «Strategi med Handlingsplan »). Det er fakultetsstyrene og styret til Arkeologisk museum som vedtar sine strategier innenfor rammen styret har fastsatt i institusjonsstrategien, Strategi for UiS De vedtatte strategiene sendes så UiSstyret til orientering. Styret kan i denne saken gi eventuelle merknader til strategiene. De fremlagte strategiene er behandlet og vedtatt av de respektive fakultetsstyrene og museumsstyret etter å ha tatt høyde for de endringer i styringsparameter, resultater og resultatmål som UiS-styret vedtok i US 66/13 i oktobermøtet. Vurdering: Innledningsvis vil universitetsdirektøren anmerke at universitetet nå har fått et gjennomgående planverk bestående av en institusjonsstrategi (Strategi for UiS ), fakultære strategier (fremlagt i denne sak) og årsplaner (sak 90/13) som viser en tydelig profil, en tydelig utviklingsretning med klare og samstemte mål og prioriteringer. Dette er i tråd med universitetets egne ønsker og i samsvar med styringssignalene til vår eier, Kunnskapsdepartementet. I tillegg mener universitetsdirektøren at strukturen i planverket gjør det enkelt å lese, sammenligne og følge opp. Universitetsdirektøren vil takke fakultetene og museet for godt arbeid i utarbeidelsen av strategiene. Disse følger i hovedsak malen og prioriteringene i institusjonsstrategien og har samlet sett resultatmål for 2017 som oppsummert er i tråd med resultatmålene for universitetet som helhet samme år. Strategiene viser også at fakultetene og museet allerede nå har prioritert tiltak som skal videreutvikles i de institusjonelle utviklingsprosjektene. Universitetsdirektøren ser at strategiene er ambisiøse, men mener de er realistiske og gjennomførbare. Universitetsdirektøren ber styret ta strategiene til orientering med eventuelle merknader som fremkommer i styremøtet. Forslag til vedtak: Styret tar fakultetenes og Arkeologisk museums strategier for til orientering med eventuelle merknader som kom frem i møtet. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1/3

2 US 89/13 Fakultetenes og Arkeologisk museums strategier for Dokumenter i saken: Strategi for Det humanistiske fakultet med risikovurdering Strategi for Det samfunnsvitenskapelige fakultetet med risikovurdering Strategi for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet med Handlingsplan og risikovurdering Strategi for Arkeologisk museum med risikovurdering Saken gjelder: I denne saken legger universitetsdirektøren fram fakultetenes og Arkeologisk museums strategier for og risikovurderinger av disse. (TN har kalt sitt dokument «Strategi med Handlingsplan »). Det er fakultetsstyrene og styret til Arkeologisk museum som vedtar sine strategier innenfor rammen styret har fastsatt i institusjonsstrategien, Strategi for UiS De vedtatte strategiene sendes så UiSstyret til orientering. Styret kan i denne saken gi eventuelle merknader til strategiene. Bakgrunn UiS-styret vedtok i junimøtet Strategi for UiS (US 36/13). Med utgangspunkt i denne ble fakultetene og Arkeologisk museum bedt om å utarbeide sine strategier for perioden etter samme mal som institusjonsstrategien. Malen med satsingsområder, prioriterte mål og tiltak ivaretar Kunnskapsdepartementets påpekninger om en tydeligere institusjonsprofil og områder de mener vi kan forbedre oss på i tillegg til universitetets egne mål og prioriteringer. Mål og Planer 2014 (sak 90/13) er også utarbeidet etter samme mal. I tillegg ble fakultetene og museet denne gangen bedt om å inkludere universitetets nye visjon, nye misjon og nytt verdigrunnlag i sine strategier sammen med en spesifisering av fakultetets og museets profil. Dette for å styrke implementeringen av denne delen i den nye strategien i fakultetene og museet. Samtidig ble de overordnede resultatmålene brutt ned på fakultetsnivå, og fakultetene og museet ble bedt om å risikovurdere sine strategier. De fremlagte strategiene er behandlet og vedtatt av de respektive fakultetsstyrene og museumsstyret etter å ha tatt høyde for de endringer i styringsparameter, resultater og resultatmål som UiS-styret vedtok i US 66/13 i oktobermøtet. Institusjonelle utviklingsprosjekter I junimøtet vedtok UiS-styret også en tverrgående handlingsplan for perioden (US 36/13). I denne planen er det fire institusjonelle områder i den overordnede strategien som skal prioriteres og videreutvikles i perioden. Arbeidet organiseres i fire arbeidsgrupper med bred representasjon fra fakultetene, støtteenheter og studentene. Dette gjelder: 1. Innovasjon og entreprenørskap som tverrgående satsingsområde for integrering i studieporteføljen og stimulering av studentenes entreprenørskapsaktiviteter 2. Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer 3. Samfunnskontakt, triple helix-samarbeid og UiS som regional drivkraft 4. Internasjonalisering gjennom studentutveksling, herunder utveksling med ECIU-partnere På grunn av arbeidet med de fakultære strategiene er ikke de institusjonelle utviklingsprosjektene iverksatt ennå. Status er at en av arbeidsgruppene er nedsatt (internasjonalisering), og to av de andre vil bli oppnevnt før jul (gruppene som skal utvikle punkt 2 og 3 ovenfor). Arbeidet i den siste gruppen blir effektuert på nyåret. Universitetsdirektøren vil nedenfor gi en samlet vurdering av strategiene til fakultetene og museet. Vurdering: Innledningsvis vil universitetsdirektøren anmerke at universitetet nå har fått et gjennomgående planverk bestående av en institusjonsstrategi (Strategi for UiS ), fakultære strategier (fremlagt i denne sak) og årsplaner (sak 90/13) som viser en tydelig profil, en tydelig utviklingsretning med klare og samstemte mål og prioriteringer. Dette er i tråd med universitetets egne ønsker og i samsvar med styringssignalene til vår eier, Kunnskapsdepartementet. I tillegg mener universitetsdirektøren at strukturen i planverket gjør det enkelt å lese, sammenligne og følge opp. 2/3

3 Universitetsdirektøren vil takke fakultetene og museet for godt arbeid i utarbeidelsen av strategiene. Disse følger i hovedsak malen og prioriteringene i institusjonsstrategien og har samlet sett resultatmål for 2017 som oppsummert er i tråd med resultatmålene for universitetet som helhet samme år. Strategiene viser også at fakultetene og museet allerede nå har prioritert tiltak som skal videreutvikles i de institusjonelle utviklingsprosjektene. Universitetsdirektøren ser at strategiene er ambisiøse, men mener de er realistiske og gjennomførbare. Universitetsdirektøren ber styret ta strategiene til orientering med eventuelle merknader som fremkommer i styremøtet. Forslag til vedtak: Styret tar fakultetenes og Arkeologisk museums strategier for til orientering med eventuelle merknader som kom frem i møtet. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør Saksbehandler: Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør Vedlegg: Fakultetenes og Arkeologisk museums strategier med risikovurderinger 3/3

4 STRATEGI FOR DET HUMANISTISKE FAKULTET Vedtatt av fakultetsstyret dato 31. oktober

5 Forord Det påhviler et humanistisk fakultet et særlig ansvar for å ivareta dannelsesaspekter ved høyere utdanning. En humanistisk ånd innebærer oppdragelse til oppfinnsomhet, kreativitet og undersøkende, kritisk tenkning, innlevelse i mange typer menneskelige erfaringer og en forståelse av kompleksiteten i den verden vi lever i. Det er et mål for fakultetet å bli anerkjent som ledende innen våre fag- og profesjonsutdanninger regionalt, nasjonalt og internasjonalt at vi utfører forskning av første klasse, at vi har høy kvalitet på vår undervisning, at vi til enhver tid har kunnskap om og utvikler undervisningsmetoder som nasjonalt og internasjonalt regnes som de beste, at vi med glede stiller opp med ekspertise og er drivkraft i forskningsbasert barnehageutvikling, skoleutvikling og utvikling av lærerutdanning. Perioden vil bli en spennende tid for Det humanistiske fakultet: Ny barnehagelærerutdanningsreform og ny reform for integrert lektorutdanning for 8-13 trinn skal igangsettes og finne sin form. Disse utdanningene er i startgropen samtidig som de aller første studentene i de reformerte grunnskolelærerutdanningsprogrammene uteksamineres i Tre store utdanningsreformer implementeres samtidig. Dette gir fakultetet mange utfordringer, men også mange muligheter. Endringer må reflekteres i hele utdanningsløpet og vi må formidle sterkt og tydelig hva vi tilbyr og hva våre styrker er. Vi vil videreføre Institutt for musikk og dans sin rolle i Bjergstedvisjonen om å være et nasjonalt kraftsenter for musikk og dans, og utnytte potensialet i den nye infrastrukturen i Bjergsted ved i sterkere grad fokusere på innholdet i både den utøvende/formidlende og pedagogiske siden av vårt arbeid. Fakultetets to nasjonale kompetanse- og forskningssentre (Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning - NSLA og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Lesesenteret) skal være aktivt involvert i fakultetets utdanningsprogram og være spydspisser nasjonalt innen sine respektive fagfelt. Det blir større muligheter for å øke forskningsomfanget vårt gjennom eksterne forskningsmidler, men samtidig blir det stadig større konkurranse om forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt. Fakultetets forskning må være i toppskiktet og må omfatte samarbeid med de fremste miljøer nasjonalt og internasjonalt. Med utdanningsvitenskap som satsingsområde vil fakultetet utvikle samarbeidet mellom enhetene slik at vi kan fremstå som et integrert fakultet med faglige synergier. Fakultetets virksomhet er relevant og etterspurt. Vi vil trekke veksler på dette til å styrke vår posisjon som utdanningsvalg, arbeidsplass og samarbeidspartner. Elaine Munthe dekan 2

6 Det humanistiske fakultet - organisasjonskart Det humanistiske fakultet Institutt for barnehagelærerutdanning Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Institutt for musikk og dans Institutt for kultur- og språkvitenskap Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforsking Nasjonalt senter for leseforsking og leseopplæring 3

7 Visjon Gjennom våre aktiviteter vil Det humanistiske fakultet bidra til at vi realiserer visjonen om at: Universitetet i Stavanger skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. Misjon Vårt verdigrunnlag hviler på en grunntanke som vi har gjort til vår misjon og vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente Verdigrunnlag Som institusjon bygd på demokratiske verdier vil vi med etisk bevissthet verne om vår akademiske tradisjon og integritet og ivareta våre idealer om ytringsfrihet og likeverd på tvers av livssyn, kultur og kjønn. Verdigrunnlaget skal være styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet og si oss hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Vi verdsetter og tilstreber: Verdiskaping Universitetet i Stavanger skal flytte grenser for kunnskap og ferdigheter og bidra til å skape verdier for studentene, de ansatte og samfunnet. Vi skal møte samfunnets behov og utfordringer med åpenhet og bidra til nyskaping og innovasjon for å styrke grunnlaget for livskvalitet, gode levekår og bærekraftig utvikling. Offensivitet Vi skal sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. I tråd med vår misjon og vårt motto vil vi utfordre etablerte sannheter og utforske nye områder. Dette offensive tankesettet skal prege UiS, og vi vil arbeide hardt for å nå de målene vi har satt oss. Kunnskap Studenter og ansatte skal finne innsikt og vinne visdom gjennom studier, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling til gode for den enkelte og samfunnet. Studietiden skal være en dannelsesreise som skal utvikle evne til kritisk tenkning, til å ta gode beslutninger i og utenfor arbeidslivet og gi motivasjon for livslang læring. Samarbeid Samarbeid mellom ansatte og med studentene skal bidra til kontinuerlig kvalitetsheving i studier og forskning. Vi skal søke samhandling med arbeidslivet og utdannings- og forskningsinstitusjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt til gjensidig kunnskapsutvikling. Energi Energi har en dobbel betydning for oss. Denne verdien illustrerer vår nære tilknytning til vår innovative og energiske region, som utgjør et viktig fundament for å lykkes nasjonalt og internasjonalt. Engasjement, energi og glød hos studenter og ansatte skal også være drivkraften i organisasjonen for gode faglige resultater og godt miljø. 4

8 Profil: Et innovativt fakultet Det humanistiske fakultet er et innovativt fakultet med særtrekk som vi skal tydeliggjøre, dyrke og videreutvikle i hele vår faglige bredde. Vi skal ha ettertraktede studier med hovedvekt på profesjonsutdanninger i et attraktivt læringsmiljø. Vi skal styrke satsingen på studentaktiv og innovativ læring og arbeide aktivt med å styrke undervisningskvaliteten. Vi skal videreutvikle kultur for innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter og spisse vår forskning. Vi skal prioritere formidling. Vi skal utnytte de konkurransefortrinnene UiS har ved å være lokalisert i en innovativ vekstregion med sterke internasjonale innslag. Vi skal ha tett samarbeid med vår region og være en sentral aktør i den regionale utvikling, og vi skal være internasjonalt orientert i videreutviklingen av våre faglige aktiviteter. Fakultetet går i retning av å bli et utdanningsvitenskapelig fakultet som driver forskerutdanning, forskning, undervisning og formidling innen det utdanningsvitenskapelige og det kunst- og kulturfaglige feltet. Fire institutter og to nasjonale sentre utdanner lærere til barnehage, grunnskole og videregående skole, kulturskole og utøvere til det kunst- og kulturfaglige feltet og opplæringssektoren, på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Stavanger er en internasjonal by, og det er viktig at dette gjenspeiles i fakultetets fagprofil og utdanningsområder. Institutt for musikk og dans er allerede sterkt preget av utenlandske studenter, og har hele verden som rekrutteringsbase. Vi skal fremme en internasjonal profil også på våre lærerutdanninger på alle nivåer. Dette vil vi gjøre ved å legge vekt på muligheter for utveksling i både undervisning og praksis og ved å fokusere på at vi utdanner lærere til et flerkulturelt samfunn. Fakultetets faglige satsingsområde Utdanningsvitenskap som fakultetets faglige satsingsområde ble vedtatt i UiS-styret ( ). Dette er et fagområde som alle institutter og sentre ved det humanistiske fakultet er involvert i gjennom utdanning og forskning. Utdanningsvitenskap er en tverrfaglig vitenskap som forutsetter sterke disiplinfag i samarbeid med hverandre. Vi avgrenser dermed ikke utdanningsvitenskap til mastergradsprogrammet og doktorgradsprogrammet med samme navn, men inkluderer alle lærerutdanninger fra barnehage til videregående skole. Fakultetet har en bred studieportefølje med utdanningsvitenskapelige studier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå og fagfeltet er sentralt for utviklingen av universitetets visjon om å være et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. To forskningssentra utgjør nasjonale tyngdepunkt innen sine felt, og de driver med forskningsaktiviteter på internasjonalt anerkjent nivå. Flertallet av fakultetets øvrige forskere arbeider sammen innen utdanningsvitenskapelige forskningsprogramområder og bidrar til å sette satsingsområdet på dagsorden nasjonalt og internasjonalt. Innenfor fakultetets profil med hovedvekt på profesjonsfag er lærerutdanningene særlig viktige. Vi er beredt til å ta et større nasjonalt ansvar for å utdanne nasjonens og regionens tiltrengte arbeidskraft på dette området. Vår undervisning skal være forskningsbasert. Publisering, forskning i etablerte forskningssentra og regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid er vesentlig i arbeidet med å fremme kvalitet i disse utdanningene. Vi har samtidig sterke og profilerte fagmiljøer innenfor musikk, dans og literacy/lesevitenskap som vi ønsker å videreføre og videreutvikle. Fakultetet vil arbeide for anerkjennelse av og uttelling for kunstnerisk utviklingsarbeid, og tilrettelegge for ph.d.-utdanning og stipendiater på det kunstfaglige feltet så vel som innenfor literacy. 5

9 Fakultetet vil satse på Utdanningsvitenskap gjennom å: 1. styrke lærerutdanninger på alle nivåer ved å styrke kunnskapsfronten innen skolefagene, pedagogikk, fagdidaktikk og fakultetets øvrige fagområder 2. Styrking av Ph.d.-gradsprogram i utdanningsvitenskap ved å prioritere stipendiatog postdoktorstillinger i dette fagfeltet 3. arbeide aktivt for å øke eksterne oppdrag og finansiering innen utdanningsvitenskap Skal vi nå våre mål, vil det kreve hardt arbeid, vilje, samarbeid, respekt og tillit fra ansatte og studenter, fra regionen og samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. Mål og strategiske føringer: Utdanning og læringsmiljø Styringsparametere Antall primærsøkere per studieplass i Samordna Opptak (SO): Totalt antall studenter: Resultater 2012 Resultatmål ,8 2, Antall egenfinansierte studenter, herav: Andel Masterstudenter Andel Internasjonale studenter Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden Antall ph.d.-studenter, hvorav: Antall nærings-ph.d.-er Antall uteksaminerte ph.d.-kandidater % 9,6 % 9,1 % % 11 % 20 % Tilfredse studenter i målinger (n/a) 8 av 10 Tabellen ovenfor viser at resultatmålet for primærsøkere per studieplass skal økes til 2,1 innen året Totalt antall studenter skal også økes fra 2450 til Antall uteksaminerte ph.d.-kandidater skal ligge på 10 kandidater per år. Dette er ambisiøse mål, ikke minst med tanke på rekruttering når forskning viser at søking til lærerutdanninger, som utgjør hovedtyngden av vår studieportefølje, følger økonomiske konjunkturer. Viktige nøkler til økning i primærsøkere og rekruttering antas likevel å være profil og utdanningskvalitet. Studieprogrammer med høy utdanningskvalitet kjennetegnes av et godt læringsmiljø med engasjerte lærere og studenter, forskningsbasert undervisning, studentaktiv forskning og læring, relevante læringsutbytter og tydelige innslag av samarbeid og nytenkning. Dette er elementer som skal prege fakultetets studieportefølje. Mål: Studentaktiv læring Et konsistent resultat fra forskning om læring, er betydningen av engasjement, det vil si hvor mye tid og energi studenter bruker på læringsaktiviteter. Det humanistiske fakultetet vil prioritere undervisning og undervisningsformer som fremmer studenters engasjement. 6

10 Fakultetet skal nå dette målet ved: o o o o Å prioritere oppstart og tett oppfølging for å utvikle et godt grunnlag for studenters aktive deltakelse. Å arbeide systematisk med utprøving av undervisningsformer og formidling av resultater slik at det er mulig å bygge et kunnskapsgrunnlag om studenters aktive deltakelse, engasjement og læring Å styrke undervisning som omfatter aktivt samarbeid med regionale samarbeidspartnere (offentlige og private institusjoner), satsing på IKT-støttet undervisning og læring med siktemål å være ledende på UiS for et universelt utformet, digitalt læringsmiljø. Mål: Studentaktiv forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid Fakultetet skal nå dette målet ved å prioritere: o o o o Læringsutbytter knyttet til studentaktiv forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid skal synliggjøres i emne- og programplaner Vektlegging av akademisk lesing og skriving for studenter i alle fakultetets studieprogrammer Samarbeid med virksomhet i regionen og med eksisterende forskningsgrupper ved fakultetet om problemstillinger for studenters bachelor- og masteroppgaver Etablere fora for formidling av studentforskning og kunstnerisk utviklingsarbeid Mål: Innovasjon og entreprenørskap Studenters evne til innovasjon og entreprenørskap vil styrkes slik: o o Utvikling av entreprenørielle ferdigheter som initiativ, nytenkning, samarbeidsevne og sosiale ferdigheter er sentrale i alle utdanningsprogrammer ved fakultetet. Studenter skal gjøres i stand til å igangsette, gjennomføre og kritisk vurdere utviklingsprosjekter i lys av etikk / profesjonsetikk og til å kunne bidra til vesentlig forbedring av praksis ved eget framtidig arbeidssted. Mål: Gjennomstrømning Fakultetet skal nå målet om økt gjennomstrømming ved å: o o o foreta en kritisk gjennomgang av dagens data og tiltak og i dialog med studenter prøve ut nye tiltak legge til rette for tettere studentoppfølging eller styrket opplæring innen programmer / fag som er særlig utsatt styrke gjennomføring av doktorgradsprogrammer gjennom økt vektlegging av veilederkvalifisering, oppfølging av veiledning, og fortsatt vektlegging av 50 % og 90 % seminarer for ph.d.-kandidater 7

11 Mål: Internasjonalisering Fakultetet vil styrke internasjonalisering ved å: etterse at den internasjonale dimensjonen framkommer tydelig i alle mål, planer og aktiviteter knyttet til utdanning, forskning, formidling og innovasjon, f.eks. ved å o etablere mobilitetsvinduer og avtaler i alle studieprogrammer o etablere en ordning med faglige internasjonale koordinatorer for alle studieprogram o utrede samarbeid om fellesgradsprogrammer med ECIU-partnere og andre utenlandske institusjoner o styrke og motivere til større grad av ansattmobilitet gjennom NFR og EUprogrammer o legge forholdene til rette for og ha en klar målsetning om at alle stipendiater gjennomfører et opphold ved et utenlandsk universitet o inkludere innreisende studenter og gjesteforskere i forelesninger og veiledning av våre studenter i større grad, og sørge for internasjonale perspektiver og litteratur i våre programmer o gjøre relevante emner og studieprogram tilgjengelig på både norsk og engelsk o styrke ansattes kompetanse i å undervise studenter med en annen kulturell og språklig bakgrunn enn norsk Mål: Styrking av kvaliteten i utdanningene og økt studentrekruttering Vi skal øke rekrutteringen ved å: Utarbeide og gjennomføre en helhetlig rekrutteringsstrategi for fakultetet. Dette vil bla. a. innebære at vi intensiverer arbeidet med nettbasert formidling om våre tilbud og vår profil Intensiverer samarbeidet innen GNIST partnerskapet og utvikler nye tiltak som primært retter seg mot studier med svak rekruttering Videreutvikler samarbeidet om GLØD og eventuelt andre regionale og nasjonale rekrutteringssamarbeid Bidrar til økt bruk av studentambassadører og rekrutteringsturneer I tillegg vil vi utrede og iverksette Endringer i studieportefølje som nettstøttet undervisning / deltidsstudier / desentraliserte programmer for å kunne nå flere potensielle søkere enn vi gjør i dag. Mål: Sosialt miljø og infrastruktur Fakultetet skal nå dette målet ved å prioritere: o o Styrking av samarbeidet med StudentOrganisasjonen Vektlegging av identitetsbygging i utdanningene Mål: Dannelse Studietiden ved Det humanistiske fakultet skal være en dannelsesreise som skal utvikle evne til kritisk tenkning, til å ta gode beslutninger i og utenfor arbeidslivet og gi motivasjon for livslang læring. 8

12 Studier ved Det humanistiske fakultet vektlegger dannelse ved å: o Sørge for at alle studier omfatter læringsutbytter som vektlegger utvikling av en kritisk spørrende, nysgjerrig, selvransakende og mangfoldighetssøkende holdning Forskning og innovasjon Faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning ved fakultetet skal være uavhengig, nyskapende og holde høy kvalitet og være i tråd med god forskningsetikk. Forskning og innovasjon skal medvirke til et kunnskapsbasert arbeids- og næringsliv og til å løse globale utfordringer. FoU-aktivitetene skal møte samfunnets behov for fler- og tverrfaglig forskning. Våre spissområder skal holde høy internasjonal kvalitet. (Kvantitativt) Mål: Økning i publiseringspoeng og antall kommersialiseringer UiS-styret har vedtatt måltall for hele universitetets virksomhet innen forskning og kommersialisering. Det humanistiske fakultet har fått følgende utfordring for perioden fram mot 2017: Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Publiseringspoeng per UFF-stilling 0,5 0,8 Antall totale kommersialiseringer 1 2 En økning fra 0,5 poeng per UFF-stilling til 0,8 representerer ca. 60 % økning i publiseringspoeng. Fire år er kort tid når det gjelder forskningsproduksjon. Det humanistiske fakultet vil likevel arbeide for å nå målet. For å nå dette ambisiøse målet, vil fakultetet o o o o o prioritere forskningsterminer til prosjekter som konkret fører til økt publisering (skriftlig eller kunstnerisk) aktivt støtte skriveseminarer / hjelp til publisering av vitenskapelige artikler tildele FoU-tid basert på resultater arbeide for uttelling for kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling på lik linje med annen forskningsvirksomhet foreta en evaluering av programområdene med sikte på å identifisere og videreutvikle styrker i forskning ved fakultetet 9

13 Mål: Ekstern finansiering av forskning Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Total ekstern finansiering i % av statsbevilgningen Inntekter fra Forskningsrådet per UFFstilling (i 1000 kroner) EU-inntekter per UFF-stilling (i 1000 kroner) 22,0 % 25 % Vi skal nå dette målet ved å o o o øke fakultetets kompetanse på forsknings- og prosjektledelse gjennom kurs, veiledning og erfaringsutveksling styrke og utvikle samarbeid på tvers av sentre- og institutter ved prosjektutvikling utrede mulighet for opprettelse av stipendiat for offentlig sektor i samarbeid med kommuner og fylke Toppforskning og publisering Det humanistiske fakultet skal delta i utviklingen av toppforskningsprogrammer som styrker vår posisjon i utlysingen av nasjonale Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og prosjekter i European Research Council. Fakultetet vil gjøre dette ved å: o o o o evaluere etablerte programområder for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på fakultetet og deres muligheter for utvikling av toppforskning prioritere samarbeid med høyt rangerte universiteter og forskere, f.eks. gjennom Professor II ordninger identifisere yngre fremragende forskere og støtte opp om deres videre utvikling gjennom tildeling av forskningstid og støtte til søknader øke mobilitetsstipend inn og ut gjennom Marie Curie og andre ordninger for forskermobilitet 10

14 Relasjonskart for Universitetet i Stavanger: Prioriterte relasjoner for Det humanistiske fakultet ECIU UH-sektoren UiA UiT HSH Utdanningsledere i kommuner og fylke IRIS Universitetet i Stavanger StOr SiS HSH MHS Kultur-, samfunnsog næringsliv Kultur-, samfunns- og næringsliv SAK-regionen UiA, HiT og HSH Internasjonale nettverk og bedrifter Formidling og samfunnskontakt Ansatte og studenter ved Det humanistiske fakultet skal være synlige innen allmenn- og brukerrettet formidling og gjennom samfunnsaktiviteter og sette sitt preg på fag- og samfunnsdebatten. God og relevant ekstern informasjon og kommunikasjon med samfunnet på ulike arenaer og i tidsmessige formidlingskanaler skal tilstrebes. Det humanistiske fakultet skal bidra til at Universitetet i Stavanger skal være en regional drivkraft og en nasjonal utviklingsaktør med internasjonal betydning innen utdanning, forskning og innovasjon. Vi skal være en foretrukket samarbeidspartner for kultur-, samfunns- og arbeidslivet på Vestlandet. Samspillet med eksterne aktører skal bidra til en positiv og kunnskapsbasert kultur-, samfunns- og næringsutvikling på Vestlandet og være til gjensidig nytte og berikelse for så vel samarbeidspartnerne som for universitetet, de ansatte og studentene. Vi skal være internasjonalt orienterte og videreutvikle våre aktiviteter gjennom samarbeid med ECIU og andre internasjonale samarbeidspartnere. Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Antall alumner Antall formidlingsbidrag i Cristin Tilfredse arbeidsgivere i målinger (na) 8 av 10 Styringsparameterne som er definert for Det humanistiske fakultet viser en stor økning i antall registrerte alumner, en økning i antall registrerte formidlingsbidrag og stor grad av tilfredshet blant arbeidsgivere som ansetter våre kandidater. Det humanistiske fakultet skal delta i det institusjonelle utviklingsprosjektet Samfunnskontakt, triple helix-samarbeid og UiS som regional drivkraft, som har til 11

15 hensikt å kartlegge samfunnskontakt (ledelse, ansatte og studenter), samhandlingsarenaer og triple helix-samarbeid i UiS med sikte på å utvikle bedre systemer for totaloversikt, rapportering, organisering, styrking og profilering av slik aktivitet. I tillegg vil vi arbeide med følgende mål: Mål: Ekstern kommunikasjon Vi vil fremme fakultetets eksterne kommunikasjon ved å: o o o arrangere en årlig fakultetskonferanse hvor både ansatte og studenter formidler styrke nettbasert formidling av fakultetets virksomhet legge til rette for at flere ansatte bidrar til å sette dagsorden i offentlig debatt og stille kritiske spørsmål Mål: Regionalt samarbeid og regionutvikling Det humanistiske fakultet har utstrakt samarbeid med offentlige- og private instanser i regionen. Vi regner også samarbeidet med Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark gjennom Kunnskapsdepartementets SAK-prosjekt (Samarbeid-arbeidsdelingkonsentrasjon) som regionalt. Vi vil styrke samarbeidet med regionen ytterligere gjennom: økt FoU-virksomhet i samarbeid med partnere i regionen styrket samarbeid om studenter gjennom praksisplassering / studentarbeid, o.a. Fakultetet vil utrede mulighet for stipendiat for offentlig sektor IMDs tilhørighet og sentrale rolle i Bjergsted kulturpark skal ytterligere styrkes Styrke vår rolle i SAK-samarbeidet med UiA og HiT Arbeide for å styrke triple helix Mål: Nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere Et viktig mål for fakultetet er å ha gode samarbeidsrelasjoner nasjonalt og internasjonalt med forskere innen alle fag og profesjoner slik at det er mulig å invitere og å bli invitert til samarbeid om forskningsprosjekter. Slike relasjoner utvikles gjennom publisering, formidling på konferanser og annen mobilitet (både inn og ut), og gjennom etablerte studieprogrammer som European Master in Migration and Intercultural Relations (ERASMUS MUNDUS). Programområdene for forskning bidrar til å styrke formidling både nasjonalt og internasjonalt og er viktige i arbeidet med utvikling av relasjoner og samarbeidsprosjekter. Også de nasjonale forskerskolene som fakultetet er en del av (NATED,NAFOL og Grieg Research School i interdisiplinære musikkstudier) er viktige når det gjelder nasjonale relasjoner med gode forskningsmiljøer. Fakultetet vil nå dette målet ved å: o sikre økonomiske forutsetninger for å kunne drifte og videreutvikle internasjonale utdanninger som EMMIR / internasjonale mastergrader o prioritere og støtte opp om søknader om inn- og utgående mobilitet finansiert gjennom EU og Norges Forskningsråd o utrede samarbeidsavtaler om «joint programs» og utveksling med universiteter innen ECIU-nettverket o styrke samarbeid med Berkeley og Peder Sæther-senteret 12

16 Organisasjon og ressurser Mål: Menneskelige ressurser Det humanistiske fakultet vil videreutvikle alle ansatte og rekruttere de beste talentene til vitenskapelige, administrative og lederstillinger slik at fakultetet oppnår betydelige resultater på et bredt spekter av områder og utmerker seg nasjonalt og internasjonalt. Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Andel førstestillinger og høyere Andel kvinner førstestillinger og høyere Tilfredse medarbeidere i målinger 58,3 % 47 % 9 av % 50 % 9 av 10 Utfordringer for fakultetet i de neste fire årene omfatter å øke andel førstestillinger til 70 % og å øke andel kvinner med førstekompetanse eller mer. Medarbeidertilfredshet har vært god, men vi må ha et fortsatt fokus på dette. Fakultetet skal nå dette målet ved å: o o o o bygge fremragende forsknings- og undervisningsmiljøer og et profesjonelt administrativt apparat, ved å satse på og støtte dyktige forskere, undervisere og administrativt ansatte, og legge til rette for videreutvikling av den enkelte og fagmiljø, vitenskapelig og administrativt. Sørge for at medarbeiderne/ansatte har de nødvendige verktøy og infrastruktur for å utføre prioriterte oppgaver og sitt arbeid på en fornuftig og effektiv måte. Lyse ut postdoktor-stipendiat for ansatte Utrede muligheter for ekstraordinære vikarstipend øremerket kvinner Mål: Organisasjonsutvikling o o o o utrede Institutt for musikk og dans sin status og rolle i fakultetet, da hoveddelen av instituttets virksomhet ikke umiddelbart faller innenfor fakultetets vedtatte profil utrede muligheter for effektivisering / omprioritering av arbeidsoppgaver innen alle deler av virksomheten Effektivisere eksamensgjennomføring ved å innføre digitale ordninger på alle nivå (papirløse eksamener) å stimulere kompetanseutvikling innen IKT-støttede læringsformer og andre undervisningsformer for vitenskapelig ansatt Infrastruktur En velfungerende infrastruktur er avgjørende for realisering av fakultetets strategi. Dette innbefatter nødvendige investeringer både når det gjelder rom og IKT. Dette vil vi sikre ved å: o o sikre midler til utstyrskrevende utdanninger og forskning ved å øremerke midler og søke tilskudd sikre tilstrekkelig med arealer til kontorer for ansatte, undervisning, forskning og for å kunne imøtekomme behovet knyttet til økte, eksternfinansierte aktiviteter ved å arbeide videre for tilgang til ledige lokaler i det tidligere Oljedirektoratet 13

17 Ekstern finansiering Det humanistiske fakultet vil arbeide for å bidra til institusjonens mål om økning i den totale eksterne finansieringen til samme nivå som gjennomsnittet av universitetene i Norge gjennom EVU-virksomhet, gode søknader til Forskningsrådet og EU og annen bidrags- og oppdragsvirksomhet Fakultetet vil gjøre dette ved å: o o o etablere møtesteder for forskere til å utvikle prosjekter og få hjelp til søknadsskriving i samarbeid med sentrale instanser legge til rette for strategisk deltakelse på EU-samlinger videreutvikle dialog med offentlig sektor 14

18 Strategi for Det humanistiske fakultet risikovurdering Strategi for Det humanistiske fakultet har en dobbel misjon: 1. Utgjøre en retning for fakultetets arbeid de neste fire årene 2. Bidra til at Universitetet i Stavanger oppnår sine mål Vi har identifisert noen spesielt kritiske faktorer for at dette skal lykkes: 1. Rekruttering og utdanningskvalitet (inkludert relevans og profilering) 2. Forskningsproduksjon 3. Infrastruktur og økonomi (primært kontorplasser og nødvendig finansiering av utviklingstiltak) En risikovurdering tar utgangspunkt i foreliggende risikonivå, og angir akseptansen for risiko. Den ønskede utviklingen ligger dermed i kontinuumet mellom risikonivå pr. i dag og hva vi vil være tilfreds med i 2017, representert ved Mål risikonivå Som følge av dette, har beskrivelsen av risiko et utgangspunkt i et «worst case scenario», noe som kan gi beskrivelsen et tilsynelatende negativt preg. Risikovurderingen av universitetets strategi sier: Et godt omdømme og en tydelig institusjonsprofil, som gir oss mulighet til å tiltrekke oss dyktige studenter og dyktige ansatte, herunder nasjonale og internasjonale forskertalenter og engasjerte undervisere Dette favner mange av fakultets hovedutfordringer kommende fireårsperiode. Fakultetets attraktivitet som studie- og arbeidssted er avgjørende for vår mulighet for å oppnå våre mål. Vi mener attraktivitet primært henger sammen med Utdanningskvalitet og profil Risiko rekruttering: Vi klarer ikke å øke eller opprettholde tilfredsstillende rekruttering til våre studier. Konsekvensene vil være lavere inntakskvalitet, svakere gjennomstrømming og fortsatt høyt frafall fra våre studier. Dette vil igjen påvirke økonomien til fakultetet betydelig i negativ retning. Risikoreduserende tiltak: Vi ønsker å motvirke dette ved å gå gjennom studieporteføljen med tanke på modernisering, økt satsing på IKT-støttede studier og tiltak for å øke studentenes engasjement i læringsarbeidet. Dette innbefatter rekrutteringskampanjer knyttet til spesielt utsatte studier og aktiv deltakelse i det institusjonelle utviklingsprosjektet på utdanningsområdet RISIKONIVÅ: STORT Risikoakseptans: LITEN Mål risikonivå 2017: MIDDELS/LITEN 1

19 Risiko relevans: Studiene våre oppfattes i for liten grad som relevante både for studiesøkere og arbeidsliv. Dette medfører at vi ikke er det foretrukne valget som studie- og arbeidssted. Relevans innbefatter både samfunnets behov og studentenes valg, inkludert muligheter for deltidsstudier og nettbaserte løsninger. Risikoreduserende tiltak: - oppfølging av institusjonelt prosjekt på læringsformer - utvikling av internasjonal profil på lærerutdanningene - sterkere kontakt med praksisfeltet og samarbeid med kommune og fylkeskommune - Intensivere samarbeidet med GLØD og GNIST og tilsvarende programmer også på lokalt nivå. RISIKONIVÅ: MIDDELS Risikoakseptans: LITEN Mål risikonivå 2017: LITEN Risiko profilering: Det humanistiske fakultet klarer ikke å fremstå som et fakultet med en samlet profil. Dette gjør oss mindre tydelige, og dermed mindre attraktive. Risikoreduserende tiltak: Rendyrke profilen utdanningsvitenskap Satse på internasjonalisering av lærerutdanning på alle nivåer Utrede alternativ organisatorisk plassering for Institutt for musikk og dans RISIKONIVÅ: STORT Risikoakseptans: MIDDELS Mål risikonivå 2017: MIDDELS/LITEN Risiko forskningsproduksjon: HUM klarer ikke å oppnå målene for forskningsproduksjon. Disse målene fremstår som svært ambisiøse. Dette får konsekvenser for fakultetets standing internt og ekstern, og for graden av forskningsbasert undervisning Risikoreduserende tiltak: Differensiert forskningstid/tildeling etter resultat Aktiv rekruttering av forskertalenter Økt fokus på gjennomstrømming i forskerutdanningen Satsing på studentaktiv forskning RISIKONIVÅ: STORT Risikoakseptans: LITEN Mål risikonivå 2017: MIDDELS/LITEN 2

20 Risiko ekstern finansiering av forskning Det humanistiske fakultet er avhengig av økning i studenttallene og bedre gjennomstrømming for å sikre økonomien. Vi er også avhengige av økt suksessrate for søknad om eksterne midler. Om vi ikke klarer dette, vil fakultetets posisjon i universitetet og i konkurranse om studenter og ansatte svekkes. Fakultetets budsjett er pr. i dag ikke dimensjonert for utviklingen som ligger i planene. Risikoreduserende tiltak: etablere møtesteder for forskere til å utvikle prosjekter og få hjelp til søknadsskriving i samarbeid med sentrale instanser legge til rette for strategisk deltakelse på EU-samlinger videreutvikle dialog med offentlig sektor RISIKONIVÅ: STORT Risikoakseptans: MIDDELS Mål risikonivå 2017: MIDDELS Risiko: Infrastruktur Fakultetet klarer ikke å finne nok arealer til sine aktiviteter på grunn av stort press og økende eksternfinansiert virksomhet. Dette vil gjøre HUM til mindre attraktiv arbeidsgiver og studiested. Fakultetet klarer ikke med dagens budsjettrammer å gjennomføre nødvendig satsing på IKT-støttet undervisning og andre utviklings- og profileringsprosjekter Risikoreduserende tiltak: sikre midler til utstyrskrevende utdanninger og forskning ved å øremerke midler og søke tilskudd sikre tilstrekkelig med arealer til kontorer for ansatte, undervisning, forskning og for å kunne imøtekomme behovet knyttet til økte, eksternfinansierte aktiviteter ved å arbeide videre for å tilgang til ledige lokaler i det tidligere Oljedirektoratet Gjøre nødvendige budsjettmessige prioritering av insentivmidler og klart signalisere behov for institusjonelle investeringer i innspill til budsjett RISIKONIVÅ: STORT Risikoakseptans: Middels Mål risikonivå 2017: MIDDELS/LITEN 3

21 Strategi for det Samfunnsvitenskapelige fakultet STRATEGI FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET (Mintzberg, H., Ahlstrand, B., Lampel, J., (2009). Strategy safari. (2nd.ed.). Harlow: Prentice Hall) Vedtatt av fakultetsstyret ved det samfunnsvitenskapelige fakultet

22 Strategi for det Samfunnsvitenskapelige fakultet Forord UiS styret vedtok i juni 2013 en revidert strategi og i overenstemmelse med denne har Det samfunnsvitenskapelige fakultet utarbeidet den foreliggende reviderte strategien. Fagmiljøene innen fakultetet har hatt en rivende utvikling siden vi ble universitet i Det har vært våre medarbeidere, enkeltvis og i grupper, som har systematisk arbeidet med å utvikle studieporteføljen, utvikle egen og andres kompetanse, øke forskningspublisering, øke antall studenter, samarbeide med arbeidslivet og søke eksterne midler. Vi har meget gode tall innen alle disse områdene. Og det er vi stolte av. Årene fremover byr på erkjente utfordringer av ulik art for de enkelte fagmiljøene: Handelshøgskolen ved UiS ønsker internasjonal akkreditering; Norsk Hotellhøgskole er i gang med å redefinere sine programmer i forhold til endringer i samfunnet; Institutt for sosialfag jobber med å gjøre fagtilbudet mer internasjonalt; Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag står ovenfor strukturelle endringer samtidig som det skal satses for fullt på samfunnssikkerhetsområdet; Institutt for helsefag fortsetter sin imponerende faglige utvikling og sikter mot et helsefakultet. Instituttenes faglige strategiarbeid er meget godt. Fakultetet sin strategiplan tar sikte på å levere resultater i årene fremover som tilfredsstiller forventningene fra UiS styret. Ut over dette vil fakultetet ønske økning av studenttall velkommen, og vi vil jobbe særlig mot utvikling av innovativt emnetilbud og utvikling av spennende tverrfaglige programmer. Fakultetet er også opptatt av å systematisere forventingene til de faglig ansatte og tilrettelegge administrative tjenester som kan serve økning i antall eksternt finansierte prosjekter. Til slutt: Det en økende erkjennelse innen Det samfunnsvitenskapelige fakultet at den faglige sammensetningen er for heterogen og dette reduserer fagstrategisk utvikling. Fakultetet ønsker derfor en endring i intern organisering slik at særlig Helseområdet og Business området kan etableres som egne slagkraftige fakulteter. Dekan, professor Einar Marnburg 2

23 Strategi for det Samfunnsvitenskapelige fakultet Organisasjonskart - Det samfunnsvitenskapelige fakultet 3

24 Strategi for det Samfunnsvitenskapelige fakultet Visjon Gjennom våre aktiviteter vil Det samfunnsvitenskapelige fakultetet bidra til at vi realiserer visjonen om at: Universitetet i Stavanger skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. Visjonen til fakultetet er at fakultetets fagmiljøer oppfattes å være forskningsintensive, relevante og vitale utdannings- og kunnskapsmiljøer som bidrar til utvikling og nyskapning. Misjon Vårt verdigrunnlag hviler på en grunntanke som vi har gjort til vår misjon og vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente Verdigrunnlag Som institusjon bygd på demokratiske verdier vil vi med etisk bevissthet verne om vår akademiske tradisjon og integritet og ivareta våre idealer om ytringsfrihet og likeverd på tvers av livssyn, kultur og kjønn. Verdigrunnlaget skal være styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet og si oss hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Vi verdsetter og tilstreber: Verdiskaping Universitetet i Stavanger skal flytte grenser for kunnskap og ferdigheter og bidra til å skape verdier for studentene, de ansatte og samfunnet. Vi skal møte samfunnets behov og utfordringer med åpenhet og bidra til nyskaping og innovasjon for å styrke grunnlaget for livskvalitet, gode levekår og bærekraftig utvikling. Offensivitet Vi skal sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. I tråd med vår misjon og vårt motto vil vi utfordre etablerte sannheter og utforske nye områder. Dette offensive tankesettet skal prege UiS, og vi vil arbeide hardt for å nå de målene vi har satt oss. Kunnskap Studenter og ansatte skal finne innsikt og vinne visdom gjennom studier, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling til gode for den enkelte og samfunnet. Studietiden skal være en dannelsesreise som skal utvikle evne til kritisk tenkning, til å ta gode beslutninger i og utenfor arbeidslivet og gi motivasjon for livslang læring. Samarbeid Samarbeid mellom ansatte og med studentene skal bidra til kontinuerlig kvalitetsheving i studier og forskning. Vi skal søke samhandling med arbeidslivet og utdannings- og forskningsinstitusjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt til gjensidig kunnskapsutvikling. Energi Energi har en dobbel betydning for oss. Denne verdien illustrerer vår nære tilknytning til vår innovative og energiske region, som utgjør et viktig fundament for å lykkes nasjonalt og internasjonalt. Engasjement, energi og glød hos studenter og ansatte skal også være drivkraften i organisasjonen for gode faglige resultater og godt miljø. 4

25 Strategi for det Samfunnsvitenskapelige fakultet Profil: Et innovativt samfunnsvitenskapelig fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultetet er et innovativt fakultet med særtrekk som vi skal tydeliggjøre, dyrke og videreutvikle i hele vår faglige bredde. Vi skal ha ettertraktede studier med hovedvekt på samfunnsvitenskapelige disiplin- og anvendte fag, økonomi og ledelse, reiseliv, helse- og sosialfag i et attraktivt læringsmiljø. Vi skal styrke satsingen på studentaktiv og innovativ læring og arbeide aktivt med å styrke undervisningskvaliteten. Vi skal videreutvikle kultur for innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter og spisse vår forskning. Vi skal prioritere formidling. Vi skal utnytte de konkurransefortrinnene UiS har ved å være lokalisert i en innovativ vekstregion med sterke internasjonale innslag. Vi skal ha tett samarbeid med vår region og være en sentral aktør i den regionale utvikling, og vi skal være internasjonalt orienterte i videreutviklingen av våre faglige aktiviteter. Studieporteføljen ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet består primært av flerfaglige utdanninger innen økonomi- og administrasjonsfag, revisjon, rettsvitenskap, sykepleie, helse, hotell- og reiseliv, samfunnssikkerhet, ledelse, mediefag og journalistikk samt barnevern og sosialfag. Disiplinfagene sosiologi og statsvitenskap utgjør et viktig fundament i våre tverrfaglige utdanninger. Fakultetets forskning er for en stor del rettet mot de samfunnssektorer vi utdanner til. Grunnleggende forskning står sentralt innen alle våre doktorgradsområder. Det mest profilerte forskningsområde er Samfunnssikkerhet. Faglige satsingsområder Det samfunnsvitenskapelige fakultetets fremste faglige satsingsområde angir et fagområde der fakultetet har stor faglige styrke innen både studier og forskning. Dette fagmiljøet har sammen med Det teknisk naturvitenskapelige fakultet utviklet et forskningssenter, SEROS (Senter for Risikostyring og samfunnssikkerhet) som utgjør et nasjonalt tyngdepunkt innen sitt felt, og driver med forskningsaktiviteter på internasjonalt anerkjent nivå. SEROS kjennetegnes ved å bidra inn i en studieportefølje med studier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå og er sentralt for utviklingen av universitetets visjon om å være et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. Fakultetet skal ha Samfunnssikkerhet som sitt hovedsatsningsområde. I tillegg skal vi videreutvikle disse områdene: Helsefag Økonomi- og ledelsesfag Hotell- og reiselivsfag Sosialfag I strategiperioden skal Innovasjon og entreprenørskap prioriteres som tverrgående satsingsområde for integrering i studieporteføljen på fakultetet. Fakultetet vil arbeide for å etablere nye spennende programmer på tvers av fagmiljøene, samt skape et innovativt emnetilbud som adresserer viktige samfunnsutviklingstrekk. Fakultetet har også satset på etablering av et Nettverk for medisinske vitenskaper ved institutt for helsefag i samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og andre eksterne partnere (se også omtale s 6.) for å styrke regionens satsing på kiropraktikk og akuttmedisin. I tillegg har fakultetet videreført arbeidet i Nettverk for kjønnsforskning og Senter for entreprenørskap. Innenfor fakultetets profil med hovedvekt på samfunnsvitenskap er økonomi- og ledelsesfagene, reiselivsfagene og helsefag- og sosialfagutdanningene særlig viktige. Vi ønsker å øke antallet studenter innen disse fagområdene, og vi er beredt til å ta et større nasjonalt ansvar for å utdanne nasjonens og regionens tiltrengte arbeidskraft innen disse områdene. Vår undervisning skal være forskningsbasert. Publisering, forskning i etablerte forskningssentra og 5

26 Strategi for det Samfunnsvitenskapelige fakultet regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid er vesentlig i arbeidet med å fremme kvalitet i disse utdanningene. Fakultetets utdanninger og forskning skal reflektere de utfordringene samfunnet står overfor. Den demografiske endringen gir nye problemstillinger for både helsefag og ledelsesfagene, og dette gjenspeiles i pågående forskning innen helse-, omsorg og velferdstjenester, velferdsteknologi, samt forskning på eksklusjon og inklusjon i arbeidslivet. Det er viktig at forskningsmiljøene gis rom for langsiktig satsning. Klima er en annen samfunnsutfordring som reflekteres i porteføljen både innen samfunnssikkerhet og reiseliv. Økt kunnskap om hva som kan sikre et bærekraftig velferdssamfunn vil i stor grad vektlegges. Forskningen er organisert i følgende programområder: Arbeidsmarkedsøkonomi Reiselivsledelse Skandinavisk gjestfrihet Økonomisk atferd og incentiver Matmarkeder og matkonsum Samfunnsvitenskapelig teori og metode innen risikostyring og samfunnssikkerhet Tverrfaglig kjønnsforskning Helsefremming ved kroniske helseplager Samfunnsvitenskapelig rusforskning Kvalitet og sikkerhet i helsesystemene Pårørende i helse- og omsorgstjenesten Conditions of Normativity Dyd i helse Profesjonelle relasjoner i velferdsyrker Barn og unge under barnevernets omsorg Samfunnssikkerhet frem til 2017 Samfunnssikkerhetsmiljøet ved fakultetet har i de siste 5 årene vært en del av SEROS og har etterhvert etablert seg som Norges kunnskapssenter innen samfunnssikkerhet, beredskap og risikostyring. Senteret arbeider for å bli et nasjonalt kompetansesenter innen sitt felt og vil også arbeide mot SFF status. Innenfor fakultetet utgjør pasientsikkerhet en svært viktig del av SEROS. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) støtter dette miljøet ved å ha personalansvar for ansatte som arbeider i SEROS og tilrettelegge for miljøets utvikling faglig og økonomisk. Statsvitenskap, sosiologi og miljøet i endringsledelse er viktige faglige bærebjelker for samfunnssikkerhetsmiljøet. Fakultetet støtter senteret ved aktiv deltakelse i utviklingen (dekan er styreleder) og administrative tjenester innenfor prosjektoppfølging og HR. Fakultetet vil bidra til styrking av administrativt personell i senteret, samt kanalisere nytildelte stipendiat- og postdoktorstillinger mot senteret. Fakultetet vil fremme ønske om at samfunnssikkerhet og pasientsikkerhet blir deltakere i universitetets toppforskningsprogram. Helsefag frem til 2017 Institutt for helsefag har hatt en rivende utvikling siden 2004 og beveget seg fra hva man kan kalle et undervisningsinstitutt til et forskningsbasert institutt gjennom utvikling av forskningspublisering, kompetanseopprykk og tilsetninger i professor- og førstestillinger, og har i dag over 30 phd-kandidater innen helse og medisin. Instituttet huser pasientsikkerhetsmiljøet (som er en del av SEROS, se ovenfor) og Nettverk for medisinske vitenskaper. Instituttet vektlegger en utvikling hvor undervisningen blir ytterligere forskningsbasert og en langt større andel fagansatte med førstekompetanse særlig rettet mot instituttets viktige bachelorgrad i sykepleie. Instituttet ønsker videre å konvertere spesialistutdanninger innenfor 6

27 Strategi for det Samfunnsvitenskapelige fakultet sykepleie til mastergrader. Innen akutte helsetjenester og akuttmedisin/premedisinske tjenester, arbeider instituttet aktivt for å etablere nye utdanninger i samarbeid med SUS, Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Reseach (SAFER), Lærdal Medical og Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA). Fakultet vil støtte ønsket utvikling av Institutt for helse, særlig ved å fremme Pasientsikkerhet som et av UiS sine toppforskningsprogrammer. Fakultetet deltar, og vil delta, i utviklingen av Nettverk for medisinske vitenskaper. Det samfunnsvitenskapelige fakultet anser etablering av et eget Helsefakultet som svært viktig for å ivareta den fagstrategiske utviklingen innen helsefeltet i årene som kommer, og vil arbeide for at dette skal skje i løpet av perioden. Økonomi- og ledelsesfag frem til 2017 Handelshøgskolen UiS har siden 2004 arbeidet systematisk for å utvikle skolen, og fremstår i dag som et av Norges mest betydningsfulle miljøer innen sine fagområder. Skolen har et godt samarbeid med den lokale finansnæringen og dette har bidratt til å bygge opp en satsing innenfor anvendt finans. Skolen huser også to UiS sentre, Senter for innovasjonsforskning og Senter for Entreprenørskap. Hovedstrategiutfordring for Handelshøgskolen UiS i tiden fremover vil være å få internasjonal akkreditering, noe som ytterligere vil bekrefte skolens kompetanse og som vil ha stor betydning for rennommé og dermed attraktivitet som studiested og arbeidsplass. Fakultetet vil støtte Handelshøgskolen UiS arbeid for å oppnå internasjonal akkreditering, dels ved å støtte prosessen, men også ved å bidra til å utbedre de forholdene som akkrediteringen krever. Et konkret forhold her er kravet om autonomi, dvs at skolen er herre i eget hus. Det samfunnsvitenskapelige fakultet vil derfor arbeide for at Handelshøgskolen UiS konverteres til eget fakultet. Hotell- og reiselivsfag frem til 2017 Norsk Hotellhøgskole vil være 105 år i 2017 og er således UiS sitt nesteldste fagmiljø. Skolen rekrutterer studenter fra hele Norge, har en svært høy andel internasjonale studenter og er største leverandør av forskning i Norden innen sitt nisjeområde. NHS er faglig ansvarlig for det internasjonale ISI godkjente tidsskriftet Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism. I skolens fagsstrategiske plan fremgår det et uttalt behov for å re-orientere utdanningene i takt med observert utvikling innen hotell- og reiselivsnæringene. Man ønsker å legge større vekt på helhetlig serviceledelse, forskningsmetode og handlingskompetanse i forhold til de identifiserte utviklingstrekkene hotell-, restaurant og reiselivsbransjen er preget av. Fakultetet ser positivt på den fagstrategien som Norsk Hotellhøgskolen har valgt, og vil støtte dette utviklingsarbeidet ved blant annet å bidra til ytterligere analyser og muligheter til benchmarking. Sosialfag frem til 2017 Institutt for sosialfag er inne i en positiv utvikling med oppstart av nye større eksternfinansierte prosjekter både i forskning og utdanning. Prosjektene omfatter også oppstart av en internasjonal mastergrad. Perioden fram til 2017 vil preges av oppfølging av stortingsmeldingen om velferdsutdanningene, der kravet om studienes samfunnsmessige relevans kombineres med signal om at ordningen med rammeplaner avvikles og erstattes med ordinære forskrifter. Videre utvikling av studietilbudet skal bygge på en analyse av samfunnets behov sammen med en prioritering av områder der det skal bygges opp kompetanse for å styrke master- og 7

28 Strategi for det Samfunnsvitenskapelige fakultet doktorgradsutdanningen. En styrking av forskningsaktiviteten gjennom etablering av flere aktive forskergrupper er vesentlig for å realisere målsetningen om å utvikle studietilbudet på et høyt akademisk nivå. Fakultetet ser med glede på den positive utviklingen av Institutt for sosialfag og vil støtte utviklingen ytterligere i årene som kommer. 8

29 Strategi for det Samfunnsvitenskapelige fakultet Mål og strategiske føringer Utdanning og læringsmiljø. Mål: Studentaktiv læring. Fakultetet vil prioritere studentaktiv læring ved å legge til rette for at studentene skal få anledning til å være mer aktive i undervisning og læring. Tiltak. tilrettelegge for størst mulig variasjon i læringsmetoder ved bruk av for eksempel problem- og casebasert undervisning samt simulering bedre bruk av digitalisering i undervisning og vurdering utvikle hensiktsmessige vurderingsformer utstrakt bruk av studentassistenter kurs til studentene om bibliotekets tjenester kurs til tillitsvalgte i råd og utvalg kurs i akademisk skriving regelmessig samarbeid med Stor Mål: Studentaktiv forskning. Studentene skal være aktive i forskningsprosesser. Fakultetet skal nå dette målet ved å tilrettelegge for studentaktiv forskning i samarbeid med arbeids og samfunnsliv. Tiltak: Tilrettelegge for at studentene på bachelornivå kan være aktive medvirkere i forskningsprosjekt gjennom bacheloroppgaven Tilrettelegge for at studentene på masternivå kan være aktive medforskere i forskningsprosjekt gjennom masteroppgaven Bruk av studenter som assistenter i forskningsprosjekter Mål: Innovasjon og entreprenørskap. Studentene skal lære å være kritisk reflekterende til eksisterende praksis for å forbedre den. Fakultetet skal nå dette målet ved å ha fokus på innovasjon og entreprenørskap i undervisning og forskning. Tiltak. Utvikle emner som tar opp aktuelle problemstillinger i samfunnet Utvikle studieprogram på tvers av instituttgrensene Videreutvikle digitale læringsprodukter fra nettstudier til salgbare produkter til andre organisasjoner Utvikle emner i nyskapning / innovasjon og om mulig et program i innovasjonsledelse. Mål: Gjennomstrømning. Fakultetet skal øke gjennomstrømningen i studiene Tiltak: Oppdage og sette inn tiltak tidlig for å hindre frafall fra studiene Støtte opp under studentassistent emne som tilbys til alle studenter ved UIS Legge til rette for aktiv bruk av studentassistenter 9

30 Strategi for det Samfunnsvitenskapelige fakultet Professorene skal være synlige i de innledende basisfagene i alle studier. Ha regelmessige møter med Stor Tiltakene under studentaktiv læring vil kunne bidra til bedre gjennomstrømning Mål: Internasjonalisering Internasjonalisering skal være en naturlig del av fakultetets virksomhet Tiltak. Alle studieprogram i fakultetet skal etablere et mobilitetssemester med konkrete utvekslingstilbud som er faglig forankret For å balansere antall utvekslingsstudenter skal fakultetet legge til rette for mer innveksling ved å tilby flere emner på engelsk og rekruttere nordiske studenter Etablere valgfrie emner på engelsk som kan tilbys på tvers av instituttene Etablere to eller tre studieprogram på engelsk som tilbys internasjonalt, herav ett studietilbud i samarbeid med blant andre ECIUs medlemsinstitusjoner Etablere ytterligere et joint-master program Intensivere samarbeidet om utvekslingsavtaler med Europa og Nord Amerika Styrke og øke samarbeidet med universiteter i den mest voksende del av verden (Asia og Sør-Amerika) For studenter som ikke reiser på utveksling skal studieplanene vise hvordan studentene kan få internasjonal kompetanse/erfaring. Eksempler på slike tiltak kan være at deler av litteraturen i emnene er på engelsk, internasjonalt orientert i innhold og arbeidsmåter Økt bruk av internasjonalt personell i undervisning og forskning via flere visiting professorer Mål: Styrking av kvaliteten i utdanningene og økt rekruttering. Fakultetet skal nå dette målet ved å støtte opp om tiltak som styrker kvalitet i utdanningene og øke rekruttering av studenter. Tiltak. Aktiv og systematisk bruk av kvalitetssikringssystemet for utdanning Sikre relevans og kvalitet i studiene gjennom evaluering, program- og emneevaluering og revisjon Sikre god og jevn dialog mellom studentrepresentanter, administrativt og vitenskapelig personell Fortsette aktiviteten i Pedagogisk Forum Aktiv bruk av studentambassadører og tidligere studenter i rekrutteringsarbeid, for eksempel gjennom UIS Alumni Aktiv markedsføring og bruk av sosiale medier Mål: Sosialt miljø og infrastruktur Fakultetet skal prioritere optimal infrastruktur og et godt sosialt miljø som kan bygge identitet Tiltak. Legge til rette for at studentene skal få adekvat bygningsmasse som ivaretar god læring og et godt sosialt miljø Støtte introduksjonsopplegg for nye studenter 10

31 Strategi for det Samfunnsvitenskapelige fakultet Bidra til å skape identitet rundt utdanningene ved å støtte linjeforeningenes arbeid Regelmessig samarbeid med Stor og UIS Alumi Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Antall primærsøkere per studieplass i Samordna 2,9 2,9 Opptak (SO): Totalt antall studenter: Antall egenfinansierte studenter, herav: Andel Masterstudenter Andel Internasjonale studenter Andel ferdige kandidater 1 som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden ,4 % 7 % 8,9 % % 12 % 20 % Antall PhD-studenter, hvorav: Antall nærings-phd-er Antall uteksaminerte Phd-kandidater Tilfredse studenter i målinger na 9 av 10 1 Ferdige kandidater = uteksaminerte gradsstudenter på heltid 11

32 Strategi for det Samfunnsvitenskapelige fakultet Forskning og innovasjon Mål: Toppforskning SV-fakultet skal i løpet av perioden prioritere å oppnå senterstatus for minst et av fagmiljøene samfunnssikkerhet og pasientsikkerhet, innovasjonsforskning eller NCE Culinology, enten som Senter for Fremragende forskning, Senter for fremragende innovasjon eller Nasjonalt Senter Tiltak: Miljøene nevnt overfor støttes i å søke om lokal toppforskningsfinansiering Noen miljø utvikles til regionale eller nasjonale miljøer. Disse bør ha en prosjektportefølje innenfor sine områder Etablere og videreutvikle programområder for forskning slik at de fører til økt ekstern finansiering Mål: Publisering SV-fakultetet skal oppnå mest mulig publisering per ansatt 50 % av fakultetets publiserte artikler skal være i tidsskrift som er med i ISI-basen (dvs. tidsskrift med Impact Factor). Tiltak: Stimulere til internasjonal publisering generelt, både på nivå 1 og nivå 2 Etablere klare forventninger til hver stillingskategori Etablere støttefunksjoner som bryter ned barrierer for publisering Gjennomføre 2-3 dagers skriveseminarer, der det skal foreligge en tekst etter oppholdet. Videreføre Forum for forskning Mål: Fakultetet skal ha et stort nett av samarbeidspartnere både regionalt, nasjonalt og internasjonalt Tiltak: Opprettholde dagens samarbeid med regionalt og internasjonale aktører Søke etter utenlandske samarbeidspartnere hvor utveksling (studenter, faglærere) og forskning skjer i større omfang på likeverdige vilkår Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Publiseringspoeng per UFF-stilling 2 0,7 0,9 Antall totale kommersialiseringer UFF-stilling = undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 3 Totale antall kommersialiseringer = Forretningsideer, patentsøknader, lisensieringer og nye foretak fra aktivitet ved egen institusjon 12

33 Strategi for det Samfunnsvitenskapelige fakultet Relasjonskart Det samfunnsvitenskapelige fakultet 4 4 Relasjonskartet SV-fakultetet: SUS = Stavanger Universitetssykehus, SAFER = Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research, StOr = Studentorganisasjonen UiS, IRIS = International Research Institute of Stavanger, SiS = Studentsamskipnaden i Stavanger HSH = Høgskolen Stord-Haugesund, MHS= Misjonshøyskolen, SNLA = Stiftelsen Norsk Luftambulanse, SESAM = Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, KORFOR = Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest, SAFI = Stiftelsen for anvendt finans, DSB = Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, Lokale myndigheter = Stavanger kommune (vertskommunen), Greater Stavanger, Rogaland fylkeskommune og institusjoner tilknyttet kommunal og fylkeskommunal sektor UiA = Universitetet i Agder, UiN = Universitetet i Nordland, UiO = Universitetet i Oslo, UIB = Universitetet i Bergen, UiT = Universitetet i Tromsø, NHH = Norges Handelshøgskole, NRØA = Nasjonalt råd for økonomisk/administrativ utdanning, NTNU = Norges teknisk/naturvitenskapelig universitet, NHO = Næringslivets Hovedorganisasjon, NCE = Norwegian Center of Expertise ECIU = European Consortium of Innovative Universities, CBS = Copenhagen Business School, EFMD = European Foundation for Management Development, ATLAS = Association for tourism and Leisure education and research, CHRIE = The International Counsil of Hotel, Restaurant and Institutional Education, DELICE = Network of good food cities of the world 13

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER 2013 2020. University of Stavanger

STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER 2013 2020. University of Stavanger STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER 2013 2020 University of Stavanger Bilde: Medlemmene i European Consortium of Innovative Universities Vedtatt av UiS-styret 130613 1 Forord Vår institusjon har vært

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 11/15 Fusjon mellom HSH og UiS - intensjonsavtale Saksnr: 15/00876-3 Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag:

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 74/13 Kunngjøring av ledig stilling som forskningsdirektør ephortesak: 2013/2676 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Strategirådets innspill til Styringsgruppen, 7. mars 2016. Visjoner. Satsningsområder

Strategirådets innspill til Styringsgruppen, 7. mars 2016. Visjoner. Satsningsområder Strategirådets innspill til Styringsgruppen, 7. mars 2016. Strategirådet har hatt tre møter hvorav to substansmøter på innholdet i strategien. Det første av disse møtene har fokusert på visjoner og det

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Strategi 2014 2020 DnU

Strategi 2014 2020 DnU Utkast 29.5.2012 Strategi 2014 2020 DnU Visjon: Kunnskap for livet Det nye Universitetet har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler vår ambisjon om å bidra til å sikre livsgrunnlaget for

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010 Ved Britt Elin Steinveg, UiT Litt historie og bakgrunn 2 Hvem var vi før 2009 Høgskolen i Tromsø: En typisk profesjonshøgskolene med en Fellesadministrasjon

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Ny viten Ny praksis. Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus

Ny viten Ny praksis. Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Ny viten Ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus A Visjon og verdier, side 2 Overordnede mål og strategier, side 9 Utdanning, side 10 Forskning, side 12 Samfunnsrettet virksomhet og formidling,

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Strategisk plan 2010-20 for Det juridiske fakultet

Strategisk plan 2010-20 for Det juridiske fakultet Foto: Jaro Haaland Strategisk plan 2010-20 for Det juridiske fakultet Vi skal medvirke til å styrke Universitetet i Oslos internasjonale posisjon som et ledende forskningsuniversitet gjennom et nært samspill

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: Vedtakssak Ephorte: Saksnr: 46/2015 Møtedato: 2. desember 2015 Notatdato: 17. november

Detaljer

Overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2016)

Overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2016) Overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2016) 1 Ambisjon Universitetet i Nordland skal utfordre etablerte sannheter og være en aktiv bidragsyter til den nasjonale og internasjonale kunnskapsallmenningen.

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Helsefak 2020: Framtida blir hva vi gjør den til! Strategiplanen for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 (Helsefak 2020) formulerer tematiske

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2017 Institutt for spesialpedagogikk

ÅRSPLAN 2015-2017 Institutt for spesialpedagogikk INNLEDNING Institutt for spesialpedagogikks årsplan for perioden 2015-2017 baserer seg på UiOs strategiske plan 2020, UVs strategiske plan 2020, UiOs rullerende årsplan for 2015-2017 og UVs årsplan for

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 92/15 Endring av navn på to masterprogram Saksnr: 15/05228-2 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Møtedag: 01.10.2015 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Råd for samarbeid med arbeidslivet erfaringer fra Universitetet i Stavanger. Hege Skjelbred-Knudsen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen

Råd for samarbeid med arbeidslivet erfaringer fra Universitetet i Stavanger. Hege Skjelbred-Knudsen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen Råd for samarbeid med arbeidslivet erfaringer fra Universitetet i Stavanger Hege Skjelbred-Knudsen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen Råd for samarbeid med arbeidslivet ved UiS Rektor (leder), Universitetsdirektør,

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Handlingsplan Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2009-2011

Handlingsplan Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2009-2011 1 VITENSKAP OG KREATIVITET Handlingsplan Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2009-2011 Det samfunnsvitenskapelige fakultet vil bidra til realisering av UiS visjon om å utfordre det velkjente og utforske

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet?

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Eksempler på hvordan vi jobber på utdanningsområdet Erfaring med næringslivsringer og andre møteplasser Problemløsning og kunnskapsutvikling med

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Undervisning innen samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS De første utdanningene i sikkerhetsfag ble etablert i 1982. I 2012

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer