Utviklingsplan. Horpestad skule

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsplan. Horpestad skule"

Transkript

1 Utviklingsplan Horpestad skule

2 Innhald 1. Innleiing Oppsummering Utviklingsområda 2014/ LESING REKNING Trendutvikling for Horpestad skule sitt læringsresultat Trendutvikling for Horpestad skule sitt læringsmiljø Utviklingsområde 2015/ SKRIVING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT IKT SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT Frå kompetanseutvikling til drift... 9 Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 2

3 1. Innleiing Skulen har dette året hatt to utviklingsområde; lesing og rekning. Vi har hatt ressurslærarar i begge desse grunnleggjande kompetansane. Personalet på skulen har vore delte i grupper der kvar gruppe har hatt ansvar for utviklingsarbeid på kvar sitt område. Vi har gjennomført dette arbeidet i pedagogisk utviklingstid (PU tid). Andre tema i PU- tida har vore Vurdering for læring, Sosial kompetanse, Forventningar, og Arbeidsmiljø. Vi har hatt mange gode PU-økter, der personalet har vore engasjerte og aktive. Vi har utarbeida Plan for psykososialt arbeidsmiljø, og vi har revidert Plan mot krenkjande åtferd dette året. Ein ny plan for Sosial kompetanse er vi og godt i gang med, denne vil verte ferdigstilt etter planleggingsdagane før skulestart. Saman med føresette og FAU har vi og laga nytt Forventningsdokument. Elles så har dette vore første året at vi har arbeidd etter dei lokale fagplanane vi laga førre skuleår, og etter desse har vi utarbeida nye årsplanar. Både dei nye fagplanane og årsplanane vert evaluerte ved skuleslutt, og eventuelt justerte til neste skuleår. Arbeidet dette året har vorte evaluert på team og i utviklingsgruppa. Staåstadanalysen og arbeid i nettverk i Jærskulen dannar grunnlaget for kva utviklingsområde vi skal ha neste år. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 3

4 2. Oppsummering 2.1 Utviklingsområda 2014/ LESING Vi har gjennomført det aller meste av det vi hadde tenkt dette året. Leseplanen er i fokus, og vi har sikra oss at vi følger denne på dei aller fleste punkta. Vi har brukt PU tid og teamtid til diskusjonar og erfaringsdeling. Alle trinna har hatt fagbokprosjekt, eige leseprosjekt og leseprosjekt på tvers av trinn. Vi har arbeidd med læringsstrategiar, og laga plan for kva som skal vere fokus på dei ulike trinna. Vi har fått til lesekurs for elevar som treng det. Vi har hatt ekstra fokus på Leselos, erfaringsutveksling, elevane har losa yngre elevar, og vi har sett av tid til diskusjon mellom lærarar som er inne på kvart trinn. Konsekvensar: Dette er nå så innarbeida hos oss at vi trur at ressursperson saman med leiinga kan sikre dette arbeidet vidare REKNING Alle trinna gjennomfører Multi-kartlegging som gir klare svar på kva elevane kan og kva dei slit med. Ressurspersonen har auka alle lærarane sitt kompetansenivå i faget gjennom gode økter på PU-tid. Gruppa med ansvar for rekning har hatt ei praktisk matematikkøkt med oss, men grunna studier og ein del anna fråvær har nokre av desse øktene gått ut. Dei har då vore erstatta med andre tema. Konsekvensar: Vi har lyst å prøve ut Multi Smart Øving neste år. Elles vil ressurslærar og leiing sikre arbeidet med rekning vidare. 2.2 Trendutvikling for Horpestad skule sitt læringsresultat. Nasjonale 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 prøver 5.trinn Lesing 1,7 1,9 1,5 2,2 1,9 Rekning 2,1 1,9 1,6 2,4 2,1 Engelsk 2,2 1,4 2,5 2,0 Resultata på nasjonale prøver har dette året vore gode. Vi ser at resultata svinger mykje hos oss, men er relativt fornøgde med å ligge på tilnærma landsgjennomsnitt.vi ser fortsatt at lesing er den vanskelegaste prøva, der elevane sjølv må skrive svar. Medan ein på dei elektroniske prøvene kan vere heldig å få rett om ein berre gjettar. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 4

5 Trinn Kartlggings prøver 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 1 Lesing 2, ,9 14,7 2 Lesing 0 7,9 1,9 15,4 26,7 3 Lesing 3,9 1,5 5,0 13,3 17,3 1 Rekning 22, ,8 11,7 2 Rekning 5, ,6 3 Rekning 10,5 11,1 16,7 0 7,7 Vi ser at resultata svingar litt på kartleggingsprøvane og. Det varierer med ein elev under eller over kritisk. Vi ser at i lesing har vi fleire som slit enn i rekning. Likevel er det slik med dei to minste trinna at over halvparten av denne prosenten er på, og ikkje under denne grensa. Det viser seg og at på den siste delprøva, der elevane skal lese og forstå, scorer desse elevane betre enn på resten av prøva. I 1.trinn fekk ein av elevane ta prøva på ny, han var under kritisk på alle delprøvane. Etter å ha tatt den på ny var han langt over denne grensa på alle delprøvane. Ei anna fekk ta diktaten på ny, med visk denne gong, ho fekk alt rett, men var under kritisk første gong når ho ikkje fekk bruke visk. Desse nye resultata er ikkje tatt med i oversikten. Vi har vald å ha ekstra fokus på skriving framover, og ny forskning stadfestar at elevane si skriving er viktig for å verte gode lesarar. Forskaren Klara Korsgaard ved Nationalt Videnscenter for Læsning i Danmark seier:«barn tilegner seg skriftspråket hurtigere og lettere når de skriver, for det er lettere for dem å skrive enn å lese». Vi håpar derfor at dette arbeidet og kan ha effekt på lesekompetansen til elevane. Vi har dei to siste åra hatt dårlegare resultat enn dei føregåande åra. Kva dette skyldes er vanskeleg å seie, men 1. og 2. trinn er 20% fleire elevar enn i 11/12 og 12/13. Resultata har heller ikkje vore overraskande. Vi har starta lesekurs i 2 og 3 trinn. 2.3 Trendutvikling for Horpestad skule sitt læringsmiljø. På foreldreundersøkinga hadde vi svarprosent på 71,4. I følgje foreldra så trivs elevane godt på skulen her på Horpestad. Alle foreldra meiner at dei følger opp ungane sine. Dei er stort sett fornøgde med støtta elevane får frå lærarane, men ikkje med støtta dei får som foreldre i forhold til å hjelpe ungane sine med lekser. Det er stor variasjon i kva foreldra seier om arbeidsro, denne variasjonen er frå klasse til klasse. Foreldra meiner at oppgåvene elevane får passar greitt i forhold til vanskegrad. Dei har inntrykk av at elevane får tilbakemeldingar på kva dei kan gjere for å verte betre, men trur ikkje elevane har så mykje å seie når det kjem til kva som bør leggast vekt på i skulearbeidet. Resultata frå elevundersøkinga samsvarar godt med resultata frå Foreldreundersøkinga. Elevane trivs på skulen, har vener og seier at dei meistrar skulearbeidet. Ein del av dei synes dei får for lite faglege utfordringar, og at det ikkje er god nok arbeidsro i klassen. I fjor hadde vi dårlege resultat på motivasjon, arbeidsro og faglege utfordringar. Vi har arbeidd med desse områda dette året, men det ga foreløpig berre resultat når det gjeld elevane si motivasjon. Frå våren -15 har vi gjort nokre grep både organisatorisk og pedagogisk, og vi reknar med at det og vil gje betre resultat på dei to andre områda framover. Elles så trur vi at arbeidet med utviklingsområda våre neste skuleår og vil gje elevane oppleving av større faglege utfordringar og auke motivasjonen i skulearbeidet. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 5

6 3. Utviklingsområda 2015/2016 På Horpestad skule vil vi komande skuleår bruke ekstra tid på SKRIVING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT og IKT SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT. Vi har allereie starta arbeidet med skriving saman med Jærskulen. Vi er i nettverk med Vigre, Vasshus, Høyland og Hognestad. Lærarane på desse skulane er delte inn i nettverk etter kva trinn dei underviser på hadde vi Kick-off for alle lærarane på desse skulane med fordrag av Anne Håland frå Lesesenteret. Det vart ein god inspirasjon for skriving i alle fag. Vi har sett opp fem nettverkstreff det neste skuleåret, og har bestilt Anne Håland til planleggingsdagen Når det gjeld IKT som grunnleggjande ferdigheit vil fokuset vere både på personalet og på elevane. Vi som personale treng meir kompetanse, som vi kan bruke når vi skal læra elevane meir om dette. Det vert derfor nokre interne kurs, erfaringsdeling, og vi bruker av den kompetansen som allereie er på huset. Vi skal ma. verte flinkare til å bruke its learning i arbeidet med elevane og i leksearbeid. Vi veit og at det er fleire skular som har dette som utviklingsområde, så kanskje vi kan ha noko felles kompetanseheving saman med dei. Teama vil bruke planane for desse utviklingsområda for å lage meir detaljerte planar for sitt trinn/team på nokre av delmåla. Dette arbeidet skal vere klart i løpet av september. Vi vil fortsetje med ressursperson i lesing og i rekning. Vi vil setje av tid til arbeidet med lesing og rekning i team og i fellestid. Vurdering for læring vil det og vere ekstra trykk på dette året, som arbeidsmetode. Vi gjer mykje godt arbeid her, men vil gjennom skulevandring, erfaringsutveksling på team og i fellestid arbeide for å sikre at elevane si opplæring er prega av dei fire prinsippa i VFL. ( jmf. forskrift til opplæringsloven 3-11, 3-12 og 3-13) Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 6

7 3.1 SKRIVING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT MÅL: Elevane utviklar skrivekompetanse i alle fag. Elevane opplever glede og meistring med skriving. Delmål Tiltak Milepælar Kompetanse Evaluering Dei lokale fagplanane våre inneheld mål for skriving i alle fag. Revidere nokre av fagplanane på planleggingsdag. Revidere resten av fagplanane på team. Norsk, matematikk og engelsk i august. Naturfag innan september. Samfunnsfag innan oktober. RLE innan november. Samanhengen K06 og fagplanene. Etter planleggingsdagen 14.aug. 15 På team og PUtid i etterkant av arbeidet. Vi har ein eksempelbank på itslearning med modelltekstar og skriverammer. Lage mapper på itslearning for trinn og fag. Kvart trinn skal arbeide med ulike skrivestrategiar gjennom året. (jmf.lokale fagplanar) Alle trinna planlegg skriveopplegg i Jærnettverket sitt. Innan august -15. Alle trinn legg inn minst to skriveopplegg: -innan oktober - 15 norsk og samf/rle/naturf -innan des -15 engelsk og samf/rle/naturf -innan feb -15 matematikk og samf/rle/naturf Datoar for nettverk: 15.09, 20.10, 24.11, og Dei fem prinsippa for god skriveopplæring. Skriverammer. Skrivetrekanten Skrivehjulet. Erfaringsutveksl ing på PU først i november. Erfaringsutveksl ing på team først i januar. Erfaringsutveksl ing på PU først i mars. Evaluering av nettverksarbeide t i nettverka og på team. Elevane opplever meistring med skrivesituasjon ar som er reelle og har eit føremål. Fokus på dei fire prinsippa i VFL. Ferdigstille alle skrivearbeid. Bruke IKT Bruke itslearning Innan okt-15 kurs for personalet i Dei fire prinsippa i VFL Bruk av IKT i alle fag. Bruk av its Skulevandring På team gjennom heile året. På PU /team Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 7

8 Elevane har lesekompetans en dei treng som grunnlag for skriving. i leksearbeid. PU-tid learning. Følge leseplanen til kommunen. Leseplanen Bruke leselos. Leselos 3.2 IKT SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT MÅL: Elevane utviklar IKTkompetanse i alle fag. Elevane opplever glede og meistring med bruk av digitale verkty, mediar og ressursar. Delmål Tiltak Milepælar Kompetanse Evaluering Dei lokale fagplanane våre inneheld mål for IKT i alle fag. Vi gir lekser på itslearning på alle trinn. Vi følger den kommunale IKT planen. Dele opp måla til dei ulike trinna. Revidere nokre av fagplanane på planleggingsdag. Revidere resten av fagplanane på team. Kurse personalet i kva mogligheiter itslearning gir for leksearbeid. 1-4 trinn får minst ei lekse kvar månad. frå okt.( 1.og 2. etter jul) 5-7 trinn får minst to lekser kvar månad frå okt. Innan oktober har tema laga oversikt over måla på kvart trinn. Fagplanar for norsk, matematikk og engelsk i august. Fagplanar for naturfag innan september. Fagplanar for samfunnsfag innan oktober. Fagplanar for RLE innan november. Ved utgangen av oktober har alle trinna prøvd dette ut. I desember får teama/trinna presentere for dei andre noko av det dei har gjort. Samanhengen K06 og fagplanene. Den kommunale planen for IKT. Bruk av itslearning i undervising. Etter planleggingsdagen 14.aug. 15 På team og PUtid i etterkant av arbeidet Jamnleg erfaringsutveksl ing på team. Dele erfaringar på team. Evaluere i klassane, kva er positivt med desse leksene? Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 8

9 Lærarane er trygge i bruk av IKT i alle fag. Bruke tid på dette i PU. Personalet melder frå om behov. Dele erfaringar på team/pu. Innan desember 2015 skal vi ha dekka behova for kompetanseutvikl ing lærarane melder frå om. IKT i alle fag. (K06) I PU tid underveis. Elevane har lesekompetans en dei treng som grunnlag for skriving. Følge leseplanen til kommunen. Bruke leselos. Lesplanen. Leselos. Dele erfaringar på team. 4. Frå kompetanseutvikling til drift SKRIVING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT IKT SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT 2015/ / /2018 Bruke erfaringane frå 2015/2016 til å utarbeide ein skriveplan for Horpestad skule. Arbeide etter måla vi har sett i denne planen. Arbeide etter måla vi har sett i denne planen. Bruke erfaringane frå 2015/2016 til å utarbeide ein IKTplan for Horpestad skule som tek utgangspunkt i Klepp kommune sin IKT-plan.. Vi reknar med at planen er i bruk som ein del av drifta vår. Vi reknar med at planen er i bruk som ein del av drifta vår. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus 9

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus Utviklingsplan Horpestad skule 2016-2017 Med blikk for den enkelte og læring i fokus Innhald 1. Oppsummering av 2015/2016... 3 1.1 Utviklingsområda 2015/2016... 3 1.1.1 Skriving i alle fag... 3 1.1.2 IKT

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus

Utviklingsplan. Horpestad skule Med blikk for den enkelte og læring i fokus Utviklingsplan Horpestad skule 2017-2018 Med blikk for den enkelte og læring i fokus Innhald 1. Oppsummering av 2016/2017... 3 1.1 Utviklingsområda 2016/2017... 3 1.2 Trendutvikling for Horpestad skule

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2015-2016. Vasshus skule a

Utviklingsplan skuleåret 2015-2016. Vasshus skule a Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Vasshus skule a Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 4 Prioriterte utviklingsområder for skulen s. 5 Mål, milepælar, kompetanse og

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

1. Beskriv målet/måla

1. Beskriv målet/måla 1. Beskriv målet/måla Utviklingsområde for 2018-2019 Vigrestad skule har etter analyse av data og vurdering av undersøkingar, trendar og tilbakemeldingar kome til at våre satsingar for komande skuleår

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule

Utviklingsplan skuleåret Engelsvoll skule Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Engelsvoll skule Status Engelsvoll skule har eit langsiktig fokus på å halde oppe og vidareutvikla eit godt læringsmiljø for elevane, med vekt på relasjonsbygging og

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

Utviklingsplan for Kleppe skule

Utviklingsplan for Kleppe skule Utviklingsplan for Kleppe skule 2018-2020 Analyse av skulen sin ståstad Dei nasjonale måla for skulen og måla for Jærskulen er styrande for utviklingsarbeidet på Kleppe skule Overna del av læreplanverket

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse» Utviklingsplan 2016 Meling skule «Elevarbeid 6. klasse» GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me vil dette skuleåret føre vidare Samarbeid sett i system og Elevinvolvering som satsingsområder. Gjennomført

Detaljer

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 2 - Oktober

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 2 - Oktober Bore Nytt Informasjon frå Bore skule skuleåret 2016 2017 Nr 2 - Oktober Hausten blei finare enn sommaren! Sjølv om ikkje turdagen til Synesvarden var den finaste dagen, så blei det ein gild tur med alle

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet

Detaljer

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla. Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er

Detaljer

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Rosseland

Utviklingsplan Skule: Rosseland Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Rosseland Time kommune sin visjon er: «Trygg og framtidsretta.» På Rosseland skule vil me arbeida mot denne visjonen gjennom følgjande ordlyd: Omsorg, ansvar, læring - lyst

Detaljer

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Strategisk Plan Ytre Arna skule

Strategisk Plan Ytre Arna skule Strategisk Plan Ytre Arna skule 2012-2016 1 Skulen sitt verdigrunnlag Læringssyn ved Ytre Arna skule: Alle elevar har med seg kunnskap og kompetanse, slik at dei kan lære. Læring er endring av atferd.

Detaljer

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule

Utviklingsplan Frøyland Ungdomskule Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...

Detaljer

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE HORPESTAD SKULE ANSVAR EMPATI SJØLV- KONTROLL SAMARBEID SJØLV- HEVDING Respekt Omsorg Tryggleik HORPESTAD SKULE Med blikk for den enkelte og læring i fokus. Våre verdiar og vårt

Detaljer

STRATEGIPLAN Straumen skule

STRATEGIPLAN Straumen skule STRATEGIPLAN Straumen skule Elevvurdering Læringsmiljø OPPDRAGSGIVAR: Tysvær kommune PROSJEKTNAMN: Elevvurdering og læringsmiljø PROSJEKTEIAR: PROSJEKTLEIING: Rektor Jeanette Heiberg Synne Pedersen, Jan

Detaljer

Årsmelding for Urhei barnehage

Årsmelding for Urhei barnehage Årsmelding for Urhei barnehage 2014 15 Målekartet byggjer på Prinsippa i «Balansen» og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring: Alle barn/elevar opplever kvar dag læring

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære føresette Barnet ditt skal byrje i første klasse på ein skule som har takka ja til å vere med

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og

Detaljer

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk VEDLEGG: TILTAKSPLAN 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk 6.1.1 PROSESSMÅL Skape ein delingskultur mellom barnehage og skule som er fordelaktig for borna begge vegar. Arbeide systematisk

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Rosseland

Utviklingsplan Skule: Rosseland Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Rosseland Time kommune sin visjon er: «Trygg og framtidsretta.» På Rosseland skule vil me arbeida mot denne visjonen gjennom følgjande ordlyd: Omsorg, ansvar, læring - lyst

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter Kommunale satsingsområder:

Detaljer

Velkommen til felles foreldremøte - intro. Hovudtema: Saman for kvalitet - læring i skule og SFO

Velkommen til felles foreldremøte - intro. Hovudtema: Saman for kvalitet - læring i skule og SFO Velkommen til felles foreldremøte - intro Hovudtema: Saman for kvalitet - læring i skule og SFO Saman for kvalitet - læring Kva er det og kva tyder det? Plan for dei 4 neste åra i Bergensskulen godkjent

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden 2015 2018 Vedteken av Ørskog kommunestyre 12.02.15 Innleiing Kvalitetsplanen for oppvekstområdet i Ørskog kommune omtalar satsingsområde

Detaljer

Utviklingsplan. Luster Oppvekstsenter

Utviklingsplan. Luster Oppvekstsenter Utviklingsplan Luster Oppvekstsenter 18 1 UTVIKLINGSPLAN Luster oppvekstsenter 2018 Felles barnehage og skule Skriving og lesing som grunnleggjande dugleik IKT i opplæringa Styrke kunnskapen om den første

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: Skoleeiers sluttrapportering 201 4-201 6 av FYR - satsingen Svar - Sogn og Fjordane fylkeskommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: sissel.espe@sfj.no Innsendt

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16.

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16. Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse Haugland, 16. september 2015 2 36 spørsmål på nett Skala 1 til 6 Indeks 1=0, 6=100 35 svar, svarprosent

Detaljer

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ Saman for læring og trivsel Radøy kommune INNHALD Plan for psykososialt arbeid for elevar og tilsette på 3 Samanheng med Radøy kommune sin overordna plan

Detaljer

«Mestringsforventningar»

«Mestringsforventningar» Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar

Detaljer

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule

SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule SKULE I UTVIKLING Skulebasert kompetanseutvikling, Rubbestadneset skule 2015-2017 Visjon: «På Rubbestadneset skule skal alle oppleve respekt, tillit og klare forventningar i eit trygt og motiverande miljø»

Detaljer

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 3 - Januar. Så tar me hoppet over til 2018

Informasjon frå Bore skule skuleåret Nr 3 - Januar. Så tar me hoppet over til 2018 Bore Nytt Informasjon frå Bore skule skuleåret 2017 2018 Nr 3 - Januar Så tar me hoppet over til 2018 Enno eit år er lagt bak oss og me skal ta til på eit nytt halvår i skulen. Me ønskjer alle eit godt

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

VFL Lom kommune. Vart kasta inn i prosjektet, lita tid til planlegging derfor litt tilfeldig organisering og val av kompetansemiljø.

VFL Lom kommune. Vart kasta inn i prosjektet, lita tid til planlegging derfor litt tilfeldig organisering og val av kompetansemiljø. VFL Lom kommune Utfordringar ved oppstart: Vart kasta inn i prosjektet, lita tid til planlegging derfor litt tilfeldig organisering og val av kompetansemiljø. Kommunen i gang med anna utviklingstiltak.

Detaljer

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)

Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som

Detaljer

Spørsmål frå Elevundersøkinga Ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring

Spørsmål frå Elevundersøkinga Ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring Spørsmål frå Elevundersøkinga Ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og

Detaljer

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2010-2014 Kompetanse og kvalitet høyrer framtida til. Som aktiv medspelar satsar Møre og Romsdal fylke på framtida, for det er der

Detaljer

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei.

Prinsipp 1. Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Prinsipp 1 Elevene skal forstå kva dei skal lære og kva som blir forventa av dei. Elevundersøkinga 2012 Slåtten skule med kunnskap, forståing og samarbeid inn i framtida. Kjerneverdiane våre er omsorg,

Detaljer

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Lesing splan for Eidsvåg skole Skoleår: 2013-14 Tema Mål fra Skolens strategisk plan God lesekompetanse i samsvar med egne evner. Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: Sette konkrete mål

Detaljer

Strategiar i sidemålsundervisinga

Strategiar i sidemålsundervisinga Strategiar i sidemålsundervisinga Nye vegar til betre nynorsk Torstad ungddomsskole 2012-2016 Arbeidet med Nye vegar til betre nynorsk Torstad ungdomsskole og prosjektet Nye vegar til betre nynorsk Strategiar

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Strategiplan for arbeid med sosial kompetanse og psykisk helse -Rosseland skule- Sosial kompetanse og psykisk helse

Strategiplan for arbeid med sosial kompetanse og psykisk helse -Rosseland skule- Sosial kompetanse og psykisk helse Strategiplan for arbeid med sosial kompetanse og psykisk helse -Rosseland skule- August God skulestart og venner September/oktober Empati og inkludering November/desember Respekt og sjølvkontroll Sosial

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling

Plan for kvalitetsutvikling Plan for kvalitetsutvikling Sinnes skule Skuleåret 2018-2019 Handlingsplan 2017-2021 1. Innhaldsliste 1. INNHALDSLISTE... 2 2. FØREORD... 3 3. INNLEIING... 3 4. VISJON... 3 5. EVALUERING SATSINGSOMRÅDA

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

Digitale ferdigheiter med "Søk og finn"

Digitale ferdigheiter med Søk og finn Digitale ferdigheiter med "Søk og finn" Volda ungdomsskule, Volda, Møre og Romsdal (8 10) Av Mari-Anne Mørk Etter at dei fekk plass i Program for skulebibliotekutvikling, har Volda ungdomsskule på Sunnmøre

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

Årsmelding FitjarFagskule Helsefag Eldreomsorg 1-årig fulltid over 2 år.

Årsmelding FitjarFagskule Helsefag Eldreomsorg 1-årig fulltid over 2 år. Årsmelding FitjarFagskule - 01 Helsefag Eldreomsorg 1-årig fulltid over år. Årsmeldinga frå Fitjar fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane som vart

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling

Plan for kvalitetsutvikling Plan for kvalitetsutvikling Sinnes skule Skuleåret 2015-2016 Handlingsplan 2012-2016 1. Innhaldsliste 1. INNHALDSLISTE... 2 2. FØREORD... 3 3. INNLEIING... 3 4. VISJON... 3 5. EVALUERING SATSINGSOMRÅDA

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2016/2017 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: Status Bryne skule - Læringsresultat side 3 - Læringsmiljø side 4 Satsingsområde

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole Hva er Ungdomstrinn i utvikling? Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing og alle skoler med ungdomstrinn får «tilbud»

Detaljer

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon

Detaljer

Årsmelding Bjorøy skule 2016

Årsmelding Bjorøy skule 2016 Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

LESING OG SKRIVING I YF

LESING OG SKRIVING I YF LESING OG SKRIVING I YF Ressurser i Språkløyper.no Lesesenteret og Skrivesenteret Støle, Berge, Magerøy-Grande & Angvik GOD LESEOPPLÆRING Økt 1 Kva er lesing? Kva kjenneteiknar ein god lesar? Kva kjenneteiknar

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Vaksenopplæringa i Sula

Vaksenopplæringa i Sula Vaksenopplæringa i Sula Vedlikehald av kunnskap, læring og utvikling. Kommunikasjon Meistring Engasjement Glede og latter Sosial kompetanse Kommunikasjon For oss kan kommunikasjon vere å formidle og å

Detaljer