:iskeridiektaatet. Bibiiieke H040025"

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ":iskeridiektaatet. Bibiiieke H040025" 2004-17"

Transkript

1 :iskeridiektaatet Bibiiieke H040025"

2 AKTUELT Nytt om navn: Halls tein Rasmussen i Norges Fiskarlag Ylei-Or)" b.2w,-pr.+.drrpfb,rilr D a n e m. Yrl m m. m vtland b. m- pr. h. M med ny kr. 480,- -e. --Pin e. sin,- 1Æ e. a.-,- 1W Li. &sa; la,-. Assisterende fiskeridirektør Hallstein Rasmussen er utnevnt til æresmedlem i Norges Fiskarlag. Utnevnelsen ble foretatt av avtroppende formann Einar Hepsøe under fiskarlagets landsmm te i Trondheim nylig. Utnemeisen er en anerkjennelse for den langvarige innsatsen Hallstein Rasmussen har gjort for norsk fiskerinæring gjennom sin lange karriere. Gjennom en ti års periode fra 1958 var Hallstein Rasmussen generalsekretær i Norges Fiskarlag. Fra 1968 gikk veien til forvaltningen, der han ble ansatt som assis- terende fiskeridiremr. Årene hislerende Fiskeridirketer Hallstein Rasmussen med diplomet som fulgte med utnevnelsen som æresmedlem i Norges Fiskarlag. et (Foto: Sigbjm Lomelde). so i Hallstein Rasmussens karriere. Da ble han innvilget permisjon for å tiltre i den nyopprettede stillingen som fiskeriråd ved den norske ambassaden i USA ble Hallstein Rasmussen utnevnt til fiskeridirekr, en stilling han hadde i ti år. Siden 1988 har han igjen arbeidet som assisterende fiskeridirektør. Andre æresmedlemmer i Norges Fiskarlag er Arnulf Finnestrand, Alf Worpvik, Arvid Syvertsen, ~ohan0. Skjelstad og Ole N. Nakken. DP

3 P- P P P NNHOLD CONTENTS NR Hallstein Rasmussen æresmedlem i Norges Fiskarlag - Hailstein Rasmussen appointd honorary member of Norwegian Fishermen 's Association 2 Antibiikabruken i norsk oppdrettsnæring viser kraftig nedgang - DramaWJy redmtian of antibiotics in Norwegian fishfaming 4 Fiskedrad i takt med industrireising på Skagerrak - ndustnalization caused fishdeath on Skagenak Hjula rullar igjen p4 Agnefest - The wfieels are turning again on Agnefest Bakgrunn for etablering av markedsordninger og markedsi'8d - The hckgmund for establishing market anangemenis and market boards 9 Fm /an- i Norper Fiskadag: - Fiskerne blir tapere i EU - The iishermen vill be the fheoosers in the EU - The EU and norwegian fishing industty Historikk: Jens Evensen - med folkmtten i koffetten - Jens Evensen - with intemational law in his suitcase un og m e - La ws and regulations

4 l OPPDRETT NR. 10 Antibiotikabruken i norsk opp drettsnæring viser kraftig nedgang l 7 Aniibiotikabniken i o ppd~~ngen fortsetter å gå ned. h. oktober viser statidildren at det på landsbasis er brukt dmyt 1 tonn antibakterielle midler totalt i norsk oppdrettsnæring så langt i år, mot mer enn 6 tonn i hele Sett i fohold til antibiotikabruken i 1992 og tidligere er nedgangen dramatisk. Nye vaksiner og bedre driftsnotiner er trolig hovedårsaken til den positive utviklingen. - Svært gledelige tall, sier konsiituert generaisektretær Leif Magne Øveraas i Norske Fiskeoppdretteres Fortening (NFF). - Dette bekrefter at vi er pc3 rett vei, og at dreiningen fra helbredende til forebyggende helsetiltak i næringen har ført frem. De tre sykdommene vibriose, kaichannsvibriose (ahia-sykem) og hrrunkulose har det siste tiåret ridd norsk oppdrettsnæring som en mare, ikke bare i form av store økonomiske tap, men like mye som en trussel mot næringens anseelse i folks bevissthet. Så har da ogsa NFF sammen med fiskeri- og veterinærmyndighetene i mange år arbeidet iherdig for å få bukt med sykdomsproblemene og den derav følgende medisinbruken i næringen. Nå viser de siste tallene fra Norges Medisinaldepot over bruken av antibiotika i oppdrettsnæringen så langt i år at norsk oppdrettsnæring ser ut til å lykkes i sine bestribelser pa å fremstå som en asunn* næring. Fra et toppforbruk pa..l kg antibiotika i 1987, falt forbruket bdtt til dmye kg i Hittil i år er det a d brukt noe over 1000 kg. følge Øveraas viser dette at norske myndigheter og næringen har iykkes i sin strategi med å snu bekjempelsen av sykdom fra helbredende til forebyggende tiitak. dette arbeidet har utviklingen av nye og effektive vaksiner utvilsomt spilt en avgjerende rolle, sier han. Men Øveraas m e r ogsl at næringsuteverne selv har gjort mye for å forbedre sin driftspraksis, og den måten eliminiere forhold som disponerer for sykdom. ØM bruk av atskiite Anklasser, lavere tetthet i rnerdene og innfaring av a A a & i i r n n e n p a p a endrede driftsrutiner som har f&t betydning i det forebyggende arbeidet. Øveraas utelukker imidlettid ikke at oppdretterne for tiden har anaiuren pa sin side*, i form av gode biologiske forhold som og& har bidratt til A holde sykdomsproblemene i sjakk. Han advarer mot å tro at vi er bli kvitt alle fiskesykdommer, og minner om at bekjempelsen av disse er et problem som hører innunder alle former for biologisk kultivering. Ellers konstaterer Øveraas pl vegne av norske fiskeoppdrettere at forbedringen i sykdon~ssituasjonen f& svært gledelige fnrlger for skonomien i næringen. - Utslagene er kraftigst på kostnadssiden. Samtidig som sykdomsproblemene synes å være på retur har vi også registrert en betydelig nedgang i antall rømninger i samme periode. Samlet får dette en svært positiv innflytelse pa vår konkurranseevne, sier han. 1 L Tabell 1. Totalforbruk av antibiotika (i kilo) i norsk oppdretlsnaring 198&1994*. *Pr. ino 1994.

5 RESSURS Fiskeded i takt med industrireising på Skagerrak Er det mindre m i Skagerrak og langs Serlandskysien nå enn for 75 år siden? Det hersker det ingen tvil om. enkelte områder som sokner til Skagerrak er men blitt nesten borte. Det er aldri blitt målt dårligere forekomster av torsk enn nå. Hvitting og lyr er redusert med henoldwis 95 og 98 prosent i enkelte områder. Siden 1919 har forskningsstasjonen i Fladevigen foretait årlige strandnotheldr som et ledd i ovediking av gruntvannsfaunaen på Skagerrakkysien og en fyldig rapport om disse trekken ble tidligere i h0sl lagt tram på et presseseminar i Fledevigen. Forskerne regner med at forurensing er den viktigste årsaken til den elendige tilstanden. Eiter omfaitende indusiribygging på 50- og 60-tallet forsvant mye av men og den har aldri kommet tilbake. Mm også algeoppblomdringen våren 1988 tok heldren på mye fisk. Av fire mulige årsaker til den elendige tilstanden for fisk og bunnfauna i de undersøkte områdene vil forskerne stort sett utelukke tre; naturlig variasjon, overfiske og oksygenforholdene. Da blir man stående igjen med forurensing, som kan spores til tre grupper av usynderem; industrien, den vanlige befolkning (kloakk) og landbruket. Med bakgrunn i strandnottrekkene i perioden kan man finne ut når fisken forsvant, parallelt med industrietablering med påfølgende konsentrering av befolkning og et stadig mer effektivt landbruk. Det er særlig tre omriider som peker seg ut: ndre Oslofjord, sjøområdene ved Holmestrand og Grenlandsfjorden. ndre Oslofjord: Her har det vær! kontinuerlig industriutbygging siden midten av 1800-tallet fram til i dag, men kanskje viktigst er en stadig større befolkningstetthet, og forurensingen på 30-tallet skriver seg i hovedsak fra urenset kloakk. Strandnottrekkene startet først i 1936 og data for utviklingen av fiskebestandene før denne tid må baseres på andre kilder. Etter at trekkene startet har man konstatert lite fisk helt til i dag. Men trolig fikk Sagerrakkysten er idyllisk og Skagemk er et av verdens mest produktive havomdider. men forurensingen har de siste 30 irene nesten tati knekken pi torsk. lyr og hvitting i strandsonen.

6 Oslofjorden et kraftig krakk i torskestammen p4 begynneisen av 30-taliet. Det kan vi lese utifra torskeieveransene i disbiktet. Grentand: Norsk Hydro har siden etabieringen i 1905 drevet utbygging av indusbiparken i Grenland. Utbyggingen fikk fart pa 5G og 60 tallet og fiere nye fabrikker ble bygget. Mellom annet ble magnesiumproduksjon -et i Samme L startet produksjam av Wcplast. Pd 60-tallet ble det blant annet bygget to amrnoniakldabrikker og to nye fullgjprdselfabrikker. Klorfabrikken fra 1947 bie nedlagt i 1987 og den farste ammoniakkfabrikken fra 1965 ble revet i 1986 etier en dret frar. Samtidig har fdketettheh 0M med p&lgende kloaldaitslipp fra en voksende befdkning. PA 50-tallet var fjordomddene i Greniand Rskerike med mye torsk. Mi pa 60-tailet kom sammenbtuddet i tarskebestanden. PB to &rfaltb&andenbestanden91 prosent.beswdmeav lyr og hvitting falt med henhddmis 96 og 95 prosentisametidsrom. Holmeetrandomrkiet Ogsa her har det foreg& fiskogbwuidyrpb-erdved... m- devigen. Born#notenheidrsldasseavtorskforsvantsom en ftalge av algene viiren og sommeren 1988, og den var tilbake til det normaie i Normal i den betydning av at den igjen var oppe pa det samme Mge tall som frar algeoppblomstringen (32,5 prosent av en gjennomsnitts &klasse). Det samme gjelder bestanden av lyr, som sammen med torsk utgjnr den store predatorgnippen i Skagerrak. Det betyr at det Mir mindre beiting pa de tallrike sm&kene. Forskerne bak rapporten om strandnottrekkene og ettenririmiingene av algeoppblomsningen i 1988, Tore Johannesen og Aadne Sdiii mener det fmmbles er ettervirkninger av algene ved at atter med sommergyting og hray yngelproduksjon har utnyttet =tomrommet* etter algeoppblomstringen til B Mi enda mer tallrike enn de var far sommeren 1988 og forttenger dermed andre fra.~rnatfatet*. Skagerrak er et av de mest produktive havom- &der i verden. Omrddene ved Wdevigen har en produksjonseme som bare kan s&menlignes med tropiske regnskoger, men samtidig er Ska- industriutbygging;-ka: etablermgen-dm- ge- entnmi-&aiha%mrensing;imt- - Aluminium ved havna i Hoimestrand, og rehtiv skjer ved utslipp fra industri, mnik og bebygstor skning i befolkningen. Fra 1970 og utwer p& gelse. Store mengder avfallspartikler blir fraktet 80-tallet opplevde n en sterk befolk- med stwmmen inn i Skagerrak. Hwedstmmmen ningsvekst. En del av fonirensingen kommer inn i Skagerrak kommer fmrrst mn i Nordsjaen og og& fra DrarnrnensornrMet i f m av striam fra gar i Tyskebukta, langs Jylland, oppover svenske- Drammensfjorden som har tibrt sjeen nærings- kysten og ut igjen i Nordsjsen langs den norske saiter (fra jordbruk og kloakk) og miljagifter (fra Skagemkkysten. industrien). Resultatet ble en kram reduksjon i fiskebestandene. Forskerne i Wdevigen har siden ikke registrert noen bedring. Pa Sairlandskysten i omr&ne lengst smr bie det registrert reduserte Rskestammer midt p& 70-tallet. Det er de r l tende artene som torsk og ; : lyr som viser sterk tilbake- FSKERDREKTØREN gang. Rapporten om REC2TC: strandnottrekkene viser spesiell kraftig tilbakegang : OVER for lyr. perioden 1929 fikk man 25 lyr pr. trekk i gjennomsnitt. Etter i 1985 er dette redusert til io/$ee lyr pr. trekk Alger i Varen 1988 seg tjukke lag av adbringende alger 1994 ten. Ch~ysuch~napol)r- 1 bragte og l store skonomiske tap for opp Til dgs hos langs den norske s0rkys- l FO8EEFABO8UEB kr. d-. Skagenak ADRESSEAVSENS FORLAG -fisk W kandyr i hope- ; Boks TRONDHEM fall og man^^ vim. Hvilken effekt! elgeoppbbmctiirigen fikk for Tif Fax:

7 AKTUELT K'-_la rullar igjen på Agnefest J- (Lyngdal) Den 22. september dappa tre notbiitar til kai ved Agnefest Seafood AS i Lyngdal. Verksemda har si%i nærast stille sidan i fjor haust, men med nye eigarar og frisk kapital er det igjen b li aktivitet i fryserom og pakkeri. Bernt Brandal, med permisjon ft8 stillinga som konstihiert fiskerisjef p& Skagerrak, er tilsett som dagleg leiar. Veikemda saisar p& makrell i haustrcesongen og sild til vinteren. d Agnefest Seafood AS ligg innerst i Rosfjorden i Lyngdal, men berre nokre kilometer frå det opne havet. Frå slutten av august til nærrnare jul er det makrellen som dominerer fiskemottaka i Sør-Norge. - Det har vore full fart frå oppstarten. Farste dagen kom tre båtar og leverte makrell. Eg legg ikkje skjul på innkøyringsproblem, men det har raskt betra seg. starten greide vi å frysa inn " C' - G..f:;&.,.. h,-:- Berni Brandal har pennisjon fd stillinga som fiskerisjef på Skagemkkysten og har kasta seg inn i liskeindustrien som dagleg leiar i Agnefesl Seafood AS. - 3 h imi ihrn~mr h i d& *pit~kb mw#&. Nwiest kan hysa inn 2M tonn makrell i dugerot. tonn i timen. Etter ei veke tok vi unna 22 tonn timen og nærmar oss det optimale, seier Bernt Brandal. Det blir stadfesta av fiskarane på Mtane som Ag inne til lossing. Mellom dei var kystnotbåten Hillersøy fr$ Askvoll i Sogn og Fjordane og ringnotbåten Cokor Viking frå Bsmlo. - Eg er veldig twgd og kjem i framtida til å leg- ~ia turen til Agnefest dersom det høver i forhold til fangstfet. Vi er Mi godt mottekne, seier skippar Tore Hillemy på Hillersnry. Verksemda har ein kapasitet på 200 tonn innfrysing pr. dagn. Frarebek er det makrell og sild det skai satsast p&. Men i tillegg skal det bli rnottak og pakking av kviffisk og rekernottak. 1 - Det - sirai Mi B sja korleis dette g&. Det avhenger av rakonomkm som igjen er avhengig av rbtofftilgangen. Det har gatt bra i starten, men det finns ikkje nokon garanti i fiskerinæringa om sikker dastoffkvering, seier Brandal. Dei nve eigarane er samsett av solide fiskeri- Sr-Norge. Det er blitt investert omlag fire milriar b a r i nyn utstyr. Tunnefiysekapasiteten er utvida og det er investert i ny

8 ' AKTUELT NR PrUbiti$m& telbadrik ar. kompressor for A auka innfrysingskapasiteten. Mottakssituasjonen pil Skagerrakkysten blir med oppattstartinga pil Agnefest monaleg betre og Brandal oppfattar ikkje Agnefest Seafood som nokon tom i auga pa dei etablerte mottaka vest og aust for Lyngdal. - Vi ligg midi mellom Egersund og Flekkemy /.. Kristiansand og er eit tilbod til fiskarane. Eg har heller ikkje erfart nok0 negativt frå dei andre mottaka etter at vi starta, seier Brandal. Overgangen frh forvaltning til næingsutprving har vore brå og hektisk for Bernt Brandal. - Vi har stått p4 og det Mir kanskje vel hektisk til sine tider, men det er veldig laererikt og spennande. Skilnaden fr& 6 være fiskerisjef til dagleg leir i fiskeindustrien er stor. Det er to vidt forskjellige verdenar. Men eg angrar ikkje, sjaiv om eg likte meg svært godt i Fiskeridirektoratet. Det har wwe ein krerik periode og ein god stad 6 laere mangfaklet i norsk fiskerinaering A kjenna, seier Brandal. Kjente navn bak. m.7a Agpefest p:tl L A Seafood AS - - -& -m.?a Nyetablerte Agnefest Seebood AS har ein Finnay reker AS (ha-sira) aksjer aks- pa kroner fordelt pa Erny Trading AS (MAl0y) aksjer aksjer. Fordelinga mellom eigarane Oksenberg AS (M) aksjer er slik: Egersund Sildoljefabrikk aksjer Sjnrinvest AS (Egersund) aksjer AS (Egersund) l.w Andenes Wi AS (Flekkesjord) aksjer L _ w _- Konstituert fiskerisjef l Te je Hallsteinsen er frh 1. november konstituert som fiskerisjef pl Skagerrakkysten. Hallsteinsen skal fungere til Birger Larsen vender heim fr& Washington hausten Den nye fiskerisjefen pa Skagerrak er utdanna jurist og har vom tiiseit i Fiskeridirektora- -tet sidan februar Det meste av tida som konsulent ved Juridisk kontor ved Avdeyling for fiske og fangst ein koit pehie var han engasjert i Lofotoppqnet ved Avdeling for kvaiiiontdls avdeling i Svolvær. Sidan i sommar har han vore engasjert Fiskedsjefen pa Skam som ferstekonsulent.. -r... -n.-

9 ' MARKED Bakgrunn for etablering av markedsordninger og markedsråd Av Svein Ottar Olsen Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS - Fiskeriforskning De organisasjoner som utever felles generisk markedsfaring betegnes ofte som markedsr råd*. Behovet for ulik grad av reguleringer og ulike former - fminarhetkmma~b~id harfert til atl - finner en rekke ulike iyper av mrkedsdd. Seniorforsker Svein Ottar Olsen vil i denne artikkelen ta for seg bakgninn for etablering av markedsrådene. neste ariildcel vil Olsen fontta en klassifisering av markedsrådene, samt deres målsettinger. Sammen vil disse to artiklene begrunne hvorfor det f~rst og fremst er primærleddet som står ansvarlig for styring og finansiering av markedsrådene og derigjennom kontroll med den aeneriske markedsferingen Den organisasjonsfom som i størst utstrekning finansierer, styrer og utøver felles generisk markedsføring, har sitt utgangspunkt i lovregulerte markedsordninger eller markedsråd. Selv om vi kan finne et formelt skille mellom <<rådet» (board) og den utøvende enhet (f eks institutt, byrå). vil vi betrakte markedsråd (~Marketing Boarda) som den bærende enhet for samarbeid omkring initiering, planlegging, styring, finansiering og utiaving av felles markedsføring og markedsrelaterte tiltak. Hoos (1979:301) definerer markedsråd som: ' ~produsentkontroert, tvungen, hoflsontal organisasjon, beskyttet av offentlige myndigheter gjennom lov - for visse markedsoppgaver til beste for produsenter av en gitt råvarem. Denne definisjonen er bl. a. benyttet i Canada, Storbritannia og Australia. Om vi kan betrakte et markedsråd som en horisontal organisasjon, vil vi betvile. Selv om mange markedsiiad be* av samarbeid mellom primeelprodusenter (et ledd i verdikjeden), er forndlet ofte 6 oppni3 vertikal makt, vertikal kommunikasjon og vertikal samordning. nnen markedsrddene er &e flere ledd i verdi kjeden samlet i de besluttende organer selv om en hekkhl finner primærprodusentene i fiertall. F~derativ organisering star sentralt i &vel samvirkeorganiseringen som dr det gjelder organisering, styring og ledelse av markedsdidene og markedsordningene (Olsen 1993b). Farasjo- ner er en fellesbetegnelse enheter som etableres gjennom frivillig, bindene og langsiktig samarbeid mellom etablerte enheter som organisasjoner, bedrifter, samvirkeforetak, regionale og sentrale myndigheter 01. Det som kjennetegner denne fon for samarbeid er at mange smil enheter gbr sammen om 6 etablere en eller flere fellesenheter for deflgjennom i3 kunne oppna bedre og mer effektiv ressursutnyttelse, redusere usikkehet, unnga intern priskonkurranse eller andre malsettinger som gl på maksimering av medlemsnytte. Såvel kooperasjoner/samvirke som føderasjoner defineres som frivillige etableringer og samarbeidsformer (Johnstad 1992). Provan (1983) skiller derimot mellom frivillige og kontrollerte føderasjoner, og hvor den sistnevnte blir etablert med pålegg fra offentlige myndigheter (eller en annen tredjepart). Det at markedsråd strengt tatt ikke behøves å være =frbillign i ordets rette betydning fører ikke til at vi kan betrakte disse som en avart av en ren føderasjon - som en kvasifsjon eller som en kontroilert fmdemsjon (Olsen 1993 b). Det er også mulig å bruke geografi som kjennetegn med føderasjoner (f eks regionals, nasjonale- og flemasjonale føderasjoner). USA brukes betegnelsene amarketing ordets* om obligatoriske markedsordninger, mens umarketing agreement* blir benyttet i forbindelse med frivillige markedsordninger (Rhodes 1987). Som en generell regel kan en si at amarketing boardsm har flere og videre fullmakter. enr urnarketing ordersm. Spesielt avgrensede mar kedsordninger kan betegnes som plan, program eller system (scheme).

10 MARKED Bakgpm for etablering Offentlige markedsordninger ble etablert innen landbrukssektoren i Austraiia, Canada, New Zealand, Storbritannia, %r-afrika og USA i depresjonstiden etter 1. verdenskdg. Dette skjedde etter at frivillige markedsordninger ikke kunne holde priser og produksjon under kontroil. De fsrste markedsddene i utviklingsiandene ble etablert under den andre verdenskrig (Abboti and Creupelandt 1966). Markedsdd ble i brste instans oppnevnt for å styrke primærprodusentenes forhand- ingsstyrke i de ulike primænnarkeder (Wahvsky 1982). Marketing Boards oppsto i sin tid i tett samspill med andelsorganiseringen. En ulempe med andelsorganiseringen sett ut i fra et reguleringssynspunkt, var at det var frivillig å organisere seg. En del produsenter kan wlge 4 st& utenfor og pa denne &ten undergrave systemet eller fellesskapet. De kan ofte i ly av andekhavemes disiplinerte atferd og kostnader opp& bedre vilw enn medlemmene (Bager 1993). De frivillige ordninger viste seg i store trekk ikke å fungere godt nok, og det oppsto et behov for kollektiv atferd. Marke - ai-t&-mrnli:-tese sette proirtemet ved &t obiigatorisk for alle produsenter å Mi registrert, og &re det ulovlig å omsette utenom markedddene. den forbindelse ble produsentkooperativer og mark- sett pa som komplementære markedsordninger i stedet for aitemativer (Abboti and Creupelandt 1966). forbindelse med etablering av Eggsamvirket i Norge pil slutten av 1920-tallet ble det dmftet hvorvidt asamabid W e inneves=. Det viste seg at en konkunanse mellom de ulike eggsentralene brte til overproduksjon og iite koordinert utnyttelse av markedssyklusene. m som tvang frem obligatoriske former for markedsregulering gjennom Norske Eggcentraler SA. Altemativene til maikedsddene i et regulert marked var ofte offentlige departementale organer eller direktorater i samarbeid med kooperatier eller private foretak (Abbott and Creupelandt 1966). 1 en rekke land var det vanlig at myndighetene opprettet regulære eller midlertidige innkjerps- og statteprogrammer for å regulere markedet og opprettholde en stabil pris til produsentene. Etter hva vi fodr er ordningene med rnarkedsdd mest vanlig innenfor det britiske mei- det var det 30 markedsråd i Ausbalia, 80 i Canada og 9 i England. Og& i utviklingslandene finner vi kre ulike markedsdd. MadedsM med enerett til eksport finner vi biani annet i iiere fransktalende afrihmke kdonii (AWott and Creupelandt 1966). lierahiren finner vi en rekke begrunnelser og forklaringer for hvorfor rnarkedsdd oppsto euer opp&& - noe som ogsit innvirker pa & m&&- tinger markedddene jobber ut i fra AWott og Creupelandt (1966:4) inkluderer blgene bmaefter for etabiering: a) Reduserte eksportinntekter pi grunn av konkurranse fralmellom aggressive selgere (intem priskonkurranse, aweak seiling*. traderkultur) b) Li koordinert salg, inkonsistent volum og varierende kvalitet c) Opprettholde priser til primærprodusentene ved A kanalire deler av overskuddsproduksjonen til eksport eller andre ikke konkurranse dyktige markeder e) For å justere varierende markedspriser/spre prisvariasjoner over tid f) Manglende prisincentiver for å ske den innenlandske produksjonen g) Uregulert tilbud til innenlandske Mrukere og urettferdig salgspraksis pa grunn av mang lende konkurranse, krediomold, informasjon 01. h) Myndighetenes snske om å P kontrdl med eksportinntektene. De begrunnelser vi finner er ofte i samsvar med de begrunnelser nb det gjelder B etablere et felles samvirke eller en b&rativ enhet (Olsen 1993 b). Nilsson (1992) gir i sin studie av svenske b perativer flere forklaringer p& hwwfor samvirkeor- w- brukssektoren. For det fsrste finner vi store iaste investeringer som er produksjonscpesifikke og irreversible. nnen landbruket kan ikke de sentrale innsatsfaktorer Ryttes - marken l i r &r den li w- Vi finner videre et stort antall selvstendige og uavhengige sd aktam som i en markedssituasjon st4r svakt overfor stcarre kunder. Maiicedssignaler fungerer ikke slik skonomisk teori forutsetter. Lavere priser brer ofte til skt produksjon og mer ahidsinnsats, noe som forsterker ubalansen i fomddet mellom tilbud og ettercpersel. nnen biroduksjon finnes en rekke særbekk som gjnrr sesongvariasjon og usildcemet til et sentralt styringsproblem: - en kan vanskelig pb forhm fastsette en nsyaktig produksjonsmengde - produktkvalited kan variere og være vanskelig å vurdere - enkelte produkter krever rask omsetning og er lite lagringsstabile - produksjonsperioden kan være lang (det kan ta flere Br fra planting til hssting) - salgspris er ikke kjent pb det tidspunkt produksjonsbeslutningene fattes. N& vi i det felgende skal beskrive bakgrunn for etablering av markedsordninger vi har med i v& undemkelse, vil vi W ke at vi ikke har tatt med markedsordninger med reguleringsansvar og monopdordninger. Etter som var tilnærming er genenck markedsfaring, vil vi brst og fremst ta for oss de begrunnelser som l i r til grunn for etablering av & markedsidd som har marked&#- ring som hovedoppgave. neste artikkel vil vi beskrive rnark-d med ulike oppgaver utenom felles rnarked&aring. --

11 gjemeprisef-som- -- P Midlit, intern kokuranse og avsetningssalg En av de mest gjentatte forklaringer p6 etableringer av kooperativer innen primærleddet, er mistillit til det privateide disaibusjons- og salgsieddet. Vi finner disse argumentene i etablering av kooperative organisasjoner i USA (Hoos 1979), New Zealand (Zwattz 1988), i Storbritannia og Frankrike (Young 1978). Den manglende tilli går ut på at mellomleddet utnytter primærprodusentenes manglende stramelse i prisforhandlinger, de utnytter usikkerheten i markedet til sin fordel og kan selvsagt utnytte de spesielle produkt- og markedsegenskaper (manglende holdbarhet, sesongproduksjon 01.) for å oppnq byere marginer. En sentral begrunnelse for Q etablere begrensninger i f. eks. eksportomsetningen, er intern priskonkurranse mellom selgergrupperinger, agenter, eksportrarer eller tradere. Avsetningsorientering eller intem priskonkurranse (aweak sdlingm) er med andre ord en betegnelse hvor salgsagenter bruker lave priser for Q oppnå salg - er-~cq-somiliten grad behøver Q reflektere kundenes eller sluiibrukers betalingsvilje. En slik atferd kan resultere i en lavere referansepris og derved påvirke prisbildet i det generelle markedet. Det kan videre bre til en belydelig reduksjon i den totale lønnsomhet og verdiskapning nedover i verdikjeden (mot primærleddene). Faktorer som kan pavirke aavsetningssalgm kan være økonomiske hensyn (likviiitetspress), mangel på tekniske lagringsmuligheter, manglende kontroll med kvalitet og distribusjon eller rett og slett manglende evne, vilje eller tålmodighet til å utføre en profesjonell salgsaktivitet. Det at bransjene setter minimumspriser er et virkemidler for Q unngå noe av disse problemene. New 2kdand MARKED priskonkurranse mellom tradere av kiwi fra New Zealand. Kombinasjonen av mange tilbydere av udierensierte produkter med få avtakere p& distribusjonsside", gir grunnlag for manglen& makt og forhandlingsstyrke. Historien bak etableringen av det amerikanske markedsrådet for kjøtt (US Meat Board) i 191 9, kan forklares ut i fra det mi* forhold som oppsto i forholdet mellom prirnærprodusentene og distribukwene av kjatt i datidens USA. Mmæ~ntenaav JY8thnsndby-i.Kansas (Hutchinson) inviterte lederen til en av de store kjnrttprodusentene i USA for å forsvare sin enorme fortjeneste pa kjøp og omsetning av kjratt. Det forhold at de store distributarene gjennom sin oligopoistilling kunne utnytte de biologiske og skonomiske faktorer for å øke sine marginer, førte til motsanksjoner fra primærleddet. Fortjenesten var c4 betydelig at sehr den amerikanske Kongressen måtte gripe inn. Og& forbrukerne klaget over for bye priser og fra Europa kom det signaler om boikott av amerikansk kjøtt (agrowth of a Force*, Meat Board 1988). videre frem at primærprodusentenes manglende forstaelse for overproduksjonsproblemer og kjøttsykluser førte til at au skyid ble rettet mot mellomleddet. Pa møtet i Kansas var det første gang at ideen om Q etablere et National Lie Stock and Meat Board (Meat Eoard) ble satt frem. På møtet ble det oppfordret til samarbeid og det var klart for alle at det frarst og fremst var primærprodu sentene som måtte samarbeide for å kunne etablere mer stabile markedsforhold. Det ble etablert et nærmere samarbeid med produsentene, og den offisielle etableringen av National Life Stock and Meat Board ble etablert i av de 17 medlemmene i rådet var representanter fra primærprodusentene, men organisasjonen hadde representanter fra alle segmenter av industrien. NR. 10 ' 1994,. Bakgrunnen for å oppløse New Zealand Kiwiii Authonty og etablere sentralisert eksport gjennom NZ Kiwifruit Marketing Board, var nettopp intern Markedskrise og overproduksjon Det som er spesielt med markedsrildene, er for det første at de ofte befinner seg i bransjer hvor vi har mange desentraliserte og ind~duelle amsrer som produserer udiierensierte naturprodukter med varierende kvalitet og i varierende volum.

12 MARKED nngangsbarrierene er lave og primærprodusentene må ofte tilpasse seg varierende og usikre omgivelser (vær, klima..) som de ikke kan mrke. Priselastisiteten pa produktene er lav på kort sikt og de best betalende produkter har ofte begrenset holdbarhet. Ettercp~rrselen i markedet er rimelig stabil, mens produksjonen kan være intensiv og sesongpreget. Samtidig er tilbudssiden vanskelig å koordinere og styre pil frivillig basis eller i en frikonkurransesiiuasjon. Overproduksjonsproblemer, avsetningsproblemer og ustabile markedsforhold blir en del av bransjens viikelighet. At bransjene selv tar initiativ til regulering kan vi forstå ut i fra et anske om aselvregulering* fremfor overstyring av departementale bydikratier. det fikk i tillegg hovedoppgaven med å drive halitetsarbeid (graderinger, kontroll og utvikling) samt felles markedsfaring og promosjon. Etter som fallen& priser var et av hovedproblemene, fikk også markedsrddet myndighet til å ga inn med reguleringer og prisstabiliserende tiltak. lien grad har dette b li brukt av NZ Meat Board (Olsen b). Avsetningsproblemer med for rask vekst i produksjonen av dyrekjfatt fra New Zealand. var hovedbakgrunnen for etableringen av NZ Game ndustry Board pa frivillig grunnlag i Dette markedsrddet ble derimot etablert forut far det oppsto en direkte markedsknse. Dette tror vi kan forklares ved at næringsmiddelindustrien på New Zealand har lange tradisjoner med felles markedsordninger og mange mroppdrettere var allerede tilsluttet en eller flere slike ordninger. and Me Markedskrise med overproduksjon og prisfall var den avgjarende forklaring for etablering av New Zealand Meat Board. Da Storbritannia kom med i 1. verdenskrig i 1914 gikk den britiske regjering ut med følgende anmodning til farmere i New Zealand; ~Produce all the meat you can* (Hayward 1972). Dette førte til en betydelig vekst i produksjonskapasiteten av hermetisk og frosset kjøtt til det britiske marked. Da kontrakten med den britiske regjering gikk ut i 1920, var det tonn kjøtt på lager i New Zealand. Dette var på størrelse med en hel produksjonssesong. Det britiske marked ble i 1921 forsynt med to års produksjon fra New Zealand, noe som førte til fullstendig kaos i markedet for kjøtt. Prisene pb kjøtt gikk ned samtidig som fraktkostnadene gikk opp. En rekke spekulanter gikk inn i markedet for å oppnå kortsiktig gevinster var markedsprisene så lave og fraktkostnadene så haye at kostnadene til frakt utgjorde 54% av importverdien til London. Som en følge av denne krisen ble det etablert en ny lov - The Meat Export Control Act - og et produsentråd, Meat Producers Board. Dette markedsrådet fikk myndighet til B kontrollere handel og eksport med kjøtt samt forhandle om transportkontrakter. Det siste var viktig for å kunne oppnå en form for motmakt i forhold til et fatall store transportører. Gjennom sentraliserte forhandlinger kunne bndene redusere sine transportkostnader med betydelige beløp. Markedsrå- Behov for beskyttet hansiering - Det finnesen. deiaindamentalefanitseinhgerznr etablering av markedsordninger som kan gi kontinuitet og tilstrekkelige økonomiske rarnmebetingelser. Den viktigste er mulighetene for B skaffe en tilstrekkelig finansiering. Behovet for å etablere ramrnebetingelser som Winger frem samarbeidsordninger, men også legger forholdene til rette for å etablere organisasjoner og finansielle ressurser er en nødvendig betingelse for de markedsordninger vi har studert. En gjennomgang av historien til flere av markedsdidene er også en gjennomgang av en historie basert på motiver for å sikre og skaffe finansiering som kan virke i &vel oppgangstider som nedgangstider. Spesielt kommer dette frem i de amerikanske markedsordningene hvor den kooperative kultur og tradisjon ikke har vært like utbredt som i mange europeiske markeder. Ved å studere de amerikanske markedsordningene, får vi bekreftet behovet for beskyttet finansiering og at frivillige ordninger ikke kan møte obligatoriske ordninger i kontinuitet, omfang og profesjonalitet. Vi finner flere eksempler på at de ulike markedsordningene i utgangspunktet er etablert som frivillige ordninger i den forstand at medlemmene kan la være B betale avgifter eller kreve sine avgifter tilbakebetalt. De fleste amerikanske markedsordninger som i dag har lovbeskyttet obligatorisk avgift, var etablert som frivillige ordninger (Forker and Ward 1993). Også flere av de markedsråd vi har studert på New Zealand var etablert med *frivillig* finansiering, men har senere gått over til obligatoriske avgifter*. NZ Game ndustry Board ble etablert med frivillig finansiering i 1981, men gikk over til tvungen finansiering i Kiruit Export Promotion Commiitee ble etablert på frivillig grunnlag i Ved omorganisering til NZ Kiiit Authonty i 1977 ble avgiften obligatorisk (Olsen 1993 a, Luxton 1992).

13 MARKED d Ved etablering av det amerikanske markedsrådet for kjett, Meat Board, innferte de og& den frarste adieckoff= finansieringen i amerikansk landbruk. Primærprodusentene ble oppfordret til å betale 5 cents ved levering til kunde (auksjon, pakkeri 0.1) og dibukarene ble oppfordret til å betale samme belep. Det som begynte med en form for irivillig finansiering, gikk senere over til at enkelte delstater innfplrte obligatoriske avgifter p& 1960-tallet. Eiter som konkurransen i markedet hardnet til for kjsttindusaien i siste del av 1970-tallet, begynte og& arbeidet med å få frem en oblgatorisk avgift på nasjonalt niv8. Den usikkerhet som eksisterte i bl a markedet for storfekjnit, forsterket behovet for et mer aktivt markedsarbei og innfering av et obligatoriske program for innkreving av avgifter på nasjonalt nivil. Den ferste avstemningen om å sikre en nasjonal og obligatorisk finansiering til Beef Board ble avholdt i 19T7.56% stemte for en aigatorisk avgift. Kravet var 2/3 flertall. Men krisen innen bransjen forsterket seg med redusert total ettersprarsel, lavere marginer og overproduksjon. Fremtidsutsiktene var og& dys- kedsråd var bedre enn noensinne, og allerede i 1986 ble det innført en obligatorisk avgift 1 $ pr dyr hver gang det ble solgt. Det ble videre amgert en avstemning etter to år og som ga flertall (79%) for å etablere en abeef Promotion and Research Acta. Finansiering av National Pork Producers Board i USA, har samme historiske utvilding som innen storfekj8ttindustrien. Utviklingen har gdtt fra frivillig finansiering, via obligatorisk finansiering med tiwebetalingsmuligheter til at alle primærprodusenter rd betale en fastlagt avgift til fellesformål. For A legitimere ordningen blir og& alle importerte produkter og råstoffer avgiftsbelagt. Etableringen av et permanent markedsråd for fisk i USA har strandet nettopp fordi industrien ikke har klart & skaffe tilstrekkelig oppslutning omkring en tvungen avgift. National Fish & Seafood Promotional Council ble etablert i 1987 som en prøveordning basert p& offentlige midler. den penoden ordningen varte, ble det brukt betydelige ressurser p& å tilfredsstille de nasjonale kriterier for å etablere en tvungen finansieringsordning. Etter at prøveperioden var over, var det ikke etablert et formelt grunnlag for et nasjonalt markedsråd for sjemat (se Østli 1991, Jones 1991, for en historisk beskrivelse). Stordrift innen markedsf~ring og oppiysningdrksomhet Strukturen i primærnæringene med mange s d og uavhengige Wrer som omsetter råvarer i produktform ~~~~~~~~~~) er et hovedgrunnlag for felles generisk markedsfaring. For det før- ste er det betydelige stordriftsfordeler innen markedsføring - spesielt TV 6g magasinreklarne rettet mot sluttiorbruker. For at markedsføringen i det hele skai ha effekt, m& visse iyper marked&- ring i enkeite markeder opp * et (betydelig nivb både d r det gjelder penger og kompetanse. Mindre bedrifter innen primærnæringene har sin styrke i produksjonen, og vil dersom de ikke star tilsluttet kooperative calgsselskaper eller li nende ordninger sta svakt markedcmessig. Bedriftene mangler og& incentiver til å påta seg kostnader og risiko med drive ulike typer av markedstikk som ofte er mdvendig for å kunne påvirke ettersprarsel, lojalitet, holdninger og kunnskaper hos sentraie miilgrupper - spesiet på forbnikemiv& Enkelte grupper av &offbaserte produkter er undemiarkedsfert fordi de av ulike årsaker ildte er blitt merkevarer. Noe ligger i produktets natur ved at det er lett å fremstille i naturlig form og at kvaiiiten kan variere p& en slik mate at rnerkevarekvaliitet ikke blir tiifredsstilt. Varierende leveranser og varierende priser er heller ikke forhold som stimulerer til merkevaresatsing. Ferskvareornsetning i uernballert form har ogsti tradisjoner og kul- N r w m e l ~ t - B e h e ~ c u ~ ~ de brukere og kunder. Vire omsettes mye av bioprodukspnen som divarer til en relativt b y pris eller gjennom utsalg hvor &stoffene eller produktene blir neybalisert frem til konsument. Dette kan skje gjennom videreforedling og merkevareproduksjon hvor skillet mellom storfekjatt og svindjratt blir eliminert, eller hvor en ikke vil kunne merke forskjell pa torsk og hyse. Levefandaridentiten pa råvarer eller merkevaren kan og& blir anonyrnisert på kantinene, i restaurantene eller i cateringsammenheng. Pmdukter som beholder sin etikett i slike segmenter, er gjeme bearbeidede produkter som vin og mineralvann (emballerte produkter). Det er gjeme akutte informasjons- og kommunikasjonsbehov som legitimerer eller fremkaller incitament til A etablere markedsordninger for felles markedsfering. forbindelse med etablering av det amerikanske markedsrådet for kjøtt, Meat Board, først på 1920-tallet sto primærprodusentene overfor problemet med at amerikanske ernæringsfanatikere satte ut rykter om at kjøtt overbelaste nyrene og førte til reumatisme. Europa ble amerikansk kjøtt beskyldt for å være bærer av aspanskesjukens som krevde millioner av menneskeliv på verdensbasis. Behovet for å utvikle et positii omdemme for kjett blant det store publikum la grunnlaget for en rekke kampanjer og tiltak innen generisk markedsføring. Det bie finansiert forskning som kunne dokumentere emæringrnessige fortrinn ved å spise mtt. Svinekjatt i USA tapte betydelige markedsandeler på begynnelsen av 1980-tallet til fordel for kylling. Det ble gjennomfait markedsundersakelser i 1968 som viste at svinekjati hadde et negativt omdømme og at forbrukerne ikke hadde fått med seg de produktiorbedringer som hadde

14 skjedd i forn av avtsarbeid siden 1940-tallet. Disse signalene la ikke bare faringer p4 de rnarkedsstrategier som ble utformet, men ble og& brukt for A synliire behovet for rakt forbrukeadanning av langsiktig karakter (agrowth of a Force*, Meat Board 1988). Reduksjon i forbruket av svinekjatt frarte M a til at antall driftsenheter gikk ned med 50% fra 1980 til P& tross av at arbeidsplasser i distriktene sto i fare, var det vanskelig A f& aksept for akte subsidier. Den eneste dten A oppnil vekst dler mindre tap av markedsandeler, var gjennom ai stimulere ettercpeirselen. Svinekjattindustrien gikk derfor inn for B etablere en obligatorisk avgift p4 nasjodt niva. Det ble foretatt avstemning blant medlemmene i 1985 og Aret eiter var et obligatorisk avgiftssystem på 0.25% av dyrets verdi innfnirt. Dette ga umiddelbart en fordobling i ressursene til felles generisk maikedsfeiring. Like etter at Alaska Seatood Marketing nstitute~ (ASM) Me dannet, ble det oppdaget botulisme pa et parti Alaska-laks i Europa. Riktige og raske beslutninger om & kalle tilbake produktene, samt komme med n0yiral informasjon til kunder -uemb&wensene for bransjen. ASM fikk amar for A handtere en viktig sak, og som raskt kunne legitimere behovet for et felles mark- med riktig kompetanse. En vesentlig Arsak til at felles opplysningsvirksomhet og forbrukenitdanning har fatt offentlig stnrtte og lovbeskyitelse, er at de driver folkeopplysning om kosthold og emæring som er viktig for en samlet befolkning. Den makt og omfang som markedsddene for melk har i de Reste land kan nok vurderes ut i fra den viktige posisjon melken har som tilskudd i et sunt kosthold. Sektorsamarbeid for nasjonal konkurranseevne Felles markedsf0ring gjennom markedsråd har eksistert mange artier. Tar vi for oss flene av de relativt.nyere,, markedsrad, har enkelte av disse kjennetegn som utspring fra flere eksisterende ordninger og som gjeme driver mer omfattende fellesmarkedsf0ring enn regionale eller produktspesifikke ordninger. Det regionale niva Mir koordinert opp pa et nasjonait niv8 ogieller produktgrupper blir koordinert opp pa et hmyere kategorinivi. Mange markedsråd har hatt samme vekstiorlep som kooperative landbruksorganisasjoner fra regionale landbrukskooperativer til nasjonale og flemasjonale selskaper. Mange av landbrukskooperativene har og& hisjonert dler knyttet strategiske allianser slik at de har inkorporert et videre produktspekter. De fraderative amerikanske markedsddene for kjatt som vi har studert i vare analyser er ca 10 år gamle, mens flere av markedsrådene på delstats- niva har eksistert i flere 10-Ar. Behovet for nasjonal samordning og nasjonal profikring har vokst frem i takt med en globalikering av markedene. En tilsvarende utvikling finner vi i etableringen av en rekke artespesifikke markedsordninger i USA (f eks meik i 1984, honning i 1987, egg i 1976, soyabranner i 1991 om.) Etableringen av Alaska Seafood Marketing SMWB hadde sin bakgrunn i flere hendelser omkring perioden 1975 til 1980 opplevde fiskerne i Alaska en periode med betydelig vekst. Men i 1980 var prisene plutselig under haivparten av hva de hadde vært fem Ar tidligere. Fiskerne streiket og markedsproblemt2ne Me fo~erret. Det Me derfor behov for en bedre samordning av produksjon og priser. Streiken fnrrte ogsi4 til at delstaten Alaska fikk betydeligere lavere skatteinntekt, noe som motiverte de offenthi myndigheter til å utvikle bedre rammebetingelser for omsetning og eksport av sjarnat. delstaten eksisterte det fiere artsspesifikke interesseorganisasjoner som og& hadde ansvar for felles markedsfraring (Alaska King Cmb Marketing and Quali Control Board, Canned Salmon nstitute, Halibut Association 0.1.). Foholde- & lld&dedar timaeh~ af otmdubfk-- kedssiden (Norberg 1991). Det var agsa viktig at staten Aiaska kunne etablere ett organ som kunne fremme langsiktig verdiskapning i regionen. Alaska Seafood Marketing nstitutt ble derfor oppiettet som en nettverksorganisasjon mellom fiskeindustrien, de lokale myndigheter (Gwemer/ Handelsdepartement) og det fraderale Landbruksdepartement. Produktene skulle ikke bare markedsf;sres på basis av art, men i &rre grad på et kakgoriniv8 (Seafood from Alaska). Fordi både fademle og statlige myndigheter var inne med finansiering, W e tiltaket hjemles i egen lov. Denne bven ble vedtatt i 1981 (Østli 1991). Dannelsen av Alaska Seafood Marketing nstitute ble også begninnet ut i fra en =god ide til rett tid* (Elton, persmed). Positive skonomiske rammebetingelser med store oljeinntekter og et ønske om å skape varige konkurransefortrinn for fornybare naturressurser fra Alaska, førte til at myndighetene viste velvilje til å bruke offentlige oljepenger på å etablere ASM. Det var viktig d legge forholdene til rette for at tidsbegrensede oljepenger kunne gi varig verdi for en samlet region. Vi har i vart utvalg studert tre eksempler hvor myndigheter og bransjer har fomkt a tihdsstille et behov om å koordinere b8de regionale markedsdid og bransjespesifikke rnarkedsråd i en ny føderativ organisasjonsenhet. Selv om flere av d i amarkedsordningeneæ er over 30 Br gamle, har disse i Ben grad vært gjenstand for dokumentasjon og forskning. Det franske SOPEXA Me etablert i 1961 i kj0lvannet av en reorganisering av det franske land bruk, hvor en bl a la vekt pa A etablere nasbnaie enheter eller paraplyorganisasjoner for A kunne utvikle og regulere det franske landbniket. nitiativet kom fra sentrale landbniksbyråkrater og

15 . MARKED d hovedmotivet var i3 kunne utnytte markedsmulig- mellom aki0rene i bransjen og med et Vie utviklet hetene for franske landbruksvarer, nasjonalt som kooperativt system som kunne drive akiiv marinternasjonalt. En bakenforliggende motiv var d kedcutvikiii. Bransjen manglet og& nasjonale bevisstgjare franske forbrukere til B Qspe franske superkooperativer (Foxall 1984) eller andre branvarer. sjeorganikasjoner som kunne drive fellesmarkedsfering ptl samme &te som flere av deres europeiske konkurrenter. Det faldum at franskmennene gjennom SOPEp XA og Tyskiand gjennom CMA hadde gjort en utmerket jobb for A øke sin eksport av landbruksprodukter til Storbritannia, ble brukt som argument for at ogdi Storbritannia matte etablere en ordning som kunne finansiere en akning i fellesmarkedsfsringen og synliggjare bri- Etter at EU var etablert som et felles marked p& tiske landbruksprodukter. felge deres første landbniksprodukter, var Vest-Tyskland det mr- arsmelding (1983/84) frerngh det hvordan den ked som ble mest attraktivt talia, Frankrike og britiske fellesmarkedsfaringen i omfang ligger Be-Ne-Lux landene var tidlig ute med & etablere langt tilbake for sine konkurrentland; awe started egne markedsrad som kunne hjelpe industrien pil a long way behind with much less funding availeksportsiden, samtidig som de kunne prornotere &m. og dierensieie egne landbruksvarer i hjemme- tilfeller hvor initiativet kommer pa nasjonalt markedene. Vest-Tyskland eksisterte det ikke til- myndghetsniv&, finner vi &e et behov for A styrsvarende nasjonale fellesorganisasjoner. Produ- ke en nasjons konkurra- skape beskytsentene hadde ulike organisasjoner, men ingen blse for egne produkter og uteve nasjonal pr& kunne matche arbeidet til enkelte konkumntland. Mng. Vi ser heller ikke bort fra at administrato- De eksisterende fellesorganisasjoner var frivillige, rer. Dymrale r-- regionale og produktspesiikke og gjeme med ganisasjoner har personlige motiver eller entreuklare målsettinger. Det var derfor ikke grunnlag prenramotiver for & etablere markedsdd med for A kunne skaffe den nødvendige finansiering mulighet til a drive en begrenet form for kommerog legitimitet som kunne synliggjare tyske land- siell virksomhet. bruksprodukter med nasjonal tyngde. Denne situasjonen farte til at det ble fremmet et lovforslag i det tyske parlament som skulle cørge for en tikedsstillende finansiering av felles markedsf~ringsinnsats for tyske landbruksprodukter. Etablering og myndighetskontakt Loven spesifiserte hvilke landbruksprodukter som er avgiftsbelagte og hvordan avgiftene skulle hentes inn. Den tyske fellesorganisasjon for nasjonal og internasjonal markedsfaring av landbruksprodukter, CMA, ble etablert i CEHTRALE MARKEiiNG-GESELLSCMAFT DER DEUTSCHEN AGRARWETSCHAFT Bakgrunnen for etableringen av Food From Britain var en klar mangel på selskaper, organisasjoner og fellesenheter som kunne drive profesjonell markedsarbeid for britiske landbruksprodukter, nasjunali som internasjonah. Den viktigste begrunnelsen utad var A demme opp for et betydelig handelsunderskudd pa matprodukter til Storbritannia. Starrelsen på handelsunderskuddet var pi3 ca 2 5 milliarder pr &r pa 1980-tallet, og representerte ca 25% av det samlede handelsunderskudd. Det engelske landbruk er kjennetegnet av uorganiserte omsetningforhold, med lite samarbeid 1 Den vanlige fremgangsmaten for å etablere et markedsrad i industrialiserte land er at en eller flere bransjer tar initiativ ovenfor myndighetene for å etablere en obligatorisk markedsordning. Dersom det er M om bransjemedlemmenes støtte i en slik etablering. vil en matte foreta en tradisjonell avstemning. utviklingslandene har det vært vanlig at initiativet har kommet fra myndighetene og uten at det absolutt behøver å være et kvalifisert flertall for ordningen (Abbott and Creupelandt 1 966). industrialiserte land som Storbritannia, USA, New Zealand og Canada har det blitt opprettet en generell rammelov for å etablere og drive de ulike markedsordninger, mens utviklingslandene ofte har etablert særskilte lover for hvert markedsråd. Abbott og Creupelandt (1 966: 17) har gjengitt en generell fremgangsmåte for å etablere et markedsråd: 1. Bransjen eller et myndightesorgan sender inn et forslag til myndighetene hvor de tilkjennegjar sitt behov for en avgift, kontroll eller andre obligatoriske tiltak. 2. Myndighetene eller en nøytral instans vurdere hvo~dt markedsordningen vil kunne tjene sin hensikt, og sender forslaget og kommentarer ut til synliggjøring og høring i bransjen og hos berarte parter. NR

16 MARKED 3. PB bakgrunn av forslaget og høringskommentarene utarbeider myndighetene et endelig utkast til lov som blir gjenstand for votering i bransjen. Loven kan være bransje/produktspesifikk eller dekke et videre produktomdde, samt kan defineres langs en geografisk dimensjon fra region til nasjon-nivil. 4. ndustrien godtar markedsordningen med 2i3 flertall eller halvparten dem flertallet representerer mer enn 50% av produkspnsrnengmerdien for de bemrte handelsvarer. Ansvar for B styre og lede markedsordningen er 1 vanligvis et eget råd pa fire eller flere medlemsre presentanter, eventuelt et eget siyre og en eller flere hdgiiende komiteer. hovedsak er d&- medlemmene valgt og samme dte som ved valg til samvirkeorganisasjoner eller faderasjoner, men har i tillegg representanter fra det offentlige, fra ulike interessegrupper og fra ulike ledd i verdikjeden. Dette skal vi ta opp i en senere artikkel. Markedsrådet ansetter s& daglig leder og bestemmer omfang og kriterier for B bygge opp en egen uttavende enhet. Radet far ansvar for A fering: En studie av fire markedsråd i ameri- - kreve-nin-q-fowct~iesom~e-de ulike oppgaver. enkelte tiifeller er det mulig B dat-oppgave, NFH, Universitet i Tromsø. kreve tilbake hele eller deler av den obligatoriske Olsen, S.O a: Lovfestet markedsorganiavgiften. sering og markedsfaring gjennom mar- Etablering og styring bygget pil en antakelse kedsråd: Eksempler fra New Zealand. om at industrien selv hadde de beste forutsetninger for B regulere og styre sin virksomhet, og at myndighetene skulle ha et ovenrhingsansvar. Den offentlige =kontrollen* blir ivaretatt ved at myndighetene har en person (gjeme formann) med i styret, og at vedtak, budsjjtter og Brsmeldinger blir gjenstand for offentlig kontroll. Nederlenderne betegner denne ordningen som =coadministration*, «industrielt demokrati= eller «funksjonell desentralisering* av offentlig administrasjon (de Vos 1979:244). Referanser (kan fås ved henvendelse til forfatteren) Abbott, J.C., Creupelandt, H.C. 1966: Agricultural Marketing Boards: Their Establishment and Operation. FAO-Marketing Branch, Roma. Bager, T. 1993: Andelsorganisering og produsentsammenslutning i et internationalt perspektiv. Amkrilt 1993, Andelsbevagelse og kooperation studier. de V-, G. 1979: Aghltural Marketing Boards in the Nederlands. n: Sidney Hoos (ed). Agriculniral Marketing Boards - An ntemational Perspective. Cambridge MA: Ballinger Publising Co., Forker, O.D., Ward, R.W. 1993: Cornmodii Advertising: The Economics and Measuiement of Generic Programs. Lexington Books, New York. FoxaJl, G. 1984: Co-operative Marketing in European Agriculhire: Organizationd Structure and Market Performance. nternational Markeiing Review. (Springlsummer), Hayward, D. 1972: Golden Jubilee: New Zea land Meat Producers Board - First Ffty Yars. Wellington: Univeral Printers Ltd. Hoos, S. (ed) 1979: Agricultural Marketing Boards - An nternational Perspective. Ballinger Publishing Company, Cambridge, MA. Johnstad, T. 1992: Føderasjoner og samvirke - Organisering av samarbeiinheter. SNF- Arbeidsnotat nr 139, Bergen. Jones, T.P. 1991: National Fish & Seafood Promotional Council: nformal Narrative History. Luxton, P. 1992: Generic Marketing with Product Control and use of Generic Brands. «Generisk markedsfnring gjennom rnarkeds- &d*. Tromsø, 25. og 26. juni Nilsson, J. 1992: Andelsselskapets rolle for medlemmer. Arsskriff Forening for studier i andeisbevægelse og kooperation. København. Nordberg, H.M : Generisk fellesmarkeds- Abeidsrapport, Fiskeriforskning, Tram. Olsen, S.O b: Samarbeidsformer og markedsorganisering innen naeringsmiddelsektoren: Faderasjoner, samvirke og markedsråd. Arbeidsrapport, Fiskeriforskning, Troms0. Olsen, S.O b: New Zealand Meat Producers Board. Fellesmarkedsfering av kjm fra New Zealand. Fiskeriforskning, Tromsø. Provan, K.G. 1983: The Federation as an nterorganizational Linkage Network. Academy of Manangement Review, 8,1, Rhodes, V.J. 1987: The Agricultural Marketing System. John Wiley & cons, New York. Warhavsky, J. 1982: Agricultural Marketing Boards - A Conceptual Taxonomy of their Basic Goal. PhD-dissertation, University of Toronto, Canada. Young, N.A. 1978: The French Maincrop Potato Marketing System. Centre for European Agricuitural Studies, Wye College, Ashford, Kent. Zwart, A.C. 1988: s Weak Selling a Problem? n: Producer Board Seminar Papers nstitute of Policy Studies, Victoria University Press, Wellington. Zwart, A.C. 1988: Controlling Exports: The Role of Marketing Boards. Paper presented at the Conference of the New Zealand Branch of Australian Agricultural Economics Society, Blenheim. Østli, J. 1991: Felles markedsfaring gjennom markedsråd: Organisering, styring og finansiering. Fiskerikandidatoppgave, NFH, Universitet i Tromsø.

17 Fra landsmatet i Norges Fiskurlag: - Fiskerne blir tapere i EU NR Av FORMANN ENAR HEPSØE, NORGES FSKARLAG Norsk ikkerinæring er en utpreget internasjonal næring. Vi forvalter de fleste av våre ressurser i et nært samarbeid med andre land. 90% av den fisken som landes i Norge blir eksportert. Samtidig er de sturste miljeutiordringene vi dr overfor av internasjonal karakter. Den internasjonale utviklingen #lobalt, og Norges forhold til omverdenen, har derfor stor betydnig for næringens rammevilkår. * Det er umulig A behandle norsk fiskerinæring i et intemasjmalt perspekiiv uten a berere tv-sp0rsmaiet. Norges Fiskarlag har lalt sitt standpunkt i denne saken. Og jeg rna presisere: Dette standpunktet er tatt p& grunnlag av en omfattende analyse hvor vi har trukket inn de beste eksperter for 6 fa vurdert alle sider ved fiskeridelen av m& lernsskapsavtalen. Jeg er derfor oppbrakt om at fiskernes organisasjoner reiser rundt på kysten og sprer desinformasjon, og at Norges Fiskariag kun har trukket fram de negative sidene ved avtalen. Norges Fiskarlag ser sem01gelig enkelte positive trekk ved avtalen som f.eks. at den gir tollfri adgang til E~-m~~~edet for mrsk fisk og fiskeprodukter. Like seivfialgelig er det at vi er ~ dtil å t se helheten i avtalen. og vurdere om et EU-medlemskap vil forbedre eller forverre fiskerinæringens samlede rammevilkar. Myndighetene, og deler av industrien, har og& ut i fra en slik synsvinkel gjort tollfrihet til et helt avgjrarende spørsmål. Jeg mener at dette ikke er et avgjrarende sparsmå1 for framtidige utviklingsmuligheter i norsk fiskerinæring. La meg trekke fram to forhold som underbygger denne pastanden: 1. D e m vi er i stand til A produsere kvalitetsprodukter vil det alltid være marked for produktene. 2. Det er helt andre faktorer enn toll alene som beslemmer graden av videreforedling og antall arbeidsplasser i fiskeindustrien. KostnadsnivB kultur for intemasjonal markedsfraring og stmktur er nuen eksempler p& slike faktorer. Det finnes flere. Det Norges Fiskarlag har lagt hovedvekt på, er A sikre fiskerinæringens konkurransefortrinn. La meg stille sp~rrsmalet: Hva er norsk fiskerinnærings absolutt starste konkurransefortrinn? Jo det er råderetten over fiskeressursene i noen av de l Einar Hep##, pikk or som fonnam i rga Fiskariap eiter ti Ar. Hans auskjedr;ble var el bydrllkiarl nei til ndariavtalen med N. (Foto: Sipbjm Lomelde). rikeste havomdider i verden. P& alle andre områder har konkurrerende fiskerinasjon et like godt, og i mange tilfeller. et bedm utgangspunkt enn Norge. Dette konkurransefortrinnet er uomtvistelig forhandlet bort i medlemskapsfortiandlingene. Ved et EU-medlemskap vil retten til B forvalte fiskerii nomke til Det er stor avstand mellom beslutningstakerne og merne i og mernes organic8sjoner har Den tiskenpd'itad<en har o(gg, en felge av dette, Reglene oppfatles smi ite og m m bydkdsk overstflng. Reguleringene neglisjeres derfor i stor utstrekning. Norge har vi en fiskeriforvaitning der beslutninger Mir fattet pb grunnlag av et nært samarbeid meilom myndiihe terte, forskerne og organbsjomne. Fiskerne oppfatter derfor reguleringene som legitime, sehr l... --

18 )m vi av og til er klart uenige i utiomingen av enkelte reguleringer. Resultatene viser at den norske forvaltningsmodellen har vært vellykket: Norge har vi lyktes i å ta vare pil og bygge opp fiskebestandene. EU-farvannene er bestandene blitt nedfisket. medlemskapsfohandlingene ble det forsøkt å overbevise EU om at &t ville være helt uakseptabelt for Norge å erstatte en vellykket kyststatforvaltning, med styring fra Bnissel, men Regjeringen nådde ikke fram. Hvis Norge skulle bli EU-medlem vet Regjeringen at alle reguleringstiitak av vesentlig beiydnig for fisket i norske farvann vil finne sted bak lukkede darer i EUs ministedd. Alle fastsettelser av TACer, kvotereguleringer, omilldebegrensninger. innsatsreguleringer og hovedsp0rsmal om minstemal og maskevidde vil skje i BrUssel. Detfe vil innføre en enorm avstand mellom de som styrer og de som blir stylt. Felleserklæringen om ressursforvaltningen nord for 62ON blir av Regjeringen framstilt som en juridisk bindende garanti for at & norske forvaltningsprinsippene skal viderefsres etter overgangsperioden. Statsministeren har i tidligere taler g8tt di langt som å si at det er EU som har -brnnergangserdnnig-slikat- tid2ita vare regler som sine, og at EU i overgangsperioden skal ga pa kurs i Norge for A lære seg vart forvaltningsregime. Det er et faktum at EU allerede i &g langt pil vei legger de samme prinsimr til grunn for sin ressursforvaltning som det vi gjar i Norge. Dette følger og& av havretten. EU vil hevde at semøf gelig er målet med EUs felles fiskeripolitikk å bygge opp ressursene. SeMslgelig vil man wke å tilstrebe en bærekraftig utvikling. Det er derfor ikke mangelen pil mal og prinsipper som er problemet. Sp~r&et er om man i den praktiske plifikk forholder seg til prinsippene. EU har man ikke vært i stand til å omsette prinsippene i praktisk politikk. Resultatet kjenner vi! Regjeringen har uttalt at de norske kvoteandelene, er apemanente* og *juridisk bindende garantert. i EU-avtalen. Regjeringen har fremstått med en nesten iøynefallende skråsikkerhet i denne saken. Fiskariaget har derfor snsket å få en juridisk betenkning fra en internasjonalt anerkjent ekspert. Det forlgger n& en slik betenkning, nemlig fra dr. Robin Churchill ved det juridiske fakultet i Cardii i Storbrittannia. Dr. Churchill er allment ansett som den fremste juridiske eksperten i Europa på EUs felles fiskeriordning. Churchills konklusjoner er blgende: De norske kvotene i EU-avtalen er ikke pernianente. Det er nok med kvalfisert flertall for å endre kvotene. Norge vil alt& ikke ha noen vetoreit. Regjeringen tar altså etter dr. Churchills syn feil i et cpnrrsndl som regjeringen nærmest har gjort til en fanesak om forstaelsen av EU-avtalen. For oss er dette egentlig ikke det viktigste cpnrrsmalet. EU har praktisert ordningen med relativ stabilitet siden og vi hadde ikke reg- net med at dette skulle bli noen hovedsak i forhandlingene. Viktigere er det at Regjeringen faktisk har oppgitt norske posisjoner gjennom &tte kvoteforliket. Vekslende norske Regjeringer har hatt en klar politikk i de bilaterale fornandlingene med EU når det gjelder f.ekc. makrell. Kvoteforliket innebærer at disse posisjonene er oppgitt for all framtid. Kvoteforliket innebærer videre at man ikke har greid å sikre de norske rettighetene i bestanden av norsk-vårgytende sild i. omddene utenfor 12 nautiske mil ssr for 62ON. For dim to bestandene avtalen norske tiskere tap av potensielle inntekter på flere hundre millioner kroner. Det er fowvrig et faktum at kvotehopping allerede har undergravd systemet med relativ stabilitet. Jeg har notert meg at Regjeringen mener vi kan beskytte oss mot kvotehopping. Jeg forholder meg imilderud til det om er realiteten innad i EU idag. Storbritannia har gjennom 20 Ar forsøkt å bygge opp et juridisk vern mot kvotehopping. De har ikke greid det, og har etter flere tap i EU-domstolen gitt opp % av Storbritannias fl&- kapasiitet er i dag pil spanske og nederlandske hender. Er det noen grunn til B tm at vi skal greie... -d- chargmwgjen~r0- Dersom vi skulle ha hatt noen som helst mulighet til å oppnå en slik beskyttelse måtte dette ha vært nedfeit i avtalen. Etter min mening finnes det ing enting i denne avtalen som kan gi oss en slik beskyttelse. Som EU- medlem vil vi måtte overta EUs markedsordning fra første dag som medlem. Det er mye bra i EUs markedsordnig. Den er langt pa vei bygd pil de samme grunnideene som dr salg slagsordning, slik m at fiskerne skal ha hw om førstehhdsornsetningen og at det er niadvendi med et rammeverk for å stabilisere markedene og derigjennom hindre prisfall. Men la meg stille spørsdet: Har EU greid dette gjennom sin markedsordning? EU har selv gitt svaret. en rap port som ble lagt fram i sommer konkluderes det med at markedsordningen er en av årsakene til krisen i EUs fiskerinæring. Norge har salgslagsordningen fungert og utgjort det stabiliserende element i næringen som den var forutsatt d være. For meg er det da nærliggende å spørre: Hvorfor skal vi bytte ut et system som beviselig har fungert med en ordning som EU selv sier har ført til en krise i EUs fiskerinæring? Fra Regjeringens side er det sagt at det legges opp til endringer og det er gitt sfter om at de norske salgslagene f-eks. kan få dikalt utvidet disiplin. Men dette er jo bare ord. Når vi sender brev til myndighetene og ber om å få utdypet hvordan dette er ment å fungere, får vi ikke engang svar. Da må Regjeringen akseptere at fiskerne faler um. Vi er idag en av verdens fremste fiskerinasjoner. Det er en hovedoppgave for næringen og myndighetene i fellesskap å ssrge for at vi fottsetter med å være det. Jeg er overbevist om at dette best kan oppnh ved at vi og& i framaida mater andre land på selvstendig og likeverdig grunnlag.

19 Fra i Norges Fiskurlag: EU og norsk f:l;erinæring NR Av STATSMNSTER GRO HARLEM BRUNDTLAND F i i Gang bringer i dette nummeret utdrag fra talene til henholdsvis statsminister Gm Harlem Bnindtland og Einar Hepsee, nylig avga leder i Norgtes Fiskarlag. Talene ble holdt under landsmetet i Norges Fiskarlag i Trondheim i &ober. Siden vi nmer oss EU-avstemningen 28. november har vi -et de delene av talene som handler om EU og norsk - rn.do.&m dli ::. -. ~.. >_....!;?;j e.*,".._.% - -T., L_ % -'.i ~-...,:. >=.., L e.:, 'e. - - a. - h-.*.:;?i L-~>--...%a, -7%. x..-i34 = 7:..: -+q..#l,., Fiskarlaget er en sentral institusjon i norsk samfunnsliv og landsmatet en viktig begihet. Norges Fiskarlag har historisk sett hatt naturlig autoritet og innfiyteke som talerør for en næring som opp gjennom vår historie har fonnet og påvirket iivilwrene for så mange mennesker i vårt land og som er ryggraden i bosettingen i Kyst-Norge. Det er derfor en sterk tradisjon, og en del av vårt leven& demokrati, når skiftende regjeringer opp gjennom årene har sakt samarbeid og dialog med fiskerinæringens representanter, for å nise viktige camfunnsoppgaver, og møte utfordringene både i medgang og motgang. Det er regjeringens prioriterte målsetting av fiskerinæringen skal være en ryggrad i landets økonomi i all framtid. Derfor er kjernepunktene i regjeringens politikk en bærekraftig forvaltning av havets ressurser, sikring av våre fiskeres rett til sine andeler av ressursene, og best mulig adgang for våre fiskeprodukter til de internasjonale markeder. Det var et selvfalgelig utgangspunkt for denne Regjering å seite bye og ambisirase miil for forhandlingene om norsk medlemskap i EU. Våre rn&ettinger ble drøftet og formet i nære konsultasjoner med fiskerinæringens representanter. Det er Regjeringens overbevisning at vi har fått en god avtale for fiskerisektoren, og at norsk fiskerinæring kan tre inn i et utvidet europeisk samarbeid med tillit til seg selv og til fremtiden. Vi tar med oss viktig ballast i form av kunnskap og erfaring på alle områder i fiskeripolikken. samtaler jeg har hatt med fiskere har jeg rnerket at noen har gått foran meg med feilaktig infor- Staisminbler Gm Harlem BrunWsnd tok pi Bnmaiel et oppnjar med Fithirlapats EU-holdning. (Foto: Sigbjeni Lomelde). masjon. Det er en utbredt frykt mange steder for at utenlandske fiskere skal komme opp i fjaeresteinene med sine trdlere tilskade for norske kystfiskere. Delte er sdvblgelig ikke riktig. Er det noen som har glemt at ute i Europa ble fiskeriministeren brst drapt amfish* Olsen og deretter..a few fishm Olsen. Ja, slik var det EU oppfattet avtalen at de hadde f8tt =a few fish*, og da er det ikke bra rdr Fiskariaget forcnrker & skape et helt annet og dramatisk bilde. Visadartfrada~iWcnjlatviviile st& pa for Kyst-Norges intmsser. Det har vi gjort Derekommertil&f&desamme kvotene iframoda og& om Norge Mir medlem av EU. Det Mr bidogien - og foiskemes anbefalinger, og ikke medlemskapet sam avgjnrr dette. Og i tillegg: Det hjelper iite å hevde nasjonal siyring og kontron wer ressursene om vi ikke

20 makter å få bred intemasjonal respekt og fodelse for våre rettigheter. Slik det fremstilles i brosjyren Fiskarlaget har laget om EU ser det ut til at vi ikke har f&t noen avtale. stortingsdebatten for vel en uke siden måtte fiskeriministeren si fra om den bevisste fusk som nå foreg& fra Senterpartiets, Kristelig Folkepartis og SVS side når det gjelder fodel- sen av avtalen. D i partier hevder at dre ande- ler av bestandene kan endres uten Norges samtykke. En jurist fra Tmmw har til og med hevdet av kvoteandelene bare gjelder til avtalen trer i kraft. Dette er debattens mest absurde påstand & langt - at en avtale gjelder til den trer i kraft. Forholdet er at n& noe er bestemt i en traktat - og det er v8re kvoter - bestand for bestand, - uten at det er bestemt noen frist i traktaten, - SA gjelder dette & lenge traktaten ikke konkret blir endret. Dersom traktaten skal endres. - noe vi selvsagt ikke vil gå med pd med mindre det er til fiskemes fordel - SA kreves det samtykke fra alle medlernsland. Det er slik traktater endres. Det er lig ikke slik at traktaten kan endres ved et almin- neligvadtaki- tft~twt?rarrendremmd-et- særski Wtrehcnrimrkier der Mdkningen-er alminnelig vedtak i EU. Traktaten er jo overordnet andre vedtak. Det er like klatt at traktaten ikke kan endres ved vanlig vedtak som at man ikke kan forandre grunnloven ved hjelp av en vanlig lov, eller at man ikke kan forandre en lov ved å vedta en forskrift. Og når dette er tilfellet - at v h andeler av fis- ken er sikret for fremtiden - & er det ikke passende8ledefolktilåtroatdetertvil-somdetei brosjyren - om vi vil ha noe å foredle og eksporte re. Det vil helt sikkert ikke Fskariagei mene, den dagen vil blir med i EU - og dere vil nok da betakke dere for den feittolkning av avtalen som neipartiene på Stortinget står for, og som grovt undergraver norske interesser og det resultat som vi har kjempet fram. Jeg vil også ta avstand fra den pbtand som er fremsatt om at regjeringen har forhandlet bort raderetten. Det har vi ikke. Det som er riktig er at en del vedtak i fremtiden skal fattes av EU med Norge som medlem. Men EU-landene kan ikke bestemme mer enn det som følger av avtalen med Norge. Jeg sa at når våre andeler er nedfelt i traktaten kan ikke EU bestemme at noe av dette skal ga til andre land. Når det er bestemt i traktaten at det er våre prinsipper som skal gjelde for fiskeriforvaltningen nord for 62" - skal gjelde står det i traktaten -så kan ikke EU vedta andre prinsipper. og n8r seive traktaten fastsetter hvordan totalkvotene skal fastsettes, & kan ikke dette p4 noen annen dte. EU-landene kan ikke vedta noe som er annerledes enn det som er trukket opp i avtalen. For det er ikke noen alminnelig myndighetsoverfnrring som har funnet sted, - slik enkelte gir inntrykk av. Det EU derimot kan vedta er hvordan de fordeler det som blir igjen når vi har fått 95% av ressursene i nord, og det er igjen ca 5%, - og deretter det som går ut wer våre faste andeler i wr. Hva betyr c4 det? Jo, det betyr at vår fisk er vår og at den skal forvaltes p& samme måte som hittil. Hvorfor gikk & EU-landene med pai det? Jo, fordi de ser at vi har lykkes, og EU-landene har ikke noe ønske om å endre p8 det som virker. Verdien av EUs kvoter i våre farvann blir jo stsrst n8r totalkvotene er stcarst. SA seiv om arbeidsmetoden ved EU-medlemskap vil bli noe annerledes. & vil dere kjenne igjen alle trekkene ved fiskerifonrahingen i EU med Norge som medlem.!% har det vært hevdet at jo, vi har gitt slipp p& &deretten, for i EU er det tillatt med kvotehopping og dette vil underminere kystfiskemes retogheter. Til dette vil jeg f0rst si at i en 3-års overgangsperiode kan vi beholde de regler vi har. Men egentlig hadde vi trengt den overgangsperioden. For vi har forhandlet fram en felles erklæring der det slås fast at en av målsettingen med den nasjonale kvoteordningen er 8 sikre de spesieit avhengig av fiske. Denne måiseitingen gir grunnlag for å sette som vilksr at det er en reell økonomisk forbindelse mellom farbyer som fisker pd et lands kvoter og dette landet. Vårt regeiverk inneholder allerede idag bestemmelser som i praksis vil kunne gi beskyttelse mot kvotehopping. Slike regler kan vi oppretthdde og viderutvikle. Fiskeridepartementet arbeider nå med et forslag til en ny lov om deitakelse i fisket som blant annet tar sikte på å forsterke vernet mot kvotehopping. SA til sprarsmålet om kontroll. Det er fortsatt den norske kystvakten som skal drive kontroll i våre varvann. Kontrollen vil skje på samme måte og med samme intensitet som før. Når det gjelder å forsterke kontrollen med at EU-lands kvoter ikke ovetfiskets tar vi sikte pil et system med dobbeltrapportering. EU arbeider allerede med et slikt system for andre farvann. Når kvotene er tatt er det flaggstaten som skal utstede stoppordren, men vi kommer til å reagere raskt dersom vi merker at flaggstaten ikke gjør jobben. Jeg vet at makrell-lesningen er mett med skepsis i deler av næringen. Og vi er heller ikke fullt ut tilfreds med den. Men det betyr ikke at resultatet er arlig, og jeg synes at deler av næringen har tatt vel hardt i kritikken. La oss først slå fast at vi ikke har avstatt noen kvote til EU-landene. Vi har tvert i mot beholdt den heyeste totalandel vi noen gang har hatt - wer 30%. Noen mener vi totalt sett burde ha hatt 50%. Dette har vært vårt krav en tid, og det ville vært fint om andre hadde vært like begeistret som oss over den oppfatningen - jeg tror ikke alle her er overrasket wer at vi ikke fikk avtalefestet en & høy prosentandel. Den andel som forhandlingsre sultatet nå gir oss er tross alt den hsyeste som Norge har hatt i avtalene med EU.

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Bakgrunn Tiltakende bærekraft trend (konsument) Krav fra kunder (innkjøpere), 3. parts sjekk Krav fra eksportører MSCs betydelige vekst

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Garanti- og mangelreparasjoner på hvitevarer, fastprissamarbeid mellom Elek...nkurranseloven 3-9 - avslag på søknad om dispensasjon fra 3-4 jf.

Garanti- og mangelreparasjoner på hvitevarer, fastprissamarbeid mellom Elek...nkurranseloven 3-9 - avslag på søknad om dispensasjon fra 3-4 jf. V2001-97 05.11.2001 Garanti- og mangelreparasjoner på hvitevarer, fastprissamarbeid mellom Elektroserviceforeningen og Norske Elektroleverandørers Landsforening - konkurranseloven 3-9 - avslag på søknad

Detaljer

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Vi er en del "aktivister" som ønsker å komme med følgende leserinnlegg:

Vi er en del aktivister som ønsker å komme med følgende leserinnlegg: Hei! Vi er en del "aktivister" som ønsker å komme med følgende leserinnlegg: OPPDRETTSUTVIDELSEN I HALSBUKTA,TINGVOLL KOMMUNE Etter folkemøtet i Rakstang grendaskole i februar i år, går prosessen vedr

Detaljer

HVORDAN TILPASSER MARKEDET SEG TIL ØKTE RÅSTOFFPRISER?

HVORDAN TILPASSER MARKEDET SEG TIL ØKTE RÅSTOFFPRISER? HVORDAN TILPASSER MARKEDET SEG TIL ØKTE RÅSTOFFPRISER? Situasjonsbeskrivelse - Frankrike Maria Grimstad de Perlinghi Fiskeriutsending Frankrike OVERSIKT Kontekst: fakta om Frankrike Import / eksport Situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme?

Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme? Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme? Amund Bråthen Senior Analytiker, Eksportutvalget for Fisk Foredrag på SATS PÅ TORSK, Bodø 11. februar 2010 Stort økning i mediefokus på tema oppdrett av torsk

Detaljer

Posisjonert for vekst. Generalforsamling 11. mai 2010 Konsernsjef Jørgen Ole Haslestad

Posisjonert for vekst. Generalforsamling 11. mai 2010 Konsernsjef Jørgen Ole Haslestad Posisjonert for vekst Generalforsamling 11. mai 21 Konsernsjef Jørgen Ole Haslestad 1 Lederagenda 2 Yaras vekstambisjon uendret Millioner tonn 4 35 3 25 2 15 1 5 - Kemira GrowHow - Belle Plaine - Libya

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige Ufullstendige kontrakter Så langt: kontrakter er fullstendige alt som er observerbart, er inkludert i kontrakter. Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

Detaljer

Kvalitetsmerke for Norsk Fersk Torsk. Bardon Steene Eksportutvalget for fisk

Kvalitetsmerke for Norsk Fersk Torsk. Bardon Steene Eksportutvalget for fisk Kvalitetsmerke for Norsk Fersk Torsk Bardon Steene Eksportutvalget for fisk Stortingsmelding nr 19 Initiere en frivillig merkeordning som representerer en nærmere definert kvalitet som skal være vesentlig

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Galina Gaivoronskaia*, info@futuresfood.no Ellinor Helge, ellinor.helge@getmail.no Norwegian foraged food, Craterellus tubaeformis(chanterelle), collected

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Fire faser i et innovasjonsprosjekt? STOP 2 Fire faser i et innovasjonsprosjekt BLODBADET? STOP

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

Nettverkssamarbeid i bypakker

Nettverkssamarbeid i bypakker Nettverkssamarbeid i bypakker sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anders Tønnesen, Transportøkonomisk institutt Fordeler og ulemper ved forskjellig organisering av bypakker Miljøpakken

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk?

Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk? Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk? Ivar Gaasland, Samfunns- og næringslivsforskning, Bergen 25. November 2010 Seminar, SLF og NILF Bakgrunn (1) Doktorgradsavhandling: Essays on the inefficiency

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Sammenslutningens oppfordring til medlemmene om å anvende prisene i fraktavtalen rammes således av krrl. 3-4 jf. 3-1.

Sammenslutningens oppfordring til medlemmene om å anvende prisene i fraktavtalen rammes således av krrl. 3-4 jf. 3-1. V2001-55 19.06.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-4 jf. 3-1 til Fraktefartøyenes Rederiforening for å fastsette priser i avtale om frakt av fersk og levende fisk i spesialbygde brønnbåter Sammendrag:

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Tema for møtet med Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Henningsvær

Tema for møtet med Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Henningsvær Tema for møtet med Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Henningsvær Hvordan legge til rette for bærekraftig næringsutvikling i Nord-Norge? Bærekraftig næringsutvikling i Nord-Norge er ikke

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket?

Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket? Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket? Innlegg ved Lars Liabø Generalforsamling FHL/FHS 2009 Radisson SAS Hotell, Bodø 2. April 2009 Oppkjøperen: I den første måned i Lofoten da fisket så ut

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 SalMar ASA Andre kvartal 2007 1 Rekordvolum og solid resultat som følge av god biologisk produksjon SalMar fortsetter den gode biologiske og produksjonsmessige utviklingen.

Detaljer

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Rapport nr. Å 0608 Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Brynjolfur Eyjolfsson, Kari Lisbeth Fjørtoft, Ann Helen Hellevik Ålesund, august 2006 MØREFORSKING Ålesund

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT Informasjon om søker: Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon: Mobil:.. Fax:.. E-mail-adresse: Navn og beskrivelse

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Sats på Torsk 2010. Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Sats på Torsk 2010. Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Sats på Torsk 2010 Veien videre for torskeoppdrett Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hvor kommer vi fra og hvor skal vi Fra vanlig maraton løp til 4,2 mil hinderløp Treigingene fra den store

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning

Detaljer

Spørsmål: Hvorfor har Norcem hatt en dominerende stilling, og hva er motivasjonen for observerte etableringsforsøk?

Spørsmål: Hvorfor har Norcem hatt en dominerende stilling, og hva er motivasjonen for observerte etableringsforsøk? Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Etableringsforsøk i det norske sementmarkedet Spørsmål: Hvorfor har Norcem hatt en dominerende stilling, og hva er motivasjonen

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Uke 36, 2011 Ukerapport laks Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening Vedtatt på Generalforsamling 29. mai 2012 V E D T E K T E R for Norske film, tv- og spillprodusenters forening 1. NAVN Foreningens navn er Norske film, tv- og spillprodusenters forening (Produsentforeningen).

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Fiskeindustriutvalget

Fiskeindustriutvalget Fiskeindustriutvalget Markedet sett fra Slottsgaten 3 i Bergen og oss Årsmøtet Norges Sildesalgslag 2015 Otto Gregussen, Adm.Dir Norges Sildesalgslag Otto Gregussen CEO NSS GIEK Kredittforsikring AS -

Detaljer

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning i matproduksjonen Jon Magnar Haugen Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 2 av 22 Teknologirådet

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Pan Pelagic. 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001

Pan Pelagic. 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001 Pan Pelagic 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001 Dette er Pan Pelagic Pan Pelagic eier en rekke selskaper og selskapsandeler med basis i pelagisk fisk. Dette omfatter både fiskefartøy med konsesjon til

Detaljer

Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter

Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter Ragnar Tveterås Lofoten, 17. april 2015 Markedsbasert produktutvikling Markedsbasert produktutvikling handler om mer systematisk å

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 TIDSÅNDEN NORCAPs investeringsråd Klikk her for å lese mer» Utvikling sist måned og hittil i 2015 Klikk her for å lese mer» Råvarer - det som går ned, kommer ikke alltid opp

Detaljer

Hvordan er mulighetene for økt integrasjon i de viktigste pelagiske eksportmarkedene?

Hvordan er mulighetene for økt integrasjon i de viktigste pelagiske eksportmarkedene? Hvordan er mulighetene for økt integrasjon i de viktigste pelagiske eksportmarkedene? - Noen betraktninger fra et pågående forskningsprosjekt Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI

Detaljer

Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri.

Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri. Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri. Edgar Henriksen Seniorforsker Innhold Hva mener vi med samfunnskontrakt Hva har betydning for sysselsetting Flere kontrakter? Den norske modellen: Finansiering

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Styrket næringssamarbeid: Vitalisering av sentrum - en norsk BID-ordning

Styrket næringssamarbeid: Vitalisering av sentrum - en norsk BID-ordning Styrket næringssamarbeid: Vitalisering av sentrum - en norsk BID-ordning Et gjennomgående kjennetegn ved de fleste norske byer er at bare en del av de næringsdrivende, butikkeiere og gårdeiere aktivt medvirker

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art Norsk fiskeeksport : største marknad, laks viktigaste art Notatet inneheld utdrag frå Eksportutvalet for fisk sin årsstatistikk for. Meir informasjon: www.godfisk.no ( Bransje Statistikk ). - - - - - -

Detaljer

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Hvordan styrke tilbudet på fersk kvalitetssjømat i Bergen? Tema for møtet: Dagens distribusjon av fersk sjømat i regionen Dagens regelverk for omsetting

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Viderutdanningstilbud nytt kull i 2015!

Detaljer

Ukerapport laks Stabilt lave priser gjennom uken og forventning om fortsatt lave priser. Kraftig fall i forwardprisene

Ukerapport laks Stabilt lave priser gjennom uken og forventning om fortsatt lave priser. Kraftig fall i forwardprisene Uke 34, 2011 Ukerapport laks Stabilt lave priser gjennom uken og forventning om fortsatt lave priser. Kraftig fall i forwardprisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M.

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 24, 2011. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Ukerapport laks. Uke 24, 2011. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Uke 24, 2011 Ukerapport laks Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Aksjer Obligasjoner Netthandel Corporate

Detaljer

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Fornybare ressurser Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Stor matproduksjon De siste årene har norske fiskere bringa på land ca 2,5 million tonn fisk pr. år Det

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer