SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER TIL FORSLAG TIL NYE REGLER OM NATURFRØBLANDINGER I FORSKRIFT OM SÅVARER

Transkript

1 SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER TIL FORSLAG TIL NYE REGLER OM NATURFRØBLANDINGER I FORSKRIFT OM SÅVARER Mattilsynet har mottatt 12 høringssvar, av disse var det 6 som ikke hadde merknader til høringsutkastet. En sammenstilling av kommentarene blir gjengitt og vurdert i teksten under. Følgende høringsinstanser har uttalt seg: Saksnr: 2014/ Høringsinstans Merknad Ingen merknad 1 Agrokonsult x 2 Bioforsk Øst Landvik x 3 Fylkesmannen i Møre og Romsdal x 4 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag x 5 Fylkesmannen i Telemark x 6 Miljødirektoratet x 7 Norsk Gartnerforbund x 8 Norsk Genressurssenter (Skog og landskap) x 9 Norsk Nærings- og x Nytelsesmiddelarbeiderforbund 10 Norges vassdrags- og energidirektorat x 11 Oikos x 12 Statens vegvesen x 1. Generelle kommentarer Høringsinstansenes syn I høringsbrevet har Mattilsynet nevnt Miljødirektoratet, Norsk genressurssenter og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet som aktuelle etater med kompetanse på plantegenetiske ressurser, som Mattilsynet kan innhente råd fra i forbindelse med fastsettelse av blandingenes opprinnelsesområde. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener at også Bioforsk innehar relevant kompetanse på plantegenetiske ressurser og bør være aktuell å søke råd hos. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener at Miljødirektoratets høring av forskriften om fremmede organismer burde vært sett i sammenheng med høringen av forskrift om naturfrøblandinger. Miljødirektoratet viser til EØS-notatet om direktiv 2010/60/EU av 22.juni 2010, og mener at de burde vært mer involvert i utarbeidelsen av endringsforskriften. Endringene i såvareforskriften har store overlapp med forskriften om fremmede organismer. Fastsettelsene av kildeområde og opprinnelsesområde vil få betydning for hvor frøene spres. Dette bør henge sammen med stedegenhet, samt hva som anses som bevaringsverdige områder. Vurderinger av stedegenhet er relevant i mange sammenhenger innenfor miljøforvaltningen, og bør være konsistente og basert på miljøfaglige vurderinger. Miljødirektoratet og Mattilsynet må samarbeide om å etablere en hensiktsmessig godkjenningsordning for frøblandingene.

2 Miljødirektoratet peker på at EU-direktivet har en bestemmelse om at dersom opprinnelsesområdet ligger i flere land, skal dette fastsettes av landene i fellesskap. Miljødirektoratet savner en synliggjøring av vurdering av hvilke konsekvenser forslaget får for biologisk mangfold. Miljødirektoratet påpeker også at innsamlingen av frø til frøblandingene og kjøpere av såvare som skal bruke blandingene, må forholde seg til naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer hjemlet i naturmangfoldloven. Norsk genressurssenter ved Skog og Landskap påpeker behovet for retningslinjer for hvordan innsamling og produksjon av frø til naturfrøblandinger skal dokumenteres. Ved fastsettelse av opprinnelsesområde eller kildeområde, er det flere høringsinstanser som viser til ECONADA-prosjektet som avsluttes i løpet av høsten I henhold til EØS-avtalen har Norge frister for gjennomføring av rettsaktene. Tidlig i prosessen etter at rettsakten ble fastsatt i EU, hadde Mattilsynet mye kontakt med Direktoratet for naturforvaltning (Nå Miljødirektoratet) om utarbeidelse av EØS-notat for rettsakten og om behovet for en eventuell tilpasningstekst. Først på slutten av 2013 ble det endelig klart hvilken tilpasningstekst som skulle brukes ved definisjon av kildeområdet. Utarbeidelsen av forskriftsteksten var mer krevende enn antatt, og vi ble forsinket i forhold til tidspunktet rettsakten kom opp i EØS-komiteen. Direktiv 2010/60/EU er en rettsakt hjemlet i rådsdirektiv 66/401/EØF om fôrvekster, som faller inn under Matloven. Det er derfor Mattilsynets ansvar å følge opp EØS-avtalen på dette området, og vi involverte ikke Miljødirektoratet i arbeidet med utarbeidelse av selve forskriften utover å informere dem om at vi jobbet med saken. Vi er enige i at Miljødirektoratet og Mattilsynet bør samarbeide om å etablere en hensiktsmessig godkjenningsordning eller rutiner for saksbehandling av frøblandingene. Direktivets bestemmelse om opprinnelsesområder som går over landegrensene, om at myndighetene i de ulike landene skal samarbeide om fastsettelsen av området, er tilsvarende bestemmelse som i direktivene for bevaringsverdige sorter av jordbruksvekster og tradisjonssorter av grønnsaker. Vi har valgt ikke å ta med denne forpliktelsen om samarbeid mellom myndighetene i selve forskriften. Dette er bestemmelser som retter seg mot myndighetene, og ikke de som ønsker å produsere og omsette såvaren. 2. Kommentarer til de særskilte bestemmelsene Høringsinstansenes syn Til 2 Anvendelsesområde og 3 Definisjoner ø) Naturfrøblanding Miljødirektoratet mener naturfrøblandinger bør kunne omfatte også andre arter enn de som står oppført i vedlegg A1. Agrokonsult er uenig i definisjonen av naturfrøblandinger i det at blandingene må inneholde minst en av artene som står oppført som fôrvekst eller gras til grøntanlegg i vedlegg A1. Bioforsk Øst Landvik og Norsk genressurssenter ser heller ikke behovet for denne begrensningen.

