Mangfold og deltakelse i barnehage og skole

Transkript

1 Mangfold og deltakelse i barnehage og skole Emnekode: MUT201_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Stein Erik Ohna (Faglærer) - Vegard Moen (Faglærer) - Anne Nevøy (Faglærer) - Marieke Gerdien Bruin (Faglærer) - Hege Cecilie Nygaard Barker (Studiekoordinator) - Nina Helgevold (Faglærer) - Kitty Marie Garborg (Praksiskoordinator) Introduksjon Emnet er konsentrert om tre deler: (1) Mangfold i barnehage og skole, (2) deltakelse og læring i barnehage og skole og (3) arbeid med vilkår for deltakelse i barnehage og skole. Målet er å gi økt innsikt i inkluderende, marginaliserende og ekskluderende prosesser i oppvekst- og utdanningssystemet. Med utgangspunkt i et mangfoldsperspektiv søker studiet å gi kompetanse for tilrettelegging og vurdering av barn og unges læringsprosesser. Antallsbegrenset: Emnet tilbys med forbehold om at et minimum antall studenter registrerer seg for emnet. Ved stor søknad til det enkelte valgemne kan det bli satt tak på antall studenter ved emnet. Læringsutbytte Kunnskap: ha kunnskap om ulike perspektiv på mangfold ha kunnskap om sammenhengen mellom læring, kommunikasjon og deltakerprosesser ha kunnskap om inkluderende pedagogikk, med et spesielt fokus på inkluderende og ekskluderende prosesser i oppvekst- og utdanningssystemet Ferdigheter: side 1

2 MUT201_1 - Mangfold og deltakelse i barnehage og skole kunne analysere og forholde seg kritisk og konstruktivt til vilkår for deltakelse i barnehage og skole kunne anvende kunnskaper i utarbeiding av en selvstendig fagtekst Generell kompetanse: kunne analysere og reflektere over etiske problemstillinger knyttet til virksomheten i barnehage og skole Innhold I emnet skal studentene arbeide med spørsmål relatert til mangfold og deltakelse i barnehage og skole og andre arenaer. Emnet vil særlig legge vekt på teoretiske perspektiv og empiriske studier som belyser mangfold og deltakelse i ulike former for læringsfellesskap. Arbeidsformer Arbeidsformen varierer mellom forelesning, seminar og kollokviegrupper. Skriving av tekster som studentene får tilbakemelding på inngår som en sentral arbeidsmåte. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Skriftlig individuell oppgave 1/1 2 uker A - F Alle. Oppgavens tema og problemstilling godkjennes av faglærer, og veiledning tilbys innenfor rammen av seminarer. Oppgaven skal innleveres to uker etter siste seminar. Omfang på oppgaven: 5000 ord (+/- 10 %). Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studenten kan framstilles for eksamen: Deltakelse på fire seminarer a 2 timer (25 % fravær godkjennes). Her presenterer studentene utkast til en fagtekst som de arbeider med. Fagteksten skal utvikles videre til side 2

3 Åpen for eksamenstekst. Utdanningsvitenskap - masterprogram Emneevaluering Evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevaluering. Litteratur Ainscow, M., Booth, T. & Dyson, A. (2006). Improving Schools, Developing Inclusion. Kap 7. «Making school improvement inclusive». London: Routledge (24 Artiles, A.J., Harris-Murri, N. & Rostenberg, D. (2006). Inclusion as Social Justice: Critical Notes on Discourses, Assumptions and the Road Ahead. Theory into Practice, 45 (3), s (7 Bruin, M. & Ohna, S. E. (2012). Alternative courses in upper secondary vocational education and training: students' narratives on hopes and failures. International Journal of Inclusive Education 2012 s (17 Danbolt, A. M. V. & Hugo, B. B. (2012). Flerspråklighet som ressurs. Interaksjon og samarbeid i flerspråklige elevgrupper. I Engen, T. O. & P. Haug (red) I klasserommet. Studier av skolens praksis, kapittel 5, s Oslo: Abstrakt forlag (18 Daniels, H., (2009). Vygotsky and inclusion. I P. Hichs, m.fl. Psychology for Inclusive Education. New directions in theory and practice, s, London: Routledge (14 Eriksen, T. Th. (2007) «Mangfold versus forskjellighet». I Fuglerud og Eriksen (red) Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning, s Oslo: Pax (29 Ferguson, D. (2008). International trends in inclusive education: the continuing challenge to teach each one and everyone. European Journal of Special Needs education, 23:2, (11 Gustavsson, A. (2004). Innledning. I A. Gustavsson (red) Delaktighetens språk. Lund Studentlitteratur. (14 sider) * Hart, S., Dixon, A., Drummon, M. J. & McIntyre, D. (2004). Learning without Limits, s og s Maidenhead: Open University Press (165 sider) Hjörne, E. & Säljö, R. (2008) Att platsa i en skola för alla. Elevhälsa och förhandling om normalitet i den svenska skolan. Stockholm: Norstedts Akademiska Förlag (168 sider) Lingard, B. (2007). Pedagogies of indifference. International Journal of Inclusive Education, 11 (3), (21 Luciak, M. (2010). On diversity in educational context. In OECD, Educating Teachers for Diversity. Meeting the challenge, s OECD: Educational Research and Innovation. (21 side 3

4 MUT201_1 - Mangfold og deltakelse i barnehage og skole Morken, I (2009). Mangfold, inkludering og minoritetshierark i nasjonale læreplaner. I E.L. Dale (red) Læreplan i et forskningsperspektiv, s Oslo: Universitetsforlaget. (32 Nevøy, A. (2007). Et institusjonsteoretisk perspektiv. I Nevøy, A. En analyse av spesialpedagogikkens institusjonelle selvforståelse. Kapittel 2, s Ph.d.-avhandling ved UiS no. 45. (15 Nevøy, A., Rasmussen, A., Ohna, S.E. & Barow, T. (kommer) "Nordic upper secondary school: regular and irregular programmes - or just one irregular school for all? I Blossing, U., G. Imsen & L. Moos (red). The Nordic Education Model: `A School for All' encounters Neo-Liberal Policy. Springer forlag. (14 sider) * Ohna, S.E. (2005) Researching classroom processes of inclusion and exclusion. European journal of Special Needs Education, 20:2, s (12 sider) * Rasmussen, A. (2011). Talent og skole i sociologisk perspektiv. Kapittel 5, s og kapittel 7, s Århus: ViaSystime (45 sider) * Säljö, R. (2001). Mediering, institusjon og individ. I Säljö, R. (2008) Læring og kulturelle redskaper, kapitel 2, s Oslo: Cappelen (28 sider) * Sfard, A. (1998). On two metaphors for learning and the dangers of choosing just one. Educational researcher, 27 (2), s (10 Skrtic, T. M. & McCall, Z. (2010). Ideology, Institutions, And Equity: Comments On Christine Sleeter's Why is there Learning Disabilities? Disability Studies Quarterly. (22 von Wright, M. (2006). The Punctual Fallacy of Participation. Educational Philosophy and Theory. Vol. 38, No 2, s (11 Vygotskij (2006) Forholdet mellem læring og udvikling. I Andersen, P. Og C. Madsen (red) Konstruktivistiske rødder og grene - en antologi, s (14 Vygotskij, L. S. (2001) Tenkning og tale. Kapittel 6 (s )+ Innledning (Skodvin, s. 7-17) og «Vygotskij sett i sammenheng» (Kozulin s ) (92 Wenger, E. (1999). En social teori om læring. I: K. Nielsen & S. Kvale (red), Mesterlære, læring som social praksis, s København: Hans Reitzels Forlag (26 Wertsch, J. (1998). The task of Sociocultural Analysis. I: J. Wertsch, Mind as Action, kap.1, s Oxford: Oxford University Press (20 Totalt ca 850 sider. Selvvalgt litteratur (ca sider) Her velger studentene litteratur som er relevant i forhold til kurset og selvvalgt prosjekt. Det forutsettes at studentene er kjent med lovverk og offentlige dokumenter på dette området Spesialundervisning - Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning (Utdanningsdirektoratet 2009), NOU 2009:18 Rett til læring, er sentrale side 4

5 dokument, Meld.St.nr.18 ( ) Læring og fellesskap side 5