Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder"

Transkript

1 Høringsforslag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder

2 Kontaktinformasjon: Prosjektleder vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Kristin Uleberg Tlf: E-post Leder av vannregionutvalget Terje Damman Tlf: E-post: Prosjektmedarbeider Aust-Agder fylkeskommune Berit Weiby Gregersen Tlf: E-post: Prosjektmedarbeider Telemark fylkeskommune Ingrid Strande Tlf: E-post: På /agder/ finner du høringsforslagene til: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Handlingsprogram for 2016 Høringsperioder: med regionalt overvåkingsprogram Prosjektmedarbeider Rogaland fylkeskommune Vegard Næss Tlf: E-post: vegard.naess@rogfk.no Innspill og merknader sendes til: Vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517, Lund 4605 Kristiansand e-post: postmottak@vaf.no 1. gangs høring: 1.7 til (20 uker), høringsfrist gangs høring: 23.1 til (6 uker), høringsfrist gangs høring er forbeholdt endringer i plan som framkommer på grunnlag av innspill fra 1. høringsrunde. Det gis ikke utsettelser i forhold til høringsfristene. Forsidefoto: Tovdalselva, Birkenes, høsten 2013, Foto: Kristin Uleberg 1

3 Innhold Forord... 7 Sammendrag (skrives på nytt etter 2.gangs høring) Planbeskrivelse Hva er en regional vannforvaltningsplan? Formålet med regionale vannforvaltningsplaner Regelverk Vurdering etter naturmangfoldloven Vurdering i henhold til forskrift om konsekvensutredninger Geografisk inndeling - nasjonalt Organisering Innhold Geografisk avgrensning og virkning Uenighet mellom sektormyndigheter Endringer siden forrige vannforvaltningsplan Dagens vannregion Agder Vannområdene Hvordan vi har jobbet Organisering av planarbeidet Medvirkning Hva oppnår vi med planen? Hvordan står det til med vannet vårt? Miljøtilstand Miljøtilstand i Agder (alle figurer må oppdateres før endelig politisk behandling) Risiko for ikke å oppnå miljømål Klimaendringer Klimaendringer og flom Klimaendringer og forurensning Klimaendringer og biologisk mangfold Forventet utvikling i ferskvann Forventet utvikling i havet Kan vi gjøre noe? Miljømål, unntak og tiltak Miljømål etter vannforskriften

4 4.2 Strengere miljømål enn vannforskriften Sterkt modifiserte vannforekomster Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannregion Agder Unntaksbestemmelser Grunnlag for prioriteringer Nasjonale føringer Regional informasjon og føringer Lokal informasjon Prioriteringer Prioriteringer i vannregion Agder Regionalt tiltaksprogram (oppsummering før endelig vedtak) Regionalt overvåkingsprogram Referanseliste Begreper og definisjoner Vedlegg Vedlegg 1: Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), antall Vedlegg 2: Oversikt over innsjøkalking, antall: Vedlegg 3: Oversikt over doserkalking, antall: Forord... Sammendrag (sammendraget rettes etter 2.gangs høring)... 1 Planbeskrivelse Hva er en regional vannforvaltningsplan? Formålet med regionale vannforvaltningsplaner Regelverk Vurdering etter naturmangfoldloven Vurdering i henhold til forskrift om konsekvensutredninger Geografisk inndeling - nasjonalt Organisering Innhold Geografisk avgrensning og virkning Uenighet mellom sektormyndigheter (endres når man vet om uenighetene løses eller ikke) 1.9 Endringer siden forrige vannforvaltningsplan Dagens vannregion Agder Vannområdene... 3

5 2 Hvordan vi har jobbet Organisering av planarbeidet Medvirkning Medvirkning i vannregion Agder Hva oppnår vi med planen?... 3 Hvordan står det til med vannet vårt? Miljøtilstand Miljøtilstand i Agder (alle figurer må oppdateres før endelig politisk behandling) Risiko for ikke å oppnå miljømål Klimaendringer Klimaendringer og flom Klimaendringer og forurensning Klimaendringer og biologisk mangfold Forventet utvikling i ferskvann Forventet utvikling i havet Kan vi gjøre noe?... 4 Miljømål, unntak og tiltak Miljømål etter vannforskriften Strengere miljømål enn vannforskriften Sterkt modifiserte vannforekomster Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannregion Agder Unntaksbestemmelser Grunnlag for prioriteringer Lokal informasjon Prioriteringer Prioriteringer i vannregion Agder Regionalt tiltaksprogram Regionalt overvåkingsprogram Referanseliste Begreper og definisjoner Vedlegg Forord... 4 Sammendrag Planbeskrivelse

6 1.1 Hva er en regional vannforvaltningsplan? Formålet med regionale vannforvaltningsplaner Regelverk Vurdering etter naturmangfoldloven Vurdering i henhold til forskrift om konsekvensutredninger Geografisk inndeling - nasjonalt Organisering Innhold Virkning Uenighet mellom sektormyndigheter Endringer siden forrige vannforvaltningsplan Dagens vannregion Agder Vannområdene Hvordan vi har jobbet Organisering av planarbeidet Medvirkning Medvirkning i vannregion Agder Hva oppnår vi med planen? Hvordan står det til med vannet vårt? Miljøtilstand Miljøtilstand i Agder Risiko for ikke å oppnå miljømål Klimaendringer Klimaendringer og flom Klimaendringer og forurensning Klimaendringer og biologisk mangfold Forventet utvikling i ferskvann Forventet utvikling i havet Miljømål, unntak og tiltak Miljømål etter vannforskriften Strengere miljømål enn vannforskriften Beskyttede områder Sterkt modifiserte vannforekomster

7 4.3.1 Vannregion Agders forslag til sterkt modifiserte vannforekomster Unntaksbestemmelser Grunnlag for prioriteringer Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Krypsiv Forsuring Vannkraftregulering Forurensa sedimenter Fremmede arter Andre fysiske inngrep i vassdrag Avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og renseanlegg Avrenning fra landbruk Avrenning fra tette flater i byer, tettsteder og industriområder Eutrofiering av havet/kysten Prioriteringer Prioriteringer i vannregion Agder Regionalt tiltaksprogram Regionalt overvåkingsprogram Referanseliste Begreper og definisjoner Vedlegg VEDLEGG 1: Tiltak for vannområde Otra som ikke er prioritert i perioden VEDLEGG 2: Tiltak fra vannområde Otra som ikke er iverksatt i løpet av pilotfasen: VEDLEGG 3: Kandidater til svært modifiserte vannforekomster (ksmvf)

8 Forord Vi har mye godt vann i vannregion Agder, og det er lett å ta det for gitt. Vi drikker det, bruker det til matlaging, i næringslivet, vi dusjer og vanner plenen. Rent vann er viktig innenfor flere satsinger i vannregionen vår. God vannkvalitet er viktig både for næringsliv og befolkning. Vannet er også viktig for reiseliv, friluftsliv, rekreasjon og generell livskvalitet. Det er derfor svært viktig å ta vare på vannet vårt, og selv om tilstanden mange steder er god, så er det også store utfordringer: Det må kalkes for at fisken skal overleve og gyte. Vi har fjorder hvor gamle utslipp gjør at vi har kostholdsråd og ikke kan spise fisken vi tar opp. Enkelte steder medfører vannkraftregulering tørre elvestrekninger deler av året og veksten av krypsiv gjør det umulig å bade og fiske flere steder. Langs kysten ser man en betydelig nedgang av sukkertare og kysttorsk. Det er viktig å huske på at en bærekraftig forvalting av våre vannressurser er med på å bidra positivt til både regional og lokal utvikling. Vi er helt avhengig av vannet, og det å ikke ha tilgang på rent, godt vann i tilstrekkelige mengder er nærmest utenkelig. Vannressursene skal ikke forbrukes og vår produksjon skal ikke forurense slik at vanntilstanden forringes. Vannforvaltningen etter vannforskriften skal være helhetlig og samordnet på tvers av alle sektorer som bruker og påvirker vann. Ferskvann og kystvann skal sees i sammenheng. Målet er at det er naturens egne tålegrenser som skal gi rammene for hvordan vi tar vare på og utnytter vannet i vannregionen. Arbeidet med regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder er derfor en viktig regional utviklingsoppgave. Dette er første planen vi har for hele vannregion Agder, og starten på en god og samordnet forvaltning av vannet i vannregion Agder. Vannforvaltningsplanen er omfattende og i løpet av 1. høringsperiode fikk vi mange gode innspill hvor det ble bedt om utdyping av kapitler og flere utredninger. Samtidig fikk vi råd fra Klima- og miljødepartementet og flere av direktoratene om å gjøre vannforvaltningsplanene så korte som mulig. Når vi ikke har tatt med en del innspill så er det fordi vi følger rådet fra departementet, og gjør planforslaget så kort og lesbart som mulig. I 2.høringsrunde understreker vi at vi kun hører innspillene fra 1. runde, samtidig som vi også ønsker innspill på faktiske feil i planforslaget.så ser dere også at det i dokumentet er lagt opp til en to-delt høringsprosess. Min oppfordring til alle høringsinstansene er at man ikke venter med høringsinnspillene sine til sist i høringsperiodene, men så fort som mulig sender inn uttalelsene sine. Lykke til med høringsarbeidet! 7

9 Terje Damman fylkesordfører i Vest-Agder leder av vannregionutvalget og vannregionmyndigheten 8

10 Sammendrag (skrives på nytt etter 2.gangs høring) 9

11 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder er et oversiktsdokument på regionalt nivå. Formålet med den regionale vannforvaltningsplanen er å gi rammer for fastsetting av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og en bærekraftig bruk av vannforekomstene, i et langsiktig perspektiv. Det viktigste elementet i den regionale planen er miljømålene som man i fellesskap har kommet fram til gjennom planprosessen. Alle involverte myndigheter er forpliktet til å følge opp miljømålene ved å legge dem til grunn for sin planlegging og virksomhet. Planen setter også frister for når miljømålene skal være oppnådd. Planen utarbeides etter forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) og plan- og bygningsloven (PBL), og skal vedtas i fylkestingene i alle de berørte fylkene. Siden planarbeidet er initiert av staten jfr. PBL 8-1, skal den regionale planen til godkjenning ved kongelig resolusjon etter at den er behandlet i de berørte fylkestingene. Regionalt tiltaksprogram for vannregionen behandles samtidig skal ikke godkjennes ved kongelig resolusjon, kun i fylkestingene. Vannregion Agder består av Aust-Agder og Vest-Agder, en del av Telemark og litt av Rogaland. Vannregion Agder er igjen delt opp i syv vannområder: Sira-Kvina, Lygna, Mandal Audna, Otra, Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegår. Vannområdene har utarbeidet lokale tiltaksanalyser som er viktig grunnlag for Regional vannforvaltningsplan for vannregion Agder. Dette har vært et omfattende arbeid, mange aktører har bidratt med kunnskap og vist interesse. Arbeidet har bidratt til å sette mer fokus på vannmiljøets betydning for drikkevannskvalitet, for matproduksjon, for reiselivet, for prosessindustri og øvrig næringsliv, for friluftsliv og rekreasjon og for biologisk mangfold. Regional vannforvaltningsplan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder er utarbeidet av Vest-Agder fylkeskommune som vannregionmyndighet i samarbeid med fylkeskommunene innenfor vannregionen, vannregionutvalget (representanter fra sektormyndigheter, fylkespolitikere og regionråd) og vannområdene. En politisk arbeidsgruppe bestående av en politiker fra hvert fylke og en politiker fra hvert regionråd har spesielt arbeidet med å vurdere hvilke miljøutfordringer som er viktigst å ta tak i i vår vannregion framover. I vannregion Agder er det 2105 vannforekomster, av disse er 1652 i risiko for ikke å oppnå god eller svært god miljøtilstand i perioden , det vil si 80 %. Av disse er 47 % kun påvirket av sur nedbør. Sur nedbør synes å være en av de største utfordringene i vannregion Agder. De øvrige hovedutfordringene i vannregionen er: Krypsiv, vannkraftregulering, forurensa sedimenter, fremmede arter, andre fysiske inngrep i vassdrag, avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og renseanlegg, avrenning fra landbruk, avrenning fra tette flater i byer/tettsteder/industriomåder og eutrofiering av kysten. I denne planperioden, er de prioriterte hovedutfordringene i vannregion Agder: Krypsiv, forsuring, vannkraftregulering, forurensa sedimenter og fremmede arter. 10

12 Prioriterte utfordringer og tiltak er: Krypsiv Forskning Lokale tiltak som klipping o.l. Krypsivprosjektet, også forskning innenfor prosjektet Forsuring Internasjonalt samarbeid for reduksjon av langtransportert forurensning Kalking, videreføring av Nasjonal kalkingsplan (all kalking må implementeres i Vann- Nett, slik at man får en oversikt). Midler til kalking Videre oppfølging av lokale kalkingstiltak/initiativ Vannkraftregulering Tilrettelegge lovverket slik at standard naturforvaltningsvilkår kan innføres for alle vannkraftverk Ta i bruk 28 og 66 i Vannressursloven, som gir hjemmel til innkalling av kraftverk til konsesjonsbehandling, når det lokalt og regionalt blir foreslått tiltak som er i konflikt med gjeldende konsesjon. Ta opp reviderbare konsesjoner til behandling når de blir meldt inn, ikke kun etter prioritert liste Utredning av miljøtiltak inkludert miljøbasert vannføring i regulerte vassdrag som er viktige for laks, sjø-ørret og ål ut fra en helhetlig vurdering av vassdrag. Innkalling til konsesjonsbehandling etter 66 av kraftverk uten konsesjon. Fysisk tilrettelegging, atkomst og friluftsliv. Forurensa sedimenter Miljødirektoratet har prioritert arbeid med forurensa sedimenter gjennom etablering av fylkesvise tiltaksplaner. Følgende tre områder i Agder er med, disse prosjektene er ikke fullført og foreslås videreført: - Prosjekt Rene Listerfjorder (Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund) - Kristiansandsfjorden - Arendal havneområde, avgrenset av Strømsbrua, Galten i Galtesund og Tromøysund til Hastensund Kartlegging og opprydding av nedlagt industri og gruvepåvirkning Problemkartleggingsprogram for mistanke om forurenset sjøbunn og forurenset grunn. Følgende lokaliteter bør prioriteres: - Utløp Mandalselva/Mannefjorden - Groosefjorden og Vikkilen i Grimstad - Tvedestrandsfjorden - Kaldvellfjorden ved Lillesand - Høllefjorden i Søgne Felles plan for opprensking og avfallshåndtering i småbåthavner. 11

13 Fremmede arter Informasjonsarbeid og holdningsskapende arbeid Arbeide for finne effektive avbøtende og problemløsende tiltak Problemkartlegging Øke kunnskap om spredningsevne Høring Det er i vannregion Agder lagt opp til 2 høringer på til sammen 6 måneder, jf. kravet i vannforskriften. Dette gjøres for å få en bedre prosess, forhåpentligvis en bedre plan, og at planen kan vedtas i fylkestingene før 1. juli 2015 slik staten har signalisert. 1. høringsrunde er på 4,5 måneder, hvor man skal komme med hovedinnspillene. Deretter en høringsrunde på 1,5 måneder hvor det mulig å komme med innspill til endringene i planen. 12

14 1 Planbeskrivelse 1.1 Hva er en regional vannforvaltningsplan? Regional vannforvaltningsplan er et oversiktsdokument på regionalt nivå over hvordan man skal forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig perspektiv. Den utarbeides etter Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) og Plan- og bygningsloven (PBL). Planarbeidet er initiert av staten jfr. pbl 8-1, Planen skal derfor til godkjenning ved kongelig resolusjon etter vedtak i fylkestingene. 1.2 Formålet med regionale vannforvaltningsplaner Formålet med regionale vannforvaltningsplaner er å gi rammer for fastsetting av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og en bærekraftig bruk av vannforekomstene. Det viktigste elementet i den regionale planen er miljømålene som man i fellesskap har kommet fram til gjennom planprosessen, og som alle involverte myndigheter er forpliktet til å følge opp ved å legge dem til grunn for sin planlegging og virksomhet. Planen setter også frister for når miljømålene skal være oppnådd. 1.3 Regelverk Vannforskriften er hjemlet i forurensningsloven, plan- og bygningsloven og vannressursloven. Den er vedtatt av Stortinget og gjennomfører Eus vannrammedirektiv, som Norge er forpliktet til gjennom EØS-avtalen. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder vedtas som en regional plan etter Plan- og bygningsloven 8-4 med de særregler som følger av vannforskriften Vurdering etter naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven (nml.) Kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk skal planer vurderes i forhold til forvaltningsmål for naturtyper og arter i Norge og prinsipper for offentlig beslutningstaking (jf. 4-5 og 8-12). Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal, så langt det er rimelig, bygge på vitenskaplig og erfaringsbasert kunnskap, jf. nml. 8. All karakterisering og klassifisering og forslag til tiltak i planen bygger på kjent kunnskap og ekspertvurderinger. Kunnskapen ligger samlet i Vann-Nett. Noen tiltak kan tenkes å ha negativ effekt for enkeltarter eller enkeltområder, selv om tiltakene på kort eller lang sikt kan ha en samlet positiv effekt. Det er lagt stor vekt på problemkartlegging og ytterligere kunnskapsinnhenting før tiltak iverksettes, og føre-var prinsippet jf. nml. 9. Det forutsettes at det ved gjennomføring av tiltak i tråd med denne planen benyttes driftsmetoder og teknikk som gir de samfunnsmessig beste resultater, både ut fra nåværende og fremtidig naturmangfold og økonomiske forhold, jf. nml

15 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder sitt formål er å bedre tilstanden for naturen i alle vannforekomster, og prinsippene i naturmangfoldlovener i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven 8 -til 12, dermed er naturmangfoldlovens kapittel II om bærekraftig bruk er ivaretatt Vurdering i henhold til forskrift om konsekvensutredninger I henhold til Plan- og bygningsloven skal planbeskrivelsen for alle regionale planer med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging gi en særskilt vurdering og beskrivelse (konsekvensutredning) av planenes virkninger for miljø og samfunn. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder har ikke retningslinjer eller rammer for utbygging, det anses derfor ikke som nødvendig med konsekvensutredning. 1.4 Geografisk inndeling - nasjonalt Norge er delt inn i 11 vannregioner, og i hver region skal det utarbeides en regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Vannregionene følger ikke kommune- og fylkesgrenser, men nedbørsfelt. Derfor består vannregion Agder av Aust-Agder og Vest-Agder, en del av Telemark og mindre deler av Rogaland. 14

16 Figur 1 Kart over vannregioner Figur 1: Kart over vannregioner 15

17 1.5 Organisering Organiseringen på nasjonalt nivå er som følger: Figur 32: Nasjonal organisering Stortinget er det øverste organ som har satt i gang arbeidet for å sikre god vannkvalitet og helthetlig vannforvaltning. Klima- og miljødepartementet (KLD) er ansvarlig departement som utarbeider veiledning og drifter arbeidet på nasjonalt nivå. I praksis er det Miljødirektoratet som har denne oppgaven. Vannregionmyndighet (VRM) er den fylkeskommunen i vannregionen som er utpekt til å være vannregionmyndighet som skal og sørge for at plan for og prosess medog utarbeiding av vannforvaltningsplanene følger statens forordninger. I vvannregion Agder er det Vest-Agder fylkeskommune som er vannregionmyndighet. Det er fylkestingene (fylkeskommunens øverste politiske organ) som er regional planmyndighet (jf. Plan og bygningslovens 3.4). Forvaltningsplan med tiltaksprogram skal vedtas som en regional plan etter plan- og bygningsloven 8-4 i de berørte fylkene. I vannregion Agder vil dette si at planen skal vedtas i fylkestingene: Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Vannområdene (VO) er de lokale inndelingene i en vannregion. Disse følger nedbørsfelt, og inkluderer flere kommuner. I vvannregion Agder har vi syv vannområder: Sira-Kvina, Lygna, Mandal-Audna, Otra, Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegår. I vannområdene er det utarbeidet lokale tiltaksanalyser, som er av grunnlaget for de regionale vannforvaltningsplanene. Tiltaksanalysene finner man på 16

18 1.6 Innhold Planen består av følgende deler: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Agder er et vedlegg til regionalt tiltaksprogram 3. Handlingsprogram Det skal også foreligge et handlingsprogram som skal vedtas sammen med vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet i løpet av Dette vil foreligge til 2. gangs høring. 1.7 Geografisk avgrensning og Vvirkning Planens virkeområde er sammenfallende med plan- og bygningslovens 1-2, det vil si alt landareal innenfor vannregionen, herunder vassdragene. For kystvann strekker planens virkeområde seg ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen for økologisk tilstand, og ut til territorialgrensen med hensyn til kjemisk tilstand. Den regionale planen med tilhørende tiltaksprogram skal gjelde for alt vann i regionen, hvilket vil si elver, bekker, innsjøer, tjern, grunnvann og kystvann ut til en nautisk mil utenfor grunnlinja. Vannforvaltningsplanen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen, jamfør vannforskriften 29 siste ledd. Forvaltningsplanen legger føringer for kommunene i vannregionen og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom en kommune fraviker retningslinjene, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse til kommunens planer. Sektormyndighetene har ansvar for å igangsette tiltak i tråd med tiltaksprogrammet innen egne myndighetsområder. Sektormyndighetene skal i sin saksbehandling foreta avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltakene, for å gjennomføre tiltakene på mest hensiktsmessige måte. Dersom en sektormyndighetene fraviker den godkjente planen skal årsaken til at planen beskrives, og sektormyndigheten skal vurdere hvilke andre tiltak som bør iverksettes i stedet for at miljømålene skal nåes. Vedtak om gjennomføring av de tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig sektormyndighet etter relevant lovgivning. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om gjennomføring blir tatt. Sektormyndighetene kan legge vekt på andre hensyn enn de som er vektlagt i planen. Det kan derfor fattes vedtak som ikke er i samsvar med planen. Dersom det i oppfølgingsarbeidet blir aktuelt å fravike den godkjente 17

19 planen, skal vedkommende myndighet beskrive årsaken til at planen er fraveket ved rapportering av tiltaksgjennomføring og ved neste revisjon av planen. Denne planen gjelder for og er den første av i alt tre planrunder frem til og med Planen skal rulleres hvert 6. år. 18

20 1.8 Uenighet mellom sektormyndigheter 1.8 I vannregion Agder er det en uenighet mellom sektormyndigheter som ikke har latt seg løse i vannregionutvalget. Fylkesmannen og Fiskeridirektoratet er uenig om vurderinger/registreringer av påvirkninger fra akvakultur. Miljøverndepartementet oversendte brev om: Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid. Vannregionmyndigheten tolker dette brevet når det gjelder forurensningsspørsmålet på følgende måte: Fylkesmannens miljøvernavdeling har som rolle og ansvar å ha oversikt over samlede miljøsituasjon og vurdere den samlede miljøtilstanden i en vannforekomst. Fiskeridirektoratet har ansvar for å ha oversikt over miljøeffekter av fiskeri- og havbruksnæringen. I Vann-Nett er vannforekomstene registrert i risiko for ikke å nå miljømålene i henhold til Fylkesmannens vurderinger, og det er angitt at det er en uenighet med Fiskeridirektoratet og hva den dreier seg om. Saken må løftes fra regionalt til nasjonalt nivå for avklaring.n Tabell 1: Vannforekomster hvor det er uenighet mellom Fiskeridirektoratet region sør og Fylkesmannen i Vest-Agder Vannforekom Registrert i Fylkesmanne Fiskeridirektorat st Vann-Nett i dag i tråd med føringer fra n i Vest-Agders vurderinger et Region sør sin vurdering: Miljøverndepartement et : C Middels Middels Liten Hidrasundet C Middels Middels Uvesentlig Stolsfjorden C Ukjent Ukjent Uvesentlig Skarvøy C Grønsfjorden Ukjent Ukjent Uvesentlig Vannforekomstene er satt i risiko, men i god tilstand. Fylkesmannens grunnlag for å sette dem middels/ukjent påvirkning er at datagrunnlaget er for svakt. For disse tre vannforekomsten er det det derfor tolkningen av kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget som er grunnen for uenigheten av påvirkningsgraden fra akvakultur. 1. Disse vannforekomstene har fylkesmannen registret med ukjent grad av påvirkning, mens Fiskeridirektoratet mener de har liten eller ingen grad av påvirkning. 19

21 2. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har meldt inn at de ikke kan stille seg bak vannregionens prioriteringer av tiltak i vassdrag med vannkraftreguleringer slik de er formulert i plandokumentene. Vannregionens prioriteringer er til en viss grad ikke i tråd med de nasjonale føringene fra OED og KLD gitt i brev datert , men bygger på arbeidet som gjort i vannområdene i forbindelse med tiltaksanalysene og prioriteringer gjort av politisk arbeidsgruppe. Den politiske gruppen av vannregionutvalget har ikke vært villig til å endre på disse forholdene i planforslaget. 1.9 Endringer siden forrige vannforvaltningsplan Det er for planperioden utarbeidet en forvaltningsplan for vannregion Sør-Vest, ofte omtalt som "1. planfase" eller "pilotfasen". Planen ble godkjent ved kongelig resolusjon 11. juni For Agder sin del er kanskje den største forskjellen den geografiske inndelingen. I denne forrige planfasen utgjorde dagens vannregioner for Agder og Rogaland en vannregion, og det. I denne fasen var det kun vannområdene Otra (i Aust- og Vest-Agder) og Figgjo (i Rogaland) som var med. 20

22 Figur 43: Vannregion Sør-Vest (rød avgrensning) Vannområdene Otra og Figgjo (grått felt) ble utvalgt til pilotfasen

23 Organiseringen i den 1. planperioden var også noe annerledes, blant annet ved at det var Fylkesmannen i Vest-Agder som var vannregionmyndighet. Regionalt Fylkesting interfylkeskomm. Utvalg: Rogaland og Agderfylkene Vannregionmyndighet (VRM): Fylkesmannen i Vest-Agder Vannregionutvalg (VRU) VRU arbeidsutvalg (VRU AU): VRM, fylkeskommunene i Rogaland og Agderfylkene, NVE, Fiskeridirektoratet, Statens vegvesen, berørte kommuner Referansegruppe Lokalt Vannområde Figgjo - Vassdragsstyret øvre Otra - Vassdragsstyret nedre Otra - Kristiansandsfjord-gruppen Prosessen for øvrig var ikke helt ulik dagens prosess. Det ble lagt vekt på medvirkning fra industri, vassdragsregulant og andre interesseorganisasjoner. I tillegg var det offentlig høring av følgende dokument: Planprogram, Viktige spørsmål i vannområdene Otra og Figgjo og vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram. Det har for mange av problemområdene skjedd forbedringer selv om miljømålene enda ikke er oppnådd. Her kan vi nevne tiltak mot forurensning i Kristiansandsfjorden, fjerning av fiskevandringshindre, forbedring av levevilkår for laks og sjøørret og bevaring av Byglandsbleka. Årsaker til manglende gjennomføring er: Problemene er komplekse og det er vanskelig å finne treffende tiltak. Omfanget er så stort at prosjektet blir langvarig med tilgjengelige ressurser til tiltak. Tiltak har ikke blitt prioritert av forskjellige grunner (vedlegg 1). Det var flere miljømål som ble vurdert til at de ikke kunne oppnås i løpet av pilotfasen. Det ble gitt utsettelse for miljømål til 14 delområder i samsvar med vannforskriftens 9. (vedlegg 2). Som en evaluering og forberedelse til 2. planfase (altså denne fasen: ) ble aktuelle sektormyndigheter bedt om å sende inn statusoppdatering på alle tiltak fra pilotfasen innen utgangen av Det ble brukt en rapporteringstabell der mange tiltak var delt opp for å skille på saker med flere tiltakshavere og myndigheter. Tabellen inneholdt 53 tiltak med følgende rapportert status: 22

24 Tabell 2: Resultat fra evaluering av tiltak fra pilotfasen Status: Antall: Tiltak pågår 26 Pålegg gitt/tiltak besluttet gjennomført 5 Tiltak ikke startet 15 Tiltak gjennomført 4 Tiltak ikke aktuelt 2 Status ikke besvart 1 Ved nærmere undersøkelser viste det seg at det var flere misforståelser i denne statusoppdateringen, blant annet ved at noen av svarene hørte til andre tiltak. Årsaken er muligens at tabellen ikke inneholdt utdypende informasjon om tiltakene og at den ikke har blitt lest i sammenheng med tiltaksprogrammet. Dette tyder igjen på at oppfølgingen av vannforvaltningsplanen har vært dårligere enn hva som er ønskelig i forhold til vannforskriftens intensjon. Flere av de pågående og utførte tiltakene har ført til forbedringer i vannområdet. Tiltak som ikke er avslutta og fremdeles er aktuelle er videreført til neste planperiode. For mer informasjon om disse tiltakene i vannområde Otra, henvises det til tiltaksprogram for vannområde Otra som ligger på som ikke ble iverksatt i første planperiode er listet opp i vedlegg 2. 23

25 1.10 Dagens vannregion Agder Dagens vannregion Agder består av Aust-Agder og Vest-Agder, en del av Telemark og litt av Rogaland. Figur 54: Vannregion Agder (rød strek). Grønn strek er fylkesgrenser. I vvannregion Agder er på mange måter svært ensartet. Grovt sett finner man høyereliggende fjellområder i nord, skogsområder i midten og kystområder i sør. Berggrunnen består av grunnfjell i hele regionen. Det er sparsomt med løsmasser, men noen forekomster finnes, og da gjerne nær kysten. Bergartene er harde og forvitrer langsomt, men forvitrer noe lettere lengst nord og sørøst. De indre delene av regionen er svært tynt befolket, og de øvre delene av vassdragene er lite påvirket av industri, tettbebyggelse og landbruk. DMen det er store vannkraftreguleringer i de 24

26 fleste vassdragene, som også påvirker vannføringsforholdene i de nedre delene. Langs kysten har vi den største befolkningstettheten, og også størst utbyggingspress med hensyn til boligutbygging, næring og infrastruktur. De nederste partiene av hovedvassdragene, og spesielt de mange mindre kystvassdragene, kan til dels være sterkt påvirketa av dette. Det gjelder også kystvannet, særlig nær by- og havneområder. Kysten/havet kan deles i to hovedområder/økoregioner, Skagerrak og Nordsjøen Sør. Grensa går ved Lista. Agder har flere havner. Regionens største ligger i Kristiansand, og har i tillegg til å være stamnetthavn også fått status som en av syv utpekte havner etter havne- og farvannsloven. Agderregionen og Skagerrakkysten videre østover er eneste landsdel som har økende lakse- og sjøørretbestander, årsaken til dette i stor grad fravær av fiskeoppdrett, avtagende forsuring og effektivt kalkingsarbeid Vannområdene Vannregion Agder består av syv vannområder. i Vest- Agder, Aust-Agder, deler av Telemark og litt av Rogaland fylke. Vannområdene følger også nedbørsfelt, hvert vannområde inkluderer flere kommuner. Alle vannområdene består av et eller flere hovedvassdrag som løper fra nord til sør; fra fjell til kyst. Mellom hovedvassdragene er det flere kystnære vassdrag med mindre nedbørfelt. 25

27 Vannregion Agder består av følgende vannområder: Vannområde Kommuner som hovedsakelig ligger innenfor vannområdet Kommuner der mindre arealer ligger innenfor vannområdet Del av regionråd Sira Kvina Sirdal, Flekkefjord, Kvinesdal, Lund Hjelmeland, Forsand, Gjesdal, Bjerkreim, Eigersund, Sokndal, Hægebostad, Åseral, Bygland, Valle, Bykle Lister-regionen Lygna Farsund, Lyngdal, Hægebostad Kvinesdal, Åseral, Audnedal, Lindesnes Lister-regionen Mandal Audna Åseral, Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne Kvinesdal, Hægebostad, Lyngdal, Kristiansand, Vennesla, Evje og Hornnes, Bygland, Valle Lindesnesregionen og Knutepunkt Sør Otra Kristiansand, Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle Songdalen, Suldal, Hjelmeland, Sirdal, Åseral, Marnardal, Birkenes, Åmli, Tokke, Vinje, Lillesand Knutepunkt Sør og Setesdal regionråd Vest- Telemarkrådet Tovdal Kristiansand, Lillesand, Birkenes, Iveland, Froland og Åmli Grimstad, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Fyresdal Knutepunkt Sør og regionråd for Østre Agder Nidelva Grimstad, Arendal, Froland, Åmli, Nissedal, Fyresdal, Kvitseid, Tokke og Valle Lillesand, Birkenes, Tvedestrand, Vegårshei, Gjerstad, Bygland, Bykle, Drangedal Regionråd for Østre Agder, Vest- Telemark rådet Gjerstad Vegår Tvedestrand, Risør, Kragerø, Vegårdshei og Gjerstad Nissedal, Drangedal, Åmli, Froland Regionråd for Østre Agder, Grenlandsrådet 26

28 2 Hvordan vi har jobbet 2.1 Organisering av planarbeidet Organisering av arbeidet i vannregion Agder er gjort i henhold til vannforskriften og planprogrammet. Organisasjonsmodellen har vært som følger: Figur 65: Organisering på regionalt nivå Vannregionmyndighet (VRM) Vannregionmyndigheten (VRM) i vannregion Agder er Vest-Agder fylkeskommune. Vannregionmyndigheten har en koordinerende rolle og har ansvaret for at planen utarbeides etter gjeldene lover og forskrifter. VRM har også ansvaret for å koordinere arbeidet i vannområdene, arbeidet på tvers av fylkene og at tidsfrister overholdes. Øverste vannregionmyndighet er fylkestinget. Planforslaget må legges ut på høring og vedtas av alle fylkeskommunene innenfor vannregionen. Sekretariat Det administrative sekretariatet har bestått av: Kristin Uleberg Prosjektleder, Vest-Agder fylkeskommune Berit W Gregersen Aust-Agder fylkeskommune Ingrid Strande Telemark fylkeskommune Vegard Næss Rogaland fylkeskommune I tillegg har prosjektlederne i vannområdene også bistått i arbeidet med planforslaget. 27

29 Vannregionutvalg (VRU) Vannregionutvalget (VRU) er et sentralt begrep i vannforskriften ( 22), og er sammensatt av representanter fra vannregionmyndigheten og øvrige fylkeskommuner, fylkesmannsembeter, samt andre berørte sektormyndigheter og kommuner. For å begrense antall medlemmer i VRU har vannregionmyndigheten vedtatt i fylkestingsmøtet i Vest-Agder at en representant fra hvert regionråd representerer kommunene. I tillegg har kommunene hatt anledning til å delta på møtene i vannregionutvalget. Det har vært avholdt møter i vannregionutvalget to til fire ganger i året. Tabell 31: Medlemmer av vannregionutvalget Fylkespolitikere Fylkesordfører, Vest-Agder fylkeskommune Varaordfører, Vest-Agder fylkeskommune Politiker, Vest-Agder fylkeskommune Politiker, Telemark fylkeskommune Fylkesordfører, Aust-Agder fylkeskommune Politiker, Aust-Agder fylkeskommune Politiker, Aust-Agder fylkeskommune Regionråd Regionråd for Østre Agder Setesdal Regionråd Lister Regionråd Lindesnesregionen Knutepunkt Sørlandet Vest-Telemarkrådet Navn Terje Damman Thore Westermoen Bente Birkeland Solveig Nekstad Grave/Karianne Hansen Bjørgulv Sverdrup Lund Odd Longum Arne Austenå Navn Reidar Saga Leiv Rygg Jonny Liland Helge Sandåker Torhild Bransdal Jon Svartdal Sektormyndigheter Navn Statens Vegvesen Region Sør Lene Jacobsen Norges vassdrags- og energidirektorat, region sør Anne Cathrine Sverdrup Mattilsynet, distriktskontoret Agder Yngve Christensen Kystverket, sørøst Aase K E Marthinsen Fiskeridirektoratet, region sør Anne Brit Fjermedal Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Vest-Agder Ørnulf Haraldstad Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Aust-Agder Jan Atle Knutsen/Ingunn Løvdal Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Telemark Arne Kjellsen Landbruk, Fylkesmannen i Vest-Agder Jørgen Sæbø Landbruk, Fylkesmannen i Aust-Agder Solfrid Mygland Landbruk, Fylkesmannen i Telemark Bob Gottschal Direktoratet for mineralforvaltning Per Zakken Brekke Jernbaneverket Jens Gunnar Mersland Norges geologiske undersøkelser Bjørn Frengstad 28

30 Referansegruppe Dette er en stor gruppe hvor brukere, interessenter, bedrifter og frivillige organisasjoner har vært invitert. I praksis vil det si at de har blitt innkalt til informasjonsmøter. Politisk arbeidsgruppe VRU har ca. 30 medlemmer og gruppen er for stor til å fungere som et arbeidsutvalg. Derfor ble det i VRU-møtet i januar 2014 valgt å opprette en politisk arbeidsgruppe. Den politiske arbeidsgruppen har følgende medlemmer: Tabell 42: Medlemmer av politisk arbeidsgruppe Fylkespolitikere/regionråd Fylkesordfører, Vest-Agder fylkeskommune Fylkesordfører, Aust-Agder fylkeskommune Politiker, Telemark fylkeskommune Regionråd for Østre Agder Setesdal Regionråd Lister Regionråd Lindesnesregionen Knutepunkt Sørlandet Vest-Telemarkrådet Navn Terje Damman Bjørgulv Sverdrup Lund Solveig Nekstad Grave /Karianne Hansen Reidar Saga Leiv Rygg Johnny Liland Helge Sandåker Torhild Bransdal Jon Svartdal Det er avholdt to møter i denne gruppen våren 2014, og to møter vinteren 2014/2015 før annen gangs høring. Gruppen har jobbet med prioriteringer i planarbeidet. Vannområdene Alle vannområdene i vannregion Agders har prosjektledere. Prosjektlederens primære oppgave har vært å utarbeide lokal tiltaksanalyse for vannområdet. Dette er gjort i alle vannområdene i Agder. Tabell 53: Vannområder med prosjektledere og vertskommuner, pr 1. mai Vannområde Prosjektleder Vertskommune Sira-Kvina Tore Kvæven Sirdal kommune Lygna Stig Skjævesland Marnardal kommune Mandal-Audna Stig Skjævesland Marnardal kommune Otra Sigve Bruun Jacob Bygland kommune Tovdal Tanja Espeland Øverland Åmli kommune Nidelva Tanja Espeland Øverland Åmli kommune Gjerstad-Vegår Tanja Espeland Øverland Åmli kommune 29

31 Alle prosjektlederstillingene har vært finansiert i et spleiselag med fylkeskommunene (med støtte fra Miljødirektoratet), Ffylkesmennene og kommunene. Vannområdet Sira-Kvina har i tillegg vært finansiert av midler fra Sira-Kvina kraftselskap. Alle vannområdene har vært organisert med vannområdestyrer, som i stor grad har bestått av politikere. I arbeidet med tiltaksanalysene har prosjektlederne jobbet sammen med: Kommunene Sektormyndighetene Ulike arbeidsgrupper, enten for geografiske områder eller fagområder Andre interessenter: Kraftverk, lag og foreninger I vannområdet Otra ble det ikke tilsatt prosjektleder før 1. oktober Dette førte til en noe mindre omfattende prosess enn i de øvrige vannområdene, og det har blant annet ikke vært tid til å opprette faggrupper/geografiske grupper. På grunn av tidspress jobbet prosjektlederen i vannområdet Otra intensivt mot kommuner og sektormyndigheter, samt det som eksisterte av grupper fra før. Mer om vannområdene og organisering av disse finnes i de lokale tiltaksanalysene som finnes på Sektorer og sektormyndigheter Hhar et spesielt stort ansvar i vannforvaltningsarbeidet med å bringe inn kunnskap om miljøtilstanden i vannforekomstene, vurdere miljøtilstanden og foreslå aktuelle tiltak dersom det har vært ansett som nødvendig, Dessuten har sektorene ansvar for å kostnadsberegne tiltakene. Fylkesmennene i de respektive fylker har hovedansvar for å klassifisere og karakterisere vannforekomstene ut fra tilgjengelig kunnskap og faglig vurdering. Dessuten har fylkesmennene ansvaret for å utarbeide overvåkingsprogram. 30

32 2.2 Medvirkning Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) og plan- og bygningsloven (pbl) legger føringer for medvirkning i regionale vannforvaltningsplaner. Det skal tilrettelegges for at alle interesserte får anledning til å innhente informasjon, delta i planprosessen og i oppdateringen av vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammmer. All deltakelse i planarbeid er medvirkning. Det være seg offentlige medvirkning, allmennhetens medvirkning, medvirkning fra bedrifter eller frivillige organisasjoner m.fl. Det er viktig å presisere at i denne sammenheng har sektormyndigheter har rett og plikt til å delta. Tiltak som skal gjøres må bygge på best mulig informasjon om tilstand og bruk av vannforekomstene. Derfor er det viktig med deltakelse og dialog med berørte og interesserte parter. 31

33 2.2.1 Medvirkning i vannregion Agder Medvirkningstiltak før høring I vannregion Agder har medvirkning foregått både på lokalt og regionalt nivå. Den lokale medvirkningen har i stor grad foregått i vannområdene ved utarbeidelsen av de lokale tiltaksanalysene. Prosjektlederne har jobbet aktivt overfor kommunene, sektormyndigheter og andre. Det har også igjen vært tett kontakt mellom prosjektlederne i vannområdene og vannregionmyndigheten/fylkeskommunene. De lokale tiltaksanalysene er behandlet i kommunene, og de aller fleste kommunene har behandlet dem i politiske utvalg. Tiltaksanalysene er grunnlaget for denne planen, ogog gjennom arbeidet med tiltaksanalysene har derfor har man på lokalt nivå indirekte medvirket inn i vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet i vannregion Agder. Medvirkningen på regionalt nivå har fulgt plan- og bygningsloven og vannforskriften med høringer av: Planprogram, Vesentlig vannforvaltningsspørsmål og regional plan med tiltaksprogram. Det er frem til utarbeidelsen av Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder holdt følgende samlinger på regionalt nivå: Dato Tema og deltakere Heldagsmøte med kraftbransjen, NVE, Fylkesmannen, fylkeskommunene og prosjektledere Informasjonsmøte om arbeidet med forvaltningsplanen i Vannregion Agder. Arrangert i samarbeid med FNF-Agder (Forum for Natur og Friluftsliv) Informasjonsmøte: Godt vannmiljø i vannregion Agder hvilke hovedutfordringer står vi overfor? Åpent høringsmøte Høring av Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Agder Samling om vannforskriften og kommunenes roller med fokus på vann- og avløpssektoren 32

34 Før planforslaget ble ferdigstilt for politisk behandling, ble det sendt til vannregionutvalget og kommunene for innspill. Innspillene ble vurdert og så langt det lot seg gjøre implementert. Det kom også noen innspill i vannregionutvalgsmøtet som ble tatt inn planforslaget. I høringsperioden vil det bli ulike informasjonstiltak. Det vil bli en større høringskonferanse i løpet av september også mest sannsynlig arrangert temamøter. I tillegg vil vannregion Agder være representert ved utstillingen Fra kilden til havet på Agder naturmuseum. Todelt høring Vannforskriften har krav om at planen legges på høring seinest , og at høringen skal være minst 6 måneder. For øvrig gjelder prosesskravene i plan- og bygningsloven. Det har vært mange forsinkelser i planarbeidet, men den forskriftsfestede datoen for utlegging til offentlig ettersyn er ikke blitt endret fra statlig hold. Dette har ført til at medvirkningsprosessen i forkant av at planen legges ut på høring har dårligere enn den burde vært. Som et resultat av mindre involvering enn ønskelig, kan en forvente at det kommer mange innspill i høringen. Dersom prosessen skal bli god, trengs tid til å innarbeide innspillene, og det er sannsynlig at det blir behov for 2. gangs høring (jf. plan- og bygningsloven). Det legges derfor opp til Det er derfor ønskelig å legge opp til to høringer, slik at vi får en bedre prosess,,som igjen forhåpentligvis enfører til en bedre plan. Ved denne behandlingen er Videre er det større sannsynligheten større for at planen kan vedtas i fylkestingene før 1. juli 2015 slik staten ber om. Miljødirektoratet har gjennom Klima- og miljødepartementet (KLD) godtatt en slik todelt høring. Høringsperiodene er satt til: 1. gangs høring: 1.7 til (20 uker) 2. gangs høring: 23.1 til (6 uker) Det er viktig å understreke at i 2. høringsrunde høres endringer som framkommer på grunnlag av innspill fra 1. høringsrunde. Det vil bli et stort tidspress mellom de to høringene. Utleggelsen til 2. gangs høring er derfor delegert til fylkesordfører i Vest-Agder fylkeskommune, og til fylkesrådmannen i de tre øvrige fylkene. Det vil heller ikke kunne bli gitt utsatt høringsfrist. Medvirkningstiltak i 1. høringsperiode Følgende medvirkningstiltak er gjennomført i første høringsperiode: Regional høringskonferanse for vannregion Agder, åpen for alle Medarrangør i "Havkonferansen", samarbeid med vannregionene Vest- Viken og Glomma September, oktober og november Vannregion Agder har vært represenertert ved utstillingen "Fra kilden til havet" på Agder naturmuseum, med foldere og informasjon om planarbeidet. Det er også vært god aktivitet i vannområdene i vannregion Agder. Prosjektlederne har informert kommunene, og styringsgrupper for vannområdene om det regionale planarbeidet, og 33

35 om muligheten for å gi innspill. Prosjektlederne og også bidratt med å utforme saksfremstillinger og veiledning i forhold til innspill fra kommunene og regionrådene. Det ble arrangert en nasjonal høringskonferanse i Trondheim 28 og 29 oktober 2014 med deltakelse fra vannregion Agder Medvirkningstiltak i 2. høringsperiode Andre høringsperiode er forbeholdt endringer i planforslaget som kommer etter første høringsperiode. Dette er en 6 ukers høring, og det vil ikke bli noen spesielle medvirkningstiltak i denne fasen. 34

36 2.3 Hva oppnår vi med planen? Arbeidet med de regionale vannforvaltningsplanene er et stort og nytt nasjonalt arbeid med fokus på helhetlig vannforvaltning, på tvers av kommune- og fylkesgrenser og som del av et internasjonalt arbeid. Det tar tid å implementere et nytt og sektorovergripende planarbeid med tilhørende lovverk, forskrifter og terminologi. Da arbeidet startet var ambisjonene høye, og man må nok innse at arbeidet for planperioden er kommet noe kortere enn ambisjonene tilsa. Dette skyldes ulike forhold, blant annet utsatt veiledningsmateriell, utsatte frister for å få fram miljøfakta fra staten og kapasitetstilgang hos sektorene. Selv om arbeidet er kommet kortere enn hva man trodde i utgangspunktet, så er det viktig å huske på at dette er starten og grunnlaget for et stort og godt arbeid for en helhetlig vannforvaltning, på tvers av kommune- og fylkesgrenser og sektoransvar. Vi er i starten av et stort løft for helhetlig vannforvaltning i Agder og resten av landet. Målet med planarbeidet er å beskytte vassdragene og kystvannet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden for å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Noe av det viktigste vi har oppnådd hittil gjennom planprosessen er å se vassdrag og vassdragsavsnitt i sammenheng. Sektorer og interessenter kommer sammen og får en felles forståelse for at vannkretsløpet er dynamisk og at alle som bruker og forvalter vann er avhengig av hverandre i større eller mindre grad. Felles forståelse for at det som skjer oppstrøms har betydning for det som skjer nedstrøms er også viktig. I prosessen frem mot denne forvaltningsplanen for vannregion Agder har vi med de ressurser vi har hatt til rådighet fått til: Prosesser for å få utarbeidet 1. generasjons lokale tiltaksanalyser i alle vannområdene et arbeid som det er avgjørende at videreføres. En tilrettelegging for innsamling av data til Innføring av et målbart og etterprøvbart system for å sette og følge opp miljømål for vannforekomster. Bedre samordning av sektormyndigheters virksomhet knyttet til vannforvaltning. Bruk av prosesskravene i plan- og bygningsloven (med noen tilpasninger) for å få utarbeidet og politisk vedtatt langsiktige forpliktende vannforvaltningsplaner. 35

37 3 Hvordan står det til med vannet vårt? Ved innføringen av vannforskriften fulgte også endringer i måten å forvalte vannet vårt på. Grunnlag for å vurdere miljøtilstanden i vannet er karakterisering og analyse utført for hver vannforekomst. Med karakterisering menes at det er gjort en objektiv innsamling og registrering av data og karakteristika for å kunne identifisere og gradere påvirkninger og miljøtilstand. Det er også gjort en risikovurdering av hver vannforekomst, hvor det er vurdert om vannforekomsten vil kunne innfri kravet om god økologisk tilstand innen Dersom konklusjonen i en risikovurdering blir at vannforekomsten kanskje ikke oppnår god økologisk status innen fristen, settes denne vannforekomsten i «risiko». Dette betyr at det skal vurderes tiltak. Ved klassifisering av en vannforekomst fastsetter man dagens miljøtilstand basert på overvåking av det mest følsomme kvalitetselementet for en kjent påvirkning. Den best egnede bioindikatoren, eller parameteren, skal da undersøkes, og den parameteren med dårligst tilstand styrer fastsetting av miljøtilstand for hele vannforekomsten. Med vannforskriften følger nye føringer for fastsettelse av miljøtilstand. Tidligere ble kjemiske parametere benyttet for å sette miljøtilstand. Nytt er at også bioindikatorer skal fastsette tilstanden. Å sette miljøtilstand etter de nye kravene i vannforskriften har imidlertid vært en stor utfordring i store deler av vannregionen fordi det tilgjengelige datamaterialet i stor grad har bestått av kjemiske data. For å kompensere for manglende datagrunnlag er også muntlig lokal kunnskap og observasjoner tatt med i BIOINDIKATOR: Organisme som viser resultat av miljøpåvirkning, for eksempel: Alger, vannplanter, bunnfauna og fisk tilstandsvurderingen. Faglige vurderinger basert på god kjennskap til vannforekomster er også benyttet. På bakgrunn av dette pekes det på at selv om alle vannforekomstene nå har fått definert en miljøstatus, er det for mange av dem allikevel stor usikkerhet i forhold til faktisk tilstand. Det vil derfor være et stort behov for videre kartlegging og prøvetaking. 3.1 Miljøtilstand Hovedformålet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i dag. Vi har tross alt mye godt vann i det langstrakte landet vårt. Der hvor tilstanden ikke når opp til god i dag, er hovedregelen at miljøforbedrende tiltak skal iverksettes. Der hvor tilstanden er god men truet i dag, skal forebyggende og beskyttende tiltak vurderes. Vannforskriften har som mål at man i alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå god tilstand i tråd med nærmere angitte kriterier. Det er egne kriterier for den enkelte vanntype fordi naturtilstanden er ulik. Det vil for eksempel si at miljømålet for en innsjø med mye humus i Østfold har andre grenseverdier enn et klart fjellvann i Finnmark. 36

38 Med vannforskriften gis en tydelig definisjon på hva som menes når en sier god miljøtilstand. Det tas tar utgangspunkt i en femdelt skala: Figur 76: De fem tilstandsklassene etter vannforskriften. Tilstandsklassene er intervall fra en grenseverdi til en annen. God tilstand er markert med grønt. God tilstand er altså en tilstandsklasse som er et intervall mellom to grenseverdier. Naturtilstanden er et intervall i klassen svært god. Vi måler altså miljøtilstand i forhold til naturtilstanden, som avvik fra naturtilstanden. Figurene som følger i kapitlene nedenfor er ikke oppdaterte og det blir en gjennomgang av disse før endelig vedtak av planforslaget. 37

39 3.1.1 Miljøtilstand i Agder (alle figurer må oppdateres før endelig politisk behandling) Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann (elver, innsjøer og kystvann) er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand innen I vannregion Agder er vil mange vannforekomster ikke nå dette målet. Udefinert Udefinert sur nedbør Ingen risiko Ingen risiko sur nedbør Mulig risiko Mulig risiko sur nedbør Risiko Risiko sur nedbør Figur 87: Antall elvevannforekomster i risiko for ikke å nå miljømål innen 2021 i vannregion Agder Figur 98: Antall innsjøvannsforekomster i risiko for ikke å nå miljømål innen 2021 i vannregion Agder 38

40 Økologisk tilstand er et uttrykk for tilstanden i vannet når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann. Man fastsetter den økologiske tilstanden for en vannforekomst basert på overvåkingsdata. Plassering av en vannforekomst i svært god-, god-, moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk tilstand er basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster. Tilstandsklassen relateres til naturtilstanden for den aktuelle vanntypen. Se mer om klassifiseringen i vannforskriftens vedlegg V. Figur 109: Økologisk tilstand i elvevannsforekomster i vannregion Agder regnet i antall vannforekomster Figur 1110: Økologisk tilstand for innsjøvannforekomster i vannregion Agder regnet i antall vannforekomster Udefinert Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Figur 1211: Økologisk tilstand i kystvannforekomster i vannregion Agder regnet i antall vannforekomster Figur må endres i tråd m ny tilstandsvurdering av kyst 39

41 Udefinert Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Figur 1312: Økologisk tilstand i elvevannforekomster, innsjøvannforekomster, kystvannforekomster[b1] 40

42 Med god kjemisk tilstand i overflatevann forstås at grenseverdier for prioriterte miljøgifter ikke overskrides i sedimenter eller i biota (alle levende organismer i et bestemt miljø). Andre forurensende stoffer enn de prioriterte miljøgiftene inngår altså i klassifisering av økologisk tilstand, avhengig av hvordan stoffene påvirker de biologiske forholdene i vannet. Her opereres kun med en tålegrense og således kun to klasser: «god tilstand» og «dårlig tilstand». For grunnvann foreligger det klassegrenser for andre stoffer enn for vassdrag/kystvann. BIOTA: Alle levende organismer i et bestemt miljø Udefinert Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Figur 1413: Kjemisk tilstand i elvevannforekomster, innsjøvannforekomster, kystvannforekomster[b2] 41

43 Grunnvannsforekomster Generelt Grunnvannet er det vannet som fyller porene og sprekkene i grunnen under oss. Grunnvannets overflate kalles grunnvannsspeilet Under grunnvannsspeilet, i grunnvannssonen, er alle hulrommene fullstendig fylt med vann og sonen omtales ofte som mettet sone. Mellom grunnvannsspeilet og overflaten;- i markvannsonen, er hulrommene delvis fylt med luft. Derfor kalles markvannsonen for umettet sone. Nydannelse eller «mating» av grunnvann skjer ved at nedbør og smeltevann renner ned i bakken og ned til grunnvannsspeilet. Den umettede sonens egenskaper avgjør hvor godt beskyttet grunnvannet er. Til forskjell fra overflatevann, er grunnvann en skjult ressurs som det er utfordrende og kostnadskrevende å kartlegge. Det er gjennomgående liten bevissthet og kunnskap om grunnvann i samfunnet generelt, noe som medfører at grunnvann ofte overses eller nedprioriteres i samfunnsplanleggingen. Dette til tross for at grunnvann kan utgjøre en hygienisk sikker og kostnadseffektiv drikkevannsforsyning, jordbruksvanning i tørkeperioder, prosessvann til akvanæringen i tillegg til at grunnvann er en viktig energibærer ved utnyttelse av grunnvarme. Karakterisering av grunnvannsforekomster Utvelgelse og inndeling av grunnvann i grunnvannsforekomster i Norge ble første gang gjort gjennom grovkarakteriseringsarbeidet i regi av NGU (Norges geologiske undersøkelse) og NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) i 2004/2005. Det var da mest fokus på å legge inn i databasene grunnvannsforekomster som finnes i breelvavsetninger og som har potensiale som drikkevannskilder. Utvelgelsen og avgrensingen av grunnvannsforekomstene var hovedsakelig basert på informasjon fra løsmassekart samt lokal kunnskap der dette fantes. Grunnvannsforekomster som ikke har potensiale som drikkevannskilde er derfor foreløpig lite kartlagt og karakterisert. Det gjelder blant annet en del mindre grunnvannsforekomster som påvirker overflatevann eller som myrer og våtmarker er avhengige av. Fylkesmennene som har karakterisert grunnvannsforekomstene, har gått utifra statlige anbefalinger gitt i veileder 3: 2013: Grunnvann. Miljømål for grunnvann. Miljømålet for grunnvannsforekomstene er god kjemisk og kvantitativ tilstand. Det er liten kunnskap om kjemisk tilstand i de påvirka grunnvannsforekomstene. Basert på at det er relativt liten belastning av de fleste grunnvannsforekomstene og rikelig nedbør og rask vannutskifting, er det grunn til å tro at de fleste registrerte forekomster har god kjemisk tilstand. Overforbruk som resulterer i synkende grunnvannsnivå år etter år har ikke vært en problemstilling foreløpig. Et unntak fra dette kan være i forbindelse med vannuttak til vannkraftverk/tunneller. Risiko for ikke å nå miljømålet - tiltak Vurdering av risikoen for ikke å nå miljømålene er basert på påvirkingsanalyse etter metodikk som er lik for hele landet (Veileder 3:2013). 42

44 I vår vannregion er 38 antall grunnvannsforekomster hvor 8 påvirket og vurdert til å være i risiko for ikke å nå god miljøtilstand i For de fleste av de grunnvannsforekomstene som er vurdert til å være i risiko for ikke å nå miljømålet i 2021, vil det i første omgang være problemkartlegging (overvåking) som må settes inn som tiltak i neste planperiode. Kunnskapsgrunnlag og videre arbeid Selv om det generelt ikke er bred kunnskap om grunnvann i Norge, er det god kompetanse på direktoratsnivå, i noen universitets - og høgskolemiljøer og til dels i konsulentbransjen. I regional og lokal forvaltning er det stort sett liten kunnskap om grunnvann. Planarbeidet har vist at det er behov for mer kartlegging, undersøkelser, overvåking, samt utvikling og oppbygging av kompetanse angående grunnvann.generelt Grunnvannet er det vannet som fyller porene og sprekkene i grunnen under oss. Grunnvannets overflate kalles grunnvannsspeilet. Under grunnvannsspeilet, i grunnvannssonen, er alle hulrommene fullstendig fylt med vann og sonen omtales ofte som mettet sone. Mellom grunnvannsspeilet og overflaten;- i markvannsonen, er hulrommene delvis fylt med luft. Derfor kalles markvannsonen for umettet sone. Nydannelse eller «mating» av grunnvann skjer ved at nedbør og smeltevann renner ned i bakken og ned til grunnvannsspeilet. Den umettede sonens egenskaper avgjør hvor godt beskyttet grunnvannet er. Til forskjell fra overflatevann, er grunnvann en skjult ressurs som det er utfordrende og kostnadskrevende å kartlegge. Det er gjennomgående liten bevissthet og kunnskap om grunnvann i samfunnet generelt, noe som medfører at grunnvann ofte overses eller nedprioriteres i samfunnsplanleggingen. Dette til tross for at grunnvann kan utgjøre en hygienisk sikker og kostnadseffektiv drikkevannsforsyning, jordbruksvanning i tørkeperioder, prosessvann til akvakulturnæringen i tillegg til at grunnvann er en viktig energibærer ved utnyttelse av grunnvarme. Karakterisering av grunnvannsforekomster Utvelgelse og inndeling av grunnvann i grunnvannsforekomster i Norge ble første gang gjort gjennom grovkarakteriseringsarbeidet i regi av NGU (Norges geologiske undersøkelse) og NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) i 2004/2005. Det var da mest fokus på å legge inn i databasene grunnvannsforekomster som finnes i breelvavsetninger og som har potensiale som drikkevannskilder. Utvelgelsen og avgrensingen av grunnvannsforekomstene var hovedsakelig basert på informasjon fra løsmassekart samt lokal kunnskap der dette fantes. Grunnvannsforekomster som ikke har potensiale som drikkevannskilde er derfor foreløpig lite kartlagt og karakterisert. Det gjelder blant annet en del mindre grunnvannsforekomster som påvirker overflatevann eller som myrer og våtmarker er avhengige av. Fylkesmennene som har karakterisert grunnvannsforekomstene, har gått utifra statlige anbefalinger gitt i veileder 3: 2013: Grunnvann. I Aust-Agder er de fleste grunnvannsforekomstene ikke registrert i Vann-nett, og heller ikke karakterisert. Dette er et arbeid som må gjøre frem mot neste planperiode. Miljømål for grunnvann Miljømålet for grunnvannsforekomstene er god kjemisk og kvantitativ tilstand. Det er liten kunnskap om kjemisk tilstand i de påvirka grunnvannsforekomstene. Basert på at det er relativt 43

45 liten belastning av de fleste grunnvannsforekomstene og rikelig nedbør og rask vannutskifting, er det grunn til å tro at de fleste registrerte forekomster har god kjemisk tilstand. Overforbruk som resulterer i synkende grunnvannsnivå år etter år har ikke vært en problemstilling foreløpig. Et unntak fra dette kan være i forbindelse med vannuttak til vannkraftverk/tuneller. Risiko for ikke å nå miljømålet tiltak Vurdering av risikoen for ikke å nå miljømålene er basert på påvirkningsanalyse etter metodikk som er lik for hele landet (Veileder 3:2013). I vannregion Agder er 38 antall grunnvannsforekomster som er registret hvorav 8 er påvirket og vurdert til å være i risiko for ikke å nå god miljøtilstand i Det er viktig å huske på at dette er de vannforekomstene som er registrert i Vann-nett, og registreringen er ikke ferdig. For de fleste av de grunnvannsforekomstene som er vurdert til å være i risiko for ikke å nå miljømålet i 2021, vil det i første omgang være problemkartlegging (overvåking) som må settes inn som tiltak i neste planperiode. For de som ikke er i risiko er det viktig å ta vare på disse for å opprettholde god miljøtilstand. Kunnskapsgrunnlag og videre arbeid Selv om det generelt ikke er bred kunnskap om grunnvann i Norge, er det god kompetanse på direktoratsnivå, i noen universitets - og høgskolemiljøer og til dels i konsulentbransjen. I regional og lokal forvaltning er det stort sett liten kunnskap om grunnvann. Planarbeidet har vist at det er behov for mer kartlegging, undersøkelser, overvåking, samt utvikling og oppbygging av kompetanse angående grunnvann. 44

46 Figur 15 Grunnvannforekomster i Agder. Kilde vann-nett, januar 2015 Figur 16 Ca. 80% av grunnvannsforekomstene er ikke i risiko, mens ca. 20% er i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand i Kilde: Vann-nett, januar

47 3.2 Risiko for ikke å oppnå miljømål Risikovurderingen beskriver hvilke vannforekomster som i dag er i risiko for ikke å nå miljømålet God økologisk og kjemisk tilstand ved utgangen av gjennomføringsperioden i 2021 dersom det ikke gjennomføres tiltak. Hensikten med dette er å identifisere vannforekomster hvor tiltak må settes inn for å nå miljømålene. Sterkt modifiserte vannforekomster havner automatisk i risiko. Disse vannforekomstene er i en annen kategori hvor miljømålet er «godt økologisk potensial»(gøp) For disse vannforekomstene sier ikke risikovurderingen noe om hvorvidt miljømålet godt økologisk potensial er nådd. Svært stor grad Stor grad Middels grad Liten grad Uvesentlig grad Ukjent grad Figur 1614: Oversikt over omfang påvirkning fra sur nedbør i vannregion Agder 46

48 Ingen risiko Mulig risiko Risiko Udefinert Figur 1315: 17 Kart over vannforekomster i risiko i vannregion Agder Må oppdateres før endelig politisk behandling 47

49 3.3 Klimaendringer Klimaendringer og flom Det internasjonale klimapanelet sin 5. rapport fra forsterket det vitenskapelige budskapet at menneskeskapte klimautslipp er årsak til klimaendringene. Nåværende utslippstrend gjør at det blir veldig vanskelig å hindre en oppvarming på mer enn 2 o C, og en økning over dette er sannsynlig. De høyeste CO 2 -scenariene gir globalt mellom 5 og 8 grader varmere klima i På grunn av de utslipp som allerede er i atmosfæren vil klimaendringer komme, uavhengig av nye internasjonale avtaler. Dette innebærer systematiske endringer i temperatur og nedbør som igjen fører til mer avrenning, flom, skred og tørke. Dette skjer gjerne på steder der en ikke tidligere har opplevd disse værfenomenene i særlig grad. Samfunnet må tilpasse seg et nytt klima. Agder har store variasjoner i temperatur, vind, regn og snøforhold fra kyst til innland og fra vest til øst. En oppvarming på 2 o C vil føre til at havet langs Sørlandskysten vil stige med kanskje 80 cm fram til år 2100, og nivå for stormflo kan stige opp mot 240 cm i de mest utsatte kommunene. Det er stor usikkerhet om framtidig utvikling i ekstremvind. Globalt regner en med at de kraftige stormene vil bli hyppigere. Men i Norge ventes det bare beskjeden økning i maksimal vindstyrke langs kysten og i Langfjella. Nedbøren i Agder har økt med ca. 10 % de siste 30 årene. Klimamodellene viser en videre økning på 0-20 % fram til år I tillegg ventes nedbøren å komme mer intenst. Dette vil gi mer avrenning og flom i vassdragene, særlig høst og vinter. Og flommønsteret vil forandre seg. Risikoen for regnflom vil øke og flomsesongen blir endret og utvidet. Det er ventet flere tilfeller av steinsprang og steinskred, jordskred, flomskred og sørpeskred, også i områder som tidligere ikke har blitt ansett som utsatt Klimaendringer og forurensning Klimaendringene kan påvirke naturmiljøet indirekte gjennom effekter av forurensning. Spesielt vil økt nedbør, som kan føre tilmed mer avrenning og erosjon vil føre til at, kunne resultere i at miljøgifter, næringsstoffer og partikler i grunnen blir frigitt. Klimaendringer vil gi effekter som kan forsterke forurensning både på land og i havet. Utvasking av miljøgifter som er bundet opp i miljøet, vil skje raskere på grunn av økt nedbør. Økt avrenning og erosjon er ventet å øke forurensningstilførslene av næringsstoffer og partikler til både vassdragene og havet og gi økt nedslamming. Høyere frekvens av intense nedbørsperioder kan øke faren for overløpsutslipp fra avløpssystem og redusere effekten av renseanlegg eller sette dem ut av spill. Høyere temperatur i ferskvann, kyst og havområder vil påvirke transport, omsetning og effekt av både næringssalter og miljøgifter. Klimaendringene vil også trolig påvirke konsentrasjonen og spredningen av luftforurensning. Klimaendringer vil gi effekter som kan forsterke forurensning både på land og i havet. Utvasking av miljøgifter som er bundet opp i miljøet, vil skje raskere på grunn av økt nedbør. Høyere frekvens av intense nedbørsperioder kan øke faren for overløpsutslipp fra avløpssystem og 48