3 Som før nevnt er direktiv 2010/60/EU om naturfrøblandinger hjemlet i direktiv 66/401/EØF om fôrvekster. Direktiv 66/401/EØF regulerer produksjon og omsetning av en rekke nærmere spesifiserte arter som produseres og som det handles med over landegrensene. Dette skjer i så stor grad at EU har funnet det hensiktsmessig å lage felles bestemmelser om slik produksjon og handel. Hvis en naturfrøblanding inneholder en eller flere av artene spesifisert i direktiv 66/401/EØF, kommer direktiv 2010/60/EU til anvendelse. Hvis det i EU lages blandinger som ikke inneholder noen av artene oppført i direktivet, faller disse blandingene utenfor de felles EU-kravene. EUs direktiv er minimumsbestemmelser. Det enkelte land kan derfor i tillegg til å implementere kravene i EUs direktiv, ha nasjonale bestemmelser dersom det er hensiktsmessig. I Norge gjelder ikke forskrift om såvarer for andre fôrvekster enn de oppført i vedlegg A1. Vi har i utkastet til endringsforskrift foreslått å ta inn «Andre arter som inngår i naturfrøblandinger» med i lista over arter. Dette for å ha hjemmel til å stille kvalitetskrav til komponentene som inngår i en naturfrøblanding, selv om arten ikke er spesifisert i vedlegget. I forhold til EØS-avtalen er det ingenting i veien for at Norge kan fastsette krav til naturfrøblandinger uavhengig av hvilke arter som inngår i blandingene. I tråd med tidligere norsk intensjon om å regulere all omsetning av såvare, imøtekommer Mattilsynet de høringsinstansene som anser det som ønskelig at en naturfrøblanding ikke begrenses til bare å være blandinger som inneholder minst en art spesifisert i vedlegget, men at de nye reglene skal gjelde alle frøblandinger med formål å bevare naturmiljøet. 3 Definisjoner å) Kildeområde I tilknytning til definisjonen av kildeområdet, savner Agrokonsult definisjoner av innsamlingssted og opprinnelsesområde som er begreper som brukes i vedlegg C4 og vedlegg E. Bioforsk Øst Landvik foreslår å ta med definisjoner av opprinnelsesområde og innsamlingssted, og ta ut foreslåtte definisjon av kildeområde. Dette ut ifra at de mener det er unødvendig. De fremmer konkrete forslag til definisjoner. Bioforsk Øst Landvik viser til ECONADA-prosjektet som de har vær sterkt involvert i. I prosjektet er det gjennomført genetiske analyser av et visst antall arter. Disse analysene tilsier at Norge kan deles inn i fire «opprinnelsesområder» Finnmark, Troms og Nordland, Sør-Norge Nord og Sør-Norge Sør. De mener at det er mulig å bruke denne inndelingen inntil videre, og at grensene for områder eventuelt kan justeres etter hvert som vi får mer kunnskap. Miljødirektoratet mener definisjonen av kildeområde er uklar i forhold til hva som menes med «i henhold til nasjonale bestemmelser», men legger til grunn at det siktes i naturmangfoldloven. Videre henviser de til hva som står i habitatdirektivet. Direktoratet er skeptiske til det Mattilsynet skriver i høringsbrevet om at kildeområder utpekes i forbindelser med søknader om tillatelse til omsetning siden kildeområder skal være «utpekt» i henhold til nasjonale bestemmelser. Direktivet inneholder en definisjon av innsamlingssted som sier at det er det stedet i et kildeområde hvor frøet ble innsamlet. I utkastet til endringsforskrift valgte vi ikke å ta med en egen definisjon under 3, men bake den inn i vilkårene for omsetning av naturfrøblandinger i

4 vedlegg C4. Videre har vi ikke tatt med definisjon av opprinnelsesområde for naturfrøblandingene. I henhold til direktivet er opprinnelsesområdet det området blandingen naturlig forbindes med. Myndigheten som tillater omsetning av blandingen, skal på dette punktet ta hensyn til opplysninger fra myndigheter for plantegenetiske ressurser. Vi synes det ikke er hensiktsmessig å ha en eksakt definisjon av et opprinnelsesområde så lenge det er flere instanser inne i bildet. Vi må også til en hver tid forholde oss til foreliggende kunnskap på området, noe som kan gjøre at et opprinnelsesområde vil kunne endre seg i framtida når vi får enda mer kunnskap om artene. Vi setter stor pris på hva som har kommet fram i ECONADA prosjektet og ser at det kan bli et viktig grunnlag framover. Mattilsynet er enig med Miljødirektoratet om at definisjonen av kildeområde er uklar. Vi er også enige i at ordlyden «er utpekt» tilsier at det ideelt sett burde foreligget en liste over utpekte kildeområder. Det er imidlertid et problem dersom det i dag ikke finnes noen områder som er utpekt i henhold til norske bestemmelser til akkurat dette formålet som denne forskriften retter seg mot. En mulig måte er å vurdere om områder og vegetasjonstyper som allerede er utpekt i andre sammenhenger, også kan sies å ha en vegetasjon av særlig interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser. Eksempel på utpekte områder i norsk lovgivning som muligens kan sammenfalle med denne forskriftens formål, er utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven 52, og da spesielt 3 i forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Disse omhandler blant annet slåttemark inkludert lauveng og slåttemyr. Det kan også være at det er andre områder utpekt etter naturmangfoldloven, f.eks. landskapsvernområder, hvor bevaring av plantegenetiske ressurser er ett av formålene. Alternativt kan områder utpekt for å ivareta helt andre aspekter enn plantegenetiske ressurser, vise seg også å inneholde plantegenetiske ressurser som er viktige å bevare. Selv om det ikke foreligger noen liste over utpekte kildeområder, mener Mattilsynet at vi likevel er pliktige til å motta og behandle søknader om tillatelse til omsetning av naturfrøblandinger. Mattilsynet ønsker da i samarbeid med blant annet Miljødirektoratet og med støtte fra Norsk genressurssenter, å komme fram til faglige kriterier for egenskapene ved et område som gjør at det kan aksepteres som et kildeområde. 4 Såvareforretninger mv. Miljødirektoratet foreslår å ta inn bestemmelser i forskriften som gjør det mulig for andre enn såvarevirksomheter å produsere og omsette naturfrøblandinger. Videre mener de at bestemmelsene om naturfrøblandinger må gjelde også for genbanker o.l. Etter vårt syn er virksomheter som produserer og omsetter såvare, uavhengig av hvilken kategori såvare virksomheten håndterer, en såvarevirksomhet og bør være registrert som en slik virksomhet hos Mattilsynet. Dette er helt nødvendig for å vite hvem det er som utfører aktiviteten, for å få melding om avl, for å få rapporter fra virksomhetene og for å føre tilsyn med virksomhetene. De fleste av bestemmelsene i endringsforskriften retter seg nettopp mot de som skal produsere og omsette. Vi har foreslått som krav til slike virksomheter, i vedlegg A3, at de må være registrert i Norge og ha en faglig leder. Når det gjelder genbanker o.l. som i forskrift om såvarer 2 er unntatt fra en del av forskriftens bestemmelser, driver disse ikke noen kommersiell produksjon og omsetning av såvarer. Dersom de setter i gang en produksjon og omsetning av f.eks. naturfrøblandinger, vil deres status endre seg, De vil da måtte registrere seg som en såvarevirksomhet og følge forskriften i sin helhet.

5 Til 9 Melding om avl Agrokonsult forslår å stryke Mattilsynets mulighet for å tildele kvoter for frøproduksjon av naturfrøblandinger. De mener det neppe er aktuelt verken å produsere eller omsette mer enn behovet tilsier. Bioforsk Øst Landvik mener også at kvantumsbegrensning ikke er nødvendig. Miljødirektoratet ønsker at begrensningen skal inn i forskriften da den sikrer at høsting skjer på et rimelig lavt nivå. Norsk genressurssenter og Oikos foreslår at bestemmelsen om kvantumsbegrensning og muligheten for å tildele kvoter, fjernes. Naturfrøblandinger er en kategori frøblanding som blir ny på markedet. Det er ikke krav om godkjent sort og det er ikke sertifisert såvare. Selv om såvaren er tiltenkt revegeteringsformål, er det ingen ting i såvareforskriften som begrenser eller styrer bruken av såvaren. Det er imidlertid lite trolig at det blir misbruk av denne varen på den måten at den vil bli brukt til andre formål enn den tiltenkte. Når Mattilsynet mottar melding om avl og vi også i henhold til 4 får oversikt over omsatt mengde foregående år, har vi mulighet til å holde oversikt over andelen naturfrøblandinger som blir omsatt i forhold til totalomsetningen av fôrvekster. Slik vi har ordlagt oss i forskriften sikrer at vi kan tildele kvoter dersom det skulle bli nødvendig. Vi tror imidlertid ikke det vil bli aktuelt. 5 % av totalomsetningen av såvare av fôrvekster er betraktelig mer enn det vi forventer vil komme i omsetning av naturfrøblandinger i Norge. Til 10 Vekstkontroll Agrokonsult og Bioforsk Øst Landvik stiller spørsmål ved om det er rett ressursbruk for Mattilsynet «å utføre kontroll på innsamlingsstedet med passende mellomrom i løpet av vekstsesongen» og om det bør nevnes i forskriften. Bioforsk Øst Landvik foreslår at en godkjenning av et innsamlingssted bør gjelde en bestemt produksjonsperiode f.eks. tre år. Ordlyden som Agrokonsult og Bioforsk Øst Landvik peker på, er tatt direkte fra direktivteksten. Dette er en bestemmelse om hvordan myndighetene skal utføre kontroll. Mattilsynet er enig i at det er unødvendig at det står så detaljert om Mattilsynets forpliktelse i forskriften, og vi vil endre høringsutkastet på dette punktet. Til 13 Kvalitetskrav og nytt vedlegg C4 Bioforsk Øst Landvik foreslår at spireevnen til de enkelte komponentene i alle frøblandingene skal dokumenteres selv om det ikke er spesielle minimumskrav. Bioforsk Øst Landvik mener derfor kravet bør gjelde også for innsamlede frøblandinger. Videre mener de at det i nytt vedlegg C4, 2d bør vises til tabellene i vedlegg C1, tabell 1a og 1b framfor vedlegg A 1. Miljødirektoratet påpeker avvik mellom direktivteksten og utkastet til endringsforskrift i det at det i direktivet står at det maksimale innholdet av Rumex Spp. andre enn Rumex acetosella og Rumex aritimus, i frøblandingenes skal være 0,05 i vektprosent og ikke 0,5 % som det står i endringsforskriften.

6 Når det gjelder innsamlede frøblandinger, kan disse inneholde en rekke arter av større eller mindre betydning for å gjenskape en naturtype. Siden frøene er høstet samlet og skal brukes samlet, ser vi for oss at det kan bli vanskelig å dokumentere spireevnen til alle de ulike komponentene. Det som ligger implisitt i forskriftsutkastet vedlegg C4, 1d er at spireevnen skal dokumenteres for de artene som er typiske for naturtypen på innsamlingsstedet og av betydning for bevaring av plantegenetiske ressurser. Vi ser at dette kravet kan komme klarere fram ved å ta med kravet til dokumentasjon for spireevnen for disse artene i forskriftsteksten. Vi mener det blir feil å kreve dokumentasjon av spireevne for de øvrige artene dersom det ikke er nødvendig for å kunne vurdere om vilkårene for omsetning er oppfylt. Til 17 Merking Agrokonsult stiller spørsmål ved at vi skriver i høringsbrevet og forskriften at blandingene er unntatt fra offisiell merking og samtidig har krav om merking i 21 og i vedlegg E. Bioforsk Øst Landvik stiller også spørsmål ved forskjellen på «offisiell merking» og «merking». Sertifisert såvare krever offisiell merking. I mange land er det påføringen av merkelappen som er selve sertifiseringen. I Norge skriver vi ut et sertifikat som viser at såvaren er sertifisert og godkjent for omsetning i en viss klasse. Vi har gitt de virksomhetene det gjelder ansvar for selv å påføre merkelappen med opplysninger om det som står på sertifikatet. For såvare av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker, klasse handelsfrø av fôrvekster og klasse standard av grønnsaksfrø, er det krav om merking eller varedeklarasjon, men her bruker vi ikke betegnelsen offisiell merking. Til 18 Varedeklarasjon og Vedlegg E nytt avsnitt b) om varedeklarasjon på naturfrøblandinger Agrokonsult og Bioforsk Øst Landvik foreslår å stryke «av fôrvekster» i punkt 9 som lyder «naturfrøblanding av fôrvekster beregnet til bruk i et område med samme naturgitte forhold som på innsamlingsstedet». Dette for ikke å skape forvirring hos kjøper av såvaren. Miljødirektoratet er ikke enige i Mattilsynets ordlyd i varedeklarasjonen pkt 9 «naturfrøblanding av fôrvekster beregnet til bruk i et område med samme naturgitte forhold som på innsamlingsstedet». I direktivet står det i den danske utgaven «bevarelsesblanding av foderplantefrø beregnet til anvendelse i et område med samme naturtype som på indsamlingsstedet uden hensyn til de biotiske forhold». Miljødirektoratet påpeker at det er en realitetsforskjell mellom «naturgitte forhold» og «naturtype» som er brukt i den danske oversettelsen eller på engelsk «habitate type». Videre mener direktoratet at det bør tas hensyn til biotiske forhold. Siden Mattilsynet imøtekommer høringsinstansenes ønske om å regulere alle naturfrøblandinger uavhengig av om de inneholder en fôrvekst eller ikke slik de er definert i rådsdirektiv 66/401/EØF, støtter vi forslaget om å stryke «av fôrvekster» i varedeklarasjonen. Naturtype eller habitattype er ikke synonymt med «naturgitte forhold». Av forbrukerhensyn ville vi likevel i utkastet til endringsforskrift høre om «naturgitte forhold som på

7 innsamlingsstedet» var en bedre formulering og like dekkende som ordlyden «naturtype som på innsamlingsstedet uten hensyn til de biotiske forhold» i direktivet. På bakgrunn av tilbakemeldingen fra Miljødirektoratet og at EFTA-landene har en tilpasningstekst for definisjon av kildeområde, endrer vi teksten til «samme naturtype som på innsamlingsstedet». Vi mener det kan forsvares i forhold til EØS-avtalen fordi kildeområdet inkluderer innsamlingsstedet. Til 21 Vilkår for omsetning Bioforsk Øst Landvik foreslår en forenkling av begrepsbruk og definisjoner av «opprinnelsesområde» og «innsamlingssted». De foreslår videre at forvaltningen bør legges opp slik at det gis tillatelse til omsetning av spesielle komponenter eller arter som inngår i frøblandinger, framfor spesifikke, fastlåste frøblandinger. Dette fordi behovet for en enkelt art i en blanding, vil være ulik avhengig av hvilke område innenfor et opprinnelsesområde som skal revegeteres. Mattilsynet merker seg innspillet fra Bioforsk Øst Landvik. Det er imidlertid for tidlig å si hva Mattilsynet vil kunne tillate av blandinger og hvordan forvaltningen på området vil bli. Til Vedlegg A3 Krav til såvareforretninger Bioforsk Øst Landvik mener at faglig leder for såvareforretninger som skal drive innsamling, produksjon og omsetning av naturfrøblandinger, ikke bare skal måtte dokumentere generell frøkunnskap, men også botanisk/økologisk kunnskap om ulike naturtyper i Norge, herunder kjennskap til naturmangfoldloven. Mattilsynet er enig i at faglig leder i såvarevirksomheter som produserer og omsetter naturfrøblandinger, bør ha kunnskap om naturtyper i Norge og kjennskap til naturmangfoldloven. Matloven 8 sier at virksomheten skal sørge for at enhver som deltar i aktivitet omfattet av denne loven, har nødvendig kompetanse. Vi anser den setningen som tilstrekkelig i forhold til krav om kompetanse. Dersom Mattilsynet under tilsyn ser at virksomheter ikke har den nødvendige kompetansen til å oppfylle forskriftens krav, vil Mattilsynet i henhold til forskriften kunne reagere på dette uten at vi spesifiserer nærmere krav i vedlegg A3.