LEDERNE. Barnehage - en. spennende bedrift. mar. - Positivt, men vi passer på. Presentasjon av Coop og FLF. Med etusiasme som drivkraft

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LEDERNE. Barnehage - en. spennende bedrift. mar. - Positivt, men vi passer på. Presentasjon av Coop og FLF. Med etusiasme som drivkraft"

Transkript

1 LEDERNE Lederne om fusjonen mellom Statoil og Hydro - Positivt, men vi passer på Presentasjon av Coop og FLF Ivar Morten Normark: Med etusiasme som drivkraft Barnehage - en spennende bedrift mar

2 REKRUTTERING OM LEDERNE Lederne er en bransje- og partipolitisk uavhengig fag organisasjon for arbeidstakere med lederansvar, tekniske og merkantile stillinger. Organisasjonen har omkring medlemmer fordelt på hele landet. OM MAGASINET LEDERNE Magasinet Lederne skal bli det ledende forum for ledere i Norge. Her skal det finnes aktuelt stoff om økonomi, bil, reise, kvinner/ledelse, portrett/samfunn, nettverk/ relasjonsbygging og mye mer. Magasinet blir distribuert til alle medlemmene i Lederne. OM LESERNE Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: barnehager, franchise takere, handel og service, olje og gassindustri, offentlig virksomhet, IT/IKT, luftfart, tradisjonell industri, med flere. Magasinet Lederne skal være et forum for faglig og personli g utvikling. UTGIVER Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Besøksadresse: Henrik Ibsensgt 100 Tlf , fax Hjemmesider: ANSVARLIG REDAKTØR Tor Hæhre, tlf E-post: Sverre Simen Hov, tlf E-post: Redaksjon: Norsk Kunde og medlemsutvikling E-post: TEMANUMMER Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. Har du behov for spisskompetanse innen rekruttering og utvelgelse? Vår lange erfaring og brede kompetanse kombinert med riktig verktøy og metodikk sikrer våre samarbeidspartnere tilgang til markedets beste ressurser innen ovennevnte områder. Selskapet består av 30 ansatte med hovedkontor i Oslo samt avdelingskontorer i Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Vi gjør rekruttering bedre! Telefon UTGIVELSESPLAN juni september november OPPLAG : LAYOUT : Lokomotiv.no TRYKK: Bryne offset ANNONSER Forum Marked v/ Roar Hasle, Postboks 4, 4349 BRYNE Tlf E-post: 2 LEDERNE MARS 2007 FORSIDE FOTO: Bjørn Tore Bjørsvik, Forum Media

3 6 Lederne om fusjonen mellom Statoil og Hydro - Positivt, men vi passer på INNHOLD 10 6 Barnehage en spennende bedrift 4 Leder 6 Fusjonen Statoil/Hydro 10 Barnehage - en spennende bedrift 16 Portrett Egil A. Setså 20 Med entusiasme som drivkraft 24 Vi blir stadig sykere 30 Etikk 24 Sykefravær: -Vanskelig å finne vikarer 36 Presentasjon av Coop og FLF 36 Presentasjon Coop og FLF 38 Lederne aktuelt 40 Kurs mot kulturkræsj 42 Reise 44 Innsynsrett i e-post 47 Forbundsledelse og ansatte LEDERNE MARS

4 LEDER Panikk i SAFE? Jan Olav Brekke, Forbundsleder Bare for å slå det fast en gang for alle: Hadde det ikke vært for Ledernes utholdenhet og innsats for å få til en bedre og mer rettferdig ordning for innføring av 2-4 skiftordning på sokkelen så hadde trekket på 7, 71 % blitt værende der på ubestemt tid, ja kanskje for alltid. Det er derfor ikke med lite undring at vi i SAFE Magasinet nr sin lederartikkel kan lese: Årets tariffoppgjør ble meget bra, arbeidstidsordningen 2-4 er nå forankret som en varig ordning da trekket på 7,71 % ble forhandlet vekk. Det takket være SAFE og Nopef sitt samarbeid. Og inne i magasinet skrives det følgende: I en tid hvor industrien går på skinner og bedriftenes inntjening er god, var det kanskje ikke så rart at et godt tariffoppgjør for medlemmene lå i kortene. SAFE gikk ut med et krav på lønnsøkning på 7,71 %, og dette ble innfridd. Noe av æren for resultatet kan nok tilskrives samarbeidsviljen i fagforbundene SAFE og daværende Nopef. Et utmerket samarbeid mellom disse to viste seg å gi gode resultater. Det som er nærmere sannheten er at til tross for samarbeidet mellom SAFE og IE så har det nå blitt etablert en varig ordning for 2-4 som både rettferdig og god. Hadde det ikke vært for Lederne sitt engasjement i denne saken i flere år så hadde man fremdeles hatt en ordning med 7, 71 % trekk. Dette vet og forstår alle som har fulgt med i det som har skjedd i denne saken. Vi synes derfor at det er ganske utrolig at SAFE ikke nå etter hvert legger denne ballen død og innser at det er Ledernes innsats alene som har muliggjort løsningen slik den er i dag. Vi måtte slåss mot både arbeidsgiversiden og SAFE / Nopef (IE) i mange runder før endelig resultatet ble det som vi har krevd like siden ordningen så dagens lys som en konsekvens av meglingen i Til tross for at begge ikke bare har motarbeidet Ledernes krav, men også drevet med feilinformering utad så får de nå innse at Lederne har sørget for at det de selv påsto ikke var mulig å få til, ble en realitet under forhandlingene i OLF i sommer. Realitetene i saken er som følger: 4 LEDERNE MARS 2007

5 I Statoil ble 2-4 rotasjon, med reduksjon av lønn og pensjon på 7,71 %, innført i 2003/4 uten avtale med Ledernes teknikeravdeling. Lederne var villige til å betale noe for redusert arbeidstid, men siden selskapene forutsatte at arbeidstidsreduksjonen i hovedsak skulle gjennomføres ved rasjonalisering, ønsket man ikke en avtale som ville gi så sterk lønnsreduksjon. Nopef sa dette var umulig og skrev under på 7,71 % nedtrekk. Ledernes medlemmer ble tvunget inn på ordning med redusert stilling og lønn. Kampen mot dette tok Lederne alene. Vi stevnet Statoil, OLF og NHO for Arbeidsretten med påstand om tariffbrudd. Til slutt måtte Statoil gi etter og det ble inngått egen særavtale for Ledernes medlemmer i Statoil som ga medlemmene mange titusener mer i lønn inkludert pensjon. Lederne innså at det neppe ville være holdbart for Statoil over tid å ha to lønnsnivåer, og to arbeidstidsordninger for de samme stillinger i selskapet. I november 2005 var det forhandlinger på en felles løsning i Statoil, men saken lot seg ikke løse der. Dermed ble saken en del av sokkeloppgjøret. OLF-forhandlingene startet med at OLF ville opprettholde nedtrekket på 7,71 %. De hadde også et krav om at avtale om en 2-4 ordning med Nopef og SAFE skulle være bindende også for Lederne. Lederne ga klar beskjed om at dette var uakseptabelt, hvorpå det ble en pause i forhandlingene. Da disse startet opp igjen, hadde OLF innsett at situasjonen i Statoil ikke kunne løses uten en ordning som var god nok til at Lederne i Statoil frivillig sa fra seg sin særavtale. Som kjent har vi i dag fått til en slik avtale som alle trodde var umulig. Nopef sa i sin info etter forhandlingene at det var tragisk at vi i november 2005 ikke skrev under på et nedtrekk på 5 %. Dersom vi hadde akseptert dette nedtrekket i særavtale med Statoil, ville det sokkeloppgjøret som nå er gjennomført ikke vært mulig. Konsekvensen ville i tillegg vært at vi hadde blitt trukket 5 % i uoverskuelig fremtid. Hovedårsaken til at vi nå har fått en avtale uten nedtrekk og ingen innarbeiding, er følgelig den kampen Lederne har kjørt alene i fire år. Arbeidstakerne på sokkelen forstår det. SAFE og IE har i den siste tiden forhandlet med Statoil for at deres medlemmer skal få en kompensasjon for lønnsnedgangen på 7,71% fra innføring av 2 4 ordning til 31. mai Begrunnelsen har vært at våre medlemmer hadde en bedre avtale. De har nå fått gjennomslag for en liten kompensasjon på kr pr. person. Dette er jo hyggelig. De har også forsøkt å få gjennomslag for at denne kompensasjonen ikke skal gis til de av deres medlemmer som har gått over til oss, men for sent til at de fikk full lønn etter våre avtaler. Dette er ikke like hyggelig. Grunnlaget for kompensasjonen er tross alt at SAFE og IE aksepterte 7,71% lavere lønn for sine medlemmer enn det vi aksepterte for våre. Det så en stund ut til at Statoil ville være med på SAFE og IE sitt opplegg for å straffe de som har meldt overgang til oss. Vi ville aldri ha akseptert at Statoil skulle bruke sine økonomiske resurser til å belønne de som ble værende hos SAFE og IE, mens de som meldte overgang til oss skulle blitt straffet. Statoil har heldigvis innsett at slik kan en arbeidsgiver ikke opptre. Alle som hadde lønnstrekk på 7,71% får derfor den samme kompensasjon for dette uansett hvilken fagforening de i dag tilhører. Norges største kurssenter innen offshoreutdanning og trykkontrollsertifisering med mer enn 25 års erfaring fra industrien. IWCF-sertifisering for ledende bore- og brønnpersonell Fagkurs og etterutdanning for offshorepersonell Utleie av treningsrigg og treningsbrønn Nortrain Norwegian Drilling Academy AS Eldfiskveien 10, P. O. Box 126, N-4098 Tananger, Norway. Tel: Fax: LEDERNE MARS

6 FUSJONEN STATOIL/ HYDRO Tekst & foto: Sverre Simen Hov Lederne om fusjonen mellom Statoil og Hydro: - Positivt, men vi passer på 6 LEDERNE MARS 2007

7 Lederne ser store muligheter i sammenslåingen av Statoil og Hydros olje- og gassdivisjon, men forbundet er naturlig nok på vakt på medlemmenes vegne. Magasinet Lederne samlet Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke, nestleder Tor Hæhre og de to forbundsstyremedlemmene og hovedtillitsvalgte i Statoil, Hallstein Tonning og Per Helge Ødegård. Alle fire vil bruke sin tid og energi på å analysere Ledernes medlemmers situasjon og se til at de som berøres blir best mulig ivaretatt i denne prosessen. - Vi følger med, innstiller oss på å delta i en langsiktig og grundig integrasjonsprosess og jobber seriøst for å ivareta våre medlemmer på både kort og lang sikt. Vi skal passe på at dette går som våre toppsjefer nå sier og være litt vaktbikkjer underveis, påpekes det rundt bordet. Ledernes forbundsleder tror at sammenslåingen er riktig for begge selskapene. - Samtidig vil dette være av stor positiv betydning for Norge som nasjon. For ethvert forbund er det imidlertid alltid naturlig å være bekymret i slike prosesser. For våre medlemmer frykter jeg ikke noen store konsekvenser i forhold til tap av arbeidsplasser, påpeker Brekke, som tvert i mot mener at Ledernes medlemsgrupper i de to selskapene får mange utviklingsmuligheter gjennom sammenslåingen. De to selskapenes toppsjefer har offentlig uttalt at det ikke blir oppsigelser som en følge av fusjonen. Imidlertid vil det naturlig nok bli dobbeltfunksjoner innen for eksempel stab og støtte. Dette er tenkt løst med førtidspensjonering, sluttpakker og omskolering. Majoriteten av Ledernes medlemmer vil trolig ikke bli mye berørt siden de fleste jobber i selskapenes operative del. Det blir ikke færre plattformer av at selskapene slås sammen, samtidig som Helge Lund og Eivind Reiten har begrunnet sammenslåingen med vekst og økt behov for eksisterende kunnskap i de to bedriftene. Brekke, Hæhre, Ødegård og Tonning er samstemte på at de positive sidene for Norge som nasjon langt overveier de negative sidene ved fusjonen. - Vi må ha fokus på at dette først og fremst er en politisk beslutning som vi ikke kan gjøre mye med. I denne saken er styrene, generalforsamlingene og politikerne enige, og vi velger å fokusere på mulighetene og det positive i fusjonen, påpeker Ødegård. På noen av de mer omdiskuterte sakene som selskapets navn og lokaliseringen av hovedkontoret er alle fire samstemte: De er svært opptatt av at hovedkontoret skal ligge i Stavanger, og at det som er bygget opp på Vestlandet videreutvikles. I navnespørsmålet forholder de seg til fusjonsavtalen som sier at det skal finnes et nytt navn til selskapet. Dette tror de vil bidra til å bygge og styrke kulturen i det nye selskapet. - Statoil skal ikke sluke Hydro med dette. Vi skal opptre som likeverdige partnere og plukke det beste fra to gode kulturer. Vi skal smeltes sammen i denne prosessen, og det må utnyttes til felles beste for alle de ansatte i begge selskapene. Begge selskapene har sterke kulturer som vi må videreforedle og ikke miste, understreker alle fire. LEDERNE MARS

8 FUSJONEN STATOIL/HYDRO Fusjonen sett fra Hydro: Vekker ikke de store følelsene De store følelsene for eller mot fusjonen vekkes ikke i Hydro. Siden Ledernes medlemmer i oljeog gassdelen anses som trygge, går mye av engasjementet på fremtiden for det som blir igjen av Hydro, nemlig aluminium. Tekst & foto: Sverre Simen Hov Ledernes tillitsvalgte i Hydro, Yara og Noretyl var samlet i Sandefjord 19. februar til møte i samarbeidskomiteen. Fusjonen mellom Hydros olje- og gassdel og Statoil ble naturlig nok viet svært mye oppmerksomhet, og de tillitsvalgte var klare på ønsket om å bidra til en best mulig gjennomføring når fusjonsavgjørelsen nå er tatt. Samtidig mente man at informasjonen fra øverste hold i selskapet har vært for liten underveis, og at det vil være naturlig med en navneendring på det nye selskapet for at Hydros ansatte ikke skal føle seg tilsidesatt i fusjonen. dersom de mener alvor med løftene om fortsatt industri i Norge. Om fusjonen er positiv eller negativ for aluminium hersket det usikkerhet om blant de tillitsvalgte. - Vår soleklare holdning er at de godene vi har opparbeidet ikke skal forringes med fusjonen, men heller utvikles videre. Vi ser positivt på prosessen som nå pågår, men skal forsvare rettighetene til Ledernes medlemmer, ble det poengtert. - Historisk sett har det vært et spesielt forhold mellom Hydro og Statoil. Staten var først ikke villig til å starte eget oljeselskap, så Hydro var en stund enerådende i Nordsjøen og bygget dermed opp en sterk teknisk kompetanse fra dag én. Når private Saga ble dannet innså staten at den måtte etablere Statoil. Hydro, som var kontrollert av staten, måtte blant annet selge Mongstad og sin bensinstasjonkjede til Statoil. Hydros sterke tekniske kompetanse ble imidlertid bevart. I ettertid kan man si at det spesielle forholdet mellom de to selskapene skapte en sunn konkurranse på sokkelen, forteller Inge Olav Ljostad. - Mange innen stab er nok bekymret for sine jobber siden det her blir dobbeltfunksjoner, men for Ledernes medlemmer kan fusjonen bli positiv. Lederne står svært sterkt i Statoil, noe vi ser frem til å dra nytte av. Vi har vært gjennom flere store organisasjonsendringer og er derfor vant til dette, påpeker Hans Ove Strand. Han er nestleder for interimsstyret i Ledernes nye avdeling i Hydro Bergen og jobber på plattform i Nordsjøen. Han understreker det positive i at selskapene heretter ikke trenger å overby hverandre på internasjonale felter som Shtokman. Fremtiden til Hydros gjenværende aluminiumsdel skapte engasjement på møtet, og de tillitsvalgte fra aluminium er helt klare på at politikerne må legge rammevilkårene til rette F.v. Johnny Moen (Magnor), Olav Malmerengen (Magnor), Ove Ellefsen (Karmøy), Inge Olav Ljostad, Leif Sundstrøm (Holmestrand), Kjell Roger Johnsen (Noretyl Rafnes), Finn Andersen (Noretyl Rafnes), Kjell Perry Solvik (Herøya), Hans Ove Strand (Bergen) og Svein Inge Kolbeinsen (Karmøy). 8 LEDERNE MARS 2007

