Medlemsskriv. Nr august

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsskriv. Nr 3. 25. august - 2011"

Transkript

1 Medlemsskriv Nr august INNHOLD: ARRANGEMENT... 2 INFO FRA DAGLIG LEDER... 4 ANSATTE I NLR VIKEN... 5 AVLINGSERSTATNING 2011?... 6 JORDBRUKSVEKSTER... 8 GRØNNSAKER FRUKT OG BÆR VEKSTHUS DITT MOBILNUMMER, E-POSTADRESSE OG POSTADRESSE Tid for innhøsting 1 Foto: Siri Abrahamsen

2 ARRANGEMENT Se kalender på Jordbruksvekster Økologisk produksjon: 31. september kl Markvandring hos Tore Jardar og Michelle Wirgenes, Lågendalsveien 2600 i Kvelde. De driver med frilandsgris, korn, potet og gras. Gårdsbutikk. Forsøksfelt med potetsorter til skrelling og minipotetproduksjon. Samarbeid NLR Østafjells og NLR Viken. 3. oktober kl Markvandring med tema hydrotekniske tiltak. Utgangspunket for markvandringen blir Løvalddalen i Holmestrand på grensen mellom Hof og Holmestrand. Hovedtema blir problemer rundt åpne og lukkede bekker m.m. Teknisk planlegger i NLR SørØst Knut Berg blir med på markvandringen sammen med representanter fra kommunen og fylket.oppmøtested : Fredly bedehus på Gullhaug. 21. sept. kl Markvandring i fôrmais med oppmøte hos Andreas Botne Sandefjord. Vi ser på sortsforsøk og ugrasbekjemping. Økologisk frøavl, september: Etableringsstrategi av økologisk engsvingelfrøeng. Besøk i to forskjellig forsøksfelter i Re. Åkerbønner, oktober: Hva og hvor mye er det ønskelig å dyrke med økologiske og konvensjonelle åkerbønner. Hvilke sorter og dyrkingsstrategi bør vi velge. Økologisk frøavl, oktober/november: Hvordan kan en best oppnå å dekke behovet for økologisk frø. Dyrkingsstrategier for å lykkes best mulig i økofrøavlen. Oppsummeringsmøte om hønsehirsebekjempelse, oktober/november. Erfaringer fra årets forsøk og praksis. Kurs: Bonden og god driftsledelse. 4 kurskvelder som kan tas enkeltvis. Samarbeid mellom NLR Viken, MidtVestfold Regnskap og Romerike Landbruksrådgiving. Frukt- og bærdyrkere 30. august kl Markvandring i feltet hos Harald Buttedahl på Tranby i Lier. 8. september kl Markvandring hos Alf Gunnar og Britt Bergflødt, Lier. 2

3 Grønnsaksdyrkere 6. september kl Markdag i knollselleri, oppfølging av rotvekstkurs i Gartnerhallskolen i vår. Alle knollselleridyrkere i distriktet er velkomne, uavhengig av grossisttilknytning. Temaer er sorter, plantevern, dyrkingsteknikk, innlagring. Norske frøleverandører og representant for Nunhems er til stede. Oppmøte på Fellespakkeriet, mulighet for omvisning til slutt. Påmelding innen 1. september. 15. september Markdag innen Foregangsfylkeprosjektet i grønnsaker (Vestfold og omegn) og Foregangsfylkeprosjektet innen jord Levende Matjord (Buskerud) i Lier. Se mer info under delen Grønnsaker. 3

4 INFO FRA DAGLIG LEDER Vi har nå lagt bak oss en meget aktiv sommer med stor aktivitet på forsøksfeltene og oppfølging av prosjekter. Enkelte forsøk er allerede avsluttet, mens det gjenstår innhøsting på andre felt. Vi kommer tilbake til resultatene av denne virksomheten på et senere tidspunkt. Innen jordbruk og hagebruk er vi alle svært avhengig av været. I løpet av vekstperioden har vi opplevd svært variable mengder med nedbør i våre to fylker. Rikelig med nedbør har gitt gode vekstforhold, mens det stedvis har dette gitt vanskeligheter både for vekst, sprøyting og innhøsting. Et fuktig og varmt vær har gitt gode etableringsforhold for sopp. Behovet for forebyggende- og behandlende tiltak mot sopp har derfor vært stort i de ulike kulturene. Etter fusjonen mellom de ulike rådgivingsenhetene har vi hatt fokus på vifølelse og å skape en ny enhetlig kultur. Vi har nå hatt vår første fellessamling. Samarbeidet og stemningen er meget god. Alle har et stort engasjement og yter flott innsats for å gjøre sitt beste både for medlemmene og internt i NLR Viken. For at vi skal være litt mer synlig på bl.a. markvandringer og som et ledd i sosialiseringen internt - har vi anskaffet ny bekledning. Fargen er rød! Myndighetene har i forskrift nedfelt at alle som søker og mottar produksjonstilskudd i jordbruket må ha på plass miljøplan trinn 1. Et av tilbudene vi i NLR Viken har er å utarbeide denne. Ta kontakt med oss og gjør en avtale. Vi vet at mange av våre medlemmer er aktive i ulike sammenhenger. Vi ønsker oss nye støttemedlemmer og flere annonsører. Dersom noen kunne bidra med verving i denne sammenheng håper vi på en tilbakemelding. Med ønske om en god høst og gode innhøstingsforhold! Kjetil Gran Bergsholm 4

5 ANSATTE I NLR VIKEN Bakre rekke fra venstre: John Ingar Øverland, Lars-Arne Høgetveit, Jon Holmsen, Jon Herman Wold-Hansen, Siri Abrahamsen, Dan Christensen, Andy Leese, Anders Sand, Kjetil Gran Bergsholm, Eli Ronglan, Torgeir Tajet og Gaute Myren. Fremste rekke fra venstre: Marianne Strøm, Mona Auli, Anne Lene Malmer og Sigrid Mogan. NLR Vikens hjemmeside finner du på 5

6 AVLINGSERSTATNING 2011? For flere vil det være svært viktig å lese informasjonen på Dette gjelder også produsenter med bønner- og erter til konserves! Ved all slik erstatning skal kommunen og evnt. privat forsikring kontaktes når skade oppstår! Er du i tvil om skaden, GI DEM ALLIKEVEL BESKJED da får de mulighet til å inspisere mulig skade! Saker der det offentlige ikke har hatt mulighet til å inspisere skade skal i prinsippet avvises. (Danmark: Har i år hatt store nedbørsmengder slik som i Norge og kun halvparten av kornet er i hus. For mer info se her: ) Leiejord kan gi økt risiko i produksjonen? Det er all grunn til å bruke mer tid på å vurdere kvaliteten på aktuell leiejord både mht frøbank av ugras, dreneringsforhold og lignende. Ønsker du mer informasjon om hvordan du tenker i tilfeller der leiejord skal vurderes klikker du deg inn på dette innlegget av Torgeir Tajet i NLR Viken: Best mulig kontroll på leiejorda Eller tar en telefon til oss så sender vi innlegget til deg elektronisk! 6

7 7

8 JORDBRUKSVEKSTER Høstkorn høsten 2011 Fordelen med høstkorn er at det kan jevne ut avlingene over år, spesielt de årene vi har forsommertørke og problemer med etablering av vårkorn. Hva gjør de som lykkes godt med høstkorn? Erter, oljevekster og havre er gode forgrøder. Så i rett tid så plantene blir godt etablert om høsten, helst med buskingsskudd: Fra sist i aug til sept er tidsrommet. Ved tidlig såing bør såmengden reduseres et par kg /daa i forhold til normal anbefaling. Hvis frodig åker bør en vurdere soppbekjemping i midten av okt. Sikrest etablering etter pløying. Er det de tatt ut stor kornavlinger eller på næringsfattig jord: Bruk 2-3 kg N ved såing. Såmengder I høsthvete sår en spiredyktige frø pr kvm. Med en tusenkornvekt (TKV) på 40 gram og spire% på 90 tilsvarer det kg/daa. I hybridrug sår en fra spiredyktige frø pr kvm avhengig av såtid. I praksis mellom 9-13 kg pr daa. Aktuelle sorter i høsthvete Mjølner ( kl 5) er på vei ut fordi falltallet er for dårlig. Magnifik ( kl 4) er sorten med best vinterherdighet, men svakt falltall som Mjølner. Finans ( kl 5). Bra avling og falltall, men noe lav hl-vekt. Melutbytte har nedre grense 73 mot 76 kg for andre. Kort strå og relativt stråstiv. Kuban (kl 4). Svært god proteinkvalitet. Relativt kort strå og god stråstyrke. Falltall dårligere enn Finans, men bedre enn Magnifik. Ellvis er i kl 4 er avlingsmessig bra sort med god resistens mot sykdommer. Overvintrer greit, har høyt falltall Skagen (dansk) har svært god proteinkvalitet og god sykdomsresistens. Litt stråsvak. Aktuelle sorter i høstrug Palazzo vil være hovedsort. Yterik og god overvintring. Caspian er lik Palazzo i avling og falltall, men litt svakt, langt strå. Mer om høstkorn på vår hjemmeside: Vekstnytt 15 august (under fanen Vekstnytt og korn). Husk pålogging. 8

9 GROVFÔR Prioriter åkre med gjenlegg Gjenlegget har kommet godt i løpet av en fuktig sommer og den utgangen vi ser er nesten utelukkende som følge av legde. Nå er treskinga i gang og med stor høsteredskap er det svært viktig ikke å påføre den nye enga store kjøreskader. Kjøreskader vil øke faren for utvintring, ugraset får muligheter til å etablere seg og det er dumt å lage ei ujevn overflate som en må slite med i alle høsteåra. Har du mulighet så bruk en lett tresker og prioriter uansett de dagene da jorda har best bæreevne til tresking av dekkvekst. Er utsiktene til halmtørk dårlige bør det vurderes å kutte halmen om det ikke er for mye av den. Grovfôranalyser En del har begynt eller skal begynne å bruke av årets avling. Vi forventer at kvaliteten er svært varierende, ta en analyse tidlig å få justert fôringa tidlig. Vi har poser og konvolutter for innsending av analyser. Tidspunkt for siste slått Gjelder fortsatt regelen om fredningstid for enga i siste halvdelen av september? Eller har klimaendringer forskjøvet gamle sannheter? Vi har anlagt et nytt forsøk i år i regi av Bioforsk som forhåpentligvis vil gi oss gode svar på dette i årene som kommer. I 2010 kjørte vi imidlertid to demoforsøk der vi tok sisteslåtten til ulik tid for så å måle avlingsutslag ved 1.slåttetidspunkt i Tendensen i disse demoforsøkene er at avlingsstørrelse og kvalitet ved sisteslåtten varierte svært lite om det ble høstet midt i september eller slutten av oktober. Utsatt høstetidspunkt ga imidlertid mindre 1.slått i Avlingsreduksjonen på 1.slåtten var økende med utsatt høsting. Det ser altså ut som om vi har svært lite å hente på å utsette 3.slåtten til etter midten av september, og at det heller gir negative avlingsutslag påfølgende år. FRØ HØSTBEHANDLING Høstbehandling er vesentlig for å oppnå god avling i de fleste artene vi frøavler. Behandlingen er litt forskjellig i gjenleggsåret og i frøåret Under er det tatt med de mest dyrka artene, du finner en mer fyldig artikkel om høstbehandling i frø på nettsiden vår: Vekstnytt 19 aug.pdf 9

10 Timotei Gjenlegg: 3 kg N/daa straks etter tresking. Dekkveksten kuttes om ikke gjenlegget er svakt eller det er mye halm, høg stubb pusses ned. Frøåret: Normalt ikke behov for høstbehandling, men høg stubb kuttes med halmsnitter eller beitepusser. Engsvingel Gjenlegg: Dekkveksten kan kuttes om det ikke er mye halm eller gjenlegg er svakt. Puss ned lang stubb. Gi 3 kg N/daa etter høsting. Frøåret: Frøhalmen kan gjerne kuttes ved tresking, men en må ikke ha lang stubb, puss den i så fall ned. Gi 5 kg N straks etter tresking om gjenveksten høstes, ellers 3 kg N/daa. Rødsvingel Gjenlegg uten dekkvekst: Mot tunrapp Select + Renol når plantene er 5 cm høge, ikke seinere enn 15. september. Siste gjødslingen i slutten av august, er det ikke gjødslet tidligere gi 4 kg, ellers 2-3 kg N/daa. Frøår: Frøhalm fjernes. Pussing gjøres så snart som mulig, og helst før september. Gjødsle 3-5 kg N/daa etter pussing, seinest i første del av september. Engrapp Gjenlegg: Er det mye stort ugras kan gjenlegget pusses. Tunrapp som blomstrer nå overvintrer ikke, ingen grunn til å bruke ressurser på å fjerne den. Gi 3 kg N/daa i august, ny gjødsling i september/oktober om det kun er gjødslet en gang. Frøår: Fjern frøhalm straks etter tresking. Enga pusses i slutten av august/første del av september, det avpussa materialet fjernes. Gjødsling i slutten av september med 4-5 kg N/daa. Engkvein Gjenlegg: Fjern dekkveksthalm, stubb lavt eller puss ned halmstubb. Gi 2-3 kg N til Nor, 3-4 kg N til Leirin og 4-6 kg N/daa til Leikvin. Frøår: Fjern frøhalm, det er ikke behov for pussing. Gjødsle i overgangen august/september samme som for gjenlegg. Rødkløver Gjenleggsår: Ved kraftig kløverplanter og uten legde i dekkveksten kan dekkveksten kuttes. Er gjenlegget svakt fjernes halmen. Stubb lavt eller puss etter tresking. 10

11 11

12 INNHØSTING AV POTET Tørråte og risdreping Med det smittepresset vi har av tørråte i år skal alle poteter til lagring risdrepes før opptak. Dette kan gjøres på flere måter, men felles er at det bør gå minst 14 dager (gjerne 3 uker) fra risdreping til opptak for at potetene skal bli skallfaste. Er det frodig ris kan en med fordel sprøyte 2gg med Reglone med 2-4 dg mellomrom ( ml/ daa). Hvis riset er mindre frodig eller en har knust riset før sprøyting benyttes ml Reglone/ daa. Sprøyt på tørre blader i klart vær på formiddagen for å redusere faren for karstrengnekrose (størst fare under tørre forhold). Reglone har 8 dg beh.frist. Er det tørråtevær ved risdreping eller de nærmeste dagene og det har gått mer enn 3-4 dg etter siste tørråtebekjemp, bør en blande inn Ranman + Renol/ Shirlan i åkre hvor med tørråte. Unngå høsting under våte forhold og vent med høsting til lenticellene (hvite prikker på knollene) har trukket seg tilbake. Druknede arealer og sprøytespor Slike områder vil ha større forekomst av bløtråte. Slim (bakterier) fra råtne poteter vil kunne smitte friske poteter under opptaking og kan medføre store råteproblemer på lager. Sprøytespor bør tas opp separat og til slutt hvis de skal høstes og helst leveres direkte. Opptørking Effektiv opptørking allerede de første timer etter høsting er viktig for å sikre god lagring. Ved høsting blir det mekaniske skader som er innfallsport til ulike organismer (eks tørråte, bløtråte). Rask uttørking i yttersjiktet av potetskallet hemmer og hindrer etablering. MASKINTEKNISK RÅDGIVNING I Norsk Landbruksrådgivning er det på prosjekt nå ansatt en maskinteknisk rådgiver innen åker-kulturer, Gunnar Schmidt. Han har fortid som både maskin- og bygningsteknisk rådgiver innen Dansk landbruksrådgivning (DLR). De siste årene har han vært den ledende rådgiver innefor fornybar energi innen DLR. I første omgang skal han jobbe opp mot rådgiverne i NLR, men også være tilgjengelig for rådgivningen direkte mot bonden. Formelt er han ansatt i Hedmark Landbruksrådgivning. Han har tidligere annonsert at han ønsker å besøke noen potet- og korndyrkere i Vestfold for å få bedre innblikk i hvordan dere jobber. Vi planlegger også å arrangere et møte om mekanisering i løpet av høsten/ vinteren. Gunnar Schmidt, tlf: , gunnar.schmidt@lr.no 12

13 JORDANALYSER OG KALKBEHOV Forskrift om gjødslingsplanlegging krever at jordprøver maksimalt skal være 8 år gamle, men for egen del anbefaler vi uttak for ph-analyse ca hvert 5 år. Optimal ph i jord er avhengig av vekst og jordart og optimal ph til bygg brukes som et generelt uttrykk for optimal ph. For siltig lettleire er den på 6,2. På sandjord på 6.0. På organisk jord tåles lav ph, men ph er et dårlig mål for kalkbehov der og en bør i stedet ta analyser for kalsiuminnhold, Ca-AL. På organisk jord bør Ca-AL være over 200. Optimal ph øker med økende leirinnhold. Bygg er svært følsom for lav ph mens poteter, rug, havre og gras er langt mer tolerante. Middels følsomme vekster er høsthvete, kløver, raps og erter. Det er særlig viktig å sjekke ph på leide arealer. Her kan en fort få overraskelser. Når skal det kalkes? En kan kalke hele året ettersom kalken ikke skader voksende kulturer. Likevel er det best å tilføre kalken på høsten, da får du full virkning året etter. Flere og flere kalker om våren, men innblanding og virkning i vekstsesongen kan bli redusert. Unngå å spre kalk 1-2 år før du har poteter. Er ph svært lav må kalken innarbeides i jorda for å få så raskest mulig effekt. En bør kalke ofte (ca hvert 4-6. år) med mindre mengder for ikke å slippe ph for langt ned. Presisjonskalking Er det stor variasjon i ph på jordet kan det være riktig å benytte seg av presisjonskalking. Det forutsetter GPS uttatte jordprøver for hver 80 meter eller 5-7 daa pr prøve. Kalken blir da fordelt etter behov noe som gjør at en sparer kalk og at en kan unngå overkalking. Presisjonskalking gjøres med et tillegg i pris, for Franzefoss kr 65/ t Kalkens negative og positive egenskaper: Generelt er det positivt og helt avgjørende at det er kalket for å få god vekst. Det er imidlertid en sammenheng mellom ph i mineraljord og næringsstoffenes tilgjengelighet. Høy ph reduserer tilgjengligheten av mangan, sink og bor samtidig som tilgjengeligheten av fosfor og magnesium øker. Kalking vil øke nitrogenomsetningen og gi en bedre nitrogentilgang på kort sikt. På leirjord vil kalking føre til en bedre jordstruktur samtidig som infiltrasjonen av vann øker. Skader på mineraljord ved lav ph skyldes aluminiums- og jernforgiftning på røtter (korte, fortykkede) samt høyt manganinnhold som kan gi brune flekker på de nederste bladene. På myrjord er aluminiumsinnholdet i jorda lavt noe som gir mindre fare for forgiftning. Det muliggjør å dyrke vekster ved en lavere ph. Høy ph fører til et større angrep 13

14 av flatskurv på poteter men reduserer faren for angrep av klumprot i korsblomstra vekster. Kalktyper Agri halvbrent fra Franzefoss Bruk er den dominerende kalktypen på kornarealene i Vestfold med et innhold på 63% CaO som inkluderer 11,5% Mg. Dette er en rimelig måte å vedlikeholde eller øke innholdet av magnesium i jorda. De siste årene har det vært tilbud om skjellsand, Skjellsand Fin som kommer fra Ryfylke i Rogaland. Kalkverdien er 30/34 over 1år/5år, dvs ca halvparten så konsentrert som Agri halvbrent. Til vedlikeholdskalking vil den fungere greit. Jordprøvetaking Å ta ut jordprøver selv er enkelt og gir deg i tillegg god oversikt over hvordan ugrassituasjonen er på de ulike skiftene. Du kan låne jordprøvebor og få prøveesker hos oss. Vi kan også i mindre omfang (mot betaling) tilby uttak av jordprøver for deg. Disse vil bli koordinatfestet med GPS. Mat med sjel Er du hjemmehørende i Lier, Drammen, Røyken eller Hurum og har tanker om å starte med produksjon av mat med sjel? Hold av 18. oktober 2011 Landbrukskontoret tilbyr fagseminar om lokal mat. Velkommen til en inspirerende og sosial dag med dyktige og engasjerende foredragsholdere. Sted: Haugestad, Lier Pris: kr 450,- inkluderer lunsj med kaffe i pauser. Informasjon og påmelding til Rebecca Ehrlenbruch på telefon eller på mail rebecca.ehrlenbruch@lier.kommune.no Se også linken på 14

15 15

16 GRØNNSAKER Snegler I enkelte åkre (selleri, hodekål, rosenkål m.fl.) er det ekstreme mengder snegl, som en ikke klarer å håndtere med de midler vi har tilgjengelig. Har du relevant info om snegleproblematikken som kan være ukjent for flere - gi tilbakemelding til rådgiverne som spiller dette inn i ulike fagforà fremover. I september/ oktober er det planlagt et møte på Ås i regi av fagpersoner på snegler hvor en tar opp den vanskelige situasjonen som nå er på snegler hvor en ikke klarer å håndtere angrepene. Avtak av duk og nett i kålrot Ut i fra egne registreringer av egglegging (1 lokalitet i Våle og 2 i Lier) ser det ut til at kålfluesverminga er over i år. Det vil da være tid for å fjerne både duk og nett og ytterligere tiltak mot flua bør da være unødvendig. For å sikre seg helt mht avsluttet egglegging kan det være fornuftig å ta av en flik av dekke og legge ut sandfeller. For å få fin farge på kålrota er det en fordel å ha udekket rot de siste 4-6 ukene avhengig klima. Undersøk også i egen åker hvordan rotsystemet er utviklet. Dette kan få innvirkning på hvordan en tenker mht vanning og gjødsling fremover. Tenker en overgjødsling kan det være aktuelt å bruke 1-2 ganger med Croplift eller Flex N-18. Alternaria/Cercospora i gulrot Det er flere åkre med angrep av Alternaria/Cercospora og noen steder har angrepet økt også etter behandling med Signum hvilket vel bare betyr at klimaet for sopp har vært og er veldig godt. Signum er et godt middel, men det må sprøytes forebyggende mot disse bladflekksjukdommene. (For mer info: Se forslag sprøyteplan for gulrot på vår hjemmeside.) Gjødsling til gulrot Både sein- og industrigulrot har flere steder mange vekstdøgn igjen til opptak. Noen steder ser en gulning av riset som normalt er en indikasjon på at en trenger næring. Det har også vært betydelige nedbørsmenger flere steder, siste gang for ca 10 dager siden, men med ny høy nedbørsprognose de neste dagene. Det kan være av interesse for noen at det ble gjort en måling av NO 3 - innholdet i jord i sjiktet 0-20 cm og 0-40 cm på raet i Vestfold som da viste 2,0 kg NO 3 -/daa i 0-20 cm og 2,5 kg NO 3 -/daa i cm. På bildet under ser du gulrot fra dette jordet, med lyst bladverk til venstre på bildet. 16

17 En regner i en del andre kulturer 2,5 kg å være der en ligger når en kultur er høsteklar. Men, om en skal velge den ene eller den andre næringskilden (type granulat og bladgjødsel el kombinasjoner), kan være et noe komplisert valg som egentlig bør diskuteres i hvert enkelt tilfelle! Gult bladverk til venstre, grønn del av åker til høyre ant. på jord med noe mer organisk materiale. Løkhøsting Strenglegging bred legging Det kommer noen spørsmål om hvordan man unngår å kjøre 2 ganger ved innhøsting om løken strenglegges bredt cm bredt for å få en betydelig raskere opptørking med påfølgende redusert risiko for jordslag og ikke minst rask tørking for å redusere mulig råte på vei ned løkbladene. Det er for noe utstyr mulig å sveise på en vinge på hver side av opptakeren og dermed øke bredden for opptak på senga. Vurder tidlig nok hvilke løkfraksjoner du har på jordet så en finner riktig nok høstetidspunkt. Råte i løk Det er hos enkelte, dessverre, en del råte i år. Vi du ha en diskusjon med en rådgiver mht forholdsregler ved innhøsting/tørking av løk for å unngå videre problemer med råte, ta kontakt. Nitrat i bladgrønnsaker nye grenseverdier i EU Det er vedtatt nye grenseverdier for innhold av nitrat i salat, spinat og ruccola i EU og de trer i kraft fra 1. april Dette er bekreftet fra Mattilsynet. Det er ikke klart når disse blir implementert i det norske regelverket, men vi må 17

18 vel regne med at det kommer. Hittil har ikke grenseverdiene vært håndhevet nettopp fordi EU-landene ikke har vært enige seg i mellom om hvor grensene skulle settes for innhold av nitrat. Grenseverdiene er, med unntak av isbergsalat fra frilandsproduksjon, blitt hevet. Det nye er at ruccola har fått grenseverdier. Det er gjennomført overvåkingsprogram innen Mattilsynet og tidligere Lier og omegn forsøksring har både på egen hånd og i samarbeid med Bioforsk Landvik (04-05) gjort undersøkelser av nitratinnhold etter ulike gjødselmengder. Tidligere års resultater viser at det ikke skal bli for vanskelig å følge de nye grenseverdiene, bare man har et gjennomtenkt forhold til valg av felt, forkultur og N-gjødsling. Klimaet, og lystilgangen spesielt, avgjør sammen med nitrogentilgangen hvor høyt innholdet blir av nitrat. Det er av helsemessige årsaker ønskelig med nitratinnhold under grenseverdiene. Fersk spinat Konservert, dypfryst eller frossen spinat Fersk salat Isbergsalat Ruccola Høstet 1.okt-31.mars Veksthus Friland Høstet 1. april- 30. september Veksthus Friland Veksthus Friland Høstet 1. okt- 31.mars Høstet 1. april- 30.september 3500 mg NO3/kg Markdag innen Foregangsfylkeprosjektet i grønnsaker (Vestfold) og Foregangsfylkeprosjektet innen jord, Levende Matjord (Buskerud). 15. september kl med oppmøte på Huseby Gård i ytre Lier. Ettermiddagen vies temaer som jordstruktur og jordbiologi, humusinnhold og vekstskifte; relevante temaer for grønnsaksdyrkerne etter en våt sommer. Men dette er like interessant for andre dyrkere. Vi besøker økologisk drevet grønngjødslingseng og grønnsaker på Huseby Gård, Lier, tar en enkel 18

19 jordstrukturtest og ser på komposter med utgangspunkt i hestemøkk og grønnsaksavfall hos NLR Viken på Foss Gård. Prosjektlederne Øystein Haugerud og Thomas Holz fra de to prosjektene deltar med innlegg. Lindum ressurs vil fortelle om sine aktiviteter innen kompost til jordbruks- og veksthusformål. Ansvarlig for dagen er Norsk Landbruksrådgiving Viken. Kontaktperson er anne.lene.malmer@lr.no, mobil FRUKT OG BÆR Finn rett haustetid for eple Eit viktig kriterium for rett haustetid er å sjå på storleik og farge på epla ute i feltet. I tillegg vil måling av fastleik og innhald av stivelse og sukker kunne gje optimalt haustetidspunkt for eple. Målingane brukas for å lage haustetidsprognosar for de ulike eplesortane i forskjellige områder. Det kan være forskjellar sjølv innanfor korte avstandar, avhengig av lokalklima. I alle sortar vil det være nødvendig med fleire plukkingar for å kunne få best mogeleg kvalitet på epla. Haustetidsprognosar er eit nyttig verktøy for dyrkarar og grossistar for å få plukka epla på eit tidspunkt som gir ein modningsgrad butikkane og forbrukarane er nøgde med. For å finne storleiken på eple kan eit skyvelær eller eit holmal være greitt å ha med i feltet for å unngå å hauste for små eple. Dei fleste som dyrkar eple har også skaffa seg utstyr for måling av sukker, refraktometer. Dei som vil ha fleire kriterium for haustetidspunkt vil også ha stor nytte av eit penetrometer og å gjere jodtesten. forts. side 21 Eplene heng i eit åpent tre med godt med lys. Eplene som heng inne i treet får ikkje så mykje lys som er nødvendig for at dei er modne samtidig. Difor er det nødvendig å hauste treet i minst to til tre omgangar. 19

20 20

21 For at testen skal gje god indikasjon på at haustetidspunktet nærmar seg, bør ein ta ut prøvar på 10 epler. Ved utvalget på treet skal ein ta dei eplene som blir først modne. Normalt finn ein dei i toppen og ute på greinene i treet. Eple som har nødmodna pga sjukdom eller anna skal ikkje brukast i testen. Medlemmer av NLR Viken kan følgje med på heimesida for utviklinga av Discovery, Summerred, Raud Gravenstein, Åkerø og Aroma. Link til heimeside. Eplesortprosjektet-markvandring NLR Viken (tidl FBØ) er prosjekteigar for den nasjonale dugnaden for å få testa nye eplesortar. Våren 2010 vart det planta eit eplesortfelt i Lier og tre andre stader i Norge. Det er 10 nye sortar som det skal gjerast dyrkingsmessige erfaringar med for å sjå om dei er egna for produksjon hos oss. Bildet viser den førebels namnlause sorten Na Det er ein tidleg sort kring tida til Julyred. Bildet er teke ved hausting. Se info om markvandring under Arrangement. Haglnett i frukt-markvandring Haglnett mot ekstremvær. Med støtte frå FMLA Buskerud og Innovasjon Norge har Myhrene AS sett opp eit prøvefelt med haglnett i Lier. NLR Viken vil være med for å sjå på målbare effektar ved haglskade, haustetidspunkt og fruktkvalitet ved eit slikt tiltak. Se info om markvandring under Arrangement 21

22 VEKSTHUS Gråskimmel Av Eli Ronglan, NLR Viken Gråskimmel er en alvorlig soppsykdom i både grønnsaker og prydplanter. Sykdommen forårsakes av soppen Botrytis cinerea. Gråskimmel finnes over alt der det er planter. Mer enn 200 planteslekter er verter for gråskimmel. Ved angrep gir gråskimmel en brun til rødbrun råte og etter hvert et gråaktig belegg av sporer og sporebærere. Gråskimmel med sporebelegg og soppsporebærere i rothalsen på julestjerne. Foto: Eli Ronglan Gråskimmel liker best kjølige forhold (<18 C), men spiring kan skje i området 8 til 26 C. Vekst av hyfer foregår mellom -3 og 30 C. Gunstige forhold for soppen er når relativ fuktighet er >90 % i mer enn 12 timer. Gråskimmel spres vanligvis med konidiesporer i luftstrøm, vannsprut eller ved arbeid i kulturene, men soppen kan også overleve og spres fra dødt plantemateriale og jord med spesielle hvileknoller (sklerotier) og mycel. For å spire må sporene komme i kontakt med vann! Risikoen for gråskimmelinfeksjon øker derfor ved økende luftfuktighet, ved fritt vann og 22

23 ved lave temperaturer. Etter at sporene har trengt inn i planten kan de ligge i dvale for så å utvikle seg og svekke eller drepe vertsplanten på et senere tidspunkt. Infeksjon kan skje i sår i planten for eksempel etter topping, i stiklinger, etter insektgnag, osv. Infeksjon kan også skje i blomster, ofte etter fuktighetsnedslag eller vannsøl. Gråskimmel kan gå inn i sår, for eksempel der et blad er knekt eller etter topping. Foto: Eli Ronglan Når soppen går inn i rothals og stengel kan den hindre transport av vann og næring i planten og føre til visning. Soppen kan også gå inn fra toppen av planten og gi visning nedover. På blomster og frukter kan infeksjon vises som brune flekker på kronbladene eller fruktene. Foreløpig er det sterke planter, klimastyring, god hygiene og kjemisk bekjempelse som er virkemidlene mot gråskimmel. Vær oppmerksom på at det finnes raser av soppen som har utviklet resistens mot noen kjemiske midler. Vær derfor på vakt mot eventuell smitte ved innkjøp av stiklinger og planter slik at tiltak kan settes inn raskt. Bytt mellom midler med ulik virkemekanisme for å motvirke resistens og vær bevisst i styringen av klima (veksthus)! Husk også at planter i god form og med høyt tørrstoffinnhold er sterkere mot angrep av skadelige sopper. Kilde: Bioforsk Plantevernleksikonet` 23

24 DITT MOBILNUMMER, E-POSTADRESSE OG POSTADRESSE Det er viktig for oss med en godt oppdatert medlemsdatabase. Er det feil adresse på medlemsskrivet, får du ikke e-post eller SMS fra oss? Gi oss oppdatert informasjon. Send info til: eller ring en av oss. Utgiver: Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gjennestadtunet 83, 3160 STOKKE Hjemmeside: E-post: Ansatte Stilling/ fagområde Telefon: Kjetil Gran Bergsholm Daglig leder Jon Holmsen Korn, jordkultur John Ingar Øverland Frø, proteinvekster Siri Abrahamsen Potet Jon Herman Wold-Hansen Grovfôr Lars-Arne Høgetveit Grønnsaker Torgeir Tajet Grønnsaker Mona Auli Grønnsaker Anne Lene Malmer Grønnsaker Andy Leese Assistent Sigrid Mogan Bær Gaute Myren Frukt Dan Christensen Bær Marianne Strøm Veksthus Eli Ronglan Veksthus Anders Sand Veksthus

Nytt om korn, frø og grovfôr

Nytt om korn, frø og grovfôr Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

Vekstavslutning uten Reglone

Vekstavslutning uten Reglone Vekstavslutning uten Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenning av Diquat, virkestoffet

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling? Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Haustetidsvurdering eple NLR Viken. Fellespakkeriet Lier 30.Mai 2011

Haustetidsvurdering eple NLR Viken. Fellespakkeriet Lier 30.Mai 2011 Haustetidsvurdering eple NLR Viken Fellespakkeriet Lier 30.Mai 2011 Sammenslutningsprosess mellom: Vestfold Forsøksring GA-FA Vestfold GA-FA Vestfold Lier og omegn Forsøksring LOFO Frukt- og Bærrådgivningen

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Frønytt

Frønytt Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Nytt fra NLR Østafjells

Nytt fra NLR Østafjells Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no

Detaljer

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år?

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Åsmund Langeland Faguka på Blæstad 2018 26. Nov 2018 www.nlrinnlandet.no Disposisjon Hva kan vi forvente av høstkornet til våren? Etablering 2018 Overvintring

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Frønytt

Frønytt Frønytt 15-2019 28.07.2019 INNHOLD: Frøpriser Nedsviing av hvitkløver før tresking Skårlegging av timotei Tabell for slagerhastighet i m/s ved forskjellig slagerdiameter Tabell for volumvekt av frø Sørg

Detaljer

Frønytt 1-2015 18/02-15. Norsk Frøavlerlag inviterer til Frøavlskonferanse

Frønytt 1-2015 18/02-15. Norsk Frøavlerlag inviterer til Frøavlskonferanse Frønytt 1-2015 18/02-15 Innhold: Frøavlskonferanse 11.mars - meld deg på Ny avtale mellom Norsk Landbruksrådgiving og Norsk Frøavlerlag Benytt www.froavlerlaget.no Til alle frøavlere Nytt år og nye muligheter,

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016 Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor

Detaljer

KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO

KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Utfasing av Reglone. - Alternative metoder for vekstavslutning. Camilla Bye, NLR Innlandet.

Utfasing av Reglone. - Alternative metoder for vekstavslutning. Camilla Bye, NLR Innlandet. Utfasing av Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? Stadig strengere reglement knyttet til kjemi For EU og Norge er følgende beslutning

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016 Soppsprøyting i løk Plantenytt i grønnsaker nr. 13-2016, 07. juli 2016 Se siste plantenytt (nr. 12) Det meldes fra VIPS at det er høy risiko for løkbladskimmel nå. Soppsprøyting i gulrot Gulrota som skal

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Med bakgrunn i at flere partier med løk, særlig rødløk hadde luftfylte porer i de 1-3 ytterste skallene vinteren 2017, ble det igangsatt et prosjekt for

Detaljer

Bedre matjord

Bedre matjord Bedre matjord 2017-2019 MÅL Finne metoder for å løfte kvaliteten og produksjonsevnen 1. Kompost og plantestyrkende midler i oppal. 2. Bruk av kompost og biokull på jordet. 3. Fangvekster/mellomvekster

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Storskalaforsøket i eple og. Bioforsk Ullensvang

Storskalaforsøket i eple og. Bioforsk Ullensvang Storskalaforsøket i eple og Rubinstepeigenskapar og haustetid Mekjell Meland Bioforsk Ullensvang Gaute Myren Innhald Eplesortimentet i Noreg Den offentlege rettleiingsprøvinga og storskalaforsøk Sorten

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp 245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no

Detaljer

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Oppsummeringsmøte Gaute Myren

Oppsummeringsmøte Gaute Myren Oppsummeringsmøte 2015 Gaute Myren Dagens tekst kl 19.00 Jordanalyser Hvorfor er nå ph så viktig i jordprøvene? Torgeir Tajet i NLR Viken vil holde foredrag om jord og jordanalyser. kl 20.15 Eplesmaking

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Resultater fra «Nitratprosjektet» Gjennestad 2. mars 218 Resultater fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 214-218 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

VEIEN TIL BEDRE MATJORD VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen Resultater fra Nitratprosjektet 214-215 Siri Abrahamsen Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi

Detaljer

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder

Detaljer

Frønytt

Frønytt Frønytt 16-2019 01.08.2019 INNHOLD: Markvandringer/ frøvandringer Frø på tørka mål vannprosent og ruller Nedsviing av hvitkløver Tresking og skårlegging av timotei Behandling av frøhalm, pussing Varmgang

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Gjødsling, vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling

Detaljer

Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm

Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm Unni Abrahamsen, Wendy Waalen, Guro Brodal & Hans Stabbetorp. NIBIO

Detaljer

Gjødsling Gaute Myren 1

Gjødsling Gaute Myren 1 Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker Pr

Norsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker Pr Norsk Landbruksrådgiving Fagkoordinator i grønnsaker PLANTEVERN: Off-label godkjenninger og dispensasjoner i grønnsaker 2015. Pr. 15.04.2015 Skadedyr (15) Kultur Skadegjørere Preparat Godkjenning Godkjennings

Detaljer

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017 Stengelråte er ikke hva det var Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving 19/1/2017 Problemet stengelråte Dårlig vekst Svarte, bløte, illeluktende stengler Redusert avling - små knoller Redusert kvalitet

Detaljer

Kontroll av hønsehirse

Kontroll av hønsehirse Kontroll av hønsehirse Juni 2017 UNNGÅ HØNSEHIRSE PÅ GÅRDEN Unngå «smitta» maskiner/redskap inn på gården - reingjøring Størst risiko: skurtresker/ maishøster, halmpresse, rundballepresse, beitepusser

Detaljer

Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen

Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen 1. NLR Viken; finansiert av BU-midler og Levende Matjord, Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektperiode: 2013-2017 2. NIBIO; finansiert av klima- og miljømidler,

Detaljer

Storskalaforsøk med kompost i knollselleri

Storskalaforsøk med kompost i knollselleri Storskalaforsøk med kompost i knollselleri Grønnsaker Dyrkningsteknikk Bredspreding av kompost før planting i tillegg til vanlig gjødselstrategi har i to forsøk gjennomført i 2013 og -14 gitt positiv effekt

Detaljer

Hønsehirse, svart- og begersøtvier

Hønsehirse, svart- og begersøtvier Hønsehirse, svart- og begersøtvier Erkki-Einar Søberg Per Hammerstad www.nlrinnlandet.no Hønsehirse Echinochloa crus-galli Ettårig problemugras som spirer seint Stort problem i åpne kulturer Tropisk grasart

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Faguka - potetprogram

Faguka - potetprogram Faguka - potetprogram Mandag 26.11.2018 Kl. 10.30-12.00 Hovedbygningen 09.15-09.20 Kaffe og kake 09.20-10.00 Nitratmåling i potet: sortstilpasset gjødsling etter nitratmåling v/camilla Bye 10.00-10.30

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Jordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano

Jordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano Jordbærsorter Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano De siste årene har vi fått tilgang til svært mange nye jordbærsorter. Dette dokumentet er et samarbeid mellom

Detaljer

Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Ugras strategi Kløver etter dårlig pløying (håpløst) Ugrasstrategi Ugras bekjempes best FØR det dyrkes grønnsaker => vekstskifte

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019

ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 DISPOSISJON Innledning Litt om glyfosat og bruk Alternativer i korn IPV

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Medlemsskriv. Nr 1. 11. april - 2011

Medlemsskriv. Nr 1. 11. april - 2011 Medlemsskriv Nr 1. 11. april - 2011 INNHOLD: ARRANGEMENT...... 2 KJÆRE MEDLEM I NLR VIKEN!...3 NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING VIKEN...3 MEDLEMSKONTINGENT...5 ANSATTE...6 PROSJEKTER...9 STYRET I NLR VIKEN...22

Detaljer

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Såtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,

Såtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik

Detaljer