Brannsikkerhet i hoteller

Transkript

1 Brannsikkerhet i hoteller Brukerveiledning Norsk brannvernforening Vesta Forsikring

2 Innledning Alle ansatte i hoteller skal ha jevnlig brannvernopplæring med både teori og praksis. Krav til hyppighet og innhold i brannøvelser kan du lese om i "Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning". For hoteller og overnattingssteder medfører kravet om brannvernopplæring et omfattende øvelsesopplegg som krever grundig planlegging og gode rutiner for oppfølging. Vi håper vårt undervisningsmateriell blir til god hjelp! Forberedelser og samarbeid med andre Dette undervisningsopplegget er laget slik at du selv kan gjennomføre grunnleggende teoretisk undervisning i brannsikkerhet for hotellansatte. Poengene som skal formidles til de ansatte er enkle. Det handler ikke om avansert brannteknikk, men om lett forståelige råd om å forebygge brann, slokke brann og evakuere hotellgjestene på en trygg måte. Dersom du har muligheten til det, oppfordrer vi deg til å samarbeide med eksterne ressurspersoner, for eksempel brannvesenet i din kommune eller andre som har kunnskap om brann. Du kan gjerne veksle litt mellom interne og eksterne undervisningskrefter. Det gir fin variasjon for tilhørerne over tid. Forbered deg godt Et vellykket øvelses- og undervisningsopplegg står og faller med forberedelsene. Her har du noen punkter du kan bruke som en huskeliste: Sett deg godt inn i denne veiledningen og gjør deg kjent med undervisningsmateriellet. Sørg for stort nok lokale med god lufting, en overheadprojektor og et godt lerret. Anskaff nok eksemplarer av studieheftet "Brannsikkerhet i hoteller". Heftet er gratis og du kan bestille flere på Sørg for at alle deltakerne har blyant, slik at de kan notere i studieheftet. Sørg for å ha kopi av hotellets branninstrukser til alle deltakere. Spør brannvesenet om utrykningstid til hotellet, både for dag- og nattid. Registrer de som deltar i undervisningen eller på øvelsen og før dette opp i permen for brannteknisk dokumentasjon. Er det spesielle forhold ved hotellet som du mener må være med i presentasjonen, suppler gjerne med dine egne lysark. Gode råd til undervisningen Forklar deltakerne hvorfor de er der og hva som skal skje. Snakk høyt og tydelig. Skaff høyttaleranlegg ved store forsamlinger. Vend ansiktet mot forsamlingen og ikke les opp lysarkene med ryggen til. La deltakerne stille spørsmål underveis. Kan du ikke svare med en gang, si at du skal undersøke saken og komme tilbake med mer informasjon. Still gjerne deltakerne spørsmål som de kan diskutere med den som sitter ved siden av eller i grupper. Husk å ta pauser. Server gjerne kaffe og te eller lignende. Kombiner teoretisk undervisning med praktiske øvelser. Da sitter budskapet bedre. 2

3 Kommentarer til de enkelte lysarkene Lysark 1: Det er DEG det kommer an på! På altfor mange arbeidsplasser finnes den holdningen at det er ledelsen som har ansvaret for både det ene og det andre. Selvfølgelig har ledelsen ansvar. Innenfor sikkerhetsområdet er det imidlertid svært viktig at de ansatte skjønner sitt eget ansvar og tar det på alvor i det daglige arbeidet. Sikkerhet skal være en helt naturlig del av det daglige arbeidet, på samme måte som resepsjonstjeneste, rydding av rom og servering av mat. Det er derfor viktig at de ansatte læres opp til å si i fra når noe er galt. Da må det skapes en positiv holdning der slike meldinger ikke blir tatt ille opp av den det måtte angå. Man skal heller takke for tilbakemeldingene for derved å få en bedre sikkerhet for alle. Det må med andre ord skapes et klima for trygg kommunikasjon. Be deltakerne skrive ned i studieheftet navnene på de som skal ha beskjed når noe er galt. Lysark 2: Lovens krav "Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning" krever at alle ansatte i hoteller og overnattingssteder skal delta på brannøvelser. Forskriftsteksten lyder: "I ethvert særskilt brannobjekt skal alle ansatte og ledere ha brannvernopplæring og gjennomføre regelmessige brannøvelser som står i forhold til risikoen i objektet. Nyansatte og vikarer skal ha tilstrekkelig informasjon om opptreden i en brannsituasjon før de settes i arbeid." I bygninger med fare for tap av mange menneskeliv (hoteller, overnattingssteder, institusjoner, barnehager, skoler, forsamlingslokaler, kjøpesentre og så videre) anbefales det flere årlige brannøvelser. Alle ansatte må ha deltatt i minimum én øvelse pr. år. Brannvernopplæring og brannøvelser er først og fremst viktig for hotellets gjester og den enkelte ansattes egen sikkerhet. Loven krever også at alle ansatte skal delta i øvelsene. Hver enkelt ansatt er betydningsfull og må lære seg å handle riktig i en ulykkessituasjon. Det handler om å redde liv og materielle verdier. Gjør oppmerksom på at oppmøtet blir registrert og lagt i permen for brannteknisk dokumentasjon. Uten øvelse øker sjansene for at noe går galt dramatisk! Be deltakerne skrive ned i studieheftet når neste undervisning eller øvelse skal være. Lysark 3: Ansvar Det er eier av hotellbygningen og hotellets øverste leder som har det overordnede ansvaret for brannsikkerheten. Lederen kan delegere oppgaver som har med brannsikkerheten å gjøre til sine ansatte (for eksempel kan kjøkkensjefen ha ansvaret for den daglige brannsikkerheten på kjøkkenet), men 3

4 lederen har uansett det overordnede ansvaret. Hvordan er dette organisert hos dere? Deltar ledelsen i brannvernundervisningen? Gjør et poeng ut av dette ved å be den som har det overordnede ansvaret om å reise seg. Be deretter alle som har ansvar om å reise seg. Ideelt sett bør da alle reise seg (jfr teksten på lysark nr 3). Alle har jo ansvar! Lysark 4: Slik oppstår brann Det er tre forutsetninger som må være til stede samtidig for at det skal kunne bli brann: Brennbart materiale, oksygen og høy temperatur. Disse tre elementene danner det vi kaller "branntrekanten" (se illustrasjon på lysark nr 4). Brannvern handler egentlig om å holde minst én av sidene borte fra trekanten, for eksempel ved å plassere et brennende stearinlys (høy temperatur) i trygg avstand fra en gardin (brennbart materiale). Be deltakerne notere flere praktiske eksempler på dette prinsippet i studieheftet. Lysark 5: Brannårsaker: det elektriske anlegget Rundt 20 prosent av alle branner skyldes skyldes teknisk feil eller svikt i det elektriske anlegget. Si alltid fra når du oppdager noe unormalt som for eksempel varme kontakter, støpsler som er gått i stykker, varme sikringer, ledninger med skade, overdreven bruk av skjøteledninger osv. Bruk kun autorisert elektriker ved reparasjon, vedlikehold og annet arbeid på det faste elektriske anlegget. Å være "hobby-elektriker" er forbudt! Lysark 6: Brannårsaker: elektriske apparater, ovner og lamper Rundt 20 prosent av alle branner skyldes feil bruk og mangelfullt vedlikehold av elektriske apparater. Gjør det til en vane å alltid trekke ut støpselet etter at du har brukt termostatstyrte elektriske apparater (for eksempel kaffetraktere og vannkokere). Alternativt kan man bruke en timer som automatisk slår av apparatet etter en viss tid. Bruk kun fastmonterte elektriske ovner, plassert i trygg avstand fra gardiner, møbler og lignende. Pass på at ovner og lamper ikke blir tildekket. Brunsvidde lampeskjermer er et faresignal som tyder på overoppheting som følge av for høy wattstyrke på lyspæren. TV-apparater må slås av med av/på-knappen på apparatet. Sørg for at apparatets luftekanaler ikke blir tildekket. TV-apparater bør rengjøres innvendig av fagfolk. Lysark 7: Brannårsaker: kjøkkenet Svært mange branner starter i forbindelse med matlaging på kjøkkenet. Tørrkoking av glemte gryter på komfyren og overoppheting av frityrgryta er typiske situasjoner. Det er derfor særlig viktig at de som jobber på kjøkkenet har klare sikkerhetsinstrukser å følge, og at de har fått opplæring i slokking av brann i fett/frityr. I slike branner skal man som kjent aldri bruke vann som 4

5 slokkemiddel. Sørg for at kjøkkenet er utstyrt med riktig type slokkeutstyr eller slokkeanlegg. Bybrannen i Trondheim i desember 2002 startet i en frityrgryte i en restaurant. Denne brannen viste at det bare er ett manuelt slokkemiddel som effektivt slokker brann i større frityrgryter, og det er håndslokkere av typen Wet Chemical. Har dere egnet slokkeutstyr/håndslokkere på kjøkkenet for å slokke brann i frityrgryta? Husk jevnlig rengjøring av ventilator, fettfilter og avtrekkskanaler. Her kan nemlig oppsamlet fett ta fyr ved overoppheting og gi en rask brannutvikling og brannspredning. Bruk timer på termostatstyrte elektriske apparater (jfr lysark nr 6). Lysark 8: Brannårsaker: bar ild / åpen flamme Levende lys skaper en koselig stemning, men er ofte årsak til brann. Dersom levende lys brukes på hotellet, må de settes i ubrennbar lysestake uten brennbare lysmansjetter. Forlat aldri rom med tente lys. Bruk gjerne selvslokkende lys. Aske fra askebegre og ildsteder må alltid behandles med forsiktighet. Tøm aske i en beholder for ildsfarlig avfall aldri sammen med annet brennbart avfall. Varme arbeider som for eksempel sveising, vinkelsliping, bruk av varmepistol og lignende, krever spesielle brannsikkerhetstiltak. Arbeidet skal derfor kun utføres av personer som har sertifikat for varme arbeider. Varsle alltid brannvernlederen før slikt arbeid iverksettes, slik at han/hun kan iverksette nødvendige tiltak i forbindelse med utkopling av brannalarm, varsling av brannvesen og informasjon til alle ansatte. Lysark 9: Brannårsaker: røyking Røyking er den vanligste årsaken til dødsbranner i Norge. Problemet oppstår når folk sovner og mister sigaretten ned på brennbart materiale (sengetøy, stoffmøbler, tepper etc.). Har alle hotellrom der røyking er tillatt oppslag om at røyking på senga er forbudt? Der hvor røyking tillates må en sørge for at det er utplassert tilstrekkelig med askebegre, slik at man unngår at gjester eller andre kaster sigaretter i søppelbøtta. Husk å tømme aske i beholder for ildsfarlig avfall. Lysark 10: Brannårsak: påsatte branner Man regner med at prosent av alle branner er påsatt med hensikt. Hærverk, hevn, svindel og sabotasje er typiske motiver for ildspåsettere. Påsatte branner starter gjerne i søppelcontainere som er plassert for nær bygningen, eller i avfall som er midlertidig plassert i trappeoppganger eller andre rom. Sørg derfor for å ha gode rutiner for avfallshåndtering. Unngå å sette pappesker, papir og annet lett antennelig materiale i ulåste rom. Søppelcontainere må låses og plasseres utilgjengelig for publikum eller i trygg avstand fra bygningen. Vær oppmerksom på folk som oppfører seg mistenkelig. Spør om noen av de ansatte har opplevd ildspåsettelse eller tilsvarende episoder på hotellet. 5

6 Lysark 11: Hvordan hindre brannspredning Hvert hotellrom og hver korridor skal være en egen branncelle. Det betyr at en brann skal kunne utvikle seg fritt innenfor dette rommet i en viss tid uten at brannen sprer seg videre. Dette forutsetter imidlertid at branncellen er helt tett. Det krever for det første at døren til rommet er lukket. Dører skal derfor være selvlukkende. Bruk av kiler eller lignende for å holde dørene åpne er forbudt. Dører som av praktiske årsaker må stå åpne, skal settes på magnetholdere som automatisk lukker dørene ved brannalarm. For det andre krever branncelleprinsippet at vegger og tak må være tette. Gjennomføringer (hull) for ledninger og rør må derfor tettes forskriftsmessig. Bildene på lysarket viser hvordan det ikke skal være. Spør deltakerne om de kjenner til dører som holdes åpne med f.eks. kiler, og om de har sett hull i vegger eller tak. Lysark 12: Orden og renhold God orden og godt renhold har stor betydning for brannsikkerheten i hotellet. Manglende orden og renhold øker både sjansen for at brann skal oppstå, og hastigheten en brann utvikler seg i når den først har oppstått. Dette fordi brannen får større tilgang på brennbart materiale, og dermed bedre "vekstvilkår". I tillegg vil møbler og tilfeldig rot i rømningsveier være til hinder for effektiv rømning i en nødsituasjon (se lysark 13). Spør hvor det er rotete på hotellet. Er det rom som bør ryddes oftere? Er rømningsveiene fri for hindringer og brennbare materialer? Lysark 13: Rømningsveier Det stilles svært strenge krav til rømningsveier i hoteller. Brann sprer seg raskt og utvikler giftig røyk som gir dårlig sikt og gjør det vanskelig å puste. Når mange mennesker skal ut fra bygningen på en gang, blir det ofte trengsel, og under slike forhold kan folk få panikk. For at rømningstiden (tiden fra brannalarmen går til alle er ute) skal være kortest mulig, er det viktig med gode rømningsveier. En god rømningsvei er oversiktlig, godt merket med korrekt skilting og god belysning, samt fri for tilfeldig lagret gods. Praktisk oppgave: Ta med alle som deltar i undervisningen på en runde i hotellet. Gå fort og tett samlet. Hvor oppstår det trengsel? Kan dere gjøre noe for å minske trengselen (f.eks. fjerne møbler)? Spør om alle vet hvor rømningsveiene er og hvor møte-/ oppstillingsplass er. Lysark 14: Brann utvikler seg svært raskt En liten brann utvikler seg normalt til full brann i et rom på ca. fem minutter. Hvor lang tid tar det før det lokale brannvesenet kommer til hotellet ved utrykning på dagtid? Hvor lang tid tar det om natten? Ta kontakt med brannvesenet og få oppgitt utrykningstiden til hotellet. Hva betyr utrykningstiden for dere? Ettersom en brann utvikler seg raskt, må dere selv gjøre en innsats før 6

7 brannvesenet kommer. Derfor er det viktig at alle får opplæring og trening i evakuering og slokking. Lysark 15: Hva kan du gjøre? Hva skal man så gjøre når det brenner? For det første må man varsle brannvesenet på nødnummer 110. Dette skal man gjøre selv når hotellet har automatisk varsling til brannvesenet, slik at brannvesenet kan forberede seg best mulig. For det andre må man sørge for at alle personer som oppholder seg i bygningen blir reddet ut. For det tredje kan man forsøke å slokke selv, dersom situasjonen tilsier det. Dette må man selv kunne vurdere der og da. For å unngå panikk og sørge for at de riktige tingene blir gjort i riktig rekkefølge, er det bare én ting som nytter: Øvelse! Det er viktig at øvelsene gjøres så realistiske som mulig. Samarbeid gjerne med det lokale brannvesenet. Lysark 16: Røyken er giftig Uansett hva man gjør, skal man ikke utsette seg selv for unødig fare. En brann utvikler svært sterk varme. Hold avstand til åpne flammer. Minst like farlig er imidlertid røyken. Uansett hva som brenner, så avgir det giftig røyk. Man skal aldri bevege seg over lange avstander og over lang tid i røykfylte rom. Dette kan føre til store lungeskader og forgiftning med dødelig utgang. Dersom man likevel må inn i røykfylte rom: Fordi røyken stiger (på grunn av varmen), bør man bevege seg lavt langs gulvet. Der er røyken mindre tett. Man bør også holde seg i nærheten av en vegg, slik at man vet hvor man er og kan orientere seg videre. Lysark 17: Slokking med brannslokkeapparat Det finnes flere typer brannslokkeapparat. Pulverapparat, skumapparat og CO 2 - apparat er de vanligste. Sett deg nøye inn i bruksanvisningen til de typene dere har på hotellet. Ta med et brannslokkeapparat til undervisningen, og forklar hvordan det skal brukes og mot hvilke typer branner. En generell huskeliste for bruk av brannslokkeapparat finner du på lysarket. Å håndtere et brannslokkeapparat kan være vrient om man aldri har forsøkt det før. Vi anbefaler derfor at alle ansatte får prøve seg i praktiske slokkeøvelser. Trenger dere hjelp til å gjennomføre dette, ta for eksempel kontakt med det lokale brannvesenet. Lysark 18: Slokking med brannslange Vann som slokkemiddel er enklere å bruke enn brannslokkeapparat. Vann kan brukes mot branner i alle typer fibermaterialer (for eksempel treverk og tekstiler). Med spredt stråle kan man også bruke vann mot branner i elektriske anlegg opp til 1000 volt. Fordelen med brannslange er at den ikke tømmes på kort tid, slik som brannslokkeapparater. En generell huskeliste for bruk av brannslange finner du på lysarket. Det er viktig å understreke følgende: Vann må aldri brukes mot branner i fett, smult, oljer og kjemikalier. Det gir en eksplosjonsartet brannutvikling. 7

8 Lysark 19: Brannalarmanlegg Sett deg grundig inn i hvordan brannalarmanlegget på hotellet fungerer. Gi alle ansatte en innføring i dette. Hva skal til for at brannalarmen blir utløst? Hvor er detektorene plassert? Hvor er de manuelle brannmelderne plassert? Varsler brannalarmen brannvesenet direkte? Vis gjerne fram et bilde eller en tegning av branntavla, og forklar hvordan en brannalarm vises på denne og hvilke rutiner som skal følges ved alarm. Ved utkopling av brannalarmanlegget, for eksempel ved varme arbeider (sveising og lignende) er det viktig at brannvernlederen får beskjed, slik at brannvesenet kan varsles på forhånd. Alle ansatte bør informeres, og man bør vurdere ekstra sikkerhetstiltak som for eksempel streifvakt. Lysark 20: Ha respekt for brannalarmen Det er viktig at ALLE følger fastsatte rutiner ved brannalarm. Hver enkelt må vite nøyaktig hva hun eller han skal gjøre når alarmen går. Selv om brannalarmen går, kan man oppleve at gjestene er passive. De tror kanskje at alarmen er falsk, eller de venter på at personalet skal reagere. I en slik situasjon vil et godt trenet personale være med på å skape trygghet for gjestene under evakueringen. Vær tydelig i kommunikasjonen med hverandre og til gjestene. Spre aldri rykter om at det kan være falsk alarm. Dette kan bidra til at ansatte og gjester mister respekten for brannalarmen, noe som kan bli fatalt dersom det virkelig brenner. Har hotellet problemer med feilalarmer? Da er det viktig å fjerne årsakene til disse slik at de ikke kommer igjen gang etter gang. Feilalarmer kan nemlig også bidra til at folk mister respekten for brannalarmen. Forsøk å få i gang en diskusjon. Hva skjedde ved forrige brannalarm? Ble alle rutiner fulgt? Hva sviktet? Hva kan gjøres bedre? Lysark 21: Sprinkleranlegg Mange hoteller har sprinkleranlegg. Dersom dere har det, forklar hvilke deler av hotellet som er dekket og hvordan anlegget fungerer. En vanlig misoppfatning er at alle sprinklerhodene løser ut samtidig, og at det derfor blir vannskader i hele bygningen. Det stemmer ikke. Kun sprinklerhoder som er i umiddelbar nærhet av brannen løses ut. Eventuelle vannskader blir dermed svært begrenset, spesielt i forhold til de mengder vann brannvesenet vil bruke på å slokke en brann. Forutsatt at sprinkleranlegget er i forskriftsmessig stand, slokker eller kontrollerer sprinkleranlegget en brann i 96 prosent av alle tilfeller. Sprinkleranlegget er altså en brannmann på vakt 24 timer i døgnet! Lysark 22: Kontroll og vedlikehold Lovverket stiller krav til jevnlig kontroll og vedlikehold på blant annet brannalarmanlegg, sprinkleranlegg, brannslokkeapparater og brannslanger. Normalt er det brannvernlederens ansvar å følge opp dette. Be alle være oppmerksomme på dette utstyret, og straks gi beskjed til brannvernlederen dersom man mistenker at noe er galt. 8

9 Lysark 23: Informasjon til hotellgjestene Lovverket krever også at det skal være oppdatert sikkerhetsinformasjon på alle hotellrom. Vanligvis henger dette på innsiden av dørene. Informasjonen skal være på flere språk, minimum på norsk, engelsk, tysk og fransk. I Nord-Norge bør informasjonen i tillegg være på samisk, finsk og russisk. Det skal også finnes oversiktlige kart som viser rømningsveiene fra de enkelte rommene og plassering av slokkeutstyr. Gi beskjed til brannvernlederen dersom dette mangler på noen av rommene, eller dersom sikkerhetsinformasjonen må oppdateres. Lysark 24: Gjester med spesielle behov for hjelp Gjester som er bevegelseshemmede, blinde, døve eller har andre handikap må få spesiell oppmerksomhet og bli tildelt lett tilgjengelige rom. I resepsjonen skal det alltid være oversikt over hvilke gjester som trenger assistanse i tilfelle evakuering av hotellet. Dette er viktig informasjon for de som er på vakt når det oppstår en nødsituasjon, men også for brannvesenet i deres redningsinnsats. Gå gjennom hotellets rutiner. Er det noe som kan gjøres bedre? Be alle notere i studieheftet. Lysark 25: Brannvernlederen en nøkkelperson Alle hoteller skal ha en egen navngitt leder for hotellets brannvern. Brannvernlederen skal også ha en stedfortreder. Brannvernlederen har som oppgave å ivareta brannsikkerheten for alle ansatte, gjester og andre besøkende til hotellet. Oppfølging av daglige kontrollrutiner, brannvernopplæring, brannøvelser og organisering av brannvernarbeidet er blant brannvernlederens oppgaver. Dette er en viktig jobb! Brannvernlederen må derfor få tid og fullmakter til å utføre sine oppgaver, og tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om fagområdet. Brannvernlederen trenger imidlertid hjelp av alle kolleger. Lytt til brannvernlederen, og hjelp til med å sette ut i livet de tiltakene som er nødvendige for å opprettholde sikkerheten i hotellet. Lysark 26: Branninstruks: Varsle, redde, slokke Dette er de viktigste punktene i en branninstruks. For å huske hva man skal gjøre når en brann bryter ut, er det bare én ting som nytter: Øvelse! Gå grundig gjennom hotellets branninstruks i fellesskap. Er den god nok? Kan den gjøres bedre? Har vi lært noe nytt i denne forelesningen som bør være med i instruksen? Del inn i grupper. Diskuter branninstruksen punkt for punkt. Samle inn alle synspunkter til slutt, og ta utgangspunkt i disse når branninstruksen skal revideres. Lysark 27:_Det er deg det kommer an på. Ansvaret er ditt! For å "samle trådene" og oppsummere undervisningen, kan det være greit å fokusere på den enkeltes ansvar: 9

10 Brannsikkerheten i hotellet er først og fremst hotelledelsens ansvar. Brannvernlederen har også et ekstra ansvar. Men likevel ALLE har ansvar. Det er altså deg det kommer an på. Oppdager du forhold som du tror kan ha betydning for brannsikkerheten, meld fra omgående. Det er å vise ansvar. Lykke til med undervisningen! Med hilsen fra Norsk brannvernforening Vesta Forsikring 10

11 Hjelp oss! Vi vil gjerne ha vite hva dere synes om undervisningsopplegget for ansatte i hoteller og overnattingssteder. Slik kan vi bli flinkere til å lage lignende materiell i fremtiden. Hjelp oss ved å ta en kopi av denne siden, fylle ut spørreskjemaet og returnere det til Norsk brannvernforening på telefaksnr Sett ett kryss i skalaen fra "Helt uenig" til "Helt enig" for hver av påstandene nedenfor: 1. Informasjonsmateriellet var informativt og lærerikt. 2. Informasjonsmateriellet har vært til god hjelp i brannvernopplæringen på hotellet/overnattingsstedet. 3. De ansatte hadde svært gode kunnskaper om brannsikkerhet før informasjonsmateriellet ble tatt i bruk. 4. De ansatte har fått bedre kunnskaper om brannsikkerhet etter at informasjonsmateriellet ble tatt i bruk. 5. Informasjonsmateriellet har hjulpet oss til å forbedre brannsikkerheten på hotellet/overnattingsstedet. 6. Hotellet/overnattingsstedet vårt hadde ikke behov for dette informasjonsmateriellet. 7. Informasjonsmateriellet var rent grafisk smakfullt og pent utformet. 8. Andre kommentarer: TAKK FOR HJELPEN! SKJEMAET RETURNERES PÅ TELEFAKSNR

12 "Brannsikkerhet i hoteller" er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk brannvernforening og Vesta Forsikring. Gjennom dette prosjektet tilbys informasjons- og undervisningsmateriell om brannvern i hoteller. Materiellet er gratis og fås fritt tilsendt (så langt lageret rekker). For bestilling av materiell, besøk Norsk brannvernforenings webshop: 12