Medlemsskriv. Nr august

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsskriv. Nr 3. 25. august - 2011"

Transkript

1 Medlemsskriv Nr august INNHOLD: ARRANGEMENT... 2 INFO FRA DAGLIG LEDER... 4 ANSATTE I NLR VIKEN... 5 AVLINGSERSTATNING 2011?... 6 JORDBRUKSVEKSTER... 8 GRØNNSAKER FRUKT OG BÆR VEKSTHUS DITT MOBILNUMMER, E-POSTADRESSE OG POSTADRESSE Tid for innhøsting 1 Foto: Siri Abrahamsen

2 ARRANGEMENT Se kalender på Jordbruksvekster Økologisk produksjon: 31. september kl Markvandring hos Tore Jardar og Michelle Wirgenes, Lågendalsveien 2600 i Kvelde. De driver med frilandsgris, korn, potet og gras. Gårdsbutikk. Forsøksfelt med potetsorter til skrelling og minipotetproduksjon. Samarbeid NLR Østafjells og NLR Viken. 3. oktober kl Markvandring med tema hydrotekniske tiltak. Utgangspunket for markvandringen blir Løvalddalen i Holmestrand på grensen mellom Hof og Holmestrand. Hovedtema blir problemer rundt åpne og lukkede bekker m.m. Teknisk planlegger i NLR SørØst Knut Berg blir med på markvandringen sammen med representanter fra kommunen og fylket.oppmøtested : Fredly bedehus på Gullhaug. 21. sept. kl Markvandring i fôrmais med oppmøte hos Andreas Botne Sandefjord. Vi ser på sortsforsøk og ugrasbekjemping. Økologisk frøavl, september: Etableringsstrategi av økologisk engsvingelfrøeng. Besøk i to forskjellig forsøksfelter i Re. Åkerbønner, oktober: Hva og hvor mye er det ønskelig å dyrke med økologiske og konvensjonelle åkerbønner. Hvilke sorter og dyrkingsstrategi bør vi velge. Økologisk frøavl, oktober/november: Hvordan kan en best oppnå å dekke behovet for økologisk frø. Dyrkingsstrategier for å lykkes best mulig i økofrøavlen. Oppsummeringsmøte om hønsehirsebekjempelse, oktober/november. Erfaringer fra årets forsøk og praksis. Kurs: Bonden og god driftsledelse. 4 kurskvelder som kan tas enkeltvis. Samarbeid mellom NLR Viken, MidtVestfold Regnskap og Romerike Landbruksrådgiving. Frukt- og bærdyrkere 30. august kl Markvandring i feltet hos Harald Buttedahl på Tranby i Lier. 8. september kl Markvandring hos Alf Gunnar og Britt Bergflødt, Lier. 2

3 Grønnsaksdyrkere 6. september kl Markdag i knollselleri, oppfølging av rotvekstkurs i Gartnerhallskolen i vår. Alle knollselleridyrkere i distriktet er velkomne, uavhengig av grossisttilknytning. Temaer er sorter, plantevern, dyrkingsteknikk, innlagring. Norske frøleverandører og representant for Nunhems er til stede. Oppmøte på Fellespakkeriet, mulighet for omvisning til slutt. Påmelding innen 1. september. 15. september Markdag innen Foregangsfylkeprosjektet i grønnsaker (Vestfold og omegn) og Foregangsfylkeprosjektet innen jord Levende Matjord (Buskerud) i Lier. Se mer info under delen Grønnsaker. 3

4 INFO FRA DAGLIG LEDER Vi har nå lagt bak oss en meget aktiv sommer med stor aktivitet på forsøksfeltene og oppfølging av prosjekter. Enkelte forsøk er allerede avsluttet, mens det gjenstår innhøsting på andre felt. Vi kommer tilbake til resultatene av denne virksomheten på et senere tidspunkt. Innen jordbruk og hagebruk er vi alle svært avhengig av været. I løpet av vekstperioden har vi opplevd svært variable mengder med nedbør i våre to fylker. Rikelig med nedbør har gitt gode vekstforhold, mens det stedvis har dette gitt vanskeligheter både for vekst, sprøyting og innhøsting. Et fuktig og varmt vær har gitt gode etableringsforhold for sopp. Behovet for forebyggende- og behandlende tiltak mot sopp har derfor vært stort i de ulike kulturene. Etter fusjonen mellom de ulike rådgivingsenhetene har vi hatt fokus på vifølelse og å skape en ny enhetlig kultur. Vi har nå hatt vår første fellessamling. Samarbeidet og stemningen er meget god. Alle har et stort engasjement og yter flott innsats for å gjøre sitt beste både for medlemmene og internt i NLR Viken. For at vi skal være litt mer synlig på bl.a. markvandringer og som et ledd i sosialiseringen internt - har vi anskaffet ny bekledning. Fargen er rød! Myndighetene har i forskrift nedfelt at alle som søker og mottar produksjonstilskudd i jordbruket må ha på plass miljøplan trinn 1. Et av tilbudene vi i NLR Viken har er å utarbeide denne. Ta kontakt med oss og gjør en avtale. Vi vet at mange av våre medlemmer er aktive i ulike sammenhenger. Vi ønsker oss nye støttemedlemmer og flere annonsører. Dersom noen kunne bidra med verving i denne sammenheng håper vi på en tilbakemelding. Med ønske om en god høst og gode innhøstingsforhold! Kjetil Gran Bergsholm 4

5 ANSATTE I NLR VIKEN Bakre rekke fra venstre: John Ingar Øverland, Lars-Arne Høgetveit, Jon Holmsen, Jon Herman Wold-Hansen, Siri Abrahamsen, Dan Christensen, Andy Leese, Anders Sand, Kjetil Gran Bergsholm, Eli Ronglan, Torgeir Tajet og Gaute Myren. Fremste rekke fra venstre: Marianne Strøm, Mona Auli, Anne Lene Malmer og Sigrid Mogan. NLR Vikens hjemmeside finner du på 5

6 AVLINGSERSTATNING 2011? For flere vil det være svært viktig å lese informasjonen på Dette gjelder også produsenter med bønner- og erter til konserves! Ved all slik erstatning skal kommunen og evnt. privat forsikring kontaktes når skade oppstår! Er du i tvil om skaden, GI DEM ALLIKEVEL BESKJED da får de mulighet til å inspisere mulig skade! Saker der det offentlige ikke har hatt mulighet til å inspisere skade skal i prinsippet avvises. (Danmark: Har i år hatt store nedbørsmengder slik som i Norge og kun halvparten av kornet er i hus. For mer info se her: ) Leiejord kan gi økt risiko i produksjonen? Det er all grunn til å bruke mer tid på å vurdere kvaliteten på aktuell leiejord både mht frøbank av ugras, dreneringsforhold og lignende. Ønsker du mer informasjon om hvordan du tenker i tilfeller der leiejord skal vurderes klikker du deg inn på dette innlegget av Torgeir Tajet i NLR Viken: Best mulig kontroll på leiejorda Eller tar en telefon til oss så sender vi innlegget til deg elektronisk! 6

7 7

8 JORDBRUKSVEKSTER Høstkorn høsten 2011 Fordelen med høstkorn er at det kan jevne ut avlingene over år, spesielt de årene vi har forsommertørke og problemer med etablering av vårkorn. Hva gjør de som lykkes godt med høstkorn? Erter, oljevekster og havre er gode forgrøder. Så i rett tid så plantene blir godt etablert om høsten, helst med buskingsskudd: Fra sist i aug til sept er tidsrommet. Ved tidlig såing bør såmengden reduseres et par kg /daa i forhold til normal anbefaling. Hvis frodig åker bør en vurdere soppbekjemping i midten av okt. Sikrest etablering etter pløying. Er det de tatt ut stor kornavlinger eller på næringsfattig jord: Bruk 2-3 kg N ved såing. Såmengder I høsthvete sår en spiredyktige frø pr kvm. Med en tusenkornvekt (TKV) på 40 gram og spire% på 90 tilsvarer det kg/daa. I hybridrug sår en fra spiredyktige frø pr kvm avhengig av såtid. I praksis mellom 9-13 kg pr daa. Aktuelle sorter i høsthvete Mjølner ( kl 5) er på vei ut fordi falltallet er for dårlig. Magnifik ( kl 4) er sorten med best vinterherdighet, men svakt falltall som Mjølner. Finans ( kl 5). Bra avling og falltall, men noe lav hl-vekt. Melutbytte har nedre grense 73 mot 76 kg for andre. Kort strå og relativt stråstiv. Kuban (kl 4). Svært god proteinkvalitet. Relativt kort strå og god stråstyrke. Falltall dårligere enn Finans, men bedre enn Magnifik. Ellvis er i kl 4 er avlingsmessig bra sort med god resistens mot sykdommer. Overvintrer greit, har høyt falltall Skagen (dansk) har svært god proteinkvalitet og god sykdomsresistens. Litt stråsvak. Aktuelle sorter i høstrug Palazzo vil være hovedsort. Yterik og god overvintring. Caspian er lik Palazzo i avling og falltall, men litt svakt, langt strå. Mer om høstkorn på vår hjemmeside: Vekstnytt 15 august (under fanen Vekstnytt og korn). Husk pålogging. 8

9 GROVFÔR Prioriter åkre med gjenlegg Gjenlegget har kommet godt i løpet av en fuktig sommer og den utgangen vi ser er nesten utelukkende som følge av legde. Nå er treskinga i gang og med stor høsteredskap er det svært viktig ikke å påføre den nye enga store kjøreskader. Kjøreskader vil øke faren for utvintring, ugraset får muligheter til å etablere seg og det er dumt å lage ei ujevn overflate som en må slite med i alle høsteåra. Har du mulighet så bruk en lett tresker og prioriter uansett de dagene da jorda har best bæreevne til tresking av dekkvekst. Er utsiktene til halmtørk dårlige bør det vurderes å kutte halmen om det ikke er for mye av den. Grovfôranalyser En del har begynt eller skal begynne å bruke av årets avling. Vi forventer at kvaliteten er svært varierende, ta en analyse tidlig å få justert fôringa tidlig. Vi har poser og konvolutter for innsending av analyser. Tidspunkt for siste slått Gjelder fortsatt regelen om fredningstid for enga i siste halvdelen av september? Eller har klimaendringer forskjøvet gamle sannheter? Vi har anlagt et nytt forsøk i år i regi av Bioforsk som forhåpentligvis vil gi oss gode svar på dette i årene som kommer. I 2010 kjørte vi imidlertid to demoforsøk der vi tok sisteslåtten til ulik tid for så å måle avlingsutslag ved 1.slåttetidspunkt i Tendensen i disse demoforsøkene er at avlingsstørrelse og kvalitet ved sisteslåtten varierte svært lite om det ble høstet midt i september eller slutten av oktober. Utsatt høstetidspunkt ga imidlertid mindre 1.slått i Avlingsreduksjonen på 1.slåtten var økende med utsatt høsting. Det ser altså ut som om vi har svært lite å hente på å utsette 3.slåtten til etter midten av september, og at det heller gir negative avlingsutslag påfølgende år. FRØ HØSTBEHANDLING Høstbehandling er vesentlig for å oppnå god avling i de fleste artene vi frøavler. Behandlingen er litt forskjellig i gjenleggsåret og i frøåret Under er det tatt med de mest dyrka artene, du finner en mer fyldig artikkel om høstbehandling i frø på nettsiden vår: Vekstnytt 19 aug.pdf 9

10 Timotei Gjenlegg: 3 kg N/daa straks etter tresking. Dekkveksten kuttes om ikke gjenlegget er svakt eller det er mye halm, høg stubb pusses ned. Frøåret: Normalt ikke behov for høstbehandling, men høg stubb kuttes med halmsnitter eller beitepusser. Engsvingel Gjenlegg: Dekkveksten kan kuttes om det ikke er mye halm eller gjenlegg er svakt. Puss ned lang stubb. Gi 3 kg N/daa etter høsting. Frøåret: Frøhalmen kan gjerne kuttes ved tresking, men en må ikke ha lang stubb, puss den i så fall ned. Gi 5 kg N straks etter tresking om gjenveksten høstes, ellers 3 kg N/daa. Rødsvingel Gjenlegg uten dekkvekst: Mot tunrapp Select + Renol når plantene er 5 cm høge, ikke seinere enn 15. september. Siste gjødslingen i slutten av august, er det ikke gjødslet tidligere gi 4 kg, ellers 2-3 kg N/daa. Frøår: Frøhalm fjernes. Pussing gjøres så snart som mulig, og helst før september. Gjødsle 3-5 kg N/daa etter pussing, seinest i første del av september. Engrapp Gjenlegg: Er det mye stort ugras kan gjenlegget pusses. Tunrapp som blomstrer nå overvintrer ikke, ingen grunn til å bruke ressurser på å fjerne den. Gi 3 kg N/daa i august, ny gjødsling i september/oktober om det kun er gjødslet en gang. Frøår: Fjern frøhalm straks etter tresking. Enga pusses i slutten av august/første del av september, det avpussa materialet fjernes. Gjødsling i slutten av september med 4-5 kg N/daa. Engkvein Gjenlegg: Fjern dekkveksthalm, stubb lavt eller puss ned halmstubb. Gi 2-3 kg N til Nor, 3-4 kg N til Leirin og 4-6 kg N/daa til Leikvin. Frøår: Fjern frøhalm, det er ikke behov for pussing. Gjødsle i overgangen august/september samme som for gjenlegg. Rødkløver Gjenleggsår: Ved kraftig kløverplanter og uten legde i dekkveksten kan dekkveksten kuttes. Er gjenlegget svakt fjernes halmen. Stubb lavt eller puss etter tresking. 10

11 11

12 INNHØSTING AV POTET Tørråte og risdreping Med det smittepresset vi har av tørråte i år skal alle poteter til lagring risdrepes før opptak. Dette kan gjøres på flere måter, men felles er at det bør gå minst 14 dager (gjerne 3 uker) fra risdreping til opptak for at potetene skal bli skallfaste. Er det frodig ris kan en med fordel sprøyte 2gg med Reglone med 2-4 dg mellomrom ( ml/ daa). Hvis riset er mindre frodig eller en har knust riset før sprøyting benyttes ml Reglone/ daa. Sprøyt på tørre blader i klart vær på formiddagen for å redusere faren for karstrengnekrose (størst fare under tørre forhold). Reglone har 8 dg beh.frist. Er det tørråtevær ved risdreping eller de nærmeste dagene og det har gått mer enn 3-4 dg etter siste tørråtebekjemp, bør en blande inn Ranman + Renol/ Shirlan i åkre hvor med tørråte. Unngå høsting under våte forhold og vent med høsting til lenticellene (hvite prikker på knollene) har trukket seg tilbake. Druknede arealer og sprøytespor Slike områder vil ha større forekomst av bløtråte. Slim (bakterier) fra råtne poteter vil kunne smitte friske poteter under opptaking og kan medføre store råteproblemer på lager. Sprøytespor bør tas opp separat og til slutt hvis de skal høstes og helst leveres direkte. Opptørking Effektiv opptørking allerede de første timer etter høsting er viktig for å sikre god lagring. Ved høsting blir det mekaniske skader som er innfallsport til ulike organismer (eks tørråte, bløtråte). Rask uttørking i yttersjiktet av potetskallet hemmer og hindrer etablering. MASKINTEKNISK RÅDGIVNING I Norsk Landbruksrådgivning er det på prosjekt nå ansatt en maskinteknisk rådgiver innen åker-kulturer, Gunnar Schmidt. Han har fortid som både maskin- og bygningsteknisk rådgiver innen Dansk landbruksrådgivning (DLR). De siste årene har han vært den ledende rådgiver innefor fornybar energi innen DLR. I første omgang skal han jobbe opp mot rådgiverne i NLR, men også være tilgjengelig for rådgivningen direkte mot bonden. Formelt er han ansatt i Hedmark Landbruksrådgivning. Han har tidligere annonsert at han ønsker å besøke noen potet- og korndyrkere i Vestfold for å få bedre innblikk i hvordan dere jobber. Vi planlegger også å arrangere et møte om mekanisering i løpet av høsten/ vinteren. Gunnar Schmidt, tlf: , 12

13 JORDANALYSER OG KALKBEHOV Forskrift om gjødslingsplanlegging krever at jordprøver maksimalt skal være 8 år gamle, men for egen del anbefaler vi uttak for ph-analyse ca hvert 5 år. Optimal ph i jord er avhengig av vekst og jordart og optimal ph til bygg brukes som et generelt uttrykk for optimal ph. For siltig lettleire er den på 6,2. På sandjord på 6.0. På organisk jord tåles lav ph, men ph er et dårlig mål for kalkbehov der og en bør i stedet ta analyser for kalsiuminnhold, Ca-AL. På organisk jord bør Ca-AL være over 200. Optimal ph øker med økende leirinnhold. Bygg er svært følsom for lav ph mens poteter, rug, havre og gras er langt mer tolerante. Middels følsomme vekster er høsthvete, kløver, raps og erter. Det er særlig viktig å sjekke ph på leide arealer. Her kan en fort få overraskelser. Når skal det kalkes? En kan kalke hele året ettersom kalken ikke skader voksende kulturer. Likevel er det best å tilføre kalken på høsten, da får du full virkning året etter. Flere og flere kalker om våren, men innblanding og virkning i vekstsesongen kan bli redusert. Unngå å spre kalk 1-2 år før du har poteter. Er ph svært lav må kalken innarbeides i jorda for å få så raskest mulig effekt. En bør kalke ofte (ca hvert 4-6. år) med mindre mengder for ikke å slippe ph for langt ned. Presisjonskalking Er det stor variasjon i ph på jordet kan det være riktig å benytte seg av presisjonskalking. Det forutsetter GPS uttatte jordprøver for hver 80 meter eller 5-7 daa pr prøve. Kalken blir da fordelt etter behov noe som gjør at en sparer kalk og at en kan unngå overkalking. Presisjonskalking gjøres med et tillegg i pris, for Franzefoss kr 65/ t Kalkens negative og positive egenskaper: Generelt er det positivt og helt avgjørende at det er kalket for å få god vekst. Det er imidlertid en sammenheng mellom ph i mineraljord og næringsstoffenes tilgjengelighet. Høy ph reduserer tilgjengligheten av mangan, sink og bor samtidig som tilgjengeligheten av fosfor og magnesium øker. Kalking vil øke nitrogenomsetningen og gi en bedre nitrogentilgang på kort sikt. På leirjord vil kalking føre til en bedre jordstruktur samtidig som infiltrasjonen av vann øker. Skader på mineraljord ved lav ph skyldes aluminiums- og jernforgiftning på røtter (korte, fortykkede) samt høyt manganinnhold som kan gi brune flekker på de nederste bladene. På myrjord er aluminiumsinnholdet i jorda lavt noe som gir mindre fare for forgiftning. Det muliggjør å dyrke vekster ved en lavere ph. Høy ph fører til et større angrep 13

14 av flatskurv på poteter men reduserer faren for angrep av klumprot i korsblomstra vekster. Kalktyper Agri halvbrent fra Franzefoss Bruk er den dominerende kalktypen på kornarealene i Vestfold med et innhold på 63% CaO som inkluderer 11,5% Mg. Dette er en rimelig måte å vedlikeholde eller øke innholdet av magnesium i jorda. De siste årene har det vært tilbud om skjellsand, Skjellsand Fin som kommer fra Ryfylke i Rogaland. Kalkverdien er 30/34 over 1år/5år, dvs ca halvparten så konsentrert som Agri halvbrent. Til vedlikeholdskalking vil den fungere greit. Jordprøvetaking Å ta ut jordprøver selv er enkelt og gir deg i tillegg god oversikt over hvordan ugrassituasjonen er på de ulike skiftene. Du kan låne jordprøvebor og få prøveesker hos oss. Vi kan også i mindre omfang (mot betaling) tilby uttak av jordprøver for deg. Disse vil bli koordinatfestet med GPS. Mat med sjel Er du hjemmehørende i Lier, Drammen, Røyken eller Hurum og har tanker om å starte med produksjon av mat med sjel? Hold av 18. oktober 2011 Landbrukskontoret tilbyr fagseminar om lokal mat. Velkommen til en inspirerende og sosial dag med dyktige og engasjerende foredragsholdere. Sted: Haugestad, Lier Pris: kr 450,- inkluderer lunsj med kaffe i pauser. Informasjon og påmelding til Rebecca Ehrlenbruch på telefon eller på mail Se også linken på 14

15 15

16 GRØNNSAKER Snegler I enkelte åkre (selleri, hodekål, rosenkål m.fl.) er det ekstreme mengder snegl, som en ikke klarer å håndtere med de midler vi har tilgjengelig. Har du relevant info om snegleproblematikken som kan være ukjent for flere - gi tilbakemelding til rådgiverne som spiller dette inn i ulike fagforà fremover. I september/ oktober er det planlagt et møte på Ås i regi av fagpersoner på snegler hvor en tar opp den vanskelige situasjonen som nå er på snegler hvor en ikke klarer å håndtere angrepene. Avtak av duk og nett i kålrot Ut i fra egne registreringer av egglegging (1 lokalitet i Våle og 2 i Lier) ser det ut til at kålfluesverminga er over i år. Det vil da være tid for å fjerne både duk og nett og ytterligere tiltak mot flua bør da være unødvendig. For å sikre seg helt mht avsluttet egglegging kan det være fornuftig å ta av en flik av dekke og legge ut sandfeller. For å få fin farge på kålrota er det en fordel å ha udekket rot de siste 4-6 ukene avhengig klima. Undersøk også i egen åker hvordan rotsystemet er utviklet. Dette kan få innvirkning på hvordan en tenker mht vanning og gjødsling fremover. Tenker en overgjødsling kan det være aktuelt å bruke 1-2 ganger med Croplift eller Flex N-18. Alternaria/Cercospora i gulrot Det er flere åkre med angrep av Alternaria/Cercospora og noen steder har angrepet økt også etter behandling med Signum hvilket vel bare betyr at klimaet for sopp har vært og er veldig godt. Signum er et godt middel, men det må sprøytes forebyggende mot disse bladflekksjukdommene. (For mer info: Se forslag sprøyteplan for gulrot på vår hjemmeside.) Gjødsling til gulrot Både sein- og industrigulrot har flere steder mange vekstdøgn igjen til opptak. Noen steder ser en gulning av riset som normalt er en indikasjon på at en trenger næring. Det har også vært betydelige nedbørsmenger flere steder, siste gang for ca 10 dager siden, men med ny høy nedbørsprognose de neste dagene. Det kan være av interesse for noen at det ble gjort en måling av NO 3 - innholdet i jord i sjiktet 0-20 cm og 0-40 cm på raet i Vestfold som da viste 2,0 kg NO 3 -/daa i 0-20 cm og 2,5 kg NO 3 -/daa i cm. På bildet under ser du gulrot fra dette jordet, med lyst bladverk til venstre på bildet. 16

17 En regner i en del andre kulturer 2,5 kg å være der en ligger når en kultur er høsteklar. Men, om en skal velge den ene eller den andre næringskilden (type granulat og bladgjødsel el kombinasjoner), kan være et noe komplisert valg som egentlig bør diskuteres i hvert enkelt tilfelle! Gult bladverk til venstre, grønn del av åker til høyre ant. på jord med noe mer organisk materiale. Løkhøsting Strenglegging bred legging Det kommer noen spørsmål om hvordan man unngår å kjøre 2 ganger ved innhøsting om løken strenglegges bredt cm bredt for å få en betydelig raskere opptørking med påfølgende redusert risiko for jordslag og ikke minst rask tørking for å redusere mulig råte på vei ned løkbladene. Det er for noe utstyr mulig å sveise på en vinge på hver side av opptakeren og dermed øke bredden for opptak på senga. Vurder tidlig nok hvilke løkfraksjoner du har på jordet så en finner riktig nok høstetidspunkt. Råte i løk Det er hos enkelte, dessverre, en del råte i år. Vi du ha en diskusjon med en rådgiver mht forholdsregler ved innhøsting/tørking av løk for å unngå videre problemer med råte, ta kontakt. Nitrat i bladgrønnsaker nye grenseverdier i EU Det er vedtatt nye grenseverdier for innhold av nitrat i salat, spinat og ruccola i EU og de trer i kraft fra 1. april Dette er bekreftet fra Mattilsynet. Det er ikke klart når disse blir implementert i det norske regelverket, men vi må 17

18 vel regne med at det kommer. Hittil har ikke grenseverdiene vært håndhevet nettopp fordi EU-landene ikke har vært enige seg i mellom om hvor grensene skulle settes for innhold av nitrat. Grenseverdiene er, med unntak av isbergsalat fra frilandsproduksjon, blitt hevet. Det nye er at ruccola har fått grenseverdier. Det er gjennomført overvåkingsprogram innen Mattilsynet og tidligere Lier og omegn forsøksring har både på egen hånd og i samarbeid med Bioforsk Landvik (04-05) gjort undersøkelser av nitratinnhold etter ulike gjødselmengder. Tidligere års resultater viser at det ikke skal bli for vanskelig å følge de nye grenseverdiene, bare man har et gjennomtenkt forhold til valg av felt, forkultur og N-gjødsling. Klimaet, og lystilgangen spesielt, avgjør sammen med nitrogentilgangen hvor høyt innholdet blir av nitrat. Det er av helsemessige årsaker ønskelig med nitratinnhold under grenseverdiene. Fersk spinat Konservert, dypfryst eller frossen spinat Fersk salat Isbergsalat Ruccola Høstet 1.okt-31.mars Veksthus Friland Høstet 1. april- 30. september Veksthus Friland Veksthus Friland Høstet 1. okt- 31.mars Høstet 1. april- 30.september 3500 mg NO3/kg Markdag innen Foregangsfylkeprosjektet i grønnsaker (Vestfold) og Foregangsfylkeprosjektet innen jord, Levende Matjord (Buskerud). 15. september kl med oppmøte på Huseby Gård i ytre Lier. Ettermiddagen vies temaer som jordstruktur og jordbiologi, humusinnhold og vekstskifte; relevante temaer for grønnsaksdyrkerne etter en våt sommer. Men dette er like interessant for andre dyrkere. Vi besøker økologisk drevet grønngjødslingseng og grønnsaker på Huseby Gård, Lier, tar en enkel 18

19 jordstrukturtest og ser på komposter med utgangspunkt i hestemøkk og grønnsaksavfall hos NLR Viken på Foss Gård. Prosjektlederne Øystein Haugerud og Thomas Holz fra de to prosjektene deltar med innlegg. Lindum ressurs vil fortelle om sine aktiviteter innen kompost til jordbruks- og veksthusformål. Ansvarlig for dagen er Norsk Landbruksrådgiving Viken. Kontaktperson er mobil FRUKT OG BÆR Finn rett haustetid for eple Eit viktig kriterium for rett haustetid er å sjå på storleik og farge på epla ute i feltet. I tillegg vil måling av fastleik og innhald av stivelse og sukker kunne gje optimalt haustetidspunkt for eple. Målingane brukas for å lage haustetidsprognosar for de ulike eplesortane i forskjellige områder. Det kan være forskjellar sjølv innanfor korte avstandar, avhengig av lokalklima. I alle sortar vil det være nødvendig med fleire plukkingar for å kunne få best mogeleg kvalitet på epla. Haustetidsprognosar er eit nyttig verktøy for dyrkarar og grossistar for å få plukka epla på eit tidspunkt som gir ein modningsgrad butikkane og forbrukarane er nøgde med. For å finne storleiken på eple kan eit skyvelær eller eit holmal være greitt å ha med i feltet for å unngå å hauste for små eple. Dei fleste som dyrkar eple har også skaffa seg utstyr for måling av sukker, refraktometer. Dei som vil ha fleire kriterium for haustetidspunkt vil også ha stor nytte av eit penetrometer og å gjere jodtesten. forts. side 21 Eplene heng i eit åpent tre med godt med lys. Eplene som heng inne i treet får ikkje så mykje lys som er nødvendig for at dei er modne samtidig. Difor er det nødvendig å hauste treet i minst to til tre omgangar. 19

20 20

21 For at testen skal gje god indikasjon på at haustetidspunktet nærmar seg, bør ein ta ut prøvar på 10 epler. Ved utvalget på treet skal ein ta dei eplene som blir først modne. Normalt finn ein dei i toppen og ute på greinene i treet. Eple som har nødmodna pga sjukdom eller anna skal ikkje brukast i testen. Medlemmer av NLR Viken kan følgje med på heimesida for utviklinga av Discovery, Summerred, Raud Gravenstein, Åkerø og Aroma. Link til heimeside. Eplesortprosjektet-markvandring NLR Viken (tidl FBØ) er prosjekteigar for den nasjonale dugnaden for å få testa nye eplesortar. Våren 2010 vart det planta eit eplesortfelt i Lier og tre andre stader i Norge. Det er 10 nye sortar som det skal gjerast dyrkingsmessige erfaringar med for å sjå om dei er egna for produksjon hos oss. Bildet viser den førebels namnlause sorten Na Det er ein tidleg sort kring tida til Julyred. Bildet er teke ved hausting. Se info om markvandring under Arrangement. Haglnett i frukt-markvandring Haglnett mot ekstremvær. Med støtte frå FMLA Buskerud og Innovasjon Norge har Myhrene AS sett opp eit prøvefelt med haglnett i Lier. NLR Viken vil være med for å sjå på målbare effektar ved haglskade, haustetidspunkt og fruktkvalitet ved eit slikt tiltak. Se info om markvandring under Arrangement 21

22 VEKSTHUS Gråskimmel Av Eli Ronglan, NLR Viken Gråskimmel er en alvorlig soppsykdom i både grønnsaker og prydplanter. Sykdommen forårsakes av soppen Botrytis cinerea. Gråskimmel finnes over alt der det er planter. Mer enn 200 planteslekter er verter for gråskimmel. Ved angrep gir gråskimmel en brun til rødbrun råte og etter hvert et gråaktig belegg av sporer og sporebærere. Gråskimmel med sporebelegg og soppsporebærere i rothalsen på julestjerne. Foto: Eli Ronglan Gråskimmel liker best kjølige forhold (<18 C), men spiring kan skje i området 8 til 26 C. Vekst av hyfer foregår mellom -3 og 30 C. Gunstige forhold for soppen er når relativ fuktighet er >90 % i mer enn 12 timer. Gråskimmel spres vanligvis med konidiesporer i luftstrøm, vannsprut eller ved arbeid i kulturene, men soppen kan også overleve og spres fra dødt plantemateriale og jord med spesielle hvileknoller (sklerotier) og mycel. For å spire må sporene komme i kontakt med vann! Risikoen for gråskimmelinfeksjon øker derfor ved økende luftfuktighet, ved fritt vann og 22

23 ved lave temperaturer. Etter at sporene har trengt inn i planten kan de ligge i dvale for så å utvikle seg og svekke eller drepe vertsplanten på et senere tidspunkt. Infeksjon kan skje i sår i planten for eksempel etter topping, i stiklinger, etter insektgnag, osv. Infeksjon kan også skje i blomster, ofte etter fuktighetsnedslag eller vannsøl. Gråskimmel kan gå inn i sår, for eksempel der et blad er knekt eller etter topping. Foto: Eli Ronglan Når soppen går inn i rothals og stengel kan den hindre transport av vann og næring i planten og føre til visning. Soppen kan også gå inn fra toppen av planten og gi visning nedover. På blomster og frukter kan infeksjon vises som brune flekker på kronbladene eller fruktene. Foreløpig er det sterke planter, klimastyring, god hygiene og kjemisk bekjempelse som er virkemidlene mot gråskimmel. Vær oppmerksom på at det finnes raser av soppen som har utviklet resistens mot noen kjemiske midler. Vær derfor på vakt mot eventuell smitte ved innkjøp av stiklinger og planter slik at tiltak kan settes inn raskt. Bytt mellom midler med ulik virkemekanisme for å motvirke resistens og vær bevisst i styringen av klima (veksthus)! Husk også at planter i god form og med høyt tørrstoffinnhold er sterkere mot angrep av skadelige sopper. Kilde: Bioforsk Plantevernleksikonet` 23

24 DITT MOBILNUMMER, E-POSTADRESSE OG POSTADRESSE Det er viktig for oss med en godt oppdatert medlemsdatabase. Er det feil adresse på medlemsskrivet, får du ikke e-post eller SMS fra oss? Gi oss oppdatert informasjon. Send info til: eller ring en av oss. Utgiver: Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gjennestadtunet 83, 3160 STOKKE Hjemmeside: E-post: Ansatte Stilling/ fagområde Telefon: Kjetil Gran Bergsholm Daglig leder Jon Holmsen Korn, jordkultur John Ingar Øverland Frø, proteinvekster Siri Abrahamsen Potet Jon Herman Wold-Hansen Grovfôr Lars-Arne Høgetveit Grønnsaker Torgeir Tajet Grønnsaker Mona Auli Grønnsaker Anne Lene Malmer Grønnsaker Andy Leese Assistent Sigrid Mogan Bær Gaute Myren Frukt Dan Christensen Bær Marianne Strøm Veksthus Eli Ronglan Veksthus Anders Sand Veksthus

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Nytt fra NLR Østafjells

Nytt fra NLR Østafjells Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Frønytt 1-2015 18/02-15. Norsk Frøavlerlag inviterer til Frøavlskonferanse

Frønytt 1-2015 18/02-15. Norsk Frøavlerlag inviterer til Frøavlskonferanse Frønytt 1-2015 18/02-15 Innhold: Frøavlskonferanse 11.mars - meld deg på Ny avtale mellom Norsk Landbruksrådgiving og Norsk Frøavlerlag Benytt www.froavlerlaget.no Til alle frøavlere Nytt år og nye muligheter,

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Medlemsskriv. Nr 1. 11. april - 2011

Medlemsskriv. Nr 1. 11. april - 2011 Medlemsskriv Nr 1. 11. april - 2011 INNHOLD: ARRANGEMENT...... 2 KJÆRE MEDLEM I NLR VIKEN!...3 NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING VIKEN...3 MEDLEMSKONTINGENT...5 ANSATTE...6 PROSJEKTER...9 STYRET I NLR VIKEN...22

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Medlemsskriv. Nr 2. 14. juni - 2011 INNHOLD: Faglig utveksling i bønneåkeren!

Medlemsskriv. Nr 2. 14. juni - 2011 INNHOLD: Faglig utveksling i bønneåkeren! Medlemsskriv Nr 2. 14. juni - 2011 INNHOLD: ARRANGEMENT... 3 INFO FRA DAGLIG LEDER... 4 JORDBRUKSVEKSTER... 6 GRØNNSAKER... 10 FRUKT OG BÆR... 14 VEKSTHUS... 18 DITT MOBILNUMMER, E-POSTADRESSE OG POSTADRESSE...

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG Avlingsregistrering økologiske eplefelt Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, Marianne Bøthun Norsk Landbruksrådgiving Hordaland, Liv Lyngstad Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gaute Myren 1 BAKGRUNN

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader

Detaljer

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1

Rapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1 Rapport 2012 Levande jord Ane Harestad 1 November 2012 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Tre ledd på Særheim og to ledd i Randaberg... 4 Aerob

Detaljer

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS)

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS) Til bønder i Østfold Kurs for bønder i Østfold mandag 23. februar 2015 Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og OIKOS Program 0900 Velkommen.

Detaljer

Vårmøte 24.mars 2011

Vårmøte 24.mars 2011 Vårmøte 24.mars 2011 Kl 15-17 Agenda: Medlemstilbudet i NLR Viken SM Endringer i plantevernmiddel SM Eplesortprosjektet Rognebærmøll 2011 Plantevern i eple/plomme Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.

Detaljer

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike Prosjekter innen korn, olje- og proteinvekster i rådgivingsenhetene 2011 Per 20.nov 2011 Prosjekt Prosjektmål Rådgivingsenhet/er Prosjektleder Tlf Finansiering Eie/SP* Varighet NLR SørØst Polysakarider

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Delrapport 2013. Levande jord

Delrapport 2013. Levande jord Delrapport 2013 Levande jord Ane Harestad Desember 2013 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 To behandlingar og tre gjentak... 4 Aerob kompostkultur

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Nr 8, 4.juli.2013 Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Skadedyrsituasjonen: Gulrotfluer: Det er 1-2 fluer på ei og anna limfelle i Lærdal. Flere er det ingen på. Altså ikke

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Til bønder i Oslo og Akershus Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og SABIMA

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadegjørere i økologisk korndyrking Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadedyr Fritflue Bladminerflue Havrebladlus Kornbladlus Nematoder Trips, snegler, kornbladbille Sykdommer

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på:

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på: Nytt fra Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Av Fagsjef Erik Hørluck Berg, NLRØ Kontakt oss på: Nr 4-2013 Telefon: 952 86 000

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Hva betyr dyrka jorda for oss? Alta 20. august 2014 del 1 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse v. Berit Swensen,

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler.

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr.183 2013 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne

Detaljer