MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 62/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Gjennomgang av kommuneplanens arealdel SAKLISTE Saksnr. Tittel 62/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /15 FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT FRA DRIFTSENHETEN, GNR. 91 M.FL BNR. 113 M.FL, I TYNSET 64/15 FRADELING AV AVLØSERBOLIG FRA EIENDOMMEN GNR. 68 BNR. 2 I TYNSET - JORDLOVSBEHANDLING 65/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL - DEL AV GNR. 87 BNR. 1 I TYNSET 66/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL - DEL AV GNR. 87 BNR. 1 I TYNSET 67/15 DETALJREGULERING FOR FV. 30 RØROSKRYSSET - MELLOMRIKSVEGEN PLANID , 2.GANGSBEHANDLING 68/15 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2014 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 37

2 TYNSET, den Bersvend Salbu (s) ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 37

3 TYNSET KOMMUNE Sak 62/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/571 Saksbehandler: Tone Bergfall Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 62/15 Formannskapet MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Til stede på møtet: Medlemmer: Merete Myhre Moen Stein Tronsmoen Morten Sandbakken Signe Marit Lium Berit Nordseth Moen Forfall: Bersvend Salbu Inger Lise Stubsjøen Martinsen Merknad: Varamedlemmer: Per Hermann Køhn Hansæl Oskar Snarvold Andre: Rådmann Arild Einar Trøen TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 37

4 BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 55/15 56/15 57/15 58/15 59/15 60/15 61/15 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN HØGESTE KONSESJONSPRIS TVANGSSALG GNR/BNR 71/6 M.FL. DELING AV EIENDOM - JORDLOVSBEHANDLING SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGTOMT, GNR. 91 BNR. 1 I TYNSET KOMMUNALE MÅL OG RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I TYNSET KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR KAMSTEINEN HYTTEFELT 2. GANGS BEHANDLING VEG- OG GATENAVN TYNSET KOMMUNE - OMADRESSERING, NYE BOLIGFELT OG INNSPILL TIL SUPPLERENDE NAVN ETTER TIDLIGERE VEDTAK TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 37

5 Sak 62/15 55/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet /15 HØGESTE KONSESJONSPRIS TVANGSSALG GNR/BNR 71/6 M.FL. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, fastsetter høgeste konsesjonspris for landbrukseiendommen Sørheims enkeltvise teiger slik: a. Gnr. 50, bnr. 22 teig 1, tunparsellen med bygningsmasse jord og litt skog settes til kr ,- b. Gnr. 50, bnr. 22 teig 2, fulldyrket areal på motsatt side av fv. 681 i forhold til tunparsellen settes til kr ,- c. Gnr. 75, bnr. 48 seter med bebyggelse og areal settes til totalt kr ,- d. Gnr. 75, bnr. 155 matrikulert ikke oppmålt teig kr 0,- e. Gnr. 75, bnr. 245 dyrkingsteig ved setereiendommen 75/48 settes til kr ,- f. Gnr. 71, bnr. 6 skogteig i Grønnfjellia settes til kr ,- g. Gnr. 62, bnr. 22 skog- og utmarksteig i Gammeldalen settes til kr ,- h. 11 stk beiteretter tilliggende eiendommen er estimert til kr ,- 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9, og i henhold til de gjeldende verdisettingsprinsipper i forbindelse med konsesjon på erverv av landbrukseiendom. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, fastsetter høgeste konsesjonspris for landbrukseiendommen Sørheims enkeltvise teiger slik: a. Gnr. 50, bnr. 22 teig 1, tunparsellen med bygningsmasse jord og litt skog settes til kr ,- b. Gnr. 50, bnr. 22 teig 2, fulldyrket areal på motsatt side av fv. 681 i forhold til tunparsellen settes til kr ,- c. Gnr. 75, bnr. 48 seter med bebyggelse og areal settes til totalt kr ,- d. Gnr. 75, bnr. 155 matrikulert ikke oppmålt teig kr 0,- TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 37

6 Sak 62/15 e. Gnr. 75, bnr. 245 dyrkingsteig ved setereiendommen 75/48 settes til kr ,- f. Gnr. 71, bnr. 6 skogteig i Grønnfjellia settes til kr ,- g. Gnr. 62, bnr. 22 skog- og utmarksteig i Gammeldalen settes til kr ,- h. 11 stk beiteretter tilliggende eiendommen er estimert til kr ,- 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9, og i henhold til de gjeldende verdisettingsprinsipper i forbindelse med konsesjon på erverv av landbrukseiendom. 57/15 DELING AV EIENDOM - JORDLOVSBEHANDLING Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Christian Fredrik Steenland samtykke til å skille ut den tidligere ervervede Strømsengbakken, gnr. 127 bnr. 3, fra driftsenheten Strømsås gård, gnr. 124 bnr. 65 m.fl., og gjenskape Strømsengbakken som en selvstendig enhet i landbruket i Tynset kommune. 2. Det er et vilkår for delingstillatelsen at det fradelte arealet (Strømsengbakken) igjen inngår i en driftsenhet sammen med tunet på Strømsengbakken, jf. jordloven Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Christian Fredrik Steenland samtykke til å skille ut den tidligere ervervede Strømsengbakken, gnr. 127 bnr. 3, fra driftsenheten Strømsås gård, gnr. 124 bnr. 65 m.fl., og gjenskape Strømsengbakken som en selvstendig enhet i landbruket i Tynset kommune. 2. Det er et vilkår for delingstillatelsen at det fradelte arealet (Strømsengbakken) igjen inngår i en driftsenhet sammen med tunet på Strømsengbakken, jf. jordloven Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven /15 SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGTOMT, GNR. 91 BNR. 1 I TYNSET Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår søknad om omdisponering og fradeling av omsøkte boligtomt på 2,5 dekar dyrka mark fra eiendommen gnr. 91 bnr. 1, i Tynset. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 37

7 Sak 62/15 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 1, 9 og 12, og begrunnes med at en fradeling ikke ivaretar hensynet til vern av landbruksressursene, at det ikke foreligger viktige bosettingshensyn i saken, og at det er påregnelig at fradelingen vil medføre driftsog miljømessige ulemper for landbruksdrifta i området. Behandling: Forslag fra Høyre v/berit Nordseth Moen: 1. Tynset kommune, formannskapet, godtar søknad om omdisponering og fradeling av omsøkte boligtomt på 2,5 dekar dyrka mark fra eiendommen gnr. 91 bnr. 1 i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingen at boligeiendommen sikres atkomst ved tinglyst vegrett. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 12 og begrunnes med at delingen tilgodeser hensynet til bosetting i området. Forslaget fra Nordseth Moen falt med 1 stemme mot 6 stemmer for rådmannens innstilling. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår søknad om omdisponering og fradeling av omsøkte boligtomt på 2,5 dekar dyrka mark fra eiendommen gnr. 91 bnr. 1, i Tynset. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 1, 9 og 12, og begrunnes med at en fradeling ikke ivaretar hensynet til vern av landbruksressursene, at det ikke foreligger viktige bosettingshensyn i saken, og at det er påregnelig at fradelingen vil medføre driftsog miljømessige ulemper for landbruksdrifta i området. 59/15 KOMMUNALE MÅL OG RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I TYNSET KOMMUNE Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, sender Kommunale mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltning i Tynset kommune på høring. 2. Høringsfristen er 16. juli 2015, 8 uker Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, sender Kommunale mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltning i Tynset kommune på høring. 2. Høringsfristen er 16. juli 2015, 8 uker TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 37

8 Sak 62/15 60/15 REGULERINGSPLAN FOR KAMSTEINEN HYTTEFELT 2. GANGS BEHANDLING Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår at Kommunestyret gjør følgende vedtak: Kommunestyret vedtar i medhold av plan- og bygningslovens Detaljregulering for Kamsteinen Hytteområde, planid R96, med planbeskrivelse datert , plankart, bestemmelser og Risiko- og sårbarhetsanalyse datert og Rapport grunnundersøkelser datert Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet tilrår at Kommunestyret gjør følgende vedtak: Kommunestyret vedtar i medhold av plan- og bygningslovens Detaljregulering for Kamsteinen Hytteområde, planid R96, med planbeskrivelse datert , plankart, bestemmelser og Risiko- og sårbarhetsanalyse datert og Rapport grunnundersøkelser datert /15 VEG- OG GATENAVN TYNSET KOMMUNE - OMADRESSERING, NYE BOLIGFELT OG INNSPILL TIL SUPPLERENDE NAVN ETTER TIDLIGERE VEDTAK Rådmannens innstilling: 1. Etter ny veiføring, vil Sjukehusveien starte ved rundkjøringa, slik at bla. Nord-Østerdal videregående skole adresseres til denne. Omnummerering og evt. ny adressetildeling gjøres av PBG. 2. Ny veiføring, øst for Fedraheimveien, beholder navnet Fedraheimveien. Omnummerering og evt. ny adressetildeling gjøres av PBG. 3. Ny veiføring for Ramm Østgaards gate nord vest for bussplass beholder navnet. Omnummerering og evt. ny adressetildeling gjøres av PBG. 4. Nedre del av Krullhaugen boligfelt på Kvikne, som ikke er gitt nytt veinavn under vei- og gatenavnprosjektet, gis navnet Krullhaugen. 5. Søndre del av Jørgensmoen boligfelt gis navnet Jørgensmoen. 6. Savaltunet, som ikke fikk tildelt eget navn under vei- og gatenavnprosjektet, gis eget navn - Savaltunet. 7. Ønsket om eget navn for «Nissegata» avslås. 8. Nye skilt tas inn i skiltplanen og settes ut av utførende entreprenør for tidligere bestilt skilting. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 37

9 Sak 62/15 Behandling: Forslag fra Senterpartiet v/ordfører Merete Myhre Moen: Punkt 7 i rådmannens innstilling: «avslås» endres til «innvilges». Forslaget fra Myhre Moen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med endring enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Etter ny veiføring, vil Sjukehusveien starte ved rundkjøringa, slik at bla. Nord-Østerdal videregående skole adresseres til denne. Omnummerering og evt. ny adressetildeling gjøres av PBG. 2. Ny veiføring, øst for Fedraheimveien, beholder navnet Fedraheimveien. Omnummerering og evt. ny adressetildeling gjøres av PBG. 3. Ny veiføring for Ramm Østgaards gate nord vest for bussplass beholder navnet. Omnummerering og evt. ny adressetildeling gjøres av PBG. 4. Nedre del av Krullhaugen boligfelt på Kvikne, som ikke er gitt nytt veinavn under vei- og gatenavnprosjektet, gis navnet Krullhaugen. 5. Søndre del av Jørgensmoen boligfelt gis navnet Jørgensmoen. 6. Savaltunet, som ikke fikk tildelt eget navn under vei- og gatenavnprosjektet, gis eget navn - Savaltunet. 7. Ønsket om eget navn for «Nissegata» innvilges. 8. Nye skilt tas inn i skiltplanen og settes ut av utførende entreprenør for tidligere bestilt skilting. Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 37

10 Sak 63/15 FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT FRA DRIFTSENHETEN, GNR. 91 M.FL BNR. 113 M.FL, I TYNSET Arkiv: GAR 91/113 Arkivsaksnr.: 15/46 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 63/15 Formannskapet Vedlegg 1. Kart som viser omsøkte parsell Andre dokumenter i saken 1. FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT FRA DRIFTSENHETEN, GNR. 91 M.FL BNR. 113 M.FL, I TYNSET, datert FORELØPIG SVAR JORDLOVSBEHANDLING - DELING AV EIENDOM, datert Melding om vedtak sendes til Karin Myren Graneng, Brændvangen, 2500 Tynset Anders Halvorsen, Brændvangen, 2500 Tynset Roger Nygårdshaug, 2500 Tynset Saksopplysninger Anders Halvorsen søkte den om tillatelse til fradeling av en 3,98 dekar stor parsell fra sin landbrukseiendom, gnr. 91 mfl bnr.113 mfl i Tynset. Formålet med fradelingen er tilleggsareal til boligtomta gnr. 94 bnr. 15 i Tynset, eier Roger Nygårdshaug. Kommunens landbruksforvaltning sendte den ut foreløpig svarbrev hvor det ble varslet at befaring på barmark var ønskelig før saken ble tatt opp til behandling. Driftsenheten Brændvangen, gnr. 91 mfl bnr. 113 mfl., fikk ny eier , Karin Myren Graneng. Hun har sendt bekreftelse til kommunen om at hun opprettholder søknaden om fradeling som ble innsendt av forrige eier. Den omsøkte parsellen er i underkant av 4 dekar, derav om lag 3 dekar fulldyrka mark. Søker skriver at det omsøkte arealet er lite og veldig tørkesvakt, og at det er lite avling som kan høstes. Søker vurderer det derfor slik at en fradeling av arealet har marginal betydning for den totale drifta av landbrukseiendommen Brændvangen. Eier av boligtomta, gnr. 94 bnr. 15 ønsker å erverve tilleggsareal til sin boligeiendom. Han mener også at det er en ulempe at atkomsten til arealet er gjennom boligeiendommen hans. Søknad om deling må også behandles i henhold til plan- og bygningsloven etter et eventuelt positivt jordlovsvedtak. Behandlingen etter plan- og bygningsloven innebærer også eventuell vurdering av dispensasjon fra eksisterende planbestemmelser. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 37

11 Sak 63/15 Boligtomta som det søkes om tilleggsareal til er på litt i underkant av 5 dekar, og ble tillatt fradelt eiendommen Lilleseter, del av driftsenheten Brændvangen, i Erverv av et eventuelt tilleggsareal på 4 dekar ubebygd areal til boligtomta er forøvrig konsesjonspliktig. Driftsenheten Brændvangen, gnr. 91 bnr. 113 i Tynset består i følge Gårdskart på nett og landbruksregisteret av 169 dekar fulldyrka jord, 707 dekar produktiv skog, dekar uproduktiv skog og myr, og 55 fastmark/ annet areal, derav 8,5 dekar bebygd areal. I følge søknad om produksjonstilskudd pr. august 2014 leies det i tillegg 146 dekar fulldyrka jord. Eiendommen har seter på Langsetra i Tynset vestre, og driftsformen på bruket er kombinert mjølk- og kjøttproduksjon på storfe. På eiendommens driftssenter er det generasjonsbolig med 2 boenheter. Driftsbygningen på gården ble påbygd og oppgradert i 2006/2007. Eiendommen ble i 2015 overført til ny eier. Landbruksforvaltningen v/saksbehandler og rådgiver Ole Sylte Heggset var på befaring av det omsøkte arealet den Tidligere og nåværende eiere/søkere samt eier av boligtomta, gnr. 94 bnr. 15 deltok på befaringen. Det omsøkte arealet ligger klart avgrenset fra den den omkringliggende dyrkamarka og skogarealet tilhørende søker, på et eget høydedrag. Arealet ligger bak driftsbygningen/låven tilhørende boligtomta gnr/bnr 94/15, og den eneste atkomsten til arealet er gjennom boligtomta. Saksvurdering Om lovbestemmelsene Jordloven har blant annet til formål å legge forholdene til rette slik at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli nyttet på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og dem som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoner sine behov. Forvaltinga av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. Jordloven 9 sier at dyrka jord ikke må nyttes til annet enn jordbruksproduksjon og at dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Ved en dispensasjon fra bestemmelsen skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og den samfunnsnytten en omdisponering vil medføre. I følge jordloven 12 må deling av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk godkjennes av departementet, dvs. kommunen. Dersom dyrka jord skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller dyrkbar jord skal tas i bruk slik at den ikke blir TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 37

12 Sak 63/15 egna til jordbruks-produksjon i framtida, kan samtykke til deling ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. I vurderingen etter jordloven er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. Sjøl om det etter 12 tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettinga i området. Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige av hensyn til de formål som lova skal fremme. Ved avgjørelsen av søknad om omdisponering og deling skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på hensynet til kulturlandskapet og godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf. 1. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. (Se rundskriv M-35/95 om jordlovens formål og M-1/2013 om deling.) Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Dette er viktige nasjonale mål som gjenspeiles i lovbestemmelsen. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal, bygninger, sameiedeler og rettigheter som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Bestemmelsene i jordloven 12 gjelder uten hensyn til om en eiendom har flere registernummer (gnr./bnr) når eiendommen eller ideell del av den, er på samme eierhånd, og må regnes som en driftsenhet. Om søknaden Hovedbølet på søkerens driftsenhet ligger i Tunndalen like ved RV 3, omlag 6 km fra Tynset sentrum. Omsøkte parsell, del av tidligere landbrukseiendom Lilleseter, ligger om lag 1,5 km fra driftssenteret i retning Tynset, på andre siden av RV3. Søkerens driftsenhet er å betrakte som en middels stor landbruksenhet i området, både når det gjelder dyrka mark og skog-/utmarksareal. Omsøkte parsell er på i underkant av 4 dekar og utgjør slik sett en forholdsvis liten del av landbrukseiendommen. Tre fjerdedeler av arealet består imidlertid av fulldyrka mark, og utgjør i utgangspunktet et viktig produksjons-areal for driftsenheten. Dette taler mot å innvilge delingen. Formålet med fradelingen er tillegg til boligtomt. Som tidligere nevnt er den eksisterende boligtomta på ca. 5 dekar, og med omsøkte tilleggsareal blir den på 9 dekar. Dette er en TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 37

13 Sak 63/15 uvanlig stor boligtomt i Tynset, og nærmer seg i størrelse et lite småbruk. Formålet med delingen kan ikke sies å ha noen større samfunnsmessig betydning. Kjøperen bor allerede på tomta, og de bosettingsmessige hensyn vil ikke være av avgjørende betydning. Det omsøkte arealet ligger arronderingsmessig til rette for å innlemmes i boligtomta. Som beskrevet tidligere i saken, ligger arealet fysisk atskilt fra søkerens øvrige driftsareal, både dyrka mark og skog-/utmark. Parsellen ligger oppe på et platå, og utgjør i realiteten en naturlig del av/forlengelse av boligtomta. Jordgrunnlaget er sand og svært tørkesvakt. I tørre somre er det nesten ingen avling å høste, men også i «vanlige år» er avlingsnivået svært lavt. Parsellen er en kronglete og kostbar jordbit å drifte, og er å betegne som et urasjonelt jordbruksareal. Den eneste mulige atkomsten til arealet går gjennom den fradelte boligtomta, også et forhold som vanskeliggjør en rasjonell landbruksdrift. Dette er også til stor ulempe for eier av boligtomta. Disse forholdene taler for å kunne imøtekomme søknaden. Omdisponering av dyrka mark til boligformål/fritidsbebyggelse er ingen enkel sak. Dyrkamarka er en svært viktig ressurs å ta vare på, og det er derfor ikke naturlig å innlemme fulldyrka mark i ei boligtomt. Det er generelt sett stor mangel på dyrka mark i Tynset, og det er stor nydyrkingsaktivitet i kommunen. Problematikken rundt beliggenheten og drifta av den omsøkte parsellen taler imidlertid for å tillate en fradeling av arealet. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. I følge Miljødirektoratets data i Naturbase er det ikke registrert sårbare eller truede arter på det arealet som søkes omdisponert og fradelt. Den omsøkte fradelingen innebærer en ny bruk av arealene, men vil ikke nødvendigvis medføre negative konsekvenser for klima eller miljø. Rådmannens konklusjon: Rådmannen ser problematikken rundt omdisponering av dyrka mark til boligformål opp mot hensynet til jordvernet. I denne saken tilsier imidlertid ovennevnte uheldige arronderings-, drifts- og atkomstmessige forhold til og rundt omsøkte parsell, at det er rimelig å i møtekomme søknaden om deling. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Karin Myren Graneng, tillatelse til omdisponering og fradeling av en parsell på inntil 3 dekar dyrka mark og 1 dekar annet areal fra driftsenheten Brændvangen, gnr. 91 mfl. bnr. 113 m.fl. i Tunndalen i Tynset. 2. Begrunnelsen for vedtaket er at parsellen er tungdreven, gir liten avling og ligger arronderingsmessig sett dårlig til rette for dagens aktive landbruksdrift. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 37

14 Sak 64/15 FRADELING AV AVLØSERBOLIG FRA EIENDOMMEN GNR. 68 BNR. 2 I TYNSET - JORDLOVSBEHANDLING Arkiv: GAR 68/2 Arkivsaksnr.: 15/609 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 64/15 Formannskapet Vedlegg 1. Kart som viser omsøkte avløserbolig/ønsket tomteutforming Andre dokumenter i saken 1. FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM FRADELING AV AVLØSERBOLIG FRA EIENDOMMEN GNR. 68 BNR. 2, I TYNSET, datert FRADELING AV AVLØSERBOLIG FRA EIENDOMMEN GNR. 68 BNR. 2 I TYNSET - JORDLOVSBEHANDLING, datert Melding om vedtak sendes til Johan Helsingeng, Helsingeng, 2500 Tynset Aaen Avløserring v/per Nesmoen Rognstad, 2500 Tynset Saksopplysninger Johan Helsingeng søkte den om fradeling av en bebygd parsell på 1,5 dekar tomt fra landbrukseiendommen Helsingeng, gnr. 68 mfl. bnr. 2 mfl, i Tynset. Formålet med fradelingen er å selge en eldre avløserbolig på en 1,5 dekar stor tomt. Avløserboligen ble bygd i 1977 og tilhører Aaen Avløserring v/per Nesmoen Rognstad. Søkeren og avløserringen opplyser at avløserboligen ønskes solgt siden det ikke lenger er behov for den til sitt opprinnelige formål. Søkeren er ikke interessert i å kjøpe igjen boligen sjøl. Det er derfor ønskelig, både fra grunneiers og Aaen Avløserring sin side å få fradelt og solgt boligen på passende tomt. Avløserboligen ligger på tinglyst festetomt, etablert Søknad om deling må også behandles i henhold til plan- og bygningsloven etter et eventuelt positivt jordlovsvedtak. Behandlingen etter plan- og bygningsloven innebærer også eventuell vurdering av dispensasjon fra eksisterende planbestemmelser. Landbrukseiendommen Helsingeng, gnr. 68 m.fl bnr. 2 m.fl. i Tynset består i følge basen Gårdskart på nett av 268 dekar fulldyrka jord, 17 dekar innmarksbeite, 813 dekar skog, derav 516 dekar produktivt, 46 dekar annet areal samt 9,5 dekar bebygd areal. Eiendommen drives i dag ved bortleie av jordvegen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 37

15 Sak 64/15 Saksvurdering Om lovbestemmelsene Jordloven har blant annet til formål å legge forholdene til rette slik at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli nyttet på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og dem som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoner sine behov. Forvaltinga av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. Jordloven 9 sier at dyrka jord ikke må nyttes til annet enn jordbruksproduksjon og at dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Ved en dispensasjon fra bestemmelsen skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og den samfunnsnytten en omdisponering vil medføre. I følge jordloven 12 må deling av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk godkjennes av departementet, dvs. kommunen. Dersom dyrka jord skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller dyrkbar jord skal tas i bruk slik at den ikke blir egna til jordbruks-produksjon i framtida, kan samtykke til deling ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. I vurderingen etter jordloven er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. Sjøl om det etter 12 tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettinga i området. Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige av hensyn til de formål som lova skal fremme. Ved avgjørelsen av søknad om omdisponering og deling skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på hensynet til kulturlandskapet og godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf. 1. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 37

16 Sak 64/15 (Se rundskriv M-35/95 om jordlovens formål og M-1/2013 om deling.) Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Dette er viktige nasjonale mål som gjenspeiles i lovbestemmelsen. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal, bygninger, sameiedeler og rettigheter som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Bestemmelsene i jordloven 12 gjelder uten hensyn til om en eiendom har flere registernummer (gnr./bnr) når eiendommen eller ideell del av den, er på samme eierhånd, og må regnes som en driftsenhet. Om søknaden Omsøkte tomt med avløserbolig ligger like ved driftstunet til søkerens landbrukseiendom Helsingeng, nær FV 30, om lag 4,5 km nord for Tynset sentrum. Søkerens landbrukseiendom er å betrakte som en forholdsvis ressurssterk enhet når det gjelder dyrka mark. Driftsbygningen er imidlertid av eldre dato, og mjølkeproduksjonen på eiendommen er avslutta. Avløserboligen på festetomt ble bygd i ei tid da det var attraktivt å kunne tilby avløseren en fast bolig. Som det skrives i søknaden har ikke boligen vært brukt til sitt opprinnelige formål på flere år. En tomt til avløserboligen på 1,5 dekar stor tomt utgjør en forholdsvis liten andel av landbrukseiendommen. Søkeren har ikke behov for boligen i drifta. Bygningen eies dessuten av Aaen Avløserring, og utgjør derfor ikke i utgangspunktet noe utleiepotensial for søker. Søker ønsker heller ikke «kjøpe ut» avløserboligen. Det omsøkte tomtearealet er allerede bebygd, og berører ikke dyrka eller dyrkbar mark. Fradelingen vil videre legge til rette for fortsatt bosetting. Og dette vil bidra til å styrke bosettingen i området. Dette taler for deling. I vurderingen må det også legges vekt på eventuelle drifts- og miljømessige ulemper ved fradeling av en boligeiendom i dette området. Etter en eventuell fradeling vil den tidligere avløserboligen være fritt omsettelig, og erfaringsvis oppstår det ofte ulemper med innblanding av boliger i aktivt drevne jordbruksområder. Det anses at den omsøkte parsellen/ boligen i perioder vil bli utsatt for støv, støy og lukt gjennom alminnelig jordbruksdrift fra omkringliggende arealer. Dette kan i neste omgang føre til konfliktsituasjoner som kan resultere i restriksjoner for landbruksdrifta i området. Den omsøkte boligtomta er i tillegg til dyrka mark omgitt av dyrkbart areal. En eventuell framtidig oppdyrking kan derfor lett medføre ytterligere drifts- og miljømessige ulemper. Dette er forhold som taler imot fradeling. Søknaden dreier seg om en tomt med påstående bolig. Det finnes også annen spredt boligbebyggelse i området, Det er derfor ikke snakk om fradeling av ubebygd areal i et «urørt» område for etablering av ny bebyggelse. Rådmannen er for øvrig ikke kjent med at det pr i dag foreligger store konfliktsituasjoner mellom aktivt drevne gårdsbruk og boligeiendommer i dette området. Dette taler for en deling. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 37

17 Sak 64/15 Den omsøkte avløserboligen ligger som nevnt like ved tunet på søkerens landbrukseiendom. Boligen ligger imidlertid skjermet til mht. innsyn til tunet og omvendt. Det er derfor mulig å få til en brukbar arronderingsmessig løsning på tomteutforminga. Videre går atkomstvegen til gårdstunet rett forbi avløserboligen, og en eventuelt fradelt bolig må sikres atkomst via denne gårdsvegen. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø I følge Miljødirektoratets data i Naturbase er det ikke registrert sårbare eller truede arter på det arealet som søkes omdisponert og fradelt. Den omsøkte fradelingen innebærer ingen ny bruk av arealene, og vil neppe medføre negative konsekvenser for klima eller miljø. Rådmannens konklusjon Den omsøkte tomta er allerede bebygd, og delingen vil ikke ta i bruk nye uberørte arealer til annet enn landbruk. Ut fra ressursgrunnlaget på søkerens eiendom vil en fradeling som omsøkt neppe medføre at eiendommens driftsgrunnlag svekkes vesentlig, og delingen anses som forsvarlig ut fra hensynet til vern av arealressursene. Fradelingen er med på å bidra til en styrking av bosettingen i området, og er etter rådmannens vurdering slik sett i tråd med jordlovens delingsbestemmelse. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Johan Helsingeng tillatelse til fradeling og omdisponering av en inntil 1,5 dekar stor bebygd festetomt fra gnr. 68 mfl. bnr. 2 mfl., i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingen at tomta selges til boligformål. Boligtomta må sikres atkomst fra eksisterende gårdsveg tilhørende gnr. 68 bnr. 2 i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 9 og 12, og begrunnes med at delingen ivaretar hensynet til vern av arealressursene og at den tilgodeser bosettingshensynet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 37

18 Sak 65/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL - DEL AV GNR. 87 BNR. 1 I TYNSET Arkiv: GAR 87/1 Arkivsaksnr.: 15/281 Saksbehandler: Ole Sylte Heggset Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 65/15 Formannskapet Vedlegg 1. Kart over de to teigene fra gnr. 87 bnr. 1 det søkes konsesjon på erverv av, ca. 1/2-part av teig «Madsbotn», samt hele «Svarthammerteigen sør» 2. Kart over ervervs eiendom i Tynset kommune, gnr./bnr. 39/1 m.fl. Andre dokumenter i saken 1. FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 87/1, datert SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 87/1, datert Melding om vedtak sendes til Robert Fonnås, Framnes, 2500 TYNSET Idar Nybø, Tunnheim, 2500 TYNSET Per Hermann Køhn Hansæl, Hansæl søndre, 2500 TYNSET Saksopplysninger Det vises til formannskapets vedtak i sak 19/15 om oppdelingen av driftsenheten Tunnheim gnr. 87 bnr. 1 i Tynset kommune (arkivsak 14/1436), samt til Fylkesmannens endelige vedtak i saken av Det er totalt kommet inn åtte ulike søknader om konsesjon på teigene som er delt fra eiendommen Tunnheim. Søker Robert Fonnås har inngått kontrakt for erverv av henholdsvis en halvpart av skogteig kalt «Madsbotn» i Moanlia, nordøst for Tunnheim, samt hele skog- og utmarksteigen benevnt «Svarthammerteigen sør», med tilhørende fallrettigheter. Selger er Idar Nybø og pris er samlet avtalt til kroner for de to teigene med et totalareal på cirka 170 dekar. Om teigene Teigen «Madsbotn» er i kartdatabasen Gårdskart oppgitt til 151,4 dekar, og er ønsket oppdelt langsetter (se kart), hvor søkeren da ønsker å erverve nordligste halvdel ut fra at han i dag er eier av naboteigen som grenser inntil på nordsiden (94/5). Den sørlige halvdelen er ønsket ervervet av Per Hermann Køhn Hansæl, som tilsvarende eier naboteigen (gnr./bnr. 91/106 m.fl.) i sør. «Madsbotn» er beliggende ca. 3,5 km nord for Tunnheim, på vestsiden av Tunna, TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 37

19 Sak 65/15 og består i hovedsak av skog av middels til lav bonitet, henholdsvis 97,9 og 51,1 dekar. Det er noe nyplanting med gran på teigen. «Svarthammerteigen sør» er en langsmal teig som strekker seg fra dalbotnen på østsiden av veien inn mot Lonsjøen, og videre opp forbi Svartberget til topps på Tverrvola (948,5 moh). Teigen er på totalt 96,9 dekar, og må kunne karakteriseres som en typisk utmarksteig med 73,8 dekar uproduktiv skog/bjørkeskog, samt noe myr og jorddekt mark for øvrig. Om konsesjonssøkeren Søkeren er 43 år og aktiv i landbruket i Tynset som driver av garden Framnes, gnr. 39 bnr. 1 m.fl., beliggende langs Glomma på sørøstre side, rett vest for Tynset bru (kart vedlagt). Produksjonen består av potet- og grasproduksjon for salg, samt ved- og tømmerdrift. Eiendommen Framnes er i følge Gårdskart på nett på totalt 783,4 dekar, hvorav 63,7 dekar fulldyrka jord, samt 619,6 dekar skog av middels og lav bonitet, noe uproduktiv skog (48 dekar), mens resten er jorddekt fastmark og myr. I søknaden er det vist til søkerens målsetning om å øke produksjonen av både jord- og skogressursene. Juletreproduksjon er nevnt som mulig ny satsing. I forhold til kvalifikasjoner opplyser søker at han har rundt 20 års erfaring i næringen, samt ulike kompetansehevende kurs i jord- og skogbruket. Det anføres også at søker er ansatt i maskinfirma med landbruksnæringens aktører som primærkunder. Saksvurdering Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Dette blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg er det relevant å legge vekt på jordlovens formål, om at det skal legges til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. I dette ligger det blant annet at man skal etterstrebe å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Om søknaden Landbrukseiendommen Framnes har et ressursgrunnlag i sin jord og skog, som må kunne kalles moderat ut fra at størsteparten dreier seg om skog- og utmarksteiger. Eiendommen må slik sett kunne kalles et deltidsbruk. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 37

20 Sak 65/15 Erverv av de aktuelle teigene fra Tunnheim vil styrke driftsgrunnlaget hos søkeren, og slik bidra til å oppfylle både jord- og konsesjonslovens formål. Ervervet bidrar videre til en god driftsmessig løsning, spesielt i forhold til teigen «Madsbotn» som direkte vil legges til søkerens naboteig i nord. I følge administrasjonens verdiberegning har de omsøkte skogteigene følgende avkastningsverdi: Skogareal m/utmarksverdi kr ,- Forsert avvirkning kr 7.500,- Øvrig verdi uproduktiv skog m.m kr ,- Verdi til sammen kr ,- Den avtalte kjøpesummen er som nevnt kroner, og samsvarer bra med kommunens verdiberegning. Rådmannen mener derfor den er i tråd med konsesjonsloven 9 og tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling i næringen. Søkeren ansees for øvrig godt skikket, og rådmannen mener begge disse ervervene ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og sikrer kulturlandskapets verdi i områdene. Ervervets konsekvenser for klima og miljø. Eventuell konsesjon vil ikke endre bruken av landbruksarealene i forhold til dagens drift. Øvrige aspekter som kjørevei til skogteigene ansees heller ikke uforsvarlig. Rådmannen ser slik sett ingen spesielle ulemper i forhold til klima og miljø som taler i mot at søkeren innvilges konsesjon. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Robert Fonnås konsesjon på erverv en halvpart av teigen «Madsbotn», samt hele teigen «Svarthammerteigen sør», tilhørende Tunnheim gnr. 87, bnr. 1 Tynset. Fallrettigheter tilliggende teigene inngår også. 2. Det er et vilkår for konsesjon at konsesjonsteigene legges til og drives sammen med landbrukseiendommen Framnes, gnr./bnr. 39/1 m.fl. i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonslovens 9 og 11 og begrunnes med at ervervet vil legge til rette for driftsmessige gode løsninger, samt styrker arealgrunnlaget på søkernes eiendom. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 37

21 Sak 66/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL - DEL AV GNR. 87 BNR. 1 I TYNSET Arkiv: GAR 87/1 Arkivsaksnr.: 15/416 Saksbehandler: Ole Sylte Heggset Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 66/15 Formannskapet Vedlegg 1. Kart over de to teigene fra gnr. 87 bnr. 1 det søkes konsesjon på erverv av, ca. 1/2-part av teig «Madsbotn», samt hele «Skardteigen» 2. Kart over erververs eiendom i Tynset kommune, gnr./bnr. 91/106 m.fl. Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GAR 87/1, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GAR 87/1, datert Melding om vedtak sendes til Per Hermann Køhn Hansæl, Hansæl søndre, 2500 TYNSET Idar Nybø, Tunnheim, 2500 TYNSET Robert Fonnås, Framnes, 2500 TYNSET Saksopplysninger Det vises til formannskapets vedtak i sak 19/15 om oppdelingen av driftsenheten Tunnheim gnr. 87 bnr. 1 i Tynset kommune (arkivsak 14/1436), samt Fylkesmannens endelige vedtak i saken av Det er totalt kommet inn åtte ulike søknader om konsesjon på teigene som er delt fra eiendommen Tunnheim. Søker Per Hermann Køhn Hansæl har inngått kontrakt for erverv av henholdsvis en halvpart av skogteig kalt «Madsbotn» i Moanlia, nordøst for Tunnheim, samt hele skog- og utmarksteigen benevnt «Skardteigen». I kontrakten inngår også tilhørende jaktrett og øvrige utmarksretter. Selger er Idar Nybø, Tynset. Konsesjonsprisen er samlet avtalt til kroner for de to teigene, med et totalt areal anslått til om lag 375 dekar. Om teigene Teigen «Madsbotn» er i kartdatabasen Gårdskart oppgitt til 151,4 dekar, og er ønsket delt langsetter (se kart), hvor søkeren da ønsker å erverve søndre halvdel ut fra at han i dag er eier av naboteigen som grenser inntil fra sør. Den nordre halvdelen er ønsket ervervet av Robert TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 37

22 Sak 66/15 Fonnås, som tilsvarende eier naboteigen i nord. «Madsbotn» er beliggende i Moanlia ca. 3,5 km nord for Tunnheim, på vestsiden av Tunna, og består i hovedsak av skog av middels til lav bonitet, henholdsvis 97,9 og 51,1 dekar. Det er utført noe nyplanting med gran på teigen i «Skardteigen» er en relativt stor skogteig som strekker seg fra seterveien ved Skartjønna og inn mot Skardalen, samt opp til toppen av Tverrvola. Størrelsen på teigen er i Gårdskart-basen oppgitt til 295,2 dekar, hvorav ca. 45 dekar er lavbonitetsskog og det øvrige er betegnet som uproduktiv skog/bjørkeskog, samt noe myr og jorddekt mark for øvrig. Søkeren eier naboteigen i sør på 293, 3 dekar, samt at søkerens seter ligger ved Nedre Skaret, like sør for disse to skogteigene. Om konsesjonssøkeren Søkeren Per Hermann Køhn Hansæl f , og har siden 1991 vært aktiv driver av garden Hansæl søndre med tunet beliggende like øst for RV3, nord for Motrøkrysset. Garden har gnr./bnr. 91/106 m.fl. Produksjonen består av mjølk- og kjøttproduksjon på storfe, samt sau. Ved siste søknadsomgang var Hansæl søndre registrert med en besetning på 32 mjølkekyr, 50 øvrige storfe og 53 voksne sau over 1 år, samt 18 yngre. Jordarealene til Hansæl søndre er i følge Gårdskart på ca. 292 dekar dyrka jord, samt 30 dekar beiter, mens gården har flere større og mindre skog- og utmarksteiger, samlet på i overkant 4900 dekar. Ut over søkerens mangeårige kompetanse som aktiv bruker er det i søknaden anført at han er agrotekniker av utdannelse. Saksvurdering Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Dette blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg er det relevant å legge vekt på jordlovens formål, om at det skal legges til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. I dette ligger det blant annet at man skal etterstrebe å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 37

23 Sak 66/15 Om søknaden Landbrukseiendommen Hansæl søndre er et aktivt bruk i drift, både hva gjelder husdyrhold og jord- og skogbruket for øvrig. Eiendommen tilhører det vi kan definere som en forholdsvis ressurssterk enhet i landbruket i Tynset. Erverv av de to aktuelle teigene fra Tunnheim vil styrke driftsgrunnlaget ytterligere hos søkeren, og slik bidra til å oppfylle både jord- og konsesjonslovens formål. Den bidrar videre til gode driftsmessige løsninger, spesielt ettersom begge teigene grenser inn mot Hansæl søndres allerede ekisisterende arealer. Den største teigen, Skardteigen, ligger dessuten nær setereiendommen til Hansæl søndre, noe rådmannen ser som fordelaktig for å kunne sikre et levende kulturlandskap ved setra. I følge administrasjonens verdiberegning har de omsøkte skogteigene følgende avkastningsverdi: Skogareal m/utmarksverdi kr ,- Forsert avvirkning kr ,- Øvrig verdi uproduktiv skog m.m. kr ,- Verdi til sammen kr ,- Den avtalte kjøpesummen er som nevnt kroner, og samsvarer bra med kommunens verdiberegning. Rådmannen mener derfor den er i tråd med konsesjonsloven 9 og tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling i næringen. Søkeren ansees for øvrig godt skikket, og rådmannen mener begge ervervene ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og sikrer kulturlandskapets verdi i områdene. Ervervets konsekvenser for klima og miljø. Eventuell konsesjon vil ikke endre bruken av landbruksarealene i forhold til dagens drift. Rådmannen ser slik sett ingen spesielle ulemper i forhold til klima og miljø som taler i mot at søkeren innvilges konsesjon. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Per Hermann Køhn Hansæl konsesjon på erverv en halvpart av teigen «Madsbotn», samt hele teigen «Skardteigen», del av eiendommen Tunnheim gnr. 87 bnr. 1 Tynset. Konsesjonen innbefatter også teigenes jakt- og utmarksretter. 2. Det er et vilkår for konsesjon at konsesjonsteigene legges til og drives sammen med landbrukseiendommen Hansæl søndre, gnr. 91 m.fl. bnr. 106 m.fl. i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonslovens 9 og 11 og begrunnes med at ervervet vil legge til rette for driftsmessige gode løsninger, samt styrker arealgrunnlaget på søkernes eiendom. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 23 av 37

24 Sak 67/15 DETALJREGULERING FOR FV. 30 RØROSKRYSSET - MELLOMRIKSVEGEN PLANID , 2.GANGSBEHANDLING Arkiv: PLA Arkivsaksnr.: 13/1857 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 67/15 Formannskapet /14 Formannskapet Vedlegg Forslag til detaljreguleringsplan for GANG- OG SYKKELVEG FV 30 RØROSKRYSSET «MELLOMRIKSEN» 1. Plankart, datert Planbeskrivelse med Ros-analyse datert oktober 2014, rev. mai Reguleringsbestemmelser, Tekniske tegninger, datert Merknader til høring og offentlig ettersyn a. Hedmark Fylkeskommune datert b. Fylkesmannen i Hedmark datert c. Bjørn Kåre Bjørnerås datert d. Planråd v/ Jakob Nordstad, datert e. Esten Olav Nytrøen, datert f. Bjørn Lillebo datert Melding om vedtak sendes til Statens vegvesen region øst, firmapost@vegvesen.no Saksopplysninger Tynset kommune mottok varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for strekningen Røroskrysset fram til og med krysset mot kommunal veg «Mellomriksvegen». Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for rundkjøring i Røroskrysset, og gang- og sykkelvei på nord-vestsiden av Fv.30, en strekning på ca. 900 m. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 37

25 Sak 67/15 Fig. 1 Plangrense. Tiltakene er trafikksikkerhetstiltak som har som mål å redusere sannsynligheten for ulykker i krysset, og gi et bedre tilbud for myke trafikanter ved etablering av gang- og sykkelvegen. Tiltakene gjennomføres i samsvar med handlingsprogrammet for Fylkesveger , med bevilgning i Formannskapets behandlet varsel om oppstart i vedtak 44/14, datert : Formannskapet ber Statens vegvesen om å utvide sitt planområde for etablering av gang- og sykkelvei langs fylkesveg 30 til å omfatte strekningen Røroskrysset til Heim, som vist i Kommunedelplan for Tynset tettsted Forslaget ble avvist pga manglende finansiering, da det var fremlagte strekning som hadde prioritet og lå inne handlingsplanen for Fylkesveger Planområdet omfatter dyrket mark og boligtomter. Det er skrånende terreng med siltige masser, delvis med høyt vanninnhold. Det må utføres noe erosjonssikring, og etableres støttemurer mot de tomtene som ligger nærmest gang- og sykkelvegen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 25 av 37

26 Sak 67/15 Fig. Planområde 2 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 26 av 37

27 Sak 67/15 3. Planforslaget Lys grønn farge med striper = landbruksformål som vil bli berørt i byggeprosessen (riggområde, Mosegrønn farge: Annet vegareal Rosa farge: Gang- og sykkelveg Grått: Kjøreveg Gult: Boligområder, med striper: med forstøtningsmur TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 27 av 37

28 Sak 67/15 Fig. 4 Kommunedelplanen for Tynset tettsted med planforslaget lagt oppå. Gang- og sykkelveg er markert med røde prikker. Lys grønn farge: LNF formål Med grønne striper: Med spesiell kulturlandskapsinteresse. (Tynset-bygda). Med svarte striper: Faresone flom. Gul farge: Boligområder. Blå farge: Næringsområde. Rundkjøringa ligger tilgrensende fareområde flomsone. SVV sendte planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn, med frist for merknader Det kom inn seks merknader: Hedmark Fylkeskommune datert Fylkesmannen i Hedmark datert Bjørn Kåre Bjørnerås datert Planråd v/ Jakob Nordstad, datert Esten Olav Nytrøen, datert Bjørn Lillebo datert Tynset kommune valgte å ikke komme med merknader til høringen, da innspillet i forbindelse med varsel om oppstart ikke ble tatt til etterretning. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 28 av 37

29 Sak 67/15 Hedmark Fylkeskommune v/ Fylkesdirektøren slutter seg til vurderingen i planbeskrivelsen om at tiltakene vil bedre tilgjengelighet og trafikksikkerhet, fremme folkehelse og være spesielt positivt for barn og unge. Han merker seg positivt at det legges vekt på god tilpasning til terrenget i utformingen av skjæringer og støttemurer, og at dette er sikret i reguleringsbestemmelsene. Kulturvernfaglig ber Fylkesdirektøren om at det må tas forbehold om eventuelle ikkeregistrerte kulturminner, derav kulturminner under markoverflaten og at følgende tekst innarbeides i bestemmelsene: «Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med bestemmelsene, Melding om funn skal straks sendes Hedmark Fylkeskommune v/ Kulturminneavdelingen, jf. lov om kulturminner, 8, annet ledd.» Varslingsplikt jf. kulturminneloven 8 er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Fylkesmannen i Hedmark merker seg positivt at deres innspill til varsel om oppstart i all hovedsak er tatt hensyn til og innarbeidet i planforslaget. Fylkesmannen registrerer at planforslaget i følge planbeskrivelsen medfører en omdisponering på om lag 6,6 daa dyrket mark. De ba i brev av om at det ble vurdert løsninger for skjæringer/fyllinger som gir minst mulig omdisponering av dyrket mark. De konstaterer at det i planforslaget er foreslått brukt støttemur der g/s vegen krysser boligeiendommer, mens det ved kryssing av landbrukseiendommer skal være skråninger. De ber om at det blir vurdert bruk av støttemurer også mot dyrket mark og for å holde omdisponeringen på et minimum. Vegvesenet har imøtekommet dette ved å øke helningen på grøfta fra 1:3 til 1:2, noe som reduserer inngrepene med 1 m. Gang- og sykkelvegen reduseres med 0,5 m. Disse endringene medfører mindre inngrep i landbruksarealene, slik at det totale arealet dyrket mark som det legges permanent beslag på er 5,6 daa. Fylkesmannen gir også positive tilbakemeldinger på vurdering i henhold til naturmangfoldloven 8-12, samt at ROS-analysen for området som ikke avdekker forhold som krever tiltak ut over det som er innarbeidet i planen. Videre forutsettes det at plankartet er utformet i samsvar med kart- og planforskriften 9 og at eventuelle tekniske merknader fra Kartverket blir innarbeidet. Bjørn Kåre Bjørnerås mener at støynivået er teoretisk beregnet og at de faktiske forhold er høyere enn resultatet. «Fartsgrensa er riktignok 60 km, men trafikken går i 80 km minst i området, det er for å si det mildt, bare så det hviner forbi husene for så å bråbremse nede ved krysset.» SVV svarer med at trafikkdata for strekningen legges til grunn for støyberegningene på strekningen. I følge disse beregningene kommer ingen eiendommer inn under kravene for støytiltak. Rådmannen bemerker at man ikke kan ta høyde for ulovlig kjøring i henhold til disse beregningene. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 29 av 37

30 Sak 67/15 Planråd v/ Jacob Nordstad på vegne av grunneier Morten Haugen gnr/bnr 71/77 Angående fremtidig næringsareal på arealet mellom Opel og Tynset-brua. Morten Haugen arbeider opp mot Tynset kommune for å få etablert næringsareal her, og ønsker svar fra vegvesenet om det vil være mulig å koble seg på rundkjøringen i etterkant dersom det ikke blir lagt til rette for det nå? Han ønsker også å få lagt om gardsvegen sin på nedsiden av eksisterende avkjørsel, da dette vil gi bedre sikt og mindre terrenginngrep. Statens vegvesen forholder seg til eksisterende kommundelplan for Tynset tettsted som tilsier at arealet mellom Opel og Tynset-brua er avsatt til LNF-formål. De opprettholder sin tidligere uttalelse når det gjelder avkjøring. Det er ikke ønskelig med blandet trafikk direkte inn i rundkjøringen. I tillegg er dette et viktig knutepunkt med en del trafikk. Stor utfordring rent teknisk å få til og en betydelig kostnadsøkning. Statens vegvesen anbefaler at det ses på andre løsninger når det gjelder adkomst til arealene. Forslag til adkomst lenger øst inngår ikke i reguleringsplan og må tas opp som egen sak. For gårdsvegen er det i følge vegvesenet avklart med grunneier at adkomsten til eiendommen legges til rette med en bedre kurvatur og best mulig stigning slik at store biler kan benytte denne. Det vil være ugunstig å forskyve adkomsten lenger ned når det gjelder stigningsforholdene. Fig 5 Ny avkjøring Morten Haugen TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 30 av 37

31 Sak 67/15 Esten Olav Nytrøen Forslår at kryss/adkomst V4 stenges eller at g/s vei flyttes til den andre siden av Fv.30. Dette grunnet bratt utkjørsel og dårlig frisikt ved bruk av mur. Fig 6 V4 SVV påpeker at det er vanskelig å stenge V4, og flytte g/s veg over på andre siden av Fv. 30. Avkjørsel vil fortsatt være bratt, men det er lagt inn frisiktkrav i henhold til vegnormalene. Nytrøen påpeker også en problematisk adkomst inn på g/s vegen for dem som kommer øst fra langs Fv. 30. «De færreste vil la seg friste av en 105 graders sving, etterfulgt av bratt kneik og kryssing av veg med uklare vikepliktsforhold. For dem som kommer i motsatt retning vil kryssing av Fv. 30 føles utrygg. Fig 7. Pila viser avkjøring g/s-veg ved Mellomriksvegen, TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 31 av 37

32 Sak 67/15 Fig 8 Google Street View krysset Fv. 30 Mellomriksveien. Pila viser startpunkt g/s-veg. Rådmannen bemerker at løsningen ikke er god, og at man skulle ønske at g/s-vegen var videreført lenger østover, jf. Formannskapets vedtak i sak 44/14. Fartsreduserende tiltak på Mellomriksveien ned mot avkjøringen bør vurderes for å forhindre kollisjoner bil/sykkel nederst i bakken. Nærmest Mellomriksveien er g/s-vegen kombinert med adkomstveg til boligene, dette må utløse større bredde på g/s-vegen. G/s-vegen er utvidet med 0,5 meter der det er kombinert adkomstveg for boligene. Det bør etableres en forbindelse fra Fv. 30 til g/s vegen ved profil 750. En forbindelse mellom Fv. 30 og g/s veg ved profil ca 750 imøtekommes. Fig 9 Pila viser etablert avkjøring nedenfor de øverste boligene for å slippe å svinge av ved Mellomriksveien. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 32 av 37

33 Sak 67/15 Bjørn Lillebo på vegne av Ester Lillebo (gnr/bnr 71/370) Ønsker at g/s-veg flytte nærmere Fv. 30. SVV bemerker at det er utført. Det ble avholdt befaring 5. mai hvor både grunneier og SVV var til stede og fikk felles forståelse av hvor g/s-veg ville gå, og hvilke konsekvenser det for boligen og naboeiendommen (gnr/bnr 71/334). Saksvurdering Planforslaget er i tråd med nasjonale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging hvor miljøet i større grad skal legge premissene for utvikling. Kommunedelplan for klima- og energi har et konkret mål om en aktiv og bevisst transport- og arealpolitikk og god organisering ved å øke andelen gående, syklende og sparkende spesielt på distanser under 4 km. Kommunedelplanen for Tynset tettsted har trukket opp gjennomgående ganglinjer og grønnstruktur. Disse er viktige for å gjøre tettstedet funksjonelt for myke trafikanter og for å redusere bilbruken. Dette har betydning for miljø og klima, i et helseperspektiv og for den generelle trivselen. Tynset kommune definerer Fv. 30 til å være en særlig trafikkfarlig skoleveg. Skolebarn i øvre del av bygda og langs Fv. 30 har busstransport til og fra skolen, til tross for at avstanden mellom skole og hjem er kortere enn 4 km. Rundkjøringen vil redusere hastigheten gjennom krysset, noe som er med på å redusere sannsynligheten for alvorlige ulykker. Kryssombyggingen skal utføres som rundkjøring med diameter 40 meter, med sentraløy med diameter 10 meter + 2 meter overkjørbart utenfor med avvisende kantstein av granitt. Dette regnes som en mellomstor rundkjøring, i flg Vefvesenets bransjekontakt s delkapittel 18 / Vegkryss. G/s-vegen er planlagt med bredde 2,5 m + 0,25 m skulder på hver side, totalt 3,0 m som skilles fra Fv. 30 med 3,0 m grøft. Det vil bli etablert mur mot boligeiendommene der det er brattest for å bevare mest mulig av tomtene. Veien vil ha en lengde på ca 0,9 km. Toppdekket skal ha topplag med asfalt. Kommunale stikkrenner og nye v/a ledninger vil bli lagt ned på strekningen fra mellomriksveien til boligområder, ca halve strekningen. En kontroll mot NVE s flomsonekart viser at arealet er flomutsatt. I følge NVE s flomsonekart så ligger 200 års flomsonehøyde på 482,1 m. I tillegg anbefaler NVE at det legges inn en sikkerhet på 30 cm. Ny rundkjøring ligger på kotehøyde 482,9, det vil si 0,5 m over 200 års flom-grensen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 33 av 37

34 Sak 67/15 Fig 10 NVE s flomsonekart og reguleringsplanen for rundkjøringa Den foreslåtte reguleringsplanen har tatt hensyn til, og følger opp de føringer som kommunestyret har vedtatt gjennom bestemmelser og retningslinjer i overordnede planer. Utviklingen av sentrumsnær gang- og sykkelvei har positive konsekvenser for klima, miljø og folkehelse. Det gjennomføres ingen avkjøringssanering på strekningen, og planlegges ingen nye holdeplasser i kryssområdet eller langs strekningen med ny gang- og sykkelvei. Dette ligger ikke inne i eksisterende budsjett, men ble spilt inn overfor vegvesenet forut for andre gangs behandling. Følgende svar ble mottatt, : «Reguleringsplan for fv. 30 Røroskrysset Mellomriksvegen Viser til henvendelse fra kommunen om å se på muligheten for å legge inn bussholdeplasser ved Røroskrysset og Mellomriksvegen. Tiltaket er et samarbeidsprosjekt med Tynset komme hvor vegvesenet skal bygge rundkjøring og gang- og sykkelveg, mens kommunen skal legge med va-ledninger. Hvis bussholdeplasser skulle vært en del av prosjektet måtte dette vært med i fra starten av. Prosjektet omfattet ikke dette. Byggeplan/konkurransegrunnlaget er snart klart for utlegging og konsekvensene ved omarbeiding av planene kan bli at prosjektet må utsettes. For øvrig vises til handlingsprogrammet for fylkesveger hvor prosjektet skal ha oppstart i Statens vegvesen fraråder dette og håper på en snarlig behandling i kommunestyret slik at det kan inngås avtaler med berørte grunneiere.» Rådmannen ser at det burde vært tilrettelagt for busslommer på denne strekningen, men at dette ikke har ligget inne i prosjektet, og at det er for seint å komme med forslaget nå før endeling behandling av planen. Rådmannen anbefaler at planen blir vedtatt slik den foreligger nå. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 34 av 37