Høring av forslag til forskriftsendringer

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Energiavdelingen Vår dato Postboks 5091, Majorstuen Deres dato Oslo Vår referanse HOW Deres referanse NVE en/asrr Høring av forslag til forskriftsendringer Energi Norge viser til NVEs høringsforslag for endringer i energilovsforskriften, forskrift om systemansvar, forskrift om leveringskvalitet, forskrift om energiutredninger og ny forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen, sendt ut , med høringsfrist 1. oktober Energi Norge takker for anledning til å fremme bransjens syn på NVEs forslag til endringer i forskriftene. I det etterfølgende kommenteres NVEs forslag til revisjon av energilovsforskriften, forskrift om energiutredninger og forskrift om systemansvaret. Våre kommentarer til endringsforslag i forskrift om leveringskvalitet og ny forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen foretas i egne separate høringsinnspill. Vel fungerende markeder og gode økonomiske incentiver er etter Energi Norges oppfatning mekanismer som sikrer effektiv utbygging, drift og økt driftssikkerhet i det norske kraftsystemet. Energiloven og tilhørende Energilovforskrifts premisser, om at tiltak og virkemidler i kraftsystemet skal baseres på samfunnsøkonomiske effektive løsninger anser vi å danne grunnlaget for de tiltak NVE fremmer. Samfunnsmessig effektivitet står også som et sentralt bakteppe for våre kommentarer. Energi Norge støtter tiltak som baseres på markedsmessige prinsipper, markedsintegrasjon og konkurranse, og gode økonomiske incentiver. Dette er forhold som i hovedsak reguleres gjennom relevant EØS lovgivning gjeldende for Norge og andre forskrifter NVE forvalter. Det er derfor av avgjørende betydning å se de ulike forskrifter og endringer i disse i sammenheng. En ekspanderende nordisk og europeisk markedsintegrasjon stiller blant annet krav til harmonisering av regelverk på tvers av landegrenser for ikke å skape uheldige konkurransemessige vridningseffekter. En generell mangel, som gjelder alle NVEs forskriftshøringer og som vi har erfart over mange år med forskriftsendringer, er fraværet av grundige analyser av de administrative og økonomiske konsekvensene ved forskriftsendringene. Forholdet til Utredningsinstruksen er nærmere kommentert i vår høring til ny beredskapsforskrift og kommenteres ikke ytterligere her.

2 2 Foreslått endringer i energilovsforskriften Ny overskrift til 3-5 skal lyde: Plikter ved konsesjon for elektriske anlegg. Energi Norges kommentar Energi Norge ser ingen realitetsendring i den foreslåtte endring og har ingen øvrige kommentarer. Nytt innhold 3-5 bokstav a skal lyde: a) Drift, vedlikehold og modernisering Konsesjonæren plikter til enhver tid å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for at 1. det utarbeides planer for systematisk vedlikehold og modernisering av anlegg. Planene skal oppdateres minimum hvert annet år. 2. det foreligger systemer og rutiner for kontroll av konsesjonsgitte anlegg som sikrer grunnlag for å fastslå anleggenes tilstand. 3. normer vedtatt av Norsk Elektroteknisk Komité (NEK) om drift, vedlikehold og modernisering følges, med mindre det kan dokumenteres at andre metoder gir tilfredsstillende driftssikker stand. 4. det gjennomføres vedlikehold og modernisering som sikrer en tilfredsstillende tilstand på anlegg slik at anleggets konsesjonsgitte kapasitet og øvrig funksjonalitet opprettholdes i hele konsesjonsperioden. 5. det foreligger oppdatert dokumentasjon for planlagte og gjennomførte tiltak i henhold til 3-5 a. All dokumentasjon skal oppbevares i anleggets levetid. Energi Norges kommentar Energi Norge ser ingen realitetsendring i å endre tittelen på 3-5 og har ingen øvrige kommentarer til dette punkt. Vi deler imidlertid ikke NVEs syn på at presiseringen gjennom punktene 1 5 ikke innebærer materielle endringer. Tilfredsstillende leveringskvalitet er ikke gitt av kvaliteten på de enkelte komponentene alene, men av alle komponenter og samvirket dem i mellom. Slik sett kan en tilfredsstillende leveringskvalitet oppnås selv om enkeltkomponenter forringes i systemet over tid, enten gjennom driftsmessige tilpasninger eller nyinvesteringer i andre anlegg. NVEs nye krav har fokus på enkeltkomponenter, og forslaget legger opp til at anleggene skal ha samme kapasitetsevne og funksjonalitet i hele anleggets levetid, mao. teknisk levetid opprettholdes inn i evigheten eller til NVE bestemmer noe annet jfr. 3-5 bokstav d tredje ledd. For å sikre oppfølging av denne bestemmelsen introduserer NVE nye krav til planlegging, tilstandskontroll og rapportering. Vi antar at bakgrunnen for dette er å lette NVEs fremtidige tilsynsvirksomhet på området. NVEs forslag slik vi ser det, innebærer økte kostnader for selskapene, økt grad av tilsyn og kontroll og byråkratisering. Ved å gjøre forskjell mellom anlegg bygget innenfor områdekonsesjonsordningen og anlegg med anleggskonsesjon, kan det gis incentiver til suboptimale løsninger hvor kapasitet søkes utviklet innenfor områdekonsesjonsordningen framfor i overliggende nett som

3 3 krever anleggskonsesjon. Det skaper videre usikkerhet i de bedriftsøkonomiske lønnsomhetsvurderingene og kan bidra til at selskapene vegrer seg for å søke konsesjon. En slik utvikling vil være lite hensiktsmessig. Nytt innhold i 3-5 bokstav d: d) Nedleggelse og rydding av anlegg Anlegg med konsesjon etter energiloven 3-1 kan ikke nedlegges uten tillatelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Hvis konsesjonæren ikke lenger vil drive anlegget mens konsesjonen løper, skal det søkes Norges vassdrags- og energidirektorat om nedleggelse. Senest ett år før konsesjon utløper skal konsesjonæren søke Norges vassdrags- og energidirektorat om forlengelse av konsesjon eller skriftlig varsle om nedleggelse av elektriske anlegg. Ved nedleggelse plikter den tidligere konsesjonæren å fjerne det nedlagte anlegg og så langt det er mulig føre landskapet tilbake til naturlig tilstand. Norges vassdrags- og energidirektorat kan sette frist for arbeidet og treffe bestemmelser med hensyn til tilbakeføringen. Energi Norges kommentar NVE introduserer tre nye ledd Her introduseres en "evigvarende" plikt til å drifte og vedlikeholde et konsesjonsgitt anlegg, eller inntil NVE bestemmer noe annet. I forarbeidene fremgår det at det er en samfunnsøkonomisk kost-/nyttevurdering som skal legges til grunn for hvorvidt et anlegg skal kunne legges ned eller ei. Det norske kraftsystemet har vært drevet i over hundre år uten et krav til at det må foretas samfunnsøkonomiske analyser for å nedlegge et anlegg. Bakgrunnen for kravet om samfunnsmessig rasjonalitet er i stor grad knyttet til at slike anlegg innebærer betydelige miljøinngrep, beslaglegger betydelig arealer og griper inn i eiendomsretten. Det skal derfor foreligge en god begrunnelse for å tillate slike inngrep. Disse forhold er ikke tilstede ved nedleggelse, tvert i mot. Etter 3-5 bokstav d tredje ledd må konsesjonær senest ett år før konsesjonen utløper enten søke om forlenget konsesjon eller skriftlig varsle om nedleggelse av elektriske anlegg. Vi oppfatter dette dit hen at søknadsplikten etter tredje ledd bare gjelder en eventuell forlengelse. Hvis konsesjonær ønsker å legge ned anlegget når konsesjonstiden utløper, skal NVE kun ha skriftlig varsel om dette (senest ett år før konsesjonen utløper). Ønsker konsesjonæren å legge ned anlegget før konsesjonstiden utløper, må man imidlertid søke NVE om tillatelse til dette, jfr. annet ledd. NVE begrunner de nye reglene om særskilt tillatelse til nedlegging i hensynet til forsyningssikkerheten. Hensynet til forsyningssikkerhet og behovet for incentiver til konsesjonær for å ivareta dette, ivaretas imidlertid gjennom en rekke andre lov- og forskriftsbestemmelser; bestemmelser om tilknytnings- og leveringsplikt, KILE-regelverket, bestemmelser om leveringskvalitet, beredskap mv. Vi reiser derfor spørsmålet ved behovet for ytterligere virkemidler, ikke minst såpass omgripende virkemidler som det NVE her foreslår, og anbefaler at endringen ikke foretas.

4 4 I motsatt fall er det behov for en presisering av at søknad kun er nødvendig ved nedlegging mens konsesjonstiden fortsatt løper. Dette bør presiseres i forarbeidene. Overskrift på 5-3 skal lyde: Plikter ved konsesjon for fjernvarmeanlegg. Kapittel 8 oppheves Energi Norges kommentar Vi har ingen kommentarer til denne endringen. Foreslått endringer i energiutredningsforskriften Energi Norge støtter i hovedsak de endringer NVE foreslår i forskriften. Vi ser klart behovet for å styrke deltakelse av ulike interessenter i prosessene med kraftsystemutredninger og at disse gis anledning til å gi innspill på et tidlig tidspunkt. Videre støtter vi forslaget om å styrke koordineringen mellom nettnivåer og eiere. I den sammenheng mener vi det er viktig å sikre en balanse i plikter og rettigheter også mellom nettnivåene og de ulike eirene av anlegg i systemet. Generelle kommentarer NVE deler resultatet fra utredningsarbeidet i to; en grunnlagsrapport og en hovedrapport for hhv. de regionale utredningsområdene og sentralnettet. Hovedgrunnen for dette skille er å gjøre hovedrapporten allment tilgjengelig og skjerme de mer kraftsystemspesifikke grunnlagsdataene. NVE forskriftsfester imidlertid ikke så langt vi kan se, noen krav til tilgjengelighet eller distribusjon av hovedrapporten. Det reguleres heller ingenting om tjenstlig tilgang til grunnlagsrapportene som utarbeides. Det er viktig å sikre at konsesjonærene og andre med tjenstlig behov gis tilgang til de grunnleggende forutsetninger som legges til grunn for den fremtidige nettutviklingen i Norge. Vi oppfordrer derfor NVE til å ta inn formuleringer i forskriftens bestemmelser som regulerer dette. NVE legger et økende fokus på N-1 kriteriet. Dette er forståelig i forhold til de føringer som er gitt i nettmeldingen. I denne sammenheng er det imidlertid viktig å sikre at det gjennomføres solide kost-nyttevurderinger i forhold til behovet for å innføre slike deterministiske kriterier, slik at vi unngår et overdimensjonert system i fremtiden, hvor kostnaden ukontrollert overføres til brukerne av nettet uten at de ser eller har et reelt behov for de forsterkninger som gjennomføres. Det er etter vårt syn nødvendig å sikre dynamikk slik at dimensjoneringen av kraftsystemet tilpasses lokale, regionale og sentrale behov i ulike deler av landet. Spesifikke kommentarer 1 Formål Energi Norge har plukket opp signaler om mulige endringer i forhold til lokale energiutredninger. Dagens løsning oppfattes ikke som hensiktsmessig, og en endring er ønsket. Ettersom dette ikke er en del av NVEs endringsforslag forfølges ikke dette her. Vi ønsker allikevel allerede nå å signalisere at dette er en problemstilling Energi Norge ønsker å ta opp til diskusjon med NVE i det videre arbeidet.

5 5 7 Utredningsansvarlig regionalnett EUs tredje energilovspakke opererer kun med to nettnivå- transmisjon og distribusjon. I OEDs svar til ESA vedr. implementering av eldirektiv 2, har OED definert dagens regionalnett som overordnet distribusjon. Dette er et sentralt tema i forhold til unbundlingskravene i eldirektiv 3 som ikke synes ivaretatt av NVEs forskriftsendringer. Slik sett er det uheldig at NVE fremdeles opererer med en tredeling av nettnivåene i Norge, og justeringer i forskrift om energiutredninger burde tatt større høyde for dette ved å se planbehovet samlet for distribusjons- og regionalnettet som et samlet distribusjonsnett. 9 Varsel om oppstart av utredningsarbeidet NVE pålegger utredningsansvarlig en omfattende varslingsplikt. Etter vårt syn er det vitkig at dette gjennomføres på en hensiktsmessig og rasjonell måte som ikke unødig belaster det utredningsansvarlige selskap. 12 Anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonærers oppgaver - regionalnett NVE skiller mellom anleggskonsesjonærer i regional- og sentralnettet. 12 regulerer konsesjonærenes plikt til å fremskaffe opplysninger om egne anlegg som er nødvendig for å utarbeide kraftsystemutredningen. Vi ser ingen grunn til å ekskludere anleggskonsesjonærer i sentralnettet. Heller tvert imot, informasjon om disse anleggene kan være av betydning og bør derfor inngå her tilsvarende 19 om anleggskonsesjonærenes oppgaver overfor utredningsansvarlig i sentralnettet. Tilsvarende gjelder for alle ledd under denne paragrafen. 13 Grunnlagsrapporten regionalnett 5. ledd: Grunnlagsrapporten skal inneholde en vurdering av forsyningssikkerheten i utredningsområdet. En beskrivelse av mulige feilsituasjoner med fokus på langvarige utfall og avbrudd skal gis. Alle utvekslingspunkter i regionalnettet med manglende N-1 forsyning i hele eller deler av året skal omtales. For alle punkter uten N-1 skal det beskrives hvilke tiltak som er nødvendig for å oppnå N-1. Det skal gjøres en forenklet samfunnsøkonomisk vurdering av tiltakene. Verken sentral eller regionalnett er dimensjonert ut i fra N-1 kriteriet av naturlige årsaker, det vil bli svært dyrt. Regionalnettet er gjerne basert på forsyning fra ulike sentralnettspunkter med omkoblingsmuligheter. Det er viktig at NVE her er presis på hva det skal utredes ut i fra, kun regionalnettet eller de til enhver tid gjeldende driftskoblinger i sentralnettet. Kravet NVE setter, kan innebære betydelig utredningsaktivitet. 7. og 8. ledd: Mulige utviklinger i behov for overføringskapasitet i regionalnettet skal beskrives med et tidsperspektiv på minst 20 år. Ut fra de mulige utviklingene skal alle forventede investeringer beskrives og begrunnes. Det skal gjøres en forenklet samfunnsøkonomisk vurdering av alle forventede investeringer og av alternative løsninger. Forventet idriftsettelse for investering og konsekvenser ved forsinkelser skal fremkomme. Forventede investeringer i sentralnettet som er relevant for det regionale utredningsområdet skal beskrives. Grunnlagsrapporten skal inneholde en vurdering av forbrukerfleksibilitet og utvikling av andre energibærere enn elektrisitet i utredningsområdet. Herunder skal det gis en vurdering av

6 6 utvikling av energibruk og hvordan dette påvirker dimensjonering av nettet i utredningsområdet med et tidsperspektiv på minst 20 år. Å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser og lastflytanalyser av alternative løsninger til alle forventede investeringer kan bli en svært omfattende og lite formålstjenlig oppgave. Det er videre uklart hvilke alternative løsninger NVE her sikter til, men listen kan bli relativt lang. 20 Innhold i grunnlagsrapporten - sentralnettet Tilsvarende vår kommentar til 13 bør NVE også her definere nærmere hva som legges i N-1 forsyning. N-1 kriteriet er ikke oppfylt i alle deler av sentralnettet i dag, noe som trolig heller ikke vil være samfunnsmessig rasjonelt å gjøre i fremtiden heller. Det er allikevel en gråsone i forhold til bruk av ulike mekanismer som prisområder, systemvern og reduksjon av handelskapasiteter. Det er noe uklart hva NVE er på jakt etter, men ønsker man å se de fysiske kapasiteter i forhold til et rent N-1 kriterium, må dette utføres som om ovennevnte virkemidler ikke var tilgjengelig. Dette kan være en interessant regneøvelse, spesielt for å studere nærmere de handelsmessige konsekvenser ved prisområder og reduserte handelskapasiteter, men i praksis neppe en samfunnsmessig rasjonell basis for utviklingen av sentralnettet. Foreslått endringer i forskrift om systemansvaret Energi Norge støtter i hovedsak de endringer NVE foreslår i forskriften. Økt oppfølging og tilsyn med Statnetts utøvelse av systemansvaret er nødvendig. Ikke minst at aktørene sikres innsyn i hvordan denne aktiviteten praktiseres. Etter vårt syn er det også viktig å skape en god balanse mellom de ulike aktørenes, herunder Statnetts, rettigheter og plikter. Generelle merknader Forholdet til KILE Dette tema har Energi Norge kommentert ved flere anledninger tidligere. NVE står fast ved at systemansvarlig i prinsippet ikke skal være KILE ansvarlig for pålegg i driften, selv når dette medfører økte KILE kostnader for andre konsesjonærer, og behovet og begrunnelsen for vedtakene ikke er dokumentert. NVEs argument synes å være at Statnett som systemansvarlig, ikke kan fylle definisjonen som ansvarlig konsesjonær iht. 2A-3 i leveringskvalitetsforskriften. Dette er etter vår mening ingen relevant begrunnelse. Dersom det er hensiktsmessig å gi systemansvarlig økonomiske incentiver til å ta gode beslutninger, bør regelverket tilpasses dette og ikke omvendt. At Statnett som systemansvarlig utøver offentlig myndighet, anser vi heller ikke som noen god grunn til å unnta selskapet for økonomiske forpliktelser knyttet til de krav de pålegger andre selskaper gjennom utøvelsen av systemansvaret. Vi ser en tiltagende sammenblanding mellom Statnetts rolle som netteier og deres rolle som systemansvarlig. Rollene blir i økende grad vevd sammen både organisatorisk og funksjonsmessig. Dette gjør det tilsvarende vanskelig å se hva som er nøytral og ikke-diskriminerende myndighetsforvaltning i forhold til tilpasninger Statnett gjør for å styrke eget selskap. Denne utviklingen forsterkes av at selskapet i økende grad tillegges nye myndighetsfunksjoner uten at incentivene til nøytral og effektiv drift skjerpes. Et bærende prinsipp i NVEs argumentasjon er at systemansvarliges inngrep skal baseres på samfunnsøkonomiske rasjonelle avgjørelser. NVE bør derfor følge tettere opp Statnetts utøvelse av systemansvaret for å sikre at systemansvarliges vedtak og inngrep baseres på solide samfunnsøkonomiske vurderinger,

7 7 og at disse vurderinger også gjøres tilgjengelige for de som berøres. I den grad det kan påvises at systemansvarliges beslutninger ikke har vært basert på slike vurderinger, bør de også være økonomisk ansvarlig for sine handlinger, alternativt at ingen andre skal bære kostnadene og at ansvarlige konsesjonær iht. KILE ordningen unntas for de økonomiske forpliktelsene. Systemkritiske vedtak Systemansvarlig kan fatte systemkritiske vedtak. Slike vedtak er unntatt for en rekke av forvaltningslovens bestemmelser, blant annet aktørenes mulighet til innsyn og muligheten for å påklage og etterprøve systemansvarligs agering. I driften av kraftsystemet er det behov for denne type vedtak. Imidlertid er dette et stort inngrep i aktørenes rettigheter og bør begrenses til et minimum. Etter vår vurdering er det nødvendig med en grundig gjennomgang av intensjon og praksis ved ordningen. Forskriften bør sikre at systemansvarlig oppfattes som en nøytral og ikkediskriminerende utøver av systemansvaret, slik at avgjørelser eller tiltak fra systemansvarliges side ikke utsettes på en slik måte at de leder til at vedtak blir systemkritiske. Det bør etableres mekanismer som sikrer berørte aktører innsyn i både for-, under-, og etterarbeidene knyttet til slike vedtak, samt straffemekanismer for systemansvarlig dersom forberedelser og gjennomføring ikke har blitt håndtert i tråd med intensjonene. Se for øvrig vår kommentar under 28. Spesifikke merknader 5 Flaskehalser og elspotområder NVE introduserer et nytt 1. ledd hvor systemansvarlig pålegges å håndtere alle flaskehalser også i regionalnettet. Bakgrunnen for denne presiseringen fremgår ikke og vi ser ikke hva det nye leddet tilfører utover eventuelt å presisere systemansvarliges/statnetts ansvar for kapasitet i regionalnettet. Statnetts mandat søkes for tiden utvidet til å overta tarifferingen også for regionalnettet. Det er etter vårt syn viktig at NVEs forslag til endring ikke senere brukes til å utvide systemansvarliges/statnetts mandat i forhold til investeringer og drift av regionalnettet. I forslagets 3. ledd opprettholder NVE Statnetts virkemiddel for oppdeling i prisområder for å håndtere forventet energiknapphet. Vi viser i den sammenheng til vår uttalelse til Bye-rapporten (tidligere høring fra NVE) hvor vi argumenterer for at dette virkemidlet bør fjernes. I motsatt fall bør varslingstiden være lang og kriteriene være tydelige. Det er videre viktig å se dette virkemidlet i forhold til de nye regler som vil gjelde for Norge ved implementeringen av EUs tredje pakke i norsk lov og Network Codes for Capacity Allocation og Congestion Management. 6 Handelsgrenser Reduksjon av handelsgrenser kan gi store økonomiske konsekvenser for aktørene og bør unngås i størst mulig grad. Vi støtter derfor NVEs forslag om at handelsgrenser ikke kan reduseres som følge av driftsforstyrrelser før omfanget av driftsforstyrrelsene er kjent og markedsaktørene er informert. Begrepet innen rimelig er imidlertid et vagt begrep. Systemansvarligs informasjonsplikt etter 3. ledd bør derfor knyttes til 2. ledd slik at systemansvarlig gis incentiver til å informere markedet så raskt som mulig. Det kan reises tvil om systemansvarliges incentiver til å holde høy handelskapasitet, ettersom prisforskjeller danner grunnlaget for handelsinntektene til Statnett. NVE bes derfor vurdere innføring av administrative reguleringer eller økonomiske incentiver for systemansvarlig til å holde så høy handelskapasitet som mulig mellom prisområder.

8 8 7 Overføringsgrenser NVE introduserer økte krav til systemer, rutiner og rapporteringsplikt. Dette kommer i tillegg til tilsvarende innstramming knyttet energilovsforskriftens 3-5, hvor anleggene pålegges å være i nærmest fullkommen stand inntil NVE bestemmer noe annet. Vi har forståelse for at NVE trenger virkemidler for å sikre forskriftens oppfyllelse og behovet for en tettere oppfølging av utøvelsen av systemansvaret. Vi er imidlertid bekymret for at et stadig økende krav til etablering av systemer, rutiner og rapporteringsordninger vil medføre en uhensiktsmessig byråkratisering av kraftsektoren. Vi vil i den sammenheng anbefale NVE å vurdere alternative økonomiske incentiver for å sikre en god oppfølging fra konsesjonærene og systemansvarlig. NVE foreslår at systemansvarlig skal kunne kreve endringer. I den grad konsesjonær er uenig i slike krav, må saken klages inn for NVE. Det er uklart hvor langt systemansvarlig her kan gå i å kreve endringer. Vi oppfatter det som lite rasjonelt at denne grensen skal avgjøres gjennom en administrativt tyngende og byråkratisk klageprosess. Det må etter vårt skjønn være enklere måter å avklare anleggenes fysiske kapasitet. Videre er det uforståelig dersom systemansvarlig eksempelvis kan sette høyere kapasitetsgrenser (også som systemkritisk vedtak) som er til skade for annen konsesjonærs anlegg, uten å stå økonomisk ansvarlig for sine vedtak. 12 Anstrengte driftssituasjoner NVE innfører en økt rapporteringsplikt fra konsesjonærene til systemansvarlig og fra systemansvarlig til NVE. I tillegg skal det etableres systemer og rutiner for kontroll og tilsyn. Vi antar at sistnevnte er ment for å lette NVEs tilsynsoppgaver. Distribusjonsnettselskapene skal etter NVEs forslag etablere oversikter over oppreguleringsressurser i sitt område, herunder produsentenes evne til frekvensregulering og black-start. Dette er et ansvar som tilligger systemansvaret. Hjemmel til å regulerer de ulike konsesjonærene er tillagt Statnett som systemansvarlig. Det virker derfor underlig at det konkrete arbeidet veltes over på andre konsesjonærer. Ansvaret er tillagt systemansvarlig, som da også bør ha ansvaret og kostnadene ved å innhente nødvendig informasjon for å utøve sitt ansvar. Alternativ bør både ansvar, oppgaver og virkemidler flyttes til distribusjonsselskapene. Sistnevnte vil være i bedre overensstemmelse med eldirektiv 3 og skille mellom TSO og DSO myndighet og oppgaver. NVE foreslår at systemansvarlig skal kunne kreve endringer i alle konsesjonærenes planer for effektiv gjenoppretting av normal drift. Slik vi leser dette, innebærer dette at systemansvarlig skal godkjenne gjenopprettingsplaner i distribusjonsnettet og at de i denne sammenheng kan kreve endringer i planene der dette anses som relevant. Omfanget av de endringer systemansvarlig kan kreve, eller hva som vil anses som relevant, fremgår ikke. Vi stiller spørsmål ved om systemansvarlig har tilstrekkelig kjennskap og kompetanse til distribusjonsnettene i Norge og anser løsningen som NVE beskriver, som lite hensiktsmessig. Også her blir det et spørsmål om hvilket økonomisk ansvar systemansvarlig bærer dersom de endrer planer med påfølgende økte kostnader ved feil- og avbrudd i andre konsesjonærers nett. Videre anser vi heller ikke her forvaltningens klageprosess som en egnet mekanisme for å sikre effektive og rasjonell utarbeidelse av gjenopprettingsplaner i kraftsystemet. 13 Tvangsmessig utkobling av forbruk NVE presiserer systemansvarliges styringsrett overfor prioritering av utkoblinger og innfører utvidede krav til rapportering og kontroll. Som for 12 setter vi spørsmålstegn ved hvor hensiktsmessig det er at systemansvarlig skal kontrollere og godkjenne utkoblingsplaner langt nede

9 9 i distribusjonsnettet. Tilsvarende også det økonomiske ansvaret dersom systemansvarlig påfører øvrige konsesjonærer økte kostnader gitt av krav til å endre etablerte utkoblingsplaner. Forvaltningens klagesystem oppfattes heller ikke her som en hensiktsmessig måte å etablere effektive og rasjonelle utkoplingsplaner i distribusjonsnettene. Et annet spørsmål her er også forholdet til rasjoneringsplaner som NVE henviser til i forarbeidene. Oppfølging er og bør være rasjoneringsmyndighetens ansvar. Kontroll og tilsynsoppgavene børe derfor også ivaretas av beredskapsmyndigheten og ikke delegeres til systemansvarlig. 16 Koblingsbilde Fastsettelse av koplingsbilde kan i stor grad påvirke kraftflyten og flaskehalser i systemet og påvirke prisdannelsen i de ulike anmeldingsområdene i systemet. Det er derfor viktig at dette gjøres på en åpen og transparent måte. Vi støtter derfor kravet om bedre begrunnelse, dokumentasjon, økt informasjonsplikt for systemansvarlig og at aktørene gis økt innsyn. For i ettertid å vurdere tiltak som er gjennomført, virker det fornuftig også å lagre analyser i en noe lengre tidsperiode (minst 10 år). Underlaget kan være viktig i forhold til eventuelle klager på systemansvarliges utøvelse av systemansvaret. I den sammenheng vil vi foreslå at også underlagsdata og forutsetningene for analysene skal være tilgjengelig for aktørene dersom de har tjenstlig behov. Systemansvarlig gis en plikt til å informere konsesjonærene som berøres. I den sammenheng oppfordrer vi NVE i tillegg å innføre et krav om at informasjonen skal oversendes uten ugrunnet opphold. 16a Detaljskjema (ny) I dette nye punktet mener vi NVE blander sammen Statnetts ansvar som systemansvarlig og Statnetts ansvar som netteier og utredningsansvarlig for sentralnettet. Statnett er ikke utpekt som utredningsansvarlig konsesjonær for sentralnettet i kraft av systemansvaret, men i kraft av å være utpekt som operatør av sentralnettsordningen, i tillegg til at Statnett eier det meste av dagens sentralnett. Innsamling av detaljskjemaer anser vi som fornuftig både for at NVE og øvrige aktører med tjenstlig behov kan få tilgang til nødvendig informasjon om kraftsystemet. Vi vil derfor oppfordre NVE til å forskriftsfeste andre aktørers tjenstlige rettigheter for tilgang til den innsamlede informasjonen, slik at dette ikke blir en eksklusiv informasjon for Statnett. 17 Samordning av driftsstanser Systemansvarlig gis utvidet hjemmel til ensidig å sette frister for innsendelse av planer for driftsstanser. Vi savner føringer om at fastsettelsen av slike tidsfrister må skje i en god dialog med konsesjonærene eller representanter for disse. 17, 5. ledd er lite utdypet i forarbeidene og kan med fordel avklares nærmere. Slik vi oppfatter bestemmelsen, skal systemansvarlig bære alle kostnader ved omprioritering som skyldes driftsforstyrrelser eller andre forhold som gjør at tilfredsstillende leveringskvalitet ikke kan opprettholdes. Betaling skal skje til de skadelidende konsesjonærer, dvs. de som påføres ekstra kostnader ved omprioriteringen. Ved omprioritering skal systemansvarlig bidra til at betaling mellom konsesjonærene finner sted. Vi oppfatter dette dit hen at systemansvarlig, der de selv ikke ber om omprioriteringer, har et administrativt ansvar for å legge til rette for at betalinger utføres mellom konsesjonær som initierer

10 10 omprioriteringen og den/de som blir økonomisk skadelidende. Det fremgår imidlertid ikke hvordan betalingen mellom ulike konsesjonærer andre enn systemansvarlig skal beregnes, hvem som avgjøre dette, og om systemansvarlig har en rolle i å fastsette betalingens størrelse og evt. avgjøre uenighet mellom konsesjonærene. De økte kostnader systemansvarlig påføres ved omprioriteringer etter 4. ledd skal dekkes ved at systemansvarlig gjennom vedtak fastsetter et fast gebyr som skal innbetales. Så langt vi kan se vil det ikke være tilstrekkelige incentiver for Statnett til å fastsette slike gebyr på en måte som er samfunnsøkonomisk optimal, og balansert mellom Statnett og konsesjonærene. Årsaken til at planlagte driftsstanser normalt flyttes er for å minimere kostnader for konsesjonærene og dermed også samfunnet. For høye gebyrer vil slå uheldig ut i forhold til samfunnsøkonomisk optimal plassering av driftsstanser. I en slik rolle vil systemansvarlig i mange tilfeller måtte foreta nøytrale og uavhengige avgjørelser i forhold til Statnetts økonomiske interesser som netteier i de situasjoner de er involvert og øvrige berørte konsesjonærer. Det er vanskelig å se at dette er mulig å gjennomføre på en nøytral og ikkediskriminerende måte. I beste fall vil dette kreve en stor grad av åpenhet og innsyn for alle berørte aktører, og kritisk oppfølging fra NVEs side. Energi Norge mener at driftsstans må kunne foretas, uavhengig av årsak, dersom manglende utkobling representerer en fysisk fare for skade på det aktuelle anlegget eller personer. 23 Opplysningsplikt I 23, 2.ledd introduserer NVE en generell hjemmel til å innhente informasjon via systemansvarlig. NVE skaper med dette en hjemmel til flytte deler av NVEs forvaltningsoppgaver over på systemansvarlig med tilhørende kostnader. Dette skjer uten noen form for kontroll i forhold til nytten av informasjonsinnhentingen som NVE evt. pålegger systemansvarlig og de øvrige konsesjonærene. Vi mener dette er en uryddig praksis og 2. ledd bør etter vårt syn strykes. 24 Systemansvarliges generelle rapporteringsplikt NVE nyanserer 24, 1.ledd ved å introdusere formuleringen relevante aktører. I forarbeidene går NVE ikke nærmere inn på hva dette betyr og overlater således til systemansvarlig å gi begrepet innhold. Vi mener det er uheldig. Systemansvarlig bør, som forvaltningsenhet, ha en generell plikt til å informere bredt, spesielt de aktører med tjenstligbehov. NVEs endring bør derfor ikke medføre at informasjon holdes tilbake fordi systemansvarlig velger å tolke de som etterspør informasjon som ikke-relevante aktører. Vi foreslår at NVEs foreslåtte presisering strykes, subsidiært at relevante aktører defineres nærmere i forarbeidene og at det i den sammenheng fremgår at dette ikke skal brukes til å skjerme informasjon. 26a Overtredelsesgebyr NVE introduserer en hjemmel til å ilegge systemansvarlig overtredelsesgebyr for 5-9, 11-22, 23, 24 og 27. Dette oppfatter vi som fornuftig. Imidlertid har også systemansvarlig et ansvar for å kontinuerlig vurdere og foreslå tiltak for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner. De virkemidler, som til i dag er utviklet, synes å ha blitt liggende fast. NVE børe derfor vurderes om ikke tilsvarende forskriftsbestemmelse bør introduseres for 22a Svært anstrengte kraftsituasjoner.

11 11 27 Betaling Vi støtter NVEs forslag om at vedtak om betaling skal fattes uten ugrunnet opphold. NVE introduserer videre et krav om at vedtak knyttet til 21 systemvern kan utsettes inntil vedtak om betaling er truffet. Dette anser vi som et fornuftig grep, som gir sterkere incentiver til systemansvarlig om å fatte vedtak om godtgjørelse raskt. Dette er et virkemiddel som NVE også bør introdusere for øvrige systemtjenester der systemansvarlig fatter vedtak om prinsipper, leveranser og godtgjørelser. 28 Forholdet til forvaltningsloven og offentlighetslova Inngrep og begrensninger i aktørenes mulighet for innsyn og påvirkning av forvaltningsmessige pålegg og vedtak er alvorlig. Vi støtter derfor en tettere oppfølging av systemansvarligs bruk av systemkritiske vedtak. Vi vil også anbefale en bred gjennomgang av hele problemstillingen med sikte på at dette virkemidlet brukes mer presist, funderes på solid beslutningsunderlag, og at behov, beslutningsunderlag og vurderinger i ettertid er åpent tilgjengelig for de som berøres. I denne sammenheng bør det også vurderes om ulike økonomiske incentivordninger kan benyttes for å legge til rette for en bedre bruk av slike vedtak, for eksempel overtredelsesgebyr eller et økonomisk ansvar for systemansvarlig, dersom systemkritiske vedtak gjennomføres uten nødvendig grundige forarbeider og dokumenterbar begrunnelse. Vi vil også anbefale NVE å introdusere et ledd i forskriften som sikrer en grundig etterkontroll av de systemkritiske vedtak systemansvarlig foretar. Dette konkluderer våre innspill til NVE på energilovsforskriften, forskrift om energiutredninger og forskrift om systemansvaret. Vi ber om et møte med NVE i den videre prosess. Dette for å avklare nærmere våre kommentarer og få en bedre avklaring i forhold utfordringer gitt av eldirektiv 3. Implementering av direktivet i norsk lov vil etter vårt skjønn berøre ansvars- og oppgavefordelingen mellom TSOer og DSOer, som det vil være nødvendig å ta hensyn til i forskriftsutformingen. Vennlig hilsen Energi Norge Einar Westre Direktør Marked og Nett Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystemer Kopi: OED