Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse og handlingsplan. 56/12 12/ Søknad om støtte til kjøp av melkekvote for kyr 2012.

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Plan og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00015 Arkivkode: 033. SAKSKART 54/12 11/ Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse og handlingsplan 55/12 11/ Kommunens beredskapsplaner 56/12 12/ Søknad om støtte til kjøp av melkekvote for kyr /12 12/ /12 12/ /12 12/ Saksfremlegg Forslag til planprogram etter pbl 4 1 og Kommunedelplan for sykkel. Høring av forslag til regional planstrategi for Vest Agder Forslag til kommunal planstrategi for Vennesla , utlegging til høring. Referatsak 2/12 12/ Brev fra Jernbaneverket ang. tilskudd til Setesdalsbanen 1

2 Saker til behandling 54/12 Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse og handlingsplan Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Hans Thomas Nicolaisen Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59 Vennesla kommune Handlingsplan for oppfølging av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Godkjent av kommunestyret i møte Revideres innen Vennesla Svein Skisland, rådmann

60 HANDLINGSPLAN FOR OPPFØLGING AV HELHETLIGE ROS-ANALYSE PÅ OVERORDNET NIVÅ I VENNESLA KOMMUNE Pri Uønsket hendelse/mottiltak. Jf detaljer i analyseskjema Ansvarlig Kostnad Status Alvorlig selvskading og Kommunalsjef Det forebyggende Etablert forebyggende selvmord for oppvekst har Mottiltak: det arbeidet tiltak i skolene, i Det er utarbeidet en koordinerende utføres eldreomsorgen og ansvaret for koordinert tverrsektoriell plan innen ved utskriving fra oppfølging for selvmordsforebyggende budsjettrammen akuttmottak. arbeid. Krise-team tilgjengelig Storbrann i bygninger/skogbrann Mottiltak: Brannvernområder og brannvernledere ved kommunale bygg Årlige brannøvelser i henhold til brannvernlovgivningen Sjekk av brannvarslingsanlegg Varsling ved stor skogbrannfare Interkommunalt samarbeid gjennom det nye brannvesenet for Kristiansandsregionen. Rådmannen Brannvernleder Enhetsleder for bygg forvaltning Jf tiltakskort Brannsjefen Det forebyggende arbeidet utføres innen budsjett rammen Dette er en del av enhetenes driftsplaner Skogbrann-faren vurderes fortløpende av saksbehandler Pandemisk influensa Mottiltak: Plan for smittevern. Denne omhandler aktuelle smittsomme sykdommer Atomulykke Mottiltak: Det utarbeides tiltaksplan basert på statlig plangrunnlag datert oktober Skytedrama i skole eller annen offentlig bygning. Mottiltak: Skolen/barnehagen/sykehjem met osv gjennomfører tiltakene som er listet opp i Kommuneoverlegen Beredskapskoordinator Det vil være enhetsleder som håndterer saken, men politi, kommunalsjef Det forebyggende arbeidet utføres innen budsjett rammen Det forebyggende arbeidet utføres innen budsjett rammen Det forebyggende arbeidet utføres innen budsjett Det er innarbeidet detaljerte tiltak i planen Det statlige plangrunnlaget beskriver hvordan kommunen skal forholde seg. Tiltaksplanen lages innen Skolene og barnehagene har tiltakskort som beskriver lokale løsningsmuligheter.

61 ros-analyse 6.1. Prosedyre nr 9 innen HMS beskriver oppfølgingstiltak og ansvarsforhold ved hendelser. Nødvendig informasjon og øvelser følges opp av enhetsleder/seksjonssjef Trussel om vold, skyting Mottiltak: Den enkelte skole gjennomfører tiltakene som er listet opp i ros-analysen. Prosedyre nr 9 innen HMS beskriver oppfølgingstiltak og ansvarsforhold ved hendelser. Nødvendig informasjon og øvelser følges opp av enhetsleder/seksjonssjef Forgiftning av næringsmidler Mottiltak: Det er utarbeidet mottiltak i plan for smittevern Svikt i kommunal vannforsyning, strømbrudd Mottiltak: Årlig revisjon av beredskapsplan og vaktordning IT anlegg ute av drift > 12 timer Mottiltak: Strømaggregat, brannmur, sikring av datarom, back up i annet bygg Skred og setninger i grunnen Mottiltak: NVE kartlegger skredutsatte områder i Norge Vurderes i arealdelen i kommuneplanen Det lages ros ved oppstart av reguleringsarbeid Befaring av utsatte veistrekninger og sikring og rådmann involveres Enhetsleder Det vil være enhetsleder som håndterer saken, men politi, kommunalsjef og rådmann involveres Kommuneoverlegen Enhetsleder for teknisk forvaltning Fagansvarlig IKT i samarbeid med rådmannen NVE (Norges vassdrag og elektrisitetsvesen) Rådmannen Plansjefen Vegvesenet rammen Det forebyggende arbeidet utføres innen budsjett rammen Det forebyggende arbeidet utføres innen budsjett rammen Det forebyggende arbeidet utføres innen budsjett rammen Det forebyggende arbeidet utføres innen budsjett rammen Det forebyggende arbeidet utføres innen budsjett rammen Skolene og barnehagene har tiltakskort. Jf smittevernplanen punkt 5-7 s 73. Utføres som en del av driften. Sikring av datarom følges opp som egen sak Kommunens andel av dette ivaretas i den daglige driften Svikt i kommunale avløpsanlegg Enhetsleder for Det fore- Utføres som en del

62 strømbrudd Mottiltak: Årlig revisjon av beredskapsplan og vaktordning Langvarig strømbrudd Mottiltak: Jf enhetenes tiltakskort ved strømbrudd Det er utarbeidet tiltakskort overordnet nivå Svikt i kommunal vannforsyning > 24 timer sabotasje Mottiltak: Årlig revisjon av beredskapsplan og vaktordning Ulykker med elever på skolevei Mottiltak: Sette av midler til gjennomføring av den kommunale planen for sikring av skoleveier Behandle reguleringsplaner for gang/sykkelstier Vurdere skoleskyss på enkelte strekninger Utforkjøring med bil Mottiltak: Nødetatene gjennomfører redningsøvelser Kommunen etablerer ved behov kriseteamet Ulykke ved transport av farlig gods Mottiltak: Øvelse i samarbeid med transportører Ved uønsket hendelse jf tiltakskort 7.7 Kriseteamet etableres ved behov teknisk forvaltning Utviklingssjefen Enhetsleder for teknisk forvaltning Utviklingssjefen KBR ved brannsjefen Politiet Ambulansetjene sten Rådmannen Transportørene har egne planer for sikkerhet og tiltak ved hendelser Utviklingssjefen koordinerer kommunens innsats byggende arbeidet utføres innen budsjett rammen Det forebyggende arbeidet utføres innen budsjett rammen Det forebyggende arbeidet utføres innen budsjett rammen Det forebyggende arbeidet utføres innen budsjett rammen Det forebyggende arbeidet utføres innen budsjett rammen Det forebyggende arbeidet utføres innen budsjett rammen av driften. Tiltakskortene oppdateres årlig. Forebyggende tiltak gjennomføres som en del av driften Fart redusert i sentrum Dumper innført Gang og sykkelveier vurderes fortløpende i regulerings-planer Kommunens rolle er å samarbeide med nødetatene ved behov Det er gjennomført øvelse i samarbeid med NSB, Jernbaneverket og Cargo Net. Vennesla Svein Skisland, rådmann

63 55/12 Kommunens beredskapsplaner Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Hans Thomas Nicolaisen Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret

64 V E N N E S L A K O M M U N E PLAN FOR KRISELEDELSE Godkjent av Vennesla kommunestyre i møte Sist revidert Ny revisjon innen Vennesla, Svein Skisland, rådmann

65 INNHOLDSFORTEGNELSE NR TEKST 1 INNLEDNING 1.1 Kommunens rolle i en krisesituasjon 1.2 Generelle prinsipper for kriseledelse/arbeid i krisesituasjoner 1.3 Organisasjonskart 2 KRISELEDELSE 2.1 Etablering av kriseledelse 2.2 Etableringssted 2.3 Fullmakter 2.4 Kriseledelsens oppgaver Innhente opplysninger Iverksette tiltak Prioritere ressurser Kontakt med skadestedsledelse Informasjonsberedskap Rapportering 2.5 Sekretariat 2.6 Oppdatering av planverk, øvelser, evaluering, rosanalyser 3 ENHETSLEDERNES OPPGAVER OG ANSVAR 3.1 Planansvar 3.2 Krisehåndtering 3.3 Rapportering 3.4 Kriseteamet 4 VARSLINGS- OG TELEFONLISTER 4.1 Kommunens kriseledelse 4.2 Andre interne personer med spesielle oppgaver 4.3 Enhetslederne Beredskapsrådet Eksterne instanser/frivillige organisasjoner mv 5 RAPPORTERINGSSKJEMAER 5.1 Loggskjema for aktuelle hendelser (til sekretariatets bruk) 5.2 Skjema for enhetsledernes rapportering til rådmannen 6 VEDLEGG 6.1 Revisjon av planen, oversikt over endringer 6.2 Psykososialt kriseteams prosedyrer for krisehåndtering 6.3 Øvelsesplan 6.4 Arbeidsoppgaver TILTAKSKORT M.V.

66 7.1 EPS 7.2 Informasjonsbehandling, servicetorg 7.3 Telekommunikasjonsbrudd 7.4 IT anlegg ute av drift, handlingsplan for IT sikkerhet 7.5 Svikt i vannforsyning, jf også beredskapsplan for vannverk, hovedplan for vann som oppbevares i enheten 7.6 Svikt i kloakkanlegget, jf også ros med tiltak for anleggene i enheten 7.7 Togulykke 7.8 Stor trafikkulykke 7.9 Overslag fra kraftverk 7.10 Stor skogbrannfare 7.11 Forurensing av Otra 7.12 Langvarig strømbrudd 7.13 Selvmord, 4 tiltakskort 7.14 Pandemi, tiltak i fase 1 til 6 8 FYLKESMANNENS KONTAKTLISTE

67 1 1.1 INNLEDNING Kommunens rolle i en krisesituasjon Alle kommuner vil på et eller annet tidspunkt stå overfor alvorlige krisesituasjoner; katastrofer, alvorlige ulykker, svikt i samfunnsviktige systemer mv. Kommunene har et ansvar for å håndtere flere forhold når slike situasjoner måtte oppstå. Eksempler på forhold som kommunen kan få ansvaret for å håndtere i en krisesituasjon: - ta hånd om skadde personer - omsorg for personer som har vært utsatt for store påkjenninger - bistand ved evakuering av personer fra et utsatt område - innkvartering av skadede eller redningsmannskaper - informere om situasjonen i kommunen og gi forholdsregler - forpleining, forsyninger - sikre helsemessig trygge næringsmidler og drikkevann - gjennomføre regulerings-/rasjoneringstiltak - rette opp skader på kommunikasjoner og andre anlegg - opprydding, opprenskning, avfallsdeponering og annen innsats for å beskytte miljøet - vern om kulturelle verdier Kommunen har ansvaret for å planlegge hvordan en best mulig kan forebygge og håndtere krisesituasjoner. Planen tar utgangspunkt i overordnet vurdering av risiko og sårbarhet (ros-analysene) i Vennesla kommune. Disse oppdateres hvert andre år. Planen er utviklet for å sette ledelsen i stand til å håndtere større ulykker og uønskede hendelser. Den gjelder innen kommunens ansvarsområde ved hendelser som i art og omfang går ut over det som regnes som normalbelastning. I slike situasjoner vil ikke hendelsen kunne håndteres av kommunens ordinære innsatsapparat og organisasjon. Planen skal fungere så vel i fredstid som i krigstid. Planen for kommunal kriseledelse utgjør sammen med kvalitetssystemet for beredskapsarbeidet, ros-analysene, underliggende sektorplaner (fagplaner/enhetsplaner) kommunens totale beredskapsplanverk. Hjemmel Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap har med hjemmel i Lov av 25. juni 2010 nr. 45 om beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret 14 og 15, utarbeidet forskrift om kommunal beredskapsplikt. Denne trådte i kraft Generelle prinsipper for kriseledelse/arbeid i krisesituasjoner Ledelse og innsats i en krisesituasjon skal skje på lavest mulig nivå Tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med gjeldende fagplaner/beredskapsplaner for den enkelte enhet Kriseledelse og oppgaver skal i utgangspunktet utføres mest mulig i samsvar med de rutiner som følges i det daglige ordinære arbeid De som er stedfortredere/nestledere til daglig er også dette i en krisesituasjon.

68 1.3 Kommunens organisasjonskart (Ny enhet for kultur vil bli lagt til) Vennesla kommune er organisert etter en to-nivå modell. Nivå 1 består av rådmannens lederteam som til sammen har et overordnet totalansvar Nivå 2 består av 26 enheter som innen sine områder har fullt ansvar for oppgavene (planlegging, drift, personal- og økonomiforvaltning mv.) Det koordinerende ansvar for beredskapsarbeid er tillagt seksjon for samfunnsutvikling.

69 2 KRISELEDELSE Kriseledelsen etableres ved større ulykker eller truende situasjoner. Ordfører og/eller rådmann kan beslutte at kriseledelsen skal etableres. Rådmannen eller den han bemyndiger kaller inn kriseledelsen. Rådmannen er kriseleder. 2.1 Etablering av kriseledelse Kommunens faste kriseledelse består av: - ordfører - rådmann - utviklingssjef - kommunalsjef for helse og omsorg - kommunalsjef for skole og oppvekst - kommuneoverlege - beredskapskoordinator Ordfører har det overordnede ansvar for ekstern informasjon i en krisesituasjon (informasjon overfor befolkningen/media/pressekontakt). Utviklingssjefen har det daglige ansvar for den interne informasjonsvirksomhet og avlaster ordfører. Utviklingssjef er også ansvarlig for utarbeiding av detaljert plan for informasjonsoppgavene. Kommunalsjef for helse og omsorg og kommunalsjef for skole og oppvekst er ansvarlig for beredskapen i egne seksjoner. Dette innebærer bl.a. at de har: - ansvar for beredskapsplan innen eget ansvarsområde - ansvar for at enhetslederne får den nødvendige opplæring og instruksjon om sine oppgaver etter denne planen - ansvarlig for planlegging av og iverksetting av tiltak som innebærer evakuering og forpleining Etter avklaring fra rådmannen kan også øvrige medlemmer av rådmannens ledergruppe samt berørte enhetsledere, og eventuelt andre ansatte eller eksterne instanser, innkalles til å møte. Se vedlagte varslings- og telefonlister, pkt Etableringssted Kriseledelsen etableres på herredshuset, 2. etasje, sal 2(kommandosentral). Sekretariatet etableres på herredshuset i sal 1. Pressekonferanser holdes enten i kommunestyresalen eller ordførerens kontor i 2. etasje.

70 2.3 Fullmakter Rådmannens eller hans stedfortreder har fullmakt til å iverksette tiltak og handle i henhold til denne planen. I krisesituasjoner hvor det er nødvendig med øyeblikkelige tiltak, kan rådmannen uten å forelegge saken for politisk bevilgende myndighet, disponere inntil kr Kriseledelsens oppgaver 1. Innhente opplysninger om situasjonen og varsle/innkalle nødvendig fagpersonale/avklare ansvarsforhold 2. Ta beslutninger om å iverksette tiltak for å hindre skader på personer og materielle verdier 3. Prioritere ressurser fra kommunens side 4. Holde kontakt med skadestedsledelse 5. Utarbeide og sende ut informasjon til befolkningen og media 6. Gi rapport om situasjonen i kommunen til fylkesmannen Innhente opplysninger om situasjonen og varsle/innkalle nødvendig fagpersonale/avklare ansvarsforhold Når en krisesituasjon er innrapportert og rådmannen har besluttet å innkalle kriseledelsen, er det rådmannens oppgave å skaffe oversikt over hva som har skjedd og hvilke konsekvenser hendelsen kan ha for kommunens innbyggere. Spesielt er det viktig å bringe på det rene hvem som er direkte berørt og pårørende til disse. Rådmannen må så snart som mulig varsle og eventuelt innkalle nødvendig fagpersonale (så som kommunelege, brannsjef, leder kriseteam osv.) Det er viktig at ansvarsforholdet til politi/lensmann avklares raskt. Politiet har normalt ansvaret for ledelse av arbeidet (herunder informasjonsansvar) på skadestedet Ta beslutninger om å iverksette tiltak for å hindre skader på personer og materielle verdier. En svært sannsynlig kommunal oppgave vil være: Evakuering/forpleining: Ved større kriser, hvor for eksempel deler av befolkningen er berørt, må tas i bruk tilgjengelige større egnede lokaler så som: - skolenes gymnastikksaler - idrettshallene i Vennesla og Øvrebø og Kvarstein - private forsamlingslokaler for eksempel Filadelfia I mer avgrensede tilfeller, hvor det vesentlig er snakk om å ta vare på

71 pårørende, vil egnede steder være - herredshuset, kantina - grendehusene - barnehager Evakuerte- og pårørendesenter (EPS): Venneslaheimen og Hægelandsheimen er utpekt som aktuelle senter for EPS, jf eget tiltakskort om dette. Kommunalsjef for helse og omsorg har ansvaret for at dette blir utpekt og tilrettelagt. Sistnevnte har overordnet ansvar for ledelse av arbeid i senteret i en krisesituasjon Prioritere ressurser fra kommunens side Kriseledelse prioriterer bruk av kommunens ressurser (menneskelige, tekniske, økonomiske) Kontakt med/informasjon fra skadestedsledelse Det er kriseledelsens ansvar å holde nødvendig kontakt med skadestedsledelsen for å motta og gi informasjon og foreta nødvendig planlegging og koordinering av tiltak. Skadestedsledelsen (politi/redningstjeneste) må på sin side raskest mulig gi melding/informasjon til kommunens kriseledelse i hendelser hvor kommunen blir berørt, særlig er dette viktig i saker som kan forventes å bli fokusert i media. Politiet ivaretar informasjon på skadestedet. Dersom det er mulig inkluderes lensmannen i kriseledelsen, og sikrer dermed informasjon fra skadested og kommunikasjon med LRS Informasjonsberedskap Målsetting Kommunen skal ved kriser kunne informere media, egne ansatte og kommunens innbyggere på en effektiv, offensiv og tilfredsstillende måte. Dette skal ivaretas av kriseledelsen. Alle kommunens pressemeldinger, pressekonferanser og oppslag på hjemmesiden skal avklares med eventuell opprettet innsatsledelse med mindre rådmannen bestemmer noe annet. Policy Når det oppstår en uønsket hendelse er det behov for tydelig informasjon for å gi et best mulig faktagrunnlag som bakgrunn for beslutninger. Kriseledelsen vi ha nytte av å tenke igjennom og avklare følgende problemstillinger 1. Hvem har ansvar for å håndtere hendelsen? Politi, brann, kommunen, jernbanen, vegvesen osv 2. Hva er kommunens rolle med bakgrunn i denne avklaringen?

72 3. Hvem er målgruppe for informasjonen? Unge, gamle, hele befolkningen, spesielle grupper, pårørende, ansatte, presse? 4. Hvilke kanaler/medier kan brukes? Aviser, internett, mail, sosiale medier, sms, omsorgspersoner? 5. Hva ønsker man å oppnå? Handling, beroligende, fakta- oppdatering Utforming av budskapet. 1. Hvilken informasjon skal vektlegges, 2. Hvilke spørsmål vil vår informasjon skape? 3. Hvilke tema bør unngås eller skal ikke kommenteres? Organisering Ved kriser eller når situasjonen er uoversiktlig kan informasjonstjenesten etableres helt eller delvis, eventuelt med en gradvis opptrapping. Dette for å skaffe oversikt over situasjonen og være i forkant av et økende informasjonsbehov. Ved spesielle situasjoner kan det bli tale om døgndrift. I beredskapssammenhenger er det kun godkjent informasjon fra kriseledelsen som skal formidles. Dette av hensyn til innbyggernes sikkerhet og håndteringen av krisesituasjonen. Informasjonstjenesten ved kriser organiseres på følgende måte: Informasjonsleder Presse- og informasjonssenter Publikumstjeneste pr telefon/ e-post Kommunens hjemmeside Evakuerte- og pårørendesenter Informasjonsleders ansvar og arbeidsoppgaver Utviklingssjefen er kommunens informasjonsleder ved uønskede hendelser. Ordføreren har ansvar for det eksterne informasjonsarbeidet. Ordførerens informasjonsoppgaver: - holde pressekonferanser - øvrig kontakt med media - bestemmer hvilken type informasjon som skal frigis - kontakt med pårørende (kan delegeres til leder for kriseteamet, utviklingssjef eller andre i kriseledelsen) Utviklingssjefens (informasjonsleders) oppgaver: - aktivt søke informasjon om krisen og krisens utvikling og formidle dette videre til kriseledelsen - utøvelse av tilrettelagt (av ordfører eller kriseledelsen) informasjon til media og til innbyggerne - informasjon til kommunalt ansatte - teknisk/praktisk ansvar for tilrettelegging og formidling av informasjon - utarbeide detaljert plan for informasjonsoppgaver i en krisesituasjon, herunder

73 avklaring av informasjonsleders oppgaver contra enhetsledernes oppgaver, jfr. pkt Støttefunksjoner For å konkretisere ansvar, oppgaver og forventet utførelse er det utviklet følgende støttefunksjoner som rapporterer til informasjonsleder: o Presse- og informasjonssenter o Publikumstjenesten på telefon, e-post og fremmøte o Evakuerte og pårørendesenter (EPS) Presse- og informasjonssenter Kriseledelsen vurderer og avklarer behovet for å etablere presse og informasjonssenter i forhold til den aktuelle uønskede hendelsen. Informasjonsleder bemanner senteret. Følgende er aktuelle: Organisasjonssjefen, økonomisjefen, fagansvarlig for plan og miljø, fagansvarlig skog. Senteret lokaliseres som hovedregel på herredshuset i 1 etasje i fellesarealet i økonomiseksjonen. Dersom krisen / katastrofen har en slik geografisk plassering at det er mer hensiktsmessig å etablere seg i andre lokaler, skal kriseledelsen vurdere hvor dette skal etableres. Informasjonssenteret skal sikre følgende: o Legge forholdene til rette for media slik at pressen får tilgang til informasjon o Sende ut godkjente pressemeldinger og invitere til eventuell pressekonferanser o Notere alle henvendelser i egen logg o Ta i mot viktige meldinger og bringe disse til journalfører i kriseledelsen o Føre oversikt over presserepresentanter som har vært innom pressesenteret o Registrere informasjonsbehov på egen flippover o Sette opp vaktlister og foreslå bemanning overfor informasjonsleder Utstyr presse- og informasjonssenter o Telefon, PC med internett og skriver o Radio, TV, kopimaskin, o Sanitær- og bespisningsmuligheter o Flippover / tavle til oversikt for viktige meldinger og annet Publikumstjenesten informasjonsbehandling og drift av avservicetorget Servicetorget har kompetanse på å møte publikum. Ved uønskede hendelser legges publikumstjenesten til servicetorget. Rutinene rundt etablering m.v. fremgår at tiltakskort nr 7.2 Informasjonsbehandling og drift av servicetorget ved uønskede hendelser/kriser. Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) Etter henvendelse fra politiet kan kommunen etablere EPS. Det er utarbeidet egne prosedyrer for dette som fremgår av tiltakskort nr 7.1, Evakuerte og pårørendesenter Gi rapport om situasjonen i kommunen til fylkesmannen og politi Situasjonsrapport skal sendes fylkesmannen og politi. Det avklares med fylkesmannen i det

74 enkelte tilfelle hvor ofte det skal rapporteres. Rapport sendes pr. e-post. 2.5 Sekretariat Sekretariatet fungerer i de perioder kriseledelsen ikke er samlet. Beredskapskoordinator er leder for sekretariatet. Servicetorgets personale inngår i sekretariatet. Servicetorgets leder er sekretariatsleders stedfortreder. Sekretariatet utfører oppgaver i henhold til kriseledelsens bestemmelser, herunder informasjonsoppgaver etter utviklingssjefens bestemmelse. Sekretariatet har dessuten som oppgave å føre logg over aktuelle hendelser i forbindelse med situasjonen. Til dette benyttes programmet CIM fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Sekretariatet skal også sørge for tilrettelegging av tekniske hjelpemidler, kontorlokaler for kriseledelsen. I en krisesituasjon er IT-ansvarlig direkte underlagt leder servicetorg. 2.6 Oppdatering av planverk øvelser evaluering ROS-analyse Hvis ikke annet er angitt, er beredskapskoordinator ansvarlig for oppgaver under pkt Kommuneoverlegen er ansvarlig i forhold til plan for smittevern. Beredskapsplaner og varslingslister oppdateres hvert år innen Beredskapskoordinator har ansvaret for oppdatering av kriseledelsesplanen og enhetslederne har tilsvarende ansvar for beredskapsplaner sorterende under dem. Beredskapsrådet skal ha møte en gang i året. I samarbeid med fylkesmannen utarbeides en øvelsesplan, jfr. pkt Det forutsettes at det hvert år gjennomføres en øvelse i regi av kommunens kriseledelse. Etter alle større håndterte kriser og øvelser avholdes et evalueringsmøte. Erfaringer og forbedringspunkter skrives ned og vurderes i tilknytning til den påfølgende oppdatering av planverket. ROS- analyse: Beredskapskoordinator ar ansvarlig for at det blir utarbeidet en overordnet ROS-analyse for kommunen. Den overordnede analysen

75 skal omfatte uønskede hendelser som krever håndtering av den sentrale kriseledelse. Analysen oppdateres hvert andre år, og legges fram til politisk behandling en gang i hver valgperiode. Videre utarbeides det handlingsplan for oppfølging av ros analyser. Behovet for oppfølging vurderes gjennom ei risikogradering. Planen oppdateres hvert år og legges fram til politisk behandling en gang i hver valgperiode. Kommunalsjefen for helse og omsorg og kommunalsjef for skole og oppvekst har overordnet ansvar for at de nødvendige risiko- og sårbarhetsanalysene blir utarbeidet i seksjonene. Enhetslederne utfører arbeidet med ros-analyser innen eget ansvarsområde. Sektor-/enhetsanalysene skal omfatte uønskede hendelser som ordinært håndteres av sektoren/enheten selv. I tilknytning til ROS-analysene skal det utarbeides tiltakskort som beskriver prosedyrer for håndtering av de ulike beredskapssituasjoner. 3 ENHETSLEDERNES OPPGAVER OG ANSVAR 3.1 Planansvar Enhetslederne har ansvaret for utarbeiding og oppdatering av beredskapsplaner innen sitt oppgavefelt. Planverket skal omfatte: - risiko- og sårbarhetsanalyse m/tiltakskort for uforutsette hendelser/situasjoner avgrenset til egen virksomhet - krisehåndteringsplan egen virksomhet Planverket skal oppdateres innen hvert år. Det kommunale kriseteam sorterer i denne sammenheng under enhetsleder for psykisk helsevern. 3.2 Krisehåndtering Mindre uforutsette hendelser og kriser/ulykker som er avgrenset til den enkelte enhet, håndteres av den enkelte enhetsleder. Enhetsleder avgjør om den kommunale ledelse v/rådmannen skal varsles. Rådmannen skal alltid varsles hvis der oppstår en situasjon som krever innsats utover hva tjenestens normale ressurser kan håndtere. Rådmannen avgjør om den sentrale kriseledelse skal innkalles.

76 Informasjonsansvaret tilligger den aktuelle enhetsleder såfremt det ikke blir besluttet av ordfører/rådmann at kommunens sentrale kriseledelse skal ivareta det. Enhetsleder har ansvaret for at tiltak mv i en krisesituasjon skjer innen rammen av tildelte ordinære budsjettrammer. Rådmannen kan eventuelt gi enhetsleder utvidede økonomiske rammer i en krisesituasjon. 3.3 Rapportering Enhetsleder rapporterer til rådmannen om kriser/ulykker som er håndtert innen enheten, jf vedlegg pkt Ved kriser/ulykker som involverer enheten og som håndteres av den sentrale kriseledelse, rapporteres til kriseledelsen etter nærmere avtale med rådmannen. Rapportering kan enten skje skriftlig eller ved at enhetsleder innkalles til møte hos kriseledelsen. 3.4 Kriseteamet Der er opprettet et eget kriseteam under ledelse av enhetsleder for psykisk helsevern. Kriseteamet skal særlig håndtere ivaretaking og oppfølging på det personlige plan av berørte personer samt øvrige medisinsk/psykiatriske forhold i forbindelse med ulykker av ulikt slag. Det er utarbeidet prosedyre for slik krisehåndtering, jfr. vedlegg pkt Kriseteamet eller deler av dette, møter etter enhetsleders nærmere bestemmelse eller når rådmannen ber om det.

77 4. VARSLINGS- OG TELEFONLISTER 4.1 Kommunens kriseledelse Oppdatert Stilling Navn Privatadresse Tlf. arb. Tlf. priv. Tlf. mob. Ordfører Torhild Bransdal 4720 Hægeland Rådmann Svein Skisland 4720 Hægeland Utvikl.sjef Aslak Wegge Bakhei 35, 4700 Venn Oppvekstsjef Kristin R. Eidet Sødal Terasse, 4630 Kr Helse og omsorgssjef Ragnhild Bendiksen Lerkeveien 12 C 4622 Kristiansand K.overlege Stein L Stokke Artillerivollen 33 A, K Koordinator HT Nicolaisen Fagertunv 32 Lillesand Andre interne personer med spesielle oppgaver i krisesituasjon Stilling Navn Privatadresse Tlf. arb. Tlf. priv. Tlf.mob. Varaordfører Berit Kittelsen Marcus Thranes v. 5,V Leder av kriseteam Trygve Steinsland Setesdalsveien 319, 4618 Kristiansand K.lege Per K. Dalane Lyngv.1B, 4630 Kr.sand K.lege Finn Bj. Rørvik Arendalsv 29,4735 Evje Konst Jan Røilid Hauslia 31, 4619 Mosby Brannsjef Økonomisjef Gerd S Vigebo Birketveit, 4724 Iveland Org.sjef Heidi Engestøl 4724 Iveland Enh.l s.torg Kristin F Viksnes Nesveien 23B Vennesla IT rådgiver Frank Aavitsland Verås IT rådgiver H P Furuborg Lindehei 2, 4700 Ven Pl og miljv.rådg E Aarrestad Sigurd Sl. vei 6, 4633 K Fagansv skog Rune Iveland Stallemo, 4715 Øvrebø Enhetsledere Enhetsleder Navn Privatadresse Tlf. arb. Tlf. priv. Tlf. mob. Enh.l. kultur Odd A. Nordli 4730 Vatnestrøm NAV Rolf Velle Røsevn. 5, 4640 Søgne Arb., akt.mv G Dannevig Kvernhusheia 42 A, K Plan- og utb. Eivind Mauland 4720 Eikeland Tekn. forv. Arne Vatne Øyslebø, 4532 Øyslebø Park og idr. Jurgen Orf Buhusheia 16 B, 4634 K Byggforv. Inger C. Neset Blåveisstien 38. Venn Serv.torget Kristin F Viksnes Nesvegen 23B Vennesla H. oms.sent. Anita B Åsan Sundbø, 4536 Bjelland V. oms.sent. K.E. Johansen Elgåsen 3, 4700 Venn H.kjøkken Linda Olsen Måltrostv. 52, Vennesla Hj.tjenesten May Lene Uberg Lomtjønn, Vennesla Anita Nakkestad Kvaslev. 6 Kristiansand Barn/fam. A C Hodnemyr Tvidøblan 54 Vennesla Psyk.helsev. Øystein Endresen Gudbrandslia 8c, Krs

78 Enhetsleder Navn Adresse Arbeid Privat Mobil Voksenoppl. Jan G Stømne 4724 Iveland Kulturskolen I Abrahamsen Venneslavn. 64, 4619 M Sk.engl. sk. Helge Dyrholm Havrev. 49B Kr.sand Eikeland sk. Ole P Strædet Skarpengland, 4715 Ø Samkom sk. PE Malterudbakken Brandeheivn. 7, 4700 V Vennesla sk. Sigr. Grimsby Skjærb. 103 A, 4639 K Kvarstein sk Olav Aas-Lyngby Ravnåsv. 17 Mosby Hunsfoss sk. Frode Aarøe Høietun298,4619Mosby Moseidm. sk Ellen R Tellefsen Rådyrvegen 6 Vennesla V. ungd.sk Eivind Tellefsen Myrv.4, 4630 Kr.sand Solsletta bh Berit Ånonsen Tangveien 33,4640 Søgne Klokkerst bh K.L. Langeland Markus Tranes v. 7, V Smååsane bh Marianne Wegge Bakhei 35, 4700 Venn Beredskapsrådet Navn Representant for Adresse Telefon Torhild Bransdal Vennesla kommune 4720 Hægeland Svein Skisland Vennesla kommune 4720 Hægeland Hans-Thomas Nicolaisen Vennesla kommune Fagertunveien 32, Lillesand John Thomas Homme john.t.homme@politiet.no Lensmann i Vennesla Torsbyveien 16, Vennesla Vakt Frank Væting va.sfd@dsb.no. Sivilforsvaret Serviceboks 510, 4605 Kr Geir Harbak Midt Agder HV-omr. Elvebakken 4, 4640 Søgne geir.arnt@harbak4.no Ronny Lian Røde Kors Granlivegen 27B 4700 V Jorunn Sagen Olsen Frivillighetssentralen Lomtjønnvegen 7, Vennesla

79 4.5 Eksterne instanser/frivillige organsisasjoner Instans/organisasjon Adresse Telefon Nødtlf/Mob Brannvarsling KBR 110 Politi Jon Kvitne, beredskapskoordinator Ambulanse 113 Lensmannen i Vennesla John T. Homme Fylkesmannen Ann Kristin Olsen Fylkesm v beredskapssj Yngve Årøys beredskapstelefon: Fylkesmannen i V-A Serviceboks Helsetilsynet/fylkeslege Kristian Hagestad Geir Stangeland Heimevernet, Midt Agd. Geir Harbak, Elvebakken 4, Søgne Sivilforsvaret V-A Geir Ellingsen, distriktssjef Kirken, Den Norske Bjarne Nordhagen Kristiansand kommune Telenor Sigurd Paulsen, beredskapsleder Øivind Harr, beredskapssekretær Bjørn Aurebekk, kont ledn i Otra Trond Johanson, kont utslipp Otr Kundesenteret. Telenor samarbeider med fylkes-mannen i beredskapsrådet. Bered-skapssjef Y Aarøy kan ev. kontaktes, jf tlf ovenfor Agder Energi Nett AS Serviceboks 634, 4809 Arendal Agder Energi VAKT Gruppesentral, Brokke Agder Energi Produksj. Ole M Egeland vassdragst.ansv. Roald Tjorteland, driftsleder, V Torleif Nesland, beredskapsleder Statnett SF Jernbaneverket ved Jernbaneverket ved Sørlandsbanen Regionkontoret i Bergen Jernbanen, befraktning NSB persontrafikk Stølen Bård Tronstad, hovedverneomb. Ivar Dervo, har overordnet koordinerende ansvar i beredsk. Olaf Nordbø, banesjef, lokal kontakt ved uhell Øystein Ulldal, s.rådgiver. Krs Sikkerhetsleder Trond Furnes Cargo Net ved Sigbjørn Lie Cargo Net ved Liv Bjørnå Green Cargo AB v Hallsberg Cargo Link, Drammen Steinar Nordli, beredskapssekr Ktr Priv Roald Stallemo, Krs Støleheia Avfallsanlegg NRK Sørlandet Postboks 413, 4664 Kr.sand Radio Loland Loland, 4715 Øvrebø Fædrelandsvennen Svanedamsv 10, pb 369, 4664 Kr Vennesla Tidende AS Lundeveien 10, 4700 Vennesla Røde Kors Vennesla R. Lian, Granlivegen 27B V Norsk Folkehjelp Krs Ved Dag Erling Nøstdal Kvinnenes frivillige b. Ved fylkesleder Borghild Allende

80 5 RAPPORTERINGSSKJEMA 5.1 Loggskjema for aktuelle hendelser Dette er en formell kriselogg som føres via nettbasert programvare fra DSB, CIM (Crisis issues manager). I Public 360 vil det bli registrert sak. 5.2 Skjema for enhetsleders rapportering til rådmannen Det rapporteres fortløpende på egen journal som er tilgjengelig på Webb via kommunens hjemmeside. I etterkant av hendelsen sendes det en rapport der følgende inngår: Dato og klokkeslett for hendelsen? Hva skjedde? (Hendelsen beskrives.) Forventede konsekvenser av hendelsen slik man så det i startfasen. Hvilke mottiltak ble satt inn? Beslutningsprosessen, var den effektiv? Hvordan ble oppgavene løst? Ble tjenesteproduksjonen for befolkningen opprettholdt? Ressursdisponeringen, ble det stilt tilstrekkelig med ressurser til disposisjon? Koordinering av innsatsen internt og eksternt. Uforutsette virkninger? Vurdere informasjonsprosess og innhold. Skadeomfang og kostnader. Forslag til endringer/videreføring? 6 VEDLEGG 6.1 Revisjon av planen Planen er revidert med følgende endringer: 1.3 Kommunens organisasjonskart er oppdatert 2.6 Ros analysene er revidert og vil bli oppdatert hvert 2. år. 2.6 Det er utarbeidet handlingsplan for overordnet ros 4.0 Varslingslistene er oppdatert og utvidet 5.0 Rapporteringsskjema. Nye rutiner er etablert, jf 5.1 og Plan for informasjonsoppgaver er tatt ut fordi dette beskrives i planen punkt og punkt 2.4.5

81 6.1 Nytt punkt 6.1 Revisjon av planen, viser endringene som er gjennomført 6.2 Prosedyre for psykososialt kriseteam er oppdatert 6.3 Innkvarteringskapasitet for flyktningmottak. Dette er tatt ut av planen fordi det inngår i plan for helsemessig og sosial beredskap punkt 9. Nytt punkt 6.3 Øvelsesplan (tidligere 6.4). Planen er oppdatert og viser aktivitet for Planen er revidert med følgende endringer: Oppdatering av forside Innholdsfortegnelse: Nytt punkt 6.4, Fylkesmannens kontaktliste og nytt punkt 6.5 Tiltakskort for EPS Punkt 2.1: Avsnitt mht brannsjefs deltakelse i kriseledelsen tatt ut. Punkt 2.4.2: Venneslaheimen og Hægelandsheimen nevnes som EPS Punkt 2.4.5: Kommunens hjemmeside nevnes som informasjonskanal Punkt 2.6: Endring mht revisjon av handlingsplan fra hvert andre år til årlig revisjon. Planen er revidert Etter gjennomført tilsyn fra fylkesmannen har kommunen fulgt opp merknader og foretatt endring: Punkt Informasjonsberedskap, endret. Punkt 4.1 Kommunens kriseledelse, oppdatert i forhold til nyansatt kommunalsjef Punkt 1.3 Nytt organisasjonskart Punkt Tiltakskortene er overført fra overordnet ros-analyse og samlet i plan for kriseledelse. Det er supplert med nye tiltakskort. Planen er ajourført med følgende endringer: - Punkt 4 - oppdatering av varslingslisten - Punkt 6.2- Integrering av prosedyre for kriseteamet i dokumentet - Punkt 6.4- Arbeidsoppgaver i Punkt 8 - Oppdatert kontaktliste Planen er ajourført med følgende endring: - Forsiden tilpasset - Punkt 4 - Varslingslistene oppdatert Planen er ajourført med følgende endring: - Punkt 1. Omtaler overordnet ros som kilde til planen - Punkt 1.1 Supplert med my lov og forskriftshjemmel - Punkt 2.6 Presisert at kommuneoverlegen reviderer plan for smittevern

82 - Punkt 4 Varslingslisten er oppdatert - Punkt 6.2 Kriseteamet. Oppdatert mht at Humanetisk Forbund også kan delta med psykososial støtte ved krisesituasjoner. - Punkt 6.3 Øvelsesplanen oppdatert i forhold til Punkt 6.4 Tidslinje med oversikt over aktiviteter er oppdatert for Punkt 7 Tiltakskortene gjennomgått og oppdatert - Punkt 7 Punkt 7.15 tiltakskort helse/omsorg og 7.16 tiltakskort skole/barnehage er tatt ut fordi de også vises i planene for disse områdene. - Generelt Oppdatert mht nye titler ved organisasjonsendring 6.2 Psykososialt kriseteams prosedyrer Revidert : Utarbeidet: Øystein Endresen/HTN Trygve Steinsland Godkjent: Finn Bjørn Rørvik KRISETEAMET PROSEDYRE FOR KRISEHÅNDTERING Mål: Tilby innbyggerne i Vennesla hjelp ved kriser etter ekstraordinære hendelser/dødsfall/ulykker etc. Beskrivelse: Involvert innsatspersonell samles, for eksempel i legevaktens lokaler, etter den initiale håndtering av hendelsen og blir enige om videre prosess. Det bør som hovedregel tilstrebes en avtale om gjennomgang av hendelsen med de involverte sivile i kontortiden samme dag eller dagen etter. I kontortiden kontakter legevakten psykiatrisk hjemmesykepleietjeneste som er leder av kriseteamet og som vanligvis vil ta seg av saken videre og ev mobilisere mer personell. Etter kontortid, frem til kl 23 vil legevakten måtte koordinere det krisearbeidet som ikke kan utsettes til dagen etter. Legen må vurdere om det bør forsøkes å kalle inn annen lege til å overta vakten i de tilfeller legen selv må tre aktivt inn i krisearbeidet. Etter kl 23 og frem til kl 08 er det Kristiansand legevakt som er vakthavende også for Vennesla og Iveland kommuner. Det skal ved henvendelser tas opp standardinformasjon på vedlagte registreringsskjema som også påføres navn og telefonnummer til en kontaktperson. Det skal informeres om at sakkyndig hjelp i forma av personell vanligvis først tilbys i kontortiden dagen etter. I helt spesielle tilfeller kan det være behov for personell også om natten. En slik vurdering må skje etter samtale med vakthavende lege i Kristiansand og involvert innsatspersonell på åstedet. Se vedlagt registreringsskjema. Ved behov for personell: Se vedlagte liste over aktuelle personer/instanser. Ved behov for forsamlingslokale: Se vedlagt liste over lokaler.

83 REGISTRERINGSSKJEMA M K V H M K K Meldinger mottatt Kristiansand legevakt sendes Vennesla legevakt telefax nr innen kl 08 neste dag. Hva har skjedd? Hvor? Når? Antall involvert? Antall som trenger hjelp? Behov for personell? Hastegrad? (Privat initiativ skal ikke stanses, men støttes etter behov) Behov for forsamlingslokale? (Se eget ark) Hvis ja, oppgi hvilket lokale som er rekvirert, kontaktperson og når det skjedde.

84 Sted Psykiatrisk dagsenter Trygve Steinsland Øystein Endresen PERSONELL Telefonnummer / Privat / Jobb / Privat Vennesla og Iveland legevakt / Telefax Vennesla legesenter / Telefax Lensmannen i Vennesla og Iveland / Kirkekontoret i Vennesla kommune Sogneprest Bjarne Norhagen Filadelfia Pastor Gunnar Jeppestøl Pastor Geir Stomnås Vennesla Frikirke Pastor Arvid Hunemo Øvrebø Frikirke Pastor Oddvar Hæstad Hægeland Frikirke Pastor Nils Fredrik Ritsgård Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering Anita Nakkestad Barnevernet Anne Cathrine Hodnemyr Humanetisk Forbund Wenche Pedersen Revidert / Telefax Privat / Privat Privat / Privat Privat Privat / Privat /

85 FORSAMLINGSLOKALER Kommunens skoler Kvarstein skole Hunsfoss skole Moseidmoen skole Vennesla skole Vennesla ungdomsskole Samkom skole Skarpengland skole Eikeland skole Sykehjem Venneslaheimen Hægelandsheimen Menighetshus Moseidmoen Øvrebø Vennesla frikirke Filadelfia Kantina på Herredshuset Hjørnet dagsenter 6.3 Øvelsesplan 2009 Det gjennomføres skrivbordsøvelse for ledere i helse- og sosialtjenesten I uke 37/38 gjennomføres det fullskalaøvelse i regi av LRS. Kommunen deltar i planleggingen av denne. Videre gjennomgår

86 ledere i h/s sektor felles fremlegg/drøfting av ros analyser den Videre tas overordnet ros, smittevernplan og plan for kriseledelse opp i enhetsledermøte innen utgangen av april Øvelse for kriseledelsen med tema: Togulykke i Vennesla. Øvelsen planlegges i samarbeid med fylkesmannen. Lensmannen og sivilforsvaret inviteres til å delta sammen med Jernbaneverket, Cargo Net og NSB. Ellers øver enhetene i henhold til egne planer Øvelse for kriseledelsen i bruk av CIM. Gjennomføres i september. Øvelsen planlegges av beredskapskoordinator i samarbeid med Ruth Brenna og Jorunn Skuterud Hansen. Ellers øver enhetene etter eget program Kriseledelsen gjennomfører øvelse i september i samarbeid med fylkesmannen og helsetilsynet. Tema blir på smitte/epidemi. Enhetene øver etter eget program. 6.4 Arbeidsoppgaver 2012/13 Jan 2012 Overordnet ros med handlingsplan Sjekkliste til FM Møte i beredskapsrådet Revisjon ros i enhetene Revisjon H/S plan Revisjon av beredskapsplan for skole og barnehage Øvelse i enhetene Juli 2012 Øvelse i kriseledelsen Brannøvelse i enheter/seksjoner Deltakelse på fylkesmannens beredskapssamling Sjekkliste til enheter/seksjoner Jan 2013 Sjekkliste til FM Møte i beredskapsrådet Revisjon av plan for kriseledelse Revisjon av h/s plan Revisjon av plan for skole/barnehage Øvelse i enhetene Revisjon av smittevernplanen Evakuerte- og pårørendesenter (Eps)

87 Ved store uønskede hendelser kan kommunens kriseledelse etablere senteret etter initiativ fra politiet. Eps har to funksjoner: Sikre de evakuerte en forsvarlig forpleining Imøtekomme pårørendes behov for informasjon innen rammen for taushetsplikten Uønsket hendelse Konsekvenser ved at hendelsen skjer Hvilke forberedelser er gjort? Hvilke tiltak skal iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? Krisesituasjon med fysiske skader på mennesker og/eller bygninger/infrastruktur. Et umiddelbart behov for et trygt oppholdssted for de som rammes og et sted der berørte personer kan henvende seg. Innledningsvis uklarhet mht hvem og hva som er omfattet/rammet av krisesituasjonen Stort informasjonsbehov som følge av dette. 1. Aktuelle lokaliseringer: Venneslaheimen omsorgssenter, Hægelandsheimen omsorgssenter brukes primært. (Alternative løsninger: Venneslatunet, Skarpengland skole, Kvarstein skole, Vennesla ungdomsskole. 2. Aktuelle ansvarlige personer for etablering av lokaler: Kirsten Johansen, , Anita Åsan , (Ved alternativ løsning: Anita Nakkestad , Helge Dyrholm , Eivind Tellefsen , Leif Rune Godtfredsen ) Fra helse og omsorgssjefen er Dagne Robstad ressursperson ved etablering/drift / Aktuelle pers. til å bemanne senteret fremgår av virksomhetens varslingsliste, jf enhetens tiltakskort til plan for helsemessig og sosial beredskap eller virksomhetens personelloversikt. 4. Aktuelle ansvarlige personer for oppkobling av IKT: Hans Petter Furuborg , Frank Aavitsland , Kristin Viksnes , Eric Larsen Kommunens heldøgns virksomheter kan ta imot følgende dersom de ikke selv er rammet av hendelsen: Venneslaheimen 20 personer, Venneslatunet 10 personer Hægelandsheimen 10 personer. Enhetslederne organiserer. 6. Videre har kommunen avtale med Knutepunktet om mottak. Helse og omsorgssjefen organiserer dette. Helse og omsorgssjefen effektuerer ovenfor nevnte og informerer befolkningen på hjemmeside og gjennom radio m.v. Politiet har det overordnede informasjonsansvaret ved hendelsen og inngår i bemanningen på senteret. Et sentralt og viktig spørsmål vil være hvor de evakuerte befinner seg. Det er politiet som har ansvar for å avklare dette. I forlengelsen av dette yter kommunens personell service innenfor rammen av norsk helselovgivning. Ved alvorlige hendelser som medfører dødsfall, vil det være behov for å legge til rette for at evakuerte og pårørende kan tilbys adskilte oppholdsrom. Driftsansvarlig etablerer et serveringstilbud. Utarbeidet: Kristin E. Robstad/HT Nicolaisen Revidert: Ragnhild Bendiksen/HTN Revideres innen:

88 7.2 - Tiltakskort informasjonsbehandling og drift av servicetorget i ved uønskede hendelser/kriser Ved større kriser vil kommunen bli gjenstand for en betydelig økning i antall henvendelser. Tiltakskortet gjelder i følgende situasjoner: 1. Drift av servicetorget når kriseledelsen er samlet 2. Etablering av avlastende drift i servicetorget når en kommunal enhet som følge av en uønsket hendelse, har behov for det. Kriseledelsen tar denne avgjørelsen. Det legges raskt ut kontaktinformasjon på internett. Viktige meldinger E-post og internett Telefon og telefax Evakuerte- og pårørende senter (Eps) Kriselogg Journalføring i Public Bemanning i servicetorget Tilrettelegge møtelokaler, rom for pressekonferanser Inn- og utgående meldinger som angår krisen skal leveres som papirkopi til journalføring i kriserommet i sal 2 på Herredshuset, alternativt som e- post, jf adresse nedenfor beredskap@vennesla.kommune.no Det blir sjekket for nye meldinger kontinuerlig når kriseledelsen/sekretariatet er samlet. Internettadresse: For å forhindre blokkering av inngående linjer, skal følgende telefonnumre ikke brukes ut mot publikum: /7300 Kommunens telefax: Eps opprettes etter anmodning fra politiet. Venneslaheimen og Hægelandsheimen er aktuelle lokaliseringer. Tjenestesjefen avgjør lokalisering med utgangspunkt i den uønskede hendelsen. (Andre lokaliseringer kan være aktuelt etter ei nærmere vurdering, f.eks Venneslatunet, Kvarstein skole, Vennesla ungdomsskole og Skarpengland skole.) Venneslaheimen omsorgssenter: Telefonnummer: Telefax: E-post: kirsten.e.johansen@vennesla.kommune.no Hægelandsheimen omsorgssenter: Telefonnummer: /052 E-post: anita.aasan@vennesla.kommune.no Skjema for loggføring er tilgjengelig for ledere på kommunens intranett: Beredskapsplan, diverse skjema. Sekretariatet tar papirutskrift hver time. Dersom IT ikke kan benyttes føres loggen manuelt. Dette foretas fortløpende etter at dokumentet er behandlet i kriseledelsen. Mottak: Anne Lene Slettene, Kjersti Simonstad, Arne Strandberg, Leif Sakariassen Telefon: Reidun Hagelin, Marit Castle, Kristin Nilsen. Loggføring: Jorunn Hansen, Ruth Brenna, Odd Arild Nordli Journalføring: Wenche Johannessen Publisering på nett: Ruth Brenna, Odd Arild Nordli Kriseledelsen har tilhold i sal 2, ev ordførers kontor. Eventuelle pressekonferanser holdes her eller i kommunestyresalen Nødvendig TLF og IT-nettverk/utstyr settes opp av: Frank Aavitsland, Kristin Viksnes, Eric Larsen, Hans Petter Furuborg. Vennesla Leder av servicetorget Odd Arild Nordli, tlf Revidert OAN/HTN Revideres innen

89 7.3 - Tiltakskort for tele/kommunikasjonsbrudd Beskrivelse av uønsket hendelse Konsekvenser ved at hendelsen skjer Hvilke forberedelser er gjort? Hvilke tiltak skal iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? Jf overordnet ros 1.3 Tele/kommunikasjonsbrudd Brudd på fiberkabel pga. arbeidsuhell eller sabotasje Ved brudd inn til Herredshus epost/internett ute av drift, alle alarmer ute av drift, styring av varme/ventilasjon ute av drift. Mye datakommunikasjon internt i kommunen ute av drift, IP-telefoni + utskutte LIM-er(enheter) er avhengig av hovedsentralen. Ved brudd til en enhet blir kun denne enheten berørt, og mister all kommunikasjon mot Herredshuset. Mangler all tale kommunikasjon. Sikkerheten i helse- og sosialtjenesten påvirkes som følge av redusert informasjon og svekket beslutningsgrunnlag. Sentralbord ute av drift. Det er utarbeidet risikoanalyse og tiltakskort. Serviceavtaler på leid fiber rettes neste dag Serviceavtaler på noe vitalt utstyr Kartlegging av kritiske enheter diskutert i ledermøte. I budsjettforslag forutsetter rådmannen å utarbeide en IT-strategi i løpet av 2010, som skal ivareta utviklingen. Denne vil også omfatte kritiske faktorer. En del mobiltelefoner kan kobles direkte mot Internett ivaretar nett-tilgangen ved fiberbrudd. Avhenger av situasjonen Arbeidsuhell brudd på datalinje. Dette vil raskt vise seg. IKTavdelingen ringer reparatør. Hans Petter tlf , Kristin tlf , Frank tlf eller Eric kontaktes. Leverandør av teletjeneste kontaktes, for tida Telenor tlf Leverandøren foretar søk etter feil. LOS har liggende fiber inn til kjeller Voksenopplæringen, men mangler utstyr. Kan settes opp i løpet av 1 arbeidsdag. Dataen ligger lagret på datarom, så den vil være tilgjengelig for oppslag og utskrift. Rådmannen tlf informeres av IT ansvarlig Rådmannen kaller inn ledergruppa for å kartlegge konsekvensene. Ledergruppa avklarer alternative mottiltak, kommunikasjonsformer, rapporteringsform og formidler til enhetsledere. Befolkningen informeres over lokalradio, Radio Loland , NRK Servicetorget ved Odd Arild Nordli legger ut melding på internett, facebook. Utarbeidet av Kristin Flåt Viksnes, Hans Petter Furuborg Revidert KFV/HTN Revideres innen

90 7.4 - Tiltakskort når IT anlegget er ute av drift >12 t Beskrivelse av uønsket hendelse Jf overordnet ros 1.1 Ansatte får ikke nødvendig informasjon av fagprogrammer og hindres i rapportering. Innbyggerne kan ikke gjøre seg nytte av info på hjemmesida Konsekvenser ved at hendelsen skjer Konsekvensene vil være kritisk for pleie og omsorg, informasjonsmangel og svekket beslutningsgrunnlag. Uten kartverk får enhet for teknisk problem med graving, m.v. Hvilke forberedelser er gjort? Hvilke tiltak skal iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? Det tas backup hvert døgn. Denne oppbevares på Voksenopplæringen utenfor Herredshuset Det arbeides i tillegg med planer om en backup av kommunens datarom i Søgne kommune slik at vårt system kan kjøres derfra.. Kartlegge årsak. Hans Petter tlf , Kirstin tlf , Frank tlf eller Eic kontaktes. Det er mange leverandører. IT har oversikt og kontakter disse slik at feilsøk kan gjennomføres. Rådmannen tlf informeres av IT ansvarlig Rådmannen kaller inn ledergruppa for å kartlegge konsekvensene og sette inn mottiltak. Ledergruppa avklarer alternative kommunikasjonsformer, rapporteringsform og formidler til enhetsledere. Befolkningen informeres over lokalradio, Radio Loland , NRK Servicetorget ved Odd Arild Nordli tlf legger ut melding på internett, facebook. Enhetene bruker tilgjengelige opplysninger på papir Enhetene kan gjøre avtale med IT om alternativ tilgang dersom det er mulig. Utarbeidet Hans Petter Furuborg/HTN Revidert KFV/HTN Revideres innen

91 7.5 - Tiltakskort ved svikt i vannforsyning Beskrivelse av uønsket hendelse Jf overordnet ros 9.1, 9.2, 9.3 Hendelsen oppstår som følge av ledningsbrudd eller svikt i strømforsyningen, eller ved forurensing av kjemiske utslipp, eller bakteriell forurensing. Konsekvenser ved at hendelsen skjer Innbyggerne mister vannet Helseinstitusjoner, hjemmetjenester, barnehager, skoler og kommunehelsetjenesten rammes sterkt. Hvilke forberedelser er gjort? Hvilke tiltak skal iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? Det er etablert vannverksvakt. Oppdatert ros og beredskapsplan for vannverket, Det er avtale med KBR om bruk av bil til vannkjøring ved behov. Det er vanndunker lagret på VEF`s lokaler på Steinsfossen. Det arbeides med gjensidig avtale om vannlevering med Krs i kriser. Vannverksvakta kontaktets på tlf Årsaken klarlegges. Gravemelding sendes og mottiltak settes i verk. Arne Vatne varsles på tlf evt Aslak Wegge på tlf Når omfanget er kjent informeres det på kommunens hjemmeside. Rådmannen vurderer å sammenkalle kriseteamet. Det gjøres særskilte behovsvurderinger i forhold til barnehage, skole, og institusjoner som får prioritert leveranse etter behov. Når skaden varer mer enn 8 timer kjører kommunen ut vann til innbyggerne med KBR`s bil. Vanndunker plasseres ut. Ved strømmangel kan nettet trykkforsterkes med hjelp av brannpumpe og aggregat. Det er egen beredskapsplan for dette. Arne Vatne varsler kommuneoverlege Stein Stokke på tlf som igjen varsler Mattilsynet på tlf dersom situasjonen varer over 8 t. Rådmannen varsler fylkesberedskapssjefen på tlf Ved bakterieforurensing gis det pålegg om koking av vannet. Dette gjøres av kommuneoverlegen i samråd med Mattilsynet og enhetsleder. De neste tiltakene vil være kloring av ledningsnettet i henhold til Norvars datablad nr 39 utv. Utarbeidet: Arne Vatne, HT Nicolaisen Revidert: AV/HTN Revideres innen

92 7.6 - Svikt i kloakkanlegget Beskrivelse av uønsket hendelse Konsekvenser ved at hendelsen skjer Jf overordnet ros 9.4 og Dette inntreffer ved strømbrudd 2. Pumpesvikt 3. Tiltetting/brudd i rør Punkt 1-2 kloakk vil gå i elv, Otra, Engelandsåna, Eikelandsvannet og Rugåna. Badevann forurenses og stenges Punkt 3 tilbakeslag i hus, skade. Hvilke forberedelser er gjort? Hvilke tiltak skal iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? Enheten har foretatt risikovurdering med detaljerte løsninger For følgende: - renseanlegg - pumpestasjoner - ledningsnett, - oppbevares i enheten Innen lages det tiltak mot biologisk og kjemisk helsefarlige stoffer. Det tas jevnlig badevannsprøver i sommerferien. Jf vedlagte oversikter mht. - Homstean - Nedre Vennesla - Skarpengland - Hægeland Disse oppdateres innen Når det går i overløp mer enn 24 timer varsler enhetsleder rådmannen som videre varsler miljøvernavdelingen hos fylkesmannen. Innbyggerne informeres via hjemmeside og evt ved behov media. Utarbeidet Arne Vatne, HT Nicolaisen Revidert AV/HTN Revideres innen

93 7.7 - Togulykke Beskrivelse av uønsket hendelse Konsekvenser ved at hendelsen skjer Hvilke forberedelser er gjort? Jf overordnet ros 3.2 Toget sporer av som følge av skade på skinnegangen. Dette resulterer i: 1. Personskader 2. Uforsvarlig plassering av farlig gods som medfører fare for personer på toget og for sivilbefolkningen i området Mht punkt 1 Alvorlig skadde ev drepte passasjerer. Banen stenges Mht punkt 2 Lekkasje av kjemikalier i vassdrag, forurensing, ev. lekkasje av gass som medfører stor helsefare for befolkningen i området rundt. NSB og operatører på linja har egne ros analyser og tiltak Ros-analyse og tiltakskort utarbeidet i kommunen. Det gjennomføres øvelse Hvilke tiltak skal iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? 1. Ved personskade: Ulykka varsles av NSB som varsler AMK som aktiverer ambulanse og politi. Politiet er skadestedsleder. Kommunen etablerer kriseledelsen. Ved behov etableres EPS, jf eget tiltakskort. Samhandler med politiet om ev evakuering. Vurderer ev behov for informasjon til innbyggere via hjemmesida. 2. Ved akutt forurensing: Politiet er skadestedsleder. KBR vil involveres fra AMK. Kriseledelsen etableres. EPS og informasjon til publikum vurderes fortløpende. Miljøvernansvarlig Erik Aarestad, tlf , ev. Rune Iveland, tlf , involveres ved fare for forurensing. Utarbeidet Aslak Wegge, HT Nicolaisen Revidert AW/HTN Revideres innen

94 7.8 - Stor trafikkulykke Beskrivelse av uønsket hendelse Jf overordnet ros 3.5 Ulykke der personbiler evt vogntog er involvert. Konsekvenser ved at hendelsen skjer En eller flere hardt skadde og personer som er omkommet. Vegen stenges midlertidig. Stor pågang fra medier Hvilke forberedelser er gjort? Det er utarbeidet ros og tiltakskort. KBR har redningsutstyr lokalisert i Vennesla Hvilke tiltak skal iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? Ulykka varsles til AMK som involverer KBR, Politi og ambulanse. Kriseledelsen etableres og kriseteamet ved Trygve Steinsland involveres tlf Ved behov etableres EPS jf eget tiltakskort Dato utarbeidet Aslak Wegge, HT Nicolaisen Revidert AW/HTN Revideres innen

95 7.9 - Overslag i elveleie fra kraftverk Beskrivelse av uønsket hendelse Jf overordnet ros 5.3 Elveleiet ved Steinsfossen kraftstasjon er et populært område for friluftsliv. En brå vannstandsøkning vil være en trussel for liv og helse for de som oppholder seg i området. Konsekvenser ved at hendelsen skjer Kraftproduksjonen stanser. Store vannmengder ledes utenom turbinene og inn i elveleiet. Mennesker som oppholder seg på stedet blir skadet eller omkommer som følge av dette. Hvilke forberedelser er gjort? Kraftverket har vedlikeholds og driftsrutiner som motvirker at dette skjer. Området er skiltet med advarsler Hvilke tiltak skal iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? Politiet er skadestedsleder Kommunen bidrar evt med tilbud om kriseteam. Dersom mange rammes vil kommunen kunne etablere EPS. Det vurderes hvilke informasjonstiltak som må settes i verk ut fra hvert enkelt tilfelle. Kontaktpersoner i Agder Energi: Roald Tjorteland, driftsleder i Vennesla tlf Torleif Nesland, beredskapsleder tlf Ole Morten Egeland, vassdragsansvarlig, tlf Utarbeidet Aslak Wegge, HT Nicolaisen Revidert AW/HTN Revideres innen

96 Skogbrann forberedelser og varsling Beskrivelse av uønsket hendelse Konsekvenser ved at hendelsen skjer Hvilke forberedelser er gjort? Hvilke tiltak skal iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? Jf overordnet ros 8 Stor skogbrann Økonomiske verdier går tapt Fare for at brannen kommer ut av kontroll og medfører skade på dyreliv, mennesker og bygninger. Bekymring, frykt blant befolkningen. Stor etterspørsel etter informasjon med mediepågang. Fagansvarlig skogbruk henger hver vår opp skogbrannplakater på aktuelle steder, ved utfartsområder, turstier, informasjonstavler og lignende. I skogbrannsesongen er Skogbrannindeksen tilgjengelig på brannvesenets hjemmeside: Fagansvarlig skogbruk holder seg oppdatert på denne og informerer ved behov rådmannen på tlf Brannsjefen informerer ved behov befolkningen gjennom lokalpressen om skogbrannfaren og påpeker forbudet mot åpen ild i skog og mark i perioden til Fagansvarlig skogbruk informerer AT-Skog /entreprenører. Brannsjefen har myndighet til å stoppe farlig drift når skogbrannindeksen er høy. Anvendelse av denne hjemmelen vurderes fortløpende, Ved større hendelser informerer brannsjefen rådmannen på tlf Rådmannen kontakter fagansvarlig skogbruk på tlf Fagansvarlig skogbruk bidrar med lokalkunnskap og informasjon til aktuelle grunneiere / AT Skog / entreprenører. Rådmannen varsler ved behov til fylkesberedskapssjefen på tlf Fylkesberedskapssjefen kan bidra til å avklare om det er fare for at vitale installasjoner mht samfunnssikkerhet innen elforsyning, telekommunikasjon og samferdsel rammes Rådmannen avklarer om det er behov for å etablere en kommunal kriseledelse Tiltakskortet er utarbeidet i et samarbeid mellom brannsjef Per Stølan, fylkesberedskapssjef Yngve Årøy, fagansvarlig skogbruk i Vennesla Rune Iveland, rådmann Svein Skisland og beredskapskoordinator Hans-Thomas Nicolaisen. Utarbeidet Svein Skisland, HT Nicolaisen Revidert SS/HTN Revideres innen

97 Tiltakskort forurensing av Otra Beskrivelse av uønsket hendelse Konsekvenser ved at hendelsen skjer Hvilke forberedelser er gjort? Hvilke tiltak skal iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? FORURENSING AV OTRA, jf overordnet ros 11.1 Utslipp i elva eller sidevassdrag Lekkasje fra industrien, lekkasje fra kloakknettet Fiskedød Helsefarlig vann Internkontroll i industrien og i kommunen. Ekstern kontroll med tilsyn Lokal beredskapsplan er utarbeidet Felles beredskapsgruppe i nedre Otra er etablert. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA) Kriseledelsen settes. Hendelsen varsles på nødnummer 110 Tiltak settes inn i henhold til den kommunale beredskapsplanen for nedre Otra. Beredskapsgruppen aktiveres fra 110. Operativ gruppe, varslingsliste: - Steven Philip, Vennesla, / Svein Urdal, Vennesla / Jostein Mosby, Kristiansand / Oppgaver: - Rykke ut, sikre dokumentasjon, vannprøver, biologisk materiale, bevissikring etter avtale med lokalt politi - I samråd med lokal brannsjef iverksette tiltak for å begrense skader. Faglig gruppe, varslingsliste: - Trond Johanson, Naturforvalter, Park, Kristiansand kommune / Eivind Hellerslien, Vassdragsforvalter, Miljøvernavd. Fylkesmannen / Eirik Aarrestad, Plan- og miljøvernrådgiver, Vennesla kommune , , pr Oppgaver: - Tiltak for å begrense skadeomfang ved en gitt hendelse. - Råd om oppgradering fra nivå 1 til nivå 2. Ut fra forurensingssituasjonen avklarer man den videre innsatsen i forhold til 4 nivå: - Nivå 1, forurenser (dersom den er kjent) er ansvarlig for å iverksette tiltak. - Nivå 2, forurensingen er slik at kommunen ved brannvesenet, (v havnevesenet ved sjøen), er ansvarlig for å iverksette og avslutte innsats. Nivå 2 kan også brukes der forurenser er ukjent. - Nivå 3, forurensingen er slik at det interkommunale aksjonsutvalget (IUA) på anmodning fra berørte kommuner overtar innsatsansvaret. - Nivå 4, Forurensingen er slik at Kystverket, på anmodning fra det interkommunale aksjonsutvalget, overtar innsatsansvaret. Tlf Kystverket i Horten Kystverket stiller garanti etter bestemte kriterier datert for offentlige utlegg ved aksjoner. Andre aktuelle kontaktpersoner: - Dag Sørensen, brannsjef Vennesla / Terje Hansen, brannsjef Kristiansand Tomas Homme, politibetjent, Vennesla, / Steinar Sunde, Miljøkoordinator Agder Politi Søgne, , Utarbeidet 2008 Sigmund Unander Revidert Eirik Aarrestad Revideres innen

98 Tiltakskort langvarig strømbrudd Beskrivelse av uønsket hendelse Konsekvenser ved at hendelsen skjer Jf overordnet ros 4.1 Defineres som strømbrudd over 8 timer. Konsekvensene vil være store og utfordrende i vinterhalvåret. Det er mest sannsynlig at den uønskede hendelsen finner sted vinterstid. Analysen legger dette til grunn. Skoler og barnehager stenges Kontorarbeidsplassene på herredshuset stenges Hjemmetjenestens brukere vil være utsatt for helseskade som følge av at innetemperaturen senkes i husstander som ikke har vedfyring. Produksjonsstans og økonomiske tap i industrien Stor pågang fra innbyggere/næringsliv som ønsker informasjon. Handelsnæringen får verditap på frossenvarer. Vannforsyning og kloakkanlegg kan falle ut. Telefoni og edb-basert kommunikasjon vil bortfalle Det mobile nettverket vil ventelig bli svekket, men vil i noen grad kunne benyttes. Fare for frostskader og vannlekkasjer. Hvilke forberedelser er gjort? Hvilke tiltak skal iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? Det er gjort avtale med AE om leveranse til prioriterte virksomheter. Hjemmetjenesten skal på forhånd ha oversikt over sårbare brukere som er avhengige av strøm til fyring. Det er nødstrømsaggregater ved Venneslaheimen, Hægelandsheimen og Venneslatunet. Mat produseres på gasskomfyr på Hovedkjøkkenet på VH Mht informasjon er kommunens hjemmeside lagt på en server som har prioritet ved strømbrudd. Situasjonen vil være uoversiktlig. Kriseledelsen samles, jf varslingslisten i planen, Varsling til AE Nett tlf / Mht kontakt med kriseledelsen i AE, beredskapsleder Vidar Jakobsen tlf eller kontaktperson for Vennesla Syvert Haugland tlf Klarlegge konsekvens mht utfall av vannverk og kloakkpumpestasjoner. Enhetsleder har oversikt. Klarlegge konsekvenser for brukere i hjemmetjenesten. Enhetsleder i Hægeland og enhetsleder i Vennesla har oversikt. Etablere alternativt oppholdssted på Hægelandsheimen og Venneslaheimen for brukere av omsorgstjenestene som trenger det. Etablere kontakt og informasjonssenter på Herredshuset. Kriseledelsen informerer fylkesmannen om situasjonen og avklarer behovet for ekstern assistanse. Utarbeidet HT Nicolaisen Revidert HTN Revideres innen

99 7.13 Tiltakskort ved selvmordsituasjoner Beskrivelse av aktuell situasjon Jf overordnet ros Oppfølging av ungdom som gir uttrykk for tanker om å ta sitt liv - Oppfølging av ansatt som har vært i situasjon der ungdom har prøvd å ta sitt liv - Oppfølging av voksne som gir uttrykk for tanker om at de vil ta sitt liv - Oppfølging av ansatt som har opplevd selvskading/selvmordsforsøk hos bruker Konsekvenser ved at hendelsen skjer Jf vedlegg Hvilke forberedelser er gjort? Jf vedlegg Hvilke tiltak skal iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? Jf vedlegg Utarbeidet Anita Nakkestad, HT Nicolaisen Revidert AN/HTN Revideres innen

100 Oppfølging av ansatt som har vært i situasjon der ungdom har prøvd å ta sitt liv Oppfølging av tjenesteutøver i Vennesla kommune som har vært i situasjoner der ungdom har prøvd å ta livet sitt eller har begått selvmord. Beskrivelse av uønsket hendelse Konsekvenser ved at hendelsen skjer Hvilke forberedelser er gjort? hvilke tiltak skal iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? Tjenesteutøver /lærer som: finner ungdom/ elev som har begått selvmord, eller har elev/ ungdom som har begått selvmord. Krisereaksjon, kaos, traumatisk opplevelse Trenger hjelp til å bearbeide opplevelsen, sorg og skyldfølelse. Utarbeide prosedyre, HMS prosedyre, når ansatt finner elev/ ungdom som har begått selvmord Utarbeidet plan for brå død. Det gjøres ved alle skolene og barnehagene i kommunen. Kursing / opplæring i selvmordsforebyggende arbeid. Flest mulig får gå på Vivat kurset, førstehjelp ved selvmordsfare. Samarbeid med RVTS ved kurs og opplæring. Finner en elev/ ungdom som har tatt selvmord Tilkall hjelp. Ring nødnummer 113 Legevakta kontaktes. Politiet kontaktes Stedet skjermes Enhetsleder/ nærmeste leder informeres. Pårørende kontaktes Kriseteamet ved enhetsleder i psykisk helse kontaktes og setter i gang koordinering av tiltak Plan ved brå død iverksettes. Utarbeidet: Anita Nakkestad Revidert Revideres innen: Har elev som har begått selvmord Enhetsleder informeres Kriseteamet ved enhetsleder i psykisk helse kontaktes og setter i gang koordinering av tiltak. Plan ved brå død iverksettes. Ungdommens nettverk informeres Oppfølging av den enkelte ansatte Enhetsleder/ leder har ansvaret for videre oppfølging Har hyppig kontakt med ansatt. Sørger for at kriseteamet kontaktes for videre oppfølging ved samtaler. Enhetsleder informerer ansatte om hendelsen for å forebygge rykter.

101 Oppfølging av ungdom som gir uttrykk for tanker om å ta sitt liv Dette er en prosedyre som gjelder når ungdommen tar kontakt med kommunale tjenester i kommunen og gir uttrykk for ønsket om å ta sitt eget liv. Prosedyrer gjelder også når en blir usikker, gjennom samtale, på om der er fare for selvmord. Beskrivelse av uønsket hendelse Konsekvenser ved at hendelsen skjer Hvilke forberedelser er gjort? Hvilke tiltak skal Iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? Ungdom gir uttrykk/ hentyder at hun/han tenker å ta livet sitt. Ungdommen tar sitt eget liv eller skader seg så mye at det fører til død. Fare for smitteeffekt i ungdomsmiljøet. Sorg og krisereaksjoner hos ungdom og pårørende. På skolen: Når lærer får mistanke eller konkrete utsagn fra eleven tas kontakt med: Sosiallærer/ rådgiver som tar en samtale med eleven. Sosiallærere/ rådgiver informerer enhetsleder, kontaktlærer og pårørende ved behov. Sosiallærer/ rådgiver sørger for at ungdommen får samtale hos helsesøster. Sosiallærer/ rådgiver tar kontakt med fastlegen/ legevakten for videre vurdering og behandling. Sosiallærer/ rådgiver tar kontakt med elevens nettverk, innkaller til samarbeidsmøte ved behov. Ungdom som tar kontakt med andre kommunale tjenester: Gjennom samtale med ungdommen avdekker en suicidalfaren. Det tas kontakt med ungdommens pårørende. Fastlege/ legevakt skal kontakts for vurdering av suicidalfaren og videre behandling og ungdommen henvises til spesialist helsetjenesten ved behov. Kriseteamet i kommunen kontaktes for å koordinere den videre hjelpen som skal gis fra kommunen Det lages en plan sammen med ungdommen for å forhindre selvmord Nettverket rundt ungdommen koples inn ved behov Den som mottar / kontaktes i den kommunale tjeneste har ansvar for å sette i gang tiltak. Pårørende blir kontaktet. Det gjøres av leder for enheten eller gjennom bruk av prest / politi I skolen iverksettes plan for brå død. Åpen Skole Kriseteamet i kommunen kan kontaktes ved enhetsleder for psykisk helse som koordiner videre hjelpetiltak. Moonlight kan tilby/ være et samlingsted for ungdommen. Åpent hus, gi oppfølging til grupper eller enkelt individ. Utarbeidet: Anita Nakkestad Revidert Revideres innen:

102 Oppfølging av voksne som gir uttrykk for tanker om at de vil ta sitt liv Tiltakskort når ansatte i kommunen er i kontakt med brukere som gir uttrykk for at de vil ta livet sitt. Beskrivelse av uønsket hendelse Bruker av kommunal tjeneste gir uttrykk for at han/ hun tenker på / ønsker å ta / planlegger å ta livet sitt. Konsekvenser ved at hendelsen skjer Bruker tar livet sitt Sorg og krisereaksjoner hos pårørende og nettverket rundt bruker Hvilke forberedelser er gjort? Når bruker gir uttrykk for selvmordstanker: Kartlegge gjennom samtale selvmordsfaren I de enheter som har suicidalteam kobles dette inn. Det lages en forpliktende plan med oppfølging av bruker Enhetsleder/ leder blir informert Når bruker er tydelig på at han / hun vil ta livet sitt: Det tas kontakt med legevakten på for videre oppfølging Fastlegen blir kontaktet og informert Nekter bruker å samarbeide: Kontakt politiet 113 Pårørende blir kontaktet og informert Hvilke tiltak skal iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? Enhetsleder/ leder tar ansvar for: Kriseteamet i kommunen blir kontaktet og koordinerer det videre arbeid. Pårørende blir kontaktet og informert Informasjon til enheten/ nettverket som har arbeidet med bruker Utarbeidet: Anita Nakkestad Revidert AN/HTN Revideres innen:

103 Oppfølging av ansatt som har opplevd selvskading/selvmordsforsøk hos bruker Beskrivelse av uønsket hendelse Ansatt som opplever at bruker har tatt livet sitt Konsekvenser ved at hendelsen skjer Krisereaksjon, kaos, traumatisk opplevelse Trenger hjelp til å bearbeide hendelsen, sorg og skyldfølelse Hvilke forberedelser er gjort? Kursing/ opplæring i selvmordforbyggende arbeid Flest mulig deltar på Vivat kurs førstehjelp ved selvmordsfare Samarbeid med RVT for kurs og opplæring. Hvilke tiltak skal iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? Enhetsleder / leder har ansvar for oppfølging av den enkelte ansatte. Dette gjøres i henhold til HMS prosedyre nr. 9. Kriseteamet i kommunen involveres ved behov. Enhetsleder informerer: Andre ansatte om hendelsen Andre samarbeidspartnere om hendelsen Rådmannsteamet/ helse og omsorgssjefen Utarbeidet: Anita Nakkestad Revidert AN/HTN Revideres innen:

104 7.14 Pandemi, oversikt over fase 1-6 Beskrivelse av uønsket hendelse Jf smittevernplanen Fase 1-2, interpandisk periode Fase 3-5, interpandisk årvåkenhetsperiode Fase 6, pandemisk periode Konsekvenser ved at hendelsen skjer Jf. vedlegg Hvilke forberedelser er gjort? Jf. vedlegg Hvilke tiltak skal iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? Jf. vedlegg Tiltakskortene er utarbeidet av Stein Stokke i plan for smittevern. Sist revidert Neste revisjon av planen er i overgangen 2012/13. Dato: HTN

105 FASE 1-2, INTERPANDISK PERIODE Fase 1 Ingen nye virus Ingen nye influensavirustyper er oppdaget hos mennesker. En influensavirustype som kan forårsake infeksjon hos menneske kan være til stede hos dyr. I så fall anses risikoen for smitte til mennesker som lav. Fase 2 Nytt virus hos dyr Ingen nye influensavirustyper er oppdaget hos mennesker. Imidlertid sirkulerer det dyreinfluensavirus som utgjør en reell risiko for sykdom hos mennesker. FREMGANGSMÅTE FASE 1: 1. I fase 1 foregår vaksinasjon og informasjon etter de vanlige rutiner og retningslinjer. 2. Arbeidsutvalget skal gjennomgå kommunens beredskapsplaner og ROS-analyser og sørge for at disse blir oppdatert som vanlig etter gjeldende rutiner. 3. Sørge for at denne planen er samordnet med sykehusets planer FREMGANGSMÅTE FASE 2: 4. I fase 2 kan arbeidsutvalget tre sammen og diskutere behovet for å øke beredskapen. 5. Arbeidsutvalget og kommuneoverleger, bør starte arbeidet med å skaffe seg oversikt over eksisterende planverk, informasjonsmateriell m.v. i f.t. en pandemi 6. Fortløpende skolering av helsepersonell i standardtiltak iht. normal drift For øvrig skal en følge de føringer som gis av FMVA og fra sentrale myndigheter. Fase 3-5, Interpandemisk årvåkenhetsperiode Fase 3 Smitte til mennesker Sykdom hos menneske med ny subtype, men ingen spredning mellom mennesker, eller sjeldne tilfeller av smitte til nærkontakter. Fase 4 Begrenset smitte mellom mennesker Små klynger med begrenset spredning mellom mennesker, men geografisk begrenset, noe som antyder at viruset ikke er godt tilpasset mennesker. Fase 5 Økende, men ikke svært smittsomt Større klynger av personer med infeksjon, men fortsatt geografisk begrenset, noe som antyder at viruset er i ferd med å tilpasse seg mennesker, men fortsatt ikke smitter lett mellom mennesker (betydelig pandemirisiko). FREMGANGSMÅTE: Arbeidsutvalget holder møter med følgende saksliste: Etablering av kommunens kriseledelse, med tilhørende funksjoner iht planverket Informasjon om sykdommens profil ved kommunelegen med ansvar for smittevern. Planlegge omdisponering av helsepersonell.

106 Få oversikt over og kontakte lokale frivillige organisasjoner, eventuelt offentlige (Sivilforsvaret) som kan hjelpe til med pleie og stell av syke. Diskutere legedekning og legevakt ved sykdom. Ta kontakt med SSK for å forberede samarbeid om bruken av sykehus mht. innleggelses- og utskrivingsrutiner. Diskutere lokal bruk av sykehjem og hjemmesykepleie. Vurdere muligheter for omdisponering av senger i sykehjem ved utskriving eller fortetting. Ellers kan tiltakskort i plan for HS-plan evakuering av institusjon, benyttes som utgangspunkt for å øke kapasitet på sykehjem. Sørge for at befolkningen og helsepersonell har tilgang til nødvendig utstyr som munnbind, hansker, desinfeksjonsmidler, temperaturmålere mv. Forberede informasjonspolitikk i kommunen. Forberede organisering av registreringsenhet for syke i kommunen. Forberede regime for massevaksinering iht. planverk og etter anvisning fra sentrale myndigheter Forberede regime for prioritering av medikamenter og beskyttelsesutstyr, etter anvisning fra sentrale myndigheter Møter i arbeidsutvalget bør følges opp med: Informasjon til kriseledelsen og til folkevalgte Vurdere pressemelding eller pressekonferanse om situasjonen for Vennesla Utarbeide aktuelt infomateriale basert på nasjonalt materiell Avholde møte i beredskapsrådet, spesielt for å avklare beredskapssamordning mellom sykehus, kommune, sivilforsvar/forsvar/politi og frivillige organisasjoner For øvrig skal en følge de føringer som gis av FMVA og fra sentrale myndigheter. Fase 6, Pandemisk periode Fase 6 Pandemi Økende og vedvarende smitte i den generelle befolkningen. FREMGANGSMÅTE: Avholde nødvendige møter i arbeidsutvalget og i kriseledelsen for at kommunen skal sikre forebygging, diagnostikk, behandling og pleie. Saksliste FØR pandemien har nådd Vennesla: Opprette lokal registreringsenhet for daglig oppdatering av lokal situasjon (antall syke, behov for tiltak). Enheten skal rapportere til lokal informasjonsansvarlig og til fylkesmannen. Forberede omlegging av sykehjemsdrift og opprettelse av evt. alternative pleiesteder. Planlegge tiltak etter smittevernloven kapittel 4 og 5 ved allmennfarlig smittsom sykdom (møteforbud, stenging av virksomheter som barnehager, svømmehaller, begrense kommunikasjon). Gjennomføring av massevaksinasjon iht. nasjonal prioritet. Informasjonsansvarlig undersøker og registrerer hvordan informasjonen spres og oppfattes. Justering av informasjonen etter behov. Det bør gjøres nødvendige avklaringer og kartlegginger både ift personell og økonomi for at kommunen skal kunne levere et minimum av nødvendige tjenester for at samfunnet skal fungere, nå store deler av arbeidsstyrken er syke eller fraværende som følge av pandemien(f. eks hjemmesykepleie, apotek mv).

107 Nøkkelpersoner i kommunen som er aktuelle for å få profylaktiske medikamenter må kartlegges Gjennomføring av aktuelle tiltakskort i øvrig beredskapsplanverk. I samarbeid med sykehuset, gjøre nødvendige forberedelser til å håndtere et stort antall døde. Saksliste NÅR pandemien har nådd Vennesla: Ta i bruk alternative pleiesteder med personell som er friske. Innføre tiltak som nevnt i smittevernloven kapittel 4 og 5. For øvrig skal en følge de føringer som gis av FMVA og fra sentrale myndigheter. Massevaksinering Ved en pandemi er det høyst usikkert om en vil få vaksiner. Dersom en får vaksiner er det uklart om en vil få de i porsjoner, eller alle levert samlet. Leveres de samlet, vil en kunne vaksinere alle samtidig. Kommer de i flere leveranser, vil en måtte vaksinere etter de bestemmelser som gis om prioritering. Om det er behov for et eget system for massevaksinering, eller om en skal øke kapasiteten i eksisterende vaksinasjonstilbud, avhenger noe av overstående. FREMGANGSMÅTE FOR EN MASSEVAKSINERING: En tar sikte på å bruke valgsystemet for å kvalitetssikre hvem som får vaksine, for å unngå forvirring om hvor og når vaksinen er gitt, samt for å unngå kaos. Valgsekretæren og smittevernlegen er ansvarlig for organisering og gjennomføring sammen med kriseledelsen og arbeidsutvalget. Følgende elementer er sentrale: Folkeregisterdata må bestilles fra EDB business partner så fort som mulig. En må tidligst mulig planlegge for å kunne kvalitetssikre at programvaren i valgsystemet godtar lister også for de uten stemmerett (utlendinger og barn) En må utarbeide et valgkort (Har du fått vaksine? Ja/nei, når, hvor etc.). Dette kan sendes ut med aktuell info i posten som ved et ordinært valg, og fungerer som en innkalling. Bruk av valgsystemet bør sees i lys av de føringer som gis fra sentralt hold, og hvilke registreringskrav som der stilles. (For eksempel om det kreves manuell registrering i SYSVAK) En må skaffe tilveie kjøleskap i låsbare rom i valglokalene for å oppbevare vaksiner. Venneslaheimen sine kjølerom kan fungere som sentrallager for vaksiner (OBS-1 behov for aggregat mht. strømbrudd.obs-2 vakthold OBS-3 kvalitetssikring av temp.) Lokaler må klargjøres, utstyr må skaffes (sprøytebokser, hånddesinfeksjon, kanyler, sjokkskrin, refleksvester til merking av personell mv). Lokalene må inndeles i soner, og det må planlegges hvordan en skal unngå at publikum kommer for tett på hverandre. Dette for å skape gode smittebarrierer. Valgpersonell må kartlegges, organiseres og innkalles. F. eks ordinært personell ved valg + frivillige organisasjoner/sivilforsvar/heimevern mv) Vaksinatører må kartlegges, organiseres og innkalles (Sykepleiere i merkantile stillinger og kommunens helsesøstre brukes først, deretter beordres sykepleiere og andre som kan sette sprøyter på overtidsarbeid.) OBS! Helsepersonell er viktig arbeidskraft også for å pleie de influensasyke, og andre bør velges som vaksinatører framfor helsepersonell som kan brukes i slik pleie)

108 Det må avklares hvilke leger som kan tilpliktes og ivareta det faglig ansvaret og medisinsk oppfølging ute på vaksinasjonslokalene. Ved vaksinering av prioriterte grupper pga vaksinemangel, vil behovet for sikkerhet og vakthold ute hos vaksinatørene være stort, sammenliknet med om alle får tilbud om vaksine samtidig. Politiet eller vekterselskap kan benyttes ift dette. Transporttjeneste til og fra vaksinasjonssteder må etableres. Bruk transportsentralen, Bussen AS, drosjefirmaer m.v. Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering kan organisere dette. Utarbeide flytskjema for avviksmeldinger og lage rapporteringsrutiner for vaksinatørene/vaksinasjonsstedene. For full oversikt over detaljerte planleggingsbehov, se : Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner (FHI: Utkast aug. 2007) For øvrig skal en følge de føringer som gis av FMVA og fra sentrale myndigheter.

109 8 KONTAKTDATA FOR BEREDSKAP I VEST-AGDER (oppdatert 21. februar 2011) Ny versjon som tar med endringene etter valget i 2011, vil bli ettersendt til kriseledelsen.

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120 Dokument nr. 1 av 13 1 Innhold Vennesla kommune BEREDSKAPSPLAN FOR SKOLER OG BARNEHAGER Vedtatt av: Ansvarlig: Kristin E. Robstad Utarbeidet av: HT Nicolaisen Sist revidert: Revideres innen Innhold 2 Formål, plangrunnlag og revisjon 3 Organisasjonskart 4 Ansvar og økonomi 5 Forhold til øvrige planer 6 Opplæring 7 Øvelser 8 Varslingsplan 9 Varslingslister 10 Den enkeltes ansvar 11 Informasjon 12 Normalisering 13 Risiko og sårbarhets analyser - tiltakskort 1

121 Dokument nr. 2 av 13 Vennesla kommune 2 Formål, plangrunnlag og revisjon BEREDSKAPSPLAN FOR SKOLER OG BARNEHAGER Vedtatt av: Ansvarlig: Kristin E. Robstad Utarbeidet av: HTN Sist revidert: Revideres innen MÅLSETTING Kommunens mål for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren, er å forebygge uønskede hendelser og minske konsekvensene dersom de skulle oppstå. GRUNNLAG Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet et styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren. Fylkesmannen forventer at fylkeskommunen og kommunene legger styringsdokumentet til grunn for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i skoler og barnehager og påpeker at det er et sektoransvar å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap i sektoren gjennom: - Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) - Kriseplaner - Øvelser Kommunens beredskapsplaner Kommuneplanen har overordnet målsetting og strategier for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Overordnede risiko og sårbarhetsanalyser er gjennomført med fokus på å forebygge hendelser på områder som er utsatt for spesiell risiko og sårbarhet. Oppfølgingen av dette konkretiseres gjennom plan for kriseledelse og beredskapsplan for skoler og barnehager som er en underplan av denne. Kommunen har i tillegg et gjennomgående kvalitetssystem som ivaretar at samfunnssikkerhet- og beredskapsrelatert dokumentasjon er oppdatert. Beredskapsplanen for skoler og barnehager inngår i dette. I tillegg har kommunen som følge av lovkrav også utarbeidet beredskapsplaner innen smittevern og innen helsemessig og sosial beredskap. Eksempel på aktuelle hendelser kan være: brann, større ulykker, omfattende personskader, katastrofer svikt over tid i strømforsyning, svikt i leveranse av andre varer og tjenester store sykdomsutbrudd/epidemier massemottak av flyktninger/evakuerte sosiale krisesituasjoner, psykososial krisesituasjon som rammer skolen/barnehagen behov for personell ut over ordinær bemanning Revisjon av planen: Planen revideres årlig av kommunalsjef for oppvekst. Innkallingslister ved enhetene revideres fortløpende av enhetslederne. 2

122 Dokument nr. 3 av 13 Vennesla kommune 3 Organisasjonskart BEREDSKAPSPLAN FOR SKOLER OG BARNEHAGER Vedtatt av: Ansvarlig: Kristin E. Robstad Utarbeidet av: HTN Sist revidert: Revideres innen

123 Dokument nr. 4 av 13 Vennesla kommune 4 Ansvar, økonomi og virksomheter BEREDSKAPSPLAN FOR SKOLER OG BARNEHAGER Vedtatt av: Ansvarlig: Kristin E. Robstad Utarbeidet av: HTN Sist revidert: Revideres innen Grunnleggende prinsipper i beredskapsarbeidet 1. Ansvarsprinsippet, som betyr at den myndighet som har det daglige ansvaret, har ansvaret også i en krise. 2. Likhetsprinsippet, som betyr at organiseringen i en krise skal være mest mulig lik den daglige organiseringen. 3. Nærhetsprinsippet, som betyr at en krise skal håndteres på et lavest mulig nivå. Dette betyr at alle som har et definert lederansvar, har ansvaret for sin enhet/avdelings arbeid i en beredskapssituasjon og i beredskapsplanarbeidet. Kommunelegen har et overordnet ansvar i forhold til smittevern og i forhold til de helsemessige sidene til befolkningen i krisesituasjoner. Arbeidsmiljøloven gir leder anledning til å beordre ansatte i krisesituasjoner. Informasjonsansvar: Dersom kommunens sentrale informasjonsplan ikke iverksettes, har kommunalsjefen for oppvekst ansvar for informasjon. Økonomisk ansvar: En beredskapsinnsats kan utløse ressursbehov langt ut over ordinært driftsnivå. Økonomisk ansvar påhviler den som har det daglige ansvar for enheten/avdelingen Rådmannen kan gi utvidete fullmakter for nødvendig beredskapsarbeid Kommunestyret har det øverste ansvar for at kommunen kan utføre nødvendig beredskapsarbeid Beredskapsarbeidet I beredskapssituasjon utøver administrasjonen og enhetene sine funksjoner etter instruks fra rådmannen og kommunens kriseledelse. Dersom kriseledelsen ikke sammenkalles, håndteres den uønskede hendelsen i tett dialog mellom linjeledelsen, dvs rådmann, kommunalsjef, enhetsleder. Huskeliste for beredskapsarbeid: 1. Skaffe oversikt/innhente nødvendig informasjon 2. Vurdere fakta 3. Føre logg (over alt som gjøres, tall/fakta sett av egen person til loggføring) 4. Iverksette strakstiltak forebygge videre spredning 5. Ved kritisk situasjon; varsle rådmann/stedfortreder 6. Innhente ytterligere informasjon kontakte sentrale fagmyndigheter 7. Kontakte lokalt helseforetak eller annen relevant faginstans 8. Etablere tilfredsstillende organisasjon for å håndtere situasjonen og ha oversikt 9. Vurdere informasjonstiltak internt og eksternt 10. Håndteringen følger oppsettet i aktuelt tiltakskort 4

124 Dokument nr. 5 av 13 Vennesla kommune 5 Forhold til øvrig planverk BEREDSKAPSPLAN FOR SKOLER OG BARNEHAGER Vedtatt av: Ansvarlig: Kristin E. Robstad Utarbeidet av: HTN Sist revidert: Revideres innen NASJONALE BEREDSKAPSPLANER Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap BEREDSKAPSPLANER FYLKESMANNEN Fylkesberedskapssjefen BEREDSKAPSPLANER POLITI, SIVILFORSVAR Politiets operasjonssentral ^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^ Kriseteamet i Vennesla PLAN FOR KRISELEDELSE I KOMMUNEN Delplaner for informasjon og IKTsikkerhet Tiltakskort / prosedyrer Beredskapsplaner Brann Tiltakskort BEREDSKAPSPLAN FOR SKOLER OG BARNEHAGER Beredskapsplan Teknisk Øvingsprogram Tiltakskort Plan Vannforsyning Risiko og sårbarhetsanalyser Tiltakskort / prosedyrer 5

125 Dokument nr. 6 av 13 6 Opplæring Vennesla kommune BEREDSKAPSPLAN FOR SKOLER OG BARNEHAGER Vedtatt av: Ansvarlig: Kristin E. Robstad Utarbeidet av: HTN Sist revidert: Revideres innen Ansvar Ansvar for opplæring innen beredskap ligger i linjeledelsen. Kommunalsjefen for oppvekst har ansvar for opplæring av enhetslederne. Enhetslederne har ansvar for opplæring av eget personell. Kommunalsjefen tar årlig opp planen til orientering på ledermøte. Dette dokumenteres i møtereferatet. Opplæringens innhold Kommunalsjefen gir enhetslederne opplæring i risiko og sårbarhetsanalyser med utgangspunkt i mal fra Fylkesmannen i Vest Agder. Enhetslederne lærer opp eget personell. Følgende tema vektlegges: - risiko og sårbarhetsanalysene - gjennomgang av planens innhold - smittevernplanen - den enkeltes ansvar - beordring - evakuering fra egen virksomhet Gjennomføring Som det fremgår ovenfor vil opplæringen foregå som en integrert del av driften. 6

126 Dokument nr. 7 av 13 7 Øvelser Vennesla kommune BEREDSKAPSPLAN FOR SKOLER OG BARNEHAGER Vedtatt av: Ansvarlig: Kristin E. Robstad Utarbeidet av: HTN Sist revidert: Revideres innen Øvelser Gjennom erfaring utvikles enhetenes mestringsevne i forhold til uønskede hendelser. For å fremskaffe erfaring på krisehåndtering gjennomfører seksjonen/enheten beredskapsøvelser. Gjennom disse trenes ferdigheter. Forbedringsområder avdekkes. Dette gjøres for å dempe risikoen for skadelige følger for barn, ungdom og ansatte. Gjennom fokus og ferdighetstrening på mestring søker enheten å: - Unngå at liv kan går tapt ved alvorlige uønskede hendelser - Unngå at tjenesteproduksjonen svekkes. - Dempe bekymring blant innbyggerne - Unngå/redusere materielle skader Felles øvelse av kommunens beredskap Kommunens kriseledelse gjennomfører en årlig øvelse. Kommunalsjefen for oppvekst deltar i denne. Øvelser i enhetene Med utgangspunkt i enhetenes analyser for risiko og sårbarhet og brannvernloven, gjennomføres årlige beredskapsøvelser i barnehagene og i skolene. Enhetsleder er ansvarlig for planlegging og gjennomføring. Ansatte har møteplikt. Det legges vekt på å gi øvelsene et lokalt preg med utgangspunkt i problemstillinger ved enheten. Det lages en øvelsesplan med følgende innhold: - Målsetting - Viktige øvingsmomenter avklares - Øvingslokale og møterom fastsettes - Deltakere avklares blant følgende: - Ansatte ved øvingsenhetene - Enhetsledere - Kommunalsjefen - Informasjonstjenesten ved servicetorget - Kriseledelsen - Kriseteamet - Observatører Hendelsesforløpet evalueres av deltakerne i felles oppsummering. 7

127 Dokument nr. 8 av 13 8 Varslingsplan Vennesla kommune BEREDSKAPSPLAN FOR SKOLER OG BARNEHAGER Ansvarlig: Kristin E. Robstad Vedtatt av: Kommunestyret Utarbeidet av: HTN Sist revidert: Revideres innen VARSLINGSPLAN: En aktuell hendelse kan oppdages på ulike vis. Når en ansatt oppdager en situasjon som krever innsats ut over hva tjenestens normale ressurser kan håndtere, varsles umiddelbart enhetsleder eventuelt kommunalsjefen/rådmannen når enhetsleder er utilgjengelig. Enhetsleder/kommunalsjef vurderer risikosituasjonen, og iverksetter relevant respons/intern varsling avhengig av behov: Rådmannen som vurderer iverksetting av kommunens kriseledelsesplan Kommunelegen som vurderer behovet for oppfølging mht helse Relevante enhetsledere som foretar varsling av enhetens ansatte i forhold til behovet for innsats Om situasjonen tilsier det iverksettes også ekstern varsling av (+tlf. nr.) Politiet på tlf. 112 nødtelefon, eller sentralbord AMK - telefon 113 Fylkesmann/fylkeslegen

128 Dokument nr. 9 av 13 9 Varslingslister Vennesla kommune BEREDSKAPSPLAN FOR SKOLER OG BARNEHAGER Vedtatt av: Ansvarlig: Kristin E. Robstad Utarbeidet av: HTN Sist revidert: Revideres innen For å lette arbeidet når en uønsket hendelse oppstår, lages det varslingslister i forkant. Enhetslederne ved skoler og barnehager har ansvar for å lage, og vedlikeholde, lister med oversikt over minst 10 arbeidstakere i egen enhet. Listen skal inneholde navn, stilling, telefon til kontor, telefon privat og mobiltelefon. Kommunalsjef for oppvekst ansvar for å vedlikeholde oversikt over enhetsledere med stedfortreder. Kristin Robstad kan kontaktes: Kontor tlf , privat , mobil Enhetsleder Navn Adresse Arbeid Privat Mobil Voksenoppl. Jan G Stømne 4724 Iveland Kulturskolen I Abrahamsen Venneslavn. 64, 4619 M Sk.engl. sk. Helge Dyrholm Havrev. 49B Kr.sand Eikeland sk. Ole P Strædet Skarpengland, 4715 Ø Samkom sk. PE Malterudbakken Brandeheivn. 7, 4700 V Vennesla sk. Sigr. Grimsby Skjærb. 103 A, 4639 K Kvarstein sk Olav Aas-Lyngby Ravnåsv.17 Mosby Hunsfoss sk. Frode Aarøe Høietun Mosb Moseidm. sk Ellen R Tellefsen Rådyrvegen 6 Vennesla V. ungd.sk Eivind Tellefsen Myrv Kr.sand Solsletta bh Berit Ånonsen Vennesla Klokkerst bh K.L. Langeland Markus Tranes v. 7, V Smååsane bh Marianne Wegge Bakhei 35, 4700 Venn Stilling Navn Arbeid Privat Mobil Kommuneoverlege Stein Stokke / Kommunelege (Permisjon) Per Kjetil Dalane Kommunelege Dag Skagestad

129 Dokument nr. 10 av 13 Vennesla kommune 10 Den enkeltes ansvar BEREDSKAPSPLAN FOR SKOLER OG BARNEHAGER Vedtatt av: Ansvarlig: Kristin E. Robstad Utarbeidet av: HTN Sist revidert: Revideres innen Respektive ledere har ansvaret for å følge de retningslinjer og beskjeder som gis av overordnet ledelse, og lede sin virksomhet i en beredskapssituasjon. Leder har ansvar for virksomhetens beredskapsforberedende arbeid gjennom å lage nødvendige planer, innkallingslister, ROS-analyser med mer. Kommunelegen har ansvar for å sikre at de helsefaglige utfordringene i en krisesituasjon blir løst i henhold til lov om kommunehelsetjenester, anvisningene i plan for helsemessig og sosial beredskap og plan for smittevern i Vennesla kommune. Ansatte har ansvar for å varsle om uønsket hendelse dersom de oppdager en aktuell situasjon. I neste fase deltar ansatte i arbeidet med å løse utfordringene den uønskede hendelsen har medført. Beordring: Arbeidsmiljøloven tredje ledd åpner for at arbeidstidsbestemmelsene kan fravikes i forhold til å løse bestemte krisesituasjoner.. 10

130 Dokument nr. 11 av Informasjon Vennesla kommune BEREDSKAPSPLAN FOR SKOLER OG BARNEHAGER Vedtatt av: Ansvarlig: Kristin E. Robstad Utarbeidet av: HTN Sist revidert: Revideres innen I en krisesituasjon vil informasjonsbehovet være stort fordi man har en ny situasjon å forholde seg til. Denne vil i tillegg ofte være er preget av dramatikk. Videre vil målgruppene være sammensatte. For å kunne opptre mest mulig rasjonelt og opplysende i slike situasjoner, har Vennesla kommune i plan for kriseledelse listet opp en handlemåte som også vil gjelde for saker ved barnehager og skoler. Følgende tema er omtalt: Kontakt med informasjon fra skadestedsledelse Utarbeide og sende informasjon til befolkningen og media Gi rapport om situasjonen i kommunen til fylkesmannen Sekretariat Dersom det foreligger en beslutning i kriseledelsen om at den uønskede hendelsen skal håndteres av enhetene, er det kommunalsjef for oppvekst som har det koordinerende ansvaret. Dersom det fattes en slik beslutning, vil det ligge til grunn at kriseledelsen har nedtont sin egen rolle og at prosessene for løsing av saken skal gå mellom tjenestesjef og enhetsleder. Likevel vil det være slik at tjenestesjef informerer rådmannen fortløpende og avklarer hvordan informasjon skal formidles til berørte, ansatte og via media til befolkningen. Kommunalsjefen vil samarbeide med berørte enhetsledere og kommunelegen om å løse utfordringene som følger av den uønskede hendelsen. Det føres logg over aktiviteten av sekretariatet ved oppvekstseksjonen. 11

131 Dokument nr. 12 av 13 Vennesla kommune 12 Normalisering BEREDSKAPSPLAN FOR SKOLER OG BARNEHAGER Vedtatt av: Ansvarlig: Kristin E. Robstad Utarbeidet av: HTN Sist revidert: Revideres innen Det er kommunes øverste ledelse som har myndighet til å avblåse en krisesituasjon. Videre er det kommunens ansvar å sørge for at enheten/lokalsamfunnet etter en uønsket hendelse så raskt og effektivt som mulig kommer tilbake til en normaltilstand. Hendelsen går over i en ny fase som krever avklaringer og samordning av tiltak. Hvilke skader må undersøkes og utbedres? Forskjellige enheter i kommunen må samarbeide om råd til innbyggerne og iverksetting av relevante tiltak Når enheten/lokalsamfunnet er tilbake i sin nye normalsituasjon, er det tid for evaluering og læring av det som skjedde. Dette vil igjen gi grunnlag for revisjon av kommunens beredskapsplaner Kriseledelsen evaluerer kriseløsningen i samarbeid med de berørte. I saker der politiet og andre instanser er involvert, vil det være naturlig å invitere disse til å delta. Fokus i evalueringen vil variere. Nedenfor er det listet opp noen aktuelle tema Beslutningsprosessen, var den effektiv? Kriseledelsen, var den tydelig? Hvordan ble oppgavene løst? Ble tjenesteproduksjonen for befolkningen opprettholdt? Ressursdisponeringen, ble det stilt tilstrekkelig med ressurser til disposisjon? Koordinering av innsatsen internt og eksternt. Uforutsette virkninger? Vurdere informasjonsprosess og innhold. Skadeomfang og kostnader. Forslag til endringer/videreføring. Erfaringer for fremtidige hendelser. 12

132 Dokument nr. 13 av 13 Vennesla kommune 13 Risiko og sårbarhet - Tiltakskort BEREDSKAPSPLAN FOR SKOLER OG BARNEHAGER Vedtatt av: Ansvarlig: Kristin E. Robstad Utarbeidet av: HTN Sist revidert: Revideres innen Risiko- og sårbarhetsanalyser: Kommunen ved rådmannen utarbeider og oppdaterer regelmessig overordnede ROS-analyser og tiltakskort for større hendelser. Hver enhetsleder har ansvar for gjennomføring av ROS-analyser og tiltakskort for egen enhet. ROS-analysene gir grunnlag for revisjon av beredskapsplanen, og for arbeidet med å redusere sårbarhet. Tiltakskort Tiltakskortene tar utgangspunkt i ros-analysene og beskriver så enkelt som mulig tiltak/innsats ved ulike beredskapssituasjoner samt ansvar for planlegging og gjennomføring av disse. Tiltakskortene er så langt mulig felles, og likt bygd opp. Relevante tiltakskort er koblet opp mot aktuelle planer og ros-analyser. 13

133 Vennesla kommune PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Dato Vedtatt: Kommunestyret Innhold Utarbeidet av: HT Nicolaisen Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Sist revidert Revideres innen A - GENERELL DEL 1 Formål, lovgrunnlag, vedtak og revisjon 2 Ansvar og økonomi, virksomheter som inngår i planen 3 Organisasjonskart 4 Samordning av planer, oversiktskart 5 Kompetanse 6 Opplæring 7 Øvelser og tiltakskort for øvelser B PRAKTISK DEL 8 Varslingsplan 9 Varslingslister 10 Den enkeltes ansvar 11 Ressursdisponering og omlegging av drift 12 Ressursoversikt 13 Informasjon 14 Normalisering C ROS-ANALYSER 15 Oversikt over analyser D TILTAKSKORT OG AVTALER 16 Oversikt over tiltakskort og avtaler E VEDLEGG 17 Oversikt over vedlegg Kontaktliste ved Sørlandet Sykehus HF Oversikt over endringer i revisjon pr Oversikt over endringer i revisjon Oversikt over endringer

134 Dokument nr 1 av 17 Vennesla kommune 1 Formål, lovgrunnlag, vedtak og revisjon A GENERELL DEL PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Dato Vedtatt av Kommunestyret Utarbeidet av: HTN Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Sist revidert Revideres innen FORMÅL Formålet med lov om helsemessig og sosial beredskap er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Plan for helsemessig og sosial beredskap skal bidra til å sikre forsvarlig håndtering innen kommunens ansvarsområde ved akutte og ekstraordinære situasjoner som har eller kan få betydning for befolkningens helse og/eller helse- og sosialtjenestens funksjonsdyktighet. Planen skal regulere innsatsen fra helse, omsorg og sosialtjenesten i Vennesla ved alle situasjoner som stiller større krav til tjenestene enn hva tjenestene kan yte med normal bemanning/ordinære ressurser. Planen er ment å være så generell at den kan anvendes ved alle slike situasjoner. GRUNNLAG Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og sosialtjeneste i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap av Planen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner (khl 1-5). Beredskapsloven krever bl.a. at kommunens helse- og sosialtjeneste skal kunne fortsette under en ekstraordinær situasjon, legge om eller utvide sin virksomhet. Driften under en ekstraordinær situasjon skal være basert på den daglige tjeneste, oppdatert planverk og regelmessige øvelser. IK- opplegg skal muliggjøre tilsyn. Ekstraordinære situasjoner fortsette legge om utvide 2

135 Daglig tjeneste Oppdatert planverk Reglement Øvelser Eksempel på aktuelle situasjoner kan være: brann i helseinstitusjoner, større ulykker, omfattende personskader, katastrofer svikt over tid i strømforsyning, svikt i leveranse av andre basisvarer og tjenester store sykdomsutbrudd/epidemier massemottak av flyktninger/evakuerte sosiale krisesituasjoner, psykososial krisesituasjon behov for barneverntiltak ut over ordinær kapasitet behov for helsepersonell ut over ordinær bemanning Kommunens beredskapsplaner Plan for helsemessig og sosial beredskap er en underplan til plan for kriseledelse, jf kapittel 4. I beredskapsplanen er tiltak innen tjenesteområdene helse og sosial samordnet, jf oversikt i kapittel 11. Revisjon av planen: Planen revideres årlig av helse- og omsorgssjefen innen 1. april. Innkallingslister revideres fortløpende av den leder som er tillagt ansvar for den aktuelle liste. Krav om kvittering for lest plan: Planen sendes elektronisk til alle ledere i helse, omsorg og sosialtjenesten straks etter godkjenning/revisjon, og adressatene skal kvittere for at planen er mottatt og lest. Plan for helsemessig og sosial beredskap er primært et elektronisk dokument som du finner på kommunens intranett. Papirutskrift blir fordelt til relevante samarbeidspartnere internt/eksternt. 3

136 Vennesla kommune 2 Organisasjonskart Dokument nr 2 av 17 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Vedtatt: Kommunestyret A GENERELL DEL Utarbeidet av: HTN Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Sist revidert Revideres innen

137 VENNESLA KOMMUNE 3 Ansvar og økonomi, virksomheter som inngår i planen A GENERELL DEL Dokument nr 3 av 17 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Vedtatt: Kommunestyret Utarbeidet av: HTN Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Sist revidert Revideres innen Administrativ ansvarsfordeling 1. Ansvarsprinsippet, som betyr at den myndighet som har det daglige ansvaret, har ansvaret også i en krise. 2. Likhetsprinsippet, som betyr at organiseringen i en krise skal være mest mulig lik den daglige organiseringen. 3. Nærhetsprinsippet, som betyr at en krise skal håndteres på et lavest mulig nivå. Dette betyr at alle som har et definert lederansvar i Vennesla kommune, har ansvaret for sin enhet/avdelings arbeid i en beredskapssituasjon og i beredskapsplanarbeidet. Kommunelegen har et overordnet ansvar i forhold til smittevern og i forhold til de helsemessige sidene til befolkningen i krisesituasjoner. Helsepersonelloven og lov om helsemessig og sosial beredskap, pålegger personell møteplikt i en beredskapssituasjon, og arbeidsmiljøloven gir leder anledning til å beordre ansatte. Informasjonsansvar: Dersom kommunens sentrale informasjonsplan ikke iverksettes, tilligger informasjonsansvaret kommunalsjef for helse- og omsorg. Økonomisk ansvar: En beredskapsinnsats kan utløse ressursbehov langt ut over ordinært driftsnivå. Økonomisk ansvar påhviler den som har det daglige ansvar for enheten/avdelingen Rådmannen kan gi utvidete fullmakter for nødvendig beredskapsarbeid Kommunestyret har det øverste ansvar for at kommunen kan utføre nødvendig beredskapsarbeid Beredskapsarbeid i helse, omsorg- og sosialtjenesten I beredskapssituasjon utøver administrasjonen og enhetene sine funksjoner etter instruks fra rådmannen og kommunens kriseledelse. Dersom situasjonen tilsier at plan for helsemessig og sosial beredskap iverksettes uten at kriseledelsen sammenkalles, nedsetter helse- og omsorgssjefen krisestab for sektoren bestående av: 5

138 Kommunelege Stein Stokke Enh.leder Venneslaheimen Kirsten Johansen Enh.leder Habilitering Gunnar Dannevig Enh.leder Hjemmetjenesten Anita.Nakkestad Enh.leder Hægelandsheimen Anita Åsan Enh.leder Kjøkken Linda Olsen Enh.leder Psykisk helse Ø.Endresen Enh.leder Barn og familie Anne C. Hodnemyr NAV Rolf Velle Huskeliste for beredskapsarbeid: 1. skaffe oversikt/innhente nødvendig informasjon 2. vurdere fakta 3. føre logg (over alt som gjøres, tall/fakta sett av egen person til loggføring) 4. iverksette strakstiltak forebygge videre spredning 5. ved kritisk situasjon varsle rådmann/stedfortreder 6. innhente ytterligere informasjon kontakte sentrale fagmyndigheter 7. kontakte lokalt helseforetak eller annen relevant faginstans 8. etablere tilfredsstillende organisasjon for å håndtere situasjonen og ha løpende oversikt 9. vurdere informasjonstiltak internt og eksternt 10. håndteringen følger oppsettet i aktuelt tiltakskort 6

139 Vennesla kommune 4 Samordning av planer oversiktskart A GENERELL DEL Dokument nr 4 av 17 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Dato Vedtatt: kommunestyret Utarbeidet av: HTN Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Sist revidert Revideres innen: FORHOLD TIL ØVRIG PLANVERK: NASJONALE BEREDSKAPSPLANER Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap BEREDSKAPSPLANER FYLKESMANNEN BEREDSKAPSPLANER HELSE SØR-ØST BEREDSKAPSPLANER POLITI, SIVILFORSVAR BEREDSKAPSPLANER SØRLANDET SYKEHUS HF ^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^ Kriseteamet i Vennesla PLAN FOR KRISELEDELSE I KOMMUNEN Delplaner for informasjon og IKTsikkerhet under arbeid Tiltakskort / prosedyrer Beredskapsplaner Brann Tiltakskort PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Beredskapsplan Teknisk Tiltakskort Plan Vannforsyning Infeksjonskontrollprogram Smittevernplan Tiltakskort / prosedyrer Plan pandemisk influensa 7

140 Samhandling med Sørlandet sykehus HF Som det fremgår av oversiktskartet foran, er kommunens beredskapsplan en del av beredskapsplanene i fylket der også Sørlandet sykehus HF inngår. På det forebyggende planet har kommunen en avtale med sykehuset om smittevern, jf del 16 avtaler. Ved uønskede hendelser vil en samhandling være aktuelt ut fra to perspektiv. Fra kommunes side kan det være aktuelt å be om akuttmedisinsk assistanse dersom en av hendelsene som er beskrevet i ros-analysene, skulle oppstå. Videre kan en tenke at en situasjon med stort lokalt skadeomfang, vil utløse behov for sengeplasser i kombinasjon med krav til høy medisinskfaglig assistanse. Ved en lokal epidemi vil man på tilsvarende vis ha behov for assistanse fra sykehuset. I tilfeller med omfangsrike traumatiske situasjoner, vil kommunen kunne trenge assistanse fra psykiatrien ved sykehuset. Sykehuset yter daglig tjenester overfor kommunens innbyggere. Dersom det skulle oppstå en krisesituasjon som omfatter større deler av fylket, vil etterspørselen etter sengekapasitet øke. Følgende av dette vil kunne bli økt utskriving og større press på de kommunale helse- og sosialtjenestene. Samhandlingen vil naturlig etableres når en aktuell situasjon oppstår. Fra kommunes side vil kriseledelsen være den koordinerende instans. Under punkt 17, vedlegg bakerst i planen, er det tatt inn en oversikt som viser: Kontaktliste til SSHF i beredskapssammenheng. 8

141 Vennesla kommune Dokument nr 5 av 17 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP 5 Kompetanse Dato Vedtatt av kommunestyret A GENERELL DEL Utarbeidet av: HTN Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Sist revidert Revideres innen Helse- og sosialfaglig kompetanse Kommunen har bred faglig kompetanse på dette feltet både mht faglig bredde og i forhold til volum og antall ansatte. Videre har kommunen en fastlagt struktur for å aktivere denne kompetansen i en krisesituasjon. Dette fremgår av varslingsplanen og varslingslistene i del 8 og 9. Videre åpner arbeidsmiljølovens ledd for at arbeidsgiver kan fravike arbeidstidsbestemmelsene i helt spesielle situasjoner når det er behov for å sikre tilgang på personell. Beredskapskompetanse ROS - analysene, plan for kriseledelse, beredskapsplanen for helse og sosialtjenesten og tiltakskortene bidrar til å styrke ansattes kompetanse og mestringsmuligheter når en uønsket hendelse som representerer en fare for mennesker, arbeidsmiljø og økonomiske verdier oppstår. På denne bakgrunnen er det avgjørende at planverket er grundig og oversiktlig, oppdatert og at det er kjent blant kommunens ansatte og ledere. Det er kunnskapen om planer og tiltak som gir kommunen en formalkompetanse på området. Realkompetansen utvikles gjennom erfaringene ansatte får ved å delta i hendelser og gjennom systematiske øvelser. Satsingen på øvelser må ses i dette perspektivet. Videre legger kommunens planverk, etter sentrale føringer, opp til et tverretatlig samarbeid ved uønskede hendelser. Hensikten er å øke mestringsmulighetene gjennom tilførsel av ekstern kompetanse blant annet fra Helsetilsynet, Fylkesmannen, Politiet og frivillige organisasjoner. Dette er nedfelt i beredskapsplanen og preger holdningene som formidles gjennom den. Del 5 om kompetanse må sees i sammenheng med del 6 opplæring og del 7 øvelser. Videre er behovet for kompetanse i beredskapssammenheng også omtalt i Plan for kompetanseutvikling i pleie- og omsorgstjenesten. 9

142 Vennesla kommune Dokument nr 6 av 17 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Vedtatt av: Kommunestyret Opplæring A-GENERELL DEL Utarbeidet av: HTN Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Sist revidert Revideres innen Ansvar Ansvar for opplæring innen beredskap ligger i linjeledelsen. I forhold til plan for helsemessig og sosial beredskap innebærer dette at rådmannen ved helse- og omsorgssjefen som har ansvar for opplæring av enhetslederne. Enhetslederne har ansvar for opplæring av eget personell. Det er utarbeidet tiltakskort på dette. Opplæringens innhold Enhetslederne får som omtalt oversendt revidert beredskapsplan til gjennomlesning. Leder kvitterer skriftlig for dette. I tillegg tar helse- og omsorgssjefen årlig opp planen til orientering på ledermøte. Dette dokumenteres i møtereferatet. Helse- og omsorgssjefen gir enhetslederne opplæring i risiko og sårbarhetsanalyser med utgangspunkt i mal fra Fylkesmannen i Vest Agder. Enhetslederne lærer opp eget personell i plan for helsemessig og sosial beredskap. Følgende tema vektlegges: - risiko og sårbarhetsanalysene - gjennomgang av planens innhold - smittevernplanen - den enkeltes ansvar - beordring - evakuering fra egen virksomhet Opplæringens form Som det fremgår ovenfor vil opplæringen foregå som en integrert del av driften. I tillegg setter helse- og omsorgssjefen opp en temadag i halvåret om beredskap og brannvern. Eksterne og interne samarbeidspartnere inviteres til å delta. Målgruppen fremgår nedenfor: Enh.leder Venneslaheimen Stedfortreder Enh.leder Habilitering Stedfortreder Enh.leder Hjemmetjenesten Stedfortreder Enh.leder Hægelandsheimen Stedfortreder Enh.leder Kjøkken Enh.leder Psykisk helse Psykiatrisk sykepleier Enh.leder Barn og familie Barnevernsleder Enh.leder NAV Avdelingsleder Kirsten Johansen Trine Eidet Gunnar Dannevig Åse Bårdsen Anita Nakkestad May Lene Uberg Anita Åsan Siv M, Godtfredsen Linda Olsen Ø.Endresen Trygve Steinsland Anne C. Hodnemyr Rolf Velle Dagfinn Bakke 10

143 7 Øvelser Vennesla kommune A GENERELL DEL Dokument nr 7 av 17 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Dato Vedtatt av: Kommunestyret Utarbeidet av: HTN Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Sist revidert Revideres innen Øvelser Gjennom erfaring utvikles det kommunale tjenestetilbudet. For å fremskaffe erfaring på krisehåndtering legger kommunen opp beredskapsøvelser. Gjennom disse trenes ferdigheter. Forbedringsområder avdekkes. Dette gjøres for å dempe risikoen for skadelige følger for befolkningen, pasienter og klienter ved kriser og katastrofer. Felles øvelse av kommunens beredskap Kommunens kriseledelse gjennomfører en årlig øvelse. Driftsenhetene innen helse og sosial vil være sentrale øvingsobjekter i denne. Årsaken til dette ligger i at en krise eller katastrofe som rammer en av disse vil få store konsekvenser for tjenesteytingen. Videre vil helse og sosialtjenesten være sentrale mht oppgaveløsning ved uønskede hendelser som rammer kommunen for øvrig. Øvelsen planlegges og gjennomføres i samarbeid med Helsetilsynet og Fylkesmannens beredskapsavdeling. Videre utarbeides en øvelsesplan i samarbeid med Helsetilsynet og Fylkesmannen. Det er rådmannen som har beslutningsmyndighet. Øvelser i enhetene Med utgangspunkt i enhetenes analyser for risiko og sårbarhet og brannvernloven, gjennomføres årlige beredskapsøvelser ved: Venneslaheimen, Hægelandsheimen, Venneslatunet, bofellesskapene for utviklingshemmede, enhet for psykisk helse og NAV. Enhetsleder er ansvarlig for planlegging og gjennomføring. Ansatte har møteplikt. ROS analysene vil selv innen helse- og sosialsektoren variere noe fra enhet til enhet. Det presiseres derfor at disse øvelsene tar utgangspunkt i lokale problemstillinger. Når det skal lages en øvelse, medfører det planlegging og evaluering. For å lette arbeidet med gjennomføring, er det laget et tiltakskort for øvelser. I dette vises tema som må gjennomdrøftes og avklares i forkant av selve øvelsen. 11

144 Tiltakskort - øvelser for registrering av tiltak som motvirker uønskede hendelser. Ansvarlig for revisjon: Ragnhild Bendiksen Revidert: Revideres innen Beskrivelse av uønsket hendelse Kaotisk krisehåndtering Konsekvenser ved at hendelsen skjer Liv kan gå tapt Svekket tjenestetilbud Bekymring blant innbyggerne Materielle skader Hvilke forberedelser gjøres Øvelser planlegges og gjennomføres Det lages en øvelsesplan med følgende innhold: Hensikt Målsetting Viktige øvingsmomenter avklares Øvingslokale og møterom fastsettes Deltakere avklares blant følgende: Ansatte ved øvingsenhetene Enhetsledere Kommunalsjefen Informasjonstjenesten ved servicetorget Kriseledelsen Kriseteamet Observatører Hvilke tiltak skal iverksettes dersom den uønskede hendelsen skjer? Hendelsesforløpet evalueres av kriseledelsen. Årsakene til den kaotiske situasjonen kan være mange. De klarlegges. Det settes inn tiltak med utgangspunkt i årsaksforholdet som forhindrer at hendelsen oppstår på nytt. De involverte deltar i ny øvelse innen 6 måneder. Dato: Underskrift:. 12

145 Vennesla kommune Dokument nr 8 av 17 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP 8 - Varslingsplan Dato Vedtatt av: Kommunestyret A- GENERELL DEL Utarbeidet av: HTN Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Sist revidert Revideres innen VARSLINGSPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIALTJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE VARSLINGSPLAN: En aktuell hendelse kan oppdages på ulike vis. Straks en enhetsleder oppdager en situasjon som krever innsats ut over hva tjenestens normale ressurser kan håndtere, varsles umiddelbart helse- og omsorgssjefen, ved fravær varsles eventuelt rådmannen. Helse- og omsorgssjefen vurderer risikosituasjonen, og iverksetter relevant respons/intern varsling avhengig av behov: Rådmannen som vurderer iverksetting av kommunens kriseledelsesplan Kommunelegen som vurderer behovet for oppfølging mht helse Relevante enhetsledere som foretar varsling av enhetens ansatte i forhold til behovet for innsats Om situasjonen tilsier det iverksettes også ekstern varsling av (+tlf nr) Politiet på tlf 112 nødtelefon, eller sentralbord Lokalt helseforetak ved aktuell avdelingsoverlege evt smittevernansvarlig lege, evt akutt tjenestene ved telefon 113 Fylkesmann/fylkeslegen Sosial- og helsedirektoratet Nasjonalt folkehelseinstitutt (evt divisjon for smittevern/smitteverntelefonen

146 Vennesla kommune Dokument 9 av 17 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Dato Vedtatt av: Kommunestyret Varslingslister B PRAKTISK DEL Utarbeidet av: HTN Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Sist revidert Revideres innen VARSLINGSLISTER: Alle ledere i helse, omsorg og sosialtjenesten har ansvar for å lage, og vedlikeholde, lister med oversikt over arbeidstakere i egen avdeling. Listen skal inneholde navn, yrke, telefon til kontor, telefon privat og mobiltelefon. Helse- og omsorgssjefen har ansvar for å vedlikeholde oversikt over enhetsledere med stedfortreder. Ragnhild Bendiksen kan kontaktes: Kontor tlf , privat , mobil Stillingsbetegnelse Stillingsinnehaver Tlf. arbeid Tlf. privat Mobil telefon Enh.leder Venneslaheimen Stedfortreder Kirsten Johansen Trine Eidet Enh.leder Habilitering Stedfortreder Gunnar Dannevig Åse Bårdsen Enh.leder Hjemmetjenesten Stedfortreder Anita.Nakkestad May Lene Uberg Enh.leder Hægelandsheimen Anita Åsan Stedfortreder Siv M, Godtfredsen Enh.leder Kjøkken Linda Olsen Enh.leder Psykisk helse Stedfortreder Øystein Endresen Trygve Steinsland Enh.leder Barn og familie Barnevernsleder Anne C. Hodnemyr Enh.leder NAV Avdelingsleder Rolf Velle Dagfinn Bakke Kommuneoverlege Stein Stokke / Kommunelege Per Kjetil Dalane Kommunelege Finn Bjørn Rørvik Frivillige organisasjoner Organisasjon Kontaktperson Telf. privat Telf. arbeid Røde Kors Hjelpekorps Vennesla Korpsleder har mobil, v/operativ leder denne rullerer etter hvem som har ansvaret. Vest-Agder Røde Kors Daglig leder Erik Lølandsmo Alarmtelefon for hele V-A Norsk Folkehjelp Kristiansand Norsk Luftambulanse Kvinners Frivillige Beredskap Borghild Alende Omsorg ved livets slutt Må kontakte Den Norske Frimurerordenen i Oslo - Formidler til Kristiansand

147 INNKVARTERINGSKAPASITET I VENNESLA KOMMUNE Navn på anlegg / sted Antall plasser Eier/ansvarlig repr. A. Mulige mottak Bringsvær leirskole 55 Kristiansand kommune Beskrivelse (bygningsmessig standard og beskrivelse av boligrom, fellesrom, kontorlokaler, nåværende bruk m.v.. Leirskolebygn. M/fellesrom, kontor, kjøkken leiligheter + internat B. Akuttmottak/midlertidig opphold Vehustoppen camping Ca. 20 Tlf Campingplass m/hytter Borneset camping Ca. 10 Tlf. Campingplass m/hytter / Holtan gård Ca. 10 Tlf Gårdturisme m/overnatting Hagen gård Ca. 10 Adr. Hagen 2, Eikeland, Vennesla Gårdturisme m/overnatting C. Ly mot vær og vind Filadelfia forsamlingslokale Ca. 50 Menigheten Filadelfia, Vennesla Diverse private forsamlingslokaler Vigeland Hovedgård/ Løa Ca. 50 Stiftelsen Vigeland Forsamlingslokale Ca. 100 Diverse menigheter Forsamlingslokaler, varierende størrelse og utstyr/rominnhold Boligbygg (gml. Hovedgård), Hovedgård restaurant, div. lokaler Venneslahallen Ca. 50 Vennesla kommune Idrettshall Øvrebøhallen Ca. 50 Vennesla kommune Idrettshall Homstean grendehus Ca. 15 Vennesla kommune Div. rom, kjøkken Hægeland grendehus Ca. 15 Vennesla kommune Div. rom, kjøkken Øvrebø prestegård (grendehus) Ca. 10 Vennesla kommune Div. rom, kjøkken D. Ly mot vær og vind kun tidsbegrenset/sommerferie Skoler (8 stk) Ca. 200 Vennesla kommune Skolebygning m/klasserom, skolekjøkken mv Barnehager, kommunale (2 stk) Ca. 50 Vennesla kommune Barnehagebygninger m/oppholdsrom, kjøkken kontor mv Barnehager, private (12 stk) Ca. 100 Vennesla kommune (kontakt) Større og mindre rom m/varierende innhold 15

148 Liste over diverse instanser som disponerer redningsressurser Instans Tlf Brannmateriell Brannsjef Per Stølan Kommunens tekniske ressurser Sivilforsvaret Vest Agder /44 Heimevernet, Midt Agder, G. Harbakk Dykkerressurser Kristiansand Brannvesen Sanitetsutstyr/Apotekervarer Allianse Apotek Vitusapotek Enhet Venneslaheimen Enhet Hægelandsheimen Nødstrømsaggregat Venneslaheimen Hægelandsheimen Venneslatunet Herredshuset Storhusholdning Hovedkjøkkenet Venneslatunets kjøkken

149 Andre viktige telefonnummer Brann/akuttforurensning 110 Ambulanse 113 Politi 112 Legevakt (Kristiansand) LRS/politiets operasjonssentral Vennesla lensmannskontor Lensmann Blir automatisk satt over til Kristiansand operasjonssentral når det ikke er bemanning ved Vennesla lensmannskontor. Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannens beredskapsavdeling v/ Yngve Årøy Beredskapstelefon Fylkesmann Ann Kristin Olsen , Mobil Statens vegvesen (Kristiansand Veitrafikksentralen (døgnåpent) 175 Birkenes kommune Kristiansand kommune Iveland kommune Evje kommune Lillesand kommune Enhetsleder lager liste over minst 10 sentrale ansatte i egen enhet/avdeling som kan innkalles i en beredskapssituasjon. Denne listen har enhetsleder ansvar for å holde oppdatert til enhver tid. Ut over dette er det enhetsleders ansvar å vurdere om det foreligger behov for å ha oppdaterte lister for innkalling av alle ansatte. 17

150 Vennesla kommune 10 Den enkeltes ansvar B PRAKTISK DEL Dokument nr 10 av 17 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Dato Vedtatt av: Kommunestyret Utarbeidet av: HTN Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Sist revidert Revideres innen Respektive ledere har ansvaret for å følge de retningslinjer og beskjeder som gis av overordnet ledelse, og lede sin virksomhet i en beredskapssituasjon. Leder har ansvar for virksomhetens beredskapsforberedende arbeid gjennom å lage nødvendige planer, innkallingslister, ROS-analyser med mer. Kommunelegen har ansvar for å sikre at de helsefaglige utfordringene i en krisesituasjon blir løst i henhold til lov om kommunehelsetjenester, anvisningene i plan for helsemessig og sosial beredskap og plan for smittevern i Vennesla kommune. Kommunelegen deltar på denne bakgrunnen i kommunens kriseledelse. Øvrig helsepersonells ansvar følger primært av helsepersonelloven Kap/side 2 og 7, i tillegg til at arbeidsgiver kan fravike arbeidstidsbestemmelsene i henhold til arbeidsmiljøloven, tredje ledd i bestemte krisesituasjoner. Beordring: Personell som arbeider innen helse, omsorg og sosialtjenesten, inklusive private som med eller uten avtale tilbyr befolkningen helse- eller sosialtjenester, kan etter helse- og sosialberedskapsloven 4-1 beordres til ekstra arbeidsinnsats i en beredskapssituasjon. Sentrale instanser med ansvar for beredskapsarbeid: Fylkesmannen har et koordinerende ansvar for samfunnsberedskap i fylket, både i fred og krig, og skal føre tilsyn med og gi råd og veilede i aktuelle beredskapsspørsmål. Statens helsetilsyn fører tilsyn med sosial- og helsetjenestene, bidrar til samordning av innsatsen og gir om nødvendig pålegg om endring i henhold til Smittevernlovens 7-10, Fylkeslegen utøver helsetilsynets funksjoner lokalt, og er helsefaglig rådgiver for fylkesmannen Regionalt og lokalt helseforetak utarbeider beredskapsplaner for egen virksomhet, planer som skal koordineres med beredskapsplanene til kommunene i helseforetakets virkeområde Sosial- og heledirektoratet kan, når det er påkrevet, i henhold til Smittevernlovens 7-10 bestemme at kommuner og helsepersonell skal rette seg etter konkrete faglige retningslinjer. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak. Mattilsynet har ansvar for tilsyn med matsikkerhet inkl drikkevann, fra produksjon til omsetningsleddene, bidrar med rådgivning og kan, om påkrevet, gi pålegg om endring. Frivillige lag og organisasjoner. Kommunen ønsker også å inngå avtale med frivillige lag og organisasjoner om bistand i en krisesituasjon. 18

151 Vennesla kommune 11 Ressursdisponering B PRAKTISK DEL Dokument nr 11 av 17 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Dato Vedtatt av: Kommunestyret Utarbeidet av: HTN Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Sist revidert Revideres innen I en krisesituasjon kan det avhengig av årsaksforholdet til den uønskede hendelsen, bli nødvendig å omdisponere ressursene i helse- og sosialtjenesten. Det er risiko- og sårbarhetsanalysene og tiltakskortene som beskriver hvordan kommunens ressurser skal disponeres i en krisesituasjon der helse- og sosialtjenesten blir involvert. Kapittel 15 og 16 gir en oversikt over gjeldene ros-analyser og tiltakskort. Følgende enheter beskriver driftsmessige tiltak for å løse forventede utfordringer i en krisesituasjon: Kommunelegen Venneslaheimen omsorgssenter Enhet for habilitering Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering Hægelandsheimen omsorgssenter Enhet for kjøkkentjenester Enhet for psykisk helsevern Enhet for barn og familie NAV Stein Stokke Kirsten Johansen Gunnar Dannevig H.Larsen/A.Nakkestad Anita Åsan Linda Olsen Øystein.Endresen Anne C. Hodnemyr Rolf Velle Sosialtjenesten inngår i NAV. Barnevernstjenesten og helsestasjonsvirksomheten inngår i enhet for barn og familie. Kommunens kriseledelse avgjør om en krise skal håndteres av helse- og sosialtjenesten, eller av kriseledelsen eventuelt i samarbeid med helse- og sosialtjenesten. Jf pkt i plan for kriseledelse. Helse- og omsorgssjefen kaller inn aktuelle enhetsledere, jf ovenfor, og foretar eventuelt nødvendige driftstilpasninger og omdisponering av ressurser mellom enhetene. På sammen måte kaller enhetsleder inn personer fra lista på 10 personer ved egen enhet, dersom det blir avklart at krisesituasjonen skal løses lokalt. Eksempel på en slik situasjon kan være smitte og epidemi ved et av sykehjemmene. Det vil da være enhetsleder som gjennom sine fullmakter omdisponerer ressurser. 19

152 Vennesla kommune Dokument nr 12 av 17 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Dato Vedtatt av: Kommunestyret Ressursoversikt B PRAKTISK DEL Skrevet av: HTN Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Sist revidert Revideres innen OVERSIKT OVER RESSURSER ANSVAR FOR INNKALLING A Ressurser i en beredskapssituasjon: 1. Ansatte på arbeid i egen virksomhet, og ansatte som har fri 2. Tilkallingsvikarer 3. Ansatte med relevant kompetanse i annen enhet 4. Varebeholdning medisinske forbruksartikler (sykehjemmene har lager for 14 dagers normalforbruk) 5. Varebeholdning medisiner 6. Varebeholdning matvarer (sentralkjøkkenet har matlager for 14 dagers normalforbruk) 7. Varebeholdning medisinsk, teknisk og annet utstyr 8. Vaskemuligheter; ved behov kan tøyvask foretas på helseinstitusjonene 9. Kjøkken; kommunen har tre kjøkken. Dersom ett settes ut av drift, kan man ved driftsomlegging dekke behovet ved produksjon i de to andre. B Ansvar Enhetsledere - Utarbeider en oversikt over minimum 10 sentrale ansatte fra egen enhet - Listen inneholder navn, yrke/kompetanse, telefon privat og mobiltelefon - Enhetsleder holder sin enhetsliste løpende oppdatert - Enhetsleder vurderer behovet for, og lager eventuelt, komplett liste over enhetens ansatte og rutine for innkalling - Innkaller tilstrekkelig ekstramannskap når det er påkrevd i en beredskapssituasjon - Legge til rette for overføring av personell til annen enhet/få overført fra annen enhet når det er påkrevd i en beredskapssituasjon - Innkaller pårørende for/ anmoder dem om å midlertidig overta ansvar for pleie og omsorg av sine nærstående - Har til enhver tid oversikt over enhetens øvrige ressurser i forhold til ovenstående liste Helse- og omsorgssjef: - Ser til at eksisterende beredskapsplan revideres årlig innen utgangen av november - Innhenter en gang pr år, bekreftelse fra enhetslederne i Helse og omsorg og sosialtjenesten, om at revidert beredskapsplan er lest, og at tildelte oppgaver er utført iht revidert plan. - Oppdaterer løpende varslingslisten over ledere i Helse og omsorg og sosialtjenesten i planens kapittel 9 - Fatter om nødvendig beslutning om å flytte ansatte fra en enhet over til en annen når det er påkrevd i en beredskapssituasjon - Samhandler med kommunelegen og rådmannen gjennom deltakelse i kriseledelsen. 20

153 Vennesla kommune Dokument nr 13 av 17 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Dato Vedtatt av: Kommunestyret Informasjon B PRAKTISK DEL Utarbeidet av: HTN Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Sist revidert Revideres innen I en krisesituasjon vil informasjonsbehovet være stort fordi man har en ny situasjon å forholde seg til. Denne vil i tillegg ofte være er preget av dramatikk. Videre vil målgruppene være sammensatte. For å kunne opptre mest mulig rasjonelt og opplysende i slike situasjoner, har Vennesla kommune i plan for kriseledelse listet opp en handlemåte som også vil gjelde for saker innen området for helsemessig og sosial beredskap. Følgende tema er omtalt: Kontakt med informasjon fra skadestedsledelse Informasjonsberedskap Rapportering Sekretariat Dersom det foreligger en beslutning i kriseledelsen om at den uønskede hendelsen skal håndteres av enhetene innen helse- og sosial, er det helse- og omsorgssjefen som har det koordinerende ansvaret. Dersom det fattes en slik beslutning, vil det ligge til grunn at kriseledelsen har nedtont sin egen rolle og at prosessene for løsning av saken skal gå mellom helse- og omsorgssjefen og enhetsleder. Likevel vil det være slik at rådmannen informeres fortløpende og avklarer hvordan informasjon skal formidles til berørte, ansatte og via media til befolkningen. Helse- og omsorgssjefen vil samarbeide med berørte enhetsledere og kommunelegen om å løse utfordringene som følger av den uønskede hendelsen. Det føres logg over aktiviteten. Helse- og omsorgssjfen avklarer med utgangspunkt i samtalen med rådmannen, oppgavefordeling mht informasjon mellom seg selv, enhetsledere og kommunelegen. 21

154 Vennesla kommune Dokument nr 14 av 17 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Dato Vedtatt av: Kommunestyret Normalisering B PRAKTISK DEL Utarbeidet av: HTN Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Sist revidert Revideres innen Det er kommunes øverste ledelse som har myndighet til å avblåse en krisesituasjon. Videre er det kommunens ansvar å sørge for at lokalsamfunnet etter en uønsket hendelse så raskt og effektivt som mulig, kommer tilbake til en normaltilstand. Hendelsen går over i en ny fase som krever avklaringer og samordning av tiltak. Hvilke skader må undersøkes og utbedres? Forskjellige enheter i kommunen må samarbeide om råd til innbyggerne og iverksetting av relevante tiltak Når lokalsamfunnet er tilbake i sin nye normalsituasjon, er det tid for evaluering og læring av det som skjedde. Dette vil igjen gi grunnlag for revisjon av kommunens beredskapsplaner, også planen for helse- og sosial beredskap. Kriseledelsen evaluerer kriseløsningen i samarbeid med de berørte. I saker der politi, helsetilsyn og fylkesmannen er involvert, vil det være naturlig å invitere disse til å delta. Fokus i evalueringen vil variere. Nedenfor er det listet opp noen aktuelle tema Beslutningsprosessen, var den effektiv? Kriseledelsen, var den tydelig? Hvordan ble oppgavene løst? Ble tjenesteproduksjonen for befolkningen opprettholdt? Ressursdisponeringen, ble det stilt tilstrekkelig med ressurser til disposisjon? Koordinering av innsatsen internt og eksternt. Uforutsette virkninger? Vurdere informasjonsprosess og innhold. Skadeomfang og kostnader. Forslag til endringer/videreføring. Erfaringer for fremtidige hendelser. 22

155 Vennesla kommune 15 Oversikt over analyser C ROS-ANALYSER Dokument nr 15 av 17 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Vedtatt av : Kommunestyret Utarbeidet av: HTN Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Sist revidert Revideres innen Risiko- og sårbarhetsanalyser: Kommunen utarbeider og oppdaterer regelmessig ROS-analyser for større hendelser. Hver enhetsleder har ansvar for gjennomføring av ROS-analyser for egen enhet. ROS-analysene gir grunnlag for revisjon av beredskapsplanen, og for arbeidet med å redusere sårbarhet. Uønskede hendelser Ved enhetene som omfattes av beredskapsplanen er det registrert uønskede hendelser Driftsenhet Beskrivelse av uønsket hendelse Utført ROS Revidert Venneslaheimen Flom, telefonnett, stans i vannforsyning, Utarbeidet avløp ute av funksjon, ekstremvær Nov 2008 (snø), bortfall av IKT, store ulykker, Revidert eksplosiver, ansvar for stort antall pers, Mars 2010 brann, bortfall el-fors, signalanlegg, vold trusler ran, Revidert Ansvarlig innen KJ Enhet for psykisk helsevern Jf tiltakskort ØE Enhet for arbeid aktivitet og Brann i boligene/måneglytt, (Holtet, Nov GD fritid Fjellvegen, Døblebakken 6 7a 7b 8) Revidert Enhet for barn og familie Hægelandsheimen Hjemmetjenesten med Venneslatunet NAV Voldssituasjoner/trusler/ skyteepisoder/gissel sitasjon, svikt i IKT, brann i helsesenter, strømforsyningsbrudd, stor økn i antall brukere, Ekstremvær 1 og 2, eksplosiver, trygghetsalarm, vold/trusler/ran, signalanlegg, bortfall el-fors, stor økn i antall pas, brann, telefonnett, stans i vannfors, store ulykker, bortfall av IKT, avløp ute av funksjon. Stans i vannforsyning. Brann, bortfall av signalanl, bortfall tlf, vold/trusler/ran, bortfall el-fors VT, ekstremvær 1 og 2, trygghetsalarm ute av drift, eksplosiver, stor økn i ant brukere, Lokal beredskapsplan, lokal sikkerhetsinnstruks April 2010 Utført Nov 2008 Revidert Febr 2010 Utført Nov 2008 Revidert: Mars 2010 Utført: Nov 2008 Revidert: Mars 2010 Utført Revidert ACH AÅ MLU AN HLL RV 23

156 Vennesla kommune 16 Tiltakskort og avtaler D TILTAKSKORT OG AVTALER Dokument nr 16 av 17 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Vedtatt av: Kommunestyret Utarbeidet av: HTN Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Revidert: Revideres innen Tiltakskort Tiltakskortene tar utgangspunkt i ros-analysene og beskriver så enkelt som mulig tiltak/innsats ved ulike beredskapssituasjoner samt ansvar for planlegging og gjennomføring av disse. Tiltakskortene er så langt som mulig lagd med utgangspunkt i en felles mal. Tiltakskortene er koblet opp mot aktuelle planer. Driftsenhet Tiltakskort Utført Revidert innen Venneslaheimen Hægelandsheimen Hjemmetjenesten med Venneslatunet Enhet for arbeid aktivitet og fritid, habilitering Enhet for barn og familie EPS, Bortfall el-forsyning, IKT, signalanlegg, vold/trusler/ran, brann, stort antall pas, øvelser, telefonlister, savnede personer EPS, Brann, stort antall pas, eksplosiver, trygghetsalarm, øvelser, bortfall el-forsyning, signalanlegg, vold/trusler-ran, ekstremvær 1 og 2, telefonlister, redusert bemanning Brann, bortfall av el-forsyning VT, ektremvær, trygghetsalarm, ulykker, vold/trusler/ran, opplæring, 4 varslingslister, tiltakskrt savnede Brann i boliger. (Holtet, Fjellvegen, Døblebakken 6, 7a, 7b, 8, savnede, Forgiftning av næringsmidler, overgrep, langvarig strømbrudd. Varslingslister. Vold/trusler, svikt i IKT, strømbrudd, stor økning antall brukere, brann, varslingsliste Utarbeidet Nov 2008 Revidert Juni 2012 Utarbeidet Nov 2008 Revidert Juni 2012 Nov 2008 Revidert: Mars 2012 Nov 2008 Revidert April 2012 Nov 2008 Revidert Febr 2012 Ansvalig KJ AÅ AN GD ACH NAV Vold og trusler om vold April RV Enhet for psykisk helse Tiltakskort/rutine ved rømning, tiltakskort ved brann på Hjørnet, 40 % redusert bemanning, vold og trusler, Brann Døblebakken 3-5, Utført Jan 2010 Revidert Juni ØE Avtaler Driftsenhet Avtalepart Formål Oppdatert Revisjon Ansvarlig Vennesla kommune Sørlandets sykehus HF Kontaktliste Juni HTN Kommunelegen Sørlandets sykehus HF Bistand, smitte Juni KEJ/AÅ Hægelandsheimen Hægeland Frikirke Evakuering Juni AÅ Venneslaheimen Bedehuset Evakuering Juni KJ Kommunelegen Lokale Apotek Legemidler Juni SS Venneslaheimen Vennesla Bedehus Evakuering Juni KEJ 24

157 Vennesla kommune Dokument nr 17 av 17 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Vedtatt av: Kommunestyret Vedlegg Utarbeidet av: HTN E - VEDLEGG Ansvarlig: Ragnhild Bendiksen Sist revidert Revideres innen Lovverk: Oppdatert informasjon om gjeldende lover og forskrifter: 1. Lov om helsemessig og sosial beredskap 2. Lov om helsetjenesten i kommunene 3. Lov om sosiale tjenester 4. Lov om spesialisthelsetjenesten 5. Lov om helsepersonell 6. Lov om pasientrettigheter 7. Lov om barneverntjenester 8. Lov om helseforetak 9. Lov om vern mot smittsomme sykdommer Beredskapsloven Sentrale forskrifter: 1. Til Lov om helsemessig og sosial beredskap 2. Til Lov om helsetjenesten i kommunene 3. Til Lov om sosiale tjenester 4. Til Lov om spesialisthelsetjenesten 5. Til Lov om helsepersonell 6. Til Lov om pasientrettigheter 7. Til Lov om barneverntjenester 8. Til Lov om helseforetak 9. Til Lov om vern mot smittsomme sykdommer Til beredskap/sidesloven Veiledere, adresser m.m: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Telefon: Faks: E-post: postmottak@dsb.no Fylkesmannen i Vest-Agder Kontaktperson Yngve Årøy, tlf Helsetilsynet i Vest Agder Kontaktperson Geir Stangeland, tlf , Veileder; kriseplan og krisekommunikasjon Veileder i kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Håndtering av ulike risikosituasjoner i kommunene - en eksempelsamling (2004) Kontaktliste for SSHF i beredskapssammenheng, jf neste side Revisjon oversikt over endringer, jf side 26. Revisjon oversikt over endringer, jf side 26. Revisjon oversikt over endringer, jf side 26 25

158 Sørlandet Sykehus HF kontaktliste for kommunen i beredskapssammenheng Sykehuset involveres generelt i kriser gjennom varsling via nødnummer 113. Dersom kommunen har behov for samhandling, kan dette etter behov avtales i henhold til sykehusets anvisning som gjengis i det følgende. Oversikten er utarbeidet av sykehuset og gjengis av undertegnede. Beredskapsledelse SSHF vil i en krisesituasjon etablere stedlig beredskapsledelse ved aktuelt sykehus samt foretakets overordnede beredskapsledelse. I det operative arbeidet skal kommunehelsetjenesten forholde seg til AMK Sørlandet, Operativ leder helse (OLH) fra ambulansetjenesten og akuttmottakene som ellers (likehtsprinsippet og nærhetsprinsippet). Kommunens kriseledelse skal forholde seg til foretakets overordnende beredskapsledelse. Kontaktpunkt i beredskapssituasjoner: AMK Sørlandet tlf Informasjonsberedskap Informasjonsberedskapen ivaretas av SSHF`s overordnede beredskapsledelse Kontaktpunkt i daglig informasjonsberedskap: Organisasjonsdirektør Nina Føreland, mobil , e-post nina.foreland@sshf.no Kontakt i beredskapssituasjoner: AMK Sørlandet, Tlf Psykososial støttetjeneste Ansvars- og oppgavefordeling ved organisering av psykososial støttetjeneste. Stedlig beredskapsledelse ved hvert sykehus har ansvaret for å organisere arbeidet med pårørende til pasienter som kommer til SSHF Kommunehelsetjenesten, evt i samarbeid med politiet, har ansvar for å organisere den psykososiale støttetjenesten til pasienter, pårørende og involverte som ikke kommer til SSHF. Kommunene kan kontakte SSHF for å avtale assistanse og veiledning. Kontaktpunkt i beredskapssituasjoner: AMK Sørlandet, tlf Smittevernberedskap I situasjoner med alvorlige infeksjonsutbrudd eller epidemier/pandemier vil SSHF etablere beredskapsgruppe for infeksjonsutbrudd. Kontaktpunkt i daglig smittevernberedskap: Smittevernlege Erik Bertnes, kontortelefon , mobil , e-post erik.bertnes@sshf.no Kontaktpunkt i beredskapssituasjoner: AMK Sørlandet, tlf Beredskapssystem og planer generelt SSHF arbeider med å gjøre planene tilgjengelig på internett. Kontaktpunkt beredskapssystem og planer: Beredskapsrådgiver Hans Kr. Solberg, mobil , e-post hans.kristian.solberg@sshf.no Kontaktpunkt foretaksledelsen: Tlf (dagtid hverdager), e-post postmottak@sshf.no HTN 26

159 Revisjon oversikt over endringer Følgende er oppdatert i forholdt til kommunestyrets vedtak Dok 2 Organisasjonskart oppdatert pr Dok 3, 6, 9, 11 oversikter/varslingslister Dok 4 Oversiktskart samordning, kart tilpasset, tekst supplert Dok 5 Kompetanse ses i sammenheng med dok 6 og 7 Dok 7 Øvelser tiltakskort er utarbeidet Dok 15 Oversikt ros analyser oppdatert Dok 16 Tiltakskort og avtaler oppdatert Dok 17 Vedlegg supplert med oversikt over revisjon Revisjon Følgende er oppdatert i forhold til revisjon : - Varslingslister og oversikter - Enhetenes ros-analyser med tiltakskort Revisjon Følgende er oppdatert i forhold til revisjon : - Kommunens varslingslister - Varslingsliste fra SSHF - Organisasjonskart - Tilpasset topptekst og øvrig tekst i forhold til at det er opprettet egen seksjon for Helse og omsorg. Revisjon Følgende er oppdatert: - Varslingslister - Gjennomgang og oppdatering av dokumentet 27

160 56/12 Søknad om støtte til kjøp av melkekvote for kyr Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Torgeir Haugaa Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /12 4

161

162 57/12 Saksfremlegg Forslag til planprogram etter pbl 4 1 og Kommunedelplan for sykkel. Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 140 Saksbehandler Ingrid Sæther Konsmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /12 5

163 Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel i Vennesla Høringsutgave Region sør Arendal, R.vegktr Høringsperiode: 21.september - 2.november 2012

164 Forord Vennesla kommune skal i samarbeid med Statens vegvesen Region sør utarbeide kommunedelplan for sykkel i Vennesla kommune. Kommunedelplanen vil være et sentralt dokument for Vennesla kommune i årene som kommer i arbeidet med å utvikle sykkeltilbudet. Prosessen med å lage kommunedelplanen skal være inkluderende slik at beslutningsgrunnlaget er godt. Foreliggende dokument er et forslag til planprogram. Planprogrammet er første ledd i utarbeidelsen av kommunedelplan for sykkel, og samtidig ledd i varsling av planoppstart. Formålet med planprogrammet er å beskrive: Formålet med planarbeidet Planprosessen og medvirkningsmulighetene Omfanget av planarbeidet Underveis i planprosessen tas det sikte på god informasjonsformidling og medvirkning fra innbyggere, offentlig instanser og relevante interesseorganisasjoner. Iht. Plan- og bygningsloven skal planprogram legges ut til høring og offentlig ettersyn i minst 6 uker. Dette forslaget til planprogram vil være til offentlig ettersyn fra midten av september og ut oktober Alle som ønsker, kan komme med innspill og merknader til planprogrammet. Statens vegvesen ønsker kommentarer til alle deler av planprogrammet. Innspill skal sendes til: Statens vegvesen Region sør Serviceboks ARENDAL Eller på e-post til firmapost-sor@vegvesen.no Merk innspillene: Kommunedelplan for sykkel i Vennesla Kontaktperson hos Vennesla kommune er: Ingrid Konsmo e-post: ingrid.s.konsmo@vennesla.kommune.no Kontaktperson hos Statens vegvesen er: Ingvild Møgster Lindaas e-post: ingvild.lindaas@vegvesen.no Kontaktperson hos Vest-Agder fylkeskommune er: Egil Strømme e-post: Egil.Stromme@vaf.no Forsidefoto: Knut Opeide Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

165 Innhold Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla... 1 Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august Forord... 2 Sammendrag Innledning Bakgrunn for planarbeidet Hva er en kommunedelplan for sykkel Planprogram og konsekvensutredningsplikt Formålet med kommunedelplanen Planområdet Oversikt over planområdet Dagens forhold Sykkeldata Sykkelturisme Å sykle i Vennesla Planprosess Om kommunedelplanprosessen Organisering og samarbeid Samarbeid med Søgne kommune Prosjektorganisering Informasjon og medvirkning Framdrift Rammer og premisser Nasjonale Regionale Kommunale Forslag til utredninger Konsekvensutredning Konsekvens for brukere Konsekvens for miljø Konsekvenser for samfunn ATP-modell Annet Innspill til planprogram og oppstart av planarbeidet Referanser Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

166 Sammendrag Vennesla kommune skal i samarbeid med Statens vegvesen Region sør utarbeide kommunedelplan for sykkel i Vennesla kommune. Kommunedelplanen vil være et sentralt dokument for Vennesla kommune i årene som kommer i arbeidet med å sikre areal til utvikling av sykkeltilbudet. Målet er at kommunedelplanen skal bli en juridisk bindende plan med linjevalg og løsning. Planen vil vise sykkelruter (hoved- og lokalruter) og løsningsprinsipper, samt konkretiserer nødvendige tiltak for å bedre forholdene for syklistene. Kommunedelplan for sykkel i Vennesla kommune har følgende mål: Gjøre det attraktivt og trygt for alle å sykle Sikre fremtidig areal til fremtidig sammenhengende sykkelvegnett Sykkeltrafikken i Vennesla skal økes fra 8 % til 11 % 80 % av andel av barn og unge som går, sykler eller kjører kollektivt til/ fra skolen. Kommunedelplanen vil omfatte sykkeltraseer langs riks- og fylkesveger i Vennesla kommune. Det vil bli sett på lenker til arbeidsplass- og boligkonsentrasjoner, idrettsanlegg, badeplasser og friluftsområder, samt kobling til nabokommunene. Innenfor Vennesla sentrum er alle sentrale målpunkt en del av planen; skoler, idrettsanlegg, kulturanlegg, offentlige bygg/besøksmål og friluftsområder. Planarbeidet ble startet opp våren 2012 med innledende kontakt mellom Statens vegvesen, Vennesla kommune og Vest-Agder fylkeskommune. Det tas sikte på at planarbeidet vil bli gjennomført og ferdigstilt i løpet av Underveis i planprosessen tas det sikte på god informasjonsformidling og medvirkning fra kommunens innbyggere, offentlig instanser og relevante interesseorganisasjoner. Det er ønskelig med innspill om sykkeltraseer, snarveier og annet som kan bidra til en best mulig plan. Det vil bli holdt åpne møter i løpet av planprosessen og informasjon vil bli tilgjengelig på Vennesla kommune ( )og Statens vegvesens internettsider ( Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

167 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Statens vegvesen har et overordnet sektoransvar for sykkel. Ansvaret omfatter blant annet bygging av sykkelveger, skilting, tilrettelegging av sykkelparkering, være pådriver og sikre at kunnskap om sykling og sykkeltiltak spres. Det er en vedtatt målsetting for Statens vegvesen å planlegge og bygge tiltak som kan fremme sykkelbruken. I Nasjonal transportplan er tilrettelegging for gående og syklende høyt prioritert, da en ser at en kan oppnå både miljø-, helse- og økonomiske gevinster med å flytte flere reiser fra bil til sykkel. Regjeringen har som mål å øke den nasjonale sykkelandelen fra dagens 4-5 % til 8 % i planperioden og at 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til/fra skolen. Videre er det mål om å doble sykkelandelen i byer og tettsteder. Nasjonal sykkelstrategi og nasjonal strategi for tilrettelegging for gående er forankret i Stortingsmelding nr. 16 ( ), og strategiene er en del av Nasjonal transportplan. Høringsforslaget til NTP har som mål at veksten i persontransport tas av kollektivtransport, gåing og sykling. Statens vegvesens Region sør har utarbeidet en sykkelstrategi som har et mål at alle tettsteder med mer enn 5000 innbyggere, inkludert Vennesla, skal utarbeide en overordnet plan for sykkeltrafikk. Arbeidet med kommunedelplaner for sykkel er en av flere måter å utøve sektoransvaret på, og vil bli et viktig styringsverktøy for og nå mål i Nasjonal transportplan. ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. Areal- og transportplansamarbeidet i Kristiansandsregionen består av kommunene Kristiansand, Iveland, Vennesla, Søgne, Songdalen, Birkeland og Lillesand, samt Aust- og Vest-Agder fylkeskommune og Statens Vegvesen Region Sør. ATP-samarbeidet har vedtatt Sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen, hvor målet er at sykkeltrafikken skal økes til 11 % innen Det skal arbeides for sammenhengende sykkelvegnett mellom Kristiansand og sentrum i Vennesla. I perioden er det allerede finansiert sykkelprosjekter for ca. 368 mill. kr i Kristiansansregionen. Når disse prosjektene er realisert, vil det være sammenhengende hovedsykkelvegnett i Kristiansand, og i stor grad også i de øvrige kommunene i regionen. Fra 2018 prioriterer sykkelhandlingsplanen bedre tilrettelegging for transportsyklister, særlig der det er potensial for høy sykkeltrafikk. Arendal kommune var i 2011 den første kommunen i landet som har fått vedtatt en juridisk bindende kommunedelplan for sykkel. Kommunedelplan for sykkeltrafikk i Arendal kommune er den første sykkelplanen som er utarbeidet som en juridisk bindende plan med konsekvensutredning. I denne prosessen var det en del utfordringer med både hvordan planen og konsekvensutredningen skulle utarbeides. Erfaringer fra tiden etter vedtak viser at det er en stor fordel at både linjevalg og løsning ble juridisk bindende. Dette sikrer at planen tas hensyn til i alle typer planer/byggesaker i kommunen. Til sammenlikning er det større sannsynlighet for at en temaplan blir oversett/glemt. Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

168 1.2 Hva er en kommunedelplan for sykkel En kommunedelplan er en overordnet plan som skal angi hva slags arealbruk, rammer og betingelser som gjelder for det temaet eller delområde planen omfatter. I dette konkrete tilfellet er sykkel temaet, og planen omfatter Vennesla kommune. Planen skal fastsette framtidig arealbruk for området, og kommunestyrets vedtak er juridisk bindende, jf. PBL Det medfører at nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak må forholde seg til den vedtatte planen. Målet er at kommunedelplanen skal bli en juridisk bindende plan med linjevalg og løsning. Kommunedelplanen for sykkel i Vennesla kommune vil bli en overordnet plan for sykkeltrafikk som definerer et hovedvegnett og et lokalvegnett for syklister. Hovedvegnettet for sykkeltrafikk skal binde sammen bydeler og sentrum, i tillegg til andre viktige målpunkter som kollektivterminaler, arbeidsplasskonsentrasjoner, rekreasjonsområder osv. Hovedvegnettet bør utformes slik at det er trygt, effektivt og komfortabelt å sykle i høy fart, men ulike sykkelvegløsninger vil medføre ulik fart. Lokalnett for sykkeltrafikk vil være forbindelser innen og mellom boligområder. Det vil gi forbindelser til hovednettet for sykkel, kollektivknutepunkt, barnehager og skoler. Det vil bestå av lokale, lite trafikkerte gater, snarveger og gang- og sykkelveger med liten trafikk. Lokalnettet gir stor grad av trygghet. Kommunedelplanen for sykkel må ta høyde for en betydelig økning i antall syklende i årene som kommer. Kommunedelplan for sykkel i Vennesla er laget ut fra et 20 års perspektiv med tanke om ferdig utbygd sykkelnett ca. i Planen skal inneholde et plankart som viser hele planområdet, samt en planbeskrivelse. Planen vil omfatte et hovednett for sykkel. Sykkelplanen skal: Vise et sammenhengende, trafikksikkert, universelt utformet, miljøvennlig og effektivt sykkelhovednett Angi type anlegg og vise viktige snitt Beskrive løsning i krysningspunkter og systemskifter Redegjør for hva slags konsekvenser forslagene i kommunedelplanen får for gjeldende planer Kartlegge behov for sykkelparkering Omtale drift og vedlikehold med følgende prinsipp; høyest standard på hovedtraseene Synliggjøre drifts- og vedlikeholdsansvar Gjennom hele planfasen vil det legges vekt på å få til løsninger som er trafikksikre og universelt utformede. Som en del av prosessen med å velge alternative løsningsprinsipper, vil det bli gjennomført trafikksikkerhetsvurderinger. Hensikten er å framskaffe tilstrekkelig informasjon om konsekvenser av ulike løsninger til å gjøre bevisste valg med hensyn til risiko. Gående er ikke målgruppen for planen, men en del tiltak vil gi bedre forhold for både gående og syklende slik at konfliktene mellom disse to trafikantgruppene reduseres. Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

169 1.3 Planprogram og konsekvensutredningsplikt I forbindelse med oppstart av arbeidet med kommunedelplanen er det krav til utarbeidelse av planprogram, jf. PBL og 4-1. Utredningskravet som er hjemlet i PBL 4-1 omfatter følgende; «Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger» Dette dokumentet er forslaget til planprogram for kommunedelplanen for sykkel i Vennesla kommune. Statens vegvesen har utarbeidet forslaget, og med godkjennelse fra kommunen vil planprogrammet legges ut til høring samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Det er et krav om at planprogrammet skal ligge ute til høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker. I denne perioden er det anledning for å komme med uttalelse til det som er foreslått. Etter fristen vil innspillene bli vurdert og eventuelt justert. Det er Vennesla kommune som er planmyndighet og som tilslutt skal fastsette planprogrammet. I forbindelse med kommunedelplanen skal det beskrives virkninger for miljø og samfunn av foreslått arealbruk, jf. PBL 4-2. Konsekvensutredningen skal utarbeides samtidig med kommunedelplanen og være et grunnlag for vurderinger og valg av løsninger hva gjelder sammenhengende sykkelnett i Vennesla. Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

170 1.4 Formålet med kommunedelplanen Visjon Alle sykler! 1 Effektmål Sikre arealer til fremtidig utvikling av et sammenhengende hovedvegnett for sykkel Være et beslutningsgrunnlag for fremtidige prioriteringer Bidra til at det blir trygt og mer attraktivt å sykle i Vennesla på et godt tilrettelagt sykkelnett. Det skal oppleves like attraktivt å sykle som og kjøre bil, enten det er på korte eller lengre reiser, eller det er til jobb eller i fritiden. Resultatmål Sykkeltrafikken i Vennesla skal økes fra 8 % til 11 % av alle reiser. 80 % av andel av barn og unge som går, sykler eller kjører kollektivt til/ fra skolen innen Delmål Tilrettelegging for ulike typer brukergrupper: Transportsyklisten: Effektive, trafikksikre hovedruter mellom de viktigste målpunktene for denne målgruppen, både korte og lengre reiser (arbeidsplasser, handelssteder, kollektivknutepunkt) Fritidssyklisten: Attraktive, trafikksikre ruter mellom de viktigste målpunktene for denne målgruppen (friluftsområder, badeplasser, kultur, natur) Barn og unge: Attraktive, trafikksikre lokalruter mellom de viktigste målpunktene for denne gruppen (skoler, fritidsklubber, idrettsanlegg, hjem) For å nå målene som er satt i kommunedelplanen om å øke sykkelandelen til 11 % frem mot 2020, må det iverksettes en rekke tiltak, både investerings-, drifts og holdningsskapende tiltak, jf. Sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionene Planen må følges opp i arealplanleggingen, og det må bevilges midler til gjennomføring. 1 Tilsvarende visjon som i Sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionene Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

171 2 Planområdet 2.1 Oversikt over planområdet Kommunedelplanen vil hovedsakelig omfatte sykkeltraseer langs riks- og fylkesveger i Vennesla kommune. Det vil bli sett på lenker til arbeidsplass- og boligkonsentrasjoner, idrettsanlegg, badeplasser og friluftsområder, samt kobling til nabokommunene. Innenfor Vennesla sentrum er alle sentrale målpunkt en del av planen; skoler, idrettsanlegg, kulturanlegg, offentlige bygg/besøksmål og friluftsområder. Figur 2-1 Kommunedelplanens avgrensing, Vennesla kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

172 2.2 Dagens forhold Sykkeldata Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) fra 2009, viser en nedgang i sykkelandelen på landsbasis fra Til forskjell fra landsbasis, kan Agderbyen vise til relativt stabile tall. Andelen personer som har tilgang på sykkel holdt seg også relativ stabil i samme periode, og i 2009 var tallet for Vennesla 80 %. I sykkelhandlingsplanen for Kristiansandsregionen ,er det høy fokus på informasjon og holdningskampanjer i kombinasjon med fysisk tilrettelegging som begrunner de stabile forholdene. I gjennomsnitt for Kristiansandsregionen i 2009, var andel sykkelreiser av alle reiser 8 %. Lite intervjugrunnlag i RVU for Vennesla kommune resulterte i usikre lokale sykkeldata. Disse tallene vil derfor ikke bli benyttet i arbeidet med kommunedelplan for sykkel i Vennesla, men i stedet vil regiongjennomsnittet på 8 % bli benyttet Sykkelturisme Nasjonal sykkelrute nr 3, Kristiansand Hovden Haukeligrend, går gjennom Vennesla. Denne ruta er svært populær og har mye å by på når det gjelder kulturhistorie, ulike attraksjoner og severdigheter, blant annet går den delvis på den nedlagte jernbanelinja til Setesdalsbanen. Ellers er det tilrettelagt en 21 km lang turløype fra Stemmen til Kjerrane. I tillegg er det en turløype fra Kvarstein til Ålefjær over heia. Sykkelsporten er stor i Vennesla, og Vennesla og omegn Cykleklubb har mange medlemmer Å sykle i Vennesla Det som er bra med å sykle i Vennesla er fin natur, korte avstander og relativt flatt innad i sentrum, og mange av innbyggerne bor bare et par kilometer fra sentrumsfunksjonene. Derimot har Vennesla utfordringer når det gjelder topografien, med mye bakker opp til store boligfelt. Det er lite sammenhengende sykkelvegnett, og utfordringer med drift og vedlikehold. Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

173 3 Planprosess Kommunedelplan for sykkel i Vennesla skal være en juridisk bindende plan. Oppfølging av planen vil skje løpende gjennom budsjettbehandlinger og politiske prioriteringer. 3.1 Om kommunedelplanprosessen Kommunedelplanen for sykkel skal behandles og vedtas etter bestemmelsene i plan og bygningsloven (PBL) av Planlegging etter PBL sikrer helhetlig planlegging, vurdering av konsekvenser, offentlig debatt og medvirkning. Planprosessen er fremstilt i Figur 3-1. Utarbeide forslag til planprogram ( 11-13, jf. 4-1) Høring og offentleg ettersyn av forslag til planprogram ( 11-14) Fastsetting av planprogram ( 11-13) Utarbeide planforslag med KU ( 11-1, jf. 4-2) Høring og offentlig ettersyn av planforslag ( 11-14) Vedtak av kommunedelplan ( 11-15) Kunngjøring av planvedtak ( 11-15) Figur 3-1 Planprosessen for kommunedelplan Planprosessen består av flere ulike faser med ulike oppgaver. På Figur 3-2 er det vist en oversikt over de seks fasene som er aktuelle i dette arbeidet med kommunedelplan for sykkel i Vennesla kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

174 FASE 1- DEFINERE Definere problem, visjon og mål, utarbeide planprogram. Arbeidet gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe, med informasjon til samarbeidsrådet. Det er kommunen som skal vedta å starte opp arbeidet med kommunedelplan for sykkeltrafikk, samt å legge planprogrammet ut til offentlig høring. FASE 2- REGISTRERE Registrere dagens sykkelanlegg, kartlegge målpunkt, dagens sykkeltrafikk, tverrsnitt på dagens gatenett, problempunkt, ulykkesforhold og øvrige trafikkforhold. Gjennomføre offentlig ettersyn og medvirkningsmøter. Gjennomføres av prosjektgruppa. FASE 3- ANALYSERE Utarbeide en ATP-modell som viser potensiale for sykkeltrafikk, analysere ulykker der syklende er involvert, utarbeide en enkel aktøranalyse. Gjennomføres av prosjektgruppa FASE 4- VURDERE Vurdere lenker, type anlegg, systemskifter, sykkelparkering, sykkelvegvisning og drift og vedlikehold. Vurdere innkomne merknader og innspill. Gjennomføres av prosjektgruppa FASE 5- UTREDE Utrede konsekvenser for bruker, miljø og samfunn. Gjennomføres av prosjektgruppa FASE 6- FERDIGSTILLE Ferdigstille planbeskrivelse med konsekvensutredning og plankart. Gjennomføres av prosjektgruppa. Planen vedtas av kommunen Figur 3-2 Planprosessen inndelt i ulike faser Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

175 3.2 Organisering og samarbeid Vennesla kommune er planmyndighet og Statens vegvesen er prosjektleder for planarbeidet. Planarbeidet vil skje i nært samarbeid med andre parter, blant annet Vest-Agder fylkeskommune. Planarbeidet finansieres av Statens vegvesen Samarbeid med Søgne kommune Parallelt med sykkelplanarbeidet i Vennesla kommune, vil Statens vegvesen gjennomføre tilsvarende planprosess i Søgne kommune. Opplegget for planprosessen er derfor planlagt med parallelt løp med felles planprosess i starten, og samtidig felles prosjektgruppe og samarbeidsråd. Etter hvert som planarbeidet blir mer fokusert og detaljert, vil det tas stilling til om det er mer hensiktsmessig å skille kommunene og planprosessene Prosjektorganisering Hensikten med organiseringsmodellen og arbeidsprosessen er å involvere bredt, forankre og arbeide effektivt med god kvalitet. Prosjektet er delt inn i en prosjektgruppe og et samarbeidsråd. Gruppenes medlemmer og oppgaver er beskrevet nedenfor. Prosjektgruppe Prosjektgruppen utfører prosess og produksjon Inger Egeland Statens vegvesen Arnfinn Håverstad Søgne kommune Ingrid Konsmo Vennesla kommune Egil Strømme Vest-Agder fylkeskommune Lasse M. Sørensen Vest-Agder fylkeskommune Ingvild M. Lindaas Statens vegvesen Birgith J. Reinskås Statens vegvesen Christian S. Aas Statens vegvesen Aina Nyhus Statens vegvesen Samarbeidsrådet Samarbeidsrådet skal sikre legitimitet og beslutningsmyndighet, samt ha ansvar for forankring mot kommunestyret. Johan Mjaaland Statens vegvesen Dag Arntsen Søgne kommune Aslak Wegge Vennesla kommune Vidar Ose Vest-Agder fylkeskommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

176 3.3 Informasjon og medvirkning I henhold til krav i PBL, jf. kapittel 5, vil det bli lagt opp til medvirkning i løpet av planprosessen. Det er både et krav og ønske om å involvere folk i kommunene til å delta i planarbeidet. I tillegg er det ønske om å skape forståelse for planen, hvorfor den lages, viktigheten og virkninger m.m. Statens vegvesen har i tillegg et overordnet sektoransvar for sykkel, og skal være en pådriver og sikre at kunnskap om sykling og sykkeltiltak spres. Kommunedelplan vedtas av kommunen, unntatt ved innsigelser. Ved evt. innsigelse, vedtas planen i departementet jf. PBL 5-4. Planvedtaket vil bli gjort kjent, jf. PBL Statens vegvesen vil sikre medvirkning fra ulike aktørgrupper 2 gjennom følgende aktiviteter: Informere aktivt om planarbeidet gjennom hele prosessen; fra oppstart til vedtatt plan. Alle høringsinstanser får tilsendt brev med varsel om oppstart og høringsdokumenter. Informasjon vil også publiseres via annonser i avis og digitale medier. Prosjektet har egen nettside I tillegg vil kommunens digitale informasjonskanaler og brukes. Innhente innspill fra brukerne gjennom møter, seminar og invitasjon til å komme med skriftlige innspill til både varsel om oppstart av planarbeid og planprogram, samt ved høring og offentlig ettersyn av planforslaget. Innspill fra høringer og åpne møter vil bli registrert og vurdert, og planforslag vil justeres underveis. Statens vegvesen vil i forbindelse utarbeide pressemeldinger ved behov for å oppnå målet om aktiv informering i gjennom planarbeidet. 2 Aktørgrupper; arbeidsreisende og studenter som er eller kan bli «transportsyklister», lokale media, lokalpolitikere, næringslivet, arbeidsgiver, bedrifter, transportnæringen, kollektivselskap, bilister og skoler. Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

177 3.4 Framdrift Figur 3-3 viser forslag til fremdriftsplan for gjennomføring av planarbeidet med kommunedelplan for sykkel i Vennesla kommune. Det er med forbehold om uforutsette endringer. Figur 3-3 Fremdriftsplan for arbeidet med kommunedelplan for sykkel i Vennesla kommune. Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

178 4 Rammer og premisser 4.1 Nasjonale LOV nr. 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV nr. 23: Lov om veger (vegloven). LOV nr.42 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan Høringsforslag Nasjonal transportplan Nasjonal sykkelstrategi. Sats på sykkel! Grunnlagsdokument for NTP St. meld. Nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand FOR nr. 817 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. FOR nr Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. FOR nr Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Regionale Sykkelhandlingsplanen for Kristiansandsregionen Handlingsprogram for fylkesveger i Vest-Agder Strategiplan for trafikksikkerhet, Agderfylkene Regionplan Agder 2020 Regional plan for Kristiansandsregionen Regional sykkelstrategi, Statens vegvesen Region Sør 4.3 Kommunale Kommuneplanens samfunns- og arealdel: Kommunen ønsker å etablere et sammenhengende sykkelveinett av god kvalitet. Det skal legges til rette for sykkel som transportmiddel generelt og som transportmiddel for arbeidsreiser. Ved utbygging av nye boligområder er det i bestemmelsene knyttet rekkefølgekrav til gang- og sykkelveg. Det er mål å opparbeide gang- og sykkelvei slik at alle barn får sikker skolevei. Kommunen har som strategi å være pådriver i arbeidet med å utvikle transportsystemet i regionen og de skal arbeide for et godt utbygd veinett og kollektivtilbud i kommunen. I et folkehelseperspektiv har kommunen en strategi om at det skal tilrettelegges for bruk av sykkel som transportmiddel til jobb, bolig, skole og fritid. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Kommunal trafikksikkerhetsplan Diverse vedtatte reguleringsplaner for gang- og sykkel Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

179 5 Forslag til utredninger 5.1 Konsekvensutredning Formålet med konsekvensutredning (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen og gjennomføringen av planen. Konsekvensutredningen vil ta for seg konsekvensene for bruker, miljø og samfunn. Vurderingene vil bli gjort med sammenligning mot dagens situasjon. Hver sykkelrute skal vurderes i forhold til Konsekvens for brukerne Konsekvens for miljø Konsekvens for samfunnet Metoden som vil bli brukt i dette prosjektet tar utgangspunkt i begrep og kriterier fra Statens vegvesens HB 140 Konsekvensanalyser, og vil bli tilpasset plantypen kommunedelplan for sykkel. Konsekvensanalysen vil bestå av verdi- og omfangsvurderinger, samt konsekvensvurderinger. Verdien vil bli vurdert på en skala fra liten til stor verdi, og markert på et samlekart. Omfanget blir vurdert som lite/ intet omfang, positiv omfang eller negativt omfang. Konsekvensen blir vurdert på en skala fra: ingen konsekvens, positiv eller negativ konsekvens. Hensikten med analysen er å synliggjøre konsekvensene tiltakene vil medføre. På bakgrunn av konsekvensanalysen vil det bli beskrevet vurderinger for videre planarbeid, og eventuelle behov for utredninger og undersøkelser på et lavere plannivå Konsekvens for brukere Vurderingene knyttet til konsekvens for brukere vil ha fokus på nytteeffekten av tiltaket. Det vil bli beskrevet hva slags type tiltak, systemskifter, lengde og effekt tiltaket gir. Det vil bli gjort vurderinger sammenlignet med dagens situasjon og tilgjengelige tilbud. Det vil også bli gjort vurderinger i forhold til syklistgruppe og tiltakets funksjon, det kan være at tiltaket har positiv konsekvens for en aktørgruppe, og ingen konsekvens for en annen gruppe. Sykkellenkene vil i hovedsak følge eksisterende fylkesveg og riksvegtraseer, derfor vil fokus for planarbeidet være på transportsyklisten Konsekvens for miljø For vurderinger knyttet til miljø er det tenkt å bruke Statens vegvesen sin håndbok 140 Konsekvensanalyser som utgangspunkt. Miljøtemaene som er utgangspunkt for konsekvensvurderingen er; landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturressurser, naturmiljø, kulturmiljø. Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

180 Landskapsbilde/bymiljø Temaet landskapsbilde/bybilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet/bybildet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra sykkelanlegget (reiseopplevelse). Nærmiljø og friluftsliv Analysen av nærmiljø og friluftsliv vil belyse tiltakets virkninger for beboerne og brukerne av det berørte området. I analysen av nærmiljø vurderes hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene. Indirekte har det betydning for helse. Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Kulturmiljø Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Naturressurser Naturressurser er blant annet ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer. En sentral problemstilling i planarbeidet er forholdet til inn- og utmark i LNF-områder og hensynet til jordvern. Sykkellenkene vil i hovedsak følge eksisterende fylkesveg og riksvegtraseer. I sentrumsområdene vil løsningene måtte tilpasse seg tilgjengelig areal og konsekvensene for miljøtemaene antas å bli ubetydelige. I randsonen av sentrum og i områder med spredt bebyggelse kan det bli aktuelt å vurdere nyanlegg/utvidelse av dagens veggrunn. Her kan konsekvensene for miljøtemaene bli større Konsekvenser for samfunn For å vurdere konsekvensene for samfunn er det tenkt å ta utgangspunkt i sykkellenkenes attraktivitet, sikkerhet og fremkommelighet. Forholdet til bilister og gående vil belyses. Tilrettelegging mot knutepunkt for kollektivtrafikk vil være en del av denne utredningen. Fremkommelighet for utrykningskjøretøy vil også vurderes. Samfunnskonsekvensene blir beskrevet og vist med kostnader. 5.2 ATP-modell ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Her benyttes stedfestede bosettings- og arbeidsplassdata sammen med digitale kart/transportnett for ulike trafikanter (fotgjengere, syklister, bil- og kollektivtrafikanter). ATP-modellen skal brukes i Vennesla for å beregne hvilke strekninger som har størst potensial for sykkeltrafikk. Beregningene er gjort ut fra hvor folk bor og arbeider, et definert vegnett (med snarveier som kan benyttes av syklister) og stigninger i terrenget. I tillegg til hjem og arbeidsplass er skoler, idrettsanlegg, kulturanlegg, offentlige bygg/besøksmål og friluftsområder lagt inn som målpunkt for sykkeltrafikken. Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

181 5.3 Annet Det vil bli utarbeidet en enkel aktøranalyse for å synliggjøre ulike aktører som kan ha interesser i planarbeidet, og som kan få konsekvenser (positive eller negative) som følge av planarbeidet. Videre skal lages en oversikt over sykkeltrafikkulykkene i Vennesla de siste 10 år. Tallene vil bli brukt som bakgrunnsinformasjon i videre planarbeid. Dersom det i planarbeidet vurderes å være behov for det, kan det være aktuelt å skaffe mer viten om dagens sykkeltrafikk i Vennesla, for eksempel; hvor sykler man? hvor mye?, hvilke problemer finnes og hvor er disse? Registreringer kan gjøres f.eks. via tellinger, intervju av syklende, sykkelveginspeksjoner, e-post-spørreundersøkelse og lignende. Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

182 6 Innspill til planprogram og oppstart av planarbeidet Alle som ønsker kan komme med innspill og merknader til planprogrammet. Statens vegvesen ønsker kommentarer til alle deler av planprogrammet. I tillegg er det ønskelig med innspill på hva som er bra eller mindre bra med å sykle i Vennesla, hva som skal til for at folk begynner å sykle eller andre annet som kan av interesse for planarbeidet. Frist for å komme med skriftlige innspill til planarbeidet er 2.november Innspill skal sendes til: Statens vegvesen Region sør Serviceboks ARENDAL Eller på e-post til firmapost-sor@vegvesen.no Merk innspillene: Kommunedelplan for sykkel i Vennesla Kontaktinformasjon: Kontaktperson hos Vennesla kommune er: Ingrid Konsmo e-post: ingrid.s.konsmo@vennesla.kommune.no Kontaktperson hos Statens vegvesen er: Ingvild Møgster Lindaas e-post: ingvild.lindaas@vegvesen.no Kontaktperson hos Vest-Agder fylkeskommune er: Egil Strømme e-post: Egil.Stromme@vaf.no Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

183 7 Referanser Skriftlige Stortingsmelding nr. 16 ( ), Nasjonal transportplan Statens vegvesen Vegdirektoratet (2007), Nasjonal sykkelstrategi. Grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan Statens vegvesen Region øst (2007), Hovednett for sykkel Statens vegvesen Region sør (2009), Regional sykkelstrategi. Syklistenes Landsforening (1996), Nasjonal sykkelveg nr.1: Svinesund- Kristiansand- Bergen- Trondheim- Kirkenes Statens vegvesen Region sør/ Arendal kommune/ Aust-Agder fylkeskommune (2011), Kommunedelplan for sykkel i Arendal med konsekvensutredning Miljøverndepartementet (2012), Veileder. Konsekvensutredninger. Kommuneplanens arealdel. Internett Forslag til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Vennesla. Utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør august

184

185 58/12 Høring av forslag til regional planstrategi for Vest Agder Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 130 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /12 6

186 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER Høringsutkast, juni 2012

187 2

188 Innhold REGIONAL PLANSTRATEGI FOR VEST-AGDER Innledning... 6 Vest-Agders første regionale planstrategi... 6 Strategiens oppbygning... 6 Organisering, prosess og medvirkning... 7 Oppfølging av regional planstrategi Klima og energi... 9 Potensielle konflikter mellom klimainvesteringer og naturinngrep Klimasatsing som skaper verdier Prioriteringer Planbehov Befolkning, levekår, folkehelse og likestilling Befolkning, by- og tettstedsutvikling Sysselsetting og inntekt Litt lavere yrkesdeltakelse Befolkningsutvikling Levekår og folkehelse Høy andel av uføre Helseutfordringer Universell utforming Likestillingsutfordringer Innvandrere og arbeid Likestilling gir muligheter Prioriteringer Planbehov Utdanning, næring og innovasjon Utdanning og forskning Høyere utdanning Forskning og utvikling Satsing på realfag gir resultater

189 Barnehagedekning Kompetanse som møter regionens behov En styrket kunnskapsregion Næring og innovasjon Flere bedrifter, færre nedleggelser Eksportfylket Vest-Agder Ensidig industristruktur og lav produktivitet Mål: Et balansert næringsliv Satsing på reiseliv og landbruk i bygdene Prioriteringer Planbehov Samferdsel og kommunikasjon Pendling øker sterkt på Agder Jernbane taper terreng Positiv passasjerutvikling i kollektivtrafikken Positiv passasjerutvikling for Kjevik i Landets nest største ferjeknutepunkt Flere sykler På vei mot den digitale allemannsretten Utfordringer i transportsektoren Planlegging for et helhetlig transporttilbud Prioriteringer Planbehov Kultur Kultursatsing og kulturbygg Museer, arkiv og kulturell tjenesteyting Bibliotek Flere engasjert i bedriftsidrett Kulturbygg med innhold Prioriteringer Planbehov Natur, kulturmiljø og landskap Strandsonen

190 Villrein Vannforvaltning Kulturlandskap og landbruksarealer Prioriteringer Planbehov Oversikt over planer og strategier Vedlegg 1. Bakgrunnsmateriale

191 Innledning Vest-Agders første regionale planstrategi Regional planstrategi ble innført som et nytt verktøy i den regionale planleggingen gjennom plan- og bygningsloven av 2008, og er nå det eneste lovpålagte elementet i planprosessen på regionalt nivå. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter, og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging (plan- og bygningsloven 7-1). Planstrategien skal vedtas av fylkestinget minst en gang i hver valgperiode, innen ett år etter konstituering. Det er naturlig at denne første planstrategien får varighet fra 2012 til Fylkeskommunen er regional planmyndighet, og har ansvar for å lede arbeidet med å utvikle en regional planstrategi, i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Arbeidet skal stimulere til politisk debatt om viktige utfordringer og utviklingsmuligheter, og om hvilke spørsmål det er viktig å prioritere for å fremme ønsket utvikling i regionen. I 2010 vedtok fylkestingene i Aust-Agder og Vest- Agder Regionplan Agder 2020, etter en grundig og bred prosess der fylkeshovedstedene Arendal og Kristiansand deltok som likeverdige partnere med fylkeskommunene. Regionplanen er en overordnet, strategisk plan, som skiller seg tydelig fra tidligere fylkesplaner. Den har fungert som en forløper for de regionale planstrategiene, ikke minst når det gjelder planprosess og medvirkning; og arbeidet med de nye strategiene blir en videreutvikling og konkretisering av Regionplan Agder Listerplanen fra 2006 og Regionplan Lindesnes 2009 er to fylkesdelplaner som tar opp samfunnsutviklingen i sine respektive regioner på en bred og helhetlig måte, i likhet med Regionplan Agder Vest-Agder fylkeskommune vurderer det slik at verken Regionplan Agder 2020 eller disse to fylkesdelplanene skal rulleres i fireårsperioden Kommunene utarbeider første generasjon kommunale planstrategier parallelt med at den regionale strategien utvikles. De fleste kommunene deltok på dialogkonferanse om regional planstrategi i april 2012, og alle kommunene er invitert til å spille inn tema som tjener på å løses på interkommunalt eller regionalt nivå. Høringsrunden vil også være en anledning til innspill og medvirkning. Strategiens oppbygning Valg av de seks hovedtemaene i planstrategien er basert på satsingsområdene i Regionplan Agder 2020 og Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging fra regjeringen. Hvert kapittel trekker opp utfordringer og muligheter på bakgrunn av nåsituasjonen, og drøfter så prioriteringer, eksisterende planer og strategier og framtidige planbehov. "Nasjonale forventninger" er brukt som rettesnor i dette arbeidet. 6

192 Ett viktig grunnlagsdokument for strategiarbeidet er rapporten "Utfordringer og muligheter på Agder Innspill til diskusjon om regional utvikling og regional planstrategi". Rapporten ble utarbeidet våren 2012 av RIS-senteret, som består av forskere fra Universitetet i Agder og Agderforskning. Rapporten ble bestilt av de to fylkeskommunene på Agder med tanke på utarbeidelse av fylkenes planstrategier, og arbeidet med å følge opp og konkretisere Regionplan Agder Med bakgrunn i felles erfaring og nært samarbeid, vet vi at Vest- Agder og Aust-Agder har mange av de samme utfordringene. I tillegg til RIS-rapporten har vi brukt andre forskningsrapporter og utredninger, som er listet opp i Vedlegg 1 i høringsdokumentet, samt resultater av fylkeskommunens og fylkesmannens fortløpende arbeid med utviklingstrekk i Vest-Agder. Organisering, prosess og medvirkning Fylkesutvalget er styringsgruppe for arbeidet med regional planstrategi, og høringsutkastet er utarbeidet av en administrativ prosjektgruppe med fire medlemmer fra Vest-Agder fylkeskommune og ett fra Fylkesmannen i Vest-Agder. Prosjektgruppa har hatt kontakt med seksjonslederne i regionalavdelingen m.fl. for å forankre arbeidet i fylkeskommunens fagmiljøer. Det har vært et nært samarbeid med de ansvarlige for planstrategien i Aust-Agder fylkeskommune. Samhandlingen med kommuner og regionråd er ivaretatt gjennom: Felles notat fra Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder fylkeskommune om "Regionalisering av nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging med utgangspunkt i regionplan Agder 2020" (desember 2011) Brev til kommunene om oppstart, med invitasjon til medvirkning (14.februar 2012) Innlegg/dialog i de tre regionrådene (februar 2012) Brev til alle kommunene med invitasjon til å gi innspill (27.mars 2012) Dialogkonferanse 11.april 2012 Dialogkonferansen ble arrangert sammen med Aust-Agder fylkeskommune. I tillegg til kommunene ble statlige etater, næringslivsaktører, organisasjoner og akademia invitert. Det var stor interesse for konferansen, og om lag 140 personer inkludert representanter fra de fleste kommunene deltok. Med utgangspunkt i framdriftsplan vedtatt av fylkesutvalget 17.januar, legges det nå opp til å sende strategien ut på høring seinest 25.juni. Det foreslås å utvide den opprinnelige høringsfristen med ei uke, til 17.september Fylkesutvalget vil behandle høringsinnspillene i møte 9.oktober, og innstille til vedtak i fylkestinget. Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø, Hovedutvalg for kultur, Vest-Agder fylkeseldreråd og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder vil også få strategien med høringsinnspill til behandling i sine oktober-møter, så deres eventuelle uttalelser kan følge saken til sluttbehandlingen i fylkestinget i møtet oktober. 7

193 Oppfølging av regional planstrategi Regional planstrategi skal fastsette hvordan prioriterte planoppgaver skal følges opp. Dette kan gjøres ved å fastsette at det skal utarbeides regionale planer (pbl. 8-1), eller ved å forutsette oppfølging gjennom interkommunalt plansamarbeid (pbl 9-1). Flere fylker kan også samarbeide om problemstillinger på tvers av fylkesgrensene. På Agder vil det være naturlig å videreføre og styrke det nære samarbeidet over fylkesgrensa på en rekke prioriterte områder. Det foreslås blant annet å utarbeide en helt ny regional plan for likestilling og mangfold på Agder. I Vest-Agder fylkeskommune er det også tradisjon for å utarbeide planer og strategier som ikke forholder seg til plan- og bygningsloven. Strategiene har verdi som styringsdokumenter, og vi velger derfor å la disse inngå i regional planstrategi. Ved rullering/revidering bør det vurderes om disse skal utarbeides i tråd med plan- og bygningsloven. I tillegg til at hvert kapittel i den regionale planstrategien konkluderes med planbehov innen området, inneholder strategien en samlet oversikt over prioriterte planoppgaver i perioden, og oppfølging og opplegg for medvirkning i forbindelse med disse. Denne oversikten er gjengitt som kapittel 7. i strategien. 8

194 1. Klima og energi Agder er en region med store vannkraftverk og mye kraftkrevende industri. Energiproduksjonen består i hovedsak av vannkraft, og regionen har et betydelig kraftoverskudd. Regionen er også overføringspunkt for kraft til og fra utlandet. Agder har dessuten en stor oljerelatert industri som er engasjert i utvikling av installasjoner for oljeutvinning i store deler av verden. Det gjør at temaet energi og klima er spesielt viktig og relevant for landsdelen. Klimagassutslippene i Vest-Agder økte mellom 2000 og 2005, for deretter å synke fram til Utslippene fra transportsektoren fortsatte imidlertid å stige fram til 2008, og vegtrafikken var den kilden som økte mest. Utslippene fra industrien har derimot sunket betraktelig de siste årene, særlig etter Industrien i fylket står for nær halvparten av utslippene, og har bidratt mest til at det totale klimagassutslippet i fylket er blitt redusert fra år til år. Utviklingav klimagassutslipp fra ulike kilder (Vest-Agder) Industri og bergverk Transport Øvrig utslipp Utslipp av metan fra jordbruk og avfallsbehandling gir også et visst bidrag til klimagassutslippene i Vest-Agder. Avfallsdeponigass har imidlertid blitt vesentlig redusert siden begynnelsen av 1990-tallet som følge av at metan fra større avfallsfyllinger samles opp og utnyttes til energiproduksjon. Sett i nasjonal sammenheng er Vest-Agder et av de fylkene med lavest utslipp av klimagasser. Fokuset på fornybar energi og klimautfordringene har vært prioritert høyt og mange initiativ er kommet i gang i fylket. Mange av regionens aktører innenfor maritime og offshore næringer retter seg inn mot offshore vind- leverandørindustrien, og det er store framskritt knyttet til solenergi. 9

195 Potensielle konflikter mellom klimainvesteringer og naturinngrep Klimautfordringene er globale og kan bare løses gjennom internasjonalt samarbeid. Samtidig er det nødvendig at hver region bidrar med lokale og regionale tiltak som til sammen kan gjøre en forskjell. Her må et kontinuerlig arbeid for å redusere egne utslipp ha høy prioritet. Mens utslippene fra industrien i regionen har gått ned de siste årene, har utslippene fra transportsektoren økt. Utslipp fra vegtrafikken sto for 19 prosent av klimagassutslippene i fylket i 1991, og denne andelen hadde økt til nesten en tredjedel av utslippene i det må være et tydelig mål å redusere utslippene fra transportsektoren, og å bruke samordnet arealog transportplanlegging som et verktøy for å få dette til. En av hovedutfordringene når det gjelder fornybar energi er spørsmålet hvordan bærekraft og ressursutnytting i fylket skal balanseres. En utpreget satsing på utbygging av fornybar energi kan bety store naturinngrep lokalt, og dermed komme i konflikt med andre miljøhensyn som landskapsvern, naturmangfold eller med friluftsliv. Vannkraftutbygginger gir f. eks. betydelige naturinngrep og påvirker økologien i vassdragene. Vest-Agders arealer er allerede sterkt preget av kraftutbygging, og flere ulike energiprosjekter er under planlegging. En betydelig mengde søknader i Lister-regionen som gjelder nett, vannkraft og vindkraftprosjekter tilsier at velfunderte kriterier bør ligge til grunn for hvilke prosjekt som bør bygges ut. Det vil ikke være forsvarlig arealmessig å bygge ut alle prosjekt det søkes om. Regjeringen påpeker at økt produksjon av fornybar energi må skje uten at viktig naturmangfold eller store landskapsverdier går tapt. Vi er opptatt av at utnyttelsen av potensialene i forhold til fornybar energi kommer både fylket som helhet og de berørte delregionene og kommunene til gode. Gjennom konsesjoner til utbygging og kraftutvikling må det legges føringer som gir varige verdier tilbake til lokalsamfunnene, som en kompensasjon for de naturinngrep som gjøres. Klimasatsing som skaper verdier Agder har store potensialer for ny energiproduksjon fra fornybare energikilder som vann, vind og biobrensel. Vi ønsker at Vest-Agder skal være en landsdel som produserer klimavennlig energi og som samtidig klarer å tilpasse utbygginger slik at arealer viktige for landskap, naturog kulturmiljø og friluftsliv bevares. I alle vurderinger og planer rundt økt fornybar kraftproduksjon i EU blir det pekt på at særlig Sør-Norge vil spille en viktig rolle. Bakgrunnen for dette er at store mengder ny fornybar kraft i EU ikke alltid vil være tilgjengelig når det er bruk for dem. Vest-Agders rolle vil i den sammenhengen være å lagre kraft i våre vannmagasiner når vinden blåser, og produsere kraft fra disse når det ikke produseres nok vindkraft i EU, et prinsipp som ble omtalt som "grønt batteri" i mange medier både nasjonalt og internasjonalt. Vest-Agder - med sine kraftkabler til f.eks. Danmark og Nederland er allerede et knutepunkt for kraftutveksling med resten av 10

196 Europa. Flere kabler er under planlegging (f. eks. til Tyskland), noe som vil feste fylkets posisjon på det området. Investeringer i klimatiltak representerer også interessante muligheter for ny næringsutvikling på Agder. Utbygging av infrastruktur for pumpekraftverk i Listerregionen for eksempel vil ikke bare være et godt klimatiltak internasjonalt, det vil også ha stort nok potensial til å kunne skape grobunn for å løfte Listerregionen til å få et mer kompetansebasert næringsliv. Satsingen på og samarbeidet med næringer rundt bruk av tre skal videreføres og styrkes. Det samme gjelder bioenergi som en del av energiforsyningen. Listerregionen har f. eks. en satsing på biovarme, der målsettingen er at alle seks kommuner i delregionen skal ha biovarmeanlegg. Utover dette finnes det potensialer for energieffektivisering i prosessindustrien og den petroleumsbaserte leverandørindustrien. Industrien på Agder er allerede i dag verdensledende når det gjelder miljø- og klimavennlig produksjon. Det bør være et mål å videreutvikle industrien slik at utslippene og energibruken per enhet blir ytterlige redusert. En videre satsing og profilering på klimavennlige produksjonsprosesser vil gjøre at industrien på Agder vil ha et konkurransefortrinn for framtiden og at Agder kan bli til en foregangsregion på dette feltet. Når det gjelder offshore vind finnes det i Agder-fylkene mange bedrifter/miljøer med produkter og kompetanse som vil ha stor konkurransekraft opp mot viktige segmenter innenfor det økende offshore vind-markedet. Den kompetansen og erfaringen som disse virksomhetene har, vil altså kunne være viktig og relevant for de store offshore vindprosjektene som skal bygges ut i Nordsjøen. Prioriteringer Utbygginger som legger til rette for regionens funksjon som grønt batteri for Europa prioriteres opp. Dette tilsier sterkest satsing i prioritert rekkefølge på utbygging av kraftnettet, effekt- og pumpekraft, småvannkraft, og forholdsvis mindre satsing på vindkraft i regionen. Det fortsettes med arbeidet på energieffektivisering, både i egen virksomhet og mot industrien. 11

197 Planbehov Regjeringen forventer at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet arealog transportplanlegging som gjennom effektiv arealutnyttelse bidrar til å redusere behovet for transport og styrker grunnlaget for klimavennlige transportformer. Dette temaet er mest relevant for Kristiansandsregionen, der fylkeskommunen har vært med til å utarbeide Regional plan for Kristiansandsregionen Denne planen som ble vedtatt i juni 2011 er en samordnet areal- og transportplan. Planen videreføres i planstrategiperioden. Ved behov foretas det tilpasninger innenfor de rammene som planen setter (f. eks. rekkefølgen av utbygginger), i dialog med de berørte kommunene. Det startes en prosess med sikte på å rullere planen tidlig i neste planstrategiperiode (fra 2016). Regjeringen forventer at fylkeskommuner i regioner med potensial for utbygging av vindkraft og små vannkraftverk avklarer om det skal utarbeides regionale planer i tråd med nasjonale retningslinjer. Energiplan for Agder som vi har felles med Aust-Agder omhandler energiproduksjon, - distribusjon, og -forbruk. Planen følges opp i planstrategiperioden. Utover det ser vi ikke behov for en egen plan på vindkraft og/eller småkraft. Fylkeskommunene forventes å vurdere behovet for revisjon av regionale klima- og energiplaner minst hvert fjerde år i arbeidet med regional planstrategi. Energiplan for Agder som ble nevnt før berører også relevante temaer som energieffektivisering, samt at den setter konkrete klimamål. Vi ser ikke behov for en revisjon av planen i denne perioden og skal fokusere på oppfølging av de målene og tiltakene som er nevnt i planen. Klimadelen i Regionplan Agder 2020 utfyller og spesifiserer energiplanen slik at de to plandokumentene samlet fungerer som et godt nok arbeidsgrunnlag. En framtidig revisjon av energiplanen bør samkjøres med en framtidig revisjon av Regionplan Agder På delregionnivå ser Kristiansandsregionen behov for en revisjon/oppdatering av Regional klimaplan for Knutepunkt Sørlandet. Det vil være kommunene i Kristiansandsregionen som vil ha ansvar for å revidere denne interkommunale planen. Vest-Agder fylkeskommune oppfordrer også de andre delregionene til å vurdere en utarbeiding/rullering av sine energi- og klimaplaner. 12

198 2. Befolkning, levekår,, folkehelse og likestilling Befolkning, by- og tettstedsutvikling Ved inngangen til 2012 besto Vest-Agders befolkning av personer. Dette er en økning i antall innbyggere på personer fra For andre år på rad har befolkningen i Vest-Agder vokst mindre enn landsgjennomsnittet, men gjennomsnittsveksten de siste ti årene har vært høyere i Vest-Agder enn i hele Norge. For fjerde år på rad hadde Vest-Agder i 2011 en negativ nettoinnflytting når det gjelder innenlands flytting. Antall innenlandske innflyttere har riktignok økt fra år til år, men antall utflyttere har hele tiden vært større. Utflyttingen skyldes særlig høy netto utflytting av mennesker mellom 20 og 29 år, spesielt de som tar høyere utdanning. At nettoflyttingen i alt for Vest-Agder fortsatt var positiv, skyldes innvandring fra utlandet, som fortsatt er på et høyt nivå. Nettoinnvandring til Vest-Agder i 2010 var på personer. Innvandring fra utlandet er den viktigste drivkraften bak befolkningsutviklingen, og står for om lag to tredjedeler av befolkningsveksten i fylket. De fleste innvandrere er i aldersgruppen år. Per 1. januar 2011 bodde det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Vest-Agder, noe som tilsvarer en andel på 11 prosent av befolkningen. De fleste har bakgrunn fra Asia eller Øst-Europa. Det er Kristiansandsregionen som har trukket opp vekstraten på Agder, noe som gjenspeiler utviklingen nasjonalt. Det er de største byene og byområdene som vokser kraftigst. Befolkningen har i økende grad konsentrert seg i og omkring Kristiansand over de siste tiårene. For Vest-Agder sin del bor nå to tredjedeler av befolkningen i Kristiansand og de omliggende kommunene Vennesla, Søgne og Songdalen. Til tross for den sterke veksten i Kristiansandsregionen har større byregioner (særlig Oslo-området og Stavangerregionen) vokst langt sterkere. Gjennom gode samferdselsløsninger er det et potensial for å spre presset på boligmarkedene i de større byene utover i de omliggende kommunene. Flere omkringliggende kommuner, f.eks. Iveland og Marnardal, tar mål av seg til å være gode bostedskommuner for folk som jobber i Kristiansand. Dette kan bidra til en bedre alderssammensetning, styrket kommuneøkonomi og en mer variert befolkning i flere av innlandskommunene. Befolkningsframskrivinger fra SSB, fordelt på de fem delregionene på Agder, tyder på at det også framover vil være området rundt Kristiansand som får den sterkeste befolkningsveksten. 13

199 Vest-Agder har en noe yngre befolkning enn landsgjennomsnittet, med en høyere andel i aldersgruppene under 19 år og en lavere andel eldre over 66 år. Prognoser viser at det vil være aldersgruppen 67 år og eldre som vil vokse sterkest fram mot Sysselsetting og inntekt Vest-Agder har tradisjonelt en betydelig høyere andel sysselsatte innen industri enn landsgjennomsnittet (14,6 mot 9,3 pst.). Også i bygg og anlegg er andelen sysselsatte høyere. Samtidig er det færre som jobber i forretningsmessig og privat tjenesteyting, informasjon/kommunikasjon, samt jordbruk, skogbruk og fiske; enn hva som er tilfellet for resten av landet. 14

200 Figur 1: Sysselsetting etter sektor prosentvis fordelt (2010) Kilde: SSB Det er karakteristisk for utviklingen i sysselsettingen i Agder i perioden at veksten er sterkest i privat sektor, og at sysselsettingsveksten i privat sektor ligger godt i overkant av landsgjennomsnittet. Dette gjelder både Aust-Agder og Vest-Agder. Den sterkeste sysselsettingsveksten har funnet sted innen bygg og anlegg, der sysselsettingen fra 2002 til 2009 økte fra 8872 til Dette er en økning på 40 prosent, og den ligger betydelig over landsgjennomsnittet. På tellingstidspunktet var den store vegbyggingen mellom Kristiansand og Grimstad avsluttet, og denne gir derfor ikke tilstrekkelig forklaring på den sterke veksten. Vi må også anta at virkningene av finanskrisa gjorde seg gjeldende. Dette gjør den sterke veksten i sysselsettingen innenfor bygg og anlegg i denne perioden spesielt oppsiktsvekkende. Den andre store vekstnæringen på Sørlandet er forretningsmessig tjenesteyting der det er blitt 3000 flere arbeidsplasser fra 2002 til Dette er en vekst på 15 pst., noe som ligger på linje med landet for øvrig. Også innenfor varehandel og hotell og restaurant er det blitt 3000 flere arbeidsplasser på Agder i perioden, og dette utgjør også en vekst på om lag 15 pst. Det fjerde området der veksten i sysselsettingen er spesielt stor er helse- og sosialsektoren, der det er blitt 5000 flere jobber, noe som utgjør en vekst på 20 prosent. Denne veksten er omtrent på landsgjennomsnittet, og har sammenheng med store satsinger på utbygging av omsorgssektoren i kommunene. 15

201 I Vest-Agder er det Kristiansand som er den store vinneren i antall nye arbeidsplasser, med en økning på I 2009 hadde Kristiansand nær arbeidsplasser. Veksten har sammenheng både med et ekspansivt næringsliv, særlig innen offshorenæringene, og med at Kristiansand har en senterfunksjon både for Kristiansandsregionen og en hel landsdel. Songdalen er den kommunen som har den sterkeste veksten i privat sysselsetting i perioden, med nesten 60 pst. vekst. Dette skyldes først og fremst omlokalisering av større bedrifter. Også Åseral har hatt en sterk privat sysselsettingsvekst, og dette henger sammen med vekst innen bygg og anlegg i tilknytning til hyttebygging, men også med bygg- og anleggsvirksomhet utenfor kommunens grenser. Lyngdal har også hatt en god vekst i sysselsettingen, med nesten 700 nye jobber, noe som har sammenheng med at Lyngdal er i ferd med å utvikle seg til et handelssenter for Lister-regionen. Tabell: Utvikling arbeidsplasser Vest-Agder (Kilde: Regional monitor Agder) Litt lavere yrkesdeltakelse Andelen sysselsatte i Vest-Agder i aldersgruppen år var på 68,2 pst. i Dette var en nedgang for andre år på rad. I absolutte tall har antallet sysselsatte likevel steget med rundt 740 personer fra 2009 til 2010, men sett i forhold til befolkningsveksten var dette ikke nok til å øke andelen sysselsatte. Yrkesdeltakelsen i Vest-Agder er omtrent ett prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Nedgangen i andel sysselsatte skjedde i samtlige aldersgrupper, men har også i år vært størst i aldersgruppen 15 til 24 år. Arbeidsledigheten er generelt lav i Norge, men ser vi på den relative fordelingen, så lå Agder-fylkene i november 2011 på det nest høyeste (Vest-Agder: mellom 2,6-2,9 pst. av arbeidsstyrken) og høyeste nivået (Aust-Agder, mellom 3,0 og 3,2 16

202 pst.). Begge Agder-fylkene har gjennom et par tiår hatt en arbeidsledighet i overkant av landsgjennomsnittet. Regional monitor for Agder peker på at omstillingen i industrien har gitt utslag i avgang fra arbeidslivet. Arbeidsledigheten var høyest i Farsund kommune med 4 pst. og lavest i Audnedal kommune med bare 1 pst. Den siste tiden har arbeidsledigheten gått noe ned: Ved inngangen til 2012 var det registrert 4113 helt arbeidsledige i Agder. Dette er 215 færre enn på samme tiden for ett år siden. Ledigheten gikk ned i begge fylker, men mest i Vest-Agder. 75 Andel sysselsatte år (prosent) Kilde: SSB, PANDA, egne beregninger Agder har en inntektsprofil som er preget av lavere forskjeller enn landet for øvrig. Inntektsprofilen er noe mer samlet rundt de midlere inntekter enn landet ellers. Landsdelen har færre andel av personer i den helt lave eller helt høye inntektsgruppen, dette gjelder især når en sammenligner med Oslo. Gjennomsnittsinntekten varierer mellom kommuner. De store byene har høyere gjennomsnittsinntekt enn de fleste innlandskommuner. På Agder er det særlig i kommunene i Kristiansandsregionen at innbyggerne har høy inntekt. Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen framover, både for Norge som helhet, og i enda større grad på fylkeseller kommunenivå er forbundet med stor usikkerhet. En årsak til usikkerheten er at Norge har en åpnere økonomi og et åpnere samfunn enn tidligere. Dette gjør oss avhengige av internasjonale konjunkturer. Usikkerheten rundt befolkningsframskrivinger tilsier at det trengs en fleksibel planlegging som kan justeres etter uforutsette endringer. En fortsatt vekst i norsk økonomi, og en langvarig nedtur eller svak vekst i andre europeiske økonomier de neste årene, kan gi store utslag mht. innvandring, og dermed folketallet. Vedvarende vekst i befolkningen rundt nåværende landsgjennomsnitt vil skape press på alle 17

203 typer infrastrukturer og tjenester i årene framover. Dette gjelder særlig kristiansandsområdet. For øvrig kan en «skjev» demografisk struktur med få unge og mange eldre utfordre den kommunale økonomien. Det er derfor viktig at landsdelen har et attraktivt og bred nok arbeidsplasstilbud slik at de som drar ut for å studere, kommer tilbake. Prognoser viser at aldersgruppen 67 år og eldre vil vokse sterkest frem mot 2020, noe som vil føre til stort behov for arbeidskraft i omsorgssektoren. 140 Befolkningsutvikling og -prognose Indeks år år år 67 og eldre Sum valgte aldre 80 Kilde: Panda Et variert næringsliv og en variert offentlig sektor kan bidra til mindre utstøting fra arbeidslivet. Tilgjengelighet og tilrettelegging for friluftsliv, kulturtilbud og å være fysisk aktiv vil fremme helse og trivsel, og det kan forebygge helseplager og sykdom. Levekår og folkehelse Gjennom folkehelseloven forventer staten at fylkets folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi, og at en drøfting av disse utfordringene bør inngå i strategien. Når det gjelder de viktigste utfordringene, har Vest- Agder fylkeskommune først og fremst benyttet seg av datamateriale fra statlige institusjoner, særlig fra Folkehelseinstituttet, og Regional monitor for Agder. En nærmere drøfting av hovedutfordringene skal skje høsten 2012, slik at konklusjonene kan innarbeides i planstrategien. 18

204 Regjeringen forventer at regional og kommunal planlegging bidrar til universell utforming av omgivelser og bygninger. Lokalisering av ulike funksjoner sees i sammenheng, slik at ferdsel og adkomst blir enklest mulig, og utformingen av områder og bebyggelse legger til rette for tilgjengelighet for alle brukergrupper. Regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftslivsaktiviteter, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensning og støy. Friluftslivets behov må ivaretas i arealplanleggingen. Høy andel av uføre Agder har betydelige utfordringer når det gjelder folkehelse og levekår, og flere forskningsrapporter og utredninger har pekt på dette. Til tross for omfattende kunnskapsutvikling, og stor politisk og administrativ oppmerksomhet rundt levekårsproblemene på Agder, har det ikke skjedd store endringer. På de levekårsindikatorene der Agder har skilt seg mest ut fra andre landsdeler, er bildet omtrent det samme som for 15 år siden, og avviket i forhold til andre fylker er temmelig stabilt fra år til år. Agder skiller seg negativt fra resten av landet ved en høyere andel uføre enn landet for øvrig. Avviket i forhold til landsgjennomsnittet minket noe fram mot 2010, men er siden blitt større igjen. Det er et stort problem at så mange er utenfor arbeidslivet, fordi arbeid ofte er inngang til andre goder som kompetanseutvikling, medbestemmelse og selvforsørgelse. Det å stå utenfor arbeidslivet kan skape helseproblemer for den enkelte. Regional monitor for Agder peker på at omstilling i arbeidslivet, særlig i industrien, sammen med ensidige arbeidsmarkeder, er viktige årsaker til manglende inkludering i arbeidslivet. Agder utnytter ikke de menneskelige ressursene optimalt, særlig når en ser på regionens høye uførefrekvens og beskjedne sysselsetting blant kvinner. Deltidsarbeid blant kvinner er en stor utfordring i levekårssammenheng. Innad på Agder er det store forskjeller mellom kommunene når det gjelder frafall fra arbeidslivet på grunn av uførhet. I Vest-Agder finner vi de høyeste andelene uføretrygdede i to av kommunene i Lindesnesregionen, Lindesnes og Marnardal, med nesten 15 pst. uføretrygdede i aldersgruppen 18 til 66. Også i kommuner som Kvinesdal, Hægebostad og 19

205 Mandal ligger andelen uføretrygdede høyt. Vennesla har også høye uføretall. I 2010 var det bare Sirdal og Farsund kommune som lå under landsgjennomsnittet (9,5 pst.). Et særlig trekk ved situasjonen på Sørlandet er den høye andelen unge uføretrygdede. Selv om de unge utgjør en liten gruppe av det samlede antall uføre, gir det grunn til bekymring at til og med kommunene med lavest andel unge uføre ligger over landsgjennomsnittet. Forskning viser at det fins mønstre som videreføres fra generasjon til generasjon, og som har stor innvirkning på unges valg og mestringsstrategier. Ett viktig spørsmål er hvordan en kan bryte en kultur for å leve på uførepensjon, og bryte den sosiale arven på dette feltet. Helseutfordringer Vest-Agder ligger over landsgjennomsnittet for kreftdødelighet. Agder-fylkene har også mange nye krefttilfeller sammenliknet med landsgjennomsnittet. I forhold til andre fylker er det bare Østfold og Vestfold som har flere nye krefttilfeller. Utviklingen i Vest-Agder har likevel vært positiv, med en nedgang i kreftdødelighet per fra 132,5 i 2004 til 122,6 i Svært mange unge røyker eller bruker snus i Agder, sammenliknet med resten av landet. Samtidig viser undersøkelser at andelen kvinnelige røykere ved første svangerskapskontroll har gått ned. Sett under ett er det ikke flere som røyker i Agder enn i resten av landet. I Vest-Agder bruker flere personer legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenliknet med resten av landet. For å jobbe med helse- og levekårsutfordringene, er det nødvendig å forankre målsettinger, strategier og tiltak i planverket. Hensyn til folkehelse berører alle sektorer og må forankres innen aktuelle områder i virksomheten. Universell utforming Arbeidet med universell utforming er i siget i Vest-Agder. Kommunene Kristiansand, Mandal og Lindesnes har alle fått hederlig omtale eller priser for sitt arbeid på dette feltet. Fylkeskommunen arbeider med oppfølging av Regjeringens handlingsplan for universell utforming Norge universelt utformet I handlingsplanen er det fire hovedsatsingsområder: Bygg og anlegg, planlegging og uteområder, transport og IKT med ytterligere konkrete innsatsområder/ målsettinger og tidsfastsatte mål. En utfordring i Vest-Agder er å få alle kommunene til å komme i gang med et systematisk arbeid med universell utforming. 20

206 Likestillingsutfordringer Agder har over lang tid hatt betydelige utfordringer knyttet til likestilling mellom kjønnene. SSBs likestillingsindekser og statistikk på områder som arbeidsmarked og levekår, viser entydig at Agder-fylkene ligger dårligst an i landet på dette området. Hvis landsdelen skal nå målene i Regionplan Agder 2020 om ikke lenger å skille oss negativt ut på levekårs- og likestillingsindeksene, må vi "bevege oss raskere" enn resten av landet. I likhet med resten av landet har Vest-Agder et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, og svært skjev fordeling av gutter og jenter innen flere av yrkesfagene i videregående skoler. I tillegg har vi spesielle utfordringer ved at kvinner i Vest-Agder har svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn kvinner i landet for øvrig. Vi skiller oss spesielt ut ved at mange kvinner arbeider deltid. Bare 51,3 prosent av kvinnene i fylket arbeider mer enn 30 timer per uke. 11 kommuner i Vest-Agder er blant den fjerdedelen av norske kommuner som skårer dårligst når det gjelder kvinner i deltidsarbeid. Tabellen: Prosentandel kvinnelige arbeidstakere med avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer per uke i 2000 og i 2009, endring i prosentpoeng og prosentvis endring i perioden. Rangert etter prosentvis endring. Bostedskommune, ikke arbeidskommune. Kilde: Likestillingsmonitor Agder 2011 Fylke/kommune Andel kvinner 30 t.+ i 2000 Andel kvinner 30 t. + i 2009 Endring i prosentpoeng Alle kommuner 56,4 61,0 4,6 8 Vest-Agder 44,6 51,3 4, Åseral 30,9 40,7 9, Hægebostad 30,3 39,1 8, Vennesla 36,1 45,5 9, Marnardal 33,8 41,6 7, Sirdal 43 49,8 6, Kristiansand 49,7 57,3 7, Songdalen 45,3 45,3 5, Flekkefjord 38,6 43,8 5, Kvinesdal 37,5 42,2 4, Søgne 42,4 47,3 4, Audnedal 33,5 37,1 3, Lindesnes 36,2 39,7 3, Mandal 44,8 48,6 3, Farsund 42,5 44,3 1, Lyngdal 41,1 41,2 0,2 0 Prosentvis endring Vest-Agder har en høyere andel kvinner over 50 år på uføretrygd enn andre fylker. Disse faktorene bidrar til at det er større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i vårt fylke enn på landsbasis. Vest-Agder ligger også dårlig an når det gjelder kvinneandel i kommunestyrer og kvinner i ledelse, og når det gjelder fedres uttak av foreldrepermisjon. 21

207 Likestillingsindeksen deler norske kommuner i fire kategorier. Kristiansand er den eneste kommunen på Agder som plasserer seg i den mest likestilte kategorien. Mens alle bykommunene i Aust-Agder ligger i den nest mest likestilte firedelen, finner vi ingen bykommuner i Vest-Agder i denne kategorien. Når det gjelder andre diskrimineringsgrunnlag enn kjønn, har vi lite forskning og mangelfullt kunnskapsgrunnlag i landsdelen. Mye tyder på at regionen er i endring når det gjelder aksept av forskjellighet, og kultur for inkludering. Men fortsatt forteller talspersoner for innvandrerorganisasjoner og LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile og transpersoner) om at den sørlandske kulturen bidrar til at innvandrere og homofile flytter fra Agder. Innvandrere og arbeid Integrering av innvandrere i arbeidslivet er et viktig fokusfelt. Arbeidsledigheten blant innvandrere har over tid ligget tre til fire ganger høyere enn i resten av befolkningen. De siste årene har vi sett at dette forholdet påvirkes av konjunkturene. Andelen sysselsatte blant innvandrere økte tydelig under konjukturoppgangen fra Dette kan langt på vei forklares av EU-utvidelsen i 2003, som førte til betydelig større arbeidsinnvandring fra Øst- Europa, men også andre grupper som er dominert av flyktninger og familieinnvandrere hadde en økning i sysselsetting fra Sysselsettingen blant innvandrere gikk imidlertid sterkere ned enn i befolkningen totalt da konjunkturene snudde fra I Vest-Agder viste 2010-tallene at 59,4 prosent av innvandrerne var sysselsatt. Sirdal var den beste kommunen i fylket; her var 74 prosent av innvandrerne i jobb. De ferskeste tallene viser en positiv tendens: Arbeidsledigheten blant innvandrere er på vei ned i Vest-Agder. Dette gjelder både innvandrere fra EU-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand og innvandrere fra Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia. Tallene for første kvartal 2012 (samme kvartal i fjor i parentes) var på henholdsvis 4,9 (6,0) pst. for den førstnevnte gruppen og 5,1 (5,5) pst. for den sistnevnte innvandrergruppen. Nivåforskjellen i sysselsetting mellom ulike innvandrergrupper holder seg ganske stabil. Innvandrere fra EØS og Nord-Amerika ligger høyest, og ofte på et nivå over gjennomsnittet for befolkningen. Innvandrere fra Afrika og Asia har lavest sysselsetting, og den afrikanske gruppa har gjennomgående det laveste nivået. Likestilling gir muligheter Agder har hatt likestilling på dagsorden over flere år, og har gjennomført ulike satsinger og prosjekter på feltet. Agderrådet hadde et eget likestillingsråd som utarbeidet en handlingsplan og tok initiativet til en 10-årssatsing for likestilling i regionen, og til Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. NHO har gjort en betydelig innsats for å få flere jenter til å velge 22

208 teknologifag. Summen av felles innsats er sannsynligvis medvirkende årsak til positiv utvikling på noen felt. Andelen kvinner i arbeidsstyrken øker, og Farsund kommune øker mest. Kvinners inntekt og utdanningsnivå øker. God samhandling og positiv oppmerksomhet rundt likestillingsarbeid har gjort landsdelen synlig på en slik måte at våre tiltak refereres i NOU 2011:18 Struktur for likestilling, og den nasjonale handlingsplanen for likestilling fra Godt likestillingsarbeid kan hjelpe oss å ta i bruk de menneskelige ressursene på en bedre måte. Flere kvinner i arbeid og bedre kjønnsfordeling i ulike sektorer av arbeidslivet kan gi bedre levekår, bedre produktivitet og bedre arbeidsmiljø. Økt innvandring til landsdelen kan gjøre Agder til en mer internasjonal og innovativ landsdel. Innvandring sikrer arbeidskraft, er positivt for befolkningsutviklingen og kan bidra til å dempe eldrebølgen. Landsdelen har mange gode rollemodeller med innvandrerbakgrunn, og har også gjennomført gode prosjekter på inkluderingsfeltet. Agder skal ta i bruk de viktige ressursene som fins blant innvandrere, både når det gjelder språk- og kulturkunnskaper, og muligheter for å bygge internasjonale nettverk og omstillingskompetanse. Prioriteringer Det er behov for et kunnskapsgrunnlag som oppdateres jevnlig når det gjelder levekår, folkehelse, likestilling og mangfold. Tidlig innsats i forhold til barn og unge må prioriteres for å forebygge frafall i skolen og utstøting av arbeidslivet. Likestilling mellom kjønnene må prioriteres særskilt pga. regionens spesielle utfordringer. I tillegg må uføretrygdeproblematikken fortsatt prioriteres. Det er svært viktig å planlegge for god integrering av arbeidsinnvandrere og flyktninger, siden disse gruppene begynner å utgjøre en betydelig del av de menneskelige ressursene i landsdelen. 23

209 Planbehov Ny Plan for likestilling og mangfold foreslås utarbeidet, sammen med Aust-Agder fylkeskommune. Det foreslås at planen utarbeides etter prosesskravene i plan- og bygningsloven. Fylkesstrategi for arbeidet med universell utforming i Vest-Agder: Bra for alle nødvendig for noen : Vedtatt videreført i perioden Rullering starter opp i Ved revisjon bør det vurderes om Aust- og Vest-Agder skal lage en felles strategi eller en regional plan for universell utforming. Felles plan folkehelse og levekår i Agder er en førstegenerasjonsplan. Vedtatt plan videreføres i planperioden, og danner grunnlag for det videre folkehelsearbeidet på tvers av fylkene. Vest-Agder fylkeskommune ønsker å utarbeide en Strategi for by- og tettstedsutvikling i de historiske byene i Vest-Agder. Bakgrunn for det er det unike kulturmiljøet i disse byene (Farsund, Flekkefjord, Mandal, Posebyen i Kristiansand) og spørsmålet om hvordan disse kan videreutvikles gjennom å finne en balanse mellom byutvikling og bevaring av særpreget. Strategien skal sette lys på alle relevante aspekter i den sammenheng (livskvalitet, kulturminner, næringsutvikling, det sosiale miljøet, m. fl.). Arbeidet må sees i en naturlig sammenheng med planer og strategier på kulturfeltet. Oppstart av arbeidet vil være i 2013, med sikte på å få vedtatt planen i Før oppstart skal det avklares om strategien skal lages i samarbeid med Aust-Agder. 24

210 3. Utdanning, næring og innovasjon Agder er en utadrettet region som påvirkes stadig sterkere av den internasjonale utviklingen. Landsdelen har forsknings- og utviklingsaktører med et internasjonalt fokus. Nasjonale prioriteringer har også direkte konsekvenser for hva som skjer i vår landsdel. Regjeringen forventer at regional planlegging legger til rette for et balansert næringsliv som består av konkurranseutsatte bransjer og bransjer som dekker lokale og nasjonale markeder. Det legges til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. I Regionplan Agder 2020 er næring og innovasjon tverrgående temaer som henger sammen med alle hovedsatsingsområdene. Vi skal utvikle avanserte næringsmiljøer som bygger på regionens industritradisjoner og konkurransefortrinn. Erfaringene fra systematisk klyngearbeid skal brukes til å utvikle lignende bedriftsnettverk i andre bransjer. Utdanning og forskning Agder har et lavere utdanningsnivå enn landet forøvrig. Vi har større andel av arbeidsstyrken som har videregående skole som høyeste utdanning, og mindre andel som har høyere utdanning. Selv byene på Agder, inkludert Kristiansand, har en lavere andel mennesker med høyere utdanning enn vi finner i andre universitetsbyer. Utdanningsnivå prosentvis fordeling (Kilde: SSB) Grunnskole Videregående skole Universitet og høyskole kort Universitet og høyskole lang Uoppgitt Sysselsatte Vest-Agder I alt 20,1 45,9 22,9 5,4 5, Menn 20,4 49,3 17,6 6,6 6, Kvinner 19,8 41,9 28,9 4,0 5, Hele landet I alt 20,4 41,2 23,7 7,9 6, Menn 21,3 43,8 18,4 8,9 7, Kvinner 19,5 38,2 29,5 6,7 6, Høyere utdanning Vest-Agder har fire utdanningsinstitusjoner på høyere nivå som er NOKUT-akkrediterte. I tillegg til Universitetet i Agder, er det de tre private høyskolene BI Kristiansand, Ansgar Teologiske Høgskole og Mediehøgskolen Gimlekollen, som alle sammen er lokalisert i 25

211 Kristiansand. Universitetet i Agder er den største av institusjonene. Studenttallet på UiA har økt med nesten 40 pst. siden Universitetet tiltrekker seg flere og flere studenter fra andre deler av landet og fra utlandet. Andel nye studenter ved UiA som ikke kommer fra Agder-fylkene har økt fra 29 pst. i 2001 til 41 pst i Forskning og utvikling Agder kommer i flere sammenhenger lavt ut på forsknings- og utviklings (FoU)-statistikker. I forhold til andre regioner med universitet, ligger Agder både totalt og pr innbygger langt tilbake. Utgifter til forskning og utvikling per innbygger i begge Agder-fylkene til sammen er f. eks. mindre enn halvparten av landsgjennomsnittet. Figur: FoU utgifter fordelt per fylke i 2009, per innbygger (Kilde: Indikator-rapporten 2011) Et kjennetegn for Agder er at størsteparten av FoU utføres av næringslivet (70 pst. av utgiftene). Universitets- og høyskolesektoren står for 17,5 pst., og instituttsektoren for 12,5 pst. Tallene for landet som helhet er henholdsvis 24,5 pst., 32,0 pst. og 24,5 pst. Satsing på realfag gir resultater Næringslivet på Agder har over mange år uttrykt ønsket om at flere interesserer seg for og velger realfag for å møte dets behov. Flere langvarige satsinger i samarbeid med akademia 26

212 og det offentlige har ført til resultater. Ferske tall fra utdanningsdirektoratet viser 15 prosent gjennomsnittlig økning i søkertallene til teknologi og realfag i videregående skoler i agderfylkene, mens tilsvarende landstall bare økte med fem prosent. Dessuten var det en 72 prosent økning i antall uteksaminerte innen ingeniør og teknologifag ved Universitetet i Agder, fra 151 i 2008 til 259 i 2011, og antall teknologistudenter ved UiA økte fra 900 til 1500 i løpet av fem år. Barnehagedekning Det har de senere år pågått en omfattende utbygging av barnehageplasser i landet. For landet som helhet (uten Oslo) var det i 2010 en dekningsgrad på 89,9 prosent. For aldersgruppen 1-2 år er dekningsgraden lavere. For 1-2 åringene har 11 av 15 kommuner i Vest-Agder en dekningsgrad som er lavere enn landsgjennomsnittet. For 3-5 åringer er dekningsgraden derimot på samme nivå som for landet som helhet. Figur: Dekningsgrad i barnehage Vest-Agder (Kilde: Opplæringsvinduet 2011) 27

213 Kompetanse som møter regionens behov Agder har et lavere utdanningsnivå enn landet for øvrig. I forhold til etterspørselen fra de delene av næringslivet med stor vekst har Agder en mangel på ingeniører og fagarbeidere. Det er for få lærlingplasser spesielt i offentlig sektor, og det er behov for bedre samarbeid mellom skole og bedrifter om alternative utdanningsløp. Et viktig spørsmål i nær framtid vil være hvordan regionen klarer å møte en økende etterspørsel etter arbeidskraft i helse, pleie og omsorgsyrker som følge av "eldrebølgen". Av alle fylker med universitet har Agder-fylkene laveste antall FoU-personale. Dette gjelder både universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og næringslivet. Agder har for stort frafall i videregående skole. Undersøkelser viser at mange elever som har droppet ut av videregående skole får funksjonelle problemer og blir langtidsklienter hos NAV. Det å ikke fullføre videregående opplæring, betyr at man kommer i risikosonen for marginalisering i voksenlivet. En styrket kunnskapsregion Agder burde styrke dialogen mellom akademia, næringslivet og det offentlige, ytterligere, heve det formelle kompetansenivået, styrke forskningen, og videreutvikle innovasjonssystemet. Flere bedrifter på Agder har den senere tid økt fokuset på FoU, ansatt egne FoU-ansvarlige og opprettet egne FoU-avdelinger. Noe som har bidratt til dette er økt samarbeid i nettverk, f. eks. NODE og Eyde-nettverkene. Det har i tillegg blitt et tettere samarbeid mellom næringslivet og akademia når det gjelder forskning og utvikling. Program som Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) og regionale forskningsfond skal støtte denne utviklingen og på den måten bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv, offentlig virksomhet og akademia. Etableringen av Universitetet i Agder har vært til stor inspirasjon for landsdelen. UiA bidrar, sammen med BI og de andre høyskolene og forskningsinstituttene i regionen, til kompetanseheving og innovasjonsinitiativer. I tillegg er både Universitetet og de private høyskolene viktige arbeidsgivere i regionen og hadde til sammen anslagsvis ansatte i Blant dem kan de fleste anses som kompetansearbeidsplasser. Med hensyn til frafallsproblematikken vil tidlig intervensjon og bedre koordinering mellom enhetene i «kvalifiseringskjeden stå i fokus. Fagskolen og karrieresentrenes voksenopplæringstilbud kan videreutvikles for å imøtekomme behovene fra næringslivet. 28

214 Næring og innovasjon Som tidligere nevnt kjennetegnes Agder av at industrien har en større betydning i næringslivsstrukturen enn i andre deler av landet. I Norge er det bare Møre og Romsdal som har en høyere andel industriarbeidsplasser. Industrien på Agder sysselsetter ca. 10 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Det er to store industrinæringer på Agder: utstyrsleverandører til oljeindustrien (Node-nettverket) og prosessindustri (Eyde-nettverket). Oljerelaterte næringer, særlig utstyrsleverandørene til oljeboring, har hatt en formidabel vekst på Agder de senere årene slik det fremgår av figuren under som viser bruttoproduktet til et utvalg av ulike industrier. Veksten var også imponerende målt i antall ansatte og omsetninger. Fra 2006 til 2012 har klyngen økt fra 1800 til 8500 ansatte, og omsetningen har i samme periode steget fra 5 til 40 milliarder kroner. Med unntak av industrien, er produktiviteten lavere enn landsgjennomsnittet i alle bransjer. Bortsett fra i handel, restaurant og hotell, er avstanden til landsgjennomsnittet liten. Likevel er det viktig å være oppmerksom på at Agder har lavere produktivitet i sektorer som sysselsetter om lag 90 prosent av arbeidstakerne. 29

215 Flere bedrifter, færre nedleggelser Mellom 2009 og 2012 (1. januar) økte antallet foretak i Vest-Agder fra til Dette tilsvarer en vekst på mer enn 6 prosent (3 pst. for hele landet). Det var litt færre nyetableringer i Vest-Agder i 2011 enn i 2010, men samtidig mye færre nedleggelser. Eksportfylket Vest-Agder Vest-Agder et av de mest eksportrettede fylker i landet. Den sterke eksportbaserte industrien er grunnen til at Vest-Agder fremdeles er det fylket med høyest eksport av bearbeidede varer. Når en ser på vareeksporten totalt, dvs. inkludert råvarer, brenselsstoffer og matvarer (inkl. fisk), er Vest-Agder landets fjerde største eksportfylke. Fra et rekordhøyt nivå i 2007 med en samlet eksportverdi på nærmere 38 milliarder kroner falt denne til knapt 24 milliarder i 2009, før den tok seg opp igjen i 2010 og 2011 til rundt 29 milliarder kroner. Ensidig industristruktur og lav produktivitet Næringsstrukturen på Agder er preget av en svært ensidig industristruktur med stor sårbarhet for internasjonale konjunkturer. Eksterne faktorer som regionen ikke kan påvirke, som f. eks. en sterkere krone, kan ha store konsekvenser for eksportindustrien. Avhengigheten av én eller få bransjer er enda større i delregioner som ligger lenger borte fra Kristiansand. På den ene siden er det bra med en raskt voksende næring, som eksporterer, skaper mange arbeidsplasser for høyt utdannede, og som har et betydelig underleverandørsystem. Likevel medfører det noen utfordringer. Agder blir avhengig av utviklingen i petroleumsnæringen, en næring dominert av store, utenlandseide bedrifter som opererer i et marked med betydelig fortjeneste. Dette kan være en styrke, men på den andre siden kan det hemme utvikling av nye, relaterte aktiviteter; særlig siden det er lite gjensidig kompetanseoverføring mellom oljenæringen og leverandørbedriftene. Dermed stimuleres det i liten grad til lokal innovasjon og utvikling. Det er behov for å utvikle nye bedrifter og sektorer som kan være framtidige vekstområder. Nye regionale næringer vokser som regel fram fra etablerte næringer, og ofte gjennom kobling av kunnskap fra ulike bransjer. Slik kobling er generelt vanskeligere å få til dess mer ensidig næringsstrukturen er. Store deler av næringslivet i Agder har lav produktivitet sammenliknet med landsgjennomsnittet. Lav produktivitet betyr relativt lavt lønnsnivå og mindre muligheter for langsiktig satsing på FoU- og innovasjonsaktivitet, sammenliknet med landsgjennomsnittet. Det er derfor behov for kompetanseheving. 30

216 En annen utfordring er at næringslivet på Agder har lav FoU-aktivitet sammenlignet med landsgjennomsnittet. Tidligere studier viser at Agder har relativt høy FoU-aktivitet i sektorer der landsdelen har mange ansatte, som prosessindustri (Eyde) og maskinindustri (Node). Det er derimot lite FoU-aktivitet i FoU-intensive næringer som medisinsk industri og kommunikasjonsindustri, fordi Agder har få arbeidsplasser innen disse næringene. Dessuten er det lite FoU-aktivitet i støttenæringer for innovasjon, som databehandling og konsulentvirksomhet, på Agder. Innovasjon i offentlig virksomhet fremheves stadig sterkere som en nødvendighet, og mange institusjoner på Agder vil måtte fornye seg i årene som kommer. Det er et tydelig potensial for utvikling og innovasjon i den sektoren, og hovedspørsmålet i den sammenheng er hvordan man kan styrke internt utviklings- og forbedringsarbeid, samt skape en kultur for endring og innovasjon i offentlig sektor. Særlig i helse- og omsorgssektoren ville innovasjon være viktig for å sikre gode løsninger. Når det gjelder reiselivsnæringen, er det en utfordring å utvikle attraktivitet og verdiskapingspotensial basert på attraksjoner og opplevelser i regionen. Opplevelser er ikke nødvendigvis nyttet opp mot en betalingsterminal eller et kassaapparat. Til tross for den åpenbare nytten det kommersielle reiselivet vil ha av f.eks. en flott tursti med god skilting, gode parkeringsmuligheter og god, tilgjengelig informasjon, kan det ikke forventes at næringslivet skal igangsette og finansiere tilrettelegging for denne type opplevelser. Det er derfor viktig at fylkeskommunen tar ansvar. Mål: Et balansert næringsliv Agder har flere veletablerte og velfungerende næringsklynger med bedrifter som er i verdenstoppen i sine nisjer. Den største klyngen (Node - Norwegian Offshore Drilling Engineering) som har status som NCE (National Centres of Ekspertise) har i april fått utmerkelsen "gullsertifiseringen" fra EU for fremragende klyngesamarbeid, noe om betyr at EU mener at samarbeidet mellom olje- og gassleverandørene på Sørlandet er blant de tre beste i Europa. I de senere år har fokus på forskning økt i næringslivet, og det er etablert samarbeid mot universitetet. Det er investert i oppbygging av flere nettverk, i tillegg til prosess- og offshoreindustrien. Nye nettverk som ble etablert i det siste er Arena Usus (reiseliv) og Digin (IT). I tillegg kan trebransjen trekkes fram som en potensiell ny næringsklynge. Treindustrien på Agder dekker hele verdikjeden fra videreforedling av tømmer til trapper, møbler og innredning. Det at store deler av industrien i Vest-Agder er eid av store internasjonale selskaper kan snus til en mulighet. Utenlandseide industribedrifter får lettere tilgang til kunnskap fra utlandet, og utfordres hele tiden til å bli innovative og bedre. 31

217 Hovedmålet må likevel være et mer balansert og variert næringsliv som er mindre sårbart for internasjonale trender og konjunkturer. En større bredde i bransjesammensetningen ville bidra til å trekke at flere dyktige fagfolk innen ulike bransjer til regionen. Og dyktige fagfolk bringer ofte med seg en ektefelle/partner med god kompetanse. Et mer variert arbeidsmarked for mennesker med høyere utdanning ville samtidig gi et bedre arbeidsmarked for mennesker uten høyere utdannelse. Satsing på reiseliv og landbruk i bygdene For de indre og mindre tett bebygde delene av regionen finnes det ytterligere potensialer for å satse på nye næringer som er basert på lokale natur- og kulturressurser, som f. eks. fritids- og reiselivsrelaterte næringer. Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer. Regjeringens satsing på reiseliv begrunnes blant annet med at denne næringen har et stort og uutnyttet potensial hva angår verdiskaping, flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter. Et satsingsområde er å bidra til å skape flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvilje. Agder har lang tradisjon i forhold til samarbeid på tvers av fylkesgrensene. Felles reiselivsstrategi for Agder er strukturert rundt følgende fem innsatsområder: Markedsføring og landsdelsprofilering, samarbeid- og nettverksbygging, opplevelses- og reisemålsutvikling og kompetanse. Denne fellessatsingen dannet blant annet utgangspunkt for arbeidet med omorganisering av det organiserte reiseliv i landsdelen, som endte med etablering av markedsføringsselskapet Visit Sørlandet AS. I den ferske nasjonale reiselivsstrategien blir Agder med Visit Sørlandet trukket fram som et eksempel til etterfølgelse for resten av landet, med henblikk på måte å organisere seg på. I landbruksnæringen er det behov for å øke og dokumentere kompetansen. Ambisjonen er at landbruksnæringen i Vest-Agder skal bli best på kunnskap og at rekrutteringen skal skje gjennom utdanning. Tiltak som kan bidra er: utvikle og koordinere voksenopplærings- og etterutdanningstilbud innen landbruk, sikre dokumentasjon av realkompetanse, tilby ny og nødvendig kompetanse, f.eks. gjennom modulbasert opplæring. 32

218 Agders nærhet til kontinentet gjør at man har et komparativt fortrinn sammenlignet med mange andre norske regioner når det gjelder å utnytte internasjonaliseringsmuligheter. Agder er en region med lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid. Landsdelens næringsliv er eksportrettet, og regionen er sterkt påvirket av kulturelle strømninger fra utlandet. Aktører innenfor det offentlige, akademia og næringslivet deltar i internasjonalt samarbeid innenfor sine virkefelt. Prioriteringer Hovedprioriteringer for oss i den perioden vil være å videreutvikle regionen til en kunnskapsregion gjennom satsing på utdanning, innovasjon, kompetanse og samspill mellom akademia, næringsliv og det offentlige. Eksisterende næringsklynger skal styrkes, og utvikling av nye klynger stimuleres, for å skape en mer balansert og mindre sårbar næringslivsstruktur som inkluderer flere. Planbehov Forsknings- og utviklingsstrategi for Agder, som blant annet brukes som grunnlag i arbeidet med regionalt forskningsfond Agder, revideres tidlig i planstrategiperioden. Prosessen og tidsplanen er på nåværende tidspunkt ikke avklart enda, men det satses på å starte opp arbeidet allerede til høsten Regjeringen forventer at fylkeskommunene utarbeider regionale planer som avklarer den overordnete senterstrukturen og gir retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre. Vest-Agder fylkeskommune vil videreføre den eksisterende Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest-Agder. I løpet av den kommende fireårsperioden skal det vurderes om planen skal rulleres. For kommunene i Kristiansandsregionen vil Regional plan for Kristiansandsregionen gjelde. Målene og strategiene i felles reiselivsstrategi med Aust-Agder videreføres og følges opp gjennom den vedtatte og etablerte arbeidsdelingen mellom fylkeskommunene og destinasjonsselskapene, i samarbeid med kommunene. 33

219 4. Samferdsel og kommunikasjon Transportbehov og -etterspørsel er avhengig av en rekke faktorer som en region ofte ikke kan styre. Det er imidlertid mulig å påvirke utviklingen gjennom å tenke areal- og transportutvikling i sammenheng. En av de viktigste forventningene som regjeringen har i den sammenheng, er derfor at statlige, regionale og kommunale planprosesser som omhandler samferdsel og samferdselsinfrastruktur samordnes. Pendling øker sterkt på Agder Pendling til og fra Agder-fylkene har en profil som vist under. Den største strømmen er fra Aust-Agder til Vest-Agder med om lag personer. Figur: Pendling til/fra Agder-fylkene (Kilde: NComVA) Åpningen av den nye firefeltsvegen mellom Kristiansand og Grimstad i september 2009 har bidratt til en kraftig økning i pendlingen mellom Vest- og Aust-Agder. Mens innpendlingen fra Aust-Agder økte med 6,4 pst. i 2010, steg utpendlingen til nabofylket med hele 19,2 pst. Absolutt sett var økningen riktignok nesten helt lik, på cirka 290 personer i begge retninger. De største forandringene ser vi naturlig nok på aksen Kristiansand-Lillesand-Grimstad- Arendal. Disse tallene viser at den nye vegen har en stor betydning for det regionale bo- og arbeidsmarkedet, ettersom den har redusert reisetiden mellom viktige byer på Agder betydelig. 34

220 Når det gjelder vegtrafikkulykker ser vi en gledelig utvikling: mellom 2009 og 2011 gikk både antall vegtrafikkulykker og antall drepte ned. 6 drepte personer i 2011 betyr en halvering i forhold til året før. Jernbane taper terreng I følge NSB hadde Sørlandsbanen på strekningen Kristiansand - Stavanger to prosent færre kunder i 2011 sammenlignet med året før. Nedgangen i antall passasjerer mellom Oslo og Kristiansand var på fire prosent. Passasjertrenden har stort sett vært negativ gjennom de siste årene. Punktligheten på Sørlandsbanen mellom Oslo og Stavanger var på 90 pst. for hele strekningen i 2005, men den har gått ned kontinuerlig og var på bare 77 pst. i Sørlandsbanen var dermed den banen med lavest punktlighetsgrad av alle strekninger i Norge. Også utvikling i reisetid viser en negativ tendens: For persontog var reisetiden mellom Oslo og Stavanger kortest i 2005 med 7,34 timer. I 2009 var den opp på 7,49 timer. Reisetiden for godstog har også gått opp de seneste årene og var på 8,23 timer i Positiv passasjerutvikling i kollektivtrafikken Passasjerutviklingen i kollektivtrafikken i Vest-Agder viser fortsatt en positiv utvikling: I 2010 reiste i følge SSB - 11,4 millioner passasjerer med buss. Dette var en økning på 1,4 pst. og ny rekord. Tall fra Agder Kollektivtrafikk (AKT) viser at bussmetrorutene hadde en passasjerøkning i 2010 på 2,4 prosent, mens bybussene i Kristiansand utenom bussmetroen økte med 3,2 pst. I tillegg hadde også Sørlandsruta og Nettbuss Vest i Flekkefjord/Kvinesdal en passasjerøkning i 2010, med henholdsvis 2,5 og 10,6 prosent. Nyeste tilgjengelige tall fra AKT for første kvartal 2012 viser en liten vekst i antall påstigninger på bussmetroen (+1,3 pst.), men samtidig en nedgang (-2 pst.) på de andre rutene i Kristiansand, sammenlignet med samme periode i fjor. Positiv passasjerutvikling for Kjevik i 2011 Kristiansand lufthavn, Kjevik, er regionens hovedflyplass. Antallet passasjerer til og fra Kjevik har etter en nedgang de to siste årene økt med nesten 13 pst., både i innlands- og utlandstrafikken. Veksten var dermed større enn gjennomsnittet for alle flyplasser i Norge. 35

221 Den positive utviklingen fortsatte også i år. Fram til april steg antallet passasjerer - både i innlands- og utlandstrafikken med over 11 pst., sammenlignet med samme periode i fjor. Landets nest største ferjeknutepunkt Havnene i regionen fungerer som innfallsporter til store deler av landet både for gods- og persontrafikk. Kristiansand havn, med sin strategiske plassering som intermodalt knutepunkt, spiller en viktig rolle for både gods- og persontrafikk inn og ut av landsdelen. I 2010 har Kristiansand havn gått forbi Sandefjord og igjen tatt rollen som landets nest største ferjeknutepunkt, målt i antall passasjerer til og fra utlandet. Dette skyldes en passasjerøkning på hele 10,4 pst., som er et direkte resultat av at selskapet Fjord Line startet opp ruten til Hirtshals i 2010, i tillegg til Color Line sin helårsrute. Alle de fem havnene i Vest-Agder hadde en positiv utvikling i godstrafikken i Godsmengden i fylkets havner økte med over 13,4 pst. Flere sykler Ifølge målinger på to tellepunkter i Kristiansand har sykkeltrafikken i fylkeshovedstaden økt med 9,5 pst. i Også Reisevaneundersøkelsen fra Transportøkonomisk institutt (TØI) fra 2009 viser at syklingen i Kristiansand er i fremgang. Sykkelandelen økte fra 7 til 9 prosent mellom 2005 og Undersøkelser fra SINTEF og TØI viser betraktelig økt sykkelbruk mellom 2006 og 2010 også for Mandal. På vei mot den digitale allemannsretten Andelen husholdninger som har tilgang til internett via bredbånd har steget meget raskt de seneste årene. For bare fem år siden hadde bare 58 pst. av husholdningene i Agder og Rogaland bredbånd var andelen allerede på 81 pst. Likevel er dekningen fortsatt lav i noen distriktskommuner på Agder. Utfordringer i transportsektoren Transport og infrastruktur er for tiden et av de viktigste politiske temaer på Agder. Den eksisterende infrastrukturen oppleves på mange måter som ikke tilfredsstillende. Det internasjonalt rettete næringsliv på Agder f. eks. ser infrastruktur (veger, flytilbud, jernbane) som begrensende faktorer for videre vekst. 36

222 Vegnett: Regional monitor for Agder peker på betydningen av å knytte samme flere av de små kommunene til mer interagerte og dermed mer mangfoldige arbeidsmarkeder. Dette vil kreve løsninger som ikke bare ser på de store samferdselsårene men også bygger sentre i delregionene på Agder. Det er en særlig utfordring å utvikle gode samferdselsløsninger innover i landet fra arbeidsmarkedene ved kysten. Dessuten er prisutviklingen for drift og vedlikehold av fylkesvegnettet en utfordring for fylkeskommunen, noe som henger sammen med strengere nasjonale krav til vegbygging, og med klimaendringene. E39 mellom Kristiansand og Stavanger er særlig ulykkesutsatt med et uakseptabelt stort antall drepte og hardt skadde. Klimatiske forhold og topografi medfører uforutsigbar og dårlig framkommelighet vinterstid. Jernbane: Togets markedsandel stagnerer og synker. Hovedutfordringen for jernbanen på Agder er at den per i dag ikke oppleves som et reelt alternativ til bil, ekspressbus eller fly. Tall for punktligheten og reisetid viser at det er investeringsbehov for Sørlandsbanen hvis den skal være et konkurransedyktig skyssmiddel framover. Kollektivtransport: Hovedutfordringen for kollektivtrafikken på Agder (som for de fleste andre regionene i landet) er at store deler av regionen ikke har en befolkningsstørrelse som gir grunnlag for et kollektivtilbud som kan være et alternativ til bilen. Mens lokale tiltak i Kristiansand (som f. eks. økte bompengesatser) har ført til en økning i kollektivtrafikken, er store deler av befolkningen i de andre delregionene (særlig i de indre distriktene) i veldig stor grad avhengig av bilen. I Kristiansandsregionen er en hovedutfordring hvordan en kan får enda flere privatpersoner til å reise kollektiv på den tid av døgnet der all busskapasitet allerede er i bruk i rushtrafikken. Dette vil kreve økte driftsmidler til kollektivtrafikken. I forslaget til NTP er det en målsetning at all trafikkvekst i de største byene skal tas av kollektiv, sykkel og gange. For å bedre kollektivtilbudet må både frekvens, tilgjengelighet, hastighet og pris vektlegges. Luftfart: Kristiansand lufthavn Kjevik har over flere år hatt et betydelig relativt andelstap i trafikk sammenlignet med konkurrerende lufthavner som Sola og Torp. Kjevik har over tid riktignok opplevd en vekst, men veksten har vært enda større på de andre nevnte flyplasser. Kjevik har en avgjørende rolle for vekst og utvikling i regionalt samfunns- og næringsliv. Dette gjelder ikke minst for de deler av næringslivet som er internasjonalt orienterte. Havner: Vest-Agder har ikke en helhetlig strategi for havneutviklingen. Utviklingen i de enkelte havnene i regionen skjer som regel som et resultat av lokale initiativ og enkeltinvesteringer. I Kristiansand er framdriften i planlegging av havneutviklingen preget av vansker med å avveie mellom ulike typer arealbruk. Koblingen til annen infrastruktur står fram som en kritisk faktor i den sammenheng. Den pågående diskusjonen burde brukes som anledning til å se hele havnestrukturen i regionen i sammenheng, særlig når en tar i betraktning at ikke alle funksjoner kan konsentreres i Kristiansand, fordi det er der en har det største presset på arealene. 37

223 Planlegging for et helhetlig transporttilbud En viktig hovedmålsetning for hele Agder er å styrke landsdelens kommunikasjon med omverdenen, og styrke nye, integrerte byregioner (Agderbyen, Listerregionen) og dermed fremme regionforstørring for å trekke inn resten av landsdelen i pendlingsomlandene. Vegnett: En modernisering og oppgradering av E18 og E39 og RV 9 anses som avgjørende for å sikre velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner i landsdelen, som igjen gir bedre levekår. De siste års veginvesteringer på E18 mellom Kristiansand og Arendal og på E39 og tilgrensende fylkesveger i Listerregionen har lagt føringer for at Agderbyen sentralt i landsdelen og Listerregionen vest i landsdelen vil kunne utvikle særlig integrerte arbeidsmarkeder. En modernisering av E39 mellom Kristiansand og Stavanger vil kunne binde sammen to av Norges sterkest voksende regioner på en mye bedre måte enn det som er tilfelle i dag. Jernbane: NSB ønsker å videreutvikle rutetilbudet på Sørlandsbanen og ser potensialet for økt antall passasjerer gjennom økt frekvens og et mer oversiktlig rutetilbud for å bedre togets konkurransekraft. Det viktigste grepet på sikt sett fra vårt ståsted - hadde vært en rask sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen som et ledd i en nasjonal jernbanesatsing. For å bli et reelt alternativ til fly burde en satse på en høyhastighetsbane langs kysten mellom Stavanger og Oslo. Sørvestbanen åpner for både høyhastighetstrafikk og InterCity-trafikk til og fra Kristiansand. I Høyhastighetsutredningen som ble lagt fram i år blir Sørvestbaneprosjektet ansett som det beste fordi det ville knytte sammen en stor del av Norges befolkning. I tillegg ville en framtidsrettet utbygging av jernbanenettet også kunne bidra til økt godstrafikk på bane. Agder skal aktivt delta i den pågående debatten om jernbanenettet og legge premisser for raskere løsninger i vår landsdel. Kollektivtransport: I Kristiansandsregionen ligger forholdene godt til rette for en bærekraftig samferdselsløsning der kollektivtrafikken skal prioriteres og sikres best mulig rammevilkår og framkommelighet. Bussmetrokonseptet har bidratt til en positiv utvikling. Det fins fortsatt potensialer for å gjøre kollektivtrafikken enda mer attraktiv. Også i de øvrige delregionene fortsetter arbeidet med å opprettholde og videreutvikle kollektivtilbudet. Luftfart: Kristiansand lufthavn Kjevik har som regional flyplass et stort potensial for å bidra til å utvikle regionen. Gode forbindelser til inn- og utlandet vil bidra til å sikre gode vekstvilkår for næringslivet i regionen, samt å kunne bidra til vekst i reiselivet. Et viktig strategisk satsingsområde for landsdelen vil være å videreutvikle flyplassen som et transportknutepunkt med flyplassrelaterte virksomheter. Tilrettelegging for nye arealer for næringsvirksomhet i flyplassens nærområde bør prioriteres. En resolusjon som nylig ble vedtatt av Europaparlamentet peker i tillegg på mulighetene for regionale flyplasser til å redusere de trafikale flaskehalsene på de store lufthavnene. Dette kan oppnås blant annet ved å integrere de regionale flyplassene i det trans-europeiske transportnettverket. Havner: Kristiansand havn har en strategisk beliggenhet med kort vei til markeder som Kontinentet, Storbritannia, Skandinavia og Baltikum. Med sin funksjon som intermodalt knutepunkt spiller havnen en viktig rolle for både gods- og persontrafikk inn og ut av 38

224 landsdelen. Kristiansand havn er en av fem som skal videreutvikles som nasjonal knutepunkthavn, som binder sammen transport på sjø, jernbane og veg. Agder har ellers en rekke havner som fyller ulike funksjoner. Noen av dem har betydelige kapasitetsreserver. Gang / sykkel: Et godt sammenhengende nett av gang- og sykkelveger bidrar til økt transportsykling, økt trafikksikkerhet og fremmer folkehelse gjennom at flere har mulighet til å velge å gå eller å sykle som transportform. Slik kan gang- og sykkelvegnettet også bidra til redusert bilbruk og klimagassutslipp. Spesielt i byene, der en har korte reiseavstander, er det gode forutsetninger for å øke antall gående og syklende. Elektronisk kommunikasjon: Kompetansearbeidsplass-utvalget skriver i sin rapport (NOU 2011:3) at tilgang på høyhastighetsbredbånd er en vesentlig forutsetning for lokalisering av kompetansearbeidsplasser og stedsuavhengige funksjoner, og bør prioriteres høyt som regionalpolitisk tiltak. Agder har allerede vist vei når det gjelder utbygging av digital infrastruktur. Gjennom prosjektet «Det Digitale Agder» har regionen lyktes med å utvikle et finmasket bredbåndsnett i hele regionen som har gitt alle som ønsker det anledning til å kople seg til den digitale motorvegen til en konkurransedyktig pris. Dette har lyktes gjennom samhandling. Arbeidet skal fortsette og også omfatte en massiv forbedring av mobildekningen i landsdelen. Prioriteringer Alle de nevnte transportmidlene skal i prinsippet prioriteres like høyt, og infrastrukturen skal videreutvikles parallelt og ses i sammenheng med hverandre, med klimamål og med arealplanlegging. 39

225 Planbehov Regionplan Agder 2020 foreslår å utarbeide felles transportplaner, og at landsdelen må stå sammen om felles politiske prioriteringer i forhold til Nasjonal Transportplan Derfor må det vurderes å sette i gang en prosess som har som mål å komme fram til en felles Regional transportplan for Agder. I første omgang arbeides det med Regionalplan for samferdsel, Vest-Agder Denne erstatter den gjeldende Fylkesdelplan for samferdsel og transport for Vest-Agder Generelt vil det være samarbeid og felles ansvar for en rekke planer og strategier med Aust- Agder fylkeskommune. På kollektivområdet skal det med utgangspunkt i KVU "Bussmetrovisjonen blir virkelighet" utarbeides en egen Strategi for busstrafikken i Kristiansandsregionen. Strategiplanen for trafikksikkerhet i Agderfylkene skal revideres til neste år og vedtas senest høsten Som en konkretisering av Regionplan Agder 2020 ble det etablert en ressursgruppe med representanter fra både Vest- og Aust-Agder som skal jobbe for å lage en Felles sykkelstrategi for Agder som sannsynligvis også vil omfatte gangtrafikk. En samordnet havneutvikling for hele fylket, og med Aust-Agder, vil inngå som tema i de fylkesvise samferdsels-/transportplanene, samt i en felles transportplan med Aust-Agder. Målet skal uansett være en overordnet strategi for farleder og havner som sørger for en klar rollefordeling mellom de ulike havnene i landsdelen. 40

226 5. Kultur Kultursatsing og kulturbygg Vest-Agder har et rikt og mangfoldig kultur- og idrettsliv, basert på både frivillig sektor, profesjonelle institusjoner og andre utøvende miljøer. Landsdelen er også kjent for sine mange festivaler, og er en viktig reisedestinasjon for både nordmenn og utlendinger. Et synlig tegn på kultursatsingen på Sørlandet er nye kulturbygg med spennende arkitektur i en rekke kommuner. Det største prosjektet er Kilden teater- og konserthuset som åpnet i januar Kilden er produksjonsbase for Kristiansand symfoniorkester, Agder teater og Opera Sør. Vennesla kulturhus kan også nevnes spesielt. Huset har fått mange utmerkelser for sin særegne og flotte arkitektur. Fylkeskommunen har også bidratt til utviklingen av ulike kulturelle møteplasser i Vest-Agder som Risøbank (Mandal), Tingvatn fornminnepark (Hægebostad), Høgtun kultursenter (Marnardal), Minne (Åseral) og Nordberg fort (Farsund/Lista). Fylkeskommunen bør fortsette engasjementet i tiden framover, og hovedprioriteringen bør være å få til gode, stabile rammevilkår for utvikling og drift av slike møteplasser. Et annet tegn på fylkets kultursatsing er alle tilbudene for barn og unge i Den kulturelle skolesekken, arbeidet med kombinasjonsarrangementer der det også formidles åpne kveldstilbud, og stor deltakelse innen produksjonsarbeid med kunst- og kulturformidling. Reiselivs-, opplevelses- og kulturnæringen på Sørlandet har fått et sterkt løft ved etableringen av bedriftsnettverket Arena Usus i Hovedmålsettingen for nettverket, som per i dag består av 15 bedrifter, er at Sørlandet skal bli best på gjenkjøp, og at ni av ti besøkende skal komme tilbake til landsdelen. Museer, arkiv og kulturell tjenesteyting Det fins fem kulturhistoriske museer, ett kunstmuseum og ett naturmuseum i Vest-Agder, som er registrert hos Statistisk sentralbyrå. For museumssektoren gjelder det at man har gjennomført en større konsolideringsprosess i perioden fram til 2010 som har medført og fortsatt medfører store krav til omorganisering og endring av det største kulturhistoriske museet i regionen: Vest-Agder-museet. I forlengelse av dette er den fremste utfordringen for fylkeskommunen å sikre et forutsigbart og langsiktig grunnlag for virksomheten til de profesjonelle institusjonene og frivillige organisasjonene i tiden fremover. Som del av dette bør fylkeskommunen jobbe med å utvikle avtaleverket om årlige tilskudd til drift og utvikling av institusjonene. To særlig satsingsområde for sektoren vil bli vektlagt i tiden fremover. Den første er utviklingen av Odderøya som museumsområde med bl.a. nytt formidlingsbygg og museumshavn. Som nabo til cruisekaia i Kristiansand har Odderøya potensial for å utvikle 41

227 bedre koblinger mellom reiseliv og kultursektor. Det andre er etableringen av et samarbeid mellom ulike kulturinstitusjoner og frivillige foreninger for drift av en museumshavn i Kristiansand. Vest-Agder-museet vil være sentral partner i denne sammenhengen. Både de kulturhistoriske museene og Sørlandets kunstmuseum hadde en nedgang i antall enkeltbesøk på henholdsvis 28 og 35 pst. i 2010 i forhold til 2009, mens Agder naturmuseum hadde en økning på 7 pst. i samme tidsrom. Statistiske hovedtall for kulturell tjenesteyting viser en stor vekst for bedrifter innen film og video i Vest-Agder: Mellom 2002 og 2008 økte antallet bedrifter fra 33 til 74, og sysselsetting i bransjen økte med 74 pst. For arkivsektoren er hovedutfordringen å sikre en helhetlig forvaltning med balanse i fordelingen av offentlige og private arkiver og den geografiske spredningen. For å oppnå dette skal Vest-Agder fylkeskommune garantere bevaringen av viktige private arkiver i landsdelen som dokumenterer samfunnsutviklingen innenfor privat næringsvirksomhet samt de frivillige organisasjonene. Bibliotek Vest-Agder fylkesbibliotek har et lovpålagt ansvar knyttet til rådgivning, kompetanseutvikling, etablering av samordningstiltak og bibliotekutvikling mot fylkets til sammen 29 enheter av folkebibliotek og bibliotek i videregående skoler. Strategisk handlingsplan for folkebibliotek i Vest-Agder er styrende for aktiviteten i Vest-Agder fylkesbibliotek. Planen ble vedtatt i fylkestinget i juni Planen definerer sju satsingsområder, som til sammen utgjør strategier og prioriteringer frem mot Det er et mål at Vest-Agder fylkeskommune skal være en attraktiv samarbeidspartner for utvikling av biblioteksektoren i Agder. Vest-Agder fylkesbibliotek og Aust-Agder bibliotek og kulturformidling har gjennom flere år hatt et tett samarbeid knyttet til bibliotekutvikling. Det er et mål å styrke dette samarbeidet ytterligere. Det satses på videregående skolers bibliotek i Vest-Agder. Strategisk handlingsplan for skolebibliotek i videregående skoler i Vest-Agder er under utarbeidelse. Planen forventes vedtatt i desember Fylkesbiblioteket skal bidra til at befolkningen i Vest-Agder til enhver tid har enkel tilgang til regionens samlede medieressurser. Dette innebærer tilrettelegging av hensiktsmessig infrastruktur i forhold til utlån av materiale bibliotekene i mellom. I tillegg har fylkesbiblioteket en sentral rolle som utviklingsaktør knyttet til kostnadskrevende etableringer av aktuelle abonnementsbelagte digitale tjenester (tidsskriftdatabaser, oppslagsverk og e- bøker). 42

228 Det jobbes kontinuerlig med kompetanseheving innen biblioteksektoren både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Bibliotekene opplever utfordringer i forhold til den digitale utviklingen. Der er et mål at befolkningen i Agder skal møte et bibliotekpersonale med bred og oppdatert kompetanse. Formidling av litteratur, kultur og kunnskap har en sterk posisjon i norske bibliotek. Befolkningen i Agder skal ha tilgang til gode kunnskaps- og kulturopplevelser blant annet gjennom litterærere arrangementer, forfatterturneer og andre kompetansehevende tiltak via både digitale og analoge formidlingsarenaer. Det fins nasjonale føringer for satsing på biblioteket som møteplass. Dette innebærer helhetlige prioritering av optimale bibliotekbygg, og et tilrettelagt tjenestetilbud for alle brukergrupper. Gjennom kommunenes bibliotektilbud skal bibliotekene framstå som identitetsbyggende institusjoner for fylkets innbyggere. Flere engasjert i bedriftsidrett I 2010 var personer medlem i de 261 ordinære idrettslag innen Vest-Agder idrettskrets, mens var medlem i de 306 bedriftsidrettslag i fylket, i følge tall fra Norges Idrettsforbund. Mens medlemstall i bedriftsidrettskretsen har økt med nesten personer i forhold til 2009, har antall medlemmer i ordinære idrettslag sunket med mer enn 1 100, noe som står i motsetning til en positiv utvikling på landsbasis. Kulturbygg med innhold Agder har bygd ut sin kultursatsing på lik linje med resten av landet. Etter å ha investert i kulturbygg (Flekkefjord kulturhus er ennå under planlegging) og etablert kulturinstitusjoner i hele fylket, er hovedutfordringen nå å fylle dem med innhold som har appell til ulike grupper i befolkningen, og sørge for en bærekraftig drift. I denne sammenhengen vil det være viktig å 43

229 sørge for at barn og unge får tilgang til vårt arbeid med den kulturelle skolesekken og Ungdommens kulturmønstring, i tillegg til gode kulturskoler og andre arenaer der de kan få muligheter til å lære om kunst og kultur og utvikle eget potensial og egne talenter. Det er viktig å sørge for gode betingelser for kunstnere og kulturarbeidere, inkludert lokaler for øving og produksjon, og tilrettelegging for utøvende virksomhet. Det er en utfordring å skape nye arbeidsplasser i kulturnæringer, av flere grunner. Som nyere forskning viser, er den økonomiske betydningen av kulturnæringene (f. eks. i forhold til potensial for nye arbeidsplasser) ofte overvurdert. De arbeidsplassene som utvikles i de typiske kreative yrkene er relativt få, og effekten kommer gjerne i form av vekst i støttefunksjoner og serviceyrker som både er begrenset i omfang, og også har lave kompetansekrav og er lavtlønnede. Dette er et felt med høy risiko. Etterspørselen i kulturmarkedet er upålitelig og uforutsigbar, og det er umulig å sikre at produktet treffer markedet. Næringen har derfor høye produksjonskostnader og lave reproduksjonskostnader. Det må derfor opparbeides kunnskap og kompetanse om markedstilgang for kulturelle produkter. Til tross for at man bør være nøktern når det gjelder de økonomiske potensialene av kultur så har kultur utvilsomt et potensial som økonomisk drivkraft. Kulturinstitusjoner kan øke en regions attraktivitet og bidra til å tiltrekke nye innbyggere, turister, ny næringsvirksomhet og kapital. Vest-Agder må fortsette å utvikle gode samarbeidsformer og kompetanseutviklingstiltak for å stå sterkt i forhold til andre regioner. Dette vil gjøre regionen attraktiv for kulturutøvere og befolkning, noe som bidrar til å profilere regionen. Prioriteringer Satsing på kultur har stor betydning for menneskers livsutfoldelse og helse; og dermed for levekår og trivsel i en region. Regjeringen forventer at kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk i by- og tettstedsutviklingen. Kunst og kultur har stor egenverdi for enkeltmennesker og samfunn. Det er en utfordring å legge til rette for kulturelt mangfold, utfoldelse, trivsel og identitet. Et viktig spørsmål er hvordan vi i stadig større grad kan legge til rette for deltakelse og integrering i samfunnslivet gjennom å utvikle og vedlikeholde arenaer for kultur og idrett som er reelt tilgjengelig for alle grupper i samfunnet. Fylkesplan 2002 inneholdt visjoner for kulturen i Vest-Agder. Med referanse til Regionplan Agder 2020 er det behov for å gå gjennom det som har skjedd siden visjonene ble vedtatt, og vurdere om disse bør endres. 44

230 Planbehov Plan for allmennkultur i Vest-Agder: Arbeid med strategiplaner for delemner innen kunstog kulturfeltet er nå satt i gang, og vil pågå utover i planperioden. Arbeidet med en strategiplan for kulturminnevern ble igangsatt i 2011, og forventes fremmet til politisk behandling i slutten av I denne sammenheng bør man vurdere en felles strategi for bevaring av uthavnene, i samarbeid med Aust-Agder. 45

231 6. Natur, kulturmiljø og landskap Strandsonen Tilgang til strandsonen langs sjø og vassdrag trues i Vest-Agder av høyt byggepress. I perioden er det i Agder-fylkene bygd til sammen om lag 5000 nye bygg i hundremetersbeltet til sjø. Tilgjengelig areal for allmennheten i strandsonen er redusert med 3,7 prosent i Sør-Norge i samme tiårsperiode. Nærhet og tilgjengelighet til strandsonen der folk bor, gjør slike områder attraktive og brukbare i hverdagen. Figur: Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen plasserer kystkommunene i Vest-Agder i området med stort press på arealene. Figur: Fordeling av tekniske inngrep og arealstatus i strandsonen. Agderfylkene og befinner seg i kategori B (midterste ring) med stort press på arealene. Kilde: Statistisk sentralbyrå

232 Kommunene har, som planmyndighet, mulighet til å styre arealbruken. De statlige føringene for 100-metersbeltet er sterke, og den praktiske arealdisponeringen skjer på nivået kommuneplan og reguleringsplan. Kvalitet og alder på kommunale planer varierer. Samarbeid om regionale eller interkommunale kystsoneplaner kan gi mulighet for mer lik og helhetlig forvaltning av strandsonen over større områder. Hvorvidt behovet for regionale og interkommunale kystsoneplaner er til stede kan diskuteres, ettersom verktøyene for styring ved hjelp av kommunale planer, samt statlige føringer, allerede er på plass. Tabell: Arealstatus i strandsonen og fordeling av tekniske inngrep. Status per 1. januar Kommune. Prosent. Kilde: Statistisk sentralbyrå Kommune Bygningsnært areal < 50m Potensielt tilgjengelige arealer < 25 grader Potensielt tilgjengelige arealer > 25 grader (bratt) 1001 Kristiansand 49,8 36,7 6, Mandal 42,1 40,8 10, Farsund 16,5 42,8 31, Flekkefjord 26,6 22,5 44, Søgne 50,2 31,0 13, Lindesnes 25,4 40,2 27, Lyngdal 20,9 36,6 33, Kvinesdal 8,8 20,6 66,6 Villrein Det arbeides med å få til en helhetlig regional forvaltning av heiområdene som tar hensyn til villreinen i Europas sydligste villreinstamme. Gjennom omfattende forskning søker en å finne og prøve ut løsninger for å dempe konflikt mellom menneskelig aktivitet og villrein. Økt stammestørrelse i området sør for Blåsjø er et mål, for bl.a. å øke bruken av randområder som tidligere var flittig brukt. Jaktforbudssoner og kanalisering av ferdsel er bl.a. tiltak som ønskes prøvd ut for å fremme reinens bruk av områder som brukes lite i dag. 47

233 Vannforvaltning Det er en konstant utfordring å sikre god miljøtilstand i vann, og bedre denne gjennom målrettede tiltak. Arbeidet med EUs vanndirektiv legger opp til omfattende regionale og lokale prosesser som skal munne ut i konkrete tiltak. Krypsiv I løpet av de siste årene har vekst av krypsiv blitt et problem i flere vassdrag på Sørlandet. Krypsivveksten er kartlagt i fem elver i Agder: Kvina, Mandalselva, Otra, Tovdalselva og Nidelva. Totalt er dekar av elvene dekket av krypsiv. Dette utgjør 4-10 prosent av det totale elvearealet. I enkelte områder er nesten 100 prosent av elva dekket. Problemvekst av krypsiv kan medføre økt sedimentering, forringelse av gyteområder for fisk og bli en ulempe for utøvelse av friluftslivet. Kraftproduksjonen påvirkes ved at store mengder krypsiv tetter til turbininngangene. Overflatematter med krypsiv endrer også vassdragsbildet og oppfattes som et estetisk problem. Det kan virke som ingen av tiltakene som til nå er prøvd ut, gir permanent reduksjon i utbredelsen av krypsiv. Uavhengig av metode ser vi stor grad av reetablering etter allerede to til tre år. Laksefisk Vi har en svært positiv utvikling i laksebestandene i fylket. Dette skyldes kalking. Uten kalking vil laksen forsvinne fra de fleste elvene i løpet av få år. Selv om nedbøren har blitt mindre sur er det ikke blitt godt nok for laksen ennå. Kalking er fortsatt helt nødvendig for å holde liv i bestandene. Forurenset sjøbunn Det fins forurenset sjøbunn i fjordområdene i Kristiansand, Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Miljøgifter gjør at det foreligger kostholdsråd mot å spise sjømat i deler av disse områdene. Det må planlegges for å skape god miljøtilstand i vannet som blant annet gir levedyktige bestander av laksefisk, renere fjordområder uten kostholdsråd og et krypsivvolum som gjør mindre skade for friluftsliv og naturmangfold i vassdragene. Kulturlandskap og landbruksarealer Regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til landbruksarealer og kulturlandskapet, og bidrar til at de nasjonale jordvernmålene nås ved å begrense omdisponering av de mest verdifulle jordbruksressursene, og redusere oppsplitting av viktige arealer. Landbruket i Vest-Agder er preget av sterk endring, tendenser til avvikling av småskala melkeproduksjon og sauehold. Det er satsning på større melkefjøs, sauehold, alternative produksjoner innen mat, turisme, hagebruk og juletre. Det er god utvikling innen ammeku, og forsiktig optimisme i skogbruket og Inn på Tunet-arbeidet (tilrettelagte tilbud på gårdsbruk). 48

234 Bønder som satser på økologisk omlegging, arbeider i motvind. Kulturlandskapet er viktig for landbrukets legitimitet overfor storsamfunnet. Ny stortingsmelding nr 9 (11-12) Landbruks- og matpolitikken "Velkommen til bords" ble vedtatt i Stortinget i april Ambisjonen er økt bruk av jord til bærekraftig mat- og treproduksjon, og satsing på fellesgoder i takt med befolkningsveksten. Skal produksjonen øke, må jorda og bruken av denne settes i fokus. Gjengroing av kulturlandskapet er en stor utfordring, fordi dette i praksis betyr at jord går ut av drift. Om lag 90 prosent av landbruket på Agder er deltidslandbruk. Antall bedrifter reduseres, mens arealbruken og produksjonen er mer stabil. Dette betyr mye jordleie og litt for ekstensiv drift i forhold til det som er potensialet. Klimahensyn, og det globale mat- og klimaperspektivet, må utnyttes ideologisk i arbeidet med å sette landbruk på dagsorden og få til holdningsendringer og satsning på framtida innen både jord- og skogbruk. Det ligger muligheter i å styrke bredden og mangfoldet i produksjonen. Agder har gode forhold for intensiv planteproduksjon når det gjelder grønnsaker, frukt, bær, juletrær og pyntegrønt. Det er viktig å bygge opp produsentmiljøer for å "rigge" og styrke disse næringene. Det ligger også muligheter i å stimulere til etablering av bygdenæringer innen mat, reiseliv, opplevelser, omsorg og annen tjenesteyting. I Vest-Agder er det 7500 landbrukseiendommer, 4300 av dem med bosetting. Det drives aktivt landbruk på bare 1140 av dem. Det betyr at det kan være et utviklingspotensial for mer jord i produksjon og økt verdiskaping gjennom etablering av bygdenæringer med utgangspunkt i landbrukets og landbrukseiendommenes ressurser. Prioriteringer Dersom man skal utarbeide regionale eller interkommunale kystsoneplaner bør disse ta sikte på å utarbeide grenser mellom utbyggingsområder og større områder som skal reserveres allmennheten eller har andre landskaps- eller naturkvaliteter som ikke bør bygges ut. Det vil være svært arbeidskrevende, og muligens lite realistisk, å sette konkrete byggegrenser i regionale eller interkommunale planer ettersom man heller ikke har gjennomført dette i kommuneplanene i Vest-Agder. Det satses på økt kunnskap om avbøtende tiltak for villreinen. Utarbeiding av kommunale og interkommunale ferdselsplaner knyttet til hytter og veier innenfor eller i grenseland til villreinens bruksområder er viktige tiltak. Dette vil være viktige elementer i handlingsprogram som skal utarbeides/ følges opp i etterkant av at regionplaner godkjennes i Miljøverndepartementet. Ved arealkonflikter skal villreinen gis fortrinn innenfor villreinens 49

235 nasjonale leveområde. I hensynssone villrein skal villreinhensyn vektes mot andre samfunnsmessige hensyn på en mer likeverdig måte. Det må prioriteres å legge inn viktige forbedringstiltak i forvaltningsplan for vannregionen, tilrettelegging for effektivt arbeid med miljømål og tiltak i det enkelte vannområde. Økt produksjon og produktivitet på tilgjengelig jord krever mer agronomisk. Det trengs et kompetanseløft både på videregående skole-nivå og innen etterutdanning og voksenopplæring. Vi bør prioritere tiltak og satsinger som øker avkastningen per dekar. Vi bør sette oss målbare kvanta for økning innen de ulike produksjoner for å møte en befolkningsvekst. Å ta vare på den jorda vi har, betyr at jordvern og sikring av dyrkbar mark må gis sterkere prioritet i planarbeidet. Vi trenger virkemidler for jordvern og en bedre kopling mellom kulturlandskap og kommuneplan. Den innskjerpede driveplikten må følges opp. Jorddyrkinga må bli bedre, og vi må få orden på jordleieproblematikken (mye leiejord, manglende kontrakter, lite investeringer i jordpleie, uhensiktsmessig "bruksstruktur"). For å hindre gjengroing av kulturlandskapet må landbruksjord skjøttes, drives og dyrkes. Det beste tiltaket er gjennom økt beite, som krever aktivt dyrehold. Vi trenger flest mulig gode koplinger mellom husdyr/beite/kulturlandskap og kulturminner/reiseliv/folkehelse. Planbehov Det må avklares om det behov for å sette i gang utarbeidelse av kystsoneplaner. Eller er det tilstrekkelig å utarbeide tematiske retningslinjer eller planer som spesifiserer nasjonale føringer i strandsonen? Har: Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (Heiplanen) utarbeides nå. Planområdet strekker seg over 5 fylker og 18 kommuner. Planen skal være redskap for videre planlegging, særlig kommuneplanlegging. Trenger: Det skal etableres interkommunalt samarbeid om ferdselsplaner. Har: Forvaltningsplan for vannområde Otra Trenger: Ny forvaltningsplan med tiltaksprogram for hele vannregion Agder skal være ferdig innen Vassdragskalking, krypsivbekjempelse og forurenset sjøbunn må sikres oppmerksomhet. 50

236 7. Oversikt over planer og strategier EVALUERES/ REVIDERES/ RULLERES I PERIODEN NY PLAN I PERIODEN Plan / strategi Vedtatt / datert REGIONALE PLANER MED PROSESSKRAV ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Ansvar Medvirkning Felles med Aust- Agder Kommentarer inkl. økonomiske konsekvenser EKSISTERENDE PLANER Regionplan Agder 2020 Regional plan for Kristiansandsregionen Forvaltningsplan for vannregion Sør-Vest (Otra) Regionplan Lindesnes AAFK, VAF Kristiansand og Arendal komm. som likeverdige partnere, og bred involvering i hele planarbeidet 2011 ATPsamarbeidet VAF, AAFK Statens vegvesen, fylkesmenn, Jernbaneverket, kommuner 2010 FMVA Fylkesmenn og fylkeskommuner i de tre berørte fylkene, NVE, Fiskeridir., Statens vegvesen, kommuner, m.fl VAF, Lindesnesregionen Listerplanen 2006 VAF, Listerkomm uner Fylkesdelplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane 2005 Rogaland fk, VAF, AAFK Planutvalg og temagrupper med politikere, administrasjon m. fl. Bred medv. i planutvalg, plangrupper, arbeidsgrupper og høringer Fylkesmenn, kommuner m. fl. x X x (pluss Rogaland) x (pluss Rogaland) Planen videreføres og følges opp gjennom etablert struktur, og felles regionalt utviklingsprogram som rulleres årlig. Videreføres Revideres og innarbeides i Forvaltningsplan for vannregion Agder (se nedenfor). Videreføres Bør evalueres. Det skal vurderes om de temaene som ikke er med i den nye Heiplanen skal rulleres. Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest- Agder 2003 VAF Kommuner, idretts- og friluftslivsorg., interkommunale friluftsråd 2003 VAF Kommuner, fylkesmann, Statens vegvesen, handels- og næringsorg. m. fl. Erstattes av "Regionalplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet " Videreføres. Evalueres i løpet av planstrategiperioden og rulleres ved behov. 51

237 Fylkesdelplan for samferdsel og transport for Vest- Agder VAF Samferdselsaktører Erstattes av Regionalplan for samferdsel, Vest-Agder Se nedenfor PLANER UNDER ARBEID Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (Heiplanen) Forvaltningsplan for vannregion Agder Regionalplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Regionalplan for samferdsel, Vest- Agder Planforslaget har vært på høring Planprogram har vært på høring Planprogram vedtatt februar 2012 VF, AAFK, pluss Rogaland, Hordaland og Telemark fk VAF, AAFK VAF Oppstart VAF v/ Samferdselsseksjonen Berørte kommuner i de fem fylkene Dirnat, fylkesmennene m. fl. Statlige etater, kommuner, frivillige organisasjoner m. fl. SAM som politisk styringsgruppe, kommuner og regionråd, statens vegvesen region sør + flere statl. Etater og berørte aktører jf. PBL x (pluss Rogaland, Hordaland og Telemark) x Planen vedtas i Prosessen med konkret framdriftsplan framgår av planprogrammet. Utarbeidelse av planforslag pågår, legges ut til off. ettersyn nov. 2012, skal vedtas juni 2013 Erstatter gjeldende Fylkesdelplan for samferdsel og transport for Vest-Agder Planprogram legges ut på høring høsten 2012, vedtak vår Utarbeidelse samferdselsplanen f.o.m. april 2013, skal vedtas juni NYE PLANER Plan for likestilling og mangfold REGIONALE PLANER / STRATEGIER UTEN PROSESSKRAV ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Bred medvirkning ihht. plan- og bygningsloven. X Igangsettes våren 2013 Settes av midler i RUP. EKSISTERENDE PLANER Internasjonal strategi for Agder 2012 VAF, AAFK Sørlandets Europakont., UiA, kommuner, m.fl. X Følges opp i planstrategiperioden Strategisk plan for videregående opplæring i Vest-Agder (Høringsdokument) Planen har vært på høring VAF v/ Utdanningsavdelingen. HKU, Yrkesopplæringsnemnda, fylkesmann, kommuner, LO/ NHO, UiA, m. fl. Planen vedtas i Mål og retningslinjer for forvaltning av elg og hjort i Vest-Agder VAF Viltansvarlige kommuner i VA, Statskog, veterinærinstitutt et m. fl. 52

238 Strategisk handlingsplan for folkebibliotek i Vest- Agder Strategisk handlingsplan for arkivsektoren i Vest- Agder VAF v/regionalavdelingen VAF v/regionalavdelingen Folkebibliotekene i VA, Universitetsbilioteket i Agder, Aust-Agder bibliotek og kulturformidling, kommuner Arkivene og museene i V-A Strategisk handlingsplan for museumssektoren i Vest-Agder Felles plan folkehelse og levekår i Agder Strategi- og handlingsprogram for universell utforming på samferdselsområdet i Vest-Agder Strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene Forsknings- og utviklingsstrategi for Agder Fylkesstrategi for arbeidet med universell utforming Vest-Agder: Bra for alle nødvendig for noen VAF v/regionalavdelingen Museene og arkivene i V-A 2010 VAF, AAFK Fylkesmennene, fylkestannlegene, utdanningsavdeli ngene, UiA, SSHF, frivillige org., kommuner 2010 VAF v/regionalavdelingen Kommuner, Statens vegvesen, jernbaneverket, NSB 2010 VAF, AAFK Statens vegvesen, Trygg Trafikk, Agder politidistrikt m.fl. VAF, AAFK UiA, 2009 Agderforskning, NFR, IN, Node- og Eyde-nettverkene 2008 VAF, FMVA Vest-Agder fylkeskommunal råd for funksjonshemme de Energiplan for Agder 2007 VAF, AAFK Sentrale inst. innen energisektoren på Agder Reiselivsstrategi Felles reiselivsstrategi for Aust og Vest Agder Kultur i Vest-Agder AAFK, VAF Reiselivsorg., kommuner, m. fl. x x x x x Dette er en førstegenerasjonsplan. som videreføres i planperioden, og danner grunnlag for videre folkehelsearbeid på tvers av fylkene. Universell utforming vil gå inn som eget tema i Regionalplan for samferdsel, Vest-Agder , pluss i felles Regional transportplan for Agder Revideres i 2013, vedtas sommer eller høst 2013 for perioden Revideres tidlig i planstrategiperioden. Vedtatt videreført i perioden Rullering startes opp mot slutten av planstrategiperioden. Følges opp Videreføres og følges opp 2000 VAF Erstattes av ny plan for allmennkultur PLANER UNDER ARBEID Plan allmennkultur Strategisk plan for kulturminnevern i Vest-Agder VAF v/kulturseks -jonen VAF v/fylkeskons ervatoren Oppstart gjennom utarbeidelse av strateginotater. Under arbeid 53

239 Strategisk handlingsplan for skolebibliotek i videregående skoler i Vest-Agder Under utarbeidelse. VAF v/regionalavdelingen Forventes vedtatt i desember NYE PLANER Strategi for busstrafikken i Kristiansandsregionen Oppstart 2013 ATP i Kristiansand sregionen VAF, AAFK, Knutepunkt Sørlandet, kommunene x Oppstart tidlig i 2013 Sykkelstrategi for Agder Strategi for by- og tettstedsutvikling i de historiske byene Oppstart 2012 Oppstart 2013 VAF, AAFK VAF v/planog miljøseksjonen Kommuner, regionråd, berørte organisasjoner Berørte kommuner, fylkeskonservator en, berørte fagseksjoner i VAF, UiA X (x) Det tas sikte på å vedta strategien i Det avklares med Aust-Agder fylkeskommune om planen utarbeides i felleskap. 54

240 Vedlegg Bakgrunnsmateriale Utfordringer og muligheter på Agder - Innspill til diskusjon om regional utvikling og regional planstrategi (Prosjektrapport nr. 9/2012), Hans Chr Garmann Johnsen og Roger Normann (red.) Folkehelseprofil 2012 Vest-Agder (Folkehelseinstitutt) Opplæringsvinduet Opplæringsstatistikk for Agder-fylkene (Fylkesmannen i Aust- Agder og Fylkesmannen I Vest-Agder) Konjunkturbarometeret for Agder Februar 2012 (utarbeidet av Oxford Research) Regional monitor, FoU-rapport nr. 2/2011, Agderforskning Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2011 (Norges forskningsråd) Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder: ROS AGDER Risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust-Agder og Vest-Agder, 3. mai 2011 Likestillingsmonitor Agder 2011, Senter for Likestilling Kompetansearbeidsplasser drivkraft fo r vekst i hele landet. NOU 2011:3. Kraftutveksling En gjennomgang av kraftutvekslingsprosjekter fra Vest-Agder i et samfunns- og privatøkonomisk perspektiv. Adapt Consulting (2010) FoU-virksomheten på Agder, Agderforskning Prosjektrapport 2/2009 Entrepreneurship and the Innovation System of the Agder Region, Norway (OECD 2009) 55

241 Vår dato Vår referanse STRATEGI OG UTVIKLINGSENHETEN / : 127 Saksbehandler: Lisbeth Reed Deres dato Deres referanse «Virksomhet» «Navn» «Adresse» «Postadresse» «Land» Regional planstrategi for Vest-Agder Høring med frist 17.september Vest-Agder fylkesting sender med dette vedlagte utkast til "Regional planstrategi for Vest- Agder " ut på høring, og legger strategien ut til offentlig ettersyn. Høringsinstansene oppfordres spesielt til å gi innspill til behovet for nye planer og rullering av eksisterende planer. Regional planstrategi ble innført som et nytt verktøy i den regionale planleggingen gjennom plan- og bygningsloven av 2008, og er nå det eneste lovpålagte elementet i planprosessen på regionalt nivå. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter, og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging (plan- og bygningsloven 7-1). Strategien skal vedtas av fylkestinget minst en gang i hver valgperiode, innen ett år etter konstituering. Det er naturlig at denne første planstrategien får varighet fra 2012 til Fylkeskommunen er regional planmyndighet, og har ansvar for å lede arbeidet med å utvikle en regional planstrategi, i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Arbeidet skal stimulere til politisk debatt om viktige utfordringer og utviklingsmuligheter, og om hvilke spørsmål det er viktig å prioritere for å fremme ønsket utvikling i regionen. Valg av de seks hovedtemaene i planstrategien er basert på satsingsområdene i Regionplan Agder 2020 og Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging fra regjeringen. Hvert kapittel trekker opp utfordringer og muligheter på bakgrunn av nåsituasjonen, og drøfter så prioriteringer, eksisterende planer og strategier og framtidige planbehov. I kapittel sju er det en tabell som gir en samlet oversikt over regionale planer og strategier, som må sees i sammenheng med planstrategien. Utkast til planstrategi kan lastes ned elektronisk på og Folkestyre kompetanse samarbeid Postadresse: Sentral E-postadresse: Telefon sentralbord: Postboks 517 Lund, 4605 KRISTIANSAND S postmottak@vaf.no Telefon intern: Besøksadresse: Internettadresse: Telefaks: Tordenskjoldsgate 65 Foretaksregisteret:

242 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 2 av 2 I følge plan- og bygningsloven skal høringsfristen minimum være seks uker. Siden høringen starter like før sommerferien, setter vi svarfristen til 17.september Høringssvarene sendes til: Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lundsiden 4605 Kristiansand eller postmottak@vaf.no Det tas sikte på endelig vedtak av planstrategien i fylkestinget oktober Etter dette legges strategien fram for Kongen til godkjenning. Vi håper å få mange gode innspill innen høringsfristen! Med vennlig hilsen Lisbeth Reed Rådgiver strategi og utvikling

243 59/12 Forslag til kommunal planstrategi for Vennesla , utlegging til høring. Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /12 7

244 Vennesla kommune Kommunal planstrategi for Vennesla Vedtak om offentlig høring i plan- og økonomiutvalget Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2012 Forslag av:

245 INNHOLD 1 INNLEDNING/OM PLANPROSESSEN PLANSTATUS OG PLANEVALUERING GJELDENE KOMMUNEPLAN MED VURDERING AV REVISJONSBEHOV UTFORDRINGER FOR VENNESLA SAMFUNNSUTVIKLING Befolkningsutvikling Næring og arbeidsplasser Bærekraftig utvikling Sentrumsutvikling Kultur, idrett og friluftsliv Planbehov samfunnsutvikling OPPVEKST Utdanning og kompetanse Forebygging Likestilling Skolestruktur Planbehov oppvekst HELSE OG OMSORG Levekår/omsorg Folkehelse og universell utforming Planbehov helse og omsorg PLANBEHOV SENTRALE FELLESOPPGAVER REGIONAL SAMHANDLING NASJONALE FORVENTNINGER OG REGIONALE FØRINGER OPPSUMMERING Kommunal planstrategi. Vennesla kommune Forslag

246 1 INNLEDNING/OM PLANPROSESSEN Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunen har nå fått plikt til å utarbeide kommunal planstrategi minst én gang i hver valgperiode og vedta den senest innen ett år etter kommunestyrets konstituering. Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Det gjelder både langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunenes planbehov i valgperioden. Ifølge miljøverndepartementets veileder bør strategien inneholde: Redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø. Drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi (prinsipper for romlig utvikling, både for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder ). Vurdering av sektorenes planbehov. Vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Figur 1. Kommunal planstrategi i det kommunale plansystemet (Miljøverndepartementets veileder). Kommunal planstrategi. Vennesla kommune Forslag

247 Planstrategiarbeidet skal være tilpasset kommunenes behov og situasjon, hvor fokus er planbehovet både i forhold til behovet for revisjon av kommuneplanen, og kommunens øvrige planlegging, enten dette er planer som følger plan- og bygningsloven eller tema og sektorplaner. Kommunens virksomhet er stor og omfatter mange sider ved folks hverdag. I gjeldende kommuneplan er det valgt ikke å si noe om alt, men å fokusere på noen forhold som man mener det er svært viktig at kommunen arbeider med. Kommuneplanens samfunnsdel fokuserer på kommunens hovedutfordringer. Disse er i kommuneplanen konsentrert til to hovedtema: Levekår Utvikling Gjennom kommuneplanen er det synliggjort hvordan man gjennom kommunens ulike roller som samfunnsutvikler, tjenesteyter arbeidsgiver og forvalter, gjennom fastsatte mål og strategier for å nå disse, forhåpentligvis vil gjøre kommunen enda bedre på satsningsområdene. Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer. 2 PLANSTATUS OG PLANEVALUERING 2.1 GJELDENE KOMMUNEPLAN MED VURDERING AV REVISJONSBEHOV Kommunestyret i Vennesla vedtok i møte 16. juni 2011 ny kommuneplan for Vennesla Kommuneplanen består av en samfunnsdel, beskrivelse av arealdel, planbestemmelser med retningslinjer til arealdel, konsekvensutredning av nye utbyggingsområder og kommuneplankart. I tillegg er det utarbeidet et hefte med statistikk/grunnlagsmateriale for kommuneplanen. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planen består av en samfunnsdel og en arealdel. Planperioden er 12 år, men perspektivet og konsekvensene er lenger. Kommuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan, med bred samfunnsmessig tilnærming, som konkretiserer politiske mål, strategier og visjon for utviklingen av Vennesla kommune. Planen trekker opp visjon og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. Den peker på behov på ulike samfunnsområder og Kommunal planstrategi. Vennesla kommune Forslag

248 sier noe om hvordan behovene kan dekkes, og den legger grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Planen tar utgangspunkt i noen av de viktige utfordringene vi står overfor. Kommuneplanen skal synliggjøre de langsiktige linjene for utviklingen av Vennesla kommune frem mot år Samfunnsdelen inneholder visjon, overordnede mål, strategier og prioriterte oppgaver for kommunen som; Tjenesteyter Samfunnsutvikler Arbeidsgiver Eier og forvalter av fellesskapets verdier Kommunal planstrategi skal vurdere behovet for rullering av hele eller deler av gjeldende kommuneplan (arealdelen og samfunnsdelen), behov for eventuelle nye arealplaner i valgperioden, samt revidering eller oppheving av eksisterende planer. Kommuneplanen for Vennesla ble som nevnt vedtatt i 2011, og skal gjelde i perioden fram til I arealdelen er det tatt høyde for en stor befolkningsvekst med flere store byggeområder. I denne valgperioden vil det ikke være behov for en revisjon av arealdelen. Når det gjelder samfunnsdelen vil det i slutten av valgperioden være naturlig at det tas en vurdering av om samfunnsdelen må oppdateres eller revideres. Konklusjon vedrørende revisjon av kommuneplan for Vennesla : Arealdelen videreføres i valgperioden Samfunnsdelen oppdateres og revideres i UTFORDRINGER FOR VENNESLA Utgangspunktet for å vurdere planbehovet de neste fire årene er de utfordringene kommunen står overfor, både som arbeidsgiver, tjenesteyter og som samfunnsutvikler. I de følgende underkapitlene er utfordringene fra kommuneplanens samfunnsdel, med mål og strategier, nærmere omtalt. Temaene fra kommuneplanens samfunnsdel er innarbeidet i planstrategien. 3.1 SAMFUNNSUTVIKLING Befolkningsutvikling Vennesla er den tredje største kommunen i Vest-Agder målt i antall innbyggere. Det har vært en sterk befolkningsvekst de senere år. Folketallet har vist en stigning de siste årene på rundt 1,5 %. Pr. 1. juli 2010 er det innbyggere i Vennesla kommune. Innen 2030 forventes folkemengden å være Kommunen ønsker å tilrettelegge for fortsatt god vekst som grunnlag for en positiv utvikling i lokalsamfunnet. En jevn tilgang på boligtomter og regulerte Kommunal planstrategi. Vennesla kommune Forslag

249 leilighetsprosjekter i alle deler av kommunen vil være viktige oppgaver for Vennesla kommune. 77 % av innbyggerne i Vennesla bodde i tettbygde strøk i Denne andelen har holdt seg jevn siden Til sammenligning bodde 80 % av innbyggerne i Vest-Agder i tettbygde strøk i 2009, og dette nivået har steget litt de siste årene. På landsbasis bodde 79 % av befolkningen i tettbygde strøk i Kommunen har en lavere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Vennesla kommune får stor økning i aldersgruppen over 90 år i perioden fram til Dette er det tatt hensyn til i planen som er utarbeidet for omsorgstjenestene i Vennesla fram mot Det er småbarnsfamilier som dominerer tilflyttingsbildet, mens noe eldre barn og en del godt voksne dominerer utflyttingsbildet. Vennesla kommune ønsker å ha et differensiert bolig- og tomtetilbud ved blant annet å ha fokus på høy kvalitet ved utvikling av nye boligområder, tilpasse boområder etter terreng, bevare grøntområder og grøntkorridorer, at nye boligområder etableres slik at de støtter opp om eksisterende tettbebyggelse, legge til rette for begrenset spredt boligbygging i utvalgte deler av kommunen og ha tomteområder tilpasset bokollektiv. Veg-/kollektivløsning innenfor «Agderbyen» vil bli en hovedutfordring for Venneslasamfunnet (jf. trafikkvekst og planlagt vekst). Vegutløsning er en hovedutfordring for nåværende og potensiell bebyggelse øst for jernbanen fra Åsvegen til og med Rakkestad. Det bør skapes gode bomiljøer med blant annet soleksponert og riktig plassert boligbebyggelse, kort avstand og god tilgjengelighet til godt vedlikeholdte turløyper og til naturområder, nærhet til lekeplasser og grønne arealer, gode snarveier/stier som binder sammen boligområder og gir kort skoleveg, barnehage og dagligvare på vegen og høy utnyttelse i sentrumsområder. For å kunne møte nevnte utfordringer er det behov for nye/reviderte hovedplaner for vann, avløp, overvann og vei. Det vil være behov for en revisjon av Regional plan for Kristiansandsregionen. Kommunedelplan for sykkel må utarbeides. Og det må utarbeides reguleringsplaner for å sikre gjennomføring av tiltak som er prioritert i ATP-samarbeidet. Det er også viktig at kommunedelplanen for Venneslaheia blir ferdig, samt at sentrumsplanen for Vennesla gjennomgår en revisjon og evt. en utvidelse Næring og arbeidsplasser Vennesla har en betydelig høyere andel sysselsatte innen industri enn landsgjennomsnittet. Også i bygg og anlegg er andelen sysselsatte høyere. Samtidig er det færre som jobber i forretningsmessig og privat tjenesteyting, informasjon/kommunikasjon, samt jordbruk, skogbruk og fiske enn hva som er tilfellet for resten av landet. Den etablerte tradisjonelle storindustrien har de senere år gjennomgått omfattende rasjonalisering. Antall industriarbeidsplasser er betydelig redusert, og kravet til kompetanse er økt. Kommunen har som mål å bidra aktivt til økt næringsutvikling ved blant annet å legge til rette for nyskapning og vekst i nytt og eksisterende næringsliv gjennom prosjektledelse, rådgivning og møteplasser, ved å tilstrebe et godt og variert tilbud på klargjorte næringsarealer, legge til rette for teknologibedrifter, samarbeid med nabokommunene om næringsutvikling i nordre del av kommunen blant annet gjennom SMIA, videreutvikle næringspark-konseptet, prioritere næringssaker i den kommunale saksbehandlingen, legge til rette for å utvikle Støleheia som regionalt næringsområde og ved å utvikle reiselivsnæringen. Kommunal planstrategi. Vennesla kommune Forslag

250 3.1.3 Bærekraftig utvikling Vennesla kommune ønsker at bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i kommunen ved blant annet å søke og gjennomføre tiltak innenfor klima og miljø i tråd med vedtatt Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet, øke avfallsgjenvinningen, arbeide for å bli Fairtrade-kommune, legge til rette for bruk av el-bil, sykkel, el-sykkel og legge til rette for alternative energiformer. I denne valgperioden vil det være behov for at klimaplanen for Kristiansandsregionen revideres i samarbeid med kommunene i Knutepunkt Sørlandet. En utarbeidelse av kommunedelplan for sykkel vil også være viktig i denne sammenheng Sentrumsutvikling Vennesla kommune ønsker å styrke Vennesla sentrum som kommunesenter og område for handel og service, og bidra til fortsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland og Hægeland. Det er blant annet ønskelig å videreutvikle Vennesla sentrum som et sted for handel og service ved blant annet å fullføre opparbeidelsen av gågata i Vennesla, legge til rette for økt aktivitet i sentrum utover butikkenes åpningstid, gjennom arealpolitikk bidra til å styrke sentrene i kommunen, opparbeide Skarpengland sentrum i tråd med en ny reguleringsplan, utvikle Hægeland sentrum og bygda i samarbeid med Hægeland bygderåd og pågående bygdeutviklingsarbeid, utvikle Hunsøya slik at området supplerer dagens sentrum i Vennesla. Sentrumsutvidelse bør planlegges frem for videreføring av tilfeldige detaljregulering med høy utnyttelse innenfor etablerte eneboligstrøk/-områder. Nåværende formulering hvor det spesifikt pekes på Moseidmoen bør generaliseres. For å kunne møte nevnte utfordringer er det viktig med revisjon og utvidelse av sentrumsplanen for Vennesla (områdereguleringsplan). Når det gjelder utfordringer med fortetting og bevaring av boligområdet Moseidmoen, må reguleringsplanen for dette området revideres. Det er også ønskelig at områdereguleringsplan for Skarpengland blir ferdigstilt Kultur, idrett og friluftsliv Vennesla kommune ønsker å ha et bredt kulturtilbud ved blant annet å utvikle kulturskolen med et bredt tilbud, videreføre og videreutvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner, legge til rette for et aktivt og variert idretts- og friluftsliv, blant annet gjennom realisering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv, videreutvikle Moonlight som kulturarena for ungdom, utvikle det nye biblioteket og kulturhuset, dokumentere og formidle kommunens industrihistorie, sammen med andre aktører bidra til å videreutvikle Setesdalsbanen som formidlingsarena for industrihistorie, blant annet gjennom forlenging av banen til Nomeland kraftstasjon, i samarbeid med eieren utvikle Vigeland hovedgård og omgivelsene som kulturell arena og for turisme, videreutvikle tilbudet ved Øvrebø Prestegård og videreutvikle driften ved museene. En sentral plan innen idrett og friluftsliv er kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Denne planen må revideres i løpet av perioden for gi grunnlag for spillemiddelbehov. Kommunal planstrategi. Vennesla kommune Forslag

251 3.1.6 Planbehov samfunnsutvikling o o o o o o o o o o o o Kommunedelplan idrett og friluftsliv må revideres. Kommunedelplan for sykkel må utarbeides i samarbeid med vegvesenet. Ferdigstille kommunedelplan for Venneslaheia Revisjon og utvidelse av sentrumsplanen for Vennesla (områdereguleringsplan). Revisjon av reguleringsplan for Moseidmoen, i forhold til fortetting og bevaring. Revisjon av områdereguleringsplanen for Vennesla sentrum. Ferdigstille områdereguleringsplan for Skarpengland. Utarbeide reguleringsplaner for å sikre gjennomføring av tiltak som er prioritert i ATP-samarbeidet: Gang- og sykkelvei Grovane Samkom Gang- og sykkelvei Bruvegen (inkl. rundkjøring Drivenesvegen) Gang- og sykkelvei Vennesla kirke - Holtevegen Div. krysningsproblem langs fv 405 fra Kvarstein til Vennesla kirke. Nye/reviderte hovedplaner for vann, avløp, overvann og vei. Avfallsplan (regional/interkommunal plan). Klimaplan for Kristiansandsregionen må revideres i samarbeid med kommunene i Knutepunkt Sørlandet (regional/interkommunal plan). Regional plan for Kristiansandsregionen revideres etter nærmere avklaring med Vest-Agder fylkeskommune, berørte kommuner og ATP-utvalget (regional/interkommunal plan). 3.2 OPPVEKST Utdanning og kompetanse Et av hovedmålene i kommuneplanen er å bedre levekårene i Vennesla. Økt fokus på utdanningsnivå i befolkning blir derfor et viktig satsningsområde for å nå hovedmålet om bedre levekår. Vennesla kommune ønsker å øke utdanningsnivået i befolkningen ved blant annet å etablere nok barnehageplasser, slik at det er ledig kapasitet til fortløpende å ta inn barn etter søknad i løpet av året, samarbeid med Knutepunkt Sørlandet blant annet om kompetanseheving, grunnleggende ferdigheter, faglige nettverk, ekstern skolevurdering og felles kartleggingssystemer, fokus på et godt samarbeid mellom skole og hjem, bl.a. gjennom å styrke foreldrerollen for å fremme barns læringsmiljø, sikre høy kompetanse av lærere og fagarbeidere, god rådgivnings- og veiledningskompetanse, Vennesla Kommunal planstrategi. Vennesla kommune Forslag

252 kommune skal være en aktiv pådriver for utvikling av Vennesla videregående skole, bl.a. ved å opprettholde dagens inntaksstruktur, godt utbygd voksenopplæringstilbud, øke antallet lærlinger i kommunen og eventuelt å innføre Trainee-ordning Forebygging Vennesla kommune ønsker å ha samordnende tjenester internt med tidlig koordinert innsats ved blant annet at system og rutiner for koordinert internt samarbeid må stadig videreutvikles, det utvikles verktøy som skal brukes til kartlegging og observasjon utført av ulike instanser, eks: jordmor, helsestasjon, barnehage og skole, å sikre gode system og rutiner for oppfølging og tiltak og at SLT-strukturen (Samordning om Lokale Kriminalitetsforebyggende Tiltak) /kjernegrupper blir innarbeidet i alle alderstrinn Likestilling Vennesla kommune ønsker at læringsmiljøet i barnehage og skole skal fremme likestilling og gi samme muligheter for gutter og jenter ved blant annet at ansatte har høy bevissthet rundt likestilling og likeverd, likestilling skal ligge til grunn for all pedagogisk virksomhet, og at det blir utarbeid verktøy og metoder som sikrer at barn og unge kan ta aktive, gode og reflekterte valg Skolestruktur Vennesla kommune ønsker en mest mulig hensiktsmessig og effektiv skolestruktur ved blant annet at prognoser for elevtallsutvikling må følges nøye, og kommunens utbyggingstiltak i skolen må tilpasses denne utviklingen og at dagens skolestruktur må til enhver tid være gjenstand for vurdering ut fra de økonomiske, miljømessige og pedagogiske utfordringer kommunen står overfor. En viktig plan i denne sammenheng er trafikksikkerhetsplan for skoleveier Planbehov oppvekst o o o IKT plan for grunnskolen Trafikksikkerhetsplan for skoleveier i Vennesla Felles virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla Kommunal planstrategi. Vennesla kommune Forslag

253 3.3 HELSE OG OMSORG Levekår/omsorg Et av hovedmålene i kommuneplanen er å bedre levekårene i Vennesla. Vennesla kommune ønsker helhetlige og effektive helse- og omsorgstjenester ved blant annet at helse og omsorgstjenestene skal gis på et faglig forsvarlig nivå, tilpasset den enkelte bruker, hjemmetjenester skal prioriteres, det skal legges til rette sånn at den enkelte er mest mulig selvhjulpen og skal kunne bo i sitt eget hjem, ny teknologi skal tas i bruk og utnyttes slik at vi får en mest mulig effektiv tjeneste, tjenestene kan ikke utføres av kommunen alene. En må søke å styrke frivilling engasjement fra familie, lokalsamfunn, organisasjoner o.a, ha fokus på den enkeltes behov og komme tidlig inn med tilrettelegging i hjemmet, legge til rette for at brukere kan delta med sine ressurser. Og øke heldøgnstilbudet tilpasset den demografiske utvikling i befolkningen. Helse- og omsorgsplanen vil være viktig for å kunne møte nevnte utfordringer Folkehelse og universell utforming Vennesla kommune ønsker at folkehelse og universell utforming skal inngå i kommunal planlegging ved blant annet at det gjennom arealplanlegging skal tilrettelegges for mulighet for fysisk aktivitet, det tilrettelegges for bruk av sykkel som transportmiddel til jobb, bolig, skole og fritid, utvikle folkehelsearbeidet og at universell utforming og tilgjengelighet for alle skal vektlegges for all planlegging. For å kunne møte nevnte utfordringer vil kommunedelplan for idrett- og friluftsliv være viktig, samt kommunedelplan for sykkel og trafikksikkerhetsplan Planbehov helse og omsorg o Helse og omsorgsplan. 3.4 PLANBEHOV SENTRALE FELLESOPPGAVER o o Revisjon av beredskapsplan IKT-plan. Kommunal planstrategi. Vennesla kommune Forslag

254 4 REGIONAL SAMHANDLING Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kapittel 3 tar for seg de mest sentrale utfordringene kommunen står overfor. For å arbeide effektivt med flere av disse vil det være nødvendig med målrettet samarbeid og innsats mellom kommunene i regionen. Vennesla kommunen ønsker å være en pådriver for positiv utvikling av næringsliv, boområder og fritidsaktiviteter i regionen med å være pådriver i arbeidet med å utvikle transportsystemet i regionen, arbeide for et godt utbygd veinett og kollektivtilbud i kommunen, delta aktivt i interkommunalt samarbeid i regionen og utvikle samarbeidsavtalen med fylkeskommunen. Kommunen har i dag et interkommunalt samarbeider på en rekke områder; med enkeltkommuner eller flere kommuner sammen. I Knutepunkt Sørlandet er det etablert en rekke fagnettnettverk i tillegg til rådmennene og politisk ledelse møtes jevnlig. En viktig del at dette samarbeidet dreier seg om felles fagutvikling og utvikling av felles planverk. Det er også et utstrakt regionalt samarbeid knyttet til regionens samferdselsutfordringer, hvor påvirkning på Nasjonal transportplan (NTP), Bypakka og Konseptvalgutredninger (KVU) er de viktigste sakene. Sentrale plandokument i regionen er: Regional plan for Kristiansandsregionen Felles klimaplan for Knutepunkt Sørlandet Samarbeidsavtale med Vest-Agder fylkeskommune. Regionplan Agder NASJONALE FORVENTNINGER OG REGIONALE FØRINGER Regjeringen har utgitt et hefte med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Forventningene skal følges opp av statlige organer i deres medvirkning i planleggingen, og vil gi økt forutsigbarhet for disse organers medvirkning. De nasjonale forventningene omfatter seks utvalgte tema som; Klima og energi, By- og tettstedsutvikling, Samferdsel og infrastruktur, Verdiskapning og næringsutvikling, Natur, kulturmiljø og landskap og Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. 6 OPPSUMMERING Vennesla kommune har som nevnt nylig vedtatt kommuneplan. I denne planperioden er det viktig at kommuneplanen benyttes som kommunenes styringsredskap. Kommunens utfordringer kan løses ved å søke å gjennomføre planens delmål og strategier. Nedenfor er det listet opp eksisterende planer og planer som er tenkt å starte opp i planstrategiperioden. Kommunal planstrategi. Vennesla kommune Forslag

255 Planoversikt Eksisterende plan Revisjon/ny plan NAVN Samfunnsutvikling Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Kommuneplan med samfunnsdel og arealdel VEDTATT GJELDER TIL OPPSTART (O) VEDTAK (V) O V Revisjon Kommunedelplan for sykkel O V MERKNAD O V Revisjon, kun samfunnsdelen Kommunedelplan for Venneslaheia V Ferdigstille Områdereguleringsplan for Vennesla sentrum Eldre O Områdereguleringsplan for Skarpengland V Ferdigstille Reguleringsplan for Moseidmoen Eldre O Hovedplan for vann 2012 Videreføres Hovedplan for avløp Eldre O V Revisjon. Hovedplan for vei O V Ny. Utarbeides i samarbeid med vegvesenet Revidering og utvidelse av dagens sentrumsplan Revisjon i forhold til fortetting og bevaring Ny. Forutsetter konsulentbistand Helse og omsorg Helse- og omsorgsplan 2009 V Revisjon Oppvekst IT-plan for grunnskolen Videreføres Trafikksikkerhetsplan 2008 O V Revisjon. Skal gjøres i samarbeid med teknisk. Felles virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla V Ny Organisasjon Strategisk IT-plan for Vennesla kommune V Revisjon Plan for kriseledelse 2008 V O Revisjon av kom.styret 4. år Interkommunale planer Regional plan for Kristiansandsregionen 2011 O Revideres Klimaplan for Kristiansandsregionen 2009 O Revideres Avfallsplan for Kr.sandsregion O V Revideres Kommunal planstrategi. Vennesla kommune Forslag

256

257

258

259

260

261