50 redusere effekten av renseanlegg eller sette dem ut av spill. Høyere temperatur i ferskvann, kyst og havområder vil påvirke transport, omsetning og effekt av både næringssalter og miljøgifter. Økte nedbørsforhold og høyere temperatur kan føre til forurenset sigevann fra avfallsdeponi. De eksisterende, regulerte deponiene holder høy standard og gjør det mulig å kontrollere innholdet i sigevannet. Klimaendringer kan forsterke faren for forurensning fra nedlagte avfallsdeponier Klimaendringer og biologisk mangfold Klimaendringene utgjør en trussel mot mange norske, stedegne arter. Endring i biologisk mangfold er å oppfatte som en uønsket endring hvor konsekvensene i forhold til næringsressurser og artssammensetting er usikre og sannsynligvis negative.samtidig kan artsrikdommen samlet sett øke i Norge som resultat av klimaendringer fordi nye arter kommer til. Andre arter kan forsvinne eller bli fortrengt. Samtidig vil det kunne komme inn arter som oppfattes som nyttige. For å øke naturens egen kapasitet til å tilpasse seg raske klimaendringer, er det viktig at en har et stort artsmangfold med stor genetisk variasjon. Et og et mangfold av genetisk variasjon, naturtyper og levesteder som gir økosystemer som er i bedre stand til å overleve og tilpasse seg endringer i naturen Forventet utvikling i ferskvann Endringer i temperatur, vekstsesong, og lysforhold med mer vil forrykke konkurransen mellom artene. Disseenne endringene kan gi svært uønskede effekter. Høy sommertemperatur kan medføre at kritisk grense for overlevelse/vekst overskrides for flere arter. Misforhold mellom utvikling i elvetemperatur og havtemperatur kan medføre at vandrende arter (laks, sjøørret og ål) får forringede oppvekstmuligheter eller redusert overlevelse. Klimaendringene kan endre vannføringsmønsteret gjennom året. Selv små endringer av temperaturen vil virke inn på om nedbøren kommer som snø eller regn. Nedbørsforhold og temperatur vil avgjøre om breene vokser eller minker. De siste årene har mange breer/brearmer minket og trukket seg tilbake. Dette fører igjen til endret avrenningsmønster til vassdragene våre. Endringer i temperatur, vekstsesong og lysforhold vil forrykke konkurransen mellom artene. Disse endringene kan gi svært uønskede effekter. Høy sommertemperatur kan medføre at kritisk grense for overlevelse og/eller vekst overskrides for flere arter. Misforhold mellom utvikling i elvetemperatur og havtemperatur kan medføre at vandrende arter (laks, sjøørret og ål) får forringede oppvekstmuligheter eller redusert overlevelse. Algeproduksjonen i elver og vann er avhengig av lys. Tidligere isavgang vil føre til lengre vekstsesong. Varmere klima og lenger vekstsesong gir økt risiko for algeoppblomstring og økt næringstilførsel i innsjøer og elver. I vann som ligger nær tålegrensa i dag, kan klimaendringer vippe dem over i en negativ utvikling, blant annet ved hyppigere masseoppblomstring av giftige blågrønnalger. 49

51 Hyppigere flommer vil føre med seg humusstoff, partikler og næringsstoffer nedover i vassdragene. Et varmere klima vil gi endret vanntemperatur og oksygenregime. Mer nedbør, særlig kombinert med sterk vind, kan føre til sure episoder i vassdragene med negative konsekvenser for livet i vann. Algeproduksjonen i elver og vann er avhengig av lys. Tidligere isavgang vil føre til lengre vekstsesong. Varmere klima og lenger vekstsesong gir økt risiko for algeoppblomstring og økt næringstilførsel i innsjøer og elver. I vann som ligger nær tålegrensa i dag, kan klimaendringer vippe dem over i en negativ utvikling, blant annet ved hyppigere masseoppblomstring av giftige blågrønnalger. Hyppigere flommer vil føre med seg humusstoff, partikler og næringsstoffer nedover i vassdragene og ut i fjorder eller langs kysten. Et varmere klima vil gi endret vanntemperatur og oksygenregime. Mer nedbør, særlig kombinert med sterk vind, kan føre til sure episoder i vassdragene med negative konsekvenser for livet i vann. Klimaendringene vil også påvirke geokjemiske prosesser i jordsmonnet, noe som vil endre den kjemiske sammensetningen av vannet Forventet utvikling i havet Artssammensettningen i havet er langt på vei avhengig av de fysiske og kjemiske forholdene i vannmassene. Havet har absorbert rundt 25 % av alle menneskeskapte CO 2 -utslipp fra fossilt brensel. Dette har gjort at ph-nivået har falt med 0,1 ph-enhet. Havet har blitt 26 % surere siden Klimapanelet sin rapport viser at havforsuringa vil fortsette å øke utover i dette århundret i takt med økende konsentrasjon av karbondioksid i atmosfæren. Havet blir nå forsuret ti ganger raskere enn noen gang tidligere i løpet av de siste 55 millioner år. Det er ventet en gjennomsnittlig nedgang på 0,5 ph-enheter innen Dette kan få store konsekvenser for økosystemene i havet. Forsuringen får følger for organismer som danner kalkskall. Det gjelder enkelte planteplankton, dyreplankton, skjell, koraller og skalldyr som hummer, krabbe, krill og hoppekreps. Flere av disse dyrene er viktige i næringskjeden i havet. Små endringer i havtemperatur er kritisk for gyting hos fisk. I Nordsjøen vil det bli dårligere overlevelse for nordlige arter som makrell, sild, sei, torsk og hyse, samtidig som en kan få en økning av sørlige tempererte arter som ansjos, sardin og lysing. Langs kysten av Agder vil sannsynligvis sørlige arter som havabbor øke. Forsuringen får følger for organismer som danner kalkskall. Det gjelder enkelte planteplankton, dyreplankton, skjell, koraller og skalldyr som hummer, krabbe, krill og hoppekreps. Flere av disse dyrene er viktige i næringskjeden i havet. Studier gjort i dypvannstanker, der vannet er 1 Fiskeri- og Kystdepartementet (2013): Klimastrategi for Fiskeri- og kystdepartementet. 50

52 naturlig forsuret av CO 2, viser at 30 prosent av artene i havet, inkludert koraller, kan gå tapt rundt år 2100 dersom utviklinga fortsetter 2. Temperaturen i havet er ventet å stige rundt 2 o C fram mot Dette er en stor endring i havet som økosystem. Små endringer i havtemperatur er kritisk for gyting hos fisk. I Nordsjøen venter vi mindre av nordlige arter som makrell, sild, sei, torsk og hyse, og en økning i sørlige tempererte arter som ansjos, sardin og lysing. Langs kysten i Agder vil sørlige arter som havabbor øke. Mer nedbør vil gi økt tilførsel av ferskvann til fjordene våre. Dette fører til lavere saltinnhold, sterkere lagdeling, endring i strømforhold og partikkeltransport og dårligere sikt (mørkere vann). Den økologiske effekten av mørkere vann er mindre planteplankton og dårligere beiteforhold for fisken. Sterkere lagdeling gir endret sesongsyklus med endret mengde og sammensetning av dyreplankton. Endringer i artssammensetningen i havet som følge av endrede fysiske og kjemiske forhold kan på sikt ha stor innvirkning på næringstilgangen for fisk. Raudåte (hoppekreps) er et viktig næringsdyr for fiskebestandene. Høyere temperatur gir skifte fra kaldtvanns-hoppekreps (Calanus finmarchicus) til varmekjær hoppekreps (C. helgolandicus). Konsekvensen er mindre mat til fisk og til feil tidspunkt. Små endringer i havtemperatur er kritisk for gyting hos fisk. I Nordsjøen venter vi mindre av nordlige arter som makrell, sild, sei, torsk og hyse, og en økning i sørlige tempererte arter som ansjos, sardin og lysing. Langs kysten i Agder vil sørlige arter som havabbor øke. Foto: Kai-Erik Uleberg 2 IGBP, IOC, SCOR (2013). Ocean Acidification Summary for Policymakers Third Symposium on the Ocean in a High-CO2 World. International Geosphere-Biosphere Programme, Stockholm, Sweden 51

53 3.3.6 Kan vi gjøre noe? Kunnskap er en forutsetning for effektiv klimatilpasning. Det gjelder både kunnskap om klimaendringene og effektene, men også om hvordan vi som samfunn tilpasser oss endringene. Klimaendringene vil forsterke de utfordringene som klimaet medfører i dag, og samtidig legge til nye utfordringer. Hyppige og mer intense ekstremvær og gradvise endringer i naturen stiller nye krav til samfunnsplanleggingen. Kommunene er de første til å møte effektene av klimaendringene. Større og mer intense nedbørsmengder setter store krav til overvannshåndtering i byene, på grunn av tette flater på veier og plasser. Byutvikling i havneområder og fortetting gir også utfordringer. Tilførsel av overvann til det offentlige avløpsnettet bør minimaliseres. Overvann bør håndteres lokalt, gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller på annen måte utnyttes som ressurs, slik at vannet sitt naturlige kretsløp ivaretas og selvrensingsevnen utnyttes.. For at kommunene skal kunne utføre oppgavene sine på en måte som sikrer bærekraftige lokalsamfunn i framtida, er det nødvendig at hensynet til klima blir en integrert del av de kommunale ansvarsområdene. VA-sektoren står ovenfor store utfordringer siden avløpsnettet ikke er dimensjonert for de ekstreme nedbørsmengdene som følge av klimaendringene. Det er behov for oppgradering av ledningsnett, av renseanlegg, separering av overvann og kloakk, utskifting av gamle anlegg m.m. Alt dette må kommuner og private anleggseiere belage seg på at blir en utfordring fremover. Det krever større kapasitet på avløp, og overvann må handteres på en annen måte. Det blir enda viktigere å ta vare på kantvegetasjon, myrområder, åpne bekker og sideelver, og redusere bruken av harde overflater (asfalt, stein, m.m.) i utsatte områder. For at kommunene skal kunne utføre oppgavene sine på en måte som sikrer bærekraftige lokalsamfunn i framtida, er det nødvendig at hensynet til klima blir en integrert del av de kommunale ansvarsområdene.tilførsel av overvann til det offentlige avløpsnettet bør minimaliseres. Overvann bør håndteres lokalt, gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller på annen måte utnyttes som ressurs, slik at vannet sitt naturlige kretsløp ivaretas og selvrensingsevnen utnyttes. Det er viktig å vurdere klimarobuste tiltak i arbeidet med vannforvaltning etter vannforskriften. Vannregion Agder vil legge enda større vekt på dette i neste planperiode. Blant aktuelle tiltak foreslått i tiltaksprogrammet for er noen av de aktuelle klimatilpassede tiltakene: Restaurering av kanaliserte elver Bygging av flomvoller og fordrøyningsmagasin Eksisterende reguleringsanlegg som også kan brukes til å dempe flom Regulering av høsting og annet uttak av arter for å sikre robuste bestander både i ferskvann og i havet Endre jordarbeiding (ingen høstpløying). For at kommunene skal kunne utføre oppgavene sine på en måte som sikrer bærekraftige lokalsamfunn i framtida, er det nødvendig at hensynet til klima blir en integrert del av de kommunale ansvarsområdene. 52

54 Kunnskap er en forutsetning for effektiv klimatilpasning. Det gjelder både kunnskap om klimaendringene og effektene, men også om hvordan vi som samfunn tilpasser oss endringene. Regjeringen skriver i Meld.St. 33 Klimatilpasning i Norge at det skal gis forbedring av rammebetingelsene for kommunenes håndtering av økende mengder overvann. Det er i fremtidig planlegging viktig å vurdere og ta hensyn til naturfare ved nye utbygginger. Kommunene er de første til å møte effektene av klimaendringene. Større og mer intense nedbørsmengder setter store krav til overvannshåndtering i byene, på grunn av tette flater på veier og plasser. Byutvikling i havneområder og fortetting gir også utfordringer. For at kommunene skal kunne utføre oppgavene sine på en måte som sikrer bærekraftige lokalsamfunn i framtida, er det nødvendig at hensynet til klima blir en integrert del av de kommunale ansvarsområdene. Det er vanskelig å gjøre noe med de påvirkningene som henger sammen med økte mengder klimagasser i atmosfæren - som igjen fører til temperaturøkning, økte CO2-mengder i havet og forsuring. Internasjonalt samarbeid er viktigste tiltak her.men vi har også virkemidler nasjonalt som for eksempel fangstrestriksjoner og ivaretakelse av viktige habitater (f.eks sukkertare). Redusert eutrofiering fra landbasert virksomhet, regulering av skadelige stoffer og sedimenttildekking kan være noen tiltak for å oppnå miljøforbedringer. 53

55 4 Miljømål, unntak og tiltak 4.1 Miljømål etter vannforskriften Generelt om miljømål Miljømålene i vannforskriften er gitt ved grenseverdier for økologisk og kjemisk tilstand. Forvaltningsplanen setter miljømål for alle vannforekomster. For vannforekomster hvor det er risiko for at miljømålene ikke nås, må det gjennomføres tiltak. Forebyggende tiltak for å unngå forringelse av miljømålene er også aktuelt å gjennomføre. I utgangspunktet er det «standard miljømål» som skal nås for de ulike vanntypene. Hovedgruppene av vanntyper er kystvann, overflatevann og grunnvann. Hovedgruppene er igjen inndelt i undergrupper. Standard miljømål er fastsatt for de ulike undertypene av vanntyper. Der hvor det er satt andre miljømål enn standard miljømål er dette foretatt med bakgrunn i begrunnede innspill fra sektormyndigheter eller innspill fra andre interessenter. I løpet av planprosessen, har en rekke interessenter kommet med oppdatert kunnskap, faglige synspunkter og gitt innspill både til foreslåtte miljømål og til aktuelle tiltak. Hvis det foreligger dokumenterte behov for å avvike fra standard miljømål og/eller vannforskriftens tidsfrister, kan følgende miljømål benyttes: Tidsutsettelse Mindre strenge miljømål («varig unntak») Miljømål for Sterkt modifiserte vannforekomster For å avvike fra «standard miljømål» må det foreligge begrunnelse i henhold til egen veiledning for vurdering av unntak fra miljømål. Figur 16 Viser klassegrenser for økologisk miljøtilstand Figur 16: Viser klassegrenser for økologisk miljøtilstand 54

56 Miljømål i vannregion Agder I forhold til standard miljømål kan vi generelt si at vannforekomster med: Tabell 6 Standard miljømål i vannregion Agder I dag Skal i 2021 ha: Svært god økologisk tilstand Svært god økologisk tilstand Dårligere enn svært god økologisk tilstand God økologisk tilstand, utenom vannforekomstene som er gitt unntak God økologisk tilstand God økologisk tilstand Udefinerte eller uklassifiserte God økologisk tilstand Dårlig eller god kjemisk tilstand God kjemisk tilstand Udefinerte eller uklassifiserte kjemisk tilstand God kjemisk tilstand Det er unntak fra disse, som omtales i kapitlene nedenfor. Svært mange vannforekomster i vannregion Agder er påvirket av langtransportert forurensning (forsuring). Dersom man ser bort i fra dette, vil man ha følgende oversikt: Tabell 7 Miljømål for økologisk tilstand i vannregion Agder, hvor man ser bort fra forsuring Miljømål, Elv Innsjø Kyst økologis Antall Lengd % Antall Areal % Antall Areal % k tilstand e (km) (km2) (km2) Svært god God Tabell 8 Miljømål for kjemisk tilstand i vannregion Agder, hvor man ser bort fra forsuring Miljømål, Elv Innsjø Kyst kjemisk tilstand Antall Lengd e (km) % Antall Areal (km2) % Antall Areal (km2) % God , , Tabell 9: Miljømål for grunnvann i vannregion Agder, hvor man ser bort fra forsuring Miljømål, grunnvann Antall Areal (km2) Prosent God kjemisk tilstand , God kvantitativ tilstand ,

57 Kalking På grunn av forsuring er det en rekke vann som kalkes i vannregion Agder. Kalkingen har som hovedmål å oppnå overlevelse av fiskebestander i vann og elver. Tabell 10: Antall vannforekomster med kalking i vannregion Agder, pr Type kalking Ansvarlig myndighet Antall vannforekomster Innsjøkalking Fylkesmannen/Miljødirektoratet 196 Doserkalking Fylkesmannen 60 Totalt 256 I vedlegg 2 og 3 finnes fullstendige lister over vannforekomster som kalkes. Grønn pil viser behov for gjennomføring av tiltak der hvor miljøtilstanden er «moderat» eller dårligere. Rød pil viser at der miljøtilstanden er «god» eller «svært god», så må det unngås forringelse. Figuren over viser de fem klassene for økologisk miljøtilstand som vannforekomstene plasseres i. For vannforekomster med økologisk miljøtilstand «moderat», «dårlig» og «svært dårlig», dvs under den røde linjen, må det iverksettes tiltak for å nå miljøtilstand «god» eller «svært god». For vannforekomster hvor miljøtilstanden er «god» eller «svært god» må det vurderes behov for forebyggende tiltak for å unngå forringelse av miljøtilstanden. Når det gjelder kjemisk miljøtilstand har vannforskriften egne miljømål for prioriterte stoffer, dvs. miljøgifter som europeiske og nasjonale myndigheter arbeider for å redusere utslipp av. Kjemisk miljøtilstand har to klassegrenser, «god» og «ikke god», der hvor kjemisk miljøtilstand i en vannforekomst er «ikke god», skal tiltak vurderes. For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal grenseverdier for miljøgifter ikke overskrides i vann, sedimenter eller i biota. Fastsettelse av miljømålene er et omfattende arbeid, og nasjonale myndigheter har utarbeidet en rekke veiledere som er benyttet i arbeidet med å fastsette miljømålene for de enkelte vannforekomstene. Veilederne er tilgjengelig på Miljømål i vannregion Agder I vannregion Agder settes standard miljømål for de fleste vannforekomster som er i risiko, og også for de vannforekomster som allerede er i god miljøtilstand og som ikke skal forverres. 4.2 Strengere miljømål enn vannforskriften 4.2 om ns minimumskrav Miljømålene i vannforskriften er minimumskrav og det kan vedtas strengere miljømål enn de som følger av vannforskriften. I vannregion Agder kunne det ha vært aktuelt og utarbeidet strengere miljømål for f.eks. beskyttede områder. Når dette ikke har vært gjort så er det fordi man har for dårlig oversikt over de beskyttedea vannforekomstene, risikoen de er i og hvilke tiltak som må gjøre for å oppnå 56

58 svært god tilstand som er den strengeste kategorien etter vannforskriften. Det skal jobbes videre med frem mot neste periode å få oversikt over beskytta områder, og om det er aktuelt med strengere miljømål. har vi ikke utarbeidet strengere miljømål, jf kapittel 2.5. Beskyttede områder Registeret ble utarbeidet like før regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder ble ferdigstilt. Det har derfor ikke vært mulig å ta ut lister over beskyttede områder i vannregion Agder eller utarbeide strengere miljømål. Informasjonen som følger er derfor av generell karakter, og det vil bli vurdert om det skal lages lister over beskyttede områder i høringsfasen. I hht. Vannforskriftens 16 er det utarbeidet et register over beskyttede områder for følgende kategorier:. ØØkonomisk betydelige vannlevende arter: Under denne kategorien inngår alle nasjonale laksevassdrag og laksefjorder (NLF). For å gi et utvalg laksebestander en spesiell beskyttelse, har Stortinget opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder, jfr. St.prp. nr. 79 ( ) og St.prp. nr.32 ( ). De nasjonale laksevassdragene og laksefjordene omfatter om lag 3/4 av den norske villaksressursen. Ordningen omfatter store og tallrike bestander med høy produktivitet eller med potensial for høy produktivitet, storlaksbestander og bestander med særskilt genetisk karakter. Utvalget av bestander har en god geografisk fordeling. I vannregion Agder er Mandalselva og Lindesnes-Mannefjorden utvalgt. Områder følsomme for næringsstoffer: I denne kategorien skal områder som allerede er utpekt som følsomme i hht. gjødselvareforskriftens 24 og forurensningsforskriften kapittel 11 inngå. Av forurensningsforskriftens kapittel 11, jfr. vedlegg 1, punkt 1.2 a), gjelder det: «Kyststrekningen Svenskegrensen-Lindesnes med tilhørende nedbørfelt og Grimstadfjordområdet (Nordåsvannet, Grimstadfjorden, Mathopen og Dolviken).» Disse vannforekomstene skal i tillegg til miljømålene i vannforskriften 4-6, oppfylle kravene i forurensningsforskriften kapittel 11. Områder utpekt til beskyttelse av habitater og arter: I denne kategorien er områder utpekt til beskyttelse av habitater som består av eller er i vann eller arter som lever i vann, og der vedlikehold eller forbedring av vannets tilstand er en viktig grunn for beskyttelsen. Denne kategorien beskyttet område vil i første rekke omfatte formelt vernede områder etter naturvernloven og naturmangfoldloven kapittel V. Tabell 11 Oversikt over beskyttedea områder iht kategoriene over Vannområde/vannforekomst C Mandal-Lindesnes C Ramslandsvågen 57

59 C Kirkevågen C Njervefjorden C Remefjorden C Syrdalsfjorden C Sniksfjorden C Tjømsvågen C Kåfjorden C Hillevågen C Skogsfjord-indre C Skogsfjord-ytre C Mannefjorden C Skjernøysundet C Buøysund-indre C Buøysund-ytre C Hellefjorden C Harkmarkfjorden R Mandalselva - Mandal til utløp R Mandalselva - Øyslebø til Mandal R Mandalselva - Laudal til Øyslebø R Mandalselva - Mannflåvatnet til Laudal L Mannflåvatnet R Mandalselva - Grytia til Mannflåtvatnet R Mandalselva - Lauvfossen til Grytia L Nesheimsvatnet L Lislevatn R Lislevatn bekkefelt L Rukkevatnet R Austre Grimevatnet, bekkefelt L Reddalsvatnet L Rore 58

60 959f4dc38f4090d3c91cab23 Registeret inneholder fem kategorier beskyttede områder: Drikkevann: Mattilsynet har en oversikt over godkjente drikkevannsforekomster. som vil inngå i denne kategorien. En oversikt over drikkevannskilder fremgår i dag også av Vann-Nett, men den er ikke knyttet opp mot vannforekomster, og det er heller ingen måte å registrere drikkevann på i Vann-nett. Det er derfor ikke mulig i å ta ut lister over vannforekomster med drikkevann fra Vann-nett. Mattilsynet vil heller ikke oppgi koordinatene for drikkevannskildene. Figur 17: Oversikt over inntakspunktene for drikkevann i vannregion Agder.. Vannforekomster identifisert sommed drikkevannskilder etter denne bestemmelsen skalskal oppfylle miljømålene i 4-7 og kravene til drikkevann i annet regelverk, slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres. Frem mot neste planperiode må det jobbes med avklaring av hvordan drikkevannskilder skal registreres i Vann-nett. Økonomisk betydelige vannlevende arter: Under denne kategorien inngår alle nasjonale laksevassdrag og laksefjorder (NLF). 59

61 For å gi et utvalg laksebestander en spesiell beskyttelse, har Stortinget opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder, jfr. St.prp. nr. 79 ( ) og St.prp. nr.32 ( ). De nasjonale laksevassdragene og laksefjordene omfatter om lag 3/4 av den norske villaksressursen. Ordningen omfatter store og tallrike bestander med høy produktivitet eller med potensial for høy produktivitet, storlaksbestander og bestander med særskilt genetisk karakter. Utvalget av bestander har en god geografisk fordeling. Områder følsomme for næringsstoffer: I denne kategorien skal områder som allerede er utpekt som følsomme i hht. gjødselvareforskriftens 24 og forurensningsforskriften kapittel 11 inngå. Av forurensningsforskriftens kapittel 11, jfr. vedlegg 1, punkt 1.2 a), gjelder det: «Kyststrekningen Svenskegrensen-Lindesnes med tilhørende nedbørfelt og Grimstadfjordområdet (Nordåsvannet, Grimstadfjorden, Mathopen og Dolviken).» Disse vannforekomstene skal i tillegg til miljømålene i vannforskriften 4-6, oppfylle kravene i forurensningsforskriften kapittel 11. Områder utpekt til beskyttelse av habitater og arter: I denne kategorien er områder utpekt til beskyttelse av habitater som består av eller er i vann eller arter som lever i vann, og der vedlikehold eller forbedring av vannets tilstand er en viktig grunn for beskyttelsen. Denne kategorien beskyttet område vil i første rekke omfatte formelt vernede områder etter naturvernloven og naturmangfoldloven kapittel V. Rekreasjonsområder (badevann): Det er ikke gjort registreringer i Vann-Nnett av badeplasser. Registeret inkluderer foreløpig ikke badevann. UFrem mot neste planperiode skal det jobbes med å registrerender denne kategorien skal de viktigste badeplassener som kommunene overvåker med hensyn til hygienisk kvalitet inngå. Kommunehelsetjenesteloven 1-4 sier at kommunens helsetjeneste til enhver tid skal ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan påvirke den. Kommunenes vurdering av badevannskvaliteten gjøres i dag på grunnlag av Vannkvalitetsnormer for friluftsbad, i vedlegg til Rundskriv IK-21/94 fra Helsetilsynet, som delvis bygger på EUs badevannsdirektiv. 60

62 4.3 Sterkt modifiserte vannforekomster Vannforskriften har en egen kategori av vannforekomster som kalles for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Dette er vannforekomster som har blitt betydelig fysisk endret for å ivareta samfunnsnyttige formål som kraftproduksjon, drikkevann, landbruk, skipsfart/havner, flomvern og lignende. Det kan være elver, innsjøer og kystvann. Dersom de fysiske inngrepene i vannforekomsten skal opprettholdes ut fra sin samfunnsnytte, er det lite hensiktsmessig å ha god økologisk tilstand som miljømål for slike vannforekomster. Disse vannforekomstene kan utpekes som sterkt modifisert vannforekomster (SMVF). Den enkelte vannforekomsten får sin egen beskrivelse av miljømål, som kalles "godt økologisk potensiale" (GØP) og ikke god eller svært god økologisk tilstand som for naturlige vannforekomster. Det samme gjør miljømålet. Statusen vurderes på nytt når vannforvaltningsplanen skal revideres. Det er vannregionmyndigheten som i samarbeid med vannregionutvalget og kommunene skal bestemme hvilke vannforekomster som skal utpekes som sterkt modifisert og som har ansvar for å utarbeide miljømål for disse vannforekomstene, jfr. vannforskriften 22 andre ledd og 24 første ledd Vannregion Agders forslag til ssterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i vannregion Agder I vannregion Agder er 183 vannforekomster vurdert til å være sterkt modifiserte. Det er utarbeidet " godt økologisk potensiale" (GØP), "moderat økologisk potensiale" (MØP) eller "mindre strenge miljømål" (MSM) for disse. SMVFene er hovedsakelig vannkraftsdammer og elvestrekk uten. Vannkraftsdammene som er utpekt har som oftest stor reguleringshøyde og store skader på økologien i reguleringssonen. I elver og bekker gjør mangelfull vannføring selvfølgelig også stor skade. Flere steder er det blitt satt mål om å sikre fiskens frie vandring. Dette innebærer å gjenopprette fiskens naturlige vandringveier forbi menneskeskapte hindringer. Dette gjelder innlandsfisk, laks og sjøørrett og ål. Det er store miljøgevinster å hente på dette. I områder hvor det er problemer med krypsivvekst og sedimentering foreslås det å gjøre mottiltak mot dette. 61

63 Figur 17 Oversikt over antall SMVFer fordelt på de ulike vannområdene Fullstendig liste over SMVFene finnes i vedlegg Fylkesmannen og NVE har laget forslag (kandidater) til vannforekomster som bør defineres som sterkt modifiserte (ksmvf). Disse er registrert i Vann-Nett, og vist i tabellen i vedlegg 3. For disse vannforekomstene er miljømålet: Godt økologisk potensiale (GØP). GØP skal settes for hver vannforekomst, og arbeidet er godt i gang, men ikke avsluttet. Det vil bli arbeidet videre med å fastsette GØP i høringsperioden. 62

64 Logna sett nedover fra Smeland-dammen (Lognavatn kraftsdam), foto: Stig Skjævesland 4.4 Unntaksbestemmelser Det er i vannforskriften lagt opp til en rekkeflere unntaksbestemmelser. De er i stor grad knyttet opp mot kostnader, tekniske årsaker og manglende kunnskapsgrunnlag. I Vannregion Agder har det kun vært vurdert å benytte 9 om utsatte frister. Det vil bli arbeidet med mindre strenge miljømål i høringsfasen. Nedenfor er en opplisting av unntaksbestemmelsene. Utsatte frister (vannforskriftens 9) Det kan i noen tilfeller være aktuelt med tidsutsettelse der naturforhold, tekniske årsaker og kostnader gjør det for krevende å gjennomføre forbedringen innen fristen for planperioden som er Tekniske årsaker kan være forvaltningstekniske, som mangel på saksbehandlingskapasitet, budsjettmessige eller juridiske forhold. Tidsutsettelse er også aktuelt der det vil ta tid før tiltaket vil ha den forventede effekten (for eksempel å reetablere en fiskebestand) eller dersom det ikke har latt seg gjøre å avklare miljømål og nødvendige tiltak, for eksempel på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag. Utsatte frister i vannregion Agder 63

65 Det er mange vannforekomster i vannregion Agder som ikke vil oppnå god eller svært god tilstand i vannregion Agderinnen Hovedårsaken til dette er forsuring. Vi kan dele disse vannforekomstene inn i to kategorier: 1. Vannforekomster som sannsynligvis ikke vil oppnå god eller svært god tilstand innen 2021, og hvor det ikke foreligger andre tiltak enn at det på nasjonalt nivå arbeides med internasjonalt samarbeid for å redusere utslipp. Disse vannforekomstene kan på lang sikt bli bedre, men sannsynligvis ikke innen Vannforekomster hvor det kalkes, men som allikevel av ulike grunner (som f.eks. vannforekomstens størrelse og utforming) er vanskelig å si om hele vannforekomstene vil oppå god tilstand i planperioden. Det er per ikke avklart på nasjonalt hold hvordan man behandler disse vannforekomstene. I vannregion Agder er det aktuelt å benytte tidsutsettelse på flere av miljømålene. I stor grad er dette på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag, slik at en i første planperiode må kartlegge og vurdere påvirkningene før en kan sette i gang relevante tiltak. Vi har også flere problemstillinger som er så komplekse at det vanskelig lar seg gjøre å oppnå miljømålene innen 2021, dette gjelder blant annet forsuring, krypsiv og forurensede sedimenter. 64

66 I vannregion Agder setter vi alle disse vannforekomstene til utsatt frist til 2027, og vil jobbe videre mot neste planperiode for å få avklaring på hvordan disse skal behandles. Tabell 12: Oversikt over antall utsatte frister på grunn av sur nedbør i vannregion Agder, pr Vannområde Elv Innsjø Kyst Sum vannområde Gjerstad-Vegår Nidelva Tovdal Otra Mandal-Audna Lyna Sira-Kvina Sum Totalt 1542 Det finnes også noen andre vannforekomster hvor det ikke er realistisk at miljømålet oppnådd innen Grunnen til dette er tekniske, ressursmessige eller økonomiske forhold. Dette gjelder hovedsak vassdrag med vannkraftkonsesjoner (som ikke er prioritert for konsesjonsbehandling innen 2021) og forurensa sedimenter. I tillegg er det noen forekomster med andre påvirkninger som krypsiv. Tabell 13 Utsatte frister for vannforekomster av andre årsaker en sur nedbør i vannregion Agder pr NB: Denne tabellen ble laget før alle SMVFene ble lagt inn i Vann-Nett, så her kan det være feil. Oppdateres endelig før politisk behandling. Vannområde Elv Innsjø Kyst Gjerstad-Vegår Nidelva Tovdal Otra Mandal-Audna Lyna Sira-Kvina Sum Totalt

67 Vi ser at det også kan komme til å bli vanskelig å gjennomføre alle de beskrevne tiltakene i første planfase på grunn av kapasitetsproblemer. Det vil derfor være viktig å prioritere de viktigste utfordringene først. Mindre strenge miljømål ( 10) Mindre strenge miljømål kan være aktuelt der vannforekomsten er så påvirket at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå miljømålene. Videre skal det vurderes om de miljømessige eller samfunnsmessige behovene som påvirkningen (virksomheten) tjener, kan oppfylles på andre måter som er mer miljømessig gunstig. I vannregion Agder har vi følgende vannforekomster med mindre strenge miljømål: Tabell 14 Mindre strenge miljømål (begge vannforekomstene er også SMVFer) Vannområde Vannforekomst Vann-forekomst- ID Begrunnelse Miljømål Otra Otra Ormsåni Brokke regulerte bekker R R Annen reguleringoverføring av vann Uten Moderat økologisk tilstand Moderat økologisk tilstand Midlertidige endringer ( 11) Noen ganger kan tilstanden i vannforekomstene midlertidig forringes på grunn av naturlige omstendigheter eller midlertidige endringer som ikke med rimelighet kunne forutses. I disse tilfellene skal praktisk gjennomførbare tiltak treffes for å forhindre ytterligere forringelse av tilstanden og for å unngå forringelse av tilstanden i andre vannforekomster som ikke er berørt av disse omstendighetene. Ny aktivitet eller nye inngrep ( 12) Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes: Nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst, endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand. Det er imidlertid en forutsetning at alle praktisk gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand. Samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet, og hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. Begge disse vurderes i vannregion Agder fortløpende i aktuelle saker. 66

68 5 Grunnlag for prioriteringer I regionale vannforvaltningsplaner skal det gjøres prioriteringer. Disse kan gjøres på grunnlag av: Nasjonale og regionale føringer Utarbeiding av strengere miljømål enn standard miljømål Ulike interesser og brukermål som skal tas hensyn til lokalt Sammenligning av effekt av ulike tiltak i tiltaksprogrammet I vannregion Agder har vi lagt til grunn nasjonale og regionale føringer. Disse er omtalt nedenfor. Utarbeidelse av strengere miljømål en standard miljømål er omtalt i kapittel 4. Miljømål, unntak og tiltak. Vi har i stor grad prioritert i forhold til ulike interesser og brukermål, og her har vi basert oss på hovedutfordringene som beskrives i vesentlige vannforvaltningsspørsmål, som kort beskrives nedenfor og som kan leses i sin helhet på Vi har i mindre grad sammenliknet effekter av ulike tiltak i tiltaksprogrammet, fordi svært mange tiltak er problemkartlegging/tiltaksorientert overvåking. Vi har imidlertid utarbeidet en rapport som gjør en prioritering av konsesjoner som bør tas opp til revisjon. Videre har vi også brukt tilgjengelig og kjent informasjon som de lokale tiltaksanalysene. 5.1 Nasjonale føringer 6 Nasjonale føringer 7 Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet har i et felles brev til vannregionene til vannregionene gitt nasjonale føringer om hvordan vanndirektivet skal følges opp i vassdrag med vannkraftproduksjon. Hensikten er å definere balansen mellom miljøforbedringer og kraftproduksjon. 8 I brevet gir departementene signal om at det er mest aktuelt å vurdere vannslipp og magasinrestriksjoner i de 50 høyest prioriterte vassdragene. I disse vassdragene er det mest sannsynlig å oppnå miljøforbedringer uten for stort tap i kraftproduksjon. Miljøforbedringer kan både gi fisk tilbake i vassdragene og et generelt forbedret naturmangfold. I arbeidet bør det også legges vekt på miljøtiltak som ikke medfører redusert energiproduksjon. Departementene oppfordrer til aktiv medvirkning i prosessen med forvaltningsplanene der alle interessenter deltar. Føringen understreker at det skal tas hensyn til både regulerbar 67

69 kraft, og andre samfunnsgoder som vannkraften gir, samt verdien av et forbedret vassdragsmiljø. 9 På grunnlag av dette brevet må følgende rapport også betraktes som nasjonal føring: Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 (49:2013) Det produseres ca. 14,5 TWh/år vannkraft i Agder. Det utgjør ca. 11 % av samlet norsk vannkraftproduksjon. Flere av de største vannkraftverkene i Norge ligger i Agder, bl.a. Tonstad, Holen og Brokke. Nest etter forsuring er vassdragsregulering den enkeltfaktor som gir flest påvirkninger av vannmiljøet i innsjøer og elver. Ca. 180 elvevannforekomster og ca. 110 innsjøer er vesentlig påvirket av vassdragsregulering. De negative virkningene er i all hovedsak forårsaket av endret vannføringsregime og manglende vandringsmulighet forbi dammer og inntaksbasseng. Forringelse og ødeleggelse av viktige gyteplasser forekommer mange steder der oppdemming har ført til forringelse av gytearealer. Nedenfor dammer og kraftverksinntak er vannføringen ofte redusert eller fraført i sin helhet. Dette fører til at gyteområder og vandringsmuligheter reduseres eller forsvinner helt. Effektkjøring har blitt mer og mer vanlig de siste årene. Dette gir ofte store og raske variasjoner i vannføringen i elv nedstrøms kraftverk som igjen fører til akutt høy ungfiskdødelighet når fisken strander eller blir stående i kulper hvor de blir lett bytte for predatorer. Unaturlig variasjon eller permanent redusert vannføring kan også føre til redusert produksjon av bunndyr og tidvis økt begroing på grunn av høyere vanntemperatur og mindre utvasking i elveleiet. I Norges vassdrags- og energidirektorat og Miljødirektoratets rapport: Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 (49:2013), er det i vannregion Agder 40 konsesjoner som er reviderbare innen Det er pr. i dag åpnet revisjon i 4 saker. 20 vassdrag i Agder er vurdert. Direktoratene foreslår at 4 vassdrag gis høy prioritet (1.1), og at 6 gis lavere prioritet (1.2), mens 10 vassdrag ikke tilsier prioritet. 68

70 Terskel ved Homme i Marnardal i del av Mandalselva som ikke har Foto: Stig Skjævesland 69

71 Tabell 15: Tabell over vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022, jf NVE og Miljødirektoratets rapport 49/

72 I vannregion Agder ble det etter 1. høringsperiode laget et supplement til denne rapporten som er omtalt nedenfor. Øvrige nasjonale føringer: Kongelige resolusjon av 11. juni 2010 godkjenning av forvaltningsplan for vannregion Sør- Vest Nasjonale føringer for regulerte vassdrag: Brev fra Olje- og energidepartementet og Klimaog miljødepartementet til vannregionmyndighetene 24. januar 2014, samt NVE sin rapport 49: Vannkraftkonsesjoner som kan revideres etter Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. Nasjonale føringer for vurdering av påvirkninger fra fiskeoppdrett: Klima- og miljødepartementets brev av 23. januar 2014 til vannregionmyndighetene om karakterisering av vannforekomster med påvirkning fra lakselus og rømt oppdrettsfisk. Nasjonale verneplaner for vassdrag rikspolitiske retningslinjer Verna vassdrag er generelt lagt inn som en del av grunnlaget for å prioritere tiltak i tiltaksanalysene. Nasjonale laksevassdrag Miljødirektoratet har foreslått strengere miljømål for alle nasjonale laksevassdrag. «Svært god økologisk tilstand for anadrom fisk». Handlingsplan for elvemusling, Handlingsplan for stor salamander, Handlingsplan for damfrosk og nasjonal plan for våtmarksrestaurering Planene legger føringer for behandling av truede arter.. Nasjonal Handlingsplan for opprydding av forurenset sjøbunn jf. St.mld. 14 Sammen for et giftfritt miljø I handlingsplanen er tre områder i Agder prioritert for oppfølging, Kristiansandsfjorden, Listerfjordene og Arendal havneområde. I tillegg er Vikkilen utenfor Grimstad prioritert av Miljødirektoratet for oppfølging. Handlingsplan mot fremmede arter i Aust-Agder og Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter. Fylkesmannen i Aust-Agder har i 2014 utarbeidet handlingsplan mot fremmede arter. Oversikt over norsk innlandsfiskeforvaltning og naturforvaltningens strategier for legger strategi for innlandsfiskeforvaltning. 71

73 5.2 Regional informasjon og føringer Forvaltningsplan for vannregion Sør-Vest Vannområde Otra som var med i først planfase (også kalt pilotfasen). Otra var med som en del av Forvaltningsplan for vannregion Sør-Vest: Vannområdene Otra og Figgjo med en planperiode fra I dette vannområdet har vi derfor noe bedre oversikt over tiltak og gjennomføring av tiltak. Mer om dette finnes i regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Agder Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS) var en midtveishøring i planprosessen (jfr. vannforskriften), der alle ble invitert til å komme med innspill på hva som er de viktigste vannmiljøutfordringene i vår vannregion framover. Resultatet av denne høringen er dokumentet "Vesentlige vannforvaltningsspørsmål" med høringsrapport. Se: agder/ Dokumentet gir en oversikt over hovedproblemstillingene i vannregionen. Hensikten med dokumentet er å skape grunnlag for bred medvirkning og forankring av prioriteringer og utfordringer i vannregionen, samt en felles forståelse av hva som er de viktigste vannforvaltningsspørsmålene og utfordringene, og som et godt grunnlag for videre samarbeid om forvaltningsplanen. Tabellen på neste side viser en grov oversikt over de største hovedutfordringene vi står overfor i vannregion Agder, hvilke vannområder som er betydelig berørt, hvem som påvirker og hvem som er ansvarlig sektormyndighet med tanke på oppfølging. I tillegg vil det være en stor utfordring å få på plass økonomiske midler til å gjennomføre aktuelle tiltak for å forbedre vannkvaliteten. 72

74 Hovedutfordringer Betydelig berørte vannområder Påvirker/ problemeier Ansvarlig sektormyndighet Forsuring Alle Langtransportert påvirkninger Fylkesmannens miljøvernavdeling Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet Krypsiv Sira-Kvina, Mandal- Audna, Otra, Tovdal og Nidelva Ikke avklart Fylkesmannens miljøvernavdeling og Klima- og miljødepartementet Fremmede arter Sira-Kvina, Mandal- Audna, Lygna, Otra, Gjerstad-Vegår og Nidelva Flere Fylkesmannens miljøvernavdeling, Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltningmiljødirektoratet Vannkraftregulering Andre fysiske inngrep i vassdrag Avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og eksisterende anlegg Sira-Kvina, Mandal- Audna, Otra og Nidelva Mandal-Audna, Otra, Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegår Mandal-Audna, Otra og Nidelva Regulant Kommuner, utbyggere/eier, veieiere (kommune, fylkeskommune, staten) Innbygger/beboer, kommune Norges vassdrags- og energidirektorat, Fylkesmannens miljøvernavdeling, og Miljødirektoratet Statens Vegvesen, Kommuner, Norges vassdrags- og energidirektorat, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Fylkeskommunene Kommunene, Fylkesmannens miljøvernavdeling Avrenning fra landbruk Lygna, Mandal- Audna og Nidelva Bønder/grunneiere Kommunene, Fylkesmannens landbruksavdeling, Statens landbruksforvaltning Avrenning fra tette flater i byer, tettsteder og industriområder Lygna, Otra, Mandal- Audna, Tovdal, Nidelva og Gjerstad- Vegår Kommuner, utbyggere/eiere Kommunene, Fylkesmannens miljøvernavdeling Forurensa sedimenter Sira-Kvina, Lygna, Mandal-Audna, Otra, Tovdal og Nidelva Industri, nedlagte bedrifter, havneanlegg og småbåthavner Fylkesmannens miljøvernavdeling og Miljødirektoratet Eutrofiering av havet/kysten Lygna, Mandal- Audna, Otra, Tovdal, Nidelva og Gjerstad- Vegår Se avløpsutslipp og landbruk over, i tillegg kommer langtransporterte påvirkninger Kommuner, Fylkesmannens miljøvernavdeling og landbruksavdeling og Klima- og miljødepartementet 73

75 Vannregion Agder; Regional prioritering av vassdrag med vannkraftanlegg I vannregion Agder er det ønske om å prioritere noen flere vassdrag i kategori 1.1. (jf rapport 49:2013, som er omtalt ovenfor). Til første høring av vannforvaltningsplanen ble det laget en lang liste over vassdrag med kraftanlegg hvor det måtte vurderes å innføre miljøkrav., Utvelgelsen av vassdragdisse var ikke begrunnet, og det ble under høringen presisert at prioriteringer som var avvikende fra rapport 49: 2013 måtte begrunnes. Mellom første og andre høringsrunde ble det derfor utarbeidet en rapport over regional prioritering av vassdrag med kraftanlegg i vannregion Agder I vannregion Agder har man i stor grad basert seg prioriteringer ut ifra hovedutfordringer og ulike interesser og brukermål. Hovedutfordringene beskrives i vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Innenfor de prioriterte temaene så er følgende dokumenter lagt til grunn: Lokale tiltaksanalyser De lokale tiltaksanalysene drøfter påvirkninger, miljømål og tiltak i vannforekomster i risiko. Lokale tiltaksanalyser består av tekstdokument med tiltakstabell. Se: Forvaltningsplan for vannregion Sør-Vest Vannområde Otra som var med i først planfase (også kalt pilotfasen). Otra var med som en del av Forvaltningsplan for vannregion Sør-Vest: Vannområdene Otra og Figgjo med en planperiode fra I dette vannområdet har vi derfor noe bedre oversikt over tiltak og gjennomføring av tiltak. Mer om dette finnes i regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Gjennomførte tiltak og tiltaksovervåking I vannregion Agder har vi ingen god oversikt over gjennomførte tiltak og tiltaksovervåkning. Det er flere grunner til dette, blant annet manglende rapportering og fordi arbeidet i vannområdene er konsentrert om tiltak for å oppnå miljømål. For oversikt over overvåkning henvises til Regionalt overvåkningsprogram for vannregion Agder, som er vedlegg 2 til regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder. Nedenfor oppsummeres hovedutfordringene som beskrevet i vesentlige vannforvaltningspørsmål. 74

76 Etter anbefaling fra NVE ble det valgt å bruke metodikken som ble utviklet i arbeidet med direktoratenes rapport 49:2013. Sentralt i metodikken er verdisettingen av fisk/fiske og øvrig naturmangfold. Anadrom fisk (laks og sjøørret) vurderes under fisk/fiske og den truede arten ål under øvrig naturmangfold. Mange vassdrag i Agder har et stort potensial på begge disse temaområdene, og kvalifiserer derfor til høy prioritering. Fordi krafttap har store samfunnsmessige kostnader er det lagt til grunn at mulighetene for å løse miljøproblemene gjennom biotop- og fiskevandringstiltak må utnyttes fullt ut. Kraftverkene fører i stor grad til at fisken ikke klarer å passere, eller de fører til stor dødelighet ved passeringen. For å få etablert laksestammer opp mot vassdragets potensial er det derfor avgjørende at fisken sikres både opp- og nedvandringsmuligheter. Hovedutfordringene er: Oppvandringen av fisk hemmes når vannføringen er for lav., Oppvandrende fisk finner ikke sstrekningenn,. Produksjonen av fisk blir redusert når vannføringen er lav og vanndekt areal er redusert., Nedvandrende fisk må hindres fra å benytter turbinløpet og blir kappet opp. og ledes til en trygg fluktrute, Hvis også ålen skal sikres kreves et noe annerledes regime der tiltaksperioden er lengre, men nødvendig vannmengde lavere. I flere land, blant annet Sverige, er det i senere år utviklet og tatt i bruk ny teknikk for å lede fisken forbi kraftverkene. Denne kunnskapen har til nå i mindre grad blitt utnyttet i Norge. Men med utviklingen av miljødesignkonseptet, som er tilrettelagt i Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag, bør dette kunne endre seg. Heretter bør det bli hovedregelen at fastsettelse av manøvreringsreglementer bygger på gjennomført miljødesignprosjekt. Rapporten bygger i stor grad på de lokale tiltaksanalysene i vannområdene i 2013, men også på noen nye vurderinger i desember De nye vurderingene har fokus på at forbedringsmuligheter gjennom biotoptiltak må utnyttes og at hensikten med slipp av vann må være målrettet og dynamisk. I de anadrome vassdragene har dette ført til at antatt krafttap gjennomgående er vurdert lavere enn i rapport 49:2013 (der svilkår er basert på Q95-percentil for lavvannføring), men med høyere engangskostnader. Prioriteringene finnes i tabell 5 a og b, som ligger under kapittel 6.1 Prioriteringer, i denne planen. I tabell 5 a er det prioritert 8 konsesjoner i kategori 1.1. Det er ytterligere 4 konsesjoner i kategorien 1.1. i tabell 5 b, men dette er konsesjonsrevisjoner som er pågående, og antatt avgjort innen forvaltningsplanen trer i kraft/tidlig i planfasen. Ettersom Agder har 11 % av samlet norsk vannkraftproduksjon, anser vi prioriteringene som rimelige. 9.1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS) var en midtveishøring i planprosessen (jfr. vannforskriften), der alle ble invitert til å komme med innspill på hva som er de viktigste vannmiljøutfordringene i vår vannregion framover. 75

77 Resultatet av denne høringen er dokumentet "Vesentlige vannforvaltningsspørsmål" med høringsrapport. Se: m=64153 Dokumentet gir en oversikt over hovedproblemstillingene i vannregionen. Hensikten med dokumentet er å skape grunnlag for bred medvirkning og forankring av prioriteringer og utfordringer i vannregionen, samt en felles forståelse av hva som er de viktigste vannforvaltningsspørsmålene og utfordringene, og som et godt grunnlag for videre samarbeid om forvaltningsplanen. Hovedinntrykket de fleste har er at det står bra til med vannet i Agder. Nærmere undersøkelser viser imidlertid at vi har mye å ta tak i skal målet om god økologisk tilstand i alt vann innen 2021 nås. Karakteriseringen viser at vannmiljøet i vannregionen er påvirket av mange ulike sektorer, aktiviteter og næringer. Resultatene tilsier at 76,5 % av vannforekomstene i vannregionen er i risiko eller mulig risiko for ikke å nå målet om god økologisk tilstand innen Hovedårsaken til at tallet er så stort er sur nedbør/forsuring, men også andre påvirkninger har stor betydning i vannregionen. Tabellen på neste side viser en grov oversikt over de største hovedutfordringene vi står overfor i vannregion Agder, hvilke vannområder som er betydelig berørt, hvem som påvirker og hvem som er ansvarlig sektormyndighet med tanke på oppfølging. I tillegg vil det være en stor utfordring å få på plass økonomiske midler til å gjennomføre aktuelle tiltak for å forbedre vannkvaliteten. Videre i underkapitler følger en utdypning av hovedpåvirkningene fra Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. 76

78 ljøtilstanden. Hovedutfordringer Betydelig berørte vannområder Påvirker/ problemeier Ansvarlig sektormyndighet Forsuring Krypsiv Fremmede arter Vannkraftregulering Andre fysiske inngrep i vassdrag Avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og eksisterende anlegg Alle Sira-Kvina, Mandal-Audna, Otra, Tovdal og Nidelva Sira-Kvina, Mandal-Audna, Lygna, Otra, Gjerstad-Vegår og Nidelva Sira-Kvina, Mandal-Audna, Otra og Nidelva Mandal-Audna, Otra, Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegår Mandal-Audna, Otra og Nidelva Langtransportert påvirkninger Ikke avklart Flere Regulant Kommuner, utbyggere/eier, veieiere (kommune, fylkeskommune, staten) Innbygger/beboer, kommune Fylkesmannens miljøvernavdeling Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet Fylkesmannens miljøvernavdeling og Miljøverndepartementet Fylkesmannens miljøvernavdeling, Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning Norges vassdrags- og energidirektorat Statens Vegvesen, Kommuner, Norges vassdrags- og energidirektorat, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Fylkeskommunene Kommunene, Fylkesmannens miljøvernavdeling Avrenning fra landbruk Lygna, Mandal- Audna og Nidelva Bønder/grunneiere Kommunene, Fylkesmannens landbruksavdeling, Statens landbruksforvaltning Avrenning fra tette flater i byer, tettsteder og industriområder Forurensa sedimenter Lygna, Otra, Mandal-Audna, Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegår Sira-Kvina, Lygna, Mandal-dna, Otra, Tovdal og Nidelva Kommuner, utbyggere/eiere Industri, nedlagte bedrifter, havneanlegg og småbåthavner Kommunene Fylkesmannens miljøvernavdeling og Klima og forurensnings-direktoratet Eutrofiering av havet/kysten Lygna, Mandal- Audna, Otra, Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegår Se avløpsutslipp og landbruk over, i tillegg kommer langtransporterte påvirkninger Kommuner, Fylkesmannens miljøvernavdeling og landbruksavdeling og Miljøverndepartementet 77

79 9.1.1 Krypsiv Problemvekst av krypsiv er karakteristisk for de fleste vassdraga i regionen, uten at årsakene til dette er fullt avklart ennå. Krypsiv er en vannplante som vokser på torvmark og i ferskvann. Normalt blir planten 3 20 cm høy og er stråformet. Den er en naturlig art i regionen og har alltid vært en del av plantefloraen her. Krypsiv har imidlertid blitt en problemart i vår region fordi den de siste tiårene har hatt en eksplosiv vekst. I store områder i hovedvassdragene er det dannet store tette bestander med såter av langvokste planter som kan dominere vannsøylen helt ned til tre meters dyp. Dette har gitt store konsekvenser for både livet i elva og friluftslivet. Populære badeplasser gror igjen og blir utilgjengelige. Det fører også til redusert mulighet for båtferdsel og gode fiskeplasser har grodd igjen. Sivet fanger også opp partikler og i noen områder samler store mengder mudder seg over den opprinnelige grusen. Dette kan true viktige gyteplasser i elva Forsuring Reduserte globale utslipp har ført til at mengden sur nedbør har blitt betydelig mindre de siste årene. Selv om ikke utslippene er i null, ser det ut til at store deler av landet tåler utslippsmengdene som er i dag. Dette gjelder imidlertid ikke for alle områder i Agder vannregion. I et større antall av vannforekomstene er påvirkningen fra sur nedbør fremdeles så fremtredende at kalking er nødvendig for å oppnå brukbare livsbetingelser for fisk og andre sårbare arter. Problemet er mindre i kystområdene under marin grense og i fjellområdene vest og nord i vannregionen. I større deler av disse fjellområdene er ph nå tilbake til det nivået som var her før forsuringen startet Vannkraftregulering Det produseres ca. 14,5 TWh/år vannkraft i Agder. Det utgjør ca. 11 % av samlet norsk vannkraftproduksjon. Flere av de største vannkraftverkene i Norge ligger i Agder, bl.a. Tonstad, Holen og Brokke. Nest etter forsuring er vassdragsregulering den enkeltfaktor som gir flest påvirkninger av vannmiljøet i innsjøer og elver. Ca. 180 elvevannforekomster og ca. 110 innsjøer er vesentlig påvirket av vassdragsregulering. De negative virkningene er i all hovedsak forårsaket av endret vannføringsregime og manglende vandringsmulighet forbi dammer og inntaksbasseng. Forringelse og ødeleggelse av viktige gyteplasser forekommer mange steder der oppdemming har ført til forringelse av gytearealer. Nedenfor dammer og kraftverksinntak er vannføringen ofte redusert eller fraført i sin helhet. Dette fører til at gyteområder og vandringsmuligheter reduseres eller forsvinner helt. Effektkjøring har blitt mer og mer vanlig de siste årene. Dette gir ofte store og raske variasjoner i vannføringen i elv nedstrøms kraftverk som igjen fører til akutt høy ungfiskdødelighet når fisken strander eller blir stående i kulper hvor de blir lett bytte for predatorer. Unaturlig variasjon eller permanent redusert vannføring kan også føre til redusert produksjon av bunndyr og tidvis økt begroing på grunn av høyere vanntemperatur og mindre utvasking i elveleiet. 78

80 Kartlegging av konsesjoner som kan tas opp til revisjon innen 2022 Norges vassdrags- og energidirektorat og Miljødirektoratet har gjort en kartlegging over konsesjoner som kan tas opp til revisjon innen I vannregion Agder er det 40 konsesjoner som er reviderbare innen Det er pr. i dag åpnet revisjon i 4 saker. 20 vassdrag i Agder er vurdert. Direktoratene foreslår at 4 vassdrag gis høy prioritet (1.1), og at 6 gis lavere prioritet (1.2), mens 10 vassdrag ikke tilsier prioritet. Vannregion Agder forutsetter at NVE tar alle reviderbare konsesjoner opp til behandling når kommuner eller andre ber om revisjon. Dette gjelder uavhengig av prioriteringsliste. Terskel ved Homme i Marnardal i del av Mandalselva som ikke har Foto: Stig Skjævesland 79

81 Tabell 44: Liste over vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022, jf NVE og Miljødirektoratets rapport 49/

82 Figur 17: Kart over vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022, jf NVE og Miljødirektoratets rapport 49/

83 En rekke kraftverk har konsesjon etter den tidligere vassdragsloven (av 15. mars 1940) eller etter vannressursloven, hvor det ikke er noen regel om revisjon av vilkår. I tillegg er en del gamle anlegg konsesjonsfrie og har derfor ikke vilkår som kan revideres. En del kraftverk er knyttet til/bygd i forbindelse med reguleringskonsesjonen, men har formelt sett ingen egen konsesjon. Det finnes ikke klare retningslinjer for om slike kraftverk kan inkluderes i en revisjon, dvs. om det kan settes vilkår som påvirker kraftverksdriften. Dette er forhold som må avklares i behandlingen av den enkelte revisjonssak. Selv om disse anleggene ikke er reviderbare, vil de likevel kunne inngå i de vurderinger som gjøres ved konkrete revisjonssaker i samme vassdrag. Bestemmelsene i Vannressursloven 66 gir vassdragsmyndigheten hjemmel til å innkalle konsesjonsfrie anlegg til konsesjonsbehandling, dersom dette anses nødvendig av miljømessige hensyn. 28 i samme lov gir mulighet for å kunne oppheve eller endre konsesjonsvilkår i særlige tilfeller. Nasjonale føringer Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet har i et felles brev til vannregionene gitt nasjonale føringer om hvordan vanndirektivet skal følges opp i vassdrag med vannkraftproduksjon. Hensikten er å definere balansen mellom miljøforbedringer og kraftproduksjon. I brevet gir departementene signal om at det er mest aktuelt å vurdere vannslipp og magasinrestriksjoner i de 50 høyest prioriterte vassdragene. I disse vassdragene er det mest sannsynlig å oppnå miljøforbedringer uten for stort tap i kraftproduksjon. Miljøforbedringer kan både gi fisk tilbake i vassdragene og et generelt forbedret naturmangfold. I arbeidet bør det også legges vekt på miljøtiltak som ikke medfører redusert energiproduksjon. Departementene oppfordrer til aktiv medvirkning i prosessen med forvaltningsplanene der alle interessenter deltar. Føringen understreker at det skal tas hensyn til både regulerbar kraft, og andre samfunnsgoder som vannkraften gir, samt verdien av et forbedret vassdragsmiljø. Vannregion Agder Rapporten "Kartlegging av konsesjoner som kan tas opp til revisjon innen 2022" kom i sluttfasen av arbeidet med tiltaksanalysene for vannområdene. I denne rapporten er det 20 konsesjoner i vannregion Agder som kan tas opp til revisjon innen Ti av disse er prioritert, og fire har høy prioritet. Den nasjonale føringen (jf. punktet over) kom etter at tiltaksanalysene, som hadde leveringsfrist , var levert. Disse føringene er derfor ikke med i tiltaksanalysene som er grunnlaget for vannforvaltningsplanen. I vannområdene er vannkraft et tema som har engasjert mange fra frivillige organisasjoner, grunneiere, lokalbefolkning og energiselskaper m.fl. I vannregion Agder velger vi derfor å legge arbeidet i tiltaksanalysene til grunn for prioriteringen som er gjort. Øvrige regionale føringer Det finnes til en hver tid mange regionale planer som kan ha kryssende interesser med Regionalplan for vannregion Agder og regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder. For alle fylkene er vannforvaltningsplanen hjemlet i regional planstrategi. For øvrig er det ingen av de regionale planene som har spilt en stor rolle i arbeidet med vannforvaltningsplanen. Regionale planer er stadig under utarbeiding og rullering. Det henvises derfor til fylkeskommunenes hjemmesider for å få siste oppdatering på planene. Vest-Agder fylkeskommune; 82

84 Aust-Agder fylkeskommune; Telemark fylkeskommune; Rogaland fylkeskommune; Lokal informasjon Lokale tiltaksanalyser De lokale tiltaksanalysene drøfter påvirkninger, miljømål og tiltak i vannforekomster i risiko. Lokale tiltaksanalyser består av tekstdokument med tiltakstabell. Se: Tiltaksanalysene legger vekt på ulike interesser og brukermål i vannområdene. Lokalt er det stort engasjement rundt fisk som kvalitetselement i elver og innsjøer. Svært mange av tiltakene i tiltaksanalysene har som mål å bedre habitat og levevilkår for arter som laks, bleke, sjøørret og ål. Lokale tiltaksanalyser består av tekstdokument med tiltakstabell. Se: 83

85 9.1.4 Forurensa sedimenter Forurensa sedimenter er et stort problem flere steder i regionen. I Kristiansand, Listerfjordene (Farsund-, Flekkefjord- og Fedafjorden), Tvedestrand, Arendal og Grimstad er det satt i gang større tiltak. Med bakgrunn i tiltakene, har man flere steder sett en bedring, selv om den samlede miljøtilstanden enda ikke er god. I de mer åpne vannmassene i økoregion Skagerrak er tilførsel av næringssalter og miljøgifter med vannmassene fra de sørlige delene av Nordsjøen et problem. Avrenning fra grunnforurensning etter nedlagt industri er lokal påvirkning flere steder i vannregionen Fremmede arter Spredning av fremmede fiskearter til vassdrag er også et stort problem, spesielt ørekyt, gjedde og sørv. Også i kystvannet fører nye arter til problemer, som for eksempel japansk drivtang og japansk sjølyng. Fremmede arter er en stor trussel mot tap av biologisk mangfold. De fremmede artene har ulik innvirkning på økosystemene, men et fellestrekk er at de blir en næringskonkurrent for de stedegne fiskeartene som dermed får dårligere vilkår. Dette kan føre til at de fremmede artene utkonkurrerer de stedegne artene, som for eksempel ørret. Andre arter fungerer som predatorer og spiser opp mindre fisk. Gjedda er et godt eksempel på dette og man har eksempler på at gjedda har tømt vann for annen fisk på denne måten Andre fysiske inngrep i vassdrag Bekkelukkinger er et vanlig inngrep i mange små bekker. Spesielt i byer og tettbebygde strøk er denne påvirkningen vesentlig. De vanligste årsaker til bekkelukkinger er arealutvidelse for jordbruksproduksjon, veitraseer og utbygde bolig- og næringsområder. Ved bekkelukkinger ødelegges livsvilkår for vannforekomstens liv, og generelt kan ikke dyr og planter leve i lukkede vassdrag. Lukkede bekker har ingen selvrensende effekt og siden vannhastigheten øker i forhold til et naturlig vassdrag øker også faren for flomproblemer nedstrøms. Kulverter kan utgjøre forskjellige typer hindringer: Fall/sprang fra kulverter og ned i bekken kan hindre fisken i å komme opp i kulverten. Høy vannhastighet i kulvert gjør at fisken ikke klarer å svømme igjennom. Lang kulvert tretter ut fisken og gjør den ufarbar selv ved lavere vannhastighet. Dårlig vedlikehold eller urensket grind i oppstrøms ende av kulvertinntaket kan hindre fisken i å komme ut av kulverten, eller vanndypet i kulverten kan være for lite til at fisken klarer å svømme opp i den. Dimensjonering av kulverter betyr mye i forhold til kapasitet ved styrtnedbør og flom. Hvis ikke kulverten tar unna, vil vannet grave på sida med dertil konsekvenser. Kanalisering av bekkeløp gir endrede strømforhold i bekken. Dette fører til reduserte verdier som leveområder for fisk og bunndyr. Dersom en elv eller bekk får økt vannføring kan dette også gi økt fare for flom og erosjon. 84

86 9.1.7 Avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og renseanlegg Avløpsvann er en stor kilde til utslipp av lett nedbrytbare biologiske stoffer. Mye oksygen forbrukes ved nedbryting av stoffene og det reduserte oksygeninnholdet påvirker flere organismer og økosystemer i negativt retning. Utslippene kan deles i to grupper, kommunalt avløp og spredte avløp/enkeltutslipp. Fra de kommunale avløpssektorene er utslipp av næringssalter som restutslipp fra renseanlegg og avløpsvann som aldri kommer fram til renseanlegga hovedutfordringa. Flere kommuner har eldre avløpsnett med begrenset kapasitet og dårlige avløpsrør. Ved lekkasjer eller mye regn kan dette føre til at kloakk føres urenset ut i vassdrag eller kystområder. Klimaendringer vil trolig føre til økt og mer intens nedbør som igjen vil forsterke problemet. Spredt avløp/enkeltutslipp påvirker vannmiljøet i flere vassdrag. Ofte skyldes dette belastning fra eldre anlegg med liten eller ingen rensing. Samtidig er det ikke alle steder man har oversikt over samlet belastning for vassdragene. Flere mindre utslipp gjør det vanskelig å vurdere den totale belastninga og hvilke konsekvenser dette får Avrenning fra landbruk Lokal påvirkning fra landbruk og avløp er bidragsytere til økte nitrogenkonsentrasjoner. Men mye av økningen forklares også ved organisk bundet nitrogen, og det er usikkert om denne nitrogenformen utgjør et stort problem. En betydelig del av det kan skyldes avtagende forsuring og klimaforandringer. Generelt i vannregion Agder er ikke avrenning fra landbruk et stort problem, men for Lista og nedre del av Søgneelva er det tydeligere at tilførselen av næringsstoffer er for høy. For øvrige deler av vannområdet kan vi si at nitrogennivået er så høyt at det er en risiko for at målet ikke blir nådd innen Kantvegetasjon har flere funksjoner for livet i en elv. Røtter av busker og trær langs elvebredden binder jorda langs elvekanten og hindrer utrasing og erosjon. Vegetasjonen fanger opp næringsavrenning fra blant annet jordbruk slik at for eksempel fosfor og nitrogen ikke renner ut i elva. Kantsonene fungerer også som viktige leveområder for dyr og planter. Reetablering og vedlikehold av kantsoner er et effektivt virkemiddel mot avrenning av næringsstoffer Avrenning fra tette flater i byer, tettsteder og industriområder De tette flatene i urbane strøk kan være en vesentlig kilde til forurensning med tungmetaller og organiske miljøgifter til vassdrag og kystvann. Veitrafikk er enkelte steder en betydelig kilde. Det har de siste årene blitt bygd rense- og fordrøyningsbasseng langs veinettet for å redusere utslippa. Også utslipp på land fra for eksempel industri, småbåthavner og annen virksomhet vil kunne ende i vassdrag og fjorder og bidra til lokal forurensning. Tette flater vil også føre til raskere avrenning til vassdragene. Klimaendringer som trolig vil føre til økt og mer intens nedbør vil forsterke disse problemene. 85

87 Eutrofiering av havet/kysten Tilførsel av næringssalter og organiske stoffer fra elvene og avrenning fra land bidrar sammen med klimapåvirkninger, miljøgifter og andre påvirkninger til belastning på kystnære økosystemer. Selv om tilførselen av nitrat fra Tyskebukta langs Skagerrakkysten har avtatt er slik langtransportert påvirkning fortsatt den største enkeltkilde. Resultatet kan bli lokale endringer i viktige oppvekstområder for fisk og andre dyr. Framtidige klimaendringer kan gi økt avrenning og er et ytterligere usikkerhetsmoment. Det er ikke gjort lokale vurderinger av dette i vannområdene. Foto: Frode Amundsen 86

88 106 Prioriteringer Arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner er i stor grad en samordning av sektormyndigheters faglige vurderinger, men det skal også gjøres regionale politiske prioriteringer. Vannforskriften legger også opp til at det skal gjøres prioriteringer ut ifra kost/nytte vurderinger. Det er i arbeidet med denne planen kommet inn svært få kostnader på tiltak og det er derfor ikke gjort prioriteringer i forhold til kost/nytte. Et unntak er vannregion Agders oversikt over prioriterte vassdrag for revisjon av vannkraftkonsesjoner i tabell 5 a og b, hvor det er gjort en overordnet kost/nytte vurdering DET ER VIKTIG Å HUSKE AT: Vannforskriftens 13 slår fast at dersom det i annet regelverk enn vannforskriften er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn! Vannforskriften legger også opp til at det skal gjøres prioriteringer ut ifra kost/nytte vurderinger. Det er vært vanskelig å få tak i gode kostnadsoverslag i forhold til tiltak, og det er derfor ikke gjort prioriteringer i forhold til kostnader. De kostnadene som er lagt inn i tiltaksanalysene og i vedlagt tabell er svært usikre. Det har derfor vært lite aktuelt å prioritere i forhold til kostnader. 6.1 Prioriteringer i vannregion Agder 10.1 Prioriteringer på lokalt nivå Det er utarbeidet lokale tiltaksanalyser for alle vannområdene, hvor det er gjort lokale prioriteringer. Disse er grunnlaget for denne planen, men de skal ikke i sin helhet tas inn i den regionale vannforvaltningsplanen, fordi det her skal gjøres regionale prioriteringer. Det er uansett viktig å huske at de lokale tiltaksanalysene, med sine prioriteringer, fortsatt kan brukes på lokalt nivå. Det er de lokale tiltaksanalysene som er best forankret i kommunene og som brukerne har størst eierforhold til. Prioriteringer på regionalt nivå Tiltaksanalysene fra vannområdene har dessverre mangler fordi vi ikke har nok dokumentert kunnskap om vannmiljøet enda til å kunne prioritere ut ifra strengere miljømål. I vannregion Agder har vi derfor prioritert fem temaer med utgangspunkt i det grunnlagsmateriale/den kunnskapen vi har fått gjennom hele planprosessen Det er gjort følgende prioriteringer med tilhørende forslag til tiltak: 87

89 I vannregion Agder har det som nevnt tidligere ikke vært mulig å gjøre kost/nyttevurderinger, ut over det som er gjort i forhold til vannkraft. FDet for øvrige tiltak er det derfor ikke prioritert på grunnlag av kost/nytte. Det ble i løpet av planprosessen gjort et grundig arbeid med å finne de 10 viktigste hovedutfordringene som er presentert i rapporten: Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Agder. Ut ifra denne rapporten er det gjort ytterligere prioriteringer som viser hvilke hovedutfordringer som ansees å være de viktigste regionale problemstillingene innenfor vannforvaltningen i vannregion Agder. Det betyr at man for planperioden , signaliserer at man ønsker å prioritere midler både nasjonalt og regionalt til de prioriterte utfordringsområdene. Det er viktig og å pressisere at sektormyndigheter fremdeles skal arbeide med sine ansvarsområder, selv om de ikke er prioritert i denne planen. Det er gjort følgende hovedprioriteringer for vannregion Agder for perioden : 88

90 Krypsiv Problemvekst av krypsiv er en stor utfordring i vannregion Agder, og det er derfor viktig å finne årsaken til problemveksten. Vannregion Agder vil prioritere: Nasjonale tiltak Forskning for å finne årsakene til problemvekst av krypsiv.forskning Utredning av effekt av tappetårn Sikre økt og langsiktig finansiering av krypsivarbeidet. Regionale tiltak Lokale tiltak som klipping o.l. Krypsivprosjektet; hovedmålene er: 1. Forskning for å finne årsakene til problemvekst av krypsiv. 2. Tiltak for å begrense problemvekst av krypsiv. 3. Sikre økt og langsiktig finansiering av krypsivarbeidet. - Forskning Forsuring Forsuring er den definitivt største årsaken til at store deler av vannregion Agder ikke oppnår miljømålene. Selv om det er stor bedring på feltet er det viktig at det fremdeles jobbes videre med problemstillingene. Vannregion Agder vil prioritere: Nasjonale tiltak Internasjonalt samarbeid for reduksjon av langtransportertlangtransportert forurensning Midler til kalking Regionale tiltak Kalking, videreføring av Nasjonal kalkingsplan (all kalking må implementeres i Vann-Nett, slik at man får en oversikt). Videre oppfølging av lokale kalkingstiltak/initiativ Konsekvenser av Vvannkraftregulering Etter forsuring er konsekvenser av vannkraftregulering den faktoren som påvirker vannet i vannregion Agder mest. Vannkraftproduksjon er samfunnsnyttig samtidig som den gir miljømessige store utfordringer. Vannregion Agder vil prioritere: Nasjonale tiltak Tilrettelegge lovverket slik at standard naturforvaltningsvilkår kan innføres for alle vannkraftverk Ta i bruk 28 og 66 i vannressursloven, som gir hjemmel til henholdsvis å omgjøre eksisterende konsesjoner og å innkalle kraftverk som per i dag ikke har konsesjon til konsesjonsbehandlingta i bruk 28 og 66 i vannressursloven, som gir hjemmel til innkalling av kraftverk til konsesjonsbehandling, når det lokalt og regionalt blir foreslått tiltak som er i Fors Regionale tiltak Utredning av miljøtiltak, inkludert miljøbasert vannføring, i regulerte vassdrag som er viktige for laks, sjøørret og ål utfra en helhetlig vurdering av vassdrag. Konsesjonsbehandling av vassdrag I vannregion Agder prioriterer vassdragene ii henhold til tabell 17 og 184 ( se tabell nedenfor). Anmoder om inn innkalling til Innkalling til kokonsesjonsbehandling etter 66 i vannressursloven av kraftverk uten konsesjon, for. utredning av miljøtiltak, 89

91 konflikt med gjeldende konsesjon. Ta opp reviderbare konsesjoner til behandling når de blir meldt inn, ikke kun etter prioritert liste Kalle inn og utføre konsesjonsbehandling i henhold til tabell 17 og 18. inkludert miljøbasert vannføring, i regulerte vassdrag som er viktige for laks, sjø-ørret og ål utfra en helhetlig vurdering av vassdrag. Kartlegge i hvilke om det er konsesjoner hvordet kan gjennomføres miljøtiltak uten revisjon, og iverksette tiltak for å nå miljømålene. det ikke trengs revisjon få å oppnå tilfredstillende miljøtiltak Fysisk tilrettelegging, atkomst og friluftsliv. 90

92 Tabell 17 Tabell over vassdrag som skal prioriteres i forhold til revisjoner av vassdragskonsesjoner i vannregion Agder. Grå felt er endringer i forhold til NVE og Miljødirektoratets rapport 49:2013 Tabell 1. Prioritering av vassdrag i Agder. Grå felter betyr at det regionalt er gjort endringer i forhold til "Nasjonal gjennomgang." Fyresvatn Nisser og Vråvatn Nelaug Trylandselva/Audna X 1 < 5 < 5 N N Napevatn Haukelandsvassdraget Åmdalsvassdraget Mandalsvassdraget, øvre del X X 1 < 5 < 5 N N 1.2 Gjerstadelva 5, X X 1 < 5 < 5 N N Nesvatn X X X N N 1.2 Finndøla X X 1 < 5 < 5 N N 1.2 Fedaelva X X 1 < 5 < 5 N N 1.2 Arendalsvassdraget, Bøylefoss X X 1 < 5 < 5 N N 1.2?? Otravassdraget, øvre del X 1 < 5 < 5 J J 1.2 Sirdal (Sira-Kvina, Tonstadoverføringen) X X X < 5 N N 1.1 Arendalsvassdraget, Rygene/Eivindstad X X 1 < 5 < 5 N N Mandalsvassdraget, Bjelland X X < 5 N Vegårvassdraget (Fosstveit og Hammerdammen) X X 1 < 5 < 5 N N 1.1 0,5-1 +? Kvina (Sira-Kvinautbyggingen) X X X < 5 N N 1.1 Hovatn i Otravassdraget X 2 < N J 1.1 Åna-Sira (Sira-Kvinautbyggingen) X X X N N Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj X X X 1 < 5 < 0,5 N J Vassdrag Prod. Kraftverk GWh/år Samlet VPS-gr VP - Fisk/fiske VP - Naturmangfold VP - Landskap/ friluftsliv Minstevannføring Driftsvannføring Magasinrestr. Andre KT-gr GWh/år % av prod. Flerårsmagasiner Flomutsatte omr. PRIORITET Engangs-kostnad (andre) mill. kr. Prod. Verdi/påvirkning Aktuelle tiltak Anslått krafttap (Q95) Ann. Kat. 91

93 Tabell 18 Prioriterte vassdrag i vannregion Agder hvor prosessen er i gang. Grå felt er endringer i forhold til NVE og Miljødirektoratets rapport 49:2013. Tabell 2. Prioriterte vassdrag i Agder som er i prosess med revisjon/konsesjonsbehandling. Grå felter betyr at det er en endring/tillegg i forhold til "Nasjonal gjennomgang." Uldalselv i Tovdalsvassdraget Finsåvassdraget Mandalsvassdraget, Skjerka X X N J 1.1 Mandalsvassdraget, Laudal X X > 10 N Tovdalsvassdraget, Boen X X 1 < 5 < 5 N Kvina, nedre del/trælandsfoss X X 1 < 5 < 5 N Vassdrag/ rrevisjonsobjekt Prod. Kraftverk GWh/år Samlet VPS-gr VP - Fisk/fiske VP - Naturmangfold VP - Landskap/ friluftsliv Minstevannføring Driftsvannføring Magasinrestr. Andre KT-gr GWh/år % av prod. Flerårsmagasiner Flomutsatte omr. PRIORITET Engangs-kostnad (andre) mill. kr. Prod. Verdi/påvirkning Aktuelle tiltak Anslått krafttap (Q95) Ann. Kat. 92

94 Tabell 5: Liste over vassdrag hvor det i vannregion Agder må gjøres vurderinger i forhold til miljøkrav. Konsesjon Kommune V.f. ID V.f. navn Tiltak Kommentarer Sira-Kvina (KDB-nr. 92, 752, 918, 2056) Kvinesdal, Sirdal, Flekkefjord, Lund R, R, R R R R R R R R R R R L L Kvina, øvre. Kvina, frå Knabeåna til Lindeland. Kvina frå Lindeland til Sindlandstien. Kvina, midtre, frå Sindlandstien til Liknes. Kilen, Tørrlagt del av Sira under betongdam. Sira frå Ortevatn til Fidjelandsvatnet. Skreåna. Ousdalsåna. Lilandsåna. Sira - Tjørhomsvatn til Sirdalsvatn. Josdalsåna. Sira - Lundevatn til Ånafjorden. Valevatn. Gravatn Miljøbasert vassføring. Minstevassføring. Etablering av miljøtilpassa driftsvannføring i Åna Sira kraftstasjon. Magasinrestriksjonar. FOU-program iverksetjest. Skal vurdera m.a. miljøbasert minstevassføring, lokkeflaumar, tiltak med rister m.m. Konsesjon for utbygging av Siravassdraget er gjeven utan krav om minstevassføring. Etablering av miljøbasert vannføring /minstevassføring vert vurdert som dei viktigaste tiltaka i desse elvane. Enkelte av desse tiltaka vil sannsynlegvis krevja revisjon av konsesjonsvillkåra for å kunna gjennomførast. Finså vassdraget. (KDB-nr. 917, 1075, 1135) Sirdal R. Finsåni. Minstevassføring Sagevassdraget. (Regulert av E-co) Kvinesdal R. Elv nedstraums Sagevatnet. Minstevassføring Lognavassdraget ovenfor Lognavatn (KDB-nr. 864) Åseral R L R Logna - Juvatnet til Sandvatnet Minstev.føring ved Hensynet til Sandvatnet (gyteområde + vannslipp fra Juvatn. sirkulasjon) er viktigst Habitatforbedrende tiltak ved innløp til Sandvatnet. Monn-vassdraget (KDB-nr. 862 og 1290) Åseral R L R R Monnåni - Langevatnet Minstevannføring fra til Ljoslands-vatnet og Langevatnet. Å: Monn-vassdraget. Behovet for vann antas å øke. Viktig for fritidsbebyg-gelsen på Ljosland og for økologien i Ljoslandsvatnet/Monn-vassdraget Mandalselva, midtre del (KDB-nr. 112) Marnardal R R Mandalselva - Tungefossen til Lauvfossen og Lauvfossen til Grytia. Minstevannføring. Nasjonalt laksevassdrag fra Lauvfossen. Utrede behov/muligheter Vannslipp fra Tungefossen retter seg for lokkeflommer. etter det høyere prioriterte vannbehov Habitatforbedrende fra Lauvfossen. Hvordan tiltakene tiltak. utformes må utredes for å unngå større krafttap enn nødvendig. Øre (KDB-nr. 1250) Åseral L Øre Magasin-restriksjoner De restriksjoner som er foreslått i Åseralprosjektene bør innføres uansett. Skjerka-vassdraget (KDB-nr. 861, 862, 865 og 5493) Åseral R R R L Ljosåni Grytåni Uvdalsåni Nåvatnet Minstevannføring ved slipp fra Kvernevatn, Storevatn og Stegil. Magasinrestriksjoner i Nåvatn utredes. Ljosåni og Grytåni gjelder ned til bekkeinntak. Uvdalsåni er potensiell gytebekk for Nåvatn. Prioritering usikker. Åseralprosj.: Miljøtilpasset vannføring til Nåvatn bør utredes. 93

95 Konsesjon Kommune V.f. ID V.f. navn Tiltak Kommentarer Mandalselva, øvre del (KDB-nr. 862 og 5493) Trylandselva, nedre del Otravassdraget (Brokke) Åseral Audnedal R R Mandalselva - Øre til Håverstad og Håverstad til Kollungtveitfossen Minstevannføring fra Øre og miljøtilpasset driftsvannføring i Håverstad k.v. Overvåking for å studere effekten av en. Begrunnelse også ut fra landskapshensyn Lindesnes R Trylandselva - Miljøtilpasset Kan baseres på frivillig avtale med Aklandstjønn til Audna driftsvannføring i Tryland Audnaelva fiskerettseierforening. kraftstasjon. Byglandsfjord Hovann i Otravassdraget Otravassdraget, øvre del Nidelva (Bøylestad - utløp) Nelaug Gjøvdalvassdraget Napevatn med tilhørende v.f Arendal, Grimstad, Froland Froland, Åmli Åmli, Fyresdal Nissedal Nidelva, Rykene R, kraftverk, Nidelva, R, Eivindsatd - Rykene), R Nidelva (Einvindstad - Bøylefoss) R, L Nelaug, Nelaug - Flaten, :Miljøtilsyn, Lokkevannføring, Variabel miljøtilpasset vannføring, Vandringshinder - utløpskanal : Utbedre vandringshinder, Fisketrapper, Problemkartlegging. Miljøtilsyn R, Espeliåna, Gjevden, L, Gjøv Øvre, Gjøv Øvre R, Minstevannføring bekkefelt, Gjøv Midtrebekkefelt R, R L, R, Frostøl R, R Minstevannføring Det er ikke gjort prioriteringer for Otravassdraget i tiltaksanalysene. Det er derfor brukt prioriteringene i NVE og Miljødirketoratets i rapport: Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022, 49/2013 Det er ikke gjort prioriteringer for Otravassdraget i tiltaksanalysene. Det er derfor brukt prioriteringene i NVE og Miljødirketoratets i rapport: Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022, 49/2013 Det er ikke gjort prioriteringer for Otravassdraget i tiltaksanalysene. Det er derfor brukt prioriteringene i NVE og Miljødirketoratets i rapport: Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022, 49/2013 Viktig strekning for laks, ål og sjøørret. Det har vært Bleke her tidligere. Det er ønsket at denne arten skal reinnføres. Ikkje pålagt minstevassf men påslepp når kraftv. står og vassf. Ved målepkt kjem under 0,9 m3/s 94

96 Konsesjon Kommune V.f. ID V.f. navn Tiltak Kommentarer Fyresdalsåna Fyresdal, Nissedal, Valle Dynjafoss, regulert, Hønetjønn, Fyresvatn, Rolleivstadvatnet, Gausvatn,, Finndøl - nedre, Ruvåne, Ramnåa, Gausåa, Torsdalmagasinet, Torsdalsbu- Haukrei, regulert, Minstevannføring, kartlagging, sesongmessige tappevariasjon, temperaturregulering Krav om revisjon fra Fyresdal og Valle sendt, utsett av NVE til Vurdere etter svar fra NVE Nisser Skredvatn Tokke Uldalsvassdraget Nissedal Fyresdal, Tokke Tokke Evje og Hornnes, Birkenes, Froland L, R, R, L L, R R, L, L, R, R, R, L, L, L Nisser, Naurakregulert, Høgefossane, Skredvatn Borsæ, Åmdalsåi Hanefossen-regulert, Hanefossmagasinet, Vågdals,-Nystøl,- Mjåvassfjorden, Hovlandsåna, Vatnedalselva-regulert, Vatnedalselvanedstrøms kraftverk, Eptevann, Vikestølvatnet, Høvringvatnet Sesongmessig tappevariasjon, kartlegging av påvirkninger. Sesongmessig tappevariasjon Ikke foreslått Kartlegging av miljøeffekter, overvåking, Det er fremmet krav om revisjon av Hanefossmagasinet m/ hele Uldalsvassdraget Birkenes, Kristiansand Topdalselva Utbedre vandringshindre Oppvandring av laks Brøbøvann Gjerstad, Risør R, R Svart- utløpselv, Brøbøvann inkl. elv Stifoss - Søndeled Bør innkalles til konsesjonsbehandlig etter 66 Har vært lakseoppvandring tidligere Vegårvassdraget Vegårshei, Tvedestrand R Storelva (Vassenden - Songevannet) Videreføre tiltak, inkl overvåking, av opp- og nedvandring av laksefisk og ål. Ved Hammerdammen må oppvandringsmulighet for laks/sjøørret utredes og gjennomføres. Viktig oppvandringsstrekning for laks, ål og sjøørret Det presiseres at miljøeffektene av tiltak ofte er usikre og at avveiningene mellom miljøhensyn og kraftproduksjon er krevende. Tiltakshaver må i samarbeid med NVE sørge for videre utredning. 95

97 Forurensa sedimenter Forurensa sedimenter er et stort problem flere steder i vannregion Agder. Dette er også et prioritert område på nasjonalt hold. Vannregion Agder vil prioritere: Nasjonale tiltak Miljødirektoratet har prioritert dette arbeidet gjennom etablering av fylkesvise tiltaksplaner. Følgende tre områder i Agder er med: Prosjekt Rene Listerfjorder (Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund) Kristiansandsfjorden Arendal havneområde, avgrenset av Strømsbrua, Galten i Galtesund og Tromøysund til Hastensund Vikkilen i Grimstad Disse prosjektene er ikke fullført og foreslås videreført. Kartlegging og opprydning av nedlagt industri og gruve påvirkning Regionale tiltak Problemkartleggingsprogram for mistanke om forurenset sjøbunn og forurenset grunn. Følgende lokaliteter bør prioriteres: Utløp Mandalselva/ Mannefjorden Groosefjorden i Grimstad og Vikkilen i Grimstad Tvedestrandfjorden Kaldvellfjorden ved Lillesand Høllefjorden i Søgne Felles plan for opprensing i sediment og utforming av båthavner for å hindre forurensning til sediment (f.eks oppsamlingsmulighet av forurenset spylevann ved båtpuss).felles plan for opprenskning og avfallshåndtering i småbåthavner Fremmede arter Spredning av fremmede fiskearter til vassdrag er også et stort problem, spesielt ørekyt, gjedde og sørv. Vannregion Agder vil prioritere: Nasjonale tiltak Informasjonsarbeid og holdningsskapende arbeid Arbeide for finne effektive avbøtende og problemløsende tiltak Regionale tiltak Informasjonsarbeid og holdningsskapende arbeid Arbeide for finne effektive avbøtende og problemløsende tiltak Problemkartlegging Øke kunnskap om spredningsevne Fisk som kvalitetselement Fisk er det biologiske kvalitetselementet i vannforskriften med størst brukerinteresse. Prioriteringstemaene krypsiv, sur nedbør, effekter av vannkraftregulering og fremmede arter har alle fokus på tiltak som vil bedre gyte-, oppvekst- og leveområder for fisk, samt sikker oppvandring og nedvandring for vandrende arter. Det er i tiltaksanalysene særlig lagt vekt på artene laks, bleke, ål og sjøørret, som Agder har et spesielt ansvar for. I flere av 96

98 tiltaksanalysene er det lagt stor vekt på tiltak i sjøørretbekker. Sjøørret er en art med stor brukerinteresse, den har stor samfunnsøkonomisk verdi og de fleste tiltakene vil koste lite. Tiltak i sjøørretbekker bør derfor også prioriteres. 97

99 7 Regionalt tiltaksprogram (oppsummering før endelig vedtak) 11 Et regionalt tiltaksprogram utarbeides etter vannforskriftens 25. Det er en tverrsektoriell oversikt over utfordringer, påvirkninger, relevante tiltak og prioritering av tiltak for å oppnå god eller svært god miljøtilstand i vannet i vannregionen. Et regionalt tiltaksprogram utarbeides parallelt med en regional plan for vannforvaltning, men er et selvstendig dokument. Forskjellen på de to dokumentene er at Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder går i dybden i forhold til prosess og regionale prioriteringer. Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder sammenfatter de lokale tiltaksanalysene for vannområdene og tiltakene i vannforekomstene. Regionalt tiltaksprogram vedtas av fylkestingene i alle fylkeskommunene innenfor vannregionen. Her skiller tiltaksprogrammet og den regionale planen for vannforvaltning lag, i og med at den regionale planen skal godkjennes ved kongelig resolusjon. Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder er utarbeidet av Vest-Agder fylkeskommune som vannregionmyndighet i samarbeid med fylkeskommunene innenfor vannregionen, vannregionutvalget (representanter fra sektormyndigheter, fylkespolitikere og regionråd) og vannområdene. En politisk arbeidsgruppe bestående av en politiker fra hvert fylke og en politiker fra hvert regionråd har spesielt arbeidet med å vurdere hvilke miljøutfordringer som er viktigst å ta tak i vår vannregion framover. Hovedutfordringene i vannregionen er: Krypsiv, vannkraftregulering, forurensa sedimenter, fremmede arter, andre fysiske inngrep i vassdrag, avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og renseanlegg, avrenning fra landbruk, avrenning fra tette flater i byer/tettsteder/industriomåder og eutrofiering av kysten. I denne planperioden, er det i vannregion Agder prioritert tiltak innenfor: Krypsiv, forsuring, vannkraftregulering, forurensa sedimenter og fremmede arter. Vannforskriften legger opp til at man kan gjøre prioriteringer i forhold til kostnader. I arbeidet med tiltaksanalysene har det vært ambisjoner om å synliggjøre kostandene. Dette har vist seg å være vanskelig blant annet fordi en stor del av tiltakene dreier som om problemkartlegging og omfanget av hva som skal utredes er uklart. I denne planperioden er det få tiltak som har et kostnadsoverslag. De kostnadene som er fremkommet i tiltakstabellen er usikre. Det er vanskelig å prioritere i forhold til ikke eksisterende og usikre kostnader, og i vannregion Agder er det derfor manglende prioriteringer forhold til kostnader. I mange vannforekomster er det ikke nok kunnskap til å fastslå miljøtilstand, eller det er ikke nok kunnskap om hva slags påvirkninger som forårsaker problemene. Her er problemkartlegging viktig tiltak for å avgjøre den økologiske tilstanden. I vannregion Agder er det registrert 494 vannforekomster som bør problemkartlegges. Alt datagrunnlag for vannforekomstene skal legges inn i Vann-Nett som er et nettbasert kartverktøy som benyttes i arbeidet. Dette skal i utgangspunktet gjøres forløpende og Vann-Nett skal på denne måten være et dynamisk verktøy for vannforvaltning. I vannregion Agder har vi 98

100 foreløpig ikke lagt grunnlagsdataene fra den regionale tiltakstabellen inn i Vann-Nett. I stedet har vi samlet alt materialet i egne tabeller basert på Vann-Nett og tiltaksanalysene. Vi har på denne måten frosset datagrunnlaget som forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er bygget på. Dataene legges inn i Vann- Nett høsten 2014, da blir de en del av den øvrige digitale informasjonsbasen. Ansvar for oppfølgingen av vannforskriften tilligger relevante sektormyndigheter. Dette innebærer at forvaltningsplan og tiltaksprogram skal følges opp sektorvis og med sektorenes eksisterende virkemidler, særlig innenfor vannkraft, landbruk, forurensa sedimenter og overvåking. Høring Det er i vannregion Agder lagt opp til 2 høringer på tilsammen 6 måneder; noe som er kravet etter vannforskriften. Dette gjøres for å få en bedre prosess, forhåpentligvis en bedre plan, og at planene kan vedtas i fylkestingene før 1. juli 2015 slik staten har signalisert. 1. høringsrunde er den viktigste (4,5 mndr.). Foto: Kristin Uleberg 99

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder 2016 2021 2.5.2015 Kontaktinformasjon: Prosjektleder vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Kristin Uleberg Tlf: 38 07 47 71 E-post kul@vaf.no Leder

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Høringsforslag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder 2016 2021 9.5.2014 Kontaktinformasjon: Prosjektleder vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Kristin Uleberg Tlf: 38 07 47 71 E-post

Detaljer

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer

Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer TEKNISK By- og samfunnsenheten Dato 16. mai 2019 Saksnr.: 201906146-5 Saksbehandler Marianne Bliksås Saksgang Møtedato By- og miljøutvalget 06.06.2019 Formannskapet 12.06.2019 Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND

GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND Saksutredning: GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Trykte vedlegg: - Høringsforslag for

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

Høringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken

Høringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken 1 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest Viken 2016 2021 sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014. Planen består av fire dokumentpakker: 1. Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2017

HANDLINGSPROGRAM 2017 HANDLINGSPROGRAM 2017 REGIONALE VANNFORVALTNINGSPLANER FOR FINNMARK VANNREGION OG NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 Langfjordelva - Lákkojohka. Foto: Tor Harry Bjørn. Revidert versjon 24.1.2017 www.vannportalen.no

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Høringsforslag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder 2016 2021 23.1.2015 Kontaktinformasjon: Prosjektleder vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Kristin Uleberg Tlf: 38 07 47 71 E-post

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen Saksnr.: 2015/14720 Løpenr.: 85081/2015 Klassering: K54 Saksbehandler: Hilde Rønning Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget 2011-2015 02.12.2015 Fylkesutvalget 2011-2015

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Agder - Organisering, oppgaver og prosjekter i vannområdene

Agder - Organisering, oppgaver og prosjekter i vannområdene Agder - Organisering, oppgaver og prosjekter i vannområdene Tanja Øverland Vest-Agder Fylkeskommune, rådgiver og vannområdekoordinator Foto: Tanja Øverland Hvordan ser organiseringen ut hos dere? Hvordan

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging Kerry Agustsson Innhold Planlegging vs. Planlaging Planprosessen Utarbeidelse av regional plan - samarbeidsarenaer Status og virkning

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2016

HANDLINGSPROGRAM 2016 HANDLINGSPROGRAM 2016 REGIONALE VANNFORVALTNINGSPLANER FOR FINNMARK VANNREGION OG NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 Kystfisker ved Sørøya, Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland vannområde. Foto: Tor Harry

Detaljer

Forslag til Handlingsprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene 2016

Forslag til Handlingsprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene 2016 Forslag til Handlingsprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene 2016 Høringsforslag 01.10.2014 Finnmark vannregion og norsk del av den norskfinske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden 2016-2021

Detaljer

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Saknr. 14/5757-1 Saksbehandlere: Arne Magnus Hekne Trine Frisli Fjøsne Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Innstilling til vedtak:

Detaljer

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2018-2021

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Glomma 2016 2021 Høringsutkast Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Forslag til Handlingsprogram for vannregion Glomma 2016

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) /15. Vadsø, Øystein Ruud Fylkesrådmann

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) /15. Vadsø, Øystein Ruud Fylkesrådmann Arkivsak: 201501215-54 Arkivkode:---/K54 Plan- og kulturavdelinga Saksbehandler: Mari Haugene Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 2015-2019 09.12.2015 58/15 Vedtak av regionale planer for vannforvaltning

Detaljer

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet Kapittel 3 Formålet med planarbeidet 3.1 Den nye vannforvaltningen Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som siden 01.01.2007 har vært

Detaljer

Årsrapport fra vannregion Agder 2017

Årsrapport fra vannregion Agder 2017 Årsrapport fra vannregion Agder 2017 Vannregion Agder består av Aust-Agder og Vest-Agder, en del av Telemark og litt av Rogaland. Videre er vannregion Agder delt inn 7 vannområder: Sira-Kvina, Lynga, Mandal-Audna,

Detaljer

intern evaluering i direktoratene

intern evaluering i direktoratene Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion

Detaljer

Melding om vedtak i sak 15/112 Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Sluttbehandling

Melding om vedtak i sak 15/112 Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Sluttbehandling UTVIKLINGSAVDELINGEN Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 Leikanger Vår dato: 17.12.2015 Vår referanse: 2012/42-15 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Hilde Reine, tlf. 32 80 86

Detaljer

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Høringsutkast Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Forslag

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021. www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for

Detaljer

Handlingsprogram

Handlingsprogram Handlingsprogram 2018 2021 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Trøndelag 2016 2021, med forvaltningsplan for norsk del av grensevannområdene Ångermanälven, Indalsälven og Dalälven 2016 2021

Detaljer

Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken

Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 1 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 består av tre dokumenter: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional

Detaljer

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 www.vannportalen.no Kystfisker ved Sørøya, Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland vannområde. Foto: Tor Harry Bjørn Beskrivelse av

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold

Detaljer

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse

Detaljer

INNKALLING AV ARBEIDSUTVALGET FREDAG 22. OKTOBER KL 09:30 11:30 PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND

INNKALLING AV ARBEIDSUTVALGET FREDAG 22. OKTOBER KL 09:30 11:30 PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND Kristiansand den 14. oktober 2010 INNKALLING AV ARBEIDSUTVALGET FREDAG 22. OKTOBER KL 09:30 11:30 PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND Saksliste Realitetsbehandling : Sak 16/10 Godkjenning av referat etter møte

Detaljer

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland Handlingsprogram 2016-2018 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland 2016 2021 Vedtatt av fylkestingene i vannregionen - desember 2015 1 Beskrivelse av regional plan og tiltaksprogram Regional

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen

Detaljer

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier 2010 Framdriftsplan og suksesskriterier Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 27. januar 2010. Målet er godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Høring av planprogram og hovedutfordringer for Finnmark og Norsk- Finsk vannregion Sammendrag

Høring av planprogram og hovedutfordringer for Finnmark og Norsk- Finsk vannregion Sammendrag Arkivsak: 201503187-35 Arkivkode:---/K54 Kultur-, kulturminne- og miljøavdelinga Saksbehandler: Mikkel Slaaen Kvernstuen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 2015-2019 12.03.2019 13/19 Høring av planprogram

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION VEST-VIKEN

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION VEST-VIKEN 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.11.2015 2010/5337-36289/2015 / M10 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/127 Fylkesutvalget 24.11.2015 15/86 Fylkestinget 08.12.2015 REGIONAL

Detaljer

Vannområdeutvalgets Administrative gruppe

Vannområdeutvalgets Administrative gruppe Vannområdeutvalgets Administrative gruppe Prosessen i Sør- og Midt-Troms Viktor Lavik Dyrøy 24.05.2019 Vannområdekoordinator Lenvik er vertskommune for stillingen Vannområdekoordinator jobber for alle

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med

Detaljer

Informasjon om vannforskriften og EU`s vannrammedirektiv

Informasjon om vannforskriften og EU`s vannrammedirektiv Informasjon om vannforskriften og EU`s vannrammedirektiv Presentasjon Miljøforum for industrien, 9. september 2014 V/ Vegard Næss, prosjektleder vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannforskriften

Detaljer

Ferdig plan...og deretter?

Ferdig plan...og deretter? Ferdig plan...og deretter? Tor Simon Pedersen 15.10.2013 Pilotperioden Vi har allerede laget planer på frivillig basis for 20 % av vannet vårt Vi har i størst mulig grad fulgt vanndirektivet/forskriften

Detaljer

1.3 Når skal medvirkning skje?

1.3 Når skal medvirkning skje? 1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant

Detaljer

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling 25.11.2014 87/14 Saksbehandler: Svein Oftedal Arkiv: 121 K70 Arkivsak:

Detaljer

Høringsforslag: Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland

Høringsforslag: Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland Høringsforslag: Handlingsprogram 2016-2018 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland 2016 2021 Versjon: - VRU sin tilslutning av 24. juni 2015 1 Om høringen Forslag til Handlingsprogram

Detaljer

Følgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn:

Følgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn: Andre gangs offentlig ettersyn og høring av regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) 2016-2021 16. juni t.o.m. 1. oktober 2015 Forslag til forvaltningsplan

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.11.2015 2010/3916-36288/2015 / M10 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/128 Fylkesutvalget 24.11.2015 15/87 Fylkestinget 08.12.2015 REGIONAL

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Mange bekker små gjør en stor Å!

Mange bekker små gjør en stor Å! Mange bekker små gjør en stor Å! Fra helhetlig tenkning til helhetlig handling i 2016-2021? Kristin Uleberg Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder for vannregion Agder 1.(formål) fastsettelse av Formålet

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

Vannområdearbeidet og vannkoordinatorens rolle - og litt om bakgrunn og veien fremover!

Vannområdearbeidet og vannkoordinatorens rolle - og litt om bakgrunn og veien fremover! Vannområdearbeidet og vannkoordinatorens rolle - og litt om bakgrunn og veien fremover! Presentasjon Møte for Haugalandet vannområdeutvalg, 23. mars 2017 Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Detaljer

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram Dette er milepælene i planprosessen

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Foto: Svein Magne Fredriksen Foto: Jon Lasse Bratli Foto: Paal Staven

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften

Arbeidet med vannforskriften Arbeidet med vannforskriften status og veien videre V/Tanja Øverland, Prosjektleder for vannområdene Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdal Vannforskriften kort fortalt Mål: god økologisk status i alle vannforekomster

Detaljer

Forslag til PLANPROGRAM

Forslag til PLANPROGRAM Forslag til PLANPROGRAM Forvaltningsplan for vannregion Agder 2016-2021 Regional plan for vassdrag, grunnvann, brakkvann og kystnært vann. 1 Vannregion Agder Hjemmeside: www.vannportalen.no/agder Høringen

Detaljer

Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning

Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning -Hva forventes av kommunene Morten Eken Rådgiver Buskerud fylkeskommune/vannregionkoordinator Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kultur- og miljøutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kultur- og miljøutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kultur- og miljøutvalget 15.10.2014 60/14 Formannskapet 16.10.2014 82/14 Kommunestyret 29.10.2014 158/14 Avgjøres av: Sektor: Kommunaltekniske tjenester Arkivsaknr.:

Detaljer

Referat møte med vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdal

Referat møte med vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdal Referat møte med vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdal Dato: 4.sept. 2018 Sted: Pan Garden Hotel, Åmli Deltakere: Deltaker: Frode Lindland Liv Strand Nina Lieng Christiansen Hans Magnus Sætra

Detaljer

Regional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet

Regional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet Regional plan for vassforvaltning Vassforskrifta og organisering av arbeidet Innhald Mål med arbeidet etter vassforskrifta Planprosessen Regional plan for vassforvaltning Tiltaksprogram Organisering Målet

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - roller og ansvar - Anders Iversen 4. april 2011 Vannet renner på tvers av. Fylkesgrenser (11 vannregioner) Kommunegrenser (105 vannområder) Sektormyndigheters

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016

Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016 Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016 2. Høringsutkast Høringsfrist: 19. august 30. september 2015 Beskrivelse av planen Regional plan for vannregion

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

Samling for FK og FM jan Planprogrammet. Jenny Hanssen og Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning

Samling for FK og FM jan Planprogrammet. Jenny Hanssen og Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning Samling for FK og FM 27. 28. jan. 2010 Planprogrammet Jenny Hanssen og Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning Planprogrammet Krav i regelverket en oversikt Ot.prp. nr 32 (2007 2008) Planprogrammet

Detaljer

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: 04.12.2014 Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR

Detaljer

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014 Vår dato: 16.04.2014 Vår ref: 201300046-230 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Kerry Maria Agustsson Telefon: +4778963036 Kerry.Maria.Agustsson@ffk.no Ann-Solveig Sørensen Fylkeshuset

Detaljer

Regionale tiltaksprogrammer på høring. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Regionale tiltaksprogrammer på høring. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Regionale tiltaksprogrammer på høring Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Arbeidet mot 2016 Regionale vannforvaltningsplaner: Miljømål som skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk

Detaljer

Hovedutfordringer i Dalane vannområde

Hovedutfordringer i Dalane vannområde Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Hovedutfordringer i Dalane vannområde Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1.

Detaljer

Kragerø kommune Kommunalområde Samfunn

Kragerø kommune Kommunalområde Samfunn Kragerø kommune 4.2 - Kommunalområde Samfunn Arkivsak-dok. 17/03590-2 Saksbehandler Elke Karlsen Saksgang Hovedutvalg for samfunn Møtedato Høring av forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -

Detaljer

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Høringsforslag: Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder 2016 2021 9.5.2014 Kontaktinformasjon: Prosjektleder vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Kristin Uleberg Tlf: 38 07 47 71 E-post kul@vaf.no

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional

Detaljer

MEDVIRKNING- VANNFORSKRIFTEN I NORDLAND

MEDVIRKNING- VANNFORSKRIFTEN I NORDLAND MEDVIRKNING- VANNFORSKRIFTEN I NORDLAND ORGANISERING For å nå en målsetting om en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Nordland, er det viktig å skape engasjement på alle nivåer

Detaljer

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Høringsforslag: Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder 2016 2021 239.501.20145 Kontaktinformasjon: Prosjektleder vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Kristin Uleberg Tlf: 38 07 47 71 E-post

Detaljer

Kapittel 6 Organisering av arbeidet

Kapittel 6 Organisering av arbeidet Kapittel 6 Organisering av arbeidet Fylkestinget Fylkesrådet (Styringsgruppe) Vannregionutvalget (VRU) Referansegruppe Sekretariat For VRU og Arb. utvalg Arb. utvalg Regionale sektorer Lofoten Vesterålen

Detaljer

Hva skjer i vannområdene Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegår

Hva skjer i vannområdene Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegår Hva skjer i vannområdene Tovdal, Nidelva og Gjerstad-Vegår Svar: Litt av hvert Tanja Øverland Vest-Agder Fylkeskommune, Vannområdekoordinator/rådgiver Hovedfokus i 2018 Tiltak Tiltak Tiltak Problemkartleggingsprosjekt

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder 2016 2021 2.5 2015 Kontaktinformasjon: Prosjektleder for vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Kristin Uleberg Tlf: 38 07 47 71 E-post kul@vaf.no Leder

Detaljer

Beskrivelse av planen

Beskrivelse av planen Beskrivelse av planen Regional plan for vannregion Nordland ble vedtatt av fylkestinget i desember 2015 (FT-sak 179-2015). Planen er utarbeidet i tråd med forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften)

Detaljer

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften

Detaljer

PLANPROGRAM. Forvaltningsplan for vannregion Agder 2016-2021

PLANPROGRAM. Forvaltningsplan for vannregion Agder 2016-2021 PLANPROGRAM Forvaltningsplan for vannregion Agder 2016-2021 Regional plan for vassdrag, grunnvann og kystnært vann. Kontaktinformasjon for Vannregion Agder Vannregion Agder, ved vannregionmyndigheten,

Detaljer

Vanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune

Vanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune Vanndirektivet/Vannforskriften Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune Foredrag 29. mai 2018. Eidsvoll kommune, Panorama kino. Av: Helge

Detaljer

Innkalling og sakspapirer til Vannregionutvalget Finnmark mars 2015

Innkalling og sakspapirer til Vannregionutvalget Finnmark mars 2015 Vår dato: 02.03.2015 Vår ref: 201501215-9 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Kerry Maria Agustsson Telefon: +4778963036 Kerry.Maria.Agustsson@ffk.no Se mottakertabell Innkalling og sakspapirer

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering

Detaljer

Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid

Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/3553 15.07.2013 Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid Miljøverndepartementet vil i samråd

Detaljer

Veien videre og rullering av vannforvaltningsplan

Veien videre og rullering av vannforvaltningsplan Veien videre og rullering av vannforvaltningsplan Vannregionutvalget 20. september 2018 Kristin Uleberg Regional koordinator for vannregion Agder Vest-Agder fylkeskommune Foto: Kristin Uleberg 2018 Klima-

Detaljer

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Vannregion Troms Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Prinsipper og prosess Vannregionutvalgsleder Gunnar Davidsson Prinsippene for vannforvaltning: Fire hovedtyper vann: kystvann, elvevassdrag, innsjøer

Detaljer

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Notat VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Fra: Vannregionutvalget i vannregion Nordland (VRU) Til: Vannregionmyndigheten i Nordland Fylkesrådet

Detaljer