Leder. Innhold. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. Utgave nr årgang. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Leder. Innhold. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. Utgave nr. 3 2011 4. årgang. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere"

Transkript

1 Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Utgave nr årgang Innhold Leder Leder NSFLBS Den første Landskonferansen for bedrift sykepleiere i Bergen 2011 RUS i Arbeidslivet v/ Bente Hauger Prosess intervju 3 bedriftssykepleiere i farta Arbeidsmedisinske veiledninger et bidrag til kvalitet i BHT Landskonferanse for bedriftssykepleiere 2012 HAUGESUND! Neste års landskonferanse er under planlegging og sted blir Haugesund 23. og 24.april 2012! Mer informasjon vil komme, så snart det er klart. Vedrørende kurs og konferanser Innføringskurs for bedriftssykepleiere er planlagt men vil bli avviklet i medio februar i Oslo. Følg med på våre nett sider eller e-post fra landsstyret når det gjelder eksakte tidspunkter. Hvordan kan du bruke nettsiden til NSF og faggruppen vår? Dere kan selv gå inn og oppdatere siden med oppdatert e-post og arbeidssted. Du fi nner medlemsfordeler og det siste nye som skjer i NSF. På faggruppens side vil du fi nne oversikt over nytt styre og kontaktinformasjon. Noe av informasjonen vil du kun fi nne om du logger deg inn med medlemsnummer og passord(det er informasjon med lås på som kun er for deg som medlem). https://www.sykepleierforbundet.no Veileder til fagutvikling for bedriftssykepleie. Denne er nå gitt ut til alle som deltok på landskonferansen og ligger nå ute på faggruppens nettside. Landsmøte i november Alle sakene som tas opp på møtet er lagt ut i sin helhet på nettsidene og vi anbefaler at dere leser disse. For øvrig minner jeg om at NSF er 100 år neste år og at dette skal markeres 24.september Sykepleierkongressen avholdes i forlengelsen av jubileet, i Oslo Spektrum 25. og 26. september Jeg ønsker dere alle en god høst! Beste hilsen Gunvor Røssland Landro Leder NSFLBS Landsgruppen av bedriftssykepleiere

2 Den første Landskonferansen for bedriftsykepleiere i Bergen 2011 Noen refl eksjoner : Etter tre dager med mye stoff til ettertanke, snur jeg meg og kikker bakover. Det er den siste opplevelsen som møter meg først, derfor velger jeg å bevege meg baklengs gjennom konferansen. Professor Ingvard Wilhelmsen delte noen tanker fra sin praksis i Norges eneste hypokonderklinikk. Med stillferdig humoristisk snert ga han gjen- nom ulike pasienthistorier en påminnelse om hvor mye energi som fånyttes går med til konstruerte bekymringer. Tenk om. Undertegnede trenger en dose Wilhelmsen ca. hvert annet år for å holde styr på fantasiene. Anbefales. Hypokondri er en sykdom der folk føler at de har en sykdom som de i realiteten ikke har. Statens helsetilsyn sier blant annet følgende om sykdommen: «Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller fl ere alvorlige og fremadskridende somatiske lidelser». Wikipedia. Vanligvis er det egen fysisk sykdom som er innholdet i hypokonderens hverdag, men engstelse for at noe fryktelig skal skje med en selv eller noen man er glad i er også tema som er aktuelt å sysle med for mange. Siden vi ikke kan bekymre oss om alt, har de fl este et bestemt katastrofeområde som er fokus for bekymringene. Ulike typer skrekk, økonomisk katastrofe, dødsfall, alvorlig sykdom etc. er eksempel på tema. Innholdet i bekymringene kan jo hende og hender i det virkelige liv, så en viss sunn beredskap til å takle virkeligheten er av det gode. Det er den overdrevne bekymringen og engstelsen for og troen på at det skal komme til å skje som maktstjeler hypokonderen. Vår engstelse bør helst stå i forhold til reelle trusler. Livet inneholder farer og ingen slipper levende fra det. Skill mellom virkelige problemer og innbilte problemer, bruk kreftene til å ordne opp i de reelle problemene som dukker opp er et godt råd, og jeg skal trene meg hver dag. De fl este ting jeg har bekymret meg for i mitt etter hvert lange liv har aldri hendt. Pang. Der sto psykolog Trond Haukedal fra Hylkje. Om ham er det sagt at han ikke sover, han står til ladning. Temaet var På godfot med deg selv. Dersom et menneske oppdager sin egen verdi, kan det skje revolusjoner Å bli sett, verdsatt og være betydningsfull, er grunnleggende for å frigjøre vårt potensial. Vi ønsker oss disse kvalitetene fra andre, men vi kan også gi dette til oss selv ved å sette en standard for hvordan vi fortjener å bli behandlet og hvordan vi behandler oss selv. Har du like stor respekt for deg selv som du har for andre mennesker? Holder du avtaler med deg selv? Skjønner du at du er det viktigste mennesket i ditt liv? Dette er spørsmål som er kloke å ta med på hjemveien. Skal vi ha en følelsesmessig egenkapital, noe å møte livet og mennesker med, så må vi lære at den som bare tar ut fra en konto går konkurs. Haukedal ga et godt innskudd til min konto. Å ha kontakt med sitt følelsesliv er en betingelse for vekst og modning. Tanken og kognitive prosesser har høy hastighet. Følelsene våre har lav hastighet. Følelsesmessig utvikling, endring og modning går sent, derfor er vi i behov av langsom tid for å få med sjela. Når vi er under press eller i krise, så vises vår følelsesmessige alder seg. Følelsene vinner over tanken og fysisk alder. Når godt voksne mennesker oppfører seg som barn i en konfl ikt, er det tegn på emosjonell umodenhet. For meg som bedriftssykepleier er dette nyttig kunnskap. Vi må ha kunnskap om og ferdigheter i å møte mennesker med empati, ekthet, respekt. Organisatorisk kunnskap er nødvendig, kunnskap om konfl ikt og dens dynamikk er nødvendig. Så minner Haukedal oss på det viktigste som ligger i Astrid Lindgrens klokskap som vi kan gjøre til vår egen i møte med barnet i den voksne

3 kroppen: Barn trenger kjærlighet, masse kjærlighet! Får de det - så kommer vettet av seg selv. Den langsomme tiden kunne vært tittelen på gestaltterapeut Berit Bårdsen og pensjonerte høyskolelektor Kristin Meyers dag på torsdag. Temaet var Å være lærende hver dag på jobb. Begge er erfarne terapeuter og veiledere. Jeg ble minnet på hvordan jeg kan ha en opplevelse av hva som er sant for meg, uten at det betyr at jeg har grepet SANNHETEN. Det kan øke min respekt for annerledes opplevelser og mangfoldet i en hendelse. Virkelighetsoppfatning avhenger av ståsted og perspektiv. Bårdsen minte oss på Sokrates sine laster og dyder. Hvor er vår etiske refl eksjon, personlig og i organisasjonen? Å ha kunnskap og å ha lærdom er to ulike ting. For å lære må jeg refl ektere over kunnskap og hva den gir meg av mening. For å refl ektere må jeg være her og nå, tanker, følelser og kroppslige sensasjoner er ulike elementer som knyttet sammen kan gi meg oppdagelser og erkjennelse. Lærdom får betydning for hvordan jeg oppfører meg. Haukedals beskrivelse av tankens og følelsenes ulike hastigheter dagen etterpå, forsterket forståelse av hvor nødvendig det er å ha trening i og metodikk for å komme i kontakt med følelsene, gjenkjenne følelser, tanker og kroppslige manifestasjoner for å kunne gjøre hendelser til erfaringer. Meyer brukte metaforen: Jo bedre utstyrt vi er med navigasjonssystemer, jo mer kan vi bevege oss i uren farvann Meyer minte oss også på de organisasjonspsykologiske forhold som kan komme til å lide, dersom vi ikke tar tid til å refl ektere som organisasjon. I spennet mellom visjonen og virkeligheten ligger vårt handlingsrom. Tid til å refl ektere over egne reaksjoner på hendelser vi står i, tid til refl ektere over god praksis, refl ektere på enkel eller dobbelkretslæring hos individ eller organisasjon er med på å hjelpe vår vekst mot klokskap. Vi får ikke den tiden, vi må i faglig selvrespekts navn ta den. Psykolog Peter Prescott snakket om metodikken Motiverende intervju, MI. Motiverende intervju er en samtalemetode som brukes mye i behandling av mennesker med avhengighetsproblemer eller en livsstil som er helseskadelige. Hva skal til for å endre atferd? I vårt virke bruker vi ofte rådgivning, informasjon, trening i praktiske selvhjelpsferdighet- er, bruk av tekniske hjelpemidler, og vi er gode på relasjoner og kommunikasjon. Allikevel får vi ikke forventede resultater, eller de tar for lang tid. MI viser seg å være en mer effektiv metode, man oppnår resultater med færre samtaler. En person kan se nødvendigheten av å endre atferd, og allikevel ha lav motivasjon, være usikker og i tvil om hva resultatet vil bety, ha liten tro på å lykkes, og usikker het om hvordan det skal gjøres. Som behandler er det nyttig å ha gode metoder, men klokskap trengs også i form av en grunnleggende innstilling til mennesket man skal hjelpe. Å bygge tillit handler både om måten vi arbeider på og også hvordan vi forholder oss til den andre. Er vi empatiske og respektfulle, er pasienten vårt sentrum? Har vi et felles språk? Vi må til fulle erkjenner at det er problemeieren som skal løse problemet gjøre jobben - og at vi må ha tillit til vedkommendes kompetanse til å ordne opp i eget liv i eget tempo. Mange som kommer til behandling under ytre press, eks arbeidsgiver eller familie, kjenner seg udugelige og hjelpeløse. Vår jobb er å løfte fram kompetansen som pasienten har, styrke selvtillit og selvfølelse og der viser MI seg å være en god metode. Endring tar tid. Hvor klar er pasienten for endring? Prochaska og Di Clementes prosesshjul gir gode spor på hvordan avdekke stadiene i endringsprosessen. Føroverveielse, overveielse, forberedelse, handling, vedlikehold og tilbakefall er de beskrevne stadier. Det fi nnes god litteratur som beskriver metoden. Som alle nye metoder vi ønsker å mestre, er det bare tre veier å gå: ØVE; ØVE og ØVE.

4 Dr theol. Paul Otto Brunstad. Klokskapens kraft om å se det mulige i det mulige I alle yrker er det et økende press til dokumentasjon og kontroll. Byråkrati er nødvendig, men det nødvendige kan bli en trussel mot det nødvendigste. Frykt for å gjøre feil, frykt for konsekvenser øker behov av rutiner og mer kontroll osv. Mennesket i organisasjonen og organisasjonen blir rigid, fl eksibilitet i en stadig endret virkelighet blir mangelvare. Organisatorisk hypokondri er hans betegnelse på å forstille seg og å bruke energi på innbilte, eller mulige trusler mot organisasjonen i en slik grad at vi ikke ser eller kan møte de reelle truslene. Å lytte til realitetene er klokt. Tidligere hadde fagfolk autoritet og tillit. I et utdannelsessamfunn er tilliten erstattet av. I møte med mennesker er fl eksibilitet en nødvendighet, vi må tone oss inn på den andres virkelighet for å virkelig møte den andre. Er vi opptatt av å gjøre det vi mestrer, å være fl inke på det vi kan og ikke gjøre feil, kan vi falle i minst to feller. 1. Vi lærer ikke noe nytt. 2. Vi gjør ikke de rette tingene. Om jeg skal lære noe nytt, men ser det gamle i det nye, ser jeg gamle løsninger og er kompetent men gjør allikevel alt feil. Brunstad er en mann som leker med ord, forstandig og fornøyelig. Hva som må utvikles hos oss for å bli riktig kloke ved siden av tekniske ferdigheter og teori er holdningene våre. Ordet stammer fra det greske hexus som betyr stengelen som holder blomsten oppe. Holdning, kunnskap og ferdigheter skal forstekes med relasjonsbygging. Vi trenger hverandre, ingen sak er så enkel at ett menneske ser og forstår alt. Aristoteles. Hva tenker Brunstad er nødvendig å være for en god yrkesutøver og bedriftssykepleier? Vær relasjonsbevisst. Vær hverandres elev elev kommer av å løfte opp. Vær situasjonsbevisst. Risiker noe, gå utenom komfortsonen om du vil lære noe nytt. Vær dristig. Vær tiltalende. Du skal kunne tales til av dine arbeidstakere. Ta på alvor det som blir sagt og la din fl inkhet vente litt. Som terapeut skal du anerkjenne arbeidstakeren Vær kreativ og oppfi nnsom. Skift posisjon og fokus, bruk imaginasjon - forestill deg. Å kunne forstille seg kan bli indrefi leten i klokskapen. Kloke råd i arbeidet med saker eller personer som vi synes det går litt tregt med: Er du på kanten av en kløft er det lurt å ta noen skritt tilbake for å få løpefart til å hoppe. Har noen eller du selv møtt veggen? Har du kommet inn i et rom, så er det en vei ut. Ta ett skritt tilbake for å fi nne en dør eller vindu. Ordet å forandre inneholder å være for andre. Tilstivnede personer og organisasjoner trenger litt kaos for å lage et nytt kosmos. Enden er der alt begynner sa T.S. Eliot. Takk for tankevekkende og inspirerende forelesere, fl otte rammer og innhold. I tillegg hadde vi en fl ott båttur på byfjorden onsdag med mat, drikke og sang, og en strålende festmiddag torsdag med vakre omgivelser på Hotell Norge og fest-underholdning av Linda Eide. Hun er sannelig en attraksjon. Nå har jeg rykket tilbake til start og: EG VE TE BERGEN, VE TE BER- GEN MED DET SAMME.. Hilsen Grethe Nordli Berg, bedriftsykepleier i Bergen kommune

5 RUS i Arbeidslivet v/ Bente Hauger Lokalgruppen av bedriftssykepleiere i Vestfold består av 13 medlemmer. På vårt høstmøte i år ønsket vi å invitere en ekstern foredragsholder. For å dele på kunnskapene og utgiftene, valgte vi å invitere verneombud, AKAN-kontakter, tillitsvalgte og ledere fra våre medlemsbedrifter. Via våre e-post-lister på jobben sendte vi ut invitasjon til et 4 timers seminar om Rus i arbeidslivet på Sandefjord Motor Hotel 20. september Bakgrunnen for seminaret var et ønske om å sette fokus på risikoen ved å ha rusa personer på jobb. I dag brukes stadig fl ere stoffer for å klare et høyt arbeidspress. Mange nye stoffer er på markedet. Bruk av hasj blir stadig mer akseptert av enkelte arbeidstakere. Ulike medisiner og slankepreparater inneholder også stoffer som kan få følger for sikkerheten på arbeidsplassen. Hver 10. person i trafi kken er ruspåvirket, - hva med arbeidslivet? Hvilke symptomer kan vi se etter for å oppdage et misbruk, og hvordan forholder vi oss til disse personene? Oppslutningen om vårt seminar ble over all forventning. Til sammen 81 personer møtte for å høre vår foredragsholder Bente Hauger. Hun er pensjonert narkotikapoliti, har arbeidet mange år med narkotikapolitihund og har hatt til sammen 16 fosterbarn! Under foredraget ga hun oss mange billedgjørende eksempler fra sin egen hverdag. Bente Hauger ga deltagerne en god innføring i de ulike narkotiske stoffene. Hun greide på en folkelig måte å gi en kortversjon av Norsk Narkotikapolitiforbunds 2 dagers kurs Tegn og Symptomer. Ved hjelp av russtigen viste hun oss hvordan man kommer inn i rusproblematikken på ulike nivåer. Opioider (morfi n, heroin) Hallusinogener Sentralstimulerende stoffer (amfetamin, kokain) Cannabis (hasj og marihuana) Pille Alkohol Tobakk Ungdom som tidlig begynner med tobakk og alkohol, er mer i faresonen for å gå videre på russtigen. Piller Piller er ofte inngangsporten til avhengighet. Mange begynner med reseptfri smertestillende og/eller sovemedisin som de tar fra familiens eller andres medisinskap. Etter hvert øker forbruket, det utvikles avhengighet, og man oppsøker ulike leger for å få resept fra fl ere. Ved å låse medisinskapet, og være restriktiv til bruk av smertestillende, kan man hindre at enkelte lar seg friste. Mange overdoser blant ungdom skjer med paracetamol. Cannabis Bente Hauger viste oss brukerutstyr til cannabis (hasj og marihuana), og presiserte hvor farlig cannabis faktisk er. Flere av de som har prøvd alle typer narkotiske stoffer hevder at cannabis er det farligste bl.a. fordi det på en snikende måte endrer ens personlighet og psyke. Eksperter har beregnet at en akutt forvirringstilstand eller cannabispsykose opptrer en eller annen gang hos en tiendedel av cannabisbrukerne. For år siden inneholdt cannabis fra 0,5 til 4 % av det rusgivende stoffet THC. I dag har de klart å foredle plantene så mye at gjennomsnittet av THC i marihuana er %. En marihuanasigarett på 0,5 til 1 gram inneholder milligram THC. Ettersom man ikke kan se på produktet hvor sterkt det er, er det vanskelig å vite utfallet av å røyke en eller fl ere joint. Dette har ført til overdosedødsfall. Norskprodusert marihuana er den sterkeste og mest populære. Ruseffekten kommer nesten umiddelbart etter at røyken er inhalert. Rusen av et engangsinntak avtar etter 2-4 timer, men påvirkningen i hjerne kan registreres med avvik i oppførselen/ konsentrasjonsevnen opptil 24 timer etter inntak. Ettersom THC er fettløselig, bindes det i fettvevet i hjernen og nervesystemet. Det kan sitte i kroppen opptil 10 uker avhengig av mengden og varigheten av stoffi nntaket. Nedbrytningsprodukter av THC kan påvises gjennom urin ved rettstoxikologisk institutt i hele denne perioden. Kokain Ikke alle følger den omtalte russtigen. Det sentralstimulerende stoffet kokain er i dag svært trendy, og mange begynner med dette stoffet uten å ha prøvd andre narkotiske stoffer først. De tar det bl.a. for å kunne holde et høyt tempo på jobb og i fritid. Den vanligste inntaksmåten er sniffi ng/snorting, men ulike kokainprodukter kan også inntas ved svelging, røyking eller injisering. Kokain er etsende og lokalbedøvende, og man kan få skader i neseskilleveggen etter sniffi ng av kokain. Rusen er kortvarig; ca 1 time. Ved kokain-rus øker selvfølelsen, stemningsleiet heves, man blir hyperaktiv og tror

6 man er verdensmester. Sultfølelse og søvnbehov dempes. Kokain får blodkar til å trekke seg sammen slik at organene får redusert blodtilførsel. Puls og blodtrykk stiger kraftig. Man mister evnen til å konsentrere seg, og etter hvert utløses angst, depresjoner og psykotiske tilstander. Kokain ansees å være et av de mest avhengighetsskapende rusmidler man kjenner til. Øvrige stoffer ble også ble også omtalt på seminaret. Av plasshensyn omtaler vi ikke disse her da de ikke er så relevante i arbeidssammenheng. Arbeidsmiljøtrussel? Det fi nnes så mye narkotika i Norge at det til enhver tid er nok narkotika av alle typer til hele Norges befolkning. 1 million av Norges befolkning har tette bånd til rusavhengige. En som misbruker stoff er innblandet i 55% fl ere ulykker enn en som ikke bruker. En som misbruker stoff er utsatt for 85% fl ere arbeidsskader enn en som ikke bruker.. En som misbruker stoff har 78% høyere fravær enn kolleger som ikke bruker. Anslagsvis mennesker kjører ruspåvirket hver dag. Det er viktig å bry seg I de fl este bedrifter fi nnes det ansatte som på en eller annen måte er involvert i et misbruk; enten som pårørende, nær bekjent eller som misbruker selv. Det er viktig at rusmisbruk blir satt på dagsorden i alle bedrifter. Det er lettere for den involverte å prate om sitt problem dersom det allerede er åpenhet om det i bedriften. Man må på forhånd sette opp retningslinjer for hvordan situasjoner kan håndteres. Ved tidlig å oppdage tegn på rusmisbruk, er det lettere å gripe inn, og å få vedkommende vekk fra misbruket. En person som er påvirket av et rusmiddel, er en belastning for den det gjelder, og det er en sikkerhetsrisiko på arbeidsplassen. Viktige tegn og symptomer ved mistanke om rus: forandring i oppførsel økt fravær, ofte på mandager og etter hvert også på fredager svekket konsentrasjonsevne tar unødvendige sjanser blir ukritisk Ansatte og ledere trenger trening på å tørre å være tydelig og vise bekymring for endret adferd. Når vi skal snakke med personer som vi mistenker ruser seg, må vi gi uttrykk for vår omtanke og vår bekymring for at de har endret adferd, økt fravær eller liknende. Det er viktig ikke å påstå at de er ruset. Bente Hauger presiserte at det er viktig at vi fortsatt bryr oss, og viser åpent at vi ikke aksepterer bruk av narkotika. Vi må også vise vilje til å hjelpe dem på rett vei. Det er nødvendig at bedrifter har kunnskap om rusmiddelavhengighet slik at de lettere griper inn ved mistanke. Takk til Bente Hauger for en inspirerende ettermiddag. Vi skulle gjerne hatt fl ere enn disse 4 timene, men samtidig tror vi at oppslutningen om seminaret var så bra nettopp fordi det ikke var mer enn en halv dag. De fl este har ikke mulighet til å sette av mer i hverdagen. Avtale om kurs kan gjøres via Norsk Narkotikapolitiforening Hilsen Lokalgruppen av bedriftssykepleiere i Vestfold styret v/ Brita Helgerød, Grete Holmsen og Marianne Rise Bechmann

7 Prosess intervju 3 bedriftssykepleiere i farta Navn: Mette Moen Stålerød Arbeidssted: Bedriftshelsen A/S Larvik Funksjon: Bedriftssykepleier 1)Hva liker du aller best på jobben din? Liker å jobbe med mennesker og gå inn i problematikken og fi nne løsninger. Fint å være i kontakt med mennesker og å få brukt meg selv! 2)Hvilke arbeidsområde kunne du ønske deg å ha fokus på i år 2012? Å jobbe i forhold til bedriften for å fi nne alternativer for at folk ikke blir sykemeldt lenge og at de får prøve seg ut i jobb. Viktig og samarbeide med NAV og trekke inn viktige instanser. 3) Hva skal til for å få til dette? Motivere den ansatte og ha et godt samarbeid med nødvendige instanser. Navn: Inger Foss Arbeidssted: Hydro Aluminium Holmestrand Funksjon: Bedriftssykepleier 1)Hva liker du aller best på jobben din? Mangfoldet med å jobbe med mennesker. Å bli integrert som en del av avdelingen og at det ikke er rutine på alt vi gjør. Varierende oppgaver som er spennende, utfordrende og jeg må holde meg oppdatert! 2)Hvilke arbeidsområde kunne du ønske deg å ha fokus på i år 2012? Substituering av farlige kjemikalier i henhold til kandidatlise som ligger på KLIF. Få kontroll over de forskjellige eksponeringer vi har ift WERA. 3) Hva skal til for å få til dette? Vi må vite hva vi har av kjemikalier og ha en god oversikt over disse. Ha kjennskap til de ulike bruksområder og anvende de slik det står det skal anvendes. Navn: Torill Andersen Arbeidssted: Bedriftshelsetjenesten Sykehuset Telemark, Team Tønsberg Funksjon: Bedriftssykepleier 1)Hva liker du aller best på jobben din? Møte med mennesker og gi de bistand for å fi nne veier ut av ulike problemstillinger. 2)Hvilke arbeidsområde kunne du ønske deg å ha fokus på i år 2012? Å jobbe med sykemeldte som står i fare for å bli sykemeldt. 3) Hva skal til for å få til dette? Ha en god dialog og ha gode ressurser i arbeidsmiljøet i vår tjeneste.

8 Arbeidsmedisinske veiledninger et bidrag til kvalitet i BHT Arve Lie, Fagsekretariatet for BHT, STAMI På slutten av 90-tallet ble det påbegynt et stort arbeid med å lage beskrivelser av hva som anses som god praksis innen det arbeidsmedisinske området. Det var Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) som startet arbeidet etter initiativ fra Legeforeningen. Mange fagpersoner innen det arbeidsmedisinske området har bidratt. Veiledningene består i dag av omlag 150 veiledninger(1). Veiledningene er først og fremst rettet mot fagpersoner som jobber i bedriftshelsetjenesten (BHT), men brukes også ved de arbeidsmedisinske avdelingene. De omfatter bl.a. omtale av eksponeringer av kjemisk-, biologisk-, fysisk-, ergonomisk- og psykososial karakter og konsekvenser av dette, helseutredninger ved en rekke arbeidsrelaterte sykdommer og helseoppfølging av ansatte med spesielle eksponeringer. De arbeidsmedisinske veiledningene har som mål å være best mulig forankret i forskningsbasert kunnskap. Der den ikke fi nnes, skal de være basert på hva man innen fagmiljøet er enige om at er god praksis ut fra dagens kunnskap, erfaring og lovgivning, siden mye av virksomheten innen arbeidsmedisin også er styrt av lover og forskrifter. Kunnskapsbasert tilnærming betyr at veiledningene må veies opp mot en faglig vurdering av den situasjonen de skal brukes og i forhold til hva som er akseptabelt for pasienten/ arbeidstakeren eller virksomheten der tiltaket skal gjennomføres(2;3). Veiledningene er ikke ment som en tvangstrøye. Etiske avveininger kommer også inn her. Likevel vil man måtte regne med at tilsynsmyndigheter og andre vil kunne trekke fram veiledningene i en konkret vurdering av om det har vært utøvet god nok praksis eller ei. Namf har valgt full åpenhet rundt de arbeidsmedisinske veiledningene, og de er gratis tilgjengelig for publikum på nett. De er dessuten integrert i Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) som, dessverre, ikke er gratis (4). Siden 2010 har Fagsekretariatet ved Statens arbeidsmiljøinstitutt koordinert arbeidet med å revidere og videreutvikle veiledningene. STAMI ser oppgaven som et viktig ledd i det koordineringsarbeid som STAMI har påtatt seg overfor de arbeidsmedisinske avdelingene og i arbeidet med å bidra til økt kvalitet på BHT i Norge. Per september 2011 er nesten 70% av veiledningene oppdatert eller revidert i løpet av 2010 og I 2011 gjennomførte vi en spørring til samtlige av landets BHT om bruken og nytteverdien av veiledningene(5). De brukes av 77 % av BHT, og 98 % av brukerne mener at kvaliteten på dem er bra. Arbeidet med å forbedre og videreutvikle dem har derfor sin plass. For å oppnå dette trenger vi ikke bare bidrag fra folk som er villige til å skrive veiledninger. Vi trenger også erfaringer fra dere som bruker dem. Vi ber derfor om innspill fra alle som måtte ha synspunkter på veiledningene. På hver veiledning fi nnes oppe til høyre en tilbakemeldingsknapp som ser ut som en konvolutt, og som kan brukes hvis du ser noe som du mener bør rettes opp. Veiledningene fi nnes på nett. Nettadressen fi nner du i referanselista(1) Referanser (1) Kvalitetsutvalget Norsk arbeidsmedisinsk forening. Arbeidsmedisinske veiledninger. Internett 2006 Available from: URL: h p://amv.legehandboka.no/ (2) Lie A. Kunnskapsbasert bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmiljø 2008;(8):32. (3) Straus SE, Richardson WS, Glasziou P, Haynes RB. Evidence-Based Medicine. How to Practice and Teach EBM. 3 ed. Elsevier Churchill Livingstone; (4) Norsk helseinformatikk A/S. Norsk elektronisk legehåndbok. Norsk elektronisk legehåndbok 2010 Available from: URL: h p://www.legehandboka.no/ (5) Lie A, Bjørnstad O, Gudding IH. Kvalitet i BHT. Oslo: STAMI; Report No.: 4.

9

10 Førstehjelp alltid for hånden! NYHET! Lett forståelige førstehjelpsinstruksjoner i form av bilder. Når plasteret trekkes opp er det klart for påsetting. Cederroth Øyedusj kan plasseres på Førstehjelpsveggen Cederroth Førstehjelpsvegg

11 UTVALG/LOKALGRUPPELEDERE/KONTAKTPERSONER LOKALGRUPPELEDERE AGDERFYLKENE Jofrid Vigre Braadland Søgne og Songdalen BHT Pb 980, 4682 Søgne Tlf.jobb: VESTFOLD Brita Helgerød Sykehuset i Vestfold H.F BHT Pb 2168, 3103 Tønsberg Tlf mob SØR-TRØNDELAG Tone Ramstad Hareveien 30C 7021 Trondheim Mob HEDMARK & OPPLAND Karita Tøraasen Skogvegen Ottestad Tlf..priv.: Tlf jobb: BUSKERUD Aud B. Pedersen Hjelp24BHT, Kongsberg hjelp24.no Tlf.job: Mobil: KONTAKTPERSONER TROMS Kristin Benjaminsen Harstad Bedriftshelsetjeneste AS, Sverresgt 1, Pb 414, 9484 Harstad Telefon arb: Telefon: Privat: Oldra, 9415 Harstad ROGALAND Kåre Vold Bedriftshelsetjenesten Hydro Aluminium Karmøy 4265 Håvik Tlf Tlf.priv: OSLO & AKERSHUS Kari Gaarder Osnes Drammensveien 110 G 0273 OSLO Tlf: Mobil: FINNMARK Marianne Madvig Hansen Nygaardst Kirkenes Tlf SOGN OG FJORDANE Birgit Weel Skram Røvhaugvegen 12, 6856 Sogndal Tlf.jobb: Tlf.priv Mob NORDLAND Inger Kristiansen Hegreveien Mo I Rana Tlf.jobb : Tlf.priv: Tlf.mob:

12 LANDSSTYRET Gunvor Røssland Landro Leder Knappevegen RONG Jobb Priv Anna Marie Bae Fagereng Kasserer Hjertåsveien AVERØY Tlf.jobb: Aud Brennhaug Pedersen Nestleder Klemsgt. 14, 3613 KONGSBERG Tlf.job: Mobil: hjelp24.no Sigrun Alvsvåg Sekretær Hallaråker, 5430 Bremnes Mobil: , Jobb: Hanne Malme Styremedlem Håkvikdalveien 21, 8520 ANKENESSTRANDA Telefon priv.: Telefon jobb: Oddbjørg Melheim 1.Varamedlem Adresse, arbeid: Drammen Sykehus, Vestre Viken HF (VVHF) Dronning DRAMMEN Adresse, privat: Eliesonsgate 4, 3044 Drammen Telefon: (priv) Telefon: (jobb) no Kåre Vold 2. Varamedlem Hydro Aluminium Karmøy 4265 Håvik Telefon: Privat: Søralauveien Håvik Telefon: VALGKOMITE Heidi Hagevik Nordalveien Kopervik Mob.: Eirin Vige Fidje Fløybakken FLEKKERØY Mob.: eirin.vige.fi

Leder. Innhold. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. Utgave nr. 2 2011 4. årgang. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere.

Leder. Innhold. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. Utgave nr. 2 2011 4. årgang. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Utgave nr. 2 2011 4. årgang Innhold Leder TAKK for lærerike dager på Landskonferansen for bedriftssykepleiere i Bergen! TAKK for tilliten som dere

Detaljer

Leder. Innhold. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. Landskonferanse for bedriftssykepleiere 2012 som arrangeres 23. og 24.april i Haugesund!

Leder. Innhold. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. Landskonferanse for bedriftssykepleiere 2012 som arrangeres 23. og 24.april i Haugesund! Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Utgave nr. 1 2012 5. årgang Innhold Leder Leder NSFLBS Innlegg fra Arve Lie, overlege/rådgiver/ senior physician/senior advisor Omtale vedrørende

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Leder. Innhold. Utgave nr. 4 2010 3. årgang. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere

Leder. Innhold. Utgave nr. 4 2010 3. årgang. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Utgave nr. 4 2010 3. årgang Leder Innhold Trivselsarbeid To i farta Pressemelding fra ERC Landsgruppen som bidragsyter til faglig utvikling Programmet

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Leder. Kultur og arbeidsmiljø. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere. Innhold

Leder. Kultur og arbeidsmiljø. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere. Innhold prosess LANDSGRUPPE AV BEDRIFTSSYKEPLEIERE NSFs 6. november 2008 Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Leder Innhold Sykepleierkongressen MeYYYYYYYY aet i Tr.heim en farbar vei? Frokostmøte

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Leder. Innhold. Utgave nr. 3 2009 2. årgang. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere

Leder. Innhold. Utgave nr. 3 2009 2. årgang. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Utgave nr. 3 2009 2. årgang Leder Innhold Leder NSFLBS Referat studiedagene i Oslo i April Forfl ytningsteknikk på sykehus og nytte. Hva vet vi? Møtereferat

Detaljer

Leder. Innhold. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro Gunvor.landro@hmsgruppen.no. Utgave nr. 2 2012 5. årgang

Leder. Innhold. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro Gunvor.landro@hmsgruppen.no. Utgave nr. 2 2012 5. årgang Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Utgave nr. 2 2012 5. årgang Innhold Leder Jeg vil benytte anledningen til å få takke for lærerike dager på Landskonferansen for bedriftssykepleiere

Detaljer

Leder. Innhold. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. U tga v e n r. 4 2011 4. å rgang

Leder. Innhold. Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. U tga v e n r. 4 2011 4. å rgang T idssk r ift f o r NSF s lands g r uppe a v bedr iftssy k epleier e U tga v e n r. 4 2011 4. å rgang Innhold Leder Første uken i november var jeg på Landsmøte i NSF. Det var en meget interessant og lærerik

Detaljer

Med liv og lyst. Norsk Forening for Cystisk Fibrose. / Haukeland Universitetssykehus. Opplæringsdag. Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.

Med liv og lyst. Norsk Forening for Cystisk Fibrose. / Haukeland Universitetssykehus. Opplæringsdag. Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal. Med liv og lyst - se mulighetene i hverdagen - en motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond Edvard Haukedal Norsk Forening for Cystisk Fibrose / Haukeland Universitetssykehus Opplæringsdag Bergen

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Studiedagene. Kultur og kulturbevissthet. Landskonferansen for bedriftssykepleiere. 25. - 27. mai 2011. Klokskap og kompetanse, -veien til vekst

Studiedagene. Kultur og kulturbevissthet. Landskonferansen for bedriftssykepleiere. 25. - 27. mai 2011. Klokskap og kompetanse, -veien til vekst Foto: Emilie Moe Håndverkeren Kurs- o g Konferansesenter, Rosenkrantzgate 7 o g Radisson SAS Scandinavia Hotel Holbergsgt. 30 Velkommen til Oslo Radisson Blu Hotel Norge Nedre Ole Bulls plass 4 Grand Selskapslokaler

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Presentasjon ----------------------------------

Presentasjon ---------------------------------- Presentasjon ---------------------------------- Hvem er vi? Vestoppland Bedriftshelsetjeneste ble etablert i 1982 på Dokka Felles bedriftshelsetjeneste som eies av medlemsbedriftene Ca 323 medlemsbedrifter

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11.

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11. Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet ARV 15/11-2012 Nils Magerøy Prosjektleder Jobbfast Yrkesmedisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Denne presentasjonen

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til K O N F E R A N S Alle har et forhold til Rus Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til Passer for ansatte ved NAV-kontorer, familievernkontorer, barnevernet og personer som

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 Personal og lønn RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 De reviderte AKAN-retningslinjene er tilrådd av hovedarbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Leder. Innhold. Jeg ønsker dere alle en deilig vår! Sees i Bergen i mai! Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. Utgave nr. 1 2011 4.

Leder. Innhold. Jeg ønsker dere alle en deilig vår! Sees i Bergen i mai! Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. Utgave nr. 1 2011 4. Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Utgave nr. 1 2011 4. årgang Innhold Leder Leder NSFLBS Vigeland Metal Refi nery AS, AS Vigelands Brug Fra to studerende kolleger på Høgskolen i Vestfold

Detaljer

"Den nødvendige samtalen"

Den nødvendige samtalen "Den nødvendige samtalen" Hans Ole Berg seniorrådgiver 1 "Den nødvendige samtalen" Den vanskelige samtalen! Den gode samtalen! Den uunngålige samtalen! Mulighetenes samtale! 2 Den nødvendige samtalen Leders

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes

Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes Rusmisbruk hos kollegaer AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes 1 Hvem er jeg? Psykiatrisk sykepleier Seksjon IR (Illegale rusmidler)/ Forskning, Naltrekson studien AKAN hovedkontakt i 50% stilling

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv «Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 Alkohol i et livsløpsperspektiv «Arbeidsplassen vår Helsefremmende eller helseskremmende?» Seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng Akan kompetansesenter

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Møre og Romsdal Fylkeskommune

Møre og Romsdal Fylkeskommune ENDRINGSMOTIVASJON «Hvordan skape trygghet, motivasjon og arbeidsglede i tider preget av omstilling og endring»? Møre og Romsdal Fylkeskommune Sentraladministrasjonen Molde den 26 august 2015 trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016

Årsplan for Trollebo 2016 Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1...

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1... Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1 AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk NHO LO STATEN STYRET NHO - LO - SIRUS AKAN

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Leder. Ønsker dere alle en god høst! Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. U tga v e n r. 3 2010 3. å rgang

Leder. Ønsker dere alle en god høst! Beste hilsen Gunvor Røssland Landro. U tga v e n r. 3 2010 3. å rgang T idssk r ift f o r NSF s lands g r uppe a v bedr iftssy k epleier e U tga v e n r. 3 2010 3. å rgang Leder Innhold Studiedagene i Tromsø 2010 Prosjekt: Eksponeringsregister Prosjektbeskrivelse pilotprosjektet

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse

det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse Lege Hill Øien Spesialist i arbeidsmedisin Master i konflikthåndtering og konfliktforståelse Veileder i arbeidsmedisin for Nord-Norge, Legeforeningen Rådhusgt. 16, (2. etg. Postboks 525, 8401 Sortland

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012

Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Statens helsetilsyn behandlet 312 tilsynssaker mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten i 2012, mot 364 i 2011.

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

AKAN I MANDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET MED RUSMIDDELPROBLEMATIKK

AKAN I MANDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET MED RUSMIDDELPROBLEMATIKK AKAN I MANDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET MED RUSMIDDELPROBLEMATIKK Vedtatt av Arbeidsmiljøutvalget 22.11.2007 RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER VEDRØRENDE ANSATTE MED RUSPROBLEMER I MANDAL

Detaljer

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015 Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015 2 Folkehelseinstituttets oppgaver Helseovervåking Epidemier Miljøhendelser Store ulykker

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE Psykiatri og kognitive funksjoner Liliana Bachs Spesialist i klinisk farmakologi, phd. Divisjon for rettsmedisinske fag Folkehelseinstituttet KORT OM PLANTEN

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Stoffet, virkning, atferd Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Hva er cannabis? Ulike virkninger Ulike skadevirkninger Hva er kjemisk hasj? Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo SAK 1-2011 Presentasjon av nye medlemmer. Kirsti Linde går som 1. vara inn som styremedlem for Anne Grethe Skjærseth, som har fått ny jobb og må trekke seg

Detaljer

Debriefing av helsepersonell

Debriefing av helsepersonell Skandinavisk Akuttmedisin 18.03.2014 Debriefing av helsepersonell Foredragsholder Trond Pedersen Psykiatrisk sykepleier / Klinisk spesialist Sykehuset Innlandet HF avd,. Sanderud sykehus Vidr.utd. HCR-20

Detaljer

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv -

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - - vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - Møte veggen Definisjoner Utbrenthet er en tilstand preget av redusert omtanke for mennesker en arbeider

Detaljer

Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer

Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Hovedbudskap Personer med demens blir ofte invitert til å delta på konferanser og arrangementer. Dette gir gode muligheter

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer