THE NETWORK IS THE MESSAGE... 4 ITUS ANSATTE I ITUS FAGLIG RÅD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "THE NETWORK IS THE MESSAGE... 4 ITUS ANSATTE I 2001... 6 ITUS FAGLIG RÅD 2001... 6"

Transkript

1 Årsrapport 2001

2 THE NETWORK IS THE MESSAGE... 4 ITUS ANSATTE I ITUS FAGLIG RÅD INTERNASJONALISERING... 7 SECOND INFORMATION TECHNOLOGY IN EDUCATION STUDY - SITES... 7 NASJONAL SATSNING PÅ DET REGIONALE NORGE... 9 PROSJEKT INNOVASJON I LÆRING, ORGANISASJON OG TEKNOLOGI - PILOT... 9 NASJONAL SATSNING PÅ STORBY IKT I FLERKULTURELLE SKOLER, OSLO INDRE ØST Utvikling av rammeplan for kompetanseutvikling Evalueringsplan, IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst NASJONALT PROGRAM FOR OMSTILLING AV LÆRERUTDANNING PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING, TEKNOLOGI OG OMSTILLING PLUTO PLUTO-AKTIVITETER ALTERNATIVE VURDERINGSFORMER STATUS PLUTO-PROSJEKTER Praktisk-pedagogisk utdanning i digitale læringsomgivelser IKT som endringsfaktor i lærerutdanninga - et forsøk på brobygging mellom profesjonsutdanning, IKT-fagmiljøet og grunnskolen i Østfold IKT i lærerutdanning: Nye læringsformer og nye roller, lærerstudenten i IKT-støttede læringsprosesser IKT som mediator for kunnskapsproduksjon og refleksjon i studium og praksis og Heilskapleg integrering av IKT i lærarutdanningane IKT og nye læreprosesser Det åpne rom for læring og samspill Innovasjon med IKT i språklærerutdanninga - INVITIS Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning ved NTNU Dannelse, Informasjonsvurdering og Argumentering i naturvitenskap - DIA Digitale simuleringer av forsøk i naturfagundervisningen PROGRAM FOR ITUS TREÅRIGE FORSKNINGSPROSJEKTER EDUACTION DOCTA IKT SOM KUNNSKAPSMEDIATOR RESEPSJON OG RETORIKK FRA KAOS TIL KUNNSKAP VITEN.NO ENKELTSTÅENDE ITU-PROSJEKTER INNOVATIVE LÆRINGSMILJØER ITU-AKTIVITETER UTVIKLINGEN AV TO INTERNETTJENESTER VED ITU luna.itu.no FUTURAMA/ KHARON 4A ITU-KONFERANSEN 2001 WHAT S NEXT? KONSTRUKTIVE BLIKK INN I FREMTIDENS LÆRINGSARENAER NASJONALT HOVEDFAGSFORUM HOTSYNC ITU-SKRIFTSERIE DOKTORGRADS STIPENDIATER WORKSHOP, SEMINARER

3 Forskningsworkshop for hovedprosjektene Fremtidens læring teknologiske og pedagogiske muligheter Last Friday internseminar PUBLIKASJONER FOREDRAG, FAGLIGE KONTAKTER, NETTVERKSMØTER OG KONFERANSEDELTAKELSE Foredrag Faglige kontakter/nettverksmøter Konferansedeltakelse Verv

4 The Network is the Message I morgendagens skole brukes tekstbehandling, regneark og Internett som en naturlig del av læringsaktivitetene og når elevene skal vurderes. I morgendagens skole respekteres og utnyttes elevenes personlige valg av medier. Håndholdte datamaskiner og SMS er integrert i skolehverdagen, fordi de er en naturlig del av elevenes daglige mediebruk. Gjennom en digital portefølje sikres hver elev en multimedial dokumentasjon fra arbeider og oppgaver, og læreren kan vurdere elevene prosessuelt gjennom innsyn i porteføljen. Det eksperimenteres i ulike virtuelle verdener, blant annet gjennom bruk av dataspill. Via høy båndbredde har alle adgang til faglig relevante tjenester og ressurser. Det er utviklet pedagogisk programvare som tar utgangspunkt i elevenes og lærernes behov. Visjonene om morgendagens skole er utgangspunktet for ITUs forsknings- og utviklingsarbeid. Flere skoler har kommet langt i utviklingen med å integrere IKT i den daglige praksis. Allikevel er det langt igjen til morgendagens skole basert på et rikt og variert digitalt læringsmiljø. Veien videre mot morgendagens skole må bygges på felles erfaringer, kunnskap og visjoner fordi dagens skole er strukturert i konteksten av gårsdagens problemer. Systematiske studier av skoleutvikling med IKT viser at kvalitetsmessige bedringer av læring er et samspill mellom flere faktorer: Tydelige pedagogiske mål og en klar kobling mellom målet og bruken av IKT Relevant faglig og pedagogisk bruk av IKT Fleksibel og rik IKT-aksess og profesjonell IKT-infrastruktur Kritiske og konstruktive lærere som er aktive IKT-brukere Høy grad av samarbeid mellom lærere Støtte og tid for lærernes planlegging, refleksjon og samarbeid Sterke skoleledere som er opptatt av skolens organisatoriske omstillingsevne ITU mener at resultater fra studier er veivisere til fremtidens skole. Nettstedet formidler resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid om IKT og læring. Gjennom en betydelig satsing på innholdsproduksjon, ny design og ved å være først ute i verden med å bruke Topic Maps (en semantisk nettløsning) ønsker ITU å være eksemplariske i sin uttrykksform. Vi formidler forskningsresultater som hjelper deg å se meningsbærende koblinger. ITU har vært medutvikler av Kharon 4a et spenningsspill om bioteknologi. Spillet er fritt tilgjengelig på Internett og har mottatt flere priser for gode designløsninger. Spillet er et eksempel på hvordan fremtidens læringsressurser kan utvikles og produseres: Et kreativt samarbeid mellom ungdommer, forskere i bioteknologi, pedagoger, designere og forfattere. Morgendagens skole etterlyser en ny lærer. Gjennom PLUTO-programmet omstilles lærerutdanning ved hjelp av IKT og nye arbeidsmåter. Programmet synliggjør en en visjon om fremtidens lærer. Det handler ikke om en undervisningsinstruktør med læringsmaskiner, men om en hybrid aktør som kombinerer dannelse, IKT-kunnskaper og kommunikativ kompetanse. Det er en forutsetning at hun kan sitt fag. Hun ser mulighetene i ulike læringsmodeller og varierer bruk av lærestoff og Internett. Den gode lærer bidrar profesjonelt i forskjellige situasjoner. Eksempelvis: Inspirerende kunnskapsformidlende foreleser, 4

5 tilrettelegger av et komplekst datasimulert eksperiment, veileder i et tverrfaglig prosjektarbeid, kildekritisk navigatør på Internett, kommenterende bruker av dataspill i læresituasjoner (genre, myter, oppbygning, estetikk, strategi, planlegging osv). I tillegg er den gode lærer aktiv på nettet og selv en del av en livslang læringsprosess. En god lærer er nysgjerrig, har evnen til å se og lytte og fornyer seg gjennom en refleksiv kompetanse. Den gode lærer er i en prosess, hvor hun lærer så lenge hun har elever. I 2001 har ITU hatt et svært høyt aktivitetsnivå. Årsrapporten dokumenterer innovativt forsknings- og utviklingsarbeid, hvor målsetningen er å oppnå bedre læringskvalitet med IKT. ITUs prosjekter og aktiviteter bidrar til å videreutvikle skolen som en lærende organisasjon i informasjonssamfunnet. Vi er underveis til morgendagens skole. 5

6 ITUs ansatte i 2001 ITU-stab o Prosjektleder Morten Søby o Nestleder og rådgiver Vibeke Kløvstad o Forskningsleder Ola Erstad o Førstekonsulent Trude Haram Frølich o Førstekonsulent Louise Mifsud o Overingeniør Are L. Mjølsnes (fra 1. august 2001) o Overingeniør Geir Ottestad (50 % fra 1. mars 2001) o Økonomikonsulent Liv Inger Aass (50% fra 1. September 2001) o Økonomikonsulent Raveendranathan Mahesan (50% t.o.m. 31. august 2001) o o o ITU-stipendiater Stipendiat Lars Opdal, UiO Stipendiat Sonja Mork,ILS, UiO Stipendiat Kurt Rysjedal, IFI, UiB ITU-noder/prosjektengasjerte o Professor Sigmund Lieberg, UiO, PFI (50%) o Gjesteforsker Guri-Mette Vestby, NIBR o Gjesteforsker Alain Breuleux, Telelearning Network, McGill University, Montreal o Gjesteforsker Patrik Hernwall, Stockholms Universitet o Forsker II Jens Haugan, NTNU (20%) o Forsker II Eva Songe Paulsen, Høgskolen Stord/Haugesund (20%) o Førstekonsulent Ann-Elin Bakken (50% fra 1. april 2001) o Førstekonsulent Tone Dalegården (1. april November 2001) o Førstekonsulent Cecilie Falleth Flo (50%) o Førstekonsulent Torill K. Landgraff Bratlie (60% - t.o.m. 31 mars 2001) ITUs faglig råd 2001 ITUs faglige råd har hatt to møter i Rådet har utarbeidet utredninger og notater som innspill til ITUs strategiske arbeid. o o o o o o o Avdelingsdirektør Fred-Arne Ødegaard, Næringsdepartementet (leder av ITUs faglige råd) Førsteamanuensis Espen Aarseth, Seksjon for humanistisk informatikk, Universitetet i Bergen. Professor Gunnar Grepperud, UniKom, Universitetet i Tromsø. Rådgiver Eldar Dybvik, Statens utdanningskontor, Vestfold. Pedagogisk sjef Tove Kristiansen, InterMedia, Universitetet i Oslo Professor Svein Lorentzen, Program for lærerutdanning, Norges teknisk-vitenskaplige universitet. Dekan Lise Vislie, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. 6

7 Internasjonalisering ITU er medlem av Telelearning Network Centres of Excellence (Canada) som har følgende målsetning: "The TeleLearning Network of Centres of Excellence (TL NCE) stimulates and tracks leading telelearning research advances in collaboration with university and industry partners throughout the world. Over 60 faculty from 28 Canadian universities are evaluating the effectiveness of new learning models, analyzing the cost-benefits and social impact of implementing telelearning, and creating new educational technologies". Alain Breuleux har vært gjesteforsker ved ITU i Breuleux er Associate Professor ved McGill University i Montreal, Canada. Han er sentral i kanadiske FoU-prosjekter innen IKT i lærerutdanning. Ved ITU har han vært delaktig i ulike ITU-prosjekter, blant annet bidratt med veiledning inn i PLUTO-prosjektet. Patrik Hernwall har vært gjesteforsker ved ITU i siste halvdelen av 2001 og arbeider med vurdering av skoleutviklingsprosjektet Oslo indre øst samt Digitale læremidler. Hernwall er Fil.dr i pedagogikk ved Stockholms universitet. Han er lektor ved utdanningsprogrammet Multimedia: pedagogikk-teknikk ved Stockholms universitet, samt vik. lektor ved Kunglige Tekniska Högskolen, Stockholms universitet. Second Information Technology in Education Study - SITES ITU Prosjektleder: Ola Erstad E-post: Ola.erstad@itu.uio.no Samarbeidspartnere: Universitetsmiljøer i Stanford (USA), Twente (Nederland), Toronto (Canada) URL Bakgrunn for prosjektet Prosjektet er initiert av IEA og ledes for øyeblikket av Stanford Research International i samarbeid med miljøer i Twente, Nederland, og Toronto, Canada. I studien deltar over 30 land. Den norske deltakelsen er finansiert av Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet (KUF). Mål/problemfokus/hovedproblemstilling SITES består av tre moduler. I Modul 1 undersøkte man PC-tetthet og infrastruktur i deltakerlandene. Modul 2, som vi nå er i gang med, er en kvalitativ studie av innovativ pedagogisk praksis med bruk av IKT. Hvert deltakerland bruker felles utvalgskriterier for å identifisere innovative læringsomgivelser. I Norge har vi valgt ut 12 barne-, ungdoms- og videregående skoler, som fyller disse kriteriene. Vi er i denne undersøkelsen interessert i læreres og elevers pedagogiske praksis og hvilken rolle IKT har i undervisningen. Gjennom denne studien skal vi dokumentere innovasjonsprosesser som også kan ha betydning for andre skoler, nasjonalt og internasjonalt. I dette prosjektet er det konkrete prosjekter og klasseromspraksis som skal studeres. Prosjektet pågår i tidsrommet fra våren 2000 til våren

8 Status Første leveranse i prosjektet har vært 12 case-rapporter, en fra hver skole, som er blitt skrevet på engelsk og blitt sendt til den internasjonale styringsgruppen. Styringsgruppen skal så lage en komparativ studie basert på alle casene fra de deltakende landene. Neste leveranse vil være en nasjonal rapport basert på de 12 case-rapportene. Denne rapporten er i ferd med å bli skrevet og vil foreligge våren Samtidig planlegges norsk deltakelse i Modul 3. 8

9 Nasjonal satsning på det regionale Norge Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi - PILOT Prosjektleder: Kontaktpersoner: Samarbeidspartnere: URL ITU Ola Erstad Trude Haram Frølich Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Agder, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Volda og PTP ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn for prosjektet PILOT er et nasjonalt FoU-prosjekt som i 1999 ble initiert av KUF og skal avsluttes i Læringssenteret har ansvar for utviklingsdelen, mens ITU har ansvar for forskningsdelen. Statens Utdanningskontorer koordinerer prosjektene i de ni fylkene som deltar. ITU koordinerer de fem forskningsmiljøene som følger utviklingsprosjektene. Fylkene som deltar er: Hedmark, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark. Forskningsmiljøene er Høgskolen i Volda, Høgskolen i Stord/Haugesund, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Vestfold og Program for læring og praktisk pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. Prosjektet omfatter både grunnskole og videregående skole. Mål/problemfokus/hovedproblemstilling Prosjektets formål ligger i navnet PILOT; man studerer hvordan IKT kan bidra til innovasjon i læring, organisasjon og teknologi. Hovedmålet er: Å få deltakende skoler til å utvikle de pedagogiske og organisatoriske muligheter bruk av IKT i opplæringen åpner for, å utvikle og spre ny kunnskap om dette. Dette forankres videre i to delmål: Pedagogisk bruk av IKT. Nye lærings-, vurderings- og organiseringsformer i lys av prinsippet om tilpasset opplæring som gjelder alle elever i grunnskolen og videregående opplæring. Nyskapende skoler og IKT i et distriktsperspektiv. Utvikling av skolen som et ressurssenter i nærmiljøet, og utvikling av IKT-baserte læringsressurser og fleksible opplæringstilbud for barn, unge og voksne, jenter og gutter, kvinner og menn. Aksjonsforskning er en sammensatt form for forskning, som kan praktiseres på ulike måter. Dette gjenspeiles også i de fem forskningsmiljøenes måter å angripe oppgavene på. Hver høgskole har spisset noen problemstillinger knyttet til det hvert fylke har av spesielle satsningsområder. Ved PLP, Universitetet i Tromsø inngår forskere og lærere i en aksjonslæringsprosess. Lærerer og forskere samarbeider om refleksjon over og utvikling av praksis. Ved Høgskolen i Vestfold er forskningsteamet inne på skoler både i Vestfold og Hedmark som deltagere i utviklingsprosesser. Mappevurdering og studieøkter er to tematiske fokus her. 9

10 Ved Høgskolen i Agder bruker forskerne blant annet video i klasseromsituasjoner som utgangspunkt for analyse og utvikling. Gjennom disse narrativene kan begivenheter organiseres og verden forstås og beherskes: Hvor ligger muligheter og begrensninger som utgjøre elever og læreres handlingsrom? Et annet spennende forskningsprosjekt ved Høgskolen i Agder problematiserer bl. a begrepene lærerrolle og elevrolle i forhold til identitet. Det overordene perspektivet er kommunikasjon og læring gjennom IKT. Ved Høgskolen Stord/Haugesund fokuseres det bl. a. mot læreres læringssyn. Utgangspunktet er at det synet lærere har på læring, sannsynligvis henger nøye sammen med hvordan de arbeider med elevene og hvorfor de gjør det akkurat slik. Spørsmålet er hvor bevisst den enkelte lærer er på dette, og det spennende her er å se hvordan valg som tas i forhold til bruk av IKT, presser frem en debatt om bl. a. læringssyn. Ved Høgskolen i Volda er forskerne involvert i tre ulike prosjekter. Et av dem gjelder bruk av IKT i formgivningsfag, også knyttet til jenters bruk av IKT. Et annet prosjekt foregår på Godøy skole. Her er fokus det som kan kalles suksess faktorer og fallgruver. Hva skal til for å lykkes med et IKT-prosjekt i innovasjon i skolen? Ved Høgskolen i Volda har det i 2001 vært et utskiftning i forskerteamet som følger det tredje prosjektet, Haram-prosjektet. Status Varigheten for prosjektet var opprinnelig fra høsten 1999 til og med høsten Det er nå bestemt å utvide prosjektet med et år, til og med Budsjettrammene for forskningsdelen er totalt 2 mill. pr. år. Dette fordeles på de 5 forskningsmiljøene som er engasjert i prosjektet. Som en del av prosjektet leveres det fra hvert forskningsmiljø en statusrapport to ganger i året, 1. april og 1. november. Inntrykkene fra disse delrapportene samles i en felles rapport skrevet av ITU som legges ut på PILOT-webben. Som avslutning på prosjektet skal det skrives en sluttrapport som legges frem på en avslutningskonferanse. Etter en første fase der forskningsarbeidet ble preget av at mange av skolene ikke kom i gang med faktiske tiltak og prosjekter, men arbeidet med å få infrastruktur på plass, er det nå en rekke interessante aktiviteter som blir fulgt av forskerne. Metodisk arbeider vi med aksjonsforskning der forskerne er involvert i enkelte utvalgte skoler. I tillegg foretar ITU en egen kartleggingsstudie på tvers av alle PILOT-skolene. Forskningsmessig retter vi oss nå inn mot tre hovedområder, som gjelder overordnet skoleutvikling, elev- og lærerroller og det å løfte frem case beskrivelser av innovativ pedagogisk bruk av IKT. 10

11 Nasjonal satsning på storby IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst Bakgrunn for og organisering av prosjektet IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst er et prosjekt som skal gå over tre år på Vahl skole, Jordal ungdomsskole og Elvebakken videregående skole. KUF og Skoleetaten i Oslo kommune er oppdragsgivere og ansvarlige for prosjektet og for at det stilles nødvendige midler til disposisjon. De har i samarbeid utarbeidet et mandat for et utviklingsprosjekt med tre hovedmålsetninger: Møte de utfordringer forskjeller i levekår representerer Utforske mulighetene IKT gir i arbeidet på skoler der det er mange elever med ulik kulturell og språklig bakgrunn Utprøve hvordan IKT kan bidra til fleksible og nye læringsarenaer for elever og lærere Ifølge prosjekthåndboka er det utarbeidet følgende 13 felles hovedmålsetninger for de tre prosjektskolene som ivaretar mandatets målsetninger: 1. Utvidet åpningstid på skolene med tilgang til lokaler, IKT-utstyr og kompetanse for skolens elever og lærere. 2. Utvidet åpningstid på skolene med tilgang til lokaler, IKT-utstyr og kompetanse for nærmiljøet. 3. Utvikle struktur for spredning av informasjon om skolens virksomhet. 4. Utvikle struktur for samarbeid internt og eksternt gjennom bedre informasjonstilgang og økte kommunikasjonsmuligheter. 5. Utvikle nye læringsarenaer for elever og lærere. 6. Definere roller og ansvar for elever og lærere i en ny læringssituasjon. 7. Bedre tilpasset opplæring ved hjelp av IKT som redskap. 8. Utvikle og utprøve varierte arbeidsformer som prosjektorganisert undervisning, problembasert læring og storyline. 9. Øke elevenes handlingskompetanse med spesiell fokus på lese- og skriveopplæring og faglige resultater i norsk, engelsk og matematikk. 10. Øke elevenes og lærernes ferdigheter i bruk av IKT. 11. Øke kompetansen i bruk av IKT som redskap i pedagogisk arbeid. 12. Tilpasset og fleksibel organisasjon. 13. Utvikle planarbeidet som redskap for struktur, kontinuitet og helhet i skolens virksomhet. De enkelte skolene har på bakgrunn av disse målsetningene utformet lokale målsetninger og detaljerte tiltaksplaner. Tilsvarende er milepælsplaner for framdriften utformet både felles og for hver skole. Prosjektets organisering og sentrale aktører Prosjektet har en styringsgruppe som ledes av KUF. Styringsgruppa godkjenner planer for hovedprosjektet og delprosjektene, fastsetter budsjett og økonomiske rammer. En større referansegruppe skal være diskusjonspartner og gi råd til styringsgruppen og til prosjektledelsen i Skoleadministrasjonen. Denne sentrale prosjektledelsen består av to personer som har til hovedoppgave å ivareta prosjektadministrative oppgaver, koordinering og oppfølging av delprosjekter, samt informasjonsflyt. Framdriftsansvaret er også plassert her iflg. ansvarskartet som er utarbeidet. På hver av skolene er det en lokal prosjektledelse som består av rektor, prosjektleder og IKT-driftsansvarlig, som sammen med en lokal prosjektgruppe har ansvar for å operasjonalisere hovedmålene i prosjektet å koordinere, utvikle og drive delprosjektene. 11

12 ITU har i 2001 hatt ansvaret for utarbeidelsen av rammeplan for kompetanseutvikling for ledere og pedagogisk personale i prosjektet. Veiledning i valg av tekniske løsninger og tiltak som igangsetter pedagogisk og organisatorisk innovasjon hører også med til ITUs ansvarsområde. Det samme gjelder evalueringen av prosjektet, og ITU har derfor engasjert pedagog Patrick Hernwall fra Stockholms Universitet og sosiolog Guri Mette Vestby, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR),for å utføre evalueringen. I tillegg er det innledet et samarbeid med Læringslaben i forbindelse med evalueringen. Utvikling av rammeplan for kompetanseutvikling ITU Prosjektleder: Vibeke Kløvstad (vibeke.klovstad@itu.uio.no) Arbeidsgruppe: Morten Søby og Vibeke Kløvstad Samarbeidspartnere: Vahl skole, Jordal ungdomsskole, Elvebakken vgs, Skoleetaten URL ITU påtok seg oppgaven med å utarbeide en rammeplan for kompetanseutvikling i prosjektet IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst. ITU ønsket med dette å formidle sine erfaringer basert på skoleutvikling med IKT. Rammeplanen tar utgangspunkt i ITUs erfaringer knyttet til skoleutvikling, pedagogisk kompetanse og IKT-kompetanse. Områdene konkretiseres ved å stille skolene i prosjektet ovenfor en rekke problemstillinger. Problemstillingene er blitt brukt av skolene i arbeidet med å utarbeide lokale planer for kompetanseutvikling. I del to av rammeplanen er det utarbeidet tre ulike kompetansefaser som bygger på hverandre. Disse fasene har ITU anbefalt at skolene bruker i arbeidet med sine lokale kompetanseplaner. Prosjektets mandat, målsetninger og milepæler, samt skolenes mål for kompetanseområdene, strategier og tiltak ligger til grunn for de vurderinger ITU har gjort knyttet til utvikling av en rammeplan. Utfordringen med å utarbeide en rammeplan for kompetanseutvikling har vært å identifisere gode måter å stille krav til etterutdanning for lærerne og lederne i prosjektet. Det å innføre IKT i en organisasjon krever kompetansemodeller som er befestet i både organisasjonen og det pedagogiske arbeidet i skolen. Tradisjonell IKT-etterutdanning kan i den forstand karakteriseres som et høyrisikoprosjekt. Uansett nivå, innhold og form er det en stor risiko for at den ønskede effekt uteblir. Man kan lett risikere at etterutdanningen får liten eller ingen betydning for deltakernes pedagogiske praksis. Dette er et generelt problem, men er spesielt tydelig knyttet til IKT-området. Med tradisjonell IKT-etterutdanning mener ITU kurs som utelukkende fokuserer på IKT-ferdigheter. Det er derfor spesielt viktig at IKT raskt innføres i lærernes daglige praksis og i deres fagkrets, gjennom å være en del av deres fagdidaktiske vurderinger. Videre er det avgjørende at ledelsen er med på å tilpasse og utvikle skoleorganisasjonen, slik at man er mottakelig og forberedt på å ta i bruk IKT. Hvis skolen utvikles som en lærende organisasjon vil innføring og bruk av IKT i skolen bidra til et bedre og mer variert læringsmiljø. Det avgjørende er med andre ord at skolene legger til rette for grunnleggende, pedagogisk og innovativ IKT-kompetanse. Rammeplanen finnes tilgjengelig på 12

13 Evalueringsplan, IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst ITU Prosjektleder Ekstern forsker Guri Mette Vestby (kontaktperson): (guri-mette.vestby@nibr.no) Forskere og Eksterne forskere Patrick Hernwall og Guri Mette Vestby arbeidsgruppe: URL Forskningsfokus og forskningstema Den IKT-baserte skoleutviklingen som skal danne grunnlag for en ny skolehverdag ses i sammenheng med utfordringene som eksisterer i forskjeller i levekår og i å ha mange elever med ulik kulturell og språklig bakgrunn. I Handlingsprogrammet for Oslo indre øst har et av de sentrale satsingsområdene vært styrking av skole- og oppvekstområdet. Den store opphoping av levekårsulemper følger dels økonomiske og dels etniske skillelinjer. Det samme gjør forskjeller i foreldres kontakt med skolen. I IKT-prosjektet framstår faktorer knyttet til levekår og etnisitet både som begrunnelser for valg av skoler og som intensjoner, mål og utfordringer for prosjektet. Man har en forventning om at positive utviklingseffekter av en IKT-basert skoleutvikling kan få ringvirkninger på slike forhold. Evalueringen har et hovedfokus på skoleutvikling med IKT, men vil følgelig integrere perspektiver knyttet til utfordringene forbundet med forskjeller i levekår og ulikheter i kulturell og språklig bakgrunn. Vi skal studere skoleutvikling med IKT innenfor tre svært omfattende delprosjekter - på tre skoler og på tre forskjellige nivåer som inkluderer barn fra 6 år til ungdom i årsalderen. Kompleksiteten i prosjektene tilsier at vi måtte foreta noen bevisste fokuseringer og avgrensninger for å være i stand til å gå i dybden. Samtidig har det vært viktig ikke å avgrense så mye at vi fratar oss muligheten til underveis å inkludere interessante problemstillinger som vi på forhånd ikke overskuet eller som skolene etter hvert ser behovet for å få belyst. Forholdet mellom skoleutviklingprosjektets karakter og valg av evalueringsform Prosjektet inneholder en rekke mål som kommer til uttrykk i tre hovedmålsetninger og 13 felles hovedmålsetninger. Hver av skolene har utarbeidet tiltaksplaner som omhandler de lokale mål, delmål og tiltak. I tillegg kommer kompetanseutviklingsplanens mål og tiltak, som dels er sammenfallende med de øvrige planene og dels er spesifikke. Milepælsplanene for det samlede prosjekt og for de enkelte skolene er forankret i tiltaksplanene og viser den tidsmessige framdriften. Målsetningene, planene og organiseringen av prosjektet synes å være svært godt gjennomarbeidet for å sikre felles målforståelser og felles framdrift. I praksisfeltet vil aktørenes forståelse av disse mål og delmål vise seg i hverdagslivets praksis og i de enkelte aktiviteter og handlingsvalg. Dette er en type prosjekt som sannsynligvis vil være i en kontinuerlig prosess, der mål for virksomheten gjerne endres eller justeres underveis på basis av så vel løpende egenevaluering som forskningsbasert eksternevaluering. Vi vurderer derfor en prosessorientert evaluering som mest fruktbart og nyttig for dette prosjektet. Det innebærer at vi med utgangspunkt i noen valgte hovedfokus vil studere implementeringen av IKT i skolen, dvs. studere iverksetting av intensjonene. Vi vil studere om og i hvilken grad noe er skjedd, eller ikke skjedd, med utgangspunkt i de lokale målene og tiltaksplanene. Dette vil representere et grunnlag for å skaffe til veie kunnskap om hvordan og hvorfor i forhold til implementeringsprosessen, noe vi tror vil være nyttig for prosjektets arbeid med å justere og korrigere underveis. I en slik prosessorientert 13

14 evalueringsforskning er intensjonen å vise underveisprosessene, å synliggjøre veiene fram til målene, og å identifisere barrierer, dvs. hva det er som fører til effektene. I den forskningsbaserte evalueringen vil det inngå både kvalitative og kvantitative studier. Skillet mellom disse tilnærmingene vil ikke være absolutt. Den kvalitativt orienterte tilnærmingen fokuserer i hovedsak på det prosessuelle og det relasjonelle, og søker forståelse for sosiale fenomen ved å se på egenskaper eller karaktertrekk ved fenomenet. Men også her er det aktuelt å foreta noen systematiske kartlegginger som dreier seg om omfang, mengde og hyppighet. I tillegg planlegges det også egne kvantitative målinger som legges opp som pretester, posttester og årlige målinger som utføres av Læringslaben. Intensjonen med disse målingene er å kartlegge omfanget av bruk av IKT i skolen og kompetanse i bruk av IKT gjennom tre år med satsing, og å bidra til den samlede fortolkning av hvordan økt bruk av IKT påvirker læringsmiljøet og elevenes faglige utvikling. Disse kvantitative målingene vil samtidig danne grunnlaget for de kontinuerlige drøftinger om utformingen av de videre kvalitative studier. VI legger også vekt på å kartlegge, beskrive og søke etter forklaringer på fravær av endring og utvikling som man forventet skulle finne sted. Det samme gjelder bi-virkninger eller ikkeintenderte effekter som kan komme til å fungere hemmende eller fremmende i implementeringsprosessen. Sentralt i denne ambisjonen er å søke og fange aktørenes perspektiv på de vilkår som et innovativt IKT-basert læringsmiljø tilbyr, enten det dreier seg om muligheter eller hindringer. Den prosessorienterte evalueringen vil også være en brukerorientert evaluering, noe som innebærer at vi har en intensjon om at den skal være nyttig for oppdragsgiver og aktørene i praksisfeltet som skal foreta vurderinger og justeringer underveis. Dette vil vi søke å oppnå gjennom å ha en jevnlig dialog og tilbakeføre resultater og refleksjoner underveis i prosessen. Den lokale prosjektledelsen ved hver skole og den sentrale prosjektledelsen i skoleetaten har sammen ansvaret for jevnlige statusrapporteringer og oppfølging av framdriften med identifisering av avvik og med nødvendige korrigeringer. I dette vil det ligge vesentlige elementer av løpende egenevaluering. Den praksisbaserte innsikten og kunnskapen vil kunne supplere den eksterne forskningsbaserte evalueringen og samlet vil dette kunne gi grunnlag for fruktbare underveisrefleksjoner og drøftinger mellom forskere og de sentrale aktørene i prosjektet. Denne formen for prosessorientert evalueringsforskning er verken aksjonsforskning eller nøytral observasjon fra utsiden som formidles ved prosjektslutt, men det er noe midt i mellom. Oppfølging, handling og handlingsvalg for å skape endring og justeringer er prosjektledelsens ansvar, mens forskerne skal bidra til et mest mulig innsiktsfullt handlingsgrunnlag gjennom dialog og underveisrapportering. 14

15 Nasjonalt program for omstilling av lærerutdanning Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling PLUTO Leder for programstyre Programstyre Koordinator for programstyre: E-post URL Ansvarlig enhet ITU Sten Ludvigsen, InterMedia/UiO Vibeke Kløvstad,ITU Calle Dons, HiST Sigmund Lieberg, ITU/PFI, UiO Anne Marie Presthus, HiA Ann-Elin Bakken, ITU Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling (PLUTO) er et tiltak i ITUs spisssatsing knyttet til innovativ omstilling av lærerutdanning. Programmet inngår i KUFs handlingsplan "IKT i norsk utdanning - Plan for " som del av innsatsområdet "IKT i lærerutdanningen", og er en del av ITUs ansvarsfelt slik dette er gitt i brev fra departementet av PLUTO programmet ble utlyst av ITU i september 1999 og prosjektene ble valgt ut i april Etter avviklingen av Arbeidsgruppen for Digitale Læremidler (ADL) er i tillegg ansvaret for prosjektene under ADLs lærerutdanningsprogram, LUT, overført til ITU. Programmet består av 10 prosjekter fordelt på 8 institusjoner, der pedagogisk, teknologisk og organisasjonsmessig utvikling og omstilling av lærerutdanning ved bruk av IKT står i sentrum. Den løpende oppfølgingen av faglig virksomhet i PLUTO-programmet er delegert av ITU til programstyre. Programstyrets oppgave er å følge opp prosjektene ved hver enkelt institusjon, og å støtte og utfordre dem i deres respektive institusjonelle utviklingsarbeider. Programstyret består av Vibeke Kløvstad, ITU, samt representanter fra eksterne institusjoner: Sten Ludvigsen (leder av programstyre) Intermedia, UiO; Anne Marie Presthus, HiA; Calle Dons, HiST; Sigmund Lieberg, UiO. Sekretær og koordinator for programstyre har vært Ann-Elin Bakken, ITU. PLUTO-aktiviteter I samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund planla og gjennomførte programstyret seminar for PLUTO-miljøene på Rosendal april Hovedemner på seminaret var pedagogiske implikasjoner ved valg av teknologiske løsninger, hvordan skape en god relasjon mellom samlokaliserte og distribuerte deler av læringsmiljøet, porteføljevurdering i lys av teknologi og ny pedagogikk, og modeller for relasjonen mellom lærerutdanningsinstitusjonene og praksisskolene. I samarbeid med ITU og Alain Breuleux arrangerte programstyret studietur til Canada fra november. Det var 14 deltakere på turen i Vancouver og 18 deltakere i Montereal og Quebec. Fra programstyret deltok Anne Marie Presthus, Calle Dons, Vibeke Kløvstad (Montreal/Quebec) og Sten Ludvigsen. 15

16 Programmet for turen var relativt omfattende. Den første del av turen var deltakelse på Telelearning-konferansen i Vancouver. På konferansen deltok mange på de sesjonene Alain Breuleux hadde ansvaret for. Bl.a. The teacher and the learner of tomorrow og Informing Practice through Research: Successful Collaborations". I tillegg møtte deltakerne Gaalen Erickson ved UBC (University of British Columbia). Siste del av turen ble arrangert i Montreal og Quebec. Her deltok representanter på en heldagskonferanse ved McGill University, mens prosjektlederne og styret avholdt prosjektledermøte. Flere deltakere besøkte Thorndale School hvor deltakerne møtte personale og deres rektor Susan Winn. Tema for besøket i Montréal var Partnership-development. I løpet av besøket ble det avholdt møte med Faculty of Education ved McGill University, hvor det ble diskuterte hvordan forholdet til partnerskoler kan utvikles på en god måte. Tre av de deltakende høgskolene i PLUTO presenterte sine prosjekter på dette møtet. Siste del av turen ble arrangert i Québec ved Laval University. Temaet for besøket var online -verktøy i praksisdelen av lærerutdanninga. Siste post på studiereisen var et skolebesøk ved Ecole secondaire les Compagnons-de- Cartier som har brukt bærbare PC-er i tre år. Deltakerne fikk se ulike eksempler på bruk av PC-ene, ulik programvare samt at de fikk muligheter til å diskutere erfaringer med lærerne på skolen. Alternative vurderingsformer På tvers av alle PLUTO-prosjektene har programstyre i PLUTO igangsatt et nytt prosjekt; Alternative vurderingsformer. På Rosendal-seminaret ble det tatt følgende beslutning i forhold til prosjektet Alternative vurderingsformer: "Det skal settes ned en gruppe som innen tidsrammen arbeider med et prosjekt knyttet til alternative vurderingsformer. De involverte institusjoner er Høgskolen Stord/Haugesund, som gis prosjektansvaret, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Vestfold. Fra programstyret vil Anne M. Presthus og Ann-Elin Bakken delta i arbeidet...i tillegg til prosjektgruppen er det ønskelig at Professor Olga Dyste, HiB deltar i prosjektet.." (Notat fra Sten Ludvigsen til Knut S. Engelsen ). Det ble bevilget et budsjett på kroner som ble fordelt som følger: til HiB ved Olga Dyste, til hver av de tre PLUTO-miljøene og til representanter fra programstyret. Prosjektet fikk ytterligere kroner til "styrking av det faglige arbeidet i prosjektet, med særlig vekt på nettbasert presentasjon av resultater og materiale fra prosjektet tilrettelagt for lærerutdanningsmiljøene i alminnelighet." (Brev fra KUF ) Prosjektet har etablert en styringsgruppe for hovedprosjektet, og en prosjektgruppe som skal arbeide spesielt med den nasjonale lærerutdanningswebben, LUNA. Prosjektgruppen skal supplere styringsgruppas nettverk, jobbe forskningsrettet inn mot prosjektet og arbeide med presentasjoner på LUNA. Medlemmer i styringsgruppa er: Knut Steinar Engelsen(leder, HSH), Olga Dysthe (HiB/UiB), Anne Marie Presthus (PLUTO-styret), Trond Eiliv Hauge (ILS;UiO) og Mattias Øhra(HVE). Medlemmer i prosjektgruppa er: Line Wittek (ILS), Hildegunn Otnes (HVE), Olga Dysthe (UiB/HiB), Tjalve Gj. Madsen (HiB) og Synnøve Haugen (HSH). 16

17 Det har dette året vært fire møter i styringsgruppa. Andre møte ble utvidet med et seminar om mappevurdering 23.august: "Portfolios: Definitions, Models, Media and Current Issues" ved Professor Kathleen Blake Yancey: Clemsom University, NC, USA. Styringsgruppa har arbeidet med mandat, organisering og prosjektplanen. Styringsgruppen har også arbeidet med grunnleggende dilemma knyttet til elektroniske mapper. Seminaret om Alternative vurderingsformer august ble planlagt av Olga Dyste i samarbeid med Kathleen Yancey. Deltakelse på konferanser og andre presentasjoner/representasjoner Deltakelse og presentasjon på Nasjonal konferanse om lærerutdanning og IKT, Ingeniørerenes hus Oslo, 19. februar Morten Søby og Sten Ludvigsen Sten Ludvigsen ledet PLUTO-symposium på NFPF's årlige kongress i Stockholm mars 2001: "Reforms in teacher education; digital and problemoriented learning environments and new forms of assessment" Deltakelse på Telelearning 2001, november. Workshop Alain Breuleux og Morten Søby PLUTO-styret, var invitert fra KUF til å presentere PLUTO-styrets arbeid, ved "Haustseminar ved HSH - IKT i lærarutdanninga", 18. og 19. oktober. Anne M. Presthus og Calle Dons.Programstyret var sommeren 2001 representert ved Anne M. Presthus i en "innstillende komité for tildeling av nye prosjektmidler til nye IKT-prosjekter i lærerutdanningene". Representanter for styret har hatt 2 møter med styringsgruppa i KUF. (18.september og 17.november) Oppfølging av PLUTO-prosjektene Som et ledd i oppfølging av prosjektene har det vært besøk til institusjonene. Dialogen med prosjektene er viktig for styrets virksomhet. Programtyret har som politikk både å støtte prosjektene i deres arbeid, men også utfordre dem. Ikke minst er besøkene viktige som bakgrunn for forståelsen av prosjektene. Representanter for programstyret har i 2001 gjennomført følgende statusbesøk ved de ulike PLUTO-prosjektene: Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen, 31.januar og 21.november Høgskolen i Volda 1.februar og 19. desember Høgskolen Stord / Haugesund, 21.november (representanter fra høgskolen kom til Bergen) NTNU våren 2001 Høgskolen i Østfold, 21. februar, 2. april, 27. september, 17. januar Høgskolen i Vestfold 14.november Universitetet i Oslo 18.november Tema for besøkene har variert en del og har vært noe ulikt i forhold til hvor langt prosjektene er kommet i arbeidet. Våren 2001 ble det tatt opp pedagogiske og fagdidaktiske planer, organisatoriske forhold, planer for IKT-løsninger og hvordan disse kan organiseres, prosjektledelse, evaluering, forskning, rapportering og drøfting av kontakten. Høsten 2001 hadde en litt annen agenda. Ved besøkene denne høsten ønsket styret å få en statusgjennomgang - et situasjonsbilde, evaluering fra prosjektene, diskusjoner i forhold til prosjektenes synlighet og diskusjon rundt hva som er gjort og hva som planlegges av rapportering til PLUTO-styret, men også en mer faglig rapportering til andre miljø, eventuelt forskningsmiljøer. 17

18 Programstyret har i 2001 hatt et godt samarbeid med KUF. Prosjektleder Harald Bjar i KUF har vært invitert som observatør i siste del av samtlige programstyremøter. Han var også tilstede på blant annet Rosendal seminaret. Fordelen med denne ordningen er at det er god informasjonsflyt mellom departementet og programstyre/itu. Rapporter fra prosjektene Et viktig punkt i styrets arbeid er oppfølging av prosjektene, rapportering og evaluering fra prosjektene. En viktig del av faglige rapportering og evaluering er de ulike forsknings- og evalueringsarbeider som blir presentert på ulike konferanser både i inn og utland. I tillegg får styret hvert år en mer formell rapportering. Styret fokuserer nå mer på erfaringsspredning, ulike former for publisering og evalueringsarbeid fra prosjektene. 18

19 Status PLUTO-prosjekter Praktisk-pedagogisk utdanning i digitale læringsomgivelser Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Prosjektleder: Prof. Trond Eiliv Hauge E-post t.d.hauge@ils.uio.no URL: Prosjektet er ved årsskiftet i ferd med bevege seg inn i sin andre hovedfase. Første fase startet høsten 2000 med rundt 25 studenter innenfor heltidsstudiet for den praktiskpedagogiske utdanningen (PPU). Andre fase startet høsten 2001 med en gruppe på 70 studenter. Enda en ny gruppe på studenter vil bli tatt opp på nyåret Fra høsten 2002 går prosjektet inn i sin tredje og avsluttende fase der instituttet igangsetter et omfattende utprøvingsarbeid for hele studentkullet ved institusjonen. I denne fasen vil ca 150 studenter delta i heltidsstudiet. (Det IKT-baserte omstillingsarbeidet ved ILS omfatter også deltidsstudiet i PPU med 130 studenter og skoleledelsesstudiene med rundt 130 studenter.) Målet for prosjektet ved ILS er sterkt fokusert på bruk av IKT innenfor to hovedområder: Det gjelder IKT som et organisasjonsverktøy for hele den praktisk- pedagogiske utdanningen og som et læringsverktøy for ulike aktører i denne utdanningen. Evalueringen av prosjektet, så langt, har vist at en velutviklet teknologisk infrastruktur og gode IKT-kunnskaper og ferdigheter blant ansatte ved ILS har vært en nødvendig forutsetning for å kunne lykkes i omstillingsarbeidet. Men evalueringene viser også at innføringen av nye arbeids- og eksamensformer i PPU-studiet, som f.eks. mappevurdering og casemetodiske arbeidsformer, som ennå ikke har funnet sin endelige form, har avgjørende betydning for hvordan IKT tas i bruk. Endringskraften ved IKT ser med andre ord ut til å være avhengig av grunnleggende nyorienteringer når gjelder arbeidsform og innhold i studiet. Selv om praksisopplæringen i forsøksordningen følger periodestrukturen i det ordinære studiet, er det gjort vesentlige endringer i praksisopplegget. Det er inngått tre-årige samarbeidskontrakter med praksisskolene (partnerskolene). Studentene får m.a.o. tildelt en partnerskole ved starten av studiet og inngår i en basisgruppe med fast tilhold på skolen. Studentene får ved denne løsningen muligheter til å følge den samme klassen over begge praksisperioder. Det er etablert et praksisteam på den enkelte skole som tar seg av studentene. Instituttet valgte fra høsten 2001 å benytte kommunikasjonsprogrammet ClassFronter som hovedverktøy for elektronisk kommunikasjon med de nye studentene. Programmet er tilrettelagt av USIT til bruk ved alle enheter på UiO og det er koplet opp mot det studentadministrative systemet FS. Fra januar 2002 vil instituttet prøve ut IT s-learning i regi av IT-solutions som kommunikasjonsplattform for den nye gruppen av studenter. For de to første forsøksgruppene i prosjektet benyttet instituttet seg av kommunikasjonsprogrammet Virtual-U. Programmet driftes av USIT ut Mappevurdering og mappeeksamen er en integrert del av forsøksprogrammet og eksamensordningen er lagt om slik at studentene må utvikle og innlevere mappearbeider til sine avsluttende eksamener i fagdidaktikk og pedagogikk. Oppfølgingen av prosjektet er dels organisert gjennom interne evalueringsordninger og dels gjennom en ordning med eksterne og interne forskningsprosjekter. Instituttet foretar en 19

20 fortløpende studentevaluering med bruk av referansegrupper for studentene i de ulike forsøksgruppene og skriftlige kursevalueringer. Intermedia er med i den forskningsmessige oppfølgingen av forsøket. I tillegg er flere fagpersoner ved ILS involvert i mindre delprosjekter. Det er også etablert et forskningssamarbeid med andre ITU-støttede prosjekter. I prosjektet er det bl.a. publisert en artikkel om casemetodikk fra PLUTO-prosjektet ved ILS i UNIPED 2/2001; Line Wittek ved Det utdanningsvitenskaplige fakultet har skrevet en rapport om mappevurdering ved ILS og de to andre instituttene ved fakultetet (2001). Det planlegges også artikler fra ansatte ved ILS om mappevurdering i to bøker om endringer i lærerutdanningen (2002). IKT som endringsfaktor i lærerutdanninga - et forsøk på brobygging mellom profesjonsutdanning, IKT-fagmiljøet og grunnskolen i Østfold. Prosjektleder: E-post URL: Høgskolen i Østfold, Avdeling for lærerutdanning Odd Eriksen Odd.eriksen@hiof.no Prosjektet har som målsetting å bli en praksisbasert og fleksibel grunnutdanning med nær kontakt med grunnskolemiljøene rundt seg. Både studenter, lærere og halvparten av praksisskolene har bærbare PC-er og fungerer i et trådløst nett. Hovedmålene er å arbeide mer med studentaktive læringsmetoder, integrere IKT i det daglige studiearbeidet og utvikle en mer realistisk praksisordning. Prosjektet ble høsten 2001 oppskalert til å gjelde det nye 1. trinnet. IKT-prosjektet er i den forbindelsen omorganisert med en felles prosjektledelse for de to trinnene. 126 nye studenter har kjøpt bærbar PC og er i gang med et tilsvarende studium som prosjekt-studentene. Selv om det er noe ulik økonomi i de to delprosjektene, samordnes det slik at ny utprøving forgår på 2. trinn i det gamle IKT-prosjektet, mens de nye studentene på 1. trinn viderefører prosjektet i tilnærmet vanlig drift. Høgskolen har teamorganisert høgskolelærerne, innført basisgrupper som grunnenhet for studentene, videreført studieveiledningsmodellen og etablert nettverkskoler i en fleksibel praksisordning. I tillegg har IKT-prosjektet tatt initiativ til et nytt delprosjekt: Fra samarbeid om praksis til partnerskap som er støttet av KUF med kr ,-. Dette prosjektet fokuserer på intern kompetanseutvikling på nettverkskolene og etablering og utprøving av WLAN og ADSL. I rapporten vurderes den fleksible praksismodellen stort sette som god, og det trekkes fram at praksis blir mer realistisk og forpliktende. Studentene tar ansvar for å utforme sin egen praksisordning sammen med nettverksskolen. Det ser ut til at studentene har utviklet den tilhørigheten til skolene som de i prosjektet ønsket. Tilbakemeldingene fra rektorer, nettverkslærere og studenter er også gode. Samtidig understrekes det i rapporten at presset på lærerne på høgskolen blir større i forhold til å legge til rette for læring på andre måter enn i form av forelesninger. I fag hvor lærerne har vansker med dette, er ikke studentene like glad for den nye praksisordningen. 20

21 I rapporten trekkes det fram at man i prosjektet endret eksamensformene relativt lite, og mot slutten av året bidro nok også det til at studentene dreide mot tradisjonelt, eksamensorientert arbeid. På grunn av endret syn på GSM som hovedkanal mot Internett i Telenor, måtte de bruke mye tid i vårsemesteret til å forberede en omlegging til annen teknologi. De hadde en rekke møter for å sikre at semesteret kunne avsluttes med nett-tilgang, og tror nok at denne fokuseringen var noe negativ i forhold til studentenes syn på IKT. Etter hvert har de i vårsemesteret fokusert mer på produksjon av websider med FrontPage og knyttet dette til presentasjoner av flerfaglige prosjekter. Utfordringer i forhold til dette er at det lett skjer en forskyvning i fordelingen av arbeidsoppgaver innad i studentgruppene. De som kan bruke PC fra før tar ansvar for IKT-oppgavene og lærer mer, mens de andre gjør andre ting. Derfor må det legges opp til et variert sammensatt evalueringsopplegg i fagene, med individuelle, obligatoriske arbeidskrav som dekker de viktigste ferdighetene vi ønsker at studentene skal tilegne seg i studietiden, både faglig og i kombinasjonen fag/ikt. Prosjektet ved Høgskolen i Østfold har hatt en relativt stor aktivitet i forhold til å informere om prosjektet og prosjekterfaringene. Prosjektet er presentert i lokalavisene og i riksmediene. I tillegg har prosjektet hatt studiebesøk, personalseminar for andre høgskoler og publisert resultater fra forsøket både nasjonalt og internasjonalt. IKT i lærerutdanning: Nye læringsformer og nye roller, lærerstudenten i IKTstøttede læringsprosesser. Prosjektleder: E-post URL: Høgskolen i Volda, Avdeling for lærerutdanning Roy-Asle Andreassen RoyA@hivolda.no er_id=100&session_id= Høstsemesteret 2001 har vært oppstarten for PLUTO-prosjektet ved Høgskulen i Volda. Prosjektet omfatter hele første årstrinn i allmennlærerutdanninga (85 studenter), engelsk i 4. studieår og ett tema i NSM 3. studieår. Å sikre felles målsettinger og felles utgangspunkt har vært en sentral oppgave, samtidig å skape nødvendig frirom for faglig egenart innenfor de enkelte delprosjektene. De har lagt stort arbeid ned i ny organisering av hele undervisningen. I allmennlærerutdanningen har de etablert basisgrupper med fire studenter som den primære læringsgruppa i studiet. Intensjonene er at studentene får et tettere og mer forpliktende læringsfellesskap/arbeidsfellesskap. Veiledning skal blir tydeligere og de ønsker å styrke profesjonsaspektet i lærerutdanninga. I praksisopplæringen prøver de ut alternative modeller. Avtalepraksis er et forsøk på en fleksibel praksisgjennomføring, hvor innholdet i praksisopplæringa tilpasses innholdet i studentenes fagstudier gjennom drøfting og avtale mellom praksisveileder, student og veileder fra høgskolen (basisgruppeveileder). Høgskolen planlegger ikke vesentlige endringer i vurderingsformene for inneværende studieår, men dette vil bli vurdert ved fagplanrevisjonene for neste studieår. Sentralt i prosjektet er å gi studentene allsidige læringserfaringer som er i tråd med sentrale føringer i det nye planverket for grunnskolen, videregående opplæring og for allmennlærerutdanninga. Classfronter er denne høsten tatt i bruk som IKT-plattform. Alle involverte i prosjektet, lærere ved HVO, studenter og øvingslærere har fått grunnleggende opplæring i verktøyet. 21

22 IKT som mediator for kunnskapsproduksjon og refleksjon i studium og praksis og Heilskapleg integrering av IKT i lærarutdanningane Prosjektleder: E-post URL: Høgskolen Stord / Haugesund, Avdeling for lærerutdanning Knut Steinar Engelsen Knut.engelsen@hsh.no Dette er opprinnelig to prosjekt som nå blir rapportert sammen. Denne høsten har høgskolen hatt en oppskalering i både allmenn- og førskolelærerutdanninga, Det er etter dette totalt 385 faglige aktører i prosjektet, av dette 74 førskolelærer- og 116 allmennlærerstudenter. Av saker som har fått spesiell oppmerksomhet denne høsten er: Arbeid med vurderingsordninger, fysisk tilrettelegging av læringsmiljøet på campus (romsituasjonen), plassering av IKT i læringsøkologien, innplassering av prosjektet i den administrative strukturen i avdelinga og utvikling og etterutdanning på campus og i praksisfeltet. Sentrale utfordringer i prosjektet har vært å balansere mellom rasjonell drift og planlegging og demokratisk struktur. I pilotperioden la de stor vekt på å forme studiet underveis, mens utgangspunktet for 2. året i prosjektet var at de skulle rasjonalisere driften vesentlig, men på en måte som sikre at både planlegging og drift blir et felles ansvar for de ulike aktør gruppene. Utgangspunktet for Høgskolen Stord/Haugesund sine prosjekt er å gjennomføre en varig endring i utdanningene. Dette betyr at de skal gjennomføre en helhetlig endring som omfatter så vel faglig arbeid som administrativ organisering. I forbindelse med oppskaleringa av prosjektet settes derfor spesielt fokus på å dra inn den ordinære administrative organisasjonen i innovasjonsprosessen. I forbindelse med oppskaleringsfasen, har praksisenheter økt fra en til fire grunnskoler og fra fem til femten barnehager. I prosjektbeskrivelsen har Høgskolen Stord/Haugesund lagt vekt på å utvikle vurderingsordninger som skal avspeile det faglege og didaktiske opplegget i utdanningene. Mappevurdering er innført som del av vurderingsgrunnlaget i de fleste fag. Gjennom heile prosjektperioden har det vært en dynamisk diskurs i fagpersonalet om grunnlagstenking relatert til lærarutdanning. Denne prosessen fortsettes, bl.a. med 1. amanuensis Arild Gulbrandsen, som har ansvar for å planlegge og arrangere ei seminarrekke i inneværende studieår. Per i dag er den faglege organiseringa for alle gruppene i stor grad strukturert gjennom ClassFronter, som ble innført fra studiestart hausten Både studenter, faglærerer og praksislærere er knytt opp mot systemet. I tillegg til dette brukes diverse egenutviklede, databasebaserte system. Studentene arbeider med å etablere sine eigne digitale mapper, produsert ved hjelp av web-publiserings-verktøy som Frontpage og Word. I høst er det gjennomført et nettbasert samarbeidsprosjekt mellom norskmiljøa på Høgskolen i Vestfold og Høgskolen Stord/Haugesund i norsk. Her tok faglærer i norsk samman med studentassistent ansvar for opplæring i web-publisering, web design, e-post og chat. De gjorde gode erfaringer med fagrelatert IKT-satsing og IKT som sentral faktor i prosjektgjennomføringen. Høgskolen Stord/Haugesund har synliggjort prosjektet gjennom en rekke foredrag og artikler. 22

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse IKT-ABC En ledelsesstrategi for digital kompetanse Hans Olav Hellem, Prosjektleder IKT-ABC, ITU/MAKING WAVES Vibeke Kløvstad, Faglig ansvarlig IKT-ABC, ITU 1 Oversikt I. Bakgrunn og mål II. Veiledningsmaterialet

Detaljer

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Digital tidsalder også i skolen?

Digital tidsalder også i skolen? Digital tidsalder også i skolen? Vibeke Kløvstad, ITU 02.11.2004 www.itu.no 1 Klasserommets utvikling 1897 1997 2. november 2004 www.itu.no 2 2. november 2004 www.itu.no 3 Klasserommet i 2004 2. november

Detaljer

FUNN OG PERSPEKTIVER I PILOT-FORSKNINGEN Oppsummering fra forskningen i PILOT 2000-2003. Ola Erstad og Trude Haram Frølich

FUNN OG PERSPEKTIVER I PILOT-FORSKNINGEN Oppsummering fra forskningen i PILOT 2000-2003. Ola Erstad og Trude Haram Frølich FUNN OG PERSPEKTIVER I PILOT-FORSKNINGEN Oppsummering fra forskningen i PILOT 2000-2003 Ola Erstad og Trude Haram Frølich 1 Bakgrunn PILOT står for Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi.

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå 1 / 8 Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Sist oppdatert 30.april Studiested Stord

Sist oppdatert 30.april Studiested Stord Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag Dokumentet vil bli kontinuerlig oppdatert og informasjonen som ennå ikke er fylt ut vil bli klar i tiden fram mot studiestart. Studiested

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Nettpedagogikk i fleksible studier

Nettpedagogikk i fleksible studier Studentsider Studieplan Nettpedagogikk i fleksible studier Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert med en startsamling og omfatter 7,5 + 7,5 studiepoeng fordelt på 2 emner. Studiet er tilrettelagt

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Flerkulturell pedagogikk Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på heltid i vårsemesteret med undervisning 2 dager i uka. Innledning

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1562 Fagdidaktikk i medier og kommunikasjon (del 1 og 2) Studiet skal gi grunnlag for å undervise i medie- og kommunikasjonsfag i den videregående skolen. Studiet er yrkesrettet og

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 8 Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på full tid over ett semester. Studiet består av tre fagmoduler der modul 1 omfatter pedagogiske emner, modul 2 språklige

Detaljer

Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet

Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet Februar 2009 Innhold 1.0 Kunnskapsutvikling og - deling i prosjektene... 3 1.1 Formål... 3 2.0 Kontaktperson og prosjektoppfølging...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Prosesser og metoder for evaluering av IKT satsning i norsk skolesektor

Prosesser og metoder for evaluering av IKT satsning i norsk skolesektor Prosesser og metoder for evaluering av IKT satsning i norsk skolesektor Ola Erstad, forskningsleder, ITU 1 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning Utgangspunkt 1: Handlingsplan IT i utdanningen

Detaljer

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover. Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt ET INNOVASJONSPROSJEKT VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, STØTTET AV FINNUT-PROGRAMMET,

Detaljer

Innhold. Sist oppdatert Studiested Stord

Innhold. Sist oppdatert Studiested Stord Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag Dokumentet vil bli kontinuerlig oppdatert og informasjonen som ennå ikke er fylt ut vil bli klar i tiden fram mot studiestart. Studiested

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Lærerstudenter i FOU-arbeid

Lærerstudenter i FOU-arbeid Lærerstudenter i FOU-arbeid Utvikling i og av skolen gjennom forskningsbaserte verktøy Tine Arntzen Hestbek Program for lærerutdanning/ NTNU 1 Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Kunnskap har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Meningsfull matematikk for alle

Meningsfull matematikk for alle Meningsfull matematikk for alle et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå

Detaljer

Digitalisering, aktiv læring og og UH pedagogisk utdanning. Læringsfestivalen 2017 Toril Aagaard

Digitalisering, aktiv læring og og UH pedagogisk utdanning. Læringsfestivalen 2017 Toril Aagaard Digitalisering, aktiv læring og og UH pedagogisk utdanning Læringsfestivalen 2017 Toril Aagaard 1999 Bilder: Colourbox Ymse UH pedagogiske tilbud Lokale versjoner av ulikt kaliber: Noen har gitt studiepoeng,

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Else Mary Olsen (og Sindre Gundersen) ved Tinntjønn skolei Søgne kommune.

Else Mary Olsen (og Sindre Gundersen) ved Tinntjønn skolei Søgne kommune. DigitVitalis prosjektet rapporteringsskjema trinn 1. Fristen for rapport til UFD er satt til 1.mars 04. Enkelte av delprosjektene i DigiVitalis er avsluttet, andre underveis og en tredje gruppe er på planleggingsstadiet.

Detaljer

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover. Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del

Detaljer

1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk

1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk 1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk Emnekode: 1FSD21PH og 1FSD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Denne studieplanen omfatter fagdidaktikk i engelsk

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis Jørund Høie Skaug Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning, UiO Førde, 16. september Agenda New millenium learners Elevers bruk av IKT i skolearbeid (ITU Monitor)

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

IKT og læring 1 - Digital dannelse

IKT og læring 1 - Digital dannelse 12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. NOTAT Saksbehandler: Kristin Alfer tlf. eget nummer 73 55 98 30 15.03.2013 Ref.: Deres dato: Til NOKUT Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Arbeidet

Detaljer

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Kompetanseutvikling i utdanningene. Kompetanseutvikling i utdanningene. Utfordringer knytta til kompetansebygging og involvering I flerkulturelle problemstillinger. Høgskolen i Bergen 25.11 2014 Elisabeth Egeli Universitetet i Stavanger

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis Jørund Høie Skaug Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning, UiO Agenda New millenium learners Elevers bruk av IKT i skolearbeid/itu Monitor Digital kompetanse: fem

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden U-vett Universitetets videre- og etterutdanning Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden 2008 2010 Utfordringene og fremtidige handlingsvalg De mest sentrale utfordringene for U-vett er -

Detaljer

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn) Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

"Aktiv læring" / Studentaktiviserende undervisning: Noen implikasjoner for utdanningsfaglig kompetanse og for samspillet mellom emner

Aktiv læring / Studentaktiviserende undervisning: Noen implikasjoner for utdanningsfaglig kompetanse og for samspillet mellom emner "Aktiv læring" / Studentaktiviserende undervisning: Noen implikasjoner for utdanningsfaglig kompetanse og for samspillet mellom emner Monika Nerland 20 September 2018 m.b.nerland@iped.uio.no Bakgrunn Mange

Detaljer

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens

Detaljer

Studiested Nettbasert Søknadsfrist

Studiested Nettbasert Søknadsfrist Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN IKT og læring 1 IKT og læring 1 skal være med på å øke den formelle og reelle digitale kompetanse innen

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer