Utviklingsplan. Horpestad skule

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsplan. Horpestad skule"

Transkript

1 Utviklingsplan Horpestad skule

2 Innhald 1. Innleiing Oppsummering Utviklingsområda 2014/ LESING REKNING Trendutvikling for Horpestad skule sitt læringsresultat Trendutvikling for Horpestad skule sitt læringsmiljø Utviklingsområde 2015/ SKRIVING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT IKT SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT Frå kompetanseutvikling til drift... 9 Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 2

3 1. Innleiing Skulen har dette året hatt to utviklingsområde; lesing og rekning. Vi har hatt ressurslærarar i begge desse grunnleggjande kompetansane. Personalet på skulen har vore delte i grupper der kvar gruppe har hatt ansvar for utviklingsarbeid på kvar sitt område. Vi har gjennomført dette arbeidet i pedagogisk utviklingstid (PU tid). Andre tema i PU- tida har vore Vurdering for læring, Sosial kompetanse, Forventningar, og Arbeidsmiljø. Vi har hatt mange gode PU-økter, der personalet har vore engasjerte og aktive. Vi har utarbeida Plan for psykososialt arbeidsmiljø, og vi har revidert Plan mot krenkjande åtferd dette året. Ein ny plan for Sosial kompetanse er vi og godt i gang med, denne vil verte ferdigstilt etter planleggingsdagane før skulestart. Saman med føresette og FAU har vi og laga nytt Forventningsdokument. Elles så har dette vore første året at vi har arbeidd etter dei lokale fagplanane vi laga førre skuleår, og etter desse har vi utarbeida nye årsplanar. Både dei nye fagplanane og årsplanane vert evaluerte ved skuleslutt, og eventuelt justerte til neste skuleår. Arbeidet dette året har vorte evaluert på team og i utviklingsgruppa. Staåstadanalysen og arbeid i nettverk i Jærskulen dannar grunnlaget for kva utviklingsområde vi skal ha neste år. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 3

4 2. Oppsummering 2.1 Utviklingsområda 2014/ LESING Vi har gjennomført det aller meste av det vi hadde tenkt dette året. Leseplanen er i fokus, og vi har sikra oss at vi følger denne på dei aller fleste punkta. Vi har brukt PU tid og teamtid til diskusjonar og erfaringsdeling. Alle trinna har hatt fagbokprosjekt, eige leseprosjekt og leseprosjekt på tvers av trinn. Vi har arbeidd med læringsstrategiar, og laga plan for kva som skal vere fokus på dei ulike trinna. Vi har fått til lesekurs for elevar som treng det. Vi har hatt ekstra fokus på Leselos, erfaringsutveksling, elevane har losa yngre elevar, og vi har sett av tid til diskusjon mellom lærarar som er inne på kvart trinn. Konsekvensar: Dette er nå så innarbeida hos oss at vi trur at ressursperson saman med leiinga kan sikre dette arbeidet vidare REKNING Alle trinna gjennomfører Multi-kartlegging som gir klare svar på kva elevane kan og kva dei slit med. Ressurspersonen har auka alle lærarane sitt kompetansenivå i faget gjennom gode økter på PU-tid. Gruppa med ansvar for rekning har hatt ei praktisk matematikkøkt med oss, men grunna studier og ein del anna fråvær har nokre av desse øktene gått ut. Dei har då vore erstatta med andre tema. Konsekvensar: Vi har lyst å prøve ut Multi Smart Øving neste år. Elles vil ressurslærar og leiing sikre arbeidet med rekning vidare. 2.2 Trendutvikling for Horpestad skule sitt læringsresultat. Nasjonale 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 prøver 5.trinn Lesing 1,7 1,9 1,5 2,2 1,9 Rekning 2,1 1,9 1,6 2,4 2,1 Engelsk 2,2 1,4 2,5 2,0 Resultata på nasjonale prøver har dette året vore gode. Vi ser at resultata svinger mykje hos oss, men er relativt fornøgde med å ligge på tilnærma landsgjennomsnitt.vi ser fortsatt at lesing er den vanskelegaste prøva, der elevane sjølv må skrive svar. Medan ein på dei elektroniske prøvene kan vere heldig å få rett om ein berre gjettar. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 4

5 Trinn Kartlggings prøver 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 1 Lesing 2, ,9 14,7 2 Lesing 0 7,9 1,9 15,4 26,7 3 Lesing 3,9 1,5 5,0 13,3 17,3 1 Rekning 22, ,8 11,7 2 Rekning 5, ,6 3 Rekning 10,5 11,1 16,7 0 7,7 Vi ser at resultata svingar litt på kartleggingsprøvane og. Det varierer med ein elev under eller over kritisk. Vi ser at i lesing har vi fleire som slit enn i rekning. Likevel er det slik med dei to minste trinna at over halvparten av denne prosenten er på, og ikkje under denne grensa. Det viser seg og at på den siste delprøva, der elevane skal lese og forstå, scorer desse elevane betre enn på resten av prøva. I 1.trinn fekk ein av elevane ta prøva på ny, han var under kritisk på alle delprøvane. Etter å ha tatt den på ny var han langt over denne grensa på alle delprøvane. Ei anna fekk ta diktaten på ny, med visk denne gong, ho fekk alt rett, men var under kritisk første gong når ho ikkje fekk bruke visk. Desse nye resultata er ikkje tatt med i oversikten. Vi har vald å ha ekstra fokus på skriving framover, og ny forskning stadfestar at elevane si skriving er viktig for å verte gode lesarar. Forskaren Klara Korsgaard ved Nationalt Videnscenter for Læsning i Danmark seier:«barn tilegner seg skriftspråket hurtigere og lettere når de skriver, for det er lettere for dem å skrive enn å lese». Vi håpar derfor at dette arbeidet og kan ha effekt på lesekompetansen til elevane. Vi har dei to siste åra hatt dårlegare resultat enn dei føregåande åra. Kva dette skyldes er vanskeleg å seie, men 1. og 2. trinn er 20% fleire elevar enn i 11/12 og 12/13. Resultata har heller ikkje vore overraskande. Vi har starta lesekurs i 2 og 3 trinn. 2.3 Trendutvikling for Horpestad skule sitt læringsmiljø. På foreldreundersøkinga hadde vi svarprosent på 71,4. I følgje foreldra så trivs elevane godt på skulen her på Horpestad. Alle foreldra meiner at dei følger opp ungane sine. Dei er stort sett fornøgde med støtta elevane får frå lærarane, men ikkje med støtta dei får som foreldre i forhold til å hjelpe ungane sine med lekser. Det er stor variasjon i kva foreldra seier om arbeidsro, denne variasjonen er frå klasse til klasse. Foreldra meiner at oppgåvene elevane får passar greitt i forhold til vanskegrad. Dei har inntrykk av at elevane får tilbakemeldingar på kva dei kan gjere for å verte betre, men trur ikkje elevane har så mykje å seie når det kjem til kva som bør leggast vekt på i skulearbeidet. Resultata frå elevundersøkinga samsvarar godt med resultata frå Foreldreundersøkinga. Elevane trivs på skulen, har vener og seier at dei meistrar skulearbeidet. Ein del av dei synes dei får for lite faglege utfordringar, og at det ikkje er god nok arbeidsro i klassen. I fjor hadde vi dårlege resultat på motivasjon, arbeidsro og faglege utfordringar. Vi har arbeidd med desse områda dette året, men det ga foreløpig berre resultat når det gjeld elevane si motivasjon. Frå våren -15 har vi gjort nokre grep både organisatorisk og pedagogisk, og vi reknar med at det og vil gje betre resultat på dei to andre områda framover. Elles så trur vi at arbeidet med utviklingsområda våre neste skuleår og vil gje elevane oppleving av større faglege utfordringar og auke motivasjonen i skulearbeidet. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 5

6 3. Utviklingsområda 2015/2016 På Horpestad skule vil vi komande skuleår bruke ekstra tid på SKRIVING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT og IKT SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT. Vi har allereie starta arbeidet med skriving saman med Jærskulen. Vi er i nettverk med Vigre, Vasshus, Høyland og Hognestad. Lærarane på desse skulane er delte inn i nettverk etter kva trinn dei underviser på hadde vi Kick-off for alle lærarane på desse skulane med fordrag av Anne Håland frå Lesesenteret. Det vart ein god inspirasjon for skriving i alle fag. Vi har sett opp fem nettverkstreff det neste skuleåret, og har bestilt Anne Håland til planleggingsdagen Når det gjeld IKT som grunnleggjande ferdigheit vil fokuset vere både på personalet og på elevane. Vi som personale treng meir kompetanse, som vi kan bruke når vi skal læra elevane meir om dette. Det vert derfor nokre interne kurs, erfaringsdeling, og vi bruker av den kompetansen som allereie er på huset. Vi skal ma. verte flinkare til å bruke its learning i arbeidet med elevane og i leksearbeid. Vi veit og at det er fleire skular som har dette som utviklingsområde, så kanskje vi kan ha noko felles kompetanseheving saman med dei. Teama vil bruke planane for desse utviklingsområda for å lage meir detaljerte planar for sitt trinn/team på nokre av delmåla. Dette arbeidet skal vere klart i løpet av september. Vi vil fortsetje med ressursperson i lesing og i rekning. Vi vil setje av tid til arbeidet med lesing og rekning i team og i fellestid. Vurdering for læring vil det og vere ekstra trykk på dette året, som arbeidsmetode. Vi gjer mykje godt arbeid her, men vil gjennom skulevandring, erfaringsutveksling på team og i fellestid arbeide for å sikre at elevane si opplæring er prega av dei fire prinsippa i VFL. ( jmf. forskrift til opplæringsloven 3-11, 3-12 og 3-13) Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 6

7 3.1 SKRIVING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT MÅL: Elevane utviklar skrivekompetanse i alle fag. Elevane opplever glede og meistring med skriving. Delmål Tiltak Milepælar Kompetanse Evaluering Dei lokale fagplanane våre inneheld mål for skriving i alle fag. Revidere nokre av fagplanane på planleggingsdag. Revidere resten av fagplanane på team. Norsk, matematikk og engelsk i august. Naturfag innan september. Samfunnsfag innan oktober. RLE innan november. Samanhengen K06 og fagplanene. Etter planleggingsdagen 14.aug. 15 På team og PUtid i etterkant av arbeidet. Vi har ein eksempelbank på itslearning med modelltekstar og skriverammer. Lage mapper på itslearning for trinn og fag. Kvart trinn skal arbeide med ulike skrivestrategiar gjennom året. (jmf.lokale fagplanar) Alle trinna planlegg skriveopplegg i Jærnettverket sitt. Innan august -15. Alle trinn legg inn minst to skriveopplegg: -innan oktober - 15 norsk og samf/rle/naturf -innan des -15 engelsk og samf/rle/naturf -innan feb -15 matematikk og samf/rle/naturf Datoar for nettverk: 15.09, 20.10, 24.11, og Dei fem prinsippa for god skriveopplæring. Skriverammer. Skrivetrekanten Skrivehjulet. Erfaringsutveksl ing på PU først i november. Erfaringsutveksl ing på team først i januar. Erfaringsutveksl ing på PU først i mars. Evaluering av nettverksarbeide t i nettverka og på team. Elevane opplever meistring med skrivesituasjon ar som er reelle og har eit føremål. Fokus på dei fire prinsippa i VFL. Ferdigstille alle skrivearbeid. Bruke IKT Bruke itslearning Innan okt-15 kurs for personalet i Dei fire prinsippa i VFL Bruk av IKT i alle fag. Bruk av its Skulevandring På team gjennom heile året. På PU /team Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 7

8 Elevane har lesekompetans en dei treng som grunnlag for skriving. i leksearbeid. PU-tid learning. Følge leseplanen til kommunen. Leseplanen Bruke leselos. Leselos 3.2 IKT SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT MÅL: Elevane utviklar IKTkompetanse i alle fag. Elevane opplever glede og meistring med bruk av digitale verkty, mediar og ressursar. Delmål Tiltak Milepælar Kompetanse Evaluering Dei lokale fagplanane våre inneheld mål for IKT i alle fag. Vi gir lekser på itslearning på alle trinn. Vi følger den kommunale IKT planen. Dele opp måla til dei ulike trinna. Revidere nokre av fagplanane på planleggingsdag. Revidere resten av fagplanane på team. Kurse personalet i kva mogligheiter itslearning gir for leksearbeid. 1-4 trinn får minst ei lekse kvar månad. frå okt.( 1.og 2. etter jul) 5-7 trinn får minst to lekser kvar månad frå okt. Innan oktober har tema laga oversikt over måla på kvart trinn. Fagplanar for norsk, matematikk og engelsk i august. Fagplanar for naturfag innan september. Fagplanar for samfunnsfag innan oktober. Fagplanar for RLE innan november. Ved utgangen av oktober har alle trinna prøvd dette ut. I desember får teama/trinna presentere for dei andre noko av det dei har gjort. Samanhengen K06 og fagplanene. Den kommunale planen for IKT. Bruk av itslearning i undervising. Etter planleggingsdagen 14.aug. 15 På team og PUtid i etterkant av arbeidet Jamnleg erfaringsutveksl ing på team. Dele erfaringar på team. Evaluere i klassane, kva er positivt med desse leksene? Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 8

9 Lærarane er trygge i bruk av IKT i alle fag. Bruke tid på dette i PU. Personalet melder frå om behov. Dele erfaringar på team/pu. Innan desember 2015 skal vi ha dekka behova for kompetanseutvikl ing lærarane melder frå om. IKT i alle fag. (K06) I PU tid underveis. Elevane har lesekompetans en dei treng som grunnlag for skriving. Følge leseplanen til kommunen. Bruke leselos. Lesplanen. Leselos. Dele erfaringar på team. 4. Frå kompetanseutvikling til drift SKRIVING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT IKT SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT 2015/ / /2018 Bruke erfaringane frå 2015/2016 til å utarbeide ein skriveplan for Horpestad skule. Arbeide etter måla vi har sett i denne planen. Arbeide etter måla vi har sett i denne planen. Bruke erfaringane frå 2015/2016 til å utarbeide ein IKTplan for Horpestad skule som tek utgangspunkt i Klepp kommune sin IKT-plan.. Vi reknar med at planen er i bruk som ein del av drifta vår. Vi reknar med at planen er i bruk som ein del av drifta vår. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 9

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter Kommunale satsingsområder:

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Revidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar

Revidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar Revidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar Status pr. 01.02.08 DELPROSJEKT 1 Norheimsund, Øystese, Ålvik ungdomskular Bakgrunnen for endringar i delprosjekt 1:

Detaljer

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 1. SKULENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjn g verdiar Fr å nå visjnen m LÆRING FOR ALLE, legg vi til grunn følgjande

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

LINDÅS KOMMUNE. LOKAL VERKSEMDPLAN Knarvik ungdomsskule 2014-2016

LINDÅS KOMMUNE. LOKAL VERKSEMDPLAN Knarvik ungdomsskule 2014-2016 LINDÅS KOMMUNE LOKAL VERKSEMDPLAN Knarvik ungdomsskule 2014-2016 INNLEIING: VISJON, MÅL, PEDAGOGISK PLATTFORM Forord av rektor Verksemdsplanen er eit viktig styringsdokument for skulen. Det som er nedfelt

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Vurdering for læring Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Dei fire prinsippa: 1: Elevane skal forstå kva dei skal læra og kva som blir forventa av dei 2: Elevane skal ha tilbakemeldingar

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Elevane skriv og lærarane vurderer. Forskjellig.

Elevane skriv og lærarane vurderer. Forskjellig. I PRAKSIS: Læraren Torun Sødal rettleiar elevane i skriving. Elevane skriv og lærarane vurderer. Forskjellig. Men det var før. No skal det verte slutt på tilfeldige vurderingar av elevtekstar. Normprosjektet

Detaljer

Barneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004

Barneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004 Deltek i PROGRAM FOR SKOLEUTVIKLING 2006-2008 Mappemetodikk som reiskap for tilpassa opplæring Delprosjekt av eit større Nordfjordprosjekt ( 3 kommunar) Ekstern rettleiar: Olga Dysthe Barneskule 1-7 305

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Årsmelding for Tjødnalio skule 2015

Årsmelding for Tjødnalio skule 2015 Årsmelding for Tjødnalio skule 2015 Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKAR Teikn på om me har lukkast Årsmelding/ Tilbakemelding om grad av måloppnåing Elevane opplever elevdemokrati

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014-15

HANDLINGSPLAN 2014-15 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE HANDLINGSPLAN 2014-15 Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd I:\blb-Felles\Infoperm 2014\InfoP-Pedagogisk arbeid-prinsipp-planar\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt

Detaljer

KVAM UNGDOMSSKULE. Orientering på SU/FAU møte 16.02.12. På trinna

KVAM UNGDOMSSKULE. Orientering på SU/FAU møte 16.02.12. På trinna KVAM UNGDOMSSKULE Orientering på SU/FAU møte 16.02.12 10. trinn: - ferdig vinterfest - har kome vel i gang med Ny Giv - oppkøyring mot eksamen o tentamen, skr. og munnleg o trekking av fag til eksamen

Detaljer

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune 23.07.2014 Side 1 av 8 Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet Kultur for læring i biblioteket Kunnskapsløftet Bakgrunn for reformen Evalueringa av L-97 PISA 2000 og 2003 TIMSS 1995 og 2003 Anna nasjonal og internasjonal skuleforsking Svake resultat i matematikk,

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Bruk av IKT i skulen Spørjeundersøking AUD-rapport nr. 5-09. Mai 2009

Bruk av IKT i skulen Spørjeundersøking AUD-rapport nr. 5-09. Mai 2009 Bruk av IKT i skulen Spørjeundersøking AUD-rapport nr. 5-09 Mai 2009 INNHALD: Samandrag: s 3 Innleiing: s 5 Metode: s 5 Elevundersøkinga: s 8 Lærarundersøkinga: s 34 Rektorundersøkinga: s 55 2 Samandrag:

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009 MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009 Utdanningsavdelinga -utviklingsområde og utviklingsmål 1.Elev- og lærlingedeltaking sikre elevane deltaking i: Skulestartpakke m/oppfølging: styrking

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN 2008/09 FORORD Kvalitetsutviklingsplanen for Blindheim barneskole

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

Årsplan mat og helse 6. trinn

Årsplan mat og helse 6. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 6. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Årsplan mat og helse 7. trinn

Årsplan mat og helse 7. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Respekt på Rommetveit skule

Respekt på Rommetveit skule Respekt på Rommetveit skule Frå og med hausten 2014 er Rommetveit skule ein RESPEKT-skule. Det vil seie at RESPEKTprogrammet skal vere gjennomgåande i heile vår kultur og alt vårt arbeid. RESPEKT er ikkje

Detaljer

Strategiar i sidemålsundervisinga

Strategiar i sidemålsundervisinga Strategiar i sidemålsundervisinga Nye vegar til betre nynorsk Torstad ungddomsskole Asker kommune Torstad ungdomsskole og prosjektet Nye vegar til betre nynorsk Strategiar for auka motivasjon og meistring

Detaljer

System for kvalitetsvurdering av verksemda etter Opplæringsloven Kviteseid kommune. Systemet for kvalitetsvurdering består av fylgjande komponentar:

System for kvalitetsvurdering av verksemda etter Opplæringsloven Kviteseid kommune. Systemet for kvalitetsvurdering består av fylgjande komponentar: Versjon 01.10.13 System for kvalitetsvurdering av verksemda etter Opplæringsloven Kviteseid kommune Systemet for kvalitetsvurdering består av fylgjande komponentar: 1. Oversikt over aktuelle styringsdokument

Detaljer

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18 Bakås skole 18.12.2014 Bakås skoles strategiske plan -18 1 Hva er en strategisk plan? En strategi er handlinger med hensikt å nå spesifikke mål. Strategisk plan er et styringsdokument skolen. Strategisk

Detaljer

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 V/Eli Moe, UiB, april 2009 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk lesing 2008, både for

Detaljer

DEN DIGITALE SKOLEN I HORDALAND FYLKESKOMMUNE - SPØRJEUNDERSØKING VÅREN 2009

DEN DIGITALE SKOLEN I HORDALAND FYLKESKOMMUNE - SPØRJEUNDERSØKING VÅREN 2009 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200800146-30 Arkivnr. 520 Saksh. Breivik, June Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 01.09.2009 23.09.2009 12.10.2009-13.10.2009

Detaljer

Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016

Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Årsplan i norsk, skuleåret 2015-2016 Klasse: 8a b Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faglærarar: Solveig Skeidsvoll Frode Waardal Hovudkjelder: Frå Saga til CD, læreverk frå Forlaget Fag Kultur

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

Virksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014

Virksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014 Virksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

Danning, retorikk og rådgjeving

Danning, retorikk og rådgjeving Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Prøveplan 1. trinn TVEITA skole 2015-16 04.12.2015.

Prøveplan 1. trinn TVEITA skole 2015-16 04.12.2015. Prøveplan 1. trinn TVEITA skole 2015-16 04.12.2015. TRINN FAG TYPE PRØVE STATLIG / OSLO / PRØVEPLAN 1. TRINN Norsk Norsk lesing underveisprøver Lokal Gjennom skoleåret Etter avtale med ledelsen Norsk lesing

Detaljer

VÅGE SKULE BESØKSSKULE

VÅGE SKULE BESØKSSKULE VÅGE SKULE BESØKSSKULE Velkommen til Våge skule på Bømlo. Du finn skulen vår ca 2 km sør for Kulleseidkanalen. Skulen ligg godt plassert i naturen, noko som gjer det lett for store og små elevar å vera

Detaljer

EVALUERING 2011-2012

EVALUERING 2011-2012 Kommune: Balestrand Side 1 Overordna utviklingstiltak Satsingsområde Mål Tiltak (kva) Strategi (korleis) Evaluering Oppvekstsenteret som arena for utvikling av sosial kompetanse. Skape eit mobbefritt oppvekstmiljø

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Med nynorsk til betre skriving med skriving til betre læring

Med nynorsk til betre skriving med skriving til betre læring Rapport nr. 5 Randi Bergem og Finn Ove Båtevik Med nynorsk til betre skriving med skriving til betre læring Ei kartlegging ved Ulstein vidaregåande skule Randi Bergem og Finn Ove Båtevik Med nynorsk til

Detaljer

Hardanger / Voss kompetanseregion Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT. Strandebarm skule

Hardanger / Voss kompetanseregion Vurderingsgruppa VURDERINGSRAPPORT. Strandebarm skule VURDERINGSRAPPORT Strandebarm skule 14.-17. MARS 2005 1 Føreord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål, vart det sett

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 1 2 Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 3 4 10 % nedgang i elevtalet i 2021-22 samanlikna med i dag om det ikkje kjem =lfly@ng 5 6 Størst nedgang i elevtalet i Skjolden og Luster.

Detaljer

Kvalitetsmelding for 2015

Kvalitetsmelding for 2015 Kvalitetsmelding for 2015 Oppvekstsektoren i Gulen kommune Gulen oppvekst kvalitet og mangfald Visjon: Samarbeid for utvikling OM KVALITETSMELDINGA UTARBEIDING Kvalitetsmeldinga for 2015 er det som opplæringslova

Detaljer

Mappeoppgåve. Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011.

Mappeoppgåve. Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011. Mappeoppgåve 5 Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011. Innleiing I denne oppgåva skal me gjere greie for kva ein samansett tekst er. Kva er det den må bestå

Detaljer

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015 splan Varden skole 2014 2015 KUNNSKAP OG VENNSKAP HÅND I HÅND Elevene på Varden er aktive og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende

Detaljer

Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg. Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit

Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg. Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit Tema for sesjonene 1. Hvorfor kan det være aktuelt/klokt å tenke annerledes enn tradisjonelle

Detaljer

VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå 01.01. 2011

VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå 01.01. 2011 1 2 VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND gjeldande frå 01.01. 2011 1. DRIFT I SAMSVAR MED NORSK LOV Eigaren av barnehagane er Studentsamskipnaden for

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Strategisk mål: 1.1 Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret

Strategisk mål: 1.1 Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret versjon 0.8.6 Strategisk mål: 1.1 Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig bedret Lærere Lærer e eldr e PPT Ny- STAR T Plan leseopplæring brukes ikke aktivt. (før (før Risiko (før Strategisk initiativ

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 1 TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 Velkommen til FYR-samling. Eg vel å tru at FYR er noko av det viktigaste som skjer her i landet, og dermed at de - som leiarar på knutepunktskolane, har

Detaljer

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/8496-4 Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Fylkesdirektøren rår

Detaljer

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hva skal vi snakke om? Prøver som grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger I klasserommet I lærerkollegiet I kommunen Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Skolen har rutiner/systemer som legger rette for vurdering for læring for alle elever Skolen

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012

Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 Utviklingsplan for Hordvik skole 2011-2012 - Sammen for en god skole - En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling Satsingsområder for skoleåret 2011-2012 Skape et godt sosialt miljø

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla

Detaljer

Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø

Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø Sosial kompetanse Skolen bidrar til å utvikle elevenes sosiale kompetanse gjennom en felles strategi for utvikling av elevenes sosiale kompetanse

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2015-2018. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2015-2018. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2015-2018 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSE, kva er det? Barn som strevar med sosial kompetanse, må læra det ZERO TRIVSELSPROGRAMMET

SOSIAL KOMPETANSE, kva er det? Barn som strevar med sosial kompetanse, må læra det ZERO TRIVSELSPROGRAMMET Satsingsområde: TSK TYDELEG, STØTTANDE, KLASSELEIING SOL () Leseopplæring tidleg innsats Sosial kompetanse ZERO Trivselsprogrammet Pilotskule: Relasjonskompetanse Bjørnar Fjellhaug- rektor Inger-Helen

Detaljer