Deres ref.:

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep OSLO 1.7 DES 2009 Vår dato: Vår ref.: NVE kv/jaso Arkiv: 312/073.2Z Saksbehandler. Deres dato: Jan Sørensen Deres ref.: Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: Internett www nve.no Org.nr.: Nb MVA 13ankkonto: Mork Kraftverk AS - Søknad om tillatelse til bygging av Mork kraftverk i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. NVEs innstilling. Innhold Sammendrag 1 Søknad om utbygging Uttalelser til søknaden 52 Søkers kommentarer til høringsuttalelsene 85 NVEs vurdering av konsekvensutredningen 124 NVEs vurdering av søknaden 127 NVEs konklusjon 143 Merknader til forslag til konsesjonsvilkår 144 Sammendrag Mork Kraftverk AS har søkt om konsesjon for bygging av Mork kraftverk i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Kraftverket vil gi en midlere årlig strømproduksjon på inntil 91,5 GWh. I driftsfasen vil utbyggingen gi inntekter til eierne av produksjonsselskapet og til kommune og stat gjennorn skatter og avgifter. Anleggsfasen vil kreve ca. 50 årsverk, mens driftsperioden ikke vil føre til økt sysselsetting. Utbyggingen antas ogsåkunne bidra til å styrke næringsgrunnlag og bosetning i Erdal. De negative virkningene av kraftverket synes i hovedsak å berøre landskap og reiseliv, og til dels også friluftsliv. Nedre deler av Erdalen representerer en delstrekning av Aurlandsvegen som trolig vil få status som nagjonal turistveg. Om sommeren er det betydelig turisttrafildc langs denne vegen. Nedre del av Erdalselvi benyttes også som nwiftiluftsområde av dem som bor i dalen og enkelte hytteeiere. Sterkt redusert vannføring i elva på utbyggingsstrekningen vil redusere verdien av elva som landskapselement. Planlagt adkomstveg til kraftverksinntaket fra Hestevollen over Koldeli, trasé for

2 2 rørgate for overføring av sideelva Kolda til inntaket i Erdalselyi, samt plassering av massedeponier i Erdal, vil medføre betydelige arealinngrep. Dersom det skal gis tillatelse til utbygging, mener NVE det må legges avgjørende vekt på valg av planalternativer og avbøtende tiltak som bidrar til å redusere omfanget av inngrepene til et akseptabelt niv& NVE anbefaler planalternativet uten inntak av sideelva Kolda. Fordelene med overføringen oppveier etter vår oppfatning ikke de ulemper som er påvist, og som spesielt vil berøre landskaps- og reiselivsinteressene. Det bør slippes minstevannføring hele året for å opprettholde viktige biologiske funksjoner i elva, og av hensyn til landskap, reiseliv og andre interesser i vassdraget. Vi foreslår differensiert minstevannføring med størst påslipp i sommerperioden og minst i vinterperioden, slik det fremgår av forslaget til vilkår. Når det gjelder adkomstveg til kraftverksinntaket mener vi fremføring på nordvestsiden av Erdalselvi vil være den beste løsningen. Alternativ 5, hvor vegen i hovedsak vil gå i tunnel, synes å medføre minst konflikt i forhold til andre interesser. NVE anbefaler videre at overskuddsmassene fra tunneldrift m.v. fraktes ut av dalen og benyttes som en ressurs til aktuelle formål. Eventuelt kan deler av massene deponeres i eksisterende grustak ved Sjøbakken. Gjenfylling av det eksisterende grustaket vil være positivt for landskapet i nedre del av Erdal. Etter en helhetsvurdering av planene og de foreliggende uttalelsene, finner NVE at fordelene og nytten ved bygging av Mork kraftverk er større enn skadene og ulempene for allmenne og private interesser og at 251 vannressursloven dermed er oppfylt. Vår vurdering forutsetter at anbefalte planløsninger blir valgt og at avbøtende tiltak gjennomføres. NVE anbefaler at Mork Kraftverk AS får tillatelse etter vannressursloven 8 til bygging og drift av Mork kraftverk. Vi anbefaler at tillatelsen gis på de vilkår som følger vedlagt. I NVEs helhetsvurdering inngår også konsekvensene av elektriske anlegg som er nødvendig for å gjennomføre bygging av Mork kraftverk. Etter vår vurdering medfører ikke de elektriske anleggene skader av et slikt omfang at det har avgjørende betydning for om det omsøkte tiltaket kan tillates eller ikke. NVE vil sluttbehandle søknaden etter energiloven om bygging og drift av de elektriske anleggene når spørsmålet om tillatelse etter vassdragslovgivningen er avgjort. Søknad om utbygging NVE har mottatt følgende søknad fra Mork Kraftverk AS datert : "Mork Kraftverk planlegger å utnytte deler av fallet i Erdalselvi til kraftproduksjon og søker herved om følgende tillatelser: I. Etter lov av 24. november 2000 om vassdrag og grunnvann om tillatelse til: - Bygging av Mork kraftstasjon hovedsakelig i samsvar med framlagte planer; eventuelt med mindre endringer i den tekniske u«ørelsen. Overføring av avløpet fra Kolda til inntaket i Erdalselvi på ca. kote Etter lov av 29. juni 1990, nr 50 om produksjon, omforming, omsetning og fordeling av energi om tillatelse til: - Å installere to generatorer på 13,9 MVA og 31,4 MVA i kraftstasjonen med nødvendige

3 3 elektrisk anlegg. installere nødvendig koplingsanlegg for nettilknytning. Elektrisk konsesjon for en 66 kv forbindelse fra kraftstasjonen fram til kraftlinjen fra Erdal til Lærdalsøyri som passerer ca. 30 m fra den planlagte kraftstasjonen. Det søkes om konsesjon til å forbinde kraftstasjonen med kraftlinjen (eksisterende 22 kv linjen skal i forbindelse med bygging av Mork Kraftverk oppgraderes til 66 kv, men den planlegges i samme trasé som dagens linje). 3. Etter lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) av 13. mars 1981 søkes om nødvendige utslippstillatelser for gjennomføring av tiltaket." Fra søknaden refereres videre (figurer, bilder og vedlegg i søknaden er ikke gjengitt): "1. SAMMENDRAG Mork Kraftverk legger med dette fram planer om utbygging av Mork kraftverk i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane fylke og søknad om nødvendige konsesjoner og tillatelser for utbygging av kraftverket. Det er lagt fram en planløsning som går ut på å utnytte fallet i Erdalselvi mellom kote ca. 410 og kote ca. 45, samt med ovetføring av avløpet fra sideelva Kolda til kraftverksinntaket. Det søkes om å anlegge veg fra Hestevollen med bru over Erdalselvi til Koldeli og videre til inntaksområdet. Inntaket med en liten dam anlegges i en høl nedenfor Kvigno. Det anlegges en tunnel fra kraftstasjonsområdet nedenfor Bjørkum til inntaksstedet. Tunnelen vil bli om lag 4 km lang. Kraftstasjonen planlegges lagt i dagen på jordet på sørsida av ungdomshuset på Bjørkum. Utløpet er planlagt til en kulp like overfor ungdomshuset på ca. kote 45. Vannet fra Kolda tas inn mellom kote 420 og 520 og overføres gjennom nedgravde rør til kraftverksinntaket. Alternativt søkes det om å få konsesjon for prosjektet uten Kolda-overføringen. Alternativt søkes det også om vegframføring til inntaksområdet fra Aurlandsvegen i stedet for fra Hestevollen over Koldeli. Utbygging av kraftverket som beskrevet vil gi en forventet midlere produksjon, forutsatt minstevannføring som forutsatt i konsesjonssøknaden, på 88 GWh ny kraft. Utbyggingskostnaden er pr 4. kvartal 2007 beregnet til 250 mill, kr, noe som gi en utbyggingspris på 2,85 kr/kwh. En utbygging av Erdalselvi på strekningen i henhold til de foreliggende planene gir generelt små konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Kraftverksprosjektet er Wormet med tanke på minst mulig negative konsekvenser for viktige hensyn, bi. ci. biologisk mangfold, landskap og kulturhistorie. Konsekvensene er størst i anleggsfasen, og da hovedsakelig knyttet til arealinngrep, støy og forstyrrelser. I anleggets driftsfase er de langsiktige konsekvensene først og fremst knyttet til effekten av redusert vannføring på ferskvannsbiologi, landskap og muligens elva som barriere for beitedyr. Det foreslås enkelte avbøtende tiltak for å minimere konsekvensene av en utbygging. Samlet sett framstår prosjektet som lite konfliktfylt i forhold til konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Fordelene med prosjektet er verdiskaping til eiere og fallrettighetshavere og derigjennom styrking av lokal bosetting, skatteinntekter til stat og kommune, og mulighet for økt verdiskaping for lokal næringsliv i anleggsfasen.

4 4 Mork kraftverk er et aksjeselskap under stifting som forutsettes stiftet formelt og endelig når det foreligger konsesjon for det planlagte Mork kraftverk som denne søknaden gjelder. Partene i Mork kraftverk er grunneiere på den aktuelle fallstrekningen som vil eie 33 % av aksjene og E-CO Vannkraft as som vil eie 67 %. De aktuelle grunneierne er ikke medeiere i kraftverk fra før. E-CO Vannkraft as eies 100 % av E-CO Energi as som igjen eies 100 % av Oslo kommune. Selskapet er en stor kraftprodusent i Norge og har eierposisjoner i kraftproduksjon på til sammen 10 TWh. De største og viktigste kraftverkene ligger i Aurland og Hol kommuner. (Hoveddata for Mork kraftverk fremgår av tabellen på neste side).

5 5 1.1 Hoveddata for krafiverket Tabell 1-1 Hoveddata for kraftverket 1. Tilløpsdata, referert perioden Nedbørfelt (inkl. Kolda) krn2 117,3 Årlig tilsig til inntaket (inkl. Kolda) mill. m3 145,7 S esi kk avrenning Ils/km2 39,4 Middelvassføring m3/s 4,62 Alminnelig lavvassføring m3/s 0,14 5 % persentil sommer (1/5-30/9) rn3/s 1,12 5 % persentil vinter (1/10-1/4) 1113/s 0,11 Magasin mill. m3 2. Stasjonsdata Inntak m.o.h 410 Utløp m.o.h 45 Lengde på berørt elvestrekning m ca Sugehøyde turbin m 2 Brutto fallhøyde m 363 Falltap ved q,, m 4 Netto fallhøyde ved q,, m 359 Energiekvivalent kwh/m3 0,84 Maksimal slukeevne m3ls 12,0 Minimal slukevne, antatt rn3/s 1,2 Minimal utnyttbar vassføring m3/s 1,34 (vinter) (minste slukevne pluss minstevannføring) 1,5 (sommer) Maksimal ytelse (samlet installert effekt) MW 34,6 Brukstid (fullasttime ekvivalenter) timer Produksjon, referert perioden Årlig produksjon GW-11 87,7 Vinter GWh 13,6 Sommer GWh 74,1 4. Økonomi Byggetid mnd 18 Utby gingskostnad mill. kr 250 Utbyggingskostnad / Årlig produksjon kr/kwh 2.85

6 6 1.2 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Generelt Tiltakets konsekvenser på miljø, naturressurser og samfunn har vært omfattende utredet basert på prosjektet slik det ble lagt fram i meldingen og i tråd med NVEs utredningsprogram. Konsekvensutredningen omfatter en hovedrapport (konsesjonssøknad med sammendrag av konsekvensutredningene) og separate rapporter for følgende fagomr&ler: 1. Fisk 2. Massedeponering, inkl. tegningshefte 3. Naturmiljø 4. Landskap 5. Frilaftsliv og reiseliv 6. FerskvannsressurserIvannforsyninglutslipp 7. Landbruk 8. Næringsliv og sysselsetting 9. Kultunninner 10. Tilleggsrapport for landskap og kulturhistorie. Råd, innspill og kritiske kommentarer i konsekvensutredningene og fra grunneiere er tatt hensyn til i den planløsningen som nå legges fram.. Vassføring Erdalselvi vil få redusert vassføring på en strekning på over fire kilometer. 29 % av tilløpet eller ca. 1,4 m3/s vil gå forbi inntaket i gjennomsnitt (flomtap, minstevannslipp og slipp pga at tilløpet er lavere enn minste slukevne). Res«eltet mellom inntak og utløp vil gi bidrag til økende vassføring beregnet til 500 1/s i gjennomsnitt rett før kraftstasjonsutløpet. Det er foreslått sluppet en minstevassføring på 140 l/s om vinteren og 300 l/s om sommeren. Virkninger knyttet til vassføringen Anleggsarbeidene vil i liten grad påvirke Erdalselvi som resipient eller kilde til vannforsyning gjennom tilslamming og annen forurensning. Vasstemperatur, isforhold og lokalklima vil bli påvirket vinterstid i ubetydelig grad. Virkningene for grunnvann, flommer, erosjon og geologi forventes å bli små eller ubetydelige. Resipientinteresser og vannforsyningsinteresser vil i liten grad bli negativt berørt av tiltaket. Landskap Konsekvensutredningen konkluderer med at det tekniske inngrepet bryter med områdets urørte karakter og framstår helt lokalt som et fremmedelement. Den landskapsmessige effekten vil være størst i anleggsfasen. Riggområder og massedeponier vil være dominerende elementer i anleggsfasen. Dersom alle 11 deponier blir realisert vil dette på en vesentlig måte redusere det historiske landskapets helhetlige estetikk og opplevelsesverdi i sentrale deler av Erdalen. Omfang og konsekvens av 11 deponier vil være stort negativt. En begrensning av antall deponiområder vil

7 7 redusere negativ konsekvens. Endringer av størrelsen på massene og av plasseringen av massene innen deponiområdene kan endre omfang og konsekvensgrad. Etter anleggsfasen vil veganlegg og tipper tilpasses landskapet rundt, dekket med jord og revegetert. På sikt vil de berørte arealene gradvis tilbakeføres til mer naturlige landskaps- og naturfonner i tråd med dalens karakter. Kraftstasjonen vil være synlig fra Aurlandsvegen og fra bebyggelsen nær stasjonen. Inntaksdammen vil ikke bli synlig fra Kvigno og nesten usynlig fra Aurlandsvegen. Vegen fra Hestevollen over Koldeli til inntaksområdet vil bli synlig fra Aurlandsvegen, men vil etter hvert delvis skjules av vegetasjon. En alternativ vegtrasé til inntaket fra Aurlandsvegen vil knapt være synlig fra Aurlandsvegen. Vassføringen vil bli betydelig redusert, og elva vil deifor tape en del av sin verdi for landskapsbildet fra steder der elva synes. Elveleiet på den berørte strekningen er derimot så dypt nedskåret terrenget og skjult bak vegetasjon at vassføringsendringen bare vil kunne oppdages fra begrensede områder i dalen og fra få steder på Aurlandsvegen. Inngrepsfrie områder Bygging av inntaksdam, inntak og overføring av Kolda og veg til inntaket vil redusere inngrepsfrie områder med ca. 0,2 km2. Brukerinteresser (frilufisliv, reiseliv og fisk) Mork kraftverk vil ha små negative konsekvenser for friluftsliv og reiseliv. Landbruk Arealbeslag på dyrka mark vil være lite i dnftsfasen. Redusert vannføring vil kanskje redusere gjerdevirkningen som elva har for dyr på beite. Behovet for jordvanning er konsentrert om nedre deler av den berørte strekningen hvor naturlig tilsig yter et viktig bidrag til vannføringen ut over pålagt minstevannføring. Nye veger vil gi enklere forhold for hogst og vedsanking for grunneiere. Tiltaket vil samlet sett ha små negative konsekvenser for landbruket. Kulturminner Kraftstasjonen og deponiområdene medfører at kultunniljøene Aurlandsvegen og Bjørkum blir visuelt og fysisk berørt. For de andre verdivurderte kultunniljøene vil Mork kraftverk i liten grad medføre negative konsekvenser for registrerte kultunninner eller kultunniljø. Nyere tid kultunninner utgjør en viktig visuell del av landskapet i Erdal. Potensial for funn av automatisk fredete kultunninner er litelintet for 8 av 11 utredete deponiområder. Det omsøkes kun for ett deponiområde av kategori middeles/lite. Her kan det være aktuelt med nærmere undersøkelser. Alle alternative vegtraseer fram til inntaksområdet har lite potensial for ftinn av automatisk fredete kultunninner, mens ett alternativ (som i tilfelle vil bli justert) har middels negativ konsekvens for kulturhistorie. Samlet medfører tiltaket liten/middels negativ konsekvens.

8 8 Naturmiljø Tiltaket vil få liten innvirkning på natunniljøet. Ingen prioriterte naturtyper eller dyrearter fra rødlista er berørt. Tre plantearter fra rødlista finnes nær utbyggingsstrekningen: alm, olivenfiltlav og kort trollskjegg. Tiltaket vil samlet sett ikke ha negative konsekvens for fisk på den ikke-anadrome strekningen. På anadrom strekning er det forventet liten til ubetydelig konsekvens for fisk Næringsliv og sysselsetting Tiltaket vil gi lokal næringsliv gode muligheter for økt sysselsetting i anleggsfasen. Kommunen vil kunne få økte skatteinntekter i anleggsfasen. I dnftsfasen vil det betales skatter og konsesjonsavgifter til stat og kommune. Mork kraftverk vil gi inntekter til fallrettighetshavere og styrke lokalt inntektsgrunnlag og fortsatt dnft av gardsbruk og for videre satsing på reiseliv og oppretthold av kulturlandskapet i dalen. Samlet vil tiltaket gi positive konsekvenser lokalt for næringsliv og sysselsetting. Oppsummering av konsekvensene Tabell 1-2 Oppsummerende tabell for konsekvenser Delområde Ferskvannsressurser, vannforsyning og utslipp Konsekvens Kommentar Liten negativ Landskap Friluftsliv og reiseliv Middels negativ Middels negativ Omsøkt prosjekt er justert for massedeponier og rørgate Jord- og skogbruk Liten/middels negativ Omsøkt prosjekt for massedeponering og arrondering vil bidra til forbedrede jordbruksarealer Kulturminner og Liten/middels negativ Omsøkt prosjekt er justert for kulturhistorie massedeponier etter anbefalinger fra utreder (arkeolog) Naturmiljø og biologisk Liten negativ mangfold Fisk Litenlingen Samfunnsmessige forhold Middels positiv Andre forhold Kraftnettet i Lærdal må forsterkes som følge av prosjektet. Vurderes som positiv konsekvens.

9 9 Avbøtende tiltak Tabell Delområde Oppswnmerende tabell for avbøtende tiltak Avbøtende tiltak Ferskvannsressurser, vannforsyning og utslipp Landskap Friluftsliv og reiseliv Jord- og skogbruk Kulturminner og kulturhistorie Naturmiljø og biologisk mangfold Fisk Minstevannføring. Sedimenteringssystem for avrenning av slamholdig masse Gjennomføringen av massedeponiene vil gjøres i samråd med kommunen. Scerskilt behandling av deponiområder Samme som for landskap og kulturhistorie Minstevannføring. Arrondering av deponiområder for bruk til landsbruksfonnål Spesielle tiltak for å bevare steinmurer, kantvegetasjon og nyere tids kulturminner. For øvrig samme som for landskap Minstevannføring Minstevannføring. 2. INNLED1VING 2.1 Om Mork Kraftverk AS Mork Kraftverk AS er et aksjeselskap under stifting som fonasettes stiftet formelt og endelig når det foreligger konsesjon for det planlagte Mork kraftverk som denne meldingen gjelder. Partene i Mork Kraftverk AS er grunneiere på den aktuelle fallstrekningen som vil eie 33 % av aksjene og E-CO Vannkraft as som vil eie 67 %. E-CO Vannkraft as eies 100 % av E-00 Energi as som igjen eies 100 % av Oslo kommune. Selskapet er Norges tredje største vannkraftprodusent og eier og driver 27 kraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjon på ca 7,5 TWh. De største og viktigste krctftverkene ligger i Aurland og Hol kommuner. De aktuelle grunneierne er ikke medeiere i kraftverk fra før. E-CO Vannkraft as (Oslo Energi) søkte konsesjon om overføring av avløpet fra de øvre delene av vassdraget til anleggene i Aurland i Etter at NVE avga negativ innstilling om prosjektet, ble søknaden trukket tilbake. Senere ble Erdalselvi foreslått vernet i forbindelse med supplering av Verneplan for vassdrag, men blant annet på grunn av lokalt engasjement ble den nedre delen, etter samløpet mellom Modlaugselvi og Horna, tatt ut av verneforslaget slik at i dag er det bare vassdraget ovenfor, med et nedbølfelt på ca. 80 km2, som er vernet mot kraftutbygging. En grunneier på den nedre delen av vassdraget som ikke ble vernet, har arbeidet med planer om

10 10 småkraftverk i Erdalselvi ved Tøri som er fritatt for konsesjonsbehandling (sak 4353 i NVE). Senere har de planene som legges fram i denne søknaden blitt utviklet i samarbeid mellom grunneierne og E-CO Vannkraft. Prosjektet er lagt på vent av grunneier inntil en avgjørelse er tatt for denne konsesjonssøknaden. Planen for Mork kraftverk omfatter utnyttelse av fallet i Erdalselvi mellom ca. kote 410 og ca. kote 45, i alt 365 m. I Samla Plan ble prosjektet plassert i kategori II, men ble tatt ut av Samla Plan siden det var vurdert i vernesammenheng (Verneplan IV). Iforbindelse med søknaden om oveiføring til Aurland ble Samla Plan statusen avklart, og det ble gitt anledning til å fremme søknaden. Planen som nå legges fram, innebærer et vesentlig mindre inngrep og er gitt unntak fra Samla Plan gjennom vedtak av Direktoratet for naturforvaltning, brev av Mork kraftverk er beregnet å få en årsproduksjon på ca. 88 GWh. Utbyggingen vil kreve tillatelse (konsesjon) etter vannressursloven og energiloven. På grunn av størrelsen vil en konsesjonssøknad også bli behandlet etter vassdragsreguleringsloven på noen viktige områder. Ervervsloven kommer ikke til anvendelse da innvunnet kraftmengde er mindre enn minstekravet for slik behandling som er på 4000 naturhestekrefter. 2.2 Begrunnelse for tiltaket Utbygging av kraftverket som beskrevet nedenfor vil gi ca. 88 GWh ny kraft til en rimelig kostnad i dagens energisituasjon. Hovedbegrunnelsen for at Mork Kraftverk AS ønsker å gjennomføre den planlagte utbyggingen er å øke verdiskapningen basert på regionens egne ressurser. Fra grunneiernes side vil en utbygging være en viktig stimulans for utvikling og videre bosetting i bygda. E-CO Vannkraft har vist at utbyggingen er teknisk og økonomisk gjennomførbar og ønsker å delta i utbyggingen gjennom det felleseide Mork Kraftverk AS. Kraftverksplanene er blitt utviklet gjennom forhandlinger mellom de aktuelle grunneierne og E-CO Vannkraft. Det er inngått avtale mellom grunneierne og E-CO Vannkraft om hvordan prosjektet skal utvikles videre og hvilke rettigheter og plikter avtalepartene skal ha. Prosjektet vil også gi ny verdiskaping for E-CO Vannkraft, Lærdal kommune og regionen for øvrig. I en større sammenheng vil utbyggingen gi et positivt bidrag til landets kraftforsyning, og derved redusere importen av kraft fra utlandet. Dette gir reduserte utslipp av CO2til atmosfæren. Det såkalte "null - alternativet" - eller ingen utbygging, vil i dette tilfellet si at planene skrinlegges og at vassdraget ikke bygges ut. Utbyggingen er klarert for konsesjonsbehandling gjennom at prosjektet er tatt ut av Samla Plan og er etter de foreløpige vurderinger som er gjort for den nye planløsningen, vurdert som gunstigst når konflikter og økonomi vurderes samlet. Vassdraget er vurdert i vernesammenheng, men den delen som inngår i prosjektet er holdt utenom vernet. Null-alternativet kan medføre at jordbruksdnft opphører, noe som medfører at begynnende tilgroing skyter fart. Resultatet av et null-alternativ vil bli at det bidraget til energi- og effektbalansen som utbyggingen representerer, må skaffes på annen måte. 2.3 Geografisk plassering av tiltaket Erdalselvi ligger i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane fylke.

11 Dagens situasjon og eksisterende inngrep. Erdalselvi har ikke vært utnyttet til kraftproduksjon i noen særlig grad tidligere. Det var et lite aggregat i drift på vestsiden av Erdalselvi ved Vetlegjelsgrovi ved Helland i en kort periode i året Erdal Mølle drev strømproduksjon til eget bruk i en periode. Elva har også blitt utnyttet til jordvanning tidligere. Det finnes fremdeles rester ener veiter til jordvanning, rørgate til gårdsanlegget og teknisk utstyr fra den tid Mølla drev krcrftproduksjon. Erdalselvi faller ca. i 1:12 i gjennomsnitt på utbyggingsstrekningen. Erdalen er en V-dal der elva renner dypt i terrenget og er i stor grad skjult av skogen. I Erdalen ligger det fiere gårdsmiljøer med en viss kulturhistorisk verdi og Aurlandsvegen, som er en mulig framtidig Nasjonal Turistveg. 3. BESKRIVELSE AV TILTAKET 3.1 Sammendrag Planene omfatter inntak av Erdalselvi (kote ca. 410) nedenfor Kvigno og tunnel derfra til stasjonsområdet nedenfor Bjørkum. Kraftstasjonen legges i dagen, men så lavt i terrenget at den ikke er synlig fra vegen ovenfor. Kraftstasjonenvil bli synlig fra der vegen passerer ungdomshuset. Utløpet er planlagt til en kulp i Erdalselvi like overfor ungdomshuset på ca. kote 45. Vannet fra Kolda tas inn mellom kote 420 og 520 og ovelføres gjennom nedgravde rør til inntaksdammen. Det er behov for veg til inntaksstedet. Den vil gå fra Hestevollen til Koldeli og ha felles trase med nedgravd rørledning fra Kolda til inntaksstedet. Alternativt søkes det om å få konsesjon for prosjektet uten Kolda-overføringen. Alternativt søkes det om vegframføring til inntaksområdet direkte fra Aurlandsvegen i stedet for fra Hestevollen over Koldeli. Det vil tas ut ca m3 sprengmasser fra tunnelen. All masse vil kjøres ut av tunnelen ved kraftstasjonsområdet. Det er behov for et mindre mellomlagringsområde for masse ved kraftstasjonen ved Bjørkwn. Massedeponier vil plasseres der negative konsekvenser er minst for landskap og kulturhistorie. Lærdal kommune er interessert i masse og vil bli tilbudt store mengde masse. I Erdal vil massedeponiene være i grustaket ved.florden, på landskapsmessig og kulturhistoriske akseptable steder ved Tøri, Bjørkum og Helland. Områdene vil u«ormes og revegeteres slik at de faller naturlig inn i landskapet i dalen. Områdene vil benyttes til utmark og jordbruksfonnål ifraintiden. 3.2 Plangrunnlag Geologi og grunnundersøkelser Området har vært befart av ingeniørgeolog som sammenfatter situasjonen som følger: "Området ligger i grensesonen mellom grunn. fiell (gneiser) og overskjøvne bergarter (jotundekket) av gabbrobergarter. Mellom disse ligger et tynt, uregelmessig lag av kambro-siluriske skifre og kvartsitter. Grensen mellom disse kompleksene går på vestsiden av Erdalen der den antas å være representert av de karakteristiske brattkanter som opptrer her. Hvordan skyvegrensen er anleggsteknisk sett, er usikkert, da den stort sett synes overdekket. De bergartene som kunne

12 12 observeres i vegskjæringer og blotninger, er stort sett lite oppsprukket. På grunn av store høydeforskjeller, vil muligens bergtrykksproblemer (sprakefiell) kunne opptre under driving av tunnelen i de massive, lite oppsprukne partiene. Ellers forventes brukbare driveforhold, bortsett muligens i det området der skyvesonen gjør seg gjeldende på det vestre alternativet." Kartgrunnlag For prosjekteringen er det benyttet digitalt økonomisk kartverk i målestokk 1:5.000 og oversiktskart i 1: Hydrologisk grunnlag Nedbørfeltet til inntaket for Mork kraftverk faller sammen med hoveddelen av "nedbørfeltet til hav" for Erdalselvi. Areal og tilsig til dette nedbørfelt er kjent (NVE-atlas: vassdragnr Z). I tillegg er følgende delfeltstørrelser tegnet opp og arealene beregnet på digitalt N50 kart: I. Reseltet mellom kraftverkets inntak og utløp 2. Reseltet mellom kraftverkets utløp og florden 3. Delfelt til inntak Kolda Normalavrenning Ved hjelp av NVEs avrenningskart for den hydrologiske normalperioden er avrenningen for de enkelte delfeltene beregnet. Feltstørrelser og spesifikke avløp er vist i Tabell 3-3. Vannmerker For å karakterisere avløpets vadasjon fra døgn til døgn og fra år til år i forbindelse med produksjonsberegninger er serien for vannmerke Nysetvatn (stasjonsnr. 74.5) med observasjonsperiode brukt som beskrivende serie. Vannmerkets nedbølfelt viser god overensstemmelse med Erdalselvi når viktige hydrologiske parametre som breandel, høyfiellsandel, sjøprosent etc. sammenlignes Kostnadsgrunnlag og dimensjoneringskriterier Kostnadsgrunnlaget er basert på elfaringstall fra tilsvarende, nyere anlegg og erfaringspriser for øvrig. Maskintekniske og elektrotekniske priser er i tillegg basert på budsjettpriser fra leverandører. Prisene er justert til 4. kvartal Alle komponenter er dimensjonert etter kost/nytte-vurderinger hvor det er gjort anslag for representative kraftverdier ifastpengeverdi. 3.3 Mork Kraftverk - teknisk beskrivelse Planløsning Kraftverket vil utnytte avløpet fra Erdalselvi med ovelføring fra Kolda, i alt 145,6 mill. m3 fra et samlet nedbørfelt på 117,2 bri2. Utbyggingsplanen går ut på å utnytte fallet i Erdalselvi mellom kote ca. 410 og kote ca. 45 i en kraftstasjon i dagen, men med vannveg i fjell. Vannet fra Kolda, en sideelv

13 13 til Erdalselvi, overføres til inntaket via nedgravde rør. Eksisterende vegnett vil bli benyttet og i tillegg planlegges en ca. 1,3 lan lang atkomstveg fra Hestevoll til inntaket. Atkomstvegen (alternativ 1) vil krysse elva i nærheten av det stedet der Kolda renner ut i Erdalselvi og føres langs østsiden av elva til inntaket. På en del av strekningen vil den ligge parallell med Koldaoverføringen. Vegen foreslås bygget i klasse 5, dvs, egnet for traktor/lastebil uten henger i barmarksperioden. Det søkes alternativt om vegframføring direkte til inntaksstedet fra Aurlandsvegen. Flere mulige alternativer til traseer legges fram. Alternativene med trase direkte fra Aurlandsvegen er mer i tråd med forslaget til vegtrasé foreslått i meldingen, hvor en kort avgreining (på m) ned fra Aurlandsvegen til inntaksområdet var meldt. Alternativ 2 greiner av før første hårnålssving ved Hestevollen og går ned mot elva og følger elva langs sørsida av elvebredden opp til inntaksområdet. Vegens lengde er anslått til ca 500 m. Alternativ 3 greiner av ved første hårnålssvingen ovenfor Hestevollen ned mot Erdalselvi, fortsetter i tunnel gjennom berget og videre over ei slette ved elva og deretter i tunnel til tilløpstunnelen (vannvegen) og felles føring med denne ut til inntaksområdet. Vegens lengde er anslått til ca 500 m hvor ca 200 m vil være tunnel. Alternativ 4 greiner av på samme sted som alt 2, men legges noe høyere opp og med ett påhugg for tunnel fram til tilløpstunnelen. Vegens lengde er ca 500 m, hvor ca 350 m er i tunnel, i tillegg kommer parallell vegtunnel med vannvegen i ca 200 m. Alternativ 5 er liknende alternativ 4, men med et påhugg kun etter meter fra hårnålssvingen ovenfor Hestevollen. I dette alternativet vil det være ca 450 m vegtunnel før den felles traseføringen med tilløpstunnelen. I fortsettelsen av hårnålssvingen er det registrert en gammel kulturhistorisk verdifi4ll vegtrasé med to gamle løypestrenger. Detaljprosjektering og utstikk av vegtrasé vil gjøres i samarbeid med kommunens kulturminnekonsulent for å unngå berøring med og negativ påvirkning for disse verdiene Inntak og inntaksområde Inntaksdammen får kronelengde på ca. 25 m og maksimal høyde på 5-6 m. Inntaksbassenget vil strekke seg om lag 50 m oppover fra dammen. Dammen med inntak og neddemt areal vil legge beslag på et areal på 1-2 da. Inntaket bygges i skjæring i forbindelse med utslaget for tilløpstunnelen og utstyres med inntaksluke og varegrind. Inntaksdammen bygges høy nok til at inntakskonstruksjonen blir liggende i frosffl-i dybde med god klaring. Det er forutsatt kjørebru over dammen av hensyn til vedlikehold av inntaket. Det er behov for et lite riggområde ved elva i anleggsperioden anslått til 30x40 m. Riggområdet vil istandsettes etter anleggsperioden og revegeteres. Det vil være behov for en liten snuplass i dnftsfasen Reguleringer og overføringer Det blir ingen reguleringer, bare en inntakskulp med tilstrekkelig dybde for et frosffi'itt inntak Avløpet fra Kolda (inntak et sted mellom kote 420 til 520) overføres til kraftverksinntaket via

14 14 nedgravde rør med samlet lengde ca. 950 m Kraftstasjon med vannveger Kraftstasjonen Kraftstasjonen vil ligge ved elva ca. 600 m opp fra fiorden og er planlagt bygd i dagen, mellom hovedvegen og elva. Stasjonen vil bli sprengt inn i enflellskjæring på et optimalt nivå med hensyn til utnyttelse av fallet ned til normal elvevannstand. Som et alternativ er kraftstasjonen vurdert bygget i fiell, nær stedet der kraftstasjonen på foreliggende tegninger er planlagt. I stasjonen er foreslått installert to ulike Francisaggregat med samlet ytelse på 34,5 MW for en maksimalvannføring på 12,0 m3/s og netto fall 359,0 m. Fordelingen på de to aggregatene blir henholdsvis 24,5 og 10,0 MW for slukeevner 8,5 og 3,5 m3/s. Den foreslåtte ytelsen er valgt på grunnlag av dnftssimuleringer hvor marginale effektkostnader er veid mot antatte energi- og effektverdier. Valg av turbintype og fordeling av slukevnen mellom aggregatene vil fortsatt kunne være underlagt endringer, herunder om et lite tredje aggregat er aktuelt. Stasjonsarrangementet er ikke endelig detaljert, men et forslag til arrangement er vist på vedlegg 4. Kraften føres fra stasjonen ut til et 66 kv koblingsanlegg i dagen og videre ut på kraftlinjen fra Erdal til Lærdalsøyri som passerer ca. 30 m fra den planlagte knøstasjonen (den eksisterende 22 kv linjen skal i forbindelse med bygging av Mork Kraftverk oppgraderes til 66 kv, men følge samme trase som dagens linje), se vedlegg 5. Vannvegen Tilløpstunnelen drives med minimumstverrsnitt fra kraftstasjonen. På de nederste ca. 600 meterne blir det lagt rørgate i tunnelen (stålrør på fundamenter) til en propp der.fielloverdekningen er stor nok til å tåle vanntrykket. Fra proppen til inntaket, ca m, uøres tilløpstunnelen råsprengt. Fra kraftstasjonen føres vannet i en kort kanal eller kulvert tilbake til elva. Det installeres føringer for bjelkestengsel i kanalen. Alternativt har det vært undersøkt et alternativ med tunnel bare til Bjørkum gård og med rør i grøft fra munningen av rørtunnelen til kraftstasjonen. Dette alternativet er beskrevet i meldingen, men er forkastet pga av tekniske ulemper i forhold til den valgte løsningen Deponiområder Det er valgt ut 7 områder for massedeponier i Erdal. I tillegg vil Lærdal kommune få tilbud om å motta masse. Mengden masse er beregnet til m3. Det største deponiområdet er grustaket ved Sjøbakken. øvrige omsøkte deponiområder vises på kartet under. Prosjektering og gjennomføring av deponering vil gjøres med landskapsarkitekt og i samråd med lokal kulturminnekonsulent. Se for øvrig kapittel 5.2 om arealbruk, tippmasser og tippareal.

15 Planlagte tiltak i anleggs- og driftsfasen. Nedlegging. Tiltak i anleggsfasen er gjort rede for i beskrivelsen foran. For dnftsfasen og ved eventuell nedlegging foreligger ingen konkrete planer utover de tiltak som normalt følger av en slik situasjon. 3.5 Endringer i forhold til meldingen Kraftstasjonen vil få avløp ned mot kote 45 istedenfor kote 55 som angitt i meldingen. Slukevne er økt fra 8,1 m3/s til 12,0 m3/s. Installert effekt er økt fra 24 MW til 35 MW Meldingen tok utgangspunkt i en kort avgrening fra hovedvegen på vestsiden fra inntaket ned til inntaksområdet. Alternativer i tråd med dette fremmes også i denne søknaden, men ikke som foretrukket alternativ. Foretrukket alternativ er at atkomstvegen til inntaket vil grene av fra hovedvegen ved Hestevollen og krysse Erdalselvi like oppstrøms samløpet mellom Kolda og Erdalselvi. Videre vil vegen stige i svinger, og omtrent på kote 440 koble seg innpå traseen for Koldaovelføringen og deretter falle svakt ned mot inntakssområdet og dammen. I meldingen var det antatt at massene skulle brukes til vegformål, grus- og betongproduksjon og planering av areal mv. Massene vil i hovedsak benyttes til forbedring av jordbruksarealer og til knuseverk i Erdal, i tillegg har Lærdal kommune vist interesse for masse. 3.6 Landskapsmessige forhold og utslipp Generelt Inntaksdammen og kraftstasjonen vil være lite synlig fra offentlig veg. Traseen for Koldaovelføringen vil være synlig i noen år etter bygging, men vegetasjon vil etter få år dekke traseområdet. Atkomstvegen til inntaksdammen over Koldali vil også etter anleggsfasen være synlig fra Aurlandsvegen. Negative konsekvenser for landskap vil reduseres ved å tilpasse traseen til landskapet og ta vare på vegetasjon nedenfor vegen. Veger Det er forutsatt bygget atkomstveg fra hovedvegen (ved Hestevollen) til inntaket, se ovenfor. Alternativt kan adkomstveg føres til inntaket fra Aurlandsvegen fra området ved den krappe svingen ovenfor Hestevollen. Vegen vil i så fall gå på nordsida av Erdalselvi og muligens i tunnel. Et slikt inngrep vil berøre en kortere strekning og mindre areal og i et bratt område delvis uten vegetasjon, og vil ikke berøre landskapsopplevelsen fra Aurlandsvegen. Et vegløst inntak er vurdert, men er ikke aktuelt pga store anleggs- og dnftsulemper. Tipper Tilløpstunnelen er tenkt drevet fra kraftstasjonen uten andre tverrslag. Totalt tippvolum er beregnet til ca m3. Disponering av overskuddsmasser og deponering er planlagt og beskrevet i egen rapport med kart og visualiseringer (Konsekvensutgreiing Massedeponering Erdal, Asplan Viak 2007). Massene vil bli brukt til arrondering/forbedring av jordbruksarealet i nedre Erdalen. Lærdal

16 16 kommune ønsker masse, et behov Mork kraftverk er positive til å tilfredsstille. Alle aktuelle deponiområder er vurdert ut fra hensyn til landskap og kulturhistorie (Tilleggsrapport landskap og kulturhistorie, Sweco 2008). Anbefalingene i tilleggsrapporten for landskap og kultunninner er fulgt opp i denne søknaden. Det vises til kapittel 5.2. Massetak Utover sprengingsmassene fra tilløpstunnelen og kraftstasjonstomta vil det bare i liten grad bli aktuelt med massetak, steinbrudd eller uttak av andre masser i forbindelse med anlegget. Riggområder Hovedrigg med mannskapsforlegning og hovedverksted antas vil bli i kraftstasjonsområdet og ved ungdomshuset. Det er behov i riggområdet for bl.a. mellomlagring av masse (avrenning) ved kraftstasjonsområdet. Det tas sikte på å benytte et areal på opp mot 4 da rett sørvest for kraftstasjonen som i dag er jordbruksområde. Området ("Deponiområde I) er undersøkt i tilleggsutredningen for landskap og kulturhistorie, og har lite potensial for funn av automatisk fredete kultunninner. Området har imidlertid høy landskapsmessig verdi, og vil delfor ikke benyttes som pennanent deponi. Det vil iverksettes avbøtende tiltak i anleggsfasen. I forbindelse med arbeidene i inntaket og for Koldaoverføringen vil det ventelig bare bli satt opp en enkel hvilebrakke og eventuelt et mindre verksted. Utslipp - Støy Forurensende utslipp fra anleggsstedene til jord og vann i byggeperioden vil bli søkt spesiell utslippstillatelse for og tatt vare på i overensstemmelse med de betingelsene som settes. Andre former for utslipp er neglisjerbare. Støy omtales ncermere i kapitel Eiendomsforlwld Eierne i Mork kraftverk har alle fallrettigheter på strekningen som er planlagt utnyttet (se Tabell 3-1). Tabell 3-1 Oversikt over falleiere Gnr. 33 Gnr. 34 Gnr. 34 Gnr. 35 Gnr. 36 Gnr. 36 Gnr. 37 Gnr. 38 Gnr. 38 Bnr. 3. Bnr. 4 Bnr. 5. Bnr. I Bnr. 4 Bnr.5 Bnr. 4 Bnr. 1 Bnr. 5 4 E-CO Vannkraft as Herborg Bjørkwn 6 E-CO Vannkraft as Hans Inge Thyri E-CO Vannkraft as E-CO Vannkraft as E-CO Vannkraft as ø. Aspevik m.fl. E-CO Vannkraft as

17 17 Gnr. 38 Bnr. 6 E-00 Vannkraft as Gnr. 38 Bnr. 7 E-CO Vannkraft as Gnr. 39 Bnr. I Berit Bjørkum Det er inngått avtaler om nødvendig areal til tipper og kraftstasjonsbygning. Dersom Lcerdal kommune eller andre grunneiere ønsker masse, må de på egen hånd søke om tillatelse for disponering av masse. I tillegg til fallrettigheter i Erdalselvi har eierne fallrettigheter i sideelva Kolda og rett til å legge rørledninger over eiendommer og grunn. I tillegg er det gjennom kjøpskontrakter og skylddelingsforretninger mv sikret adgang til å anlegge demninger, stolpeledninger, transportbaner og veier i utmark og innmark mot erstatning. Skade på eiendom skal erstattes. Kontraktene fra perioden er u0formet slik at utbygger har rett til å ta grunnen i bruk for kraftverksfonnålet mot å gi erstatning. Dersom ikke minnelige ordninger oppnås, vil nivået på erstatning avgjøres ved skjønn. Inntaket til kraftverket med inntaksdam vil bli plassen nedenfor Kvigno. Inntaksdammen vil bli bygd på Mork sameige (østsida) og Knut Kvigne (vestsida) sine eiendommer. Eri fiellsameige eier grunnen like ovenfor der inntaksdammen vil ligge. Dam og inntak vil plasseres slik at vannspeilet vil ligge på høyde med der eiendomsgrensa mellom Mork sameige og Eri fiellsameige går. Det ferdige anlegget med inntaket og inntaksdam vil ikke berøre Eri fiellsameige sin grunn. I anleggsfasen vil grunnen på Eri fiellsameige kunne bli noe berørt. Mork Kraftverk er forberedt på å gi erstatning for eventuelle ulemper dette medfører. På grunn av behovet for veg til inntaksområdet og for å føre vann fra sideelva Kolda til inntaket, er det behov for å inngå avtaler om erstatning for ulemper. Mork Kraftverk har hatt kontakt med de grunneiere som vil bli berørt av utbyggingen (se vedlegg 6). Morkkraftverk vil gjennom minnelige avtaler forsøke å komme til enighet om endelige avtaler som omfatter areal- og rettighetserverv eller erstatning for ulemper knyttet til gjennomføringen av prosjektet. Mange, men ikke alle, nødvendige avtaler er signert. Tabellen under gir en oversikt over hvilke grunneiere Mork kraftverk arbeider med for å inngå minnelig avtale om erstatning, eventuelt avtale om erverv av areal og grunn. Mork kraftverk vil gjennom minnelige avtaler forsøke å komme til enighet om endelige avtaler som omfatter areal- og rettighetserverv knyttet til gjennomføringen av prosjektet. Mange, men ikke alle, nødvendige avtaler er signert. Dette er bakgrunnen for at det søkes om ekspropriasjonstillatelse og tillatelse til forhåndstiltredelse i medhold av oreigningsloven. Søknad om ekspropriasjonstillatelse og tillatelse til forhåndstittredelse i medhold av areigningsloven omfatter følgende areal- og rettighetserverv fra angitte eiendommer (se Tabell 3-2 neste side):

18 18 Tabell 3-2 Oversikt over eiendommer hvor ekspropriasjon er aktuelt Gnr/Bnr Eier 37/3 Knut Kvigne 33/1 og 2, Mork sameige 34/1, 3, 7 og Hestevollen sameige Kommentar Eier området på vestsida av elva ved inntak for damfeste og lukehus, samt for eventuell anleggsveg fra Kvigno til inntakssted. I følge kjøpekontrakt har utbygger rett til nødvendige inngrep mot erstatning på 37/3, og ekspropriasjon er ikke nødvendig. Dersom ikke minnelig avtale oppnås, vil erstatning iht. kontrakt avgjøres ved skjønn. Eier området på østsida av elva for Hestevollen for adkomstveg med brufeste, trase med rørgate til Kolda, masseuttak og damfeste. Flertallet i sameiet har inngått minnelig avtale (35/1 og 34/4). I følge kjøpekontrakt har utbygger rett til nødvendige inngrep mot erstatning på 33/1 og 2, 34/1,3,7 og 12. Dersom ikke minnelig avtale oppnås, vil erstatning iht. kjøpekontrakt avgjøres ved skjønn. Eier området vest for elva ved Hestevollen for adkomstvei til brufeste over elva. Flertallet i sameiet har inngått minnelig avtale (38/1 og 3). I følge kjøpekontrakt har utbygger rett til nødvendige inngrep mot erstatning på 38/2. Dersom ikke minnelig avtale oppnås, vil erstatning iht. kjøpekontrakt avgjøres ved skjønn. Arealinngrep vil bli målt opp nøyaktig i forbindelse med gjennomføring av anleggsarbeidene. 3.8 Hydrologi Nedbørfelt og avløp Basert på avrenningskartet er tilløpet til inntakene i Erdalselvi og Kolda beregnet som angitt i nedenstående tabell. Tabell 3-3 Feltstørrelser og spesifikke avløp Nedbørfelt Areal Midlere avløp [km2] [1/s/km2] [m3/s] [mill. m3] Erdalselvi ved inntaket 114,2 39,5 4,51 142,3 Delfelt Kolda 3,05 35,3 0,11 3,4 Sum Mork kraftverk 117,3 39,4 4,62 145,7 Reselt til kraftstasjonsutløpet 18,3 26,8 0,49 15,5 Sum rett før kraftstasjonsutløpet 135,6 37,7 5,11 161,2 Restfelt til utløp i.fiorden 2,4 21,1 0,05 1,6 Sum Erdalselvi ved utløp i florden 138,0 37,4 5,16 162,8

19 19 Karakteristiske vassføringer Alminnelig lavvassforing er basert på E-tabellverdi for vannmerke Nysetvatn som er 3,1 % av middelvassføringen. Oveiført til Erdalselvi gir dette 0,14 m3is ved inntaket inklusive ovelført vann fra Kolda. 5-persentil verdien for vassføring ved inntaket om sommeren er 1,12 m3/s og om vinteren 0,11 m3/s. Erdalselvi nedenfor inntaket vil i store deler av året få sterkt redusert vassføring. Beregninger viser at i gjennomsnitt vil 71 % av tilsiget til inntaket bli utnyttet, mens 29 % går forbi inntaket, først og fremst som flomvann. Tabell 3-4 viser vannutnyttelse i Mork kraftverk Tabell 3-4 Vannutnyttelse i Mork Kraftverk Minstevassføringer og minste nyttbare vassføring Det er foreslått sluppet en minstevassføring om vinteren (1.oktober 30.april) på 0,14 m3/s og om sommeren (1. mai til 30. september) på 0,3 m3/s. Minste nyttbare vassføring antas å bli ca. 1,3 m3/s vinterstid og ca. 1,5 m3/s om sommeren. Vassføringyvariasjon Variasjoner i naturlig vassføring i noen typiske år er vist i kapitel 6. Beregningene er basert på vannmerke 74.5 Nysetvatn da avløpsforholdene for dette vanninerket er vurdert å representere den berørte elvestrekningen best. Nedbøifeltet til vannmerket karakteriseres ved en høy andel snau. fiell (87 %), en liten del sjøer og skog (6 % hver) og en liten andel breer (1 %). Vannmerket er uregulert. Vannstander. Neddemt og tørrlagte arealer Hvordan elvevannstandene vil bli etter utbygging sammenlignet med førsituasjonen vil vanskelig kunne gis noe mål for. Det er ikke giort oppmålinger for å finne ut av dette. Inntaksområdet vil bli oppmålt i forbindelse med detaljprosjekteringen. Et foreløpig estimat er at det neddemte arealet ved høyeste nivå på vannspeilet vil ligge mellom 1 og 2 da. Imidlertid vil minstevannføring og øvrig vassføring fra reselt med mer sikre at elva ikke blir tørrlagt. Kjøremønster og dnft av kraftverket Kraftverket får ingen ordinære reguleringsmagasiner og kjøres i det vesentlige etter tilsigsforholdene

20 20 ved inntaket. Blir tilløpet etter slipping av minstevassføring mindre enn det turbinen kan utnytte, er det forutsatt at alt vannet må slippes forbi. Inntaksmagasinet vil ikke kunne utnyttes til start/stoppkjøring. Ordincer effektkjøring, for eksempel med dag/natt variasjoner, er ikke aktuelt. Flommer Overløpet over inntaksdammen vil bli u0cormet slik at naturlige flommer ikke øker. Flomberegninger vil bli gjennomført når utbygging eventuelt blir aktuelt. Flommene på utbyggingsstrekningen vil bli redusert med den vassføringen som går gjennom kraftstasjonen. 3.9 Produksjonsberegninger Produksjonen er beregnet ved hjelp av dnftssimuleringer for perioden Norconsults simuleringsmodell TOMAG er benyttet. Modellen simulerer dnften av kraftverket detaljert med ett døgn som tidsoppløsning. Variasjonen i det uregulerte tilsiget til inntaket beskrives ved hjelp av variasjonen ved vanninerke Nysetvatn. Beregning av nonnaltilløpet er beskrevet i kapittel Simuleringen starter 1. januar det første året og går fortløpende gjennom alle dager i alle år. For hver dag registreres tilløpet til inntaket. Først tappes eventuelt spesifisert minstevassføring forbi, deretter bestemmes turbinvassføringen ut fra den strategien som er valgt for magasindisponeringen dersom det er magasiner som kan manøvreres. Er det overløp, registreres dette. Hvis tilgjengelig vann for turbinen er mindre enn en spessert verdi, kan dette registreres som tap dersom man ikke kan regne med å "skvalpekjøre". For den aktuelle turbinvassføringen beregnes falltap i vannveg og inntak, og virkningsgrad kan hentes fra en innlest virkningsgradstabell. Deretter kan produksjonen beregnes ut fra beregnet netto fallhøyde og tilgjengelig vannmengde. Det er u«ørt simuleringer med ulike slukeevner for kraftverket. Endelig valg er bestemt på bakgrunn av marginale effektkostnader og kriterier for verdi for innvunnet kraft ved slukeevneendring. For slukeevne 12 m3/s og tilløp basert på avløpet i perioden er produksjonen beregnet som angitt i Tabell 3-5. Tabell 3-5 Estimert energiproduksjon Mork kraftverk Vinter Produksjon, GWh 13,6 Sommer Sum 74,1 87,7 Naturhestekrefter Konsesjonsavgifter og konsesjonskraft beregnes generelt etter innvunnet kraftmengde i bestemmende år når vassdragsreguleringsloven legges til grunn og gjennomsnittlig kraftmengde (median år) når ervervsloven legges til grunn. For vurdering av konsesjonsplikt ved ytelse >4000 NHk og som grunnlag for beregning av konsesjonsavgifter i prosjekter uten magasin som her, erstattes regulert vassføring med alminnelig lavvassføring.

21 21 Tabell 3-6 Naturhestekrefter Bruttofallhøyde HBR 363 m greg = alminnelig lavvassføring 0,14 m3/s Naturhestekrefter = 13,33 x greg x HBR 677 NHk/år Ovelføringen av Kolda representerer en årlig energiproduksjon på ca 1,6 GWh og mye mindre enn 500 NHk/år økonomiske fordeler I tillegg til bidrag til nasjonal kraftoppdekning gir kraftverket inntekter til eieren, Mork Kraftverk AS og falleierne, og skatter til kommunen og staten. De private falleierne bor i og skatter til Lærdal kommune. Vegen til inntaket vil ha verdi for grunneierne (som er organisert i et sameie) i forbindelse med uttak av ved i området Sostnadsoverslag Nedenfor er vist en sammenstilling av hovedpostene i kosmadsoverslaget. Overslaget er basert på pengeverdi i norske kroner uten merverdiavgift pr. 4. kvartal 2007 og omfatter alle kostnader for å levere kraften på høyspentnettet. Renter i byggetiden er regnet etter 6 % p. a. Tabell 3-7 Utbyggingskostnader i mill. kr. Sammendrag mill. kr. Bygningsmessige arbeider 117 Maskin- og elektrotekniske arbeider 102 Diverse uffirutsett inkl. Anleggskraft, telefon m..m., anslag 2,5 Anleggskraftlinje, 22 kv 0,05 Administrasjon, planlegging m.m 12 Avsatt til skjønn, erstatninger m.m ikke medtatt Renter i byggetiden, 6 % p.a (byggetid: 18 mnd.) 21 Sum 255 Produksjon, GWh 87,7 Utbyggingskostnad, kr./kwh 2,91 Marginalkostnad Koldaovelføring, mill. kr. 2,5 Marginalproduksjon Koldaovelføring, GWh 1,6 Grensekostnad Koldaovelføring, kr./kwh 1,56

22 22 Tabell 3-8 Maskin- og elektroteknisk utstyr, mill. kr Maskin- og elektroteknisk utstyr mill. kr. Aggregat (francisturbin, slukevne 3,5 m3/s + generator) 22 Aggregat francisturbin, slukevne 8,5 m3/s + generator) 49 Transformatorer, maskinsalkran, mm. inkl Stålrør d : mm, 600 m 22 Sugerørsluke, inntaksluke og varegrind 4 Diverse og uforutsett (5 %) 5 Inkl Sum maskin- og elektrotekniske arbeider Maskinteknisk utstyr og elektriske anlegg Maskinteknisk utstyr og elektriske anlegg er bestemt på grunnlag av en foreløpig teknisk vurdering. Turbintype, fordeling av maks. slukevne mellom aggregatene og annet, vil kunne endres i detaljplanleggingen. Tabell 3-9 Maskinteknisk utstyr Aggregat 1 - teknisk informasjon Turbintype horisontal Francis Slukevne m3/s 3,5 Turtall o/min 750 Turbineffekt PT MW 10,5 Generatorytelse S MVA 13,9 Transformatoreffekt MVA 13,9 Installert effekt PG- aggregat 1 MW 10,08 Aggregat 2 - teknisk informasjon Turbintype horisontal Francis Slukevne m3/s 8,5 Turtall o/min 500 Turbineffekt Pr MW 25,5 Generatorytelse S MVA 31,4 Transformatoreffekt MVA 31,4 Installert effekt PG - aggregat 2 MW 24,5 Generatorvirkningsgrad 0,97 Transforinatorvirkningsgrad 0,99

23 23 Total installert effekt PG MW 34,6 Rør Rørdiameter- stålrør (t = 22 mm) m 2,10 Total rørlengde m 600 Inntak Inntaksluke Rulleluke Lysåpning, B x H 212 X In 3,0 x 3,5 Vanntrykk m 5 Varegrind Rørbruddsventil nei Tabell 3-10 Elektriske anlegg Elektrisk anlegg Maskinspenning kv 11 Frekvens Hz 50 Effektfaktor cos go 0,9 Spenning kabel og apparatanlegg kv 11 Transformatorer stk 2 Omsetning kv/kv 11/66 Kraftlinje Mork kraftverk til eksisterende linje Erdal til Lærdal ni 4000 Spenning kv 66 m Nettilknytning Mork kraftverk vil kreve forsterkning av deler av Lærdal Energi as sitt nett. Linjen mellom Erdal og Lærdalsøyri (ca. 4 km) må oppgraderes til 66 kv, men følge samme trasé som dagens linje. 1 tillegg må 66 kv ledningen fra Stuvane til Borgund (ca 18 km) forsterkes. Siden det er en rekke vannkraftprosjekter under planlegging i Lærdal kommune, har kommunen iverksatt en samlet planlegging for å få oversikt over planlagte prosjekter. Planen vil bli behandlet politisk i løpet av høsten Mork kraftverk er ikke en del av planen, da kraftverket har kommet langt i konsesjonsprosessen. E-CO vannkraft AS og (?)sold energi AS har sammen med Lærdal Energi as igangsatt en felles finansiert teknisk-økonomisk utredning for behovet for nettforsterkninger i Lærdal. Utredningen vil bli lagt til grunn for nettinvesteringer i perioden for å bidra til en effektiv tilknytning av nye vannkraftverk i Lærdal. Mork kraftverk er forberedt på å bidra med anleggsbidrag til Lærdal energi AS slik at Mork kraftverk kan tilknyttes nettet. Det er avklart med og forutsettes at Lærdal Energi AS søker om konsesjon for forsterkning av ledningen mellom Erdal og Lærdalsøyri fra 22 kv til 66 kv, som følge av den felles finansierte

24 24 utredningen. Mork kraftverk og andre planlagte kraftverksprosjekter i Lærdal vil føre til behov for å oppgradere Statnetts transfonnatorstasjon i Borgund. Eksisterende ytelse er 42 MVA Samarbeid for forbedret distribusjonsnettet Inntaket ved Kvigno vil ikke ha behov for permanent strømforsyning. Eventuelt behov for strøm vil tilfredsstilles med separat aggregat. Lcerdal Energi har ytret ønske om å føre fram distribusjonsnett til øvre deler av Erdal. I den forbindelse er Mork kraftverk positive til et samarbeid, slik at Lærdal Energi kan føre en kabel gjennom vannveien (tunnelen) til inntaksområdet Anleggskraft Anleggskraft til stasjonsområdet tas fra eksisterende 22 kv luftledning i Erdalen som passerer i nærheten av anleggsområdet ved knzftstasjonen Alternativer Kraftstasjon i fiell Som et alternativ kan kraftstasjonen bli bygget i fjell, nær stedet der kraftstasjonen er planlagt som vist på foreliggende tegninger (vedlegg 4, 5). Alternativet er dyrere og innebærer praktiske ulemper i anleggsfasen og i dnftsfasen Overføring av Kolda Det søkes primært om overføring av Kolda til inntaket nedenfor Kvigno. Det søkes sekundært om å få konsesjon uten ovelføring av Kolda Adkomstveg fra Aurlandsvegen I meldingen ble det foreslått en atkomst til inntaket med veg fra Aurlandsvegen. Vegens lengde var beregnet til meter, og dette forslaget ble lagt til grunn for konsekvensutredningene. Ut over hovedalternativ til veg fra Hestevollen over Koldeli, fremmer vi forslag om alternativer. Alternativene er i tråd med forslaget i meldingen, men hvor atkomstvei på ca 500 meter direkte fra Aurlandsvegen fra svingen overfor Hestevollen føres i friluft eller eventuelt i tunnel til inntaksstedet. Vegen foreslås bygget i vegklasse 5, dvs, egnet for traktor/lastebil uten henger. Valg av ett av disse alternativene vil innebære at adkomst fra Hestevollen sløyfes. Alternativene er teknisk gjennomførbare, gunstig for landskapsopplevelsen fra Aurlandsvegen, men økonomisk ugunstig pga behovet for sprengning Forkastede alternativer Et alternativ med vegløst inntak er vurdert og forkastet pga anleggs- (større inngrep rundt i inntaksområdet pga arealbehov for rigg og transport og mye lengre byggetid) og dnftsmessige

25 25 ulemper (kontroll av vannføringsmåleren, vedlikehold på inntaket, rensk av dam). Et alternativ med atkomst fra Kvigno er også vurdert nøye. Alternativet ville ha vært økonomisk gunstig, men er forkastet på grunn av områdets høye verdi for landskap og kulturminner og betydning for Aurlandsvegen. Flere alternativer med vannvegen på østsiden av dalen har vært studert. Fordelen hadde vært bedre geologi for tunnelbygging, men alternativene er forkastet blant annet på grunn av høyere kostnader. En annen planløsning med vannveien i rør i dagen mellom Bjørkum og kraftstasjonen, ble fremmet i meldingen. Alternativet er forkastet pga tekniske ulemper. meldingen var det forutsatt at massene skulle legges på tipp i nærheten av tunnelpåhogget og også skulle benyttes til vegbygging. 1 søknadsprosessen er planene konkretisert, og flere mulige deponiarealer er forkastet ut fra landskaps- og kulturminnehensyn Orienterende fremdnftsplan En mulig framdnft i prosjektet er vurdert å kunne være slik: Tabell 3-11 Planlagt framdrzft Aktivitet Oversendelse av søknad til NVE Konsesjonsbehandling i NVE og OED Prosjekteringsfase Bygging Framdnftsplanen baseres på en rask saksbehandling hos berørte parter. I denne planen er det forutsatt konsesjonsvedtak i mai I perioden mot slutten av konsesjonsbehandlingen, når NVEs innstilling til Olje- og energidepartementet er klar, vil videre planlegging og detaljprosjektering og forberedelser til anbudskonkurranse foretas. Byggestart vil startes så raskt som mulig etter at konsesjon er gitt. Antatt byggetid er 18 måneder. Idnftsettelse vil etter planen skje i 1. kvartal En mer gjennomarbeidet framdnftsplan vil bli utarbeidet når anlegget eventuelt skal bygges ut. 4. OFFENTLIGE ELLER PRIVATE TILTAK SOM ER NØDVENDIGE FOR AT PROSJEKTET KAN GJENNOMFØRES Bemanningen i dnftsperioden etter at anlegget er satt i drift gir bare et fåtall nye arbeidsplasser som ikke vil kreve utbygging/utvidelse av skoler, barnehager 0.1. Anlegget vil være lett tilgjengelig fra offentlig veg og vil dezfor ikke kreve nye offentlige veger eller lignende.

26 26 5. AREALBRUK, EIENDOMSFORHOLD OG OFFENTLIGE PLANER 5.1 Arealbruk I inntaksområdet vil bygging av inntaksdam og etablering av inntaksbasseng og inntak berøre et areal på ca. 1-2 da. Vannvegen vil ligge i tunnel. Kraftstasjonsområdet med atkomstveg vil legge beslag på et areal på ca. 2 da. Tabell 5-1 viser en oversikt over arealbruken. Tabell 5-1 Oversikt arealbruk Område Areal, dekar Inntak/inntaksbasseng med dam: 1-2 Areal for massesortering (midlertidlig) 4 Kraftstasjonsområde med atkomstveg 2 Riggområder (midlertidlig) 4 Atkomstveg inntak 8 Sum Tippmasser og tipparealer Opprinnelig plan for deponering av tippmasser er gjort rede for i en egen fagrapport (Johnsen et. al. 2007, Asplan Viak). I tilleggsutredningen for landskap og kulturhistorie fra juni 2008, er det foretatt en grundig vurdering av de potensielle deponiområdene ut fra hensynet til landskap og kulturminner. Områdene er rangert og det er gitt en anbefaling. Gjennomføringen av deponeringen vil gjøres med landskapsarkitekt og i samråd med kommunens kultunninnekonsulent. Tabell 5-2 viser hvor massene vil bli deponert. Tabell 5-2 De 7 deponiområder som det søkes om (område nwnre referer til kart i "Konsekvensutgreiing Massedeponering"). Område Kommentar Området ligger ned mot elveleiet ved Bjørkum. Ubetydelig potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Tilleggsutredningen sier at området kan 2 benyttes til deponiområde. Området ligger ned mot elveleiet ved Tøri. Ubetydelig potensial for funn av automatisk fredete kultunninner. Området kan utvides ift opprinnelig plan, jf 4 tilleggsutredningen. Området ligger nedenfor Tøri. Middels/lite potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Området kan utvides ift opprinnelig plan, jf 5 tilleggsutredningen.

27 27 Området ligger ned mot elveleiet nedenfor Tøri. Ubetydelig potensial for funn automatisk fredete kulturminner. Tilleggsutredningen sier at området kan 6 benyttes til deponiområde. Området ligger bortenfor Tøri. Ubetydelig potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Tilleggsutredningen sier at området egner seg til 7 deponiområde. Området ligger ved Helland. Ubetydelig potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Tilleggsutredningen sier at området kan benyttes til 10 deponiområde. Området omsøkes pga nytten av forbedring for jordbruksformål. Område ligger i grustaket vedflorden Sjøbakken. Ubetydelig potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Området egner seg for deponi 11 tilleggsutredningen. Lærdal kommune har behov for masse for forbedring av arealer til allmenne formål på Lærdalsøyri og på Tønjum. I tillegg har Inge Sæbø vist interesse for masser for oppgradering og forsterkning av kaiområdet (Gnr/Brnr 33/10) i Erdal. Mork kraftverk vil bidra til at dette behovet dekkes, men eventuelle tillatelser om disponering av masse må sørges for av partene selv/disse grunneierne. 5.3 Samla plan for vassdrag Utbygging av Erdalselvi ble fremmet i Samla Plan som en fellesutbygging med Kolarvassdraget. Prosjektet ble plassert i kategori II, men ble tatt ut av Samla Plan i forbindelse med at vassdraget ble vurdert i vernesammenheng (Verneplan IV). I forbindelse med søknad om overføring til Aurland ble Samla Plan statusen avklart, og det ble gitt anledning til å fremme søknaden. Planen som nå legges fram, innebærer et vesentlig mindre inngrep og er gitt unntak fra Samla Plan gjennom vedtak av Direktoratet for naturforvaltning, brev av Kommunale planer Nordøstre del av nedbørfeltet er definert som LNF-område i kommuneplanen. Nær utløpet i florden er mindre områder avsatt henholdsvis for grustak, industri og boligområde. I andre deler av nedbørfeltet er avsatt områder for ulike fonnål og med ulik status, blant annet boligfelt, område for råstoffittvinning (grustak) etc., men disse områdene ligger utenfor det aktuelle tiltaksområdet. Lærdal kommune har sendt forslag til kommunedelplan for landbruk og kultunninnevern (temaplan) på høring i februar Målet med planen er å være en kunnskapsbase og forvaltningsplan for landbruksressurser, kulturlandskap og kulturminner for enkeltsaker i kommunen. I planen er Erdal utpekt som ett av 29 kjerneområde for kulturmiljø. Erdal har ifølge verdivurderingen både kvaliteter av regional og lokal interesse. Planstatus i dag for området er LNF. Erdal er også utpekt som et kjerneområde for kulturlandskap. Verdiene som er viktige å ta vare på er historisk interessante dnftsfonner er biologisk mangfold, slåtteenger, naturbeiteområder og bjørkehager, mens verdifulle kultunniljøer og kultunninner er steingjerder, rydningsrøyser, kanaler og bekkefar. De tilpasninger og avbøtende tiltak som det legges opp til, vil bidra til at tiltakets konsekvenser på landskap og

28 28 kulturminner blir så små som mulig. Mork kraftverk har hatt kontakt med Lærdal kommune i søknadsprosessen. Lærdal kommune har fremmet ønske om masse fra anlegget, og Mork kraftverk er positive til ønsket, se kap Andre offentlige planer Sogn og Fjordane fylkeskommune 1 kulturetaten ifylkeskonununen er det ikke kjent at det er spesielle forhold som kommer i konflikt med utbyggingsplanene. Sogn og Fjordane fylkeskommune har iverksatt planlegging av fylkesdelplan for vannkraftutbygging som omfatter små vannkraftverk opp til 10 MW. Mork kraftverk er over 10 MW. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Det er opplyst at det er ingen planer eller planutkast i utbyggingsområdet som kommer i konflikt med kraftutbyggingsplanene. 5.6 Konsesjoner og rettigheter - nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter Eksisterende konsesjoner. Eier og rettighetsforhold Fallrettighetene i de berørte elvene eies av private grunneiere og E-CO Vannkraft as. Etter inngått avtale skal disse rettighetene leies ut til Mork Kraftverk AS slik at grunneiernes andel av aksjene blir 33 % og E-COs andel 67 %. Forøvrig regulerer den inngåtte avtalen en rekke andre forhold både i planleggings- bygge- og driftsfasen Vassdrags- og ervervskonsesjon Den planlagte utbyggingen vil gi en innvunnet kraftmengde som ligger klart under 4000 naturhestekrefter som er grensen for når ervervskonsesjon er nødvendig. Utbyggingen vil måtte ha tillatelse (konsesjon) etter vannressursloven og vil på grunn av størrelsen også på mange viktige punkter bli behandlet etter bestemmelsene i vassdragsreguleringsloven. Denne behandlingen startet med en meldings- og konsekvensutredningsfase for å klarlegge virkningene av tiltaket Konsesjon etter energiloven Bygging og dnft av elektriske anlegg av den størrelsen det her er snakk om, vil kreve konsesjon etter energiloven. Søknad om anleggskonsesjon etter denne loven fremmes sammen med søknad om utbygging etter vannressursloven og behandles parallelt. Det er avtalt med Lærdal energi at de vil søke om konsesjon for nødvendige forsterkninger av linjenettet i Lærdal for å føre kraften fram, se kap

29 Andre tillatelser Utbyggingen vil kreve tillatelse etter forurensningsloven for den permanente dnften av anlegget. I byggeperioden vil det bli nødvendig med egne tillatelser etter forurensningsloven av hensyn til de midlertidige anleggene, så som brakkerigger, lager, verksteder osv. Eventuelle ekspropriasjonstillatelser for erverv av nødvendige arealer for utbyggingen vil kunne gis etter oreigningsloven, men anses unødvendig i dette tilfellet siden det er de framtidige eierne av kraftverket som også innehar de nødvendige rettighetene. Eri fiellsameige eier grunnen like ovenfor der inntaksdammen vil ligge. Vannspeilet i inntaksdammen er planlagt å ligge på høyde med der eiendomsgrensa mellom Mork sameige og Eri flellsameige går. Dersom vannspeilet i inntaksbassenget må ligge høyere enn der eiendomsgrensa mellom Mork sameige og Eriflellsameige går på grunn av faren for ising, må Mork Kraftverk erverve grunn og eventuell fallrettigheter på Eri sameige. For all byggeaktivitet ved kraftstasjonsområdet, vegtilkomst og øvrige veganlegg som er nødvendig, vil det søkes Statens vegvesen for tillatelser. Arbeidsvarslingsplan skal godkjennes av vegvesenet. Aurlandsvegen er fylkesveg 243. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i deponiområdene, i vegtraseer, inntaksområde eller i kraftstasjonsområdet. I tilleggsutredningen for landskap og kultunninner anbefales det at det i områder med "middels" potensial foretas 9-undersøkelser. Sogn og Fjordane fylkeskommune vil i høringen ta stilling til fagrapportene på kulturminnefeltet og vurdere i hvilken utstrekning det er behov for ytterligere undersøkelser. Tiltaket krever ikke dispensasjoner fra kommuneplanen Oppsummering tillatelser fra offentlige myndigheter Tabell 5-3 viser oversikt over tillatelser som er nødvendig for å gjennomføre tiltaket eller som allerede er gitt (fase 1 og 2). Utredningsprogrammet ble fastsatt av NVE 20. september 2007, og har vært retningsgivende for søknaden og konsekvensutredningen som foreligger. Utredningsprogrammet er vedlagt denne rapporten. Tabell 5-3 Oversikt over nødvendige tillatelser og tilhørende lovverk Tillatelse 1. Godkjent melding 2. Godkjent KU-program 3. Oppfylt utredningsplikt for KU 4. Innstilling til konsesjon med vilkår 5. Vassdragskonsesjon Lovverk Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven Vannressursloven (bygging) Energiloven (elektriske anlegg) Forurensningsloven (utslipp) Oreigningsloven (grunn og fallrettigheter) Vannressursloven Energiloven Forurensningsloven Myndighet NVE NVE NVE NVE OED v/kongen i Statsråd

30 30 Oreigningsloven 6. Byggetillatelse Vannressursloven 7. Erverv av grunn og evt. fallrett Oreigningsloven NVE Siden installert effekt er over 10 MW, vil NVE sende innstilling til Olje- og energidepartementet for endelig vedtak for konsesjonssøknaden. 6. MILJØKONSEKVENSER I dette kapittelet redegjøres det for de sentrale utredningstemaene i konsekvensutredningene, dagens situasjon og forhold, og konsekvenser av tiltaket i anleggs- og dnftsfase. Forslag til avbøtende tiltak er redegjort for samlet i kapittel 7, da en rekke avbøtende tiltak vil ha betydning for fiere deltema_ 6.1 Hydrologi Ovelflatehydrologi Dagens forhold Det er ingen reguleringer eller vassdragsoveiføringer i vassdraget i dag. Erdalselvi et stykke ovenfor det planlagte inntaket er vernet mot vassdragsutbygging. Feltstørrelser, vannmengder og andre hydrologiske forhold er redegjort for under kapitel og kapitel Etter utbygging Vassføringen i Erdalselvi vil først og fremst bli påvirket om sommeren og vil ofte være redusert til minstevassføring (300 l/s), selv om det vil forekomme dager med betydelig vassføring i elva. Kravet til minstevassføring må være oppfylt før vann kan tappes. Det er foreslått sluppet en minstevassføring om vinteren (1.oktober 30.april) på 140 us og om sommeren (1. mai til 30. september) på 300 Us. Minste slukevne i kraftverket vil være et resultat av detaljprosjekteringen, men vil være høyere enn minstevassføringen om vinteren. Sammenlignet med tilstanden før utbygging vil vannslippet og tilløp fra reseltet i ettersituasjonen utgjøre 35 % av naturlig vassføring ved kraftstasjonsutløpet (1,8 m3/s mot 5,1 m3/s før utbygging, se Tabell 3-3 og Tabell 6-1). Tabell 6-1 Estimert avrenning ovenfor kraftverkets utløp (etter utbygging) Flomtap, minstevannslipp, vassføring under minste slukevne Vann fra restnedbølfelt ovenfor kraftverkets utløp (eks. delfelt Kolda) Vannføring ovenfor kraftverkets utløp etter utbygging Midlere avrenning mill. m3/år [rn34] Kolda blir stort sett tørrlagt mellom det planlagte bekkeinntaket og til samløpet mellom Kolda og Erdalselvi, en strekning på ca m.

31 Vasstemperatur, isforhold og lokalklima Dagens forhold Vasstemperatur, isforhold og lokalklima har ikke vært dokumentert i Erdalen tidligere. Hans H. Thyri, innbygger i Erdalen beskriver dagens situasjon og tidligere slik: "Isforholda i Erdalselvi har forandret seg i stor grad de siste tiåra og da i retning av mindre tilfrysing. Fram til kring 1960 var det årvisst at elva ble dekket av is om vintrene. Isen var da så sterk at den kunne nyttes som "veg" i samband med arbeid i skogen og delvis som snarveg fra en side og over til den andre. Vegen gikk da på tvers av elva og ikkje på langs. Et unntak er for området ved Tverrberget (like nedenfor samløpet av Horna og Modlaugselvi) der en kjørte ved (strang hele tre) på elveisen langsetter elva for å komme forbi berget. Dette var før ca 1920 da det ble skutt ut veg gjennom berget. Det siste tiåret har elva vert isdekket gjennom vinteren bare i øvre delen stort sett ned mot Kvigno. Da isen legger seg blir det gjerne et snødekke over. Ved Modlaugselvi ca 500 m. ovenfor samløpet av Horna og Modlaugselvi er det derfor fast skiløype over en snø- og isbru. Fra Modlaugsbrui og oppover blir elveisen med snødekke brukt som trase for skiløype der den krysser. Nedenfor Kvigno er det stort sett bare is langs kantene av elva. Delvis har sidebekkene frosset Denne isen langs kantene har ikke nådd sammen og dekket elva. Det er heller ikkje isgang i elva. Snøen og isen smelter på stedet og blir ikkje med strømmen nedover." Etter utbygging Vassføringen vinterstid vil bare endre seg i liten omfang fordi vassføringen i lange perioder vil ligge lavere enn minste utnyttbare vassføring. Det forventes deifor at vasstemperatur, isforhold og lokalklima ikke blir påvirket av tiltaket. Utbyggingen innebærer ikke magasinering av vann, og tiltakshaver forventer delfor ikke problemer knyttet til frostskodde langs vassdraget om vinteren. Det antas videre at tiltaket vil ikke medføre betydelige endringer på sommeren heller. Temperaturendringer i vannet forventes å være små og ikke ha betydning for lokalt klima. 6.3 Grunnvann,flom og erosjon I Erdalen kan grunnvannstanden bli noe forandret, da det er mulig at noe mindre vann tilføres grunnvannet gjennom infiltrasjon fra elva. Sammenhengen mellom vassføringsreduksjonen i elva og grunnvannstanden har ikke vært nærmere undersøkt, da det anses at tiltaket bare kan medføre ubetydelige endringer. Hvis denne vurderingen skulle vises seg å være feil er det foreslått avbøtende tiltak for å hindre negative konsekvenser for landbruket (se kapitel 7.2). Flommer vil forekomme sjeldnere på utbyggingsstrekningen, og vassføringen vil være redusert. Figur 6-1, Figur 6-2 og Figur 6-3 viser naturlig vassføring i forskjellige år. Disse figurene illustrerer at betydelige flommer fortsatt vil kunne forekomme om sommeren og høsten da vassføringen på denne tiden regelmessig overstiger slukevnen med det doble og det flerdoble. Erdalselvi og sidebekkene renner i hovedsak på,fiellgrunn og det forventes ikke noen endring i erosjonsforholdene pga tiltaket. Det er ikke utført egne utredninger om løsmasser i vassdraget, men det er gørt befaringer og

32 32 innhentet informasjon fra grunneiere i området. NGUs løsmassekart viser at nedre deler av Erdal er breelvavsetning, fra området ved kraftstasjonen og oppover til Sætre er løsmassene langs elva av type tykk morene. Fra Sætre til Hestevollen er arealene langs elva preget av skredmateriale, mens siste del opp mot inntaket er områdene rundt elva tykk morene. Selve elva renner i all hovedsak på stein- og flellgrunn, og risiko for skred og ras vurderes som liten. Ras og skred forekommer i nedbørfeltet, men tiltakshaver forventer ikke at slike prosesser kan få konsekvenser av betydning for tiltaket. I området nedenfor inntaksdammen forekommer det fra tid til annen jordras utløst av store nedbørmengder. Dette er godt synlig i terrenget. Vegen fra Hestevollen over Erdalselvi og opp mot inntaksstedet vil gå i en trase med potensiell skredfare på linje med resten av dalen. Ved anleggsarbeid i dalsida kan risiko for skred muligens øke da vegetasjonsdekket flernes. Ved prosjektering må det derfor sørges for at vegkonstniksjonen ikke vil medvirke til noen forverring av risiko for skred i området. Da Mork kraftverk vil redusere vannføringen i Erdalselvi, vil tiltaket snarere redusere faremoment som kan tilknyttes ras. Jordras kan medføre en oppdemming av elva med et eventuelt "dambrudd" med flodbølge som følge. Når vassføringen i elva er redusert ville det være lettere å gjøre tiltak som reduserer konsekvensene av slike natuifenomener. 6.4 Geologi Grunnlagsinformasjon for tema geologi er beskrevet i kapitel Dagens forhold Berggrunnen i området er ifølge berggrunnskartet mer eller mindre todelt: På østsiden av Erdalselvi består bergrunnen av granitt. Langs Erdalen, på vestsiden av elva og i elveleiet, er det registrert en smal sone med fyllitt, som er en bergart som gir gode vekso`orhold for floraen. På vestsiden av dalen finnes gabbrorike bergarter, som er ugunstige for tunnelbygningen og som gir dårlige vekstvilkår Etter utbygging Det forventes ingen konsekvenser for bergrunn eller kvartærgeologiske interesser av tiltaket. 6.5 Naturmiljø Miljøfaglig utredning har utarbeidet fagrapport "Konsekvensutredning på tema Naturmiljø" (Larsen & Gaarder 2007). Undersøkelsene ble gjennomført i sommer 2006 og konsekvensutredningen avsluttet i Rapporten ble oppdatert i 2007 etter ny rødliste som ble gjort gjeldende fra desember I tillegg har tema "Fisk" vært utredet i en konsekvensutredning gjennom "Rådgivende Biologer" høsten og vinteren 2007/2008 (Hellen et. al. 2008) Dagens forhold Skog Innenfor influensområdet for utbyggingen er det i øvre deler mest lauvskog, fremfor alt

33 33 gråorheggeskog. Skogsvegetasjonen er mest frodig på østsiden av elva, mens det er gjennomgående en del tørrere på vestsida. Det finnes noen varmeskjære treslag, fremfor alt alm, delvis sammen med hassel og lengst nede linil Alm har betydning som rødlisteart (nær truet). Lokalt er det plantet noe gran. Generelt betegnes skogen som ung til middelaldrende og opplagt sterkt påvirket av tidligere utnytting til beite og hogst. Derfor er det også mangel på dødt trevirke og gamle trær (som danner et viktig grunnlag for forekomst av verdifull sopp, insekter mm.) Lav, moser og sopp Nær utløpet av sidebekken Stega til Erdalselvi ble det påvist olivenfiltlav (se Figur 6-10, området er vist i Figur 6-11, uten nummer) som er en rødlistecui (VU) og kort trollskjegg (NT). Det ble ikke observert sopp og moser av interesse i influensområdet. Fugler På utbyggingsstrekningen ble det ikke registrert sjeldne eller truete fuglearter. Større pattedyr Fjellområdene i nedbølfeltet er kalve- og beiteområder for villrein og har betydning som godt vinterbeite. Jerv (rødliste: sterkt truet) registreres jevnlig i nedbølfeltet. Det er en god hjortebestand i Erdalen, mens elg og rådyr forekommer mer tilfeldig. Fisk Erdalselvi er ikke med i den offisielle fangststatistikken. I Direktoratet for Nanaforvaltning (DN) sitt lakseregister er ikke elva registrert som lakseelv, for sjøaure er elva registrert som: "Ikke selvreproduserende bestand (kode Y) ". Vassdraget er heller ikke med i en oversikt over anadrome vassdrag i Sogn og Fjordane fra 2001 (Skurdal mfi. 2001). Det blir opplyst lokalt at det tidligere ble fanget en og annen sjøaure i elva, men at det ikke har vært slike fangster siden slutten av 1990-talet. Elva er i stor grad oppdelt av større stein, det er lite begroing, men det finnes noen steder med sand og grus. Konsekvensutredningen viser at tettheten av aure er relativt lav, for det meste småvokste ettog to åringer. Mellom den planlagte kraftstasjonen og fjorden ligger et naturlig hinder i Erdalselvi, som gjør at anadrom fisk ikke vandrer opp til utbyggingsstrekningen. I sammenheng med konsekvensutredning "Fisk" ble det foretatt elektrofiske på tre steder i Erdalselvi. To av disse ligger på utbyggingsstrekningen, ett i den anadrome strekningen lenger ned mot florden. Om området nedenfor vandringshindret skrives i konsekvensutredning "Fisk": "Noen mindre partier med egnet gytesubstrat finnes enkelte steder. [...]. Det ble ikke fanget eller observert lakseunger.[...] Trass i noen vanskelige undersøkelsesforhold, og noe redusert fangbarhet vurderes tettheten av fisk som relativt lav". [...] Smoltproduksjonen vil være for liten til at elva kan opprettholde en egen sjøaurebestand. Årsyngelen i elven var svært små, dette indikerer at vanntemperaturen er lav om sommeren, og trolig så lav at laks normalt ikke kan rekruttere i elven." Om det øverste undersøkte område som vil bli berørt av tiltaket skrives i konsekvensutredningen: "Her var substratet grovt, men mindre partier med grus og sand forekom. [...].På dette partiet ble det bare fanget ett- og toåringer (aure), med unntak av en fire år gammel kjønnsmoden hannaure."

34 34 Om verdien nedefra planlagt inntak skrives: "Verdien for fisk er vurdert som liten både på anadrom og ovenfor anadrom elvestrekning." Konsekvensutredningen konkluderer med at: "Minstevannføring på nivå med det som er foreslått vil gi gode forhold for fisk i elven." Sammendrag rødlistearter Tre rødlistearter er påvist langs utbyggingsstrekningen: 1. Alm (Ulmus glabra), rødlistestatus NT 2. Olivenfiltlav (Fuscopannaria mediterranea), rødlistestatus VU 3. Kort trollskjegg (Bryoria bicolor), rødlistestatus NT. Viktige naturtyper På utbyggingsstrekningen er det ikke registrert viktige naturtyper. Det er kartlagt følgende naturtypelokaliteter i nærheten: 1. Rik edellauvskog ved Kvigno 2. Slåttemark ved Kvigno 3. Naturbeitemark ved Kvigno 4. Beitemark ved Kvigno 5. Hagemark ved Kvigno 6. Naturbeitemark ved Helland 7. Rik edellauvskog ovenfor Bjørkum 8. Sørvendt berg og rasmark ovenfor Bjørkum. Konsekvensutredning "Naturmiljø" gir ingen samlet verdi på utbyggingsstrekningen, men viser verdien for hvert verdifullt område for seg. Konsekvensutredning "Fisk" vurderer verdien som 'liten', både på utbyggingsstrekningen som på den anadrome strekningen nedenfor Anleggsfasen Hjortevilt forventes å trekke bort fra områdene med anleggsvirksomhet. Konsekvensutredning "Fisk" nevner en del problemstillinger knyttet til avrenning fra tunneldriving og uylling av sprengsteinmassene så som avrenning av steinstøv, ammoniakk og nitrogenforbindelser. Det vil bli utarbeidet en egen søknad om utslippstillatelse i anleggsfasen. Deponiene er plassert med en viss avstand fra elva, slik at avrenningen fra deponiene til elva forventes å bli minimal.

35 Etter utbygging Vassføringen i Erdalselvi mellom inntaksdammen og utløpet vil være redusert på en strekning på nærmere 4400 m. Dette vil også påvirke luftfuktigheten negativt og kunne ha negativ effekt på to lavarter fra den røde lista. Vassføringsreduksjonen er derfor vurdert å få liten negativ konsekvens. Atkomstveg til inntaket medfører små negative konsekvenser for naturmiljøet. Valgt linjeføring avviker fra løsningen som ble konsekvensutredet. Konsekvensutredningen konkluderer med liten negativ konsekvens for inntaksdam og atkomstveg. Selv om valgt linjeføring for atkomstvegen avviker fra den konsekvensutredede strekningen, vurderes at konsekvensgraden for inntaksdam med veg vil være den samme, da ingen verdifulle områder blir berørt av vegen. Koldaoverføringen er vurdert til å ha liten negativ konsekvens. Restvassføringen på berørte strekning vil bli betydelig redusert. Med planlagt minstevassføring vil det imidlertid være stabil vassføring i elven også etter reguleringen. Elvens utforming med relativt mange små høler, gjør at det vil være relativt god vanndekning selv i perioder med lav vassføring. Det er ikke usannsynlig produksjonen av fisk kan gå noe opp på den utbygde strekningen etter en eventuell utbygging. Den anadrome strekningen ligger nedenfor kraftverket og det er kun i perioder med plutselige stopp i dnften at kraftverket vil ha effekt på denne strekningen. Dersom det kommer et brått u«all i kraftstasjonen i perioder med naturlig liten vassføring, vil det gå relativt lang tid før vannet når ned til den anadrome strekningen. Dette kan føre til en rask og betydelig vannstandsreduksjon, restfeltet er imidlertid relativt stort og sammen med planlagt minstevassføring, og elvens uorming, er de negative virkningene av et slikt utfallforventet å bli små. Konsekverautredingen konkluderer: "Samlet forventes ingen negative konsekvens av utbyggingen på fisken på den ikke anadrome sterkningen, på den anadrome strekningen er det forventet liten til ubetydelig negativ konsekvens for fisk fra tiltaket." Samlet konsekvens i dnft er satt til liten negativ for naturmiljø og biologisk mangfold i konsekvensutredning "Naturmiljø" og liten/ingen konsekvens for fisk i konsekvensutredning for tema "Fisk". 6.6 Inngrepsfrie naturområder (INOA) Miljøfaglig utredning har utarbeidet "Konsekvensutredning Tema: Landskap" som også behandler tema Inngrepsfrie områder Dagens forhold Alle områder som ligger mer enn I km fra tyngre tekniske inngrep er inngrepsft le områder. (Direktoratet for natwforvaltning, 1995). Inngrepsfrie naturområder kan deles inn i soner basert på avstand til nærmeste inngrep: Inngrepsnære områder: Inngrepsfri sone 2: < 1 kilometer fra tyngre tekniske inngrep 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep

36 36 Inngrepsfri sone 1: 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Villmarkspregede områder> 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Ingen deler av tiltaket ligger innenfor inngrepsfrie områder Etter utbygging Bygging av inntaksdam, inntak og overføring av Kolda og veg til inntaket vil redusere inngrepsfrie områder med 0,2 km Landskap Miljøfaglig utredning har utarbeidet fagrapport "Konsekvensutredning Tema: Landskap". 1 tillegg har Asplan Viak utredet deponering av overskuddsmasser " Konsekvensutgreiing Massedeponering Erdal". Sweco har også konsekvensutredet landskapseffekter av den konkrete planen for massedeponering og alternative vegtraseer til inntaket i juni Dagens forhold Konsekvensutredning "Landskap" beskriver de viktigste landskapsområdene i influensområdet slik: "Kvignadalen: Landskapsområdet danner indre deler av Erdalen hvor dalgangen er intakt og karakteristisk Lengre inn løser terrenget seg opp i mindre former og dalkarakteren svekkes i overgangen mot ff ellet. [...] Erdalselvi renner for det meste i skjul av terrenget og lauvskogen over strekningen. Et unntak er likevel forbi Hammarsete og Kvigno hvor kulturmarka åpner for innsynet til elva, ei elv med stor hastighet og betydelige vannmasser gjennom store deler av året. Elva representerer variasjon og inntrykksstyrke over kortere partier. Kulturinnslaget i form av steingarder, rydningsrøyser, historiske bygninger og rester etter disse, beitemark, einerbakker og dessuten Aurlandsvegen som kultunninne, representerer et idyllisk, spennende opplevelsespotensiale, men uten dramatikk eller inntrykksstyrke. Her er de største kvalitetene knyttet til det helhetliglige kultunniljøet som fremdeles framstår med en høy autensitet. Mork: Området omfatter sentrale deler av Erdalen. Dalgangen er markert over strekningen. Bratte, skogkledde dalsider strekker seg fra dalbunnen ( molz.) opp mot det trebare. fiellpartiet i meters høyde, hvor terrenget flater mere ut og blir del av et større platå. Flere mindre smeltevannsbekker faller ned i dalgangen, ofte nedskåret i trange gjel, Den tette lauvskogen skjuler i mange tilfeller dette elementet. Kulturinnslaget er relativt sterkt og synlig innenfor landskapsområdet. 1 dalbunnen ligger spredte gårdsbruk med kulturmarka mer eller mindre i hevd. Særlig på østsida finnes velhevdet beitemark som stedvis framhever landskapsformene i en mindre skala og tilfører landskapet variasjon og inntrykksstyrke. Mork framstår som et særlig spennende kultunniljø med høy autensitet. [...] Enkelte hagemarksmiljøer, einerbakker og skogsbeiter er i rask gjengroing, og vil snart forsvinne som synlige kulturspor innenfor landskapsområdet. Erdalselvi renner nedgravd i fiell, og har gjennom tiden slipt berget og fonnet karakteristiske

37 37 jettegryter på strekningen. Det spennende løpet gjennom dette avsnittet av dalgangen er imidlertid lite eksponert for de som ferdes langs Aurlandsvegen. Tett lauvskog skjermer for innsyn til elva fra vest over hele strekningen. Sett fra øst er imidlertid elva mer tydelig. Her grenser beitemarka helt inntil elva, og fraværet av kantskogen åpner for en spennende nærkontakt. Lokalt, og i mindre skala representerer Erdalselvi en belydelig dramatikk og inntrykksstyrke over strekningen. Lærdalsflorden: Landskapsområdet utgjør den fi ordvendte inngangen til Erdalen. Det er de homogene storfonnene som skaper kontrast når fordens horisontale flate møter en bratt, massiv og gjennomgående skogdekt liside. Dette homogene uttrykket brytes bare forsiktig opp av bebyggelsen og kultunnarka i utløpet av Erdalselvi, hvor de småskala landskapskomponentene opptrer mer tydelig og yter iøynefallende bidrag til landskapsområdets variasjon. Kultunniljøets samspill med Erdalselvi, som i store deler av året renner stri og skummende i nedre deler, tilfører landskapsområdet dramatikk og inntrykksstyrke. Dalbunnen stiger forholdsvis bratt, og kan slikt sett betraktes som underordnet den nordvendte fiordlien sør for Lærdalsfiorden. De markante toppene Sjønosi (1102 moh.) og Erdalsskjørelen (869 mok) danner en portal over inngangen til Erdalen og antyder et stort relieff Terrenget markerer slikt sett en inngang til dalfonnen, men gir likevel ikke innsyn til denne dalfonnen sett fra Lærdalsorden. [...] Erdalselvi er svært framtredende over strekningen, og i seg selv et sterkt, livgivende element i både lyd og bilde. Det storsteinete løpet, den store vassføringen og kontakten til kultunnarka, særlig på østsida, skaper en intens, nesten dominerende stemning. Fylkesvegen, Aurlandsvegen framstår som de tunge tekniske inngrepene i landskapsområdet, men også massetaket nede i dalmunningen er et tydelig, teknisk inngrep i landskapet. Mølla i nedre deler framstår i en slags kontrast til gårdsbebyggelsen omkring, men representerer samtidig et spennende, historisk innslag." Konsekvensutredning for tema "Landskap" oppsummerer verdien som følger: "Verdien av landskapet innenfor influensområdet er vurdert som middels. 1 øvre deler Landskapsområde "Kvignadalen" er det særlig det inntrykkssterke kulturmiljøet omkring Kvigno og Sluppen, som hever kvaliteten. 1 nedre deler (Landskapsområde "Mork") er det Erdalselvis nedskårne løp gjennom fast feil og nærkontakten til kulturmarka i østlige deler, som representerer de største kvalitetene. Hele influensområdet representerer en delstrekning av den nasjonale turistvegen med relativt små opplevelseskvaliteter." Konsekvensutredningen verdisetter hele influensområdet samlet til middels negativ. 1 tilleggsutredningen fra juni 2008 er konsekvensene for landskap og kulturhistorie for anleggsveier og massedeponi utredet. Konklusjonene er som følger: "Massedeponiene ligger i sentrale deler av Erdalen. Det er et kulturlandskap preget av terrasser og delvis småskala landskap. Nyere tids kultunninner utgjør en viktig visuell del av dette landskapet. Langs vestsiden av Erdalselvi går Aurlandsvegen, som kan få status som nasjonal turistveg. Landskapet har stor verdi. Dersom de 11 massedeponiene anlegges vil det medføre stor negativ konsekvens for kulturlandskapet. Den negative konsekvensen reduseres dersom antall deponiområder reduseres. Det er foretatt en rangering av deponiområdene. Anleggsvegtras&ne ligger i et landskap preget av natur. Det er registrert nyere tids kulturminner i nærheten av traseene. Et alternativ ligger på østsiden av dalen, de tre andre ligger på vestsiden.

38 38 Av de fire alternativene vil traseen på østsiden være synlig fra Aurlandsvegen, og er vurdert å få middels negativ konsekvens for landskap. Alternativene på vestsiden vil få liten negativ konsekvens for landskap". Det er foreslått avbøtende tiltak for massedeponi og tilkomstveg i utredningen. En begrensning av antall deponiområder vil redusere de negative konsekvensene. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i deponiområdene." Flere alternative vegtraseer til inntaksdammen er vurdert. Utredningen konkluderer med: 1. "Negativ konsekvens for landskap, trasé 1 gjennom Koldalia kan trolig reduseres ved å tilpasse traseen til landskapet og ta vare på vegetasjonen nedenfor traseen. Dette vil redusere innsyn fra Aurlandsvegen. 2. Negativ konsekvens for kulturhistorie, trasé 2b på vestsiden av Erdalselvi kan reduseres ved å legge vegen i god avstand fra en eldre vegstubb og to løypestrengspel. 3. Negativ konsekvens for kulturhistorie, trasé 2c på vestsiden av Erdalselvi kan reduseres ved å unngå ruetføring med en gammel vegtras" Etter utbygging Inntaksdammen vil bli liggende i et lite eksponert avsnitt av Erdalselvi. Atkomstvegen er synlig fra Aurlandsvegen og vil være lengre enn i meldingsprosjektet. Konsekvensgrad er middels negativ. For aktuelle alternative traseer direkte fra Aurlandsvegen er konsekvensen liten negativ. Redusert vassføring vil ha middels negative konsekvenser for landskapet. Elva, som i dag fører mye vann vil tape mye av sitt ville uttrykk, men elva renner for det meste skjult av vegetasjon og dypt nedsenket i terrenget, slik at den bare er synlig fra begrensede områder. Kraftstasjonen med atkomstveg. Konsekvensutredningen vurderer at ved hensynsfull plassering og Worming av anlegget, vil inngrepet kunne underordnes landskapet lokalt. Kraftstasjon med nedgravd rørgate ble vurdert til litenlmiddels konsekvensgrad. Konsekvensen vil bli mindre da tilløpsrør nå er planlagt å gå i tunnel direkte fra kraftstasjonen. Ovelføringen av Kolda vil ha liten negativ koraekvens, da ove;føringen skjer i lite eksponerte nedgravde rør og Kolda er lite eksponert på den tørrlagte strekningen. Deponiområder. Vurdering av konsekvens viser at samlet vil de 11 deponiområdene medføre stor negativ konsekvens for kulturlandskapet. Et avbøtende tiltak kan være å redusere antall deponiområder. Det foreslås at mformingen av deponiområdene vurderes på nytt for å få en optimal tilpassing til landskap og kulturminner. 6.8 Kulturminner Sweco Grøner har utarbeidet fagrapport "Mork kraftverk delutredning kulturminner". I tillegg er det utarbeidet en tilleggsrapport av Sweco i juni 2008 om konsekvenser for kulturhistorie for tilkomstveg til inntaket og for deponiområder.

39 Dagens forhold Automatisk fredete kultunninner er ikke systematisk undersøkt i undersøkelsesområdet. Dagens kjennskap til Erdals eldste historie er derfor hovedsakelig basert på fium av gjenstander, såkalte løsfunn. Disse kan oftest dateres til en forhistorisk periode, men uten at vi kjenner mer om sammenhengen de er brukt i. Kunnskapen om nyere tids kultunninner gjelder særlig for bygningsmassen på gårdene. Det er ingen automatisk fredete eller vedtaksfredete bygninger i Erdal. All kjent kunnskap om kulturminner i Erdal er samlet i idet nylig utgitte bind 5, bygdebok for Lærdal (Espe mfl. 2005). Fagrapporten oppsummerer dagens situasjon som følger: "Erdal ligger i retning nord/nordøst-sør/sørøst og forbinder de indre deler av Sognefiorden med.fiellområdene sør og vest mot Aurland De eldste lokale spor etter bosetning er tre løsfunn fra yngre steinalder, henholdsvis fra Kvingo og Helland. Ingen av funnene er fra sikre kontekster, men det er rimelig å anta at gjenstandene iforin av to økser og en hakke vitner om at Erdal har vært en del av territoriet til folket som bosatte de indre flordstrøkene i Sogn, så langt tilbake som i yngre steinalder. Fra jernalderen er det registrert en gravhaug på Hjellum. Denne kan ha vært en av jlere i et gra felt. Sett i sammenheng med datering av gårdene basert på gårdsnavn, har det vært foreslått at det på sørsiden av Erdalselvi lå en "urgård", med Sædal som selve tunet og Sæl som støls- og beiteområde (Espe 2005). Løsfunn i form av et spinnehjul og et bryne med runer hører også med til bosetningssporene fra jernalderen. Sknftlige kilder fra middelalderen viser at matrikkelgårdene allerede på 1300-tallet lå oppover hele Erdal, fra florden og opp til Kvigno. De fleste av disse ble gjennom hundreårene som fulgte skilt ut i noen selvstendige matrikkelgårder og en rekke bruk Det er også kjent en del husmannsplasser. Dalens begrensede beitearealer gjorde fjellbeitene til en viktig ressurs for gårdene i bygda. Gårdene i Erdalen kunne ha både heimestøl, vår- og høststøl ogfjellstøl. På denne måten ble beitearealet optimalt utnyttet. Gårdene på østsiden av elva hadde fellesstøl på Mork og Nyborg. Gårdene på vestsiden holdt seg til flellområdene på denne siden av elva. I fiellstrøka på vestsiden av Erdalselvi skal det være fangstanlegg fra gammelt av (Espe 2005). Stølsdnften i Erdal tok slutt på 1950-tallet, men fortsatt brukes disse utmarksområdene til beiting. Vegfarene innover i Erdal ser ut til å ha gått oppi dalsiden på østsiden av elva fram til Kvigno. Langs Erdalselvi kunne det derimot på noen partier være vanskelig framkommelig, og en kjøreveg fram til Kvigno ble først anlagt i Vegen videre over fiellet til Aurland (Aurlandsvegen), stod ferdig i 1967." Følgende kulturmiljøer er verdivurdert: Tabell 6-2 Verdivurderte objekter for tema "Kultunninner og kulturmiljø": Kulturmiljø Kategori Kulturhistorisk verdi Sjøbakken Gårdsmiljø; småbruk, småindustri Liten (Haugen) Sagøyna Gårdsmiljø; småbruk, småindustri Middels Sæbø Gårdsmiljø Middels Tøri Gårdsmiljø Middels Sæl Gårdsmiljø Middels

40 40 Mork Kvigno Hestevollen Helland Bjørko (Bjørkum) Aurlandsvegen Utmarksminne knyttet til stølsmiljø Gårdsmiljø, samferdselsknutepunkt Utmarksminne knyttet stølsmiljø Gårdsmiljø, småindustri Gårdsmiljø, småindustri Kultunninne knyttet til samferdsel Middels Middels/stor Litenlmiddels Middels Middels Stor/middels I tilleggsutredningen for kulturhistorie er potensial for funn av automatisk fredete kulturminner i aktuelle deponiområder utredet: Tabell 6-3 Deponiområder. Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø (Sweco. 2008) Område Mulige funn Merknad Potensial Område 1 Steinalder lø.sfunn, bosetningsspor fra jernalder Mulig vekkpløyd gravhaug i utkanten av området Liten Område 2 Løsfunn fra jernalder Nærheten til elva gjør det lite sannsynlig at området er brukt til forhistorisk bosetning Lite/intet Område 3 Steinalder løsfunn bosetningsspor fra jernalder To steinalderfunn som er gjort på gården medfører et potensial for funn av automatisk fredete kultunninner Middels Område 4 LØsfunn frå jernalder Nærheten til elva gjør det lite sannsynlig at området er brukt til forhistorisk bosetning Lite Område 5 Bosetningsspor fra jernalder Dersom Tøri har vært en urgård bør områdene som ligger et stykke over elva vurderes nøyere. Dette området ligger forholdsvis nær elva, men likevel såpass høyt at fiinn ikke kan utelukkes Middels/lite Område 6 Løsfunn frå jernalder Nærheten til elva gjør det lite sannsynlig at området er brukt til forhistorisk bosetning Lite Område 7 Bosetningsspor fra jernalder Eventuelle bosetningsspor vil nok helst ligge lengre inne på terrassen, ikke i skråninga Lite Område 8 Bosetningsspor fra jernalder Dersom Tøri har vært en urgård bør områdene som ligger et stykke over elva vurderes nøyere Lite Område 9 Bosetningsspor fra jernalder Dersom Tøri har vært en urgård vurderes de Middels/stort delene av området som ikke alt er nydyrket å ha over middels potensial for nye funn av

41 41 automatisk fredete kulturminner Område 10 Bosetningsspor fra jernalder Nærheten til elva gjør det lite sannsynlig at området er brukt til forhistorisk bosetning Lite Område 11 Løsfunn fra jernalder Allerede ødelagt av sandtaket Lite/intet I tilleggsutredningen for kulturhistorie er potensial for funn av automatisk fredete kulturminner i aktuelle tras&lternativer til inntaksdanzmen utredet. Det konkluderes med at det er lite potensial for slike funn Etter utbygging Tilleggsutredningen konkluderer som følger: "Tiltaket medfører mange deponier spredt utover et relativt begrenset område. Samlet vil de 11 massedeponiene gjennom plassering, dimensjoner og u«orming heve og planere ut områder samt redusere antall terrasser som fra naturens hånd og med håndmakt gjennom mange hundre år har dannet et karakteristisk lett kupert og terrassert kulturlandskap med stor landskapsverdi. De aktuelle områdene vil få et mer plant og homogent preg og bryte med linjene som eksisterer i dagens landskap. En del nyere tids kultunninner iforin av rydningsrøyser, veger, vanningsveiter, et løypestrengspel og andre steinsetninger vil dessuten bli dekket av masser. Dersom alle 11 deponier blir realisert vil dette på en vesentlig måte redusere det historiske landskapets helhetlige estetikk og opplevelsesverdi i sentrale deler av Erdalen. Verdi: Stor. Omfang: Stort negativt. Konsekvens: Stor negativ. En begrensning av antall deponiområder vil redusere negativ konsekvens". I fagrapportene angis konsekvensene for de enkelte inngrep som følger: Tabell 6-4 Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Type endring Endring av vassføring Inntaksdam Riggområde ved inntak Tilkomstveg til inntaket over Koldeli Alternativ tilkomstveg til inntaket fra Aurlandsvegen Ovezføring av Kolda Krafistasjon med rørgate Konsekvens Liten negativ Ubetydelig negativ Ubetydelig Ubetydelig Fra ubetydelig til middels negativ Liten negativ Liten/middels negativ

42 42 Anleggsveg til stasjonsområde Deponiområde Samlet Liten negativ Stor negativ Liten/middels negativ Konsekvensen for deponiområder for kultunninner er stor negativ. I søknaden er det derfor gjort omfattende nedskalering og foreslått avbøtende tiltak 6.9 Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Miljøfaglig utredning har utarbeidet fagrapport "Ferskvannsressurserlvannforsyning/utslipp". tillegg har innbygger Hans. H. Thyri bidratt med informasjon. I Dagens forhold Fagrapporten "Ferskvannsressurserlvannfonyning/utslipp" slår fast at I. Erdalselvi er vurdert til å være uten betydning som resipient for antropogene utslipp. 2. Erdalselvi er ikke benyttet som drikkevannskilde i verken offentlig eller privat forsyning. 3. Verdien av Erdalselvi som resipient eller for vannforsyning er vurdert som liten, og begrenset til noe jordvanning i tørre perioder. Innbygger Hans H. Thyri beskriver elvas historiske betydning for jordvanning: "Fram til ca 1950 hadde hvert gardsbruk mye åpen åker som måtte vatnes. De fleste gardsbruka hadde delfor åpne veiter fra hovudelva eller fra sideelver fram til åkrene. Fra 1950 og utover tok stadig flere i bruk trykkvatning. Størst bruk av slik vatning var da de fleste bruka satset på bærdyrking. Nå er det slutt på både vatning, åkerbruk og bærdyrking. Det finnes for øvrig mange rester etter de ulike vatningssystemene - både røyrer og åpne veiter. Disse restene blir ikke påvirket av utbygginga i større grad." Etter utbygging I anleggsfasen vil tiltakshaveren ta sikringstiltak for å hindre tilslamming eller annen forurensing i hht til forurensingsloven (se kapitel 0, "Avbøtende tiltak"). Fagrapport "Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp" konkluderer at resipientinteresser og vannforsyningsinteressene vil i liten grad bli berørt av tiltaket. Samlet konsekvens for tiltaket vurderes å være liten negativ. Tipper er planlagt slik at jord og løsrnasser ikke renner ut i elva Brukerinteresser (friluftsliv, reiseliv, fiske) Miljøfaglig utredning har utarbeidet fagrapport "Konsekvensutredning Tema: Friluftsliv og

43 43 reiseliv" Dagens forhold Konsekvensutredning for tema friluftsliv og reiseliv oppsununerer situasjonen slik: "Verdien av influensområdet i friluftslivs- og reiselivssammenheng er vurdert som middels både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Tilgjengeligheten er god før snøen legger seg, og influensområdet er nærturområde for lokale beboere og enkelte hytteeiere. Innenfor influensområdet finnes flere utgangspunkt for lokalt viktige turtraseer opp mot flellet. Nedre deler av Erdalen representerer en delstrekning av den nasjonale turistvegen med middels opplevelseskvaliteter". Viktige lokaliteter for friluftsliv og reiseliv innenfor influensområdet: Tabell 6-5 Tabellen viser verdifulle lokaliteter for friluftslivet og reiselivet. Område Verdi 1. Trasé Sæbø-Mork Middels 2,5 km lang tras fra garden Sæbø og oppover Erdalen langs østsida av elva til Mork Et vedlikeholdt kulturlandskap og nærheten til elva er viktige kvaliteter. 2. Erdalselvi, anadrom strekning Liten Bestanden er ikke reproduserende på strekningen og vurdert som liten. Ikke kortsalg. 3. Aurlandsvegen Middels/stor Vegen mellom Aurland og Lærdal er valgt ut som prioritert strekning i prosjektet Nasjonal Turistveg. Erdalselvi, Kvigno, Sluppen og kulturlandskapet er viktige elementer i opplevelsespotensialet innenfor influensområdet. 4. Utleieboligen Hjellum Middels Boligen leies ut i sommerhalvåret gjennom et internasjonalt formidlingsbyrå. 5. Sluppen Middels Avsnitt av Erdalselvi med opplevelsespotensiale av betydning for reisende på Aurlandsvegen. Tilrettelagt. I tillegg er det to utleiehus i dalen (skolehuset og Høgreina) og ei hytte 200 meter fra Tøri Etter utbygging Forskjellen i konsekvensgraden for friluftsliv og for reiseliv er ubetydelig. Inntaksdammen blir liggende i et lite eksponert avsnitt av Erdalselvi, nedenfor kulturmarka på Kvigno. Den vurderes å ha liten negativ konsekvens. Oveiføringen av Kolda vil medføre tydelige terrenginngrep i form av traseen for den nedgravde rørgata mellom inntaket for Kolda og kraftverksinntaket. Inngrepet vil i form av rørgate og tørrlegging bli relativt lite eksponert og medfører liten negativ konsekvens.

44 44 Kraftstasjonen og vegen fram til stasjonsområdet vil i liten grad bryte med landskapets kvaliteter. Dette leddet i prosjektet innebærer liten negativ konsekvens. Den reduserte vassføringen i Erdalselvi i nærheten av stien mellom Sæbø og Mork og i nærheten av utleieboligen Hjellen vurderes å ha middels negative konsekvens. Samlet konsekvens for friluftsliv og reiseliv er liten negativ Samfunnsmessige virkninger Innholdet i dette kapittelet baserer seg i hovedsak på følgende fagrapporter 1. "Næringsliv og sysselsetting", Miljøfaglig utredning 2. "Landbruk", Miljøfaglig utredning 3. "Konsekvensutgreiing Massedeponering Erdal", Asplan Viak Dagens forhold Dagens forhold beskrives i konsekvensutredning "Næringsliv og sysselsetting": "Dagens næringslivsvirksomhet i Erdalen er først og fremst basert på jordbruksdnft. 1...] Innenfor reiseliv er det beskjeden aktivitet i Erdal. Ett hus, samt den gamle skolebygningen er til utleie gjennom turoperatøren Novasol. I planene for turistvegen inngår opprusting av rasteplassen ved Røyrnes nede ved fiorden og istandsetting av massetakifyllplass, også det nede ved florden (Statens vegvesen 2006). Slike tiltak kan være gunstig i forhold til eventuell videre satsing på reiseliv i Erdalen. Erdal mølle AS ligger ved Erdalselvi nede ved fjorden, nedenfor utløpet til den planlagte kraftstasjonen. Mølla produserer korn til ffir." Konsekvensutredning "Landbruk" skriver om dagens forhold: "Erdalen har relativt gode beiteressurser, og innenfor jordbruksektoren representerer dette en vesentlig verdi. Innmarka består av nokså små teiger med nesten bare ovedlatedyrka mark Det finnes 4 bruk i dnft i dalen pr Alle er sauebruk De øvrige brukene, 5 i alt, leier bort jorda. Et sted mellom 500 og 600 dyr slippes på beite i dalen hver vår (voksne og lam). Enkelte slipper rett ut fra innmark eller inngjerda beite, mens andre driver dem opp mot Mork eller Kvigno og slipper dem der. Erdalselvi fungerer i dag som effektivt stengsel for dyrene slik at det ikke foregår vandring av dyr fra ene siden av dalen til den andre. Dette gjelder både på utmarksbeite og innmarksbeite. Det finnes iførste rekke lauvskog i Erdalen. Tilveksten er her, som ellers på Vestlandet, stor, og avvirkningen for liten. Det er som virke til ved at skogsressursene først og fremst kan utnyttes, og det ville vært mulig å avvirke "for fote" flere steder i Erdalen. Det finnes enkelte små granplantefelt i Erdalen, men det er ikke tatt ut virke fra dem enn4 med unntak av enkelte hogster som har hatt preg av å være ryddingshogster på eller omkring tun og tomter." Virkninger i anleggsfasen Konsekvensutredning "Næringsliv og sysselsetting" oppsummerer virkningene i anleggsfasen: "Investeringene er foreløpig beregnet til ca. 120 mill. kr. (Norconsult 2006). Det meste forventes

45 45 å bli levert av norske leverandører. Bemanningen i anleggsfasen antas å bli ca mann i gjennomsnitt. Med ca. 1,5 års byggetid kan antall årsverk anslås til ca. 50. En del av bemanningen vil bli rekruttert lokalt (Norconsult 2006). Mye av arbeidet i hovedentreprisen vil sannsynligvis bli satt bort til underentreprenører, og virksomheter fra distriktet vil kunne delta i konkurransen om disse oppgavene. I anleggsperioden vil kommunen få noe høyere skatteinntekter, men totalvirkningen blir liten (Norconsult 2006). Utbyggingen vil generere overskuddsmasser fra ovelføringstunnelen, anslagsvis m3. Statens vegvesen har utarbeidet forslag til tiltak på fremtidig turistveg over Aurlandstellet, der man blant annet har behov for 5000 m3 masser til utbedring av massetak ved fiorden i Erdalen. Utbyggingsalternativet vil medføre stor positiv virkning på lokal næringsliv og sysselsetting i anleggsfasen." I anleggsfasen vil oppstå en del trafikk: I byggearbeidere vil kunne kjøre fra og til anlegget hver dag (hvis de ikke kan huses i anleggets nærområde) 2. masse- og materialtransport for bygging av anleggsdeler vil gjøre transporter nødvendig 3. flytting av overskuddsmasser vil til tippområdene vil fremkalle trafikk Transportstrekningen mellom påhogg til tunnelen og tippene vil være bare berøre relativt begrensede strekninger, da alle tippene er planlagt i nedre Erdalen. I anleggsfasen vil anleggsaktiviteten generere mindre mengder vanlig forbruksavfall. I anleggsfasen vil en knytte seg til den interkommunale renovasjonsordningen. Alt avfall vil fiernes og bringes ut av anleggsområdene og ikke deponeres på stedet. Eventuelt spesialavfall vil håndteres etter gjeldende lover og forskrifter og leveres interkommunal renovasjonsordning. Støy i anleggsfasen omtales i kapitel Etter utbygging Virkningene i dnftsfasen beskrives i konsekvensutredning "Næringsliv og sysselsetting" slik: "Det forventes bare få, eventuelt ingen nye, faste arbeidsplasser etter at anlegget er ferdig og satt i drift (Norconsult 2006). Når anlegget kommer i drift, vil kommunen få skatteinntekter av anlegget. Reglene for beskatning av kralloretak vil gi kommunen naturressursskatt på 1,1 øre/kwh og eiendomsskatt som kan være i samme størrelsesorden avhengig av kraftprisene. Naturressursskatten skal fases inn jevnt over 7 år, men etter dette vil skattene kunne utgjøre i størrelsesorden ca. 1,5-2,0 mill, kr pr. år (Norconsult 2006). Selv om det i dette tilfellet ikke er nødvendig med konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven eller ervervsloven, må det allikevel i henhold til vannressursloven betales konsesjonsavgift til stat og kommune etter ervervslovens bestemmelser. Det skal også betales inntekts- og grunnrenteskatt til staten. Grunneiere med fallrettigheter og som er aktive brukere i Erdalen i dag, vil få inntekt fra kraftverksdriften. Derved styrkes inntekstgrunnlaget og muliggjør at de kan fortsette en drift som også er viktig for reiselivsnæringen ved at kulturlandskapet holdes i hevd. Utbyggingsalternativet vil medføre middels positiv virkning på lokal næringsliv og sysselsetting i driftsfasen." konsekvensutredning "Landbruk" skrives om tiltakets konsekvenser: "Inntaksdammen vil bli liggende i et trangt avsnitt av Erdalselvi med tett lauvskog i noe blanding

46 46 med mindre granfelt. Vegen fram til inntaksdammen anlegges i et bratt terreng, og innebærer lettere adkomst til vedskogen mellom fylkesvegen og elva. En del skog vil måtte felles i forbindelse med vegbyggingen, men det er skog som likevel ville vært tungt tilgjengelig. Dammen i seg selv vurderes ikke å ha noen betydning på landbruksinteressene. Samlet sett innebærer dette leddet av Mork kraftverk en liten positiv konsekvens. Overføringen av Kolda med nedgravd rørgate mellom inntakspunktet for Kolda og inntaksdammen i Erdalselvi vil innebære tap av vedskog, samt forstyrrelse av beitedyr i anleggstiden. Ryddebeltet for rørgaten er ca. 10 meter noe som innebærer at 8-10 dekar med lauvskog må felles. Dersom denne leveres grunneierne som ferdig kvista virke til ved, vil det være positivt og oppveger derfor den negative forstyrelsen av beitedyr, selv om det må påpekes at det kan være ulike grunneiere som berøres positivt og/eller negativt. Samlet sett innebeerer dette leddet av Mork kraftverk en ubetydelig konsekvens. Kraftstasjonen og vegen fram til stasjonsområdet anlegges på overflatedyrka eng som er i drift pr. i dag. Antatt arealbruk er på ca. 1,5 dekar. I anleggsperioden vil området preges av anleggsaktivitet og det på påregnes både forstyrrelser og arealbeslag av et slikt omfang at teigen det gjelder ikke kan brukes. I dnft.sfasen vil rørene være nedgravd i på innmarksbeite og eng. Tilbake står da selve kraftverket og arealbeslaget omkring dette, totalt 1,5 dekar. Noe av dette vil være kantskog og kratt, mens noe vil være ovedlatedyrka eng med god jordsmonnskvalitet. Traseen for vegen fram til kraftstasjonen er ikke bestemt. Det vil være mulig å anlegge den slik at arealbeslag på dyrka mark blir lite. Den reduserte vassføringen i Erdalselvi mellom inntaket og utløpet fra kraftstasjonen vil endre elvas gjerdevirkning overfor beitedyr på inn- og utmark Brukerne har gjennom lang tid tilpasset beitebruken til elvas deling av beiteområdene i Erdalen til en østre og en vestre del. På enkelte strekninger (øvre deler) nedenfor inntaket er skrentene så bratte ned mot elva at gjerdevirkningen av den grunn vil bestå selv med redusert vassføring. På de resterende strekningene vil dyrene kunne ta seg over elveløpet enkelte steder. Dette vil ha middels negativ konsekvens." Mht deponiarealer ble det forutsatt at overskuddsmasser ikke skulle plasseres på verdifulle jord- og skogbruksområder, og vurdert til liten til middels negativ konsekvens. Plassering av overskuddsmasser er planlagt plassert i samarbeid med bønder/grunneiere slik at enkelte jordbruksarealer i Erdalen oppgraderes ved at det blir enklere å bearbeide arealet med maskiner. Dette vil i praksis innebære en positiv effekt for jordbruket. Kraftverket vil etter ferdigstilt utbygging ikke generere avfall, men for forbruksavfall vil en knytte seg til den interkommunale renovasjonsordningen. Jordvanning omtales i kapitel 6.9. I sum vurderes at konsekvensene for tiltaket er liten negativ for landbruket Støy Gården Bjørkum vil være mest utsatt for støy i anleggsfasen, da den ligger nær kraftstasjonen og nær riggeplassen. I anleggsfasen vil også ungdomshuset og noen flere hus i nærområdet bli berørt av støy fra bygge- og anleggsarbeidene. For bruk av ungdomshuset vil støy kunne være sjenerende og det vil søkes en minnelig løsning med eieren og brukere for å avbøte dette. I tillegg vil hus ved Aurlandsvegen være utsatt fore noe trafikkstøy. Da vegen i alminnelighet er lite

47 47 trafikkert og Erdalen ellers er et rolig område, vil støy fra anleggsarbeidene og anleggstrafikken kunne virke sjenerende for noen. Ved planlegging og gorming av kraftstasjonen vil det bli lagt vekt på at støy fra maskinsalen så vidt mulig ikke vil høres fra vegen og bebyggelsen Sonsekvenser av krafilinjer En ny 66 kv linje vil erstatte den eksisterende 22 kv linjen fra Erdal til Lærdal. Det forutsettes at den nye kraftlinjen også vil bli bygget med tremaster og det antas delfor at miljøkonsekvensene blir neglisjerbare. Det vil komme en tilknytningsledning fra kraftstasjonsområdet til ledningen rett på østsiden av elva (se kart i vedlegg 5). Tiltaket utløser forsterkning av nettet i Lærdal gjennom anleggsbidrag for å få transportert kraften ut av området. Forsterkningen vil gjøre den lokale strømforsyningen i Lærdal kommune mer robust og medføre mindre tap i nettet. Nettapet til Vindedal kraftverk vil sannsynligvis bli mindre som følge av økt kapasitet på ledningen mellom Erdal og Lærdalsøyri. Mork kraftverk er positive til at Lærdal Energi benytter kraftverkstunnelen (vannveien) for en kabel for strømforsyning til øvre deler av Erdalen. Samlet sett vil en utbygging av kraftverket styrke det lokale distribusjonsnettet i Lærdal kommune og være en positiv konsekvens av tiltaket Konsekvenser av brudd på dam og trykkrør Volumet av inntaksbassenget vil bli beregnet nærmere under detaljplanleggingen. Et grovt overslag viser at volumet vil kunne bli omtrent 6000 m3. Antatt at vannet ville renne ut med konstant vannmengde i løpet av 30 sekunder ville vassføringen være 200 m3/s. Dette motsvarer omtrent det doble av elvas mest ekstreme naturlige vassføringsmengder. Ved brudd på inntaksdammen er det delfor mulig at de tre bruene over Erdalselvi blir berørt. Fra midterste brua oppover i dalen ligger samtlige bygninger minst 10 m høyere enn elva. Nederst ved sjøen ligger det to bruk, en mølle og et lagerbygg. Bygningene ligger nær et båndlagt fareområde etter kommuneplanen. To personer er bofaste i dette område som evt. kan bli berørt ved brudd av inntaksdammen. En person oppholder seg til tider i mølle og lagerbygg. Da inntaksdammen ligger om lag 4500 m oppstrøms, vil enflodbølge tape mye av sin kraft mellom inntaket og fjorden. Anlegget foreslås klassifisert med klasse Samlet vurdering av tiltakets konsekvenser Tiltakets samlede konsekvenser vurderes å være liten negativ for anleggsfasen og liten negativ for dnftsfasen.

48 48 7. AVBØTENDE TILTAK 7.1 Minstevassføring Minstevassføring er et avbøtende tiltak som minimerer en rekke direkte og indirekte negative konsekvenser. Minstevannføring er i hovedsak begrunnet ut fra biologiske hensyn. Avhengig av nedbørs- og tilsigsforhold vil det periodevis slippes betydelige mengder vann forbi inntaksdammen ved Kvigno, og strekningen vil delfor fortsatt ha varierende vannføringsforhold gjennom året. Foreslått minstevassføring om sommeren er 300 us og på vinteren 140 1/s. Denne minstevannføringen vil fortsatt gi gode forhold for fisken i elva. Minstevannføring vil også bidra til å bevare livsmiljøet til fuktighetskrevende flora og fauna tilknyttet elvestrengen og de nære omgivelsene langs elva. Visuelt er innsynet til elveleiet begrenset, og de elvestrekningene som er visuelt sett viktige for landskap og turisme (nederste del av elva mor florden og elvestrekningen ved Kvigno) er ikke omfattet av tiltaket. Minstevannføring vil også ivareta hensynet til elva som barriere for husdyr. 7.2 Landskap, kulturhistorie og tippområder Det søkes om å ta i bruk syv områder i Erdal for massedeponering i søknaden. I tråd med anbefalingene i tilleggsutredningen for landskap og kulturhistorie, vil følgende avbøtende tiltak gjennomføres: I. Worming og omfang av deponiområdene vil vurderes på nytt for å få en optimal tilpassing til landskap og kulturminner. Dette vil gjøres som en del av detaljprosjekteringen og av anlegget, og vil gjennomføres med landskapsarktitekt og i samarbeid med kommunens kulturminnekonsulent. 2. Vurdere å begrense antall deponiområder ytterligere og eventuelt utvide enkelte deponeringsområder. Tippområder vil bli gjenstand for særlig behandling i tråd med framtidig arealbruk og slik at de faller naturlig inn i det lokale landskapsbildet og kulturmiljøet. Tippområder vi i størst mulig utstrekning behandles og revegeteres i tråd med eksisterende bruk som jordbruk, beite, slåttemark, lauvskog og barskog, Markerte steinmurer i landskapet vil i størst mulig utstrekning tas vare p4 herunder markerte steinmurer langs fylkesvegen. Omkring massedeponiene vil eksisterende kantsoner med vegetasjon og vegetasjon langs elva tas vare på. Før anleggsarbeidene starter vil det, der det er fare for at vegetasjonen skades i anleggsperioden, settes opp gjerder/sikringsbånd som viser vegetasjon som skal bevares. Nyere tids kulturminner i og omkring deponiområdene skal bevares i størst mulig grad. Deponiområde 5 er vurdert til å ha "Middels/liten" potensial for funn av automatisk fredete kulturminner (if Tilleggsrapport landskap og kulturhistorie). Kraftstasjonsområdet med rørgate er vurdert til å ha "Liten/middels negativ" konsekvens i forhold til kulturminner (jf Delutredning kulturminner). Rørgate, som ble meldt, er erstattet av tunnel fra kraftstasjonen.

49 49 Siden det ikke planlegges tiltak i områder med mer enn "lite" potensial for funn av automatisk fredete kulturminner, antas det at det ikke er behov for supplerende kultunninneundersøkelser utenom muligens kraftstasjonsområdet og deponiområde 5. Her vil det kunne bli aktuelt med flateavdekking og prøvestikk - såkalte 9-undersøkelser. 7.3 Andre avbøtende tiltak Generelt gjelder at samtlige områder som berøres av terrenginngrep og anleggsaktivitet vil etterbehandles iforin av opprydding, planering, istandsetting og tilsåing og beplantning. Det tas sikte på at overflatemasseriløsmasser tas vare på for senere å bli tilbakeført i forbindelse med etterbehandling av anleggsstedene og tippene. Det vil settes av areal for mellomlagring av slike masser nær kraftstasjonsområdet og på Tøri. Område og vegskuldre langs den nye vegen fra Hestevollen fram til inntaket vil istandsettes og tilsåes, slik at vegen i minst mulig grad blir synlig fra hovedvegen oppetter dalen. Vegen skal prosjekteres og anlegges på en måte som ikke gir nevneverdig økt risiko for stein-, jord- eller snøskred En eventuell vegtras fra Aurlandsvegen til inntaket langs elvali tunnel, vil også istandsettes og tilsåes etter anleggsfasen, også selv om den ikke vil være synlig fra Aurlandsvegen. Avbøtende tiltak er vurdert for hvert enkelt fagtema. Tabell 7-1 Avbøtende tiltak Tema Naturmiljø Landskap Landbruk Avbøtende tiltak Minstevassføring Kraftstasjonen vil startes og stoppes med myke overganger Tiltak for å hindre forurensing av vann (se nede) Worming av kraftstasjonen og atkomstvegen slik at anlegget er lite synlig fra veg og bebyggelse Vannvegen føres i tunnel fram til kraftstasjonen Worming og omfang av deponiområdene vil vurderes på nytt for å få en optimal tilpassing til landskap og kulturminner. Dette vil gjøres som en del av detaljprosjekteringen og av anlegget, og vil gjennomføres med landskapsarktitekt og i samarbeid med kommunens kulturminnekonsulent Plassering av overskuddsmasser tilpasses landskapet og skal uormes i tråd med eksisterende landskaps karakter Store trær, tregrupper og vegetasjon som karakteriserer landskapet skal i størst mulig grad tas vare på ifin massedeponering og anleggsarbeid Inntaksdammen blir lite synlig fra Aurlandsvegen og ikke synlig fra kultunniljøet rundt Kvigno Minstevassføring Overskuddsmasser vil plasseres og arronderes slik at jordbruksarealer oppgraderes Dersom det skulle vise seg at grunnvannstanden senkes gjennom tiltaket og at drikkevannskilder for beitedyr blir redusert, vil Mork kraftverk bidra til og

50 50 Vannkvalitet Støy Kulturminner bekoste etablering av vannposter for beitedyr Dersom elvas gjerdevirkning bortfaller langs enkelte strekninger, vil Mork kraftverk as bidra til og bekoste at det settes opp gjerder Det skal vises varsomhet i forhold til beitedyr under anleggsperioden Mork kraftverk vil erstatte grasproduksjon i massedeponeringsområdene som tapes i anleggsperioden Dersom eksisterende inntak og kulper for vatningsanlegg ikke fungerer i driftsfasen av kraftverket, vil Mork kraftverk bidra til at tiltak gjennomføres (terskler el.l.) Avrenning fra tunneltipper antas å ikke bli et problem ved deponering av overskuddsmasser i valgt avstand fra elva. Det vil vurderes å etablere et mellomlager av sprengstein nær påhugget for at vann skal renne av før ny opplasting og endelig deponering Det iverksettes tiltak som forhindrer at slamholdig avløps-vann renner ubehandlet i elva. Tiltak planlegges i detalj senere, men det vil kunne være aktuelt med sedimentering ogleller filtrering av avløpsvannet, samt mellomlagring av sprengstein nær påhugget for at slamholdig vann skal renne av før transport En HMS-plan og oppfølging på byggeplassen sikrer forsvarlig håndtering av potensielle forurensingskilder (som for eksempel drivstoff smøreolje og andre kjemikalier). Olje og drivstoff skal lagres slik at det kan samles opp dersom det oppstår lekkasje Det utarbeides en beredskapsplan for tiltak ved uhellsutslipp Bygging og u«orming av kraftstasjonen slik at støy ikke blir sjenerende ved vegen og rundt bygninger Ingen områder med middels eller høyere potensial for å finne automatisk fredete kulturminner vil berøres av tiltaket utenom kraftstasjonsområdet og deponiområde 5 For område 5 er potensial for funn av automatisk fredete kulturminner vurdert til "middels/lite". Området søkes benyttet til massedeponering. Det kan være aktuelt å uøre 9-undersøkelser etter kulturminneloven. Det samme gjelder for kraftstasjonsområdet, selv om potensialet for funn her er noe mindre En liten del av deponiområde 1 (vurdert til "lite" potensial for funn av automatisk fredete kulturminner) vil kun tas i bruk som midlertidig riggområde Ved prosjektering av tilkomstveg til inntaksområdet vil det i detaljprosjektering og utstikking konfereres med kommunens kultunninnekonsulent for å unngå konflikt med registrerte kulturminner På Tøri-siden vil vegens egnethet for tungtransport vurderes på forhånd, slik at eldre støttemurer av stein ikke skades Midlertidige riggområder legges på fylling med fiberduk under og fjernes i sin helhet og duken tas bort etterpå For øvrig samme avbøtende tiltak som for landskap

51 51 Friluftsliv Reiseliv Veger Informasjon og medvirkning Samme avbøtende tiltak som for landskap Samme avbøtende tiltak som for landskap Ny veg til inntaket som laysser elva vil anlegges slik at fisk kan bevege seg uhindret forbi kryssingspunktet E-CO Vannkraft vil informere om prosjektet på sin hjemmeside løpende under utbyggingen og spesielt være tilgjengelig for samarbeid med grunneiere og innbyggere i Erdal i hele anleggsperioden, 7.4 Oppfølgende undersøkelser Det anses ikke å være nødvendig med særskilte undersøkelser eller overvåkning i løpet av anleggsperioden ut over det som følger av vilkår knyttet til en utbyggingstillatelse/konsesjon i medhold av vannressursloven, herunder også med vilkår i forhold til forurensningsloven. Dersom problemer oppstår mht støy, rystelser eller vannkvalitet el.l. i anleggsfasen, kan det bli aktuelt med særskilte befaringer og målinger. Dette for eventuelt å vurdere ytterligere avbøtende tiltak eller minnelige avtaler. 9. ØVRIGE KOMMENTARER TIL SØKNADEN Konsekvensutredningsarbeidet for Mork kraftverk etter plan- og bygningslovens bestemmelser har vært grundig om omfattende. Prosjektet er justert ut fra verdivurderinger, konsekvenser og råd og anbefalinger gitt i delutredningene. I det endelige forslaget har vi lagt spesielt vekt på å komme fram til gode løsninger på området landskap, kulturminner og naturmiljø. Mork kraftverk har lagt vekt på å søke om en kraftutbygging med så små negative konsekvenser som mulig for Aurlandsvegen og for miljøet i dalen. Vi har lagt inntaket nedenfor Kvigno-området og lite synlig fra Aurlandsvegen. Kraftstasjonen vil legges ned i terrenget ved ungdomshuset, slik at den blir lite synlig fra Aurlandsvegem Tilløpstunnelen vil gå direkte inn i kraftstasjonen fra tunnel, og ikke i nedgravde rør som meldt i meldingen. Det foreslås en minstevassføring i Erdalselvi. Selv om vannføringen blir vesentlig redusert, vil det under perioder med sterk avrenning og flom være mye vannføring i elva. Minstevassføring vil ivareta levekåra til fisk Overskuddsmasse fra anlegget vil bli benyttet til forbedring av jordbruksareal, som ressurs for knuseverk og til nytte for Lærdal kommune. Massedeponering er utredet omfattende i forrn av egen massedeponeringsplan med tegningshefte utarbeidet av landskapsarkitekt og som eget tema i fagrapport utarbeidet av arkeolog med bistand fra landskapsarkitekt. Vi har spesielt bedt om forslag til rangering av massedeponeringsområder og avbøtende tiltak for landskap og for Aurlandsvegen. I endelig søknad har vi lagt vekt på å unngå massedeponeringsområder som kan være i konfiikt med viktige landskaps- og kulturminneinteresser, og til tillegg fulgt opp de råd som er gitt mht avbøtende tiltak Det søkes om sju massedeponeringsområder. Detaljprosjektering og gjennomføringen av massedeponeringer vil u«øres med landskapsarkitekt og i samarbeid med kommunens kulturrninnekonsulent. Konsekvensutredningene viser at utbyggingen generelt fører til små konflikter med naturinteresser og brukerinteresser i nærområdet.

52 52 Mork kraftverk har hatt flere møter med grunneiere, Lærdal kommune, Lærdal energi og andre berørte og vært i kontakt med Sogn og Fjordane fylkeskommune og øvrige berørte myndighetsorganer. I hovedsak møter vi nå en positiv holdning til prosjektet. Alle berørte eiendommer er i privat eie eller i sameie. Fallretter er delvis ervervet i perioden og delvis gjennom avtaler med grunneiere. I gjeldende kjøpekontrakter og tinglyste rettigheter fra 1910-årene er det gitt rett til alle nødvendige inngrep, men vederlaget skal gis etter avtale eller ved skjønn. Det er deifor ikke nødvendig å søke om ekspropriasjon. Det er inngått minnelige avtaler med mange grunneiere. Mork kraftverk vil søke å inngå minnelige avtaler med grunneiere om erverv av nødvendig areal mv og unngå skjønn." Uttalelser til søknaden NVE har mottatt følgende høringsuttalelser til søknaden: Lærdal kommune, vedtak i kommunestyret : "Lærdal kommune gir uttale til NVE om Mork Kraftverk med fylgjande merknader: 1. Svært viktig å gjera inngrepet så skå'nsomt som mogleg. 2. Bruka massane i området så langt det lar seg gjera. Bruke grushola (område 11). Bruke dei 6 deponiområda for landbruk som er med i planen. Rest deponimassar må stillast til disposisjon for Lserdal kommune. 3. Det må lagast ein statusrapport på vegnettet i Erdal før anleggsstart, vegstandarden må tilbakeførast til minst like god standard etter at anleggsperioden er over. 4. Anleggsvegen bør ligge i Koldeli som omsøkt. 5. Positivt med straum til øvre Erdalen. 6. Absolutt krav om minstevassføring. 7. Wonning av kraftstasjonen: ta omsyn til omgjevnadane i val av material og uorming, og med minst mogleg støy frå anlegget. & Kommunen forutset at utbyggjar sørgjer for tilfredstillande mobildekning i Erdal også etter at anleggsperioden er over. 9. Støtter seg elles til dei avbøtande tiltaka sett opp i konsekvensutredninga i søknaden." Kommuneadministrasjonens vurdering refereres: "Mork kraftverk er eit tiltak som er relativt stort, der ein må ta grundige vurderingar av konsekvensane. Når det gjeld sjølve tiltaket med kraftverk i Erdalselvi, er det ingen tvil om at dette kan ha positive verknader. Prosjektet vil gje opp mot 90 GWh ny kraft, noko som tilsvarar årleg forbruk for over 4000 husstandar. Ein slik auka krafttilgang vil ha positive verknadar for lokal og nasjonal verdiskaping i form av fallrettleige, utbytte og offentlege skattar. Ein styrkar dnftsgrunnlaget for dei bruki som utbygginga femnar om, og Lærdal kommune vil betre sitt

53 53 inntektsgrunnlag gjennom auka skattar. Produksjon av rein fornybar energi er også eit bra klimatiltak Samstundes vil tiltaket heilt klart ha negative verknadar. Ved ein eventuell utbygging av ei så stort tiltak, vil dei avbøtande tiltaka verte avgjerande for å avgrense dei negative konsekvensane. I Lærdal har me mykje spesielt kulturlandskap, og Lærdalsdalføret (inkludert Erdal) er I av 3 kandidatar plukka ut av Fylkesmannen, til "Utvalde kulturlandskap i jordbruket" i Sogn og Fjordane. Sjølve Erdalsføret er utpeika som " Kjerneområde landbruk" i framlegg til kommunedelplan. Kulturlandskapet i Lardal er blant det me har sett opp som punkt i søknaden til "Bærekraftig reiseliv" no nyleg. Aurlandsvegen er klassifisert til framtidig Nasjonal turistveg, og då er elvi og kulturlandskapet noko av det ein vil syne fram. Det vil altså vera svært viktig å gjera inngrepet så lite synleg som mogleg, og utan å endre kulturlandskapet i dalen. Massedeponi i dalen som føreslege, vil ha positive effektar for berre nokre få gardsbrukarar. Ein vil få noko meir jordbruksareal, og det vert enklare å driva på desse areala, men ein meiner at endringa av kulturlandskapet er for stor. Ei slik plassering av massar er og lite utgreia med tanke på stabilitet og sikring mot utgliding, og er problematisk i høve kulturminne og landskap. Det vil og i anleggsfasen av massedeponia vere vesentlege visuelle konsekvensar, til tross for at dei er midletidige. Ein vil rå til at det ikkje vert massedeponi i dalen i det heile, berre i det gamle grustaket nede ved.gorden. Dette massedeponiet (deponiomdule 11), må ikkje vera eit mellombels deponiområde, eller framtidig produksjonsanlegg for knusing av stein. Det må fyllast opp, og ryddast til, i tråd med ynskje frå prosjekt Nasjonal turistveg. Det vil seie at problematikken med plassering av overskotsmassar ikkje er løyst, og at ein må utgreie dette nærare. I samband med dette kan det nemnast at kommunen har fleire prosjekt på gang, der det kan vera behov for overskotsmassar. Under anleggsfasen vil det verte mykje tungtrafikk gjennom dalen. I søknaden er det sett opp som avbøtande tiltak at "på Tøri-sida vil vegens egnetheit for tungtransport verte vurdert på førehand slik at eldre støttemurar av stein ikkje vert skada". Dette må og gjelde for sjølve Aurlandsvegen, då denne vegen også inneheld gamle støttemurar, som ikkje er bygd for slik anleggstrafikk Ove7føringa av Kolda vil medføre tydelege terrenginngrep i form av traseen for den nedgravne røyrgata mellom inntaket for Kolda og kraftverksinntaket. I tillegg er den valte linjeføringa av adkomstvegen til inntaket lagt via Koldeli i søknaden. Her er terrenget svært bratt ned mot elva, og vegskjeringane vil bli store. Kolda vil verte nærast turrlagd. Ovelføringa av Kolda representerer ein 'årleg energiproduksjon på om lag 1,6 GWh, av totalt 87,7 GWh. I søknaden er det sagt at Koldaoverføringa er økonomisk gunstig, men er ikkje avgjerande for å sikre prosjektet akseptabel lønnsemd. Ein vil heilt klart rå til at Kolda vert teke ut av planen, av miljø- og landskapsmessige omsyn. Det er heller ikkje gunstig med anleggsveg via Koldeli. Denne vil gå over Erdalselvi, og svinge seg oppover mot inntaket av Kolda, og følgje ein del av den opne røyrtraseen frå Kolda ned til inntaket i Erdalselvi. Det er sett opp jleire alternative anleggsvegar til inntaket, på vestsida av elva. Alternativet med veg frå Kvigno er teke ut. Vegen må då gå frå området over Hestevollen, til inntaket. I dette området er det registrert nyare tids kultunninne i form av vegfar, løypestrengspel og busetjingsspor i nærleiken av dei alternative vegtraseane. Det er viktig at anleggsvegen ikkje øydelegg desse kultunninna Anleggsveg i tunnel vil heilt klart vera det beste alternativet, sjølv om det utgjer ein auke i utgiftene. Kraftverkstunnelen kan nyttast for ein kabel for straumforsyning i øvre delar av Erdalen. For

54 54 framtidig utvikling/bruk av Kvigno, vil det vera positivt, og kanskje heilt nødvendig med strawn her. Kanskje er fleire av hytteeigarane også interessert i å nytte seg av dette. 1 søknaden er det sett opp at minstevassføring skal vera eit avbøtande tiltak. Det må vera eit absolutt krav om minstevassføring av miljø- og landskapsmessige omsyn. Det er viktig at kraftstasjonen vert uorrna slik at støyen vert minimal, og at anlegget generelt er lite synleg frå veg og busetnad. For å oppsummere vil kommunen gje desse merknadane til NVE i den vidare sakshandsaminga: I. Svært viktig å gjera inngrepet så lite synleg som mogleg, og utan å endre kulturlandskapet i dalen. 2. Ta ut alle massedeponiområda i dalen, utan om områdel 1 (fylling av grustaket, ikkje bruk av massar). 3. Konsekvensane for anleggstransport på vegnettet i Erdal må utgreiast. 4. Ta ut oveiføring av Kolda, og anleggsveg via Koldeli. 5. Leggje anleggsvegen frå svingen ovanfor Hestevollen til inntaket, på same sida av dalen som Aurlandsvegen, utan å råke kulturminna her, og helst i tunnel. 6. Positivt med straum til øvre del av Erdalen. 7. Absolutt krav om minstevassføring 8. Worming av kraftstasjon: minst mogleg synleg og minst mogleg støy 9. Ein støttar seg elles til dei avbøtande tiltaka sett opp i konsekvensutredninga og søknaden." Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, uttalelse datert : "Fylkesmannen vurderer at bygging av Mork kraftverk er akseptabel med visse vilkår og avklaringar, jf dei ulike fagvurderingane i dette skrivet. Bak runn or s knaden Mork kraftverk vil utnytte eit fall på 365 meter med inntak på kote 410 og utlaup på kote 45 (ca 4400 m elvestrekning). Sideelva Kolda er planlagt oveiført frå kote 520 i nedgrave røyr (ca 950 m) til inntaket. Middelvassføringa er rekna til 4,62 m3, 5-persentil sommarlvinter til 1,12/0,11 m3 og alminneleg lågvassføring til 0,14 m3. Kraftverket vil ha ein maksimal slukeevne på 12 m3/s og installert effekt på ca. 35 MW. Årleg kraftproduksjon er rekna til ca. 88 GWh. Det er føreslege ei minstevassføring på 300 us om sommaren og 140 Vs om vinteren. Det er planlagt anleggsveg (1,3 km) frå Hestevollen, via Koldeli, til inntaksdammen. Røyrgate frå inntak i Kolda skal gravast ned, og vatn frå inntaksdammen i Erdalselvi skal gå i fjell til kraftstasjon i dagen ca 600 m opp frå fforden. Tunnelmassar (ca m3) er planlagt lagt i terrenget på 7 ulike plassar. Kraftoveiføringa skal skje med 30 m ny linje til eksisterande kraftlinje mellom Erdal og Lærdalsøyri. Sistnemnde skal oppgraderast frå 22 til 66 kv i samband med vasskraftutbygginga.

55 55 Alternativt er det søkt om konsesjon utan overføring av Kolda og anleggsveg til inntaket utan kryssing av Erdalselvi. Slukeevne, installert effekt og utbygd fallstrekning har auka i høve til tidlegare melding. MILIØVERNFAGLEGE VURDERINGAR Samla mil. vernvurderin Mork krctftverk er miljøvemmessig ikkje av dei mest konfliktfylte større kraftverka som har vore til vurdering i seinare ticz og vi opplever at søkjar har gjort ein del tilpassingar for å imøtekome miljøkrav. Det er også nytta svært kompetente fagfolk til dei ulike fagfelta. Vi har som utgangspunkt at vasskraftutbygginga kan aksepterast med visse føresetnader og vilkår. Dei største u«ordringane er knytt til massedeponi i Erdalen og dei kulturlandskapsverdiane som er i området. Vi føreset at dette vert avklara før det vert deponert massar i området, og at det vert vurdert fleire undersøkingar av biologisk mangfald der planane er endralutvida i høve til det som låg føre da Miljøfagleg Utredning AS undersøkte området. Dette er gjort nærare greie for under dei ulike fagtema nedanfor. Dersom ikkje nye undersøkingarivurderingar gjev nye opplysningar, vurderer vi at vasskraftutbygging i Erdalselvi er akseptabel sett ut i frå omsynet til biologisk mangfald og naturtypar. Dersom det syner seg at massetippane, eller delar av dei, er uakseptable i høve til kulturlandskap eller biologisk mangfald, reknar vi med at kraftverket kan realiserast sjølv om disponeringa av massane må revurderast. Vi føreset elles at kommunen og landskapsfagleg kompetanse vert sterkt involvert i arbeidet med massedeponering. Det er viktig å ta vare på kantvegetasjonen langs elva. Vegframføring og massedeponi må byggast og plasserast slik at det ikkje er fare for utrasing eller avrenning til elva og slik at eksisterande kantvegetasjon ikkje vert påverka. Vi føreset elles at standard vilkår for natutforvaltning og ureining vert med i konsesjonsvilkåra for Mork kraft-verk Landska o lu sliv Landskapet vil særleg bli påverka av redusert vassføring i Erdalselvi, massedeponi ulike stader i Erdalen, kraftstasjon, overføring av Kolda (turrlegging av elva og røyrgateframføring) og anleggsveg fram til inntaket i Erdalselvi. Overføring av Kolda vil i følgje rapporten frå Miljøfagleg Utredning AS (des. 2006) ha liten negativ konsekvens for landskapet etter at røyrgatetrasen er tilgrodd. Rapporten vart utarbeidd før anleggsvegen vart planlagd via Koldelia og delvis samanfallande med røyrgatetrasen, og den omfattande massedeponeringa var heller ikkje avklara. Asplan Viak har seinare (des.2007) laga ein plan for massedeponering i Erdalen. Sweco har vurdert konsekvensar av anleggsvegar og massedeponi for landskap og kulturhistorie (juni 2008). Det er lagt fram ulike alternativ for anleggsveg fram til inntaket. Det priorterte alternativet vil i følgje Sweco vere mest i konflikt med landskapsverdiane i området. Det var i utgangspunktet planlagt 11 massedeponi. Sweco har i sin rapport vurdert at dette vil føre til stor negativ konsekvens for kulturlandskapet. Det faglege rådet er at 3 av deponiområda kan utvidast og at ei avgrensing til desse 3 deponia vil vere den minst konfliktfylte løysinga. Alternativet er å nytte maksimalt 7

56 56 deponiområde, men dette vil vere mykje meir konfliktfylt. Områda er rangert slik at 5 område er akseptable, 3 kan vurderast nærare for bruk, medan 3 er frårådd å bruke. I konsesjonssøknaden har utbyggjar valt å gå vidare med deponering på 8 område, og dei 3 som er frårådde er ikkje med. følgje utgreiinga frå Asplan Viak har dei 8 aktuelle områda ein deponeringskapasitet på knappe m3. Erdal er peika ut som "kjerneområde landbruk" der verdifullt kulturlandskap er eit kriterium for utveljing. Verdiane som skal takast vare på er historisk interessante dnftsformer, biologisk mangfald, slåtteenger, naturbeiteområde og bjørkehagar. "Lærdalsføret" er eitt av fleire område som frå Sogn og Fjordane vart føreslege til den nye ordninga "Utvalde kulturlandskap i jordbruket", som primært er eit system for sentral oppfølging av kulturlandskap med særlege verdiar. Avgrensinga av området "Lærdalsføret" tok utgangspunkt i det nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområdet, men vart etter ønske frå kommunen utvida ut til Sæbø i Erdal. Området vart føreslege på 3. plass (etter Hoddevik og Grindsdalen), og begge dei to nemnde områda (med Grindsdalen på topp) er no "med". Om også "Lærdalsføret" vert fanga opp av denne ordninga er såleis heilt avhengig av om det vert satsa vidare på fleire område i kvart fylke. Massetippar eller andre landskapsinngrep vil i tilfelle vere argument for å utelate Erdal frå det utvalde området. Som ei viktig, ny saksopplysning gjer vi merksam på at supplerande kartlegging av biologisk mangfald i kulturlandskap i Sogn og Fjordane i år (Utredning frå DN) resulterte ifunn av eit tidlegare uregistrert område i Erdal, "Ekrene", med verdi B i naturtypekartleggingsmetodikken. Dette ligg ned til elva straks på motsett side av den planlagde kraftstasjonen. Dei spesielle biologiske verdiane i kulturlandskapet vert isolert sett neppe påverka av utbygging, når ein ser vekk frå sjølve deponiområda. Såleis vil dei spesielle vegetasjontypane også på Ekrene kunne takast vare på gjennom eigna skjøtsel, uhindra av at det ligg ein kraftstasjon rett ved. Det er likevel neppe rett å sjå biologiske kulturlandskapsverdiar isolert frå kulturhistorie og estetikk ved landskapet som dei ligg Skjøtsel for å ta vare på biologiske kulturlandskapsverdiar er arbeidskrevjande og kostbart, slik at det trengst hard prioritering av tilgjengelege økonomiske ressursar. Det vil då vere samfunnsøkonomisk ønskjeleg å kanalisere ressursane mot område og lokalitetar som best mogleg kombinerer både biologiske og kulturhistoriske verdiar, og der landskapsbiletet er minst mogleg prega av tekniske inngrep og framandelement. Sjølv om massetippar vert tiljamna og tilsådde, og etter kvart vil misse karakter av inngrep, vil dei framleis vere framandelement som vil trekkje verdien av landskapet noko ned når ein er ute etter spesielle og autentiske kulturlandskap, slik tilfellet er m.a. med "utvalde kulturlandskap". Det er også nasjonale og regionale interesser knyttet til landskapet som er viktig for framtidig nasjonal turistveg frå Erdal til Aurland (Snøvegen). Det er nærliggjande å sjå denne turistvegen i samanheng med verdien av kulturlandskapet i området, og kva som vil skje vidare med "utvalde kulturlandskap". Med utgangspunkt i dei omtalte kulturlandskapsverdiane, og dei opne spørsmåla rundt nasjonal priontering m.m., ønskjer vi å hente inn nærare vurderingar frå fagmiljøet på Høgskulen i Sogn og Fjordane. Dette vil vi vonleg kunne seie meir om på synfaringa 21. november. I følgje fagrapporten om friluftsliv og reiseliv frå Miljøfagleg Utredning AS (des. 2006) er det redusert vassføring i elva som vil ha størst negative konsekvensar for landskap og friluftsliv. Det er ein mangel at fagrapporten frå MFU er utarbeidd med eit anna grunnlag for veg til inntak og

57 57 massedeponering enn det som er fremja i søknaden. Det er søkt om minstevassføring på 300 usom sommaren som er den viktigaste tida for turisme og friluftsliv i influensområdet. Området har ein del stiar og ein del lokalt friluftsliv. Området på sørau,st sida av elva i området ved Kolda/Koldelia framstår i dag som urørt/naturleg. Fylkesmannen vil difor rå til at Mork kraftverk bør byggjast ut utan overføring av Kolda, og at veg fram til inntaket bør gå frå Aurlandsvegen på nordvestsida av elva. Kolda er synleg frå riksvegen nedstraums inntaksområdet. Vegen er planlagt å krysse Kolda to stader. Den øvste spingen på riksvegen tvers over dalen, som ligg om lag rett nord for der vegen til inntaket og røyrgata frå Kolda går saman, ligg på ca kote 420. Dette er truleg omtrent same høgde som inngrepet på andre sida og 100 høgdemeter nedanfor inntaket i Kolda. Dersom Kolda ikkje vert overført vil det også som ein positiv effekt gje større restvassføring i Erdalselvi. Det kan etter vår vurdering diskuterast om minstevassføringa det er søkt om er tilstrekkeleg i høve til landskapsopplevinga. Minstevassføringa om sommaren ligg langt under 5-persentilen. Det hadde vore ein fordel om utbyggjar hadde lagt fram illustrasjonar/bilete av elva ved ulike vassføringar. Sett frå vegen er nok elva på den aktuelle elvestrekninga likevel vesentleg mindre synleg enn strekninga nedstraums utløpet frå kraftstasjonen og oppstraums inntaket. Naturmilbiolo isk man al inn re 'e område INON Det er registrert 3 raudlista artar langs utbyggingsstrekninga og 8 naturtypelokalitetar i nærleiken (dvs, at det vert 9 med Ekrene). I rapporten heiter det m.a. at redusert vassføring vil gje noko negativ konsekvens for to punktførekomstar av raudlista, noko fuktkrevjande, lavartar langs Stigagjeli og, i større grad, langs Erdalselvi nedanfor inntaksdammen. Med føresetnad om ein viss minstevassføring (minimum alminneleg lågvassføring) vert samla konsekvensgrad vurdert til liten negativ. I følgje rapporten om KU på Natunniljø vart det ikkje registrert fossekall i elva, men vurdert at elvestrekka har potensiale som hekkeplass for denne arten. Norsk Ornitologisk Foreining (NOF) uørte i 2005 ei registrering av fossekall i Erdalselvi (NOF rapport ) på oppdrag av NVE. Det var da tale om eit mindre kraftverk, og difor er berre delar av den no utbyggingsaktuelle elvestrekninga undersøkt. Observasjonane tydde på at det fanst minst to par på den avgrensa strekninga. Dette er også registrert i Norsk hekkefuglatlas. Søknaden er noko endra i høve til meldingsfasen, og ved den naturfaglege undersøkinga ser det ut til at den eldre planen vart lagt til grunn. Vi ber om at NVE sjekkar ut i kva grad dei nye planane omfattar område som bør undersøkjast i felt. For kartlegging av naturtypar og raudlisteartar gjeld dette nye alternativ for veg fram til inntak og område som er aktuelle for massedeponi. Dei nye planane bør leggjast fram for konsulenten (Miljøfagleg Utredning AS) for å få ei vurdering av om det er trong for tilleggsundersøkingar i høve til deira kjennskap om området. Dei planlagde massedeponia har noko varierande potensiale for konfliktar med biologisk mangfald. Dei deponia som utelukkande gjeld ordinær, fulldyrka innmark er lite kontroversielle i så måte. Innmark med større innslag av steinstrukturar og/eller mindre intensivt brukte areal, slik som område 2, kan derimot vere naudsynte å undersøkje nærare. Det same gjeld deponiområde dominerte av skog eller annan tre- og buskvegetasjon. Ovetføring av Kolda vil gje ein INON-reduksjon i sone I og 2. Reduksjonen omfattar ikkje villmarksprega område. Lærdal kommune har framleis ein del område i sone I og 2 trass i at det også er omfattande kraftutbygging i andre delar av kommunen, men kommunen har lite

58 58 villmarksprega område. INON-reduksjon er ikkje ønskjeleg, men i dette tilfelle vurderer vi det ikkje som så konfliktfylt at det vil vere avgjerande for vår innstilling til søknaden. Vi peikar likevel på at det er mogleg å unngå nesten all INON-reduksjon ved å sløyfe ovelføring av Kolda, og at dette området sett frå vegsida, i dag framstår som utan inngrep. Fisk o ske erskvassbiolo i Rådgjevande Biologar AS (RB) har gjort ein konsekvensvurdering av fisk Sjøauren går ca 250 m opp i Erdalselvi fråflorden. Kraftstasjonen ligg ovanfor naturleg hinder for anadrom fisk RB har elfiska tre stasjonar ( ). Dei skriv: "Verdien for fisk er vurdert som liten både på anadrom og ovenfor anadrom elvestrekning".vidare blir det konkludert med at: "Minstevannføring på nivå med det som er foreslått vil gi gode forhold for fisk i elven". Og at: "Samlet forventes ingen negative konsekvenser av utbyggingen på fisken på den ikke anadrome strekningen, på den anadrome strekningen er det forventet liten til ubetydelig negativ konsekvens for fisk frå tiltaket". RB vurderer dessutan at storleiken på resffeltet, planlagt minstevassføring og elva si ufforming, vil gje små negative verknader ved eit uffall av kraftstasjonen. Vi viser elles til avbøtande tiltak i samband med massedeponi og anleggsdnft. Ureinin vasskvalitet o st Vegbygging, både nye og opprusting av eksisterande, og massedeponering, både mellombels og permanent, må skje på ein slik måte at det ikkje er avrenning frå anleggs- eller deponiområde til elva eller at massane på andre måtar hamnar i elva. Vi føreset elles at det i ein ev. anleggsfase ikkje vert tilført miljøet giftige stoff eller deponert avfall. Anleggsdnft må vurderast i høve til ureiningslova og vi reknar med at dette vert avklara med Fylkesmannen når ev. konsesjon etter vassressurslova ligg føre. Det må ikkje vere avrenning frå deponia til vassdraget som påverkar vasskvaliteten og økologiske forhold i elva. Erdalen kan grunnvasstand bli endra som følgje av ei utbygging. Når det gjeld vassforsyning føreset vi at utbyggjar erstattar ev. tap/ulemper som vert påført nokon som følgje av utbyggingane. Dette gjeld både i høve til mengde og kvalitet på vatnet. Det må stillast krav til slepping av vatn frå inntaket slik at ikkje uttak til vatning m,.m. reduserar minstevassføringa. Vi ber om at standard vilkår for ureining vert teke med i ev. konsesjon for eit nytt kraftverk, jf delegering frå SFT til Fylkesmannen pr Plan- o b nin slova bl Ein konsesjon etter vassressurslova gir som kjent ikkje automatisk løyve til endra arealbruk etter plan- og bygningslova. I praksis må difor inngrepet avklarast i høve til pbl og arealdelen til kommuneplanen. Vi vil her peike på at pbl sine krav om reguleringsplan for store tiltak,jf 23, i utgangspunktet også omfattar større bygge- og anleggsarbeid i samband med vassdragsutbygging. Eventuell bruk av overskotsmassar frå kraftutbygginga til ulike føremål som ikkje er knytt til sjølve vasskraftutbygginga, må også vurderast i høve til pbl 23, som gjeld plikt til utarbeide reguleringsplan og forholdet til overordna planar. Vurderinga av om eit tiltak er å sjå på som eit større byggje- og anleggsarbeid etter pbl 23 må skje ut frå ei konkret vurdering av saka, og ut frå tilhøva på staden. Visse tiltak vil åleine i kraft av storleik utløyse reguleringsplikt. I andre tilfellekan tiltak som i seg sjølv ikkje er så store - men der verknadene for omgjevnadene kan vere omfattandelkonfliktfylte eller usikre - utløyse reguleringsplikt. Dette vil m.a. gjelde ev. bruk av

59 59 overskotsmassar til føremål/tiltak i strandsona. LANDBRUKSFAGLEGE VURDERINGAR Det er små eller ingen negative konsekvensar for landbruksdnft. Ein del av dei planlagde massedeponia vil gjere dyrka mark lettare å drive med traktorreiskap, og soleis truleg bli halde i hevd i lengre tid framover. Dette må vegast opp mot ev. negative konsekvensar for kulturlandskapet slik det framstår etter tradisjonell drift i området. Vi føreset at avbøtande tiltak vert sett i verk dersom det er behov for å vege opp for ulemper ved ei ev. kraftutbygging. Dette gjeld for eksempel uttak av vatningsvatn, istandse#ing av grøfter/drensrør, oppretthalding av gjerde der elva i dag fungerer som ferdselshinder. Følgjande punkt er vesentlege sett ut i frå omsyn til beredskap: L Dette er ei utbygging som med relativt avgrensa naturinngrep vil gi ein årsproduksjon på underkant av 90 G141h. Dette vi gi eit positivt bidrag til den nasjonale kraftbalansen, tilsvarande eit normalt årsforbruk for mellom og husstandar 2. I samband med utbygginga vil det verte gjort ei forsterking av kraftnettet, noko som er positivt med tanke på forsyningstryggleiken lokalt 3. Utbygginga vil ha relativt små verknadar for flaumsituasjonen i Erdalselvi, men situasjonen vil likevel verte betre (flaumar vil verte skjeldnare) 4. Den planlagde kraftstasjonen ligg i område som er potensielt sårbart for skredfare. Av tryggleiksom.syn vil det beste difor vere at stasjonen vert bygd i fiell. FYLKESMANNEN S1 SAMLA VURDERING OG 7ILRÅDING Eit vassdrag har alltid allmenne interesser knytt til seg, og ei vasskraftutbygging vil i større eller mindre grad kome i konflikt med desse verdiane. Vi opplever at det no er aukande interesse i storsamfunnet for å nytte vassdraga til kraftutbygging, samtidig er det viktig for kommande generasjonar å få oppleva naturen slik den sjølv har utvikla seg utan at menneske har endra den, og historiske verdiar knytte til tidlegare generasjonar sin bruk av område. Det er difor viktig at ein gjennom utgreiingar og søknadsprosessar får avklara dei ulike verdiane, og lagt eit godt grunnlag for dei ulike avvegingane som må gjerast ved eit slik inngrep. Det var tidlegare fremja ein søknad om kraftutbygging i Erdalselvi som ikkje vart realisert, m.a. fordi det var eit sterkt lokalt ønskje om å take vare på dei aktuelle naturområda. Dei øvre delane av vassdraget vart seinare verna ved supplering av verneplan for vassdrag. Mork kraftverk legg opp til ei langt meir miljøtilpassa utnytting av vassressursane. Det er framleis nokre moment som må avklarast i høve til kulturlandskapet og massedeponi, og ev. andre landskapstilpassingar, men dette er etter vår vurdering noko som det vil finnast løysingar for. Lærdal kommune har også i hovudsak gått inn for bygging av Mork kraftverk Fylkesmannen vurderer at bygging av Mork kraftverk er akseptabel med visse vilkår og avklaringar, if dei ulike fagvurderingane i dette skrivet. Fylkesmannen viser til dei miljøvernfaglege, landbruksfaglege og beredskapsfaglege vurderingane ovanfor. Det er særleg deponering av overskotsmasse som må få ei nærare avklaring før utbygging vert endeleg godkjent."

60 60 Fylkesmannen har gitt følgende tilleggsuttalelse (datert ): "Vi viser til synfaring og møte 21.nov om det planlagde Mork kraftverk i Erdal i Lærdal, der det som vanleg vart gjeve rom for å sende inn tilleggsmerknader etter synfaringa. Som kjent meiner Fylkesmannen i utgangspunktet at kraftverkprosjektet kan aksepterast i høve til allmenne interesser, så sant ein del omsyn vert tekne. Verknader på landskapet er eit sentralt stikkord, som vi med dette gjerne vil utdjupe nærare no etter synfaringa. Det er særleg mogleg status som nasjonalt utvalt kulturlandskap, og ramma kring nasjonal turistveg, som tilseier særskild omtanke kring landskap i denne saka. Dersom uheldige landskapsinngrep fører til at området vert diskvalifisert som utvalt kulturlandskap på nasjonalt niv4 vil det etter vårt syn vere eit tap både for Lærdal som turistkommune, og for heile samfunnet (tap av kollektive miljøgode). Som Statens vegvesen har gjort greie for, skal det relativt lite til av skjemmande landskapsinngrep for at statusen som nasjonal turistveg vert trekt attende. Eventuell utplukking og avgrensing av utvalt kulturlandskap er pr. idag uavklara for Lardal sitt vedkomande, men også for ein slik status må ein rekne med ei låg tolegrense når det gjeld landskapsinngrep. Vi minner om at det er Statens landbruksforvalting, i samarbeid med andre sentrale instansar, som avgjer kva for område som vert ulvalde. Vi har freista å få det landskapsfaglege miljøet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane til å gje ei vurdering av både kor eigna Erdal er til å inngå som del av det som vonleg vert utvalt kulturlandskap i Lærdal, og kva som venteleg vert akseptert av kraftutbygging og massedeponering i eit slikt område utan at det vert diskvalifisert. Noka grundig utgreiing har det ikkje vore rom for, men Leif Hauge har på uformell basis skrive ned ein del moment og knytt til eksisterande bakgrunnsstoff Sjølv om det er eit raskt innspel som ikkje er meint å vere noka fullstendig framstilling, trur vi det kan vere eit nyttig bidrag til vidare arbeid, og legg det difor ved. Mil* vernavdelin a si vurderin Hovuddalføret i Lærdal er som kjent ein god del prega av moderne tekniske inngrep. Når sentrale delar av dette likevel er registrert som eitt av 6 nasjonalt verdifulle kulturlandskap (og no ligg langt framme i køen for status som "utvalt kulturlandskap"), kan det lett tolkast som at ein god del inngrep vert tolererte utan at kulturlandskapsverdien forsvinn. Dette er ikkje utan vidare rett. Vår oppfatning er at Lærdal-dalføret har fått ein slik verdi av di det er naturgeografisk eineståande, noko som også fører til stor tettleik av spesielle artar og kultunnarker. Såleis finst det ikkje alternative område med mindre inngrep dersom ein vil ta vare på dei kvalitetane som.finst i Lærdaldalføret. Erdal er derimot eit dalføre for seg, som ligg utanfor "svakt kontinental seksjon", og er med det mindre eineståande naturgeografisk Derimot ligg det i så kort avstand frå Lærdal-dalføret at det verkar aktuelt å inkludere det i same "utvalde kulturlandskap", særleg dersom det har kvalitetar som supplerer hovuddalføret. Ein slik kvalitet er at heile dalfonna er annleis, dvs. jamt bratt, i motsetnad til Lærdal-dalføret som har, grovt sett, flat botn og loddrette sider. Kanskje minst like viktig er at Erdal i dag framstår med vesentleg mindre preg av tyngre teknisk inngrep. Arbeidet med å føreslå kandidatar til status som "utvalde kulturlandskap" var prega av stramme tidsrammer, noko som reduserte høvet til å gå inn i omfattande prosessar med einskild-grunneigarar og lokalsamfunn. Den geograflske avgrensinga som vart fremja for det sentrale sekretariatet bør såleis ikkje sjåast som endeleg og absolutt.

61 61 Eigna avgrensing av eit "utvalt kulturlandskap" avheng både av kva som finst av spesielle biologiske og kulturhistoriske verdiar, og av kva utsikter som er til å kunne følgje dette opp med høveleg skjøtsel. Dette bør undersøkjast og diskuterast nærare når det gjeld Erdal, då dalen framstår som rik på tradisjonelle, småskalaprega kulturlandskapsstrukturar. Ut i frå ein føre-var-tankegang kunne det vere nærliggjande å utan vidare frårå ei kvar deponering av massar i Erdal. På den andre sida kan betre arrondering av jordbruksareal hjelpe til at gardane vert haldne i hevd, noko som er viktig også for landskapsopplevinga. Dette er eit dilemma, der ein må ta stilling til kva verdi det har å ta vare på naturlege landskapsformer nett som dei er, i høve til kva arronderingsomsyn har å seie for dnfta, og kor viktig denne dnfta er for det same landskapet. Landskapskvalitetar ligg påfleire plan, både estetiske og nattufaglege. I Erdalen ser ein tydeleg at der er markerte kvartærgeologiske formasjonar, som opplagt har si danningshistorie, men at også menneska gjennom tidene har forma mykje av landskapet, med iaugnefallande muringar m.m. Biologisk har ein så slåttar og beitemarker med ulik historikk og ulike artssamfunn, og desse samfunna er gjennomgåande mest interessante der dnftstilhøva er vanskelegast, noko som byr på endå ei utordring når ein skal ta vare på desse verdiane gjennom eigna bruk Som grunnlag for å avgjere om det kan eller bør fyllast masse for å betre arronderinga på noko av dyrkamarka opp gjennom dalen, meiner vi at både geologisk historie, kulturhistorie og artssamfunn bør undersøkjast nærare på dei stykka som er aktuelle for inngrep. Eventuelle beitemarksopp er svært avhengige av årstid, og korleis sesongen har vore, og bør difor undersøkjast til tid som er eigna. Med slike undersøkingar i botn vil ein betre vite kva som er viktig å ta vare på, og på kva punkt det er rom for å gjere tilpassingar, t.d. for å gjere drift av innmark lettare. Kunnskap om natur- og kulturverdiar vil også kunne gjere den nasjonale turistvegen meir spennande for dei som er ute etter å vite meir om kva dei ser rundt seg. Kva har vas rin a å seie or landska et? Eit hovudspørsmål er kor mykje ein kan redusere vassføringa, eventuelt til kva tid, før det går ut over opplevinga av Erdalen som eit tradisjonelt kulturlandskap med dei karakteristiske landskapselementa. Vi vil åtvare mot ein argumentasjon som går ut på at elva stort sett er gøymd bak skog, og difor mindre viktig. Brusande elvar er ein viktig del av landskapsopplevinga, både for nordmenn og utlendingar, og det er ikkje utan grunn at det mange stader vert brukt ein god del midlar på å rydde utsikt til elvar og vatn kringom i bygdene. Nokre turistar kan jamvel setje pris på å ta avstikkarar for å sjå nærare på elva, slik som ved brua som fører over til Tøri. Med tanke på både nasjonal turistveg og mogleg status som del av utvalt kulturlandskap, kan ein difor ikkje basere seg på at elva må haldast gøymd av di ho ikkje har ei presentabel vassføring. Kva med slve ve en? Vegen gjennom Erdalen er også ein del av kulturlandskapet, for ikkje å seie av den nasjonale turistvegen. På synfaringa vart det tydeleg illustrert at det ligg uordringar knytt til anleggsdnft og massetransport på denne gamle, smale vegen med stabbesteinar. Det vart nemnt at køyringa ville krevje dispensasjon for gjeldande reglar for belasting. Skal ein ta vare på ein gammal veg av denne typen, er løysinga neppe å dispensere frå reglane som venteleg er sette ut i frå kva vegen er laga for å tole. Det bør heller setjast krav om akseltrykk etc. som er tilpassa at dette er ein nasjonal turistveg, der ein har ambisjonar for ivaretaking av landskap og kulturminne. Sjølv om kraftverkselskapet er oppteke av å setje landskapet pent i stand etter seg, vil opplevinga av ein heilt nyrestaurert "gammal" veg neppe vere den same som av den autentiske vegen slik han er i dag. Det at det alt i dag fell ut

62 62 stabbesteinar, bør vere ei påminning om varsemd. 0 summerande konklus'on Miljøvernavdelinga vil rå frå at det vert gjort inngrep av omfang eller karakter som gjer at Erdal vert diskvalifisert som "utvalt kulturlandskap" og/eller at vilkåra for ein nasjonal turistveg ikkje lenger er til stades. Viktige moment i så måte er både landskapsinngrep i form av vegar og massetippar, og kor mykje vassføringa i elva vert redusert. Vi tilrår ei grundigare undersøking av landskapskvalitetane (geologi, biologi, kultur, landskapsestetikk) i Erdal som grunnlag kunne avklare deponispørsmålet og kva minstevassføring som bør krevjast. Dette vil også kome det vidare arbeidet med eit mogleg "utvalt kulturlandskap" til gode. Vi viser elles til tidlegare fråsegn, av " Sogn og Fjordane fylkeskommune, fylkesutvalgets vedtak : "Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane handterte denne saka som sak 03/09 og det vart gjort slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune rår til at løyve vert gjeve, ut frå at dei økonomiske fordelane av tiltaket vert vurderte til å vere større enn ulempene og kraftverket vil styrkje næringsgrunnlaget lokalt. 2. Dersom elva Kolda vert med i utbygginga, bør vegalternativet frå Hestevollen og via Koldeli sør for Erdalselvi veljast. Saksut reiin o lkesrådmannen sitt orsla til vedtak: Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune rår til at løyve vert gitt, ut frå at dei økonomiske fordelane av tiltaket vert vurderte til å vere større enn ulempene og kraftverket vil styrkje næringsgrunnlaget lokalt. 2. Av omsyn til landskap bør ovelføringa av elva Kolda sløyfast og vegen til det planlagde inntaket bør gå frå Aurlandsvegen på nordsida av Erdalselvi. Dersom elva Kolda likevel vert med i utbygginga, bør vegalternativet frå Hestevollen og via Koldeli sør for Erdalselvi veljast. Saksframstilling: I. SAMANDRAG Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har oversendt søknad om løyve for bygging av Mork kraftverk i Erdalselvi, Lærdal kommune. Utbyggingsområdet ligg i Erdalen 4 km vest for Lærdal sentrum. Mork kraftverk vil utnytte eit fall på 365 meter med inntak på kote 410 og utløp på kote 45. Sideelva Kolda er planlagt overført til kraftverksinntaket. Kraftverket er planlagt med ein installasjon på 35 MW Årleg kraftproduksjon er berekna til ca. 88 GWh. Vassvegen frå inntaket til kraftverket er planlagt som tunnelanlegg, lengde ca. 4 km. Ovelføringa av elva Kolda er planlagt som nedgravd rør. Kraftverket er tenkt plassert ca. 600 meter frå fiorden som daganlegg. Alternativt kan det byggast som fjellanlegg. Alternativt vert det også søkt om å få konsesjon for

63 63 prosjektet uten Kolda-overføringa. Fylkeskommunen handterte ei melding om prosjektet , sak 19/07. Søknaden vert handsama etter reglane i kap. 3 i vassressurslova. Søknaden gjeld også løyve til nødvendige elektriske installasjonar etter energilova. Tiltakshavar for prosjektet er Mork Kraftverk AS, som er eit selskap under stifting. E-Co Vannkraft AS, Oslo vil eige 67 % av selskapet og grunneigarane i utbyggingsområdet resten. Fylkesrådmannen rår til at konsesjon vert gitt, ut frå at dei økonomiske fordelane av tiltaket vert vurderte til å vere større enn ulempene og kraftverket vil styrkje næringsgrunnlaget lokalt. Av omsyn til landskap bør oveiføringa av elva Kolda sløyfast og vegen til det planlagde inntaket bør gå frå Aurlandsvegen på nordsida av Erdalselvi. Dersom elva Kolda likevel vert med i utbygginga, bør vegalternativet frå Hestevollen og via Koldeli sør for Erdalselvi veljast. 2. VIK7IGE LOVER/REGLAR/PLANDOKUMENT Lover/reglarfføresegner I. Lov om vassdrag og grunnvatn av 24. november 2000 nr. 82 Vannressursloven (løyve til å bygge inntakskonstruksjon, tilløpsrør, kraftstasjon, avløp frå kraftstasjonen) 2. Vassdragsreguleringslova 3. Forureiningslova av 13. mars 1981 (gjennomføring av tiltaket) 4. Energilova av 29. juni 1990, nr. 50 (løyve til bygging og dnft av elektriske anlegg) 5. Lov om kultunninne av 9. juni 1978 nr Kommunal arealplan. Fylkesdelplan for arealbruk Det meste av tiltaksområdet er sett av til landbruk, natur og friluftsliv i arealdelen av kommuneplanen. Ved utløpet til florden er det sett av mindre areal til grustak, industri og bustadområde. Ifylkesdelplan for arealbruk er tiltaksområdet ikkje sett av til spesielle formål. Samla plan for vassdrag. Verneplan for vassdrag Samla plan er ei utbygging i Erdalselvi tidlegare vurdert i lag med utbygging av Kolarvassdraget lenger vest. Prosjektet var plassert i kategori II, men vart teke ut av Samla plan ved vurdering av Vemeplan IV. E-CO Vannkraft AS (Oslo Energi) søkte konsesjon om overføring av avløpet frå øvre deler av Erdalselvi til anlegga i Aurland i NVE kom med negativ innstilling til dette prosjektet, og søknaden vart seinare trekt. Erdalselvi vart vidare foreslått verna gjennom supplering av Verneplan for vassdrag, men m.a. på grunn av lokalt engasjement vart den nedre delen, etter samløpet mellom Modlaugselvi og Horna, teken ut av verneforslaget. I dag er det berre vassdraget ovanfor, med et nedbø,felt på ca. 80 km2, som er verna mot kraftutbygging. Det er gitt fritak for handtering av det omsøkte prosjektet i Samla plan ved brev av frå Direktoratet for natuiforvaltning.

64 64 3. DET PLANTAGDE TILTAKET. Erdalen er en v-dal der elva renn djupt i terrenget og er i stor grad skjult av skogen. I dalen er flere gårdsmiljø med kulturhistorisk verdi og Aurlandsvegen, som skal bli Nasjonal Turistveg. Erdalselvi er i dag ikkje utnytta til kraftproduksjon. Det var eit lite aggregat i dnft på vestsida av Erdalselvi ved Vetlegjelsgrovi ved Helland i ein kort periode i Erdal Mølle dreiv strømproduksjon til eigen bruk i ein periode. Elva har vore brukt til vatning og det er frarnleis restar etter veiter til vatning og rørgate m.m. frå den tida Mølla dreiv kraftproduksjon. Planane som no vert lagt fram er utvikla i samarbeid mellom grunneigarar og E-CO Vannkraft. Planar om eit småkraftverk i Erdalselvi ved Tøri er lagt på vent. Erdal har strømforsyning via ei 22 kv linje frå Lærdalsøyri. Eit nytt kraftverk i Vindedalen lenger vest, gjer at denne linja ikkje har kapasitet for overføring av ytterlegare kraftproduksjon. Linja frå Lærdalsøyri må difor oppgraderast til spenningsnivå 66 kv. Tiltakshavaren for det omsøkte prosjektet er i dialog med Lærdal Energiverk AS om dette. Det er planlagt dam og inntak i Erdalselvi (kote ca. 410) nedanfor Kvigno. Damkruna vert ca. 25 m lang og maksimal høgde 5-6 m. Inntaksbassenget vil strekke seg om lag 30 m oppover frå dammen. Neddemt areal vil bli 1-2 da. Det er aktuelt med køyrebru over dammen av omsyn til vedlikehald av inntaket. Inntaksområdet. Bildet er tatt oppover elva mot Kvigno. Vatn frå elva Kolda er planlagt overført til inntaket. Det er planlagt veg til inntaket frå Hestevollen. Vegen vil ha felles trase med nedgravd rørgate frå Kolda til inntaket. 1 søknaden er det omtalt alternativ uorming av prosjektet uten Koldaovelføringa og med vegframføring til inntaksområdet direkte frå Aurlandsvegen. Det er også framstilt fleire alternativ for vegtilknyting. Vatnet skal førast i tunnel nedover til stasjonsområdet nedanfor Bjørkum, ca. 600 meter frå florden mellom elva og vegen. Kraftstasjonen er planlagt som anlegg i dagen. Alternativt kan stasjonen leggast i fiell. Utløpet skal førast tilbake til elva like ovelfor ungdomshuset. Nedre delen av Erdalen der kraftstasjonen er planlagt, på vestsida av elva, i området mellom elva og eksisterande bygningar. Det skal takast ut ca m3 steinmassar frå tunnelen. Utkøyring av masse skal skje frå kraftstasjonsområdet. Det er planlagt deponering av masse i 7 deponi, i grustaket ved fiorden, ved Tøri, Bjørkum og Helland. Områda skal uormast og revegeterast slik at dei fell naturlig inn i landskapet i dalen. Områda skal nyttast til utmark og jordbruksformål i framtida. Kartutsnittet viser 11 deponiområde som er vurdert. Fire er trekt ut av søknaden (to ved Tøri på sørsida av elva og to på nordsida). Kraftoverføring er planlagt med 30 m ny linje til eksisterande kraftlinje mellom Erdal og Lærdalsøyri. Sistnemnde skal oppgraderast frå 22 til 66 kv i samband med vasskraftutbygginga 4. KONSEKVENSAR AV TILTAKET. AVBØTANDE TILTAK Saksopplysningane nedanfor er henta frå søknadsdokumenta. Konsekvensutgreiinga omfattar ein hovudrapport (konsesjonssøknad med samandrag av konsekvensutgreiingane) og separate rapporter for ulike fagområde: fts1, naturmiljø, landskap,

65 65 friluftsliv og reiseliv, ferskvassressursarlvassforsyning/utslepp, landbruk, massedeponering, næringsliv og sysselsetting, kultunninne og tilleggsrapport for landskap og kulturhistorie. I samandraget av konsekvensutgreiingane er det sagt m.a. dette. VassførinR Erdalselvi vil få redusert vassføring på en strekning på over fire kilometer. Det er beregnet at ca 29 % av tilløpet eller ca. 1,4 m3/s vil gå forbi inntaket i gjennomsnitt (flomtap, minstevannslipp og slipp pga at tilløpet er lavere enn minste slukevne). Reseltet mellom inntak og utløp vil gi bidrag til økende vassføring beregnet til 500 l/s i gjennomsnitt rett før kraftstasjonsutløpet. Det er foreslått sluppet en minstevassføring på 140 1/s om vinteren og 300 us om sommerem Virknin er kn ttet til vas rin en Anleggsarbeidene vil i liten grad påvirke Erdalselvi som resipient eller kilde til vannforsyning gjennom tilslamming og annen forurensning. Vasstemperatur, isforhold og lokalklima vil bli påvirket vinterstid i ubetydelig grad Virkningene for grunnvann, flommer, erosjon og geologi forventes å bli små eller ubetydelige. Resipientinteresser og vannforsyningsinteresser vil i liten grad bli negativt berørt av tiltaket. Landskap Konsekvensutredningen konkluderer med at det tekniske inngrepet bryter med områdets urørte karakter og framstår helt lokalt som et fremmedelement. Den landskapsmessige effekten vil være størst i anleggsfasen. Riggområder og massedeponier vil være dominerende elementer i anleggsfasen. Dersom alle 11 deponier blir realisert vil dette på en vesentlig måte redusere det historiske landskapets helhetlige estetikk og opplevelsesverdi i sentrale deler av Erdalen. Omfang og konsekvens av 11 deponier vil være stort negativt. En begrensning av antall deponiområder vil redusere negativ konsekvens. Endringer av størrelsen på massene og av plasseringen av massene innen deponiområdene kan endre omfang og konsekvensgrad. Etter anleggsfasen vil veganlegg og tipper tilpasses landskapet rundt, dekket med jord og revegetert. På sikt vil de berørte arealene gradvis tilbakeføres til mer naturlige landskaps- og naturformer i tråd med dalens karakter. Kraftstasjonen vil være synlig fra Aurlandsvegen og fra bebyggelsen nær stasjonen. Inntaksdammen vil ikke bli synlig fra Kvigno og nesten usynlig fra Aurlandsvegen. Vegen fra Hestevollen over Koldeli til inntaksområdet vil bli synlig fra Aurlandsvegen, men vil etter hvert delvis skjules av vegetasjon. En alternativ vegtrasé til inntaket fra Aurlandsvegen vil knapt være synlig fra Aurlandsvegen. Vassføringen vil bli betydelig redusert, og elva vil derfor tape en del av sin verdi for landskapsbildet fra steder der elva synes. Elveleiet på den berørte strekningen er derimot så dypt nedskåret i terrenget og skjult bak vegetasjon at vassføringsendringen bare vil kunne oppdages fra begrensede områder i dalen og fra få steder på Aurlandsvegen. Inn re rie områder Bygging av inntaksdam, inntak og overføring av Kolda og veg til inntaket vil redusere inngrepsfrie

66 66 områder med ca. 0,2 km2. Brukerinteresser (friluftsliv, reiseliv og fisk). Frilu sliv o reiseliv Mork kraftverk vil ha små negative konsekvenser for friluftsliv og reiseliv. Landbruk Arealbeslag på dyrka mark vil være lite i dnftsfasen. Redusert vannføring vil kanskje redusere gierdevirkningen som elva har for dyr på beite. Behovet for jordvanning er konsentrert om nedre deler av den berørte strekningen hvor naturlig tilsig yter et viktig bidrag til vannføringen ut over pålagt minstevannføring. Nye veger vil gi enklere forhold for hogst og vedsanking for grunneiere. Tiltaket vil samlet sett ha små negative konsekvenser for landbruket. Kulturminner Kraftstasjonen og deponiområdene medfører at kulturmiljøene Aurlandsvegen og Bjørkum blir visuelt og fysisk berørt. For de andre verdivurderte kulturmiljøene vil Mork kraftverk i liten grad medføre negative konsekvenser for registrerte kulturminner eller kulturmiljø. Nyere tid kultunninner utgjør en viktig visuell del av landskapet i Erdal. Potensial for funn av automatisk fredete kulturminner er lite/intet for 8 av 11 utredete deponiområder. Det omsøkes kun for ett deponiområde av kategori middeles/lite. Her kan det være aktuelt med nærmere undersøkelser. Alle alternative vegtraseer fram til inntaksområdet har lite potensial for funn av automatisk fredete kultunninner, mens ett alternativ (som i tilfelle vil bli justert) har middels negativ konsekvens for kulturhistorie. Samlet medfører tiltaket liten/middels negativ konsekvens. Naturmiliø Tiltaket vil få liten innvirkning på natunniljøet. Ingen prioriterte naturtyper eller dyrearter fra rødlista er direkte berørt. Tre plantearter fra rødlista finnes nær utbyggingsstrekningen: alm, olivenfiltlav og kort trollskjegg. Tiltaket vil samlet sett ikke ha negative konsekvens for fisk på den ikke-anadrome strekningen. På anadrom strekning er det forventet liten til ubetydelig konsekvens for fisk Nærin sliv o sselsettin Tiltaket vil gi lokal næringsliv gode muligheter for økt sysselsetting i anleggsfasen. Kommunen vil kunne få økte skatteinntekter i anleggsfasen. I dnftsfasen vil det betales skatter og konsesjonsavgifter til stat og kommune. Mork kraftverk vil gi inntekter til fallrettighetshavere og styrke lokalt inntektsgrunnlag og fortsatt dnft av gardsbruk og for videre satsing på reiseliv og oppretthold av kulturlandskapet i dalen. Samlet vil tiltaket gi positive konsekvenser lokalt for næringsliv og sysselsetting. 0 summerin av konsekvensene Konsekvensene gitt under er i henhold til delutredningenes konklusjoner. Det omsøkte prosjekt er justert slik at de praktiske konsekvenser vil være mindre negative enn det framgår her, særlig for områdene landskap og kultunninner

67 67 Miljøfaglig Utredning AS sagt m.a. dette som oppsummering i sin rapport med tema friluftsliv og reiseliv: De største negative konsekvensene knytter seg til planene om vegbygging fram til inntaksområdet ved Kvigno. Kvigno som kulturmiljø utgjør en verdifull lokalitet langs Aurlandsvegen i reiselivssammenheng. Aurlandsvegen vil få status som Nasjonal turistveg fra Den reduserte vannføringen i Erdalselvi vil negativt berøre lokalt viktige friluftslivsinteresser på strekningen fra Mork og ned til stasjonsområdet. Avbøtande tiltak Det er foreslått slepping av minstevassføring 300 liter/sek om sommaren og 140 liter/sek om vinteren. I søknaden er det vurdert 11 område for deponering av steinmassar frå tunneldriving. Konsekvensane av deponiområda er vurdert som store negative for kulturminne. Som avbøtande tiltak er det m.a. foreslått å redusere talet på deponiområde frå 11 til 7. I tillegg skal uorming og tilpassing til landskap og kulturminne gjerast av landskapsarkitekt i samarbeid med Lærdal kommune. 5. FYLKESRÅDMANNEN SI VURDER1NG AV FORDELER OG ULEMPER, EVT. NYE FORSLAG TIL AVBØTANDE TILTAK Fordelane ved tiltaket er fyrst og fremst av økonomisk karakter og knytt til energiproduksjon på 88 GWhlår. Kraftverket vil bidra til lokalt næringsgrunnlag og skatteinntekter. Aktuelle ulemper vil vere knytt til bygnings- og anleggsmessige tiltak (inntaksdam, overføring av sideelv, kraftverksbygning, vegbygging, massedeponi) og redusert vassføring i Erdalselvi og Kolda. Automatisk eda kulturminne Fylkesrådmannen kjenner ikkje til registrerte automatisk freda kulturminne innafor områda som blir råka av dei planlagde tiltaka. I konsekvensutgreiinga er det gjort vurderingar av funnpotensialet i berørte område. Mellom deponiområda peikar område 5 seg ut med eit middels potensiale for funn. Dei øvrige deponiområda har eit lågare potensiale for funn. Når det gjeld vegalternativa, vert anleggsveg frå Aurlandsvegen og vidare over det slake partiet i nordre del av kulturmiljøet Kvigno vurdert å ha eit klart potensiale for funn av automatisk freda kulturminne. Det må setjast krav om oppfylling av tiltakshavar si undersøkingsplikt, j.f 9 i Lov om kulturminne, i eit konsesjonsvedtak Kulturminneregistreringane må gjennomførst på snø- og telefri mark og i god tid før tiltak i terrenget skal gjennomførast. Dette gjeld både tiltak i samband med sjølve kraftstasjonen, vassvegen, anleggsvegar og deponiområde. Dersom automatisk freda kulturminne blir påvist, skal desse handsamast i tråd med vanleg forvaltningspraksis for slike. Kulturminne å n are tid På eigedomen Kvigne Kvigno, oppstrøms inntaksdam og riggområde, finn vi ruinane etter fleire SEFRAK- registrerte bygningar frå 1600 talet. Området her er og registrert som eit prioritert typeområde i kulturlandskapssamanheng. Fjellvegen mellom Aurland og Lærdal går gjennom dette landskapet og gjennom tunet på bruket. Kvigno er eit viktig område i kulturhistorisk samanheng og eit viktig område i reiselivssamanheng, her må det ikkje gjerast store inngrep ved ei eventuell utbygging. Vegen mellom Aurland og Lærdal er utpeika som prioritert vegstrekning i prosjektet Nasjonal Turistveg. I den samanheng vert Erdalselvi som landskapselement og kulturlandskapet

68 6 8 rundt ein viktig del av landskapsopplevinga i området. Ei utbygging av elva, vil vere med på å svekke denne opplevinga. Det karakteristiske landskapet i Erdal ber preg av menneskeskapte terrassar og bakkereiner. Oppfylling og deponering av overskotsmasse frå tunnelane i dette landskapet, kan verke svært negativt på opplevingsverdien og den faglege forståinga av kulturlandskapet. På generelt grunnlag vil fylkesrådmannen peike på at stølsmiljø vert vurdert som viktige kulturminne og at tiltak i og ved slike må skje på stølsmiljøet sine premissar. Gamle ræser og stølsvegar er å sjå på som kulturminne og viktige element i landskapet. I den grad det er mogeleg, må det ikkje gjerast skade på kulturlandskapselement som vegar, steingardar, bakkereiner eller andre synelege spor etter tidlegare landbruksaktivitet i området. Ut i frå søknaden, skal deler av røyrgata gravast ned i terrenget. For å få minst mogeleg synelege spor i landskapet og ei raskare revegetering, er det viktig å nytte naturleg vegetasjon frå staden (torv) til overdekking. Samla vurdering Fylkesmannen seier i sin uttale til søknaden m.a. dette om overføring av elva Kolda, vegtilkyting og minstevassføring: Området på søraust sida av elva i området ved Kola/Koldelia framstår i dag som urørt/naturleg. Fylkesmannen vil difor rå til at Mork kraftverk bør byggjast ut utan overføring av Kolda, og at veg fram til inntaket bør gå frå Aurlandsvegen på nordvestsida av elva. Kolda er synleg frå riksvegen nedstrawns inntaksområdet. Vegen er planlagt å krysse Kolda to stader. Den øvste svingen på riksvegen tvers over dalen, som ligg om lag rett nord for der vegen til inntaket og røyrgata frå Kolda går saman, ligg på ca kote 420. Dette er truleg omtrent same høgde som inngrepet på andre sida og 100 høgdemeter nedanfor inntaket i Kolda. Dersom Kolda ikkje vert overført vil det også som ein positiv effekt gje større restvassføring i Erdalselvi. Det kan etter vår vurdering diskuterast om minstevassføringa det er søkt om er tilstrekkeleg i høve til landskapsopplevinga. Minstevassføringa om sommaren ligg langt under 5-persentilen. Det hadde vore ein fordel om utbyggjar hadde lagt fram illustrasjonar/bilete av elva ved ulike vassføringar. Sett frå vegen er nok elva på den aktuelle elvestrekninga likevel vesentleg mindre synleg enn strekninga nedstraums utløpet frå kraftstasjonen og oppstraums inntaket. Fylkesrådmannen viser til Fylkesmannen sine vurderingar når det gjeld overføring av elva Kolda og bygging av ny veg frå Hestevollen og til det planlagde inntaket på kote 410 og støttar desse. Fylkesrådmannen går difor av omsyn til landskap inn for at prosjektet vert gjennomført uten overføring av elva Kolda og at vegen til det planlagde inntaket vert lagt på nordsida av elva (vegalternativ 2 i søknaden). Ved å sløyfe ovedøring av elva Kolda, vil dette også bidra til auka restvassføring i Erdalselvi. Dersom det likevel vert gitt løyve til overføring av elva Kolda, ser fylkesrådmannen det primært omsøkte vegalternativet som det beste (vegalternativ 1 i søknaden). Som avbøtande tiltak er det i søknaden m.a. foreslått å redusere talet på deponiområde frå 11 til 7.I tillegg har fylkesrådmannen merka seg at vidare uorrning og tilpassing til landskap og kulturminne skal gjerast av landskapsarkitekt i samarbeid med Lærdal kommune. 6. KONKLUSJON/TILRÅDING Fylkesrådmannen rår til at kortsesjon vert gitt, ut frå at dei økonomiske fordelane av tiltaket vert vurderte til å vere større enn ulempene og kraftverket vil styrkje næringsgrunnlaget lokalt. Av omsyn til landskap bør overføringa av elva Kolda sløyfast og vegen til det planlagde inntaket bør gå frå

69 69 Aurlandsvegen på nordsida av Erdalselvi. Dersom elva Kolda likevel vert med i utbygginga, bør vegalternativet frå Hestevollen og via Koldeli sør for Erdalselvi veljast." Kystverket Vest, uttalelse datert : "Vi kan ikke se at kraftverket vil få noen spesielle konsekvenser for forhold i sjø. Vi kan heller ikke se at det planlegges dumping av masser e.l. i sjø i forbindelse med utbyggingen. Kystverket Vest har deifor ingen merknader til søknaden." Riksantikvaren, uttalelse datert : "Riksantikvaren vil ikkje gje høyringsfråsegn til denne saka. Fråsegn frå Sogn og Fjordane fylkeskommune vil ivareta kulturminneforvaltinga sine merknader." Bergvesenet, uttalelse datert : "Vi har gått giennom søknaden. Så vidt Bergvesenet kan sj4 kjem utbygginga ikkje i konflikt med kjende førekomstar av mineralske ressursar. Bergvesenet har difor ingen merknader til søknaden." Fiskeridirektoratet Region Vest, uttalelse datert : "Som det går fram av vedlagte kart er der lokalisert en låssettingsplass like ved Erdalselvi sitt utløp. Det omsøkte kraftverket vil neppe ha konsekvenser for denne låssettingsplassen når anlegget er satt i dnft men i utbyggingsperioden kan utslipp av mineralstøv blant annet få alvorlige konsekvenser for fisk (brisling) som står i steng. Fiskeridirektoratet Region Vest anmoder om at de ansvarlige for utbyggingen av Mork Kraftverk AS tar hensyn til dette ved utslipp i elva. Skal det foretas større utslipp bør fiskerne som evt. har stengsatt fisk på omtalte låssettingsplass blir varslet. Uttalelsen er gitt på grunnlag av våre opplysninger om fiskeri- og akvakulturinteresser i området." Statens Vegvesen, uttalelse datert : "Vi viser til søknad datert 14. juli 2008 om bygging av Mork kraftverk i Erdalselvi i Lærdal kommune. Statens vegvesen vituristvegprosjektet har tidlegare gitt uttale til melding for Mork kraftverk og har då peika på at den planlagde utbygginga grip inn i eit vassdrag som over ei strekning på ca. 8 km går parallelt med fv. 243 som er peika ut som framtidig Nasjonal turistveg på strekninga mellom Lærdal og Aurland. Det blir difor lagt sterk vekt på at vegfarande turistar skal ha ei god køyreoppleving på denne strekninga som har stor spennvidde frå vakkert kulturlandskap langs vassdraget i Erdalen til høgfiell med snø og etter kvart dramatisk utsikt over Aurlandsfiorden. For at vegen skal få status som Nasjonal turistveg er det viktig å unngå skjemmande inngrep som kan påvirka desse kvalitetane. Den planlagde kraftutbygginga vil påvirka landskapet med redusert vassføring i elva. Sidan vassdraget ligg såpass djupt i dalføret vil ikkje dette bli spesielt godt synleg frå den framtidige turistvegen. Både hovudinntaket ved Kvigno og kraftstasjonen har fått ei slik plassering at desse elementa blir lite synlege frå køyrevegen. Desse forholda synest såleis akseptable i forhold til vegstrekninga sin turistvegkvalitet. Det største og mest synlege inngrepet er tilkomsten til inntaket og utnytting av sideelva Kolda. Vatn frå Kolda skal etter planen takast inn via nedgravd røyrgate, men denne sideelva er ein viktig del av det spesielle landskapsbiletet ved Kvigno. I tillegg kjem inngrep som følgje av nødvendig vegbygging fram til inntaket med unntak av alt. 2 eller eit av dei andre alternativa som er basert på tunnel. For

70 70 turistattraksjonen Nasjonale turistvegar meiner vi det er svært uheldig dersom sideelva Kolda inngår i kraftverksplanane og ber om at dette tiltaket blir teke ut av planen slik det er opna for i konsesjonssøknaden. Det er også viktig at plassering og utnytting av massane frå kraftutbygginga blir gjort etter ein samla plan som tek omsyn til kulturlandskapet i Erdalen, men det ser ut til at dette temaet er teke godt vare på i søknaden om konsesjon for Mork kraftverk" Statens landbruksforvaltning, uttalelse datert : "I følge konsekvensutredningen og notatet til NVE (KTV-notat nr 8 /2007 "Bakgrunn for fastsatt utgreiingsprogram) er det begrensa landbruksaktivitet i influensområdet til kraftverket. Virkningene av en kraftutbygging vurderes samla sett som små negative. SLF finner utredningene dekkende iforhold til kravene i utredningsprogrammet og de avbøtende tiltakene under tema landbruk som tiltrekkelige. Det er registrert landskapsmessige verdier i området i Lærdal kommune sin kommunedelplan for landbruk og kulturminnevern. Mange av disse har sin bakgrunn i landbruket, noe som også er omtalt i utredningen. Det er detfor viktig for landbruket at de avbøtende tiltakene vedrørende massedeponier og anleggsarbeid gjennomføres med bruk av kulturminnekompetanse, slik at det tas hensyn til sporene etter de tradisjonelle dn'ftsfonnene i landbruket. Dette er landskapskvaliteter som er viktige for områdets planlagte status som en nasjonal turistvei." Lærdal Energi AS, uttalelse datert : "Lærdal Energi ser planane for Mork kraftverk som eit positivt tiltak Det er vanskeleg for oss å sjå negative sider ved den planlagde utbygginga. Kraftverket vil betre forsyningstryggleiken for bygda i og med at ein no får eit kraftverk på den andre sida (vest) av Lærdal sentrum og svært nær Lærdal sentrwn. Vi har fått viljeserklæring frå selskapet om at dei vil bidra til at Lærdal Energi kan få bygd ut eit robust kraftnett i Lærdal kommune." Sogn og Fjordane Turlag, uttalelse datert : "Fråsegna vår er basert på konsesjonssøknaden med vedlegg, informasjon henta via internett, synfaring i utbyggingsområdet , og samtaler med lokalkjende. Om So n o F'ordane Turla Sogn og Fjordane Turlag (sjå er eitt av Den Norske Turis«orening sine 55 medlemslag, og fylkeslag for 14 lokale lag spreidd over heile fylket. Siste medlemstal: Mork kraftverk ligg i Lærdal Turlag sitt arbeidsområde. Om 7u Sliv i det aktuelle området: Omtalen av friluftsliv i konsekvensutgreiinga for friluftsliv og reiseliv, er ganske bra, så vi skal ikkje ta opp at det som står der. Den nedre delen av Erdalen er først og fremst viktig for friluftslivet lokalt. Lenger oppe i dalen, frå Vardahaug bru og oppover, er Erdalen regionalt og truleg også nasjonalt viktig for friluftsliv. Vi kan nemne at både Sogndal Turlag og Luster Turlag har hatt fellesturar i det

71 71 området. For reiseliv er heile Erdalen, også den nedre delen, både nasjonalt og internasjonalt viktig. Statusen flellvegen Lærdal Aurland har som nasjonal turistveg, understrekar dette. I utbyggingsområdet er det derfor svært viktig å ta godt vare på vegane og natur- og kulturlandskapet! Kommentarar til ut n s lanane: Slukevna for kraftstasjonen varierer mellom maksimum 260 % (= Ysek) og minimum 26 = sek) av gjennomsnittsvassføringa. Vassulnyttinga gjennom året er 71 %. Alminneleg lågvassføring er 140 Vsek, som er 3 % av gjennomsnittsvassføringa. Maksimum slukevne på 260 % er ei uvanleg høg tanytting for eit elvekraftverk, og indikerer at utbyggaren ønskjer å utnytte flaumane i elva maksimalt. Vassføringskurvene i Figur 6.1, 6.2 og 63 på side 40 og 41 i konsesjonssøknaden, viser at resultatet av dette blir at i turistmånaden august vil elva med ei minstevassføring på berre sek framstå som så og seie tørr nesten heile månaden både i våte, middels og tørre år. Det blir berre nokre få augustdagar i våte og middels år at det blir overløp. I tørre år vil elva framstå som nesten tørr både i juli og august. Både for reiseliv og friluftsliv er dette eit svært uheldig resultat av kombinasjonen av svært høg maksimal slukevne og svært låg minstevassføring om sommaren! Minimum slukevne på 26 %, sek, er også uvanleg høgt. Det er faktisk like mykje som den maksimale slukevna i mange småkraftverk Vassføringskurvene viser at dette fører til at i 6- månadersperioden mellom ca og ca. 5.5 vil kraftverket i normale og tørre år stå fullstendig stille utan produksjon i omlag 5 månader. I våte år vil stillstandsperioden i det same tidsrommet vere i underkant av 5 månader. Utbyggaren sitt opplegg er altså at i den perioden av året då landet har mest bruk for kraft, og når det knapt nok fins turistar i Erdalen, då skal vassressursane utnyttast dårleg. Om sommaren derimot, når ei "levande elv" er svært viktig for landskapsopplevinga, og dalen strøymer over av turistar, då skal vatnet utnyttast maksimalt! Utbyggaren sitt opplegg for bruken av vatnet i elva, er at i store delar av turistsesongen skal vassføringa i elva vere mykje mindre (300 Vsek) enn den er størstedelen av vinteren (opptil 1339 lisek)! Sjå vassføringskurvene. Er det å ta omsyn til reiseliv og frilu,ftsliv??? Ei anna side ved å ta omsyn til reiseliv og friluftsliv: Spesielt for reiseliv, men også for friluftsliv, er ove,føringa av Kolda med den tilhøyrande vegen, svært kontroversiell. Kolda har ei gjennomsnittsvassføring på 110 lisek, og ein stor del av vatnet i elva kjem under snøsmeltinga når det vil vere overløp over dammen uansett om Kolda vert oveiført eller ikkje. Til samanlikning: Alminneleg lågvassføring er 140 Ysek Minimal slukevne er Vsek Gjennomsnittsvas#Øringa i Kolda er klårt mindre enn den minstemssføringa ein skal sleppe om vinteren, og berre litt over 1/3 av minstevassføringa om sommaren. Overføring av dette vesle "musepisset" er altså E-CO Vannkraft as sitt primært konsesjonssøkte utbyggingsalternativ! Vi er oppgitt! Vi må dessverre seie det så sterkt som at denne prioriteringa får E-CO Vannkraft as til å framstå for oss som ein lite seriøs utbyggar! Vi ber NVE syte for at den fullstendig meiningslause og kontroversielle - overføringa av Kolda, med tilhøyrande veg, vert stroken frå utbyggingsplanane! Inntak og inntaksområde: Viss elva skal byggast ut, ser plasseringa av inntaket for oss ut til å

72 72 vere fornuftig. Det er lite innsyn, og storleiken på det neddemde arealet vert beskjeden Reguleringar og oveiføringar: Som alt nemnt, går vi sterkt mot oveiføringa av Kolda. Vi kan ikkje sjå at det er sterke nok saklege grunnar til ei overføring med så pass store inngrep og med så lite vatn. Vi ber NVE sjå vassføringa i Kolda i samanheng med minstevassføringa om sommaren. I tilknyting til overføringa av Kolda, vil vi også nemne at vi lokalt har fått opplyst at det er rasfare i området, og at det nokre stadar langs den aktuelle røyrtraseen er så sidebratt/ så ustabile massar at det enten er fare for at røyrgata kan rase ut, eller det må gjerast store inngrep, truleg med ganske mykje sprenging, for at røyrgata skal ligge nokolunde sikkert Kraftstasjonen med vassvegar: Kraftstasjonen: Det er to hovudalternativ for kraftstasjonen, at den blir sprengt inn i ei fiellskjering eller bygd i fiell. Bygging ifjell, vil truleg vere det beste. Om ei plassering i dagen skal vere akseptabel, er heilt avhengig av korleis arbeidet vert gjort, d.v.s. kor lite synleg kraftstasjonen vert i det verdfidle kulturlandskapet i området, og kor godt den vert lydisolert. Begge deler er viktig! Når det gjeld støy, må bruk av vasskjølt anlegg vere eit krav. (Men noko anna er vel iklcje aktuelt heller?) Vi meinar det er heilt feil å plassere 66 kv koplingsanlegg i dagen. Det bør plasserast inne, og mindre synleg. Vi presiserer at dette synet er basert på ei estetisk vurdering. Viss det skulle vere mogeleg å få til eit estetisk minst like bra koplingsanlegg ute som inne, vil eit uteanlegg kunne aksepterast. Omløpsventil i kraftstasjonen er heilt nødvendig av omsyn til fisken i elva, og vi ber NVE pålegge dette! Skilnaden mellom både Maksimal slukevne og minstevassføringa og mellom Minimal slukevne og minstevassføringa er altfor stor til at omløpsventil kan sløyfast. Spesielt omsynet til den anadrome fisken tilseier det. Vi vil spesielt peike på at desse skilnadane er mykje større enn det som vart lagt til grunn i konsekvensutgreiinga for fisk Under utarbeidinga av den, vart opplysningane i Meldinga lagde til grunn. Der er skilnadane mykje mindre. Eit spesielt vassføringsproblem, som vi ikkje kan sjå er omtala nokon stad, får ein om vinteren når vassføringa i elva passerer sek den eine eller andre vegen. Viss denne vassføringa vert passert oppover, vil kraftstasjonen starte, og vassføringa mellom inntaket og kraftstasjonen vil svært raskt endre seg frå llsek dl sek Det er dramatisk og kan føre til fiskedaude. Omvendt: Viss lisek vert passert nedover, vil kraftstasjonen stoppe. Vassføringa nedstrøms vil raskt dale frå sek til 140 llsek, (begge tala med tillegg av litt tilsig mellom inntaket og kraftstasjonen) og det vil ta lang tid før overløpet i dammen kjem ned og kan auke vassføringa att. Tilsvarande problem får ein om sommaren også. Og så har ein problema med bråstopp i kraftstasjonen, då vassføringa ut frå kraftstasjonen i verste fall kan gå frå sek til 0 på ein augneblink Omløpsventil er med andre ord heilt nødvendig! Vassvegen: Det er fornuftig med tunnel heile vegen fram til kraftstasjonen, og at den skal sprengast med minimumstverrsnitt. Det er også svært fornuftig at heile tunnelen skal sprengast frå kraftstasjonen. Det gjer det mogeleg, med ei fornuftig plassering av steindeponia (som det dessverre ikkje er lagt opp til, sjå nedanfor) å avgrense dei største belastningane på den nærare 100 år gamle vegen til strekninga mellom kraftstasjonen og sjøen. Vegen, med sine fine steinmurar, mellom anna, er eit nyare tids kultunninne som det er svært viktig å ta vare på. Og denne vegen er ikkje bygd for omfattande anleggstrafikk Den kan fort bli "køyrd i filler"! Deponiområde: Alle deponiområda unnateke eitt (nr. 11) er planlagde slik at svære steinmengder skal køyrast oppover den verneverdige nasjonale turistvegen. I tillegg skal størstedelen

73 73 av desse massane krysse elva ved Bjørkum og inn på den lokale vegen til mellom anna Tøri. Dette er ikkje ein forsvarleg måte å bruke slike gamle, verdfulle vegar på! Alle steinmassane må køyrast nedover mot,florden så belastninga på vegane vert redusert og avgrensa til ei kortast mogeleg strekning! Kvart einaste deponiområde oppstrøms kraftstasjonen må sløyfast! Ytterlegare moment som talar for dette: 1. Nokre stadar der deponi er tenkt plasserte, er det bratt ned mot elva. Vekta av store steinmengder oppe på relativt tynne lag med lausmassar som ligg på skråttfjel4 kan føre til utrasing og i verste fall sperring av elvelaupet. 2. Det eksisterande kulturlandskapet i Erdalen er for verdfullt til at delar av det skal bli "neddynga med stein". Dette gjeld sjølv om det blir grønt på toppen! Kvar skal så steinmassane plasserast? Grustaket nede ved florden er ein glimrande stad. Køyrestrekninga er kortare enn for dei andre deponia, kanskje med eitt unntak, og steinen kan nyttast til noko svært nynig, å tilbakeføre terrenget til omlag slik det var før grustaket starta. For resten av steinmassane, som kommunen ikkje skal bruke straks, har vi følgjande framlegg: 2- feltsvegen til Revsnes er svært lite brukt nordvest for Vindedalen. Den køyrebana på vegen som er opp mot fiellet, kan brukast som deponiområde. Her er det plass til store mengder stein, gjengroinga langs den ytre vegkanten gjer at den blir lite synleg frå.florden, og den er svært lett å få tak i for seinare bruk! Vi ber NVE syte for at dette alternativet blir vurdert på ein skikkeleg måte. Vi vil tru at eit lettilgjengeleg steinlager som dette er noko kommunen (som så vidt vi veit no eig vegen) kan vere interessert i også, under føresetnad av at den eine køyrebana er open for bruk, sjølvsagt. Det må vidare lagast nokre møteplassar utover. samband med vurderinga av kvar deponia skal plasserast, ber vi NVE krevje at det vert utarbeidd ei tilstandsanalyse for dei vegane som skal brukast, og ei vurdering av kor stor trafikkbelastning dei tåler. Vi håpar vi ikkje har oversett noko, (vi har ikkje lese absolutt alle dokumenta,) men for oss verkar det som det berre er plassering og u«orming av dei ulike deponia som er vurderte i konsekvensutgreiingane, og at vurdering av den store belastninga på dei gamle, smale vegane er utegløymd. Dette er i så fall ein vesentleg mangel! 3.5 Endringar samanlikna med meldinga: Når det gjeld utnyttinga av vatnet, er det svært store endringar samanlikna med Meldinga. Dette gjer at konsekvensutgreiinga for fisk, som er basert på opplysningane i Meldinga, på nokre område har svært avgrensa verdi. 3.6 Landskapsmessige tilhøve og utslepp: Generelt: Inntaket av Kolda og den skjemmande anleggsvegen på den sida av elva, må slø)fast! Vegar: Det er opplyst at eit veglaust inntak er vurdert, men at dette ikkje er aktuelt. Vi ser at det er ein del ulemper, men for oss ser det ut som om dette alternativet er for lite grundig vurdert, truleg fordi utbyggaren har "hengt seg for mykje opp i" inntaket av Kolda og veg dit. Ettersom heile tunnelen skal drivast frå kraftverket, noko som er fornuftig, er det fullt mogeleg å bygge inntaket utan å ha tilkomst med ein stor anleggsveg. Forskaling, betong, jarn etc til bygging av dammen kan til dømes fraktast gjennom tunnelen. Vi har sett andre døme på at dette går heilt utmerka, men anleggsperioden kan bli litt lenger. For å få lett tilkomst til inntaket i bygge- og dnftsfasen kan det i tillegg byggast ein enkel gangveg. Vegen kan bli kort, med maksimum 5 min. gangavstand. Eventuelt kan ein bygge ein litt mindre enkel veg som kan brukast av svært lette

74 74 køyrety. Ved bruk av ei slik vegløysing kan ein oppnå to viktige ting: 1. Mindre skjemmande inngrep i landskapet og truleg også i kulturminne. 2. Mykje mindre trafikkbelastning på den nasjonale turistvegen ovanfor kraftstasjonen! Tippar: Vi viser til synspunktalframlegga våre ovanfor. 3.8 Hydrologi: Nedbørfelt og avløp: Vi viser til det vi har skrive om overføringa av Kolda. Minstevassføring: Minstevassføringa om sommaren i dette "turistlandskapet" er sett altfor låg. 5- persentilen om sommaren, lisek, må vere eit absolutt minimum. Vedflerning av inntaket av Kolda, kan ein eventuelt vurdere å gå ned til llsek Både av omsyn til landskapet og livet i elva, er det viktig å ha ei minstevassføring som er så stor at den viser att i det store elveleiet. Omsynet til elva sin gjerdeeffekt for husdyr er også eit poeng! Om det minimumet vi gjer framlegg om er nok til å oppretthalde den, er vi usikre på. Kanskje er det nok? For bruk av elva som reserve-drikkevasskjelde i tørre periodar, og for landsbruksvatning, er det også viktig at minstevassføringa er stor nok til å sikre nok vatn og god nok vasskvalitet.vi ber NVE vurdere storleiken på minstevassføringa grundig, og spesielt sette den stor nok om sommaren. I ei smakraftsak (Gjesdal kraftverk i Jølster) såg vi at det, i ei mykje mindre utbygging, vart sett ei minstevassføring om sommaren på sek Det bør eigentleg ikkje krevjast noko mindre i den mykje større Erdalselvi heller! Vi ber også NVE om å vurdere om minstevassføringa om vinteren bør settast litt høgre. 200 Vsek? Nettilknyting: I den nedre delen av Erdalen er det svært mange kraftliner. Det heile ser nokså "uryddig" ut. Vi ber NVE vurdere å krevje kabling av 66 kv-lina ned til sjøen. Subsidiært ber vi NVE krevje at utbyggaren i samarbeid med Lærdal Energi kjem med framlegg til ei "opprydding" av linjenettet i den nedre delen av Erdalen, med kabling av alle liner med lægre spenningsnivå enn 66 kv. Å henge både 22 kv og 66 kv i dei same stolpane, som vi har forstått er eit mogeleg alternativ, er etter vårt syn ei for dårleg form for "opprydding". Alternativ og : Vi viser til det vi har skrive om dette tidlegare i fråsegna Tilkomstveg frå Aurlandsvegen: Den konsesjonssøkte vegen frå Hestevollen via Koldeli meinar vi er det klårt dårlegaste alternativet. Det kan også vere i konflikt med kulturminne som ikkje er omtala i konsekvensutgreiingane. Vi ber NVE "sette foten ned" for dette alternativet. Alle dei andre alternativa er betre enn det! Etter vårt syn er Alternativ 5 det beste, og det som det er knytt færrast konfliktar til. Det er også det kortaste alternativet. Vi rår NVE til å gå inn for det alternativet. Alternativ 2, 3 og 4 er etter det vi har fått opplyst truleg i konflikt med delar av eit kulturminne som ikkje er omtala i konsekvensutgreiingane: Ein gamal veg til Kvigno (eldre enn Aurlandsvegen.). Under synfaringa vår var vi dessverre ikkje merksame på dette, så vi har ikkje heilt sikre og konkrete opplysningar. Men det er grunn til å undersøkje dette nærare Forkasta alternativ: Som alt nemnt, meinar vi at veglaust inntak kan vere eit svært godt alternativ viss det vert kombinert med ein gangveg eller ein annan svært enkel veg fram til inntaket for tilkomst og tilsyn. Kvar traseen for ein slik veg eventuelt skal gå, må vurderast i terrenget av lokalkjende. Det ser for oss ut til å bli eit val mellom enten ein kort trase med litt stor høgdeskilnad,

75 75 eller ein noko lenger trase med mindre høgdeskilnad. Kommentarar til milkonsekvensane av utb in a: 6.1 Hydrologi: Vedr. Tabell 6.1: Når det gjeld vatn frå restnedbørfelt mellom inntaket og utløpet frå kraftverket, gjer vi merksam på at i godwersperiodar på seinsommaren (etter at snøsmeltinga er slutt) vil det kome svært lite vatnfrå desse reselta. Då kjem hovudmengda av vatnet frå dei små brefelta i hovudelva. 6.2 Vasstemperatur, istilhøve og lokalklima: Det som står om islegging av elva nedst på side 41, stemmer ikkje med den informasjonen vi har fått lokalt. Den informasjonen tilseier oftare islegging i nedre del av elva. Med den høge minimum slukevne i kraftstasjonen som er sett, er det svært lite truleg at frostrøyk vil bli eit problem. Kraftstasjonen vil stå stille i dei aktuelle periodane. Viss minimum slukevne vert redusert, kan frostrøyk bli eit problem nedstrøms kraftstasjonen. 6.5 Naturmiljø: Fugl: Sjølv om den ikkje er raudlista, gjer vi merksam på at det er ein ganske god bestand av fossekall i utbyggingsområdet. Den må takast vare på med høg minstevassføring og/eller rugekassar. Vi ber NVE stille krav! Vi gjer også merksam på at det er hegre langs elva. Den er fredal Fisk: Sjølv om det kanskje ikkje er så mykje fisk i elva, så er der i alle fall ein del fisk, både anadrom fisk og bekkeaure. Det kan ha ganske stor betydning i samband med gardsturisme Etter utbygging: Det som står nedst på side 49 og øvst på side 50 om konsekvensane for fisk ved brå utfall i kraftstasjonen, er vi sterkt ueinige i. Vi finn det sannsynleg at slike utfall kan få store negative konsekvensar for fisken. Vi gjer også merkscun på at konsekvensutgreiinga for fisk er basert på slukevneopplysningane i Meldinga. Dei er heilt ulike dei tilsvarande opplysningane i konsesjonssøknaden! 6.7 Landskap: Det er i konsesjonssøknaden lagt ein del vekt på at elva på utbyggingsstrekninga er relativt lite synleg frå vegen. Dette er langt på veg korrekt, men det er ein del overdrive! Ein av grunnane til at elva på nokre strekningar er lite synleg frå vegen, er all vegetasjonen. Men her må det jo takast omsyn til at skogrydding langs vegar for å betre utsikten, er ganske vanleg. Dette gjeld både nasjonale turistvegar, og andre vegar. Vi kjenner ikkje detaljplanane for den nasjonale turistvegen i Erdalen, men reknar det som sannsynleg at skogrydding er eit svært aktuelt tiltak Då må konsekvensane av utbygginga vurderast ut frå det! Stor minstevassføring om sommaren er heilt klårt eit viktig tiltak for å redusere dei negative konsekvensane for landskap! I nest siste avsnitt på side 54 står det mellom anna: "Langs vestsiden av Erdalselvi går Aurlandsvegen, som kan få status som nasjonal turistveg." Vår kommentar: Det einaste som no eventuelt kan hindre Aurlandsvegen sin status som nasjonal turistveg, er for store negative konsekvensar som følgje av ei eventuell bygging av Mork kraftverk! Vi ber NVE passe på at dei negative konsekvensane som følgje av mellom anna uvitig plasserte steindeponi og "ihelkøyrde" vegar ikkje vert for store! (Vi viser til vårt alternative deponiframlegg.) 6.8 Kulturminne: Vi viser til det vi har skrive tidlegare i fråsegna om kulturminne som ikkje er omtala i konsekvensutgreiinga. Når det gjeld konsekvensane utbygginga får for kulturminne, ser det ut som den aller "farlegaste" og kanskje/truleg den aller verste negative konsekvensen av dei alle, ikkje er vurdert i det heile. Det gjeld dei negative konsekvensane ein omfattande anleggstrafikk

76 76 truleg/høgst sannsynleg vil påføre Aurlandsvegen og nokre av dei lokale vegane. Det er ein svært vesentleg mangel ved konsesjonssøknaden at dette ikkje er skikkeleg vurdert! For å redusere denne svært sannsynlege negative konsekvensen, og for åflerne den Store negative konsekvensen av dei mange deponia oppe i dalen, viser vi igjen til at alternative framlegget vårt til plassering av deponi! 6.10 Brukarinteresser: Fjerning av inntaket av Kolda med tilhøyrande veg, vil redusere dei negative konsekvensane. Det same vil høgre minstevassføring om sommaren, og, fierning av deponia oppe i dalen. 7.4 Oppfølgande undersøkingar: Vi meinar at oppfølgande undersøkingar bør gjennomførast for fisk Samandra av Turla et sitt n å ut in a: Sogn og Fjordane sitt syn er at heile Erdalselvi bør vernast, ikkje berre dei øvre delane slik det no er vedteke. Vi finn det sannsynleg at den utbygginga som no er konsesjonssøkt, er mykje større enn det Regjering og Storting såg for seg då den nedste delen av elva vart teken ut av verneplanen. Viss NVE skulle gå inn for utbygging, må det vere absolutte krav at: I. Ovelføringa av Kolda med tilhøyrande veg vert fierna frå prosjektet. 2. Alle deponia oppe i dalen vert.fierna. Skadeverknadane på landskapet, og dei svært sannsynleg store skadeverknadane på vegane, vert for store! Sjå vårt alternative framlegg til deponiplassering. 3. Minstevassføringa om sommaren vert auke kraftig. 4. Det vert installert omløpsventil i kraftstasjonen." Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, uttalelse datert : "Vi har motteke denne søknaden og har fylgjande merknader: Dette vil bli eit etter måten stort kraftverk med ein årleg produksjon på 88 GWh. No er det slik at det har vore fleire store kraftutbyggingar i Lærdal, og ein stor del av vasskraftressursane er no utbygde. Det er ganske få større vassdrag igjen i kommunen der elvane renn urørte, og det er difor god grunn til å ta vare på dei som er igjen. Sjølv om det i dette tilfellet ikkje er snakk om større reguleringar av vassdraget, vil vi meine reint prinsipielt at no er det på tide å seie stopp til slike prosjekt og la dei attverande elvane renne som før. Vi har motteke denne søknaden og har fylgjande merknader: Dette vil bli eit etter måten stort kraftverk med ein årleg produksjon på 88 GWh. No er det slik at det har vore fleire store kraftutbyggingar i Lardal, og ein stor del av vasskraftressursane er no utbygde. Det er ganske få større vassdrag igjen i kommunen der elvane renn urørte, og det er difor god grunn til å ta vare på dei som er igjen. Sjølv om det i dette tilfellet ikkje er snakk om større reguleringar av vassdraget, vil vi meine reint prinsipielt at no er det på tide å seie stopp til slike prosjekt og la dei attverande elvane renne som før. Eit viktig moment som talar i same lei, må vere at den øvre delen av Erdalselvi frå før er verna mot kraftutbygging(2007). Den nedre delen er ikkje det, men vi meiner at heile dette vassdraget må sjåast i samanheng og gjevast vern. Erdalen er også inngangen til,fiellvegen over Aurlandsfiellet. Det er no planar om å gjere denne mykje nytta turistvegen til såkalla nasjonal turistveg, og det vil då vere lite ynskeleg at "inngangen" til vegen over flellet blir skjemma av kraftutbygging.

77 77 Det vert i søknaden kategorisk hevda at ei kraftutbygging i Erdalselvi vil få små konsekvensar for natur og landskap og for friluftsliv og reiseliv. Dette kan vere god grunn til å spørje kva som er grunnlaget for ein slik konklusjon. Den kraftig reduserte vassføringa vil sjølvsagt påverke inntlykket av landskapet sjølv om elva kan vere lite synleg einskilde stader. Dermed misser dalen også ein god del av sin verdi for opplevinga av landskapet og dermed for reiseliv og turisme. Massedeponia av stein vil, og då særleg i den første tida, vere uheldige framandelement i landskapet. Vi kan heller ikkje skjøne at desse deponia etter kvart nesten kan bli til fordel for jordbruket, slik det er framstilt i søknaden. Dette kraftverket kan nok gje ein del inntekter både til grunneigarar og kommunen. Det vil likevel vere E-Co Vannkraft og dermed Oslo kommune som eig 67 % av kraftverket, som vil sitje igjen med mesteparten av inntektene frå Mork kraftverk Vi vil såleis meine at ulempene ved dette prosjektet er for store både for dei som bur i dalen, Lærdal kommune, reiselivet osv. jamført med dei inntektene som kan påreknast. Konklusjonen må difor vere at ut frå dei årsakene som er nemnde, bør ikkje løyve gjevast til bygging av Mork kraftverk Dersom eit løyve likevel blir gjeve, må i alle fall planen om å ta sideelva Kolda inn i inntaket fråfallast. Denne elva er godt synleg i landskapet og dermed positiv for landskapsopplevinga, og ein røyrleidning og anleggsveg vil vere framandelement i dette landskapet. Kolda vil også og ikkje minst vere viktig for å auke restvassføringa i elva etter ei utbygging." Advokatene Hove og Winjum på vegne av grunneierne John Lars Sæbø, Inge Sæbø, Gunnar Sæbø, Marta S. Hallingstad og Øystein Helland, uttalelse datert : "Underteikna representerer eigar av gnr. 33 bnr. 1 og 2 og gnr. 34 bnr. 1, John L Sæbø, eigar av gnr. 34 bnr. 3 Inge Sæbø, eigar av gnr. 34 bnr. 7 Gunnar Sæbø, eigar av gnr. 36 bnr. 1, 2, 7 og 8 Marta S. Hallingstad og eigar av gnr. 38 bnr. 2 Øystein Helland. Mine partar har ein del merknader til konsesjonssøknad/konsekvensutgreiing av I enkelte oversknfter er det vist til sidetal og punkt i konsekvensutgreiinga. Innleiing. Vi ser det slik at grunneigarar og busette i Erdal burde vore kontakta slik at dei, med grunnlag i deira lokalkunnskap, kunne fått mulegheit til å ytra seg om ulemper av prosjektet, i samsvar med s. 27 i konsekvensutgreiingsprogrammet under Informasjon og medverknad. Der forutset NVE at det skal opprettast kontakt med dei grupper som ein antar blir særleg råka av prosjektet. Mine partar kunne ha bidrege med verdifull informasjon og opplysningar om tilhøva knytta til Erdalselvi og Erdalen generelt, noko som ville ha gjeve utgreiingane meir heilheitleg og balansert framstilling. Mine partar fryktar at det har vore ein bevisst strategi frå utbyggaren si side at ein held tilbake informasjon og nærast hindrar enkelte i å få uttale seg om dei mange negative sidene dette utbyggingsprosjektet har. Det er grunn til å påpeike at det meste er utgreitt i 2006, altså på eit tidspunkt der svært få hadde informasjon om kva utbyggingsprosjektet gjekk ut på. Mine partar fekk ikkje skikkeleg ufflande infonnasjon om prosjektet før på folkemøtet i Lardal Rådhus den i regi av NVE. Etter ein grundig gjennomgang av konsesjonssøknad og konsekvensutgreiing meiner mine partar at er her såpass store manglar og feilopplysningar at dei kan ha avgjerande betydning for saka. Mine partar har vanskeleg for å kjenna seg att i utgreiinga. Dei krev difor at NVE pålegg utbyggar tilleggsutgreiingar på alle fagtema. Fleire stader i utgreiingane har Hans H. Thyri blitt intervjua og gitt informasjon om dagens situasjon og tidlegare tilhøve. Det er her sagt at Hans H. Thyri er

78 78 innbyggar i Erdal, men dette er ikkje rett. Han har ikkje budd i Erdal sidan Dessutan er han far til Hans Inge Thyri, som er den største lokale interessenten i Mork Kraftverk Side 41/ Dagens forhold. Frost. H. H. Thyri har beskreve situasjonen slik at elva er isdekt berre i øvre delen "ovanfor Kvigne". Dette er ikkje rett. Elva er ofte tilfrosen og isdekt heilt ned til munningen, rett nok i kortare periodar no enn for år sidan på grunn av at det i seinare tid er hyppigare temperatursvingingar enn det var før. Det kan påpeikast at heile elva var heilt tilfrosen og isdekt med opp til 1 meter tjukk is vinteren , i ein periode på 4 månader. Det er grunn til å tru at frostrøyk vil bli eit større problem på strekninga nedanfor utløpet frå kraftstasjonen enn det som er lagt til grunn i konsekvensutgreiinga Grunnvatn, flom og erosjon. Det er her sagt at det er u«ørt synfaringar og innhenta informasjon frå grwlneigarar i området. Kven har fått uttale seg om dette? Er det ein av interessentane i Mork Kraftverk? Me vil påpeike at området i og rundt Kolda er svært rasutsett, også i eit historisk perspektiv har det gått til dels store jordras her. Ein vil særleg nemne åra 1888 og 1906 Også hausten 2005 gjekk det fieire ras her. Planlagd anleggsveg gjennom Koldeli og nedgravd røyroverføring frå Kolda vil resultera i at ras og erosjon.sfaren vil auke vesentleg. Mine partar ser det slik at både Kolde-overføringa og anleggsvegen bør ut av prosjektet. At desse blir nekta bygd vil også ha positiv verknad for reiseliv og vassforsyning for landbruk (beitedyr). Det er grunn til å tru at sprengingsarbeid i samband med driving av tunellen vil auka faren for steinras som følgje av rystelsar i grunnen. Særleg utsett er ffellpartiet ovanfor Sæbø-Hjellum og området frå Helland til Kvigno. Det kan og påpeikast at dei planlagde massedeponia med liten avstand til elva vil auke faren for utskriding og ras dåflellgrunnen, der fleire av deponia er planlagde, har bratt helling mot dalbotnen og elva Side 45/ Fuglar. Det er sagt at det ikkje blei registrert sjeldne eller trua fugleartar i utbyggingsområdet. Mine partar meiner dette må grunne seg på dårleg wført registreringsarbekl. Her er m.a. ein hekkande bestand av fossekall på strekninga frå elvemunningen og forbi Kvigno. Det er heller ikkje sjeldan at ein observerer arten langs sideelvane Stega, Kolda og Skorva Vidare er det ein bestand av hegre langs Erdalselvi. Det er observert 5-7 individ av arten samstundes. Dette er eit av dei fagtema der det bør uørast tilleggsutgreiing. Side Fisk At fiske i Erdalselva representerar ein liten verdi, isolert sett, er for så vidt riktig, men ved satsing på til dømes gardsturisme vil fiske i elvar kunna representera ein betydeleg verdi. 1 utredninga er det sagt at "minstevannføringen på nivå med det som er foreslått vil gi gode forhold for fisk i elven". Mine partar meiner dette er feil. For å sikre gode tilhøve for fisk, bør minstevassføringa i sommarhalvåret vere 600 l/s, ikkje 300 l/s. Ei minstevassføring på 6001/s vil også ha svært positiv effekt for reiseliv, samt at ein vil oppretthalde den gjerde-effekten elva har i dag. Andre avbøtande tiltak bør og vurderast, som til dømes terskelbygging og utsetjing av yngel. Side Landskap. Ei utbygging i det omfang det her er lagt opp til, vil gi store negative konsekvensar for landskapskvalitetane i Erdal, og ikkje minst for den nasjonale turistvegen mellom Lærdal og Aurland som no er eit satsingsområde frå Statens Vegvesen, at det burde vere grunn nok til å seie nei til heile utbyggingsprosjektet, og heller opne for eventuelt fleire minikraftverk Om det likevel blir gjeve konsesjon til den omsøkte utbygginga kan følgjande tiltak avbøte

79 79 skader landskap og reiseliv: I. sprengje kraftstasjonen inn i flell 2. nekte bygging av tilkomstveg over Koldeli. I utgreiinga er det sagt at tilkomstveg over Koldeli kan ha positiv effekt for uttak av ved. Vidare er det peika på som eit avbøtande tiltak at ein skal bevare skog langs vegen (på nedsida) for å skjerme for inmyn til inngrepa i lanclskapet frå Aurlandsvegen. Dette er motstridande utsegner. Skogen vil ha liten skjermande effekt av di Aurlandsvegen ligg atskillig høgare i terrenget på motsatt side av dalen. nekte oveiføring av Kolda. Kolda har lite vassføring gjennom heile året, med unntak av snøsmeltinga om våren, d.v.s. på den tida då vassføringa i Erdalselvi er større enn slukeevna til kraftverket kan ta. 3. legge tilkomstveg frå Håmålssvingen ovanfor Hestewll i tunell som også vil skåne dei mange kultunninna i området her. 4. pålegga ei minstevassføring på minimum 600 l/s (over dam) på sommarhalvåret. 5. full dnftsstans vinterhalvåret. 6. legga linjenett (66 kv) frå Erdal-Lærdal i jordkabel (sjøkabel). At linjeframføringa mellom Erdal og Lærdal blir lagd i kabel vil og bidra til å få eit sikrare nett, enn det ei luftlinje vil gje på dei mange rasutsette stadene på denne strekninga Nedre del av Erdal erfrå før hardt belasta med både høgspent og lågspent kraftlinjenett og telefonlinjer. Det er i praksis ikkje plass for bygging av fleire linjer i luftspenn her. Side 61. Vannkvalitet. Vannforsyning. Mine partar meiner at Hans H. Thyri her gir feilaktig informasjon. Mine partar meiner at Hans H. Thyri her gir feilaktig informasjon: Dagens forhold. Her er det sagt at Erdalselvi er ikkje vert nytta som drikkevasskjelde i verken offentlig eller privat forsyning. Dette er ikkje rett. Elva vert nytta som reservedrikkevasskjelde for gardsbruk og husstandar i Erdal når tilsiget i ordinære brønnar utilstrekkeleg i langvarige turkeperiodar, noko som ofte skjer, samt i kuldeperiodar på vinterstid. Erdalselvi er nytta som reservedrikkevasskjelde av gnr. 34/1 og 34/8 m.fl. Nedst ved elvemunningen er det åg brønnar som har tilsig frå elva. Det er svært sannsynleg at vatn frå elva vert ueigna som drikkevatn som følgje av tilslamming og sig frå dei mange deponi som er planlagde oppover Erdalen med kort avstand til elva. Dette vil gi størst utslag i anleggsfasen, men 6g seinare. Her kan også påpeikast oljeutslepp i anleggsfasen. Redusert vassføring i elva samt sprenging av tunell vil og kunna medføre redusert vasstilførsle i eksisterande grunnvassbrønnar. I begge tilfelle lyt utbyggar påleggast avbøtande tiltak Jordvatning. At det i dag er slutt på vatning slik Hans H. Thyri opplyser, er ikkje rett. Fleire bruk har permanente vatningsanlegg med inntak frå elva som kan takast i bruk ved behov. For dei fleste bruka i Erdal er elva den einaste sikre vassforsyningsmuligheiten til jordvatning. Erdalselvi er og ei viktig drikkevassforsyning for beitedyr. Elvas betyding for vassforsyning både til husbruk, vatning m.m. er viser seg m.a. i kjøpekontraktar vedrørande sal av fallrettar i perioden Det einaste avbøtande tiltaket vil vera at utbyggar blir pålagd å sleppa over dam ei minstevassføring som tilsvarar naturlig vassføring på sommarstid (600 1/s).

80 80 Støy. Det bør påpeikast at støy i anleggsperioden som følgje av sprenging, lasting og transport m.v. vil bli til lcmgt større sjenanse for samtlige stader i Erdal enn det som er konkludert med i utgreiinga, der det er sagt at det er i størst grad Bjørkum som blir mest råka av støy. Støy frå kraftstasjonen vil og bli ei ulempe for busetnaden i Erdal. Aller mest i nedre del av Erdal. Forutan Erdal ungdomshus, som vil bli næraste nabo til kraftstasjonm, er det åtte bustadhus som ligg frå m frå kraftstasjonen der støy vil bli eit stort problem. Ein ser det som einaste effektive tiltaket mot støy at kraftstasjonen vert sprengd inn i flell og at tilbakeføringa av vatnet til elva må skje gjennom tunell eller nedgraven kullvert. Jordbruk I jordbrukssamanheng spelar Kolda ei viktig rolle som vassforsyning til beitedyr og har i tillegg ein viss funksjon som gjerde mellom beitedyr frå Erdal på nordaust-sida og Eri på sydvest-sida. Erdalselvi er som nemnt viktig for vasstilførsel til beitedyr, jordvatning og drikkevassforsyning. Elva sin funksjon som naturlig gjerde kan ikkje erstattast ved å setja opp nettinggjerde. Eit slikt gjerde vil og utløyse eit behov for årleg vedlikehald det neppe let seg gjera å gjennomføra verken kostnadsmessig eller i praksis. Om det blir behov for oppseffing av gjerde langs elva, vil det på ein del av strekninga vera naudsynt med gjerde på begge sider for å hindra at dyr går seg fast i eit turrlagd og ulendt elvegjel. Mine partar ser det som urealistisk å få til avtalar om eit anna beitingsmønster enn det som er etablert. For å oppretthalde den svært viktige gjerdeeffekten elva har i dag ser ein det som einaste avbøtande tiltak at utbyggar blir pålagd å sleppa ei akseptabel minstevassføring over dam på minimum 600 1/s, og at det blir etablert målestasjonar i elva, der ein kan halde kontroll med at kravet til minstevassføring blir overheldt. Ved ei eventuell anleggsverksemd i Koldeli må det påreknast uro for hjortevilt og tapt utnytting av jaktrettar, både i a.nleggsfasen og ifieire 10-år etterpå Mine partar meiner at massedeponia vil ha ubetydeleg nytteverdi for jordbruksareal, men store negative konsekvensar for landskap, ras og turisme m.v. Veg og massetransport. Mine partar ser det slik at den enonne omfanget av massetransport som vil bli nødvendig for dette prosjektet, vil gi katastrofale følgjer for vegnettet i ErdaL Vegen frå sjøen og til Kvigno vart byd som kjerreveg for hest i perioden Det meste av vegen ligg på tørrmurar opp mot 5-6 meters høgde. Desse murane har i liten grad vore vølte eller forsterka sidan vegen vart bygd, sjølv om det meste av vegen er utvida i breidda. Murane og vegstrukturen elles er ikkje dimensjonert for å tåle det akseltrykk eller den mengden det her vil vera behov for å transportera. Vegane her har heller aldri tidlegare vorte utsette for transport av slike volum. Det vil vera eit stort tap for den nasjonale turistvegvegen om desse fine gråsteinsmurane blir øydelagd. Dei er ein attraksjon i seg sjølv. Om denne vegen bryt saman og blir stengd i periodar vil det vera til stor ulempe for fastbuande i Erdal og for trafikken gjennom dalen elles. Ringverknader. Mine partar avviser påstanden om at Mork Kraftverk vil gi positive ringverknader for busetnaden i Erdal eller stimulera jordbruksdnfta. I realiteten er det fire gardsbruk i Erdal som får inntekter frå kraftverket. Dei andre 6-8 bruka som grensar til elva vil sitja att med ulemper av kraftverksutbygginga, som til dømes ei nærast turrlagd elv, kraftlinjer m.v. Ved framtidig satsing på gardsturisme på desse bruka vil det neppe vera særleg attraktivt med til dømes utleigehytter langs eit turrlagd elvefar. Omlag 2/3 av inntektene frå kraftverket vil gå til E-Co Energi AS, d.v.s. Oslo kommune. Desse inntektene vil ikkje bidra til å oppretthalda busetnaden i Erdal, og heller ikkjeskape verdiar for lokalsamfunnet. Det er heller ikkje rett at den 4 km lange elvestrekninga som er planlagd utbygd er

81 81 lite synleg frå vegen. Ein forutset i så fall at det ikkje skal skje normal skogrydding. Om lag 70% av denne elvestrekninga vil vere synleg frå turistvegen ved moderat skogrydding. Kulturhistorie / Kulturminne. Mine partar reagerer på påstanden om at Erdal samla sett, med gardane Sjøbakken, Sæbø, Bjørkwn, Helland og Scel m.fl., ikkje representerar meir enn liten-middels verdi i historisk samanheng. Erdalen har så langt vore lite berørd av større inngrep, slik at mulegheiten til å gjera funn frå førhistorisk tid er difor store. Det går fram av utgreiingane at Bygdeboka for Lærdal, bind 5, er lagd til grunn i utgreiingane når det gjeld gardane sin historie. Det kan påpeikast at sjølv om Bygdeboka er eit svært bra oppslagsverk når det gjeld slektshistorie og gardssoge, er den neppe utarbeidd med tanke på å vera eigna som grunnlagsmateriale i ei konsekvensutgreiing ved kraftverksutbygging. Dette skulle ein tru burde utløysa behov for langt grundigare feltarbeid og registreringar. Forutan at dei planlagde massedeponia på Bjørkum og Thyri vil berøra gamle vatningsveiter, veg, steingardar m.v. vil me påpeika at den planlagde tilkomstvegen og røyroverføringa over Koldeli (på austsida av Erdalselvi) vil berøra det som kan vera spor etter førhistorisk busetnad. Ved håmålssvingen ovanfor Hestevollen ligg det, som nemnt i utgreiinga, ein historisk vegstubb med eit løypestrengspel i enden av vegen. Denne vegen vart opparbeidd før 1900 for transport av ved og lauv. I tillegg til dette finst det ytterlegare 5-6 løypestrengspel her, ein gamal steingard i grensa mellom Helland og Kvigne, gamal tuft som kan vera spor etter gamal busetning på Greivesletten samt ein om lag 300 m lang historisk vegstubb av den garnle "Kvigna"vegen frå før Det er grunn til å tru at denne vegen i gamal tid også hadde ein funksjon som ferdsleveg mellom Lærdal og Aurland. Samla sett skulle ein gå ut frå at desse momenta har ein stor historisk og kulturell verdi, noko som burde utløysa reelle granskingar og registreringar i områda her, og at det då blir oppretta kontakt med grunneigarar som har opplysningar å bidra med om dette tema. Oppsummering. Mine partar meiner at konsekvensutgreiinga inneheld mykje feilaktig informasjon og at fagrapportane i utilbørleg grad vert tolka i favør av ei utbygging. Pålegget om å rådføre seg med grunneigarar som vert råka av utbygginga, er ikkje følgt opp. Tvert imot så er her nytta åpenbart inhabile personar som informasjonskjelde, med resultat deretter. Min partar kan ikkje vere samde i at dette utbyggingsprosjektet er lite kontroversielt. Samla sett har dette prosjektet større negative konsekvensar for Erdal enn det utbyggingsprosjektet som vart trekt i Ein kan heller ikkje sjå at kraftinntektene kan vege på for utbyggings- og driftskostnader, naturinngrep og ulemper for busetnad og næring i Erdals-samfunnet." Steinar Aspevik, uttalelse datert : "Underteikna er deleigar i fallrettane for ovanfor nemnte utbygging. Ein vil koma med ytringar vedrørande denne, og ser det som eit svært positivt framstøyt for bygda at dette vassdraget vert nytta til produksjon av elektrisk kraft. Vassdraget på denne strekninga dette gjeld, kan etter mitt syn, ikkje nyttast på nokon betre måte. Slik elva er i dag, er den ikkje nytta til noko, og den er knapt synleg frå den etablerte turistvegen Aurland Lardal. Dette tyder vel på at det er ei svært miljøvenleg utbygging, og at den får svært få negative konsekvensar. Slik det no er, har dei om lag 20 fastbuande lite anna å erverve inntekt frå enn primernæring som sauehald og noko skogsdnft (ved), samt jakt på hjort, rein og rype. Ved denne utbygginga, vilfleire av grunneigarane få ei vesentlig forbetring av jordområde, ved at tunnelmasse vert nytta til

82 82 utjamning og heving av jordstykke. Når ein i tillegg ser på konsekvensutgreiinga som føreligg, er det vel heller ingen fornminne som vert råka, og alt i alt er det små negative fylgjer.. E-Co, som eig største delen av fallrettane, har gjort ein framifrå jobb med førebuinga til utbygging, og har uørt store undersøkingar. Slik eg forstår det, vil E-Co vannkraft, også vidare vere hovudaktør ved utbygging og dnft. Dei har tidlegare vist at dei har kontroll på slik aktivitet bl.a. i Aurland og Hallingdal etc. Som part i saka, tilrår eg på det sterkaste utbygginga, og appellerar til NVE og OE til å ta ei rask og positiv avgjerd om konsesjon for utbygging. Sett i lys av dagens urolege økonomiske og sysselsettingmessige aspekt, kan denne utbygginga også vere eit viktig bidrag, særleg lokalt. Eg ser med spaning fram til den dagen anleggsmaskinene set i gang utbygginga i Erdal." Hans Inge Thyri, uttalelse datert : "I samband med konsesjonssøknaden har eg følgjande merknad: Samandrag. Utbygginga vil styrke landbruk i Erdal. Dette ved at ein sikrar inntekt og arbeid til familiar som bur i dalen. Tunnelmassen kan nyttast slik at ein utvidar / forbetrar areal av innmark som kan haustast maskinelt. Tiltak i samband med utbygginga vil og gjere det lettare å få straum opp til Kvigno, og vidare til hyttefelt øvst i Erdal. Byggetiltak enten i form av dam, kraftstasjon eller veg, vil ikkje forringe kulturminne eller det visuelle inntrykket ein vil få av dalen. Forsterking av sidevegar, vil vere ei positiv side ved utbygginga. Det vil vere svært viktig at ei utbygging vil kunne føre til at mobiltelefonnettet må byggast ut. Landbruk Den tradisjonelle landbruksdnfta er i dag borte på dei fleste bruka i Erdal. Frå 20 gardsbruk i drift etter krigen som stort sett gav levebrød til ein familie, er det nå att 4 bruk som har husdyr. Også for dei fleste av desse er ein på veg mot nedtrapping. Med den eigaiform ein legg opp til ved eit framtidig kraftverk, vil utbygginga styrke busettinga. Også for bruk/eigarar som ikkje har falltettar i Mork kraftverk, vil utbygginga verke positivt. Mellom anna vil ein ved utbygginga kunna få tilgang på tunnelmasse til planeringsoppgåver. Bakkeplanering saman med bruk av tunnelmasse vil vere med på å sikre at landskapet vert halde i hevd. Vidare meiner eg at den planlagde vegen til inntaket, vil vere viktig i samband med utnytting av utmarksressursar. Utnytting av skogsareal ofte saman med vegbygging er eit område som samfunnet prioriterar, mellom anna med økonomisk tilskot. I dette høvet vil ein kunne få til sambruk av ein mogeleg veg. Det vil såleis vere naturleg å sjå veg til inntaket i samanheng med veg til Kolda. G'erdee ekt ved redusert vas rin. Det meste av areala som grenser mot elva i nedre del av vassdraget, er gjerda inn. Dette for å hindre husdyra mot å "gå seg på" elva, og ikkje for å hindre dei i å krysse elva.. Det er likevel nesten ei årleg hending at sau ramlar på elvi og stryk med. Dette har hendt også i år. Redusert vassføring, vil kunne auke moglegheitene for at sau som dett på elvi overlever. Landska o visuelle tilh ve. Kulturlamlskapet er skapt i samspel mellom menneska som har budd i dalen, og natur og miljø. Ein

83 83 god del av gamal bygningsmasse er tilfoifall. Fleire av bygningane nær inn på Aurlandsvegen eller som er lett synlege frå vegen, er i ein slik forfatning at dei må rivast. I einskilde høve vert det arbeidd med å ta eldre bygningar i bruk att. I den samanheng kan det bli aktuelt med elektrisk straum. I samband med bygging av Mork Kraftverk vil det vere teknisk mogeleg å legge straumkabel i tunnelen opp dalen. Dette vil også gjere det lettare å få strawn til hyttefeltet i Sluppen. Dette er i så fall eit samarbeidsprosjekt der Lærdal Energi kjem sterkt inn i biletet. For å kunne bygge veg fram til inntaket med minst mogeleg inngrep, bør ein kunne sjå denne i ein større samanheng. Transport av betong til sjølve dammen, kan transporterast frå fylkesvegen (Aurlandsvegen) via røyr/pumpe. Dermed slepp ein å dimensjonere vegen gjennom Koldeli for tungtransport. Kultunninne o kulturmil.. Ein inntaksdam, ein veg til inntaket som også kan vere skogsveg og ein kraftstasjon vil vere ei u«ylling og tillegg til dei kulturminna ein elles har. I samband med Nasjonal turistveg, Aurlandsvegen, er det til dømes laga utsiktspunkt ved Stegastein. Utsiktspunktet og bygningen der, bryt arkitektonisk med gamal byggeskikk men har likevel styrka vegen ved å gje nye impulsar. Frå Statens Vegvesen er det i gang planlegging av fleire nye kulturinnspel langs den nasjonale turistvegen. Eg kan ikkje sjå at tiltak i samband med Mork Kraftverk skal forringe dei kulturminna ein alt har. Tvert imot meiner eg at slike tiltak kan styrke både det visuelle biletet og gje eit rikare kultunniljø. Sam erdsel Ikommunikas 'on. Eg har for kort tid sidan fått brev frå renovatørselskapet i Indre Sogn om at dei ikkje lenger vil køyre renovasjonsbilen om vinteren der eg bur. Dette på grunn av dårleg veg/vegvedlikehald. Bruk av fyllmasse slik det er skissert i søknaden, vil krevje at vegen må utbetrast. Dette vil kome som ein varig ressurs og såleis vere svært positivt for dei som brukar vegen. Mobiltel ondeknin. Det er berre den heilt nedre delen av Erdal som i dag har mobildekning. Ei kraftutbygging med så mange i arbeid i anleggsperioden, vil etter mitt syn krevje eit fungerande mobiltelefonnett. Dette vil være svært positivt for alle innbyggjarane i Erdal at mobilnettet vert bygd ut." Harald Bruflot, uttalelse datert : "Eg eig ein fritidseigendom i Erdal. Eigendommen ligg innanfor det aktuelle området mellom inntaket og kraftstasjonen, mellom Tøri gard og Brattli. Eigendommen er mykje nytta som base for friluftsliv og fritidsaktiviteter i Erdal gjennom heile året. Slik utbygginga er planlagt så opplever eg den som positiv og ønsker den velkommen. Med utgangspunkt i dagens bruk vil utbygginga ikkje ha nevneverdig negativ påvirkning på bruk og oppleving av naturressursane i dalen. Men den vil kunne virke positivt på andre områder som er sjølve grunnlaget for dyrking av reiseliv, natur og friluftsinteresser. Områda for inntak og stasjon er ikkje sentrale når det gjeld bruk av naturen. Mellom inntaket og stasjonen foregår det meste i tunnel. Fritidsfisket mellom inntak og stasjon vil bli påvirket. Men ser ein dalen og området under eitt så er det fortsatt enorme muligheiter for å dyrke slike interesser for dei som ønsker det. Eit anna moment er at fritidsfiske i den regulerte delen av elva i dag er heilt

84 84 minimal. Inntaket er planlagt slik at det blir liggande nærmast utilgjengelig i eit område som ikke er nytta til frilufts og naturinteresser i dag. Inntaket vil i praksis ikkje ha noko negativ innverking på bruk eller oppleving av naturen sett i forhold til eksiterende bruksmønster. Kraftstasjonen blir også liggande i eit område som i dag ikkje er sentralt i forhold til frilufts-, naturinteresser og naturoppleving. Stasjonen blir synlig for dei som køyrer gjennom dalen. Men vil det være mest negative eller positive opplevinger forbundet med å sjå eit bygg, som er i aktiv bruk, frå bilvindauga? Mi vurdering, basert på faktisk bruk og oppleving av Erdal og slik kraftstasjonen er planlagt, er at bygget kan bidra til ei styrka positiv oppleving. Også vi som er turistar og som ferdast er avhengig av at det er hus som blir brukt, at landskapet blir holdt i hevd og at det er folk som bur i Erdal. Slikt er med på å skape styrka positiv oppleving. Kraftstasjonen er i denne sammenhengen eit positivt element. Gjennom dei siste 10-åra har eg registrert at eit livskraftig bygdesamfunn er blitt stadig redusert i takt med auka utflytting, blant anna som følge av at krava til produktivitet og effektivitet i landbruket stadig blir vanskelegare å møta. Den delen av Erdal, som blir omfatta av utbygginga, er stort sett eksponert for bilturistar i sommarhalvåret. Desse køyrer gjennom denne delen av dalen, stort sett uten stopp. Deira oppleving er basert på det dei ser gjennom bilvindauga. Skal desse turistane få ei positiv oppleving så er dei heilt avhengig av at lokale innbyggere dyrkar marka og held landskapet i hevd. Eg meiner det er grunnlag for større lokal bruk av overskuddsmassane frå anlegget, sammenligna med det som det så langt er lagt opp til. Massane kan i enda større grad nyttast til opparbeiding av mark som kan dyrkast og haldast i hevd ved hjelp av moderne landbruksredskap. Ser.spesielt at potensialet er større i område 3, nedanfor Helland, og område 9, ovanfor Tøri fram mot eigendommen min. Ber om at dette blir vurdert. Det er viktigare for Erdal, dei som bur og har sitt levebrød der, for oss som har fritidseigendommar i området og for turistane at marka blir dyrka i staden for å ta vare på "ein gammal steinmur" ute på udyrkbar mark Avslutningsvis vil eg ønske lukke til med det vidare konsesjonsarbeidet og deretter utbygging." Elin, Karoline og Elisabeth Thyri, uttalelse datert : "Vi støtter merknader frå Hans Inge Thyri datert Vi vil understreke viktigheita av avsnittet om Samferdsel / Kommunikasjon. Dette vil innebere at vi nå får mobildekning i Erdal, og at det kan vere eit håp om utbetring av vegen frå Fylkesvegen mot Tøri. Det kan vel og hende at breiband vil finne vegen til Erdal ved ei slik utbygging. Vi støtter merknader frå Hans Inge Thyri datert Vi vil understreke viktigheita av avsnittet om Samferdsel / Kommunikasjon. Dette vil innebere at vi nå får mobildekning i Erdal, og at det kan vere eit håp om utbetring av vegen frå Fylkesvegen mot Tøri. Det kan vel og hende at breiband vil finne vegen til Erdal ved ei slik utbygging."

85 85 Søkers kommentarer til høringsuttalelsene "I det følgende går vi gjennom hovedsynspunktene til høringspartene og gir våre kommentarer til dem. Avslutningsvis har vi kommentert spørsmål vedrørende vannføring, slukeevne og valg av aggregater. Naturvern orbundets kommentar 1. Det er ganske få større vassdrag igjen i kommunen der elvane renn urørte, og det er difor god grunn til å ta vare på dei som er igjen. Sjølv om det i dette tilfellet ikkje er snakk om større reguleringar av vassdraget, vil vi meine reint prinsipielt at no er det på tide å seie stopp til slike prosjekt og la dei attverande elvane renne som før. 2. Eit viktig moment som talar i same lei, må vere at den øvre delen av Erdalselvi frå før er verna mot kraftutbygging(2007). Den nedre delen er ikkje det, men vi meiner at heile dette vassdraget må sjåast i samanheng og gjevast vern. Erdalen er også inngangen til fiellvegen over Aurlandsfiellet. Det er no planar om å gjere denne mykje nytta turistvegen til såkalla nasjonal turistveg, og det vil då vere lite ynskeleg at "inngangen" til vegen over.fiellet blir skjemma av kraftutbygging. 3. Det vert i søknaden kategorisk hevda at ei kraftutbygging i Erdalselvi vil få sma konsekvensar for natur og landskap og for friluftsliv og reiseliv. Dette kan vere god grunn til å spørje kva som er grunnlaget for ein slik konklusjon. Den kraftig reduserte vassføringa vil sjølvsagt påverke inntrykket av landskapet sjølv om elva kan vere lite synleg einskilde stader. Dermed misser dalen også ein god del av sin verdi for opplevinga av landskapet og dermed for reiseliv og turisme. Massedeponia av stein vil, og då særleg i den første tida, vere uheldige framandelement i landskapet. Vi kan heller ikkje skjøne at desse deponia etter kvart nesten kan bli til fordel for jordbruket, slik det er framstilt i søknaden. 4. Dette kraftverket kan nok gje ein de/inntekter både til grunneigarar og kommunen. Det vil likevel vere E-Co Vannkraft og dermed Oslo kommune som eig 67 % av kraftverket, som vil sitje igjen med mesteparten av inntektene frå Mork kraftverk Vi vil såleis meine at ulempene ved dette prosjektet er for store både for dei som bur i dalen, Lcerdal kommune, reiselivet osv. jamført med dei inntektene som kan påreknast. 5. Konklusjonen må difor vere at ut frå dei årsakene som er nemnde, bør ikkje løyve gjevast til bygging av Mork kraftverk. Dersom eit løyve likevel blir gjeve, må i alle fall planen om å ta sideelva Kolda inn i inntaket fråfallast. Denne elva er godt synleg i landskapet og dermed positiv for landskapsopplevinga, og ein røyrleidning og anleggsveg vil vere framandelement i dette landskapet. Kolda vil også og ikkje minst vere viktig for å auke restvassføringa i elva etter ei utbygging. Mork kr erks kommentarer 1. Dette er et prinsipielt standpunkt. Vi viser til at det er et politisk ønske i Norge å bidra til økt utbygging av fornybar energi, herunder vannkraft. Vi mener at vår søknad er godt miljøtilpasset og at dette vassdraget vil ha gode kvaliteter også etter utbygging. 2. Hele vassdraget ble behandlet i verneplan 4. Stortinget valgte å verne øvre deler av vassdraget og åpne for konsesjonsbehandling av søknader i nedre del. Det er planer om at Aurlandsvegen/Erdalsvegen blir nasjonal turistveg. Vi mener å ha tatt hensyn til dette i

86 86 uormingen av søknaden mht plassering av kraftstasjonsbygningen, planene for massedeponering og ved å søke om ulike alternativer for vegframføring til inntaksområdet. Det er klart at en kraftverksutbygging vil ha konsekvenser for opplevelsen av dalen i anleggsperioden ved trafikk og aktivitet. Vi håper å få gjennomført utbyggingen slik at kun en sommersesong berøres. Vi er ikke enige i at denne kraftutbyggingen vil være skjemmende for dalen. Vi viser for øvrig til våre avbøtende tiltak i søknaden. 3. Vår oppsummering av konsekvensene av kraftutbygginga er tuftet på de konkrete konsekvensutredningene og en samlet vurdering av fordelene og ulempene. Det vil bli redusert vas.sføring i elva. Elva har en landskapsmessig verdi i dalen, og er best synlig nederst i dalen ved mølla og ved Kvigno. Vi har delfor plassert inntak nedenfor Kvigno og nænnest usynlig fra AurlandsvegenÆrdalsvegen og avløp overfor brua og ved ungdomshuset, slik at de viktige partiene for landskapsopplevelsen ikke berøres. Flere høringsparter har kommentert at kraftverksprosjektet kan ha positiv betydning for fortsatt drift av jordene. Et levende landbruk er en del av den landskapsopplevelsen og grunnlaget for turisme. Plasseringen og arronderingen av massedeponiene/ jordbruksarealene vil gjøre det noe enklere å bruke moderne maskiner. 4. E-CO Vannkraft kjøpte rettigheter til vannkraftutbygging på 1990-tallet. Disse rettighetene var solgt fra en rekke grunneiere rundt Det som sjelden kommer fram er den nytte disse grunneierne hadde av salget av rettigheter i perioden etterpå. Inntektene fra salget av fallrettigheter var det gang kanskje avgjørende for nye investeringer i gardsbrukene for verdiskapingen i jordbruket til disse familiene. Noen grunneiere valgte ikke å selge rettighetene sine i starten av forrige århundre, og dagens eiere av disse fallrettighetene er med som eiere av Mork kraftverk med til sammen 33 %. Utbygginga er således både et samarbeid om utnyttelse av fallrettigheter og om samarbeid om eierskap. Vi mener at utbyggingen vil gi stor lokal verdiskaping til fallrettshavere, eiere og Lærdal kommune. 5. Kolda er ei sideelv som for det meste er synlig fra Aurlandsvegen/Erdalsvegen overfor det planlagte inntaksstedet. En rørledningstrase og veg over Koldeli vil være synlig fra AurlandsvegenÆrdalsvegen, men etter hvert som skog og vegetasjon vokser til vil vegen og traseen bli mindre synlig. Det er riktig at dersom Kolda ikke tas med vil restvannføringen i elva øke. Hans In e Th ris kommentar 1. Utbygginga vil styrke landbruk i Erdal. Dette ved at ein sikrar inntekt og arbeid til familiar som bur i dalen. 2. Tunnelmassen kan nyttast slik at ein utvidar / forbetrar areal av innmark som kan haustast maskinelt. 3. Tiltak i samband med utbygginga vil og gjere det lettare å få straum opp til Kvigno, og vidare til hyttefelt øvst i Erdal. 4. Byggetiltak enten i form av dam, kraftstasjon eller veg, vil ikkje forringe kultunninnene eller det visuelle inntrykket ein vil få av dalen. 5. Forsterking av sidevegar, vil vere ei positiv side ved utbygginga. 6. Det vil vere svært viktig at ei utbygging vil kunne føre til at mobiltelefonnettet må byggast ut.

87 87 Mork kr erks kommentarer Hans Inge Thyri er medeier i Mork kraftverk Hans Inge Thyri peker på en rekke positive konsekvenser av utbygginga. Vi mener at høringsinnspillet er relevant. 1. Mork kraftverk er og av den oppfatning av inntektene til medeiere i Mork kraftverk kan bidra til å styrke bosetningen i dalen og mulighetene for å utvikle turisme. 2. Det vises til vår kommentar 3 til Naturvernforbundets kommentar. 3. Mork kraftverk er positive til at Lardal energi fører strømkabel gjennom tunnelen til Kvigno. En utvikling av tiltak for turisme ved Kvigno og hyttefelt oppover Erdalen er kanskje avhengig av tilgang til strøm. 4. Ingen kommentar. 5. Dersom vi får tillatelse til å ta i bruk de planlagte massedeponeringsområdene ovenfor kraftstasjonsområdet, må Mork kraftverk granske både hovedvegens og sidevegenes beskaffenhet og tåleevne på forhånd, og eventuelt utføre forsterkende/utbedrende tiltak Tiltak vi i så fall gjøres i samarbeid med vegeier. 6. Det er svak mobiltelefondekning i dalen i dag. Under utbygging vil Mork kraftverk måtte ha mobiltelefondekning. Vi vil samarbeide med aktuelle leverandører med sikte på å få på plass en varig god dekning i Erdal. Med dagens krav til styring av kraftverk, må Mork kraftverk måtte ha flbernett fram til kraftstasjonen. Vi vil søke samarbeid med lokale interessenter for å komme fram til løsninger som er nyttige for flere enn Mork kraftverk for tilgang til fibernett. Steinar As eviks kommentar 1. Vassdraget på denne strekninga dette gjeld, kan etter mitt syn, ikkje nyttast på nokon betre måte. Slik elva er i dag, er den ikkje nytta til noko, og den er knapt synleg frå den etablerte turistvegen Aurland - Lærdal. Dette tyder vel på at det er ei svært miljøvenleg utbygging, og at den får svært få negative konsekvensar. 2. Slik det no er, har dei om lag 20 fastbuande lite anna å erverve inntekt frå enn primernæring som sauehald og noko skogsdnft (ved), samt jakt på hjort, rein og type. Ved denne utbygginga, vil fleire av grunneigarane få ei vesentlig forbetring av jordområde, ved at tunnelmasse vert nytta til utjamning og heving av jordstykke. Når ein i tillegg ser på konsekvensutgreiinga som føreligg, er det vel heller ingen fornminne som vert råka, og alt i alt er det små negative fylgjer.. 3. E-Co som eig største delen av fallrettane, har gjort ein framifrå jobb med førebuinga til utbygging, og har uørt store undersøkingar. Slik eg forstår det, vil E-Co vannkraft, også vidare vere hovudaktør ved utbygging og dnft. Dei har tidlegare vist at dei har kontroll på slik aktivitet bl.a. i Aurland og Hallingdal etc. 4. Sett i lys av dagens urolege økonomiske og sysselsettingmessige aspekt, kan denne utbygginga også vere eit viktig bidrag, særleg lokalt. Mork kra erks kommentar Steinar Aspevik er medeier i Mork kraftverk og peker på at prosjektet er uormet på en god måte og har en rekke positive konsekvenser. Vi mener at høringsinnspillet er relevant.

88 88 1. Det vises til vår kommentar 3 til Naturvernforbundets innspill. Det er etter vårt skjønn god enighet om at vassdraget er lite synlig fra Aurlandsvegen/Erdalsvegen på utbyggingsstrekninga. 2. Ingen kommentar. 3. Ingen kommentar. 4. Vi håper og tror at utbygginga vil være til nytte for lokal næringsliv bl.a. gjennom utleie av areal/grunn i anleggsfasen, utleie av bygg for prosjektadministrasjon og overnatting/kantine, bygge- og entreprenøroppdrag og gjennom øvrige innkjøp. Utbygginga har per i dag en kostnadsramme på om lag 250 millioner kroner og vil være et viktig bidrag for sysselsettinga innenfor anleggsbransjen i utbyggingsfasen. Harald Bru ots kommentar I. Med utgangspunkt i dagens bruk vil utbygginga ikkje ha nevneverdig negativ påvirkning på bruk og oppleving av naturressursane i dalen. Men den vil kunne virke positivt på andre områder som er sjølve grunnlaget for dyrking av reiseliv, natur og friluftsinteresser. 2. Fritidsfisket mellom inntak og stasjon vil bli påvirket. Men ser ein dalen og området under eitt så er det fortsatt enorme muligheiter for å dyrke slike interesser for dei som ønsker det. Eit anna moment er at fritidsfiske i den regulerte delen av elva i dag er heilt minimal. 3. Inntaket er planlagt slik at det blir liggande nærmast utilgjengelig i eit område som ikke er nytta til frilufts og naturinteresser i dag. Inntaket vil i praksis ikkje ha noko negativ innverking på bruk eller oppleving av naturen sett i forhold til eksiterende bruksmønster. 4. Kraftstasjonen blir også liggande i eit område som i dag ikkje er sentralt i forhold til frilufts-, naturinteresser og naturoppleving. Stasjonen blir synlig for dei som køyrer gjennom dalen. 5. Mi vurdering, basert på faktisk bruk og oppleving av Erdal og slik kraftstasjonen er planlagt, er at bygget kan bidra til ei styrka positiv oppleving. Også vi som er turistar og som ferdast er avhengig av at det er hus som blir brukt, at landskapet blir holdt i hevd og at det er folk som bur i Erdal. Slikt er med på å skape styrka pasitiv oppleving. Kraftstasjonen er i denne sammenhengen eit positivt element. Den delen av Erdal, som blir omfatta av utbygginga, er stort sett eksponert for bilturistar i sommarhalvåret. Desse køyrer gjennom denne delen av dalen, stort sett uten stopp. Deira oppleving er basert på det dei ser gjennom bilvindauga. Skal desse turistane få ei positiv oppleving så er dei heilt avhengig av at lokale innbyggere dyrkar marka og held landskapet i hevd. 6. Eg meiner det er grunnlag for større lokal bruk av overskuddsmassane frå anlegget, sammenligna med det som det så langt er lagt opp til. Massane kan i enda større grad nyttast til opparbeiding av mark som kan dyrkast og haldast i hevd ved hjelp av moderne landbruksredskap. Ser spesielt at potensialet er større i område 3, nedanfor Helland, og område 9, ovanfor Tøri fram mot eigendommen min. Ber om at dette blir vurdert. 7. Det er viktigare for Erdal, dei som bur og har sitt levebrød der, for oss som har fritidseigendommar i området og for turistane at marka blir dyrka i staden for å ta vare på "ein gammal steinmur" ute på udyrkbar mark

89 89 Mork kr erks kommentarer Harald Bruflot eier en fritidseiendom i Erdal, mellom inntaket og kraftstasjonen, som base for friluftsliv og friluftsaktiviteter. H. Bruflot er positiv til utbygginga. 1. Det vises til vår kommentar 3 til Naturvernforbundets innspill. Vi mener også at varig bosetning og fortsatt dnft av landbruket er viktig for reiselivet og opplevelsen av kulturlandskapet i dalen. 2. Det er u«ørt konsekvensutredning for temaet fisk Utredningen peker på at en minstevannføring på nivå med det som er foreslått vil gi gode forhold for fisk i elva. Selv om interessen er vurdert som liten for fiske i elva (tf konsekvensutredning for friluftslov og reiseliv), vil det etter all sannsynlighet fortsatt være mulig å få fisk i elva etter utbygging. 3. Ingen kommentar. 4. Kraftstasjonen som er planlagt vil være synlig for de som passerer den fra hovedvegen. Det er Wørt geologiske undersøkinger av kraftstasjonsområdet, og konkludert med at kraftstasjonen bør ligge i dagen. Vi skal foreta grundigere geotekniske undersøkelser av flellet og.fiellkvaliteten. Dersom flellforholda og.fiellkvaliteten er fordelaktig, vil det kunne vurderes om kraftstasjonen kan bygges i fiell. Men dette vil måtte avklares endelig ifin prosjektering og NVEs byggesaksbehandling. 5. Det vises igjen til vår kommentar 3 til Naturvernforbundets innspill. Vi viser videre til våre avbøtende tiltak mht landskap i konsesjonssøknaden, hvor vi vil uorme kraftstasjonsbygningen i lokal byggeskikk Dersom vi lykkes med uoconninga av kraftstasjonen og anlegget for øvrig, mener vi også at anlegget kan oppleves som positivt for bilturistene. 6. I utgangspunktet ønsket vi å ta i bruk større områder for massedeponering i nærheten av kraftstasjonsområdet. Vi har imidlertid i all hovedsak fulgt de råd som er gitt i konsekvensutredningene for landskap og kulturhistorie (2008) for plassering og omfang av massedeponeringsområder, blant annet for å unngå uheldige endringer i kulturlandskapet slik det framstår i dag og for å unngå inngrep i områder med forhøyet mulighet for å finne kulturminner i grunnen. Endelig og detaljert gbrming av massedeponeringsområder vil skje i samarbeid med kommunen og byggesaksbehandles av NVE. 7. Mork kraftverk vil ta vare på kultunninner og elementer i landskapet så langt som mulig, jf avbøtende tiltak innen landskap og kulturminner i konsesjonssøknaden. Vi håper at vi har funnet en god balanse mellom de ønsker grunneierne har for massedeponering og jordforbedrende tiltak og hensynet til å ta vare på kulturlandskap og kulturminner. Lærdal ener is kommentar 1. Lærdal Energi ser planane for Mork kraftverk som eit positivt tiltak Det er vanskeleg for oss å sjå negative sider ved den planlagde utbygginga 2. Kraftverket vil betre forsyningstryggleiken for bygda i og med at ein no får eit kraftverk på den andre sida (vest) av Lærdal sentrum og svært nær Lærdal sentrum. 3. Vi har fått viljes erklæring frå selskapet om at dei vil bidra til at Lærdal Energi kan få bygd ut eit robust kraftnett i Lærdal kommune.

90 90 Mork kr erks kommentarer I. Ingen kommentar. 2. Dette er en verdi ved utbyggingsprosjektet som ikke har kommet godt fram i konsekvensutredningen. Vi er glade for at Lærdal energi nevner at forsyningssikkerheten for strøm i Lærdal vil styrkes som følge av utbyggingen. 3. Det er omfattende muligheter og planer for småkraftverksutbygginger i Lærdal kommune. Lærdal kommune har nettopp behandlet samlet plan for småkraftutbygging politisk Lardal Energi, E-CO Vannkraft og Øs«old Energi har i fellesskap finansiert en utredning av utbygging av nettet i Lærdal. Utredningen skal danne grunnlag for konsesjonssøknader og investeringsbeslutninger. Nettet i Lærdal må forsterkes/ utbygges på en koordinert måte. Mork kraftverk har avtalt med Lærdal Energi at de vil være ansvarlig for søknader om nettutbygging som følge av Mork kraftverk Mork kraftverk vil betale anleggsbidrag og for øvrig bidra til en effektiv nettutbygging i Lærdal. Statens landbru orvaltin s kommentarer I. SLF finner utredningene dekkende i forhold til kravene i utredningsprogrammet og de avbøtende tiltakene under tema landbruk som tilstrekkelige. 2. Det er registrert landskapsmessige verdier i området i Lærdal kommune sin kommunedelplan for landbruk og kulturminnevern. Mange av disse har sin bakgrunn i landbruket, noe som også er omtalt i utredningen. Det er de,for viktig for landbruket at de avbøtende tiltakene vedrørende massedeponier og anleggsarbeid gjennomføres med bruk av kulturminnekompetanse, slik at det tas hensyn til sporene etter de tradisjonelle dnftsformene i landbruket. Dette er landskapskvaliteter som er viktige for områdets planlagte status som en nasjonal turistvei. Mork kr erks kommentarer I. Mork kraftverk registrerer med tilfredshet at Statens landbruksforvaltning mener at utredningene innen landbruk er gjennomført dekkende. 2. Mork kraftverk er enig i at det er viktige hensyn å ivareta i forbindelse med massedeponering og anleggsarbeid. I konsesjonssøknadens kap 7.2 om avbøtende tiltak innen landskap, kulturminner og tippområder, har vi besluttet at Worming og omfang av (de 7 omsøkte) deponiområdene vil vurderes på nytt for å få en optimal tilpasning til landskap og kulturminner. Vi har forutsatt at dette skal gjøres av landskapsarkitekt og i samarbeid med kommunens kulturminnekonsulent. Vi åpner for både å redusere antall deponier og eventuelt å utvide enkelte av dem, dersom det er forsvarlig. Når det gjelder planlagt status for nasjonal turistveg viser vi til høringsinnspill fra Statens vegvesen, Turistvegprosjektet. Statens ve vesen ved Turistve ros'ektet sine kommentarer 1. Vi viser til søknad datert 14. juli 2008 om bygging av Mork kraftverk i Erdalselvi i Lærdal kommune. Statens vegvesen v/turistvegprosjektet har tidlegare gitt uttale til melding for Mork kraftverk og har då peika på at den planlagde utbygginga grip inn i eit vassdrag som over ei strekning på ca. 8 km går parallelt med fv. 243 som er peika ut som framtidig Nasjonal turistveg på strekninga mellom Lærdal og Aurland. Det blir difor lagt sterk vekt på at vegfarande turistar skal ha ei god køyreoppleving på denne strekninga som har stor spennvidde frå vakkert

91 91 kulturlandskap langs vassdraget i Erdalen til høgfjell med snø og etter kvart dramatisk utsikt over Aurlandsfiorden. For at vegen skal få status som Nasjonal turistveg er det viktig å unngå skjemmande inngrep som kan påvirka desse kvalitetane. 2. Den planlagde kraftutbygginga vil påvirka landskapet med redusert vassføring i elva. Sidan vassdraget ligg såpass djupt i dalføret vil ikkje dette bli spesielt godt synleg frå den framtidige turistvegen. Både hovudinntaket ved Kvigno og kraftstasjonen har fått ei slik plassering at desse elementa blir lite synlege frå køyrevegen. Desse forholda synest såleis akseptable i forhold til vegstrekninga sin turistvegkvalitet. 3. Det største og mest synlege inngrepet er tilkomsten til inntaket og utnytting av sideelva Kolda. Vatn frå Kolda skal etter planen takast inn via nedgravd røyrgate, men denne sideelva er ein viktig del av det spesielle landskapsbiletet ved Kvigno. I tillegg kjem inngrep som følgje av nødvendig vegbygging fram til inntaket med unntak av alt. 2 eller eit av dei andre alternativa som er basert på tunnel. For turistattraksjonen Nasjonale turistvegar meiner vi det er svært uheldig dersom sideelva Kolda inngår i kraftverksplanane og ber om at dette tiltaket blir teke ut av planen slik det er opna for i konsesjonssøknaden. 4. Det er ogsåviktig at plassering og Lanytting av massane frå kraftutbygginga blir gjort etter ein samla plan som tek omsyn til kulturlandskapet i Erdalen, men det ser ut til at dette temaet er teke godt vare på i søknaden om konsesjon for Mork kraftverk Mork kr erks kommentarer 1. Mork kraftverk merket seg Statens vegvesens kommentarer ifin meldingen. Vi har deifor generelt bestrebet oss for å uorme prosjektet skånsomt og unngå inngrep som påvirker opplevelsen for forbifarende negativt. 2. Mork kraftverk merker seg at Statens vegvesen mener at elva ligger dypt i terrenget og ikke er spesielt godt synlig fra AurlandsvegenÆrdalsvegen, samt at også inntak og kraftstasjonen har fått en plassering som gjør vegstrekningen akseptabel i forhold til (kravene til) turistvegkvalitet. 3. Statens vegvesen er kritiske til utnyttingen av Kolda og vegbygging i Koldeli, og påpeker at det er svært uheldig for turistattraksjonen Nasjonale turistveger. Det vises til vår kommentar 5 til Naturvernforbundets kommentar. Vi har lagt vekt på at en overføring av Kolda representerer økt kraftproduksjon med relativt små inngrep. Enkelte høringsparter har også nevnt at en veg over Koldeli vil gjøre utnytting av skogressursene mulig. Strekningen med vannføringenlvannfall i Kolda som er synlig fra Aurlandsvegen/Erdalsvegen er relativt kort og ligger opp mot Verken Koldainntaket eller anleggsvegen vil være synlig fra Kvigno. Verdien av Kolda for landskapsopplevelsen mener vi er begrenset. Mork kraftverk er imidlertid klar over at inngrepet i form av rørtrasé og veg vil være synlig i en god periode etter utbyggingen. Det vises til konsekvensutredningen om landskap (2006), hvor det sies at inngrepene med rørtrasé og inntaksdam vil bli relativt lite eksponert, og sår i terrenget bli raskt leget. Konsekvensutredningen for landskap og kulturhistorie (2008) sier at vegtraseen over Koldeli vil redusere opplevelsesverdien av landskapet sett fra Aurlandsvegen/Erdalsvegen. De negative konsekvensene for landskapet kan trolig reduseres ved å tilpasse traseen til landskapet og ta vare på vegetasjonen nedenfor traseen. 4. Mork kraftverk er tilfreds med at Statens vegvesen har vurdert planene for massedeponering

92 92 innenfor en ramme av Aurlandsvegen/Erdalsvegen som Nasjonal turistveg, og konkludert med at dette er tatt godt vare på i søknaden. Eli Karoline o Elisabeth Th ris kommentarer Partene støtter Hans Inge Thyris kommentarer, og har følgende tillegg: 1. Vi vil understreke viktigheita av avsnittet om Samferdsel / Kommunikasjon. Dette vil innebere at vi nå får mobildekning i Erdal, 2. og at det kan vere eit håp om utbetring av vegen frå Fylkesvegen mot Tøri. 3. Det kan vel åg hende at breiband vil finne vegen til Erdal ved ei slik utbygging. Mork kr erk sine kommentarer I. Det vises til vår kommentar nr 6 til Hans Inge Thyris høringsinnspill. 2. Det vises til vår kommentar nr 5 til Hans Inge Thyris høringsinnspill. 3. Dersom vi kommer fram til gode samarbeidsløsninger med lokale interessenter vil det kunne tilrettelegges for tilgang til fibernett for innbyggere i dalen. Men det er for tidlig å si noe sikkert om de reelle mulighetene per i dag, da dette i stor grad er avhengig av bredbåndsleverandørers interesse. Det vises for øvrig til vår kommentar 6 til Hans Inge Thyris innspill. Fiskeridirektoratets kommentarer I. Som det går fram av vedlagte kart er der lokalisert en låssettingsplass like ved Erdalselvi sitt utløp. Det omsøkte kraftverket vil neppe ha konsekvenser for denne låssettingsplassen når anlegget er satt i drift, men i utbyggingsperioden kan utslipp av mineralstøv blant annet få alvorlige konsekvenser for fisk (brisling) som står i steng. 2. Fiskeridirektoratet Region Vest anmoder om at de ansvarlige for utbyggingen av Mork Kraftverk AS tar hensyn til dette ved utslipp i elva. Skal det foretas større utslipp bør fiskerne som evt. har stengsatt fisk på omtalte låssettingsplass blir varslet. Mork kr erks kommentarer 1. Mork kraftverk har ikke hatt oppmerksomhet mot temaet, og takker for innspillet. I utbyggingsperioden vil det etableres sedimentering og tiltak som skal forhindre utslipp av mineralstøv til elva og fiorden. Dersom vi får kjennskap til at låssetting er aktuelt, vil vi kontakte de berørte fiskerne og orientere om kraftverksutbyggingen og de forebyggende tiltak som er iverksatt mot utslipp av mineralstøv. 2. Det vises til kommentar 1 over. Ber esenets kommentarer Bergvesenet har gått gjennom søknaden, og konkluderer med at 1. "Så vidt Bergvesenet kan sjå, kjem utbygginga ikkje i konflikt med kjende førekomstar av mineralske ressursar. Bergvesenet har difor ingen merknader til søknaden."

93 93 Mork kr erks kommentarer 1. Ingen kommentar Riksantikvarens kommentar 1. Riksantikvaren vil ikkje gje høyring.sfråsegn til denne saka. Fråsegn frå Sogn og Fjordane fylkeskommune vil ivareta kulturminneforvaltinga sine merknader. K stverkets kommentar I. Vi kan ikke se at kraftverket vil få noen spesielle konsekvenser for forhold i sjø. 2. Vi kan heller ikke se at det planlegges dwnping av masser e.l. i sjø i forbindelse med utbyggingen. 3. Kystverket Vest har derfor ingen merknader til søknaden. Mork kr erks kommentar 1. Ingen kommentar 2. Mork kraftverk har ikke søkt om dumping av masser i sjø i forbindelse med søknaden. Vi er blitt kjent med at Statens vegvesen dumpet store mengder masser i florden i forbindelse med utbyggingen av Fodnes-tunnellen. Det ble etter det vi kjenner til utført omfattende utredninger av Statens vegvesen i den forbindelse. Dersom en situasjon oppstår hvor vi ikke har mulighet for å få utnyttet massene på en effektiv måte - og må snu oss om for å vurdere andre muligheter - vil dumping av masse i sjø eller uttransport av masse via lasteskip kunne være aktuelt. Vi tror og håper at en slik situasjon ikke vil oppstå. 3. Ingen kommentar. Advokatene Hove o Widums kommentarer Advokatene representerer grunneierne John Lars Sæbø, Inge Sæbø, Gunnar Sæbø, Marta S. Hallingstad og Øystein Helland. 1. Vi ser det slik at gnmneigarar og busette i Erdal burde vore kontakta slik at dei, med grunnlag i deira lokalkunnskap, kunne fått mulegheit til å ytra seg om ulemper av prosjektet, i samsvar med s. 27 i konsekvensutgreiingsprogrammet under Informasjon og medverknad. Der forutset NVE at det skal opprettast kontakt med dei grupper som ein antar blir særleg råka av prosjektet. Mine partar kunne ha bidrege med verdifull informasjon og opplysningar om tilhøva knytta til Erdalselvi og Erdalen generelt, noko som ville ha gjeve utgreiingane ei meir heilheitleg og balansert frwnstilling. Mine partar fryktar at det har vore ein bevisst strategi frå utbyggaren si side at ein held tilbake informasjon og nærast hindrar enkelte i å få uttale seg om dei mange negative sidene dette utbyggingsprosjektet har. Det er grunn til å påpeike at det meste er utgreitt i 2006, altså på eit tidspunkt der svært få hadde informasjon om kva utbyggingsprosjektet gjekk ut på. Mine partar fekk ikkje skikkeleg uyllande informasjon om prosjektet før på folkemøtet i Lærdal Rådhus den i regi av NVE. Etter ein grundig gjennomgang av konsesjonssøknad og konsekvensutgreiing meiner mine partar at er her såpass store manglar og feilopplysningar at dei kan ha avgjerande betydning for saka.. Mine partar har vanskeleg for å kjenna seg att i utgreiinga. Dei krev difor at NVE pålegg utbyggar tilleggsutgreiingar på alle fagtema. Fleire stader i utgreiingane har Hans H. Thyri blitt intervjua og gitt informasjon om dagens situasjon og

94 94 tidlegare tilhøve. Det er her sagt at Hans H. Thyri er innbyggar i Erdal, men dette er ikkje rett. Han har ikkje budd i Erdal sidan Dessutan er han far til Hans Inge Thyri, som er den største lokale interessenten i Mork Kraftverk 2. Frost. H. H. Thyri har beskreve situasjonen slik at elva er isdekt berre i øvre delen "ovanfor Kvigne". Dette er ikkje rett. Elva er ofte tilfrosen og isdekt heilt ned til munningen, rett nok i kortare periodar no enn for år sidan på grunn av at det i seinare tid er hyppigare temperatursvingingar enn det var før. Det kan påpeikast at heile elva var heilt tilfrosen og isdekt med opp til 1 meter tjukk is vinteren , i ein periode på 4 månader. Det er grunn til å tru at frostrøyk vil bli eit større problem på strekninga nedanfor utløpet frå kraftstasjonen enn det som er lagt til grunn i konsekvensutgreiinga. 3. Grunnvatn flom og erosjon. Det er her sagt at det er u«ørt synfaringar og innhenta informasjon frå grunneigarar i området. Kven har fått uttale seg om dette? Er det ein av interessentane i Mork Kraftverk? Me vil påpeike at området i og rundt Kolda er svært rasutsett, også i eit historisk perspektiv har det gått til dels store jordras her. Ein vil særleg nenme åra 1888 og Også hausten 2005 gjekk det fleire ras her. Planlagd anleggsveg gjennom Koldeli og nedgravd røyrovetføring frå Kolda vil resultera i at ras og erosjonsfaren vil auke vesentleg. Mine partar ser det slik at både Kolde-ovetføringa og anleggsvegen bør ut av prosjektet. At desse blir nekta bygd vil også ha positiv verknad for reiseliv og vassforsyning for landbruk (beitedyr). 4. Det er grunn til å tru at sprengingsarbeid i samband med driving av tunellen vil auka faren for steinras som følgje av rystelsar i grunnen. Særleg utsett er.fiellpartiet ovanfor Sæbø-Hjellum og området frå Helland til Kvigno. 5. Det kan og påpeikast at dei planlagde massedeponia med liten avstand til elva vil auke faren for utskriding og ras då fiellgrunnen, der fleire av deponia er planlagde, har bratt helling mot dalbotnen og elva. 6. Fuglar. Det er sagt at det ikkje blei registrert sjeldne eller trua fugleartar i utbyggingsområdet. Mine partar meiner dette må grunne seg på dårleg uørt registreringsarbeid. Her er m.a. ein hekkande bestand av fossekall på strekninga frå elvemunningen og forbi Kvigno. Det er heller ikkje sjeldan at ein observerer arten langs sideelvane Stega, Kolda og Skorva. Vidare er det ein bestand av hegre langs Erdalselvi. Det er observert 5-7 individ av arten samstundes. Dette er eit av dei fagtema der det bør uørast tilleggsutgreiing. 7. Fisk At fiske i Erdalselvi representerar ein liten verdi, isolert sett, er for så vidt riktig, men ved satsing på til dømes gardsturisme vil fiske i elvar kunna representera ein betydeleg verdi. I utredninga er det sagt at "minstevannføringen på nivå med det som er foreslått vil gi gode forhold for fisk i elven". Mine partar meiner dette er feil. For å sikre gode tilhøve for fisk, bør minstevassføringa i sommarhalvåret vere 600 us, ikkje s. Ei minstevassføring på 6001/s vil også ha svært positiv effekt for reiseliv, samt at ein vil oppretthalde den gjerde-effekten elva har i dag. Andre avbøtande tiltak bør og vurderast, som til dømes terskelbygging og utsetjing av yngel. 8. Landskap. Ei utbygging i det omfang det her er lagt opp til, vil gi store negative konsekvensar for landskapskvalitetane i Erdal, og ikkje minst for den nasjonale turistvegen mellom Lærdal og Aurland som no er eit satsingsområde frå Statens Vegvesen, at det burde vere grunn nok til å seie nei til heile utbyggingsprosjektet, og heller opne for eventuelt fleire minikraftverk Om det likevel blir gjeve konsesjon til den omsøkte utbygginga kan følgjande tiltak avbøte skader landskap og

95 95 reiseliv: sprengje kraftstasjonen inn i tell nekte bygging av tilkomstveg over Koldeli. I utgreiinga er det sagt at tilkomstveg over Koldeli kan ha positiv effekt for uttak av ved Vidare er det peika på som eit avbøtande tiltak at ein skal bevare skog langs vegen (på nedsida) for å skjerme for innsyn til inngrepa i landskapet frå Aurlandsvegen. Dette er motstridande utsegner. Skogen vil ha liten skjermande effekt av di Aurlandsvegen ligg atskillig høgare i terrenget på motsatt side av dalen. nekte ove7føring av Kolda. Kolda har lite vassføring gjennom heile året, med unntak av snøsmeltinga om våren, dv.s. på den tida då vassføringa i Erdalselvi er større enn slukeevna til kraftverket kan ta. legge tilkomstveg frå Håmålssvingen ovanfor Hestevoll i tunell som også vil skåne dei mange kulturminna i området her. pålegga ei minstevassføring på minimum 600 us (over dam) på sommarhalvåret. full dnftsstans i vinterhalvåret. legga linjenett (66 kv) frå Erdal-Lærdal i jordkabel (sjøkabel). At linjeframføringa mellom Erdal og Lærdal blir lagd i kabel vil og bidra til å få eit sikrare nett, enn det ei luftlinje vil gje på dei mange rasutsette stadene på denne strekninga. Nedre del av Erdal er frå før hardt belasta med både høgspent og lågspent kraftlinjenett og telefonlinjer. Det er i praksis ikkje plass for bygging av fteire linjer i luftspenn her. 9. Vannkvalitet, Vannforsyning. Mine partar meiner at Hans H. Thyri her gir feilaktig informasjon. Her er det sagt at Erdalselvi er ikkje vert nytta som drikkevasskjelde i verken offentlig eller privat forsyning. Dette er ikkje rett. Elva vert nytta som reservedrikkevasskjelde for gardsbruk og husstandar i Erdal når tilsiget i ordinære brønnar utilstrekkeleg i langvarige turkeperiodar, noko som ofte skjer, samt i kuldeperiodar på vinterstid. Erdalselvi er nytta som reservedrikkevasskjelde av gnr. 34/1 og 34/8 m.fl. 10. Nedst ved elvemunningen er det og brønnar som har tilsig frå elva. Det er svært sannsynleg at vatn frå elva vert ueigna som drikkevatn som følgje av tilslamming og sig frå dei mange deponi som er planlagde oppover Erdalen med kort avstand til elva. Dette vil gi størst utslag i anleggsfasen, men og seinare. Her kan også påpeikast oljeutslepp i anleggsfasen. Redusert vassføring i elva samt sprenging av tunell vil og kunna medføre redusert vasstilførsle i eksisterande grunnvassbrønnar. I begge tilfelle lyt utbyggar påleggast avbøtande tiltak 11. Jordvatning. At det i dag er slutt på vatning slik Hans H. Thyri opplyser, er ikkje rett. Fleire bruk har permanente vatningsanlegg med inntak frå elva som kan takast i bruk ved behov. For dei fleste bruka i Erdal er elva den einaste sikre vassforsyningsmuligheiten til jordvatning. Erdalselvi er og ei viktig drikkevassforsyning for beitedyr. Elvas betyding for vassforsyning både til husbruk, vatning m.m. er viser seg m.a. i kjøpekontraktar vedrørande sal av fallrettar i perioden Det einaste avbøtande tiltaket vil vera at utbyggar blir pålagd å sleppa over dam ei minstevassføring som tilsvarar naturlig vassføring på sommarstid (600 lls). 12. Støy. Det bør påpeikast at støy i anleggsperioden som følgje av sprenging, lasting og transport 171.V, vil bli til langt større sjenanse for samtlige stader i Erdal enn det som er konkludert med i

96 96 utgreiinga, der det er sagt at det er i størst grad 8jørkum som blir mest råka av støy. Støy frå kraftstasjonen vil og bli ei ulempe for busetnaden i Erdal. Aller mest i nedre del av Erdal. Forutan Erdal ungdomshus, som vil bli næraste nabo til kraftstasjonen, er det åtte bustadhus som ligg frå m frå kraftstasjonen der støy vil bli eit stort problem. Ein ser det som einaste effektive tiltaket mot støy at kraftstasjonen vert sprengd inn i fjell og at tilbakeføringa av vatnet til elva må skje gjennom tunell eller nedgraven kullvert. 13. Jordbruk I jordbrukssamanheng spelar Kolda ei viktig rolle som vassforsyning til beitedyr og har i tillegg ein viss funksjon som gjerde mellom beitedyr frå Erdal på nordaust-sida og Eri på sydvest-sida. Erdalselva er som nemnt viktig for vasstilførsel til beitedyr, jordvatning og drikkevassforsyning. Elva sin funksjon som naturlig gjerde kan ikkje erstattast ved å setja opp nettinggjerde. Eit slikt gjerde vil og utløyse eit behov for årleg vedlikehald det nette let seg gjera å gjennomføra verken kostnadsmessig eller i praksis. Om det blir behov for oppsetjing av gjerde langs elva, vil det på ein del av strekninga vera naudsynt med gjerde på begge sider for å hindra at dyr går seg fast i eit turrlagd og ulendt elvegjel. Mine partar ser det som urealistisk å få til avtalar om eit anna beitingsmønster enn det som er etablert. For å oppretthalde den svært viktige gjerdeeffekten elva har i dag ser ein det som einaste avbøtande tiltak at utbyggar blir pålagd å sleppa ei akseptabel minstevassføring over dam på minimum 600 us, og at det blir etablert målestasjonar i elva, der ein kan ludde kontroll med at kravet til minstevassføring blir overheldt. Ved ei eventuell anleggsverksemd i Koldeli må det påreknast uro for hjortevilt og tapt utnytting av jaktrettar, både i anleggsfasen og i fleire 10-år etterpå. Mine partar meiner at massedeponia vil ha ubetydeleg nytteverdi for jordbruksareal, men store negative konsekvensar for landskap, ras og turisme m.v. 14. Veg og massetransport. Mine partar ser det slik at den enorme omfanget av massetransport som vil bli nødvendig for dette prosjektet, vil gi katastrofale følgjer for vegnettet i Erdal. Vegen frå sjøen og til Kvigno vart byd som kjerreveg for hest i perioden Det meste av vegen ligg på tørrmurar opp mot 5-6 meters høgde. Desse murane har i liten grad vore vølte eller forsterka sidan vegen vart bygd, sjølv om det meste av vegen er utvida i breidda. Murane og vegstrukturen elles er ikkje dirnensjonert for å tåle det akseltrykk eller den mengden det her vil vera behov for å transportera. Vegane her har heller aldri tidlegare vorte utsette for transport av slike volum. Det vil vera eit stort tap for den nasjonale turistvegvegen om desse fine gråsteinsmurane blir øydelagd Dei er ein attraksjon i seg sjølv. Om denne vegen bryt saman og blir stengd i periodar vil det vera til stor ulempe for fastbuande i Erdal og for trafikken gjennom dalen elles. 15. Ringverknader. Mine partar avviser påstanden om at Mork Kraftverk vil gi positive ringverknader for busetnaden i Erdal eller stimulera jordbruksdnfta. I realiteten er det fire gardsbruk i Erdal som får inntekter frå kraftverket. Dei andre 6-8 bruka som grensar til elva vil sitja att med ulemper av kraftverksutbygginga, som til dømes ei nærast turrlagd elv, kraftlinjer m.v. Ved framtidig satsing på gardsturisme på desse bruka vil det neppe vera særleg attraktivt med til dømes utleigehytter langs eit turrlagd elvefar. Omlag 2/3 av inntektene frå kraftverket vil gå til E-Co Energi AS, d.v.s. Oslo kommune. Desse inntektene vil ikkje bidra til å oppretthalda busetnaden i Erdal, og heller ikkje skape verdiar for lokalsamfunnet. Det er heller ikkje rett at den 4 km lange elvestrekninga som er planlagd utbygd er lite synleg frå vegen. Ein forutset i så fall at det ikkje skal skje nonnal skogrydding. Om lag 70 % av denne elvestrekninga vil vere synleg frå turistvegen ved moderat skogrydding.

97 Kulturhistorie/Kulturminne. Mine partar reagerer på påstanden om at Erdal samla sett, med gardane Sjøbakken, Sæbø, Bjørkum, Helland og Sæl ikkje representerar meir enn litenmiddels verdi i historisk samanheng. Erdalen har så langt vore lite berørd av større inngrep, slik at mulegheiten til å gjera funn frå førhistorisk tid er difor store. Det går fram av utgreiingane at Bygdeboka for Lærdal, bind 5, er lagd til grunn i utgreiingane når det gjeld gardane sin historie. Det kan påpeikast at sjølv om Bygdeboka er eit svært bra oppslagsverk når det gjeld slektshistorie og gardssoge, er den neppe utarbeidd med tanke på å vera eigna som grunnlagsmateriale i ei konsekvensutgreiing ved kraftverksutbygging. Dette skulle ein tru burde utløysa behov for langt grundigare feltarbeid og registreringar. Forutan at dei planlagde massedeponia på Bjørkum og Thyri vil berøra gamle vatningsveiter, veg, steingardar m.v. vil me påpeika at den planlagde tilkomstvegen og røyrovelføringa over Koldeli (på austsida av Erdalselvi) vil berøra det som kan vera spor etter førhistorisk buselnad Ved håmålssvingen ovanfor Hestevollen ligg det, som nemnt i utgreiinga ein historisk vegstubb med eit løypestrengspel i enden av vegen. Denne vegen vart opparbeidd før 1900 for transport av ved og lauv. I tillegg til dette finst det ytterlegare 5-6 løypestrengspel her, ein gamal steingard i grensa mellom Helland og Kvigne, gamal tuft som kan vera spor etter gamal busetning på Greivesletten samt ein om lag 300 m lang historisk vegstubb av den gamle "Kvigna"vegen frå før Det er grunn til å tru at denne vegen i gamal tid også hadde ein funksjon som ferdsleveg mellom Lærdal og Aurland. Samla sett skulle ein gå ut frå at desse momenta har ein stor historisk og kulturell verdi, noko som burde utløysa reelle granskingar og registreringar i områda her, og at det då blir oppretta kontakt med grunneigarar som har opplysningar å bidra med om dette tema. 17. Oppsummering. Mine partar meiner at konsekvensutgreiinga inneheld mykje feilaktig informasjon og at fagrapportane i utilbørleg grad vert tolka i favør av ei utbygging. Pålegget om å rådføre seg med grunneigarar som vert råka av utbygginga, er ikkje følgt opp. Tvert imot så er her nytta åpenbart inhabile personar som informasjonskjelde, med resultat deretter. Min partar kan ikkje vere samde i at dette utbyggingsprosjektet er lite kontroversielt. Samla sett har dette prosjektet større negative konsekvensar for Erdal enn det utbyggingsprosjektet som vart trekt i Ein kan heller ikkje sjå at kraftinntektene kan vege på for utbyggings- og dnftskostnader, naturinngrep og ulemper for busetnad og næring i Erdals-samfunnet. Mork Kr erks kommentarer 1. Mork kraftverk har lagt vekt på å gjennomføre en tradisjonell konsesjonsprosess i tråd med myndighetenes krav. Ulike interessenter kan ha ulike forventninger til slike prosesser. Det ble prosjektledelsen kjent med våren 2008, og tok derfor kontakt med en rekke berørte og interessenter for å sikre en god prosess og medvirkning. Prosessen med grunneiere, fiellsameie, det lokale energiselskap og kommune mener vi har vært konstruktiv og nyttig for alle parter. Det vises bl.a til invitasjoner til grunneiere og naboer til orienteringsmøter om kraftverksplanene i februar 2008, kontakt med Øystein Helland, Lars Sæbø, Inge Sæbø og Gunnar Sæbø ifm befaringer i mai 2008, invitasjon til grunneiermøte i juli 2008 på Kvigno og deltaking fra grunneiere på nevnte grunneiermøte og møte ifin høringen i september 2008, med bla. god mulighet for å komme med kritiske kommentarer og,synspunkter om kraftverksprosjektet. 2. De kontaktene prosjektledelsen har hatt med grunneierne har vi oppfattet som konstruktive og nyttige for alle parter. Vi stiller oss delfor noe undrende til kritikken på temaet medvirkning og informasjon som nå framkommer. Som følge av kontakt med prosjektledelsen ønsket Inge Sæbø masser for eventuelt å utbedre kaiområdet på sin eiendom (side 36 i søknaden). Flere av

98 98 innspillene som er gjengitt i advokat Winjums høringsuttalelse, er kommet fram tidligere i prosessen fra grunneierne og også benyttet som underlag for utforming av endelig søknad. Når det gjelder grunneiernes muligheter for å bli rådspurt ifm de ulike fagutredningene i konsekvensutredningen, er det i stor grad opp til de ansvarlige utrederne å rådføre seg med kompetente ressurspersoner. Mork kraftverk mener at vi ikke har hindret fagutrederne til å gjennomføre konsekvensutredningene slik de har ønsket. Mork kraftverk er uenig i påstanden om at fagutredningene er utilstrekkelige og med feil og mangler. Mork kraftverk mener at utredningsprogrammet er fulgt og at det ikke er behov for tilleggsutredninger. 3. Temperaturen i avløpsvannet ut fra kraftstasjonen vil trolig ha ubetydelig høyere temperatur om vinteren enn i dagens elv. Mork kraftverk mener at det er lite trolig at det vil skje særlig merkbare endringer for frostrøyk som følge av tiltaket. Når vinteren er så streng at elva fryser eller at vannføringen er så lav at drift ikke er aktuelt, vil kraftverket stoppes. 4. De store rasene som kommenteres fra 1888 og 1906 skjedde i Morkahagen - nordøst for Kolda, og ikke i Koldeli. I søknaden er det påpekt at Erdal og også området i Koldeli er rasutsatt, og at anleggsarbeid i ha øker risikoen for skred. Prosjektering og anleggsarbeid vil uffl4res med dette for øye. Det vises for øvrig til vår kommentar 5 til Naturvernforbundet og vår kommentar 3 til Statens vegvesen. 5. Sprengningsarbeider vil i hovedsak foregå langt inne i fjellet, og det antas at rystelsene er så små at de ikke vil kunne utløse steinras. Vi mener at området Sæbø-Hjellum ikke er utsatt i det hele tatt og at området fra Helland til Kvigno er meget lite utsatt for sprengningsrystelser som kan utløse steinras. Nonnale forholdsregler ved.fiellsprengning vil selvfølgelig tas. Det stilles krav til sentral godkjenning av firma for flellsprengning i denne klasse fra myndighetenes side (Statens bygningstekniske etat). Under prosjektering vil vi likevel spesielt ha oppmerksomhet rettet mot spørsmål om rystelser og ta effektive forholdsregler for anleggsarbeidet. 6. Massedeponier vil uormes og anlegges slik at faren for ras og utglidning ikke øker. 7. Det vises til fagutredningene mht registrering av fugl. Gråliegre er kategorisert som en livskraftig art i artsdatabasen. Hegre observeres særlig når brislingstenger står i florden. Det er ikke registrert fossekall på elvestrekningen i konsekvensutredningen. Levekåra for fugl og eventuelt fossekall vil fortsatt være gode i vassdraget med sidebekker også etter utbygging. Mork kraftverk mener det ikke er nødvendig å uøre tilleggsutredning på temaet fugl. 8. Det vises til vår kommentar 2 til Harald Bruflot. Terskelbygging er vurdert som avbøtende tiltak, men har liten eller ingen verdi i Erdalselvi, da elva har mange små høler og relativt god vanndekning selv i perioder med lav vannføring. Det antydes i fagutredningen for fisk at produksjonen av fisk kan gå noe opp på den utbygde strekningen etter en eventuell utbygging. Foreslått minstevannføring på 140 us om vinteren ( ) og 300 us om sommeren ( ) ligger til grunn for fagutredernes konklusjoner. Økning av minstevannføring vil etter det vi kan forstå sannsynligvis ikke ha nevneverdig positiv betydning for fisket. Statens vegvesen påpeker i sin høringsunalelse at elva er lite synlig fra AurlandsvegenÆrdalsvegen. En økning av minstevannføringen, ut over det som er foreslått ut fra hensynet til biologisk mangfold, er delfor trolig ikke et tiltak som har positiv effekt for reiselivet. En økning av vannføringen mener vi ikke har betydning for elva som gjerdeeffekt. En av Erdalens største sauebønder, Hans Inge Thyri, har påpekt i sin høringsuttalelse at "... det meste av arealet som grenser mot elva i nedre del av vassdraget, er gjerda inn Det er likevel nesten ei årleg hending at sau ramlar på elvi og stryk

99 99 med... Redusert vassføring vil kunne auke mogelegheitene for at sau som dett på elvi overlever". 9. I forhold til landskap vises det til høringsuttalelse fra Statens vegvesen ved Turistvegprosjektet og vår kommentar 1 og 2 til Statens vegvesen, samt vår kommentar 3 til Naturvernforbundet. Mht å sprenge kraftstasjonen inn i j5e11 vises det til vår kommentar 4 til Harald Bruflot. For temaet veg over Koldeli viser vi til vår kommentar 3 til Statens vegvesen og kommentar 5 til Naturvernforbundet. For oveiføring av Kolda viser vi til vår kommentar 3 til Statens vegvesen. For veg til inntaksområdet viser fagutredningen at en trase langs elva berører få kulturminner. Samme hvilken trase til inntaket som velges, vil vi gjennom samarbeid med kommunen velge en trase som i stor grad unngår berøring med kultunninner i området. Temaet minstevannføring har vi kommentert under pkt 7 over. Forslaget om ikke å tillate dnft i vinterhalvåret anser vi som uaktuelt. I et nonnalår er det beregnet er vinterkraftproduksjon på 13,6 GWh, en produksjon som ofte er høyt verdsatt i kraftmarkedet. Når det gjelder lin jenettet fra Lterdal til Erdal har Lærdal energi uttalt at de vil fortrinnsvis oppgradere/forsterke dagens linje, eventuelt søke om i hovedsak å få bruke samme trase for en 66 kv linje som dagens trase. Etter det vi har fått opplyst fra Lærdal energi vil det ikke være aktuelt med flere nye linjer til Erdal, men aktuelt med en oppgradering av eksisterende. I tillegg vil det komme en kort tilførselslinje fra kraftstasjonen til nærmeste eksisterende koblingspunkt på andre sida av elva vvs ungdomshuset. 10. Erdalselvi vil også etter utbygging kunne benyttes som reservedrikkevannskilde for gardsbruk og husstander ved tørkeperioder eller i kuldeperioder, dersom den ikke ftyser helt til, noe som sjelden skjer. 11. Vi er kjent med at det er grunnvannsbrønner i nærheten av utløpet av elva, jf kontakt med og brev fra Magnar H. Bjørkwn. Dette er tatt hensyn til ved gbrming av avbøtende tiltak, jf tabell 7-1 om vannkvalitet. Her er det og nevnt tiltak mot forurensning. Mork kraftverk er uenige i at elva vil bli uegna som aktuell reservedrikkevannskilde etter utbygginga. Mork kraftverk mener det er svært lite sannsynlig at utbygginga vil medføre redusert vanntilførsel eller kvalitetsproblemer i eksisterende grunnvannsbrønner. 12. Mork kraftverk mener at en vannføring på nivå med omsøkt minstevannføring ikke vil hindre muligheten for uttak av vannmengder for husbrulc, tradisjonell jordvanning eller for beitedyr. Det er riktig at det i de fleste kjøpekontraktene/tinglyste avtaler fra starten av forrige århundre er tatt hensyn til dette behovet. En vanlig formulering i kontraktene er eksempelvis "Selgerens eiendom forbeholdes vann til husbruk, vanningsvann og slipesteinsvann". På den annen side er også kjøper gitt omfattende rettigheter gjennom eksempelvis "Kjøperen og senere eiere har rett til å demme, senke og slippe vannet og lede det hvorsomhelst og på hvilken som helst måte og i det hele tatt disponere over det på den for seg selv heldigste måte". I tillegg til minstevannføring ved inntaksdam, vil det være et vesentlig bidrag med tilsig i nedenforliggende resocelt, herunder Hellandsgrovi, Stegagjeli og Vetlagjeli, i et normalår beregnet til i gjennomsnitt over 500 1/s (og >1100 Vs over sommerperioden og >140 1/s over vinterperioden). Mork kraftverk er derfor uenig i at en økning av minstevannføringen til 600 Vs er avgjørende for framtidig tilgang til vann fra elva til husbruk, vanning og beitedyr. 13. Støy fra anleggsarbeidet og tungtrafikk i anleggsperioden vil være til sjenanse for naboene, det er ikke til å unngå. Ved en god u«orming og materialbruk i kraftstasjonen, bør sjenerende støy fra kraftstasjonen i dnftsfasen unngås. Det er etter hvert opparbeidet god kompetanse og erfaring på støyreduserende tiltak i kraftstasjoner, og denne erfaringen vil utnyttes ved

100 100 detaljprosjektering. Det vises for øvrig til vår kommentar 4 til Harald Bruflot om kraftstasjon i 14. For Erdalselvis betydning som barriere for husdyr vises til vår kommentar 7 over. Vi mener at Kolda ikke har noen gjerdeeffekt for beitedyr mellom Erdal- og Eri-sidene. Til det er vannføringa for liten. Det vil bli etablert måling av vannføringa ved inntaket og med avlesningsskjerm ved kraftstasjonen, slik at en løpende kan kontrollere at kravet til minstevannføring blir overholdt. Når det gjelder påvirkningen på hjortejalamulighetene under og etter anleggsperioden viser erfaringer fra (veg-) anleggsarbeid i Lcerdal for øvrig ingen avgjørende negativ innvirkning på dette. Mork kraftverk skal vise varsomhet under anleggsarbeidet, både mht husdyr og vilt, men mener at jaktmulighetene ikke forringes av utbygginga verken på kort eller lengre sikt. 15. Mork kraftverk er klar over vegstandarden i Erdal. Det vises til vår kommentar 5 til Hans Inge Thyri. 16. Mork kraftverk mener at utbygginga gir gode ringvirkninger lokalt, og er uenige i påstanden. Elva vil ikke tørrlegges, det er hele tiden foreslått krav til minstevannføring. Det vises for øvrig til Statens vegvesens høringsuttalelse mht elvas synlighet fra Aurlandsvegen/Erdalsvegen. Det er Hans Inge Thyri og Herborg Bjørkum som i dag har utleiemulighet av fritidshus i dag. Hos Thyri er det ingen leietakere som de siste 4 år har vært interessert i fiske i elva. 17. Mork kraftverk har fått gjennomført grundige fagutredninger/konsekvensutredninger av arkeolog for temaet kultunninner og kulturhistorie (2008) for vegalternativer til inntaket, alle aktuelle massedeponiområder og kraftstasjonsområdet. Det vises til vår kommentar 2 til Statens landbruksforvaltning og kommentaren 8 over. Vi vil samarbeide tett med Lærdal kommune for å finne de løsninger som gir minst mulig innvirkning på viktige kulturminner i områdene. Mork kraftverk stiller seg positive til samarbeid med grunneiere i Erdal i denne prosessen. Vi ønsker også å presisere at NVE skal godkjenne alle bygge- og anleggsplaner for bygging iverksettes. Flere av jordteigene som det er aktuelt å benytte som deponier er tidligere planert og arrondert. Mulighetene for å finne funn fra førhistorisk tid mener vi er små for områdene. Det vises til fagutredningene for kulturhistorie. Mork kraftverk mener at det ikke er nødvendig med tilleggsutredninger for å belyse temaet kultunninner og kulturhistorie ytterligere. 18. Mork kraftverk er uenige i at konsekvensutredningen inneholder mye feilaktig informasjon. Videre mener vi at kravene til medvirkning og informasjon med grunneiere og andre interessenter er oppfylt. Mork kraftverk mener avslutningsvis at gode kilder på lokale og historiske forhold er benyttet i vårt arbeid med konsesjonssøknaden. Lærdal kommunes kommentarer Lærdal Kommune gir uttale til NVE om Mork Kraftverk med fylgjande merknadar: 1. Svært viktig å gjera inngrepet så skånsomt som mogleg. 2. Bruke massane i området så langt det lar seg gjera. 3. Bruke grushola (område 11) 4. Bruke dei 6 deponiområda for landbruk som er med i planen 5. Rest deponimassar må stillast til disposisjon for Lærdal Kommune

101 Det må lagast ein statusrapport på vegnettet i Erdal før anleggsstart, vegstandarden må tilbakeførast til minst like god standard etter at anleggsperioden er over. 7. Anleggsvegen bør ligge i Koldeli som omsøkt. 8. Positivt med straum til øvre del av Erdalen. 9. Absolutt krav om minstevassføring. 10. Worming av kraftstasjonen: ta omsyn til omgjevnadane i val av material og uorming, og med minst mogleg støy frå anlegget. 11. Kommunen forutset at utbyggjar sørgjer for tilfredstillande mobildekning i Erdal også etter at anleggsperioden er over. 12. Støtter seg elles til dei avbøtande tiltaka sett opp i konsekvensutredninga i søknaden. Mork kr erks kommentarer Mork kraftverk er tilfreds med at Lærdal kommune er positive til prosjektet. Vi har merka oss at et samlet kommunestyre var positive til en utbygging, at femten representanter utgjordeflertallet og at to representanter stemte for en annen positiv innstilling. 1. Mork kraftverk har merka seg Lærdal kommunes saksutredning, og vi ha spesiell oppmerksomhet mot å gjøre inngrep og anleggsarbeid så skånsomt som mulig. Vi vil legge opp til å ha tett kontakt med kommunen i planleggingsfasen av detaljuorming og i byggesøknader til NVE. Vi vil videre legge opp til systematiske møte mellom vår byggeledelse og representanter fra kommunen, med sikte på å avklare problemstillinger iforkant. Mork kraftverk vil ha som mål å finne løsninger som bidrar til nytte både for kraftverket og kommunen, herunder at deponimasse stilles til disposisjon for Lærdal kommune. 2. Mork kraftverk er tilfreds med Lærdal kommunes innstilling om å bruke massene i området så langt det lar seg gjøre. 3. Grushola ved Sjøbakken har vært sandtak og det er næringsvirksomhet i form av knuseverk i dag. Nyttbare ressurser er utnyttet. Grunneieren/næringsvirksomheten har ønske om å bruke området som deponi for masse som framtidig ressurs for knuseverket. Mork kraftverk er innstilt på å bidra med masse til denne næringsvirksomheten. Området er inngangsporten til Erdal og er ikke pent per i dag. Vi ser for oss at det kan etableres en mer naturlig pennanent vegetert kant/skråning mot AurlandsvegenÆrdalsvegen og bebyggelsen på Sanden, slik at næringsvirksomheten og knuseverket blir bedre skjennet. Endelige detaljer vil utformes i samarbeid med grunneier og kommune og søkes NVE ifin byggesaksbehandling. 4. Det vises til kommentar Det vises til kommentar I. 6. Mork kraftverk vil registrere og dokumentere alle aktuelle vegers kvalitet og standard på forhånd. Dersom det oppstår skade eller svekkelser på vegene, vil de utbedres. Det vises for øvrig til vår kommentar 5 til Hans 1nge Thyri. 7. Vi registrerer at Lærdal kommune er positive.

102 Det vises til vår kommentar 3 til Hans Inge Thyri. 9. Mork kraftverk har foreslått spesifikke krav til minstevannføring i elva. Det vises til vår kommentar 7 til Advokatene Hove og Winjum og kommentar 2 til Harald Bruflot. 10. Det vises til vår kommentar 12 til Advokatene Hove og Winjum og vår kommentar 4 til Harald Bruflot. 11. Det vises til vår kommentar 6 til Hans Inge Thyri. 12. Mork kraftverk er tilfreds med at Lærdal kommune for øvrig støtter seg til de avbøtende tiltakene som er foreslått i søknaden. So n o Fordane turla Om friluftsliv i det aktuelle området: 1. Omtalen av friluftsliv i konsekvensutgreiinga for friluftsliv og reiseliv, er ganske bra, så vi skal ikkje ta opp at det som står der. Den nedre delen av Erdalen er først og fremst viktig for friluftslivet lokalt. Lenger oppe i dalen, frå Vardahaug bru og oppover, er Erdalen regionalt og truleg også nasjonalt viktig for friluftsliv. Vi kan nemne at både Sogndal Turlag og Luster Turlag har hatt fellesturar i det området. 2. For reiseliv er heile Erdalen, også den nedre delen, både nasjonalt og internasjonalt viktig. Statusen fiellvegen Lærdal - Aurland har som nasjonal turistveg, understrekar dette. I utbyggingsområdet er det delfor svært viktig å ta godt vare på vegane og natur- og kulturlandskapet! Kommentarar til utbyggingsplanane: 3. Slukevna for kraftstasjonen varierer mellom maksimum 260 (= sek) og minimum 26 % (= sek) av gjennomsnittsvassføringa. Vassutnyttinga gjennom året er 71 %. Alminneleg lågvassføring er 140 I/sek, som er 3 % av gjennomsnittsvassføringa. Maksimum slukevne på 260 % er ei uvanleg høg utnytting for eit elvekraftverk, og indikerer at utbyggaren ønskjer å utnytte flaumane i elva maksimalt. Vassføringskurvene i Figur 6.1, 6.2 og 6.3 på side 40 og 41 i konsesjonssøknaden, viser at resultatet av dette blir at i turistmånaden august vil elva med ei minstevassføring på berre 300 lisek framstå som så og seie tørr nesten heile månaden både i våte, middels og tørre år. Det blir berre nokre få augustdagar i våte og middels år at det blir overløp. I tørre år vil elva framstå som nesten tørr både i juli og august. Både for reiseliv og friluftsliv er dette eit svært uheldig resultat av kombinasjonen av svært høg maksimal slukevne og svært låg minstevassføring om sommaren! Minimum slukevne på 26 %, sek, er også uvanleg høgt. Det er faktisk like mykje som den maksimale slukevna i mange småkraftverk Vassføringskurvene viser at dette fører til at i 6-månadersperioden mellom ca og ca. 5.5 vil kraftverket i nonnale og tørre år stå fullstendig stille utan produksjon i omlag 5 inmånader. I våte år vil stillstandsperioden i det same tidsrommet vere i underkant av 5 månader. Utbyggaren sitt opplegg er altså at i den perioden av året då landet har mest bruk for kraft, og når det knapt nok fins turistar i Erdalen, då skal vassressursane utnyttast dårleg. Om sommaren derimot, når ei "levande elv" er svært viktig for landskapsopplevinga, og dalen strøymer over av turistar, då skal vatnet utnyttast maksimalt! Utbyggaren sitt opplegg for bruken av vatnet i elva, er at i store delar av turistsesongen skal vassføringa i elva vere mykje mindre (300 11sek) enn den er størstedelen av

103 103 vinteren (opptil sek)! Sjå vassføringskurvene. Er det å ta omsyn til reiseliv og friluftsliv??? 4. Ei anna side ved å ta omsyn til reiseliv og friluftsliv: Spesielt for reiseliv, men også for friluftsliv, er ovelføringa av Kolda med den tilhøyrande vegen, svært kontroversiell. 5. Kolda har ei gjennomsnittsvassføring på sek, og ein stor del av vatnet i elva kjem under snøsmeltinga når det vil vere overløp over dammen uansett om Koldavert oveiført eller ikkje. Til samanlikning: Alminneleg lågvassføring er 140 llsek Minimal slukevne er sek Gjennomsnittsvassføringa i Kolda er klårt mindre enn den minstevassføringa ein skal sleppe om vinteren, og berre litt over 1/3 av minstevassføringa om sommaren. Ovelføring av dette vesle "musepisset" er altså E-CO Vannkraft as sitt primært konsesjonssøkte utbyggingsalternativ! Vi er oppgitt! Vi må dessverre seie det så sterkt som at denne prioriteringa får E-CO Vannkraft as til å framstå for oss som ein lite seriøs utbyggar! Vi ber NVE syte for at den fullstendig meiningslause - og kontroversielle overføringa av Kolda, med tilhøyrande veg, vert stroken frå utbyggingsplanane! Inntak og inntaksområde: Viss elva skal byggast ut, ser plasseringa av inntaket for oss ut til å vere fornuftig. Det er lite innsyn, og storleiken på det neddemde arealet vert beskjeden Reguleringar og overføringar: Som alt nemnt, går vi sterkt mot overføringa av Kolda. Vi kan ikkje sjå at det er sterke nok saklege grunnar til ei ovelføring med så pass store inngrep og med så lite vatn. Vi ber NVE sjå vassføringa i Kolda i samanheng med minstevassføringa om sommaren. I tilknyting til oveiføringa av Kolda, vil vi også nemne at vi lokalt har fått opplyst at det er rasfare i området, og at det nokre stadar langs den aktuelle røyrtraseen er så sidebratt/så ustabile massar at det enten er fare for at røyrgata kan rase ut, eller det må gjerast store inngrep, truleg med ganske mykje sprenging, for at røyrgata skal ligge nokolunde sikkert Kraftstasjonen med vassvegar: Kraftstasjonen: Det er to hovudalternativ for kraftstasjonen, at den blir sprengt inn i ei fiellskjering eller bygd i fjell. Bygging i fjell, vil truleg vere det beste. Om ei plassering i dagen skal vere akseptabel, er heilt avhengig av korleis arbeidet vert gjort, dv.s. kor lite synleg kraftstasjonen vert i det verdfulle kulturlandskapet i området, og kor godt den vert lydisolert. Begge deler er viktig! Når det gjeld støy, må bruk av vasskjølt anlegg vere eit krav. (Men noko anna er vel ikkje aktuelt heller?) Vi meinar det er heilt feil å plassere 66 kv koplingsanlegg i dagen. Det bør plasserast inne, og mindre synleg. Vi presiserer at dette synet er basert på ei estetisk vurdering. Viss det skulle vere mogeleg å få til eit estetisk minst like bra koplingsanlegg ute som inne, vil eit uteanlegg kunne aksepterast. 9. Omløpsventil i kraftstasjonen er heilt nødvendig av omsyn til fisken i elva, og vi ber NVE pålegge dette! Skilnaden mellom både Maksimal slukevne og minstevassføringa og mellom Minimal slukevne og minstevassføringa er altfor stor til at omløpsventil kan sløyfast. Spesielt omsynet til den anadrome fisken tilseier det. Vi vil spesielt peike på at desse skilnadane er mykje større enn det som vart lagt til grunn i konsekvensutgreiinga for fisk Under utarbeidinga av den, vart opplysningane i Meldinga lagde til grunn. Der er skilnadane mykje mindre. 10. Eit spesielt vassføringsproblem, som vi ikkje kan sjå er omtala nokon stad, får ein om vinteren når vassføringa i elva passerer Ysek den eine eller andre vegen. Viss denne vassføringa vert passert oppover, vil kraftstasjonen starte, og vassføringa mellom inntaket og kraftstasjonen vil svært raskt endre seg frå sek til 140 llsek Det er dramatisk og kan føre til fiskedaude. Omvendt: Viss Ysek vert passert nedover, vil kraftstasjonen stoppe. Vassføringa nedstrønzs

104 104 vil raskt dale frå sek til 140 llsek, (begge tala med tillegg av litt tilsig mellom inntaket og kraftstasjonen) og det vil ta lang tid før overløpet i dammen kjem ned og kan auke vassføringa att. Tilsvarande problem får ein om sommaren også. Og så har ein problema med bråstopp i kraftstasjonen, då vassføringa ut frå kraftstasjonen i verste fall kan gå frå sek til 0 på ein augneblink Omløpsventil er med andre ord heilt nødvendig! 11. Vassvegen: Det er fornuftig med tunnel heile vegen fram til kraftstasjonen, og at den skal sprengast med minimumstverrsnitt. Det er også svært fornuftig at heile tunnelen skal sprengast frå kraftstasjonen. Det gjer det mogeleg, med ei fornuftig plassering av steindeponia (som det dessverre ikkje er lagt opp ti4 sjå nedanfor) å avgrense dei største belastningane på den nærare 100 år gamle vegen til strekninga mellom kraftstasjonen og sjøen. Vegen, med sine fine steinmurar, mellom anna, er eit nyare tids kulturminne som det er svært viktig å ta vare på. Og denne vegen er ikkje bygd for omfattande anleggstrafikk Den kan fort bli "køyrd filler"! Deponiområde: Alle deponiområda unnateke eitt (nr. 11) er planlagde slik at svære steinmengder skal køyrast oppover den verneverdige nasjonale turistvegen. 1 tillegg skal størstedelen av desse massane hysse elva ved Bjørkwn og inn på den lokale vegen til mellom anna Tøri. Dette er ikkje ein forsvarleg måte å bruke slike gamle, verdfulle vegar på! Alle steinmassane må køyrast nedover mot florden så belastninga på vegane vert redusert og avgrensa til ei kortast mogeleg strekning! Kvart einaste deponiområde oppstrøms kraftstasjonen må sløyfast! Ytterlegare moment som talar for dette: Nokre stadar der deponi er tenkt plasserte, er det bratt ned mot elva. Vekta av store steinmengder oppe på relativt tynne lag med lausmassar som ligg på skrått fjell, kan føre til utrasing og i verste fall sperring av elvelaupet. - Det eksisterande kulturlandskapet i Erdalen er for verdfullt til at delar av det skal bli "neddynga med stein". Dette gjeld sjølv om det blir grønt på toppen! 13. Kvar skal så steinmassane plasserast? Grustaket nede ved florden er ein glimrande stad. Køyrestrekninga er kortare enn for dei andre deponia, kanskje med eitt unntak, og steinen kan nyttast til noko svært nyttig, å tilbakeføre terrenget til omlag slik det var før grustaket starta. 14. For resten av steinmassane, som kommunen ikkje skal bruke straks, har vi følgjande framlegg: 2- feltsvegen til Revsnes er svært lite brukt nordvest for Vindedalen. Den køyrebana på vegen som er opp mot fjellet, kan brukast som deponiområde. Her er det plass til store mengder stein, gjengroinga langs den ytre vegkanten gjer at den blir lite synleg frå fiorden, og den er svært lett å få tak i for seinare bruk! Vi ber NVE syte for at dette alternativet blir vurdert på ein skikkeleg måte. Vi vil tru at eit lettilgjengeleg steinlager som dette er noko kommunen (som så vidt vi veit no eig vegen) kan vere interessert i også, under føresetnad av at den eine køyrebana er open for bruk, sjølvsagt. Det må vidare lagast nokre møteplassar utover. I samband med vurderinga av kvar deponia skal plasserast, ber vi NVE krevje at det vert utarbeidd ei tilstandsanalyse for dei vegane som skal brukast, og ei vurdering av kor stor trafikkbelastning dei tåler. Vi håpar vi ikkje har oversett noko, (vi har ikkje lese absolutt alle dokumenta,) men for oss verkar det som det berre er plassering og uorming av dei ulike deponia som er vurderte i konsekvensutgreiingane, og at vurdering av den store belastninga på dei gamle, smale vegane er utegløymd. Dette er i så fall ein vesentleg mangel! Endringar samanlikna med meldinga: Når det gjeld utnyttinga av vatnet, er det svært store

105 105 endringar samanlikna med Meldinga. Dette gjer at konsekvensutgreiinga for fisk, som er basert på opplysningane i Meldinga, på nokre område har svært avgrensa verdi Landskapsmessige tilhøve og utslepp: Generelt: Inntaket av Kolda og den skjemmande anleggsvegen på den sida av elva, må sløyfast! 17. Vegar: Det er opplyst at eit veglaust inntak er vurdert, men at dette ikkje er aktuelt. Vi ser at det er ein del ulemper, men for oss ser det ut som om dette alternativet er for lite grundig vurdert, truleg fordi utbyggaren har "hengt seg for mykje opp i" inntaket av Kolda og veg dit. Ettersom heile tunnelen skal drivast frå kraftverket, noko som er fornuftig, er det fullt mogeleg å bygge inntaket utan å ha tilkomst med ein stor anleggsveg. Forskaling, betong, jarn etc til bygging av dammen kan til dømes fraktast gjennom tunnelen. Vi har sett andre døme på at dette går heilt utmerka, men anleggsperioden kan bli litt lenger. For å få lett tilkomst til inntaket i bygge- og dnftsfasen kan det i tillegg byggast ein enkel gangveg. Vegen kan bli kort, med maksimum 5 min. gangavstand Eventuelt kan ein bygge ein litt mindre enkel veg som kan brukast av svært lette køyrety. Ved bruk av ei slik vegløysing kan ein oppnå to viktige ting: 1. Mindre skjemmande inngrep i landskapet og truleg også i kulturminne. 2. Mykje mindre trafikkbelastning på den nasjonale turistvegen ovanfor kraftstasjonen! 18. Tippar: Vi viser til synspunktalframlegga våre ovanfor Hydrologi: Nedbøifelt og avløp: Vi viser til det vi har skrive om ovelføringa av Kolda. 20. Minstevassføring: Minstevassføringa om sommaren i dette "turistlandskapet" er sett alffor lå g. 5- persentilen om sommaren, sek må vere eit absolutt minimum. Ved fierning av inntaket av Kolda, kan ein eventuelt vurdere å gå ned til sek Både av omsyn til landskapet og livet i elva, er det viktig å ha ei minstevassføring som er så stor at den viser att i det store elveleiet. Omsynet til elva sin gjerdeeffekt for husdyr er også eit poeng! Om det minimumet vi gjer framlegg om er nok til å oppretthalde den, er vi usikre på. Kanskje er det nok? 21. For bruk av elva som reserve-drikkevasskjelde i tørre periodar, og for landsbruksvatning, er det også viktig at minstevassføringa er stor nok til å sikre nok vatn og god nok vasskvalitet. 22. Vi ber NVE vurdere storleiken på minstevassføringa grundig, og spesielt sette den stor nok om sommaren. I ei småkraftsak (Gjesdal kraftverk i Jølster) såg vi at det, i ei mykje mindre utbygging, vart sett ei minstevassføring om sommaren på llsek Det bør eigentleg ikkje krevjast noko mindre i den mykje større Erdalselvi heller! Vi ber også NVE om å vurdere om minstevassføringa om vinteren bør settast litt høgre. 200 Usek? Nettilknyting: I den nedre delen av Erdalen er det svært mange kraftliner. Det heile ser nokså "uryddig" ut. Vi ber NVE vurdere å krevje kabling av 66 kv-iina ned til sjøen. Subsidiært ber vi NVE krevje at utbyggaren i samarbeid med Lærdal Energi kjem med framlegg til ei "opprydding" av linjenettet i den nedre delen av Erdalen, med kabling av alle liner med lægre spenningsnivå enn 66 kv. Å henge både 22 kv og 66 kv i dei same stolpane, som vi har forstått er eit mogeleg alternativ, er etter vårt syn ei for dårleg form for "opprydding". 24. Alternativ og : Vi viser til det vi har skrive om dette tidlegare i fråsegna Tilkomstveg frå Aurlandsvegen: Den konsesjonssøkte vegen frå Hestevollen via Koldeli

106 106 meinar vi er det klårt dårlegaste alternativet. Det kan også vere i konfiikt med kultunninne som ikkje er omtala i konsekvensutgreiingane. Vi ber NVE "sette foten ned" for dette alternativet. Alle dei andre alternativa er betre enn det! 26. Etter vårt syn er Alternativ 5 det beste, og det som det er knytt færrast konfliktar til. Det er også det kortaste alternativet. Vi rår NVE til å gå inn for det alternativet. 27. Alternativ 2, 3 og 4 er etter det vi har fått opplyst truleg i konfiikt med delar av eit kultunninne som ikkje er omtala i konsekvensutgreiingane: Ein gamal veg til Kvigno (eldre enn Aurlandsvegen.). Under synfaringa vår var vi dessverre ikkje merksame på dette, så vi har ikkje heilt sikre og konkrete opplysningar. Men det er grunn til å undersøkje dette nærare Forkasta alternativ: Som alt nemnt, meinar vi at veglaust inntak kan vere eit svært godt alternativ viss det vert kombinert med ein gangveg eller ein annan svært enkel veg fram til inntaket for tilkomst og tilsyn. Kvar traseen for ein slik veg eventuelt skal gå, må vurderast i terrenget av lokalkjende. Det ser for oss ut til å bli eit val mellom enten ein kort trase med litt stor høgdeskilnad, eller ein noko lenger trase med mindre høgdeskilna.d Kommentarar til miljøkonsekvensane av utbygginga: Hydrologi: Vedr. Tabell 6.1: Når det gjeld vatn frå restnedbølfelt mellom inntaket og utløpet frå kraftverket, gjer vi merksam på at i godværsperiodar på seinsommaren (etter at snøsmeltinga er slutt) vil det kome svært lite vatn frå desse res«elta. Då kjem hovudmengda av vatnet frå dei små brefelta i hovudelva Vasstemperatur, istilhøve og lokalklima: Det som står om islegging av elva nedst på side 41, stemmer ikkje med den infonnasjonen vi har fått lokalt. Den informasjonen tilseier oftare islegging i nedre del av elva. Med den høge Minimum slukevne i kraftstasjonen som er sett, er det svært lite truleg atfrostrøyk vil bli eit problem. Kraftstasjonen vil stå stille i dei aktuelle periodane. Viss minimum slukevne vert redusert, kan frostrøyk bli eit problem nedstrøms kraftstasjonen Natunniljø: Fugl: Sjølv om den ikkje er raudlista, gjer vi merksam på at det er ein ganske god bestand av fossekall i utbyggingsområdet. Den må takast vare på med høg minstevassføring og/eller rugekassar. Vi ber NVE stille krav! Vi gjer også merkscun på at det er hegre langs elva. Den er freda! 32. Fisk: Sjølv om det kanskje ikkje er så mykje fisk i elva, så er der i alle fall ein del fisk, både anadrom fisk og bekkeaure. Det kan ha ganske stor betydning i samband med gardsturisme Etter utbygging: Det som står nedst på side 49 og øvst på side 50 om konsekvensane for fisk ved brå utfall i kraftstasjonen, er vi sterkt ueinige i. Vi finn det sannsynleg at slike uzfall kan få store negative konsekvensar for fisken. Vi gjer også merksam på at konsekvensutgreiinga for fisk er basert på slukevneopplysningane i Meldinga. Dei er heilt ulike dei tilsvarande opplysningane i konsesjonssøknaden! Landskap: Det er i konsesjonssøknaden lagt ein del vekt på at elva på utbyggingsstrekninga er relativt lite synleg frå vegen. Dette er langt på veg korrekt, men det er ein del overdrive! Ein av grunnane til at elva på nokre strekningar er lite synleg frå vegen, er all vegetasjonen. Men her må det jo takast omsyn til at skogrydding langs vegar for å betre utsikten, er ganske vanleg. Dette

107 107 gjeld både nasjonale turistvegar, og andre vegar. Vi kjenner ikkje detaljplanane for den nasjonale turistvegen i Erdalen, men reknar det som sann.synleg at skogrydding er eit svært aktuelt tiltak Då må konsekvensane av utbygginga vurderast ut frå det! Stor minstevassføring om sommaren er heilt klårt eit viktig tiltak for å redusere dei negative konsekvensane for landskap! 35. I nest siste avsnitt på side 54 står det mellom anna: "Langs vestsiden av Erdalselvi går Aurlandsvegen, som kan få status som nasjonal turistveg." Vår kommentar: Det einaste som no eventuelt kan hindre Aurlandsvegen sin status som nasjonal turistveg, er for store negative konsekvensar som følgje av ei eventuell bygging av Mork kraftverk! Vi ber NVE passe på at dei negative konsekvensane som følgje av mellom anna uvitig plasserte steindeponi og "ihelkøyrde" vegar ikkje vert for store! (Vi viser til vårt alternative deponiframlegg.) Kulturminne: Vi viser til det vi har skrive tidlegare i fråsegna om kulturminne som ikkje er omtala i konsekvensutgreiinga. 37. Når det gjeld konsekvensane utbygginga får for kulturminne, ser det ut som den aller 'farlegaste" og kanskjeltruleg den aller verste negative konsekvensen av dei alle, ikkje er vurdert i det heile. Det gjeld dei negative konsekvensane ein omfattande anleggstrafikk truleg/høgst sannsynleg vil påføre Aurlandsvegen og nokre av dei lokale vegane. Det er ein svært vesentleg mangel ved konsesjonssøknaden at dette ikkje er skikkeleg vurdert! For å redusere denne svært sannsynlege negative konsekvensen, og for å fierne den Store negative konsekvensen av dei mange deponia oppe i dalen, viser vi igjen til at alternative framlegget vårt til plassering av deponi! Brukarinteresser: Fjerning av inntaket av Kolda med tilhøyrande veg, vil redusere dei negative konsekvensane. Det same vil høgre minstevassføring om sommaren, og terning av deponia oppe i dalen Oppfølgande undersøkingar: Vi meinar at oppfølgande undersøkingar bør gjennomførast for fisk Samandrag av Turlaget sitt syn på utbygginga: 40. Sogn og Fjordane sitt syn er at heile Erdalselvi bør vernast, ikkje berre dei øvre delane slik det no er vedteke. Vi finn det sannsynleg at den utbygginga som no er konsesjonssøkt, er mykje større enn det Regjering og Storting såg for seg då den nedste delen av elva vart teken ut av verneplanen. 41. Viss NVE skulle gå inn for utbygging, må det vere absolutte krav at: 1. Oveiføringa av Kolda med tilhøyrande veg vert.fierna frå prosjektet. 2. Alle deponia oppe i dalen vert fierna. Skadeverknadane på landskapet, og dei svært sannsynleg store skadeverknadane på vegane, vert for store! Sjå vårt alternative framlegg til deponiplassering. 3. Minstevassføringa om sommaren vert auke kraftig, 4. Det vert installert omløpsventil i kraftstasjonen. Mork kra erks kommentarer I. Mork kraftverk er enig i Turlagets kommentar.

108 Vi er enig i Turlagets kommentar. 3. Vi er enig i at maksimal slukeevne er relativt høy i forhold til mange andre kraftverk I motsetning til mange andre kraftverk har vi i dette kraftverksprosjektet valgt å bruke tunnel som vannvei til kraftstasjonen. Tunnelen vil bygges med minste tverrsnitt, og representerer likevel om lag 30 % av kraftverkskostnaden. Vi ønsker å utnytte den kapasitet som tverrsnittet tillater innenfor akseptable miljøhensyn. Siden vannføringen varierer mye i elva, at elva skjærer dypt ned i dalen og stort sett er lite synlig fra vegen, samt at forholdet til fisk og biologisk mangfold ivaretas ved vår omsøkte minstevannføring, mener vi at en slukeevne på 12 m3/s vil være samfunnsmessig forsvarlig. Det vises for øvrig til høringsuttalelsen fra Statens vegvesen for forholdet mellom elvas synlighet og vannføring og betydningen for AurlandsvegerdErdalsvegen. Turlaget kommenterer videre minstevannføring om sommeren. Vi er enige i at Turlaget påviser viktige sammenhenger mellom minimal slukeevne og produksjon over året og utnyttelse av vannressursene. I den forbindelse viser vi til de forbehold vi tok i konsesjonssøknaden om minste slukeevneendringer i vannutnyttelsen ut fra endelig valg av aggregaterlmaskiner. Vi viser videre til vårt avsluttende kapittel om avklaringer og endelige ønsker for vannføring, slukeevne og valg av aggregater og vår endelige oppsummering og konklusjon. 4. Det vises til vår kommentar 3 til Statens vegvesen. 5. Vi viser til vår kommentar 17 til Fylkesmannen i Sogn og fiordane. Det vises også til vår endelige oppsununering og konklusjon. 6. Ingen kommentar. 7. Det vises til kommentaren 5 over. Vi har gjort ytterligere beregninger på avløpet fra reseltet mellom inntaket og avløpet, se vårt kapittel om kommentarer til kraftverkets aggregater og minstevannføring. 8. Mht kraftstasjon i fiell vises det til vår kommentar 4 til Harald Bruftot. Når det gjelder koblingsanlegg vil det plasseres i kraftstasjonsbygningen. 9. Mork kraftverk legger ikke opp til omløpsventil i kraftstasjonen. Elvas vannføring vil ikke endres på anadrom strekning, jf konsekvensutredning for fisk Det vises her videre til våre kommentarer til kraftverkets endelige ønsker for vannføring, slukeevne og valg av aggregater og vår endelige oppsummering og konklusjon. 10. Vi erkjenner at Turlaget har en god analyse av uordringene ved utnyttelse av vannressursene. Mork kraftverk har u«ørt grundigere vurderinger av valg av aggregater som vil gi en jevnere dnft av kraftverket. Kraftstasjonen skal kjøres på enmyk måte hvor vi unngår uheldige brå overganger i vannføring, ff konsesjonssøknadens 7-1 om natunniljø. Det vises til vår kommentar 3 over, samt våre oppsummeringer til slutt i dette brevet. 11. Det vises til vår kommentar 5 til Hans Inge Thyri og kommentar 6 til Lærdal kommune. 12. Det vises til kommentar 11. Deponi vil ikke anlegges slik at fare for utglidning av masse mot elva vil skje. 13. Mork kraftverk er enige i at grustaket ved Sjøbakken er et godt sted å deponere masse. Det vises til vår kommentar 3 til Lærdal kommune.

109 Mork kraftverk takker for en konstruktiv merknad med hensyn til deponering og et eventuelt mellomlager av masse ved Revsnes. Det vises for øvrig til vår kommentar 1 til Lærdal kommune og vår endelige oppsummering. Innspill mht vegstandard er kommentert over. 15. Vi er ikke enig i at konsekvensutredningen for fisk ikke er dekkende for omsøkt kraftverksprosjekt. 16. Se kommentarer over. 17. Mork kraftverk har vurdert et vegløst inntak Det er ikke akseptabelt av to årsaker. For det første vil det gi en forlenget byggeperiode på opp 112 år. For det andre er det en stor fordel for dnftssituasjonen å ha tilgang til inntaket med utstyr og maskiner og lignende. Det er etter vårt skjønn ikke tilstrekkelig med en lett gangveg for dette formålet. Imidlertid vil vegen til inntaksområdet bygges så smal og enkel som mulig, men den må tåle kjøring med tung traktor i dnftsfasen. 18. Ingen kommentar. 19. Ingen kommentar 20. Det vises til våre kommentarer 7 og 11 til Advokatene Hove og Winjum samt 3 til Naturvernforbundet. Videre viser vi til kommentarer til kraftverkets endelige ønsker for vannføring, slukeevne og valg av aggregater og vår endelige oppsummering og konklusjon til slutt i dette brevet. 21. Det vises til vår kommentar 9 og 11 til Advokatene Hove og Winjum. Videre viser vi til kommentarer til kraftverkets endelige ønsker for vannføring, slukeevne og valg av aggregater og vår endelige oppswnmering og konklusjon til slutt i dette brevet. 22. Det er ikke hensiktsmessig å direkte sammenlikne dette kraftverket med ett spesifikt annet kraftverk Det bør være ulike vurderinger av hva som er samfunnsmessig akseptabel minstevannføring - enten kraftverket er lite eller stort i ulike større og mindre vassdrag. Det vises til vår kommentar 7 til Harald Bruflot. 23. Det vises til konsesjonssøknaden og Lærdal energi sitt høringsinnspill. 24. Ingen kommentar 25. Vegalternativ er kommentert over, i bl.a Mork kraftverk har vurdert flere alternative vegframføringer til inntaket, både i Koldeli, langs elva og i tunnel. Veg i tunnel innebærer ulemper: vi har kommet til at parallellføring med vannveg ikke er ønskelig. Videre er det mye dyrere å sprenge tunnel enn å bygge en veg i terreng. I tillegg genereres deponimasse ved omfattende tunneldrift Etter en samlet vurdering er det de to alternativene Koldeli og langs elva som framstår som aktuelle. 27. Det vises til avbøtende tiltak i søknaden, tabell Det vises til vår kommentar 17 over. 29. Det vises til vår vurdering av vannforholdene til slutt i dette brevet. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at nedbølfeltet i reseltet nedenfor inntaksområdet dalen går opp i 1400 meter høgde på østsida og 1200 meters høyde på vestsida.

110 Det vises til vår kommentar 2 til Advokatene Hove og Winjum. 31. Det vises til vår kommentar 6 til Advokatene Hove og Winjum. 32. Det vises til vår kommentar 15 til Advokatene Hove og Winjum. 33. Det vises til vår kommentarene 10 og 15 over. 34. Det vises til høringsuttalelsen fra Statens vegvesen ved Turistvegprosjektet. Videre mener Fylkesmannen at det er viktig å ta vare på kantvegetasjonen generelt og spesielt i massedeponeringsområdene i sin høringsuttalelse. 35. Det vises til tidligere kommentarer og våre kommentarer til Statens vegvesens høringsinnspill. 36. Vi mener kulturminner er tilstrekkelig utredet i konsesjonssøknaden. 37. Det vises til vår kommentar 12 over og våre kommentarer i endelig oppsummering og konklusjoner til slutt i dette brevet. 38. Det vises til tidligere kommentarer. 39. Mork kraftverk mener at fiskebestand og leveforhold for fisk og konsekvenser for fisk og fiske er forsvarlig og godt nok utredet i konsesjonssøknaden. 40. Sogn og Fjordane Turlags synspunkt på at hele Erdalselvi bør vernes er et prinsipielt standpunkt. Mork kraftverk mener det er lagt opp til en miljøtilpasset utbygging. Det vises blant annet til kapittel 8 i konsesjonssøknaden. 41. Det vises til våre merknader over. Det vises videre til våre avsluttende vurderinger av aggregater og vannføring og oppsummering og konklusjon. Vår oppfatning er at det også etter utbygging vil være gode forhold for turgåing, friluftsliv, naturopplevelser og fiske i elva og Erdal med de justeringer som er angitt avslutningsvis i dette brevet. F lkesmannen i So n o ordanes kommentarer Fylkesmannen vurderer at bygging av Mork kraftverk er akseptabel med visse vilkår og avklaringar, jf dei ulike fagvurderingane i dette skrivet. MILIØVERNFAGLEGE VURDERINGAR Samla miljøvernvurdering 1. Mork kraftverk er miljøvernmessig ikkje av dei mest konfliktfylte større kraftverka som har vore til vurdering i seinare tic og vi opplever at søkjar har gjort ein del tilpassingar for å imøtekome miljøkrav. Det er også nytta svært kompetente fagfolk til dei ulike fagfelta. Vi har som utgangspunkt at vasskraftutbygginga kan aksepterast med visse føresetnader og vilkår. 2. Dei største Wordringane er knytt til massedeponi i Erdalen og dei kulturlandskapsverdiane som er i området. Vi føreset at dette vert avklara før det vert deponert massar i området, og at det vert vurdert fieire undersøkingar av biologisk mangfald der planane er endralutvida i høve til det som låg føre da Miljøfagleg Utredning AS undersøkte området. Dette er gjort nærare greie for under dei ulike fagtema nedanfor. 3. Dersom ikkje nye undersøkingarhurderingar gjev nye opplysningar, vurderer vi at

111 111 vasskraftutbygging i Erdalselvi er akseptabel sett ut i frå omsynet til biologisk mangfald og naturtypar. Dersom det syner seg at massetippane, eller delar av dei, er uakseptable i høve til kulturlandskap eller biologisk mangfald, reknar vi med at kraftverket kan realiserast sjølv om disponeringa av massane må revurderast. Vi føreset elles at kommunen og landskapsfagleg kompetanse vert sterkt involvert i arbeidet med massedeponering. 4. Det er viktig å ta vare på kantvegetasjonen langs elva. Vegframføring og massedeponi må byggast og plasserast slik at det ikkje er fare for utrasing eller avrenning til elva og slik at eksisterande kantvegetasjon ikkje vert påverka. 5. Vi føreset elles at standard vilkår for naturforvaltning og ureining vert med i konsesjonsvilkåra for Mork kraftverk Landskap og friluftsliv 6. Landskapet vil særleg bli påverka av redusert vassføring i Erdalselvi, massedeponi ulike stader Erdalen, kraftstasjon, ove?føring av Kolda (turrlegging av elva og røyrgateframføring) og anleggsveg fram til inntaket i Erdalselvi. 7. Overføring av Kolda vil i følgje rapporten frå Miljøfageg Utredning AS (des. 2006) ha liten negativ konsekvens for landskapet etter at røyrgatetraseen er tilgrodd Rapporten vart utarbeidd før anleggsvegen vart planlagd via Koldelia og delvis samanfallande med røyrgatetraseen, og den omfattande massedeponeringa var heller ikkje avklara. 8. Asplan Viak har seinare (des.2007) laga ein plan for massedeponering i Erdalen. Sweco har vurdert konsekvensar av anleggsvegar og massedeponi for landskap og kulturhistorie (juni 2008). 9. Det er lagt fram ulike alternativ for anleggsveg fram til inntaket. Det priorterte alternativet vil i følgje Sweco vere mest i konflikt med landskapsverdiane i området. 10. Det var i utgangspunktet planlagt 11 massedeponi. Sweco har i sin rapport vurdert at dette vil føre til stor negativ konsekvens for kulturlandskapet. Det faglege rådet er at 3 av deponiområda kan utvidast og at ei avgrensing til desse 3 deponia vil vere den minst konfliktfylte løysinga. Alternativet er å nytte maksimalt 7 deponiområde, men dette vil vere mykje meir konfliktfylt. Områda er rangert slik at 5 område er akseptable, 3 kan vurderast nærare for bruk, medan 3 er frårådd å bruke. I konsesjonssøknaden har utbyggjar valt å gå vidare med deponering på 8 område, og dei 3 som er frårådde er ikkje med. I følgje utgreiinga frå Asplan Viak har dei 8 aktuelle områda ein deponeringskapasitet på knappe m Erdal er peika ut som "kjerneområde landbruk" der verdifullt kulturlandskap er eit kriterium for utveljing. Verdiane som skal takast vare på er historisk interessante dnftsformer, biologisk mangfald, slåtteenger, naturbeiteområde og bjørkehagar. "Lærdalsføret" er eitt av fleire område som frå Sogn og Fjordane vart føreslege til den nye ordninga "Utvalde kulturlandskap i jordbruket", som primært er eit system for sentral oppfølging av kulturlandskap med særlege verdiar. Avgrensinga av området "Lærdalsføret" tok utgangspunkt i det nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområdet, men vart etter ønske frå kommunen utvida ut til Sæbø i Erdal. Området vart føreslege på 3. plass (etter Hoddevik og Grindsdalen), og begge dei to nemnde områda (med Grindsdalen på topp) er no "med". Om også "Lærdalsføret" vert fanga opp av denne ordninga er såleis heilt avhengig av om det vert satsa vidare på fleire område i kvart fylke. Massetippar eller andre landskapsinngrep vil i tilfelle vere argument for å utelate Erdal frå det utvalde området.

112 Som ei viktig, ny saksopplysning gjer vi merksam på at supplerande kartlegging av biologisk mangfald i kulturlandskap i Sogn og Fjordane i år (Utredning frå DN) resulterte i funn av eit tidlegare uregistrert område i Erdal, "Ekrene", med verdi B i naturtypekartleggingsmetodikken. Dette ligg ned til elva straks på motsett side av den planlagde kraftstasjonen. 13. Dei spesielle biologiske verdiane i kulturlandskapet vert isolert sett neppe påverka av utbygging, når ein ser vekk frå sjølve deponiområda. Såleis vil dei spesielle vegetasjonstypane også på Ekrene kunne takast vare på gjennom eigna skjøtsel, uhindra av at det ligg ein kraftstasjon rett ved Det er likevel neppe rett å sjå biologiske kulturlandskapsverdiar isolert frå kulturhistorie og estetikk ved landskapet som dei ligg i. Skjøtsel for å ta vare på biologiske kulturlandskapsverdiar er arbeidskrevjande og kostbart, slik at det trengst hard prioritering av tilgjengelege økonomiske ressursar. Det vil då vere samfunnsøkonomisk ønskjeleg å kanalisere ressursane mot område og lokalitetar som best mogleg kombinerer både biologiske og kulturhistoriske verdiar, og der landskapsbiletet er minst mogleg prega av tekniske inngrep og framandelement. 14. Sjølv om massetippar vert tiljamna og tilsådde, og etter kvart vil misse karakter av inngrep, vil dei framleis vere framandelement som vil trekkje verdien av landskapet noko ned når ein er ute etter spesielle og autentiske kulturlandskap, slik tilfellet er m.a. med "utvalde kulturlandskap". 15. Det er også nasjonale og regionale interesser knytte til landskapet som er viktig for framtidig nasjonal turistveg frå Erdal til Aurland (Snøvegen). Det er ncerliggjande å sjå denne turistvegen i samanheng med verdien av kulturlandskapet i området, og kva som vil skje vidare med "utvalde kulturlandskap". Med utgangspunkt i dei omtalte kulturlandskapsverdiane, og dei opne spørsmåla rundt nasjonal prioritering M.M., ønskjer vi å hente inn nærare vurderingar fr å' fagmiljøet på Høgskulen i Sogn og Fjordane. Dette vil vi vonleg kunne seie meir om på synfaringa 21.november. 16. I følgje fagrapporten om friluftsliv og reiseliv frå Miljøfagleg Utredning AS (des. 2006) er det redusert vassføring i elva som vil ha størst negative konsekvensar for landskap og friluftsliv. Det er ein mangel at fagrapporten frå MFU er utarbeidd med eit anna grunnlag for veg til inntak og massedeponering enn det som er fremja i søknaden. Det er søkt om minstevassføring på 300 om sommaren som er den viktigaste tida for turisme og friluftsliv i influensområdet. Området har ein del stiar og ein del lokalt friluftsliv. 17. Området på søraust sida av elva i området ved Kola/Koldelia framstår i dag som urørt/naturleg. Fylkesmannen vil difor rå til at Mork kraftverk bør byggjast ut utan ovetføring av Kolda, og at veg fram til inntaket bør gå frå Aurlandsvegen på nordvestsida av elva. Kolda er synleg frå riksvegen nedstraums inntaksområdet. Vegen er planlagt å krysse Kolda to stader. Den øvste svingen på riksvegen tvers over dalen, som ligg om lag rett nord for der vegen til inntaket og røyrgata frå Kolda går saman, ligg på ca kote 420. Dette er truleg omtrent same høgde som inngrepet på andre sida og 100 høgdemeter nedanfor inntaket i Kolda Dersom Kolda ikkje vert ovetført vil det også som ein positiv effekt gje større restvassføring i Erdalselvi. Det kan etter vår vurdering diskuterast om minstevas#>øringa det er søkt om er tilstrekkeleg i høve til landskapsopplevinga. Minstevassføringa om sommaren ligg langt under 5-persentilen. Det hadde vore ein fordel om utbyggjar hadde lagt fram illustrasjonar/bilete av elva ved ulike vassføringar. Sett frå vegen er nok elva på den aktuelle elvestrekninga likevel vesentleg mindre synleg enn strekninga nedstraums utløpet frå kraftstasjonen og oppstraums inntaket.

113 113 Naturmiljø, biologisk mangfald, inngrepsfrie område (INON) 18. Det er registrert 3 raudlista artar langs utbyggingsstrekninga og 8 naturtypelokalitetar i nærleiken (dvs, at det vert 9 med Ekrene). I rapporten heiter det m.a. at redusert vassføring vil gje noko negativ konsekvens for to punktførekomstar av raudlista, noko fuktkrevjande, lavartar langs Stigagjeli og, i større grad, langs Erdalselvi nedanfor inntaksdcunmen. Med føresetnad om ein viss minstevassføring (minimum alminneleg lågvassføring) vert samla konsekvensgrad vurdert til liten negativ. 19. I følgje rapporten om KU på Naturmiljø vart det ikkje registrert fossekall i elva, men vurdert at elvestrekka har potensiale som hekkeplass for denne arten. Norsk Ornitologisk Foreining (NOF) uørte i 2005 ei registrering av fossekall i Erdalselvi (NOF rapport ) på oppdrag av NVE. Det var da tale om eit mindre kraftverk, og dtfor er berre delar av den no utbyggingsaktuelle elvestrekninga undersøkt. Observasjonane tydde på at det fanst minst to par på den avgrensa strekninga. Dette er også registrert i Norsk hekkefuglatlas ( 20. Søknaden er noko endra i høve til meldingsfasen, og ved den natutfaglege undersøkinga ser det ut til at den eldre planen vart lagt til grunn. Vi ber om at NVE sjekkar ut i kva grad dei nye planane omfattar område som bør undersøkjast i felt. For kartlegging av naturtypar og raudlisteartar gjeld dette nye alternativ for veg fram til inntak og område som er aktuelle for massedeponi. Dei nye planane bør leggjast fram for konsulenten (Miljøfagleg Utredning AS) for å få ei vurdering av om det er trong for tilleggsundersøkingar i høve til deira kjennskap om området. Dei planlagde massedeponia har noko varierande potensiale for konfliktar med biologisk mangfakl. Dei deponia som utelukkande gjeld ordinær, fulldyrka innmark er lite kontroversielle i så måte. Innmark med større innslag av steinstrukturar og/eller mindre intensivt brukte areal, slik som område 2, kan derimot vere naudsynte å undersøkje nærare. Det same gjeld deponiområde dominerte av skog eller annan tre- og buskvegetasjon. 21. Ovetføring av Kolda vil gje ein INON-reduksjon i sone I og 2. Reduksjonen omfattar ikkje villmarksprega område. Lærdal kommune har framleis ein del område i sone I og 2 trass i at det også er omfattande kraftutbygging i andre delar av kommunen, men kommunen har lite villmarksprega område. INON-reduksjon er ikkje ønskjeleg, men i dette tilfelle vurderer vi det ikkje som så konfliktlt at det vil vere avgjerande for vår innstilling til søknaden. Vi peikar likevel på at det er mogleg å unngå nesten all INON-reduksjon ved å sløyfe ovetføring av Kolda, og at dette området sett frå vegsida, i dag framstår som utan inngrep. Fisk og fiske, ferskvassbiologi 22. Rådgjevande Biologar AS (RB)har gjort ein konsekvensvurdering av fisk Sjøauren går ca 250 m opp i Erdalselvi frå florden. Kraftstasjonen ligg ovanfor naturleg hinder for anadrom fisk RB har el-fiska tre stasjonar ( ). Dei skriv: "Verdien for fisk er vurdert som liten både på anadrom og ovenfor anadrom elvestrekning." Vidare blir det konkludert med at: "Minstevannføring på nivå med det som er foreslått vil gi gode forhold for fisk i elven." Og at: "Samlet forventes ingen negative konsekvenser av utbyggingen på fisken på den ikke anadrome strekningen, på den anadrome strekningen er det forventet liten til ubetydelig negativ konsekvens for fisk frå tiltaket." RB vurderer dessutan at storleiken på reseltet, planlagt minstevassføring og elva si uorming, vil gje små negative verknader ved eit utfall av kraftstasjonen. Vi viser elles til avbøtande tiltak i samband med massedeponi og anleggsdnft

114 114 Ureining, vasskvalitet og støy 23. Vegbygging, både nye og opprusting av eksisterande, og massedeponering, både mellombels og permanent, må skje på ein slik måte at det ikkje er avrenning frå anleggs- eller deponiområde til elva eller at massane på andre måtar hamnar i elva. 24. Vi føreset elles at det i ein ev. anleggsfase ikkje vert tilført miljøet giftige stoff eller deponert Anleggsdnft må vurderast i høve til ureiningslova og vi reknar med at dette vert avklara med Fylkesmannen når ev. konsesjon etter vassressurslova ligg føre. Det må ikkje vere avrenning frå deponia til vassdraget som påverkar vasskvaliteten og økologiske forhold i elva. 25. I Erdalen kan grunnvasstand bli endra som følgje av ei utbygging. Når det gjeld vassforsyning føreset vi at utbyggjar erstattar ev. tap/ulemper som vert påført nokon som følgje av utbyggingane. Dette gjeld både i høve til mengde og kvalitet på vatnet. Det må stillast krav til slepping av vatn frå inntaket slik at ikkje uttak til vatning m.m. reduserar minstevassføringa. 26. Vi ber om at standard vilkår for ureining vert teke med i ev. konsesjon for eit nytt kraftverk, jf delegering frå SFF til Fylkesmannen pr Plan- og bygningslova (pbl) 27. Ein konsesjon etter vassressurslova gir som kjent ikkje automatisk løyve til endra arealbruk etter plan- og bygningslova. I praksis må difor inngrepet avklarast i høve til pbl og arealdelen til kommuneplanen. Vi vil her peike på at pbl sine krav om reguleringsplan for store tiltak, jf 23, i utgangspunktet også omfattar større bygge- og anleggsarbeid i samband med vassdragsutbygging. 28. Eventuell bruk av overskotsmassar frå kraftutbygginga til ulike føremål som ikkje er knytt til sjølve vasskraftutbygginga, må også vurderast i høve til pbl 23, som gield plikt til utarbeide reguleringsplan og forholdet til overordna planar. Vurderinga av om eit tiltak er å sjå på som eit større byggje- og anleggsarbeid etter pbl 23 må skje ut frå ei konkret vurdering av saka, og ut frå tilhøva på staden. Visse tiltak vil åleine i kraft av storleik utløyse reguleringsplikt. I andre tilfelle kan tiltak som i seg sjølv ikkje er så store - men der verknadene for omgjevnadene kan vere omfattandelkonfliktfylte eller usikre - utløyse reguleringsplikt. Dette vil m.a. gjelde ev. bruk av overskotsmassar til føremål/tiltak i strandsona. LANDBRUKSFAGLEGE VURDERINGAR 29. Det er små eller ingen negative konsekvensar for landbruksdnft. Ein del av dei planlagde massedeponia vil gjere dyrka mark lettare å drive med traktorreiskap, og soleis truleg bli halde i hevd i lengre tid framover. Dette må vegast opp mot ev. negative konsekvensar for kulturlandskapet slik det framstår etter tradisjonell drift i området. 30. Vi føreset at avbøtande tiltak vert sett i verk dersom det er behov for å vege opp for ulemper ved ei ev. kraftutbygging. Dette gjeld for eksempel uttak av vatningsvatn, istandsetjing av grøfter/drensrør, oppretthalding av gjerde der elva i dag fungerer som ferdselshinder. BEREDSKAPSFAGLEGE VURDERINGAR 31. Følgjande punkt er vesentlege sett ut i frå omsyn til beredskap: I. Dette er ei utbygging som med relativt avgrensa naturinngrep vil gi ein årsproduksjon på i

115 115 underkant av 90 GW1t. Dette vi gi eit positivt bidrag til den nasjonale kraftbalansen, tilsvarande eit normalt årsforbruk for mellom og husstandar 2. I samband med utbygginga vil det verte gjort ei forsterking av kraftnettet, noko som er positivt med tanke på forsyningstryggleiken lokalt 3. Utbygginga vil ha relativt små verknadar for flaumsituasjonen i Erdalselvi, men situasjonen vil likevel verte betre (flaumar vil verte skjeldnare) 4. Den planlagde kraftstasjonen ligg i område som er potensielt sårbart for skredfare. Av tryggleiksomsyn vil det beste difor vere at stasjonen vert bygd ifjell. FYLKESMANNEN SI SAMLA VURDERING OG TILRÅDING 32. Eit vassdrag har alltid allmenne interesser knytt til seg, og ei vasskraftutbygging vil i større eller mindre grad kome i konflikt med desse verdiane. Vi opplever at det no er aukande interesse storsamfunnet for å nytte vassdraga til kraftutbygging, samtidig er det viktig for kommande generasjonar å få oppleva naturen slik den sjølv har utvikla seg utan at menneske har endra den, og historiske verdiar knytte til tidlegare generasjonar sin bruk av område. Det er difor viktig at ein gjennom utgreiingar og søknadsprosessar får avklara dei ulike verdiane, og lagt eit godt grunnlag for dei ulike avvegingane som må gjerast ved eit slik inngrep. 33. Det var tidlegare fremja ein søknad om kraftutbygging i Erdalselvi som ikkje vart realisert, m.a. fordi det var eit sterkt lokalt ønskje om å take vare på dei aktuelle naturområda. Dei øvre delane av vassdraget vart seinare verna ved supplering av verneplan for vassdrag. Mork kraftverk legg opp til ei langt meir miljøtilpassa utnytting av vassressursane. Det er framleis nokre moment som må avklarast i høve til kulturlandskapet og massedeponi, og ev. andre landskapstilpassingar, men dette er etter vår vurdering noko som det vil finnast løysingar for. Lærdal kommune har også i hovudsak gått inn for bygging av Mork kraftverk. 34. Fylkesmannen vurderer at bygging av Mork kraftverk er akseptabel med visse vilkår og avklaringar, jf dei ulike fagvurderingane i dette skrivet. 35. Fylkesmannen viser til dei miljøvernfaglege, landbruksfaglege og beredskapsfaglege vurderingane ovanfor. Det er særleg deponering av overskotsmasse som må få ei nærare avklaring før utbygging vert endeleg godkjent. Mork kra erks kommentarer I. Vi registrerer at Fylkesmannen i Sogn og tordane aksepterer utbygginga med visse forutsetninger og vilkår. 2. Fylkesmannen peker på Wordringer knyttet til massedeponier og kulturlandskapsverdier i dalen. Se kommentarer under. 3. Fylkesmannen krever nye undersøkelser av biologisk mangfold og forholdet til kulturlandskap for massetippene. Se kommentarer under. 4. Kantvegetasjon langs elva vil tas vare på der massedeponier og eventuelle veger skal gå. Imidlertid vil kantvegetasjonen ved avløpet på kraftstasjonsområdet berøres. Mork kraftverk vil besørge tilplanting av stedegen vegetasjon i dette området som nytt avbøtende tiltak

116 Ingen kommentar. 6. Ingen kommentar. Se kommentarer under. 7. Fylkesmannens kommentar er riktig, men vi mener at Miljøfaglig utredning AS har kartlagt biologisk mangfold og naturkvaliteter i og langs elva opp til inntaksområdet. Vi mener at alternativ 2 (anleggsveg langs elva fra Aurlandsvegen) er tilstrekkelig utredet. 8. Ingen kommentar. 9. Ingen kommentar. Se senere kommentarer. 10. Fylkesmannens kommentar er riktig. Se senere kommentarer. 11. Det er nytt for oss at Erdal er omfattet som 4erneområde landbruk i "Lærdalsføret" innenfor ordningen "Utvalde kulturlandskap ijordbruket' Mork kraftverk ønsker at kulturlandskapet knyttet til jordbruk, kulturminner og biologisk mangfold i størst mulig grad skal ivaretas i utbygginga. På sluttbefaringen ble avgrensingen av "Lcerdabføret"tatt opp. Det at det foreligger forslag til planer, som ikke er endelig behandlet i kommune eller stat, tilsier ikke at det ikke kan fattes vedtak i denne utbyggingssaken. Det vises til vår endelige oppsummering og konklusjon. 12. Mork kraftverk har bidratt til at kartleggingen av biologisk mangfold og naturtyper er mer komplett en tidligere. Utbygginga vil gjennomføres slik at "Ekrene" ikke berøres. 13. Det vises til kommentaren over og vår endelige oppsummering og konklusjon. 14. Det vises til vår endelige oppsummering og konklusjon. 15. Vi tar innspillet til etterretning og ser fram til å motta nænnere vurderinger fra Fylkesmannen om nasjonale prioriteringer av kulturlandskapsverdiene ("utvalde kulturlandskap" og "Snøvegen"). 16. Det vises til konsekvensutredningen for friluftsliv og reiseliv og høringsinnspill fra Harald Bruflot. Det er riktig at fagutredningen fra Miljøfaglig utredning for friluftsliv og reiseliv ikke omfatter massedeponiene og vegalternativet over Koldeli. Det vises til vår endelige oppsummering og konklusjon. 17. Fylkesmannen anbefaler at Mork kraftverk bygges ut uten Kolda og med anleggsveg fra Aurlandsvegen på nordvestsida av elva. For landskapsopplevelsen og betydningen av minstevannføring viser vi til vår kommentar 2 til Harald Bruflot, og kommentarene 7 og 11 til advokatene Hove og Winjum. 18. Ingen kommentar. 19. Vi vil tro at levevilkårene i vassdraget for fugl og eventuelle fossekaller vil være akseptable også etter utbygging. 20. Det er riktig at søknaden er endret noe i forhold til meldingsfasen. Vi viser til vår oppswnmering og konklusjon for merknaden om kartlegging av naturtyper og rødlistearter i deponiområdene og i nytt vegalternativ over Koldeli. Vi registrerer at Fylkesmannen mener at de planlagte deponiområdene vil ha varierende potensial for konflikter med biologisk mangfold, og at fulldyrka innmark er lite kontroversielle i så måte. Fylkesmannen påpeker at det for deponiområde 2 kan være aktuelt med nærmere undersøkelser. Vi viser igjen til vår oppswnmering og konklusjon.

117 Ingen kommentar. 22. Ingen kommentar. 23. Det vises bl.a. til avbøtende tiltak side 71 i konsesjonssøknaden. 24. Det vises til søknadens kapittel om Andre tillatelser og avbøtende tiltak kapittel 7 og tabell Det vises til vår kommentar 9 og 10 til advokatene Hove og Winjwn, samt våre avbøtende tiltak i tabell 7-1 i søknaden. Dersom grunnvasstanden blir endret og grunnvannsforsyningen får dårligere kvalitet eller mengde, vil Mork kraftverk erstatte tap og ulemper. Mht uttak av vann til vanning viser vi til vår kommentar 11 til advokatene Hove og Winjwn og tabell 7-1 i søknaden. 26. Ingen kommentar. 27. I møte med Lærdal kommune og i høringsmøtet 24. september presiserte vi at vi vil søke om dispensasjon fra gjeldende kommuneplan for tiltaket. Lærdal kommune gav positiv tilbakemelding mht spørsmålet. Vi merker oss likevel fylkesmannens kommentar på dette punktet. 28. Som nevnt i konsesjonssøknaden har Lærdal kommune tilkjennegitt behov for masse. Mork kraftverk vil legge til rette for dette. I samtalene med Lærdal kommune er det avklart at Lærdal kommune selv skal sørge for en planbehandling som legger til rette for en effektiv utnyttelse av massene for kommunen. 29. Mork kraftverk er enige i Fylkesmannens kommentar. Det er nok sannsynlig at jordbruksmark som er lett å drive med maskiner vil holdes lengre i hevd enn mark som må holdes i hevd med håndmakt. Det vises for øvrig til høringsinnspill fra Hans Inge Thyri, Steinar Aspevik og Harald Bruflot. 30. Det vises til våre kommentarer 7 og 11 til Advokatene Hove og Winjum, samt avbøtende tiltak for landbruket i tabell 7-1 i søknaden. 31. Det vises til vår kommentar 4 til Harald Bruflot om kraftstasjon i flell og til Lærdal Energi sin høringsuttalelse mht forsyningssikkerhet. 32. Ingen kommentar. 33. Det vises til vår endelige oppsummering og konklusjon. 34. Mork kraftverk registrerer at Fylkesmannen mener at utbyggingen er akseptabel med visse vilkår og avklaringer. 35. Det vises til vår endelige oppsummering og konklusjon. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sendte også tilleggsmerknader i brev av , med vedlegg. I brevet utdyper fylkesmannen virkningene på landskapet. I brevet er det ytterligere omtale av Erdal som "utvalgt kulturlandskap" og de kvalitetene som påvirker dette. Videre er rammene om nasjonal turistveg også omtalt som del av kulturlandskapet. Fylkesmannen mener at biologiske og kulturhistoriske verdier bør undersøkes og diskuteres nærmere ut fra at Erdal

118 118 er kandidat til "utvalgt kulturlandskap". Fylkesrnannen mener også at geologisk historie, kulturhistorie og artssamfwm bør undersøkes nærmere på de områdene som er planlagt som massedeponi og jordbruksarrondering, ut fra en føre-var tankegang. Avslutningsvis peker også fylkesmannen på vassføringas betydning for landskapet og turismen, samt Erdalsvegens kvalitet og betydning som nasjonal turistveg. Miljøvernavdelinga hos fylkesmannens konklusjon er å frarå inngrep av omfang eller karakter som gjør Erdal diskvalifisert som "utvalgt kulturlandskap" og/eller at vilkåra for en nasjonal turistveg ikke lenger er til stede, og tilrår grundigere undersøkinger av landskapskvaliteter. Som vedlegg i Fylkesmannens brev er et notat om natur- og landskapskvaliteter folfattet av Leif Hauge ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Mork kr erks kommentar til F lkesmannens tille skommentarer Mork kraftverk er tilfreds med at Fylkesmannens prinsipielle syn om at kraftverket kan aksepteres i forhold til allmenne interesser opprettholdes. Fylkesmannen peker på det dilemma det er, å ta stilling til hvilken verdi det har å ta vare på naturlige landskapsformer og historisk artssamfunn kontra hvilken betydning arrondering av jorder, slåtter og beitemark har for levende landbruk/bosetning og oppretthold av øvrig slåttemark, enger og beitemark i dalen. Når det gjelder temaet "utvalgte kulturlandskap" er det - etter det vi har forstått - Lærdalsføret som er foreslått og ikke Erdal. Fylkesmannen minner om at det er Statens landbruksforvaltning som er myndighet på området. Det vises derfor til høringssvaret fra Statens landbruksforvaltning. Erdal framstår som et "forklarende element" for kulturlandskapet i Lærdalsføret. Etter vårt skjønn vil ikke et miljøtilpasset kraftverksprosjekt, med den vekt som legges på å ta hensyn til landskaps- og kulturhistoriske forhold innen bl.a. massedeponering, samt de avbøtende tiltak som er foreslått, redusere Erdalens virkning som forklarende element til Lærdalsføret. Områdene som er spesielt omtalt i Fylkesmannens brev og i notatet til Hauge (Ekrene og Kvigno, Mork, Hestevollen, Nyborg, Glip, Skålo, og beitemarkene på Hjellane, Sel, Mork og Helland) berører ikke de gardene eller områdene som vi har planlagt inntak veger eller massedeponier Bjørkum, Tøri, Sjøbakken eller arealet til veg fra Erdalsvegen/Aurlandsvegen til inntaksområdet. Eneste området som er nevnt er Helland, men her er det område som er foreslått til massedeponi tidligere arrondert og planert. Vi har fulgt opp råd ifagutredningene i konsekvensutredningen mht massedeponier ut fra hensynet til landskap, kulturhistorie og kultunninner. Når det gjelder Erdal som turistdestinasjon og attraksjon for reiselivet, kan vi vise til Lærdal kommunes hjemmeside hvor kommunens attraksjoner og (kulturhistoriske og kulturlandskaps-) kvaliteter er bredt presentert. Erdal er ikke omtalt, ei heller Erdalsvegen/Aurlandsvegen. Konsekvensutredningen for reiseliv konkluderer med at tiltaket har relativt liten negativ innvirkning på reiselivet. Vannføring og den betydning for landskapsopplevelsen og reiselivet er tidligere omtalt i vårt svar, se også utredningene under for en alternativ løsning som er tilpasset turistsesongen. Lokalbefolkningen hevder at det sjelden stopper biler i dalen for å se på elva utenom ved brua nederst ved mølla og ved Sluppen. De få som stopper ved brua ved Tøri er kajakkpadlere som lurer på om elva kan padles i (noe den ikke er egnet for). Når det gjelder statusen som nasjonal turistveg, viser vi til svaret fra Statens vegvesen ved Turistvegprosjektet. Vi mener at kraftverksprosjektet ikke er til hinder for at Lærdalsføret blir "utvalgt kulturlandskap" eller at Erdalsvegen/Aurlandsvegen blir nasjonal turistveg. Når det gjelder ytterligere undersøkelser av biologisk mangfold/artssamfunn viser vi til våre svar 7 og 11 til Fylkesmannen. Arealet på de

119 119 påtenkte deponiområdene 2 og 7 er til sammen på om lag 7 mål. Disse to områdene er beitemark preget av naturmark, dog preget av gjengroing. I forhold til de store natur- og kulturlandskapsarealene Hauge har omtalt i sitt notat og som Fylkesmannen viser til, se henvisningen over, mener vi at en landskapstilpasset massedeponering som planlagt ikke vil forringe natur- og kulturlandskapskvalitetene i Erdal, men snarere bidra til å opprettholde et levende småskala landbruk med nettopp de landskapskvaliteter Fylkesmannen og Hauge prefererer. So n o ordane lkeskommunes kommentarer I. Sogn og Fjordane fylkeskommune rår til at løyve vert gjeve, ut frå at dei økonomiske fordelane av tiltaket vert vurderte til å vere større enn ulempene og kraftverket vil styrkje næringsgrunnlaget lokalt. 2. Dersom elva Kolda vert med i utbygginga, bør vegalternativet frå Hestevollen og via Koldeli sør for Erdalselvi veljast. Mork kr erks kommentarer I. Vi er tilfreds med at Sogn og Fjordane fylkeskommune er positive til at det blir gitt konsesjon til prosjektet. 2. I alle tilfelle vil Mork kraftverk vise varsomhet iforhold til nyere tids kultunninner under utbyggingen. Vi skal ha spesiell oppmerksomhet mot kulturminner og melde fra til Kulturavdelinga dersom vi under jordarbeid råker på uregistrerte automatisk freda kulturminner under jordoverflata, ff Lov om kulturminner 8, 2. ledd. Det vises for øvrig til våre avbøtende tiltak i søknaden og dette brevet. Mork krafiverks øvrige kommentarer til kraftverkets aggregater og minstevannføring Kraftverksøkonomi er et resultat av forholdet mellom investeringskostnaden, dnftskostnader og inntektene. Også for samfunnet er det viktig at inntektene maksimeres som grunnlag for bl.a. skatteinntekter. Mork kraftverk har søkt om en løsning som både tar hensyn til miljøet og som bidrar til lønnsomhet. Det vises spesielt til kapittel 8 i konsesjonssøknaden. På høringsmøtet 24. september ble vi klar over at vi måtte klargjøre og presisere enkelte uklare og usikre punkter i konsesjonssøknaden, hvor vi blant annet hadde tatt forbehold om teknisk-økonomiske vurderinger og angitt usikre tall, før endelig konsesjonsbehandling i NVE. Vi har derfor utredet følgende forhold ytterligere: - vannføring i elva - slukeevne generelt - installerte aggregater. Vannføring i elva Vi har benyttet vannmerkelmålestasjon 75.5 Nysetvatn med tidsserie 1957 til 1986 som grunnlag for våre hydrologiske beregninger. Stasjonen ligger i Årdal og har sammenliknbart nedbørfelt og klima. Det er hydrolog Geir Johne Carlsen i E-CO Vannkraft som har uørt alle beregninger. Figuren under viser variasjon i årsmiddelvannføring (figur er ikke gjengitt).

120 120 Forutsetningen som ligger til grunn for beregningen er: - største slukeevne på 12 m3/s minstevannføring i vintersesong på 140 lis minstevannføring i sommersesong på 300 Ils - minste slukeevne ca 700 Ils - to Francisaggregater med slukeevne på> hhv 8,5 m3/s og 3,5 m3/s. Nedbølfeltet for figuren er for over inntaksdammen ved Kvigno, inkludert nedbørfeltet for Kolda. Figuren over viser at vannføringen varierer en del fra år til år var et tørt år med årsmiddelvannføring på under 3 m3/s, mens årene 1985 og 1986 var våte med årsmiddelvannføring på over 7 m3/s. Gjennomsnittlig nivå ligger på 4,6 m3/s. Figuren kan tolkes dit hen at tilsiget og vannføringen har økt noe over perioden. Dette underbygges også med observasjoner fra lokalkjente, hvor det også hevdes at vannføringen er noe høyere og jevnere fordelt over året enn tidligere (30-50 år tilbake i tid). Det sies også at klimaet er noe mildere, slik at elva fryser til sjeldnere ennfør. Det er gjengitt grafer i konsesjonssøknaden for vannføringen i elva i et normalår, et tørt og et vått år, hvor også vannføring etter utbygging var markert. Figurene var litt uklare, og de samme men klarere figurer er detfor gjengitt under (vannføring etter utbygging markert med rødt). Figuren viser at det fremdeles vil være betydelig variasjon i vannføringen og av og til betydelige flomtopper i elva. Vi har videre vurdert hvilket tilsig det vil være fra nedbørfelt nedstrøms inntaket. Det er flere bekker som kommer ned fra fiellet på begge sider av dalen. Nedbørfeltet nedstrøms inntaket og oppstrøms avløpet er på 18,3 ki7/2, mens nedbølfeltet for Kolda er på 3,05 km2. Nedbølfeltet oppstrøms inntak er 114,2 10/22. Det vil være et betydelig tilsig til Erdalselvi nedstrøms inntaket. Figurene under viser hvilket tilsig det vil være for et normalt nedbørår for dette reseltet (merk skalaendringer på y-aksen for vannføring, samt at x-aksen er i 100-meter). Figurene viser at det vil bli et betydelig bidrag til vannføringen i elva fra nedbølfeltet nedstrøms inntaket. Vårt forslag om en minstevannføring er begrunnet i hensynet til biologisk mangfold, se fagutredning for natunniljø. De to artene olivenfiltlav og kort trollskjegg er, slik vi tolker rødlista, ikke truet av redusert vannføring/fuktighet, men av hogst og viltbeite. Fagutredningen for fisk konkluderer med at foreslått minstevannføring er akseptabel for fisken, og antyder at leveforholdene for fisk vil kunne bedres. Fagutredningen for landskap påpeker vannføringens betydning for landskapsopplevelsen, men flere høringssvar tilsier at en minstevannføring på foreslått nivå er akseptabelt, og særlig da de synlige områdene nederst i dalen og ved Kvigno ikke berøres av inngrepet. Slukeevne For å få en god kraftverksøkonomi er det foreslått en maksimal slukeevne på 12 m3/s. Det kan karakteriseres om høyt, dvs 2,6 ganger årsmiddelvannføring. Vi mener det er en forsvarlig slukeevne da vannføringen varierer vesentlig over året og at det fremdeles vil være betydelig variasjon i vannføringen i elva. Kraftverket er avhengig av tunnel, og kostnaden til tunnel er relativt sett stor (ca 30 %) i dette prosjektet i forhold til andre kostnadselementer. Mork kraftverk ønsker å få utnyttet det

121 121 potensial som tverrsnittet gir. Kraftverksøkonomien blir raskt mye dårligere dersom maksimal slukeevne reduseres. Dersom for eksempel slukeevnen settes ned til 1 1 m3/s, reduseres produksjonen med mer enn 3 GWh. Vi opprettholder detfor maksimal slukeevne som omsøkt. Når det gjelder minste slukeevne var det tatt forbehold om dette ut fra mer detaljerte teknisk-økonomiske vurderinger. Vi har gjort nye analyser for valg av aggregater som har betydning for minste slukeevne. Det vises til omtalen under. Installerte aggregater I søknaden er det fremmet to Francisaggregater på >8,5 m3is og 3,5 m3/s på til sammen 35 MW Francisaggregater kan ikke utnytte vannføring lavere enn ca % av fullast. Laveste slukeevne ville detfor være ca 700 us. Det ble tatt forbehold om endringer som følge av mer detaljerte tekniskøkonomiske vurderinger. Vi har gjennomført nye analyser og kommet til at vi ønsker en mindre endring i vårt opprinnelige forslag. Vi har igjen vurdert et alternativ med en stor Francis og en mindre Pelton, saint alternativer med to Francis-maskiner med en mindre Pelton i tillegg. Våre beregninger tilsier at den mest lønnsomme innstalleringen vil være med tre aggregater. Installert effekt er et resultat av turbinvirkningsgrad og generatorvirkningsgrad og fallhøyde for maksimal slukeevne. Tidligere har vi konkludert med en nominell installert effekt på 35 MW mens vi med ny installasjon med tre aggregater kommer til installert effekt i størrelsesorden MW Kostnadene til maskin- og elektroteknisk utstyr vil øke noe, men samtidig vil produksjonen øke fra 13,6 til opp mot 16 GWh vinterstid og fra 74,1 til 75 GWh sommerstid. Minste praktiske slukeevne for Peltonaggregatet vil være i området fra 80 us. En slik løsning gir økt fleksibilitet og en lengre dnft av kraftverket over året. Flomtap og vannføring under minste slukeevne reduseres. Beregningene er u«ørt med samme forutsetninger som angitt i konsesjonssøknaden, dvs. inkludert Kolda. Mork kraftverks oppsummering og konklusjon Høringen har vært nyttig fordi det har kommet noe ny kunnskap om området og den har lagt til rette for enkelte avklaringer av viktige spørsmål. For å bidra til en rask saksbehandling i NVE og Olje- og energidepartementet, samt at vi ønsker at prosjektet skal være så miljøtilpasset som mulig, er vi forberedt på at viktige og godt begrunnede innspill vil kunne medføre visse justeringer av prosjektet. På bakgrunn av denne prosessen ønsker vi å presisere følgende: Anleggsveg til inntak Høringen viser at den minst konfliktfylte traseen til inntaket er alternativ 2, dvs fra Hestevollen ned langs nordvestlige side av elva. Vi er derfor forberedt på at NVE ikke vil tillate vegalternativ I over Koldeli. Overføring av Kolda til inntaket Det var planlagt samføring av Koldaoverføringen og anleggsvei over Koldeli. Siden dette vegalternativet framstår som lite aktuelt og høringen viser at denne delen av prosjektet er omstridt, er vi forberedt på at NVE ikke vil tillate en ovetføring av Kolda. En konsekvens vil i så fall være økt restvannføring i elva.

122 122 Minstevannføring og slukeevne Kravene til minstevannføring og slukeevne er et sentralt tema. Vi mener vi har tatt hensyn til krav til vannføring i elva både mht å utelate Kvigno og nedre del av elva (både ut fra landskaps- og naturhensyn) fra prosjektet, og ut fra konklusjoner i konsekvensutredningene (bl.a. fisk, biologisk mangfold, landskap og landbruk) og avbøtende tiltak Dersom Kolda ikke tillates oveiført, vil restvannføringen i elva øke. Det har ikke kommet mange innsigelser mot forslaget til minstevannføring i vintersesongen. Vi opprettholder våre ønsker for minstevannføring og viser til omtalen over i forhold til største og minste slukeevne, men ønsker å presentere en alternativ manøvrering mht minstevannføring som er tilsvarende god for kraftproduksjon, men som er bedre tilpasset hensynet til turistenes landskapsopplevelse og Erdalsvegen/Aurlandsvegen og som imøtekommer flere høringsinstansers syn. Turistsesongen starter i praksis i starten av juli, er på sitt høyeste i juli, og avsluttes i august. Aurlandsvegen åpner som regel i midten av juni. Videre er det først mot midten av mai at snøsmeltingen og økningen i vannføringen i elva starter. Ett alternativ som er akseptabelt ut fra kraftproduksjon og som ivaretar turistene kan derfor være å legge opp til en manøvrering av minstevannføringen som følger: Ved valg av minstevannføring i juli på 1000 Vs, i stedet for 600 l/s, avgis en kraftproduksjon i på 0,5-0,7 GW lis ligger på nivå med 5 % -persentilen om sommeren. Massedeponier Fylkesmannen har påpekt at det er behov for bedre kartlegging av hensynet til biologisk mangfold og naturtyper for massedeponeringsområdene, og spesielt område 2 ved Bjørkum og eventuelt områder dominert av skog eller annen tre- og buskvegetasjon (område 7). Øvrige områder som er benyttet er ordinær fulldyrka innmark/sterkt dominert av fulldyrka innmark er lite kontroversielle. Ved en god uorming og arrondering av deponiområdene ved bruk av landskapsarkitekter, mener vi innvirkning på kulturlandskapsopplevelsen på sikt er liten. Dersom NVE ikke tillater deponering av masse i Erdal (utenom grushola ved Sjøbakken som vi antar at det er ønskelig å fylle igjen, arrondere i kanten mot Aurlandsvegen/Erdalsvegen og benytte (midlertidig) som ressurs for knuseverk), må Mork kraftverk finne alternativer i samarbeid med Lærdal kommune, som har ytret ønske om store mengder masse. Områdene som ønskes benyttet er: Område Kommentar 2 4 Området ligger nedenfor Bjørkum. Hovedsakelig ovelflatedyrka mark med løvtre, men prega av gjengroing. Området kan benyttes til deponiområde, jfswecos tilleggsutredning. Opprinnelig volum ca m3. Området ligger ned mot elveleiet ved Tøri. Hovedsakelig fulldyrka jord, i ytterkant løvtre ifl Asplan. Området kan utvides ift opprinnelig plan, 3fSWECOs

123 123 tilleggsutredning. Opprinnelig volum ca I 000 m3. 5 Området ligger nedenfor Tøri og er fulldyrka jord ifl. Asplan. Området kan utvides ift opprinnelig plan, jf tilleggsutredningen. Opprinnelig volum m3. 6 Område blir brukt som ridebane og er allerede oppfylt ifl Asplan.. Området ligger ned mot elveleiet nedenfor Tøri. Tilleggsutredningen sier at området kan benyttes til deponiområde. Området vil heves. Opprinnelig volum ca m3. 7 Området er en skråning med krattskogiløvskog og noen bartre. Området ligger bortenfor Tøri. Tilleggsutredningen sier at området egner seg til deponiomdule. Opprinnelig volum m3. 10 Området ligger ved Helland og er fulldyrka jordbruksmark Jorda er delvis vassjuk De karakteristiske steinmurene i området vil ikke berøres. Tilleggsutredningen sier at 10 området kan benyttes til deponiområde. Opprinnelig volum m3. 11 Område ligger i grustaket ved fiorden - Sjøbakken. Området ligger brakk og egner seg for 11 deponi ifl tilleggsutredningen. Opprinnelig volum m3. Lærdal ønsker minimum m3. kommune Med mindre justeringer vil de foreslåtte områdene tilfredsstille deponibehovet. Mork kraftverk legger opp til en prosess med Lærdal kommune og berørte myndigheter, inkludert Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Statens vegvesen, for å komme fram til gode og akseptable løsninger på massedeponering. Vi har blant annet gjennomført et første møte med kommunen om massedeponering og transportløsninger 16. desember Dersom prosessen tilsier at konfliktene med biologisk mangfold og landskap er så store at massedeponering eller aktuell bruk ikke er akseptabel, vil vi frafalle massedeponering på disse områdene. I så fall må nye alternativer utredes i samarbeid med Lærdal kommune. Lærdal kommune har i møte 16. desember garantert for å ta imot og bruke all masse til nyttige formål i kommunen bl.a. for nødvendig næringsareal, tomteareal og eventuelle gangveger. I alle tilfelle vil plassering og uorming av alle massedeponier og anleggsveger detaljgodkjennes i NVEs byggesaksbehandling. Aurlandsvegen/Erdalyvegens standard Vegen er ifølge Statens vegvesen av klasse BK 8, dvs at den er godkjent for kjøretøy med opp til 8 tonns akseltrykk Mork kraftverk vil lage en plan for bruk av vegen, hvor det legges opp til at de svakeste partiene av vegen ikke vil benyttes. Mork kraftverk vil søke om dispensasjon i anleggsperioden. Det vises til nye avbøtende tiltak under. Nye avbøtende tiltak tillegg vil følgende nye avbøtende tiltak gjennomføres: I Dersom grunnvasstanden blir endret og grunnvannsforsyningen får dårligere kvalitet eller mengde, vil Mork kraftverk erstatte tap og ulemper. 2 Dersom vi får tillatelse til å ta i bruk de planlagte massedeponeringsområdene ovenfor

124 124 kraftstasjonsområdet, må Mork kraftverk granske både hovedvegens og sidevegenes beskaffenhet og tåleevne på forhånd, og eventuelt Wøre forsterkende/utbedrende tiltak Tiltak vi i så fall gjøres i samarbeid med vegeier. 3 Mork kraftverk vil registrere og dokumentere alle aktuelle vegers kvalitet og standard på forhånd. Dersom det oppstår skade eller svekkelser på vegene som følge av anleggsdnfta, vil de utbedres. 4 Det er svak mobiltelefondekning i dalen i dag. Under utbygging vil Mork kraftverk måtte ha mobiltelefondekning. Vi vil samarbeide med aktuelle leverandører med sikte på å få på plass en vang god dekning i Erdal. Med dagens krav til styring av kraftverk, må Mork kraftverk måtte ha fibernett fram til kraftstasjonen. Vi vil søke samarbeid med lokale interessenter for å komme fram til løsninger som er nyttige for flere enn Mork kraftverk for tilgang til fibernett. 5 Kraftstasjonen som er planlagt vil være synlig for de som passerer den fra hovedvegen. Det er u«ørt geologiske undersøkinger av kraftstasjonsområdet, og konkludert med at kraftstasjonen bør ligge i dagen. Vi skal foreta grundigere geotekniske undersøkelser av tellet og.fiellkvaliteten. Dersomtellforholda og flellkvaliteten er fordelaktig, vil det kunne vurderes om kraftstasjonen kan bygges i tell. Men dette vil måtte avklares endelig ifin prosjektering og NVEs byggesaksbehandling. 6 Dersom vi får kjennskap til at låssetting for brisling ifjorden er aktuelt, vil vi kontakte de berørte fiskerne og orientere om kraftverksutbyggingen og de forebyggende tiltak som er iverksatt mot utslipp av mineralstøv. 7 Kantvegetasjon langs elva vil tas vare på der eventuelle massedeponier og veger skal gå. Imidlertid vil kantvegetasjonen ved avløpet på kraftstasjonsområdet berøres. Mork kraftverk vil besørge tilplanting av stedegen vegetasjon i dette området. Sysselsetting Investeringen i Mork kraftverk er beregnet til over 250 millioner kroner over en anleggsperiode på 1 år med betydelige ringvirkninger for lokal aktivitet og sysselsetting. I tillegg vil det måtte investeres i elektrisk infrastruktur i Lærdal som følge av prosjektet. Prosjektet er spilt inn til EBLs kartlegging over aktuelle kraftverksprosjekter som kan være med på å møte uffordringene som følge av finanskrisa. Avsluttende kommentar Vi legger til grunn at prosjektet er tilstrekkelig utredet til at NVE kan fatte vedtak om innstilling i saken. Når det gjelder massedeponering vil Mork kraftverk gjennomføre en prosess med berørte parter for å komme fram til akseptable og samfunnsgagnlige løsninger. Resultatene fra denne prosessen vil være grunnlag for NVEs byggesaksbehandling av detaljplaner." NVEs vurdering av konsekvensutredningen I forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen (KU) har tiltakshaver fått utarbeidet egne fagrapporter for temaene: Naturmiljø, Fisk, Landskap, Kulturminner, Friluftsliv og reiseliv, Næringsliv og sysselsetting, Ferskvannsressurser, vannforsyning og utslipp. I tillegg er det utarbeidet en egen rapport på Massedeponering, samt en tilleggsrapport på Landskap og kulturhistorie.

125 125 Ved høringen av søknad med KU har det kommet en del synspunkter på opplysninger og vurderinger gitt i KU. I vår vurdering av KU vil vi primært diskutere forslag og krav som er fremmet om tilleggsutredninger. Kritikk av KU som ikke har resultert i krav om ytterligere utredninger vil i liten grad bli kommentert her. Ved vår vurdering av krav om tilleggsutredninger legger vi vekt på om vi anser at eventuelle nye utredninger vil være beslutningsrelevante. Kommentarer og krav i høringsuttalelsene Fylkesmannen i Sogn og Fjordane mener konsekvensutredningen må suppleres spesielt når det gjelder landskap, og poengterer at det er viktig at søknaden inneholder illustrasjoner og foto som viser virkningene av planlagte arealinngrep, herunder plassering av massedeponier. Det bør også fremlegges foto som illustrerer ulike aktuelle minsevannføringer i Erdalselvi. Mork kraftverk viser i sine kommentarer til den planlagte anleggsvegen til inntaket hvor valgt linjeføring avviker fra løsningen som ble konsekvensutredet. Søker mener konsekvensgraden vil bli den samme, dvs. liten negativ konsekvens, da ingen verdifulle områder vil bli berørt av vegen. Mork kraftverk har på forespørsel fra NVE i ettertid fremlagt foto som viser aktuelle minstevannføringer i Erdalselvi. Sogn og Fjordane fylkeskommune peker i sin uttalelse på at det kan være aktuelt med nærmere undersøkelser i ett av deponiområdene hvor potensial for funn av automatisk fredete kulturminner er kategorisert som middels/lite. Sogn og Fjordane Turlag mener det er grunn til å få gjennomført grundigere undersøkelser av et mulig kulturminne, en gammel veg ned til Kvigno som er eldre enn Aurlandsvegen, og som ikke er omtalt i konsekvensutredningene. Mork kraftverk kommenterer at det er gjennomført grundige fagutredninger av arkeolog for temaet kulturminner og kulturhistorie. Etter søkers oppfatning er det ikke nødvendig med tilleggsutredninger for å belyse temaet ytterligere. Sogn og Fjordane Turlag mener videre det bør gjennomføres oppfølgende undersøkelser for fisk. Mork kraftverk viser til at konsekvensutredningen for temaet fisk konkluderer med at den foreslåtte minstevannføringen vil gi gode forhold for fisk i elva. Søker ser derfor ikke noe behov for oppfølgende undersøkelser på dette temaet. Advokatene Hove og Winjum på vegne av grunneierne John Lars Sæbø, Inge Sæbø, Gunnar Sæbø, Marta S. Hallingstad og Øystein Helland mener konsekvensutredningene inneholder så mange mangler og feilopplysninger at det bør gjennomføres tilleggsutredninger på alle fagtema. Det vises blant annet til at utredningen av fugl ikke er tilfredsstillende, blant annet vises det til at det er registrert hekkende bestand av fossekall og at det finnes bestand av hegre langs elva. Det bør derfor gjennomføres en tilleggsutredning på temaet fugl. Mork kraftverk er uenig i påstanden fra grunneierene om at fagutredningene er utilstrekkelige og med feil og mangler. De mener utredningsprogrammet er fulgt og at det ikke er behov for tilleggsutredninger. Når det gjelder virkninger for visse fuglearter viser Mork kraftverk til konklusjonene i fagutredningen. Grålihegre er kategorisert som en livskraftig art i artsdatabasen. Arten observeres særlig når det står brislingsteng i fiorden. Det er ikke registrert fossekall på elvestrekningen. Søker mener derfor det ikke er nødvendig å utføre tilleggsutredning på temaet fugl.

126 126 NVEs vurdering NVE viser til at det er gjennomført en tilleggsutredning på landskap og kulturhistorie datert juni Formålet med utredningen har vært å vurdere virkningene av massedeponi og anleggsveger som på meldingstidspunktet ikke var planlagt i detalj. Konsekvensene av de planlagte massedeponiene er i utredningen beskrevet som følger: "Tiltaket medfører mange deponier spredt utover et relativt begrenset område. Samlet vil de 11 massedeponiene gjennom plassering, dimensjoner og uorming heve og planere ut områder samt redusere antall terrasser som fra naturens hånd og med handmakt gjennom mange hundre år har dannet et karakteristisk lett kupert og terrassert kulturlandskap med stor landskapsverdi. De aktuelle områdene vil få et mer plant og homogent preg og bryte med linjene som eksisterer i dagens landskap. En del nyere tids kulturminner i form av rydningsrøyser, veger, vanningsveiter, et løypestrengspel og andre steinsetninger vil dessuten bli dekket av masser. Dersom alle 11 deponier blir realisert vil dette på en vesentlig måte redusere det historiske landskapets helhetlige estetikk og opplevelsesverdi i sentrale deler av Erdalen. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i deponiområdene, men områdene kan likevel ha potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner. I områdene som er vurdert å ha middels eller høyere potensial, anbefales det at Sogn og Fjordane fylkeskommune foretar undersøkelser, dersom det blir aktuelt med deponi. Relevante undersøkelsesmetoder vil være ovedlateundersøkelser, prøvestikk og maskinsjakting. Dersom det blir registrert automatisk fredete kultunninner vil dette medføre negativ konsekvens for de aktuelle deponiområdene." For å minske de negative virkningene foreslås det å redusere anta/1 deponiområder til 3 områder, alternativt 7 områder. Disse er nærmere beskrevet og prioritert i utredningen. Når det gjelder planlagte vegtraseer frem til kraftverksinntaket fremgår det av utredningen at konsekvensene kan reduseres gjennom avbøtende tiltak: "Negativ konsekvens for landskap, trasé 1 gjennom Koldalia kan trolig reduseres ved å tilpasse traseen til landskapet og ta vare på vegetasjonen nedenfor traseen. Dette vil redusere innsyn fra Aurlandsvegen. Negativ konsekvens for kulturhistorie, trasé 2b på vestsiden av Erdalselvi kan reduseres ved å legge vegen i god avstand fra en eldre vegstubb og to løypestrengspel. Negativ konsekvens for kulturhistorie, trasé 2c på vestsiden av Erdalselvi kan reduseres ved å unngå nærføring med en gammel vegtras. Med hensyn på illustrasjon av aktuelle minstevannføringer i Erdalselvi, viser NVE til kravene i det fastsatte KU-programmet: "Endringar i vassføring skal dokumenterast ved hjelp av foto tatt ved ulike representative vassføringar." Søknad med konsekvensutredning inneholdt etter NVEs oppfatning ikke den påkrevde dokumentasjonen, og Mork kraftverk ble derfor bedt om å supplere fotoillustrasjoner av aktuelle minstevannføringer i elva etter utbygging, forslagsvis ved følgende vannføringer: l/s (tilsvarende alm. lavvannføring) us (fremsatt krav fra grunneiere til minstevannføring i sommerperioden) us (tilsvarende ca. 5-persentil sommervannføring, jf. fremsatt krav fra Sogn og Fjordane Turlag til minstevannføring i sommerperioden). NVE mottok et notat med foto av ulike vannføringer fra Mork kraftverk datert Fotoene er tatt fra representative steder for landskapsopplevelsen: - Planlagt inntakssted nedenfor Kvigno

127 127 - Områder ved Kolda, nedenfor Hestevollen og ved Helland sett fra Aurlandsvegen - Områder ved Bjørkum og Tøri ved Tøri bru. Fotoene viser ulike vannføringer på mellom 300 lis og /s. Lavere vannføringer under 140 lis har ikke vært praktisk mulig å illustrere da vannføringene opptrer kun 18 dager i løpet av året. NVE er av den oppfatning at ovennevnte tilleggsinformasjon gir tilstrekkelig grunnlag til å vurdere konsekvensene på landskapet av planlagte massedeponier og veger, samt virkningen av aktuelle minstevannføringer i Erdalselvi på utbyggingsstrekningen. Nåx det gjelder krav om oppfølgende undersøkelser på temaet fisk, viser vi til fagutredningen hvor elvas verdi for fisk vurderes som liten. Redusert vannføring i Erdalselvi mellom inntaket og utløpet fra kraftstasjonen vil kunne påvirke den lokale brunaurestammen, men slipp av en minstevannføring på nivå med det som er foreslått i søknaden vil vil være tilstrekkelig for å opprettholde leveforholdene for stammen. NVE kan på grunnlag av konklusjonene i fagutredningen ikke se spesielle behov for oppfølgende undersøkelser på fisk. Det er videre stilt krav om tilleggsundersøkelser på temaet fugl. Det vises i den sammenheng til behov for nærmere kartlegging av fossekall og hegre. 1 forbindelse med utredningen på fugl ble ikke ble oberservert fossekall i området, men elvestrekningen vurderes å ha potensial som hekkeplass for arten. Fylkesmannen viser i sin uttalelse til at det i Norsk hekkefuglatlas er registrert obervasjoner av fossekall i Erdalselvi og at disse tyder på at det kan kan være minst to par på utbyggingsstrekningen. NVE registrerer at det ikke er observert sjeldne eller truete fuglearter i tilknytning til utbyggingsområdet. Vi merker oss informasjonen om at det med sannsynlighet finnes hekkeplasser for fossekall knyttet til elvestrengen og vil legge dette til grunn for vurderingene av aktuelle avbøtende tiltak. NVEs konklusjon NVE mener at konsekvensutredningen for Mork kraftverk, sammen med eksisterende kunnskap, tilleggsopplysninger, høringsuttalelser og tiltakshavers kommentarer til disse, gir tilstrekkelig informasjon til å kunne avgi innstilling i saken. NVEs vurdering av søknaden NVE har mottatt en søknad fra Mork Kraftverk AS om tillatelse til bygging av Mork kraftverk i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Om søker Mork Kraftverk AS opplyser i søknaden at de er et aksjeselskap under stiftelse som forutsettes stiftet formelt og endelig når det foreligger konsesjon for det planlagte Mork kraftverk som denne meldingen gjelder. Partene i Mork Kraftverk AS er grunneiere på den aktuelle fallstrekningen som vil eie 33 % av aksjene og E-CO Vannkraft as som vil eie 67 %. E-CO Vannkraft as eies 100 % av E-CO Energi as som igjen eies 100 % av Oslo kommune. Selskapet er Norges tredje største vannkraftprodusent og eier og driver 27 kraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjon på ca. 7,5 TWh. De største og viktigste kraftverkene ligger i Aurland og Hol kommuner. De aktuelle grunneierne er ikke medeiere i kraftverk fra før.

128 128 Bakgrunn for søknaden Tiltakshaver viser til at formålet med den planlagte utbyggingen er å øke verdiskapningen basert på regionens egne ressurser. Fra grunneiernes side vil en utbygging være en viktig stimulans for utvikling og videre bosetting i bygda. E-CO Vannkraft har vist at utbyggingen er teknisk og økonomisk gjennomførbar og ønsker å delta i utbyggingen gjennom det felleseide Mork Kraftverk AS. Kraftverksplanene er blitt utviklet gjennom forhandlinger mellom de aktuelle grunneierne og E-CO Vannkraft. Det er inngått avtale mellom grunneierne og E-CO Vannkraft om hvordan prosjektet skal utvikles videre og hvilke rettigheter og plikter avtalepartene skal ha. Prosjektet vil også gi ny verdiskaping for E-CO Vannkraft, Lærdal kommune og regionen for øvrig. I en større sammenheng vil utbyggingen gi et positivt bidrag til landets produksjon av fornybar energi. Dette gir reduserte utslipp av CO2 til atmosfæren. Om søknaden Søknaden fra Mork Kraftverk AS er datert Det søkes om følgende: 1. Etter lov av 24. november 2000 om vassdra o vann om tillatelse til: Bygging av Mork kraftstasjon hovedsakelig i samsvar med framlagte planer, eventuelt med mindre endringer i den tekniske utførelsen. Overføring av avløpet fra Kolda til inntaket i Erdalselvi på ca. kote Etter lov av 29. un 1990 nr 50 om roduks'on omformin omsetnin o fordelin av ener om tillatelse til: Å installere to generatorer på 13,9 MVA og 31,4 MVA i kraftstasjonen med nødvendige elektrisk anlegg installere nødvendig koplingsanlegg for nettilknytning. Elektrisk konsesjon for en 66 kv forbindelse fra kraftstasjonen fram til kraftlinjen fra Erdal til Lærdalsøyri som passerer ca. 30 m fra den planlagte kraftstasjonen. Det søkes om konsesjon til å forbinde kraftstasjonen med kraftlinjen (eksisterende 22 kv linjen skal i forbindelse med bygging av Mork Kraftverk oppgraderes til 66 kv, men den planlegges i samme trase som dagens linje.) Etter lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 søkes om nødvendige utslippstillatelser for gjennomføring av tiltaket. NVE vil bemerke at for elvekrafiverk med gjennomsnittlig årsproduksjon over 40 GWh gjelder også en del bestemmelser i vassdragsreguleringsloven, jf. vannressursloven 19. Bestemmelsene omfatter byggefrister, alminnelig revisjon av konsesjonsvilkår, næringsfond m.m. Mork kraftverk utløser ikke plikt om ervervskonsesjon i medhold av industikonsesjonsloven da innvunnet kraftmengde er beregnet til 677 naturhestekrefter pr. år, og derved er godt under under lovens grense på 4000 naturhestekrefter pr. år, jf. industrikonsesjonsloven 1 andre ledd. Av vannressursloven 19 andre ledd fremgår det imidlertid at konsesjonsavgifter skal fastsettes i medhold av industrikonsesjonsloven selv om en utbygging ikke behøver ervervskonsesjon.

129 129 Fallrettigheter og grunneierforhold Det opplyses at det foreligger avtaler med berørte grunneiere om overdragelse av alle rettigheter til fall og grunn som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Det er gjennom kjøpskontrakter fra perioden og skylddelingsforretninger m.v. sikret adgang til å anlegge demninger, stolpeledninger, transportbaner og veier i utmark og innmark m.v. mot erstatning. Dersom minnelige ordninger ikke oppnås, er det gjennom kontraktene bestemt at nivået på erstatning skal avgjøres ved skjønn. Mork Kraftverk AS mener derfor det ikke er behov for å søke om samtykke til ekspropriasjon i medhold av oreigningsloven. Utbyggingsalternativer Det er søkt om ett hovedalternativ for kraftverket med inntak på kote 410 i Erdalselvi og avløp på kote 45. Vannveien mellom inntak og kraftstasjon skal gå i tunnel. I hovedalternativet inngår overføring av sideelva Kolda i rørgate til inntaksdammen og adkomstveg fra Hestevollen over Koldeli. Kraftstasjonen er planlagt bygd i dagen. Følgende alternative planløsninger er skissert: 1. Utbygging av kraftverket med og uten inntak av sideelva Kolda. 2. Kraftstasjon i dagen eller i fjell alternative traseer for adkomstveg til inntaksdammen. NVE har gjennomgått de ulike planaltemativene. Våre merknader og anbefalinger fremgår under de enkelte tema og delkapider. Produksjon og utbyggingskostnader Mork kraftverk er beregnet å produsere ca. 88 GWh kraft pr. år. Tiltakshaver har i ettertid justert produksjonen til 91,5 GWh pr. år. Overføringen av sideelva Kolda utgjør av dette ca. 1,6 GWh pr. år. Utbyggingskostnaden var opprinnelig estimert til 250 mill, kr, senere justert til 280 mill. 1<r. Dette gir en utbyggingspris på 3,06 kr. pr. GWh med overføring av Kolda, og 3,09 kr. for alternativet uten Kolda. NVE viser til at det er en nasjonal målsetting at det skal satses på produksjon fra nye fornybare energildlder. Mork kraftverk vil være et positivt bidrag i den sammenheng. I tråd med energiloven er det utbyggers eget ansvar å vurdere den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Forholdet til Samlet plan Direktoratet for naturforvaltning har gitt unntak fra Samlet plan for Mork kraftverk. Det er lagt til grunn at en ordinær behandling sannsynligvis ville resultert i en plassering i kategori I i Samlet plan. Av vurderingen fremgår det at utbygginger i Erdal tidligere er behandlet både i konsesjonssystemet og i Samlet plan. En overføring av Erdalselvi til Aurland ble holdt utenfor Samlet plan og konsesjonssøkt. Konsesjonssøknaden ble trukket da NVE tilrådde at søknaden burde avslås. I NVEs begrunnelse for avslag ble det lagt vekt på at vassdraget er lite berørt av tekniske inngrep, og at det ligger i et område som er mye utbygd. Hensynet til lokal rekreasjon og turisme ble også vektlagt. Flere prosjekter som innebærer

130 130 utnytting av Erdalsvassdraget er behandlet i Samlet plan. Alle prosjektene har blitt plassert i kategori De eldre Samlet plan-prosjektene var basert på inntak høyere opp i vassdraget enn det prosjektet som nå er beskrevet. Vern av Erdalsvassdraget ble vurdert i Verneplan IV og ved suppleringen av verneplanen i I Verneplan IV ble vassdraget holdt utenfor vern med begrunnelsen at tilsvarende kvaliteter ble ivaretatt gjennom vernet av Kolarelvi. Ved suppleringen av verneplan for vassdrag ble de øvre delene av vassdraget, Modlaugselvi og Horna, tatt inn i verneplanen. Begrunnelsen for å verne kun de øvre delene var at verneverdiene var størst i denne delen av vassdraget, og at Lærdal kommune gikk i mot et vern av hele vassdraget. Kraftutbygging i de høyereliggende delene av vassdraget er derfor nå uaktuelt. De nye utbyggingsplanene i Erdalsvassdraget er mindre omfattende enn de prosjektene som tidligere har blitt behandlet i Samlet plan. I forhold til prosjektalternativet som innebar en separat utnyttelse av Erdalsvassdraget er berørt elvestrekning vesentlig redusert, konfliktfylte magasiner på fiellet tatt ut, og bekkeinntak på østsida av vassdraget i hovedsak fiernet. Ved behandlingen av Erdalselvi i den første Samlet plan behand/ingen var det konfliktene med friluftsliv, fisk og kulturminner som sammen med lokal motstand i Lærdal kommune førte til en plassering i gruppe 6, kategori fl. De største konfiiktene var knyttet til de høyereliggende områdene av prosjektet, dvs, områder som ikke berøres direkte av det nye prosjektet. Ressursutnyttelse Omsøkte prosjekt utnytter fallet ned til ca. kote 45, men fallet kan i prinsippet utnyttes ned til fiorden. Tiltakshaver har beskrevet at en utnyttelse av fallet ned til sjøen er lønnsom, men av hensyn til miljøinteressene er de kommet fram til at omsøkte alternativ er en god måte å utnytte ressursene på og samtidig ta hensyn til miljø- og brukerinteressene. NVE har ingen innvendinger mot den planlagte ressursutnyttelsen. Vi mener tiltakshavers begrunnelse for ikke å utnytte den nedre deien av vassdraget av hensyn tii andre interesser i vassdraget er relevant. Vi kjenner ikke til at det er noen andre konkurrerende utbyggingsinteresser i vassdraget. Saksgang og merknader fra høringen Konsesjonssøknaden ble sendt på høring til offentlige instanser og organisasjoner i henhold til NVEs vanlige prosedyrer. Søknaden har vært kunngjort to ganger i Sogn Avis. Høringsfiisten var I løpet av høringsperioden har to eksemplarer av søknaden vært lagt ut til offentlig gjennomsyn på Servicesentralen og Rådhuset i Lærdal og det ble arrangert folkemøte Ved fristens utløp var det kommet inn 17 høringsuttalelser. Uttalelsene har vært forelagt søker for kommentarer. Det ble gjennomført befaring i området NVEs oppsummering av høringsuttalelsene: Lærdal konunune har behandlet søknaden i kommunestyret som går inn for utbyggingsplanene. Kommunen mener det bør stilles et absolutt krav til slipp av minstevannføring. Anleggsvegen frem til inntaket bør gå over Koldeli som omsøkt. Kommunen mener videre det bør lages en statusrapport på vegnettet i Erdal før utbygging, og at vegstandarden må tilbakeføres til minst like god standard etter utbygging. Når det gjelder deponering av masser, ønsker kommunen at massene skal deponeres i det eksisterende grustaket, samt i de 6 deponiområdene som inngår i deponeringsplanen, og for øvrig utnyttes

131 131 så langt det er mulig. Ved utforming av kraftstasjonen må det tas hensyn til omgivelsene i valg av materialer og utforming, samt at støy må søkes redusert mest mulig. Kommuneadministrasjonens vurdering avviker fra kommunestyrevedtaket på visse punkter, blant annet anbefales det at Kolda tas ut av utbyggingsplanene, og at overskuddsmasser ikke deponeres i Erdalen av landskapsmessige hensyn. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane mener en utbygging av Mork kraftverk vil være akseptabel på visse vilkår og ved gjennomføring av avbøtende tiltak. I følge fylkesmannen er de største utfordringene knyttet til massedeponi i Erdalen og hvordan dette vil påvirke det verdifulle kulturlandskapet. Erdal er utpekt som kjerneområde for landbruk der verdifullt kulturlandskap er et kriterium for utvelgelse. Selv om massetipper blir planert og tilsådd og etter hvert vil miste karakter av inngrep, vil de fremdeles fremstå som fremmedelementer i det spesielle og autentiske kulturlandskapet. Fylkesmannen mener overføringen av Kolda bør utgå av planene da dette vil gripe inn i et tilnærmet uberørt landskap som er lett synlig fra turistvegen. Utelatelse av Kolda vil også gi større restvannføring i hovedvassdraget, noe som vil være positivt i forhold til landskap. Det etterlyses i den sammenheng fiere foto av elva som illustrerer aktuelle minatevannføringer på utbyggingsstrekningen. I tillegg vil utelatelse av Kolda føre til mindre reduksjon av INON-områder. Fylkesmannen peker videre på at den planlagde kraftstasjonen ligger i et område hvor det er potensiell skredfare og at det av sikkerhetsgrunner er best at stasjonen bygges i fiell. Det forutsettes innført standard vilkår for naturforvaltning i en eventuell konsesjon og ellers vilkår for å unngå forurensning. Videre foreutsetter fylkesmannen at vannforsyningen i området blir opprettholdt. Sogn og Fjordane fylkeskommune har behandlet saken i fylkestinget som tilrår at det blir gitt tillatelse til utbygging av Mork kraftverk. Dersom sideelva Kolda skal inngå i utbyggingen, bør vegalternativet fra Hestevollen via Koldeli sør for Erdalselvi velges. Av fylkesrådmannens innstilling fremgår det at overføringen av Kolda bør sløyfes av hensyn til landskapet og vegen til planlagt inntak bør gå fra Aurlandsvegen på nordsiden av Erdalselvi. Når det gjelder kulturmiljø og kulturminner, fremgår det at det ikke finnes registrerte automatisk fredede kulturminner innenfor områdene som blir berørt av de planlagte tiltakene, men det er midde1s potensial for funn i deponiområde 5, mens potensialet er lavere i de andre områdene. Med hensyn på vegalternativene, vurderes planlagt anleggsveg fra Aurlandsvegen og videre over det slake partiet i nordre del av kulturmiljøet Kvigno til å ha et klart potensial for funn av automatisk fredede kulturminner. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 i kulturminneloven må oppfylles etter at det eventuelt er gitt konsesjon til utbygging. Fylkesrådmannen peker videre på at deponering av overskuddsmasse kan virke svært negativt på opplevelsesverdien og den faglige forståelsen av kulturlandskapet. Tiltak i nærheten av verdifulle stølsmiljø og kulturlandskapselementer må skje på stølsmiljøetspremisser. Statens Vegvesen peker på at en utbygging vil gripe inn i et vassdrag som over en strekning på ca. 8 km går parallelt med fylkesveg 243 som er utpekt som fremtidig nasjonal turistveg på strekningen mellom Lærdal og Aurland. For at vegen skal få en slik status er det viktig å unngå skjemmende innwep som kan påvirke kvaliteten knyttet til natur- og kulturlandskapet. Kraftverksinntak og kraftstasjon vil bli lite synlige fra vegen. Planlagt inntak av sideelva Kolda med tilhørende rørgate og adkomstveg vil derimot være uheldig for det spesielle landskapsbildet knyttet til Kvigno. Vegvesenet ber derfor om at inntaket av Kolda tas ut av planene. Det er også viktig at plassering og utnytting av overskuddsmasser blir utført etter en helhetlig plan som tar hensyn til kulturlandskapet. Kystverket Vest har ingen merknader til søknaden. Riksantikvaren viser til høringsuttalelse fra Sogn og Fjordane fylkeskommune vedrørende kulturminner. Bergvesenet har ingen merknader til søknaden.

132 132 Fiskeridirektoratet Region Vest peker på at det finnes en låssettingsplass ved Erdalselvis utløp som det bør tas hensyn til ved utbyggingen, spesielt med henblikk på å unngå skadelige utslipp i anleggsperioden. Statens landbruksforvaltning påpeker viktigheten av at avbøtende tiltak vedrørende massedeponier og anleggsarbeid gjennomføres med bruk av kulturminnekompetanse, slik at det tas hensyn til sporene etter de tradisjonelle driftsformene i landbruket. Lærdal Energi AS ser planene for Mork kraftverk som et positivt tiltak med få negative sider og viser til at kraftverket vil bedre kraftforsyningssikkerheten i bygda. Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane viser til at det er få gjenværende større vassdrag som ikke er utbygd i Lærdal og at det derfor er på tide å si stopp til flere utbygginger. Utbyggingen vil medføre sterkt redusert vannføring på utbyggingsstrekningen slik at verdien av Erdalselvi blir betydelig redusert i landskapssammenheng og derved også for friluftsliv og turisme. I tillegg vil planlagte massedeponier fremstå som fremmedelementer i landskapet. Naturvemforbundet går derfor i mot den planlagte utbyggingen og mener hele vassdraget bør vernes. Dersom det likevel blir gitt tillatelse til utbygging, mener Naturvernforbundet at inntak av sideelva Kolda bør tas ut av planene. Elva er lett synlig i landskapet og overføringen vil være et uheldig landskapsinngrep. Sogn og Fjordane Turlag mener Erdalen har både nasjonal og internasjonal verdi for reiseliv. I utbyggingsområdet er det derfor svært viktig å ta vare på natur- og kulturlandskapet. Turlaget mener kombinasjonen av svært høy slukeevne i kraftverket og lav minstevannføring vil føre til at vassdraget på utbyggingsstrekningen vil fremstå som nesten tørt i hele august. I år med lite nedbør vil elva fremstå som tørr både i juli og august. Dette vil være svært uheldig i forhold til reiselivet. Minstevannføringen bør settes til minimum 1120 lis i sommerperioden, tilsvarende 5-persentil vannføring, eventuelt kan en gå ned til 10001/s dersom inntaket av Kolda sløyfes. Også minstevannføringen om vinteren bør vurderes satt noe høyere enn omsøkte 200 l/s. Turlaget mener montering av omløpsventil vil være helt nødvendig for å unngå fiskedød og andre uheldige virkninger som følge brå endringer i vannføringen. Turlaget fremhever videre at en overføring av Kolda sammen med planlagt anleggsveg i området vil være et uforholdsmessig stort inngrep i forhold til nytteverdien og ber om at alternativet blir tatt ut av planene. Inntaket til kraftverket bør bygges vegløst. Når det gjelder deponering av masser, mener Turlaget at alle de planlagte deponiområdene oppstrøms kraftstasjonen må sløyfes av hensyn til landskapet. Massetransport oppover dalen vil også kunne skade de gamle, verdifulle vegene. Massene foreslås derfor plassert i grustaket nede ved fiorden og ellers langs vegen til Revsnes nordvest for Vindedalen. Turlaget ber NVE vurdere kabling av planlagt 66 kv-linje ned til sjøen isteden for luftlinje, samt generell opprydding av linjenettet i nedre deler av Erdalen. Advokatene Hove og Winjum på vegne av grunneierne John Lars Sæbø, Inge Sæbø, Gunnar Sæbø, Marta S. Hallingstad og Øystein Helland peker på en rekke mulige problemer som følge av tiltaket; økt frostrøyk, økt ras og erosjonsfare som følge av overføring av Kolda, samt på grunn av nødvendige sprengningsarbeider. Grunneierne mener også tiltaket vil kunne få negative virkninger på sjeldne og truede fuglearter og krever en tilleggsutredning på temaet. Videre mener grunneierne tiltaket vil ha uheldige virkninger på landskap og kulturminner og foreslår at overføringen av Kolda tas ut av planene, at adkomstvegen ikke bygges over Koldeli, men fra frå hårnålssvingen ovenfor Hestevoll i tunell, samt at kraftstasjonen legges i fiell. Videre foreslås slipp av minstevannføring på minimum 600 l/s, samt full driftsstans i kraftverket i vinterhalvåret. Linjetilknytning bør skje via jordkabel. Grunneierne viser også til at elva blir brukt som reservevannkilde for gårdsbruk og husstander i dalen og at elva er viktig vannkilde for beitedyr. I tillegg vil gjerdeeffekten av elva bli redusert. Planlagt massetransport vil få katastrofale

133 133 følger for vegnettet i Erdal. Når det gjelder inntekter fra kraftverket, mener grunneierne at utbyggingen ikke vil skape særlige verdier for lokalsamfunnet. 2/3 av inntektene av kraftverket vil gå til E-CO Energi AS. Grunneierne peker til slutt på at konsekvensutredningen inneholder mye feilaktig informasjon og at kvaliteten på deler av utredningen ikke er god nok. Steinar Aspevik eier deler av fallet på utbyggingsstrekningen og vil sterkt tilrå utbygging. En utbygging vil bidra positivt til å styrke næringsgrunnlaget i bygda. Overskuddsmassene kan nyttes til jordbruksformål. Inngrepene vil etter hans mening bli lite synlig fra turistvegen og det vil generelt bli små negative konsekvenser. Hans Inge Thyri peker i sin uttalelse på at en utbygging vil styrke landbruket i Erdal og sikre inntekter til dem som bor i dalen. Overskuddsmasser kan blant annet nyttes til jordforbedring og vedlikehold av veger i området. Planlagt veg til inntaket vil være viktig i forbindelse med utnyttelse av utmarksressurser. Harald Bruflot eier en fritidseiendom i Erdal. Han er positiv til utbyggingsplanene og mener en utbygging ikke vil ha nevneverdig påvirkning på opplevelsesverdiene knyttet til naturen i dalen. Han mener det er enda større potensial for bruk av overskuddsmassene enn det som fremgår av planen, blant annet nedenfor Helland og ovenfor Tøri. Elin, Karoline og Elisabeth Thyri støtter utbyggingsplanene og håper en utbyggingblant annet vil medføre forbedring av mobilnettet i bygda. Vurdering av konsekvenser av kraftverket for miljø, naturressurser og samfunn Konsesjonsbehandling etter vannressursloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. I saker med kraftverk hvor planlagt installert effekt er over 10 MW, og saker som behandles etter vassdragsreguleringsloven, avgir NVE en innstilling til OED. NVE anbefaler at det blir gitt konsesjon til prosjekter som tilfredsstiller kravene i lovverket. Dette innebærer at prosjekter der fordelene ved prosjektet ansees som større enn ulempene blir anbefalt gitt konsesjon med tilhørende vilkår. Det er kun noen konsekvenser av tiltaket som det er hensiktsmessig å tallfeste og som kan omtales som prissatte konsekvenser, for eksempel energiproduksjonen og ulike skatteinntekter. De aller fleste konsekvenser ved etablering av et vannkraftverk med tilhørende infrastruktur, er såkalte ikke-prissatte konsekvenser hvor effekten av tiltaket ikke tallfestes, og kan dermed ikke summeres opp for å få et positivt eller negativt resultat. Miljøkonsekvensene blir oftest synliggjort gjennom kvalitative vurderinger. Vurdering om det skal gis konsesjon til et omsøkt prosjekt eller ikke, er således i stor grad knyttet til en faglig skjønnsvurdering. Vi legger til grunn at de utredningene som er gjort og innkonme høringsuttalelser, vil gi opplysninger om verdier og konsekvenser ved gjennomføring av det omsøkte tiltaket. I det følgende vil NVE drøfte og vurdere ulike forhold ved det omsøkte prosjektet. Dette, sammen med en vurdering av aktuelle avbøtende tiltak, legger grunnlaget for NVEs konldusjon og anbefaling til OED. Hydrologi Nedbørfeltet til Erdalselvi ved inntaket er 114,2 km2, mens delfeltet til Kolda utgjør 3,05 km2. Restfeltet til kraftstasjonsutløpet utgjør 18,3 km2.

134 134 Vannføringen i Erdalselvi, inkludert nedbørfeltet til Kolda, ved det planlagte kraftverksinntaket varierer en del fra år til år var et tørt år med årlig middelvannføring på under 3 m3/s, mens årene 1985 og 1986 var våte med årlig middelvannføring på over 7 m3/s. Gjennomsnittlig nivå ligger på 4,6 m3/s. Tilsiget og vannføringen synes å ha økt noe over perioden. Alminnelig lavvannføring er beregnet til 0,14 m3/s ved inntaket. 5-persentil vannføring ved inntaket om sommeren er beregnet til 1,12 m3/s og om vinteren 0,11 m3/s. Kraftverket er planlagt med en maksimal slukeevne på 12,0 m3/s, mens minste slukeevne er satt til 1,2 m3/s. I gjennomsnitt vil 71 % av tilsiget bli utnyttet i kraftverket, mens 29 % tilsvarende ca. 1,4 m3/s vil gå forbi inntaket, i hovedsak som flomtap. Restfeltet mellom inntak og utløp vil gi bidrag til en økende vannføring nedover på utbyggingsstrekningen, beregnet til ca. 0,5 m3/s ved utløpet fra kraftstasjonen. Sammenlignet med tilstanden før en eventuell utbygging, vil vannføringen utgjøre 35 % av naturlig vannføring ved kraftstasjonsområdet etter utbygging. Det er i søknaden foreslått slipp av minstevannføring på 300 l/s i sommerperioden fra 1. mai til 30. september og 140 l/s i vinterperioden fra 1. oktober til 30. april. Tiltakshaver har i ettertid beregnet konsekvenser for produksjon og kraftverksøkonomi ved slipp av andre alternative minstevannføringer og fremlagt foto som viser ulike vannføringer i Erdalselvi. Sogn og Fjordane Turlag bemerker i sin høringsuttalelse at kombinasjonen av svært høy slukeevne i kraftverket og lav minstevannføring vil føre til at vassdraget på utbyggingsstrekningen vil fremstå som nesten tørt i hele august. I år med lite nedbør vil elva fremstå som tørr både i juli og august. NVE registrerer at den planlagte utbyggingen vil medføre at Erdalselvi i store deler av året og spesielt om sommeren vil få sterkt redusert vannføring over en strekning på ca. 4,4 km. I vinterperioden vil vannføringen ikke endres i samme grad, da vannføringen i lange perioder vil være lavere enn minste slukeevne i kraftverket. Vi merker oss videre at det er foreslått slipp av rninstevannføring for å opprettholde en viss vannføring i vassdraget. Vi har ellers ingen øvrige merknader til de hydrologiske vurderingene. Vanntemperatur, isforhold og lokalklima I følge konsekvensutredningen forventes det ikke at tiltaket vil påvirke vanntemperatur, isforhold eller lokalklima i nevneverdig grad. Advokatene Hove og Winjum på vegne av 5 grunneiere mener tiltaket kan føre til økt problem med frostrøyk nedenfor avløpet fra kraftstasjonen. Tiltakshaver viser til at temperaturen i avløpsvannet ut fra kraftstasjonen vil trolig ha ubetydelig høyere temperatur om vinteren enn i dagens elv. I særlig kalde perioder når elva fryser eller vannføringen er så lav at drift ikke er aktuelt, vil kraftverket stoppes. NVE har ingen spesielle merknader ut over dette. Grunnvann, flom og erosjon Det forventes at grunnvannsstanden kan bli noe endret da det er mulig at noe mindre vann vil bli tilført grunnvannet gjennom infiltrasjon fra elva. Det antas imidlertid at tiltaket bare vil medføre ubetydelige

135 135 endringer. Det er derfor ikke gjort nærmere undersøkelser på grunnvann. Det fremgår av vurderingene at flommer vil forekomme sjeldnere på utbyggingsstrekningen. Flommer vil likevel kunne forekomme om sommeren og høsten da vannføringen på denne tiden regelmessig overstiger største slukeevne i kraftverket. Erdalselvi og sidebekkene renner i hovedsak på fiellgrunn og det forventes ikke noen endring i erosjonsforholdene av tiltaket. Ras og skred forekommer i nedbørfeltet, men tiltakshaver forventer ikke at slike prosesser kan fåkonsekvenser av betydning for tiltaket. Fylkesmannen peker på at den planlagde kraftstasjonen ligger i et område hvor det er potensiell skredfare og at det av sikkerhetsgrunner er best at stasjonen bygges i fiell. Advokatene Hove og Winjum mener på vegne av 5 grunneiere, at plartlagt anleggsveg fra Hestevollen gjennom Koldeli og nedgravd rørgate fra Kolda til kraftverksinntaket vil kunne resultere i at ras og erosjonsfaren vil øke vesentlig. NVE antar at fraføring av vann fra elva vil kunne påvirke grunnvannstanden omkring vassdraget på utbyggingsstrekningen, men neppe i så stor ad at det vil medføre problemer for brønner som har tilsig fra elva. Når det gjelder flommer, vil tiltaket ha en viss dempende effekt. NVE forutsetter ellers at tiltakshaver gjennomfører nødvendige geotekniske undersøkelser av fjellet og fjelikvaliteten før det igangsettes anleggsarbeid i områder som kan være utsatt for ras eller skred. Naturmiljø og biologisk mangfold Naturverdiene i influensområdet til Mork kraftverk er i konsekvensutredningen vurdert å være små til middels store, med de største verdiene knyttet til rik edelløvskog og naturbeitemarker/hagemarker på rik berggrunn. Det ble registrert 7 prioriterte naturtyper i influensområdet, hvorav 4 av middels verdi og 3 av liten verdi. Langs Erdalselvi og Stigagjeli ble det funnet to rødlistede, noe fuktighetskrevende, lavarter på berg olivenfiltlav (VU) og kort trollskjegg (NT), mens rødlistearten alm finnes i 4 av naturtypelokalitetene tildels som dominerende treslag. Fugle- og pattedyrfaunaen i influensområdet karakteriseres som ordinær, men det er et visst potensial for forekomst av rødlisteartene hvitryggspett og dvergspett langs vassdraget. Det antas at elvestrekningen har potensial som hekkeplass for fossekall. Erdalselvi har en stedegen brunaurestamme, mens sjøaure går ca 200 m opp i elva fra fjorden. Det er en god bestand av hjort i området. De mest negative virkningene antas å komme som resultat av redusert vannføring i Erdalselvi og Kolda nedstrøms inntakspunktene. Dette vil virke negativt for den stedegne brunaurestammen og det øvrige artsmangfoldet knyttet til vannstrengen, mens den fuktighetskrevende floraen inntil vassdraget vurderes å kunne overleve en redusert vannføring. Av utredningen fremgår det at det viktigste avbøtende tiltaket vil være å fastsette en minstevannføring i Erdalselvi og Kolda som er tilstrekkelig til å bevare livsmiljøet for flora og fauna tilknyttet elvestrengen og de nære omgivelsene. Fylkesmannen bemerker i sin høringsuttalelse at søknaden er noe endret i forhold til meldingsfasen. Det virker som den naturfaglige undersøkelsen ikke er oppdatert. Fylkesmannen ber NVE sjekke ut om planene omfatter områder som bør undersøkes i felt. For kartlegging av naturtyper og rødlistede arter gjelder dette nye alternativer for adkomstveg og områder som er aktuelle for massedeponi. NVE registrerer at den planlagte utbyggingen vil få små negative konsekvenser for naturmiljø og

136 136 biologisk mangfold under forutsetning av at det slippes minstevannføring, samt ved miljøtilpasning av de planlagte fysiske inngrepene. Vi mener utredningene som inngår i konsekvensutredningen gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag og at det ikke er behov for nye undersøkelser i felt. NVE viser til at standardvilkårene åpner for å kunne pålegge ytterligere tiltak innen naturforvaltning, bygging av terskler m.v. i ettertid om det skulle vise seg å være nødvendig. Landbruk Redusert vannføring i Erdalselvi vil i følge utredningen endre elvas gjerdevirkning overfor beitedyr på inn- og utmark, men for det meste renner elva i et gjel med bratte skrenter som i seg selv vil ha en gjerdevirkning. Overføringen av Kolda med nedgravd rørgate, adkomstveg og inntaksdam til kraftverket vil innebære felling av noe skog. Kraftverket og vegen frem til stasjonsområdet vil bli anlagt på overflatedyrket eng som er i drift. Antatt arealbehov er ca. 1,5 da. Plassering av planlagte massedeponier vil skje i samarbeid med grunneiere i området med henblikk på oppgradering av jordbruksarealer. Statens landbruksforvaltning påpeker i sin høringsuttalelse at det er viktig for landbruket at de avbøtende tiltakene vedrørende massedeponier og anleggsarbeid gjennomføres med bruk av kulturminnekompetanse for å kunne ta hensyn til sporene etter de tradisjonelle driftsformene i landbruket. Dette er landskapskvaliteter som er viktige for områdets planlagte status som nasjonal turistveg. Fylkesmannen viser til at Erdal er utpekt som "kjemeområde landbruk" der verdifullt kulturlandskap er et kriterium for utvelgelse. Verdiene som skal tas vare på er historisk interessante driftsformer, biologisk mangfold, slåttenger, naturbeiteområder og bjørkehager. Videre er Lærdalsføret ett av flere områder i Sogn og Fjordane som er foreslått som utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Deponering av masser i Erdal kan påvirke disse verdiene negativt. Fylkesmannen ser samtidig at deponering kan medføre visse fordeler ved at massene kan nyttes til arrondering av jordbruksareal og således hjelpe til at gårdene blir holdt i hevd, noe som er viktig også for landskapsopplevelsen. Blant grunneierne som har uttalt seg til søknaden er det ulike oppfatninger om verdien av massene for jordbruket. Flere er positive, mens andre mener massedeponiene vil ha ubetydelig nytteverdi for jordbruksarealene, men negative konsekvenser for landskap, ras, turisme m.v. Det vises også til at elva er viktig for vanntilførsel til beitedyr og jordvanning, samt at den fungerer som et naturlig gjerde. For å opprettholde gjerdeeffekten, foreslår enkelte grunneiere at det slippes en minstevannføring på minimum 6001/s. NVE vurderer at den planlagte utbyggingen vil kunne medføre både positive og negative virkninger for landbruksinteressene. Det synes å være ulike oppfatninger av i hvilken grad elva fungerer som naturlig gjerde for beitedyr og eventuelle virkninger av redusert vannføring som følge av en utbygging. NVE mener slipp av tilstrekkelig minstevannføring i beitesesongen vil kunne bidra til at elva fortsatt vil ha en viss gjerdeeffekt på de aktuelle strekningene. Likeledes er det ulike meninger omkring nytten av massedeponier i forhold til forbedring av landbruksarealer i Erdal. NVE ser at bruk av masser for arrondering og jordforbedring kan være positivt for enkelte jordbrukseiendommer, blant annet ved en oppgradering av dyrkbare arealer, samt at det vil lette bruken av maskinelt utstyr. Samtidig deler vi bekymringen blant fiere av høringsinstansene om at massedeponiene kan påvirke kulturhistoriske verdier og endre det spesielle kulturlandskapet i Erdalen, jf. omtale under punktene landskap, og kulturminner og kulturmiljø.

137 137 Landskap Landskapet innenfor influensområdet er i konsekvensutredningen vurdert å ha middels verdi. I øvre deler er det særlig det inntrykkssterke kulturmiljøet omkring Kvigno og Sluppen som hever kvaliteten. I nedre deler er det Erdalselvi sitt nedskårne løp gjennom fast fiell og nærkontakten til kulturmarka i østlige deler som representerer de største kvalitetene. Erdalselvi er svært fremtredende over strekningen, og i seg selv et sterkt, livgivende element i både lyd og bilde. Influensområdet representerer en delstrekning av den nasjonale turistvegen mellom Lærdal og Aurland. Området har forholdsvis små opplevelseskvaliteter sammenlignet med andre delstrekninger av veien. Av høringsuttalelsene fremgår det at tiltaket vil kunne f negative virkninger på landskapet. Det gjelder særlig planlagt overføring av sideelva Kolda. I tillegg har flere merknader omkring redusert vannføring i Erdalselvi, adkomstveg til inntaket, og deponering av overskuddsmasser. Fylkesmannen mener overføringen av Kolda bør utgå av planene da dette vil gripe inn i et tilnærmet uberørt landskap som er lett synlig fra turistvegen. Det bemerkes også at overføringen vil gi en liten reduksjon på 0,2 ktn2 av inngrepsfrie naturområder (1NON) i sone 1 og 2. Statens vegvesen er av tilsvarende oppfatning og mener planlagt inntak av Kolda med tilhørende rørgate og adkomstveg vil være uheldig for det spesielle landskapsbildet knyttet til Kvigno. Kommunestyret i Lærdal går inn for utbyggingsplanene, inklusive overfering av Kolda, etter en samlet vurdering av fordeler og ulemper. Kommuneadministrasjonen er imidlertid kritisk til overføringen av Kolda og påpeker at den vil medføre tydelige terrenginngrep i form av traseen for den nedgravde rørgata mellom inntaket i Kolda og kraftverksinntaket. I tillegg vil adkomstvegen til inntaket via Koldeli, hvor terrenget er svært bratt ned mot elva, føre til store vegskjæringer. Kolda vil bli nærmest tørrlagt nedenfor inntaket. Når det gjelder deponering av masse i Erdal, mener administrasjonen at dette vil ha positive effekter for bare noen få gårdbrukere. En vil få noe mer jordbruksareal, og det blir enklere å drive på disse arealene, men samtidig vil deponiene kunne endre kulturlandskapet i betydelig grad. Også fylkestinget i Sogn og Fjordane støtter utbyggingsplanene, men i fylkesrådmannens innstilling anbefales det at overføringen av Kolda bør sløyfes av hensyn til landskapet. Fylkesrådmannen vurderer videre at oppfylling og deponering av overskuddsmasse i det karakteristiske landskapet i Erdal kan virke svært negativt på opplevelsesverdien og den faglige forståelsen av kulturlandskapet. Naturvernforbundet er i prinsippet mot utbygging, men dersom det blir gitt konsesjon bør inntaket av Kolda tas ut av planene. Turlaget fremhever at en overføring av Kolda sammen med planlagt anleggsveg i området vil være et uforholdsmessig stort inngep i forhold til nytteverdien. Turlaget ber om at alternativet blir tatt ut av planene. Advokatene Hove og Winjum mener på vegne av 5 grunneiere, at tiltaket vil ha uheldige virkninger på landskap og kulturminner og foreslår at overføringen av Kolda tas ut av planene, samt at adkomstvegen ikke bygges over Koldeli, men legges i tunnel fra svingen ved Hestevoll. Grunneierne ønsker også at kraftstasjonen legges i NVE registrerer at utbyggingen vil redusere verdien av Erdalselvi som landskapselement. Av konsekvensutredningen fremgår det at elva som i dag fører mye vann vil tape mye av sitt ville uttrykk. Samtidig vises det til at elva for det meste renner skjult av vegetasjon og dypt nedsenket i terrenget, slik at

138 138 den bare er synlig fra begrensede områder. NVE legger likevel til grunn at innsynet til elva kan øke dersom det skulle bli foretatt rydding av trær langs turistveien som går i nærføring til Erdalselvi de siste 8 lcm før utløpet i Lærdalsfiorden. Vi merker oss videre at overføringen av Kolda vil medføre tydelige terrenginngrep i form av traseen for den nedgravde rørgata mellom inntakspunktet for Kolda og inntaksdammen i Erdalselvi, samt av planlagt adkomstveg til inntaket over Koldeli. NVE deler oppfatningen blant flere av høringsinstansene som mener inngrepene i tilknytning til Koldaoverføringen vil bli lett synlige fra turistvegen på motsatt side av dalen. Terrenget hvor rørgate og adkomstveg er planlagt er stedvis svært bratt og med lite løsmasser, slik at det må gjennomføres en god del sprengningsarbeid som vil etterlate store sår i terrenget inntil det skjer en gradvis tilgroing. Videre mener vi plassering av m3 overskuddsmasse i til sammen 7 massedeponier i Erdal vil redusere verdien av det særpregede kulturlandskapet. Unntaket er planlagt gjenfylling av eksisterende grustak ved Sjøbakken (deponiområde nr. 11), noe som etter vår oppfatning vil være positivt for landskapet i nedre del av Erdal. Overskytende masser bør fraktes ut av dalen og så langt som mulig tas i bruk som en ressurs. Vi oppfatter at tiltakshaver har avklart med Lærdal kommune om å legge rette til rette for utnyttelse av massene i ulike prosjekter i kommunen. Kulturminner og kulturmiljø Automatisk fredede kulturminner er ikke systematisk undersøkt i influensområdet. Potensial for funn av automatisk fredete kulturminner vurderes som lite/intet for deponiområdene, med unntak av deponiområde nr. 5 hvor det kan være aktuelt med nærmere undersøkelser. Alle alternative vegtraseer fram til inntaksområdet har lite potensial for funn av automatisk fredete kulturminner, mens ett alternativ har middels negativ konsekvens for kulturhistorie. Nyere tids kulturminner utgjør en viktig visuell del av landskapet i Erdal. Fylkesrådmannen peker i sin vurdering på at det på eiendommen Kvigne Kvigno, oppstrøms inntaksdam og riggområde, fmnes ruiner etter flere bygninger fra 1600-tallet. Området her er også registrert som et prioritert typeområde i kulturlandskapssammenheng. Videre vises det til at stølsmiljøer blir ansett som viktige kulturminner og at det er viktig at tiltak i og ved slike skjer på stølsmiljøets premisser. I den grad det er mulig, må det ikke påføres skade på kulturlandskapselementer som veger, steingjerder, bakkereiner eller andre synlige spor etter tidligere landbruksaktiviteter i området. Flere av høringspartene peker på at utbyggingen byr på spesielle utfordringer knyttet til anleggsdrift og massetransport langs turistvegen og de andre gamle vegene i Erdal. Advokatene Hove og Winjum er på vegne av 5 grunneiere i området bekymret for at den planlagte massetransporten vil få katastrofale følger for de gamle vegene på grunn av de store belastninger de vil bli utsatt for. Turlaget viser til at alle deponiområder unntatt ett er planlagt slik at store steinmasser må fraktes oppover den verneverdige turistvegen. I tillegg skal størstedelen av disse massene krysse elva ved Bjørkum og inn på den lokale vegen som blant annet fører til Tøri. Dette er i følge Turlaget ikke en forsvarlig måte å bruke slike gamle, verdifulle veger på. De mener derfor at steinmassene må fraktes nedover mot fjorden slik at belastningen på vegene blir redusert og avgrenset til en kortest mulig strekning. NVE oppfatter at den planlagte utbyggingen vil påvirke enkelte kulturminner og kulturmiljøer i Erdal. Virkningene synes likevel å kunne reduseres til et akseptabelt nivå gjennom justeringer i utbyggingsplanene og ved gjennomføring av avbøtende tiltak. Vi merker oss særlig problemet med

139 139 transport av overskuddsmasser som vil kunne føre til skader på de gamle vegene i Erdal som utgjør viktige kulturmiljøelementer. Et aktuelt tiltak som er foreslått av flere av høringsinstansene er å frakte massene ut av Erdalen isteden for å deponere massene i dalen. Når det gjelder kraftstasjonen (alternativet med stasjon i dagen), mener vi denne kan tilpasses lokal byggeskikk slik at den i størst mulig grad blir et naturlig element i kulturlandskapet. Skjenning i form av tilplanting rundt stasjonen vil også være med på å redusere de visuelle konsekvensene. Friluftsliv og reiseliv hifluensområdet er nærturområde for lokale beboere og enkelte hytteeiere. Innenfor området finnes flere utgangspunkt for lokalt viktige turtraseer opp mot fiellet. Nedre deler av Erdalen representerer en delstrekning av den nasjonale turistvegen med middels opplevelseskvaliteter. Om sommeren er det betydelig turisttrafikk langs denne vegen. I tillegg til turistvegen er det registrert enkelte andre områder av verdi for friluftsliv og reiseliv innen influensområdet. Disse omfatter stien mellom Sæbø og Mork med opplevelseskvaliteter knyttet til kulturlandskapet og elva, anadrom strekning i Erdalselvi med fiskemuligheter, utleiebolig på Hjellum, og Sluppen som har opplevelsespotensiale av betydning for reisende på turistvegen. 1 tillegg er det to utleiehus i dalen, skolehuset og Høgreina, og en hytte 200 m fra Tøri. I følge konsekvensutredningen vil den planlagte utbyggingen medføre middels negative konsekvenser for friluftsliv og reiseliv. Redusert vannføring i Erdalselvi i nærheten av stien mellom Sæbø og Mork antas å være det mest konfliktfylte inngrepet i forhold til det lokale friluftslivet. Administrasjonen i Lærdal kommune peker på at elva og kulturlandskapet er noe som kommunen ønsker å vise frem for turistene som ferdes langs turistvegen mellom Lærdal og Aurland og at det vil være ønskelig å gjøre inngrepet så lite synlig som mulig fra vegen. Fylkesmannen mener redusert vannføring i Erdalselvi vil medføre negative virkninger for friluftsliv og reiseliv. Fylkesmannen stiller spørsmål om den omsøkte minstevannføringen er tilstrekkelig for å ivareta opplevelsesverdiene og viser til at den om sommeren vil ligge langt under 5-persentil vannføring. Turlaget peker på at den nedre delen av Erdalen først og fremst er viktig for lokale friluftslivsaktiviteter. Lenger oppe i dalen, fra Vardahaug bru og oppover, er Erdalen regionalt og trolig også nasjonalt viktig for friluftsliv. Sogndal Turlag og Luster Turlag har hatt fellesturer i det området. For reiseliv er hele Erdalen, også den nedre delen, både nasjonalt og internasjonalt viktig. Turlaget mener det er viktig å opprettholde en levende elv av hensyn til opplevelsesverdiene, spesielt i sommerperioden når turisttrafikken er størst. Turlaget foreslår slipp av minstevannføring som ligger betydelig over det som er omsøkt. Enkelte av høringspartene mener utbyggingen indirekte også kan ha positive effekter på friluftslivs- og reiselivsinteressene, ved at utbyggingen vil bidra til å styrke næringsgrunnlaget i Erdal. Dette gjør at gårdsdriften og kulturlandskapet i Erdal kan opprettholdes, noe som er viktig for opplevelsen knyttet til friluftsliv og reiseliv. NVE merker seg at nedre deler av Erdalselvi benyttes som nærfriluftsområde av dem som bor i dalen og enkelte hytteeiere. I reiselivssammenheng er det først og fremst ferdselen langs Aurlandsvegen som har betydning. Virkningene av tiltaket for friluftsliv og reiseliv synes i hovedsak å være knyttet til redusert vannføring i Erdalselvi og Kolda på de strekningene som blir berørt av utbyggingen. Fritidsfisket på utbyggingsstrekningen vil kunne bli negativt påvirket, men aktiviteten er i utgangspunktet relativt beskjeden. NVE mener slipp av tilstrekkelig minstevannføring i Erdalselvi, i tillegg til tilsig fra restfeltet,

140 140 vil kunne bidra til å opprettholde opplevelsesverdiene både i forhold til det lokale friluftslivet og i forhold til reiselivet knyttet til Aurlandsvegen. Ved en overføring av Kolda, vil denne imidlertid bli mer eller mindre tørrlagt nedenfor inntaket. I tillegg vil de planlagte fysiske inngrepene i forbindelse med overføring av Kolda bli lett synlige fra turistvegen og således redusere opplevelsesverdiene. Virkningene av disse inngrepene i dette området vil etter NVEs oppfatning være vanskelig å avbøte på en tilfredsstillende måte av hensyn til friluftsliv og reiseliv. Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser. Vannkvaliteten i Erdalselvi vurderes å ha god tilstand i henhold til SFTs miljøkvalitetskriterier for ferskvann. I følge konsekvensutredningen foreligger det ingen kilder til forurensning av Erdalselvi i dag, med unntak av noe sig av forurenset overflatevann fra jordbruksarealer inntil vassdraget. Denne tilførselen er vurdert som svært liten, og er lokalisert til nedre deler av den berørte strekningen. Elva er ikke benyttet som drikkevannskilde i verken offentlig eller privat forsyning. Hagebruket i Erdalen er opphørt, men flere bønder i nedre deler av Erdalen har jordvanningsanlegg og legger ut en slange i hovedelva eller i en sideelv i tørre perioder. Erdalselvi er videre vurdert til å være uten betydning som resipient for antropogene utslipp. Utbyggingen forventes ikke å påvirke disse interessene i nevneverdig grad. Flere grunneiere opplyser at elva blir brukt som reservevannkilde for gårdsbruk og husstander i dalen. Elva er også en viktig vannkilde for beitedyr. Fylkesmannen forutsetter at vannforsyningen i området blir opprettholdt. Fylkesmannen viser ellers til at utbyggingen kan føre til endret grunnvannstand. Når det gjelder mulige virkninger av utslipp i anleggsfasen, viser Fiskeridirektoratet til at det fmnes en låssettingsplass ved Erdalselvis utløp som det bør tas hensyn til ved utbyggingen. Fylkesmannen påpeker i den sammenheng at det ikke må være avrenning fra deponiene til vassdraget som påvirker vannkvaliteten og økologiske forhold i elva. Fylkesmannen forutsetter at standard vilkår for forurensing vil følge en eventuell konsesjon. NVE oppfatter at tiltaket ikke vil få større negative virkninger på vannkvalitet og vannforsyning. Slipp av minstevannføring sammen med tilsig fra restfeltet nedenfor kraftverksinntaket bør sikre at det er nok vann til at elva kan fungere som reservevannkilde i tørre perioder, samt for uttak til jordbruksvanning. Vi antar at slipp av tilstrekkelig minstevannføring også vil bidra til å opprettholde grunnvannstanden omkring vassdraget på utbyggingsstrekningen. Tiltak for å forhindre forurensende utslipp i anleggsfasen vil inngå i detaljplanleggingen av kraftverket. Det kreves utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten i anleggsfasen, eventuelt også for driftsfasen. Næringsliv og sysselsetting Mork kraftverk vil kreve investeringer på ca. 280 mill. kr. Byggefasen vil kreve ca. 50 årsverk. En del av bemanningen vil bli rekruttert lokalt. Mye av arbeidet i hovedentreprisen vil bli utført av underentreprenører og virksomheter fra distriktet vil kunne delta i konkurransen om oppgavene. I anleggsperioden vil kommunen få noe høyere skatteinntekter, men totalvirkningen blir liten. I driftsperioden forventes bare få, eventuelt ingen, nye arbeidsplasser. Lærdal kommune vil få skatteinntekter i størrelsesorden 1,5 2,0 mill, kr pr. år etter at naturressurskatten er faset inn. Det skal også betales konsesjonsavgift til stat og kommune og inntekts- og grunnrenteskatt til staten.

141 141 NVE legger til grunn at Mork kraftverk trolig vil føre til positiv verdiskapning i anleggsfasen og at kraftverket på sikt vil gi årlige merinntekter til kommune og stat. Andre forhold I anleggsfasen vil trafikken i området øke betydelig både i forbindelse med transport av personell, og i forbindelse med masse- og materialtransport. I anleggsfasen vil anleggsaktiviteten generere en del vanlig forbruksavfall. Enkelte av høringsinstansene har påpekt mulige problemer med støy fra kraftverket. NVE viser til at anleggstrafikk, avfallshåndtering og støyreduserende tiltak skal avklares nærmere gjennom detaljplanleggingen av prosjektet i henhold til gjeldende regleverk, grenseverdier m.v. Konsekvenser av kraftlinjer - nettkapasitet Det planlegges bygget en ny 66 kv linje som skal erstatte eksisterende 22 kv linje fra Erdal til Lærdal. I tillegg vil det bli bygd en tilknytningslinje fra kraftstasjonen til linjen på østsiden av elva. Turlaget mener nedre del av Erdal preges av mange kraftlinjer og mener det bør gjennomføres en opprydding med kabling av alle linjer med lavere spenningsnivå enn 66 kv. Advokatene Hove og Winjum er på vegne av 5 grunneiere, av samme oppfatning som Turlaget og mener linjen bør legges i jordkabel, eventuelt sjøkabel, mellom Erdal og Lærdal. Dette vil også bidra til et sikrere nett på de mange rasutsatte plassene på denne strekningen. NVE kan ikke se at en planlagt oppgradering av eksisterende kraftlinje vil medføre negative konsekvenser av betydning. Normalt skal kraftlinjer med spenningsnivå 66 kv eller høyere bygges som luftlinjer. Kabling er kun aktuelt i spesielle tilfeller, for eksempel på grunn av sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper. Dette vil bli vurdert i forbindelse med behandlingen etter energiloven etter at det eventuelt er gitt tillatelse til bygging av kraftverket. Tiltaket utløser forsterkning av nett i Lærdal gjennom anleggsbidrag for å få transportert kraften ut av området. I følge Lærdal Energi AS som innehar områdekonsesjonen (BKK Nett er regional kraftsystemansvarlig) er det i dag kun 22 kv distribusjonsnett i Erdal. Det er derfor nødvendig å forlenge regionalnettet fra Lærdalsøyri til Erdal ved en ca. 4,2 km ny 66 kv ledning. Fra Lærdalsøyri går det en 12,2 km lang 66 kv ledning til Stuvane kraftverk. Denne har kapasitet til å ta produksjonen fra Mork kraftverk alene, men det er flere andre kraftverksinteresser på denne strekningen. Det er derfor nødvendig å forsterke denne linjen for å sikre tilstrekkelig kapasitet for den samlede produksjonen fra området. Fra Stuvane kraftverk går det en 10,7 km lang 66 kv linje som ender i Borgund kraftverk (sentralnettet). Denne linjen har ikke kapasitet til å motta mer produksjon enn den gjør i dag, og må derfor forsterkes. Det er sendt søknad til Statnett om utvidelse av trafokapasiteten i sentralnettspunktet i Borgund. Søknad om forsterkning av regionalnettet er under utarbeidelse. Søknaden er planlagt fremmet omkring årsskiftet.

142 142 Sumvirkninger NVE har ikke kjennskap til andre eksisterende eller planlagte tiltak i influensområdet til Mork kraftverk som vil kunne føre til spesielle sumvirkninger som ikke er fanget opp gjennom konsekvensutredningen. Forholdet til annet lovverk Forurensningsloven Bygging og drift av Mork kraftverk forutsetter nødvendig tillatelse etter forurensningsloven. I forbindelse med behandlingen av konsesjonssøknaden blir det vurdert om det kan gis tillatelse for driftsperioden. Ved en eventuell utbygging må det tas kontakt med fylkesmannen om utslippstillatelse og legges fram en plan som viser hvordan en vil håndtere forurensing i anleggsperioden. Dette gjelder særlig tilslammet vann fra tunneldriving, anleggsdrift med maskiner og bruk av kjemikalier. Kulturminneloven Av høringsuttalelsen fra fylkeskommunen Fylkeskommunen fremgår det at det ikke finnes registreringer av automatisk fredede kulturminner innenfor områdene som vil bli berørt av en eventuell utbygging. I konsekvensutredningen er det gjort vurderinger av funnpotensialet i berørte områder. Mellom deponiområdene peker område 5 seg ut med middels potensiale for funn. De øvrige deponiområdene har et lavere potensiale for funn. Når det gjelder vegalternativene, sr. urderes planlagt anleggsveg fra Aurlandsvegen og gjennom i nordre del av kulturmiljøet Kvigno å ha et klart potensiale for funn av automatisk fredede kulturminner. Undersøkelsesplikten i medhold av kulturminnelovens 9 må oppfylles for de aktuelle områdene etter at det eventuelt blir gitt tillatelse til utbygging. Oppsummering - anbefaling Mork Kraftverk AS har søkt om tillatelse til å bygge Mork kraftverk i Erdalselvi i Laærdal kommune, Sogn og Fjordane. Kraftverket er beregnet å produsere inntil 91,5 GWh pr. år. I driftsfasen vil utbyggingen gi inntekter til eierne av produksjonsselskapet og til kommune og stat gjennom skatter og avgifter. Anleggsfasen vil kreve ca. 50 årsverk, mens driftsperioden ikke vil føre til økt sysselsetting. Utbyggingen antas også kunne bidra til å styrke næringsgrunnlag og bosetning i Erdal. Kraftverket forventes ikke i særlig grad å påvirke temperatur, isforhold eller lokalklima. Videre antas en utbygging ikke å medføre konsekvenser av betydning for grunnvann, flom eller erosjon. Det forventes små negative konsekvenser for naturmiljø og biologisk mangfold forutsatt slipp av tilstrekkelig minstevannføring. Når det gjelder landbruk vurderer NVE at den planlagte utbyggingen vil kunne medføre både positive og negative virkninger. Bruk av masser for arrondering og jordforbedring kan være positivt for enkelte jordbrukseiendommer. Samtidig vil massedeponiene kunne påvirke kulturhistoriske verdier og endre det spesielle kulturlandskapet i Erdalen. Utbyggingen vil også få relativt små konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø, selv om enkelte elementer vil kunne bfi noe visuelt og fysisk berørt. De negative virkningene av utbyggingen synes i hovedsak å berøre landskap og reiseliv, og til dels også friluftsliv. Nedre deler av Erdalen representerer en delstrekning av Aurlandsvegen som trolig vil få status som nasjonal turistveg. Om sommeren er det betydelig turisttrafikk langs denne vegen. Nedre del av Erdalselvi benyttes også som nærfriluftsområde av dem som bor i dalen og enkelte hytteeiere.

143 143 Sterkt redusert vannføring i elva på utbyggingsstrekningen vil påvirke verdien av elva som landskapselement og redusere landskapsopplevelsen. Utbyggingsalternativet med planlagt overføring av sideelva Kolda vil medføre terrenginngrep som vil bli svært synlige fra Aurlandsvegen og som av mange oppfattes som kontroversielle. Planlagt adkomstveg til kraftverksinntaket fra Hestevollen over Koldeli og trasé for rørgate for overføring av Kolda til inntaket i Erdalselvi, samt plassering av massedeponier i Erdal vil også fremstå som betydelige arealinngrep. NVE mener derfor det må legges avgjørende vekt på valg av planalternativer og avbøtende tiltak som bidrar til å redusere omfanget av inngrepene til et akseptabelt nivå. For å avbøte de negative virkningene av redusert vannføring på utbyggingsstrekningen, mener vi det bør slippes en tilstrekkelig minstevannføring i sommermånedene når turisttrafikken og friluftslivsaktiteten er størst, dersom det blir gitt tillatelse til utbygging. Overføringen av Kolda utgjør 1,6 GWh (1,7 %) av samlet produksjon på 91,5 GWh i kraftverket, noe NVE anser som en relativt liten andel. Fordelene med overføringen oppveier etter NVEs oppfatning således ikke de ulemper som er påvist, spesielt i forhold til landskaps- og reiselivsinteressene. NVE vil derfor anbefale alternativet uten inntak av Kolda. Når det gjelder adkomstveg til kraftverksinntaket anbefaler vi fremføring på nordvestsiden av Erdalselvi. Hovedalternativet i søknaden med anleggsveg fra Hestevollen over Koldeli vil medføre et betydelig landskapsinngrep i sårbart terreng, og vi vil derfor fraråde dette. Også terrenget på nordvestsiden av elva er svært bratt og utgjør en relativt smal sone mellom elveløpet og Aurlandsvegen. I alternativ 2 vil vegen gå svært nær elveløpet på ca % av strekningen. I alternativ 3 vil vegen gå noe lenger opp skråningen med tunnelføring dennom de vanskeligste partiene. Alternativene 4 og 5 viser to tunnelalternativer med parallell adkomstveg og tilløpstunnel. NVE ser det som viktig at vegbyggingen ikke skader eller endrer elveløpet, noe som kan vise seg vanskelig i alternativ 2. Alternativ 3 virker i så måte å være en bedre løsning, men antas å by på anleggstekniske utfordringer. Ved tunnelføring som i alternativ 4 og 5 vil inngrep nær elvestrengen unngås, men vil på den annen side generere overskuddsmasser som må håndteres. Vi mener likevel at alternativ 5 samlet sett fremstår som det beste alternativet. Foreslått deponering av overskuddsmasser fra tunneldrift m.v. i selve Erdal mener vi vil kunne medføre større ulemper enn fordeler. Deponiene vil fremstå som frenunedelementer i det spesielle kulturlandskapet i dalen. I tillegg vil transport av massene medføre en betydelig belastning på de gamle vegene i Erdal. Vi anbefaler derfor at massene transporteres ut av dalen. I følge søknaden har Lærdal kommune garantert for å ta i mot og bruke all masse til nyttige formål i kommunen bl.a. for nødvendig næringsareal, tomteareal og eventuelle gangveger. Eventuelt kan deler av massene deponeres i det eksisterende grustaket ved Sjøbakken. Gjenfylling av grustaket vil være positivt for landskapet i nedre del av Erdal. Bruk og deponering av massene må avklares nærmere i detaljplanene for kraftverket. NVE legger i sin samlede vurdering særlig vekt på at utbyggingen av Mork kraftverk vil gi en årlig produksjon på inntil 91,5 GWh, noe som tilsvarer strømforbruket til ca husstander, samtidig som de negative konsekvensene av utbyggingen synes å bli relativt begrensede. Vurderingen legger til grunn utbyggingsalternativet uten inntak av sideelva Kolda. NVEs konklusjon Etter en helhetsvurdering av planene og de foreliggende uttalelsene, finner NVE at fordelene og nytten ved bygging av Mork kraftverk er større enn skadene og ulempene for alhnenne og private interesser og at 251 vannressursloven dermed er oppfylt. NVE anbefaler at Mork Kraftverk AS

144 144 får tillatelse etter vannressursloven 8 til bygging og drift av Mork kraftverk på de vilkår som følger vedlagt. Det anbefales ikke å gi tillatelse til overføring av sideelva Kolda som omsøkt. Det vises til bestemmelser i vassdragsreguleringsloven om byggefrister, alminnelig revisjon av konsesjonsvilkår, næringsfond mm., jf. vannressursloven 19. Kraftverket utløser ikke plikt om ervervskonsesjon da innvunnet kraftutengde er mindre enn 4000 naturhestekrefter pr. år, jf. industrikonsesjonsloven 1 andre ledd. Av vannressursloven 19 andre ledd fremgår det imidlertid at konsesjonsavgifter skal fastsettes i medhold av industrikonsesjonsloven selv om en utbygging ikke behøver ervervskonsesjon. I NVEs helhetsvurdering inngår også konsekvensene av elektriske anlegg som er nødvendig for å gjennomføre bygging av Mork kraftverk Etter vår vurdering medfører ikke de elektriske anleggene skader av et slikt omfang at det har avgjørende betydning for om det omsøkte tiltaket kan fillates eller ikke. NVE vil sluttbehandle søknaden etter energiloven om bygging og drift av de elektriske anleggene når spørsmålet om tillatelse etter vassdragslovgivningen er avgjort. Merknader til forslag ifi konsesjonsvilkår I forslag til vilkår for bygging og drift av Mork kraftverk har en tatt utgangspunkt i standardvilkårene etter vannressursloven og vassdragsreguleringsloven så langt disse passer. Post 1: Vannslipping og dnftsbegrensninger Nedbørfeltet til Mork kraftverk er på 117 km2og årlig middelvannføring er beregnet 4,62 m3/s. Alminnelig lavvannføring er oppgitt til 140 1/s, mens 5-persentil sommer- og vintervannføring er henholdsvis 11201/s og 110 l/s. Kraftverket er planlagt med en maksimal slukeevne på 12,0 m3/s, mens minste slukeevne er satt til 1,2 m3/s. I gjennomsnitt vil 71 % av tilsiget bli utnyttet i kraftverket, mens 29 % tilsvarende ca. 1,4 m3/s vil gå forbi inntaket, i hovedsak som fiomtap. Restfeltet mellom inntak og utløp vil gi bidrag til en økende vannføring nedover på utbyggingsstrekningen, beregnet til ca. 0,5 m3is ved utløpet fra kraftstasjonen. Det er søkt om etablering av Mork kraftverk med slipp av minstevannføring på 300 l/s i perioden og 140 1/s i perioden I tillegg til hovedalternativet er det fremlagt to alternative forslag til vannslipp som innebærer økt vannslipp i sommerperioden og også noe større vannslipp i overgangen mellom henholdsvis vår og sommer og sommer og høst. I følge alternativ 2 skal det slippes 140 l/s i perioden , 300 l/s i perioden , 600 us i perioden og 300 1/s i perioden Alternativ 3 er i hovedsak identisk med alternativ 2, men om sommeren fra skal det slippes 1000 l/s. Kommunen mener det bør være et absolutt krav at det slippes minstevannføring. Fylkesmannen stiller spørsmål om forslått minstevannføring på 300 l/s i sommerhalvåret og 140 l/s i vinterhalvåret er filstrekkelig for å ivareta miljø- og landskapsmessige hensyn. Det påpekes at foreslått minstevannføring er langt under nivået for 5-persenfil vannføring. Turlaget mener den foreslåtte minstevannføringen er altfor lav og at dette i kombinasjon med svært høy slukeevne i kraftverket vil medføre uheldige virkninger for friluftsliv og reiseliv. Turlaget mener minstevannføringen bør være på minimum 1120 l/s om sommeren, eventuelt 1000 l/s dersom Kolda-overføringen tas ut av prosjektet. Minstevannføringen i vinterperioden bør også vurderes å settes noe høyere enn foreslått i søknaden, for eksempel 2001/s. Advokatene Hove og Winjum på vegne av 5 grunneiere i området mener det bør slippes minimum 600 l/s i sommersesongen, blant annet for å sikre leveforholdene for fisk i elva, for jorbruksvanning og beitedyr, samt av hensyn til

145 145 reiselivet. Søker viser i sine kommentarer til at det i tillegg til foreslått minstevannføring vil være et vesentlig bidrag med tilsig i nedenforliggende restfelt, herunder Hellandsgrovi, Stegagjeli og Vetlagjeli, i et normalår beregnet til i gjennomsnitt over 500 l/s. Dette innebærer et tilsig på >1100 l/s i sommerperioden og >140 l/s i vinterperioden, noe som utgjør 35 % av naturlig vannføring ved kraftstasjonsutløpet. NVE mener at slipp av minstevannføring skal være tilstrekkelig for å opprettholde viktige biologiske funksjoner, og for å ivareta viktige verdier knyttet til landskap, reiseliv og lokale friluftsinteresser i Erdalselvi. Tiltakshavers omsøkte forslag til minstevannføring i sommerperioden på 300 l/s ligger betydelig under 5-persentilen på 11201/s, mens det i alternativ 2 og 3 er foreslått høyere alternative minstevannføringer på henholdsvis 600 l/s og 10001/s i juli måned av hensyn til friluftsliv og reiseliv. Et vannslipp på 3001/s i sommerperioden under ferie- og turistsesongen er etter NVEs oppfatning langt under det nivå som er tilstrekkelig for å ivareta disse interessene. Vi vil vise til at den naturlige vannføringen i juli og august i et år med middels nedbør er betydelig høyere enn dette, i hovedsak over 3 m3/s. Søknaden er vedlagt foto av ulike vannføringer i elva. NVE mener at en må opp i en vannføring på omkring /s før elva fremstår med en viss mektighet i landskapet. Videre mener vi det bør være økt minstevannføring også i deler av august, siden mye av friluftslivet i fiellet foregår i denne perioden. Det er ikke tellepunkt for trafikk over Aurlandsvegen, men det opplyses at trafikken er på det høyeste i juli og begynnelsen av august. Etter 15. august synker turisttiafikken raskt. I vinterperioden er det ikke spesielle forhold som skulle tilsi behov for økt slipp av minstevannføring ut over det som er foreslått i søknaden. NVE anbefaler følgende påslipp av minstevannføring fra inntaksdammen: 1. september 15. juni: 140 l/s 16. juni 30. juni: 300 l/s 1. juli 15. august: /s 16. august 31. august: 300 l/s. Vi mener dette regimet for slipp av minstevannføring, sammen med overløp og lokaltilsig på inngrepstrekningen, vil sikre de viktigste biologiske funksjonene knyttet til elva, samt hensynet til /andskap, friluftsliv og reiseliv og andre registrerte interesser, innen rammen av det som må anses som akseptabelt i forbindelse med vannkraftutbygging. Det anbefalte vilkåret om slipp av minstevannføring medfører at kraftproduksjonen vil bli redusert fra 89,9 til 88,7 GWh, dvs. et krafttap på 1,2 GWh. Dette gjelder for planalternativet som NVE anbefaler uten inntak av sideelva Kolda. Utbyggingsprisen vil øke fra 3,06 til 3,16 kr/kwh. NVE anser ikke vilkåret om slipp av minstevannføring som avgjørende for prosjektets økonomi eller realiserbarhet. Turlaget mener det bør lages et forbislippingsarrangement (omløpsventil) ved Mork kraftstasjon, slik at utfall ikke fører til dramatisk reduksjon av vannføringen nedstrøms kraftstasjonen som vil kunne skade fisken på den anadrome strekningen i nedre deler av vassdraget. Turlaget legger i den forbindelse vekt på at forskjellen mellom maksimal slukeevne og foreslått minstevannføring, og mellom minimal slukeevne og foreslått minstevannføring, er svært stor. Dette kan føre til at vannføringen i sommerperioden nedstrøms kraftstasjonen kan gå fra 12 m3/s til 0 ved et eventuelt utfall i kraftverket. Utbyggingsstrekningen er på ca. 4,4 km og det vil ta tid før overløp i dammen igjen bidrar til å øke

146 146 vannføringen. NVE er enige i Turlagets vurdering om at et utfall i kraftverket vil kunne føre til plutselige endringer i vannføringen nedstrøms kraftstasjonen, noe som kan få uheldige virkninger for fisken. Samtidig mener vi restfeltet på utbyggingsstrekaingen og nedenfor kraftverksutløpet vil bidra til å opprettholde tilstrekkelig vannføring i Erdalselvi selv ved et utfall av kraftverket. Restfeltet har et midlere avløp på 0,65 m3/s ved utløpet i florden. I vår vurdering av behovet for omløpsventil legger vi også til grunn at Erdalselvi ikke er registrert som lakseelv, for sjøørret er elven registrert å ha ikke selvreproduserende bestand. Det blir lokalt opplyst om at det tidligere ble fanget en og annen sjøørret i elven, men at det ikke har vært slike fangster siden slutten av 1990-tallet. NVE mener på dette grunnlag at det ikke er nødvendig å stille krav om omløpsventil av hensyn til viktige eller spesielt sårbare fiskeinteresser. Post 2: Konsesjonsavgifter NVE foreslår at konsesjonsavgiftene for Mork kraftverk settes til kr. 8 pr. nat. hk. til staten, og kr. 24 pr. nat. bk. til kommunen. Dette er på nivå med de satser som NVE har foreslått i sine seneste innstillinger. Post 3: Byggefrister De vanlige byggefristene ved tillatelser etter vannressursloven gjelder. Post 4: Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn, m.v. Detaljplanene for utbyggingen skal godkjennes av NVE og sendes NVEs regionkontor i Førde i god tid før arbeidet settes i gang. Planene for kraftverket omfatter bygging av inntaksdam på ca. kote 410 i Erdalselvi. Inntaksdammen vil få en kronelengde på ca. 25 m og maksimal høyde på 5-6 m. Dammen skal gjøres minst mulig synlig gjennom utforming, materialbruk og terrengtilpasning. Det kreves at inntaksdammen har flomavledningskapasitet tilsvarende dagens forhold. Vannveien mellom inntaket og kraftstasjonen skal gå i tunnel. Fra kraftstasjonen skal vannet føres i en kort kanal eller kulvert tilbake til elva. Det skal bygges ny veg til inntaksdammen fra Aurlandsvegen. NVE anbefaler at vegen bygges på nordvestsiden av Erdalselvi. Ved valg av trasé bør det legges vekt på å unngå at elveløpet blir skadet eller endret, samt at vegen bør være minst mulig synlig i terrenget. Vi mener alternativ 5 med fremføring av vegen i tunnel er å foretrekke, da dette synes å være det minst konfliktfylte alternativet. Videre skal det bygges ny veg til kraftstasjonen. Begge vegene er forutsatt å bli permanente. Tunneldriften i forbindelse med vannveien vil medføre ca m3 overskuddsmasser. Dersom adkomstvegen frem til inntaksdammen også legges i tunnel vil dette ytterligere generere overskuddsmasser. NVE anbefaler at overskuddsmassene deponeres i eksisterende grustak ved Sjøbakken (deponiområde nr. 11). Øvrige masser skal transporteres ut av dalen og nyttes som ressurs for nærmere angitte formål i kommunen som skal fremgå av detaljplanene for kraftverket. Det er søkt om kraftstasjon i dagen, alternativt i flell. Alternativet med kraftstasjon i flell vil i følge tiltakshaver bli noe dyrere og være mer upraktisk enn et anlegg i dagen. Fylkesmannen mener kraftstasjonen bør ligge i flell av sikkerhetsmessige grunner siden området er potensielt sårbart for

147 147 skredfare. Forslaget om å bygge kraftstasjonen i fj ell støttes også av advokatene Hove og Winjum på vegne av 5 grunneiere i området. Grunneierne mener kraftstasjonen vil medføre støyproblemer for bolighus i nærheten og for Erdal ungdomshus. Fylkesrådmannen peker også på at kraftstasjonen vil bli synlig fra Aurlandsvegen og fra nærliggende bebyggelse. Statens landbruksforvaltning mener på sin side at kraftverket vil bli lite synlig fra vegen. Tiltakshaver peker på at grunnforholdene i området kan gjøre det vanskelig å etablere fiellanlegg, men vil eventuelt gjøre nærmere geotekniske undersøkelser for å få klarlagt dette nærmere. NVE mener det ikke er fremkommet tilstrekkelig tungtveiende grunner for å kreve kraftstasjonen bygd i Ved tilpasning av stasjonsbygget til terrenget og lokal byggeskikk, mener vi den vil bli lite synlig i landskapet. Siden kraftstasjonen vil bli liggende nær boligbebyggelse, må støynivået overholde grenseverdiene som er fastsatt for slike områder. Dette kan oppnås ved å bruke tunge byggematerialer og montere lydfeller i utløp for driftsvann og ventilasjonsluft. NVE forutsetter ellers at alle arbeider med inntak, tunnel, kraftstasjon, veier, massedeponering, og kraftlinje utføres så skånsomt som mulig i terrenget slik at de fysiske inngrepene ikke blir større enn nødvendig. Eventuelle terrengskader etter transport skal utbedres så raskt som mulig. For øvrig må utbyggingen skje slik at det blir minst mulig tilslamming i vassdraget og naturen for øvrig. Post 5: Naturforvaltning Standard vilkår for naturforvaltning tas med i konsesjonen. Eventuelle pålegg i medhold av vilkårene må være relatert til skader forårsaket av tiltaket og stå i rimelig forhold til tiltakets størrelse og virkninger. Vilkårene gir blant annet fylkesmannen adgang til å pålegge konsesjonæren avbøtende/kompenserende tiltak for å opprettholde eller kompensere for redusert verdi/tap av lokale badeplasser og fiskeplasser som eventuelt blir direkte berørt av utbyggingen, forutsatt at dette anses som nødvendig. Post 6: Automatisk fredede kulturminner Merknadene fra fylkeskommunen om automatisk fredete kulturminner kommer inn under dette vilkåret. NVE forutsetter at utbygger tar den nødvendige kontakt med fylkeskommunen for å klarere forholdet til kulturminneloven 9 før innsendelse av detaljplan. Vi minner videre om den generelle aktsomhetsplikten med krav om varsling av aktuelle instanser dersom det støtes på kulturminner i byggefasen, jf. kulturminneloven 8 (jf. vilkårenes pkt. 3). Post 8. Terskler m. v. I elveløpet er det flere naturlige terskler og NVE mener det ikke er påvist forhold som tilsier spesielle behov for å vurdere etablering av kunstige terskler. Det er videre gitt vilkår om slipp av minstevannføring på 1000 JJs i juli og frem til 15. august og henholdsvis 300 us og 140 l/s resten av året. I tillegg vil restfeltet bidra til vannføringen i elva på utbyggingsstrekningen. Foreslåtte minstevannsslipp reduserer behovet for terskler. Det er ikke fremsatt forslag eller krav om terskler i noen av høringsuttalelsene. NVE presiserer imidlertid at vilkåret gir hjemmel til å pålegge konsesjonær å etablere terskler eller gjøre andre biotopjusterende tiltak dersom dette skulle vise seg ønskelig/nødvendig på et senere tidspunkt. Andre merknader Forholdet til plan- og bygningsloven NVE viser til ny planlov som trådte i kraft 1. juli Ved eventuelle konflilcter mellom et

148 148 konsesjonsvedtak og kommunens arealplan kan Olje- og energidepartementet la konsesjonsvedtaket få virkning som statlig plan. I følge reglene kan kommunen fortsatt velge å utarbeide reguleringsplan, men kan ikke pålegge konsesjonæren å lage en slik plan. Forholdet til forurensningsloven Det må søkes spesielt til fylkesmannen om eventuell utslippstillatelse i anleggsperioden. Utbyggingen må skje på en skånsom måte slik at det blir minst mulig tilslamming i vassdraget og naturen for øvrig. Forholdet til vegloven NVE minner om at det må søkes om nødvendige tillatelser etter vegloven. Vann til husholdninger Vann til husholdninger må erstattes både i anleggs- og driftsfasen dersom utbyggingen påvirker vannforsyningen, herunder brønner og andre vannkilder. Privatrettslige spørsmål Privatrettslige spørsmål som angår de enkelte eiendommer som blir berørt av utbyggingen må løses direkte mellom utbygger og de respektive grunneiere. Med hilsen Agnar Aas vassdrags- o energidirektør Rune Flatby avdelingsdirektør Vedlegg: 1. Mork kraftverk - Forslag til vilkår. 2. Sakens dokumenter (sendes i elektronisk format). Kapi: Mork Kraftverk AS cio E-CO Vannkraft AS, Postboks 1050 Sentrum, 0104 OSLO Lærdal kommune, Postboks 83, 6886 LÆRDAL Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Statens hus, Njøsavegen 2, 6863 LEIKANGER Sogn og Fjordane fylkeskommune, 6863 LEIKANGER Kystverket Vest, Postboks 466 Sentrum, 5501 HAUGESUND Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, Boks 470, 6851 SOGNDAL

149 149 Fiskeridirektoratet, region vest, Postboks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Bergvesenet, Postboks 3021 Lade, 7441 TRONDHEIM Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep, 0034 OSLO Statens vegvesen, Turistvegprosjektet, Askedalen 4, 6863 LEIKANGER Statens Landbruksforvaltning, Postboks 8140 Dep, 0033 OSLO Advokatene Hove & Winjum, Postboks 344, 5804 BERGEN Steinar Aspevik, Øyane 3, 6887 LÆRDAL Hans Inge Thyri, Erdal, 6887 LÆRDAL Elin, Karoline og Elisabeth Thyri, Erdal, 6887 LÆRDAL Harald Bruflot, Øvre Gjellumvei 16, 1389 HEGGEDAL Internt: NVE-RV, ER

150

151

152

153