9 Statoil overtar Hydro Fusjonen mellom Statoil og Hydros olje- og gassdivisjon er ikke en fusjon mellom to likeverdige parter. Hydro svelges av Statoil, men det skjer uten altfor store protester. Kommentar: Sverre Simen Hov Det i seg selv er en smule oppsiktsvekkende, særlig med tanke på den enorme innkjøpsmakten det nye selskapet får i et lite marked som Norge. At landets nærings- og distriktspolitikere ikke protesterer heftigere mot nettopp det tyder på at fusjonen har vært gjennom en svært grundig forankringsprosess i den rød-grønne regjeringen før den ble offentliggjort. I tillegg er den høye statlige eierandelen i det nye selskapet garantert som musikk i ørene til flere sentrale personer i denne regjeringen. Noen leverandører har dristet seg til å si at man heller ville sett en fusjon mellom Aker Kværner og Hydro. Rivaliseringen mellom Statoil og Hydro har gjennom årenes løp vært kompetanseutviklende for utviklingen av norsk olje- og gassindustri, også på leverandørsiden. Nå vil Aker Kværner, som storleverandør til både Statoil og Hydro, bli det selskapet som kanskje hardest får føle den nye hverdagen på kroppen. Underveis jobber de to selskapenes toppsjefer hardt for å formidle et bilde av en fusjon mellom to likeverdige parter. En ny kultur skal smeltes sammen av to sterke og tradisjonsrike kulturer, og da blir det helt nødvendig at den nye kulturen kan identifiseres med et nytt navn og en ny logo. Paradoksalt nok er dette kanskje viktigst for fusjonens koloss, Statoil. Statoil har i stor grad valgt å leie inn konsulenter fremfor å bygge opp egne kompetansemiljøer, og skiller seg derfor i stor grad fra Hydro. Statoil har behov for tilgang til Hydros enorme kompetanse på de samme områdene, og det er derfor viktig for Statoil å bidra til at menneskene som sitter på denne kompetansen ikke får følelsen av å bli overkjørt. FUSJONEN SKJER IMIDLERTID IKKE MELLOM TO LIKEVERDIGE PARTER. TALLENES TALE ER HELT KLARE: STATOIL Antall ansatte: Operatør for 38 olje- og gassinstallasjoner i Norge Virksomhet i 34 land Egenproduksjon av olje og gass: 1, fat oljeekvivalenter pr. dag Driftsinntekter pr : millioner kroner Anslått resultat etter skatt pr : millioner kroner HYDROS OLJE- OG GASSVIRKSOMHET Antall ansatte: 5000 Operatør for 13 olje- og gassinstallasjoner i Norge Virksomhet i 8 land Egenproduksjon av olje og gass 2005: fat oljeekvivalenter pr. dag Driftsinntekter pr : millioner kroner Resultat etter skatt : millioner kroner Kilde: Statoils internmagasin Status 11/2006 LEDERNE MARS

10 BARNEHAGER Tekst: Ole Jørgen Alstadsæter Foto: Bjørn Tore Bjørsvik Barnehage en spennende bedrift Det etableres rekordmange barnehager i Norge. Full barnehagedekning skaper mange nye barnehageplasser og nye arbeidsplasser. Rollen som daglig leder av en barnehage er omfattende og utfordrende. Lederne har i flere år satset mye på å få et fotfeste blant ledere av private barnehager. Antall medlemmer fra denne bransjen har økt kraftig de siste årene. Det er en målsetting å opprettholde veksten i antall medlemmer som er barnehageledere. Jobbinnholdet og ansvaret er på lik linje med en daglig leder av en mellomstor bedrift. Ikke alle er oppmerksom på hva en daglig leder av en barnehage har av oppgaver og ansvar. 10 LEDERNE MARS 2007

11 LEDERNE MARS

12 BARNEHAGER Barnehageledere tenker annerledes -Daglige ledere av barnehager har en annerledes lederstil enn mange andre ledere, hevder Anita Rosengren. 300 daglige ledere av private barnehager er i øyeblikket medlemmer av Lederne. Anita Rosengren er leder av Tommeliten barnehage i Stavanger og har vært medlem i fem år. Hun tror barnehageledere kan tilføre Lederne nye impulser. -Jeg tør påstå at ledere med barnehageerfaring, har en litt annerledes lederstil. Vi ser individet på en annen måte enn andre ledere, hevder Rosengren. Hennes jobb som daglig leder av en barnehage med nesten 70 barn og 16 tilsatte feler hun i tre hovedoppgaver: Pedagogisk ansvar, administrasjon og personalansvar. Det siste er det hun setter absolutt høyest og prioriterer mest. Trivsel -I en barnehage lever vi tett på hverandre og trivsel er en forutsetning for alt vi holder på med. Derfor prioriterer jeg personalansvaret høyest av alle oppgaver, sier Anita Rosengren. Hun synes medlemskapet i Lederne har gitt henne mange anledninger til å utvikle denne delen av lederskapet. -Jeg har blant annet tatt kurset Bedre arbeidsledelse i regi Ledrene og Nike Consult. Dette var et glimrende tilbud som jeg anbefaler for alle andre barnehageledere, sier Rosengren. Som øverste leder i barnehagen har hun mange ting å forholde seg til. Rammevilkårene for private barnehager i Norge er ulike fra kommune til kommune. En ting er imidlertid likt: Maksimalgrensen for foreldrebetaling setter øvre grense på inntektstiden. -Det er nok likevel slik at mange kommuner behandler private og kommunale barnehager ulikt, forteller Rosengren. Mer synlig Det skaper utfordringer for daglig leder som også har foreldregruppen å forholde seg til. -Vi jobber med å bli mer synlige og ikke minst anerkjent. En barnehage er som en bedrift med mange millioner kroner i omsetning. Vår hverdag er på mange måter identisk med hva en daglig leder av en hvilken som helst annen bedrift, mener Rosengren. Hun mener barnehagebransjen ikke har samme status som andre, men hun berømmer den mottakelsen hun og hennes kollegaer har fått i forbindelse med samlinger i regi av Lederne. Kvinnelige ledere -Vi føler mange setter pris på at barnehage også er representert i Lederne. Når vi forteller om vår hverdag og utfordringer, har det alltid fellestrekk med andre bransjer. Og jeg tror også at det er sundt at vi er forholdsvis mange kvinnelige ledere, smiler Anita Rosengren. 12 LEDERNE MARS 2007

13 Hun sitter nå i bransjeutvalget og setter stor pris på de kvartalsvise samlingene. -Det gir meg nye impulser, nyttig informasjon og ikke minst inspirasjon, sier barnehagelederen. I over elleve år har hun hatt den samme jobben. I de fem siste har hun vært medlem i Lederne. Lønnsforhandlinger har vært et nyttig element i opplæringen hun har fått gjennom fagforbundet. Stiller krav -I min bransje har det ikke vært tradisjon for å stille krav. Men som daglig leder av en privat barnehage bør du stille krav. Forhandlingsteknikk og forståelse for lønnkrav er en viktig egenskap for en barnehageleder, mener Rosengren som mener det har vært for mye snillisme blant barnehageledere opp gjennom årene. I framtiden tror hun bransjen vil møte nye utfordringer etter hvert som målet om full barnehagedekning nås. -Målsettingen kan ikke oppfylles uten at det etableres enda flere private barnehager. Når dette skjer, vil fokuset dreies enda mer mot tilbudet i den enkelte barnehage. Kvaliteten på produktet vil være avgjørende for foreldrenes valg av barnehage, tror Anita Rosengren. Hun har ett viktig ønske for alle daglige ledere av barnehager: -Vi må i enda større grad få lov til å være daglige ledere og ha fokus på lederoppgaver og ansvar. MANGE NYE PRIVATE BARNEHAGER Det er etablert mange nye privateide barnehager i Norge de siste årene. De fleste er organisert i Private Barnehagers Landsforbund (PBL). I 1995 var 100 barnehager tilsluttet forbundet. I dag er antallet Det er ventet at antall private barnehager vil øke betydelig også i framtiden. Mange norske kommuner har forutsatt etablering av nye private barnehager for å nå målsettingen om full barnehagedekning. LEDERNE MARS

14 BARNEHAGER Tekst: Ole Jørgen Alstadsæter Satser i barnehager -Det er mange utfordringer å ta tak i for ledere av private barnehager og vi har en langsiktig strategi, sier kurs- og konferanseansvarlig i Lederne Bjørn Gravdahl. Han mener det ofte er forskjellsbehandling av ansatte i private og offentlige barnehager. Full dekning -Kommuner over hele landet har fokus på å oppnå full barnehagedekning. I mange tilfeller er det etablering av private barnehager som bidrar til at målsettingen blir nådd. I dag er det 1500 private barnehager i Norge og antallet kommer helt sikkert til å øke i årene som kommer, sier Gravdahl. Han ser optimistisk på muligheten til å få flere barnehageledere som medlemmer i framtiden. -For å skaffe flere medlemmer fra denne gruppen, satser vi på et faglig godt tilbud. Lederopplæring står sentralt i arbeidet med å finne et bredere fotfeste i denne sektoren, mener Gravdahl. Voksende bransje Det er naturlig å rekruttere både daglige ledere, avdelingsledere og pedagogiske ledere til medlemmer i Lederne. Dette er en voksende bransje og dersom vi bakker opp med skikkelig bistand vil antall medlemmer øke, sier Gravdahl. Medlemmer innenfor barnehagesektoren kommer fra hele landet, men med hovedvekt på de største byene. Ansvarsfull jobb Barnehageledere har en ansvarsfull jobb og må være oppdatert både på det pedagogiske og økonomiske feltet. En krevende jobb som i mange henseende er undervurdert, mener forbundsledere Jan Olav Brekke. Han er opptatt av at Lederne engasjerer seg i denne bransjen og gleder seg over at over 300 barnehageledere foreløpig er innmeldt. Kompetanse -Jeg tror kompetansehevning og lederopplæring innefor denne sektoren vil bidra til at enda flere barnehageledere velger å melde seg inn hos oss, sier Brekke. Han forteller at det har vært en bevisst strategi fra forbundsstyrets side å satse på barnhagesektoren. At vi allerede har over 300 medlemmer fra denne sektoren er et bevis for at vi har valgt riktig strategi, mener Brekke. 14 LEDERNE MARS 2007

15 Entusiastiske barnehageledere samlet til Ledernekurs i Oslo. Foran og bakover: Odd-Leiv Andersen (fra kursleverandøren Nike Consult), Billy Åsjord (Nike Consult), Kristin Eide (Christiania Barnehave Nordstrand), Cecilie Holen (Ratvika Barnehage), Tone-Lill Nordmo (Kveldrovegen Barnehage), Asbjørn Froli Haugstvedt (Veksthuset Barnehage), Heidi Iren Vatne (Gardstunet Barnehage), Heidi Larsen (Karveslettlia Foreldrelagsbarnehage), Ellen Lærum Espeseth (Galleberg Andelsbarnehage), Trine Kjørsvik (Kanutten Barnehage), Anne Sætersdal (Veksthuset Barnehage), Frøydis Aasmundseth (Utsikten Barnehage), Anne Monsen (Skogtoppen Barnehage), Gry Nielssen Bang (Hakkebakkeskogen Private Barnehage), Wenche Jebens (Polarhagen Barnehage), Bjørn Gravdahl (Lederne) og Anne Boge (Veksthuset Barnehage). Foto: Sverre Simen Hov. Søker på utviklingskursene Barnehageledere er svært villige til å videreutvikle seg som ledere. Halvparten av de som i år kommer til å gjennomføre lederutviklingskurset i regi av Lederne, er barnehageledere. Interessen er så stor at det settes opp ventelister av barnehageansatte som ønsker å lære mer om ledelse. -Barnehageledere er veldig opptatt av å videreutvikle seg innenfor ledelse. De har oppdaget vårt kurstilbud og benytter seg av det, sier konferanseansvarlig Bjørn Gravdahl. I vinter er et nytt lederutviklingskurs satt i gang og av de 25 deltakerne, er halvparten ansatt i barnehagesektoren. -Dette viser også at det er et stort behov for opplæring innenfor ledelse i denne gruppen, mener Gravdahl. Kursene går over fire samlinger og Gravdahl forteller at deltakerne er veldig motiverte. -Samlingene holdes i Oslo og er alltid en positiv opplevelse, forteller Bjørn Gravdahl. Kurset bygger på at ledelse er meget viktig og påvirker arbeidsmiljøet sterkt. Målet med kurset er å utvikle gode ledere gjennom bevisstgjøring og trening. -Vi bygger vår utvikling rundt hovedelementene menneskeorientering, resultat - og systemorientering, forandringsforståelse og helhetsforståelse og vi veksler mellom teori, gruppearbeid, øvelser, debatter og presentasjoner, opplyser Gravdahl. Deltagerne på lederutviklingskursene får blant annet en individuell ledermåling ved start og avslutning av kurset for å kunne måle individuelle resultater. Det settes i gang to lederutviklingskurs hvert år og antall deltakere på hvert kurs er begrenset til 25 personer. LEDERNE MARS

16 PORTRETT EGIL A. SETSÅ Teks: Ole Jørgen Alstadsæter -Blårussen har overtatt I mange saker har jeg kommet veldig nært innpå mennesker og det har i seg selv gitt meg inspirasjon, sier Egil A. Setså som nylig ble utnevnt som æresmedlem i Lederne. Under kongressen i november ble Egil A. Setså utnevnt til æresmedlem i Lederne. Han har vært medlem siden 1970 og var blant annet første sekretær i Sulitjelma Arbeidslederforening. Han har vært et aktivt og engasjert medlem i mange år og har vært ansatt i forbundet siden Da Egil A. Setså oppnådde pensjonsalderen i fjor var han regionansvarlig for region Nord. Egil A. Setså har deltatt på mange forhandlingsmøter opp gjennom årene. Han har på nært hold opplevd hvordan arbeidstakere møter den ubarmhjertige beskjeden om at man er overflødig og uten jobb. Men mange ganger har han imidlertid sammen med Jeg har opplevd at såkalte åpenbare tapsaker likevel kan kjempes og vinnes. arbeidstakeren tatt opp kampen mot abeidsgiver og vunnet. I følge det nyutnevnte æresmedlemmet er ingen sak for opplagt. Det nytter å kjempe mot, selv om oddsen kan være dårlig. Enkeltmennesket -Jo jeg har opplevd at såkalte åpenbare tapssaker likevel kan kjempes og vinnes. Det dreier seg om å ta tak i enkeltmennesket og hive seg ut i det, mener Egil A. Setså. Han har alltid foretrukket å snakke direkte med menneskene som er involvert i konflikten. Før berammede forhandlingsmøter, syns 16 LEDERNE MARS 2007

17 Setså det er en fordel å snakke uformelt med begge parter. Det har han gode erfaringer med. -Jeg forsøker alltid å få til uformelle møter i forbindelse med konflikter og oppsigelsesrunder. Det gir meg et bedre bilde av personene bak saken. Som fagforening skal vi være en aktiv samarbeidspart og mange ganger kan en sak løses med dialog før en låser seg i formaliteter, mener Setså. Ikke pensjonist ennå Selv om han ble pensjonist i fjor, har Setså fortsatt oppdrag for Lederne. Overgangen til pensjonisttilværelsen blir ikke brå og kan ta lang tid Egil A. Setså har de siste årene hatt en sentral rolle i Lederne sitt engasjement i konflikten i Redningsselskapet. Han varinvolvert allerede da Arild Braathen og de andre regionlederne i Redningsselskapet fikk sparken i plenum. Det var starten på en arbeidsrettsak som endte med at Braathen som var aktivt medlem i Lederne, fikk tilbake jobben. -Saken i Redningsselskapet har nok vært den mest omfattende jeg har vært borti i min tid i Lederne. Arbeidsgiveren kunne rett og slett ikke arbeidslivets ABC, kommenterer Setså. Graverende I over to år jobbet han daglig med saken som han i utgangspunktet karakteriserer som enkelt. -Men håndteringen fra arbeidsgivers side var så graverende at saken tilslutt ble både komplisert og omfattende, sier Setså. Han er ikke redd for å hevde at uten Ledernes LEDERNE MARS

18 PORTRETT innsats og oppbakking kunne det gått svært ille med Redningsselskapet. -Jeg var heldig som fikk være en del av teamet som jobbet med saken og støttet Arild Braathen i en vanskelig tid, sier Setså. På ei inn i pensjonistenes rekker er det nettopp det tøffe klimaet i arbeidslivet han vil trekke fram. Holdningsendring I min periode i Lederne har det skjedd en stor holdnings- og klimaendring på dette feltet. Altfor mange bedrifter styres etter blårrussens premisser, hevder Setså. Han mener kravet om ubetinget økonomisk gevinst og overskuddsmaksimering ofte er kortsiktig. Selv har han fått anledning til å bli kjent med baksidene og konsekvensene av denne strategien. -Kravet om økonomisk gevinst går ofte på bekostning av arbeidsplasser. Mange ganger på feil premisser og de er heller ikke fornuftige i et lenger perspektiv. Men det er vanskelig å argumentere mot økonomer. Vi kan jo alle være enig i at det er nødvendig at bedriften går med overskudd, sier Setså. Han opplever en stadig større grådighet hos arbeidsgivere og bedriftseiere. -Noen ganger blir overskuddet aldri stort nok. Hva med menneskene bak suksessen. Det skjer mye spennende her i Sulitjelma som jeg kommer til å engasjere med i. De som arbeider og legger grunnlaget for overskudd og utbytte til eierne, spør Setså. Han karakteriserer det norske arbeidslivet som amerikanisert. Nye utfordringer Formelt er Egil A. Setså det han kaller en 66 prosent pensjonist Overgangen fra fulltid i Lederne skal gå trinnvis. Men det nye æresmedlemmet har på ingen måte tenkt å ta det så mye roligere fordi han slutter av sin aktive yrkeskarriere hos Lederne. Han vet allerede hva han kommer til å bruke noe av arbeidskraften sin på å tiden som kommer. -Det skjer mye spennende her i Sulitjelma som jeg kommer til å engasjere med i, sier den vordene fulltidspensjonisten. Sulitjelma Gruver ble nedlagt for over 15 år siden. Nå er det interesse for å starte opp gruvedrift og Setså gleder seg på vegne av hele lokalsamfunnet. Selv vil han gjerne bidra dersom det er ønskelig til å gi lokalsamfunnet et løft. Gruvedrift -Det er positive ting som skjer i forbindelse med etablering av næringsfelleskap her i Sulitjelma. Med 23 års ledererfaring fra gruveselskapet gleder jeg meg til å engasjere meg i en positiv prosess, sier Setså. Det nyutnevnte æresmedlemmet kommer helt sikkert til å la andre nyte godt av hans iver og engasjement selv om arbeidstiden i Lederne formelt nærmer seg en avslutning. EGIL A. SETSÅ Sekretær i Sulitjelma Arbeidslederforening. (SALF) 4år. Formann i Sulitjelma Arbeidslederforening 10 år. Styremedlem i Sulitjelma Arbeidslederforening 6 år. Medlem i forhandlingsutvalget i SALF 14 år. Medlem i bedriftsutvalget i AS Sulitjelma Gruber, Sulitjelma Bergverk AS, 10 år. Sekretær i distriktsutvalget i Distrikt Nordland 7 år. Vara til Representantskapet i NALF 5 år. FU medlem (Forbundsstyremedlem) 1985 til 1992/93 7,5 år. Ansatt i Lederne (NALF), september 1993: Kurs- kompetanse ansvarlig, september desember (sette seg inn i Reform 1994, fremtidige kurstilbud for ansatte og medlemmer) Forbundssekretær Sokkel januar 1994 mai/juni Forbundssekretær Landsdel Nord, mai/juni Forbundssekretær regionene Midt Norge Nord Konsulent august 2006 Yrkeserfaring, AS Sulitjelma Gruber, Sulitjelma Bergverk AS: Mekaniker Institutt for arbeidsledelse Arbeidsleder Verksmester Plansjef Vedlikeholdssjef Daglig leder Sulitjelma Industriservice AS, Prosjektleder for nyetableringer 18 LEDERNE MARS 2007

19 Apropos Publicis. Foto: Tom Haga Rimeligere Det er rimeligere å produsere porselen ved hjelp av naturgass Mugge fra Figgjo Norway Norske Shell leverer naturgass til boliger, industri og landbruk, samt som drivstoff til biler, busser og ferger. Gassen brenner rent, er trygg i bruk og er konkurransedyktig på pris. Shell er hovedleverandør av norsk naturgass i Norge.

20 LAGLEDELSE Tekst: Bjørn Tore Bjørsvik Foto: Nicolai Prebensen, Scanpix Ivar Morten Normark: Med entusiasme som DRIVKRAFT 20 LEDERNE MARS 2007

21 Hvordan får du medarbeiderne til å spille på lag? Stadig flere ser til toppidretten for å høste av deres erfaringer når det gjelder å utvikle en prestasjonsgruppe. Svært få yrkesutøvere blir fulgt så nøye, målt, veid og evaluert så ofte som fotballtrenere. En av Norges mest profilerte trenere de senere år, er Ivar Morten Normark. Han tok lille Ålesund opp to divisjoner på tre år, til eliteserie og semifinale i cupen, uten å endre kjernen i laget, og med entusiasme som drivkraft. Etter en periode i Tromsø IL, er han i dag trener for Sapmi, fotballandslaget for urbefolkningen på Nordkalotten. - Jeg tror på felles identitet i prestasjonsgruppen eller organisasjonen. Man må finne denne tilhørigheten, det som binder folk sammen. Denne tilhørigheten må gi seg utrykk i en atferd omgivelsene skal like, og fungere som en drivkraft for gruppen, sier han til Lederne. - For å skape denne tilhørigheten, denne identiteten, må man være positiv, engasjert og entusiastisk. Tørre å være offensiv. Og for å lede en slik gruppe, må man fremstå som sterk, men samtidig nysgjerrig og lojal, forteller han. - Denne holdningen er det jeg prøver å overføre til prestasjonsgruppen. Og når det gjelder hvilke virkemidler som må til, er det to stikkord som går igjen: Informasjon og kommunikasjon. LEDERNE MARS

22 LAGLEDELSE Prioritering og reell kompetanse Som leder av en så synlig gruppe som et fotballag er, vil mange mene mye om det meste du driver med. Da henger kritikken løst, og man må ha tro på egne valg for å overleve. - I min verden er det utrolig mange valg, sier Normark. - Det er et luksusproblem, men for meg betyr prioritering å velge bort noe som er bra, for noe annet som er bra enten det gjelder personer, stil eller strategi. Til tider skulle jeg ønske valget sto mellom dårlig og bra, men slik er det sjelden I tillegg til de gode resultatene han har oppnådd med relativt små ressurser, har Normark også gjort seg bemerket på en annen måte. Han tar ansvaret selv og klager aldri på pressen, selv om vi journalister legger oss oppi alt fra spillerkjøp til disposisjoner på banen. Heller ikke i dette intervjuet faller han for fristelsen. - Man skal lytte, men til slutt er det jeg som tar avgjørelsen. Da må jeg basere mine beslutninger på en reell kapasitetsanalyse; hva man kan, heller enn hvilket potensial man har. Man må være bunn ærlig, og spørre seg selv. Hvor står vi? Egentlig? Tar man utgangspunkt i hva man kan bli og ikke noe man er, blir veien både lengre og tyngre. Hvordan skape vinnere? - Mennesket er den viktigste ressursen i enhver bedrift. Hvordan kan vi foredle dem, spør Normark retorisk. - Nøkkelordet her er tilbakemelding. La folkene vite hvordan de ligger an; positiv forsterkning på det som er bra, og korrigeringer på det som er mindre bra. Men med hovedvekt på det første. Selv prøver jeg å få fram det positive først, så gir jeg innspill på hva som kan forbedres. Måten du legger det fram på, er avgjørende for responsen, understreker han. retningslinjer uten konsekvens er meningsløst - For å få det optimale ut av gruppen, kreves også en tydeliggjøring av arbeidsoppgavene, og at vedkommende faktisk kompetanse til å løse dem. Da føler vedkommende trygghet i rollen, noe som er en forutsetning for å kunne yte sitt beste. Klare linjer og lojalitet På samme måte som en kjærlig forelder som oppdrar sine barn, er Normark tilhenger av klare regler, med tilhørende konsekvenser om de brytes. - Retningslinjer uten konsekvens er meningsløst. Jeg er, i hermetegn brutal, på at når det sklir ut av retningslinjene, må det få konsekvenser. Men da ser jeg ikke på enkelthendelser, alle kan gjøre feil. Det jeg ser etter, er den røde tråden. Da handler det om feil holdninger, hvilket kan være ødeleggende for et lag. Lojalitet er et annet nøkkelord i Normarks faglige vokabular. Jeg lærte av min far, som var rådmann i Narvik i 17 år og hadde 1200 ansatte, at man skal vise lojalitet nedover i rekkene. Dette er det alt for lite av i Norge. Det kan være vanskelig, men nødvendig for å få respekt i organisasjonen, mener han. Om lærdom og kjærlighet - Som leder må man ha et langsiktig perspektiv, også, eller kanskje særlig, når det gjelder de menneskelige ressursene. Alle mennesker kan lære, men ikke alle klarer å lære i dag. De må kanskje ha en uke eller et år, slår han fast. Yndlingseksempelet har han fra tiden i Ålesund: - I år 2000 spilte vi åpningskamp mot Sandefjord i andredivisjon. Klubben hadde et budsjett på syv millioner, hvorav 4,5 mill var overføringer fra AS et etter salget av John Arne Riise. Vi hadde med andre ord ikke store inntekter og ikke mye penger å rutte med. Fem år etter slår vi serieleder i eliteserien, Start, i Kristiansand. Da var fem av de samme spillerne som spilte mot Sandefjord med. De hadde utviklet seg i takt med nivåhevningen, fra 2. divisjon til eliten. Det er jeg stolt over! Det viser virkelig at folk kan lære I det vi runder av intervjuet, kommer det ettertenksomt fra Normark: - Skal du skrive noe om hva som gjør en trener god, vil jeg også bringe et sånt ord som kjærlighet inn i det. Jeg blir glad i medarbeiderne. Og jeg er glad i yrket mitt. 22 LEDERNE MARS 2007

23 Som ledelses- og kommunikasjonsrådgiver for blant annet FN, WWF, BBC, ITV og Channel 4, har Tony Hare fra britiske Tony Hare Communication ervervet seg inngående kunnskap om hvordan du får fram det beste i et lag. Her er hans beste tips. Slik får du fram det beste i et lag Tekst: Bjørn Tore Bjølsvik Foto: Tony Hare Communication - Punkt en er at alle lag må ha et klart mål de samles om og jobber for å nå, sier han. - Det bør være noe man, i perioden, spesialiserer seg på, og føler eierskap for. Og det må være håndfast nok til at man etterpå kan si: Vi gjorde det, eller vi laget det. For mange lag er det mer enn ett mål, og laget må alltid være bevisste på målene og på at arbeidet skal ha som formål å nå disse. Tydelig lederskap - Lederskap er et moteord for tiden, og blir brukt ved enhver tenkelig anledning. Men det er likevel riktig; et godt lag må ha en god leder. En med visjoner og som lever opp til dem, som er krystallklar når det gjelder målene, og hvordan disse skal nås. Klare roller - Like viktig som en tydelig leder, er klare roller. Tenk deg et fotballag med elleve keepere. Det ville aldri fungere. Rollene i laget må være komplementære, utfylle hverandre, slik at man får den riktige menneskemaskinen for formålet. Oppfølging - Oppfølging er et annet nøkkelord. Lag som driver av gårde uten styring vil feile. Derfor er det svært viktig med jevnlig oppfølging gjennom hele prosessen, og man må spørre seg: Hvordan ligger vi an? Nærmer vi oss målet? Gjør vi det riktig? Hva fungerer, og hva fungerer ikke? Hva må vi forandre? Suksesser skal feires - Feiring er viktig, slår Hare fast, avslutningsvis. - Det kommer en dag når man kan si: Vi klarte det. Vi sa vi skulle gjøre det, og nå har vi gjort det! Da er feiring utrolig viktig. Min erfaring er at det private næringsliv ofte er flinke til dette, mens store organisasjoner, særlig det offentlige og i noen grad ideelle organisasjoner, har stort forbedringspotensial her. Det er ingenting som er bedre for lagånden enn å feire en suksess! LEDERNE MARS

24 SYKEFRAVÆR Tekst: Ole Jørgen Alstadsæter Vi blir stadig sykere Stadig større andel av arbeidstakerne blir sykemeldt. Dette skjer samtidig som behovet for arbeidskraft øker og ledigheten reduseres. Finnes her noen sammenhenger? Det finnes ingen klare svar på hvorfor sykefraværet øker. Det er heller ingen sikre statistikker for hvordan det kortvarige sykefraværet utvikler seg. Vi har ikke registrert arbeidsledere som hevder at økt sykefravær har noen sammenheng med den norske arbeidsmoralen. Snarere tvert imot har bedriftene og arbeidstakere de siste årene satt i gang tiltak for å redusere fraværet. Mange bedrifter tilbyr for eksempel sine ansatte gratis eller subsidiert treningstid i helsestudio. Likevel er det en kjensgjerning og en utfordring at sykefraværet fra siste kvartal 2005 til samme periode i fjor med 0,2 prosent til rekordhøye 6,8 prosent. -Vanskelig å finne vikarer -Jo, vi merker godt at sykefraværet stiger, sier personalsjef Grethe Kallevik i Coop Økonom i Stavanger. I likhet med resten av arbeidslivet i Norge stiger også sykefraværet hos Coop Økonom i Stavanger. Med 830 ansatte fordelt på 30 butikker, bruker personalsjef Grethe Kallevik mye ressurser på å skaffe vikarer for sykemeldte medarbeidere. -Vi merker godt at sykefraværet stiger og Å skaffe erstatter for sykemeldte medarbeidere er en stor utfordring at det er et stramt arbeidsmarked. Å skaffe erstattere for sykemeldte medarbeidere er en stor utfordring, sier personalsjef Grethe Kallevik. 6,7 prosent Med et sykefravær på 6,7 prosent ligger bedriften omkring på snittet sammenlignet med resten av handelsbransjen. -Det er i øyeblikket flere ledige stillinger i Rogaland enn arbeidssøkende. Da sier det seg selv at det er en stor utfordring å få nok vikarer ved sykefravær, sier Kallevik. Coop Økonom har i stor grad benyttet seg av studenter for å få vaktlistene til å gå opp. I den siste tiden har kampen om studentarbeidskraften hardnet til. -Vi opplever at søkere til ledige stillinger allerede har skaffet seg annen jobb når vi kaller inn til intervju, sier personalsjefen. Ikke svekket arbeidsmoral Hun har ingen enkle og åpenbare årsaker til at sykefraværet stiger. For tre år siden hadde bedriften et registrert sykefravær på 3,4 prosent. Siste måling viser 6,7 prosent. 24 LEDERNE MARS 2007

25 -Jeg har ingen holdepunkt i å påstå at arbeidsmoralen er svekket. Årsakssammenhengen er sammensatt og statistikken blir blant annet påvirket av influensa epidemier, sier Kallevik. Hun kan imidlertid fastslå at sykefraværet er lavere i distriktsbutikkene enn i byene. Mindre fravær i distriktet -Det har i mange år vært en tendens til at mindre butikker i distriktet har lavere fravær enn de større butikkene i byene. I enkelte mindre butikker har vi faktisk ikke registrert fravære i det hele tatt, forteller Grethe Kallevik. Hos Coop Økonom godtas ikke egenmeldinger via sms. Det er et krav at ansatte selv ringer sin nærmeste overordnet. -Det fører til en mer personlig oppfølging fra bedriftens side. Jeg tror bestemt det er positivt at den sykemeldte oppfatter at han eller hun er savnet på jobben. En dialog mellom bedriften og den ansatte bidrar til å redusere sykefraværet, tror Kallevik. Aktiv sykemelding Hun beklager at muligheten til å få aktiv sykemelding er blitt redusert. -Mange vil oppleve det som positivt å få Jeg har ingen holdepunkt i å påstå at arbeidsmoralen er svekket gå på jobb noen få timer i prosessen med å komme tilbake i 100 prosent stilling. Å ha kontakt med kollegaer og arbeidsmiljøet vil for mange være positivt og gjøre det enklere å komme tilbake i normal jobbsituasjon, tror Kallevik. I varehandelen er etter hvert lønnskostnaden den eneste variable kostnadsfaktoren. Prisene og åpningstiden er fastsatt av en sentral ledelse. Lønnskostnaden kan imidlertid påvirkes av butikksjefen og derfor vil det alltid være fokus på å redusere sykefraværet. Åpenhet Grethe Kallevik registrerer en generell åpenhet og vilje hos de ansatte til å informere og ha en dialog. Dersom det er ofte og regelmessig sykefravær, blir dette tatt opp med den enkelte arbeidstaker. -Ofte er det årsaker til sykefraværet som det er greit arbeidsgiver vet om. Da har vi også muligheten til å legge forholdene bedre til rette for at fraværet kan reduseres, mener Kallevik. LEDERNE MARS

26 SYKEFRAVÆR Sykefraværet stiger Det legemeldte fraværet gikk opp fra 5,9 til 6,1 prosent og det egenmeldte fra 0,7 til 0,8 i perioden. For kvinner økte sykefraværet fra 8,0 til 8,3 prosent, mens økningen for menn var fra 5,5 til 5,6 prosent. Sykefraværet i 3.kvartal 2006 var 8,3 prosent lavere enn i 3. kvartal 2001, året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått. Oppgang i de fleste næringsgrupper Av de større næringene hadde undervisning og transport og kommunikasjon sterkest økning. De siste tolv månedene var det lavest vekst i helse- og sosialtjenester, forretningsmessig tjenesteyting og bygg og anlegg. Nedgang i Troms Troms var det eneste fylket med nedgang i sykefraværet. Sykefraværet gikk her ned med 0,4 prosent fra 3. kvartal 2005 til 3. kvartal Av de øvrige fylkene hadde Sør-Trøndelag den laveste veksten med 0,2 prosent. Sykefraværet økte mest i Finnmark, Østfold og Oppland, med henholdsvis 8,9, 6,3 og 6,2 prosent. Nivået på sykefraværet var fortsatt høyest i Finnmark og lavest i Rogaland. Stabil andel lange sykefravær Fra 3. kvartal 2005 til 3. kvartal 2006 var det små endringer i fordelingen mellom korte og lengre sykefravær. Sterkest økning i statlig forvaltning Sykefraværet gikk opp i samtlige sektorer. Statlig forvaltning økte mest med 4,5 prosent. Innenfor privat sektor/offentlig næringsvirksomhet gikk sykefraværet opp med 3,4 prosent. Blant de større næringene innenfor sektoren, gikk transport og kommunikasjon mest opp med 5,9 prosent. Oppgang i alle aldersgrupper Det legemeldte sykefraværet økte for alle aldersgrupper mellom 20 og 66 år. Sterkest vekst var det i gruppen år. Arbeidstakere i alderen år hadde den laveste veksten. 26 LEDERNE MARS 2007

27 Sykefraværsprosenten gikk opp fra 6,6 til 6,8 prosent fra 3. kvartal 2005 til 3. kvartal Dette gir en vekst på 3,3 prosent, som er om lag den samme tolvmånedersveksten som i de to foregående kvartalene i Det finnes ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder. Tall for sykefraværet etter alder gjelder derfor bare legemeldt sykefravær. Sykefraværsprosenten måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk. Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende. NØKKELTALL 4. kvartal 2006: Arbeidsledige: 2,5 prosent Sysselsatte: 70,0 prosen Arbeidsstyrken: 71,7 prosent Sykefraværet: 6,8 prosent Arbeid Norge har en stor del av den voksne befolkningen i arbeid sammenliknet med andre land. Det skyldes først og fremst at flere norske kvinner er yrkesaktive. Nesten syv av ti kvinner og nesten åtte av ti menn er i arbeidslivet i dag. For 30 år siden var under halvparten av norske kvinner sysselsatte eller aktive arbeidssøkere. Mennene er omtrent like yrkesaktive i dag som de var på midten av 1970-tallet. I 2005 var arbeidsledigheten på 4,6 prosent. Fra begynnelsen av 1970-årene og fram til lav-konjunkturen i var arbeidsledigheten stabil i underkant av 2 prosent av arbeidsstyrken. I 1993 var 6 prosent av befolkningen arbeidsledige. Sysselsettingen i undervisning, er blitt doblet og sysselsettingen i helse- og sosialtjenester er blitt firedoblet siden 1970, mens sysselsettingen er redusert til litt mer enn en tredel i primærnæringene og to tredeler i industrien. Færre kvinner og flere menn jobber i dag deltid enn for ti år siden. I dag jobber 42 prosent av de sysselsatte kvinnene og 12 prosent av mennene deltid. Men mange kvinner som har deltidsarbeid ønsker å jobbe mer. Siden 1972 er menns ukentlige arbeidstid redusert med omkring fem timer. Kvinners arbeidstid har i den samme perioden sunket med halvannen time. LEDERNE MARS

28 SYKEFRAVÆR Hvem får sykepenger? Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Du må være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade. Du må ha vært i jobb i minst fire uker. Egenmelding Med egenmelding menes at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem legeerklæring. Egenmelding kan bare brukes i arbeidsgiverperioden, det vil si de første seksten kalenderdagene av et sykefravær. Ved fravær utover tre kalenderdager kan arbeidsgiveren kreve sykmelding. Det samme gjelder dersom du har brukt egenmelding fire ganger i løpet av en 12 måneders periode. Sykemelding Er du syk utover egenmeldingsdagene, må du kontakte lege. Dersom legen mener at sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding vurderes før aktiv sykmelding. Ved kortvarig sykmelding vurderes arbeidsuførheten i forhold til det yrket du har. Ved langvarig sykmelding vurderes det også om du er arbeidsufør i forhold til ethvert høvelig arbeid. Som arbeidstaker har du rett til sykepenger fra første sykefraværsdag. Arbeidsgiver betaler sykepenger for de første 16 kalenderdagene av sykefraværet. Fra og med 17. sykedag er det folketrygden som betaler sykepengene. Sykepengegrunnlaget kan ikke overstige 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). Ved sykmelding i ett år, opphører retten til sykepenger. Gradert sykmelding skal brukes dersom den sykmeldte kan utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver, enten ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lenger tid på å utføre arbeidsoppgavene. Aktiv sykmelding innebærer at den sykmeldte er i aktivisering/arbeidstrening på arbeidsplassen. Egenmelding Med egenmelding menes at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem legeerklæring. For å få rett til å bruke egenmelding må du ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Hovedregelen er at retten til egenmelding kan brukes i opptil tre kalenderdager fire ganger i løpet av en 12 måneders periode. Aktiv sykmelding Gjennom aktiv sykmelding kan den sykmeldte opprettholde kontakten med arbeidsplassen og utprøve/avklare egen arbeidsevne. Aktiv sykmelding er en ordning som gir mulighet til å prøve seg i arbeid på tross av sykdom. Legen som sykmelder skal først ha vurdert gradert sykmelding, før aktiv sykmelding anses aktuelt. Overtiden tilsvarte heltidsjobber 21 prosent av de heltidsansatte arbeidet overtid i 2. kvartal Andelen var 24 prosent for menn og 17 prosent for kvinner. Overtidstimetallet tilsvarte heltidsjobber, eller 4,7 prosent av alle ukeverk utført av heltidsansatte. Overtidsandelen totalt sett har holdt seg stabil siden Med overtid menes her arbeidstid utover avtalt arbeidstid for heltidsansatte, utført i løpet av en spesifisert uke. 60 prosent av overtiden ble kompensert med lønn, 22 prosent med avspasering, mens 17 prosent ble oppgitt å være uten kompensasjon. Andelen overtid kompensert med lønn økte med to prosentpoeng fra i fjor, mens avspaseringsandelen gikk ned tilsvarende. Andelen overtid uten kompensasjon minket med ett prosentpoeng. Av de heltidsansatte med universitetseller høyskoleutdanning arbeidet 25 prosent overtid, mens andelen var 19 prosent for dem med lavere utdanning. 28 LEDERNE MARS 2007

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Dato: 12.08.2011 Korrigert versjon 12.08.2011 // NOTAT Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Arbeids-

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Hva gjør du hvis du blir syk? Meld fra til arbeidsplassen første dag! Så tidlig som mulig første dag du er syk eller må være borte på grunn av barns

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF NHF NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF Vil du bli medlem i NHF eller ønsker du mer informasjon? Ta kontakt med NHF`s kontor som er betjent alle virkedager, mandag til fredag mellom klokken 08.00

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 201002607-/NAKK FBH Dato: 1. oktober 2010 Høring forslag

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG KJÆRE MEDARBEIDER! Knallhardt arbeid i treindustrien har over noen år forandret seg mot arbeid med færre fysiske utfordringer. I dag tilbringer over 50 % av de ansatte

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Nye krav og forventninger til arbeidsgivere og arbeidstakere og sykemelder. Tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte Frister for oppfølging fremskyndes

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saksframlegg Planlagt for fremleggelse i: Arkiv: 11/3018-1 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Saksbehandler: Anne-Karin Nordmo SYKEFRAVÆR 3. KVARTAL 2011, PORSGRUNN KOMMUNE Forslag til vedtak:

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014

Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014 Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014 Innhold 1. Formål med Vikarhåndboken 2. Vår organisasjon 3. Fordeler som vikar 4. I oppdrag for Emerio 5. Timelister og lønn 6. Skattekort 7. Arbeidstid 8.

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Dato: 16.01.07 Versjon fra RTV sist endret januar 2002 Korrigert versjon 15.02.2007 // NOTAT Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Innhold Forord Dette er forventet av deg dersom du blir syk Hovedprosess oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 09.06.2011 Ref. nr.: 11/7845 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 34/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Versjon 1/ 18.01.02 Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv - hvordan virksomheter og myndigheter skal gå fram i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv Veilederen vil forklare

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger.

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger. Endringer i AML De foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven (aml) ble 1.gangs behandlet i Stortinger tirsdag 24. mars 2015. Det er ingen grunn til å tro at det vil skje annet enn eventuelt små formalendringer

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Ark.: 461 Lnr.: 837/13 Arkivsaksnr.: 13/147-1

Ark.: 461 Lnr.: 837/13 Arkivsaksnr.: 13/147-1 Ark.: 461 Lnr.: 837/13 Arkivsaksnr.: 13/147-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV KOMMUNENS NÆRVÆRSTALL FOR 2012 Vedlegg: IA-handlingsplan for 2013 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN OG FOLKETRYGDLOVEN

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN OG FOLKETRYGDLOVEN Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 Postboks 8019 Dep 0030 Oslo postmottak@ad.dep.no Stavanger torsdag, 30. september 2010 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN OG FOLKETRYGDLOVEN Viser til

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 1 2 Om lederundersøkelsen Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse AS for Proffice i perioden 19.09 15.10.2014 Et landsrepresentativt

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS BAKGRUNN Tana Arbeidsservice`s viktigste oppgave er å utvikle mennesker. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en kortvarig eller langvarig begrensning i

Detaljer

Rindal kommune. Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018

Rindal kommune. Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018 Rindal kommune Handlingsplan for IA-arbeidet 2014-2018 Bakgrunn Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er videreført for perioden 2014 2018. Avtalen stiller fortsatt krav til

Detaljer

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Trepartsorganet. Med dette innkalles til møte på

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Trepartsorganet. Med dette innkalles til møte på LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Trepartsorganet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag 25.04.2013 kl. 11:00-13:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter.

Detaljer

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale 2010-2013 2013 - status pr i dag IA=Inkluderende Arbeidsliv Ny IA avtale undertegnet 24. februar 2010 Ingen konkrete regelendringer for

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Tariffinformasjon. Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016

Tariffinformasjon. Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016 Tariffinformasjon Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016 Mekling og mulig streik Parat og Norsk Industri ble ikke enige i årets revisjon av Industrioverenskomsten. Det

Detaljer

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune 1 Forord I februar 2013 inngikk KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund (NSF) en

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer