Leder. Innhold. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. Utgave nr årgang. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere

Transkript

1 Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Utgave nr årgang Innhold Leder Leder NSFLBS Den første Landskonferansen for bedrift sykepleiere i Bergen 2011 RUS i Arbeidslivet v/ Bente Hauger Prosess intervju 3 bedriftssykepleiere i farta Arbeidsmedisinske veiledninger et bidrag til kvalitet i BHT Landskonferanse for bedriftssykepleiere 2012 HAUGESUND! Neste års landskonferanse er under planlegging og sted blir Haugesund 23. og 24.april 2012! Mer informasjon vil komme, så snart det er klart. Vedrørende kurs og konferanser Innføringskurs for bedriftssykepleiere er planlagt men vil bli avviklet i medio februar i Oslo. Følg med på våre nett sider eller e-post fra landsstyret når det gjelder eksakte tidspunkter. Hvordan kan du bruke nettsiden til NSF og faggruppen vår? Dere kan selv gå inn og oppdatere siden med oppdatert e-post og arbeidssted. Du fi nner medlemsfordeler og det siste nye som skjer i NSF. På faggruppens side vil du fi nne oversikt over nytt styre og kontaktinformasjon. Noe av informasjonen vil du kun fi nne om du logger deg inn med medlemsnummer og passord(det er informasjon med lås på som kun er for deg som medlem). Veileder til fagutvikling for bedriftssykepleie. Denne er nå gitt ut til alle som deltok på landskonferansen og ligger nå ute på faggruppens nettside. Landsmøte i november Alle sakene som tas opp på møtet er lagt ut i sin helhet på nettsidene og vi anbefaler at dere leser disse. For øvrig minner jeg om at NSF er 100 år neste år og at dette skal markeres 24.september Sykepleierkongressen avholdes i forlengelsen av jubileet, i Oslo Spektrum 25. og 26. september Jeg ønsker dere alle en god høst! Beste hilsen Gunvor Røssland Landro Leder NSFLBS Landsgruppen av bedriftssykepleiere Gunvor.landro@hmsgruppen.no

2 Den første Landskonferansen for bedriftsykepleiere i Bergen 2011 Noen refl eksjoner : Etter tre dager med mye stoff til ettertanke, snur jeg meg og kikker bakover. Det er den siste opplevelsen som møter meg først, derfor velger jeg å bevege meg baklengs gjennom konferansen. Professor Ingvard Wilhelmsen delte noen tanker fra sin praksis i Norges eneste hypokonderklinikk. Med stillferdig humoristisk snert ga han gjen- nom ulike pasienthistorier en påminnelse om hvor mye energi som fånyttes går med til konstruerte bekymringer. Tenk om. Undertegnede trenger en dose Wilhelmsen ca. hvert annet år for å holde styr på fantasiene. Anbefales. Hypokondri er en sykdom der folk føler at de har en sykdom som de i realiteten ikke har. Statens helsetilsyn sier blant annet følgende om sykdommen: «Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller fl ere alvorlige og fremadskridende somatiske lidelser». Wikipedia. Vanligvis er det egen fysisk sykdom som er innholdet i hypokonderens hverdag, men engstelse for at noe fryktelig skal skje med en selv eller noen man er glad i er også tema som er aktuelt å sysle med for mange. Siden vi ikke kan bekymre oss om alt, har de fl este et bestemt katastrofeområde som er fokus for bekymringene. Ulike typer skrekk, økonomisk katastrofe, dødsfall, alvorlig sykdom etc. er eksempel på tema. Innholdet i bekymringene kan jo hende og hender i det virkelige liv, så en viss sunn beredskap til å takle virkeligheten er av det gode. Det er den overdrevne bekymringen og engstelsen for og troen på at det skal komme til å skje som maktstjeler hypokonderen. Vår engstelse bør helst stå i forhold til reelle trusler. Livet inneholder farer og ingen slipper levende fra det. Skill mellom virkelige problemer og innbilte problemer, bruk kreftene til å ordne opp i de reelle problemene som dukker opp er et godt råd, og jeg skal trene meg hver dag. De fl este ting jeg har bekymret meg for i mitt etter hvert lange liv har aldri hendt. Pang. Der sto psykolog Trond Haukedal fra Hylkje. Om ham er det sagt at han ikke sover, han står til ladning. Temaet var På godfot med deg selv. Dersom et menneske oppdager sin egen verdi, kan det skje revolusjoner Å bli sett, verdsatt og være betydningsfull, er grunnleggende for å frigjøre vårt potensial. Vi ønsker oss disse kvalitetene fra andre, men vi kan også gi dette til oss selv ved å sette en standard for hvordan vi fortjener å bli behandlet og hvordan vi behandler oss selv. Har du like stor respekt for deg selv som du har for andre mennesker? Holder du avtaler med deg selv? Skjønner du at du er det viktigste mennesket i ditt liv? Dette er spørsmål som er kloke å ta med på hjemveien. Skal vi ha en følelsesmessig egenkapital, noe å møte livet og mennesker med, så må vi lære at den som bare tar ut fra en konto går konkurs. Haukedal ga et godt innskudd til min konto. Å ha kontakt med sitt følelsesliv er en betingelse for vekst og modning. Tanken og kognitive prosesser har høy hastighet. Følelsene våre har lav hastighet. Følelsesmessig utvikling, endring og modning går sent, derfor er vi i behov av langsom tid for å få med sjela. Når vi er under press eller i krise, så vises vår følelsesmessige alder seg. Følelsene vinner over tanken og fysisk alder. Når godt voksne mennesker oppfører seg som barn i en konfl ikt, er det tegn på emosjonell umodenhet. For meg som bedriftssykepleier er dette nyttig kunnskap. Vi må ha kunnskap om og ferdigheter i å møte mennesker med empati, ekthet, respekt. Organisatorisk kunnskap er nødvendig, kunnskap om konfl ikt og dens dynamikk er nødvendig. Så minner Haukedal oss på det viktigste som ligger i Astrid Lindgrens klokskap som vi kan gjøre til vår egen i møte med barnet i den voksne

3 kroppen: Barn trenger kjærlighet, masse kjærlighet! Får de det - så kommer vettet av seg selv. Den langsomme tiden kunne vært tittelen på gestaltterapeut Berit Bårdsen og pensjonerte høyskolelektor Kristin Meyers dag på torsdag. Temaet var Å være lærende hver dag på jobb. Begge er erfarne terapeuter og veiledere. Jeg ble minnet på hvordan jeg kan ha en opplevelse av hva som er sant for meg, uten at det betyr at jeg har grepet SANNHETEN. Det kan øke min respekt for annerledes opplevelser og mangfoldet i en hendelse. Virkelighetsoppfatning avhenger av ståsted og perspektiv. Bårdsen minte oss på Sokrates sine laster og dyder. Hvor er vår etiske refl eksjon, personlig og i organisasjonen? Å ha kunnskap og å ha lærdom er to ulike ting. For å lære må jeg refl ektere over kunnskap og hva den gir meg av mening. For å refl ektere må jeg være her og nå, tanker, følelser og kroppslige sensasjoner er ulike elementer som knyttet sammen kan gi meg oppdagelser og erkjennelse. Lærdom får betydning for hvordan jeg oppfører meg. Haukedals beskrivelse av tankens og følelsenes ulike hastigheter dagen etterpå, forsterket forståelse av hvor nødvendig det er å ha trening i og metodikk for å komme i kontakt med følelsene, gjenkjenne følelser, tanker og kroppslige manifestasjoner for å kunne gjøre hendelser til erfaringer. Meyer brukte metaforen: Jo bedre utstyrt vi er med navigasjonssystemer, jo mer kan vi bevege oss i uren farvann Meyer minte oss også på de organisasjonspsykologiske forhold som kan komme til å lide, dersom vi ikke tar tid til å refl ektere som organisasjon. I spennet mellom visjonen og virkeligheten ligger vårt handlingsrom. Tid til å refl ektere over egne reaksjoner på hendelser vi står i, tid til refl ektere over god praksis, refl ektere på enkel eller dobbelkretslæring hos individ eller organisasjon er med på å hjelpe vår vekst mot klokskap. Vi får ikke den tiden, vi må i faglig selvrespekts navn ta den. Psykolog Peter Prescott snakket om metodikken Motiverende intervju, MI. Motiverende intervju er en samtalemetode som brukes mye i behandling av mennesker med avhengighetsproblemer eller en livsstil som er helseskadelige. Hva skal til for å endre atferd? I vårt virke bruker vi ofte rådgivning, informasjon, trening i praktiske selvhjelpsferdighet- er, bruk av tekniske hjelpemidler, og vi er gode på relasjoner og kommunikasjon. Allikevel får vi ikke forventede resultater, eller de tar for lang tid. MI viser seg å være en mer effektiv metode, man oppnår resultater med færre samtaler. En person kan se nødvendigheten av å endre atferd, og allikevel ha lav motivasjon, være usikker og i tvil om hva resultatet vil bety, ha liten tro på å lykkes, og usikker het om hvordan det skal gjøres. Som behandler er det nyttig å ha gode metoder, men klokskap trengs også i form av en grunnleggende innstilling til mennesket man skal hjelpe. Å bygge tillit handler både om måten vi arbeider på og også hvordan vi forholder oss til den andre. Er vi empatiske og respektfulle, er pasienten vårt sentrum? Har vi et felles språk? Vi må til fulle erkjenner at det er problemeieren som skal løse problemet gjøre jobben - og at vi må ha tillit til vedkommendes kompetanse til å ordne opp i eget liv i eget tempo. Mange som kommer til behandling under ytre press, eks arbeidsgiver eller familie, kjenner seg udugelige og hjelpeløse. Vår jobb er å løfte fram kompetansen som pasienten har, styrke selvtillit og selvfølelse og der viser MI seg å være en god metode. Endring tar tid. Hvor klar er pasienten for endring? Prochaska og Di Clementes prosesshjul gir gode spor på hvordan avdekke stadiene i endringsprosessen. Føroverveielse, overveielse, forberedelse, handling, vedlikehold og tilbakefall er de beskrevne stadier. Det fi nnes god litteratur som beskriver metoden. Som alle nye metoder vi ønsker å mestre, er det bare tre veier å gå: ØVE; ØVE og ØVE.

4 Dr theol. Paul Otto Brunstad. Klokskapens kraft om å se det mulige i det mulige I alle yrker er det et økende press til dokumentasjon og kontroll. Byråkrati er nødvendig, men det nødvendige kan bli en trussel mot det nødvendigste. Frykt for å gjøre feil, frykt for konsekvenser øker behov av rutiner og mer kontroll osv. Mennesket i organisasjonen og organisasjonen blir rigid, fl eksibilitet i en stadig endret virkelighet blir mangelvare. Organisatorisk hypokondri er hans betegnelse på å forstille seg og å bruke energi på innbilte, eller mulige trusler mot organisasjonen i en slik grad at vi ikke ser eller kan møte de reelle truslene. Å lytte til realitetene er klokt. Tidligere hadde fagfolk autoritet og tillit. I et utdannelsessamfunn er tilliten erstattet av. I møte med mennesker er fl eksibilitet en nødvendighet, vi må tone oss inn på den andres virkelighet for å virkelig møte den andre. Er vi opptatt av å gjøre det vi mestrer, å være fl inke på det vi kan og ikke gjøre feil, kan vi falle i minst to feller. 1. Vi lærer ikke noe nytt. 2. Vi gjør ikke de rette tingene. Om jeg skal lære noe nytt, men ser det gamle i det nye, ser jeg gamle løsninger og er kompetent men gjør allikevel alt feil. Brunstad er en mann som leker med ord, forstandig og fornøyelig. Hva som må utvikles hos oss for å bli riktig kloke ved siden av tekniske ferdigheter og teori er holdningene våre. Ordet stammer fra det greske hexus som betyr stengelen som holder blomsten oppe. Holdning, kunnskap og ferdigheter skal forstekes med relasjonsbygging. Vi trenger hverandre, ingen sak er så enkel at ett menneske ser og forstår alt. Aristoteles. Hva tenker Brunstad er nødvendig å være for en god yrkesutøver og bedriftssykepleier? Vær relasjonsbevisst. Vær hverandres elev elev kommer av å løfte opp. Vær situasjonsbevisst. Risiker noe, gå utenom komfortsonen om du vil lære noe nytt. Vær dristig. Vær tiltalende. Du skal kunne tales til av dine arbeidstakere. Ta på alvor det som blir sagt og la din fl inkhet vente litt. Som terapeut skal du anerkjenne arbeidstakeren Vær kreativ og oppfi nnsom. Skift posisjon og fokus, bruk imaginasjon - forestill deg. Å kunne forstille seg kan bli indrefi leten i klokskapen. Kloke råd i arbeidet med saker eller personer som vi synes det går litt tregt med: Er du på kanten av en kløft er det lurt å ta noen skritt tilbake for å få løpefart til å hoppe. Har noen eller du selv møtt veggen? Har du kommet inn i et rom, så er det en vei ut. Ta ett skritt tilbake for å fi nne en dør eller vindu. Ordet å forandre inneholder å være for andre. Tilstivnede personer og organisasjoner trenger litt kaos for å lage et nytt kosmos. Enden er der alt begynner sa T.S. Eliot. Takk for tankevekkende og inspirerende forelesere, fl otte rammer og innhold. I tillegg hadde vi en fl ott båttur på byfjorden onsdag med mat, drikke og sang, og en strålende festmiddag torsdag med vakre omgivelser på Hotell Norge og fest-underholdning av Linda Eide. Hun er sannelig en attraksjon. Nå har jeg rykket tilbake til start og: EG VE TE BERGEN, VE TE BER- GEN MED DET SAMME.. Hilsen Grethe Nordli Berg, bedriftsykepleier i Bergen kommune

5 RUS i Arbeidslivet v/ Bente Hauger Lokalgruppen av bedriftssykepleiere i Vestfold består av 13 medlemmer. På vårt høstmøte i år ønsket vi å invitere en ekstern foredragsholder. For å dele på kunnskapene og utgiftene, valgte vi å invitere verneombud, AKAN-kontakter, tillitsvalgte og ledere fra våre medlemsbedrifter. Via våre e-post-lister på jobben sendte vi ut invitasjon til et 4 timers seminar om Rus i arbeidslivet på Sandefjord Motor Hotel 20. september Bakgrunnen for seminaret var et ønske om å sette fokus på risikoen ved å ha rusa personer på jobb. I dag brukes stadig fl ere stoffer for å klare et høyt arbeidspress. Mange nye stoffer er på markedet. Bruk av hasj blir stadig mer akseptert av enkelte arbeidstakere. Ulike medisiner og slankepreparater inneholder også stoffer som kan få følger for sikkerheten på arbeidsplassen. Hver 10. person i trafi kken er ruspåvirket, - hva med arbeidslivet? Hvilke symptomer kan vi se etter for å oppdage et misbruk, og hvordan forholder vi oss til disse personene? Oppslutningen om vårt seminar ble over all forventning. Til sammen 81 personer møtte for å høre vår foredragsholder Bente Hauger. Hun er pensjonert narkotikapoliti, har arbeidet mange år med narkotikapolitihund og har hatt til sammen 16 fosterbarn! Under foredraget ga hun oss mange billedgjørende eksempler fra sin egen hverdag. Bente Hauger ga deltagerne en god innføring i de ulike narkotiske stoffene. Hun greide på en folkelig måte å gi en kortversjon av Norsk Narkotikapolitiforbunds 2 dagers kurs Tegn og Symptomer. Ved hjelp av russtigen viste hun oss hvordan man kommer inn i rusproblematikken på ulike nivåer. Opioider (morfi n, heroin) Hallusinogener Sentralstimulerende stoffer (amfetamin, kokain) Cannabis (hasj og marihuana) Pille Alkohol Tobakk Ungdom som tidlig begynner med tobakk og alkohol, er mer i faresonen for å gå videre på russtigen. Piller Piller er ofte inngangsporten til avhengighet. Mange begynner med reseptfri smertestillende og/eller sovemedisin som de tar fra familiens eller andres medisinskap. Etter hvert øker forbruket, det utvikles avhengighet, og man oppsøker ulike leger for å få resept fra fl ere. Ved å låse medisinskapet, og være restriktiv til bruk av smertestillende, kan man hindre at enkelte lar seg friste. Mange overdoser blant ungdom skjer med paracetamol. Cannabis Bente Hauger viste oss brukerutstyr til cannabis (hasj og marihuana), og presiserte hvor farlig cannabis faktisk er. Flere av de som har prøvd alle typer narkotiske stoffer hevder at cannabis er det farligste bl.a. fordi det på en snikende måte endrer ens personlighet og psyke. Eksperter har beregnet at en akutt forvirringstilstand eller cannabispsykose opptrer en eller annen gang hos en tiendedel av cannabisbrukerne. For år siden inneholdt cannabis fra 0,5 til 4 % av det rusgivende stoffet THC. I dag har de klart å foredle plantene så mye at gjennomsnittet av THC i marihuana er %. En marihuanasigarett på 0,5 til 1 gram inneholder milligram THC. Ettersom man ikke kan se på produktet hvor sterkt det er, er det vanskelig å vite utfallet av å røyke en eller fl ere joint. Dette har ført til overdosedødsfall. Norskprodusert marihuana er den sterkeste og mest populære. Ruseffekten kommer nesten umiddelbart etter at røyken er inhalert. Rusen av et engangsinntak avtar etter 2-4 timer, men påvirkningen i hjerne kan registreres med avvik i oppførselen/ konsentrasjonsevnen opptil 24 timer etter inntak. Ettersom THC er fettløselig, bindes det i fettvevet i hjernen og nervesystemet. Det kan sitte i kroppen opptil 10 uker avhengig av mengden og varigheten av stoffi nntaket. Nedbrytningsprodukter av THC kan påvises gjennom urin ved rettstoxikologisk institutt i hele denne perioden. Kokain Ikke alle følger den omtalte russtigen. Det sentralstimulerende stoffet kokain er i dag svært trendy, og mange begynner med dette stoffet uten å ha prøvd andre narkotiske stoffer først. De tar det bl.a. for å kunne holde et høyt tempo på jobb og i fritid. Den vanligste inntaksmåten er sniffi ng/snorting, men ulike kokainprodukter kan også inntas ved svelging, røyking eller injisering. Kokain er etsende og lokalbedøvende, og man kan få skader i neseskilleveggen etter sniffi ng av kokain. Rusen er kortvarig; ca 1 time. Ved kokain-rus øker selvfølelsen, stemningsleiet heves, man blir hyperaktiv og tror

6 man er verdensmester. Sultfølelse og søvnbehov dempes. Kokain får blodkar til å trekke seg sammen slik at organene får redusert blodtilførsel. Puls og blodtrykk stiger kraftig. Man mister evnen til å konsentrere seg, og etter hvert utløses angst, depresjoner og psykotiske tilstander. Kokain ansees å være et av de mest avhengighetsskapende rusmidler man kjenner til. Øvrige stoffer ble også ble også omtalt på seminaret. Av plasshensyn omtaler vi ikke disse her da de ikke er så relevante i arbeidssammenheng. Arbeidsmiljøtrussel? Det fi nnes så mye narkotika i Norge at det til enhver tid er nok narkotika av alle typer til hele Norges befolkning. 1 million av Norges befolkning har tette bånd til rusavhengige. En som misbruker stoff er innblandet i 55% fl ere ulykker enn en som ikke bruker. En som misbruker stoff er utsatt for 85% fl ere arbeidsskader enn en som ikke bruker.. En som misbruker stoff har 78% høyere fravær enn kolleger som ikke bruker. Anslagsvis mennesker kjører ruspåvirket hver dag. Det er viktig å bry seg I de fl este bedrifter fi nnes det ansatte som på en eller annen måte er involvert i et misbruk; enten som pårørende, nær bekjent eller som misbruker selv. Det er viktig at rusmisbruk blir satt på dagsorden i alle bedrifter. Det er lettere for den involverte å prate om sitt problem dersom det allerede er åpenhet om det i bedriften. Man må på forhånd sette opp retningslinjer for hvordan situasjoner kan håndteres. Ved tidlig å oppdage tegn på rusmisbruk, er det lettere å gripe inn, og å få vedkommende vekk fra misbruket. En person som er påvirket av et rusmiddel, er en belastning for den det gjelder, og det er en sikkerhetsrisiko på arbeidsplassen. Viktige tegn og symptomer ved mistanke om rus: forandring i oppførsel økt fravær, ofte på mandager og etter hvert også på fredager svekket konsentrasjonsevne tar unødvendige sjanser blir ukritisk Ansatte og ledere trenger trening på å tørre å være tydelig og vise bekymring for endret adferd. Når vi skal snakke med personer som vi mistenker ruser seg, må vi gi uttrykk for vår omtanke og vår bekymring for at de har endret adferd, økt fravær eller liknende. Det er viktig ikke å påstå at de er ruset. Bente Hauger presiserte at det er viktig at vi fortsatt bryr oss, og viser åpent at vi ikke aksepterer bruk av narkotika. Vi må også vise vilje til å hjelpe dem på rett vei. Det er nødvendig at bedrifter har kunnskap om rusmiddelavhengighet slik at de lettere griper inn ved mistanke. Takk til Bente Hauger for en inspirerende ettermiddag. Vi skulle gjerne hatt fl ere enn disse 4 timene, men samtidig tror vi at oppslutningen om seminaret var så bra nettopp fordi det ikke var mer enn en halv dag. De fl este har ikke mulighet til å sette av mer i hverdagen. Avtale om kurs kan gjøres via Norsk Narkotikapolitiforening Hilsen Lokalgruppen av bedriftssykepleiere i Vestfold styret v/ Brita Helgerød, Grete Holmsen og Marianne Rise Bechmann

7 Prosess intervju 3 bedriftssykepleiere i farta Navn: Mette Moen Stålerød Arbeidssted: Bedriftshelsen A/S Larvik Funksjon: Bedriftssykepleier 1)Hva liker du aller best på jobben din? Liker å jobbe med mennesker og gå inn i problematikken og fi nne løsninger. Fint å være i kontakt med mennesker og å få brukt meg selv! 2)Hvilke arbeidsområde kunne du ønske deg å ha fokus på i år 2012? Å jobbe i forhold til bedriften for å fi nne alternativer for at folk ikke blir sykemeldt lenge og at de får prøve seg ut i jobb. Viktig og samarbeide med NAV og trekke inn viktige instanser. 3) Hva skal til for å få til dette? Motivere den ansatte og ha et godt samarbeid med nødvendige instanser. Navn: Inger Foss Arbeidssted: Hydro Aluminium Holmestrand Funksjon: Bedriftssykepleier 1)Hva liker du aller best på jobben din? Mangfoldet med å jobbe med mennesker. Å bli integrert som en del av avdelingen og at det ikke er rutine på alt vi gjør. Varierende oppgaver som er spennende, utfordrende og jeg må holde meg oppdatert! 2)Hvilke arbeidsområde kunne du ønske deg å ha fokus på i år 2012? Substituering av farlige kjemikalier i henhold til kandidatlise som ligger på KLIF. Få kontroll over de forskjellige eksponeringer vi har ift WERA. 3) Hva skal til for å få til dette? Vi må vite hva vi har av kjemikalier og ha en god oversikt over disse. Ha kjennskap til de ulike bruksområder og anvende de slik det står det skal anvendes. Navn: Torill Andersen Arbeidssted: Bedriftshelsetjenesten Sykehuset Telemark, Team Tønsberg Funksjon: Bedriftssykepleier 1)Hva liker du aller best på jobben din? Møte med mennesker og gi de bistand for å fi nne veier ut av ulike problemstillinger. 2)Hvilke arbeidsområde kunne du ønske deg å ha fokus på i år 2012? Å jobbe med sykemeldte som står i fare for å bli sykemeldt. 3) Hva skal til for å få til dette? Ha en god dialog og ha gode ressurser i arbeidsmiljøet i vår tjeneste.

8 Arbeidsmedisinske veiledninger et bidrag til kvalitet i BHT Arve Lie, Fagsekretariatet for BHT, STAMI På slutten av 90-tallet ble det påbegynt et stort arbeid med å lage beskrivelser av hva som anses som god praksis innen det arbeidsmedisinske området. Det var Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) som startet arbeidet etter initiativ fra Legeforeningen. Mange fagpersoner innen det arbeidsmedisinske området har bidratt. Veiledningene består i dag av omlag 150 veiledninger(1). Veiledningene er først og fremst rettet mot fagpersoner som jobber i bedriftshelsetjenesten (BHT), men brukes også ved de arbeidsmedisinske avdelingene. De omfatter bl.a. omtale av eksponeringer av kjemisk-, biologisk-, fysisk-, ergonomisk- og psykososial karakter og konsekvenser av dette, helseutredninger ved en rekke arbeidsrelaterte sykdommer og helseoppfølging av ansatte med spesielle eksponeringer. De arbeidsmedisinske veiledningene har som mål å være best mulig forankret i forskningsbasert kunnskap. Der den ikke fi nnes, skal de være basert på hva man innen fagmiljøet er enige om at er god praksis ut fra dagens kunnskap, erfaring og lovgivning, siden mye av virksomheten innen arbeidsmedisin også er styrt av lover og forskrifter. Kunnskapsbasert tilnærming betyr at veiledningene må veies opp mot en faglig vurdering av den situasjonen de skal brukes og i forhold til hva som er akseptabelt for pasienten/ arbeidstakeren eller virksomheten der tiltaket skal gjennomføres(2;3). Veiledningene er ikke ment som en tvangstrøye. Etiske avveininger kommer også inn her. Likevel vil man måtte regne med at tilsynsmyndigheter og andre vil kunne trekke fram veiledningene i en konkret vurdering av om det har vært utøvet god nok praksis eller ei. Namf har valgt full åpenhet rundt de arbeidsmedisinske veiledningene, og de er gratis tilgjengelig for publikum på nett. De er dessuten integrert i Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) som, dessverre, ikke er gratis (4). Siden 2010 har Fagsekretariatet ved Statens arbeidsmiljøinstitutt koordinert arbeidet med å revidere og videreutvikle veiledningene. STAMI ser oppgaven som et viktig ledd i det koordineringsarbeid som STAMI har påtatt seg overfor de arbeidsmedisinske avdelingene og i arbeidet med å bidra til økt kvalitet på BHT i Norge. Per september 2011 er nesten 70% av veiledningene oppdatert eller revidert i løpet av 2010 og I 2011 gjennomførte vi en spørring til samtlige av landets BHT om bruken og nytteverdien av veiledningene(5). De brukes av 77 % av BHT, og 98 % av brukerne mener at kvaliteten på dem er bra. Arbeidet med å forbedre og videreutvikle dem har derfor sin plass. For å oppnå dette trenger vi ikke bare bidrag fra folk som er villige til å skrive veiledninger. Vi trenger også erfaringer fra dere som bruker dem. Vi ber derfor om innspill fra alle som måtte ha synspunkter på veiledningene. På hver veiledning fi nnes oppe til høyre en tilbakemeldingsknapp som ser ut som en konvolutt, og som kan brukes hvis du ser noe som du mener bør rettes opp. Veiledningene fi nnes på nett. Nettadressen fi nner du i referanselista(1) Referanser (1) Kvalitetsutvalget Norsk arbeidsmedisinsk forening. Arbeidsmedisinske veiledninger. Internett 2006 Available from: URL: h p://amv.legehandboka.no/ (2) Lie A. Kunnskapsbasert bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmiljø 2008;(8):32. (3) Straus SE, Richardson WS, Glasziou P, Haynes RB. Evidence-Based Medicine. How to Practice and Teach EBM. 3 ed. Elsevier Churchill Livingstone; (4) Norsk helseinformatikk A/S. Norsk elektronisk legehåndbok. Norsk elektronisk legehåndbok 2010 Available from: URL: h p:// (5) Lie A, Bjørnstad O, Gudding IH. Kvalitet i BHT. Oslo: STAMI; Report No.: 4.

9

10 Førstehjelp alltid for hånden! NYHET! Lett forståelige førstehjelpsinstruksjoner i form av bilder. Når plasteret trekkes opp er det klart for påsetting. Cederroth Øyedusj kan plasseres på Førstehjelpsveggen Cederroth Førstehjelpsvegg

11 UTVALG/LOKALGRUPPELEDERE/KONTAKTPERSONER LOKALGRUPPELEDERE AGDERFYLKENE Jofrid Vigre Braadland Søgne og Songdalen BHT Pb 980, 4682 Søgne Tlf.jobb: VESTFOLD Brita Helgerød Sykehuset i Vestfold H.F BHT Pb 2168, 3103 Tønsberg Tlf mob Brita.helgerod@siv.no SØR-TRØNDELAG Tone Ramstad Hareveien 30C 7021 Trondheim tone_ramstad@yahoo.no Mob HEDMARK & OPPLAND Karita Tøraasen Skogvegen Ottestad Karita.toraasen@hedmark.org Tlf..priv.: Tlf jobb: BUSKERUD Aud B. Pedersen Hjelp24BHT, Kongsberg Aud.brennhaug.pedersen@ hjelp24.no Tlf.job: Mobil: KONTAKTPERSONER TROMS Kristin Benjaminsen Harstad Bedriftshelsetjeneste AS, Sverresgt 1, Pb 414, 9484 Harstad kristin@hbhtj.nhn.no Telefon arb: Telefon: Privat: Oldra, 9415 Harstad ROGALAND Kåre Vold Bedriftshelsetjenesten Hydro Aluminium Karmøy 4265 Håvik Kare.vold@hydro.com Tlf Tlf.priv: OSLO & AKERSHUS Kari Gaarder Osnes Drammensveien 110 G 0273 OSLO Kari.g.Osnes@diakonsyk.no Tlf: Mobil: FINNMARK Marianne Madvig Hansen Nygaardst Kirkenes Marinne.hansen@svht.no Tlf SOGN OG FJORDANE Birgit Weel Skram Røvhaugvegen 12, 6856 Sogndal Birgit.w.skram@sognbht.no Tlf.jobb: Tlf.priv Mob NORDLAND Inger Kristiansen Hegreveien Mo I Rana Inger.kristiansen@hesi.no Tlf.jobb : Tlf.priv: Tlf.mob:

12 LANDSSTYRET Gunvor Røssland Landro Leder Knappevegen RONG Jobb Priv Anna Marie Bae Fagereng Kasserer Hjertåsveien AVERØY Tlf.jobb: Aver-bht@online.no Aud Brennhaug Pedersen Nestleder Klemsgt. 14, 3613 KONGSBERG Tlf.job: Mobil: Aud.brennhaug.pedersen@ hjelp24.no Sigrun Alvsvåg Sekretær Hallaråker, 5430 Bremnes Mobil: , Jobb: sigrun@hmssenter.no Hanne Malme Styremedlem Håkvikdalveien 21, 8520 ANKENESSTRANDA Telefon priv.: Telefon jobb: Hanne@narvikbht.no Oddbjørg Melheim 1.Varamedlem Adresse, arbeid: Drammen Sykehus, Vestre Viken HF (VVHF) Dronning DRAMMEN Adresse, privat: Eliesonsgate 4, 3044 Drammen Telefon: (priv) Telefon: (jobb) Oddbjørg.Melheim@vestreviken. no Kåre Vold 2. Varamedlem Hydro Aluminium Karmøy 4265 Håvik Telefon: Kare.vold@hydro.com Privat: Søralauveien Håvik Telefon: VALGKOMITE Heidi Hagevik Nordalveien Kopervik Mob.: Heidi.hagevik@hydro.com Eirin Vige Fidje Fløybakken FLEKKERØY Mob.: eirin.vige.fi dje@elkem.no