Rapport etter vårflommen i 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport etter vårflommen i 2013"

Transkript

1 Rapport etter vårflommen i 2013

2 2

3 Forord Oppland ble i mai 2013 rammet av en alvorlig flom med en rekke jordras og flomskred i sidevassdrag. Det at storsamfunnet reagerte tidlig og raskt gjorde at ingen ble skadd. I ettertid melder uro og frykt seg hos mange for hva som kan skje «neste gang». De materielle skadene beløper seg til hundretalls millioner kroner. Også her stilles spørsmål i ettertid: Gjør vi de riktige tingene for å forhindre framtidige, alvorlige hendelser? I 2011 var det også flom i Oppland. Den ble grundig evaluert både i den enkelte kommune/etat og samordningen mellom dem, og alle involverte hadde tatt til seg erfaringene. Denne evalueringen har vi støttet oss på. Men fordi Fylkesmannen er nær menneskene som ble direkte berørt, og vi har et nært samarbeid med de som arbeider med å tilbakestille lokalsamfunnene, mener vi at det nå er riktig å gi vårt bilde og våre råd i en samlet, egen rapport. Flommen i 2013 kom stort sett i Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag, men også i Nord Aurdal rammet flomskred ei grend. Opplandssamfunnet er mange ganger de senere årene påvirket av uforutsette hendelser flommen er nevnt, i tillegg kom hendelsene 22. juli og i romjula rammet ekstremværet Dagmar. Gjørv rapporten fokuserte i hovedsak på politiets håndtering av hendelsene 22. juli 2011, men det ble også identifisert viktige erfaringer som er felles for statlig og kommunal forvaltning. Fylkesmannen har fokusert spesielt på «risikoerkjennelse», «ressursene som ikke fant hverandre» og «gjennomføringskraft» i kontakten med kommuner og regional stat. Fylkesmannen mener risikoerkjennelsen er blitt meget bra i Oppland. Alle fylkets kommuner har ROS analyser og beredskapsplaner. Det øves jevnlig og flere kommuner har iverksatt kriseledelse de senere år. Det samme gjelder regionale statlige etater. God personlig og organisatorisk kjennskap til samarbeidspartnere øker gjennomføringskraften. Den oppnås gjennom øvelser, men også gjennom å møtes på andre arenaer, som for eksempel i Fylkesberedskapsrådet. Fylkesmannen er fornøyd med forebyggende tiltak og håndteringen av flommen. Det må selvsagt likevel jobbes videre med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket. Forebygging og etterarbeid må forsterkes. Enkelte systemer må gjøres mer robuste. Det er knapt med tid. Flommene i 2011 og 2013 var mer enn 50 årsflommer. Vi håper at slike flommer ikke kommer annethvert år i fremtiden, men det synes opplagt at det blir oftere enn hvert 50. år. Klimaendringene tilsier at været blir «varmere, våtere og villere» og vi må være godt forberedt på at flommer av denne størrelse blir vanligere. Derfor håper jeg rapporten blir godt mottatt og rådene våre lyttet til og diskutert slik at både samfunnet som helhet og enkeltpersoner er godt forberedt. Lillehammer, 9. oktober 2013 Kristin Hille Valla fylkesmann 3

4 1 Sammendrag Erfaringer og anbefalinger som bør følges opp av departement og/eller direktorat: Justis og beredskapsdepartementet (JD)/Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Det bør innføres et system for beredskapsnivåer i Norge på tvers av alle organisasjoner. DSB bør prioritere dette, eventuelt gjennom JD. Nivåene bør være grønn, gul, oransje og rød. DSB bør prioritere det påbegynte arbeidet med å anskaffe og utvikle ett kartbasert verktøy for produksjon av et felles situasjonsbilde Regjeringen bør revidere samordningsinstruksen, kgl.res av og muligens beredskapsinstruksen, kgl.res av , slik at samordning beskrives som en kontinuerlig prosess der tiltak velges etter behov. Fylkesmannen bør gis formell samordningsmyndighet også for gjenopprettingsfasen Samferdselsdepartementet (SD)/Post og teletilsynet (PT) Alle tele og internettleverandører må være representert i fylkesberedskapsrådet, enten ved o at de representeres av Post og teletilsynet, eller o at en leverandør, Telenor, gis fullmakt til å koordinere på vegne av alle tilbydere etter modell fra kraftbransjen, dvs en teletilbydernes distriktssjef (TDS) Landbruks og matdepartementet (LMD)/Statens landbruksforvaltning (SLF) Naturskadefondet bør gjennomføre styremøter så ofte som påkrevd og det bør vurderes om sekretariatet skal få fullmakt til å godkjenne større summer Olje og energidepartementet (OED)/Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) Det bør vurderes å tilføre NVE regionalt økte ressurser for å sikre hurtigere gjenoppretting Hurtig gjenoppretting vil forhindre nye skader ved liknende hendelser Finansdepartementet Det bør etableres en forskuddsordning for kommunene på statsbudsjettet Alle dep./dir. med erstatningsordninger Erstatningsordninger endres til også å omfatte tilbakeføring til nødvendig standard der det er opplagt at eksisterende standard ikke er tilstrekkelig for å avverge nye skader. Generelle erfaringer og anbefalinger Fylkesberedskapsrådet Fylkesberedskapsrådet bør sammenkalles minst en gang før hendelsen inntreffer dersom det er en forhåndsvarslet hendelse. Ved varsling til fylkesberedskapsrådets medlemmer, sende gjenpart til medlemmets organisasjon Å tillate deltagelse gjennom telefonkonferanse øker oppmøte i en presset situasjon. Telefonkonferanse forutsetter en kjent rutine for gjennomføring. Gjennomføre jevnlige øvelser i Fylkesberedskapsrådet Andre erfaringer og anbefalinger Naturhendelser av denne størrelsesorden vil alltid medføre transmisjonsfeil i deler av telenettet, og det bør det tas hensyn til i risikoanalyser og beredskapsplaner. Det anbefales at kommuner/etater med beredskapsansvar anskaffer satellitt telefon Tidlig rekvirering av helikopter fra Forsvaret er svært viktig og gir økt handlefrihet 4

5 Flytting av ressurser må gjøres på forhånd. Flytting av ressurser etter at hendelsen har inntruffet er svært vanskelig Kontrollere varslingsadresser gjennom varslingsøvelser Varslingsøvelser gjennomføres i CIM Rapportmaler i CIM tilpasses etterspørsel ved å lage sektorvise undermenyer Indikatorer bør utpekes og innarbeides i beredskapsplaner så sant det er praktisk mulig for å lette beslutningsprosessen i pressede situasjoner. Befolkningen bør bli informert om hvordan de skal forholde seg i akutte situasjoner om teletjenestene har falt bort, og hvor man skal henvende seg for å få tilgang til satellitttelefon. Det lages en Forvaltningsplan for Lågen som en regionplan etter PBL og som sammenholdes med Vannforvaltningsplan for Mjøsa. Det bør tildeles ressurser til, og legges til rette for, flere øvelser. At lensmann/polititjenestemann med politilogg på PC deltar i kommunens kriseledelse er svært nyttig. Ordningen bør opprettholdes og forsterkes. Det bør vurderes om unntak i forskrift om offentlige anskaffelser også kan benyttes også for hasteprosjekter i regi av NVE 5

6 2 Innledning 2.1 Hendelsesforløp mai 2013 o Daglige flomvarsel. Varselet intensiveres mot den 22. mai o Oppfølgende flomvarsel mottatt 21. mai varslet inntil 50 års flom. 22. mai 2013: o Fylkesberedskapsrådet innkalt kl 1400 o Voldsomt nedbør o Flere kommuner og etater etablerte kriseledelse o Flom i Veikledalen, Nord Fron. Sentrum i Kvam evakueres. o Telenor rapporterer om transmisjonsfeil i deler av nettet o Ras gjennom boligfelt i Nord Aurdal. Evakuering i løpet av kvelden og natta o Et større antall riks, fylkes og kommunale veier stengt o Fylkesmannen iverksetter rapportering fra kommunene 23. mai 2013 o Nytt møte i fylkesberedskapsrådet o Flere kommuner iverksetter kriseledelse o Kommunene rapporterer status o Fortsatt håndtering 24. mai 2013 o Nytt møte i fylkesberedskapsrådet o Få nye hendelser, men fortsatt flere evakuerte og mange veier/jernbane stengt o Kommunene rapporterer o Fortsatt håndtering Fra ca den 25. mai var fokus på gjenoppretting 2.2 Erfaring etter flommen i 2011, rapport fra DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) laget en nasjonal rapport etter flommen i Denne var blant annet basert på intervjuer med kommunene og involverte etater, herunder Fylkesmannen. Viktige erfaringer i denne rapporten ble oppsummert til 1 : 1. Håndtering Terskelen for å innkalle fylkesberedskapsrådet senkes. DSB mente at fylkesberedskapsrådet i Oppland burde vært innkalt tidligere. Behov for å tydeliggjøre FMs samordningsrolle, jf. det arbeidet som er startet opp Styrket beredskap for trafikkinformasjon og trafikkdirigering. Statens vegvesens informasjon til trafikantene og håndtering av trafikksituasjonen var ikke god nok 2. Beredskap Styrket regionalt samarbeid om beredskapsplanlegging. Sterkere føringer til regionale myndigheter (også statlige) om å delta i slikt samarbeid Behov for å forankre kommunens beredskapsplanverk i bedre ROS analyser 3. Forebygging Styrket regionalt samarbeid om oppfølging av arealplanleggingen i kommunene NVE bør involvere seg i kommunenes arealplanprosesser på tidligere stadium Trappe opp innsatsen for å sikre flom og skredutsatt bebyggelse og infrastruktur 4. Oversikt og kartlegging Kommunene bør styrke sitt arbeid med ROS analyser 1 «Kort sammenstilling av læringspunkter fra tidligere flommer», Notat fra DSB (Tore Drtina),

7 2.3 Forebygging Tettere og mer systematisk samarbeid mellom regionale myndigheter i utarbeidelsen og oppfølgingen av fylkes ROS Styrking av arbeidet med å kartlegge flom og skredfare ved sidevassdrag Forebygging er alt arbeidet som reduserer risikoen for at flom skjer og reduserer skade om flommen kommer. Det viktigste innen forebygging er godt planarbeid i kommunene Kommuneplanarbeidet Det er en gjennomgående god dialog med kommunene om kommuneplanarbeidet. I tillegg til direkte dialog gjennom særmøter, på telefon eller e post, har Fylkesmannen og fylkeskommunen etablert ulike arenaer hvor det gis veiledning og utveksles synspunkter til kommuneplanens samfunns og arealdel, til øvrige plansaker, samt temaer som berører beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen (BIS). DSBs veileder om innsigelser i kommuneplanarbeidet brukes regelmessig. Gjennom det faglig bredt sammensatte planteamet hos Fylkesmannen, blir det gitt uttalelser og ev. innsigelser til alle kommunale planer som kreves behandlet. Det registreres en økt forståelse for å ta inn BIS og klimatilpasning i det ordinære og forebyggende beredskapsarbeidet, og det arbeides bedre i kommunene med konkrete mål og tiltak i henholdsvis samfunnsdelen og arealdelen ROS analyser Alle kommuner i Oppland har overordnede ROS analyser. Samtlige kommuneplaner som er behandlet i 2013 har inneholdt en ROS analyse. Generelle erfaringer med overordnede ROS analyser er at flere mangler det overordnede perspektivet og ellers har en noe stor detaljeringsgrad. Det er forbedringspotensialer både på hensiktsformuleringer, i hvilken sammenheng analysen skal brukes, og få prioriterte tiltak inn i en handlingsplan og budsjett/økonomiplan. Det er fortsatt et stort forbedringspotensial på å beskrive utfordringer og tiltak på klimatilpasningsområdet. Vår fylkesros er utarbeidet som en regionplan for planperioden , og benyttes av kommunene som grunnlag i sine planer. Regionplanen og fylkesros revideres. Dette arbeidet forventes ferdigstilt i desember Klimatilpasning og kritisk infrastrukturanalyser er noe mangelfulle i dagens fylkesros. Disse er særtema i den nye ROSen Tilsyn Fylkesmannen gjennomførte i 2012 beredskapstilsyn i 6 kommuner. Det samme antallet er planlagt for Tilsynene ivaretar Fylkesmannens ansvar for kontroll, oppfølging og veiledning av kommunene når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, jf. kapittel V i Sivilbeskyttelsesloven, med tilhørende forskrift. DSBs veiledere benyttes aktivt i tilsynsarbeidet. Hovedinntrykket fra våre tilsyn er at kommunene er blitt mer bevisste på beredskapstiltak i sitt planarbeid. Endret klima, med flere naturskapte hendelser i Oppland og andre steder i Norge, gjør at kommunene ser viktigheten av å ha fokus på samfunnsplanlegging, ROS analyser og beredskapsplaner. Hendelsene i 2011 og 2013 bidrar også til å øke forståelsen av behovet for å ta samfunnssikkerhet på alvor Øvelser Fylkesmannen gjennomfører øvelser for kommunene etter en trio modell. Dvs. to kommuner planlegger og gjennomfører en spilløvelse for den tredje, i en syklus på hvert annet år. I tillegg 7

8 trekkes berørte kommuner inn i politiets fullskalaøvelser. Utover dette gjennomfører flere kommuner egeninitierte øvelser for hele eller deler av kommunens krisestab. De siste års øvelser har i all hovedsak hatt fokus på rolle og ansvarsavklaringer, samarbeid mellom kommune og politi, samt informasjonshåndtering. Øvingsmomenter og scenarier er primært basert på øvingskommunens egne ønsker og ROS analyse. Fylkesmannens generelle inntrykk er at kommunene gjennomgående har en god evne til å håndtere de forskjellige utfordringene som øvelsene gir. Fokuset på samarbeid mellom kommune og politi, gjennom å trekke berørte polititjenestemenn/lensmenn inn i både planleggingsfasen og selve øvelsen, har vist seg å være meget nyttig. Dette gjelder også deltakelsen fra politidistriktene under selve øvelsen. Videre har lensmennenes mulighet til å koble seg til politiets loggsystem, gjennom en bærbar pc, gitt en betydelig økt samhandlingsmulighet. Fylkesmannen håper politiet har muligheter til å utvide systemet gjennom å tildele hvert lensmannskontor en slik kommunikasjonsmulighet, samt at de kommunikasjonsproblemer som synes å prege systemet, rettes opp. Et betydelig press på informasjonshåndtering har tydeliggjort behovet for å ha avklarte roller og ansvar mellom berørte aktører, samt hvilke informasjonskanaler som skal/bør brukes, og hvordan. De senere øvelsene har også tatt med seg utfordringer og muligheter knyttet til bruk av sosiale medier. En av erfaringene etter flommen i 2011 var å bruke Fylkesberedskapsrådet bedre. Det gjennomføres derfor en skrivebordsøvelse hvert år som en del av den vanlige møteserien. Viktige erfaringer At lensmann/polititjenestemann med politilogg på PC deltar i kommunens kriseledelse er svært nyttig. Ordningen bør opprettholdes og forsterkes. Det bør gjennomføres jevnlige øvelser i Fylkesberedskapsrådet Gjenoppretting som forebygging Manglende gjenoppretting etter en naturhendelse, vil svekke samfunnets evne til å tåle nye og liknende hendelser. Den beste forebygging er derfor å gjenopprette infrastruktur så fort som mulig for å kunne stå i mot nye hendelser. Det er fortsatt flere gjenopprettingstiltak som på grunn av ressursmangel ikke er igangsatt etter flommen i Mye av infrastrukturen, herunder flomvern, viser seg å holde en for lav standard. Den var opprinnelig bygd for å tåle mindre påkjenninger enn klimaendringene tilsier. Det er derfor avgjørende at det gjenopprettes til en nødvendig standard, og ikke til eksisterende standard. De fleste erstatningsordninger dekker i dag gjenoppretting kun til den samme standarden som eksisterte før hendelsen inntraff. I NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring slås det fast at vi har ett klimaetterslep i infrastrukturen, dvs at infrastrukturen ikke er i stand til å tåle den økte vannmengden som klimaendringene bringer med seg. Dette er nok et argument for at infrastruktur og bebyggelse må gjenoppbygges til en standard som er tilpasset framtidens klima og hendelser. Viktig erfaring Hurtig gjenoppretting vil forhindre nye skader ved liknende hendelser 8

9 2.4 Foregripende tiltak Med foregripende tiltak menes tiltak som gjøres mellom at en hendelse varsles og at hendelsen inntreffer. Det kan for eksempel være omfordeling og utplassering av ressurser, økt bemanning, varsling av befolkning mv. Basert på værvarsler og flomvarsler fra NVE, ble det gjort en rekke foregripende tiltak. De fleste kommuner og etater konsulterte planer og varslingslister og satte nødvendig personell i beredskap. Vi vil nevne noen eksempler blant mange som fikk betydning for håndteringen: Gudbrandsdal politidistrikt tok i forkant kontakt med egne lensmenn, Statens vegvesen, Sykehuset innlandet og NVE. Politimester kontaktet fylkesberedskapssjef den 21. mai. Den 21. mai ble også Forsvaret kontaktet angående administrativ bistand. To helikoptre ble rekvirert den 22. mai. Ringebu kommune kontaktet Statens vegvesen og fikk lov til å etablere en flomvoll på E 6 for å hindre at vannet nådde Fåvang sag og bebyggelse på andre siden. Flere tonn med jord ble lagt oppå E 6 rett i forkant av den stigende vannstanden, og ble ryddet bort når vannet sankt. Flomvollen var vellykket, og ubetydelige mengder vann kom gjennom. Sykehuset innlandet forhåndsplasserte ambulanser for ikke å bli hindret av stengte veier. I tillegg ble det etablert desentraliserte akuttmottak i samarbeid med kommunene. Nord Fron kommune evakuerte Kvam sentrum basert på værvarsel og observert nedbør. Dette var kanskje den viktigste enkeltbeslutningen i hele hendelsen og dekkes også senere i rapporten. Dette er også et eksempel på vellykket samordning på kommunenivå, spesielt i mellom kommunen NVE og politiet ved lensmannen. Gjennom øvelser og reelle hendelser har vi erfart at det er svært viktig at politiet er representert i kommunens kriseledelse, og at polititjenestemannen har tilgang til politiets logg. Forberedelsene var hovedsakelig basert på erfaringer etter flommen i Viktige erfaringer Tidlig rekvirering av helikopter fra Forsvaret er svært viktig og øker handlefriheten Flytting av ressurser må gjøres på forhånd. Flytting av ressurser etter at hendelsen har inntruffet svært vanskelig Fylkesberedskapsrådet bør sammenkalles minst en gang før hendelsen inntreffer dersom det er en forhåndsvarslet hendelse. At lensmann/polititjenestemann med politilogg på PC deltar i kommunens kriseledelse er svært nyttig. Ordningen bør opprettholdes og forsterkes. 9

10 3 Samordning 3.1 Bruk av Fylkesberedskapsrådet Fylkesberedskapsrådet ble innkalt tre ganger i løpet av hendelsen. En gang før hendelsene inntraff og to ganger under håndteringen. Fylkesberedskapsrådet hadde også et evalueringsmøte etter at hendelsen var avsluttet, på dette møtet deltok også de 7 hardest rammede kommunene. En av erfaringene etter flommen i 2011 var at fylkesberedskapsrådet burde samles tidligere og oftere. Vi mente etter flommen i 2011 at det ikke hadde noen operativ betydning at rådet ikke ble samlet, kom vi frem til at det ville være en fordel at rådet møttes for felles informasjonsutveksling. DSBs rapport påpekte også at rådet burde samles tidligere. En annen erfaring i 2011 var at fylkesberedskapsrådet burde øve oftere. Det ble derfor bestemt at fylkesberedskapsrådet skal øve en gang pr år, minimum ved en skrivebordsøvelse. Den første skrivebordsøvelsen ble gjennomført høsten På denne øvelsen ble det utprøvd en rutine for gjennomføring av fylkesberedskapsråd. På grunn av at rutinen var kjent og utprøvd, kunne fylkesberedskapsrådsmøtene under flommen i 2013 gjennomføres på en effektiv måte. Det ble kalt inn til møtet via e post og SMS, og det var frivillig om det enkelte medlem deltok via telefonkonferanse eller frammøte. Dette viste seg å være svært effektivt, og denne valgfriheten gjorde at alle deltok. Viktig erfaring Å tillate deltagelse gjennom telefonkonferanse økte oppmøte i en presset situasjon. Telefonkonferanse forutsetter en kjent rutine for gjennomføring. 3.2 Varsling Fare for flom ble varslet av NVE og MET i god tid, og opptakten startet den 17. mai, altså 5 dager i forkant av hendelsene. Varselet ble opptrappet i perioden. Fylkesmannen mener at varslingen fra NVE og Met var tilstrekkelig. Varslene ble innledningsvis kun videresendt til kommunen, men etter den 19. mai ble de også videresendt til fylkesberedskapsrådet og nødetatenes operasjonssentraler (110, 112 og 113 sentralene). Kommunenes beredskapsadresser bør kontrolleres. Det kom flere feilmeldinger på personer som ikke lengre var i kommunen. Vi tror også at enkelte adresser har få eller ingen personer tilkoblet. Denne kontrollen bør gjennomføres som en varslingsøvelse. Fylkesmannen har derfor planlagt regelmessige varslingsøvelser i tiden fremover. Det ble sendt melding kun til personer i fylkesberedskapsrådet, og ikke til organisasjonen. Det bør sendes gjenpart til organisasjonen i fall hovedpersonen ikke svarer eller er tilgjengelig. Viktige erfaringer Kontrollere varslingsadresser gjennom varslingsøvelser Ved varsling til fylkesberedskapsrådets medlemmer, sende gjenpart til medlemmets organisasjon 10

11 3.3 Rapportering På bakgrunn av e post sendt fra Fylkesmannen den 20. mai, rapporterte flere kommuner at de kalte sammen kriseledelsen den 22. mai. Fylkesmannen iverksatte rapportering fra kommunene kl 1630 den 22. mai med første faste rapportering innen kl 1100 den 23. mai. Rapporteringen gikk greit, selv om flere kommuner ikke var rammet i det hele tatt. Vi var klare på at vi ønsket rapporteringen i CIM. Dette mener vi er viktig for å holde all informasjon samlet på ett sted, og for å lære CIM bedre. Det var ingen kommuner som hadde nevneverdige problemer med dette, men vi mottok noen telefoner om brukerstøtte. Det viser seg at rapportmalene i CIM er for generelle og ikke tilpasset behovet. Rapportene må detaljeres ytterligere for å lette sammenstilling og svare på etterspørsel. Overordnet myndighet forventer å få rapport med sektorvis informasjon, og rapportmalene i CIM må reflektere denne bestillingen. Viktige erfaringer Varslingsøvelser må gjennomføres i CIM Rapportmaler i CIM tilpasses etterspørsel ved å lage sektorvise undermenyer 3.4 Erfaringer Politiets rolle i kommunal krisehåndtering I Oppland har det vært en forståelse med politimestrene at lensmann eller annen polititjenestemann skal være representert i den kommunale kriseledelsen. Hensikten er å sørge for kommunikasjon i trekanten mellom den kommunale kriseledelsen, politidistriktet og et eventuelt skadested. Dette har vært gjennomført både på øvelser og i reelle hendelser. I de senere år har også polititjenestemannen hatt tilgang til politiets logg på bærbar PC, noe som betydelig har økt oversikten i den kommunale kriseledelsen. I evalueringen etter flommen i 2011 kom det fram at denne ordningen lettet arbeidet både for kommunen og politiet. Etter flommen i 2013 ble denne erfaringen ytterligere forsterket. Kommuner der lensmann/polititjenestemann var representert i kriseledelsen rapporterer at samarbeidet og kommunikasjonen med politiet var bra og gikk uten problemer. I motsatt tilfelle rapporterer kommuner som ikke hadde politirepresentant i kriseledelsen at kommunikasjonen med politiet gikk tregt og var vanskelig å få til. Erfaringene fra reelle hendelser samsvarer med erfaringene fra øvelser. Viktig erfaring At lensmann/polititjenestemann med politilogg på PC deltar i kommunens kriseledelse er svært nyttig. Ordningen bør opprettholdes og forsterkes Indikatorer Iverksetting av beredskapstiltak kan være vanskelig. Å vite når man skal iverksette evakuering av et større antall mennesker er komplisert, og kan lett komme for sent på grunn av beslutningsvegring. En effektiv måte å redusere beslutningspress og spare tid i vanskelige situasjoner, er å bestemme på forhånd hvilke handlinger som skal utføres basert på at forhåndsbestemte vilkår er oppfylt. Slike vilkår kalles indikatorer eller «triggere». 11

12 Nord Fron kommune evakuerte Kvam sentrum basert på en indikator. I NVEs rapport etter flommen i 2011, anbefales det at Kvam sentrum evakueres dersom det regner et bestemt antall mm pr time. Dette ble fulgt til punkt og prikke under flommen i NVE, lensmannen og kommunen fulgte nøye med på nedbørsmengden, og når indikatoren var oppfylt ble det iverksatt evakuering, selv om Storåa på det tidspunktet ikke var faretruende høy. Politiet hadde tidvis problemer med å overbevise befolkningen om at det var klokt å evakuere på grunn av at det ikke var umiddelbart opplagt at elva utgjorde en fare. Kun et par timer etter at sentrum var evakuert, gikk Storåa over sine bredder og gjorde betydelig skade på et større antall bolighus og infrastruktur. Indikatorer benyttes til å bestemme når bestemte handlinger skal utføres. De kan også benyttes på et mer generelt grunnlag, som for eksempel å høyne et beredskapsnivå. Viktig erfaring Indikatorer bør utpekes og innarbeides i beredskapsplaner så sant det er mulig for å lette beslutningsprosessen i pressede situasjoner Beredskapsnivåer Et annet virkemiddel for å lette beslutningsprosesser og sørge for en omforent situasjonsforståelse mellom flere organisasjoner, er å innføre beredskapsnivåer. Flere organisasjoner opererer med beredskapsnivåer i dag, for eksempel Forsvaret, Politiet, DNMI, NVE m.fl. Disse har imidlertid ikke de samme beredskapstrinn, noe som gjør at en felles situasjonsforståelse blir vanskelig. Noen opererer med farger, mens andre har andre typer nivåer. Når det gjelder flom opererer NVE i dag bl.a. med 5 års flom, 20 års flom og 50 års flom. Det sendes da ut melding om flom, deretter varsel om flom og varsel om stor flom. 2 Et omforent og ensartet system for beredskapsnivåer er etter vårt syn avgjørende for å oppnå en felles situasjonsforståelse. Dette har vært foreslått tidligere overfor DSB og fylkesberedskapssjefene 3, men tiden var nok ikke moden. Etter hendelsene i 2011 (Flom, 22. juli og Dagmar) og 2013 (flom), mener vi at det er behov for et vesentlig mer enhetlig system for felles situasjonsforståelse enn vi har i dag. Vi foreslår følgende felles nasjonale system: Nivå Beskrivelse Utløsende indikator Tiltak Merk. Grønn Normal Bemanning Varsling Forberedelser Gul Aktsomhet Iht situasjon Bemanning Varsling Forberedelser Oransje Delvis beredskap Iht situasjon Bemanning Varsling Forberedelser Rød Full beredskap Iht situasjon Bemanning Varsling Forberedelser Systemet kan brukes både internt og eksternt. Internt for å bestemme bemanning mv, og eksternt for å anbefale tiltak overfor befolkningen og andre beredskapsetater. For eksempel vil ett 2 Fylkesmannen er kjent med at NVE tenker å innføre nivåene grønn, gul, oransje og rød ifm innføringen av varsom.no, ref. e post fra flomvarsling den Høsten 2009, DSB fagsamling for fylkesberedskapssjefer i Heggedal. Foreslått av FBSj i Troms, Per Elvestad 12

13 beredskapsnivå fra NVE si noe om hvordan befolkningen bør forholde seg og hvordan beredskapsetater skal møte trusselen. Anbefaling Det bør innføres ett system for beredskapsnivåer i Norge på tvers av alle organisasjoner. DSB bør forsere dette via JD. Nivåene bør være grønn, gul, oransje og rød Teletilbydere i fylkesberedskapsrådet Telenor har en representant i fylkesberedskapsrådet. Telenor råder over egne mobilmaster, fasttelefoner og telefonsentraler, samt store deler av det underliggende felles stamnettet. Det er ingen andre i fylkesberedskapsrådet som representerer telesektoren, for eksempel internettleverandører. Telenor representerer altså kun seg selv og har ikke oversikt over situasjonen hos andre tele og internettleverandører. Alle teletilbydere og internettleverandører rapporterer til Post og teletilsynet (PT). PT sammenstilte disse rapportene, og sendte den sammenstilte rapporten til flere av aktørene underveis under hendelsen. Imidlertid kom denne rapporten sent, og etter at fylkesberedskapsrådet hadde trådt sammen. Vi mener derfor at enten må PT stille en representant i fylkesberedskapsrådet, eller så må Telenor få koordineringsmyndighet etter modell fra kraftsektoren. Kraftsektoren har en ordning der en leverandør koordinerer på vegne av alle andre. Dette er kraftforsyningens distriktssjef (KDS). Teletilbydere bør derfor organiseres på lik linje med kraftbransjen, og utpeke en teletilbydernes distriktssjef (TDS) som koordinerer på vegne av alle tele og internettleverandører i fylket 4. Viktig erfaringe Alle tele og internettleverandører må være representert i fylkesberedskapsrådet, enten ved o at de representeres av Post og teletilsynet, eller o at en leverandør, Telenor, gis fullmakt til å koordinere på vegne av alle tilbydere etter modell fra kraftbransjen, dvs en teletilbydernes distriktssjef (TDS) Transmisjonsfeil i telenettet bruk av satellitt telefon Det ble meldt om transmisjonsfeil i deler av telenettet ganske tidlig i hendelsen. Grunnen var fiberbrudd og om lag 1100 abonnenter var berørt. Senere under håndteringen kom nok et fiberbrudd, denne gangen på grunn av arbeid langs jernbanen. Brudd i telenettet under denne flommen ble ikke kritisk. Under flommen i 2011, derimot, var telenettet nede innledningsvis i hendelsen, noe som i betydelig grad påvirket håndteringen, spesielt varsling innen nødetatene. Under vårløsingen den 10. april 2013, førte et fiberbrudd på grunn av isgang til at flere kommuner var uten mobildekning i 6 timer. Erfaringen det siste året er at naturhendelser utløser transmisjonsfeil i telenettet i større eller mindre grad. Dette bør tas med i risikovurderinger og forberedes i beredskapsplaner. Disse erfaringene tilsier at naturhendelser mest sannsynlig vil medføre brudd i fibernettet, som igjen vil føre til at teletjenester blir rammet. For å redusere konsekvensen som et bortfall av teletjenester vil få for krisehåndtering, bør alle etater og kommuner med beredskapsansvar anskaffe satellitttelefon. Det bør utvikles rutiner for hvordan og når disse skal benyttes. Det bør også gis råd for hvordan befolkningen skal forholde seg dersom teletjenester faller bort, spesielt hvor man skal henvende seg ved akutte situasjoner for å få tilgang på satellitt telefon 4 Fylkesmannen er kjent med at Post og teletilsynet allerede vurderer en slik ordning. 13

14 Viktige erfaringer Naturhendelser av denne størrelsesorden vil alltid medføre transmisjonsfeil i deler av telenettet, og bør tas hensyn til i risikoanalyser og beredskapsplaner. Alle kommuner og etater med beredskapsansvar bør anskaffe satellitt telefon Befolkningen bør bli informert om hvordan de skal forholde seg i akutte situasjoner om teletjenestene har falt bort, og hvor man skal henvende seg for å få tilgang til satellitttelefon Felles situasjonsbilde I en hver hendelse er det viktig at alle aktører har ett felles situasjonsbilde å basere beslutninger på. I dag finnes det ikke noe system for å håndtere det. Den eneste måten å få felles situasjonsforståelse er å snakke sammen, for eksempel i fylkesberedskapsrådet. For bedre å kunne skape en felles situasjonsforståelse, bør det utvikles et verktøy som gir et felles situasjonsbilde. Det bør være kartbasert, og alle beredskapsetater bør ha tilgang til å legge inn og lese informasjon. Systemet bør være lagdelt, og det må kunne filtreres informasjon. Forsvaret bør konsulteres, siden Forsvaret har jobbet med slike systemer i en årrekke. Erfaringer omkring produksjon av COP (Common Operational Picture) bør kunne benyttes. DSB har igangsatt dette arbeidet, og det bør prioriteres. Viktige erfaringer DSB bør prioritere det påbegynte arbeidet med å anskaffe og utvikle ett kartbasert verktøy for produksjon av et felles situasjonsbilde Endring av samordningsinstruksen, kgl.res. av Forskrift av Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser i fred, regulerer fylkesmannens samordning. I pkt. 2.2 beskrives samordningsbehovet: «Behovet for samordning av krisehåndteringen kan oppstå når et organ på fylkesnivå eller kommune(ne) anmoder om det eller ikke makter å håndtere situasjonen alene». Forskriftens pkt 2.2 har en streng definisjon på når et samordningsbehov oppstår. Det kreves altså enten at noen anmoder om det, eller at det er åpenbart for Fylkesmannen at et organ ikke makter å håndtere situasjonen alene. Det er altså en tydelig grense når et samordningsbehov oppstår. Dette skillet forsterkes ytterligere i pkt. 4.2: «Fylkesmannen etablerer kontakt med berørte kommuner, fylkes kommunen og aktuelle regionale organer innen statsforvaltningen. På bakgrunn av kontakten vurderer fylkesmannen situasjonen og beslutter om nødvendig å etablere samordningsfunksjon». Dette utgjør et klart skille for når Fylkesmannen samordner og når fylkesmannen ikke samordner. Samordningsfunksjonen må etableres, og dette krever en beslutning. I hvilken grad dette må formaliseres, sier forskriften ingenting om. I lys av flommene i 2011 og 2013 mener vi at dette er unødvendig formalistisk og forvirrende. Det gjelder spesielt ordet etablere. Ordlyden kan i verste fall medføre at fylkesberedskapsrådet kalles inn for sent, og at samordningstiltak ikke iverksettes tidsnok på grunn av at det er tvil om samordning er etablert, om den bør etableres, eller om det i det hele tatt er påkrevd. Det står også i en viss grad i motstrid til Fylkesmannens øvrige instrukser. Fylkesmannsinstruksens kapittel B (Samordning) beskriver at fylkesmannen har et generelt samordningsoppdrag overfor statlige etater, fylkeskommunen og kommunene i fylket. Dette 14

15 samordningsoppdraget er konstant, og krever ingen etablering. I kgl. res. av Instruks for samfunnssikkerhets og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard er bestemmelsen i pkt. VI (1) ganske enkelt: «Samordne krisehåndteringen regionalt i henhold til gitte instrukser, retningslinjer og lover». Dette punktet kan også forstås som en kontinuerlig oppgave som heller ikke krever etablering. Det er derfor naturlig at samordning er en kontinuerlig prosess. Hvor inngripende samordningen skal være vil derfor være situasjonsbestemt, blant annet bestemt av i hvilken grad øvrige aktører gjør det som kreves. Tiltakene som velges vil befinne seg på skalaen under 5, avhengig av behovet. Det understrekes at samordning bør beskrives i instruks som en kontinuerlig prosess som ikke krever en beslutning om etablering, men der det velges tiltak etter behovet. Anbefaling Regjeringen bør revidere samordningsinstruksen, kgl.res av og muligens beredskapsinstruksen, kgl.res av , slik at samordning beskrives som en kontinuerlig prosess der tiltak velges etter behov 6. 5 Styring av Fylkesmannen, DiFI, Rapport 2012:9, s 49 6 Fylkesmannen er kjent med at DSB har igangsatt arbeidet med å revidere instruksen. 15

16 4 Gjenoppretting og etterarbeid 4.1 Erfaringer fra gjenopprettings og etterarbeidet i 2011 og 2013 Fylkesmannen har i dag ikke samordningsansvar for gjenopprettingsfasen utover fylkesmannens generelle samordningsansvar etter fylkesmannsinstruksen. Erfaringer fra flommene i 2011 og 2013, samt tidligere hendelser, tilsier at det ville vært svært hensiktsmessig at Fylkesmannens samordningsansvar også gjelder for gjenopprettelsesfasen. Det er mange aktører inne i denne fasen, slik som kommunene, NVE, Vegvesenet, Jernbaneverket, lensmenn, Naturskadefondet, strøm og datatilbydere. En bedre samordning av aktørene i en oppryddingsfase og gi en raskere tilbakeføring til normalsituasjonen, og en bedre samfunnsøkonomisk utnyttelse. Ordførerne i de mest berørte kommunene i Oppland var enige i dette i Enigheten er bekreftet av ordførere i Dagens erstatningsordninger gir i hovedsak dekning for tilbakeføring til eksisterende standard. Når eksisterende standard beviselig har vært for dårlig, og det ikke er etablert erstatningsordninger for kostnadene ved å øke kvaliteten på eksisterende tiltak (dette anses da som nytt tiltak), synes dette å harmonere dårlig med de sentrale myndigheters økte krav om klimatilpasninger. NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring slår fast at eksisterende infrastruktur er for dårlig rustet til å håndtere fremtidens vannmengder. Vi mener at erstatningsordninger etter en vurdering bør dekke gjenoppretting til nødvendig standard, og det er behov for en avklaring på dette. I flere møter har rutiner og bestemmelser for skadevurdering, taksering og erstatning vært drøftet. Fylkesmannen peker også denne gangen, som ved tidligere anledninger, på et omfattende og byråkratisk regime, som i mange tilfeller vil være både fordyrende og forsinkende for igangsetting av opprydnings og istandsettingsarbeid. Fylkesmannen har gjennomgått egne rutiner for godkjenning av utbedring som krever godkjenning etter vannressursloven, og har initiert ett samarbeid med NVE for å komme enda tidligere inn i prosessen for å redusere saksbehandlingstiden. NVE opplyser i tillegg om at det mest tidkrevende regelverket er lov om offentlige anskaffelser med forskrift. Utbedringsarbeid blir fort taksert til mer enn kr, og da må arbeidet settes ut på anbud, noe som kan ta svært lang tid. Unntak fra regelverket kan i dag benyttes til krisetiltak. Det bør også vurderes om unntaksparagrafene bør benyttes også for hastetiltak. Distriktsandelen på bistand fra NVE er opprettholdt på 20 prosent, men kan reduseres til 5 prosent i spesielle tilfeller slik som flommene i 2011 og Krav om distriktsandel ved etablering av skadeforebyggende tiltak bør vurderes på nytt. Den bør hovedsakelig gjelde ved etablering av ny infrastruktur, ikke istandsetting og/eller forbedring av skadeforebyggende tiltak knyttet til allerede etablert infrastruktur. Vi merker oss at staten opprettholder egenandeler på flere erstatningsordninger. Vi har forståelse for en slik praksis, men egenandeler kan bli en uforholdsmessig stor økonomisk belastning dersom slike naturhendelser skjer ofte. Det er vårt syn at egenandeler bør kunne frafalles i sin helhet etter en vurdering i gitte situasjoner. Flere kommuner peker på en unødig lang saksbehandlingstid knyttet til erstatningssaker. Dette både forsinker og fordyrer påkrevde skadeopprettende tiltak. I den forbindelse er bla. erstatning etter naturskadeloven ofte nevnt. Fylkesmannen er gjort oppmerksom på at det i denne ordningen er etablert rutiner, bestemmelser og beløpsgrenser for hva som kan godkjennes administrativt og hva som må godkjennes gjennom styrebehandling. Det er ønskelig at man ser på denne ordningen og vurdere beløpsgrensene for hva som kan godkjennes administrativt og/eller øke styrebehandlingskapasiteten og frekvensen. 16

17 NVE har fortsatt begrensede ressurser og begrenset kapasitet og bemanning. Mye av gjenopprettingen er avhengig av NVE for prosjektering. Det bør vurderes om NVE skal tilføres ressurser for å avbøte situasjonen. Som tidligere nevnt i rapporten, anser vi gjenoppretting er den beste form for forebygging. Det vil derfor være samfunnsøkonomisk fornuftig å sette NVE i stand til så raskt som mulig å gjenopprette til nødvendig standard. Fylkesmannen ønsker å reise spørsmålet om det ville være mulig å etablere en forskuddsordning hvor Staten, på et tidlig tidspunkt, kunne garantere for en gitt minimumssum til kommunene. Dette som ett bidrag for å kunne komme raskere i gang med oppryddings og gjenopprettingsarbeid, noe som også vil lette påkjenningen for de berørte. Prosessen i 2013 har så langt gått vesentlig fortere enn i 2011 siden vi har erfaring med hva som kreves av informasjon og koordinering. Det ble tidlig avholdt møte i Midt Gudbrandsdal om erstatningsordninger ovenfor den rammede befolkningen, og Fylkesmannen arrangerte ett tilsvarende møte for kommunene i juni. Noen områder er hardere rammet enn andre, og det har også i år vært avhold møte mellom departementene og ordførere hvor også fylkesmannen var til stede. I løpet av ukene etter flommen i 2013, ble det klart at flere aktører ønsket flere tiltak i og ved Lågen. Forslagene omfattet alt fra mudring av hovedvassdrag, graving av avsetninger, senkning av vannstand i Losna, mv. Selv om flere av disse tiltakene isolert kan være opplagte, vil det være slik at et utbedrende tiltak oppstrøms, kan medføre en forverring nedstrøms. Det må også tas hensyn til naturmangfold og vern. For å øke kunnskapen om hvordan Lågen som vannsystem virker, og for å finne ut hvilke tiltak som vil være mest effektive og minst inngripende for å hindre skadeflom, blir det nå laget en forvaltningsplan for Lågen. Dette arbeidet er allerede startet, og er et samarbeid mellom Fylkesmannen, NVE, Vegvesenet og Fylkeskommunen. Planen får status som en regional plan under plan og bygningsloven, og Fylkeskommunen blir formell eier av planen. Kommunene vil delta i dette arbeidet. Etter hendelsen rettet flere kommuner spørsmål til Fylkesmannen det ikke var mulig for Fylkesmannen gi svar på. Representanter fra de mest berørte kommunene og fylkesmannen hadde derfor et eget møte med aktuelle departement den Dessuten fikk de to kommunene Nord Aurdal og Nord Fron ekstra tilgang til departementene etter det felles møte den for direkte avklaringer. Det var en forventning at FM skulle koordinere oppfølgingen etterpå slik at andre kan lære av det, noe som ble gjort i møte Dette er også basert på erfaringer fra 2011 og Viktige erfaringer Fylkesmannen gis formell samordningsmyndighet også for gjenopprettingsfasen Erstatningsordninger endres til også å omfatte tilbakeføring til nødvendig standard der det er opplagt at eksisterende standard ikke er tilstrekkelig for å avverge nye skader. Naturskadefondet bør gjennomføre styremøter så ofte som påkrevd og det bør vurderes om sekretariatet skal få fullmakt til å godkjenne større summer Det bør vurderes å tilføre NVE regionalt økte ressurser for å sikre hurtigere gjenoppretting Det bør vurderes om unntak i forskrift om offentlige anskaffelser også kan benyttes for hasteprosjekter i regi av NVE Det lages en Forvaltningsplan for Lågen som en regionplan etter PBL eiet av OFK Det bør etableres en forskuddsordning for kommunene på statsbudsjettet 17

18 5 Fylkesmannens vurdering Fylkesmannens vurdering er at håndteringen av flommen i 2013 gikk meget bra. De berørte kommunene gjorde foregripende tiltak, satte stab når hendelsene ble mange og gjorde de tiltak som var påkrevd for å redusere omfanget av hendelsene. Flere av etatene med beredskapsansvar var godt forberedt og hadde gjennomført flere foregripende tiltak. Blant annet hadde Gudbrandsdal politidistrikt forhåndsvarslet mannskapene, samarbeidende aktører og bestilt helikopter fra Forsvaret. Sivilforsvaret hadde forflyttet mannskaper etter en vurdering. Sykehuset innlandet hadde forflyttet ambulanser. De fleste etater hadde som et minimum varslet mannskaper om at de kunne bli utkalt. Det var ikke ressursknapphet, og ingen kommuner eller etater ba om bistand, men alle sørget for å holde hverandre og Fylkesmannen orientert. Over 340 personer var evakuert. Alt i alt gikk håndteringen vesentlig bedre enn i Etter Fylkesmannens vurdering skyldes det i hovedsak to forhold: 1. Flommen i 2011 var grundig evaluert, og hver kommune og etat hadde lært av denne hendelsen. Det var innført flere tiltak for å være mer forberedt, for eksempel øvelse i fylkesberedskapsrådet. 2. Det var stort sett de samme folkene som satt i kommuneledelsene og i fylkesberedskapsrådet. Personlig kjennskap må ikke undervurderes. Den familiariteten som har utviklet seg i fylkesberedskapsrådet og mellom kommuner og statlige etater er etter vår mening avgjørende for å sikre en effektiv krisehåndtering. Dette er også i stor grad hva man ønsker å oppnå med øvelser. På grunn av den korte tiden mellom hendelsene i 2011 og 2013, hadde flere av lederne erfaringene friskt i minne og lederansvaret ble tydeliggjort. Dette er også i stor grad svar på hva som har vært utfordringer i beredskapsnorge etter 22. juli Gjørv rapporten pekte på flere utfordringer, mest fremtredende blant disse var risikoerkjennelse, ressursene som ikke fant hverandre og tydelig lederansvar. Vi mener å kunne hevde at risikoerkjennelsen i Oppland har økt betydelig etter Alle kommunene har ROS analyser og alle kommunene har beredskapsplaner. Gjørv rapporten, med disse funnene, har vært tema på samlinger både med beredskapsansvarlige, ordførere og rådmenn. På grunn av at to av tre alvorlige hendelser i 2011 rammet Oppland (Flommen og Dagmar), har de fleste følt på kroppen at uønskede hendelser må tas på alvor. Risikoerkjennelse er en kombinasjon av kultur og kunnskap. Kunnskap har vi fått gjennom å evaluere hendelsene i 2011, og endringene i kultur og holdninger har kommet som et resultat av dette. På dette området kan vi aldri bli fornøyd, men vi mener å se en markant endring etter Den eneste måten å sørge for at ressursene finner hverandre, er gjennom kjennskap: Personlig kjennskap til de man skal samarbeide med, og kjennskap til måten disse arbeider på og hvilke rutiner og prosedyrer de har. Slik kjennskap får man kun gjennom å jobbe sammen under reelle hendelser eller gjennom øvelser. I Oppland har det vært flere reelle hendelser siden 2011, og det har vært gjennomført en rekke kommunale øvelser. Det har vært gjennomført i snitt 2 fullskala øvelser hvert år, ett pr. politidistrikt. Viktig erfaring Det bør tildeles ressurser til, og legges til rette for, flere øvelser. 18

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Erfaring fra arbeidet med interkommunal ROS i Midt-Gudbrandsdal Ringebu kommune, Bente Indergård og Jan Magne Langseth

Erfaring fra arbeidet med interkommunal ROS i Midt-Gudbrandsdal Ringebu kommune, Bente Indergård og Jan Magne Langseth MØTEREFERAT Dato: 4.11.2013 Samordnings- og beredskapsstaben Møtet innkalt av Asbjørn Lund Referent Gro Taraldsen Møtedato 24. oktober 2013 Møtetid 10.00 14.30 Møtested Statens hus, Lågen Møteleder Asbjørn

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Flommene i Kvam Håndtering og lærdom.

Flommene i Kvam Håndtering og lærdom. Flommene i Kvam Håndtering og lærdom. Trondheim 24,oktober 2013 Arne Sandbu Adm.sjef Nord-Fron kommune 1 Nord-Fron kommune 5.800 innbyggere plassert midt i Gudbrandsdalen i Oppland fylke. Midt i Peer Gynt

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Oppfølging etter flommen i juni 2011

RAPPORT VEILEDNING. Oppfølging etter flommen i juni 2011 12 RAPPORT VEILEDNING Oppfølging etter flommen i juni 2011 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-269-3 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap

NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap Fagsamling på Lillestrøm 9. 10. november 2011 Knut Sørgaard Skred- og vassdragsavdelinga NVEs ansvar; flom Flom NVE er vassdragsmyndighet etter

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Sette stemning Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Ingen sektor kan

Detaljer

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS)

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) ansvar og rolle - Harald M Andreassen - KDS funksjon og rolle Nordlandsnett v/harald M. A. er tildelt funksjonen som KDS Kraftforsyningens distriktssjef - Nordland

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Beredskap og krise i NVE Kari Øvrelid Region Midt 3 NVE s strategi: - ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker.

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer?

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Sikkerhetsdagene 23-24.10.2013 Fylkesberedskapssjef Dag O=o Skar Jus=s- og beredskapsavdelingen Fylkesmannsins@tu=et

Detaljer

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Tore Drtina, DSB tore.drtina@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s Virksomhetsidé Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt Beredskap i Statens vegvesen Arne Gussiås, Region midt Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 Samfunnssikkerhet kan beskrives som den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB Erfaringer fra gjennomførte øvelser Ann-Kristin Larsen EB Disposisjon Hvorfor fokus på øvelser Krav til bransjen når det gjelder øvelser Øvelser for bransjen i regi av NVE med fokus på regionale samhandlingsøvelser

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013 Fylkesberedskapsrådet i Østfold møte i Moss, 19. april 2013 PROGRAM 10.00 10.10 Åpning og innledning ved assisterende fylkesmann Trond Rønningen 10.10 10.45 Aktuelle orienteringer fra Fylkesmannen oppfølging

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lillehammer kommune. www.fylkesmannen.

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lillehammer kommune. www.fylkesmannen. SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lillehammer kommune www.fylkesmannen.no/oppland Dato for tilsyn: 16. april 2012 Tilsynsgruppe: rådgiver Berit Myhren

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Fagforum beredskap 2015

Fagforum beredskap 2015 Fagforum beredskap 2015 Hensikten med fagforum beredskap Videreutvikling av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap Tema som involverer alle/de fleste. Eksempel: Sivilbeskyttelsesloven kommunal beredskapsplikt.

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport etter tilsyn Kommunal beredskapsplikt Eide kommune Tilsynsdato: 12.11.2013 Rapportdato: 14.02.2014 Innhold 1 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING... 3 1.1 FORMÅL OG HJEMMELSGRUNNLAG...

Detaljer

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

SAMVIRKE, SAMHANDLING OG SAMORDNINGSANSVARET

SAMVIRKE, SAMHANDLING OG SAMORDNINGSANSVARET Fylkesmann Svein Ludvigsen DSB-konferansen «Samfunnssikkerhet 2013» Radisson Blu Plaza, Oslo 5. februar 2013 SAMVIRKE, SAMHANDLING OG SAMORDNINGSANSVARET Instruks for fylkesmenn 3. Fylkesmannen skal bidra

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Identifisere overordnede strategiske områder innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide om. Tydeliggjøre

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer

Evaluering av forebygging og håndtering av flommen på Vestlandet høsten 2014

Evaluering av forebygging og håndtering av flommen på Vestlandet høsten 2014 RAPPORT Evaluering av forebygging og håndtering av flommen på Vestlandet høsten 2014 Juni 2015 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: Grafisk produksjon: ISBN 978-82-7768-365-2

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag 1 av 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune STIS 131 Fylkesmannen i ;4 NORDLAND Alstahaug kommune Rådhuset 8805 Sandnessjøen 31)(6)- 2 ),23,2b/i5 13TC Saksb.: SUje Johnsen e-post:fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 75531685/41797641 Vår dato:25.11.13 Sak:2013/4982

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Det legale grunnlaget Systematisk tilnærming ROS-analyse og oppfølging Komm. og info. Samhandling Handlingsevne

Detaljer

Jula med Dagmar. Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Jula med Dagmar. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Jula med Dagmar Nordisk helseberedskapskonferanse Ålesund, 31. august 2012 Fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Foto: Kjell Herskedal/Scanpix Det er sannsynleg at noko

Detaljer

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett Ekom og ekstremvær Det verste kan skje, men Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett 1 2 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på Nordvestlandet

Detaljer

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen

Detaljer

Evaluering av Nedre Eiker kommunes håndtering av flommen i mai 2013

Evaluering av Nedre Eiker kommunes håndtering av flommen i mai 2013 Evaluering av Nedre Eiker kommunes håndtering av flommen i mai 2013 Forord I henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt 8 skal kommunen evaluere krisehåndteringen etter øvelser og uønskede hendelser.

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR.

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR. Fylkesmannenes beredskapsstab i Vest-Agder Postboks 513 4605 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 14/365-11/K2-X20/KSL 15.01.2015 Evalueringsrapport Øvelse ekstremvær 9.desember 2014 1. FORBEREDELSER

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap IKT-forum, Bergen 13. mars 2013 Alexander Iversen senioringeniør Seksjon for sikkerheit og beredskap Post- og teletilsynet 1 Regelverk knytt

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

MØTEREFERAT Dato: 25.03.2015

MØTEREFERAT Dato: 25.03.2015 MØTEREFERAT Dato: 25.03.2015 Møte med beredskapskontaktene Samordnings- og beredskapsstaben Møtet innkalt av Asbjørn Lund Referent Lisbeth Berntsen Huse Møtedato 25.03.2015 Møtetid Møtested Statens Hus

Detaljer

Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen?

Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen? Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen? Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Trondheim, 27.mai 2010 1 Oversikt Litt om Post- og teletilsynet (PT) Gjeldende ekomregelverk (teorien) Erfaringer

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef

Detaljer

Beredskap i Gildeskål

Beredskap i Gildeskål Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer